Mangler kapital. Lippestads verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mangler kapital. Lippestads verden"

Transkript

1 10 Mangler kapital 24 Gravide står i jobb 36 Teknologibyen Kongsberg Magasinet 01 FEBRUAR 2015 INTERVJUET Lippestads verden Geir Lippestad kan kunsten å sjonglere mellom advokatpraksis, utallige styreverv og familieliv. Nå er det politikk og valgkamp som frister. SPØR KLP Ekspertene svarer NR KLP MAGASINET 1

2 KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Anita Vikan Mathisen Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon KLP nytt LEDER Vinn-vinn situasjon K LP ønsker at livsforsikringsselskapene skal få lov til å eie mer av store infrastrukturprosjekter i Norge. I januar var det høring i Stortinget vedrørende ny Finansforetakslov, der eierskapsbegrensningen ble tatt opp spesifikt av KLP. Finansdepartementet har gått inn for å opprettholde dagens eierbegrensninger på 15 prosent, mens flere partier har signalisert interesse for å lempe på disse. Også kraftnæringen og Finans Norge ønsker å endre regelverket. Saken er nå til behandling på Stortinget. KLP har et langsiktig perspektiv når vi skal investere, og investering i infrastruktur passer derfor både oss og andre livsforsikringsselskaper godt, ikke minst fordi det gir en langsiktig og stabil avkastning i norske kroner. Problemet er at omfanget av slike investeringer i infrastruktur i praksis er svært begrenset med dagens regelverk. Både eksisterende lov og den nye Finansforetaksloven forbyr livsforsikringsselskapene å eie mer enn 15 prosent av et selskap som driver såkalt «forsikringsfremmed virksomhet» (krav om at det ikke skal være gjeld og ikke ansatte). Vi ønsket eksempelvis for et par år siden å gå inn i Trønder Energi Nett med 35 prosent på eiersiden. Finanstilsynet anbefalte godkjenning, men vi fikk avslag fra Finansdepartementet. Det endte med en eierandel på 15 prosent for KLP, langt lavere enn både selskapets eiere og vi ønsket. KLP forvalter fremtidige pensjoner for mer enn nåværende og tidligere ansatte i offentlig sektor. Vi kjenner offentlig sektor godt, og vil gjerne bidra som en langsiktig og stabil eier. Det er en vinn-vinn situasjon. Det er et paradoks at vi ikke kan ivareta den rollen vi har hatt siden 1980-tallet; Da var KLP med på å finansiere rådhus og samfunnshus over hele landet. På mange måter er det det samme som nå skjer innen infrastruktur; Kommunene mangler penger, og KLP vil gjerne bidra med finansiering til kommunene ved å gå inn på eiersiden i for eksempel kraftselskaper. Vi står klare med pengene! l KOMMUNIKASJONSDIREKTØR INNHOLD Reportasjeledelse Marianne Smeby Strand Grafisk utforming Format B7 as Trykk Merkur Trykk Opplag Adresseendring send en e post til Foto forside Nicolas Tourrenc 10 TEMA Mangler milliarder Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur. Oluf Ulseth i Energi Norge vil endre loven for å åpne for at livselskapene skal få eie mer. 20 INTERVJUET Geir Lippestad Vi har møtt advokat Lippestad og snakket om alt annet enn 22. juli-rettsaken. 24 HMS Legger til rette for gravide I Helse Møre og Romsdal står gravide 11 uker lengre i jobb enn landsgjennomsnittet. 36 VÅRT LILLE LAND Kongsberg Kongsberg ble kåret til Norges mest attraktive sted for 2014, og har en stolt og lang historie. Fornøyd: Direktør for personmarkedet i KLP Skadeforsikring, Robin Østby (til høyre) og de ansatte har all grunn til å være fornøyd. KLP best på kundeservice For første gang var KLP store nok på skadeforsikringer til å bli vurdert i TNS Gallups store kundesentermåling, og gikk rett til topps. Tekst og foto: Bente Bang Ødegård T NS Gallup delte i slutten av januar ut priser til selskaper som gir best kundeservice i forskjellige bransjer i Norge. Kåringen er basert på intervjuer, der respondentene gir en vurdering av kundesenteret som helhet, tastemenyer, responstid, forståelse, serviceinnstilling og utfall av henvendelsen. I overrekkelsen av prisen til KLP presenterte TNS Gallup noen av kundeuttalelsene om KLP: - Kunnskapsrike konsulenter som klarer å snakke slik at alle forstår - Alltid tilgjengelig, bra på pris, rask tilbakemelding, glad jeg bytta til dem - De jeg snakket med var veldig høflige, pålitelige og snakket ikke rundt grøten. Jeg hadde en ærlig og til slutt en morsom samtale, så for min del ble dette en avtale jeg ble storfornøyd med. Derfor gir jeg dere full score. Stå på videre!!! KLP har hatt en kraftig vekst i 2014, med nye personkunder med skadeforsikringer. Alt i alt har selskapet nå kunder, hvorav 75 prosent er KLP-medlemmer. - Vi har hatt gode resultater i egne KTI-undersøkelser, og økte fra en skår på 75 i 2013 til 77 nå i Under punktet «personlig behandling» fikk vi en skår på 80, og to av tre kunder oppgir at de anbefaler oss til andre. Det er likevel ekstra gøy å bli kåret til vinner i den største kundesenter-undersøkelsen i Norge, sier direktør for personmarkedet i KLP Skadeforsikring, Robin Østby. FLERE FÅR MEDLEMS- FORDELER KLP utvider medlemsbegrepet slik at alle medlemmer som har sin pensjon i KLP får glede av medlemsfordelene. Endringen betyr at de som har innskuddspensjon eller foretakspensjon hos KLP også får tilgang til medlemsfordelene. Det er i dag i overkant av medlemmer i KLP Bedriftspensjon. Fremtidige medlemmer i en pensjonskasse der medlemmene betjenes av KLP vil også omfattes. Kr. NYE SKATTE- REGLER Nye skatteregler for uførepensjon fra januar 2015 vil for mange gi lavere pensjonsutbetaling etter skatt fra KLP. Dette fordi uførepensjon fra skal skattlegges som lønnsinntekt. Det ligger mye informasjon om de nye skattereglene på uførepensjon på skatteetaten. no. KLP har også lagt ut informasjon om de nye reglene for uførepensjon på klp.no. 2 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 3

3 Aktuelt LOVPÅLAGT HJELP Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir lovpålagt fra 1. januar neste år. Hensikten er å bedre pasientforløpet og å gi tjenester nærmere der pasienten bor. Tilbudet skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Kommunenes utgifter til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp er beregnet til millioner kroner årlig fra 2016, og skal fullfinansieres gjennom overføring av midler fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Vil gi kommunene ansvaret for fiskerihavnene Regjeringen vurderer å overføre ansvaret for fiskerihavner fra staten til kommunene. Bakgrunnen er at fiskerihavner anses som viktig i den lokale næringsutviklingen, og at beslutningene skal tas der de får virkning. Nærings- og fiskeridepartementet skal på denne måten få ansvaret for forvaltning og etablering av en eventuell tilskuddsordning. I dag ligger eierskapet til havnene i kommunene, men ansvaret for utbygging og vedlikehold ligger hos Kystverket. -Fiskerihavner er mange steder viktig infrastruktur for sjømatnæringen. Derfor vurderer vi å endre innretningen på virkemiddelbruken og forvaltningsansvaret. At Nærings- og fiskeridepartementet vil kunne få ansvaret, betyr at fiskerihavner løftes ut av transportpolitikken og forvaltes som en del av næringspolitikken. Det vil gi oss et bedre grunnlag for å kunne se den samlede fiskeripolitikken i sammenheng, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Kommune saksøker staten Lenvik kommune i Troms saksøker Staten ved Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) etter at de i september i fjor ble ilagt et overtredelsesgebyr på 1,2 millioner for brudd på forskrift om offentlige anskaffelser. Kommunen krever at vedtaket blir overprøvd. - Saken er av stor prinsipiell betydning, og det vil være av stor interesse for samtlige kommuner i Norge å få avklart hvilke retningslinjer man skal forholde seg til ved låneopptak, sier ordfører Geir-Inge Sivertsen til avisa Nordlys. PRINSIPIELL Lenvik kommune mener saken er av høy prinsipiell karakter fordi ingen kommuner tidligere har prøvd ileggelse av gebyr fra KOFA for retten. Stevning i saken ble oversendt til Senja tingrett i januar. Bakgrunnen for gebyret er at Lenvik skulle låne 70 millioner kroner. Kommunen innhentet tilbud fra KLP og Kommunalbanken, og valgte sistnevnte. Ifølge KOFA var dette en ulovlig direkte anskaffelse, og sier at man handlet grovt uaktsomt ved ikke å lyse ut konkurranse om låneopptaket. Da Lenvik senere fulgte boka og lyste ut, kom det bare ett tilbud. Det var fra Kommunalbanken som igjen ble valgt. praksis som er standard prosedyre for kommunale lån. - Som ordfører finner jeg dette svært urimelig, ikke minst ut fra det faktum at dette regelverket, som en allerede har erkjent ikke er hensiktsmessig for denne type anskaffelser, er under revisjon samtidig som en enkelt kommune blir ilagt gebyr for overtredelse, sier ordfører Geir-Inge Sivertsen i Lenvik til Nordlys. Foto: NTB scanpix VIL STYRKE JORDMOR- TJENESTEN I KOMMUNENE I forbindelse med primærhelsemeldingen vil Helse- og omsorgsdepartementet styrke jordmortjenesten i kommunene. Jordmødrene vil få flere nye oppgaver. Kanskje brukes jordmødrenes kompetanse for lite, noe vi akter å gjøre noe med. Hvis vi ser til Sverige, så utfører jordmødre flere oppgaver som gynekologer gjør i Norge i dag. Vi mener at jordmødrene bør få en større del kvinnehelseperspektivet, uttalte statssekretær Lisbeth Normann (H) i forbindelse med åpningen av masterstudiet i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller nylig. Normann vil flytte penger fra sykehus og til kommunene, og blant annet satse på ordningen med jordmorhjem, et tilbud til barselkvinner som skrives ut tidlig etter fødselen, men fortsatt trenger oppfølging av jordmor. ØST OG VEST Statens vegvesens utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet ble overlevert Samferdselsdepartementet i januar. - Det er viktig for næringsliv og innbyggere å ha trygge og effektive transportårer mellom Østlandet og Vestlandet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. 43 OMKOM PÅ JOBB I fjor ble det registrert 43 arbeidsskadedødsfall i Norge. 13 av dem var utenlandske arbeidstakere. - I 2014 har Arbeidstilsynet registrert et svært høyt antall utenlandske statsborgere som har mistet livet i arbeidsulykker. Dette er tall som gir grunn til bekymring, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. NYE KJØP AV KLIMAKVOTER Foto: NTB scanpix Staten har inngått avtaler om kjøp av 18,9 millioner kvoter. Klima- og miljødepartementet kjøper kvoter fra FN-godkjente prosjekt som står i fare for å avvikle driften fordi de alminnelige kvoteprisene er svært lave. Kjøpene skjer gjennom miljøfinansieringsselskapet NEFCO i åpne anbudsrunder. På grunnlag av den første innkjøpsrunden har Nefco inngått avtaler om levering av i alt 18,9 millioner kvoter. STANDARD PROSEDYRE Sivertsen mener Lenvik blir straffet for en Standard: Ordfører Geir-Inge Sivertsen mener Lenvik kommune blir straffet for en praksis som er standard prosedyre for kommunale lån. Felles innsats mot arbeidslivskriminalitet Regjeringen la nylig fram en strategi for å styrke innsatsen mot useriøse aktører i arbeidslivet. Strategien er utarbeidet i dialog med LO, NHO og de øvrige partene i arbeidslivet, og inneholder blant annet tiltak for tettere samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater. Etatene og tilsynsmyndighetene skal etablere et felles senter for analyse og etterretning. Det innføres en bestemmelse i regelverket for offentlige anskaffelser som pålegger oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger innenfor bransjer hvor det er et definert behov for læreplasser. Strategien inneholder til sammen 22 tiltakspunkter som skal følges opp av Statsministerens kontor og seks ulike departement. Blant disse et tettere samarbeid med partene i arbeidslivet, bedre kontroll og oppfølging, tiltak med særlig betydning for byggenæringen og internasjonalt samarbeid i EU-regi og gjennom EØS-avtalen for å styrke samarbeidet med tilsyns- og kontrollmyndigheter i andre land. 4 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 5

4 Aktuelt TETT PÅ PRIS FOR FORSKNING Levanger-kardiolog Håvard Dalen er tildelt Helse Midt-Norges forskningspris. Dalen, kardiolog i Helse Nord-Trøndelag og Sykehuset i Levanger, har gjennom en årrekke bidratt til internasjonalt banebrytende forskning på ultralyd i lommeformat. Dalens forskning har vist at bruk av lommeultralyd styrker pasientsikkerheten ved at den kan bidra til å gi sikre diagnoser vesentlig raskere enn tradisjonell diagnostikk, sier brukerutvalgsleder i Helse Midt-Norge Snorre Ness. FLERE UNGE VELGERE 27 organisasjoner får til sammen nær fem millioner kroner til informasjonstiltak rettet mot unge velgere før kommunestyre- og fylkestingsvalget Målet er også at tiltakene kan bidra til å øke valgdeltakelsen, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet har prioritert tiltak rettet mot ungdom, velgere med innvandrerbakgrunn og velgere med behov for særlig tilrettelagt informasjon. DUGNADSFONDET Tryggere ferdsel for ungdommen på Nesodden Med støtte fra Dugnadsfondet til ny port, kan Jaers unge ferdes trygt. Tekst: Anita Vikan Mathisen P å Jaer i Nesodden kommune ligger en av landets eldste ungdomsforeninger Jaer Ungdomsforening (JUF). Siden 1892 har lokale ildsjeler jobbet frivillig for å holde liv i foreningen, og som medlem er man medeier i forsamlingshuset Eklund og kan bidra til å påvirke hva som skjer der. - Huset benyttes blant annet til barnebursdager, julebasarer, korpskonserter, bridgespilling og ungdomsklubb, og er blitt et naturlig møtepunkt for lokalbefolkningen, forteller Anita Fatnes, styremedlem i JUF. Ny port: Ungdommen på Jaer er godt fornøyd med ny port til forsamlingshuset Eklund. Fra venstre Caroline, Oliwia, Tale, Emilie, Samuel (bak), Sander og Eliah. I 2009 opplevde foreningen en tragisk ulykke, da en 12 år gammel jente omkom etter å ha blitt påkjørt i det hun løp ut fra det årlige nyttårsballet på Eklund og rett ut i veien. Porten ut mot parkeringsplassen og hovedveien har i mange år vært ødelagt, og Fatnes er glad for at Dugnadsfondet har bidratt med pengestøtte slik at de nå har fått en ny port. - Sammen med en trafikksikkerhetsgruppe kjempet vi i mange år for å få ned fartsgrensen, og for to år siden lyktes vi med å få den redusert fra 80 til 60. Det er også en enorm lettelse å ha fått den nye porten på plass for trygghetens skyld, i tillegg til at inngangspartiet ser mye penere ut, sier Fatnes. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, et miljø eller et fellesskap som vil gjennomføre gode prosjekter med inntil kroner. l BJØRN LICHTWARCK (56) SYKEHJEMSLEGE I RANA KOMMUNE BLE AV KOMMUNAL RAPPORT KÅRET TIL ÅRETS KOMMUNEPROFIL 2014 ETTER Å HA MOTTATT REFS FRA RÅDMANNEN FOR ET LESERINNLEGG I RANA BLAD. I et leserinnlegg i Rana Blad i 2013 advarte du mot å legge ned 36 sykehjemsplasser. Hvorfor? Hovedårsaken var at det ikke var gjort en faglig analyse på forhånd av konsekvensene av et slikt forslag for pasientgruppen som berøres. Det var et meget drastisk forslag som klart ville berøre de skrøpeligste syke blant eldre. Mange pasienter bor for lenge hjemme, og særlig for personer med langtkommen demens og apati, underernæring, depresjon og angst er det skadelig. Uttalelsene medførte at du fikk en skriftlig tilrettevisning fra Rana kommune. Hva var din reaksjon på dette? Forbauselse, skuffelse og personlig ubehag. Det var komplett uforståelig at mine saklige og faglige innlegg skulle bli oppfattet som farlige eller uheldige. Det var et ønske om en opplyst saklig debatt der også faglige synspunkter kom fram i dagen. Sivilombudsmannen ba Rana kommune trekke tilbake og beklage tilrettevisningen, samt å endre sitt mediereglement. Hva mener du nå om ytringsfrihetens kår for kommuneansatte? Sivilombudsmannens uttalelse var krystallklar: ansatte har et vidt spillerom til å delta i offentlig debatt som fagpersoner, ikke bare som privatpersoner, og med utgangspunkt i sin arbeidsplass. Dette er så klart og utvetydig formulert at det bør få stor betydning for ansattes ytringsfrihet i hele Norge. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Sivilombudsmannens uttalelse var krystallklar: ansatte har et vidt spillerom til å delta i offentlig debatt som fagpersoner. Dette er så klart og utvetydig formulert at det bør få stor betydning for ansattes ytringsfrihet i hele Norge. 6 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 7

5 Aktuelt Mange smil på jobben Bidragene har strømmet inn til KLPs konkurranse «Smil! Du er på jobb», som arrangeres i forbindelse med TV2-programmet «Hver gang vi møtes». Tekst og foto: Marianne Smeby Strand Herlige bidrag fra hele landet vitner om at det fortsatt er mange smil og mye latter på norske arbeidsplasser. Leder for HMS-teamet i KLP, Vibeke Os-Bratlie, er svært fornøyd. KREATIVE BIDRAG - Vi har fått inn mange gode og kreative bidrag, både fra kommuner, helseforetak og bedrifter. Vi ser at konkurransen bidrar til et fantastisk engasjement og fokus på hva som gjør at ansatte trives på jobb, og hvordan de med små og store tiltak skaper entusiasme på arbeidsplassen. Dette er viktig og lærerikt HMS-arbeid, og veldig artig å høre 8 KLP MAGASINET NR om for oss som jobber med dette til daglig, understreker Vibeke Os-Bratlie. BRØNDBO ER KLAR DDEs frontfigur Bjarne Brøndbo gleder seg til minikonsert, men er spent på hvor han skal opptre. - Ja, dette blir stas. Jeg vet at det er mange trivelige arbeidsplasser i kongeriket Norge, og det er hyggelig å høre at så mange ønsker at jeg skal komme å underholde. Som arbeidsgiver i bil-demontering vet jeg at menneskene er den viktigste faktoren for at bedriften skal fungere. Jeg er spent på Mer om finalistene og stemmegiving i Smil! Du er på jobb finner du på smil.klp.no hvor jeg skal opptre, men uansett hvor det blir tror jeg det blir et møte med stolte og arbeidsomme personer. Jeg er glad i folk, og min oppvekst har lært meg respekt for den som utfører sitt arbeide med stolthet og lojalitet, sier Bjarne Brøndbo. Finalerundene starter i disse dager, og her skal ni finalister bli til tre verdige vinnere av en konsert på arbeidsplassen med Bjarne Brøndbo, Jonas Fjeld eller Jaa9 & OnklP. Hvem som smiler bredest blir offentliggjort i mars. Smil på jobb! Bjarne Brøndbo er spent på hvor han skal holde konsert. Her med HMS-rådgiver Hanne-Kjersti Grinna, leder for HMS-teamet i KLP Vibeke Os-Bratlie og massekommunikasjonsansvarlig Anne Flaathen. Lavest kostnader på pensjonskapitalbevis KLP lanserer nå pensjonskapitalbevis åpent for alle kunder. Det er mye å spare på å flytte til KLP. Vi tar minst for at du skal få mest igjen! Har du vært ansatt i privat sektor og hatt en innskuddspensjonsordning, så har du opparbeidet deg en rettighet som kalles pensjonskapitalbevis. Du kan enkelt sjekke om du har et pensjonskapitalbevis ved å logge deg inn på norskpensjon.no. Her vil du se om du har et pensjonskapitalbevis og eventuelt andre pensjonsrettigheter du har opparbeidet deg. KLP har markedets laveste forvaltningskostnad og ingen gebyrer. En sammenligning i Dagens Næringsliv i desember viser at de fire største aktørene i markedet for pensjonskapitalbevis har samlede honorarer på mellom to og 2,5 prosent av forvaltningskapitalen, hvis en legger til grunn en snitt på kroner på konto. KLP har forvaltningsavgift på bare 0,40 prosent av kapitalen. Markedet for pensjonskapitalbevis vokser med om lag 30 prosent per år. Samlet kapital var ved utgangen av første halvår 2014 på 31,5 milliarder kroner. Klart for kommunekonferansen Arnulf Arnøy, Direktør for KLP Kommunekreditt Sterke konflikter og radikal reform er stikkord når KLP Kommunekreditt arrangerer kommunekonferansen 5. og 6. mars på Scandic Nidelven i Trondheim. Det blir et svært variert program med flere av landets mest sentrale beslutningstakere og samfunnsaktører. Her er to regjeringsmedlemmer, tre ledende stortingsrepresentanter, en partileder, sentrale kommunerepresentanter, profilerte toppledere i næringsliv og akademia og en tidligere statsminister. - Konferansen er blitt et av de viktigste treffpunkter for beslutningstakere i offentlig sektor over hele landet, sier administrerende direktør for KLP Kommunekreditt, Arnulf Arnøy. Ny utbetalingsrekord i KLP KLP setter ny utbetalingsrekord i Brutto er det utbetalt over 12,9 milliarder kroner i pensjoner det er 1,3 milliarder mer enn året før. - Offentlig tjenestepensjon er et viktig gode for ansatte i offentlig sektor, og bidrar til at de kan gå pensjonisttilværelsen trygt og optimistisk i møte, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP. Antallet personer som nå mottar pensjon fra KLP er I gjennomsnitt fikk hver KLP-pensjonist utbetalt kroner i De fleste har i tillegg også pensjonsutbetaling fra NAV. RÅDMANNENS RÅD KENT VALIO (42) Valio la planene om å bli doktorgradsstipendiat i journalistikk ved Universitetet i Helsingfors på is, for å bli ny rådmann i hjemkommunen Kautokeino. Hvilke utfordringer ser du for deg? - Kommunens svake økonomi og høye sykefravær blant de ansatte i kommunen er noe jeg vil jobbe med. På den positive siden tror jeg det er viktig for oss å «Man må sørge for å få råd fra dem som vet hvor skoen trykker. Det er de som gjør og leder jobben i de ulike avdelingene, på ulike nivå, som er ekspertene, ikke et team på noen få personer.» bruke det vi i Kautokeino er best og størst i verden eller regionalt på: Samisk språk, reindrift, samisk kultur og en stor og vill natur. Hvilke erfaringer tar du med deg fra NRK? - Nå har jeg ikke vært journalist på ti år, men vært i ulike lederposisjoner i NRK. Den beste egenskapen med journalistikken i denne sammenhengen er kanskje treningen i alltid å vurdere en sak fra flere sider og vurdere forbedringspotensialet på ulike felt. Hva er ditt beste rådmannråd? - Man må sørge for å få råd fra dem som vet hvor skoen trykker. Det er de som gjør og leder jobben i de ulike avdelingene, på ulike nivå, som er ekspertene, ikke et team på noen få personer. Å sørge for at de som vet blir hørt, men gjøre beslutningen selv på basis av denne informasjonen, er det jeg tror på. Vær åpen, tydelig og redelig. Integritet er avgjørende. NR KLP MAGASINET 9

6 TEMA INFRASTRUKTUR Mangler milliarder til infrastruktur Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur, både innenfor energi, transport, vann og avløp. Bare i kraftsektoren har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2020 til mellom 150 og 200 milliarder kroner. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc Investeringsbehov: - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene, sier Oluf Ulseth i Energi Norge. Mens behovene innen infrastruktur øker, forvalter livsforsikringsselskapene mer enn 1000 milliarder kroner i pensjonskapital og har et økende behov for å investere i trygge, langsiktige prosjekter. Slik regelverket er i dag er imidlertid livsforsikringsselskapenes eierskap begrenset til 15 prosent, noe både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet nå taler for å oppheve. - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene. Det grunnlaget som var for denne regelen en gang på 80-tallet er borte, og utgangspunktet vårt er at dette er en regel som er unødvendig, og kan tas bort, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm i Norge, og samlet står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i landet. STADIG VEKST Ifølge tall Energi Norge har presentert for Stortingets finanskomite vil samfunnets økende behov for elektrisk kraft og forsyningssikkerhet, økende utbygging av småkraft og vindkraft og teknologisk opprusting for å redusere energitap, gjøre at investeringene i regionalnett og distribusjonsnett vil komme opp i anslagsvis milliarder kroner over de neste 10 årene, relativt sett mest i perioden fram til I tillegg kommer Statnetts investeringer som er anslått til fem-sju milliarder kroner årlig de neste ti årene. Investeringsbehovet er også en konsekvens av internasjonale forpliktelser, blant annet fornybardirektivet, som fører til omfattende investeringer 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11

7 TEMA INFRASTRUKTUR FAKTA ENERGI NORGE Er en interesseorganisasjon for energiselskaper og representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. SOLVENS II EU har samlet alle sentrale direktiver som dekker områdene livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse samt forsikringsgrupper i ett direktiv. Solvens II-direktivet trer i kraft 1. januar De vesentligste endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk som blant annet skal erstatte dagens solvensmarginkrav. Det nye soliditetsregelverket vil bygge på en 3-pilarstruktur tilsvarende Basel II-regelverket på bankområdet. Omfanget av disse pilarene kan kort oppsummeres som følger: Pilar 1 omfatter krav til verdivurdering av eiendeler og forsikringstekniske avsetninger, kapital og kapitalkrav. Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Pilar 3 skal sikre markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndighetene. «Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene.» Oluf Ulseth, administrerende direktør, Energi Norge innenfor både fornybar kraftproduksjon og nettanlegg. - Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene. Selskapene har jo inntjening, men vi ser at det er et stort gap mellom selskapenes evne til å finansiere og de planene som finnes for investeringer. Med disse investeringsutfordringene er det vesentlig for næringen å ha tilgang på kapital fra flere kilder, understreker Ulseth. At de fleste eiere i nettselskaper er kommuner bidrar ikke til kapital, ifølge kraftnæringen, derfor må også andre eiere også på banen. Det er gjerne slik at kommunen tar penger ut av selskapet, men investerer sjelden nytt i selskapet. Det gjør at når det oppstår et nytt, stort investeringsbehov så er spørsmålet hvilke tilgjengelig kilder en har til kapital, og hvem man ønsker å investere sammen med. Vi har hørt fra mange at de ser på livsforsikring som en interessant medinvestor. KONTROLLMEKANISMER Ulseth tror dagens eierskapsbegrensningen på 15 prosent blir for smått for store livselskaper. I Norge har vi mange mellomstore og små selskaper. 15 prosent av et ikke så stort selskap er ikke så mye. For at det skal gi mening å investere må det være en viss størrelse på dette. Dette er en attraktiv investering for eiere og kunder i livselskapene og for eiere og kunder i kraftnæringen. Det er jo derfor vi ønsker at dette regelverket skal fjernes. Nå er det til behandling på Stortinget og da burde det være en god anledning til å ta det bort. Oluf Ulseth mener livselskapene gjennom hele Solvens II-regelverket, gjør at livselskapene selv har en sterk interesse av å passe på disse pengene på en best mulig måte. - Det er et forhold mellom risiko og avkastning, og må ses i lys av nye regler for risikostyring. Det ene er å sikre en god avkastning over tid. Det andre er at hele denne loven er innføring av et nytt sett av kontrollmekanismer et nytt sikkerhetsregelverk for finansinstitusjoner som kommer fra EU. Hvis du innfører et nytt sett av sikkerhetssystemer så kan det kanskje være greit å ta bort noen av de gamle. Dette for å hindre dobbeltregulering, unødig byråkrati og unødige kostnader. TILLIT Ulseth understreker at i denne saken står både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet sammen. - Det er et sterkt signal til ansvarlige myndigheter om å oppheve eierskapsbegrensning. Spørsmålet er om myndighetene stoler på livselskapenes evne til å passe på kundenes penger. For det er kun i den situasjonen at myndighetene ikke stoler på at det øvrige regelverket er godt nok at vi trenger denne typen regelverk i tillegg. Jeg tror det var noen erfaringer fra 80-tallet som egentlig ble skrevet i denne proposisjonen. Det virker litt fremmed i dag. Jeg opplever at det har skjedd en profesjonalisering rundt kapitalforvaltningen i hele finansnæringen, og ikke minst i livselskapene som er på et helt annet plan enn det det var tidligere, påpeker Ulseth, som ikke ser noen negative konsekvenser av betydning for å øke eierandelen. - Egentlig ikke. Det viktigste hensynet som har ligget bak vurderingene av dette har vært livselskapenes evne til å passe på sine egne interesser, altså kundenes interesser. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at både regelverk, kultur og system i dag er så gode at det vil de være fint i stand til. l 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13

8 TEMA INFRASTRUKTUR TEMA INFRASTRUKTUR KLP vil investere mer KLPs konsernsjef Sverre Thornes ønsker å plassere mer av pensjonspengene i infrastruktur. - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Thornes. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Nicolas Tourrenc Godt egnet: - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Sverre Thornes. KLP ønsker derfor at livsforsikringsselskapene skal få lov til å eie mer av store infrastrukturprosjekter i Norge. I januar var det høring i Stortinget vedrørende ny Finansforetakslov, der eierskapsbegrensningen ble tatt opp spesifikt av KLP. Finansdepartementet har gått inn for å opprettholde dagens eierbegrensninger på 15 prosent, mens flere partier har signalisert interesse for å lempe på disse. Også kraftnæringen og Finans Norge ønsker å endre regelverket. Saken er nå til behandling på Stortinget. Sverre Thornes understreker at dette dreier seg om forvaltning av fremtidige pensjoner for mer enn nåværende og tidligere ansatte i offentlig sektor. - Det er vårt ansvar å forvalte disse midlene på en god og ansvarsfull måte, så enhver ny investering, også innenfor infrastruktur, blir grundig analysert for risiko og fremtidsutsikter. Vi er også klare på at andre betingelser skal være oppfylt, ikke minst en markedsriktig pris, både på aksjeinvesteringer og rente på lån, sier Thornes. BLE STOPPET KLP er inne på eiersiden og eier 15 prosent av aksjene i henholdsvis Trønderenergi «Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning.» Sverre Thornes, om eierskapsbegrensningen på 15 prosent Nett, Tussa Kraft og i Ringeriks-Kraft. KLP har også en aksjepost i Hafslund på litt over fire prosent. Omfanget av investeringer i infrastruktur er i praksis begrenset med dagens regelverk. KLP mener at eierbegrensningene på 15 prosent er unødvendig lave, og at de bidrar til å redusere livsforsikringsselskapenes mulighet til å bidra med langsiktig finansiering til nødvendig utbygging og forbedring av kraftverk og strømnett. - Vi ønsket for et par år siden å gå inn i Trønder Energi Nett med 35 prosent på eiersiden. Finanstilsynet anbefalte godkjenning, men vi fikk avslag fra Finansdepartementet fordi det ble ansett som «forsikringsfremmed» virksomhet, sier Thornes. - Det var skuffende, og la begrensninger på hvordan vi kunne investere. Det endte med en eierandel på 15 prosent for KLP, langt lavere enn både selskapets eiere og vi ønsket, sier Thornes. - Hvorfor er det viktig å eie mer enn 15 prosent? - Det er mange små og mellomstore kraftog nettselskaper i Norge. De står foran store investeringer og trenger kapital. Nåværende eiere har i mange tilfeller ikke muligheten til å tilføre selskapene kapitalen som trengs, og søker derfor etter nye medeiere. En eierbegrensning på 15 prosent kan virke begrensende med hensyn til å kunne bidra med den nødvendige kapitalen til samfunnsviktige investeringer. KLP får heller ikke investert nok av pensjonsfondene våre slik vi ønsker. Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning, understreker Thornes. VINN-VINN En rapport fra Rådgivende ingeniørers forening fra 2013, viste et etterslep på over 800 milliarder kroner bare i vedlikehold av infrastruktur, så behovet for kapital er stort. - Vi er en stor långiver til slike prosjekter i dag, og det vil vi fortsette med. Det er imidlertid begrenset hvor mye selskapene kan låne uten å styrke sin egenkapital. Derfor er det svært ønskelig at vi også kan få utvidet vår adgang til å være med på eiersiden. Mange av selskapene eies av norske kommuner, og de er jo store eiere også i KLP. Det er derfor naturlig at vi blir kontaktet når selskapene trenger kapital, sier Sverre Thornes. KLP vokser mye, og er i dag det største livsforsikringsselskapet i Norge med over 400 milliarder kroner i pensjonsfond. - Pensjonsfondene vi har til forvaltning har økt med 60 milliarder kroner det siste året. Vi forvalter pensjonsmidlene til de fleste kommunene, fylkene og helseforetakene, samt virksomhetene disse eier. Vi kjenner offentlig sektor godt, og vil gjerne bidra som en langsiktig og stabil eier. Det er en vinn-vinn situasjon, sier Thornes, som tror at KLP også fremover vil finne lønnsomme investeringer sammen med sine eiere. VIKTIG BIDRAG KLP har direkte utlån og obligasjoner i kraftsektoren på over 20 milliarder kroner. KLP ønsker å samarbeide med sine eiere om videreutviklingen av norsk infrastruktur, spesielt innen kraftsektoren og strømnettet. - Økte investeringer her vil også være et viktig bidrag til fornybar energi og våre felles anstrengelser for et bedre klima, sier Sverre Thornes. - KLP har interesse av å investere i eller finansiere infrastruktur innenfor våre eieres interessefelt gitt at investeringene gir trygg, langsiktig og tilfredsstillende avkastning. Det ligger det godt til rette for selv om rammene myndighetene har satt for oss virker begrensende. l FAKTA Livselskapene har behov for investeringsalternativer som kan gi en langsiktig og stabil inntjening. Investeringer i infrastruktur kan ha mange av de kvalitetene livselskapene søker: Mulighet for langsiktig stabil avkastning i norske kroner Lav kredittrisiko Tilfredsstillende avkastning i forhold til risikoen i investeringen Ulik andre investeringer vi gjør NR KLP MAGASINET KLP MAGASINET NR

9 TEMA I TALL TEMA INFRASTRUKTUR milliarder er vedlikeholdsetterslepet på vei Fordelingen av bruttoinvesteringene i Norge i 2012 på ulike sektorer Olje 29 % Kommunenes behov Vi spurte tre kommuner: Hvilke investeringsbehov har din kommune på kort og lang sikt, og hvordan skal dette løses? milliarder er investeringsbehovet på riksveinettet milliarderer er investeringsbehovet i kraftsektoren frem mot 2022 Næring 33% Offentlig 15 % Bolig 23 % milliarderer er investeringsbehovet i vann- og avløp. Kilde: Statens vegvesen, Energi Norge, Finans Norge millioner er det årlige investeringsbehovet i kraftsektoren de neste 20 årene. Lillehammer Lørenskog Vestre Toten CHRISTIAN FOTLAND rådmann i Lillehammer: Lillehammer kommune har vedtatt ikke å øke den samlete lånegjelden og investeringene må derfor prioriteres strengt. I 2015 står skolerehabilitering, ombygging og utvidelse av kino og kunstmuseum, samt bygging av ny kommunal legevakt øverst på listen. I årene framover er det planlagt nye boliger med heldøgnsomsorg og bofellesskap, på noe lenger sikt også flere skolerehabiliteringer og ny skole i nordre bydel, samt ny brannstasjon. Det settes av årlige rammer til asfaltering og rehabilitering av veg og andre RAGNAR CHRISTOFFERSEN rådmann i Lørenskog kommune: I Lørenskog kommune vil det i økonomiplanperioden investeres for 1,2 milliarder kroner, og av dette er omtrent 300 millioner kroner selvfinansierende investeringer. Det avsettes også årlige bevilgninger til rehabiliteringer, oppgraderinger, kjøp av boliger, vei-prosjekter, IKT, VAR-prosjekter med mer. I årsbudsjettet for 2015 er det foreslått investeringer for totalt 291 millioner hvorav 47,1 millioner i VAR-prosjekter. ODD-ARNVID BOLLINGMO assisterende rådmann i Vestre Toten: infrastrukturtiltak innen samferdsel. Kommunen planlegger også omfattende utskiftning og oppgraderinger av vann- og avløpsanleggene, blant annet for å kunne takle større nedbørsmengder og flom. Lillehammer eier flere av de store idrettsanleggene som ble brukt under OL i 1994 og noen nye som er bygget til Ungdoms-OL i Dette gir oss noen ekstra utfordringer knyttet til vedlikehold og oppgraderinger, som så langt ikke er løst. De årlige avsetningene til vegtiltak er heller ikke tilstrekkelige til å møte påviste behov. Av investeringene i 2015 vil 36,8 millioner kroner finansieres ved mva.-kompensasjon, 181,9 millioner kroner ved låneopptak, 58,7 millioner kroner fra salg av eiendommer og 13,5 millioner kroner ved tilskuddsmidler. De største investeringene i økonomiplanperioden er utbyggingene på nytt boligfelt i kommunen med ny skole og barnehage. Det skal også investeres i ny turnhall og rehabilitering og påbygging av omsorgsboliger. I tillegg kommer opprustning av ventilasjon og elektrisk anlegg ved flere skoler. Vestre Toten kommune er en vekstkommune i innlandssammenheng med innbyggere, men har en vekst under landsgjennomsnittet. På kort sikt har vi et stort investeringsbehov innenfor skolesektoren på grunn av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Flere av skolene er ikke godkjent av arbeidstilsynet og drives i dag på dispensasjon. Det er vedtatt og under bygging ny barneskole og ny sammenslått ungdomsskole på Raufoss. På både kort og lang sikt er det behov for omfattende rehabilitering av vann- og avløpsnettet og vegnettet i kommunen. En utvikling av en attraktiv kommune skal sikre vekst og utvikling som igjen skaper økte inntekter til kommunen. Dette skal sammen med innføring av eiendomsskatt på boliger fra og med i 2014 finansiere investeringene. I tillegg må det gjøres en nedjustering av utgiftsnivået i kommunen hvis det skal være mulig å gjennomføre nødvendige investeringer gitt dagens rammevilkår i kommunesektoren. 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17

10 TEMA DUELLEN TEMA OPPSUMMERT Foto: Arbeiderpartiet MARIANNE MARTHINSEN, NESTLEDER I STORTINGETS FINANSKOMITÈ: Grunn til bekymring En grunnleggende forutsetning for kommunenes muligheter til å investere i infrastruktur i fremtiden er deres økonomiske handlingsrom. I fjor høst presenterte Norgesbarometeret en undersøkelse som gir grunn til bekymring. To av tre kommuneledere mente deres kommune ville få det vanskeligere økonomisk neste år. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å styrke kommuneøkonomien. I fjor opplevde kommunene en betydelig skattesvikt. De rødgrønne partiene på Stortinget foreslo derfor i nysalderingen før jul å kompensere for denne skattesvikten, men fikk dessverre ikke flertall for forslaget. Det ville gitt kommunene et langt bedre utgangspunkt for Arbeiderpartiet foreslo i vårt alternative budsjett for 2015 å styrke kommuneøkonomien med 2,5 milliarder kroner ut over regjeringens forslag. Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent. Arbeiderpartiet ser også at behovet for infrastrukturinvesteringer er spesielt stort i og rundt de store byene. I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor en ekstra milliard til kollektivsatsing i de store byene, gjennom bymiljøavtalene. Kommunene har et økende behov for investeringer i infrastruktur i fremtiden. Hvordan skal dette finansieres? «Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent.» PER-WILLY AMUNDSEN, STATSSEKRETÆR I KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET: Helt avgjørende Effektive, sikre og miljøvennlige veier er helt avgjørende for å dekke innbyggernes behov og styrke næringslivets konkurranseevne. Investeringsbehovet vil være betydelig også i fremtiden. Kommunesektoren investerer årlig omlag milliarder kroner i sykehjem, skoler, veier og annen infrastruktur. Samferdselssektoren står for en betydelig andel, med årlige investeringer i størrelsesorden milliarder kroner. Kommunesektorens investeringer finansieres på ulike måter. Kommunene og fylkeskommunene kan forenklet sagt ta opp lån til investeringer i bygg og anlegg, men ikke forbrukslån. I dag finansieres omlag 60 prosent av investeringene ved lån. Kommunene og fylkeskommunene må i neste omgang dekke renter og avdrag innenfor sine årlige driftsbudsjetter. Resten finansieres av kommunenes egenkapital, statlige tilskuddsordninger som investeringstilskudd og rentekompensasjon, og i noen tilfeller avgifter fra innbyggerne. Dette hovedbildet forventes å fortsette også inn i framtiden. Regjeringen vil i tillegg forsterke satsingen på kollektivtransport i storbyene og sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 prosent av kostnadene. Rammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier videreføres, mens bompengeandelen i nye prosjekter skal reduseres. Foto: Børge Sandnes/FrP Media «Veksten i de største byene kommer til å kreve ytterligere utbygging av infrastruktur.» Pensjonskapital og infrastruktur IDAR KREUTZER er administrerende direktør i Finans Norge. Han jobber aktivt for endringer i regelverket rundt forsikringsnæringens investeringer i infrastruktur. Her gir han oss en kort oppsummering av temaet. STORT BEHOV FOR INVESTERINGER Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsektoren alene har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2022 til milliarder kroner. Ifølge Statnett har manglende investeringer i kraftnettet ført til at grensen for belastningsøkning er nådd, og at dette sammen med nødvendige utskiftninger og fornyelser gir et gjennomsnittlig årlig investeringsbehov de neste 20 årene på millioner kroner. Statens vegvesen har beregnet vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene alene til å ligge mellom 45 og 75 milliarder kroner. BETYDELIG PENSJONS- KAPITAL Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter over 1250 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset sine langsiktige pensjonsforpliktelser. Dette forsterkes av finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold. KNAPPHET PÅ INVESTE- RINGSALTERNATIVER Med lav rente på obligasjoner, representerer infrastruktur et potensielt godt plasseringsalternativ for livsforsikringsselskaper, som har behov for langsiktige investeringer med moderat risiko. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og relativt stabil avkastning i norske kroner. DYRE LØSNINGER I DAG Den offentlige debatten viser tydelig at måten man hittil har løst finansieringen av vei- og jernbaneutbygging på her til lands er uhensiktsmessig og fordyrende. STÅR KLAR MED PENGENE Antar vi at opp mot 5 prosent av livselskapenes forvaltning vil kunne investeres i langsiktig infrastruktur, så innebærer dette at norske livsforsikringsselskaper i teorien kunne investert over 50 milliarder kroner i for eksempel vei, bane og annen infrastruktur. Vi bør pragmatisk lete etter løsninger der gode krefter kan spille sammen for å løse sentrale samfunnsutfordringer. Pensjonskapital og investeringer i infrastruktur er en perfekt match for alle parter. Pensjonskapitalen får sikker og god avkastning, og samfunnet får økt sine investeringer i nødvendig infrastruktur. Vi må bare å få slippe til. Ønsker livselskaper som eiere Sju kommuner har forsøkt å selge sine aksjer i Trønderenergi Nett AS, og for å gjøre det mer attraktivt å kjøpe aksjer ønsker kraftselskapet å fjerne eierskapsbegrensningen. Olav Sem Austmo, CFO i Trønderenergi, mener det er en god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov. Livselskaper er langsiktige investorer med behov for å investere i eiendeler som gir relativt stabile kontantstrømmer, og energiselskaper med stor andel av infrastrukturinvesteringer og kraftproduksjon representerer en slik eiendel. - Energibransjen har store kapitalbehov innenfor sin kjernevirksomhet knyttet til nettinvesteringer og investeringer innenfor ny fornybar produksjon de neste fem til ti årene. Av disse årsakene er det meget god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov og det er grunnen til at vi ønsker at livselskaper skal ha større adgang til å investere i vår bransje, sier Sem Austmo BEGRENSET KAPITALTILGANG Kraftselskaper som eier vannkraftproduksjon kan maksimalt eies med en tredjedel av private investorer som følge av konsesjonsbetingelsene innenfor vannkraft. Det er imidlertid få av selskapene som har ønsket å ta inn private eiere og da må offentlige eiere stå for kapitaltilførselen til bransjen. - Norske kommuner og fylkeskommuner har lite kapital tilgjengelig for investeringer i kraftbransjen og dermed er kapitaltilgangen relativt begrenset, sier Sem Austmo. POSITIV ERFARING Siden høsten 2011 har KLP eid aksjer i Trønderenergi, noe Sem Austmo løfter frem som en positiv erfaring. - KLP har bidratt til å profesjonalisere vår virksomhetsstyring og styrearbeid. I tillegg har KLP demonstrert sin langsiktighet og vært med på de egenkapitalemisjoner nettselskapet har gjennomført knyttet til oppkjøp de senere årene. Alt i alt har KLP sin inntreden svart godt til de forventninger selskapet hadde da våre eiere åpnet opp for denne løsningen i Det er definitivt vårt inntrykk at våre kommunale eiere deler denne vurderingen, sier Sem Austmo. l 18 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19

11 INTERVJUET Etikkens vaktbikkje Advokatpraksisen vokser, styrevervene blir stadig flere og engasjementet er stort for de som faller utenfor i samfunnet. Geir Lippestad kan kunsten å sjonglere mange baller i luften. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc Gode mennesker: - Det er så uendelig mye lettere å bygge gode mennesker og samfunnsborgere, enn å reparere i ettertid, mener Geir Lippestad. Tilsynelatende alltid like rolig og reflektert fremstår han med bena godt plantet i parketten på advokatkontoret. - Jeg er en helt vanlig person som kanskje er litt mer bevisst enn andre på at vi har en tilmålt tid her på jorda. Og jeg prøver å bruke den så fornuftig som mulig. Det er kanskje det som særpreger meg litt. Vi møter han en mandag morgen i advokatkontorets nye lokaler, midt i Oslo sentrum, få skritt fra tinghuset. Han har tilbrakt helgen på hytta i Sverige med kona og alle barna. Gått på lekeskitur i hagen med de minste. Vært i flytsonen. Kjent at balansen i livet er på plass. Nå er han klar for en ny uke med spennende oppgaver, styreverv og, hvem vet - kanskje en debatt eller to. Han har nok å fylle tiden med. Styrelederverv i alt fra Sykehusklovnene til Tankesmien Agenda er fritidssysler. Og politikken, selvsagt. Men 33. plassen på Oslo Arbeiderpartis liste foran høstens valg er kun et uttrykk for samfunnsengasjement, ikke politiske ambisjoner. Der andre 50-åringer trener til Birken, GEIR LIPPESTAD Alder: 50 år Sivilstatus: Gift med Signe, til sammen 7 barn Oppvekst: Oslo Utdanning: Juridisk embetseksamen ved Universitet i Oslo i 1990 Yrke: Advokat. Sitter i dag i sentralstyret til Hovedorganisasjonen Virke, og er styreleder i Tankesmien Agenda, Sykehusklovnene og Chat Noir. går Lippestad på styremøter. Innimellom lekselesing, oppfølging av til sammen sju barn og hverdagens trivialiteter. Litt spenn er det i det han gjør, men han mener likevel det er en rød tråd. - Jeg liker å jobbe med mennesker. Rett og slett. Så også som advokat. Den ene dagen kan han stå der med fokus på en stor omorganisering og snakke med en direktør i et stort selskap om arbeidsrett. Den neste er han i Oslo kretsfengsel med en som tilbringer store deler av livet bak murene. - Jeg føler meg heldig som får møte mennesker på så forskjellig plan i samfunnet. Jeg prøver å gjøre en like god jobb for begge to. UTRYGGHET Han lar seg lett både engasjere og involvere, men sjelden provosere. Han har merket livets harde realiteter på kroppen selv. Farens personlige konkurs førte til at familien mistet hjemmet, med den utryggheten det medførte. Allerede fra års alderen måtte han klare seg selv. Jobbet, betalte regninger og hadde 20 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 21

12 «Jeg liker å jobbe med mennesker. Rett og slett.» GEIR LIPPESTAD dårlig råd. Han ble fort og tidlig selvstendig. - Så utrygghet har jeg følt på. Også i forbindelse med sykdom. Det å stå i en utrygg situasjon, gjør at jeg kan sette meg inn i andres situasjon som da kanskje føler på den utryggheten. Om det er flyktninger som ikke har noen rammer rundt seg, eller mennesker som opplever sykdom eller er utstøtt av samfunnet på grunn av kriminalitet. For han er det åpenbart hvorfor noen blir drapsmenn, eller reiser ut i krig for å kjempe den ene eller andre siden. - Jeg har aldri møtt én som har falt utenfor samfunnet som sier at «jeg er blitt respektert hele livet. Jeg har følt meg viktig hele livet». Aldri. Tvert imot. «Jeg har følt meg som en dritt hele livet», sier de. Og det er kjempeviktig. Før vi kan stille krav til folk så må vi vise dem anerkjennelse. Menneskeverd og respekt. KAMPSAKER Kanskje ikke tilfeldig at skole og helsevesen er hans kampsaker i politikken, selv om han på ingen måte kaller seg politiker. Ei heller har han planer om en ny karrierevei. Men høstens valgkamp vil han gjerne være med på. Han er tross alt opptatt av hvordan Oslo utvikler seg i årene fremover. - Jeg er veldig opptatt av det samfunnet vi lever i. Opptatt av unge menneskers oppvekstsvilkår, skole, helse og andre viktige strukturer. Det er så uendelig mye lettere å bygge gode mennesker og samfunnsborgere, enn å reparere i ettertid. Han liker dårlig når mennesker blir satt i bås, enten de er muslimer, funksjonshemmede eller elever som befinner seg i ulike deler av karakterskalaen. Folk er forskjellig, enkeltindivider, og der må politikere ytre seg som gode rollemodeller, enten du er i posisjon eller opposisjon. - Nå er det flere og flere elever i Oslo som ikke får være med på nasjonale prøver. Fordi det er viktigere å skåre høyt enn å få alle med. Og så slår man seg på brystet og sier «se så flinke vi er». For et menneskesyn, tenker jeg. Det er ikke sunt, verken for skolemiljøet, læringsmiljøet, samfunnet eller byen vår. Skolen og barnehagen er viktige strukturer i samfunnet. Holdninger i arbeidslivet etableres i skolen. Derfor er jeg så veldig bekymret når en begynner å rokke ved disse strukturene. FORDOMMER Han er opptatt av de grunnleggende verdispørsmål, holder foredrag i inn- og utland om menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og rettsstatens prinsipper. Menneskets verdi er uavhengig av funksjonsnivå, etnisitet eller religion, der er han krystallklar. Og med to funksjonshemmede barn i familien og solide gener fra en oldefar med tilsvarende interessefelt, er kanskje ikke engasjementet for funksjonshemmede så uventet. Enten det handler om vilkår i arbeidslivet her hjemme, eller hvordan funksjonshemmede flyktninger blir nedprioritert. I den grad han lar seg provosere, er dette definitivt et tema som får blodpumpa i gang. Likevel har han måttet konfrontere sine egne fordommer i møte med nettopp funksjonshemmede i egen advokatpraksis. For da jusstudenten kom trillende inn på kontoret klarte han ikke å se bakenfor rullestolen. I selverkjennelsen ubehagelige lys så han sine egne fordommer mot det han lever i til daglig. Da guttens toppkarakterer etter hvert ble lagt foran han, kjente han seg som en idiot. - Jeg tenkte ikke på han som en fagperson. Og når jeg som lever i dette til daglig også tar feil, er det ikke rart at andre arbeidsgivere også gjør det. Det handler om holdninger. Episoden med jusstudenten fikk han til å ta en alvorsprat med seg selv. - Jeg satte meg ned og sa at Geir, det gjør du aldri igjen! Han vil at arbeidsgivere skal tenke funksjonshemmede som individer, ikke som gruppe. Som en ressurs, ikke en kostnad. - Det handler om kunnskap hos arbeidsgiver, kunnskap hos arbeidstakeren, og kunnskap i NAV-systemet. De må utvikle systemer som gjør at flere kommer i jobb. Men først og fremst handler det om holdninger. Det er en kostnadsdiskusjon, aldri en diskusjon som går på hvilken fantastisk ressurs de er. Og da er det ikke rart at arbeidsgivere kvier seg for å ansette. TILLIT Den tallrike barneflokken på åtte har blitt til sju. To rullestolbrukere i familien, har blitt til en. I mange år var datteren Rebekka inn og ut av sykehus, før hun i 2013 døde i en alder av 17 år. Da legene ved Rikshospitalet sa at nå er nok, nok, så hadde Lippestad tillit til at de sa det ut i fra Rebekkas beste. Ikke av økonomiske hensyn. - Vi lever i et samfunn der vi nesten tror vi er udødelige. At vi skal få hjelp på alle mulig måter, og at vi nærmest skal være her til evig tid. Der kan nok pressen være litt unyansert. Helsepersonell har et ansvar for å si at nok er nok. Men da må vi ha tillit til helsevesenet, understreker Lippestad. Selv er familien fornøyd med helsevesenet, og oppfølgingen de fikk. - Vi er svært fornøyd. Men så kan man alltid stille spørsmålet om det er fordi vi var ressurssterke og visste våre rettigheter, sto på og hadde krefter til det. Og det er det ikke alle som har. Jeg håper at alle blir behandlet like godt som vi ble behandlet. Noen forsøker å spre et inntrykk av at vi har et dårlig helsevesen i Norge, og det er jo ikke riktig. Men så er selvsagt ikke alt like bra. Gjennom sitt arbeid i pasientskadenemnda så han at de aller fleste sakene ikke handlet om feil, men dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. - Det er masse omorganisering på sykehusene og det skaper en veldig utrygghet. Og det er nesten uten unntak at man tar bort et tilbud før noe nytt er etablert. I en bedrift ville du ikke gjort det, hvor du er avhengig av en kunde som skal ha noe levert. Du ville ikke lagt ned et løpebånd før et nytt var etablert og oppe og gikk. Men i helsevesenet så gjør man det. Så faglig sett har vi et svært godt helsevesen, men det kan organiseres bedre. Det er det ingen tvil om. l Lang erfaring: Geir Lippestad har ikke bare arbeidet som advokat. I flere år var han generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. I tillegg til dagens styreverv, har han vært engasjert i blant annet Pasientskadenemnda og Universell Utforming. 22 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 23

13 HMS Fikk pris for å tilrettelegge for gravide Helse Møre og Romsdal har lyktes med å få sine gravide ansatte til å stå 11 uker lenger i jobb enn landsgjennomsnittet. Tekst: Anita V. Mathisen Foto: Helse Møre og Romsdal Siden 2008 har Helse Møre og Romsdal jobbet med å tilrettelegge for at gravide skal kunne stå lengre i jobb. De har blant annet ansatt en jordmor som følger opp gravide i jobb med risikovurderinger og individuell tilrettelegging, og har lyktes med å få sine gravide medarbeidere til i gjennomsnitt å stå til uke 33, mens snittet på landsbasis er 22. For dette arbeidet mottok de IA-utmerkelsen for 2014, og i begrunnelsen for prisen ble det lagt vekt på at de har jobbet spesifikt med en risikoutsatt gruppe i virksomheten, samtidig som det ikke har økt belastningen på de øvrige medarbeiderne. GODE LØSNINGER - Dette er først og fremst en honnør til våre ledere og ansatte som samarbeider om å finne gode løsninger i en hektisk hverdag, sier Trude Fjærli Giskås, avdelingsleder for personalavdelingen i Helse Møre og Romsdal. Da prosjektet startet sto gravide i snitt i arbeid til uke 27, mens snittet de seks siste årene har ligget på 33. Hittil har helseforetaket fulgt opp 723 gravide medarbeidere, og tilbakemeldingene fra både ledere og gravide er gode. Jordmor Elisabeth Sæther «Min jobb er å ta ned bekymringene, og for den gravide oppleves det som veldig betryggende å kunne møte til oppfølgingssamtaler hvor man kan stille de spørsmålene man ønsker» Jordmor Elisabeth Sæther Trygghet: Min jobb er å ta ned bekymringene, og for den gravide oppleves det som veldig betryggende å kunne møte til oppfølgingssamtaler hvor man kan stille de spørsmålene man ønsker, sier jordmor Elisabeth Sæther. Her med gravide Kristin Hole Bøstrand. kaller inn til såkalt trepartsamtale med lederen og den gravide, gjør spesifikke risikovurderinger og gir råd om hvordan den gravide kan stå lengre i jobb. BETYR MYE - Dette tiltaket betyr mye både for den gravide og lederen, ettersom jeg har en individuell tilnærming. Begge setter pris på å ha en fagperson å forholde seg til, og jeg kommer med innspill og ideer til tiltak som jeg vet har fungert på andre arbeidsplasser. Dessuten oppleves det som en fordel og trygghet at jeg kjenner lovverket og gravides rettigheter, forteller Sæther. Sæther presiserer at hun ikke driver med svangerskapskontroll i denne sammenhengen, men fungerer som en støtte og rådgiver for både leder og medarbeider. Hun har holdt på med dette såpass lenge nå at hun har rukket å følge enkelte ansatte gjennom tre svangerskap. - En del gravide er mye engstelige med hensyn til å stå i jobb, og det kan være vanskelig for lederen å gi råd og trygghet. Min jobb er å ta ned bekymringene, og for den gravide oppleves det som veldig betryggende å kunne møte til oppfølgingssamtaler hvor man kan stille de spørsmålene man ønsker, sier Sæther. l - En trygghet å få oppfølging Kristin Hole Bøstrand (29) er sykepleier ved Ålesund sykehus, og er en av mange gravide som har benyttet seg av tilbudet om oppfølging i svangerskapet. I sitt første svangerskap sto hun i jobb helt frem til fødselen, men når hun nå venter sitt andre barn har hun i samråd med jordmor Elisabeth Sæther valgt å trappe ned jobbingen. - Jeg fikk behov for tilrettelegging først i uke 34, og har sluttet med nattjobbing ettersom jeg har følt meg mye sliten. Det gikk greit med nattvakter under det første svangerskapet, men da hadde jeg jo ikke et barn hjemme som også krever endel, forteller Hole Bøstrand. På avdelingen hvor hun jobber er fem andre kollegaer også gravide, og samtlige er svært fornøyd med samarbeidet med jordmor og leder. - Ettersom vi har fokus på å stå lengst mulig i jobb, er det en trygghet å få oppfølging tilpasset ens egne behov, mener Hole Bøstrand. 24 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 25

14 FORNYBAR ENERGI EIERMØTER Investerer i en bærekraftig utvikling Fornybar energi er et marked i sterk utvikling, med potensial for enorm vekst. En vekst som er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Marianne Holt Holgersen - For å få til en reduksjon av karbonutslippene må man øke produksjonen av fornybar energi. Vi ønsker å vise hvilke muligheter investorer har til å bidra til bærekraftig utvikling. Derfor arrangerte vi et åpent seminar om dette sammen med Norsif og WWF, forteller Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP. Seminaret i KLPs lokaler i januar samlet institusjonelle investorer, institusjoner for utviklingsfinansiering, prosjektutviklere og representanter fra myndigheter og politisk ledelse. De 110 fremmøtte fikk høre om erfaringer med ansvarlige investeringer i fornybar energi og infrastruktur. FORNYBAR ENERGI Utbyggingen av fornybar energi i verden har økt kraftig det siste tiåret I 2014 ble det investert for 310 milliarder dollar, en økning på 16 prosent fra året før Veksten er størst innen solenergi og offshore vindkraft Velkommen til eiermøter 2015 Vi spurte fire på fornybar-seminar: 1 Hvorfor er du her i dag? 2 Hvorfor tror du det er så stor interesse rundt dette temaet? KLP arrangerer eiermøter for representanter fra eierne på åtte forskjellige steder i landet i løpet av vinteren/våren. For påmelding se klp.no Yngvill Ofstad IKEA: 1 IKEA har ambisjon om å benytte 100 prosent fornybar energi, og å være sjølforsynt med energi innen Globalt har vi investert 1,5 milliarder kroner i fornybar energi de siste årene. Med planer om å bygge nye, og bygge om, mange varehus i årene fremover, er det viktig å følge med på hva som skjer på dette området. 2 Jeg håper og tror at stadig flere aktører har ambisjoner på dette feltet. Skal vi gjøre noe med klimautviklingen, må vi alle bidra, både bedrifter, organisasjoner og husholdninger. IKEA ønsker å være med på å påvirke hvordan alle kan bidra, også hjemme hos seg selv. Ingvar Solberg Energi Norge (NHO): 1 For å få økt kunnskap om utviklingen innenfor fornybarinvesteringer internasjonalt, hvilke faktorer norske aktører vektlegger og hvilke forretningsmodeller myndighetene tilrettelegger for når det gjelder slike investeringer. 2 Økt satsing på fornybar energiproduksjon og overgang fra fossil til fornybar energibruk er sentrale virkemidler for å møte klimautfordringen. Kompetanse og kapital er viktige faktorer for å lykkes med gjennomføringen, og jeg tror mange er interessert i utviklingen av finansieringsmodeller for fornybarinvesteringer internasjonalt. Ola Smeby Innovasjon Norge: 1 Det grønne skiftet står høyest på dagsorden nå, og vi ser en styrking innen miljøteknologi. I Innovasjon Norge er vi opptatt av hvordan norsk fornybarteknologi kan bringes ut i verden. I tillegg jobber jeg spesielt med arktiske områder, som er sårbare for klimaendringer. 2 Det er spennende når det nå kommer aktører på banen og sier at dette har vi så stor tro på at vi putter penger i det. Ingen har tjent penger på fornybar energi før, men nå skjer det dette er en «wake up-call». Samtidig får vi signaler om at oljealderen kan være på hell, noe som gjør det enda mer aktuelt å søke etter andre energikilder. Nina Jensen generalsekretær i WWF-Norway: 1 Vi i WWF er opptatt av grønn verdiskapning. Her møtes finansmiljøet og miljøforkjempere på en god måte. Det grønne skiftet skjer nå, det er en gigantmulighet som vi må gripe. 2 Fordi det er lønnsomt å investere fornybart. Det er kraftig vekst på området, og dette er investeringer som gir god samvittighet. Mange er interessert i å lære mer om hvordan dette kan gjøres, og i dag har vi fått se eksempler på dette. Representanter fra alle våre eiere innen kommunesektoren, helseforetak og bedrifter med offentlig tjenestepensjonsordning ønskes hjertelig velkommen til et møte der eierne får god anledning til å gi KLP sine tilbakemeldinger. Møtene er beregnet for rådmenn, ordførere, administrerende direktører, daglig ledere og andre ledere eller styrerepresentanter med interesse for eierskapet i KLP. Vi håper at en til tre representanter for alle våre eiere vil stille på møtene. Det er valgfritt hvilket møte man ønsker å delta på. Tema for møtene vil være: KLP har tatt mot omlag nye medlemmer på et drøyt år. Hva betyr det for våre kunder og eiere? Konsernsjefen gjennomgår status, utfordringer, tiltak og strategiske endringer. Det skal innføres nye rammebetingelser for livsforsikringsselskap. Vi vil orientere om hvordan vår egenkapitalmodell og eierrepresentasjon påvirkes. Under fjorårets eiermøter kom det frem forslag til endringer i KLPs forvaltning og leveranser. Vi vil orientere om oppfølgingen av disse forslagene og sette av god tid til å høre om våre eiere har nye forslag. Vi vil også sette av tid til å få svar på en del konkrete spørsmål knyttet til KLP. Det vil også bli satt av tid til siste nytt om utviklingen av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Den enkelte deltaker vil få god anledning til å gi sine synspunkter både ved hjelp av mentometer (anonymt) og ved å ta ordet. Vi utvikler oss gjennom innspill. MØTEOVERSIKT Sted Dato Hotell Stjørdal 4. februar Scandic Hell Ålesund 11. februar Quality Hotell Waterfront Bergen 18. februar Radisson Blu Hotell Norge Langesund 24. mars Quality Hotell Skjærgården Oslo 26. mars KLP-huset i Bjørvika Lillehammer 10. april Radisson Blu Stavanger 15. april Clarion Hotell Energy Bodø 29. april Scandic Havet 26 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 27

15 Helse Myndighetshjørnet HELSE- ATLAS.NO Helseatlas.no ble lansert i januar. Analysetjenesten belyser og analyserer variasjon i befolkningens forbruk av helsetjenester, og skal bidra til kvalitetsforbedring og økt pasientsikkerhet. Helseatlas.no er et verktøy for å sammenlikne og framstille befolkningens forbruk av helsetjenester i forskjellige geografiske områder, og er utviklet av Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). PAKKE- FORLØP FOR KREFT Fra nyåret ble pakkeforløp for kreft for de fire vanligste kreftformene lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft innført. I løpet av 2015 implementeres totalt 28 pakkeforløp. Formålet er å gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende, og at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikkemedisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Helse Sør-Øst sjefen på plass Cathrine M. Lofthus er nå på plass i sjefsstolen som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. Lofthus tiltrådte stillingen i januar, og kom fra jobben som viseadministrerende direktør i Oslo universitetssykehus. Hun har medisinsk doktorgrad og utdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Helse Sør-Øst eier sykehusene i ti fylker på Sør- og Østlandet og har ansvar for sykehustilbudet til over halvparten av Norges befolkning. SPENNENDE OG UTFORDRENDE Dette blir et spennende og utfordrende år. Vi skal innføre pakkeforløp innen kreftbehandling. Det kommer ny pasient- og brukerrettighetslov og det legges opp til et friere behandlingsvalg. I tillegg skal det legges fram en helse- og sykehusplan. Mye har skjedd de siste årene innen spesialisthelsetjenesten, men i 2015 vil det skje viktig utvikling som vi sammen med sykehusene skal bidra til, sa Lofthus da hun tiltrådte stillingen. Hun trakk også fram det viktige arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet og digitalisering av helsetjenestene som UTFORDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN viktige områder framover. SOLID UTGANGSPUNT Også styreleder i Helse Sør-Øst Per Anders Oksum er fornøyd. - Med denne ansettelsen har vi fått en svært kompetent leder. Hennes medisinskfaglige bakgrunn, samt flere års erfaring med drift og ledelse av sykehus i krevende utviklings- og omstillingsprosesser, er et solid utgangspunkt for videre utvikling av Helse Sør-Øst, sa Oksum da ansettelsen av Lofthus ble offentliggjort. Regjeringens første årlige melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet viser gjennomgående utfordringer i helse og omsorgstjenesten, blant annet innen kommunikasjon, samhandling, pasientskader og ledelse. - Vi må ha gode systemer for å redusere risikoen for komplikasjoner og svikt. Den eneste måten å lære av uønskede hendelser, er å være åpne om dem. Åpenhet om det som går galt er også viktig for å skape tillit hos pasienter og pårørende. God ledelsesforankring og en kultur som stimulerer til læring og forbedring er avgjørende for å forebygge pasientskader og forbedre kvaliteten i tjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Han mener det viktigste fremover er at ledere i samarbeid med personell og brukere evner å endre praksis og kultur slik at pasientens sikres likeverdig tilgang til gode og trygge tjenester. Foto: NTB Scanpix Nye rammer for uførepensjon i privat sektor Finansdepartementet legger frem lovforslag om nytt rammeverk for uførepensjonsordninger i skattefavoriserte private tjenestepensjonsordninger. Forslaget tilpasser rammeverket for uførepensjonsordningene til den nye uføretrygden i folketrygden som trådde i kraft 1. januar. Det vil etter forslaget fortsatt være opp til det enkelte arbeidsgiverforetak om det vil tilby sine ansatte uførepensjonsdekning. Men for at uførepensjonsdelen av tjenestepensjonsordningen skal undergis skattemessig gunstig behandling, må ordningen være utformet innenfor de foreslåtte reglene. Etter lovforslaget utformes uførepensjonsordningen som en risikoordning som gir dekning mens arbeidstakeren er ansatt. Risikoordningen kan etter forslaget suppleres med oppsparing av pensjonsbevisrettigheter som vil dekke uførhet som inntrer etter at arbeidsforholdet er avsluttet. SKATTEUTVALGET VIL REDUSERE SELSKAPSSATS Skatteutvalget foreslår å redusere selskapsskattesats og innføre særskilte tiltak mot flytting av overskudd fra Norge til andre land. Skatteutvalget ble oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II og fikk i mandat å vurdere den norske selskapssatsen i lys av den internasjonale utviklingen. Økte investeringer og eierskap på tvers av landegrenser har bidratt til mer internasjonal skatteplanlegging og skattekonkurranse mellom land, og utvalgets hovedanbefaling for å møte disse utfordringene er redusert selskapsskattesats og å innføre særskilte tiltak mot flytting av overskudd fra Norge til andre land. Utvalget foreslår også å tilpasse inntektsbeskatningen av personer til lavere selskapsskattesats, i tillegg til endringer i formuesskatten og merverdiavgiften. Vil forenkle infrastruktur i grunnen Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Oljeog energidepartementet og Samferdselsdepartementet skal utrede hvordan fremføring av bredbånd og annen infrastruktur i grunnen kan forenkles. Stadig mer infrastruktur blir lagt i grunnen. Målet med utredningen er å få ned kostnadene og ulempene for innbyggere og næringsliv når ledninger og rør skal graves ned, og det er vanskelig for både eiere av vei og nett å ha oversikt. Regjeringen vil legge til rette for enklere fremføring av blant annet bredbånd, få ned kostnadene og redusere konfliktene. - Bedre koordinering vil ikke bare være en fordel for ledningseierne, vegeier og andre aktører, men gi en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, mener statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det settes ned en interdepartemental gruppe som skal utrede hvordan man kan få til bedre nasjonal koordinering både når det gjelder planlegging og fremføring av bredbånd og annen infrastruktur i grunnen. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport våren Pris fra Kommunal og moderniseringsdepartementet: Bor du i årets mest innovative kommune? Søknadsfrist 16. mars 28 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 29

16 Hvem har ansvar for å hindre at det skjer skader i kommunale utleieboliger? Hvordan kan kommunene forebygge at beboere som har sitt å streve med, forårsaker dyre og kanskje livstruende skader? Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Arash Nejad, Aftenposten/NTB Scanpix FAKTA Hvordan forebygge skader i kommunale utleieboliger? Kommune-Norge kan spare en halv milliard Ønsker din kommune bistand til et konkret opplegg rundt dette? Ta kontakt med Geir Grønsholt, tlf: , Kommunale utleieboliger kan by på utfordringer. Brann- og vannskader i disse boligene koster kommunene om lag millioner kroner i året. Forsikringen dekker mye, men mange skader gjør forsikringen dyrere over tid. Kommunene bruker også mye menneskelige ressurser på å utbedre disse skadene. - Ser vi på kostnadene av «unødvendige» skader på grunn av hard eller feil bruk av boligene, blir tallet langt høyere. Slike skader gir en årlig kostnad på 1,7 milliarder kroner for kommunene. Totalt er det snakk om to milliarder kroner i dag. Det burde være interessant å få ned disse kostnadene, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. TRAGISKE BRANNER Grønsholt deltar i en arbeidsgruppe i KLP som siden i høst har sett på utfordringer kommunene har med utleieboliger. Det er langt viktigere grunner enn kostnader til å ta tak i dette området: - Vi har sett mange tragiske branner i kommunale utleieboliger, branner der mennesker har omkommet og dette kunne ha vært unngått. 42 prosent av beboerne i de kommunale utleieboligene er i grupper som har høyere risiko for å oppleve brann. Noen få beboere kan være en fare for seg selv og andre. Da trengs det gode rutiner slik at disse blir bosatt på en trygg måte. KLP ønsker å bidra med det vi har kartlagt av kunnskap på dette feltet, sier Grønsholt. - Så hva bør kommunene tenke på når de skal planlegge kommunale utleieboliger, slik at de kan unngå tragiske hendelser og høye kostnader til vedlikehold? - Først og fremst at den enkelte beboer får en bolig som er egnet. Dette krever en risikovurdering av hver enkelt, som kan føre til tekniske eller organisatoriske tiltak som står i forhold til risikoen. Vi har også sett gode resultater i kommuner som har boligveiledere eller «miljøvaktmestere» til å følge opp personer i risikogruppen. GOD KOMMUNIKASJON For at hver beboer skal få en egnet bolig må kommunikasjon mellom eiendomsetaten og de som tildeler boliger (for eksempel NAV) være god. Relevant informasjon må komme frem for at boligforvalteren skal kunne tilrettelegge boligen slik at den er sikker for beboer og naboer, selv om taushetsplikten kan gjøre det vanskelig. Skal kommunene lykkes, må de ha et politisk forankret mål og en langsiktig strategi for utleieboligene. De trenger en bevisst holdning til hva slags boliger de trenger i fremtiden. De må spørre seg; hva skal vi bruke boligene til, hvor sikre skal de være, hvor skal de oppføres, er målet at beboerne skal over i en annen bolig etter hvert, hva slags oppfølging skal vi tilby dem som bor der? Hva aksepteres av risiko aksepterer vi at folk brenner inne? Aksepterer vi at de drar andre med seg i brannen? KURSOPPLEGG - På hvilken måte vil KLP hjelpe kommunene med å få til en god styring på dette? - KLP Skadeforsikring har utarbeidet et kursopplegg til Norsk Kommunalteknisk Forening sine fylkesvise nettverksmøter, som i vår skal dreie seg om kommunale utleieboliger. Den 21. april inviterer vi kundene våre til en fagdag om dette i KLP-Huset. Vi har også utarbeidet et temahefte om kommunale utleieboliger som vil bli distribuert til alle kunder. Etter utsendelsen av temaheftet vil det bli aktuelt med prosjekter i enkeltkommuner. Da vil vi samle rådmann, eiendomsavdelingen og enheten som tildeler boliger, og se hvilket konkret opplegg det går an å få til for å forebygge tragiske eller dyre skadehendelser, sier Grønsholt. l Bidrar: Vi bidrar gjerne med veiledning på konkrete prosjekter i kommuner som ønsker dette, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Strategiske tiltak ligger i bunnen: eier av bygget (kommunestyret) må vedta mål og langsiktige planer for hva slags utleieboliger kommunen skal ha Gjøre en risikovurdering av beboer. Nesten halvparten av beboerne tilhører grupper med økt brannrisiko God kommunikasjon om behov og risiko mellom de som forvalter og de som tildeler boligene Tekniske tiltak: brannskillevegger, brannalarm med overføring, slokkeanlegg, komfyrvakt og lignende Organisatoriske tiltak: «miljøvaktmestere» følger opp bolig og beboer, boveiledere lærer beboeren hvordan bolig og utstyr skal brukes Kommunens ansvar NOU-rapporten «Trygg hjemme brannsikkerhet for utsatte grupper» (2012) beskriver kommunens ansvar og gir anbefalinger når det gjelder utleieboliger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har nå ute et forslag til ny forskrift om brannforebygging, som i stor grad bygger på konklusjonene i «Trygg hjemme». Høringsfristen er 26. februar. Den nye forskriften vil trolig ikke føre til økte utgifter for kommunene, men pålegger kommunene å omprioritere ressurser som følge av økt fokus på risikogrupper. Kommunale brannvesen legger allerede stor vekt på å prioritere risikobasert tilsyn. FOTO: Per Annar Holm Tre omkom i rekkehusbrann NEDRE EIKER (Aftenposten.no): Tre personer omkom da to rekkehus ble totalskadet i brann i Solbergelva søndag kveld. Solveig Ruud, Per Annar Holm Oppdatert: 05.jan :50 Lagre artikkelen i leselisten Brannen begynte ved enden av et rekkehus, men spredte seg via taket også til nabohuset. Totalt åtte leiligheter gikk tapt. De tre omkomne ble funnet i leiligheten der brannen startet. De er ennå ikke identifisert, men politiet har en formening om hvem de døde er og har varslet pårørende. Politiet sendt søndag kveld ut en pressemelding der de opplyser at det ennå ikke er mulig å si noe om årsaken til brannen. - Kriminalteknikere vil fortsette undersøkelser på stedet når dette er mulig. Kripos vil også bli kontakt for å bistå i arbeidet, heter det i meldingen. Én kvinne, to menn omkom Kvinnen som varslet om brannen i Solbergelva i Nedre Eiker søndag, var selv blant de tre som omkom. Hun ble funnet død på balkongen, mens de to andre ble funnet inne i leiligheten, melder NRK. - Det bor bare én person der, men vi vet hvem han hadde besøk av i ettermiddag. Om det er disse tre som er funnet omkommet er det for tidlig å slå fast, sa innsatsleder Geir Oustorp i Søndre Buskerud politidistrikt til Aftenposten tidligere på Forebygge: I januar omkom tre personer i brann i en kommunal utleiebolig i Nedre Eiker. KLP vil se på hvordan man kan forebygge hendelser som dette. 30 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 31

17 Mikrofinanslån: Kenyanske Margaret Njeri Mwangi har til sammen tatt opp fire lån fra den NMI-støttede Kenya Woman Microfinance Bank (KWMB) for å finansiere sin lille næringsvirksomhet. Lønnsomt med mikrofinans På nyåret kunne Norsk mikrofinansinitativ (NMI) for første gang tilbakeføre til investorene. Tilbakeføringen utgjør 8 millioner dollar, tilsvarende vel 50 millioner kroner. Foto: Knut Frigård DETTE ER NMI Norsk mikrofinansinitiativ ble etablert som et offentligprivat samarbeid i Investorene gikk inn med til sammen 100 millioner dollar. Staten bidro med halvparten gjennom Norfund. KLP, DNB, Storebrand og Ferd bidro med den andre halvparten. HVA ER MIKRO- FINANS Mikrofinans er finansielle tjenester til fattige mennesker, særlig i utviklingsland. Mikrofinans gjør det motsatte av tradisjonelle banker: Lån ytes for det meste til fattige kvinner, istedenfor rike menn. Det kreves ikke sikkerhet i fast eiendom, lånene baseres på tillit. Mens lån i ordinære banker krever mye papirarbeid, er mikrofinanslån tilgjengelig også for analfabeter. Betydningen av 25 kroner ekstra Indiske Rihana (55) lånte penger til en melkeku. Ekstrainntekten dette gir henne er nok til å dekke det familien mangler til livsopphold. Rihanna har to barn på 22 og 18 år. Begge studerer. Mannen er bonde og leier land av en landeier. Familien har ikke tilstrekkelig med inntekt til å forsørge seg, samtidig som barna trenger bidrag til studiene. Rihana har derfor en annen inntektskilde ved å passe andres barn i landsbyen. Dette gir litt ekstrainntekt, men hun trenger mer og har derfor kjøpt en melkeku til rupee (om lag kroner). Hun hadde ikke nok penger til å betale hele kua med oppsparte midler, og tok derfor opp et lån på rupee ( kroner). Kua gir om lag fem liter melk om dagen. Familien bruker selv om lag to liter, og kan derfor selge tre liter til et meieri i nærheten. Denne tilleggsinntekten gir 25 kroner ekstra hver dag og er tilstrekkelig til å dekke opp for det de mangler, samt til å gi et bidrag til barnas livsopphold. Lånet nedbetales over to år. Økonomisk kunne Sakene hun ha klart å betale ned lånet med 1000 rupee altså rundt 100 kroner hver annen uke, men standard nedbetaling gir noe likviditetsbuffer til å møte uforutsette utgifter. om Rihana og Margaret kan du lese i sin helhet på klp.no/ Foto: Ole Sandsbraaten Tekst: Marianne Holt Holgersen Dette viser at pengene blir investert på en fornuftig måte. Rent finansielt kan vi faktisk vise til en høyere avkastning enn hvis pengene hadde blitt investert i trygge verdipapirer i Norge. Samtidig har vi selvsagt betydelig høyere risiko, sier NMI-leder Arthur Sletteberg. - I tillegg til økonomisk gevinst, bidrar NMI med sine investeringer til å hjelpe hundre-tusener av mennesker i Sørøst-Asia, India og Øst-Afrika. - Gjennom mikrofinanslån bidrar vi til at mange får et bedre liv, sier Sletteberg. Han Arthur Sletteberg, NMI-leder understreker at selv om de sosiale målene nok er aller viktigst for investorene, så har NMI et klart mål om å få tilbake pengene som investeres, med renter. FLEST KVINNER Et solid flertall av de som får lån gjennom mikrofinans er kvinner. Sletteberg har tro på at den økonomiske hjelpen vil bidra til økt likestilling. NMI har bidratt til at flere hundre tusen mennesker har fått lån de ikke ville fått på annen måte. I Kenya ligger gjennomsnittet på førstegangslån på omlag 4000 kroner, i India er det om lag 1500 kroner. NMI har så godt som ingen mislighold. Sletteberg forklarer dette med de utlånsmodellene som benyttes. Særlig i Asia er grupper av kvinner solidarisk ansvarlig for lånet. I tillegg lånes det ut et lavt beløp til den enkelte i første omgang. Dersom låntakeren viser at hun kan håndtere dette, kan hun låne mer i neste omgang, forklarer Sletteberg. NMI satser på ytterligere ekspansjon og planlegger å ansette en person for å følge opp investeringene i Øst-Afrika, og en for å følge opp i Sørøst-Asia. Målet er å få større nærhet til markedet. - Til dette ønsker vi i utgangspunktet å finne lokalt ansatte, sier Sletteberg. BEDRE LEVESTANDARD Kenyanske Margaret Njeri Mwangi ( 44 ) fikk sitt første mikrofinanslån i Det betaler barnas utdannelse. Margaret har en liten gård hvor hun blant annet dyrker kaffebønner, bananer, meloner og tomater som hun videreselger. Hennes mann jobber i en kaffeplantasje ikke langt unna. Margaret har til sammen tatt opp fire lån fra den NMI-støttede Kenya Woman Microfinance Bank (KWMB) for å finansiere sin lille næringsvirksomhet. Dette har bidratt sterkt til at hun har kunnet bekoste utdannelse til sine fire barn. I tillegg til lånekredittene har Margaret benyttet seg av tre øvrige produkter som KWMB tilbyr; nemlig vanntanker, solcellepanel og rentbrennende ovner. Hun har dermed redusert sitt forbruk av kostbar parafin, bruker kun en tredjedel av veden hun normalt benyttet for å lage mat, og har fått mer forutsigbar vanning av jordene sine. GOD INVESTERING Direktør for samfunnsansvar i KLP, Eli Bleie Munkelien, mener mikrofinans er en god investering. - I tillegg til å skape god avkastning på forvaltningskapitalen, har KLP et ønske om at våre investeringer skal bidra til en bærekraftig utvikling. Ved å investere i utviklingsland, innen eksempelvis fornybar energi eller finanssektoren, som begge er avgjørende for samfunnsutviklingen, bidrar pensjonspengene til bærekraftig utvikling. - KLPs investeringer gjøres i et langsiktig perspektiv. Det passer godt med investeringer som har lang tidshorisont når man skal spare til pensjon, sier Eli Bleie Munkelien. l «Ved å investere i utviklingsland, bidrar pensjonspengene til bærekraftig utvikling.» Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP Foto: Johnny Syversen 32 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 33

18 Spør ekspertene Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til «Ja, det vil lønne seg å ha inntekt ved siden av pensjon fra KLP og eventuell ytelse fra NAV.» HILDE FURFJORD, JURIDISK KONSULENT PENSJON Lønner det seg å jobbe ekstra ved siden av uførepensjon? Jeg har fått et brev fra dere om at det er kommet nye regler om uførepensjon fra Jeg lurer da på om det vil lønne seg å arbeide ekstra ved siden av pensjonen? Er det bare opp til et visst beløp det vil lønne seg å arbeide? Ja, det det vil lønne seg å ha inntekt ved siden av pensjon fra KLP og eventuell ytelse fra NAV. Fra 2015 vil det lønne seg å arbeide uansett hvor mye eller lite du arbeider; det er ikke lenger inntil et visst beløp det samlet sett vil lønne seg å arbeide. KLP vil fastsette en grense for hvor mye inntekt du kan ha ved siden av pensjonen. Hvis du tjener mer enn denne inntektsgrensen, vil pensjonen bli redusert. Pensjonen blir bare redusert for den del av inntekten som er høyere enn inntektsgrensen. Men husk: En kombinasjon av inntekt og pensjon vil alltid være høyere enn pensjon alene! Beregningen av inntektsgrensen din baserer vi i hovedsak på din egen antakelse av arbeidsinntekt som du vil ha etter at du ble ufør, pluss eventuelt fribeløp. Fribeløpet utgjør i dag kr Det er bare de som mottar uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra KLP som får et slikt fribeløp. Inntektsgrensen vil bli økt årlig, slik at den holder følge med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. En viktig endring fra tidligere, er at nå er du selv ansvarlig for å holde KLP orientert om hva din årsinntekt skal være fremover. På klp.no/minside melder du fra om endringer i inntekten din. Pensjonen din blir deretter justert i forhold til den nye årsinntekten du har lagt inn på Min Side. Hva skjer hvis du får for mye eller for lite utbetalt pensjon gjennom et år? Når resultatet av skatteligningen din er klar, sjekker vi om du har fått for lite eller for mye utbetalt i pensjon. Hvis dette etteroppgjøret viser at du har fått for lite utbetalt, ettersender vi deg pengene. Hvis det viser at du har fått utbetalt for mye, justerer vi dette gjennom trekk i kommende pensjon. Dette er også nytt fra 2015: Uføregraden blir ikke redusert på grunn av inntekt Du beholder samme uføregrad selv om utbetalingen av pensjon blir redusert. Dette betyr at du selv kan velge når det passer for deg å arbeide. Får du igjen lavere inntekt eller den opphører helt, så får du tilbake den samme pensjonen. Alt du trenger å gjøre er å registrere den nye inntekten på Min Side. Pensjonen vil opphøre helt dersom du ikke lenger har redusert arbeidsevne. Dette vil gjerne vise seg ved at du ikke lengre har arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden. Har du bare pensjon fra KLP, er det KLP som vurderer om du fortsatt er arbeidsufør og har rett til pensjon fra oss. «Fra og med 1. januar 2015 er det slik at uførepensjon fra KLP og uføretrygd fra folketrygden skal skattlegges som lønnsinntekt» RUNE HENRY TORSTENSRUD, JURIDISK KONSULENT PENSJON Har skatten på uførepensjon økt? Jeg har mottatt 100 prosent uførepensjon fra KLP i mange år. Jeg ble overrasket da jeg så at januar-utbetalingen var noe lavere enn tidligere utbetalinger. Jeg har ikke hatt noen inntekt ved siden av pensjonen som skulle tilsi at den skulle reduseres. Hva er årsaken til at utbetalingen fra januar 2015 er noe redusert? Fra og med 1. januar 2015 er det slik at uførepensjon fra KLP og uføretrygd fra folketrygden skal skattlegges som lønnsinntekt. Dette skyldes nye regler i skatteloven. Siden du mottok uførepensjon fra KLP før 1. januar 2015, så skal du fortsatt ha samme beløp fra KLP før skatt. Uførepensjon fra KLP kompenserer ikke for økt skatt, slik at dette er forklaringen på at din utbetaling fra KLP i januar er noe redusert. Du har fylt 68 år og har derfor allerede fått med deg medlemstiden fram til 68 år som uførepensjonist. Ved omregning til alderspensjon vil du ikke få med deg medlemstid etter 1. januar 2015, og vil derfor få redusert pensjonen fra 28/30 til 26/30 av full pensjon. «Nå har det blitt enda enklere å bytte bank» ANITA I. ENGENES, KUNDE- OG SALGS- KONSULENT KLP BANKEN Hvordan bytter jeg bank? Jeg er medlem i KLP og ønsker å bli totalkunde i KLP Banken. Er i dag kunde i en annen bank, og lurer på hvor enkelt det er å bytte over til KLP Banken? Så hyggelig å høre at du ønsker å bli totalkunde hos oss. Nå har det blitt enda enklere å bytte bank enn før. Alt går elektronisk. Det eneste du behøver å gjøre er dette: Registrer deg som kunde på klp.no/blikunde. Opprett konto og bestill kort. Det gjør du enkelt fra nettbanken. Fyll ut bytte bank-skjema, dette finner du også i nettbanken din. Skjemaet blir sendt oss elektronisk, og vi kontakter din gamle bank som avslutter konto og eventuelle kort, og overfører det du har på konto til din nye konto i KLP Banken. På klp.no søker du om lån. Ønsker du å refinansiere eksisterende lån fra en annen bank, så ordner vi alt med den gamle banken. Laster du ned mobilbanken til din smarttelefon, har du alltid banken med deg og kan utføre de viktigste tjenester der. Velkommen som kunde til KLP Banken! 34 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 35

19 VÅRT LILLE LAND Kunnskap og kultur i KONGSBERG Kongsberg er kjent for alt fra jazzfestival og gruvedrift, til godt skiføre og våpenfabrikken. Byen, som har fostret både LO-ledere og olympiske mestere, har sågar diplom på at de er Norges mest attraktivt sted. Tekst og foto: Marianne Smeby Strand Det har nærmest regnet priser over Kongsberg kommune de siste årene. Ordfører Vidar Lande og rådmann Wenche Grinderud har all grunn til å være fornøyd. Så var også samarbeidet mellom politikk og administrasjon, i tillegg til samarbeidet med næringslivet og de gode resultatene dette har skapt for byen, trukket frem da statsråd Jan Tore Sanner overrakte Statens pris for attraktivt sted i fjor. Den solide sjetteplassen i siste kommune-nm, ble prikken over i-en i At lille Kongsberg skårer så høyt, det er vi veldig fornøyd med, sier ordfører Vidar Lande. STOLT HISTORIE Kongsbergs historie er stolt og lang, noe ordfører Lande er rask til å trekke frem som grunnlaget for byen og kommunens posisjon i dag. Sølvgruvene har betydd mye. Våpenfabrikken og teknologiindustrien likeså. Teknologi er utviklet gjennom årene og arbeidsplassene knyttet opp mot Kongsbergindustrien teller i dag mange tusen både i Norge og verden rundt. Kommunens konstruktive og dynamiske forhold til industrien og næringen i kommunen har vært svært viktig, og er for lengst lagt merke til inn i maktens korridorer i regjeringskvartalet. Alt henger sammen med alt, påpeker ordføreren. KONGSBERG Kongsberg er en kommune i Buskerud som dekker et areal på rundt 850 km 2. Kommunen har både by og land, og et geografisk område som blant annet omfatter Jondalen, Efteløt, Passebekk, Heistadmoen, og tettstedet Hvittingfoss. Administrasjonssenter: Kongsberg by Ordfører: Vidar Lande (Ap) Rådmann: Wenche Grinderud - Industrien i Kongsberg henger sammen med Kongsberg-samfunnet ellers. Det har lagt grunnlaget for kunnskap og vekst. Å jobbe sammen med industrien er derfor viktig, understreker Lande. Kommunen jobber for å tilrettelegge og imøtekomme samfunnsutviklingen, enten det er behov for boliger eller næringslokaler. Et av prosjektene det nå jobbes med er å utvikle transportaksen til og fra Kongsberg. - Politikerne har vært gode til å styre utviklingen av Kongsberg, blant annet ved å si nei til kjøpesenter utenfor sentrum. Med detaljhandel i sentrum får vi økt liv og røre, understreker rådmann Grinderud. - Vi tar rollen som vertskap på alvor, og der skiller vi oss kanskje fra noen kommuner. Vi jobber sammen med industrien, og både for industri, næringsliv og skole skal vi være et godt vertskap. Det er viktig å se helheten i utviklingen av kommunen, sier Lande. Som også understreker at de frivillige i Kongsberg har vært viktig for utviklingen av byen. KRONA PÅ VERKET Kongsbergskolen er blitt et begrep i skole-norge, og at teknologibyen Kongsberg satser på realfag er også en direkte konsekvens av utviklingen. Kongsberg ble i 2013 kåret til årets barne- og ungdomskommune blant annet for sin kreative, utviklingsorienterte og medvirkningsbaserte tilnærming til barn og unge. Kongsberg har en retning og kvalitet på sin utvikling som gjør at byen er et godt forbilde for andre norske byer og tettsteder, mente juryen og kåret Kongsberg til Norges mest attraktive sted i KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 37

20 VÅRT LILLE LAND INNBYGGERE Kongsberg BEFOLKNINGSUTVIKLING TEKNOLOGIBYEN Kongsberg er i dag kjent som Teknologibyen Kongsberg, en internasjonal småby med sterkt fokus på utvikling og kompetanse. Her finnes noen av verdens fremste teknologibedrifter som konkurrerer i de mest krevende bransjer som bil, fly, forsvar, subsea og space, blant annet Kongsberg Gruppen, FMC Kongsberg Subsea, Kongsberg Automotive og GKN Norge. KJENDIS Roar Flåthen er utdannet mekaniker og arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk før han ble klubbformann og forretningsfører i Kongsberg Jern og Metall. Flåthen var hovedkasserer i Fellesforbundet , og nestleder i LO fra Var LO-leder fra 2007 og frem til KJAPPE OM PENSJON KOMMUNE VÅPENET Kommunevåpenet er godkjent ved kongelig resolusjon 25. august 1972 og er tegnet av Hallvard Tretteberg. Motivet er hentet fra byens eldste segl som er kjent fra 1689, og viser guden Janus i Romersk imperiatordrakt, stående frontalt, hele figuren av sølv, og med et gullsverd og en gullvekt i hendene. I det opprinnelige seglet stod figuren i et landskap som skulle illustrere berget Gammelt Kongsbergsegl med alle dets rikdommer, i naturtilstand på den ene siden og som bergverk på den andre Foto: Johannes Haugan/Samfoto VIDAR LANDE ORDFØRER Når vil du gå av med pensjon? Det kommer litt an på arbeidssituasjonen. Jeg synes AFP er en fin ordning, men når jeg går av med pensjon kommer helt an på hvor jeg jobber. Vet du hva du vil få i pensjon? Nei, det vet jeg «Jeg synes AFP er en fin ordning, men når jeg går av med pensjon kommer helt an på hvor jeg jobber.» ikke. Nå har jeg jobbet både i det private og i kommunen, og jeg vet ikke hva jeg vil tjene fremover. Så det er ikke så lett å finne ut av. Kommunens samarbeid med både kultur og næringsliv ble også trukket frem, ikke minst etableringen av Vitensenteret for barn over ti år, som er en alternativ læringsarena med fokus på både læring og sosial inkludering. - Kongsberg satser på samarbeid mellom næringsliv og skole for å gjøre elevene interessert i realfag og teknologi. Vi er nå i en prosess om å søke om å bli realfagskommune, sier Grinderud. Samarbeid for å øke interessen for realfag og teknologi på denne måten betegnes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet som forbilledlig. Oppføringen av det nye Kunnskaps- og kulturparken, som har fått navnet Krona, bygges nå på Vestsida i sentrum og er en av de store satsingene i kommunen og skal tilføre både mer folk og flere funksjoner. Bygget skal stå ferdig fra nyttår neste år, og her skal kultur og kunnskapsinstitusjoner Navnet Kongsberg: Navnet var opprinnelig «Konningsberg» på dansk-tysk, altså «Kongens berg», berg her i betydningen bergverk, malmforekomst. Kjent for: Byen er kjent for sine skitradisjoner, sin teknologinæring og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden Flere nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg de seneste årene. samlokaliseres. Blant annet skal høgskolen, som i dag ligger utenfor sentrum, inn i bygget allerede i august i år, noe som forhåpentligvis vil videreutvikle koblingen mellom kunnskap og byutvikling. STADIG VEKST Kongsberg har ligget på rundt to prosent vekst de siste årene. - Vi har en ambisjon om innbyggere. Men vi ønsker en utvikling som går jevnt og trutt, sier Lande. Nå ventes en stor vekst på barn og unge, og to nye barnehager og to skoler er under oppføring. - Vi vokser. Det gir oss muligheter og utfordringer. Behovene er større enn pengesekken. Vi må ha en god forventningsavklaring med samfunnet. Vi har mange planer som er definert i kommuneplan og arealplan, og vi skal fortsette i det fremoverlente sporet vi har i dag, understreker Lande. 1 Elva Numedalslågen renner gjennom byen Kongsberg. Bildet viser øvre del av byfossen. 2 Norsk Bergverksmuseum er en av Kongsbergs mange stoltheter som forvalter det nasjonale kulturminnet Kongsberg Sølvverk med bygninger og samlinger. De forvalter også Norges Banks myntverkssamling, Kongsbergs industrihistoriske samling og Kongsberg skihistoriske samling. 3 Rådmann Wenche Grinderud og ordfører Vidar Lande ønsker velkommen til rådhuset i Kongsberg. Skitradisjoner: Kongsberg er kjent for sine skitradisjoner. Her fra et tidligere norgesmesterskap i Kongsberg skisenter. Foto: NTB Scanpix/ Erlend Aas Hva vet du i dag som du skulle visst for 20 år siden? Det som har forundret meg, men som kanskje ikke hadde vært så lett å vite for 20 år siden, er hvordan datateknologi og IT påvirker arbeidssituasjonen i dag. Og hvordan man blir helt lammet når dataen bryter sammen. Hvordan tror du offentlig tjenestepensjon ser ut om 10 år? Jeg synes det er vanskelig å forutsi. Det er helt avhengig av hvem som styrer landet. Hva vil du gjøre som pensjonist? Jeg skal ha en aktiv pensjonisttilværelse. Være ute sommer og vinter, og ha en aktiv fritid. Reise. Kanskje engasjere meg i ting jeg ikke får tid til mens jeg er i jobb. 38 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 39

FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP

FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014 KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 300 milliarder

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL. Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge

LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL. Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge Betydelig behov for investeringer i ny infrastruktur Forventet investeringbehov for urban infrastruktur

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013. Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere?

Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013. Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere? Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013 Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere? Litt om KLP Et av Norges største livsforsikringsselskap Samlet forvaltningskapital over

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Finanstilsynet orienterer

Finanstilsynet orienterer Finanstilsynet orienterer Pensjonskassekonferansen 16. april 2015 finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Innhold 1. Kort om pensjonskassemarkedet 2. Utfordringer for pensjonskassene 3. Resultater og Stresstester

Detaljer

TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo

TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo 1 KLP investerer i TrønderEnergi Nett KLP investerer NOK 750mill

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 15/2907-20.11.2015

Deres ref Vår ref Dato 15/2907-20.11.2015 Silver Pensjonsforsikring Postboks 1283 Vika 0111 Oslo Deres ref Vår ref Dato 15/2907-20.11.2015 Vedr. søknad om dispensasjon fra Solvens II 1 Innledning Det vises til søknad fra Silver Pensjonsforsikring

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme

TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme TNS Gallups Energibarometer som temperaturmåler på kraftbransjens omdømme Norges Energidager 14. oktober 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Energibarometeret: Hva måler vi og hvordan? Hva har Energibarometeret

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon Regnskapet for 2009 Resultat pr 31.5.2010 Tema: Hvordan skal pensjonskasser styres?

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Hvorfor velge HMS fra KLP?

Hvorfor velge HMS fra KLP? Hvorfor velge HMS fra KLP? HMS fra KLP i korte trekk HMS-teamet har spesialkompetanse på arbeidsmiljø, lederutvikling og livsfasepolitikk. De 10 siste årene har vi samarbeidet med kommuner, helseforetak

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er hemmeligheten bak fornøyde kunder og et godt omdømme? Energi Norge 21. september 2011 eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hva er kundetilfredshet? "En følelse av glede eller skuffelse over hvordan man

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring. Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011

Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring. Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011 Solvens II og nye virksomhetsregler for norsk livsforsikring Seminar Aktuarforeningen 24. november 2011 Innhold Overordnet om Solvens II Solvens II og pensjonskasser Ansvarshavende aktuar Konsekvenser

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/2315 fm gk Vår ref.: 2005/972 MAB-M2 JOAA 544.0 Saksbeh.: Dato: 19. september 2005 Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal!

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal! EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi fornyer Gjesdal! Program 2015 2019 Hvorfor skal du stemme på Fremskrittspartiet har troen på enkelt menneske og dens tenking uavhengig av stat og kommune. Vår oppgave

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune AN, onsdag 21.august 2013 Åpent brev til komite for levekår i Bodø kommune v/ leder Else Marie Torp. Under overskriften en trygg og verdig alderdom har stortingskandidat

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kommuneøkonomiseminar fylkesmannen og NKK 9. april 2015 Stein Kittelsen

Kommuneøkonomiseminar fylkesmannen og NKK 9. april 2015 Stein Kittelsen Kommuneøkonomiseminar fylkesmannen og NKK 9. april 2015 Stein Kittelsen Agenda Lenvikdommen Finansieringskilder og status i kommunene Kapitalmarkedet Mine vurderinger/anbefalinger Lenvikdommen Innklagede

Detaljer

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Kraftmarkedet endres, men er kundene blitt mer fornøyde? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no TNS Gallups Energibarometer nr. 37 En analyse av nordmenns holdninger og atferd i et konkurranseutsatt kraftmarked

Detaljer

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Byggeklart biokraftverk og produksjonsanlegg for biobrensel incentivert av Kroatia og EU Q&A knyttet til potensielle utfordringer med beskrivelse av

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer