ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001"

Transkript

1 ERLING SIVERTSEN MEDIERTE ARGUMENTER AVISINNLEGG OG KRONIKKER FRA OG MED 1992 TIL OG MED 2001 AVDELING FOR MEDIEFAG HØGSKULEN I VOLDA 2002

2 erling sivertsen

3 INNHOLD INDEKSER, INGEN KUNST... 1 TORDENSKIOLDS OFFISERER... 3 PRESSEFOTOGRAFENE FEIRER... 6 KJØRUPS MANIPULERTE BILDE... 9 DADAISMEN I REKLAMEN TILTRO ELLER SKEPSIS? BLIKK PÅ GRO HYPERFOTO - ET FARVEL TIL INDEKSIKALITETEN? TENESTER PAPARAZZOENES STIKK DATABASER OG GÅRSDAGENS AVIS ORIGINALITET I NYHETSBILDET SENTRUM, PERIFERI OG NYHETSBILDET FUNGERER PRESSESTØTTEN? HYPERFOTOS - I GREVENS TID AVISENE PÅ NYE VEIER AIDS, BLÅBÆR & MEDIA WWW - VERDEN SOM EN VID VEV KAMPEN OM FINANSNYHETSBILDET EU-KAMPEN OG MEDIENES MAKT NYHETSMEDIENES PROFESJONELLE KILDER TIDSSKRIFTET HYPERFOTO REFLEKSIVE PRESSEFOTOGRAFER... 82

4 PRESSEFOTOGRAFIER OG TOLKNING BT OG GÅRSDAGENS NYHETSBILDE RIVALISERING BLANT AVISENE NORSKE ELEKTRONISKE TIDSSKRIFTER PÅ INTERNET TANKER OM PRESSEFOTOGRAFI AUTO VAN GOGH MENINGSMÅLINGER TIL GLEDE OG ERGRELSE TIDSSKRIFTER I NY BUNAD POLITIKERE SOM TAR SEG UT DOBLE BESKJEDER MINDRE ROM FOR HEMMELIGHETER NYHETER, NÆRINGSLIVSJOURNALISTER OG NÅR BILDER MANIPULERES MULIGE OG UMULIGE POSISJONER RISIKO BERGENSBANKENE IMPONERER BERGENS TIDENDE NYHETSLOBBYING GRISKE GRÅDGIDE GUTTER OG MEDIENE PÅ NETTET MAKTENS SYMBOLKSE ANSIKT POPULÆRE MEDISINSKE NYHETER RADIOEN HAR ENDRET SEG OPPFØRSEL OG SJØLBEDRAG NETTRADIO - EN REMEDIERING AV RADIO FOTOGRAFIETS FØRSTE HUNDRE ÅR I NORGE

5 ARENASKIFTET NYE LESERE PÅ NETTET YRKER, TILTRO OG SKEPSIS

6 Forord Sortimentet som er samlet her, er bygd opp av ulike artikler, kronikker, bokanmeldelser skrevet i løpet av 10 år. De er som regel skrevet av glede, men stundom også av forargelse. De er skrevet til dagsorden og de henter impulser fra dagsorden. En ting har de til felles, de har alle en forbindelsen til den medierte offentligheten. Brorparten er publisert, de som ikke kom så langt, er også tatt med. Brorparten er beslaglagt av problemer knyttet til fotografiets sammensatte karakter. Artiklene legger særlig vekt på pressefotografiet. At pressefotografiet er et resultat av grunnleggende produksjonsbetingelser som dels er institusjonelt, dels teknisk og dels sosialt bestemt, løper som rød tråd gjennom de fleste. Hva er det som skiller pressefotografier fra hverandre, er trekk ved avisene, teknikken eller individuelle og sosiale forhold som skaper forskjeller? En annen part griper fatt i nyhetsbildet, det nasjonale, og hvem som skaper dette. Hvilke nyhetsmedier dominerer, er det opplaget som bestemmer, eller er det andre forhold som virker inn. Hvilke saker dominerer nyhetsbildet, blir nyhetsbildet definert av de toneangivende nyhetsmediene, i hvilken grad greier mindre nyhetsmedier å definere nyhetsbildet, slik at de store må forholde seg til dette. En tredje part retter blikket mot teknologien og drøfter å beskriver dens innvirkning på og betydning for nyhetsmediene. Sjangeren denne boken er tuftet på er vanskelig, fordi den ikke gir kronikkene den rettferdighet de fortjener. Mange kronikker har sin verdi fordi de er en del av en dagsorden og tidspuls. Etter bare noen måneder kan en kronikk ha mistet noe av sin opprinnelige verdi ettersom den referanserammen jeg hadde felles med leserne er gått tapt. Kronikker kan imidlertid ha en historisk verdi som ikke nyhetsartikler har. Denne kan kompensere for tapet av tidspulsen. Volda Erling Sivertsen

7 INDEKSER, INGEN KUNST 1 I en artikkel nylig understreket Fredrik Wandrup at en indeks er nyttig å ha. Ja visst. En fagbok uten indeks er en uferdig bok. Etter en rask gjennomgang av kjente biografier fant han mange uten indeks. Det er for dyrt i følge norske forlag å lage indekser i Norge. For mye arbeid og papir går med. Men ikke i Sverige, Danmark eller England, for der bruker de PC-en som en datamaskin og ikke som en avansert skrivemaskin. Klart det blir kostbart å lage indekser hvis en skal sitte å søke manuelt i et manus etter det som skal indekseres med et eller annet tekstbehandlingsprogram. Klart det blir arbeidsomt hvis Kølsov skulle søke i sin Skram-biografi etter stedet Ask eller kaptein Müller, for så å notere sidene disse forekommer, til beste for leserne, så blir det arbeidsomt. Sannsynligvis var det slik Wandrup arbeidet da han på eget initiativ fikk laget den uunnværlige indeksen til Bjørneboe-biografien. Hvis det er slik skribenter fremdeles skal gå fram, ja så er det slett ikke rart at mange skribenter kvier seg. Poenget er: det må ikke gjøres så tungvint. Det er for så vidt naturlig at skribentene bestemmer hva indeksen skal inneholde. Men de trenger ikke nødvendigvis lage den selv. Hvis skribentene på grunnlag av sitt ferdige manus først utarbeider en liste over relevante begreper, begivenheter, steder, personer. Dernest skriver disse fortløpende inn på en fil, så er det banal kompetanse å ta neste skrittet. Det å lage en indeks maskinelt. 1 Bergen 5. august 1992, trykt i Dagbladet 1

8 I Word Perfect kalles den nevnte filen for en konkordans-fil. Og med utgangspunkt i denne gjør PC-en indeksen ferdig i løpet av et kvarters tid! Noen timer kan riktignok gå med til å lære hvordan en genererer en indeks med Word Perfect, eller for den saks skyld med Word eller Notis. I ti år har denne muligheten eksistert. Denne kompetansen burde enhver skribent ha, etter min mening, siden forlagene nå krever levert trykkeferdige manus. Men om ikke skribentene har denne kompetansen, burde i alle fall forlagene som sitter med dyre PC-er og like dyre programmer ha denne kompetansen, og kunne formidle til skribentene hva som skal til og hvordan det gjøres. Eventuelt generere indeksen for skribenten på grunnlag av konkordans-filen. Tiden for indekser a la Wandrup må da være forbi. Det koster så lite å innfri det viktige kravet Wandrup stiller. PC-en må brukes som det den er, en avansert datamaskin, som gjerne forsyner bøkene leserne skal glede seg over med gode og relevante henvisninger. 2

9 TORDENSKIOLDS OFFISERER 2 Den viktigste årsaken til UNI Storebrands krise var at Jan Erik Langangen ikke lyktes med sin strategi for å bli enda større. Akkurat som den vesentligste årsaken til bankkrisen var at Tor Moursunds bank og andre banker ville bli enda større ved å gi lån uten sikkerhet. UNI Storebrands fallitt og spillet omkring foretaket i sommer aktualiserer i høy grad det som blir betegnet som nettverk innen næringslivet, det vil si overlappende styreverv. Langangens posisjon som konsernsjef i kombinasjon med rollen som styreformann i Statoil er slik variant. Skjønt han benektet at han kjente til lånet fra Statoil på 370 millioner, fordi det var ordnet på et plan under sjefs- og formannsnivå, ifølge Statoil, hadde han i denne posisjonen anledning til å informere, påvirke, lufte planer og samle sympati fra representantene i Statoil-styret. For disse sitter jo også i andre styrer. Thorleif Borge, tidligere styreformann i UNI-Storebrand, skal ha uttalt på siste generalforsamling at det var av stor strategisk betydning at Jan Erik Langangen satt som styreformann i Statoil. Hans disposisjon av tid og krefter var vel anvendt, var svaret til kritikerne. Dette åpnet for tette forbindelser til den politiske ledelse i landet, men det åpnet også for forbindelser til andre foretak som hadde sine representanter i Statoil-styret. På flere tidspunkt i forbindelse med raidet mot Skandia synes Langangens posisjon å være av stor betydning. Dette er ikke et uvanlig mønster. Derfor fortjener det større oppmerksomhet. Det fins flere nettverksrelasjoner etter samme mønster, der det ikke har gått ad undas, hvor det er vel anvendte ressurser og en legitim strategi for toppledere å bekle posisjoner i andre foretak for slik å sikre egne interesser. Fra Bankforeningen er det blitt argumentert for å 2 September

10 avskaffe reguleringene som setter grenser for det antall styreverv en person kan besitte. Dette utspillet viser hvor viktig nettverksrelasjoner i form av overlappende styreverv er for banknæringen. Mens enkelte politiske parti har tatt til orde for en sterkere håndheving av habilitetsregler. Fondsavdelingen i Statoil burde hatt rutiner som regulerte adgangen til kjøp av sertifikater i UNI Storebrand når styret var ledet av Langangen - toppsjefen i selskapet som var ute etter et kortsiktig lån. Det vi kort vil utdype og presentere i denne sammenheng er en sosiologisk nettverksteori som fanger opp og gir struktur til det strategiske spillet, der noen møtes, noen snakker sammen, noen spiser sammen, og ikke minst har overlappende styreposisjoner. Nettverksteori fanger ikke opp innholdet i aktivitetene som skjer rundt i styrerommene til foretak og finansinstitusjoner, i stedet fanger den opp koplingene mellom styrerommene. Her er det ikke bare koplingene mellom de viktige styrerommene som teller, de mindre viktige foretak kan spille nøkkelroller i relasjonene mellom de viktige og tunge foretak som danner maktsentra i norsk økonomi. Ikke minst er koplingene mellom industri og finansinstitusjoner viktig, noe internasjonale undersøkelser har påvist. De har også påvist at finansinstitusjonene har en nøkkelrolle. Gjennom styrerommene opprettes det relasjoner mellom foretak, mellom foretak og finansinstitusjoner; bank, forsikring og finans, og mellom foretak og politiske myndigheter. Det blir derfor viktig å gripe fatt i de enkelte styrerepresentanter. En forbindelse mellom to viktige foretak kan ligge i en felles styrerepresentant i et tredje styre. En annen forbindelse mellom tilsynelatende atskilte nettverkskomponenter kan gå gjennom flere mellomliggende styrer. Bak denne sosiologiske tilnærmingen ligger det viktige grunnlagsarbeidet til amerikaneren Mark Granovetter. Tidlig i 70-årene viste han betydningen av sterke og svake koplinger innen nettverk. I sterke koplinger deler aktørene informasjon og har jevnlig formaliserte forbindelser seg i mellom. Ved å etablere svake koplinger deler aktørene også informasjon. Gjennom svake koplinger kan en ta ut den informasjon en trenger og påvirke med informasjon den en vil påvirke uten at det koster for mye i form av tid og ressurser. Granovetters poeng er at disse svake koplingene mellom foretak spiller en like viktig rolle 4

11 som de sterke formelle koplingene mellom foretak. Disse bidrar i betydelig grad til å integrere ulike foretak, og kan kanalisere informasjon og påvirkning med like stor betydning som den som løper gjennom relasjonene som de sterke båndene konstituerer. Problemstillingene vi reiser berøres jevnlig av nyhetsmediene, og de har lenge stått på dagsorden i norsk økonomisk sosiologi. For eksempel la Maktutredningen opp til en analyse av nettverkskoplinger i norsk økonomi. Det ble innsamlet informasjon om overlappende styreverv mellom blant annet finansinstitusjoner og industri. Men denne ble aldri analysert. Viktigste forklaring på dette var at samfunnsviterne bak Maktutredningen hadde mangelfulle teoretiske redskaper for nettverksanalyse, og ikke minst hadde de en mangelfull metode. Etter at Maktutredningen var levert ble sosiologisk nettverksteori videreutviklet. Likedan har det metodiske og EDB-messige arbeidet blitt forsert i amerikanske engelske og nederlandske miljøer, og et program med en klar forankring i genuint sosiologiske problemstillinger har sett dagens lys. Vi har nå arbeidet en tid med nettverksperspektivet hvor norske banker har dannet kjernen i analysen. Programmet har for det første gitt muligheter til en bredt anlagt analyse av strukturelle trekk ved det norske finansnettverket. For det andre har det gitt muligheter til å analysere det totale antall styrer og styreverv. Vi er nå i gang med å gjøre en kartlegging som viser finansnettverkets utvikling over tid, og med basis i denne kan vi analysere ulike nettverkskomponenter og relasjonene mellom dem. Dermed åpner vi for en beskrivelse av samkvem mellom finansinstitusjoner og andre foretak som griper utover krisen i UNI Storebrand og Langangens framskutte nettverksposisjoner. Dette er ikke rette anledning til en uttømmende presentasjon av våre funn. Imidlertid kan vi røpe at foreløpige analyser viser at nettopp Statoil er et viktig koplingspunkt i nettverket mellom finansinstitusjoner. 5

12 PRESSEFOTOGRAFENE FEIRER 3 - Pressefotografiet skal fortelle noe viktig i den reportasjesammenheng det brukes. Det skal formidle informasjon, nyheter. Noen ganger skal det sette en sak på spissen, andre ganger skal det dokumentere fakta. Eller formidle følelser. Et godt bilde skal gripe fatt i deg umiddelbart. Dernest skal det formidle sitt budskap på en enkel og grei måte. Så bør det få deg til å tenke videre selv, uttalte pressefotografen Dag Bæverfjord i forbindelse med en utstilling for noen år siden. Pressefotografiet spiller en langt viktigere rolle i norske aviser i dag enn da Pressefotografenes Klubb ble grunnlagt for 60 år siden. 1. februar 1933 ble noen pressefotografer fra Oslo, stort sett de som var i bransjen, enige om å lage sin egen klubb - Oslo Pressefotografers Klubb. En av stifterne var Ingvald Møllerstad fra Aftenposten, ble en pioner innen norsk pressefotografi. De andre var Viktor Uppmann i Tidens Tegn, Aage Kihle fra NTB, og Dagbladets Roald Haraldsen. Første registrerte medlem var likevel en kvinne; Rigmor Delphin. Svenske pressefotografer hadde gjort det samme tre år tidligere, dansken tyve år før. Flere mener det ikke skjede så mye i de harde trettiårene, men det er feil. For det første kom NTB i gang med sin viktige bildeservice, og gikk ikke bildene fra Trotskij`s ankomst til Oslo i midten av trettiårene verden rundt? For det andre kom avisene i gang for alvor med fyldige helgebilag - som for eksempel Arbeiderbladets Lørdagskvelden - der pressefotografene fikk et annet spillerom enn ellers. For det tredje var det en gullalder for små bildebyråer som Myres Pressebyrå og Norsk Billedreportasje. De forsynte flittig avisene med bilder og etter hvert 3 1. februar

13 med pressefotografer. Sverre Heiberg begynte der og fortsatte i Dagbladet. Under krigen var det vanskeligheter og begrensninger for pressefotografer i Norge, men noen drog i eksil til London, slik Per Bratland gjorde. Herfra kom han hjem igjen med bagen full av inntrykk og ideer hentet fra bilde- og reportasjeblad som Picture Post. Resultatet ble Aktuell, og ut i femtiårene kom NÅ. Disse bladene hadde mange gode reportasjefotografer i staben. I Aktuell virket Sverre Børretzen, Timmy Skaatam og Aage Storløkken, og Ragge Strand og Bjørn Fjørtoft i NÅ. Det ble dreis på pressefotografiet da papirrasjoneringen ble opphevet i 1952, flere fotografer markerte seg i de større aviser og i NTB. Mer papir ga flere bilder. Avisene frigjorde seg fra klisjéanstaltene, de laget bildeklisjeer selv, noe som gjorde at de ble dyktigere i å bruke bilder. Avisene ble flinkere til å ansette fotografer: Arne Svendsen i Morgenposten, Knut Skaarland i VG, Johan Brun i Dagbladet, Johs Stage og Randolf Kure i Aftenposten. Og for regionsaviser som Bergens Tidende og Adresseavisen var fotofirmaer som Omdahl & Birkhaug og Schröder viktige.. Medlemstallet i klubben vokste. Utstillinger som Hverdags-Oslo i regi av klubben så dagens lys. OL i Cortina ble først og fremst pressefotografenes, før fjernsynet begynt å dominere bildeformidlingen. Sekstiårene brakte en større forståelse for pressebildet, dels på grunn av konkurransen fra fjernsynet, og dels på grunn av en mer aktiv profilering fra Pressefotografenes Klubb, som den ble omdøpt til. Den famnet nå fotografer fra hele landet. Det dukket opp stadig flere Snille Gutter og Piker etter Rolf Stranger, den første. Årets Bilde ble kåret årlig fra 1964, da Arild Hordnes erobret førsteplassen med et bilde knyttet til Kings Bay-saken fra Stortinget. Tevlingen har betydd mye for pressebildets renommé. Fotografer fikk eksponere seg og mange av vinnerbildene vitner om et høyt teknisk og journalistisk nivå. Fotoloven resulterte i at fotografer ble kreditert for sine bilder. Det ga fotografene større tyngde, selv om det skulle gå mange år før de ble betraktet som noe mer enn haleheng for journalistene. 7

14 Mot slutten av sekstiårene og i syttiårene kom gjennombruddet for pressebildet. En ny generasjon pressefotografer med en annen bildejournalistisk teft, gjorde sin entrè, og folk som Enok Skau, Jan Greve, Jan A. Martinsen, Øystein Kleiven og Tom Martinsen brakte et nytt bildesyn inn i spaltene. Flere aviser opererte nå med bildesjefer. Åttiårene ble tiåret da pressefotografene tok opp konkurransen med utenlandske fotografer, både på godt og vondt. I samband med mange hendelser viste de at de ikke lå under eller etter utenlandske pressefotografer. De ble for eksempel verdens mestere i å regissere bilder, ingen andre kunne matche deres mange påhitt. I kjølvannet av konkurransen med utenlandske forbilder, kom det bilder med klare etiske overtramp. For ingenting skulle lenger overlates til ordene. Etter et mangeårig svangerskap ble Norsk Pressefotografskole etablert i Fredrikstad ble tilholdsstedet. Norge ble her først i Norden med en slik utdanning, og resten av Nordens fotografer kastet misunnelige blikk. Nå i 1993 med Pressefotografenes Klubb sin 60 årsdag og skolens 10 årsdag, ser det ut til at dens nåværende organisering er truet. Utdanningsministeren kutter i statsstøtten, og signaliserer at en flytting til Journalisthøgskolen er aktuell, for å trekke veksler på kompetansen der. Hvor om all ting er så har skolen bidratt til at i overkant av 400 er medlemmer i Pressefotografenes Klubb. Store utfordringer er allerede innenfor avisporten. En helt ny og annerledes teknologi for å skape bilder - den digitale - skal læres og beherskes. Denne teknologien berører ikke bare pressefotografene, for den vil ganske sikkert bringe dem tettere sammen med de andre som står bak den daglige avis. Og selv om konkurransen med de bevegelige bildene er hardere enn noen gang før, vil fotografene bak de ubevegelige bildene, vise at nettopp deres bidrag er liv laga. 8

15 KJØRUPS MANIPULERTE BILDE 1 I en kronikk i "de tre store" viser Søren Kjørup et urovekkende syn på manipulerte pressebilder. Kjørup ser ingen grunn til å merke manipulerte bilder med en M (for montasje) når de brukes i aviser og blader. Utgangspunktet for Kjørup er de famøse motebildene av kronprinsesse Märtha i Norsk Ukeblad. Disse bildene er skapt ved digitalt å klippe hodet av Märtha på bilder og sette dem på bilder av fotomodeller som viser frem siste klesmote. Disse bildene skiller seg ikke vesentlig fra andre pressebilder, hevder Kjørup, da alle bilder er "manipulerte" gjennom vinkling, beskjæring osv. I forbindelse med bildene av Märtha finner Kjørup grunn til å raljere over Ivar Granaasen som i Aftenposten klager over at disse bildene "manipulerer virkeligheten". Kjørup kan gjerne sukke over en slik uttalelse. Kjørup har utvilsomt rett i at virkeligheten og et bilde av virkeligheten ikke er det samme. Det er ikke Märtha og en fotomodell som er klippet i to og montert sammen, men selvsagt bilder av de to. (Ikke tror vi heller at Ivar Granaasen forveksler et bilde av Märtha og Märtha (eller fotomodellen) i kjøtt og blod.) På tross av disse påvisningene fra Kjørup finner vi det oppsiktsvekkende at han ikke vil merke manipulert bilder i pressen. Dette er særlig underlig etter som Kjørup så sterkt betoner at et bildes betydning er avhengig av dets bruk. 4 BT, 22. februar 1993 med Terje Hillesund som medforfatter. 9

16 Pressefotoet er nettopp brukt for å vise hvordan objekter og personer ser ut. Når en avis trykker et pressebilde sier den samtidig at "slik ser personen (eller ulykkesstedet) ut og personen (eller ulykkesstedet) eksisterer i virkeligheten." Dette kan en gjøre med et pressebilde fordi der er et direkte forhold mellom fotografiet og de objektene fotografiet viser. Gjennom reflekterte lysstråler fra objektet på en filmrull er det mulig gjennom diverse prosesser å vise et bilde av objektet. I motsetning til ved tegning (og manipulerte bilder) må altså fotografen og objektet være i nærheten av hverandre for at bilde skal kunne tas. Det at fotografen kan bearbeide bildet, rokker ikke ved det faktum at der er en direkte forbindelse mellom objektet (personen eller ulykkesstedet) og bildet og at pressebildet brukes til å vise hvordan personen eller ulykkesstedet ser ut. (På fagspråket sier en at fotoets grunnleggende tegnrelasjon er indeksikal og at pressefotoet brukes til å utføre illukosjonærhandlingen assertiv eller påstand). La oss ta et eksempel. Foran Søren Kjørups artikkel er det et bilde av en smilende mann med briller. Bildet påstår at Søren Kjørup eksisterer, og det viser (riktignok ufullstendig og gjennom et bearbeidet foto) hvordan Kjørup ser ut. Dette vet vi fordi det er slik pressebilder brukes. La oss si at avisen ikke hadde hatt et bilde av Søren Kjørup og derfor hadde trykke et bilde av en annen person i stedet og hevdet at dette er Søren Kjørup. Da hadde avisen løyet for leserne. Og dette er selvfølgelig fullt mulig. Det er riktig som Kjørup sier at fotoet i seg selv ikke er noen garanti for sin sannhet, sannheten til et foto (eller i videre forstand dets betydningen) kommer an på fotografiets bruk. Og her er vi ved selve poenget. I pressen bruker man fotografier for å vise hvordan noe (f.eks S. Kjørup) ser ut. Bildet brukes for å illustrere, rapportere eller dokumentere. Ved å bytte ut bilde av Kjørup med et bilde av en annen mann misbruker avisen lesernes tillit. Men med den nåværende bruk av bilder i pressen kan leseren i det minste være sikker på at mannen på bildet har eksistert. 10

17 Med manipulerte bilder blir alt dette snudd på hodet. Ved manipulerte bilder er der mindre forbindelse mellom bildet og det objektet som bildet viser. Vi kan ved manipulerte bilder ikke vite om objektet bildet viser overhodet eksisterer (og langt mindre hvordan det ser ut). La oss fortsette vårt eksempel. Sett at avisen har et foto av Kjørup, men manipulerer bildet. I det nye bildet fjerner de Kjørups briller og utstyrer personen på bildet med buskete øyebryn, større ører, litt mer hår og øynene til Jack Nicholson. Bildet blir plassert foran Kjørups artikkel. Da har avisen løyet i dobbelt forstand. For det første ser ikke Kjørup ut slik bildet påstår og for det andre eksistere det ingen personer som ser slik ut. Ved å hevde at det er liten forskjell på vanlig bearbeiding av fotografier og manipulasjon av pressefoto er Kjørup på ville veier. Vi er mer bekymret over en medieprofessor som ikke vil merke manipulerte pressebilder, enn en journalist som er redd for å tukle med virkeligheten. 11

18 DADAISMEN I REKLAMEN 5 Morten Løberg & Morten Brun rettet i en kronikk forleden oppmerksomheten mot en ny bruk av fotografi i reklame. De viser til at enkelte reklamemakere har funnet en vei ut av rundkjøringen som reklamefotografiet har befunnet seg i. Veien ut har vært å bringe autentiske nyhetsbilder inn i reklamen, hevder de. To reklamekampanjer blir framhevet, og så sporer de en trend. Reklamemakerne bak kampanjene har imponert dem og de berømmer dem for nærmest å trekke raskere enn sin egen skygge. Underforstått at reklamemakere værer tendenser i samfunnet nærmest før de har skjedd. Reklamemakere er raske og observante, men det får da være måte på. Nå har de været en aggressiv tidsånd som straks blir reflektert i reklamekampanjer. I front for den nye trenden i reklamen står Benettons bruk av fotografier, beslektet med nyhetsfotos, som blant annet viser et døende AIDS-offer, mafiamord og en soldat med et menneskelår i hendene for å selge genserne. Likedan er Levi`s bruk av røffe scener fra et stoffbelastet storbymiljø for å stimulere buksesalget koblet sammen med denne trenden. Egentlig er det mer som skiller enn som forener Benettons og Levi`s kampanjer. Det å bruke autentiske nyhetsbilder i reklamekampanjer er velkjent. Det nye er at først og fremst Benetton bryter fullstendig med reklamegenren, og unnlater å gi bildene den "vanlige" forankring i en tekst. Benetton bryter med innarbeidede forventninger folk har til reklame. Bilder generelt og bildene i Benettons kampanje er mangetydige. Eneste forankring av Benettons bilder er firmalogoen: United Colour of Benetton. Den skal vi huske. Noen andre føringer på folks tolkninger synes ikke Benetton å ville legge. For det andre bryter Benetton- 5 Dagbladet, kronikk 4. april

19 kampanjens bilder fullstendig forholdet mellom det bildene refererer til og det vi forventer at bildene skal referere til utfra reklamegenren. Levi`s bildene gir i det minste en mer solid forankring dels ved at fotomodellene bærer merkebukser, og dels ved at disse bildene forankres i den ledsagende teksten. Forholdet mellom det bildene refererer til og det vi forventer at reklamebilder skal referere til oppfyller de krav genren stiller. At mange får assosiasjoner til narkotikamiljø har nok reklamemakerne kalkulert med. Det er bare de første som bryter med en genre som kan vente å høste gevinst. For eksempel ved å hente grep fra en kontekst over i en annen kontekst. Dermed stiller de rasjonaliteten - mål, normer og verdier - i den ene konteksten i relieff til rasjonaliteten i den andre. Det er nemlig konteksten som bestemmer hva som er rasjonelt, og ved brutalt å føre noe fra en kontekst til en annen, så blir en ny sjokkerende effekt oppnådd. Nettopp dette var det sjokkerende nye ved dadaistene for sytti år siden. De hentet objekter fra hverdagslivets rasjonalitetskontekst inn i kunstlivets kontekst. Du verden for en effekt de oppnådde hos eliten blant publikum, hvilke opplevelser fikk ikke de som erkjente denne mekanismen, og hvilke diskusjoner kom ikke i gang. Bak fenomenet som Løberg & Brun beskriver ligger mekanismen dadaistene oppdaget og utforsket. De er svært opptatt av innflytelsen nå løper fra pressefotografene til reklamefotografene, men de gjør ikke noe poeng ut av at innflytelsen for noen år siden gikk motsatt vei, fra reklamefotografer til pressefotografer. Debatten og sjokket var langt fra så kraftig den gang som nå. Det kan skyldes at nomenene knyttet til nyhetsbilde-genren ikke blir sanksjonert i like stor grad som normene for relamebilde-genren. Samme underliggende mekanismen gjorde seg gjeldende da nyhetsbilder ble bygd opp med tydelig innflytelse fra reklamebilder. Etter mange år med entusiasme og nyformulerte pressefotos - var pressefotografene inne i en rundkjøring med portrettene, og veien noen viktige pressefotografer valgte ut av denne gikk i retning av reklamefotografiet. Regisserte 13

20 spissformulerte pressefotos kom for fullt - de fanget blikket, fotografene kunne skille seg fra horden, de fikk solgt sine bilder til desken og desken fikk solgt flere aviser. Vel og merke så lenge et par pressefotografer brukte grepet. Når alle pressefotografer etter hvert var ute i samme ærend med samme grep ble det mer og mer reformulerte pressefotos - de ankom til en ny rundkjøring. Samme forløp vil vi oppleve når stadig flere reklamefotografer - i sin rundkjøring - velger eller presses til å ta av i retning av pressefotografenes og Oliviero Toscanis grep. Monn tro om ikke han har gjort seg sine tanker om norske pressefotografers adoptering av reklamefotografenes regigrep under sine besøk i Norge. Men nyformuleringene og genrebruddene fanger blikket til folk og gir millioner i gratisreklame, en stakket stund inntil horden begynner å følge etter ut av rundkjøringen. Siden det er et samspill og en gjensidig påvirkning mellom fotografer innenfor ulike genrer, vil det på sikt igjen komme impulser fra reklamefotografer til pressefotografer. En slik mulig impuls er hyperfotografiet som reklamefotografer har utforsket noen år ved hjelp av datamaskiner. Dette er et fotografi som ikke krever nærhet verken i tid eller tom mellom fotograf og motiv. Her er Benettons reklamemakere i løypa, jfr Dagbladets omtale av bildene som gir Dronning Elizabeth og Arnold Schwarzenegger et fargesjokk ( ). Bare vent til hyperfotografiet tas i bruk på avisenes lødige sider. Selvsagt bør de utstyres med den nødvendige forbrukerveiledning. Men også på nyhetssidene kan fakta og fiksjon bli kombinert, med god hjelp av ny digital bildeteknikk, hvis målet er å formidle nyheter bedre illustrert og mer forståelige til leserne. Og det er det vel? 14

21 TILTRO ELLER SKEPSIS? 6 Bare tre av ti har svært eller ganske stor tiltro til Dagbladet eller VG, mens ni av ti har tiltro til NRK TV, kunne fagbladet Journalisten slå fast nylig. I mellom disse ytterpunktene plasserte utvalget seg sånn; 85% har tiltro til NRK Radio, 76% til andre aviser, 70% til TV2, 48% til nærradioer, 40% til andre TV-kanaler. Jan Otto Hauge, redaktør i Journalisten påstod at disse resultatene bør være et tankekors for flere enn redaksjonsledelsen i VG og Dagbladet. Det er riktig. Men min begrunnelse går i en annen retning enn den gjengse som ble presentert i kommentaren. For det første er det et tankekors at tillitsundersøkelser blir for generelle. Tillit må undersøkes i forhold til en spesiell sak eller hendelse som mediene har presentert. For det andre er det et tankekors at tillitsundersøkelser er tvetydige, fordi de kan fange opp andre ting enn tiltro. Det som fanges opp av undersøkelsen kan være like mye ulike nyhetskanalers status eller autoritet. For det tredje er det et tankekors at fra en posisjon vil det vekke bekymring at tilliten til en nyhetskanal er lav eller er fallende over tid. Det er gjerne denne vinklingen som blir framhevet i forbindelse med undersøkelser av tillit til våre større nyhetsmedier. Utfra undersøkelsen kan det sluttes at NRK TV kan slappe av, det er knapt rom for forbedringer. Mens Dagbladet og VG bør skjerpe seg, og forsøke å vinne noe av den tapte tilliten tilbake. Denne slutningen forutsetter at høy tillit er et sunnhetstegn og er verdifull på alle nivå, enten det er tillit til institusjoner eller til enkeltpersoner. At en kan ha 6 Dagbladet, 20. mai

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet Notat 22/2003 Erling Sivertsen I en tynn tråd Noen tanker om det autentiske fotografiet Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s.

forstå bildets betydning uten å se den hele store sammenhengen. Disse elementene kalles ikonografiske koder.(larsen, 2008, s. Arbeidskrav 2B I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av Pepsi sitt bildet for Halloween, basert på bildeanalyse. (Se vedlegg 1) Analysen er basert på et tidligere gruppearbeid hvor vi skulle analysere

Detaljer

Ett fotografi, mange beskjeder

Ett fotografi, mange beskjeder Notat 21/2003 Erling Sivertsen Ett fotografi, mange beskjeder Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen i Volda Erling Sivertsen

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn.

Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Et essay om Designerens rolle og påvirkningskraft i dagens mediesamfunn. Er designerens rolle i dagens mediesamfunn avgjørende for det visuelle språket som formidles i mer og større grad gjennom tv, internett

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen Skagit Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Myter for fall Dels er motviljen feilaktig begrunnet, og dels et hinder for mer variert fiske. Er skagit kastene rett

Detaljer

Med pensel &Teknologi

Med pensel &Teknologi Med pensel &Teknologi Førstelektor Inger Marie Søyland, Institutt for estetiske fag. 2014 Et kunstnerisk utviklingsarbeid Hvordan kan jeg fornye min egen kunstneriske praksis innen maleri? HVORDAN ANGRIPE

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside

Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside Fotografiet har en avtrykks- og en uttrykksside INNLEDNING Når vi tenker på et fotografi, tenker vi gjerne at det gjenspeiler virkeligheten. Det er en dokumentasjon på det som skjer nøyaktig når bildet

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Informasjonsbaserte systemer

Informasjonsbaserte systemer Informasjonsbaserte systemer Med denne oppgaven vil jeg skrive en faglig begrunnet og referert artikkel som beskriver og analyserer et informasjonsbasert system. Først ønsker jeg å belyse og gjøre rede

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer