Slukk lyset én time 28. mars kl !

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slukk lyset én time 28. mars kl. 20.30!"

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 1/ Årgang Slukk lyset én time 28. mars kl !

2 Folkeaksjon mot olje side Cornflakes Gir trær side Earth Hour Slukk lyset! side É n milliard stemmer for klimaet Lørdag 28. mars kl sier én milliard mennesker med én stemme: Gi oss en ansvarlig klimapolitikk! Vi sier det med felles språk: ved å slukke lyset i én time. Denne stillferdige, globale symbolhandlingen blir verdens største klimakampanje. Den vil fortelle politikere og andre beslutningstakere i alle land at de har folket i ryggen hvis de blir enige om virkelig å gjøre det som trengs for å unngå farlige klimaendringer. WWF startet Earth Hour, «Jordas time», i Sydney, Australia i 2007: Det ble en mye større suksess enn vi hadde drømt om: 2,2 millioner mennesker og 2100 bedrifter skrudde av lyset. WWF lanserte Earth Hour i nye land i Da deltok 50 millioner mennesker. I Norge ble vi kontaktet av byer og media som lurte på hvorfor vi ikke var med blir et avgjørende år for verdens klimapolitikk. Derfor slår WWF-nettverket nå til med kjempeambisjonen én milliard stemmer. Earth Hour er veldig mye mer enn WWF: Kampanjen er basert på at byer, bedrifter, organisasjoner, grupper og enkeltpersoner gjør Earth Hour til sin egen, engasjerer sine innbyggere, medlemmer og ansatte og finner sine egne måter å vise klimaengasjement på. I Norge slukker Slottet lyset, LO og NHO er med, store byer, små kommuner, en rekke organisasjoner, bedrifter m.m. er med. Earth Hour er ikke en surmaget strømsparekampanje der folk skal sitte i mørket og øve seg i å fryse for fremtiden. Earth Hour er først og fremst et felles symbol for noe veldig viktig. I tillegg skal kampanjen skape engasjement, ettertanke og lyst til å gjøre mer. Du og alle andre deltakere må bruke fantasi og handlekraft for å fylle Earth Hour med mer enn lysslukking. Denne utgaven av Verdens Natur er viet Earth Hour og bringer en rekke idéer til noe av alt det fine en kan gjøre rundt en mørk time en lørdagskveld, alene, og ikke minst sammen! n Finsefondet har fått sitt navn etter nettopp den spektakulære fjellnaturen på Finse i Hordaland. Foto: Tom Schandy. Finsefondets pris 2008 til WWF Skål for torsken! Miljøvernere er gode til å kritisere, men nå er det grunn til å heve glasset til en skål: Torskebestanden i Barentshavet har vokst seg til den største i verden, og gytebestanden er nå større enn den har vært på flere tiår! WWF har i mange år jobbet for at Norge og Russland skal sikre en bærekraftig forvaltning av bestanden. En kombinasjon av god forvaltning, seig kamp mot ulovlig fiske og en god porsjon flaks har gitt gode resultater, og Havforskningsrådet (ICES) omtaler nå endelig både fiskeriet og bestanden som fullt bærekraftig. Eksportutvalget for fisk har annonsert at hele den norske fiskerinæringen søker internasjonal miljøsertifisering for Barentstorsken. Dette forplikter næringen til et bærekraftig fiske, det vil bl.a. si forsvarlige kvoter, tiltak for å dokumentere og hindre bifangst av sjøfugl, kysttorsk, uer m.m. samt fortsatt kamp mot ulovlig fiske. Sertifiseringen vil også gjøre det lettere for torskeelskere å velge riktig - nemlig torsk fra Barentshavet. n Torskebestanden i Barentshavet er større enn på lenge. Foto: Tom Schandy. Earth Hour Hva kan du gjøre? side Panorama side ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Ansvarlig redaktør: Tor Traasdahl Redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Fagprogrammene: Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Leder naturvernavd.: Nina Jensen. Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år ungdomsmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) I november mottok WWF Finsefondets pris. Dette er en svært gledelig gave, spesielt fordi det er for vårt arbeid med selve rammeverket for norsk natur - den nye Naturmangfoldloven, sier generalsekretær i WWF, Rasmus Hansson, Finsefondet har siden etableringen i 1988 bidratt betydelig til å fremme viktige naturvernprosjekter. Årets bevilgning på kroner går i sin helhet til WWF for arbeidet med Naturmangfoldloven. Helt siden forslaget til ny lov ble lagt fram i 2004, har WWF arbeidet målrettet for at loven skal bli verktøyet som forbyr ødeleggelse av norsk natur - både til lands og i havet. Vi ønsker å bidra til at Naturmangfoldloven blir det viktigste verktøyet i arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfoldet og norsk fjellnatur, sier styreleder i Finsefondet, Knut Normann. Finsefondets midler er et solid bidrag til WWFs innsats - overfor sentrale politikere og næringslivsaktører, media og annet informasjonsarbeid. Fakta om Finsefondet (www.finsefondet.no) Finsefondet er en uavhengig stiftelse som ble opprettet på Finse i Fondet har som formål å fremme kunnskap og praktiske løsninger innen naturvern og er spesielt opptatt av fjellnaturen. n Færre rovdyrdrepte sau i 2008 Direktoratet for Naturforvaltning meddelte nylig at erstatningene for tap av sau som er antatt drept av fredet rovvilt, gikk kraftig ned det siste året: I 2008 ble det gitt erstatning for dyr, mot i Årsakene til de reduserte rovviltskadene er sammensatte og kan variere fra område til område. Tallene viser i hvert fall at målrettet innsats med forebyggende tiltak (rovviltsikre gjerder, forsinket slipp og tidlig sanking av beitedyr) har bidratt til færre skader i noen områder. Uttak av rovvilt og færre sau på beite er også en del av forklaringen. WWF har understreket overfor politikere og forvaltning at det må satses mer på forebyggende tiltak. Erstatninger i seg selv har ingen tapsreduserende effekt. WWF mener også at saueeieren må bevise at forebyggende tiltak er benyttet før erstatninger utbetales. n Foto: Tom Schandy. 3

3 Tekst & foto: Tom Schandy e-post: Uakariene har ikke gripehale som mange andre søramerikanske primater, men er like fullt akrobater oppe i trærne. J eg ser inn i et knallrødt tryne en tilsynelatende solbrent fyr titter ned på meg fra buskene. Det er ikke akkurat noen kraftkar jeg har fremfor meg. Fyren med det røde trynet er bare rundt halvmeter lang og veier rundt fire kg. Jeg er i «Monkey Jungel Reserve», et rehabiliteringsenter for aper utenfor storbyen Manaus, «hovedstaden» i Brasils Amazonas. Etter en rehabiliteringsperiode i jungelreservatet skal de igjen ut i villmarka. Truet Røduakarien er rødlistet og i tilbakegang. Den trives i flomskoger langs elver, og dette er områder som lett kan nås av mennesker med båt. Hogst og småskala jordbruk er derfor en trussel mot I flere år har jeg ønsket å se en røduakari, men den er vanskelig å finne ute i det fri, så rehabiliteringssenteret utenfor Manaus ble derfor en foreløpig redning. Det knallrøde trynet lyser opp i de grønne buskene. Nesa er litt flattrykt og rar, og hodet er skallet. Den ser ut som en gammel, rødsprengt mann. Brasilianerne kaller apen for «macaco ingles» den engelske apen - med klar referanse til rødmussete engelskmenn med dårlig hud. Manaus var i sin tid Sør-Amerikas gummihovedstad, og hit kom engelske eksentriske, gin-drikkende gummibaroner som lett ble solbrent i den sterke tropesolen. Uakari-navnet derimot kommer fra apenes spesielle låter når de spiser eller hviler: «Ka-ka-ka». Regnskogens rødeste tryne Den har regnskogens rødeste tryne. Primaten med det rare navnet røduakari er en truet art som bare finnes noen få steder i regnskogene i Amazonas. denne svært så spesialiserte primaten. Dessuten blir den jaktet på, og dyr blir fanget inn for å ha som kjæledyr eller for å bli solgt videre. Dette er selvsagt forbudt, så dyrene i «Monkey Jungel Reserve» er dyr fra forbudt fangenskap, konfiskert av den brasilianske miljøvernmyndigheten IBAMA (The Brazilian Institute of Environment and Renewable Natural Resources). Den røde uakarien trives best oppe i trærne og er sjelden på bakken. Rødt betyr god helse Umiddelbart tenker man kanskje at den tilsynelatende sørgmodige apen er både gammel og syk, men i uakarienes verden betyr ilrødt tryne det motsatte: Jo rødere tryne den har, jo bedre kondisjon. Med andre ord en rød- 4 5

4 Ren luft forurenser Inter IKEA Systems B.V Mye ren luft Lite ren luft Stort utslipp Lite utslipp I gamle dager fraktet vi KLIPPANsofaen på denne måten. Nå har vi funnet en måte å flatpakke KLIPPAN-sofaen. På IKEA er vi opptatt av miljø. KLIPPAN-sofaen har vi nå klart å flatpakke slik at vi kan transportere dobbelt så mange sofaer per bil. Dette gjør at vi utnytter plassen bedre, transporterer mindre luft, og halverer utslippene våre. tlf: Ingen gammel gubbe, men en rød uakari i sin beste tilstand. Knall rødt tryne er et tegn på god helse. sprengt hannape er med andre ord et godt valg for en hunn. En hann med svak rødfarge i trynet er derimot syk og ikke noe godt valg for en hunnape! I tillegg til det røde trynet har uakarien også kraftig, rød pels som er farget av spesielle pigmenter. Det røde trynet skyldes ikke pigmenter. Det er rett og slett det røde blodet som skinner gjennom den tynne huden. Uakarien er en lite studert primat, og det skyldes at den lever langt inne i regnskogen, i flomskoger langt vest i Brasil og øst i Peru i områder med lav befolkningstetthet. Først i de siste årene har forskerne kunne følge grupper over lengre tid. Man vet at de har tilhold i grupper som teller opptil 50 individer og at hver slik storgruppe igjen er delt inn i undergrupper med en hann og flere hunner. Som regel holder de avstand til hverandre, men hvis det er ekstra bra næringstilgang i et område kan opptil 200 aper samles. De har kraftige kjever med robuste tenner som lett knekker de hardeste nøtter og frukter. Den hvite uakarien Langt vest i Brasil, utenfor den lille byen Tefe, i Mamiraua Sustainable Development Reserve, får jeg se den hvite uakarien ville rødtryneaper med hvit pels. Dette er en underart av den røde uakarien, en underart som bare finnes i dette reservatet. Her er det flomskoger som i flomtiden står 8-10 meter under vann. Under mitt besøk i september er det imidlertid tørketid, og jeg kan gå på stier gjennom reservatet. De er ikke vanskelig å finne, men veldig vanskelig å fotografere. De holder seg høyt oppe i trekronene, og masse greiner hindrer klar sikt. Flere dager går uten at jeg har fått noe klart bilde i det hele tatt, og først siste dagen får jeg et noenlunde brukbart bilde selv om det er langt igjen til nærbildene jeg fikk i rehabiliteringssenteret utenfor Manaus. Men nå kan jeg i alle fall slå meg på brystet og si at jeg har opplevd regnskogens rødeste tryne i fri utfoldelse i urørt regnskog. En opplevelse som er få forunt! n Et sjeldent glimt av en vill hvit uakari, fotografert i Mamiraua Sustainable Development Reserve vest i Brasil. Save the rainforest or feed the growing population? Through responsible use of mineral fertilizers, we can do both. Grow your knowledge for the future. Learn more about our sustainable solutions at Knowledge grows 6

5 Tekst: Ingeborg Wessel Finstad e-post: Havet er viktig for det biologiske mangfoldet og må tas vare på gjennom den nye biomangfoldloven. Her et stormfullt hav utenfor Lovunden i Nordland. Foto: Tom Schandy. I utkastet til den nye Naturmangfoldloven er det foreslått at loven skal gjelde i hele den norske økonomiske sonen. Men forslaget står for fall: I skrivende stund foregår det en absurd diskusjon om hvorvidt hav er natur eller ikke. Olje- og energidepartementet ønsker å fjerne alle hindringer som kan stå i veien Hav er også natur! for nye leteområder. Resultatet kan bli et utvannet kompromiss som ikke er godt nok til å sikre havets naturverdier. WWFs viktigste krav S tortinget har vedtatt at tapet av biologisk mangfold i Norge skal stanses innen Dette er også et uttalt mål i Soria Moria-erklæringen. Men selv om nærmere 2000 arter i følge Norsk rødliste (2006) er truet, medfører det i dag ingen plikt for myndighetene til å foreta seg noe som helst for å redde disse artene. Tvert om drives det i dag fortsatt lovlig høsting på en rekke truede arter. I dag er det tillatt å utrydde arter og rasere unike naturområder i Norge. Det finnes rett og slett ikke gode nok virkemidler til å stoppe det. Dagens Naturvernlov av 1970 er gått ut på dato. Den har ikke et lovfestet krav om at truede og sårbare arter skal ivaretas og beskyttes mot skadelig aktivitet. Naturmangfoldloven kommer til å legge føringer for norsk natur- og arealforvaltning i mange tiår framover og blir definitivt det viktigste langsiktige og mest nødvendige bidraget for å bremse tapet av biomangfold. På grunn av stor uenighet innad i regjeringen, er loven kraftig forsinket, men er ventet før påske. Skjebnen til tusenvis av norske arter avgjøres altså i disse dager. Det store slaget Et av de virkelig store slagene står om norske havområder (lovens virkeområde). Naturvernloven fra 1970 gjelder bare inntil 12 mil ut fra kysten og dekker således ikke olje- og gassnæringens virksomhet til havs. I forslaget til ny naturmangfoldlov som kom i 2004, er imidlertid hele den norske økonomiske sonen med. Men forslaget er sannsynligvis en av de hardeste kampene internt i regjeringen. Olje- og energidepartementet ønsker å fjerne alle hindringer som kan stå i veien for nye leteområder. Det er helt absurd å diskutere om hav er natur eller ikke. Resultatet av dragkampen kan bli et utvannet kompromiss som ikke sikrer havets naturverdier. De store havområdene har en enorm naturrikdom, med korallrev, rike bunnsamfunn og tusenvis av fisker og andre marine organismer. I tillegg er mange sjøfugler helt avhengige av å finne mat langt til havs. I dag er ingen rent marine områder vernet etter Naturvernloven. Dette til tross for at Norges økonomiske sone utgjør 85 prosent av norsk natur og rommer tusenvis av arter. Skjebnen til disse artene avhenger av at Stoltenberg skjærer gjennom og sikrer at arter under vann får samme beskyttelse som over vann. Havressursloven (som trådde i kraft ) hjemler marint vern, men områdene vil kun bli beskyttet mot fiske. Det betyr at for eksempel petroleumsnæringen kan utøve skadelig virksomhet i de samme områdene som fiskerinæringen ikke får tilgang til Uten at norsk økonomisk sone er med, får ikke havets natur den beskyttelsen som regjeringen mener det er en selvfølge at landnaturen skal ha. Det blir da svært vanskelig å gi varig vern til havets viktigste naturverdier. Havforvaltningen blir ikke juridisk forpliktende, og alle bevaringstiltak kan fjernes med et politisk pennestrøk. De tusener av arter i havet som ikke er økonomisk viktige, må fortsette å leve med lite oppmerksomhet og beskyttelse. Beskjeden fra WWF er klar: Hvis Naturmangfoldloven ikke blir gjeldende i havet, betyr det at regjeringen ikke er villig til å omsette skrytet om helhetlig forvaltning til varig og forpliktende beskyttelse av havets naturverdier. Bakdøra holdes vid åpen for oljenæringa til enhver tid. En god Naturmangfoldlov er denne Regjeringens siste sjanse til å sikre at løftene om å stanse tapet av biologisk mangfold etter hvert kan innfris. n Regjeringen må garantere at den vil legge fram et lovforslag som forbyr utryddelse av arter og ødeleggelse av naturtyper i Norge, og som forplikter det offentlige til handling når arter/naturtyper står i fare. Loven må: gjelde all norsk natur og ikke gjøre forskjell på arter på land og i sjø. gi beskyttelse til de mest truede artene (i loven kalt «prioriterte arter»). sikre god forvaltning av de mest truede. naturtypene («utvalgte naturtyper»). ha strenge regler for fremmede arter. 8 9

6 Tekst: Tor Christian Sletner e-post: Folkeaksjon mot olje Den 17. januar 2009 så Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen dagens lys. Målet er kort og godt å unngå oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Det målet nås ikke uten at MANGE slutter opp. F orvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet (St.meld. nr. 8, 2005/06) beskytter området mot petroleumsvirksomhet på grunn av den verdifulle og sårbare naturen her. Planen skal vurderes på nytt i 2010, og folkeaksjonen krever at regjeringen da sikrer Lofoten og Vesterålen mot olje- og gassvirksomhet. Aksjonen vil at alle seismiske undersøkelser stanses umiddelbart. Enorme verdier Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant de rikeste i verden, med et enormt mangfold av naturverdier. Det er gyteområde for viktige fiskeslag som skrei, hyse, blåkveite, uer og sild. Her er også store forekomster av sjøpattedyr og sjøfugl, og Røst har Europas største koloni av lundefugl. Korallrev på havbunnen og tareskog er andre eksempel på mangfoldet. Naturressursene her har dannet grunnlaget for næringsvirksomhet og bosetting i regionen. Lofoten og Vesterålen er unik innen norsk fiskenæring ved at betydelige ressurser finnes så nær kysten, fisken som bringes på land og gir betydelig verdiskaping innen fiskeindustrien. Havbruk er en voksende næring som er avhengig av rent hav. Reiselivet i Lofoten og Vesterålen er i stor vekst. Denne næringen baserer seg i stor grad på regionens storslagne natur, men også på det unike kulturlandskapet. I en verden der mulighetene for å oppleve ren og urørt natur i kombinasjon med fornuftig, menneskelig aktivitet blir stadig færre, har Lofoten og Vesterålen store fortrinn. Felles for disse næringene er avhengheten av et rent miljø - og miljørenommé. Risiko Petroleumsvirksomhet vil alltid innebære en risiko for utslipp. En ulykke utenfor Lofoten og Vesterålen kan få dramatiske konsekvenser for naturressursene. Selv uten uhell vil oljeindustrien gjennom støy, fysiske inngrep, utslipp til luft og utslipp av kjemikalier fra operativ drift representere en negativ påvirkning på livet i havet. Seismiske undersøkelser er en integrert del av petroleumsvirksomhet Seiskmikkskyting er skadelig for fisk og annet liv like i nærheten av luftkanonene. Skremmeeffekt på fisk er dokumentert på flere mils avstand. Oljeindustrien bidratt til å øke norske klimagassutslipp dramatisk. Industrien står i dag for om lag en firedel av de samlede norske utslippene. Når vet vi at norske klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050, kan det ikke være framtidsrettet å forlenge oljealderen ved å åpne dette området for petrovirksomhet! Folkeaksjonens ønsker utvikling av eksisterende og nye næringer i området der vi bor men uten olje og gass. Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen er ikke bare regionens kamp, den angår hele landet. Aksjonen trenger medlemmer og lokallag langt ut over regionen når den nå tar kampen mot Norges mektigste næring, oljeindustrien. n Om Folkeaksjonen Lunde i silhuett mot havet, en karakterart for Røst ytterst i Lofoten. Foto: Tom Schandy. Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen står nå og trenger din hjelp. Velkommen med på laget! Meld deg inn her: lofotaksjonen.com Folkeaksjonen: Gaute Wahl, Kabelvåg i Lofoten. Tlf.: Gry Falch-Olsen, Kabelvåg i Lofoten. Tlf.:

7 Tekst: Lisa Kjøren e-post: Cornflakes-pakker blir 2,5 millioner regnskogstrær E/S OrcELLE represents WWL S AmbiTiOn FOr A ZErO EmiSSiOnS vessel Nordiske cornflakesspisere skal plante regnskog tilsvarende 630 fotballbaner. Bare ved å spise cornflakes. V erdens regnskoger forsvinner. Derfor har WWF og Kellogg s bestemt seg for sammen å plante ett tre i Afrikas regnskog hver gang du kjøper en pakke Corn Flakes. Målet er å skaffe 2,5 millioner nye treplanter til Virunga nasjonalpark, som ligger i hjertet av Afrika. Flere trær for menneskene og naturen For å dekke menneskenes energibehov og samtidig bevare fjellgorillaens miljø, planter WWF trær rundt Virunga i østre Kongo-Kinshasa. Målet er å dekke behovet for ved og trekull for lokalbefolkningen. Trærne skaper en buffersone rundt selve nasjonalparken slik at man kan redusere ulovlig ferdsel i de beskyttede områdene. Treplantingen har også den positive effekten at den binder drivhusgasser og dermed bidrar til å bremse klimaendringer. På lag med lokalbefolkningen WWF har siden starten i 1987 plantet utrolige 10 millioner trær. Men fremdeles gjenstår mye arbeid for å sikre fjellgorillaens leveområder Alle som spiser cornflakes vil nå sponse trepolanting i Afrika og bidra til å redde fjellgorillaen. og dekke den fattige befolkningens behov. WWF engasjerer lokalbefolkningen i prosjektet, slik at de selv kan sørge for treplanting, salg og markedsføring av trevirke. WWF forsøker også å øke interessen for energisparende ovner som reduserer behovet for ved. En pakke = ett tre! I perioden januar-juni 2009 vil Kellogg s i en nordisk kampanje støtte WWFs treplanting med 25 øre per pakke Corn Flakes som selges. Pengene skal brukes til å kjøpe inn treplanter fra planteskoler i nærområdet. Kellogg s regner med å bidra med minst 2,5 millioner trær til prosjektet. n FAKTA Fjellgorillaens rike Det finnes cirka 720 fjellgorillaer igjen i verden. De er helt avhengige av regnskogen for å overleve. Fjellgorillaen finnes to steder i verden i Virungafjellene på grensen mellom Rwanda, Kongo og Uganda, samt Bwindi nasjonalpark i Uganda. Fjellgorillaen lever i familiegrupper som består av en voksen hann, noen hunner og deres unger. Hannens sølvfargede rygg har gitt den kjælenavnet «sølvrygg». En sølvrygg kan veie 180 kilo og bli 180 cm lang, mens hunnen er noe mindre og veier halvparten. Fjellgorillaene er vegetarianere. De trenger mye tid for å spise og fordøye maten, så de forflytter seg bare noen kilometer på en dag og hviler ofte. Ungene holder sammen med moren frem til de er rundt tre år gamle. Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at: 12

8 Tekst: Andreas B. Schei e-post: Det var i Sydney det begynte, og 28. mars slukker Operaen lysene på nytt. Foto: WWF. Earth Hour: Milliardmønstring for miljøet Slukk lyset! Om du noensinne har tilbrakt en natt langt fra folk og tittet opp på stjernene, vet du at det finnes en annen himmel. Annerledes, dypere, rikere enn den som ses i byene, der høyhus, flombelysning og neonskilt kappes om å stjele mest mulig av øyets kapasitet for lys, og knapt en prikk skimtes på den mørkegrå himmelen. Men den 28. mars kan du se stjernene fra midt på Times Square. Fra Place du Trocadero. Fra Youngstorget. E arth Hour ble startet i Sydney i Australia for to år siden. Men 2008 var året da det ble en global bevegelse. 50 millioner mennesker slukket lyset i fjor i seg selv et betydelig antall. Men ambisjonsnivået for årets kampanje er 20 ganger høyere enn dette igjen. I skrivende stund (medio februar) er over 500 byer i 74 land påmeldt, alt fra Venezia til Hong Kong, fra Kiruna til Las Vegas. Store og små landemerker som vi allerede vet skal mørklegges denne kvelden, er Times Square i New York, The Strip i Las Vegas, Frelser-statuen på Sukkertoppen i Rio, Eiffeltårnet i Paris, Burj Dubai og Taipei 101 (verdens to høyeste bygg), Operaen i Sydney, Colosseum i Roma, Tivoli i København og Rådhuset i Oslo. Hvordan er dette mulig? På den ene siden er Earth Hour en WWF-kampanje. Hundrevis av WWFere i nesten halvparten av verdens land jobber dag og natt for at Earth Hour skal bli virkelighet. På den annen side er Earth Hour også helt avhengig av at kampanjen slippes løs, slik at den kan fanges opp igjen og videreformidles av lokale lag, bedrifter, kommuner, andre myndigheter, aktivister og mannen, kvinnen og ungene i gata på tusenvis av små og store steder over hele verden. På den måten kan WWF være navet i hjulet, mens hvert land og hver deltaker kan gjøre kampanjen til sin. Hvordan blir Earth Hour min time? Earth Hour er å skru av lyset en time. Men for å gjøre denne timen mest mulig minneverdig, kan det lønne seg å planlegge hvordan man tilbringer timen i mørket. På de neste sidene finner du både ideer og inspirasjon. Du kan se land, byer og kjente bygninger som allerede har meldt seg på Earth Hour, se hva du kan gjøre for å engasjere deg som enkeltindivid, eller hva organisasjonen du er med i, arbeidsplassen din eller kommunen der du bor, kan gjøre. n Kl denne kvelden skal én milliard mennesker verden over slukke lyset. Tivoliet i København er et fantastisk skue med alle lysene, men også her slukkes lysene i en mørk demonstrasjon mot hva vi gjør med verdens klima. Foto: WWF Hvert sjuende menneske skal frivillig tilbringe en time i stummende mørke. Tusen byer skal gå i svart. Lys som aldri har vært slått av, vil slukkes. Et mørke som enkelte steder ikke har vært sett på hundre år, vil tre fram i én time. I mørket kommer stjernene fram. Og dette mørket markerer nærvær, ikke fravær. Denne timen står verden sammen med én stemme. Vi bryr oss om klimaet. Gi oss en framtid vi kan leve i

9 LAS VEGAS I den amerikanske gamblerhovedstaden Las Vegas skal Earth Hour mørklegge verdens kanskje mest glorete gate, The Strip. OSLO Toronto London Brüssel Moskva Los Angeles CHICAGO NEW YORK Amman Beijing Mexico City MANILA Verdens største kampanje BOGOTA ROMA I Roma er presidentboligen Quirinale blant bygningene som vil bli mørklagt under Earth Hour. SYDNEY Earth Hour begynte i Sydney 2007 med drøyt to millioner deltakere. Blant landemerkene som skal mørklegges er den verdensberømte operaen. Over 70 land deltar i Earth Hour Målet er at en milliard mennesker i 1000 deltakerbyer skal være med på tidenes sterkeste, globale meningsytring. RIO DE JANEIRO CAPE TOWN DUBAI I Dubai skal verdens høyeste bygning, Burj Dubai, mørklegges

10 Tekst: Andreas B. Schei e-post: Hva skal dere gjøre under Earth hour? Picnic i mørket med starinlys og stjernskudd en mørk demonstrasjon mot klimautviklingen. Foto: WWF. Earth Hour er ikke bare for privatpersoner: Det er åpent for alle mulige sammenslutninger av mennesker, også dem du er med i. Vi håper dette kan skape økt engasjement i klimaspørsmålet! Earth Hour for organisasjoner Oppfordre alle i organisasjonen til å slukke lyset Organisasjonen slukker lyset - finn ut hvilke bygg/skilt som kan slukkes. Sett kampanjebanner i e-post og på hjemmesiden. Fortell lokale medier at dere er med og om planene deres. Samarbeid med lokalmedia om å dokumentere og filme lyseslukking. Lag kulturelle arrangementer og events gjør Earth Hour til deres egen greie. Arranger konkurranser mellom lokallag - hvem får flest medlemmer til å slukke lyset? Earth Hour for bedrifter Slå av lyset i kontoret og på fasader og skilt. Informer om Earth Hour til alle ansatte gjennom for eksempel e-post, plakater, intranett. Informer om Earth Hour til partnere, klienter, leverandører og andre kontakter. Legg ut banner eller lenke på nettstedet deres, informer via kataloger, reklamemateriell. Spre Earth Hour-budskapet i resepsjonen, i butikker, sentre etc. Støtt Earth Hour ved å gi annonseplass. Lag en konkurranse blant de ansatte. Hvem har det beste energisparetipset i bedriften? Earth Hour for skoler Earth Hour for kommuner Oppfordre alle i kommunen til å slukke lyset. Sett kampanjebanner i kommunens e-post og på nettstedet. Kommunen slukker lyset - finn ut hvilke bygg/landemerker som slukkes. Få kjøpesentre, restauranter, kafeer, bensinstasjoner og bedrifter til å bli med. Del ut kampanjebrosjyrer til skoler, bibliotek og andre institusjoner. Arranger bilfri time i sammenheng med at gatelys i deler av sentrum slukkes. Akustisk/CO 2 -nøytral konsert på torget eller ved rådhuset. Utdeling av bivokslys i barnehager, på skoler og på institusjoner. Byvandring/spøkelsevandring/stjernekikking med fakler i mørklagt by. Konkurranser mellom institusjoner i kommunen og mellom kommuner. Oppfordre alle elever og foresatte til å slukke lyset. Meld fra til lokalavisen om at deres skole er med. Skolen slukker lyset i alle rom og alle datamaskiner slås av. Klimadag/-uke med prosjektoppgaver om klimaendringer og energibruk. Klassen eller hele skolen ser en spennende og inspirerende film om miljø sammen. Se WWFs klimaskole på nett. (Passer best for videregående) Symbolsk arrangement på skolen dagen før selve Earth Hour. Man kan slukke lyset i klasserommet, alle PC-er og mobiltelefoner. Lag en konkurranse: beste mørkefotografi, beste spøkelseshistorie etc. Elevene lager bivokslys og deler dem ut på et eldresenter. Hva skal dere gjøre under Earth Hour? Eva Britt Isager, Bergen kommune Vi har mange planer, vi. Vi skal slukke lysene i ikonbyggene i Bergen, og håper å få med næringslivet på slukkingen, og at de i sin tur får med sine ansatte, slik at det blir en slukkestafett. Vi jobber også med musikkmiljøet i Bergen for å få til en unplugged-konsert i sentrum mens lysene er av. Selv skal jeg nok være i Sentrum på et av arrangementene der. Siden lørdag er en sosial dag, har vi satset på at Earth Hour skal by på mange muligheter for fellesskap, noe sosialt uten energibruk, for å si det sånn. Men det er selvfølgelig fint å bli hjemme, tenne stearinlys og bruke tida til refleksjon hvis man heller vil det. Den Oscar-vinnende skuespilleren Cate Blanchett er australsk ambassadør for Earth Hour Foto: Fairfax photos Anne-Beth Skrede, LO LO har nettopp lansert sin deltakelse i Earth Hour. Det som er sikkert, er at vi skal oppfordre alle de medlemmene våre til å slukke lyset sitt den kvelden. Vi skal ha møte med de ulike forbundene våre snart, og ønsker å få dem med på å formidle dette videre. Selvsagt må vi også passe på at lysene på Folkets Hus og de andre lokalene våre slukkes denne kvelden. Det blir nok ingen frikveld! Earth Hour for privatpersoner Hvordan kan du markere Earth Hour? Noen ideer. Slukk lyset hjemme og tenn noen levende lys. Bivokslys er best. Ellers er stearinlys bedre enn parafin. Inviter til fest. Samle noen venner til et mørkeselskap. Lag en klimavennlig buffet som passer til anledningen. Tenk grønt. Ha det gøy! Middag med levende lys. Inviter venner, familie eller den du er glad i på en koselig middag. Ta et rolig bad, reflekter, mediter, tilbring litt tid sammen med deg selv. Skaff deg et stevnemøte. Det er forøvrig klimavennlig å bo sammen (etterhvert). Spill. Samle en gjeng og spill brettspill, terningspill, kortspill, selskapsleker. Bor du i en by eller kommune som skal være med? Sjekk hvilke bygninger som skal slukkes, ta med deg kameraet og noen å gå sammen med og ta før- og etter- bilder. Kjenner du noen musikere? Arranger en liten unpluggedkonsert hjemme. Eller opplesning av dikt. Arranger en blindtest. Forholdene er perfekte. Se en film noir i mørket. (Jada, det er lov å ha skjermen på hvis du vil.) Her er fem av de beste: Double Indemnity, Malteserfalken, The Big Sleep, Sunset Blvd., Out of the Past. Dersom dere planlegger familieforøkelse: Prøv å lage nyttårsbarnet Til sammen kan det bli en hel liten Earth Hour-generasjon ut av det Øyvind E. Hansen, WWF Earth Hour bør fremme arbeidet for grønn infrastruktur og fornybar energi både hjemme og i utviklingsland. Det er viktig at WWF griper sjansen til å skape nye allianser med det norske sivilsamfunnets organisasjoner, for eksempel fagbevegelsen, for å legge tyngde bak kravet om en ny økonomi hvor hensynet til natur og menneskelige grunnbehov står i sentrum. Earth Hour kan også være en markering av solidaritet med dem som faktisk er uten elektrisitet. Selv synes jeg det er viktig at vi som enkeltindivider inviterer andre til et fellesskap: venner, bekjente, naboer. At man møtes en time i mørket, tenner levende lys og snakker om klimaet og solidaritetsutfordringene vi står overfor. Cecilie Fjeldvær, Trondheim I det timen starter har sønnen vår lagt seg, så det er naturlig for oss å bli hjemme. Vi skrur av alle lysene, lar hvitevarer og datamaskiner og slikt stå urørt, tenner stearinlys, og spiller Scrabble med levende lys. Og selv om kanskje ikke alle kommer til å skru av TVen, det kan jo for eksempel være en fin anledning til å se en DVD i mørket, kommer vi til å gjøre det, for å markere at dette er en spesiell anledning. Hvis det skulle skje at sønnen vår våkner, kommer vi til å sette de levende lysene ned på gulvet og bygge Lego i halvmørket. Det vil nok være stas

11 Tekst: Andreas B. Schei e-post: Massemønstringer opp gjennom historien Earth Hour skal være historiens største klimakampanje, sier vi. Men hvis en milliard mennesker faktisk skrur av lysene samtidig, vil det ikke bare være historisk som klimakampanje. Det vil være historiens største massedemonstrasjon, utført verden rundt og samtidig. Men hva er egentlig demonstrasjoner godt for? Er de effektive redskap for å nå mål? D en 25. september 2005 inntraff en historisk begivenhet: Den største mønstringen i sitt slag noensinne fant sted da 637 mennesker, alle utkledd i gorillakostymer, samlet seg i Londons gater for å delta i Great Gorilla Fun Run for å redde fjellgorillaen. 637 deltakere tilsvarte antallet gjenlevende fjellgorillaer i verden i I dag er antallet for så vidt økt til 720, men om dette kan tilskrives gorilladraktløpet i seg selv er vel tvilsomt. Et år tidligere ble det derimot satt en annen verdensrekord: Den 11. september 2004 samlet opposisjonspartiet Bangladesh Awami League fem millioner mennesker til protest ved å danne en 105 mil lang menneskelig kjede mellom byene Teknaf og Tentulia. Formålet: Å vise mistillit til den sittende regjeringen. Det ble behørig notert. Idag sitter Awami League med en majoritet på 87 prosent i parlamentet Å få mange til å delta kan med andre ord være et poeng. Massive standpunkter Sammenstimlinger av folk er ofte basert på et felles ønske om å overlevere et budskap fra de mange til noen få. Demonstrasjonstog er gjerne slik. 15. februar 2003 inntraff norgeshistoriens største demonstrasjon: Over mennesker i Oslos gater markerte motstand mot USAs krigføring i Irak. Til sammen 10 millioner mennesker over hele verden demonstrerte denne dagen mot krigen. Det førte ikke på noen måte til at den ble stagget. Men det bidro til å skape mye trøbbel for USA, og gjorde permanent skade på forholdet mellom Bush-administrasjonen og store deler av den øvrige verden. Begrepet demonstrasjon om en kollektiv markering av standpunkt ble for øvrig popularisert gjennom borgerrettighetsbevegelsen i USA, hvor blant andre Martin Luther King Jr hentet inspirasjon fra Mahatma Gandhis ikke-voldelige uavhengighetskamp for India. Hvor mange er dere egentlig? En omdiskutert samling var Million Man March, som fant sted den 16. oktober Million Man March var et politisk opptog for svarte menn i USA arrangert av den muslimske lederen Louis Farrakhan. Den foregikk etter modell av den berømte March on Washington for Jobs and Freedom, hvor mellom og mennesker samlet seg ved Lincoln Memorial, blant annet for å høre Martin Luther King Jrs I have a dream -tale. Etter at Million Man March var over, ble det først sagt at mellom 1,5 og 2 millioner hadde deltatt. Men da US Park Police så gikk ut med et estimert antall deltakere på , truet Farrakhans organisasjon Nation of Islam med rettssak. En ny, uavhengig beregning ble gjort, og tallet ble korrigert til «omtrent» deltakere, basert på luftfotografier som viste areal og tetthet i folkemengden. Senere ble det forbudt ved lov for National Park Services og US Park Police å foreta estimater over folkemengder, og Million Man March ble så navngjeten at en rekke andre massemønstringer har tatt navn på den, deriblant Million Woman March, Million Mom March, Million Youth March, Million Worker March, Million Family March og Million Marijuana March. Få av disse har vært i nærheten av å samle en million mennesker. FAKTA Store, fredelige ansamlinger av mennesker i historien Hvis én milliard mennesker hopper samtidig, vil jorda skifte bane? Earth Hour skal få én milliard mennesker til å utføre en handling samtidig, på millioner av forskjellige steder. Dette er det bare TV-overføringer av VM-finalen i fotball som har klart. Og Earth Hour skal som kjent få folk til å skru av, ikke på. Samtidig har det nylig blitt satt en interessant rekord. I desember 2008 oversteg nemlig antallet unike brukere av internett for første gang én milliard. Så utfordringen er denne: Kan vi gjøre Earth Hour mer populært enn fotball? Større enn internett? Vi har én måned på oss... n 30 millioner hindupilgrimer samlet seg den 24. april 2004 i den hellige byen Ujjain for å feire Simhastha Kumbh Mela-festivalen. 4 millioner mennesker deltok i avslutningsmessen på Catholic World Youth Day i 1995 i Manila i Filippinene. I 1969 deltok rundt 15 millioner mennesker i begravelsen til C. N. Annadurai, en tidligere statminister i den indiske staten Tamil Nadu. En annen populær begravelse: 11 millioner iranere samlet seg under Ayatollah Khomeinis begravelse 3. juni Den 18. august i 1966 samlet millioner av rødegardister seg på den himmelske freds plass i Beijing i Kina for å bli hilst av Mao og Lin Biao. Dette gjentok seg 7 ganger denne høsten, og totalt var 11 millioner innom disse mønstringene. Dette var oppkjøringen til kulturrevolusjonen. 3 millioner mennesker samlet seg til en parade for homofile i São Paulo i Brasil i Det samme antallet folk deltok på en parade for å feire Boston Red Sox seier i World Series i baseball den 30. oktober 2004 Ca. 2 millioner mennesker deltok i en demonstrasjon mot terror i Roma i Italia den 23. mars 2002, etter at en rådgiverfor regjeringenble skutt av venstreekstremister på moped i Bolognas bakgater. Den 20. januar 2009 var 1,8 millioner mennesker til stede under innsettelsesseremonien for Barack Obama i Washington DC. 20 Kilder: Wikipedia, BBC

12 Folk på den kongolesiske landsbygda er helt avhengige av det naturen kan gi dem av ressurser for å overleve, ikke minst ved til oppvarming og matlaging. Foto: Andrew Kroglund. Kongo Ressursenes forbannelse Kongo flyter over av naturressurser og derfor flyter det også over av organisert kriminalitet, med grupper som har territoriell kontroll og som gir selskaper konsesjoner til å hente ut naturressursene. Det er en vedvarende krig mellom menn - med makt, penger og kvinner som belønning. K ongo er en geologisk sensasjon, sa en belgisk geolog en gang. Og han hadde rett - jordsmonnet i Kongo er rikt. Drevet riktig gir jorda god avling. Problemet for lokalbefolkningen er bare at jorda under beina deres er enda rikere, på mineraler. I prinsippet er kongoleserne Afrikas rikeste mennesker, med sine reservoarer av gull, diamanter, rike kobberårer, kobolt, koltan og uran. Det var kongolesisk uran i de to atombombene som ble sluppet over henholdsvis Hiroshima og Nagasaki. Koltan bruker vi i mobiltelefonene våre. Dette er i dag hovedårsaken til Kongos tragedie. Nabolandet i øst, Rwanda, er overbefolket og mangler råvarer og trekull. Kongo er tynt befolket og har overflod av mineraler og tømmer. Dette er grunnen til at Rwanda har bistått opprørsgeneralen Laurent Nkunda og hans tropper i lengre tid. En fredsløsning uten Rwanda involvert vil derfor aldri vare. Afrikas Napoleon Verden har dårlig samvittighet for folkemordet i Rwanda i Frankrike, tidligere stormakt i området, har mistet all ære gjennom sin støtte til hutuekstremistene. En rwandisk regjeringsrapport fra august i år navngir franske politikere som nå risikerer straffeforfølgelse. USA og resten av Vesten valgte å holde seg utenfor den interne konflikten og toet sine hender som Pilatus. Derfor, da Rwanda i 1996 invaderte Kongo for å fange hutumordere som oppholdt seg i kjempemessige flyktningleire i byen Goma og omland, bifalte verden dette. Det var legitimt. Men da Rwanda to år senere, sammen med Uganda, invaderte på nytt, var den egentlige planen å avsette den kongolesiske presidenten Laurent Kabila, som etter hvert nektet å underordne seg rwandiske og ugandiske interesser. Dette ledet til det som kalles «Afrikas første verdenskrig», med ni land involvert, og en effektiv deling Jungelpatruljen på oppdrag. Kongos rike naturressurser passes på av blant annet nasjonalparkvakter, til fordel for både dyr og mennesker. Artikkelforfatteren får her en innføring. Foto: Isidore Kikukama. av Kongo i to. Rwandas sterke mann, også referert til som Afrikas Napoleon, Paul Kagame, ble ikke kritisert. Rwanda hadde fortsatt verdens dårlige samvittighet å spille på. Vond historie Bare siden 1998 har ufattelige fire millioner mennesker dødd som følge av det som kalles lavintensiv krigsføring. Kongo er et land i ruiner. Først plyndret og umyndiggjort under det private eierskapet til den belgiske kongen Leopold, rystende beskrevet i boken Kong Leopolds Arv (Adam Hochschild, 1998). Det som tross alt eksisterte av infrastruktur og systemer da landet fikk sin frihet i 1960, forsvant helt i løpet av 30 år under diktator Joseph Mobutus regime, en god alliert av Belgia og USA. Nå er det kun rester tilbake av de veiene, de skolene, de broene, det postsystemet, de jernbanene osv som en gang var der. Alt er erodert bort. I 1960 var fattigdommen jevnt fordelt på 16 millioner mennesker. I dag er den enda jevnere fordelt på et sted mellom 60 og 70 millioner. Skal vi bare se på? Likevel vegrer verden seg for å sende styrker. Den eksisterende FN-styrken er det reneste b-laget, med lite motiverte soldater fra utviklingsland som sannsynligvis har sendt tropper dit fordi landet tjener penger på det. Med 2000 ekstra og motiverte soldater kunne daværende general Roméo Dallaire ha forhindret store deler av folkemordet i Rwanda i 1994, i følge ham selv. Han fikk det ikke. Dallaires påstand underbygges delvis ved det faktum at for seks år siden, i 2003, fant det vi kan kalle en felleseuropeiske hærs første aksjon sted, i Kongo. Ca 1800 menn, anført av franske styrker, landet med kamphelikopter inn i et kaos som ligner det som nå eksisterer i Goma. De ble landsatt i byen Bunia, som ligger lenger nord, hvor to ulike militsgrupper sto mot hverandre, støttet av henholdsvis Uganda og Rwanda. Disse kjempet om makten til de nærliggende gullgruvene. Over mennesker hadde mistet livet og ca var på flukt, igjen ikke ulikt dagens situasjon i Goma. FN-styrken på 800 mann fra Uruguay var kun utrustet med et svakt mandat og gjorde derfor lite for å stanse blodbadet. Hva skjedde så? Militslederne så de disiplinerte og godt utrustede soldatene og innså straks at spillet var over. De flyktet. Lærdommen er at den typen styrker som kjemper i Kongos jungel og byer, er amoralske banditter. Det er folkemordere og hensynsløse slaktere. Men det er også rusete og kjærlighetshungrende mennesker i drift. Det er unge menn og barn på en blindvei de ønsker å komme ut av. De fleste av dem vil stikke halen mellom beina om de møter en disiplinert hær med et mandat som sier at de som dreper sivile, skal forfølges og om de ikke overgir seg, skytes. Møtt med en slik moral vil den amoralske gi seg. Det er dette som fortsatt gir den kanadiske generalen Dallaire søvnløse netter: Han hevder at med noen få tusen mann ekstra, dyktige soldater ville han ha forhindret nedslaktning av nesten en 22 23

13 Vannkraften i Kongo-elven er nok til å gi elektrisitet til det meste av Afrika sør for Sahara. Men snart kommer kineserne inn for fullt og erobrer landet på sin måte. Norge ønsker å sikre at de skogmillionene vi skyter inn i landet, også skal få best mulige forutsetninger for å kunne brukes fornuftig. Mange organisasjoner har vært med på å ta til ordet for det, og nå blir vi alle del av det krafttaket som må til for å få Kongo på fote igjen. Håpet er at naturrikdommen på sikt kan bli mer til vesignelse enn forbannelse. n Andrew Kroglund, seniorrådgiver i WWF-Norge WWF i Kongo Pygmeene har en sterk tilknytning til skogene, både materielt og spirituelt. De har lidd mye under de vedvarende væpnede konfliktene. Foto: Andrew Kroglund. million i Rwanda i Dallaires ord kan ikke overses. Men verdenssamfunnet har selvsagt allerede gjort mye, blant annet brukes det millioner på den største FN-operasjonen verdensorganisasjonen har p.t. Problemet er at MONUCoperasjonen er for dårlig. Den har til og med fysisk blitt angrepet av vanlige, fattige kongolesere, fordi FNtroppene i noen tilfeller har løpt sin vei når det løsnes skudd. Det vitses og gjøres narr av noen av dens avdelinger som har med seg sekkepipe og kilt, eller andre som er kavalerister og som er sure fordi de ikke fikk med seg hestene sine. Troppene har ikke egen etterretning og soldatene kommer fra utviklingsland som ikke er interessert i å utsette dem for livsfare. De er lite motiverte. De forstår lite av det som skjer. De har til og med blitt anklaget for utnytting av mindreårige, salg av våpen for gull osv. Det er heller ikke mange månedene siden en spansk general skulle overta kommandoen, men ryktene sier han forduftet etter to uker, da han skjønte hvor udugelig styrken hans var. Norge med på et krafttak Norge har en historie i arbeidet med å reformere FN-systemet. Vi må derfor ta opp med FN sammensetning og mandat til fredsbevarende styrker generelt, om ikke hele systemet skal forvitre. Norge må bli mer ambisiøs på vegne av vår egen Kongo-politikk. Dette ikke minst i lys av at vi nå skyter inn 500 millioner kroner i det nye skogfondet for Kongo, i nært samarbeid med Storbritannia. Det gir oss nye muligheter og nytt ansvar. Skogen i Kongo er verdens felles ansvar på grunn av klimaet. Et mer stabilt Kongo krever derfor mer innsats fra oss. Et første skritt er selvsagt å åpne en egen ambassade der nede, og nå sier ryktene at det kommer til å skje. I neste omgang må vi bistå den Afrikanske Union når det må satses massivt på eiendoms-, jord- og mineralspørsmål i landet. Og oppbyggingen av det lokale rettsapparatet, reform av militæret osv. Her må det et skikkelig spleiselag til og godt planleggingsarbeid. Men ting skjer; nylig arresterte rwandiske styrker opprørsgeneral Nkunda. Det internasjonale presset ser ut til å virke, og Rwanda tar ikke sjansen på å miste internasjonal støtte. Dette vil også på sikt være en sikrere vei inn til Kongos rikdom. Nå må Kongo og vennligsinnede partnere sørge for at rikdommen ikke blir dets forbannelse, men ressurser som kan bli hele kontinentets velsignelse. WWFs Øst-Afrika-kontor har i mange år jobbet i grensetraktene mellom Den Demokratiske republikken Kongo (RDC) og Uganda, i området som kalles «the Albertine Rift»- Albert-dalføret, et rikt område som strekker seg nesten fra Egypt i nord og ned til de store sjøene i Øst-Afrika. Her finnes noen av Afrikas mest artsrike økosystemer, med høye fjell og dype daler. Det er her vi finner fjellgorillaer, isbreer og utspring til elvesystem, et uttall treslag, blomster, insekter og pattedyr, som gjør området unikt, men også sårbart Når ulykken først er ute, tenker enhver organisasjon først på sine egne folk, og WWF var raskt ute og tok ansvar for egne ansatte, som er spredd på flere steder i Øst-Kongo. Disse kom seg tidlig i sikkerhet i provinshovedstaden Goma. WWF-kontor har også tatt seg av de 230 familiene som har noen av sine som nasjonalparkvakter i det kongolesiske nasjonalparkvesenet (ICCN). Denne institusjonen er en nær samarbeidspartner for WWF og har hovedansvaret for å drive nasjonalparkene, i samarbeid med lokale myndigheter og lokalbefolkning. WWF henvendte seg derfor til sitt internasjonale nettverk, og flere WWF kontor har respondert raskt. WWF Nederland ga umiddelbart i krisens første fase mer enn kroner. Andre nasjonale kontor har fulgt opp. Likeledes har WWF hatt flere møter med flere sider i konflikten for å sikre at miljøvernarbeidere ikke skal bli truet når de beveger seg i de ulike områdene. Økosystemlederen for WWF i Øst-Afrika, Marc Languy, forteller at i en del av leirene rundt Goma (med ca flyktninger), har WWF kjøpt inn og distribuert lokale, vedsparende ovner for ca 4000 familier. Disse ovnene bruker langt mindre ved per gang enn åpne bål, og røyken er heller ikke så sjenerende for brukeren. I tillegg har organisasjonen bidratt med ved kjøpt fra andre og bærekraftige kilder utenfor området. Languy forteller at det er avholdt flere møter mellom WWF-representant og FNs Høykommisjonær for flyktninger. Høykommisjonærens problem er at pengene ikke strekker til og at de ikke vet hva som må gjøres for å skaffe ved. Dette var også situasjonene i 1994, da over en million mennesker kom inn i dette område som flyktninger fra Rwanda. Resultatet var at deler av Virunga nasjonalpark ble helt ødelagt ved at folk måtte ha ved for å overleve, og det internasjonale samfunnet var helt uforberedt. Når denne krisen er over, vil derfor WWF se nærmere på hvordan organisasjonen, sammen med humanitære hjelpeorganisasjoner, kan bidra gjennom å gjøre tilgang på ved til et sentralt element i framtidig hjelpearbeid. n Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider og andre sunne ingredienser for helsen. Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktisk. Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 24

14 Grønn gigantvekst i Kina En ny WWF-rapport, Prepared to ride the Green Dragon? konkluderer med at det raskt voksende markedet i Kina for miljøteknologi vil være på milliarder kroner årlig i årene som kommer. Men få norske bedrifter har posisjonert seg i Kina, og de norske lokomotivene innen fornybar energi glimrer med sitt fravær. WWF mener Norge holder på å gå glipp av en gylden mulighet til å utvikle morgendagens store grønne bedrifter. Rapporten, som er utarbeidet av WWF og Innovasjon Norges Beijing-kontor, bruker norske selskaper som case study. Tallene gjelder selskaper som lever varer og/eller tjenester for fornybar energi eller forurensingskontroll. Markedet for miljøteknologi i Kina er i eksplosiv vekst og utgjorde i 2006 over 500 milliarder kroner, eller 1,2 prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt. Rapporten anslår at dette vil øke til ca milliarder kroner årlig frem mot Det vil bli tunge investeringer i sektorer som forurensingskontroll (vann og luft), vannkraft, vind- og solenergi - bransjer som også ligger godt til rette for norsk industri. Kina er allerede verdens største marked for småskala vannkraft og vil bli verdens største marked for vindkraft innen få år. Kina har satt seg høye miljømål. For eksempel skal energiintensiteten i produksjonen reduseres med 20 prosent i perioden , bruken av fornybar energi skal dobles fra 8 til 15 prosent av energibruken innen 2015, og vindkraftproduksjonen skal femdobles til 30 GW innen et mål som vil bli nådd allerede i 2012 hvis dagens raske vekst fortsetter. Norsk næringsliv bør absolutt kjenne sin besøkelsestid i det enorme kinesiske markedet. For både Norges nordområdepolitikk er gårsdagens politikk. Den tar ikke tar de massive nye utfordringene i nord alvorlig, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Norges påstand om at eksisterende internasjonale avtaleverk er tilstrekkelig, er direkte feil. Det finnes gode løsninger på denne typen utfordringer: Mange steder er det utviklet regionale avtaler som regulerer viktige aktiviteter og beskytter ressurser, sier nordområdeansvarlig i WWF-Norge, Tor Christian Sletner. Eksempler er Bonn-avtalen i Nordsjøen og HELCOM-samarbeidet i Østersjøen - her samarbeider nasjonene om felles utfordringer innenfor definerte geografiske områder. WWF oppfordrer Norge til å legge dagens passmå, mellomstore og store bedrifter er det definitivt muligheter for eksport av teknologi og produkter som kineserne trenger. Innovasjon Norge har nettverk i Kina, vi har kompetanse på det kinesiske markedet og vi bidrar med økonomisk drahjelp. Vi gir de lokale ideene globale muligheter, sier informasjonssjef Kjetil Svorkmo Bergmann i Innovasjon Norge. Den norske regjeringen lanserte i fjor en egen Kina-strategi med fokus på økt miljø- og næringslivssamarbeid. Rapporten påpeker at regjeringen så langt ikke har fulgt opp strategien med virkemidler som sikrer ambisiøst næringssamarbeid på miljøområdet. Norge er sinken i Skandinavia på eksport av miljøteknologi, med kun 12 % av danskenes volum (2005). Norge har høye miljøstandarder og en sterk energisektor og burde derfor ha de beste forutsetninger for å bidra til utviklingen. Her kan norske selskaper gjøre gode penger. Jens Stoltenberg har snakket varmt og godt for grønn næringsutvikling i samarbeid med Kina, men i praksis er norsk satsing så langt puslete og ambisjonløs. Et ambisiøst samarbeid på utvikling av havvind på dypt vann er nå en interessant mulighet, sier Rasmus Reinvang, seniorrådgiver klima/kina og hovedforfatter av rapporten. n Rushtrafikk i Beijing. Smogen ligger tett, og man forstår at her er det et voldsomt marked for miljøteknologi. Foto: Tom Schandy. Regnskogtømmer i norske butikker Hogst av regnskog bidrar til tap av biologisk mangfold, utslipp av klimagasser og truer urfolks rettigheter og leveområder. Regnskog er en svært viktig inntektskilde for mange land og det er ikke hensiktsmessig å forby hogst, men driften må være bærekraftig og hindre ytterligere avskoging, mener WWF. Den norske regjeringen har innført et forbud mot bruk av tropisk tømmer i offentlige bygg, men har ikke innført krav til private aktører. Norske private aktører har i dag ingen retningslinjer eller krav ved import og salg av tropisk tømmer. WTO- regelverket hindrer muligheten for et nasjonalt importforbud eller et nasjonalt krav om kun kjøp av FSC-sertifisert trevirke. WWF mener Norge MÅ sikre sin egen troverdighet som bistandsland og miljøpådriver ved å hindre at offentlige og private aktører omsetter tropisk tømmer som ikke er bærekraftig. I dag finner man i norske butikker parkett, kjøkkeninnredning og møbler laget av tropisk tømmer som kan være både ulovlig hogget og ha bidratt til avskoging. Det er butikker, kjeder og importører som bærer ansvaret for det de selger! Det finnes gode internasjonale, frivillige ordninger som hjelper til å unngå ulovlig tømmer og velge sertifisert tømmer. I dag er INGEN norske bedrifter medlem at GFTN (Frivillig ordning for handel med tømmer). I Sverige er det 14 store bedrifter som er medlem. WWF mener regjeringen må innføre krav om dokumentasjon og merking av alt tropisk tømmer som selges i Norge. Regjeringen må fjerne forbudet mot bruk av tropisk tømmer ved offentlige innkjøp og bygg og innføre krav om at kun sertifisert tømmer (FSC) kan benyttes her. Regjeringen må også gjøre en ordentlig vurdering av de forskjellige sertifiseringsordningene og landene som selger tropisk tømmer slik at aktører som selger trevirke, kan få veiledning. n Store mangler i arktisk avtaleverk Dagens internasjonale avtaler og samarbeidsfora for Arktis er totalt utilstrekkelige for de voksende klima-, miljø- og sikkerhetsutfordringene i nord, konkluderer en ny WWF-rapport. Norsk nordområdepolitikk er en del av dette problemet. sive nordområdepolitikk på hylla, og i stedet bli en offensiv pådriver for å få på plass de regionale avtalene som regulerer aktivitet, bevarer miljøverdier og svarer på nye utfordringer i nord. Rapporten analyserer mangler i dagens internasjonale styring og avtaler for det marine arktis (Arktisk Råd, Havrettskonvensjonen osv). Rapporten viser at området i dag mangler reguleringer for en rekke viktige aktiviteter shipping, oljevirksomhet, fiskerier osv: Manglende avtaler, standarder og krav for en rekke marine aktiviteter Ingen avtaler om helhetlig, økosystembasert forvaltning av internasjonale skipsaktiviteter og ressurser (jfr helhetlige forvaltningsplaner i Norge) Ingen regulering av forventede nye typer aktiviteter (undersjøisk gruvedrift etc) Ingen krav om eller system for gjennomføring av miljøkonsekvensanalyser Ingen organer med makt til å styre og kontrollere aktivitet. n Det er behov for bedre avtaleverk for arktiske farvann. Her fra Austfonna på Svalbard. Foto: Tom Schandy. Skaff deg WWF MasterCard og støtt naturen hver gang du handler - uten at det koster deg noe ekstra! Med WWF MasterCard kan du eller din bedrift støtte WWFs naturvernarbeid hver gang du bruker kortet! Dine fordeler med WWF MasterCard En prosentsats av alt du handler går til WWF Ingen årsavgift Ingen fakturaavgift Inntil 55 dagers rentefri kreditt Alle varekjøp er gebyrfrie Kreditt på inntil kr ,- Gratis reiseforsikring Spesialrabatter hos ulike nasjonale og internasjonale aktører Nyhet i Norge! Støtt WWF og bestill ditt WWF MasterCard på i dag - eller ring kundeservice på tlf ! Annonse Verdens natur.indd :34:35 27

15 Vi markerer alle produkter som har mindre fett, sukker, salt og mer fiber med dette symbolet: Nøkkelhullet er utarbeidet av det svenske Livsmedelsverket. Merkingen er til for å hjelpe deg med å finne et litt sunnere alternativ. Vi markerer de sunneste alternativene i ulike kategorier. Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel mindre fett enn andre oster. For mer informasjon: eller Grønt Punkt er for bedrifter som tar samfunnsansvar Som medlem i Grønt Punkt Norge tar du ansvar for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for miljøet. Alle medlemmer har rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt. Merket er en kvittering på at det er betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen. Ring eller se for informasjon om medlemskap.

16 Nye medarbeidere Miljøfysiker i høyspentvals Ragnhild Elisabeth Waagaard, 30, fra Hønefoss har startet som klima- og energirådgiver. Hun har master i miljøfysikk fra Universitetet i miljø- og biovitenskap (UMB). Ragnhild har erfaring som konsulent i fornybar energi, dirigerer kvinnekoret Stas (populærmusikk) og synger i band som «forener musikk og miljøteknolgi». Et resultat er «høyspentvals» Etiopisk skogforvalter med drøm Demmelash Mengistu, 39 år, har bodd i Norge siden 2002 og har bachelorgrad i skogforvaltning fra Etiopia og master i utviklingsstudier fra UMB. Nå er han blitt rådgiver innen Pandabrød Ekstra Grovt Saftig og sunt brød med lang holdbarhet fiskeri, klima og skog og drømmer om at skogen skal få sin rettmessige plass som klimastabilisator. Norsk favorittmat? «Pinnekjøtt er greitt» Demmelash elsker fisk, men har ikke prøvd seg på lutefisk Syngende orlogskaptein på ny kurs Tor Christian Sletner, 51 år, tidligere beredskapsdirektør i Kystverket, har tatt over som leder av WWF-Norges Nordområdeprogram. Han er utdannet fra Sjøforsvaret med befalsskole, Sjøkrigsskole og stabsskole og har cand.mag fra Universitet i Oslo og master i strategisk ledelse fra Handelshøgskolen i Bergen. Etter 15 år i Forsvaret har han jobbet både ved Høgskolen i Vestfold, i Kystverket og i Det norske Veritas. Tor Christian sykler og synger (tenor). n Kontakt Pals Kundeservice som kan fortelle deg hvem som baker Pandabrødet. Ingjerd Oda Mantor ( ) WWF takker varmt for alle gaver til minne om Ingjerd Oda Mantor Ingjerd Oda Mantor gikk bort 26. desember 2008, etter lengre tids sykdom. Mantor var glad i natur og dyr, og som WWF-medlem ønsket hun gaver til organisasjonen i forbindelse med sin bortgang. Ingjerd Oda Mantor var operasanger og debuterte ved Den Norske Opera i 1986, hvor hun ble solist i Hun har markert seg som en av Nordens største sopraner i en karriere som fikk vist stor allsidighet. Tlf , fax , Blant hennes kjente roller var Adina i Elskovsdrikken, Donna Anna i Don Giovanni, Rosalinde i Flaggermusen, Hanna Glawari i Den Glade Enke, Senta i Den flyvende hollender og Elsa i Lohengrin. Hun opptrådte under åpningsgallaen i Bjørvika 12. april, og hennes siste opptreden var i et konsertutdrag av Fidelio 6. mai Ingjerd Oda Mantor har også hatt et stort repertoar innenfor det sakrale repertoaret fra barokk til nyere musikk og har deltatt ved en rekke konserter i inn- og utland. Hun har også gitt ut CD-en «Lieder og arioso» med pianisten Einar Steen-Nøkleberg. Vi takker Ingjerd Oda Mantors familie og venner hjertelig for gavene til WWFs arbeid for naturen. n SMAKER GODT - GJØR GODT! Pandabrødet bakes av miljøbevisste bakere over hele landet. - for de profesjonelle Slik støtter du WWF neste gang du spiller hos Norsk Tipping Fra og med mars 2009 vil du selv kunne bestemme hvem som skal motta inntil fem prosent av det du spiller for hos Norsk Tipping. Dette er blitt kalt «grasrotandelen». Det gjelder alle spill hos Norsk Tipping bortsett fra Flax og Extra. WWF er registrert i Frivillighetsregisteret og er en av organisasjonene som kan motta din støtte. Du finner oss ved å søke på wwf. Vi er i Frivillighetsregisteret registrert som Stiftelse WWF Verdens Naturfond. Det er flere måter å gå frem på når WWF skal motta dine fem prosent: 1) Søk opp WWF direkte hos kommisjonæren, på Internett, på mobilen eller på spilleterminalene og aktiver oss som mottaker. 2) Oppgi WWFs organisasjonsnummer hos kommisjonæren eller tast det inn dersom du bruker elektroniske spillmuligheter. 3) Søk på WWF Verdens Naturfond Stiftelse på og skriv ut en egen blankett med strekkode som du tar med deg til kommisjonæren for registrering. Dersom du har registrert en annen forening som mottaker av din støtte, kan du når som helst endre til WWF, men du kan kun støtte en forening WWF MasterCard En prosentsats av alt du betaler med kortet, går til WWF - uten at det koster deg noe ekstra. Gjennomsnittsbruken per kort har utviklet seg positivt, og bare i 2008 bidro bruken av WWF MasterCard med kr til WWFs arbeid. Dette er en flott start. Frie inntekter som dette innebærer at vi i WWF kan holde fokus på vår kjernevirksomhet, natur og miljøvern, sier Rasmus Hansson. WWF-Norge har i likhet med mange andre WWF-land inngått en avtale om å få laget et kredittkort der WWFs arbeid blir tilgodesett med en avkastning basert på omsetningen i hvert enkelt kort. Alle ansatte i WWF benytter kortet hyppig i forbindelse med reiser og annen betaling som gjøres i jobbsammenheng. Flere av oss opplever å få kommentarer som ; «kult kort, god idé, og nå kan jeg Blåser i gang Grasrotandelen Fra 1. mars får alle Norsk Tippings kunder direkte innflytelse på hvor en liten andel av spilleoverskuddet skal gå. Grasrotandelen vil gi kjærkomne kroner i kassene til lag og foreninger over hele landet. ad gangen. Du har alltid full oversikt over hvem du støtter. Grasrotmottakeren din står alltid oppført på spillekvitteringen din. Vi oppfordrer alle: - støtt naturen og WWF hver gang du spiller hos Norsk Tipping! handle med god samvittighet» Når du bruker WWFs MasterCard, støtter du samtidig WWF. MasterCard er et av verdens ledende kredittkort med 23 mill brukersteder fordelt i 210 land. Jeg har kastet alle gamle kreditkort og bruker konsekvent WWFs MasterCard til reiser, web-shopping og andre større kjøp, forteller markedssjef i WWF-Norge, Eivind A. Sørlie. WWF-Norge håper alle medlemmer, støttespillere og WWF-venner vil ta i bruk og erstatte gamle kredittkort med «vårt» nye WWF MasterCard. Støtt WWF- Norge og bestill ditt WWF MasterCard i dag! Du får kortet enkelt ved å gå inn på n WWfs generalsekretær Rasmus Hansson bruker WWF mastercard. Olje i Lofoten? WWF Midt-Norge og Trondheim Studentlag i NU og Naturvernforbundet har gleden av å invitere alle interesserte på et seminar om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Lofoten og Vesterålen har naturverdier av verdensklasse, med blant annet lundefugl, torsk, sild, korallrev og spekkhoggere. Besøkende fra hele verden kommer hit for å oppleve den vakre og sårbare arktiske naturen. I disse områdene er interessekonflikten mellom fiskeri og turisme på den ene siden, og oljenæringen på den andre, tydeligere enn noe annet sted. Foredragene på seminaret vil blant annet ta for seg den biologiske betydningen av Lofoten og Vesterålen og presentere synet til lokale politikere, ved ordfører i Røst kommune. Dato: 14. mars Sted: R 1 Gløshaugen (Realfagsbygget) Tid: 11:00-16:00 Dette arrangementet et samarbeid med Studentersamfundet, som holder debatt etter konferansen i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim. Se eller for oppdateringer. Foto: WWF-Canon / WWF-Norway/Frode Johansen 30 31

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge 1 Kjære skole, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kommune, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008.

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. 1 Kjære organisasjon, For første gang blir Earth Hour gjennomført

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

3) Hvordan kan jeg delta? Og, hva forplikter jeg meg til ved å melde meg på Earth Hour 2009?

3) Hvordan kan jeg delta? Og, hva forplikter jeg meg til ved å melde meg på Earth Hour 2009? 1) Hva er Earth Hour? Klimaendringene er en trussel mot mennesker og miljø over hele kloden. Earth Hour handler om å gi en global utfordring et globalt svar. Ved å slå av lyset i kun en time, blir du med

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Så langt har disse byene sagt ja: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo. I tillegg melder stadig

Så langt har disse byene sagt ja: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Oslo. I tillegg melder stadig Page L of2 -- ij Fauske kommune - Fra: "Earth Hour" -:earthhour(qwwf.no~ Til: "Earth Hour" -:earthhour(qwwf.no~ ot( I Saksbüh. Dato: 30/01/2009 13:21 Tema: (Tema mangler) KJasscring '+/i - Oci Kj ære kommune,

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen Gaute Wahl Folkeaksjonen Stiftet i januar 2009 Partipolitisk uavhengig Landsdekkende Lokal forankring i Lofoten og Vesterålen 16 lokallag over hele landet

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger REGLER FOR 2 5 SPILLERE ALDER 10+ S P I L L E T O M V E R D E N S H E R R E D Ø M M E T 2010 Hasbro. Med enerett. Produsert av: Hasbro SA, Route de Courroux 6, 2800 Delemont CH Representeres av: Hasbro

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Foto : Fernand Schmit

Foto : Fernand Schmit Foto : Fernand Schmit ! samarbeid med alle mulige bedrifter. Bellona har mange gode kort på hånda i arbeidet sitt. De har utmerkede kontakter med hele bredden av den internasjonale miljøbevegelsen.

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Earth Hour en suksesshistorie

Earth Hour en suksesshistorie 8.30 Saturday 27. March 2010 Earth Hour en suksesshistorie WWFs Earth Hour-team Desember 2009 Earth Hour 2009 - en kjempedugnad WWF står bak Earth Hour og er initiativtaker Hovedsamarbeidspartner - IKEA

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE: HVA SKAL TIL?

IDRETTSGLEDE FOR ALLE: HVA SKAL TIL? IDRETTSGLEDE FOR ALLE: HVA SKAL TIL? MEDLEMSMØTE SFF 28.SEPTEMBER OLA KAUL PRESIDENT // SNOWBOARDFORBUNDET 1 Takk for muligheten til å holde innledning her dag. Av og til, men ikke alltid, klarer jeg å

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer