Innkalling til ordinært sameiermøte 2011

Transkript

1 Innkalling til ordinært sameiermøte 2011 Ordinært sameiermøte i avholdes torsdag 17. mars 2011, kl på Etterstad videregående skole, Auditoriet, Etterstadsletta 5. Til behandling foreligger: 1. KONSTITUERING A) Valg av møteleder B) Opptak av navnefortegnelse C) Valg av referent og en eller to seksjonseiere til å underskrive protokollen D) Spørsmål om møtet er lovlig kalt inn 2. ÅRSBERETNING FOR ÅRSREGNSKAP FOR 2010 Styret foreslår overføring av årets resultat til egenkapital 4. BUDSJETT GODTGJØRELSER TIL STYRET 6. INNKOMNE FORSLAG A) Styret foreslår å tilbakestille kjellerboder til slik det var opprinnelig B) Forslagsstiller foreslår å bygge ute boder i sameiet C) Forslagsstiller foreslår totalrehabilitering av rør samt bad og kjøkken D) Forslag om vedtektstilføyning vedrørende valgkomiteens innstilling Innkomne forslag er tatt inn som egne vedlegg 7. VALG AV TILLITSVALGTE A) Valg av styreleder for 2 år B) Valg av 1 styremedlem for 2 år C) Valg av valgkomité Oslo, Styret i Eivind Reiersen /s/ Tone Fagerbakk /s/ Trude Andersen /s/ Arne Johan Vagle /s/ Bente Saltnæs Ekelund /s/ I sameiermøtet har sameierne stemmerett med en stemme for hver seksjon de eier. Sameieren har rett til å møte ved fullmektig. Registreringsblanketten leveres i utfylt stand ved inngangen.

2 Side TILLITSVALGTE ÅRSBERETNING FOR 2010 Siden forrige ordinære sameiermøte har sameiets tillitsvalgte vært følgende: STYRET Leder Eivind Reiersen Etterstadsletta 98 Styremedlem Tone Fagerbakk Etterstadsletta 108 Styremedlem Trude Andersen Etterstadsletta 96 Styremedlem Arne Johan Vagle Etterstadsletta 92 Styremedlem Bente Saltnæs Ekelund Etterstadsletta 90 VALGKOMITEEN Valgkomite Tor Salvesen Etterstadsletta 104 Valgkomite Ola Brattegård Etterstadsletta 84 Valgkomite Jan Erik Ramsøy Etterstadsletta 86 GENERELLE OPPLYSNINGER OM SAMEIET TILLITSVALGTE OG ANSATTE Av sameiets 5 styremedlemmer er det 3 kvinner og 2 menn. Sameiet er positiv til likestilling og tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling på grunn av kjønn ved valg og ansettelser. Sameiet følger arbeidsmiljølovens bestemmelser og tilstreber et godt arbeidsmiljø. Sameiet har 1 ansatt vaktmester gjennom fellesstyret Nygaard Stang. FORRETNINGSFØRSEL OG REVISJON Forretningsførselen er i henhold til kontrakt utført av OBOS Eiendomsforvaltning AS. Autorisert regnskapsfører (oppdragsansvarlig) er regnskapssjef Egil Havre, OBOS. Sameiets revisor er PricewaterhouseCoopers AS. EIENDOMMEN Sameiet består av 165 seksjoner. Sameiet er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer Sameiet ligger i Oslo kommune og har følgende gårds- og bruksnumre: og Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av bolig eller annen bruksenhet i eiendommen. Styret er ikke kjent med at det ytre miljø forurenses i vesentlig grad. Selskapet driver ikke med forsknings- og utviklingsaktiviteter.

3 Side VAKTMESTERTJENESTE Vaktmesterkontoret har adresse Etterstadsletta 61 og er åpent hverdager mellom Kl og kl Vaktmester Odd Gustavsen kan også kontaktes på telefon /mobil Regnskap og Årsberetning for Nygård/Stang Felles som er driftsselskapet for denne tjenesten ligger vedlagt denne Årsberetning og vil bli gjennomgått på Årsmøtet. FORSIKRING Sameiets eiendommer er fullverdiforsikret i OBOS Skadeforsikring AS med polisenummer Fullverdiforsikring vil si at forsikringsselskapet har ansvaret for at sameiet til enhver tid har de riktige forsikringssummer. En forutsetning for dette er at forsikringsselskapet får melding om vesentlige verdiøkninger på bygninger, f.eks. ved rehabilitering eller påbygging. Ved totalskade skal erstatningsbeløpet dekke oppføring av ny bygning av samme standard og størrelse. Forsikringen omfatter også bygningsmessige forandringer som den enkelte seksjonseier gjør inne i boligen. Den enkelte seksjonseier må selv sørge for å ha hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Hvis sameiets forsikring skal benyttes, må beboerne straks melde skaden til Forsikringsavdelingen i OBOS tlf faks forsikring@obos.no. Oppfølging av forsikringssaker blir gjort av Forsikringsavdelingen i OBOS. BRANNSIKRINGSUTSTYR I henhold til forskriftene skal det være installert røykvarsler og brannslokningsapparat eller brannslange i alle leilighetene. Eier/beboer har ansvaret for at utstyret er tilstede og fungerer. Dersom utstyret er defekt, meldes dette skriftlig til styret. HMS Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 med virkning fra 1. januar Forskriften stiller krav til at den enkelte virksomhet skal systematisere arbeidet med å etterleve bestemmelsene i lover og forskrifter gitt av det offentlige. Boligselskap er definert som virksomhet og skal derfor ha internkontrollsystem. Dette omfatter blant annet kontrollsystem og oppfølging av brannvern, byggherreforskrifter ved bygge- og anleggsarbeid, lekeplasser og elektrisk anlegg og elektrisk utstyr hvor fordeling av ansvaret er gitt en slik tolkning: Sameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er det styrets plikt å gjøre eier og/eller bruker av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som de har for å holde elektrisk utstyr i orden etter gjeldende lov og forskrift. LÅN Sameiet har lån i Handelsbanken og OBOS. Se balansen samt note i regnskapet.

4 Side TELENOR Sameiet er tilsluttet samarbeidsavtalen mellom Telenor og OBOS Eiendomsforvaltning om rabattordning på bruk av fasttelefon og bredbåndstelefon for beboere med abonnement i Telenor. Den enkelte beboer får også rabatt ved bestilling av ADSL bredbånd og bruk av mobiltelefon. Bestilling av mobiltelefoni- og internettjenester kan gjøres på KABEL-TV Gjennom EKTV har sameiet en avtale med GET, som også tilbyr beboerne telefon og internett over bredbåndsnettet. Gets servicetelefon er betjent mandag - fredag mellom kl og og lørdag - søndag mellom kl og Feilmelding og support kan også meldes på Avtalen med GET går ut 2010 og eierne har pålagt EKTV s styre å framkomme med alternative planer for den videre drift. Gets kunde- og servicemottak er lokalisert i Maridalsveien 323 i tilknytning til hovedkontoret. Her kan man blant annet hente eller bytte dekoder, internettmodem og "gjør det selv-pakker" for telefoni. På Gets hjemmeside finner du oversikt over aktuelle forhandlere i lokalområdet, samt produktinformasjon og bestillingsmuligheter. OBOS og Get har inngått avtale for beboere i boligselskaper forvaltet av OBOS-konsernet om kollektiv avtale på Digital TV, internett og telefontjenester. Kontakt kundetjenesten for mer informasjon. Ingen må gjøre inngrep i kabel-tv-anlegget som å skru av dekselet på antennekontakten og foreta om- eller tilkoblinger. Slike inngrep vil kunne forårsake forstyrrelser på signalene til andre beboere og i verste fall forårsake ødeleggelser i kabel-tv anlegget. AVTALE OM LEVERANSE AV ELEKTRISK KRAFT OBOS har fremforhandlet avtale med LOS for leveranse av el-kraft. Kraftforvaltningsavtalen utløper den Sameiet har tiltrådt denne avtalen. Dette gjelder kun strøm til fellesområde og ikke privatabonnement for den enkelte leilighet. ENERGIMERKING Fra og med ble det obligatorisk med en energiattest for alle boliger som skal selges eller leies ut. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for implementeringen av ordningen. På kan seksjonseieren utarbeide en energiattest for sin bolig.

5 STYRETS ARBEID Side Styret har i 2010 hatt 11 ordinære styremøter samt flere uformelle møter i forbindelse med driften av sameiet, samt med OBOS Eiendomsforvaltning om samme. I tillegg har representanter for styret hatt flere møter med OBOS prosjekt, Hammersborg Forsikring og beboere i forbindelse med større lekkasje saker. Styret sendte ut 2 informasjonsskriv i perioden, og flere rundskriv vedr. spesielle saker. Kari Hogseth har på vegne av vårt sameie vært styremedlem i Etterstad Vel og deltatt i 7 styremøter. Referat fra disse møter kan leses på websiden til Etterstad Vel. For dette har hun fått en godtgjørelse på kr. 3000,-. VANNLEKKASJER Det har i 2010 blitt meldt 10 forsikringsskader. Flere grunnet andre forhold enn rør lekkasjer som vannkran ikke stengt, dårlig utført arbeid av rørlegger og feilinstallasjoner under bygging av husene. Ellers er det fler som skyldes dårlig vedlikeholdsoppfølging av beboere. Vannskadene er fortsatt til store ulemper og for styret har skadene medført svært mye ekstra arbeid. Dette selv om vedtektsendringene som ble vedtatt på Årsmøtet 2010 har satt et sterkere fokus på dette. Styret har mottatt mange henvendelser/spørsmål rundt dette. Videre flere søknader med dokumentasjon fra beboere som skal oppgradere bad/kjøkken. Styret arbeider derfor videre med å utarbeide tiltak for å redusere dette problemet. TAKLEKKASJE I ESL. 108 Disse arbeider ble avsluttet som planlagt våren 2010, og fullt oppgjør er mottatt fra Brd.Tohje uten store diskusjoner. REHABILITERING STØRRE VEDLIKEHOLD Vi har installert nytt dørtelefon/calling anlegg. Dette gikk forholdsvis raskt og problemfritt, men noen småproblemer var det. Disse er korrigert, og anlegget har nå fungert problemfritt i flere måneder. Nye varmtvannsberedere som vi hadde planlagt å skifte ut er nå lagt på is. Dette grunnet informasjon om at de fleste lekkasjer som oppstår på disse ikke skyldes lekkasje på tank men skadet varmeelement. Lekkasjen stoppes derfor med skifte av disse. DUGNADER OG ANDRE ARRANGEMENT Det ble som normalt avholdt både vår- og høstdugnad med bra fremmøte. Som vanlig ble det utført normal opprydding av fellesområder ut og inne. I tillegg plantet utenfor innkjøring til garasje ved ESL. 92, ved uteplass utenfor 100,102 og i gangveien opp forbi garasjeinngang under nr 84

6 Side VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER Det har i perioden kun vært gjort mindre vedlikeholdsarbeider av bygninger av disse kan nevnes: - Oppgradering av elektriske skap i garasjene. I denne forbindelse har vi inngått avtale med HP Elektro om mindre reparasjon av verandagjerder og gelendre. VEDLIKEHOLD AV UTEAREAL - Asfaltering utenfor 98, 100, 102 og ved gangvei opp fra garasjeinngang under nr Hellelagt uteplass utenfor nr 100 og Bygd støttemur ved garasjeinngang under 84. SKADEDYR Vi har siste år opplevd 2 tilfeller av kakkerlakker. Dette er et problem da de raskt sprer seg til alle leiligheter i oppgangen. Vi ber derfor beboere melde fra så fort mistanke om dette foreligger. Rotter har dessverre også vært observert i uteboder på bakkeplan. Selv om vi har utplassert flere feller på området, ber vi beboere melde fra om dette også, så spesielle tiltak kan igangsettes. DYREHOLD Det har vært et tilfelle av duehold på terrasse i en leilighet. Også kattehold som har vært til sjenanse for beboere. Heldigvis løste dette seg enkelt gjennom en positiv dialog mellom beboere og styret. BOLIGMILJØ Stort sett har vi små problem med bolig mijø hos oss. Men siste år har vi hatt noen mindre problem som styret har måttet behandle: - Husbråk som har resultert i at leieboere har blitt kastet ut. - Trakassering av beboere. - Støy i forbindelse med oppussing og annet. Vi får håpe vi har fått bukt med dette og kan unngå dette i framtiden. PARKERING Etter vedtak på forrige årsmøte har styret vært i kontakt med flere andre selskap for å vurdere en avtale som ikke er så rigid. Vi fant ikke noen som skilte seg vesentlig fra den vi har med Smart Security, og bestemte oss derfor for å fortsette dialogen med dem. Dette gjorde vi og fikk en forsikring om at de skal være litt mykere i kanten vedr. sin kontroll. Vi har derfor fortsatt denne avtalen. FRAMTIDIGE OPPGAVER I nærmeste framtid ser ikke styret behov for store nye vedlikeholdsoppgaver. - Forberede nye tak. Dette må forberedes da dette er en stor kostnad i str.orden ca. kr ,-, og må påregnes ut ført i løpet av en 5 års periode. - Med de strømpriser vi har nå bør det også vurderes å installere målere på den enkelte motorvarmer slik at bruker betaler ut fra reelt forbruk.

7 BEMERKNINGER TIL ÅRSREGNSKAPET 2010 Side Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Informasjon om sameiets forventede økonomiske utvikling er omtalt i årsberetningens punkter om kostnadsutvikling og budsjett for Årsregnskapet for 2010 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. RESULTAT Årets resultat på kr ,- som fremkommer i resultatregnskapet foreslås overført til egenkapital. INNTEKTER Inntektene i 2010 var til sammen kr ,- mot budsjettert med kr ,-. Avvik i forhold til budsjett skyldes spesifikasjonen Nedbetaling på felleskostnadene. Denne inntekten blir ført i balansen, hvilket gir tilsvarende avvik i årsregnskapet. Salg av anleggsmidler kr ,- gjelder salg av tomt til Oslo kommune. Andre inntekter kr 9 986,- består i hovedsak av viderefakturering fra sameiet. KOSTNADER Driftskostnadene i 2010 var på kr ,- mot budsjettert med kr ,-. Avvik i forhold til budsjett skyldes blant annet: Drift og vedlikehold ble budsjettert med kr ,-, mens regnskapet viser kr ,-. Hovedårsaken til avviket er mindre kostnader enn budsjettert til rehabilitering av skade grunnet lekkasje. For Drift og vedlikehold utvendig anlegg er det et avvik i forhold til det budsjetterte på ca kr ,- som skyldes grave- og asfaltarbeid samt oppsett av mur. For Forsikring er det et avvik i forhold til det budsjetterte på ca kr ,- som skyldes økt premie grunnet stor skadehistorikk. For Energi/fyring er det et avvik i forhold til det budsjetterte på ca kr ,- som blant annet skyldes at avregning for 2009 er kostnadsført i Avvik i forhold til budsjett for kostnader knyttet til Styrehonorar skyldes endring av regnskapsmessige prinsipper fra balanseføring til kostnadsføring. Styrehonorar er utbetalt, men da kostnadsført i balansen.

8 Side Styret har nedbetalt ekstraordinært kr 1 million på eksisterende lån i Handelsbanken ved å benytte oppsparte midler. Revisors honorar for regnskapsåret 2010 er for revidering av selskapets regnskap og formuesforvaltning. Revisjonshonoraret fremkommer som egen post i resultatregnskapet. For øvrig vises til de enkelte tallene i driftsoversikten og til balansen, samt de etterfølgende regnskapsnotene (se bakerst i årsberetningen). Styret er ikke kjent med hendelser etter som påvirker regnskapet i vesentlig grad.

9 KOSTNADSUTVIKLING RENTER Rentesatsene i OBOS Eiendomsforvaltning AS pr. den : Renter på driftskonto : 0,10% Renter på sparekonto: 3,00% under kr ,05% fra kr til kr 2 mill. 3,10% over kr 2 mill Side FORSIKRING Bygningsforsikringen forventes å øke til kr ,- for Denne økningen inkluderer 0,9% økning i byggeindeksen og som reflekterer prisoppgangen på håndverkstjenester. Denne indeksøkningen er lik for alle forsikringsselskaper. Ut over dette foretar forsikringsselskapene individuell prisjustering med bakgrunn i sameiets egen skadesituasjon. KOMMUNALE AVGIFTER Renovasjonsavgiften øker med 38%. Ingen økning av de øvrige avgiftene. ØVRIGE KOSTNADER Når det gjelder de øvrige kostnadene i budsjettet har styret regnet med en generell prisstigning. INNTEKTS- OG KOSTNADSOVERSLAG FOR 2011 (Budsjett) Til orientering for sameiermøtet har styret satt opp en oversikt over beregnede driftinntekter og driftkostnader i Tallene er vist som egen kolonne lengst til høyre for resultatoppstillingen. Budsjettet viser et forventet driftsresultat på kr ,- og et forventet årsresultat på kr ,-. Oversikten er basert på følgende endringer av felleskostnader f.o.m. 1/7-11: - TV avgift reduseres fra kr 180,- til kr 120,- pr mnd pr leilighet - Motorvarmer økes fra kr 20,- til kr 50,- pr mnd pr leilighet - Fellesutgifter økes med 10% - Bomiljø på kr 45,- pr leilighet pr mnd fjernes fra fellesutgifter I oversikten er det tatt hensyn til de forhold som er nevnt foran. Forøvrig vises til de enkelte tallene i oversikten. Oslo, I styret for Eivind Reiersen /s/ Tone Fagerbakk /s/ Trude Andersen /s/ Arne Johan Vagle /s/ Bente Saltnæs Ekelund /s/

10 10

11 11

12 12 RESULTATREGNSKAP Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Note DRIFTSINNTEKTER: Kapitalkostnader Innkrevde felleskostnader Salg anleggsmidler Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER: Personalkostnader Styrehonorar Revisjonshonorar Forretningsførerhonorar Konsulenthonorar Kontingenter Drift og vedlikehold Forsikringer Kommunale avgifter Kostnader til fordeling Kostnader sameie Energi/ fyring Kabel- / TV-anlegg Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER: Finansinntekter Finanskostnader RES. FINANSINNT./-KOSTNADER ÅRSRESULTAT Overføringer: Reduksjon udekket tap

13 13 BALANSE EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Aksjer og andeler Langsiktige fordringer SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Restanser felleskostnader Kundefordringer Kortsiktige fordringer Driftskonto i OBOS Sparekonto i OBOS SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Udekket tap SUM EGENKAPITAL GJELD LANGSIKTIG GJELD Pante- og gjeldsbrevlån SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalte felleskostnader Leverandørgjeld Skyldig offentlig myndigheter Påløpne renter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Pantstillelse 0 0 Garantiansvar 0 0

14 14 OSLO, / , STYRET FOR NYGÅRD TERRASSE BOLIGSAMEIE EIVIND REIERSEN/s/ TONE FAGERBAKK/s/ TRUDE ANDERSEN/s/ ARNE JOHAN VAGLE/s/ BENTE SALTNÆS EKELUND/s/

15 15 NOTE: 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk i små foretak. Inntektsføring av innkrevde felleskostnader skjer månedlig. OBOS konsernet disponerer egen skattetrekkskonto i DnB NOR som er opprettet i henhold til Skattebetalingsloven Forskuddstrekk blir overført denne kontoen ved utbetaling av styrehonorar, lønn og andre trekkpliktige ytelser. Virkning som følge av endring i regnskapsprinsipp. Boligselskapet har endret regnskapsprinsipp for kostnadsføring av styrehonorar. Tidligere har kostnadsført styrehonorar vært basert på en avsetning. I fremtiden vil man kostnadsføre styrehonoraret som blir vedtatt på årsmøtet det enkelte år. Virkningen i overgangsåret er at styrehonorar i 2010 fremgår med kr. 0 selv om honorar er utbetalt. Dette skyldes tilbakeføring av tidligere avsetning. NOTE: 2 INNKREVDE FELLESKOSTNADER Felleskostnader Strøm motorvarmere Bomiljø Kabel TV SUM INNKREVDE FELLESKOSTNADER NOTE: 3 ANDRE INNTEKTER Tilbakebetaling inkasso Div. husleie 55 Reparasjon lekkasje Reparasjon gjerde 500 Viderefakturering vedr Mycoteam-faktura SUM ANDRE INNTEKTER NOTE: 4 PERSONALKOSTNADER Overtid Annen lønn, ikke feriepenger Påløpne feriepenger Arbeidsgiveravgift SUM PERSONALKOSTNADER Det har gjennomsnittlig vært sysselsatt under 0,75 årsverk i selskapet gjennom året. Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

16 16 NOTE: 5 STYREHONORAR Det er ikke kostnadsført styrehonorar i regnskapet i Honorar til styret er utbetalt med kr , jfr. note 1. I tillegg har styret fått dekket styremiddag for kr jfr. note 11. NOTE: 6 REVISJONSHONORAR Revisjonshonoraret er i sin helhet knyttet til revisjon og beløper seg til kr NOTE: 7 KONSULENTHONORAR OBOS Prosjekt AS OBOS Eiendomsforvaltning AS SUM KONSULENTHONORAR NOTE: 8 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Drift/vedlikehold bygninger Drift/vedlikehold VVS Drift/vedlikehold elektro Drift/vedlikehold utvendig anlegg Drift/vedlikehold garasjeanlegg Egenandel forsikring Kostnader dugnader SUM DRIFT OG VEDLIKEHOLD NOTE: 9 KOMMUNALE AVGIFTER Vann- og avløpsavgift Renovasjonsavgift SUM KOMMUNALE AVGIFTER NOTE: 10 ENERGI Elektrisk energi SUM ENERGI

17 17 NOTE: 11 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Lokalleie Container Skadedyrarbeid/soppkontroll Driftsmateriell Renhold ved firmaer Mobilt vakthold Trykksaker Møter, kurs, oppdateringer mv -800 Andre kostnader tillitsvalgte Andre kontorkostnader Telefon/bredbånd Porto Bankgebyr Velferdskostnader SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER NOTE: 12 FINANSINNTEKTER Renter av driftskonto i OBOS 461 Renter av sparekonto i OBOS Renter av for sent innbetalte felleskostnader 686 SUM FINANSINNTEKTER NOTE: 13 FINANSKOSTNADER Renter Handelsbanken Termingebyr Handelsbanken -840 Termingebyr OBOS -600 Renter leverandørgjeld -290 SUM FINANSKOSTNADER NOTE: 14 AKSJER OG ANDELER Selskapet eier aksjer i Etterstad Kabel-TV AS. Denne investeringen er regnskapsført etter kostmetoden, kostprismetoden, det vil si at de er bokført til opprinnelig kjøpspris. Balanseført verdi: NOTE: 15 LANGSIKTIGE FORDRINGER Lån seksjonseiere SUM LANGSIKTIGE FORDRINGER

18 18 NOTE: 16 KORTSIKTIGE FORDRINGER Avregning lån seksjonseiere Forsikring vedrørende Avregning 2010 (s.1201) SUM KORTSIKTIGE FORDRINGER NOTE: 17 PANTE- OG GJELDSBREVLÅN OBOS Renter : 4,95%, løpetid 8 år Opprinnelig Nedbetalt tidligere Nedbetalt i år Handelsbanken Renter : 4,40%, løpetid 11 år Opprinnelig Nedbetalt tidligere Nedbetalt i år SUM PANTE- OG GJELDSBREVLÅN NOTE: 18 SKYLDIG OFFENTLIGE MYNDIGHETER Skyldig arbeidsgiveravgift -222 SUM SKYLDIG OFFENTLIGE MYNDIGHETER -222 NOTE: 19 ANNEN KORTSIKTIG GJELD Feriepenger SUM ANNEN KORTSIKTIG GJELD

19 19 6. INNKOMNE FORSLAG A) Kjellerboder ESL84-92: Klargjøring av eiendomsforhold Da Sameiet ble bygget for 26 år siden var det i Esl 84,86, 88, 90 og 92, i bakkant av etasjen over garasjen, store åpne fellesrom / kjellerrom. Det ble foreslått at disse ble innredet med individuelle boder, én til hver seksjon. Kostnadene til bygging av sidevegg og front med dør var den gangen kr. Ikke alle seksjonseierne ønsket en slik bod/kostnad. Det ble den gang gjennomført at de som ønsket seg mer enn én bod kunne disponere slik ekstra bod på bestemt vilkår: Dekke kostnadene med kr Akseptere at ekstra bod(er) ble tilbakeført den/de seksjoner som i første hand frasa seg slik, når det ble framsatt ønske om dette. Eksempel på den dokumentasjon alle som kunne disponere mer enn én bod undertegnet følger som vedlegg. Nå har styret mottatt flere slike ønsker og innstiller på at seksjoner som med utgangspunkt i denne ordningen disponerer mer enn én bod fristiller denne/disse. Styret vil så fordele fristilte boder til de seksjonere som ikke har slik bod. Styret har drøftet hvilken godtgjørelse som skal betales ved fristillelse av bod. Flere modeller er drøftet, men styret har landet på at det betales kr. Begrunnelsen er at de som har disponert mer enn én bod alle disse år også har hatt fordel av å disponere en større del av fellesarealet Styrets innstilling: Årsmøtet gir Styret fullmakt til å tilbakeføre og fordele boder slik at samtlige seksjoner i Esl 86, 80, 90 og 92 disponerer kjellerboder iht. til ovenstående. Hvis en seksjonseier ikke ønsker å bruke sin bod kan leie denne til en annen seksjonseier, ref. samme prinsipp som gjelder for parkeringsplasser.

20 20

21 21

22 22 6. INNKOMNE FORSLAG B) Forslagsstiller foreslår å bygge uteboder i sameiet (styrets innstilling på neste side) Til sameiermøtet i. Vi ønsker oss en utebod. Etter å ha båret ski og staver opp til og ned fra vår verandabod i 4. etg. og forsøkt oss med å lagre skiene i bilen gjennom deler av vinteren, ønsker vi oss nå en utebod. Dessuten tenker vi å kjøpe oss en pulk. Vi har fått en liten sønn, og vi vil etter hvert gjerne ha en mulighet for å ta ham med oss ut på tur i pulk. Vi trenger et sted å ha pulken, har vi tenkt. Derfor har vi et ønske om å bygge en utebod for vår leilighet, i nærheten av garasjeplassen vår, og vi tenker oss at det kanskje er andre som ønsker seg det samme. Det vi ser for oss er å få bygget et lite, eller flere små, hus med inntil 8 boder i hvert hus på ute området i nærheten av garasjene. Husene tenker vi oss vil være tilsvarende det som er bygd som sykkelbod. Bodene skal være til å lagre ski, staver, takgrind, ekstra dekk og annet utstyr til bilen, pulk, akebrett, kjelker og andre ting som tar plass og som det ikke er praktisk å ta med seg opp i boden i leiligheten hver gang det har vært i bruk. Vi vil gå inn for at det bygges et antall uteboder som svarer til behovet som finnes. Vi tror at de som på denne måten skaffer seg utebod må bekoste byggingen selv, og at byggearbeidet må organiseres i forståelse med styret. Men det finnes helt sikkert andre gode måter å gjøre dette på. Det tror vi det går an å finne ut av sammen med sameiermøtet og styret. Forslag til vedtak: Sameiermøtet vil gå inn for at det igangsettes arbeid med å bygge uteboder for sameierne i. Sameiermøtet vil videre be styret sørge for å anvise areal for bygging og godkjenne planene for oppføring av uteboder. Sameiermøtet vil også be styret sørge for gjennomføring av de nødvendige regulatoriske prosesser og innhenting av de nødvendige offentlige godkjennelser for oppføring av uteboder på s eiendom. Sameiermøtet vil be styret påse at utbyggingen gjennomføres i et omfang som svarer til de registrerte behov i. Eli Gresseth og Ole Peter Nordby Etterstadsletta 106

23 23 Styrets innstilling vedrørende forslag 6B): Alle leiligheter i Sameiet har 2 boder. 1 på terrasse og 1 i trappegang. I tillegg var det opprinnelig felles boder for sykler og andre større ting. I ESL i kjellere. For ESL egne utvendig boder, 1 stk for hver oppgang. For ESL er det felles bod i kjeller i nr 106. I ESL ble det i 1986 bestemt å dele felles boder i enkeltboder for hver leilighet. Dette har medført at disse oppganger har fått problem med at sykler og andre større saker i stor grad blir plassert på plass for barnevogner i trappeganger og i kjellerganger til stor irritasjon for flere beboere. Eller at sykler blir stående ute hele vinteren til vaktmesters irritasjon ved snøbrøyting. Styret ser det slik at hvis det skal bygges ekstra boder utover det vi har må det bygges boder for alle leilighetene d.v.s. 165 stk. Dette ut fra likhetsprinsippet vedr. bruk av Sameiets areal. Dette vil legge beslag på en stor del av vårt friareal, og styret kan ikke se at dette kan rettferdiggjøres ut fra vårt behov. Styret innstiller derfor på at forslaget ikke vedtas.

24 24 6. INNKOMNE FORSLAG C) Forslagsstiller foreslår totalrehabilitering av rør samt bad og kjøkken I rundskriv for januar 2011 vises det til hvilken elendig forfatning røropplegget i bygningsmassen er i (det er bare henvist til rørene i leilighetene, mellom kjøkken og bad, men det er vel også grunn til å anta at den samme tilstanden gjelder for hovedrørene opp gjennom etasjene). Rørene kan ryke ved den minste berøring. Og det understrekes at installasjoner og arbeider (naturligvis) skal utføres av autorisert firma. Dette for ikke å bli gjort ansvarlig for eventuelle vannskader som kan oppstå. Jeg synes dette er en for svak tilnærming til noe som vil bli et stort problem når skade oppstår. Er røropplegget så dårlig som angitt, vil det også kunne ryke under normal bruk av leiligheten. Det kan også ryke, selv etter faglig utførte arbeider. Hjelper ikke da at en ikke har skyld i skaden. Når det flommer nedover i etasjene vil belastningen både på en selv og naboer uansett bli stor. Gjennom forbyggende tiltak må vi unngå dette. Forslag til vedtak: Styret gis fullmakt til å igangsette de nødvendige tiltak for å totalrehabilitere hele røropplegget i bygningsmassen; hovedrørene, og ellers rørene i hver seksjon. Da slike arbeider krever en del inngrep i hver leilighet, vil den enkelte seksjonseier gjennom innhenting av felles anbud samtidig få anledning til å rehabilitere sine bad / kjøkken. Med vennlig hilsen Terje Green Jakobsen Etterstadsletta 102 Styrets innstilling vedrørende forslag 6C). Styret har som bekjent arbeidet mye med lekkasjeproblematikken i vårt Sameie. Et resultat av dette arbeidet var forslag til og godkjennelse av nye krav til eiere i våre Vedtekter i forrige Sameiermøte. Dette har vi merket en meget positiv respons på og har mottatt mange henvendelser fra beboere i denne anledning. Vedr stigerør, både tilførsel og avløp, er erfaringen at status på disse er gode, med meget få lekkasjer de siste årene. Vår erfaring er at ved rehabilitering av bad/kjøkken er løsninger meget forskjellige, grunnet at alle vegger er lettvegger som gjør det forholdsvis enkelt å endre planløsning i leilighetene, derfor ser vi det som vanskelig å bestemme en standardløsning som skal påtvinges den enkelte. Styret ser på forslaget som positivt for å løse vårt problem med lekkasjer, men anser ikke at det er problem med stigeledninger, men røropplegget i den enkelte leilighet. Dette er i henhold til våre Vedtekter den enkelte eiers ansvar. Styret innstiller derfor på at forslaget ikke vedtas, men at styret får en vurdering av status på stigeledninger, og arbeider videre med tiltak for å redusere problemet med vannlekkasjer.