I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre"

Transkript

1 #5

2 PÅ FYLLA Jeg våkna dagen derpå hardt skada av fylla i går Jeg drakk for å finne litt trygghet litt fred fra kaos og rot men fikk helst dype sår og kanskje en anelse mot Jeg så lykken i flaska ei løsning på alt Jeg så med mistro på Gud og det som ble fortalt om at jeg burde gi opp og legge meg flat for ei Makt som er sterkere enn spriten og meg I går skålte jeg på by n jeg var gatas konge Jeg fikk rosenrødt syn og alt ondt kunne ha vært verre En drink eller ti og jeg ble mestringens herre Kontoen var tom Kona var sur Barna var redde for krangel En knute av angst for at far skulle ramle på tur At jeg igjen skulle havne på rangel Slik styrer fylla flere enn drankerens liv Av Oddmund Harsvik 2

3 Nr. 5 Gatemagasinet KLAR 4. Leder 5. Dikt 6-7 To kunstnere 8-9 Puss pus så får du et suss Jeg vil gjøre sosialen mindre skammelig Beste middel mot skam er ærlighet Vanlige mennesker Klarutstilling Kulturell- og religiøs skam Skam, skyld og straff Fem på byen Rekk fram handa Når følte du skyld og skam sist? Det ellevte bud Småstoff Jack London Gnoti Seavton Rusbruk kan ikke medisineres bort 44 Et tankebilde Dikt 47 Filovoffen Innlegg 50 Klar takker 3

4 LEDER: Skam og skyld er viktige følelser som ofte henger sammen med det vi definerer som samvittighet. På godt blir disse følelsene kompassroser som skal vise oss en bedre retning i livet. På ondt fører skam- og skyldfølelsene til depresjoner, følelser av mindreverd, og vi går inn i offer- og soningsroller. I en samtale med kollega Leif, forteller jeg om hvordan skammen snek seg inn bakveien, inn i ryggmargen min allerede som liten gutt. Senere utviklet jeg både skam og skyld til å bli gode argumenter for at jeg aldri mestret, at jeg aldri fullførte. Alkoholen løftet meg til tider ut av håpløsheten og fikk meg til å våge forsøket, men på sikt knekte den all selvfølelse, og jeg dyrket håpløsheten, skammen, smerten og skyldfølelsen. Alt dette gav meg unnskyldning for at jeg måtte medisinere meg. Alkoholen ble min følgesvenn, min beste medisin, både mot omverden og meg selv. Allerede som barn bruker vi voksne skam deg som oppdragelse. I løpet av en hverdag opplever barn å få kritikk og skamfølelser presset på så det duger. Når de iblant får høre at mor, far, besteforeldre og andre er glade i dem, blir dette for motsigende og lite troverdig. En ryggmargsfølelse forteller barna at dette er noe de voksne sier bare fordi de føler seg forpliktet til det. Lærerne er flinkere til å fortelle barna hva de ikke kan, enn hva de er flinke til. Skam og skyld blir dermed en naturlig følelse å forholde seg til, ikke en retningsviser for rett og galt. Skyldfølelse gir skamfølelse, og sammen fører de oss inn i både sonings- og offerroller. Vi blir maktesløse overfor egendiagnostisert mangler på mestringsevner. Vi er ikke verdige verken å gi eller få, og vi blir hjelpeløse ofre for vårt eget mindreverd. Til slutt blir vår tafatte hjelpeløshet en trygg base. Vi er i begynnelsen på et valgår, og kampen om velgerne er allerede i gang. Det er skammelig at enkelte politikere forsøker slå mynt på å splitte samfunnet gjennom å skape diffuse fiendebilder av grupper mennesker. Hvordan skal en gruppe mennesker kunne forsvare seg mot begrep som snikislamisering? Det å bruke udefinerbare begreper i angrepet på religiøse grupper, forteller alt om anklagerne og lite om målgruppen. Hvis valgkampen fortsatt skal preges av mistenksomhet og hatefulle angrep, ser jeg med gru frem til et skammens valgår. for mennesker som har forståelse for annerledeshet, for sykdommer som ofte blir sett på som selvforskyldte og uverdige. Jeg håpet at vi skulle bli ferdige med kjøpesentra som bortviser Klar-selgere, mennesker som forsøker å heve seg fra den skambundne tiggerstaven. Stoa Vest lot seg tvinge av media og folkeopinionen. Men fremdeles vil de sette grenser som vanskelig kan etterfølges. Vi må sette opp en timeplan for hvilke dager selgerne skal være på området, sier deres talsmann i en telefonsamtale. Samtidig klager han over at selgerne går bort fra den tildelte boden, og kommer nærmere inngangen til Obs. Han har liten forståelse for at selgerne gjerne vil være synlige for kjøperne. Og kjøperne har jo vist at de gjerne vil ha Klar-selgerne der, påpeker jeg. Etter at jeg har forklart at det er vanskelig for selgerne å holde styr på lovlige og ulovlige salgsdager på Stoa Vest, går han med på at de skal få stå, og heller bli bortvist de dagene andre skal være der. Men da må ikke selgerne fly til avisen og fortelle at de ikke for lov til å være der, fastslår han. Jeg skal her ikke blande meg inn i hvor Klar-selgerne skal stå og ikke stå. Men med de holdningene Stoa Vest viser, oppfordrer jeg rett og slett Klar-selgerne i Arendal til å boikotte området, og om potensielle kjøpere av Klar gjør det samme, synes jeg det er som fortjent. Gjennom vår samtale, kom det klart frem at det ikke var selgernes ve og vel som gjorde at aller nådigst tillot gatemagasinsalg på området, men frykt for media og befolkningens boikott. Jeg håper de har skamvett nok til å ta en selvransaking. Vi har en kultur for å skamme oss. Vårt fellesskap er tuftet på den Lutherske, kristne tro, på de politiske karrieretankene, der en ferdigdefinert suksess er det eneste som teller. De som faller utenfor yrkeslivet av ulike grunner, får beskjed om at dette er skammelig, og at de må klatre inn i de forventede deltakerrollene så fort som mulig hvis de skal bli akseptert som fullverdige samfunnsborgere. Bispekollegiet tar i sine årlige møter opp hvem og hva som er aksetabelt for å slippe inn gjennom perleporten i det neste liv, eller hvem som skal få gjøre kirkelig karriere i dette livet. Muslimer og andre religioner har enda strengere grenser. Å skamme seg er blitt en nødvendighet for å nå frem, skam er blitt synonymt med ydmykhet. Er det ikke hovmod å ha så store forventninger til seg selv at en aldri når opp? Ligger ikke ydmykheten i å være stolt over hvem jeg er, og hva jeg får til ut fra mine forutsetninger? Skal en lære seg selv å kjenne, nytter det ikke å huke seg sammen under skammen og skyldfølelsen. Vi bygger i våre samfunn ulike normer for atferd, legal og ulovlig kjærlig, verdige sykdommer og uverdige sykdommer. Gjennom intoleranse og toleranse setter vi skillelinjer for hva som skal aksepteres. Politikere spissformulerer seg for å nå frem med sine budskap, og i tabloidform river de ned eller bygger opp toleransegrensene. Politiske vedtak og retninger blir ofte satt ut fra personlige følelser for hva som er rett og galt. Det noen skammer seg over, skryter andre av. Jan Kløvstad, leder av Arendal Venstre, verken skammer seg eller skryter i intervjuet med Klars reporter, Hilde Mjøs. Her forteller han hvordan han oppfatter et flerkulturelt samfunn. I et lite innlegg forteller en jente som går i syvendeklasse om hvordan hun opplever måten rusavhengige og folk som sliter blir behandlet på. Jeg håper denne unge jenta tar med seg engasjementet inn i den voksenverden hun en gang blir en del av. Samfunnet har bruk 4

