Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8-14 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 8/15 Sakstittel Søknad om kommunalt tilskudd til investering i nytt sauefjøs på Gnr. 14 Bnr. 1 Nordre Rennehvammen PS 9/15 Behandling av klage på vedtak i hovedutvalg NMK Søknad om konsesjon Gbnr 168/ 9 m.fl spørsmålet om boplikt PS 10/15 Behandling av klage på vedtak. Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt Gnr. 74 Bnr. 8 PS 11/15 PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 Klage på endring av reguleringsbestemmelser - reguleringsplan ID Høk Søknad om utsettelse av de siste to avdragene på tidligere bevilgende kommunale næringslån. Søknad om utsettelse av tilbakebetaling av kommunalt næringslån. Søknad om kommunalt lån til etablering av virksomhet i kommunen. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 14/1 Saksmappe : 2013/604 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om kommunalt tilskudd til investering i nytt sauefjøs på Gnr. 14 Bnr. 1 Nordre Rennehvammen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /15 Saken gjelder: Jarle Nørstebø søker om kommunalt tilskudd fra næringsfondet til nytt sauefjøs på Gnr 14 Bnr. 1 Nordre Rennehvammen. Det vises til søknad datert Fakta: Søker overtok driften av gården i 2005, og har i eksisterende driftsbygning plass til ca. 70 vinterfôra sau. Oppføring av ny driftsbygning vil gi mulighet til å øke antallet vinterfôra sau til mellom 100 og 130, samt gi mer plass i forbindelse med lamming. Den nye driftsbygningen er 11x23 meter og av dette skal 55 m2 benyttes til redskaps hus/verksted og resterende 200m2 blir nytt sauefjøs. Kostnadene til nytt kombinert sauefjøs og redskaps hus er budsjettert med en totalramme på kr ,- eks mva. Finansieringsplan: Finansieringskilde Beløp Tilskudd Innovasjon Norge 23 % ,- Tilskudd fra Nore og Uvdal kommune ,- Eget arbeid ,- Egne midler ,- Totalt ,- Investeringstilskudd på kr ,- er innvilget fra Innovasjon Norge. Driftsplanen viser økning i positivt driftsresultat for perioden

4 Saksbehandlers vurdering: Tiltaket er i henhold til næringsplanen i kommunen , hvor økt satsning innen produksjonene melk, sau og kjøtt med tilhørende investeringer og oppgraderinger av driftsbygninger er et konkret mål for planperioden. Dette for å sikre vekst i de naturbaserte næringene. Tiltaket er og i samsvar med strategi for landbruksbasert næringsutvikling i fylket med hensyn til satsningene på fjellandbruket, levende bygder og matproduksjon. Søker bidrar gjennom omsøkte tiltak å sikre videre og fremtidig drift på gården, og øke/opprettholde antallet sau i kommunen. Beitedyr er med på å opprettholde kulturlandskapet. Det legges betydelig med egne midler og eget arbeid i prosjektet. Eiendommen har og ressurser i skog og utmark som er med på å sikre investeringene. Det anbefales å innvilge omsøkt støtte til prosjektet. På bakgrunn av at hovedutvalget NMK tidligere har uttrykt ønske om at det i større grad skal gis nærings lån enn tilskudd foreslås det at det gis 5 % tilskudd og 5 % lån. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ser positivt på at Jarle Nørstebø ønsker å investere i ny driftsbygning for sau for å utvide produksjonen på gården. Det bevilges inntil 5 % tilskudd tilsvarende kr ,- og inntil 5 % i nærings lån tilsvarende kr ,- til oppføring av nytt sauefjøs. Lån og tilskudd utbetales etterskuddsvis mot dokumentasjon av utgifter. Lånet er rentefritt, avdragsfritt i to år og tilbakebetales over de neste to år. Tilskudd gis fra konto tilskudd landbruksbasert næring og lån fra konto landbruksbasert næringsutlån. Vedlegg 1 Søknad og tegninger

5 Jarle Nørstebø 3632 Uvdal Uvdal Nore og Uvdal kommune Landbruksavdelingen 3630 Rødberg Mottatt L 4 JUNI 2013 Ark vkode: l<{ /1 ;2.2. 2> Saksnr.:IO /tf2y f Saksbeh.: i.. J J SØKNAD OM INVESTERINGSTILSKUDD Søker om støtte til investering i nytt sauefjøs. Det skal bygges et kombinert fjøs og red ska pshus. Det er søkt og bevilget støtte fra innovasjon norge for fjøsdelen. Legger ved søknad, budsjett og tilbud om investeringstilskudd fra innovasjon norge. Håper på rask og positiv tilbakemelding. Med vennlig hilsen ~k,n' "'' sj-~'sr;: Jarle Nørstebø Vedlegg: Tegninger Søknad og budsjett til innovasjon norge Tilbud om tilskudd fra innovasjon norge Regnskap

6 ~ \ \ ~ J r ~,, ""'l.j \ \ \ \ \ ' (;:; ~ ~ ~ (:) ~ "' ~~... ". "\) (), \ \ \ \ \ \ l

7 ~~ ~l l

8 u A.l t'f'-; b \{" ~ ~ ~ l -- l l ~ -~. l --r l T l l l l. l l l r l l \ i l l l! i l l! i! l ' 2!! s V' l l l _l l l l l l l - l! l l ' l i i B! * l

9 l. 'l l! l ' f, l. l! ~ l ḷ il - -- i i ']========= ~ ~~~ l i lj i l --- \...._, ().!o l f l ' -~ =:::::: t j_ l : ----.:r.-. l -:v - ---r -.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 168/9 Saksmappe : 2014/699 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Behandling av klage på vedtak i hovedutvalg NMK Søknad om konsesjon Gbnr 168/ 9 m.fl spørsmålet om boplikt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /15 Saken gjelder: Klage på vedtak om avslag vedr. søknad om upersonlig boplikt på eiendommen Nordre Kittilsland Gbnr 168/9 m.fl. Det vises til klage datert Fakta i klagesaken: Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk har i utvalgssak 51/14 i møte vedtatt å avslå søknad om oppfyllelse av boplikten med upersonlig boplikt. Søker fikk i vedtaket innvilget konsesjon med følgende vilkår om personlig boplikt: Boplikten oppfylles ved at eiendommen tilflyttes innen ett år etter at foreldrene ikke lenger er bosatt på eiendommen og bebos i minst 5 år sammenhengende. Anne Guri Rustgaard påklager kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen klagefristen og tas opp til behandling. Klager anfører: Det klages på vilkårene satt i vedtak i utvalgssak 51/14, da hun mener det i saksbehandlingen er gjort grov forskjellsbehandling i forhold til vedtak fattet i tilnærmet lik utvalgssak PS 12/13. Valgte representanter må bestrebe seg på bl.a. og praktisere likebehandling. Dette er et alminnelig prinsipp. Klager mener at det grunnleggende prinsippet om likebehandling jf. Forvaltningsloven er tilsidesatt, og viser igjen til behandling av sak PS 12/13.

11 Saksbehandlers vurdering: Kommunen ga i sak PS 51/14 behandlet i hovedutvalg NMK vedtak om at konsesjon ble innvilget med vilkår om personlig boplikt i 5 år. Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendom skal innvilges er gitt i 9 i konsesjonsloven og er tidligere behandlet i saken. I henhold til retningslinjer for bopliktsaker vedtatt av kommunestyret i sak 051/14, er kommunen av den oppfatning av eiendommer av en slik størrelse og karakter som Gbnr. 168/9 m. fl, bør bebos av eier personlig. Det ble derfor lagt vekt på eiendommens størrelse og avkastningsevne i vurderingen. Ved vurdering av forhold med betydning for om konsesjon skal gis, skal man vurdere ervervet med hensyn til ivaretakelse av ressurser også for fremtidige generasjoners behov. Klager anfører prinsippet om likebehandling i sin klage. Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningen at like saker skal behandles likt. Vedtak som fattes i forvaltningen må videre være forutsigbare. Det er likevel slik at det i mange lignende saker vil det måtte gjøres en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, da det kan være momenter som gjør at sakene likevel er ulike. Dette kan for eksempel være hvordan eiendommen er ervervet, eiendommens størrelse og avkastningsevne, bosettingshensyn m.m Det er i klagen vist til sak PS 12/13. I denne saken søkte erverver om konsesjon på eiendommen 34/1 og ønsket eiendommen som tilleggsjord til sin landbrukseiendom med kjøtt - melkeproduksjon 3 km lenger sør. Begrunnelsen var å styrke hovedbrukets næringsgrunnlag. Gbnr. 34/1 har relativt lite dyrka mark med unntak av beiter, noe som gjør det vanskelig å drive denne som selvstendig enhet med husdyrproduksjon. Med beitene på 34/1 og skogarealene ble eiendommen vurdert å være et viktig tilleggsbruk for å styrke driften på hovedbruket. Det var det produktive skogarealet som gjorde denne eiendommen til en odelseiendom, noe som utløste boplikt på denne. I saken ble det fra administrasjonens side innstilt på vedtak om upersonlig boplikt i 5 år. I behandlingen i hovedutvalg for NMK, ble det fremmet forslag om at konsesjon skulle gis med vilkår om upersonlig boplikt i 10 år. Forslaget fremmet i møte fikk flertall og ble vedtatt. På eiendommen med Gbnr. 168/9 er det betydelige både skogs- og jordbruksarealer som gjør at eiendommens ressurser overstiger begge arealgrensene. Kommunen er av den oppfatning av at slike eiendommer bør eies og bebos av eier for å ivareta eiendommens ressurser på best mulig måte for fremtidige generasjoners behov. Kommunen mener videre at personlig boplikt best ivaretar hensynet til stabil bosetting. Det er etter saksbehandlers vurdering ikke tilkommet noen nye momenter i saken som skulle tilsi at vedtaket burde endres. Det er kommunens vurdering at denne saken og saken klager viser til med hensyn til likhetsprinsippet ikke uten videre kan sammenlignes, og at likhetsprinsippet ikke kommer til anvendelse. Det vises også igjen til nylig vedtatte retningslinjer for boplikt i kommunen. Disse prinsippene og retningslinjene er ment å gi en forutsigbarhet i forvaltningen av slike saker, det må likevel gjøres en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak.

12 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven 9 finner Nore og Uvdal kommune ikke å kunne innvilge konsesjon med vilkår om upersonlig boplikt på eiendommen Gbnr. 168/9 m. fl Nore og Uvdal kommune mener det ikke er tilkommet nye opplysninger i klagesaken som tilsier at vedtatte vilkår for konsesjon i PS 51/14 bør endres. Kommunen er videre av den oppfatning av denne saken og saken klager viser til med hensyn til likhetsprinsippet ikke uten videre kan sammenlignes og at prinsippet derfor ikke kommer til anvendelse. Vedtak i politisk sak 51/14, vedtatt opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Buskerud til avgjørelse. Vedlegg 1 Klage på vedtak i hovedutvalg NMK

13 Nore og Uvdal kommune iottali. 15 DES. 2OVt Arkvkode: i J 7_4_ vo AnneGuri Rustgaard, Saksnr.: L/i2ÏiLE Saksbeh.:_N i& 3629 NORE. Nore, den Nore og Uvdal kommune, Næring, miljø og kommunalteknikk, 3630 RØDBERG. KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UPERSONLIG BOPLIKT. Jeg klager på avslageti forbindelsemed søknad om upersonlig boplikt på gnr.172/2 m.fl ref: 2014/699. BAKGRUNN FORKLAGEN Viser til min søknadom upersonligboplikt, somble behandlet av NMK-utvalget, den Jeg tillater meg å klagepå vilkårenesomer satt i vedtaket, da jeg ut fra saksbehandlingenser at det er gjort grov forskjelisbehandlingi forhold til tilnærmetlik sak-utvalgssakps 12/13, hva angårsøknad om upersonlig boplikt. Vedkommendesøkerfikk faktisk innvilget upersonlig boplikt. Forslagetsomble nedstemti min sak var likelydendesom administrasjonengikk inn for i overnevnte sak. Så vidt vites var detteogsåen odelssak,hvor eiendommenble tatt på odel.ut fra praksisi andre kommuner ville det vært strengerevilkår for upersonligboplikt. Ett av medlemmenei NMK-utvalget stemtefor upersonligboplikt i nevnte sak, men i vurderingen avmin sak stemte vedkommende for personligboplikt. Dette er ikke god forvaltningsskikk.noe av meningenmed likebehandlinger at det skalværeforutsigbart. Min kjennskap til offentlig forvaltning er atvalgte representantermåbestrebeseg på bl.a. og praktiserelikebehandling. God forvaltningskikkinnebæreråpraktiserelikebehandling.dette er et alminnelig prinsipp. I min sak virker det som om detgrunnleggendeprinsippetom likebehandling,jfr. forvaltningslovener tilsidesatt.

14 KONKLUSJON Jegber Nore og Uvdal kommunepånyttvurderemin søknadom upersonlig boplikt, jfr. tidligere innsendtsøknad,og berrepresentantenespesieltha i tankene det grunnleggende prinsippetom likebehandling, slik at det ikke oppfattes som myndighetsmisbruk. Nevnernok engang: -jegbor kort avstand til/fra eiendommen, (bor i sammenbygd,medsamme postnr.) -eiendommenerbeboddav mineforeldre(bosettingenerivaretatt,om det skulle være noen tvil) -ikke kommet negative tilbakemeldingerpå måten jeg driver eiendommen på I særutskrift saksnr.2014/699erdet i utvalgsmøtet fremmetett forslag. I forslaget må det ha sneketseg inn en skrivefeil. Eiendommener i dag ubebodd,stårdet skrevet. Dette er ikke riktig. Eiendommen erbebodd avmine foreldre. Har av utvalgslederog forslagsfremmer fått tilbakemeldingom at dette er en skrivefeil, somskalrettes opp. Særutskriften skullevært sendtmegi rettet utgave. Pr. d.d harjeg ikke mottatt rettet utgaveav særutskriften,menhåper at denne vil væremeg i hendeom kort tid. Vennlig hilsen AineGuri Rustgaard

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 74/8 Saksmappe : 2014/116 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Behandling av klage på vedtak. Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt Gnr. 74 Bnr. 8 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /15 Saken gjelder: Klage på delegert vedtak om avslag på 5 års utsettelse på boplikt på eiendommen Gbnr. 74/8, Huseby Nedre. Det vises til klage datert 7/ Fakta: Kommunen har i vedtak 398/14 vedtatt å avslå søknad om utsettelse på boplikten til Søker fikk innvilget konsesjon med følgende vilkår: Eiendommen må tilflyttes innen utgangen av 2017, og bebos på helårs basis av Inger Torill Ødegaard personlig i minst 5 år sammenhengende fra dato for tilflytning. Inger Torill Ødegaard påklager kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen klagefristen og tas opp til behandling. Klager anfører: Klager har korrigert feil i opplysning knyttet til når jordleieavtalen går ut, jordleieavtalene er inngått i 2010, gjelder i 10 år og er da gjeldende til utgangen av 2019, ikke mai 2019 som det er skrevet under vurdering av bosetting i saken. Det var ikke avklart hvem som skulle overta jorden når jordleieavtalene ble inngått. Videre har klager gitt utfyllende opplysninger knyttet til sin tilknytning til eiendommen. Klager anfører at det sikreste med hensyn til oppstart av husdyrproduksjon når jordleieavtalene har gått ut er at hun beholder sikker 100 % stilling på sitt nåværende bosted, og først tilflytter eiendommen

16 Saksbehandlers vurdering: Kommunen gav i delegert vedtak 398/14 søker konsesjon med vilkår om personlig boplikt i 5 år regnet fra , det vil si 3 års utsettelse på boplikten, ikke 5 år som omsøkt. Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendom skal gis er gitt i 9 i konsesjonsloven og er tidligere behandlet. Bosettingshensynet ble tillagt særlig vekt i saken. Det ble og vurdert at begrunnelse for ønske om utsettelse av boplikt til jordleieavtalen går ut i seg selv ikke er tilstrekkelig for at utsettelse av boplikten skal gis. Det ble innvilget en mindre utsettelse for å sette i stand våningshus i tråd med praksis ved behandling av slike søknader siste år. Det er et alminnelig utgangspunkt i forvaltningen at like saker skal behandles likt. Vedtak som fattes i forvaltningen må videre være forutsigbare. Det har vært praksis i kommunen de siste år og innvilge en mindre utsettelse på boplikten dersom våningshuset på eiendommen har behov for oppgradering før tilflytning eller dersom det er andre tungtveiende momenter som taler for en begrenset utsettelse. Kommunen har i flere saker gitt vilkår om upersonlig boplikt frem til eier selv kan tilflytte eiendommen, dette er ikke et aktuelt vilkår i denne saken da eier selv disponerer huset på gården i helger og ferier. Klager har kommentert vurderingen i saken knyttet til eiendommens ressurser og avkastningsevne samt mulighet/behov for arbeid utenom gårdsdrifta. Eiendommen har med over 80 daa dyrka mark gode ressurser i jordbruksarealer, men de fleste husdyrbruk med litt størrelse på produksjon i kommunen må i tillegg til et sånt utgangspunkt både ha mer leiejord og eventuelt kjøpe fôr i tillegg, og det er mange som har arbeid utenom gårdsdrifta. Klager har gitt utfyllende opplysninger til en del av momentene i saken, men saksbehandler mener at det ikke er fremkommet vesentlig nye opplysninger i klagesaken som tilsier at det skal innvilges 5 års utsettelse på boplikten. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven 9 finner Nore og Uvdal kommune ikke å kunne innvilge konsesjon med vilkår om 5 års utsettelse på boplikt på eiendommen Gbnr 74/8. Nore og Uvdal kommune mener det ikke er tilkommet nye opplysninger i klagesaken som tilsier at vedtatte vilkår for konsesjon i delegert vedtak 398/14 bør endres. Vedtak i delegert vedtak 398/14, datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Klagesaken oversendes Fylkesmannen i Buskerud til avgjørelse. Vedlegg 1 Klage på vedtak 2 Konsesjon på erverv av

17

18 Inger-Toril Ødegaard Nore og Uvdal kommune Sollia SOLLIA Mottat. 08 2O1 Saksnr.:! /z _ Saksbeh.: Nore og Uvdal Kommune v/rådmannen 3632 UVDAL Solbergmoen, 7. januar 2015 KLAGE PÅ RÅDMANNENS FORSLAG TIL DELEGERT VEDTAK Nr. 398/1 4, VEDR. BOPLIKT PÅGnr/Bnr. 74/8 Huseby Nedre. Undertegnende refererer til deres referanse 2014/116-4, brev mottatt 20. desember 2014, og forbeholder segretten til å klageinnen 3 uker ( ). Jeg ønsker å bosette meg på eiendommen fra 1/1 2020, dvs, om fem år. Jeghar en fullstendig plan for eiendommen i fremtiden. Grunnlaget mitt baseres på en 5 års plan som innebærer at selve eiendommen skal være vedlikeholdt, og midler til nødvendigeinvesteringer av husdyrhold med tilhørende tiltak skalværetilgjengelig. Jeg vil begrunne dette med å påpekenoen av deres punkter i svarbrevet jeg mottok den 20/12-14 fra dere. Under punkt et deres «bosetting» hvor dere dere skriver, «søker i konsesjonssaken om å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten frem til mai 2019,(når jordleieavtalen går ut)». Hervil jeg korrigere med riktige opplysninger, begge jordleieavtalene ble inngått i 2010, er en 10 års avtale, som da utgår Disse ble da inngått av min onkel på sommeren, bare ett par måneder før han døde. Det var på dette tidspunktet, ikke avklart hvem som skulle overta gården. Min tante (min onkels søster) bodde igjen på eiendommen frem til hun døde i oktober Jeg vurderte nøye, og gikk mange runder med meg selv, før jeg endelig bestemte meg for å ta over gården på odel etter min mor. For å kunne overta en gård kreves det store økonomiske ressurser. Bygninger skal vedlikeholdes, samtidig som dette også er viktig for bygda. Det følger også med en husmannsplass til eiendommen, og denne harjeg et stort Ønskeom å sette i stand. Flere kulturelle minner er det også på gården: et stabbur, en gammel setereiendom (somjeg eier halvparten av). Jegvet at kommunen og fylket bevilger midler til slike kulturelle tiltak, og som er viktige for hele Nore og Uvdal kommune. Mitt formål når man i dagkjøper en gårdseiendom, er ønsket om å kunne benytte seg av alle ressursene som følger med en gårdseiendom. I mitt tilfelle er fjøset og låvenav forholdsvis nyere dato. Dette medfører at husdyrproduksjon er av stor interesse,men mulighetenefor dette formålet ligger ikke til rette før starten av Grovfàr- produksjon til egnedyr er først mulig på dette

19 g, tidspunktet. I tillegg til vedlikeholdskostnader, kreves det investeringer av dyr, eventuelt melkekvote, smittesluse, vedlikehold av ventilasjons - og brannvarslingsanle g. For å kunne realisere planenog utsiktene mine, kreves det en nøye planlegging av den økonomiske delen. Hvor dette bl.a. innbefatter et av de viktigste og sikreste momentene, som er å beholde mitt nåværende arbeid (full stilling i et solid firma) til utgangen av Jegvet at det er få bønder som har melkeproduksjon i Nore og Uvdal kommune i dag,så jeg antar dette kan være en positiv tanke for bygda generelt. Videre har jeg en bemerkning til deres punkt vedrørende tilk nytning og livssituasjon. Hvor det står at «søkerstilknytning til eiendommen er ikke kjent)). Kommentar til dette er at jeg er niese av Arne Huseby, han drev gården frem til han dødei Mine besteforeldre har bygd opp gården, Huseby Nedre. Det er derfor jeg har stor interesse av å flytte opp til Uvdal for å drive ogta godt vare på denne slektsgården. I tillegg harjeg startet på Agronomutdannelse høsten 2014 for å få et bredere innblikk i alle områder som landbruk innbefatter. Dette vil gjøre meg bedre rustet til alle muligheter og utfordri nger innenfor landbruksnæringen, selvom jeg har bakgrunn med oppvekst på gård med melk og kjøttproduksjon i Lier. Jeg ser på det som svært viktig å kunne være med å tilføre bygda arbeidsplasser, bidra aktivt til kulturelle tiltak, rett og slett være med å skapeog delta på hva bygda har å tilby. Dere har også påpekt (<mange gårdbrukere i kommunen har arbeid utenfor gården, og det bør være muli gheterfor å få relevant arbeid i kommunen ut ifra den bakgrunnensøker oppgir ha>). Jeg undres litt ved at dere tidligere i brevet har påpekt at, «Gårdseiendommen er samlet sett en stor landbrukseiendom med gode produksjonsarealer, over gj. sn. for landbrukseiendommer i kommunen som gir godt grunnlag for inntekt fra tradisjonelt landbruk». Formin del vil jeg først ogfremst satse på driften av gården. Hvisdette ikke gir nok levebrød, måjeg ut å søkearbeid, som en tilleggs inntekt. Nore og Uvdal er en forholdsvis liten kommune, hvor det ikke er noe stort omfang av ledige stillinger. Det vil ogsåværeflere innbyggeresom har den samme bakgrunn som meg, og det vil heller ikke være enkelt å få en midlertidig 100 %stilling for to år ( ). Vi går nå inn i et usikkert arbeidsmarked generelt i Norge. Jeg har alltid vært heldig å ha et fast arbeid bådefør og etter jeg gikk ut av høyskole. Det er ingen ønsket situasjon å møte uskikker fremtid uten arbeid med arbeidsledighets trygd fra Nav somfast inntekt. Dette vil være et svært risikofylt utgangspunkt for meg. Åstarte gårdsdrift med dyr og benytte alle naturressursene somfølger med. Jeghåper med dette å kunne få medhold i, utsettelse til bosetting på eiendommen til Hvor jeg i dagog frem til utgangen av 2019 kan beholde mitt nåværende arbeid, fortsette min plan med vedlikehold og tilrettelegging for videre satsing på eiendommen min frem til Pr.i dag har jeg en Økonomisktrygg situasjon som gir grunnlag for å kunne gjennomføre planen min. Avslutningsvis vil jeg ogsåtilf øye at jeg bruker alle helger og ferier til å være på gården min, HusebyNedre. Jegstøtter derfor opp om butikker og ellers hva bygdahar å by på. Jeggleder megtil å fl ytte opp til Uvdal, og håper på en positiv behandling av klagen min. Dersom det er behov for et avklaringsmøte i denne saken er jeg forbredt på det. Med vennlig hilsen fl c- c- [figertoril Ødegaard & J

20 NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk Delegert vedtak Nr. 398/14 lnger-toril Ødegaard Sollia SOLBERGMOEN Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/116-4 SLB, / Konsesjon på erverv av Gnr/Bnr. 74/8 Huseby Nedre Spørsmålet om boplikt Saken gjelder: Inger-Toril Ødegaard søker konsesjon på eiendommen Huseby Nedre Gbnr 74/8 fordi hun ikke skal bosette seg på eiendommen i tråd med vilkår ved konsesjonsfritt erverv. Det søkes om utsettelse på boplikten til Det vises til søknad om konsesjon datert Fakta: Søker overtok eiendommene Gbnr 74/8 gjennom egenerklæring om konsesjonsfrihet 13/ , tinglyst Eiendommen ble overdratt fra erververs onkel erverver har odelsrett til eiendommen. For å oppfylle vilkår om konsesjonsfritt erverv av landbrukseiendom måtte søker ha tilflyttet eiendommen innen dette år og selv bebodd den i minst 5 år sammenhengende. Erverver har søkt konsesjon i søknad datert 19/ fordi hun ikke skal bosette seg på eiendommen i tråd med vilkår ved konsesjonsfritt erverv. Arealoppgaven i følge landbruksregisteret og gårdskart i 2014: Eiendom Gnr/bnr Total areal Fulldyrka Beite Prod. Skog Anna skog Anna areal Huseby Nedre 74/ Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad: Jordbruksarealene leies ut t.o.m 2019 og erverver ser derfor ikke muligheten for å ha aktiv drift og inntektsgrunnlag fra eiendommen før leiekontraktene går ut. Søker ønsker å drive jorda selv med husdyrproduksjon når leiekontraktene går ut, og har påbegynt agronomkurs og skogeierkurs i Erverver ser det som mest praktisk for seg selv og familien og bo i nedre Eiker i årene frem til 2019, samt å fortsette i sin nåværende stilling. Vedlikehold/oppussing av bygninger, grøfteplaner og annet forefallende arbeid vil påbegynnes før eiendommen tilflyttes. Postadresse: Telefon: Telefax: E-post adresse Sentrum RØDBERG postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no

21 Saksbehandlers vurdering: Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. Om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Det skal legges vekt på: 6. eiendommens størrelse og avkastningsevne 7. husforholdene Korrigerende momenter: 8. tilknytning til eiendommen 9. livssituasjon Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. I saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd skal det i konsesjonsvurderingen legges særlig vekt på pkt. 2, 3, 5, punktene 6, 7 skal vektlegges, punkt 8 og 9 kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Punktene 1 og 4 (prisvurdering og skikkethet) skal ikke vurderes i slike saker. Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen ( 9 første led nr. 2). Inger Toril Ødegaard søker i konsesjonssaken om å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten frem til mai 2019 (når jordleieavtalen går ut). Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Kommunen har grunn til å tro at eiendommen vil bli bosatt om den kommer ut for salg, da det er stor etterspørsel etter landbrukseiendommer og boliger fra familier som vil bosette seg i kommunen. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Eiendommen ligger i et attraktivt område med aktiv landbruksdrift i Uvdal med kort vei til skole, barnehage, butikker og kommunesentrum på Rødberg. Det er viktig å opprettholde bosettingen i området. Eiendommen er av en slik størrelse og karakter at upersonlig boplikt ikke anbefales iht. retningslinjer for boplikt vedtatt i kommunestyresak 051/14. Eiendommen er ikke bosatt i dag. Bosettingshensynet taler ikke for at søkeren innvilges utsettelse av boplikten. Driftsmessig god løsning Ved vurdering av søknaden skal det vurderes om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning jf. 9 første ledd nr. 3. Det er nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk.

22 Eiendommene består av flere teiger, men de mest produktive jordbruksarealene ligger i teiger i kort avstand fra gården, er godt arrondert og er velegnet for grovfôrproduksjon. De produktive skogarealene er samlet i en lang teig på vestsida i Uvdal. Dyrka marka og beiter er leid bort til to gårdbrukere i bygda på 10 års avtale fra 2010 til og med Søker oppgir i søknaden at hun ønsker å drive jordbruksarealene selv og ha husdyrproduksjon når jordleieavtalene går ut. Ervervet anses som en driftsmessig god løsning. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord og skogbruksarealer, bygninger eller øvre deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskap menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur og kulturopplevelser for allmennheten. Dette kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Søker oppgir at jordbruksarealene er leid bort til aktiv gårdbruker på 10 års avtale for å ivareta driveplikten søker har. Ressursene knyttet til jordbruksarealene vurderes slik sett til å være ivaretatt frem til søker selv tilflytter eiendommen. Videre skriver søker at hun ønsker å drive jordbruksarealene selv med husdyrproduksjon når jordleieavtalene går ut. Vedlikehold av bygninger, grøftearbeid og annet forefallende arbeid vil gjøres fortløpende i perioden fremt til eiendommen tilflyttes. Erverver har påbegynt både agronomkurs og skogeierkurs for å få mer kunnskap om forvaltning av eiendommens ressurser. Det er ingenting som tyder på at kulturlandskapsverdiene reduseres ved ervervet. Ressursene virker til å bli ivaretatt på en slik måte at det sikrer fremtidig drift og bosetting på eiendommen, samt fremtidige generasjoners behov. Eiendommens størrelse og avkastningsevne Eiendommen er samlet sett en stor landbrukseiendom med gode produksjonsarealer, over gjennomsnittet for landbrukseiendommer i kommunen med 82 dekar dyrka jord og nesten 400 daa produktiv skog noe som gir godt grunnlag for inntekt fra tradisjonelt landbruk. Kommunen er av den oppfatning av at eiendommer av denne størrelse og karakter bør bebos av eier selv, for å ivareta alle ressurser på best mulig måte for fremtidige generasjoners behov. Husforholdene Søker opplyser om at det er ett våningshus på eiendommen Huseby Nedre. Bolighuset er i søknaden oppgitt til å være i dårlig stand med dårlig tak og kledning. Kommunen er kjent med at våningshuset var bebodd frem til for få år siden. Husforholdene taler for å innvilge en mindre utsettelse på boplikten.