Blott til lyst. publikums modernisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blott til lyst. publikums modernisering"

Transkript

1 Innledning Arbeidspapiret er en serie av tre ( Blott til lyst, Kunstens arenaer og Kulturfestivalen ) som alle er basert på kapitler i phd.-avhandlingen Teater i en teatralisert samtidskultur resepsjonskulturelle mønstre i aktuell scenekunst (Center for Tværæstetiske Studier, Århus Universitet, februar 2002). Arbeidspapir-serien dekker avhandlingens kulturanalytiske, kunstsosiologiske og kulturpolitiske analyser av teaterets publikumskultur. I tillegg omfatter avhandlingen estetiske analyser av konkrete festivalforestillinger, og flere av disse forestillingsanalyser er gjengitt i artikkelform i tidsskrifter og antologier (se litteraturlisten). Min idé er at de mere generelle kulturanalytiske og kulturpolitiske diskusjoner som avhandlignen omfatter også kan ha godt av å se dagens lys, og i første gang skjer det i form av disse tre arbeidspapirer. Et arbeidspapir omfatter idéer og analyser som er under utvikling; en form for vitenskapelig work-in-progress. Jeg vil benytte anledningen til å si at jeg mer en gjerne mottar reaksjoner, idéer og kommentarer på arbeidspapirenes idéer og analyser. På den måten kan jeg selv komme videre. Anne Marit Waade Center for Kulturforskning Juni 2002

2 1 Blott til lyst publikums modernisering Ei Blot til Lyst er de første ordene som møter tilskueren på Det Kongelige Teater. Ei Blot til Lyst er også metameddelelsen som har dannet rammen for kongelige teateropplevelser og borgerskapets teateridealer. I Salmonsens Konversations Leksikon forklares hvordan de befalende ord kan føres tilbake til en restaurering av Eigtvedts teaterbygning på Kongens Nytorv i Et av Direktionenes medlemmer dengang, høyesterettsassessor Jacobi, mente at Ei Blot til Lyst var et passende motto for teateret. Riktignok ble mottoet etter noen år endret til den litt motsatte meddelelse Castigat ridendo mores (dvs. Det lutrer Sæderne ved Latter ), men dette motto prydet scenen kun noen få år, før Ei Blot til Lyst igjen ble malet over på scenen. Siden har dette ideal forfulgt teaterscenen, ikke kun den kongelige teaterscene men også alle landsdelsscener og mindre institusjonsteatre som Det Kongelige Teater sto modell for. Meddelelsen om at teater ikke kun var fornøyelse men derimot alvor og moral var eksplisitert i forgylte bokstaver på marmor på selveste scenerammen, og ordene lyste ned til tilskueren som guddommelige formaninger fra oven. Mottoet indikerte både opplysningstidens, romantikkens og borgerskapets teateridealer, hvor sannhet og dannelse sto i sentrum. Teaterpublikum har i løpet av de siste tiårene gjennomgått en kulturell modernisering i forlengelse av den generelle modernisering som har preget samfunnskulturen. Publikums resepsjonskulturelle vilkår må med andre ord sees i sammenheng med generelle

3 2 tendenser som f.eks. individualisering, refleksivitet og estetisering av hverdagskulturen. På den annen side har teaterkunsten gjennomgått en estetisk modernisering i samme periode, og modernismens kunstneriske uttrykk og idéer har sprengt tidligere idealer og rammer for teaterkunsten. I tillegg til de kulturelle og estetiske endringer som teateret har gjennomlevet, er det også noen institusjonelle forandringer som gir det aktuelle teater og teaterresepsjonen noen grunnleggende nye rammer og vilkår. Selv om både teaterpublikum og teaterkunst har gjennomgått store kulturelle og estetiske moderniseringer i løpet av de siste hundre år, er teateret fortsatt preget av noen institusjonelle og kulturpolitiske rammer som har røtter tilbake i borgerskapets teateridealer. Teaterresepsjon er tett forbundet med de kulturelle og institusjonelle rammer som finnes for teateret i en gitt samfunnskultur. Disse institusjonelle rammer er forbundet med teaterets tradisjonener og konvensjonener, og de er sjeldent objekt for eksplisitte analyser eller resepsjonsteorier. Et av Susan Bennets hovedpoeng i boken Theatre Audiences (1990), er nettopp at det er en nær sammenheng mellom teaterets produksjonsforhold og resepsjonskultur. Teatertilskuerens opplevelser og fortolkning er forbundet med de former for teater som produseres, og produksjonen av disse er igjen avhengig av de økonomiske, politiske, kulturelle og produksjonsmessige rammer som finnes for teateret. Som en av teaterresepsjonens førstedamer, gjør hun oppmerksom på at sammenhengen mellom produksjonsforhold og resepsjonskultur i teateret er et underbelyst felt i teatervitenskapen. Theatre as a cultural commodity is probably best understood as the result of its conditions of production and reception. The two elements of production and reception cannot be separated, and a key area for further research is the relationship between the two for specific cultural

4 3 environments, for specific types of theatre, and so on. (Bennett 1990, s. 114) Bennett s oversiktsverk over teaterets resepsjonskultur viser forskjellige teoretiske synsvinkler og institusjonelle og kulturelle vilkår for publikums rolle og forventninger. Med et kritisk teoretisk utgangspunkt ønsker hun å peke på sammenhengen mellom på den ene siden samfunnets kulturelle, økonomiske og politiske maktforhold og på den andre siden hvordan teaterkunst produseres og oppleves av sitt publikum. Forholdet mellom produksjonsforhold og resepsjonskultur vil variere etter hvilken samfunnsmessig kontekst og form for teater det er tale om. Selve betegnelsen teater har illustrerende nok to betydninger: teater som kunstform og teater som spillested. Denne leksikalske sammenblanding viser hvor tett sammenvevet kunstformen er med spillestedet og formidlingsformen. Innenfor de andre kunstarter finnes ikke den samme sammenblanding, og for eksempel har musikken sine konsertlokaler og musikkanlegg som formidlingsform og resepsjonskulturell ramme, mens billedkunsten typisk har sine museer og litteraturen sine bøker. Innenfor teater ser du derimot teater på teateret. På engelsk skilles mellom henholdsvis drama, teater og performance, hvor drama henviser til teaterteksten, teater er spillestedet og performance er den handling som utspiller seg på scenen. Men teatermodernismen har vært med til å oppløse forskjellen mellom de forskjellige aspekter ved teaterkunsten, og begrepene kan ikke holdes adskilt med samme selvfølgelighet som tidligere. I et forsøk på å gjøre rede for teaterets resepsjonskultur, blir det derfor nødvendig å se nærmere på de spillesteder, formidlingsformer og produksjonsforhold som har preget teateret i moderne tid og hvordan de forskjellige kulturelle og institusjonelle

5 4 endringer i teatersystemet har medført nye vilkår for teaterresepsjonen. Borgerskapets teaterpublikum Institusjonsteaterets historie er knyttet til det moderne borgerskaps fremvekst. Middelalderens teaterkultur hadde en helt annen karakter enn den alvorsfulle og høytidelig stemning som skulle komme til å prege borgerskapets teaterscener. Markedsteateret var f.eks. del av et større sosialt fellesskap, et handelsmarked og en kulturell fest. Likeledes var det rituelle teater en del av religiøse eller folkelige begivenheter. I Paris på 1700-tallet møttes høy og lav til populære operaforestillinger og komedier. Publikum kunne bevege seg fritt rundt i lokalet mens forestillingen pågikk, og det var god skikk å rope og skrike og enkelte ganger førte det til og med til slosskamp mellom publikumsgruppene. Frankrikets første teaterlov var derfor en kongelig forordning rettet mot bråk og slåssing i teateret. Men det var ikke bare den folkelige delen av publikum som sto for støyen i samtidens teaterforestillinger. Teater- og operaforestillinger i Italia på tallet, som i alt vesentlig var besøkt av folk fra de høyere sosiale lag, var heller ikke omfattet med den høytid vi forbinder med slike forestillinger. Her spilte man kort, spiste sin medbrakte mat og gjorde sine visitter i hverandres losji. I det hele tatt; eldre tiders kunstresepsjon var en del av en sosial fellesskapsaktivitet. Folkelivet på Salonen bar ennå preg av det. Enkeltindividets stille og kontemplative møte med kunsten er en resepsjonsform som hører 18- og 1900-tallet til. Den henger sammen med kunstverkets autonomi og den karakter av andaktsbilde som kunsten da kunne få. (Sveen, 1995, s. 57)

6 5 Losjeteateret oppsto i midten av 1600-tallet i Venezia, og åpnet teateret for både rikfolk og menigmann. Losjeteateret viste seg å være en smart måte å finansiere operaforestillinger for et offentlig publikum, fordi det var mulig å trekke mange publikumsgrupper til teateret. De teaterformer som aristokratiet dyrket, var så kostbare at de i lengden ikke kunne finansieres hvis de fortsatt skulle holdes innenfor hoffenes rammer. Losjeteateret ble dermed en gunstig økonomisk løsning for å opprettholde teateraktiviteten. Losjeteateret spredte seg ut over hele Europa, og var den foretrukne bygningsform for nesten alt teaterbyggeri på 1700-tallet, ja helt frem til Aristokratiet og de høye borgere ble beskyttet i kraft av losjene, og teateret kunne skaffe penger hjem til de populære operaforestillinger. Fra midten på 1700-tallet ble det mer og mer alminnelig å oppføre muntre operaintermezzi og korte, fargerike ballettstykker mellom aktene i hovedstykket, og dette ga teateret en varietéaktig atmosfære. Det betydde også at det var umulig for publikum å få en konsentrert og samlet opplevelse av det pågjeldende stykke. Både sal og scene var opplyst av datidens sparsommelige belysning, og det var mulig for publikum å følge med i det som skjedde i sal og losjer samtidig med at forestillingen pågikk på scenen. Teateropplevelsen var preget av publikums jevne snakk, bevegelser og ukonsentrasjon, og i enkelte tilfeller var det til og med mulig for tilskuerne å lukke fullstendig av for forestillingen ved å lukke vinduene i losjen. Med borgerskapet nye teateridealer, ble det etterhvert ryddet opp og rensket ut i disse publikumsvaner, og med overgangen til elektrisk lys ble det også etterhvet mulig å mørklegge salen og dermed sette endelig fokus på spillet på scenen. Overgangen fra middelalderens støyende og folkelige teaterkultur og senere komediehusenes lettsindighet til borgerskapets nye teateridealer, har medført noen 1 For nærmere beskrivelser, se Dansk Teaterhistorie, 1990,1.del s. 77

7 6 grunnleggende resepsjonskulturelle endringer. De nye idealene innebar at publikums resepsjon skulle preges av konsentrasjon, ro og fordypelse. Jytte Wiingaard (1992) skriver om teaterets publikumsoppfattelser på 1800-tallet i Danmark, hvor utviklingen fra det kongelige hoffteater til borgerskapets teater tok form. Det Kongelige Teater bar i seg selv disse transformasjoner; fra hoffteaterets omvandrende, spisende og snakkende publikum, til borgerskapets kritiske, stilltiende og stillesittende publikum. Opp igjennom 1800-tallet ble teaterets publikumsavdeling inndelt etter rang og inntekt, hvor studenter og litterater utgjorde den kritiske elite på parkettens beste plasser, de kongelige var plassert i sine veldekorerte losjer, mens kvinner og middelstand ble stuvet inn i høkerlosjene og ståplassene overlatt til de nederst på rangstigen. Den foregående tids direkte kommunikation med scenens aktører var nu ikke længere mulig og den folkelige kontakt forsvundet. De stående var som i de gamle markedsteatre de mest mobile. De havde tidligere kunnet bevæge sig rundt, havde diskuteret stykkerne indbyrdes og i fællesskab udhysset, pebet eller applauderet.(...) Størsteparten af salens tilskuere var efterhånden blevet til et lyttende og siddende borgerskab, et lunkent publikum, der ikke nedværdiget sig til at tilkendegive mishag eller bifald. (Wiingaard, 1992, s. 47) Borgerskapets teater hadde som funksjon å legitimere borgerskapets smak og kulturelle verdier for å distansere seg fra de uopplyste og udannede folkegrupper. I borgerskapets teater ble kimen lagt til det teatersyn og publikumssyn som man fortsatt idag kan se levninger fra hvor kunstens ypperste oppgave er folkets oppdragelse og opplysning. Wiingaard beskriver hvordan den Heibergske familie dominerte i det danske teaterliv og felte den kulturelle smaksdom, og

8 7 hvordan dramatikeren Heiberg innfører vaudevillen (opprinnelig en fransk, folkelig musikkteaterform) som opphøyet og forbilledlig teater for Det Kongelige Teater. De grunnleggende motsetninger i publikumsoppfattelser som Wiingaard presenterer var begrunnet i forholdet mellom den dannede smak og den folkelige (av)smak, men også motsetningen mellom folket som ideal og massen som et glupsk uhyre. Folket var borgerskapets ideal og mål for opplysning og dannelse og knyttet til nasjonalstatens restaurering. Det folkelige, på den annen side, var forbundet med massen og representerte noe laverestående, ukritisk og utemmet, som burde renskes bort i teateret, bl.a. ved å disiplinere publikum i deres adferd og smak. Felles for oppfattelsen av dette folk var troen på et råmateriale som med fast hånd kunne formes, oppdrages og temmes for å bli til et samfunnsmessig potensiale. Det var viktig for borgerskapets teater å etablere en egen smak og distansere seg fra den pøbelaktige og folkelige avsmak 2. Denne utrenskning skjedde både i forhold til de kunstneriske uttrykk og publikums resepsjonskultur. Fra markedsteaterets kommenterende, støyende og spisende publikum skulle borgerskapets publikum 2 Jytte Wiingaard siterer Heiberg som iherdig forsøker å sondere mellom publikum som folk og masse, hvor forskjellen hviler på i hvilken grad publikumskulturen er organisert: En Vanskelighed ved Fremstillingen af denne Gjenstand er, at Sproget mangler et eget Ord til i Litteratur- og Kunst-Verdenen at adskille den organiserede, Folket meer eller mindre repræsenterende, følgelig agtværdige Mængde fra den uorganiserede, Intet repræsenterende, følgeligt foragtelige Masse. Begge betegnes nemlig med samme Ord: Publicum, og hvis man, for at betegne Distinctionen, vilde tage sin Tilflugt til Benævnelsen Pøbel, saa vilde dette ord, formedelst det dermed forbundne Bibegreb, dog ikke betegne den hele uformede Masse, men kun den laveste Deel af den, ihvor villigt det end maa indrømmes, at alle uformede Masser af Individer have et pøbeagtigt Præg. Frykten for den uregjerlige folkemassen dukker opp igjen ved overgangen til vårt eget århundre hvor bl.a. massemediene gjør sitt inntog i den moderne kultur. Tenk f.eks. på Adorno s kritikk av kulturindustriens farer hvor massemedier utgjør en trussel for kunst og kultur. Hans kritikk er uttrykk for denne frykt for massepublikums negative utbredelse.

9 8 temmes til å sitte stille og lytte etter rang og orden og la seg danne og oppdrage. Det er ikke kun oppdragelsen av pøbelen som sto på dagsordenen til borgerskapets teater. Restaureringen og dannelsen av den nasjonale kultur og etableringen av de nasjonale kulturinsitutsjoner var en viktig del. Og i den forbindelse ble også det nasjonale språk og den nasjonale kulturarv en viktig del av teaterets selvoppfattelse og politiske forpliktigelse. Likeledes var idéene om kunstens kontemplative og selverkjennende pontesiale en del av resepsjonskulturen. Det var også andre kulturelle bevegelser på 1800-tallet som fikk stor betydning for teateret; bl.a. den borgerlige realisme og folkeopplysningstanken. Institusjonsteaterets fremste funksjon var å samle disse forskjellige idealer; for det første skulle teateret representere den nasjonale kultur og ånd, for det andre var teateret er et sted for borgerlige representasjon og dannelse og for det tredje kunne man i teateret opplyse og danne den alminnelige mann og kvinne (Gran, 1996, s. 16). I teaterhistorien er borgerskapets teater avløst av nye teaterformer og teaterkulturer, fra det folkelige og politiske teater i første halvdel av det 19. århundre, samtidig med teateravantgardens pågående fornyelsesprosjekt. Men selv om teaterkunstens historiske selvfremstilling har arkivert borgerskapets teater som et avsluttet kapittel, så har dette teater etablert bestemte kunstneriske og publikumsmessige konvensjoner, noen institusjonelle rammer og en samfunnsmessig dominans som forsatt gjør seg gjeldende, bl.a. i de offentlige kulturbudsjetter. Moderne myndiggjørelse av publikum Det tyvende århundre har medført en rekke utfordringer og forandringer i teateret. Tilskueren er blitt gjenstand for en moderne

10 9 myndiggjørelse, både hva angår estetiske uttrykk, kulturelle omgangsformer og institusjonelle anordninger. Med modernismen vokser det frem en ny interesse for tilskuerens rolle i den teatrale hendelse, og i den teatervitenskapelige sammenheng tar interessen bl.a. form av resepsjonsestetiske teorier og skoler. Modernismens reaksjoner på det naturalistiske teater var bl.a. uttrykk for en voksende interesse for tilskueren som en aktiv og medskapende del av teateret. Susan Bennett beskriver teater-modernismens reaksjoner på det naturalistiske teater, og knytter de an til resepsjonsteoriens forskjellige posisjoner. Susan Bennett tar utgangspunkt i Brecht og hans idéer om verfremdungs-effekten i teateret som skulle sikre en kritisk og selvtenkende tilskuer. Brechts arbeide manifesterte teaterpublikums produktive rolle og posisjonerer denne rolle ideologisk, skriver Bennett. In almost all reactions to naturalist theatre, the audience has been acknowledged as a creative aspect of the dramatic process, and the spectator generally confronted, often cooped, into a more direct role in the theatrical event. (Bennett, 1990, s. 5) Felles for flere av teatermodernismens uttrykk er nettopp interessen for tilskuerens rolle i den betydningskapende prosess i teateret. Bennetts poeng er at de representerer forskjellige syn og dimensjoner på tilskuerens rolle. Performanceteateret, i motsetning til det konvensjonelle teater, var ikke basert på narrativitet og representasjon, og dette teater nektet betydning. Performanceteateret utfordret selve teatergenrén og teaterets alminnelige grenser. Tilskuerens alminnelige teaterkompetanser ble satt ut av spill, og performanceteateret frustrerte derfor tilskueren (Bennett, 1990, Josette Féral, 1982). Med performanceteateret på 60- og 70-tallets skjer det med andre ord noen vesentlige endringer i

11 10 teaterets estetikk og kultur som senere får konsekvenser for teater som kunstform. Grensene til andre kunstarter og til hverdagskulturelle erfaringer blir mindre tydelig, teateret frigjør seg i større grad fra de tradisjonelle teaterhusene og kulturelle konvensjoner, og publikums alminnelige kompetanser settes ut av spill. Performanceteateret inngår i det Bennett kaller ikketradisjonelt teater og hun peker på flere forhold og nye orienteringer som dette teater representerer, og som i neste rekke får innflytelse på resepsjonsprosessen: orienteringen mot nye publikumsgrupper, bruken av nye, utradisjonelle teaterrom og teaterscener, nye geografiske orienteringer (typisk vekk fra byen), nye estetiske uttrykk og nye kulturelle referanser. The enormous growth of over the last twenty years of theatre groups who work non-traditionally has emphasized in their particular practices the different signals attaching to the theatrical event. Above all, the event has been decentred both as occasion and place. Performances are no longer tied to traditional spaces with a fixed audience-stage relationship. The theatre groups have often looked to festivals in nontraditional theatre centres. (..) Even more important, theatre has been introduced (or re-introduced) to regional cities and towns, and many companies have established a presence in rural communities where theatre was previously a little-known entity. (Bennett, 1990, s. 110f) Med modernismens teater følger også nye kulturelle og produksjonsmessige rammer som får følger for teaterets resepsjonskultur. I tillegg til de veletablerete nasjonale og regionale teatre, vokser det opp en rekke nye teaterbygninger, alternative teaterscener, frie grupper, prosjektteatre, festivaler og internasjonale samproduksjoner som alle representerer nye organisasjonsformer og produksjons-former for teateret. Institusjonsteaterets rammer og

12 11 konvensjoner sprenges. Den eksperimenterende teaterscene distanserer seg fra det tradisjonelle teater og finner nye uttrykk og referanser innenfor modernismens estetikk. Blackbox teateret representerte f.eks. det rene teaterrom, rensket for forgylte dekorasjoner, krystallampler og plysjgardiner og dermed de tradisjonelle metameddelelser som de gamle teaterrom innebar. Dette moderne rensede teater var knyttet til teatermodernistenes idealer om et sant, poor, hellig teater og det tomme teaterrom med bl.a. Artaud, Grotowski og Brook som kunstneriske ledestjerner. Med modernismens teater ble også oppmerksomheten mot teaterets rituelle opprinnelse og nærvær satt på dagsorden, og dermed kom tilskueren frem i lyset på en ny måte. Dette betydde helt konkret f.eks. at publikumssalen ikke lenger nødvendigvis skulle mørklegges, men like gjerne kunne være opplyst. Idéene ga seg også utslag i nye estetiske prinsipper og uttrykk. Brecht ville f.eks. bryte med teaterets fjerde vegg og lot skuespillerne henvende seg direkte til publikum, de nye fleksible teaterrom ga mulighet for å plassere publikum på forskjellige måter, og gateteater og usynlig teater trengte direkte inn i publikums hverdagsliv. Performanceteateret skapte en egen estetikk hvor tilskuerens hverdagskulturelle referanser sto i sentrum (bl.a. Read, 1993 og Carlson, 1996). Publikums rolle ble med andre ord satt på den teaterestetiske og teaterkulturelle dagsorden, og ideene var blandt annet rettet mot tilskuerens medvirkende rolle i spillet, tilstedeværelsen mellom tilskuer og spiller, teaterets sosiale samvær, og forsøket på å bryte ned tradisjonelle publikumskonvensjoner og resepsjonskulturelle mønstre.

13 12 Fra instruktør- og skuespillerteater til tilskuerteater Et hurtig blikk på det aktuelle teaterlandskap viser et mangfold av institusjonstyper, kunstneriske uttrykk og kulturelle former. En ensidig fremstilling av teater som henholdsvis tradisjonelt eller modernistisk vil med andre ord vise et alt for snevert utsnitt av det aktuelle teater og dermed teaterets resepsjonskultur. Dessuten har eksperimenterende teater eksistert side om side med det tradisjonelle teater uten egentlig noen institusjonelle, kulturelle eller estetiske absolutte skillelinjer. Aktuell teaterkunst omfatter også en rekke andre teaterformer og scener, f.eks. folkelige scener og lokale teatre, moderne blackbox-scener for eksperimenterende teater, frie grupper og egnsteatre, barneteater, festivaler og kulturprosjekter. I tillegg finnes mange andre typer teater og organisasjonsformer som har vært definert utenfor kunstinstitusjonen, enten fordi det ikke var seriøst eller profesjonelt nok, eller fordi det var basert på kommersiell finansiering: f.eks. revyer, komedier, stand up, lokalspill, sirkus, rollespill live, amatørteater, terapeutisk teater, dramapedagogisk teater, underholdningsteater, teater i sosialt arbeide osv. I forbindelse med bl.a. etterkrigstidens kulturpolitiske idealer og det utvidete kulturbegrep som i særlige grad fikk gjennomslagskraft i de nordiske velferdsstater, er blikket for dette annet teater også blitt skjerpet og med det også de forskjellige publikumskulturelle konvensjoner og mønstre som dette teater representerer. Men det teater som eksisterer utenfor eller i marginen av kunstinstitusjonen, har oppnådd liten teatervitenskapelige oppmerksomhet, og de publikumskonvensjoner som disse teaterformer innebærer er dermed i liten grad belyst. Generelt kan en si at de teaterformer som står i en lokal, pedagogisk eller terapeutisk

14 13 sammenheng, automatisk tenker tilskueren med som en aktiv (med)spiller og vesentlig ressurs og instans i teateret, og publikums fasinasjon og resepsjonskulturelle mønstre vil dermed ha forskjellig karakter etter hvilken form for teater det er snakk om. Teaterets aktuelle resepsjonsmønstre er med andre ord like mangfoldige og sammensatt som det teaterliv det avspeiler. Som alle andre kunstarter, ble teateret ved inngangen av det 20. århundrede rokket i sine grunnvoller. Det som fremdeles på slutten av 1800-tallet gikk for å være gangbar teaterestetikk og som i overveiende grad var normativ, ble etterhvert satt spørsmålstegn ved, samtidig som teateret fjernet seg fra teksten og fra den plass denne hadde hatt i teaterkunsten. Det har med andre ord vært bevegelser innen for scenekunstens estetiske uttrykk, men også i vitenskapelig teoridannelse, og interessen for tilskuerens kommunikative og medvirkende roller i teateret har vokst. Felles for teatermodernismens publikumsoppfattelser har vært dens fokusering og myndiggjørelse av tilskueren i teateret. Det politiske teater og den historiske teateravantgarde sto i opposisjon til det tradisjonelle teater og ønsket å vekke publikum til nytenkning og samfunnsmessig engasjement. Det var derfor viktig å bryte igjennom teaterets fjerde vegg og etablere et eget engasjement i tilskueren. Det rene, hellige teater (og senere performanceteateret) var på sin side opptatt av tilstedeværelsen og den umiddelbare kontakt mellom spiller og tilskuer, og dette teater tilla tilskueren på den måten en betydningsbærende rolle i teateret. Det utvidede teaterbegrep og teaterets nye kulturelle og lokale orienteringer på 60- og 70-tallet, ga likeledes ny interesse for tilskuerens medvirkende rolle og lokale forankring i den teatrale hendelse. Erika Fischer-Lichte (1997b) forklarer denne forandring i teaterkulturen som et skift fra intern kommunikasjon mellom spillere

15 14 på scenen til ekstern kommunikasjon mellom scene og sal. Dette grunnleggende skift i den teatrale kommunikasjon henger delvis sammen med teatermodernismens nye idéer, men det kan også forklares i de generelle forandringer i samfunnskulturen hvor kunst og betydningdannelse i stigende grad foregår og oppfattes som utveksling og kommunikasjon mellom kunstner og tilskuer og mellom sender og modtaker. At the beginning of this century, the structure of theatrical communication in Europe experienced fundamental change. While since the end of the eighteenth century focus has been centred on the characters onstage and the internal communication between them, the focus of interest now shifted to the relation between the stage and the spectator: the external communication between stage and audience. (Fischer-Lichte, 1997b, s. 41) Det tradisjonelle teater og borgerskapets teater var preget av å være et dramatikerteater hvor det først og femst var dramatikerens arbeide som ble fremhevet som kunstnerisk skapende og støtteverdig. Modernismens teater har på sin side omfattet et instruktørteater hvor det primært har vært instruktørens arbeide som har stått i fokus. Senere er denne interesse også omfattet skuespillerens arbeide, og bl.a. har dette gitt seg uttrykk i at instruktører og skuespillere har oppsøkt andre kulturer og skuespillertradisjoner for å utvikle nye eksperimenterende uttrykk og spilleteknikker (f.eks. No-teater, balinesisk teater mv.). Erika Fischer- Lichte peker på enda et skift i den teatrale kommunikasjon og hun mener at fokus langsomt har beveget seg ut over scenens kant, og nå best kan karakteriseres som en kommunikasjon mellom scene og sal og mellom spiller og tilskuer. De teatereksempler jeg senere vil bringe til torgs, viser alle hvordan interessen for tilskueren står i

16 15 sentrum for den teatrale handling. Jeg vil gå enda et lite skritt videre enn hva Fischer-Lichte gjør, og jeg vil foreslå at det idag er et tilskuerteater som er på spill. Det har med andre ord skjedd en utvikling i teaterkulturen fra å være et dramatikerteater og et instruktørteater, til å bli et tilskuerteater. Denne tendens kan ikke alene begrunnes i teaterets estetikk, men henger sammen med samfunnskulturens generelle utvikling hvor betydningsdannelse og kulturelle produksjon i stigende grad overlates til publikum. Teater en døende kunstart? Er teater overflødig i mediekulturen? Er teater en døende kunstart? Teater som kunstform møter nye utfordringer i den senmoderne kultur, og ikke minst har konkurransen med mediene og alle andre tilbud på kulturmarkedet satt spørsmåltegn ved teaterets samfunnsmessige relevans og kulturpolitiske legitimitet. Den svenske økonom og kulturkritiker Oscar Swartz har klart å provosere det svenske teaterfolk ved å si at teater ikke har noen framtid og snart vil forsvinne som kunstform (Kirchhoff, 1996). Teateret er kun en teknologisk anakronisme, mener Swartz, og filmen har erstattet teateret. Han setter spørsmåltegn ved om vi det hele tatt trenger det kulturminnesmerke som kunstformen teater i dag utgjør. Swartz provokasjon rammer på et ømt punkt, ikke fordi teateret nødvendigvis er en døende kunstart, men fordi teater som aktuell kunstart stilles overfor en hel del institusjonelle og kulturelle utfordringer. Myten om teaterets krise lever i beste velgående på tross av at påstanden om kriser ikke helt kan verifiseres og dokumenteres. En del av den opplevde krise handler om teaterets konkurranse med mediene og kampen om publikums oppmerksomhet. Teaterets institusjonelle utfordringer handler dels

17 16 om den stigende konkurranse som følger av overflodssamfunnets generelt voksende teater- og kulturtilbud, og samtidig teaterets konkurranse med andre hurtigere opplevelsestilbud og økonomisk bæredyktige produksjonsformer, f.eks. billedkunst, film og video. Krisen kan også sees i lyset av noen nye kulturelle utfordringer, f.eks. at den kulturpolitiske konsensus for teaterets berettigelse i samfunnskulturen er ved å endre karakter, og at den ikke lenger hviler på fastlagte verdier som opplysning, nasjonal dannelse og myndiggjørelse men mer vurderes etter markedsverdier og publikums interesse. De skjerpede konkurranseforhold stiller nye krav til teaterets repertoire, markedsføring og ledelse, og teaterets underholdingsverdi og opplevelseskvalitet settes igjen på dagsordenen for å fange sitt publikum. Det er ikke kun de markedsmessige forhold som utfordrer teateret og skaper grobunn for myter om teaterets undergang. Det er flere forhold i samfunnskulturen som utfordrer teater som genre og kulturelt fenomén. Hvis hverdagskulturen er preget av estetiseringstendenser og livspraksis av teatralisering, hva er så teaterets egenart og hva er dets samfunnskulturelle berettigelse? Erika Fischer-Lichtes (1997b) skriver at det ikke lenger er noen vesentlig forskjell på teater og andre kulturelle performanceformer, og bevisstheten om dramaturgiske prinsipper, tilskuerens blikk og den teatrale effekt kan ikke lenger forbeholdes teater som kunstart, men gjelder like gjerne andre kultur-begivenheter som f.eks. sportskonkurranser, politiske møter, festivaler, valgkampanjer og forelesninger. Josette Feral (1985/1996) definerer teatralitet i forhold til moderne teater og hun peker delvis på at teatralitet oppstår gjennom konstitueringen av det teatrale rom og på tilskuerens forventninger om at dette er teater. Konstitueringen av det teatrale rom kan skje gjennom at rommet er definerte som teater, slik f.eks.

18 17 tilfelle er for de tradisjonelle teaterscener, men det teatrale rom kan like gjerne oppstå ved tilskuerens blikk. Det er dette blikk som skaper teatralitet, og teatralitet er en relasjon og en prosess som manifesteres mellom tilskuerens blikk og spillerens kropp. Teatralitet er dermed ikke definerte i objektenes egenart, f.eks. skuespilleren, teaterrommet, scenografi eller den teatrale hendelsen, men det er den sansemessige relasjon mellom spiller og tilskuer. Det er med andre ord ikke noen klare grenser mellom teatralitet i teateret og i hverdagskulturen, eller mellom teater og samfunnskultur. Man kan si at i teateret dyrkes dette tilskuerblikket eksplisitt, og her er det legitimt å stirre på f.eks. spillerens kropp og bevegelser. Susan Bennett (1990) viser til hvordan performanceteateret har satt tilskuerens alminnelige kompetanser ut av spill. Performanceteateret skal ikke ha æren for dette alene, men de mange nye blandingsformer i moderne kunst, modernismens grensesprengning og kunstinstitusjonens kulturelle utvikling er tendenser som på tilsvarende vis setter de alminnelige publikumskompetanser ut av spill. Disse forhold har skapt andre former for krisestemning, og moderne kunst er i noen sammenhenger blitt kritisert for å være uforståelig, utilgjenglig og betydningsløs 3. Denne oppløsing av tradisjoner og konvensjoner innenfor teaterkunstens egne rekker innebærer at publikums teaterkompetanser må oppdateres og fornyes for å kunne være relevante, men også at andre kulturelle kompetanser får større betydning og spillerom i resepsjonsprosessen. En av de store utfordringer til moderne scenekunst og kunst i det hele tatt, er som allerede nevnt medienes inntog og dominans på 3 Se f.eks. Dag Sveens kritikk av modernismens kunst som vanseklig tilgjengelig i artikkelen Kunstforståelse og kunstinstiutsjon et historisk perspketiv, In: Dag Sveen (red.) (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse, Pax Forlag

19 18 den kulturelle scene. Det gjelder såvel kunsteriske nyorienteringer som institusjonelle forandringer og ikke minst publikums forventninger og vaner. Mediekulturens rolle får konsekvenser for hvordan teateret iscensetter og markedsfører seg selv samt forsøker å konkurrere om publikums, kritikeres og offentlighetens oppmerksomhet. I tillegg har det i løpet av de siste tiårene skjedd en festivalisering av kulturlivet og en tendens til voksende antall begivenhetskulturelle og spektakulære arrangementer som på forskjellige vis også utfordrer det institusjonaliserte teater- og kunstliv. Festivalene skaper links til middelalderens markedsteater og åpner opp for nye produksjonsmessige og resepsjonskulturelle mønstre. Festivalene representerer noen særlige rammer for produksjon, presentasjon og resepsjon av teater og scenekunst som gir noen andre metameddelelser enn tilfelle har vært for de tradisjonelle teaterbygninger eller modernismens sannhetssøkende teater. Det betyr ikke at f.eks. tradisjonelle teaterhus eller modernismens teateruttrykk ikke kan inngå som en del av festivalen, det gjør de i aller høyeste grad, men festivalen som kulturell performance genre har noen andre motto og kulturelle metameddelelser. I kraft av sin spektakulære og reflekterende karakter fungerer festivalene som åpne arenaer, og distinksjonene mellom f.eks. kunst/ikke kunst og spiller/tilskuer blir mindre vesentlige. Slik jeg ser det, er teater ingen døende kunstart, men det står overfor noen utfordringer som omfatter både kunstneriske, institusjonelle, markedsmessige og kulturelle endringer. Disse forandringer skaper nye vilkår for produksjon og resepsjon av teater. Borgerskapets motto om Ei blot til lyst er skiftet ut med nye motto, ikke nødvendigvis som generelle, overordnede idéer for teater som kunstart, men som en rekke forskjellige pragmatiske hensikter og

20 19 resepsjonskulturelle variasjoner. Når jeg fremskriver et nytt tilskuerteater, er det kanskje nettopp en motsatt metameddelelse som er på spill: teater blott til lyst! Ved å flytte fokus over på tilskueren er det dennes lyst, sansning og opplevelse som står i fokus for den teatrale handling. På dette vis synliggjøres og gjenopplives noen underholdningskvaliteter i teateret som borgerskapets teater og kunstinstitusjonens har forsøkt å disiplinerere og udskille. Jeg mener at disse forandringer er en viktig kilde til fornyelse og kunstnerisk utvikling i teateret og de er samtidig forankret i teater som kulturell egenart. Fra pilegrim til turist; publikumsperspektiver i kulturpolitikken Sosiologen og kulturanalytikeren Zygmunt Bauman bruker betegnelsene pilegrim og turist for å karakterisere utviklingen i individets identitetsdannelse: det moderne liv representerer en pilegrimsferd etter sannhet og grunnleggende tilhørighet, mens det postmoderne liv representerer et turisttilværelse mellom stadig skiftende identiteter og tilhørigheter. Med utgangspunkt i motsetningen mellom disse to figurer, beskriver han senmodernitetens nye vilkår for enkeltmenneskers liv og identitet og samtidig sannhetens og betydningsdannelsens skiftende karakter. Jeg låner Baumans tittel her for å samle opp på idéene omkring publikums historiske forandring og de nye resepsjonskulturelle mønstre, og jeg ønsker samtidig å peke på noen kulturpolitiske konsekvenser. Pilegrimens liv er kjennetegnet ved å være en vandring frem mot sannhet og erkjennelse som finnes et sted utenfor en selv: For pilgrims through time, the truth is elsewhere; the true

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

Kompetansemål for produksjonen: FETT

Kompetansemål for produksjonen: FETT Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen

Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg

SMATT og SMAK. Lilja Palovaara. Søberg SMATT og SMAK Lilja Palovaara. Søberg Barnehagekonferanse sammen for barnet Å lære å spise og lære å like ulike typer mat handler om å utforske mat med sansene «Smatt og smak» handler om smaksopplevelser

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Sak 21/01, vedlegg 1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultetet for scenekunst Påbygningsstudium i skuespillerfag 60 studiepoeng Godkjent at styret for Kunsthøgskolen i Oslo------- sfortegnelse 1. INNLEDNING..2

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN

MINORITETER I FOKUS BJERGSTEDIVISJONEN MINORITETER I FOKUS Sted: Stavanger bibliotek og kulturhus, Sølvberget Galleri 2/12/2011 Fredag 2. Desember ble rapporten hva vet vi om etnisk norsk kulturkonsum? offentliggjort på Sølvberget Stavanger

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Tilskuddsordninger musikk

Tilskuddsordninger musikk Tilskuddsordninger musikk Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, seksjon for kunst og kultur Tine Rude, rådgiver tine.rude@bergen.kommune.no 22. januar 2013 Støtteordninger profesjonell virksomhet

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Digitale begivenheter i generasjonsperspektiv

Digitale begivenheter i generasjonsperspektiv Digitale begivenheter i generasjonsperspektiv Elin Eriksen Ødegaard & Ida Knudsen Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen 20-21 mars 2014 Intergenerasjonell pedagogisk tilnærming Vilkår

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur

Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL LNUs NETTSIDE FORSIDEARK Trinn: VG3 Tema: Lyrikkkafé i mellomkrigstiden Hovedområde: Muntlige tekster, Språk og kultur Kompetansemål: sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært

Detaljer

Plasserte barn som gaver til omgivelsene

Plasserte barn som gaver til omgivelsene Kapittel 4 Plasserte barn som gaver til omgivelsene Intervju med Søren Hertz av Henning Tønnesson Redaktørene har valgt å intervjue Søren Hertz om hans perspektiver på miljøterapi. Søren Hertz har vært

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

«Changingplaces and spaces in the kindergarden»

«Changingplaces and spaces in the kindergarden» Childrens sosial participation and creativ transformation in «Changingplaces and spaces in the kindergarden» Aview intooneofthe projectsof«unused areas» Observationsfrom guidedstudentprojectin leadingart

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Tolkning Kulturtesten:

Tolkning Kulturtesten: Tolkning Kulturtesten: Fra forskriften: Søknaden må gjelde et kulturprodukt. En audiovisuell produksjon er et kulturprodukt når den oppfyller minst tre av følgende kriterier: 1. Manuskript eller litterært

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Uavhengige piksler i Århus

Uavhengige piksler i Århus Info Arkiv Abonnere Nyhetsbrev Blogg Hjem - Blogg - Uavhengige piksler i Århus 21. august 2014, av Jon Iversen Uavhengige piksler i Århus Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige

Detaljer

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen

Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Kartlegging i barnehagen Trondheim, 26. september 2011 Danske erfaringene med kartlegging i barnehagen Lars Holm, lektor, ph.d. Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet Tuborgvej 164,

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Forelesning og gruppearbeid

Forelesning og gruppearbeid AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth To knurrende løver Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Innledning: To knurrende løver 11 Del I Kulturpolitikk som nasjonsbygging 15 1 Tilbake

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Kulturpolitikk og folkeopplysning: to sider av samme (paternalistiske) sak?

Kulturpolitikk og folkeopplysning: to sider av samme (paternalistiske) sak? Kulturpolitikk og folkeopplysning: to sider av samme (paternalistiske) sak? Ole Marius Hylland Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 1/2014 1 Kulturpolitikk og paternalisme. En diskusjon av ideologisk kontinuitet

Detaljer