5 De bor i et gatesmug og trange kår, der blir de folk som stirrer på en bak gardinet, et folk som høster det ingen sår, som lever videre når liv forgår og sette blomster under svik og pine Til alle tider skal de være til, men ingen ser dem skjønt man ser så nøye, de er folkeferd av vann og ild, en rufset sjeleflokk et sørgespill som ligner bjelken i vårt øye Av Åsmund Olaf Undhjem 5

6 , 6

7 Gatemagasinet Klar vil i fem numre presentere to av landsdelens kunstnere i hvert nummer. Èn etablert og en på vei opp. I mai juni vil dette kulminere i en Klar-utstilling ved Kristiansand Kunstgalleri, hvor hver av kunstnerne og galleriet gir inntekten fra ett av sine utstilte kunstverk til Gatemagasinet Klar. Vi møtes til et bli-nærmere-kjent-intervju i Kristiansand Kunstgalleris lokaler, noen uker før Klar-utstillingen som åpner 10. mai. Intervjuet med Ingrid Lønn og Oscar Jansen er det siste i rekken av presentasjonene av de 10 kunstnerne som skal delta på utstillingen. Av ODDMUND HARSVIK Oscar Jansen jobber i hovedsak som illustratør innen reklame, noe som medfører at spørsmålet om hva er kunst blir brakt på banen? -For meg er grensene flytende, sier Ingrid Lønn. Det kommer mye an på hvor bundet en er i forhold til oppdrag. Det er jo ikke lenge siden foto ikke ble regnet for kunstform. I dag er det likestilt med annen type billedlig kunst. Illustrasjoner, Phothoshop-manipulering og andre typer bearbeidelser er jo også kreative fremføringer. Jeg er åpen for hva som skal legges under definisjonen, mener hun. BRED UTDANNELSE Ingrid Lønn har akkurat hatt utstilling i Kristiansand Kunstgalleris lokaler. Store bilder av grønne griser, og mannen med ljåen som tobent gris, i tillegg maler hun sommerfugler i sterke, selvlysende farger. Hun har funnet sin form og sine farger, sterke og tydelige. Ingrid har en cv det ikke er plass til å ta med her. Hun har en yrkesbakgrunn fra førskole studiet, fra år senere ble det kunstakademiet i Hellas. Som kunstner har hun mottatt en rekke stipender, blant annet Norske billedkunstnere, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, DU med flere. Hun har holdt separatutstillinger i Kristiansand, Oslo og New York. Hun har deltatt på Landsdelutstillingen, Årsutstillingen, utstillinger i Moss og Frankrike og mange andre. Hennes utsmykninger er å se ved Interoptikk synsopplevelser, Kongensgate fysioterapi, Bibliotekskafeen, Kjellern Kafe og Vinbar, Birkelid offentlige skole og Helmershus Turisthotell. MULTIKUNSTNER Ingrid Lønn og Oscar Jansen kjenner til hverandre, men har aldri samarbeidet. Oscar ser på kunstmalingen som sin hovedaktivitet innenfor den billedlige kunsten. Men han er også en anerkjent musiker. Han er fast pianist for blant andre Inger Marie Gundersen. Hennes cd-er har resultert i flere utenlandsturneer til blant annet Japan, Korea, Tyskland. De har fått høye terningkast på inn- og utenlands. Han har tidligere jobbet med flere kjente musikere. Blant annet Stavanger gospelkor, Marvin Charles, Divisi,Russ Taff og Tore Ljøkjel. Oscar kommer opprinnelig fra Haugesund, men har bodd 11 år i Kristiansand. Som frilansillustratør innen reklame, leverer han det kunden vil ha. Hans malerstil anser han mest for å være figurativ. Sin kunst har han utstilt flere steder i Norge: Arendal Konstforening (Linvedskes Hus),Galleri K16 i Ålesund, Galleri dreyer, Lillestrøm, Galleri Hantho, Haugesund, Lyngdal kunstforening og han har bilder fast utstilt hos Artpilot i Kristiansand. Oscar Jansen er medlem av Tegneforbundet, Norske billedkunstnere og Grafill. NATURLIG Å STØTTE Hva er det som får to såpass aktive og travle kunstnere til å stille opp for en utstilling til inntekt for en ideell stiftelse, og for et prosjekt som Gatemagasinet Klar? Både Ingrid og Oscar gir tydelig uttrykk for at de støtter prosjekter som hjelper folk som blir støtt ut fra det gode selskap, A4-samfunnet. Men de innrømmer åpent at en del av motivet er å få vist frem sin kunst til flest mulig. De oppfordrer imidlertid kristiansanderne til å møte opp på utstillingen, by det lommeboken tåler på de bildene som går til inntekt for Gatemagasinet Klar. 7

8 8

9 Tannhelse, dårlige tenner gir mange mennesker dårlig selvfølelse. Mennesker med lav inntekt har ikke råd til å kjøpe seg den tannhelsen de har behov for. Skam og lav selvfølelse over dårlige tenner blir dermed en tilleggsbelastning for fattige. Av ODDMUND HARSVIK Listetopp for Arbeiderpartiet i Vest- Agder og tidligere statssekretær for helseministeren, Kari Henriksen, forteller at partiet i Sør vil sette fokus på tenner i valgkampen. -Vi vil ha tenner inn i helsetjenesten her Sør! Regelmessig tannhelsepleie/forebygging for alle, skriver hun på sin Facebookprofil. Det er sjelden undertegnede er så enig med noen politiker som jeg nå er med Kari Henriksen. Alle kjenner vi mennesker som holder seg for munnen når de ler eller snakker. Dårlige tenner gir dem sosial angst, i tillegg til at de selvfølgelig også får mave/fordøyelsesproblemer på grunn av dårlig tygd mat. Eli Undheim, tidligere landsstyremedlem i LLH støtter også opp om god tannhelse som forebygger og forteller om allmennhelsetilstanden. Men hun håper også at partiene vil satse mer på psykiatrien. -Etter opptrappingsplanen (2008) er det blitt merkbart verre. Å ivareta helsen psykisk og fysisk, inkluderer også tannhelsen. Alt henger sammen med alt, som en viss Gro sa. Jeg håper at valgkampen også vil holde et bredere fokus på fattigdomsproblematikken. Slik som at alle skal ha rett til et sted å bo, og at vi får ned noen av de egenandelene innen helse som har poppet opp de seks siste årene. Folk i distriktene har fått økte utgifter i forbindelse med reise til spesialhelsetjenesten. Skal de overnatte på hotell i forbindelse med slike legebesøk, får de refundert ca 250 kroner, også reiseutgifter er det begrenset hvor mye de får dekket. Skal spesialhelsetjenesten utvides til å gjelde flere sykdommer, må det gjøres noe med størrelsen på egenandelene. Jeg har personlig opplevd at et 30 minutter lang legesjekk ved spesialhelsetjenesten på Rikshospitalet i Oslo har kostet meg over 2000 kroner. Penger jeg ikke fikk satt på egenandelskortet. Etterbehandling av operasjoner er også blitt en kremmervirksomhet i helsevesenet. Det er mulig for de som har god råd å kjøpe bedre etterbehandlingsutstyr enn det sykehuset generelt tilbyr. Legene er blitt kremmere som viser pasienten hvilke behagelige støttebandasjer, gips eller skruer de kan kjøpe for noen tusenlapper i stedet for å bruke de ukomfortable Rikstrygdeverket dekker. Politikerne må få fokus på at god helsebehandling skal gjelde alle, uavhengig av bunken kreditkort eller rangering på skattelistene. Mennesker uten bolig har ikke mulighet til å ta vare på seg selv. Vi trenger alle fire vegger der vi kan slappe av og være den vi har bruk for å være akkurat NÅ. Skal vi bruke dagene til å bekymre oss over hvor vi skal bo neste natt, er det ikke krefter tilbake til å tenke på noe så bagatellmessig som det blir ikke hull i ei tann som er ren, eller om vi får i oss riktig mat eller ikke. Det ligger store samfunnsmessige besparelser i at det norske folk har en god livsstil med påfølgende god helse. Å legge til rette for dette ved en helsetjeneste alle kan bruke, og ved at alle har tak over hodet, er god samfunnsøkonomi. Dette skriver Kari Henriksen: TANNHELSE OG FELLESSKAP. Det er en skam! sier vi ofte når vi mener noe er galt. Det er enkelt å ytre seg om skam, men vanskelig å bære følelsen er knugende og suger kraft og selvtillit ut av oss. Mange sliter med skam fordi de ikke strekker til. De opplever at de ikke er gode nok, at de har følelser, tanker som er helt annerledes eller har gjort handlinger som er gale. Ofte kommer denne følelsen fordi de rundt oss og kulturen vi lever i stiller noen ordløse krav til oss om å oppføre seg på en bestemt måte, ha bestemte ting eller ha et utseende som ikke skiller seg ut. Personer som har hatt psykiske sykdommer, har en avhengighet som har styrt livene deres eller opplevd overgrep psykisk eller fysisk opplever skam. De reduseres av oss andre og media til det de sliter med: rusavhengig, offer eller psykiatrisk pasient. Mange skammer seg for å være annerledes og vi rundt legger ofte stein til denne byrden. Tenner er kanskje viktigere enn vi tror når det gjelder det å bli og oppleve seg inkludert i et fellesskap. Å ha ødelagte tenner fører ofte til isolasjon og ensomhet. I tillegg til at det å ha ødelagte tenner er smertefullt, gir det en følelse av å være utenfor. Mange har problemer med tennene, noen fordi de har angst, er redde for å gå til tannlegen, andre fordi de har sykdommer som angriper tennene og andre fordi de er i en situasjon som gjør at de ikke klarer å ivareta egen tannpleie. Tannstatus forteller oss også om viktige skillelinjer mellom folk. Dårlig tannhelse finner vi ofte hos personer med lav inntekt, hos rusavhengige og personer som har alvorlige sykdommer. Derfor er jeg glad for at regjeringen har satset mye på å bedre tanntilbudet til rusavhengige! Å skulle begynne ett nytt liv med svarte tannstubber er en dødfødt start på en rehabilitering. Men vi bør inkludere tannhelse i den ordinære helsetjenesten også. Nå skal det legges fram en samhandlingsreform (som sikkert blir veldig bra), og i denne prosessen mener jeg at tannhelse skal inkluderes i den offentlige helsetjenesten, på lik linje med andre helsetjenester. Ulikheter i helse og i samfunnet for øvrig henger sammen. For å utjevne disse må tannhelse vurderes på lik linje med andre helsetjenester. Å ikke gå regelmessig til tannlege, er å gjøre problemene større. Det er å gjøre motsatt av det som er intensjonene i samhandlingsreformen, utsette forebygging til den mye dyrere reperasjonen senere. Det er mer skammelig å ikke gjøre noe med dette, enn å ha dårlige tenner! Kari Henriksen, AP 9

10 10

11 ,, Ingen skryter av at de går på sosialen de fleste innrømmer det ikke engang kanskje under press til sine aller nærmeste. Å trenge sosiale tjenester er for mange litt flaut og nedverdigende. Tekst: LEIF STRØM Foto: TOR ERIK SCHRØDER 11

12 -Jeg mener dette er helt misforstått, sier sosialsjef Heidy Døsvik bestemt. Vi leverer tjenester som mange trenger i vanskelige perioder av livet. Vi er en siste utvei når folk sliter. Det kan ha mange årsaker helsen kan ha sviktet, man kan ha mistet jobben, noen sliter etter samlivsbrudd eller ulykke mange har også problemer med rusmisbruk. -Uansett er det situasjoner de fleste av oss kan komme i. På Kristiansand sosialkontor hjelper vi til med det meste fra lånerådgivning til henvisning til psykisk helsevern. Mange tror vi kun bidrar med økonomisk hjelp, men vi hjelper folk med å skaffe lege, skoleplass vi rettleder dem gjennom kommunens mange institusjoner osv. Vi har én hovedoppgave og det er å hjelpe folk videre. FRA FANA TIL KVADRATUREN Sosialsjef/enhetsleder Heidy Døsvik er opprinnelig fra Fana i Bergen. Hun fullførte folkehøyskole i Hardanger, sosiallinjen. Det var hennes første møte med den sosiale retningen. Deretter var hun i Oslo en periode hvor hun jobbet med eldre. Som nittenåring i 1979 satte hun kursen mot sine slektninger i Lillesand. Her fikk hun en sommerjobb på Dovreheimen sykehjem. Siden ble hun i Lillesand hun giftet seg og trivdes i byen. En periode fra var hun og mannen i utenriksfart på bilbåter som gikk mer eller mindre verden rundt. Hun jobbet i byssa og var en slags altmuligdame om bord. Etter hjemkomsten kom nedkomsten og etter hvert to barn. I 1989 var hun alenemor og tok et valg. Hun hadde alltid vært glad i å jobbe med og omgås mennesker. Derfor ville hun gå videre i den sosiale retningen. Hun startet på sosionomstudiet på HiA. Hun hadde allerede tatt noen andre fag mens barna var små blant annet filosofi. Mens hun studerte hadde hun jobb som miljøarbeider på Lolandsheimen, og praksis på Birkeland sosialkontor. I 1998 startet hun sin karriere i Kristiansand som sosialkurator på Randesund og Tveit sosialkontor. Her hjalp hun også folk med å komme videre i livet. I år 2000 tok hun videreutdanning i psykisk helsevern. POSITIVE SOSIALARBEIDERE -Hva er oppgaven som sosialsjef? -Det er å administrere et av landets største sosialkontor. Jeg er svært opptatt av å synliggjøre sosialarbeiderne på sosialkontoret. De gjør en fantastisk jobb i vanskelige tider. Hos er det ingen hengehoder alle står på langt utover det man egentlig kan forlange av dem. -Hvordan er sosialkontoret organisert? -Vi delt opp i fire avdelinger hvor Ung-etat er for brukere mellom 18 25, DuViTo - for nye brukere over 25 år, Kristiansand sosialkontor for de over 25 år mens Risk- Ressurs I Sentrum Kristiansand - samordner tjenester til rusmiddelmisbrukere. -Og hva gjør dere? 12

13 SISTE UTVEI -Jeg styrer selve sosialkontoret som tar seg av de over 25 år. Jobben vår går ut på å sikre at de som trenger oss har nok penger til livets opphold. Minimum er tak over hodet og basale helsetjenester alt etter behovsprøving. Vi er en siste utvei når alt annet er forsøkt. Hver enkelt får individuell vurdering og vi inntektssikrer dem for at de skal komme videre. Oppholdet på sosialkontoret er ikke et livslangt engasjement, men folk er her for en kortere eller lengre periode. Vi kartlegger behov og ser på muligheter for jobb, behandling og andre veier ut av uføret. Vi samarbeider med andre sosiale institusjoner, med leger, skoler samt private, statlige og kommunale arbeidsgivere. Vi behandler ingen, men koordinerer hjelpetiltak for våre brukere. MYE MER ENN PENGER -Mange misforstår vår rolle og tror de bare kan komme hit og hente penger. Vi bidrar selvfølgelig med det også, men siden vi er siste utvei må vi prøve å finne konstruktive veier ut av krisen. Misbrukere trenger ikke bare penger de trenger hjelp gjennom samtaler, kuratorer og hjelpeapparatet. Syke trenger legehjelp og en å holde i hånden. Fortvilte trenger kanskje en skulder å gråte på. De som har gitt opp trenger håp. -Vår oppgave er å gi hjelp til selvhjelp gjøre flest mulig i stand til å stå på egne ben. Som jeg pleier å si brukeren: Mitt mål er å få deg ut herfra. SKYLD OG SKAM -Er det mye skyld og skam forbundet med sosialkontoret? -Jeg vil si at det er mest fortvilelse, oppgitthet og apati. Skammen ligger nok der, men kommer mer til syne sammen med venner og kjente, i familien og til dels overfor samfunnet. Skyldfølelsen går nok mer på at de ikke har tilfredsstilt sine egne forventninger i livet. Det at de ikke får til det de har satt seg fore kan gå over fra skuffelse, til sinne, til skyldfølelse og kanskje skam. Når de kommer til oss har de på mange måter gitt opp de ser ingen annen mulighet. -Ingen skryter av at de går på sosialen, men mange blir mer optimistiske når de har vært hos oss. Vi både gir og har fått gode tilbakemeldinger fra folk som har lykkes med å komme seg videre. Jobben min er blant annet å gjøre sosiale tjenester mindre skambelagt. MANGE STERKE FØLELSER -Har dere gode rammevilkår? -Vi må hjelpe med begrensede ressurser og stramme rammer både når det gjelder tid og penger. Det er vår store utfordring å finne gode løsninger innenfor rammene våre. Vi har 50 personer tilknyttet Kristiansand sosialkontor det gjør oss til et av de største i landet. Vi dekker hele kommunen, og her bor det som kjent en god del mennesker. Vi regner med at vi tar i mot et sted mellom 1500 og 2000 mennesker i måneden alle med sin egen skjebne å fortelle om. Det er klart det kan bli store påkjenninger for de ansatte det er mange vonde følelser å stå i. Da er det fint å si at vi har et flott og kreativt arbeidsmiljø, og de aller fleste som jobber her er optimister. KAN BLI TRUET -Det oppstår av og til truende situasjoner? -Ja, det gjør dessverre det, men heldigvis ikke så ofte. Enkelte personer kan i fortvilelsen rope ukvemsord og true saksbehandlere. Vi har rutiner for slike situasjoner. Men det er like ubehagelig for det. -Til slutt vil jeg gjenta at vi tilbyr sosiale tjenester på lik linje med alle andre sosiale tiltak i dette landet. Det er ingen skam og ta i mot slike tjenester en periode i livet. Å komme til oss kan nok føles litt tungt fordi alt annet i livet er tungt akkurat da, men sammen vil vi finne en vei ut av krisen din helt sikkert! 13

14 Oddmund Harsvik er en ekte sunnmøring med knallsterk dialekt til tross for at han har bodd på Sørlandet i over trettifem år. Han er intervjuet i mange media i den senere tid både om engasjementet i KLAR og om private tanker og følelser. Her snakker han om sitt personlige forhold til temaet skyld og skam. Tekst: LEIF STRØM Foto: Tor Erik Schrøder og private bilder -Jeg kjente på skammen i meget ung alder, sier Oddmund. Jeg var nest eldst i en søskenflokk på fem gutter og en pike, og jeg var familiens helt. Det vil si at jeg tok meg av de som var mindre enn meg, og var kompis med den eldste. Jeg var stort sett sammen med venner som var to-tre år eldre enn meg. MOBBESAMFUNN -Jeg ble tidlig gjort oppmerksom på min annerledeshet. Da jeg var fire-fem år ble mine knallrøde jentekrøller ondskapsfullt brukt mot meg: Oddmund er ei jente, brann på loftet!. Jeg fant meg senere aldri til rette på skolen. Både lærere og medelever mobbet oss på grunn av at vi var fattige. Vi arvet hverandres klær og skilte oss ut på den måten. Vi ble også mobbet fordi far drakk mye og var høyrøstet i fylla. Skammen ble tidlig etablert og vokste seg sterk. -Far var egentlig snill, men gråt og var veldig masete når han drakk. Han var stalinist og kom ofte halvfull i klinsj med samfunnet. Samfunnet overførte dette til meg og mine søsken slik at alle, både klassekameratenes foreldre, lærere og andre unger kunne mobbe oss. -Jeg fikk mye oppmerksomhet på skolen fordi jeg var flink til mange ting blant annet å lese og skrive. Men jeg oppfattet ros som sarkasme. Jeg misforsto sikkert fordi skammen satt i meg. Jeg var forutinntatt mente at alle så ned på meg og tok det til meg. 14

15 15

16 VOLDSOM SEXDEBUT Oddmund dro tidlig til sjøs. Allerede som 14-åring seilte han på grønlandsfiske som messegutt. Han var desidert yngstemann om bord vanligvis var messeguttene minimum 15 år. Oddmund var 14,5 år. Under en av mannskapets fyllefester på en lugar, før de gikk fra Norge, ble Oddmund spurt om hvorfor han ikke gikk videre på realskolen. Lærerne har ødelagt gutten, svarte faren. Og dermed tok Oddmund til seg identiteten som feilvare. -Fars oppfatning av oppdragelse var å utfordre oss på alt vi ikke kunne, sier Oddmund. Han ga aldri ros men påpekte alltid ting vi ikke mestret. Det ble etter hvert et mønster hos meg også. For å få positiv oppmerksomhet snakket jeg ofte negativt om meg selv. Det kunne gi meg kortsiktig gevinst, men jeg glemte at jeg blir det jeg sier at jeg er. -Jeg var seks måneder på fiskebåten og opplevde førstereisguttens dåp på Grønland. Det vil si jeg fikk en sexdebut som minnet mest om voldtekt. Jeg var 14 år og grønnskolling dermed snauklippet de meg og rullet grønn dekksmaling over snauskallen min. Deretter smurte de meg inn med sirup og syltetøy, som de igjen spylte bort med brannslangen. Sjøvannet var kaldt på Grønland. Til slutt ble jeg voldtatt av tre godt voksne damer (mennene deres satt i messa og drakk kaffe). Jeg lå hjelpeløst å ropte på mamma mens de holdt på. ET FUKTIG LIV PÅ SJØEN -Jeg har senere I livet tenkt mye på om denne episode skadet meg, men jeg tror ikke det. Jeg så vel helst på det som en episode, noe det var morsomt å fortelle. Skammen kom helst når prestasjonene er dårligere enn forventet. Jeg begynte å drikke mer og mer og brukte det skambelagte som unnskyldning for å drikke mer og for å hevde meg. Jeg tilbrakte tre måneder på skoleskip før jeg begynte å jobbe i fiskeindustrien på land. Det varte ikke så lenge jeg måtte ut igjen. Dagen etter at jeg ble gammel nok, 16 år, mønstret jeg om bord en stykkgodsbåt i Tyskland. -Til sammen tilbrakte jeg ca ni år på sjøen. Starten var ikke så vellykket, og ga meg stor skam. Jeg mønstret på i Bremen, derfra gikk båten med last til New York. For å være grei ga overstyrmannen meg landgangsvakten i jula, slik at jeg kunne tjene litt ekstra. Det var julaften, mannskap og offiserer var samlet rundt julemiddagsbordet. Vakthavende jungmann, altså jeg, var fraværende. Noen av mannskapet gikk for å lete etter meg. De fant meg sovende, full på en trosse på bakken, med det norske flagget som jeg hadde låret for kvelden over meg. Et par stykker bar meg akter til lugaren min. Da jeg våknet etter et par timers søvn, var jeg skamfull, og jeg følte virkelig at jeg hadde sviktet overstyrmann som hadde gitt meg tillit. En smører og annenkokken satt på lugaren min og drakk av brennevinet mitt. - Ta deg en dram, gutt. Det hjelper, sa smøreren. Jeg så gjorde, og etter et par drammer følte jeg meg ovenpå og dristet meg midtskips for å snakke ut med overstyrmann. Jeg forklarte hvorfor ting hadde skjedd og ba om unnskyldning, dette gjorde jeg på en så god måte at styrmann roste meg overfor skipperen, fortalte hvilken ærlig gutt jeg var, og at jeg hadde selvinnsikt. Jeg ble med andre ord godkjent. ANSVAR OG SVIK -Dette ble et mønster for meg. Jeg jobbet på meg tillit og fikk ansvar om bord. Senere stakk jeg av eller fikk sparken. Jeg var en dyktig arbeidshest, og visste at jeg kunne mange ting. Følelsen av å ha sviktet ble derfor stor når jeg ramla ut på. Jeg satte både meg selv og kolleger i forlegenhet. Medisinen mot skammen lå i takt med toleranseutviklingen - lenger og lenger nede i flaska. -Jeg tok styrmannskolen i juni 1971, men hadde ikke tid til å vente på papirene som jeg måtte være 21 år for å løse ut. Jeg dro ut som matros. Det holdt i tre måneder. Da kom jeg i klammeri med skipperen. Jeg sto opp i lojalitet til mannskapet, mente jeg. Jeg fikk sparken og mønstret av i New Orleans. Her bodde jeg hos horer og på barer. Jeg levde som en boms. -Senere ble jeg akterutseilt flere steder blant annet i Bremen, i Brasil og i Japan. Overalt ble jeg godt tatt vare på av horene de stilte opp for meg og ga meg mat og stell. Skammen over alt det mislykkede, økte i takt med de følte svikene. I stedet for å bruke skammen som en kompassnål for å rette opp livet, gikk jeg inn i sonings- og offerrollen, preget av selvmedlidende selvforakt. SØRLANDET -I en periode gikk jeg på bommen i Oslo, bodde i et rør under Fred Olsen kaia, sammen med en bergenser, tidligere krigsseiler. Han spilte gitar og sang, og jeg gikk rundt med hatten. Ca år var jeg da. Mine foreldre fikk høre om dette, og min far ble sendt til Oslo for å hente meg. Vi kom oss hjem til Sunnmøre, men først etter en skikkelig rotbløyte. Og istedenfor klem og velkomstord, fikk både jeg og min far dundrende, velfortjent kjeft av min mor, som mente at vi begge kunne ha kommet edrue hjem. -Etter en tid dro jeg til Oslo igjen. Rent tilfeldig fikk jeg høre at mor og far hadde skilt seg og at mor hadde etablert seg på Sørlandet. Jeg besøkte henne og trivdes så godt på Sørlandet at jeg etter hvert slo meg ned. Senere giftet jeg meg og det resulterte i to barn. I 1980 havnet jeg i Kristiansand. Jeg jobbet også en stund som sprøytemaler offshore, og rundt om på mekaniske verft som bygde skip og oljefartøy. -I 1984 traff jeg kvinnen som skulle bli mor til min datter Natalia. Jeg var en stund en svært engasjert klubbformann på heltid, med base i Stavanger. Egentlig en drømmejobb. Til slutt fikk jeg sparken igjen. Jeg mente oppsigelsen skyldes mitt sterke engasjement, og min lojalitet overfor de på gølvet. Jeg fortrengte at den reelle grunnen til oppsigelsen var fylla. Skammen fikk meg til å finne andre grunner. -Alkohol ble mer og mer brukt som unnskyldning for det meste. Jeg kunne ikke noe for det jeg var jo full. Fylla er et godt alibi for å feile det er en vanlig oppfatning i samfunnet i dag også. Alt for mange godtar uttrykket: Fylla har skylda. ERKJENNELSEN -Jeg kom til slutt til erkjennelsen at det slett ikke er positivt å bruke alkohol som en unnskyldning. Jeg måtte innrømme at alkoholen var en belastning som kun underbygget og forsterket skammen. Jeg sluttet å bagatellisere alkhoholismen min og innrømmet konsekvensene. Den andre mars 1990 drakk jeg mine siste flasker øl. Jeg har senere aldri smakt alkohol. -I midten av 90-tallet begynte jeg å skrive 16

17 om rusproblematikk, både som journalist og skribent. Artikler om rusproblematikk signerte jeg med tørrlagt alkoholiker for å synliggjøre at jeg ikke skammet meg lenger. Jeg ville fjerne tabuene som er knyttet til det å være alkoholiker. Jeg ville demonstrere min egen følelse: Oddmund er bra nok! Ærligheten befridde meg fra skammen. -Jeg hadde i mange år brukt alkohol for bli god nok, men avstanden bare økte. Jeg møtte nå folk på gaten som takket meg og sa at det var godt å se at en sånn som deg er alkoholiker. Det er jo ofte sånn at vi mennesker har lett for å sammenligne vår elendige innside - full av skam og bitterhet med andres vellykkede ytre. ÆRLIGHET GIR SINNSRO -Siden 1993 har jeg vært frilansejournalist. I perioder har jeg tjent svært godt, og mindre i andre perioder. Jeg har hatt en del nedturer, men de har ikke vært skambelagte som før. Nå skylder jeg ikke lenger bare på andre, men peker med minst en finger også på meg selv. Jeg prøver å være ærlig både overfor meg selv og andre. Tar jeg feil innrømmer jeg det. Jeg slipper å være Gud i mitt eget liv. Jeg er menneske, og det er menneskelig å feile. -Ærlighet gir ro i sinnet. -Jeg er stolt av å skrevet boken Når bunnen blir håpet eller døden som har blitt fordypningsfag innen viderutdanning av rusfeltet ved Høgskulen i Haugesund. Det viser at skammen kan brukes til noe positivt nemlig til å undervise andre. Jeg er selvfølgelig også stolt over de fire andre bøkene jeg har forfattet. Livet blir ikke nødvendigvis noen dans på roser fordi om en griper fatt i det på en annen måte. Men ved å være tilstede i alle faser av det, ansvarliggjør jeg meg selv på godt og vondt. Jeg har selvinnsikt nok til å se mine begrensninger, og ved å se mine feil, kan jeg korrigere livet mitt. -Jeg er ikke noen ekspert på hvordan et liv skal leves, men jeg vet alt om hvordan det ikke bør leves. -Selv det mørkeste kapittelet i et liv kan brukes til noe positivt dersom man anvender ærlighet og selverkjennelese. 17

18 Arendal kommune har kommet frem til en løsning som skal sikre alle bostedsløse i kommunen tak over hodet. Knut Mørland tror ikke på konklusjonen. Hvorfor så skråsikker? Tekst&foto: HILDE MJØS Kontoret til Knut er en lett gjenkjennelig bobil med logoen av Torungen fyr. Jeg treffer han på parkeringsplassen i sentrum like ved den Internasjonale skolen. Her får jeg umiddelbart tilbud om både nytraktet kaffe og kjeks. Mens praten går, banker det på vinduet. Hei Knut! Det er Kristina som vil si hei. Hun nyter våren og er på vei hjem for å ta seg et glass rødvin i sola. Men hun tar seg gjerne noen minutter til en prat. De er blitt gode venner, hun og Knut, etter at Knut engasjerte seg i hennes kamp mot tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering. Det er ikke lenge siden de begge var i Oslo, i samtale med Dagfinn Høybråten, Laila Dåvøy, Åse Gunhild Woie Duesund og både statssekretær og rådgiver til Bjarne-Håkon Hanssen. Noen så dem kanskje på Brennpunkt på NRK, i et program viet tvangsbruk i psykiatrien. Knut tør å engasjere seg i enkeltsaker, og han tørr å være en hørbar stemme i debatten. Han har kjempet for Kristina mot psykiatrien, og for Ragnar som ga Arendals bostedsløse et ansikt. Grunnpilaren i hans uendelige engasjement er troen på en bedre fremtid for mennesker som sliter i livet. Det er blitt en livsstil å hjelpe andre. Nå arbeider han for å få til en konferanse i Arendal med arbeidstittel Mennesker i møte med makten. Bobilen er blitt hans kontor, og de som trenger det vet at den titt og ofte er parkert ved fergeleiet på Tyholmen. Han er svært fornøyd med kontorløsningen, fordi den gir andre muligheter enn et fast kontor. Jeg har en møteplass jeg kan ta med meg akkurat dit jeg ønsker det, og kan komme hjem til folk uten å nødvendigvis måtte gå inn til dem. 18

19 I Arendal er Knut Mørland kjent som Krf-politiker, fyrforvalter på Torungen og grunnlegger av Skolekrysset skole (et skolealternativ for elever med problemer i den offentlige skolen). Han var initiativtaker og leder av barnevernsinstitusjonen Torungen og han har en lidenskap for Nobelprisvinnere. Det siste vi hørte om ham i lokalpressen, var at han trakk seg fra Krf-benken i bystyret og meldte seg ut av partiet. I følge NRK meldte Knut seg ut av partiet fordi han følte at han ikke lenger nådde fram i kampen for de bostedsløse i byen. Kan vi kalle det en dramatisk beslutning, Knut? Det skulle vise seg at saken hadde flere sider. For noen år siden ble Knut utsatt for en ulykke og fikk alvorlige hodeskader. Hodet mitt sprakk, forteller Knut, og det ble en dramatisk redningsaksjon som siden er blitt vist på TV. Skadene har satt sine spor, og han merker selv at han raskere blir både stresset og blir irritert. - Det ble vanskelig å være i politikken og kjempe for saker jeg synes alle burde være enige i. Det gjorde meg rett og slett vondt. Derfor besluttet han seg for heller å arbeide på frivillig basis, også i kampen for bostedsløse. Knut ble verken lettet eller glad for å lese i lokalavisene at det endelig var blitt en løsning for de bostedsløse i kommunen. Han ble heller bekymret. All god forskning viser at det er dødfødt å plassere mennesker med samme problematikk under ett og samme tak. Vi må unngå ghettotendenser, nettopp fordi det fører til at mange blir gående fastlåst i både rus og psykiatri. Skulle Knut bestemme ville han satset på små enheter med en trygg og aktiv hverdag for beboere. Et hus skal være et hjem, sier Knut. Han hadde håpet han ville bli spurt til råds av sine tidligere Krf-kollegger i saken. Det ble han altså ikke. Men det betyr ikke at han gir opp. Nå utfordrer han Arendals menigheter til å stille med to til tre leiligheter, som kan ta i mot mennesker som sliter. Jeg håper de tar utfordringen, sier Knut. Selv har han og familien åpnet sitt hjem for fosterbarn i en årerekke. Han forteller om sine foreldres engasjement for dem som falt utenfor såkalte normale rammer. I barndomshjemmet på Eydehavn var dørene åpne for alle. Knut har vært gift med sin Inger Lise i 35 år, og sammen har de tre voksne jenter. Hvordan tror du det er å være gift med mann som vier sitt liv til andre? - Jeg har en fantastisk familie som har vist en enorm aksept for mitt engasjement og holdt ut med meg, sier han. Han blir likevel alvorlig i stemmen nå han forteller om da jentene hans spurte ham om han ikke skulle være litt hjemme hos dem også. Jeg hadde jobbet intenst med barnevernsinstitusjonen jeg drev i flere år, og det ble en kraftig oppvekker for meg. Han siterer fra bibelen: - du skal elske din neste som deg selv. Glemmer du deg selv og familien din, sliter du deg ut. I dag pendler han mellom deres felles hjem på Nedenes og Torungen fyr. På fyret holder han hus, på fjerde året, med den tidligere rusmisbrukeren Sondre. De ble kjent med hverandre tolv år tidligere da Sondre bodde på barnevernsinstitusjonen Torungen. Det skulle bli redningen for Sondre og starten på et livsviktig vennskap. Det er en velkjent sak at Knut er en Nobelsfredsprisgroupie, og det er ikke få vinnere han har hatt æren av å ta i hånden. Men det er likevel hans møte med Erkebiskop Desmond Tutu som har gjort sterkest inntrykk. Jeg gikk bort til ham og sa: - I just want to say hello. I am just an ordinary man from Arendal. Da svarte Tutu: - we are all ordinary people. Disse ordene bærer han alltid med seg i møte med ulike mennesker og deres skjebner. For selv om vi er mennesker med ulik bakgrunn, er vi mennesker i samme verden. Derfor må vi ta vare på hverandre. 19

20 Else Marie Jakobsen og Ann - Karin Gulaker Jukan og bjørn aurebekk Birgitte jelena smefjell Inger Saltaag 20

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015

Kari Wæge OMNIPAX, OSLO 2015 Kari Wæge ADA SPLITTER NAKEN OMNIPAX, OSLO 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5042-1 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7.

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. KOLIBRI UNDERVISNING GRUNNSKOLEHEFTE NR. 7. Teatergaten 18, 5010 Bergen -55 90 96 90 - info@kolibricarf.no - www.kolibricarf.no - Kontonr: 3411 22 82159

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer