I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre"

Transkript

1 #5

2 PÅ FYLLA Jeg våkna dagen derpå hardt skada av fylla i går Jeg drakk for å finne litt trygghet litt fred fra kaos og rot men fikk helst dype sår og kanskje en anelse mot Jeg så lykken i flaska ei løsning på alt Jeg så med mistro på Gud og det som ble fortalt om at jeg burde gi opp og legge meg flat for ei Makt som er sterkere enn spriten og meg I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre Kontoen var tom Kona var sur Barna var redde for krangel En knute av angst for at far skulle ramle på tur At jeg igjen skulle havne på rangel Slik styrer fylla flere enn drankerens liv Av Oddmund Harsvik 2

3 Nr. 5 Gatemagasinet KLAR 4. Leder 5. Dikt 6-7 To kunstnere 8-9 Puss pus så får du et suss Jeg vil gjøre sosialen mindre skammelig Beste middel mot skam er ærlighet Vanlige mennesker Klarutstilling Kulturell- og religiøs skam Skam, skyld og straff Fem på byen Rekk fram handa Når følte du skyld og skam sist? Det ellevte bud Småstoff Jack London Gnoti Seavton Rusbruk kan ikke medisineres bort 44 Et tankebilde Dikt 47 Filovoffen Innlegg 50 Klar takker 3

4 LEDER: Skam og skyld er viktige følelser som ofte henger sammen med det vi definerer som samvittighet. På godt blir disse følelsene kompassroser som skal vise oss en bedre retning i livet. På ondt fører skam- og skyldfølelsene til depresjoner, følelser av mindreverd, og vi går inn i offer- og soningsroller. I en samtale med kollega Leif, forteller jeg om hvordan skammen snek seg inn bakveien, inn i ryggmargen min allerede som liten gutt. Senere utviklet jeg både skam og skyld til å bli gode argumenter for at jeg aldri mestret, at jeg aldri fullførte. Alkoholen løftet meg til tider ut av håpløsheten og fikk meg til å våge forsøket, men på sikt knekte den all selvfølelse, og jeg dyrket håpløsheten, skammen, smerten og skyldfølelsen. Alt dette gav meg unnskyldning for at jeg måtte medisinere meg. Alkoholen ble min følgesvenn, min beste medisin, både mot omverden og meg selv. Allerede som barn bruker vi voksne skam deg som oppdragelse. I løpet av en hverdag opplever barn å få kritikk og skamfølelser presset på så det duger. Når de iblant får høre at mor, far, besteforeldre og andre er glade i dem, blir dette for motsigende og lite troverdig. En ryggmargsfølelse forteller barna at dette er noe de voksne sier bare fordi de føler seg forpliktet til det. Lærerne er flinkere til å fortelle barna hva de ikke kan, enn hva de er flinke til. Skam og skyld blir dermed en naturlig følelse å forholde seg til, ikke en retningsviser for rett og galt. Skyldfølelse gir skamfølelse, og sammen fører de oss inn i både sonings- og offerroller. Vi blir maktesløse overfor egendiagnostisert mangler på mestringsevner. Vi er ikke verdige verken å gi eller få, og vi blir hjelpeløse ofre for vårt eget mindreverd. Til slutt blir vår tafatte hjelpeløshet en trygg base. Vi er i begynnelsen på et valgår, og kampen om velgerne er allerede i gang. Det er skammelig at enkelte politikere forsøker slå mynt på å splitte samfunnet gjennom å skape diffuse fiendebilder av grupper mennesker. Hvordan skal en gruppe mennesker kunne forsvare seg mot begrep som snikislamisering? Det å bruke udefinerbare begreper i angrepet på religiøse grupper, forteller alt om anklagerne og lite om målgruppen. Hvis valgkampen fortsatt skal preges av mistenksomhet og hatefulle angrep, ser jeg med gru frem til et skammens valgår. for mennesker som har forståelse for annerledeshet, for sykdommer som ofte blir sett på som selvforskyldte og uverdige. Jeg håpet at vi skulle bli ferdige med kjøpesentra som bortviser Klar-selgere, mennesker som forsøker å heve seg fra den skambundne tiggerstaven. Stoa Vest lot seg tvinge av media og folkeopinionen. Men fremdeles vil de sette grenser som vanskelig kan etterfølges. Vi må sette opp en timeplan for hvilke dager selgerne skal være på området, sier deres talsmann i en telefonsamtale. Samtidig klager han over at selgerne går bort fra den tildelte boden, og kommer nærmere inngangen til Obs. Han har liten forståelse for at selgerne gjerne vil være synlige for kjøperne. Og kjøperne har jo vist at de gjerne vil ha Klar-selgerne der, påpeker jeg. Etter at jeg har forklart at det er vanskelig for selgerne å holde styr på lovlige og ulovlige salgsdager på Stoa Vest, går han med på at de skal få stå, og heller bli bortvist de dagene andre skal være der. Men da må ikke selgerne fly til avisen og fortelle at de ikke for lov til å være der, fastslår han. Jeg skal her ikke blande meg inn i hvor Klar-selgerne skal stå og ikke stå. Men med de holdningene Stoa Vest viser, oppfordrer jeg rett og slett Klar-selgerne i Arendal til å boikotte området, og om potensielle kjøpere av Klar gjør det samme, synes jeg det er som fortjent. Gjennom vår samtale, kom det klart frem at det ikke var selgernes ve og vel som gjorde at aller nådigst tillot gatemagasinsalg på området, men frykt for media og befolkningens boikott. Jeg håper de har skamvett nok til å ta en selvransaking. Vi har en kultur for å skamme oss. Vårt fellesskap er tuftet på den Lutherske, kristne tro, på de politiske karrieretankene, der en ferdigdefinert suksess er det eneste som teller. De som faller utenfor yrkeslivet av ulike grunner, får beskjed om at dette er skammelig, og at de må klatre inn i de forventede deltakerrollene så fort som mulig hvis de skal bli akseptert som fullverdige samfunnsborgere. Bispekollegiet tar i sine årlige møter opp hvem og hva som er aksetabelt for å slippe inn gjennom perleporten i det neste liv, eller hvem som skal få gjøre kirkelig karriere i dette livet. Muslimer og andre religioner har enda strengere grenser. Å skamme seg er blitt en nødvendighet for å nå frem, skam er blitt synonymt med ydmykhet. Er det ikke hovmod å ha så store forventninger til seg selv at en aldri når opp? Ligger ikke ydmykheten i å være stolt over hvem jeg er, og hva jeg får til ut fra mine forutsetninger? Skal en lære seg selv å kjenne, nytter det ikke å huke seg sammen under skammen og skyldfølelsen. Vi bygger i våre samfunn ulike normer for atferd, legal og ulovlig kjærlig, verdige sykdommer og uverdige sykdommer. Gjennom intoleranse og toleranse setter vi skillelinjer for hva som skal aksepteres. Politikere spissformulerer seg for å nå frem med sine budskap, og i tabloidform river de ned eller bygger opp toleransegrensene. Politiske vedtak og retninger blir ofte satt ut fra personlige følelser for hva som er rett og galt. Det noen skammer seg over, skryter andre av. Jan Kløvstad, leder av Arendal Venstre, verken skammer seg eller skryter i intervjuet med Klars reporter, Hilde Mjøs. Her forteller han hvordan han oppfatter et flerkulturelt samfunn. I et lite innlegg forteller en jente som går i syvendeklasse om hvordan hun opplever måten rusavhengige og folk som sliter blir behandlet på. Jeg håper denne unge jenta tar med seg engasjementet inn i den voksenverden hun en gang blir en del av. Samfunnet har bruk 4

5 De bor i et gatesmug og trange kår, der blir de folk som stirrer på en bak gardinet, et folk som høster det ingen sår, som lever videre når liv forgår og sette blomster under svik og pine Til alle tider skal de være til, men ingen ser dem skjønt man ser så nøye, de er folkeferd av vann og ild, en rufset sjeleflokk et sørgespill som ligner bjelken i vårt øye Av Åsmund Olaf Undhjem 5

6 , 6

7 Gatemagasinet Klar vil i fem numre presentere to av landsdelens kunstnere i hvert nummer. Èn etablert og en på vei opp. I mai juni vil dette kulminere i en Klar-utstilling ved Kristiansand Kunstgalleri, hvor hver av kunstnerne og galleriet gir inntekten fra ett av sine utstilte kunstverk til Gatemagasinet Klar. Vi møtes til et bli-nærmere-kjent-intervju i Kristiansand Kunstgalleris lokaler, noen uker før Klar-utstillingen som åpner 10. mai. Intervjuet med Ingrid Lønn og Oscar Jansen er det siste i rekken av presentasjonene av de 10 kunstnerne som skal delta på utstillingen. Av ODDMUND HARSVIK Oscar Jansen jobber i hovedsak som illustratør innen reklame, noe som medfører at spørsmålet om hva er kunst blir brakt på banen? -For meg er grensene flytende, sier Ingrid Lønn. Det kommer mye an på hvor bundet en er i forhold til oppdrag. Det er jo ikke lenge siden foto ikke ble regnet for kunstform. I dag er det likestilt med annen type billedlig kunst. Illustrasjoner, Phothoshop-manipulering og andre typer bearbeidelser er jo også kreative fremføringer. Jeg er åpen for hva som skal legges under definisjonen, mener hun. BRED UTDANNELSE Ingrid Lønn har akkurat hatt utstilling i Kristiansand Kunstgalleris lokaler. Store bilder av grønne griser, og mannen med ljåen som tobent gris, i tillegg maler hun sommerfugler i sterke, selvlysende farger. Hun har funnet sin form og sine farger, sterke og tydelige. Ingrid har en cv det ikke er plass til å ta med her. Hun har en yrkesbakgrunn fra førskole studiet, fra år senere ble det kunstakademiet i Hellas. Som kunstner har hun mottatt en rekke stipender, blant annet Norske billedkunstnere, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, DU med flere. Hun har holdt separatutstillinger i Kristiansand, Oslo og New York. Hun har deltatt på Landsdelutstillingen, Årsutstillingen, utstillinger i Moss og Frankrike og mange andre. Hennes utsmykninger er å se ved Interoptikk synsopplevelser, Kongensgate fysioterapi, Bibliotekskafeen, Kjellern Kafe og Vinbar, Birkelid offentlige skole og Helmershus Turisthotell. MULTIKUNSTNER Ingrid Lønn og Oscar Jansen kjenner til hverandre, men har aldri samarbeidet. Oscar ser på kunstmalingen som sin hovedaktivitet innenfor den billedlige kunsten. Men han er også en anerkjent musiker. Han er fast pianist for blant andre Inger Marie Gundersen. Hennes cd-er har resultert i flere utenlandsturneer til blant annet Japan, Korea, Tyskland. De har fått høye terningkast på inn- og utenlands. Han har tidligere jobbet med flere kjente musikere. Blant annet Stavanger gospelkor, Marvin Charles, Divisi,Russ Taff og Tore Ljøkjel. Oscar kommer opprinnelig fra Haugesund, men har bodd 11 år i Kristiansand. Som frilansillustratør innen reklame, leverer han det kunden vil ha. Hans malerstil anser han mest for å være figurativ. Sin kunst har han utstilt flere steder i Norge: Arendal Konstforening (Linvedskes Hus),Galleri K16 i Ålesund, Galleri dreyer, Lillestrøm, Galleri Hantho, Haugesund, Lyngdal kunstforening og han har bilder fast utstilt hos Artpilot i Kristiansand. Oscar Jansen er medlem av Tegneforbundet, Norske billedkunstnere og Grafill. NATURLIG Å STØTTE Hva er det som får to såpass aktive og travle kunstnere til å stille opp for en utstilling til inntekt for en ideell stiftelse, og for et prosjekt som Gatemagasinet Klar? Både Ingrid og Oscar gir tydelig uttrykk for at de støtter prosjekter som hjelper folk som blir støtt ut fra det gode selskap, A4-samfunnet. Men de innrømmer åpent at en del av motivet er å få vist frem sin kunst til flest mulig. De oppfordrer imidlertid kristiansanderne til å møte opp på utstillingen, by det lommeboken tåler på de bildene som går til inntekt for Gatemagasinet Klar. 7

8 8

9 Tannhelse, dårlige tenner gir mange mennesker dårlig selvfølelse. Mennesker med lav inntekt har ikke råd til å kjøpe seg den tannhelsen de har behov for. Skam og lav selvfølelse over dårlige tenner blir dermed en tilleggsbelastning for fattige. Av ODDMUND HARSVIK Listetopp for Arbeiderpartiet i Vest- Agder og tidligere statssekretær for helseministeren, Kari Henriksen, forteller at partiet i Sør vil sette fokus på tenner i valgkampen. -Vi vil ha tenner inn i helsetjenesten her Sør! Regelmessig tannhelsepleie/forebygging for alle, skriver hun på sin Facebookprofil. Det er sjelden undertegnede er så enig med noen politiker som jeg nå er med Kari Henriksen. Alle kjenner vi mennesker som holder seg for munnen når de ler eller snakker. Dårlige tenner gir dem sosial angst, i tillegg til at de selvfølgelig også får mave/fordøyelsesproblemer på grunn av dårlig tygd mat. Eli Undheim, tidligere landsstyremedlem i LLH støtter også opp om god tannhelse som forebygger og forteller om allmennhelsetilstanden. Men hun håper også at partiene vil satse mer på psykiatrien. -Etter opptrappingsplanen (2008) er det blitt merkbart verre. Å ivareta helsen psykisk og fysisk, inkluderer også tannhelsen. Alt henger sammen med alt, som en viss Gro sa. Jeg håper at valgkampen også vil holde et bredere fokus på fattigdomsproblematikken. Slik som at alle skal ha rett til et sted å bo, og at vi får ned noen av de egenandelene innen helse som har poppet opp de seks siste årene. Folk i distriktene har fått økte utgifter i forbindelse med reise til spesialhelsetjenesten. Skal de overnatte på hotell i forbindelse med slike legebesøk, får de refundert ca 250 kroner, også reiseutgifter er det begrenset hvor mye de får dekket. Skal spesialhelsetjenesten utvides til å gjelde flere sykdommer, må det gjøres noe med størrelsen på egenandelene. Jeg har personlig opplevd at et 30 minutter lang legesjekk ved spesialhelsetjenesten på Rikshospitalet i Oslo har kostet meg over 2000 kroner. Penger jeg ikke fikk satt på egenandelskortet. Etterbehandling av operasjoner er også blitt en kremmervirksomhet i helsevesenet. Det er mulig for de som har god råd å kjøpe bedre etterbehandlingsutstyr enn det sykehuset generelt tilbyr. Legene er blitt kremmere som viser pasienten hvilke behagelige støttebandasjer, gips eller skruer de kan kjøpe for noen tusenlapper i stedet for å bruke de ukomfortable Rikstrygdeverket dekker. Politikerne må få fokus på at god helsebehandling skal gjelde alle, uavhengig av bunken kreditkort eller rangering på skattelistene. Mennesker uten bolig har ikke mulighet til å ta vare på seg selv. Vi trenger alle fire vegger der vi kan slappe av og være den vi har bruk for å være akkurat NÅ. Skal vi bruke dagene til å bekymre oss over hvor vi skal bo neste natt, er det ikke krefter tilbake til å tenke på noe så bagatellmessig som det blir ikke hull i ei tann som er ren, eller om vi får i oss riktig mat eller ikke. Det ligger store samfunnsmessige besparelser i at det norske folk har en god livsstil med påfølgende god helse. Å legge til rette for dette ved en helsetjeneste alle kan bruke, og ved at alle har tak over hodet, er god samfunnsøkonomi. Dette skriver Kari Henriksen: TANNHELSE OG FELLESSKAP. Det er en skam! sier vi ofte når vi mener noe er galt. Det er enkelt å ytre seg om skam, men vanskelig å bære følelsen er knugende og suger kraft og selvtillit ut av oss. Mange sliter med skam fordi de ikke strekker til. De opplever at de ikke er gode nok, at de har følelser, tanker som er helt annerledes eller har gjort handlinger som er gale. Ofte kommer denne følelsen fordi de rundt oss og kulturen vi lever i stiller noen ordløse krav til oss om å oppføre seg på en bestemt måte, ha bestemte ting eller ha et utseende som ikke skiller seg ut. Personer som har hatt psykiske sykdommer, har en avhengighet som har styrt livene deres eller opplevd overgrep psykisk eller fysisk opplever skam. De reduseres av oss andre og media til det de sliter med: rusavhengig, offer eller psykiatrisk pasient. Mange skammer seg for å være annerledes og vi rundt legger ofte stein til denne byrden. Tenner er kanskje viktigere enn vi tror når det gjelder det å bli og oppleve seg inkludert i et fellesskap. Å ha ødelagte tenner fører ofte til isolasjon og ensomhet. I tillegg til at det å ha ødelagte tenner er smertefullt, gir det en følelse av å være utenfor. Mange har problemer med tennene, noen fordi de har angst, er redde for å gå til tannlegen, andre fordi de har sykdommer som angriper tennene og andre fordi de er i en situasjon som gjør at de ikke klarer å ivareta egen tannpleie. Tannstatus forteller oss også om viktige skillelinjer mellom folk. Dårlig tannhelse finner vi ofte hos personer med lav inntekt, hos rusavhengige og personer som har alvorlige sykdommer. Derfor er jeg glad for at regjeringen har satset mye på å bedre tanntilbudet til rusavhengige! Å skulle begynne ett nytt liv med svarte tannstubber er en dødfødt start på en rehabilitering. Men vi bør inkludere tannhelse i den ordinære helsetjenesten også. Nå skal det legges fram en samhandlingsreform (som sikkert blir veldig bra), og i denne prosessen mener jeg at tannhelse skal inkluderes i den offentlige helsetjenesten, på lik linje med andre helsetjenester. Ulikheter i helse og i samfunnet for øvrig henger sammen. For å utjevne disse må tannhelse vurderes på lik linje med andre helsetjenester. Å ikke gå regelmessig til tannlege, er å gjøre problemene større. Det er å gjøre motsatt av det som er intensjonene i samhandlingsreformen, utsette forebygging til den mye dyrere reperasjonen senere. Det er mer skammelig å ikke gjøre noe med dette, enn å ha dårlige tenner! Kari Henriksen, AP 9

10 10

11 ,, Ingen skryter av at de går på sosialen de fleste innrømmer det ikke engang kanskje under press til sine aller nærmeste. Å trenge sosiale tjenester er for mange litt flaut og nedverdigende. Tekst: LEIF STRØM Foto: TOR ERIK SCHRØDER 11

12 -Jeg mener dette er helt misforstått, sier sosialsjef Heidy Døsvik bestemt. Vi leverer tjenester som mange trenger i vanskelige perioder av livet. Vi er en siste utvei når folk sliter. Det kan ha mange årsaker helsen kan ha sviktet, man kan ha mistet jobben, noen sliter etter samlivsbrudd eller ulykke mange har også problemer med rusmisbruk. -Uansett er det situasjoner de fleste av oss kan komme i. På Kristiansand sosialkontor hjelper vi til med det meste fra lånerådgivning til henvisning til psykisk helsevern. Mange tror vi kun bidrar med økonomisk hjelp, men vi hjelper folk med å skaffe lege, skoleplass vi rettleder dem gjennom kommunens mange institusjoner osv. Vi har én hovedoppgave og det er å hjelpe folk videre. FRA FANA TIL KVADRATUREN Sosialsjef/enhetsleder Heidy Døsvik er opprinnelig fra Fana i Bergen. Hun fullførte folkehøyskole i Hardanger, sosiallinjen. Det var hennes første møte med den sosiale retningen. Deretter var hun i Oslo en periode hvor hun jobbet med eldre. Som nittenåring i 1979 satte hun kursen mot sine slektninger i Lillesand. Her fikk hun en sommerjobb på Dovreheimen sykehjem. Siden ble hun i Lillesand hun giftet seg og trivdes i byen. En periode fra var hun og mannen i utenriksfart på bilbåter som gikk mer eller mindre verden rundt. Hun jobbet i byssa og var en slags altmuligdame om bord. Etter hjemkomsten kom nedkomsten og etter hvert to barn. I 1989 var hun alenemor og tok et valg. Hun hadde alltid vært glad i å jobbe med og omgås mennesker. Derfor ville hun gå videre i den sosiale retningen. Hun startet på sosionomstudiet på HiA. Hun hadde allerede tatt noen andre fag mens barna var små blant annet filosofi. Mens hun studerte hadde hun jobb som miljøarbeider på Lolandsheimen, og praksis på Birkeland sosialkontor. I 1998 startet hun sin karriere i Kristiansand som sosialkurator på Randesund og Tveit sosialkontor. Her hjalp hun også folk med å komme videre i livet. I år 2000 tok hun videreutdanning i psykisk helsevern. POSITIVE SOSIALARBEIDERE -Hva er oppgaven som sosialsjef? -Det er å administrere et av landets største sosialkontor. Jeg er svært opptatt av å synliggjøre sosialarbeiderne på sosialkontoret. De gjør en fantastisk jobb i vanskelige tider. Hos er det ingen hengehoder alle står på langt utover det man egentlig kan forlange av dem. -Hvordan er sosialkontoret organisert? -Vi delt opp i fire avdelinger hvor Ung-etat er for brukere mellom 18 25, DuViTo - for nye brukere over 25 år, Kristiansand sosialkontor for de over 25 år mens Risk- Ressurs I Sentrum Kristiansand - samordner tjenester til rusmiddelmisbrukere. -Og hva gjør dere? 12

13 SISTE UTVEI -Jeg styrer selve sosialkontoret som tar seg av de over 25 år. Jobben vår går ut på å sikre at de som trenger oss har nok penger til livets opphold. Minimum er tak over hodet og basale helsetjenester alt etter behovsprøving. Vi er en siste utvei når alt annet er forsøkt. Hver enkelt får individuell vurdering og vi inntektssikrer dem for at de skal komme videre. Oppholdet på sosialkontoret er ikke et livslangt engasjement, men folk er her for en kortere eller lengre periode. Vi kartlegger behov og ser på muligheter for jobb, behandling og andre veier ut av uføret. Vi samarbeider med andre sosiale institusjoner, med leger, skoler samt private, statlige og kommunale arbeidsgivere. Vi behandler ingen, men koordinerer hjelpetiltak for våre brukere. MYE MER ENN PENGER -Mange misforstår vår rolle og tror de bare kan komme hit og hente penger. Vi bidrar selvfølgelig med det også, men siden vi er siste utvei må vi prøve å finne konstruktive veier ut av krisen. Misbrukere trenger ikke bare penger de trenger hjelp gjennom samtaler, kuratorer og hjelpeapparatet. Syke trenger legehjelp og en å holde i hånden. Fortvilte trenger kanskje en skulder å gråte på. De som har gitt opp trenger håp. -Vår oppgave er å gi hjelp til selvhjelp gjøre flest mulig i stand til å stå på egne ben. Som jeg pleier å si brukeren: Mitt mål er å få deg ut herfra. SKYLD OG SKAM -Er det mye skyld og skam forbundet med sosialkontoret? -Jeg vil si at det er mest fortvilelse, oppgitthet og apati. Skammen ligger nok der, men kommer mer til syne sammen med venner og kjente, i familien og til dels overfor samfunnet. Skyldfølelsen går nok mer på at de ikke har tilfredsstilt sine egne forventninger i livet. Det at de ikke får til det de har satt seg fore kan gå over fra skuffelse, til sinne, til skyldfølelse og kanskje skam. Når de kommer til oss har de på mange måter gitt opp de ser ingen annen mulighet. -Ingen skryter av at de går på sosialen, men mange blir mer optimistiske når de har vært hos oss. Vi både gir og har fått gode tilbakemeldinger fra folk som har lykkes med å komme seg videre. Jobben min er blant annet å gjøre sosiale tjenester mindre skambelagt. MANGE STERKE FØLELSER -Har dere gode rammevilkår? -Vi må hjelpe med begrensede ressurser og stramme rammer både når det gjelder tid og penger. Det er vår store utfordring å finne gode løsninger innenfor rammene våre. Vi har 50 personer tilknyttet Kristiansand sosialkontor det gjør oss til et av de største i landet. Vi dekker hele kommunen, og her bor det som kjent en god del mennesker. Vi regner med at vi tar i mot et sted mellom 1500 og 2000 mennesker i måneden alle med sin egen skjebne å fortelle om. Det er klart det kan bli store påkjenninger for de ansatte det er mange vonde følelser å stå i. Da er det fint å si at vi har et flott og kreativt arbeidsmiljø, og de aller fleste som jobber her er optimister. KAN BLI TRUET -Det oppstår av og til truende situasjoner? -Ja, det gjør dessverre det, men heldigvis ikke så ofte. Enkelte personer kan i fortvilelsen rope ukvemsord og true saksbehandlere. Vi har rutiner for slike situasjoner. Men det er like ubehagelig for det. -Til slutt vil jeg gjenta at vi tilbyr sosiale tjenester på lik linje med alle andre sosiale tiltak i dette landet. Det er ingen skam og ta i mot slike tjenester en periode i livet. Å komme til oss kan nok føles litt tungt fordi alt annet i livet er tungt akkurat da, men sammen vil vi finne en vei ut av krisen din helt sikkert! 13

14 Oddmund Harsvik er en ekte sunnmøring med knallsterk dialekt til tross for at han har bodd på Sørlandet i over trettifem år. Han er intervjuet i mange media i den senere tid både om engasjementet i KLAR og om private tanker og følelser. Her snakker han om sitt personlige forhold til temaet skyld og skam. Tekst: LEIF STRØM Foto: Tor Erik Schrøder og private bilder -Jeg kjente på skammen i meget ung alder, sier Oddmund. Jeg var nest eldst i en søskenflokk på fem gutter og en pike, og jeg var familiens helt. Det vil si at jeg tok meg av de som var mindre enn meg, og var kompis med den eldste. Jeg var stort sett sammen med venner som var to-tre år eldre enn meg. MOBBESAMFUNN -Jeg ble tidlig gjort oppmerksom på min annerledeshet. Da jeg var fire-fem år ble mine knallrøde jentekrøller ondskapsfullt brukt mot meg: Oddmund er ei jente, brann på loftet!. Jeg fant meg senere aldri til rette på skolen. Både lærere og medelever mobbet oss på grunn av at vi var fattige. Vi arvet hverandres klær og skilte oss ut på den måten. Vi ble også mobbet fordi far drakk mye og var høyrøstet i fylla. Skammen ble tidlig etablert og vokste seg sterk. -Far var egentlig snill, men gråt og var veldig masete når han drakk. Han var stalinist og kom ofte halvfull i klinsj med samfunnet. Samfunnet overførte dette til meg og mine søsken slik at alle, både klassekameratenes foreldre, lærere og andre unger kunne mobbe oss. -Jeg fikk mye oppmerksomhet på skolen fordi jeg var flink til mange ting blant annet å lese og skrive. Men jeg oppfattet ros som sarkasme. Jeg misforsto sikkert fordi skammen satt i meg. Jeg var forutinntatt mente at alle så ned på meg og tok det til meg. 14

15 15

16 VOLDSOM SEXDEBUT Oddmund dro tidlig til sjøs. Allerede som 14-åring seilte han på grønlandsfiske som messegutt. Han var desidert yngstemann om bord vanligvis var messeguttene minimum 15 år. Oddmund var 14,5 år. Under en av mannskapets fyllefester på en lugar, før de gikk fra Norge, ble Oddmund spurt om hvorfor han ikke gikk videre på realskolen. Lærerne har ødelagt gutten, svarte faren. Og dermed tok Oddmund til seg identiteten som feilvare. -Fars oppfatning av oppdragelse var å utfordre oss på alt vi ikke kunne, sier Oddmund. Han ga aldri ros men påpekte alltid ting vi ikke mestret. Det ble etter hvert et mønster hos meg også. For å få positiv oppmerksomhet snakket jeg ofte negativt om meg selv. Det kunne gi meg kortsiktig gevinst, men jeg glemte at jeg blir det jeg sier at jeg er. -Jeg var seks måneder på fiskebåten og opplevde førstereisguttens dåp på Grønland. Det vil si jeg fikk en sexdebut som minnet mest om voldtekt. Jeg var 14 år og grønnskolling dermed snauklippet de meg og rullet grønn dekksmaling over snauskallen min. Deretter smurte de meg inn med sirup og syltetøy, som de igjen spylte bort med brannslangen. Sjøvannet var kaldt på Grønland. Til slutt ble jeg voldtatt av tre godt voksne damer (mennene deres satt i messa og drakk kaffe). Jeg lå hjelpeløst å ropte på mamma mens de holdt på. ET FUKTIG LIV PÅ SJØEN -Jeg har senere I livet tenkt mye på om denne episode skadet meg, men jeg tror ikke det. Jeg så vel helst på det som en episode, noe det var morsomt å fortelle. Skammen kom helst når prestasjonene er dårligere enn forventet. Jeg begynte å drikke mer og mer og brukte det skambelagte som unnskyldning for å drikke mer og for å hevde meg. Jeg tilbrakte tre måneder på skoleskip før jeg begynte å jobbe i fiskeindustrien på land. Det varte ikke så lenge jeg måtte ut igjen. Dagen etter at jeg ble gammel nok, 16 år, mønstret jeg om bord en stykkgodsbåt i Tyskland. -Til sammen tilbrakte jeg ca ni år på sjøen. Starten var ikke så vellykket, og ga meg stor skam. Jeg mønstret på i Bremen, derfra gikk båten med last til New York. For å være grei ga overstyrmannen meg landgangsvakten i jula, slik at jeg kunne tjene litt ekstra. Det var julaften, mannskap og offiserer var samlet rundt julemiddagsbordet. Vakthavende jungmann, altså jeg, var fraværende. Noen av mannskapet gikk for å lete etter meg. De fant meg sovende, full på en trosse på bakken, med det norske flagget som jeg hadde låret for kvelden over meg. Et par stykker bar meg akter til lugaren min. Da jeg våknet etter et par timers søvn, var jeg skamfull, og jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet overstyrmann som hadde gitt meg tillit. En smører og annenkokken satt på lugaren min og drakk av brennevinet mitt. - Ta deg en dram, gutt. Det hjelper, sa smøreren. Jeg så gjorde, og etter et par drammer følte jeg meg ovenpå og dristet meg midtskips for å snakke ut med overstyrmann. Jeg forklarte hvorfor ting hadde skjedd og ba om unnskyldning, dette gjorde jeg på en så god måte at styrmann roste meg overfor skipperen, fortalte hvilken ærlig gutt jeg var, og at jeg hadde selvinnsikt. Jeg ble med andre ord godkjent. ANSVAR OG SVIK -Dette ble et mønster for meg. Jeg jobbet på meg tillit og fikk ansvar om bord. Senere stakk jeg av eller fikk sparken. Jeg var en dyktig arbeidshest, og visste at jeg kunne mange ting. Følelsen av å ha sviktet ble derfor stor når jeg ramla ut på. Jeg satte både meg selv og kolleger i forlegenhet. Medisinen mot skammen lå i takt med toleranseutviklingen - lenger og lenger nede i flaska. -Jeg tok styrmannskolen i juni 1971, men hadde ikke tid til å vente på papirene som jeg måtte være 21 år for å løse ut. Jeg dro ut som matros. Det holdt i tre måneder. Da kom jeg i klammeri med skipperen. Jeg sto opp i lojalitet til mannskapet, mente jeg. Jeg fikk sparken og mønstret av i New Orleans. Her bodde jeg hos horer og på barer. Jeg levde som en boms. -Senere ble jeg akterutseilt flere steder blant annet i Bremen, i Brasil og i Japan. Overalt ble jeg godt tatt vare på av horene de stilte opp for meg og ga meg mat og stell. Skammen over alt det mislykkede, økte i takt med de følte svikene. I stedet for å bruke skammen som en kompassnål for å rette opp livet, gikk jeg inn i sonings- og offerrollen, preget av selvmedlidende selvforakt. SØRLANDET -I en periode gikk jeg på bommen i Oslo, bodde i et rør under Fred Olsen kaia, sammen med en bergenser, tidligere krigsseiler. Han spilte gitar og sang, og jeg gikk rundt med hatten. Ca år var jeg da. Mine foreldre fikk høre om dette, og min far ble sendt til Oslo for å hente meg. Vi kom oss hjem til Sunnmøre, men først etter en skikkelig rotbløyte. Og istedenfor klem og velkomstord, fikk både jeg og min far dundrende, velfortjent kjeft av min mor, som mente at vi begge kunne ha kommet edrue hjem. -Etter en tid dro jeg til Oslo igjen. Rent tilfeldig fikk jeg høre at mor og far hadde skilt seg og at mor hadde etablert seg på Sørlandet. Jeg besøkte henne og trivdes så godt på Sørlandet at jeg etter hvert slo meg ned. Senere giftet jeg meg og det resulterte i to barn. I 1980 havnet jeg i Kristiansand. Jeg jobbet også en stund som sprøytemaler offshore, og rundt om på mekaniske verft som bygde skip og oljefartøy. -I 1984 traff jeg kvinnen som skulle bli mor til min datter Natalia. Jeg var en stund en svært engasjert klubbformann på heltid, med base i Stavanger. Egentlig en drømmejobb. Til slutt fikk jeg sparken igjen. Jeg mente oppsigelsen skyldes mitt sterke engasjement, og min lojalitet overfor de på gølvet. Jeg fortrengte at den reelle grunnen til oppsigelsen var fylla. Skammen fikk meg til å finne andre grunner. -Alkohol ble mer og mer brukt som unnskyldning for det meste. Jeg kunne ikke noe for det jeg var jo full. Fylla er et godt alibi for å feile det er en vanlig oppfatning i samfunnet i dag også. Alt for mange godtar uttrykket: Fylla har skylda. ERKJENNELSEN -Jeg kom til slutt til erkjennelsen at det slett ikke er positivt å bruke alkohol som en unnskyldning. Jeg måtte innrømme at alkoholen var en belastning som kun underbygget og forsterket skammen. Jeg sluttet å bagatellisere alkhoholismen min og innrømmet konsekvensene. Den andre mars 1990 drakk jeg mine siste flasker øl. Jeg har senere aldri smakt alkohol. -I midten av 90-tallet begynte jeg å skrive 16

17 om rusproblematikk, både som journalist og skribent. Artikler om rusproblematikk signerte jeg med tørrlagt alkoholiker for å synliggjøre at jeg ikke skammet meg lenger. Jeg ville fjerne tabuene som er knyttet til det å være alkoholiker. Jeg ville demonstrere min egen følelse: Oddmund er bra nok! Ærligheten befridde meg fra skammen. -Jeg hadde i mange år brukt alkohol for bli god nok, men avstanden bare økte. Jeg møtte nå folk på gaten som takket meg og sa at det var godt å se at en sånn som deg er alkoholiker. Det er jo ofte sånn at vi mennesker har lett for å sammenligne vår elendige innside - full av skam og bitterhet med andres vellykkede ytre. ÆRLIGHET GIR SINNSRO -Siden 1993 har jeg vært frilansejournalist. I perioder har jeg tjent svært godt, og mindre i andre perioder. Jeg har hatt en del nedturer, men de har ikke vært skambelagte som før. Nå skylder jeg ikke lenger bare på andre, men peker med minst en finger også på meg selv. Jeg prøver å være ærlig både overfor meg selv og andre. Tar jeg feil innrømmer jeg det. Jeg slipper å være Gud i mitt eget liv. Jeg er menneske, og det er menneskelig å feile. -Ærlighet gir ro i sinnet. -Jeg er stolt av å skrevet boken Når bunnen blir håpet eller døden som har blitt fordypningsfag innen viderutdanning av rusfeltet ved Høgskulen i Haugesund. Det viser at skammen kan brukes til noe positivt nemlig til å undervise andre. Jeg er selvfølgelig også stolt over de fire andre bøkene jeg har forfattet. Livet blir ikke nødvendigvis noen dans på roser fordi om en griper fatt i det på en annen måte. Men ved å være tilstede i alle faser av det, ansvarliggjør jeg meg selv på godt og vondt. Jeg har selvinnsikt nok til å se mine begrensninger, og ved å se mine feil, kan jeg korrigere livet mitt. -Jeg er ikke noen ekspert på hvordan et liv skal leves, men jeg vet alt om hvordan det ikke bør leves. -Selv det mørkeste kapittelet i et liv kan brukes til noe positivt dersom man anvender ærlighet og selverkjennelese. 17

18 Arendal kommune har kommet frem til en løsning som skal sikre alle bostedsløse i kommunen tak over hodet. Knut Mørland tror ikke på konklusjonen. Hvorfor så skråsikker? Tekst&foto: HILDE MJØS Kontoret til Knut er en lett gjenkjennelig bobil med logoen av Torungen fyr. Jeg treffer han på parkeringsplassen i sentrum like ved den Internasjonale skolen. Her får jeg umiddelbart tilbud om både nytraktet kaffe og kjeks. Mens praten går, banker det på vinduet. Hei Knut! Det er Kristina som vil si hei. Hun nyter våren og er på vei hjem for å ta seg et glass rødvin i sola. Men hun tar seg gjerne noen minutter til en prat. De er blitt gode venner, hun og Knut, etter at Knut engasjerte seg i hennes kamp mot tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering. Det er ikke lenge siden de begge var i Oslo, i samtale med Dagfinn Høybråten, Laila Dåvøy, Åse Gunhild Woie Duesund og både statssekretær og rådgiver til Bjarne-Håkon Hanssen. Noen så dem kanskje på Brennpunkt på NRK, i et program viet tvangsbruk i psykiatrien. Knut tør å engasjere seg i enkeltsaker, og han tørr å være en hørbar stemme i debatten. Han har kjempet for Kristina mot psykiatrien, og for Ragnar som ga Arendals bostedsløse et ansikt. Grunnpilaren i hans uendelige engasjement er troen på en bedre fremtid for mennesker som sliter i livet. Det er blitt en livsstil å hjelpe andre. Nå arbeider han for å få til en konferanse i Arendal med arbeidstittel Mennesker i møte med makten. Bobilen er blitt hans kontor, og de som trenger det vet at den titt og ofte er parkert ved fergeleiet på Tyholmen. Han er svært fornøyd med kontorløsningen, fordi den gir andre muligheter enn et fast kontor. Jeg har en møteplass jeg kan ta med meg akkurat dit jeg ønsker det, og kan komme hjem til folk uten å nødvendigvis måtte gå inn til dem. 18

19 I Arendal er Knut Mørland kjent som Krf-politiker, fyrforvalter på Torungen og grunnlegger av Skolekrysset skole (et skolealternativ for elever med problemer i den offentlige skolen). Han var initiativtaker og leder av barnevernsinstitusjonen Torungen og han har en lidenskap for Nobelprisvinnere. Det siste vi hørte om ham i lokalpressen, var at han trakk seg fra Krf-benken i bystyret og meldte seg ut av partiet. I følge NRK meldte Knut seg ut av partiet fordi han følte at han ikke lenger nådde fram i kampen for de bostedsløse i byen. Kan vi kalle det en dramatisk beslutning, Knut? Det skulle vise seg at saken hadde flere sider. For noen år siden ble Knut utsatt for en ulykke og fikk alvorlige hodeskader. Hodet mitt sprakk, forteller Knut, og det ble en dramatisk redningsaksjon som siden er blitt vist på TV. Skadene har satt sine spor, og han merker selv at han raskere blir både stresset og blir irritert. - Det ble vanskelig å være i politikken og kjempe for saker jeg synes alle burde være enige i. Det gjorde meg rett og slett vondt. Derfor besluttet han seg for heller å arbeide på frivillig basis, også i kampen for bostedsløse. Knut ble verken lettet eller glad for å lese i lokalavisene at det endelig var blitt en løsning for de bostedsløse i kommunen. Han ble heller bekymret. All god forskning viser at det er dødfødt å plassere mennesker med samme problematikk under ett og samme tak. Vi må unngå ghettotendenser, nettopp fordi det fører til at mange blir gående fastlåst i både rus og psykiatri. Skulle Knut bestemme ville han satset på små enheter med en trygg og aktiv hverdag for beboere. Et hus skal være et hjem, sier Knut. Han hadde håpet han ville bli spurt til råds av sine tidligere Krf-kollegger i saken. Det ble han altså ikke. Men det betyr ikke at han gir opp. Nå utfordrer han Arendals menigheter til å stille med to til tre leiligheter, som kan ta i mot mennesker som sliter. Jeg håper de tar utfordringen, sier Knut. Selv har han og familien åpnet sitt hjem for fosterbarn i en årerekke. Han forteller om sine foreldres engasjement for dem som falt utenfor såkalte normale rammer. I barndomshjemmet på Eydehavn var dørene åpne for alle. Knut har vært gift med sin Inger Lise i 35 år, og sammen har de tre voksne jenter. Hvordan tror du det er å være gift med mann som vier sitt liv til andre? - Jeg har en fantastisk familie som har vist en enorm aksept for mitt engasjement og holdt ut med meg, sier han. Han blir likevel alvorlig i stemmen nå han forteller om da jentene hans spurte ham om han ikke skulle være litt hjemme hos dem også. Jeg hadde jobbet intenst med barnevernsinstitusjonen jeg drev i flere år, og det ble en kraftig oppvekker for meg. Han siterer fra bibelen: - du skal elske din neste som deg selv. Glemmer du deg selv og familien din, sliter du deg ut. I dag pendler han mellom deres felles hjem på Nedenes og Torungen fyr. På fyret holder han hus, på fjerde året, med den tidligere rusmisbrukeren Sondre. De ble kjent med hverandre tolv år tidligere da Sondre bodde på barnevernsinstitusjonen Torungen. Det skulle bli redningen for Sondre og starten på et livsviktig vennskap. Det er en velkjent sak at Knut er en Nobelsfredsprisgroupie, og det er ikke få vinnere han har hatt æren av å ta i hånden. Men det er likevel hans møte med Erkebiskop Desmond Tutu som har gjort sterkest inntrykk. Jeg gikk bort til ham og sa: - I just want to say hello. I am just an ordinary man from Arendal. Da svarte Tutu: - we are all ordinary people. Disse ordene bærer han alltid med seg i møte med ulike mennesker og deres skjebner. For selv om vi er mennesker med ulik bakgrunn, er vi mennesker i samme verden. Derfor må vi ta vare på hverandre. 19

20 Else Marie Jakobsen og Ann - Karin Gulaker Jukan og bjørn aurebekk Birgitte jelena smefjell Inger Saltaag 20

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Elin Mæhle Psykologspesialist

Elin Mæhle Psykologspesialist I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer