Yrkesopplæringsnemndas møte 5. desember gangs utsending (til medlemmer og de med møte/talerett som ikke får tilsendt fylkestingssaker)

Transkript

1 SAKSLISTE Yrkesopplæringsnemndas møte 5. desember gangs utsending (til medlemmer og de med møte/talerett som ikke får tilsendt fylkestingssaker) Det vises til innkalling datert 21. november 2011 Vedlagt oversendes YN sakene 18/11 19/11 til behandling Tønsberg, Med vennlig hilsen Ivar Sætre leder Vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. Saker til behandling ligger på internett Fylkestingets møter kan følges live på Vestfold fylkeskommunes internettside

2 SAKSLISTE Yrkesopplæringsnemnda Side Saker til behandling 18/ Ny Færder videregående skole - Justert tilbudsstruktur, forprosjekt og alternativ utredning 3 19/ Tilstandsrapport for videregående opplæring Eventuelt 2

3 Saker til behandling 18/11 Ny Færder videregående skole - Justert tilbudsstruktur, forprosjekt og alternativ utredning Arkivsak-dok Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Krømcke Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /11 2 Hovedutvalg for utdanning /11 3 Administrasjonsutvalget /11 4 Fylkesutvalget /11 5 Fylkestinget /11 Fylkesrådmannens innstilling 1. Forprosjekt med egne kroppsøvingslokaler for Færder VS med et samlet bruttoareal på m2, med justert tilbudsstruktur godkjennes. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å videreføre prosjektet innenfor en prosjektkostnad på NOK 623 mill.kr., ( ) finansiert som beskrevet i budsjett 2012 og økonomiplan Fylkesrådmannen gis fullmakt til en videreføring av samspillkontrakten med ANS Færder Interaksjon med ferdigstillelse til skolestart Fylkesrådmannen gis fullmakt til å endre hovedkilde for oppvarming til fjernvarme i stedet for de prosjekterte energibrønner/jordvarme, dersom det viser seg hensiktsmessig i forhold til tidligere vedtatte energimål og økonomiske gevinster. Tønsberg, Egil Johansen Fylkesrådmann Øyvind Sørensen Direktør Vedlegg: 1. Prosjektrapport Færder VS 2. Utredning Alternativ D3 delrapporter 3. Kart over plassering av videregående skoler i Vestfold 4. Illustrasjoner av en mulig gjeldsutvikling ved valg av Interaksjon og alternativ D3 Vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 3

4 Innledning: Formål med denne saken er å legge fram en utredning om justert tilbudsstruktur, forprosjektet for Færder VS og utredning av alternativ D3 til fylkestinget. Det skal besluttes om byggearbeider for Færder VS skal startes, eller om det skal igangsettes arbeider med forprosjekter for alternative investeringsprosjekter. Følgende tidligere fylkestingssaker danner bakgrunn for denne saken: FT 57/04 - Omstilling og utvikling i utdanningssektoren, Tønsberg utdanningsområde FT 49/05 - Videregående opplæring - Omstilling og utvikling fra 2006 FT 9/06 - Færder videregående skole - Lokalisering FT 47/06 - Byggeprogram og kostnadsramme - Færder videregående skole FT 3/09 - Valg av entrepriseform ved bygging av Færder videregående skole FT 75/10 - Færder videregående skole Alternative strategier FT 68/11 - Ny Færder VS Forprosjekt, kroppsøving og utbyggingsmodeller. Fylkestinget fattet følgende vedtak i FT sak 68/11: 1. «Forprosjekt for ny Færder videregående skole på Teie 2 tas til orientering. 2. Utredning med plan for kroppsøving tas til orientering. 3. Utredning av alternative utbygginger tas til orientering. 4. Forprosjekt, med egne kroppsøvingslokaler på Teie 2, legges fram til godkjenning for fylkestinget i desember 2011, parallelt med behandling av budsjett 2012 og økonomiplan Justert tilbudsstruktur for ny Færder VS, med utgangspunkt i endringer i søkningen i Tønsberg utdanningsområde, legges fram sammen med forprosjektet i desember Fylkesrådmannen gis i oppdrag å videreføre utredningen av alternativ Greveskogen VGS/Horten VGS/ Melsom VGS (D3) med utgangspunkt i den justerte tilbudsstrukturen og et redusert behov for bygningsmessige arbeider. Utredningen legges fram til behandling sammen med forprosjektet i fylkestinget i desember I sak om forprosjekt ny Færder VS og alt D3, bes fylkesrådmannen også belyse/vurdere framtidig behov for vedlikehold for de to alternativene.» Med utgangspunkt i vedtaket fra fylkestinget ble investeringsrammen justert fra NOK 579 mill.kr. (oktober 2010) til NOK 623 mill.kr. ved at fylkestinget besluttet at forprosjektet skulle legges fram med egne kroppsøvingslokaler med et budsjett på 44 mill.kr. Ferdigstillelse av prosjektet ble ikke endret og er satt til skolestart Forkortelser og begrepsforklaringer brukt i saken: 3 studieforberedende utdanningsprogrammer: ST: Studiespesialisering og STf Studiespesialisering med formgivingsfag ID: Idrettsfag MDD: Musikk, dans og drama 9 yrkesforberedende utdanningsprogrammer: BA: Bygg og anleggsteknikk DH: Design og Håndverk EL: Elektro HS: Helse- og sosialfag MK: Medier og kommunikasjon NA: Naturbruk RM: Restaurant og matfag 4

5 SS: Service og samferdsel TP: Teknikk og industriell produksjon Vg1: 1. år i videregående opplæring Vg2: 2. år i videregående opplæring Vg3: 3. år i videregående opplæring Programområde: Vg2 som bygger på utdanningsområdet. TAF: Teknisk og allmennfaglig utdanning, (Vg1+Vg2+ læretid + påbygg på 4 år.) Påbygg 3: Et 3. år som gir studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 yrkesfag Påbygg 4: Et 4. år som gir studiekompetanse etter fullført fagutdanning K06: Kunnskapsløftet innført i VS: Videregående skole HU: Hovedutvalget for utdanning FT: Fylkesting FU: Fylkesutvalg Saksutredning: 1. Utredning justert tilbudsstruktur Fylkestinget fattet i FT-sak 68/11 følgende vedtak, punkt 5: «Justert tilbudsstruktur for ny Færder VS, med utgangspunkt i endringer i søkningen i Tønsberg utdanningsområde, legges fram sammen med forprosjektet i desember 2011» Fylkesrådmannen har tatt utgangspunkt i de politiske vedtak og føringer som er vedtatt i forbindelse med innføring av kunnskapsløftet i 2006 og fram til i dag. Disse er: Føringer for skolestruktur og tilbudsstruktur (FT sak 57/04 etterfulgt av FT sak 49/05). Kombinerte skoler Sterke fagmiljøer Variasjon i skolestørrelse Dessuten legges det til vekt på: Kjønnsfordeling Kullansvar Elevtallsutviklingen Investeringsevne Arealbruk (FT sak 57/04) Ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006 var Færder VS planlagt for 755 plasser, med 285 plasser på studieforberedende utdanningsprogrammer og 470 plasser på yrkesforberedende utdanningsprogrammer. En kombinasjonsgrad på 38/62. Dagen elevtall ved Færder VS er 700 med tilsvarende kombinasjonsgrad. Fra 2015 utgår tilbudet 4. påbyggingsår, jamfør Handlingsrom 2014 og HU 36/10. I Vestfold velger 29 % av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer påbygging til studiekompetanse etter Vg2, framfor å fullføre et yrkesfaglig løp. I nabofylket Telemark er andelen 16 %, mens det for landet er 21 %. Andelen som fullfører og består påbygging, er lav i Vestfold. Det er en målsetting å redusere dette elevtallet på påbygg 3 med 30 % (jamfør HU sak 20/11). 5

6 Utdanningsprogrammet DH har utfordringer i forhold til gjennomføring, fullført og bestått. Mange elever gjør omvalg eller faller fra i opplæringsløpet. Mange velger også påbygg 3, men under halvparten av disse består. Å samle tilbudet på færre skoler kan styrke fagtilbudet og føre til bedre oppfylling i klassene. Med unntak av Frisørfaget er det begrenset med læreplasser innen dette fagområdet. HU sak 36/10 peker på behovet for reduksjon av dette tilbudet, uten at det er fattet vedtak om valg av strategi. Riktig volum tilsier nærmere en halvering av tilbudet, da enten gjennom reduksjon på alle skolene eller reduksjon i antall skoler som skal ha dette tilbudet. Ved bygging av ny Færder VS (Interaksjon) kan det være aktuelt å vurdere å legge ned DHtilbudet ved Horten VS til fordel for Færder VS. Tabell Oversikt over planlagt elevtall ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006, elevtallet skoleåret 2011/2012 og byggeprogrammet for ny Færder VS. Siste kolonne er forslag til endringer i byggeprogrammet for ny Færder VS basert på opprinnelig elevtall og søkningen fra 2006 til dd. Utdannings- Program Planlagt 2006 Status Program Ny Færder Justert program Kommentar STs realfag og St med realfag/design er lagt ned formgivingsfag Påbygg Mål om 30 % reduksjon Påbygg Tilbudet utgår fra 2015 Delsum stf DH Ref HU sak 36/10 BA Søkningen redusert EL TP Søkningen økt Delsum yrkesforberedende Arbeid og opplæring 5 5 Inngår nå i ordinære utdanningsprogrammer Sum elever Kombinasjonsgrad 38/62 37/63 35/65 Det planlagte rom- og funksjonsprogrammet som ligger til grunn for ny Færder videregående skole, er noe i utakt med den utviklingen som har vært i søkningen til skolen og senere politiske vedtak knyttet til tilbudsstrukturen. En omprogrammering av ny Færder videregående skole vil utsette en ferdigstillelse av skolen, og det er usikkert om det er mulig å redusere arealet slik at det tilfredsstiller dagens reduserte elevtall. Imidlertid er det viktig å endre rominndeling og funksjonalitet så langt det er mulig, slik at skolens tilbud blir mer i samsvar med forventet søkning. Prosjektet Interaksjon er utviklet med tanke på fleksibilitet og muligheten for fremtidige endringer. Det skal derfor være mulig å tilpasse seg de endringene som måtte komme i forhold til både elev-økning og endringer i strukturen. Færder VS vil, med dagen søkemønster og elevgrunnlaget i utdanningsområdet, ha i størrelsesorden 570 elever fra Uten tilførsel av utdanningsprogram fra andre skoler, eller vesentlig endringer i søkningen, vil det forventede elevtallet på Færder VS være på dette nivået fram til 2020 og gradvis øke til 700 elever i Se tabell 1.2 under. 6

7 Tabell Elevtallsutviklingen ved Færder VS fra 2015 fram til 2030 basert på dagens tilbud og søkemønster. Elever Færder 2011 Andel fra kommunen til Færder Horten 68 0,07 66,7 65,9 67,8 70, Tønsberg 207 0,15 214,0 213,6 242,2 270, Sandefjord 81 0,05 79,2 74,4 77,7 82, Re (f.o.m. 2002) 41 0,13 50,7 43,6 51,3 49, Andebu 33 0,18 33,9 36,1 36,9 37, Stokke 47 0,11 50,0 50,0 55,6 59, Nøtterøy 148 0,18 150,8 149,3 149,6 149, Tjøme 38 0,20 38,7 28,5 28,9 28,0 Andre 41 41,0 41,0 41,0 41,0 Påbygg 4 og reduksjon i påbygg Utnyttelsesgrad (kapasitet 760) 93 % 78 % 75 % 82 % 87 % (NB Summen 704 elever stemmer ikke med summen i tabell 1, 697, dette skyldes et noe tidligere tellingstidspunkt i tabell 2). Andelen til Færder er fremkommet av: Det faktiske antallet Færder-elever inneværende år fordelt kommunevis, dividert på det totale antallet elever fra den aktuelle kommunen som er tatt inn til en fylkeskommunal videregående skole i Vestfold i Tallene i kolonnene er fremkommet av andelstallet multiplisert med forventet antall elever fra denne kommunen de aktuelle årene. Det forventede elevtallet er i sin tur beregnet med utgangspunkt i befolkningsframskriving fra SSB, middels befolkningsvekst og erfaringer om studietilbøyelighet. Linjen, «Andre» er elever fra andre kommuner enn de største. Tallet har vært jevnt de siste årene. I 2011 er tallet 41. Kapasiteten i Tønsberg utdanningsområde med skolene Re, Greveskogen, Nøtterøy, delvis Melsom og med bygging av ny Færder VS til 760 elever, er totalt 3340 elever Se tabell 1.3 under. Kapasitetsutnyttelsen for disse skolene i dag er til sammen 93 %. Tabell Kapasitet Tønsberg utdanningsområde. (Melsom dekker hele Vestfold, og derfor ikke lagt inn med hele skolens kapasitet. Skole Kapasitet Dagens elevtall Re Greveskogen Nøtterøy Færder kapasitet pt (programmert for 760) Melsom 150 av 320 plasser * SUM *Tilbudet Medier og kommunikasjon med 90 plasser og anslagsvis 60 av 220 plasser på Naturbruk legges inn i Tønsberg utdanningsområde. Resterende andel av NA-plassene fylles 7

8 av elever fra andre deler av fylket eller utenfor Vestfold. Dersom hele Melsoms kapasitet legges inn i Tønsberg utdanningsområde, vil tabell 1.3 gi et feil bilde av framtidig kapasitet i forhold til forventet søkning. Kapasiteten er beregnet ut fra dagens søkemønster, tilbud og skolenes utnyttelsesgrad som varierer fra 60 % til 85 %, i Vestfold som helhet, avhengig av arealenes funksjonalitet. Omorganisering av undervisningsarealer til utvidet funksjonalitet fører til økt kapasitet. Videre er antall undervisningstimer pr uke en vesentlig faktor i forhold til kapasitet. Eksempelvis kan kapasiteten økes med 1 time utvidelse av skoledagen, 1 til 5 dager i uken. Dette vil utgjøre fra 96 til 480 elevplasser. Dreiningen i søkermønsteret kan påvirke kapasiteten i begge retninger. Kapasiteten kan derfor ikke sees på som statisk og absolutt. Prosjektene «NyGIV» og «God oppvekst» har som formål å øke gjennomstrømningen og andelen fullført og bestått i videregående opplæring. Skolene arbeider også systematisk for å hindre frafall, og strategisk plan for videregående opplæring (Fokus fem), har helhetlig opplæring som en av hovedmålsettingene. Konsekvensene av dette, i forhold til kapasitet, vil være færre år for omvelgere, mens det for avbrytere kan bety flere år i videregående opplæring. Det er ikke foretatt noen nasjonale eller lokale beregninger på dette, konsekvensene settes derfor til +/- 0 plasser. Ved framskriving av elevplassbehovet i Tønsberg utdanningsområde legges elevtallsutviklingen til grunn med dagens tilbud og søkemønster. I framskrivingen er det tatt hensyn til at påbygg 4 utgår, og at påbygg 3 reduseres til landsgjennomsnittet. Etablering av Wang private skole og økningen i antall Vestfoldelever på Gjennestad VS vil kunne påvirke elevtallet og kapasiteten i fylkeskommunenes videregående skoler i Vestfold generelt og Tønsberg utdanningsområde spesielt. Ved årets inntak har antall Vestfoldelever ved Skagerak IS gått noe ned. Det er foreløpig ikke grunnlag for å tallfeste hvordan privatskolene vil påvirke det totale elevtallet i Tønsberg utdanningsområde. Tabell Oppstilling av beregnet elevtallsutvikling sett i forhold til kapasitet i Tønsberg utdanningsområde fram til Tønsberg Hof Re (f.o.m. 2002) Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme SUM 16 til 19 åringer kommunen Andel på skolene i Tbg. utd. område 88,2 Forventet elevtall i Tbg. utdanningsområde (dagens tall 2011) Påbygg 4 utgår fra Reduksjon påbygg Behov fra Kapasitet pt Reservekapasitet Reservekapasitet i % 7 % 10 % 13 % 5 % -1 % 8

9 Til tross for at både fylkeskommunen og mange av kommunene i Vestfold har en mer ekspansiv målsetting om befolkningsvekst, er erfaringene med å bruke SSBs prognoser med middels vekst på befolkningsutviklingen den mest treffsikre. De samme prognoser legges til grunn i arbeidet med den årlige tilbudsstrukturen og budsjettarbeid. Vurdering av nye Færder VS i forhold til politiske føringer og premisser som nevnt i innledningen til saken: Kombinerte skoler: Nye Færder VS er planlagt for en kombinasjonsgrad på 40/60. For skoleåret 2011/12 er kombinasjonsgraden 37/63. Fra 2015 vil skolen, med dagens søkemønster, få en kombinasjonsgrad på 28/72. Dette innebærer at ny Færder VS vil være en skole med stor overvekt av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Erfaringer fra Sandefjord og Larvik er at statusforskjeller utviskes ved kombinerte skoler. Sterke fagmiljøer: Fagmiljøene er svekket innenfor studieforberedende utdanningsprogrammer og BA grunnet mer enn en halvering av tilbudet. Fagmiljøet innenfor TP er styrket i perioden 2006 til dd. Det er ingen endring av fagmiljøene innenfor de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene. En eventuell nedleggelse av DH-tilbudet i Horten vil kunne styrke fagmiljøet innenfor dette utdanningsprogrammet ved Færder VS. Oppbyggingen av TAF-tilbudet med 20 elever pr trinn vil styrke det studieforberedende tilbudet ved skolen. Variasjon i skolestørrelse: Det er ingen endringer i forhold til denne føringen. Færder vil ha et plasstall på 760. Skolestørrelsen varierer i Vestfold fra ca. 300 elever (Holmestrand og Melsom) til ca elever ved Sandefjord VS. Kjønnsfordeling Fordelingen mellom jenter og gutter vil for nye Færder VS bli, gitt samme søkemønster som i dag, 31/69. Når det gjelder fordeling av gutter og jenter på en skole, er erfaringen at en god fordeling skaper et bedre skolemiljø enn en skole der en har stor overvekt av det ene kjønnet. Kullansvar Færder VS som en del av Tønsberg utdanningsområde ivaretar kullansvaret i forhold til kapasitet. Skolene i Tønsberg utdanningsområdet med Melsom tilbyr alle 12 utdanningsprogrammene. HS og BA tilbys ved to skoler. Arealbruk. Ved å bygge nye Færder VS med 760 elevplasser vil arealutnyttelsen reduseres fra dagens 93 % til henholdsvis 78 % og 75 % i 2015 og 2020 for så å øke til 82 % i 2025 og videre til 87% i

10 2. Det 13-årig opplæringsløp og samhandling med kommuner Med Regionreformen fra 2010 fikk fylkeskommunen en utvidet rolle i forhold til det 13-årige opplæringsløpet og samhandling med kommuner og grunnskole. Strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold legger, som tidligere nevnt, stor vekt på helhetlig opplæring og det 13-årige skoleløpet. Konkret er denne samhandlingen blant annet knyttet til yrkesvalg og overgangen mellom grunnskolen og videregående skole. I tillegg kommer prosjektene NY GIV og God oppvekst som har som formål å øke gjennomstrømningen og andel fullført og bestått. Innenfor disse prosjektene foregår det en nødvendig samhandling mellom skolene og PP-tjenesten, helse- og barnevern, NAV, politiet og de enkelte kommunene. Prinsipielt er samarbeid, som nevnt over, lettere å organisere jo færre videregående skoler som er involvert. Med en videregående skole i Tønsberg kommune ville samarbeide med kommunen og andre instanser blitt enklere. De omkringliggende kommunene må fortsatt forholde seg til flere videregående skoler. Erfaring viser også at det er lettere å koordinere aktiviteter som Folkehelse, Den kulturelle skolesekken og annet plan- og utviklingsarbeid med færre skoler. Ved å flytte BA, EL og TP til Greveskogen vil det være en skole som representerer en større bredde i tilbudene som profilerer seg utad i forhold til blant annet informasjon til elever og foreldre om valg av videregående opplæring. Erfaringene fra sammenslåing av skolene i Sandefjord og Larvik er at den videregående skolen har fått en ny rolle i forhold til sin vertskommune, og utviklet sitt samarbeide med kommunen, andre organisasjoner og næringslivet. Dersom en hadde flyttet BA til Re VS vil bedrifter og bransjen i regionen fått en skole å forholde seg til isteden for to. Selv om færre skoler gjør det enklere å samhandle med samarbeidspartnere, vil fylkeskommunen legge vekt på at det videreutvikles et godt samarbeid også med to videregående skoler i Tønsberg kommune. Interaksjon vil være en skole med et sterkt yrkesfaglig miljø, og være en naturlig samarbeidspartner for både kommune, næringsliv og andre offentlige institusjoner og etater. 10

11 3. Forprosjekt Færder VS (Interaksjon) Forprosjektet for Ny Færder VS (Interaksjon) ble ferdigstilt juni Forprosjektet har løst de krav som ble stilt i byggeprogrammet som ble vedtatt i fylkestinget i Som en del av forprosjektet er det også beskrevet brukerutstyr som vil dekke skolens behov i det nye skoleanlegget. Tabell Arealer Bruksareal (m2 BRA) Bruttoareal (m2 BTA) Skolebygg Lagerbygg (TP og BA) SUM Arealet for skoleanlegget i forprosjektet er 364 m2 BTA høyere enn hva som er beskrevet i rom- og funksjonsprogrammet, som hovedsakelig skyldes at det er valgt en løsning med desentraliserte teknisk rom og tykkere yttervegger på grunn av energiklasse A. Energiklasse A er innarbeidet i forprosjektet, og det nye skoleanlegget vil primært varmes opp med jordvarme knyttet til en egen energisentral som en integrert del av skoleanlegget. Det er forutsatt at spisslast skal hentes fra fjernvarme. Årsaken til at fjernvarme ikke er innarbeidet som primær oppvarmingskilde i forprosjektet, er at bruk av fjernvarme etter dagens regler ville medført at prosjektet vil havne i energiklasse B. Begrunnelsen for dette er geografisk avstand til fjernvarmesentralen, i henhold til energiklasse A må energisentralen være lokalisert svært nær. Fjernvarmeleverandører over hele landet arbeider med denne problemstillingen overfor sentrale myndigheter. Dersom Interaksjon kunne benytte fjernvarme som oppvarmingskilde, ville dette innebære en redusert investeringskostnad på mellom 5 og 10 mill. kr. (Tallet er kun et anslag). Prosjektets innvendige overflater er oppgradert for å være motstandsdyktige mot slitasje og for å redusere driftskostnadene ved det nye skoleanlegget i henhold til fylkestingets vedtak i sak FT 75/10. Fylkeskommunen er pålagt av Tønsberg kommune å oppgradere den del av Banebakken som berøres av prosjektet. Planer for dette er utarbeidet og godkjent av Statens Vegvesen. Arbeidet med kunstnerisk utsmykking er ikke startet opp, i påvente av vedtak om byggestart. Forprosjektet med kroppsøvingslokaler, har en forventet prosjektkostnad på 623 mill.kr. inkl. mva. Det er forhandlet fram en målpris med Interaksjon Færder ANS som er fylkeskommunens kontraktspart i samspillkontrakten. Målprisen er kvalitetssikret med en ekstern 3. partskontroll. 11

12 Tabell Budsjett for ny Færder VS, med kroppsøvingslokaler. inkl. kroppsøving Styringsnivå I skole (målpris) 430,4 Styringsnivå I idrettshall (målpris) 32,7 SUM I 463,1 Brukerutstyr 30,0 Veitiltak og parkering 15,0 Tomtekostnader 54,0 Kunstnerisk utsmykning 2,0 Plan og regulering 3,0 Forbrukt pr (st.n. II) 18,0 SKUP stab/brukerkoordinator 14,0 Prosjektkontor/støtte 5,0 Byggeier endringer/margin 19,0 SUM II 160,0 SUM I+II (forventet prosjektkostnad) 623,1 Styringsnivå III - FT sikkerhet 45,0 (Budsjett pr. juni 2011 Ny Færder VS) I foranstående tabell benyttes begrepet styringsnivå I, II og III. Styringsnivå I representerer den andel av prosjektkostnaden som er lik målprisen i den fremforhandlede samspillkontrakten med Interaksjon Færder ANS, som vil bli inngått dersom fylkestinget vedtar bygging av Interaksjon. Disse midlene disponeres av samspillalliansen, og eventuelt overskudd/underskudd deles 50/50 med Interaksjon Færder ANS i henhold til kontrakten. Styringsnivå II er øvrige delprosjekter som veitiltak, plan og regulering, brukerutstyr, prosjektstøtte og styringsgruppens endrings- og sikkerhetsmargin. Summen av styringsnivå I og II representerer forventet prosjektkostnad og er det beløp fylkestinget eventuelt gir sin tilslutning til at skal benyttes ved bygging av nye Færder VS, Interaksjon. Styringsnivå III er fylkestingets sikkerhetsavsetning for prosjektet og skal normalt ikke benyttes, det er kun fylkestinget som kan disponere denne. Forprosjektet, med en forventet prosjektkostnad 623 mill.kr. inkl. mva, er lagt til grunn for arbeidet med budsjett 2012 og økonomiplan , og finansiering av denne investeringsrammen er innarbeidet i rådmannens forslag. Prosjektkostnaden vil bli justert for prisstigning iht. SSB indeks for boligblokk. Det er per i dag brukt ca. 105 mill.kr hvilket betyr at det gjenstående investeringsbehovet er ca. 518 mill. kr. Vesentlige endringer i det foreliggende forprosjektet for Interaksjon, vil innebære fare for forsinkelser og økte kostnader. Vesentlige endringer i denne sammenhengen er momenter som innebærer endring av bygningens grunnflate og plassering på tomta, som igjen vil innebære omprosjektering og behov for dispensasjoner eller behov for ny reguleringsplan. Tilpasninger som følge av en justert tilbudsstruktur, er likevel mulig dersom disse ikke er for omfattende og tidkrevende og foretas ved justeringer innenfor bygningskroppen, eventuelt reduksjon i høyden. 12

13 4. Alternativ utbygging på Greveskogen, Melsom, Horten og Re VS Fylkestinget fattet i FT-sak 68/11 følgende vedtak under punkt 6: «Fylkesrådmannen gis i oppdrag å videreføre utredningen av alternativ Greveskogen VGS/Horten VGS/ Melsom VGS (D3) med utgangspunkt i den justerte tilbudsstrukturen og et redusert behov for bygningsmessige arbeider. Utredningen legges fram til behandling sammen med forprosjektet i fylkestinget i desember 2011» Fylkesrådmannen har lagt følgende premisser til grunn for D3-alternativet: Påbygg 4 utgår som tilbud Påbygg 3 flyttes til Melsom VS Maritime fag flyttes til Horten VS DH og STf legges ned/ flyttes til Horten VS BA, TP og EL flyttes til Greveskogen VS Alternativt: Vurdere flytting av BA til Re videregående skole (FU ) Differansen mellom elevtallsstørrelsen er utredet i avsnitt 1 justert tilbudsstruktur foran, men bygger også på forutsetningen om at ved eventuell nedlegging av Færder VS og opprettelse av klasser i henhold til alternativ D3, vil overskytende antall elever naturlig fordele seg blant skolene i og med en temporær overkapasitet i Tønsberg utdanningsområde. Dette vil mest sannsynlig føre til en underkapasitet fram mot (Se for øvrig avsnitt om korreksjoner) 4.1 Greveskogen med bygg- og anleggsfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon Disse tre utdanningsprogrammene er av de største yrkesfaglige utdanningsprogrammene som rekrutterer til privat næringsliv. Utdanningsprogrammene har fag og temaer som går på tvers av utdanningsprogrammene. Eksempelvis vil elektrikerne kunne benytte arbeider ved BA og TP i sine programfag og vise versa. Tabell Vurdering av dimensjoneringen av BA, EL og TP Utdannings Planlagt Status Program Plass- Kommentar program nye Færder tall D3 BA Avhengig av konjunkturene EL Utfordring med læreplasser TP uten Maritime fag Avhengig av konjunkturene Vurdering knyttet til flytting av BA, EL og TP til Greveskogen videregående skole opp mot føringer og premisser som nevnt innledningsvis i saken: Kombinerte skoler Greveskogen har i dag to yrkesfaglige utdanningsprogram og en kombinasjonsgrad på 80/20. Ved flytting av BA, EL og TP til Greveskogen, vil kombinasjonsgraden bli 63/37. Sterke fagmiljøer Fagmiljøene som flyttes til de andre skolene, vil få sin styrkning mot skolenes eksisterende fagmiljøer. Greveskogen VS er i dag dominert av studieforberedende utdanningsprogrammer med 82 % mot 18 % fordelt på 2 yrkesforberedende utdanningsprogrammer SS og RM. En flytting av BA, EL og TP vil således styrke disse to utdanningsprogrammene ved skolen og sammen danne et sterkt fagmiljø. Elevtallet vil øke fra i dag 210 elever fordelt på 2 13

14 yrkesfaglige utdanningsprogrammer til 560 elever fordelt på 5 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Ved valg av D3-alternativet vil Greveskogen få et meget sterkt fagmiljø innenfor det enkelte program og programmene seg imellom Variasjon i skolestørrelse Greveskogen vil øke fra dagens 1120 elever til ca Kjønnsfordeling. Dagens fordeling ved Greveskogen er 55/45. Ved flytting av BA, EL og TP etter dagens søkemønster vil kjønnsbalansen bli 44/56. Kullansvar Ved dette valget vil Tønsberg utdanningsområde tilby 11 av 12 utdanningsprogrammer. Utdanningsprogrammet som ikke vil bli tilbudt, er DH. Dette vil ligge i Horten, Sandefjord og Larvik. Til sammenligning har Thor Heyerdahl VS 11 av 12 utdanningsprogrammer, Sandefjord VS 9 av 12 utdanningsprogrammer og Horten VS 8 av 12 utdanningsprogrammer. HS og BA tilbys ved to skoler i Tønsberg utdanningsområde. Elevtallsutviklingen Elevtallsutviklingen håndteres gjennom programmeringen. I prinsippet vil færre og større skoler øke fleksibiliteten og muligheter for oppfylling av grupper. Dette kan håndtere endringer i søkemønster og variasjon i søkertall. Arealutnyttelse I prinsippet vil færre og større skoler øke fleksibiliteten og føre til bedre arealutnyttelse. Samtidig kan også ombygg/tilbygg til eksisterende skoler medføre bygningsmessige utfordringer som ikke alltid er like arealeffektivt som et rent nybygg. Greveskogen består i dag av en bygningsmasse som er påbygd i to omganger tidligere, noe som kan være noe begrensende for utbygging/ombyggingsmulighetene. Flytting av tre utdanningsprogrammer er et større prosjekt, men en analyse viser at det er mange muligheter for ombygging/påbygging i eksisterende arealer i skolen, men hvilke arealer som eventuelt konkret bør bygges om, må vurderes nærmere i en brukerprosess. I delrapporten (vedlegg 2) er det skissert en kombinasjonsløsning med noe nybygg/påbygg og noe ombygging i eksisterende arealer. Når det gjelder tomtebehov, er det ved en utvidelse av idrettshallen behov for å bygsle et tilleggsareal. For øvrig vil ikke økt bygningsmasse på nåværende festetomt endre den årlige festeavgiften. Idrettshallen er på grunn av bygningsmessige begrensninger ikke søknadsberettiget til spillemidler. Det har på administrativt nivå vært kontakt med Tønsberg kommune med forespørsel om planstatus og mulige konsekvenser. Svaret var oppsummert at en utbygging av Greveskogen vil måtte behandles som en full omregulering. Det ansees videre at det vil bli knapphet på ute-oppholdsarealer, og at dette vil måtte vurderes med tanke på en eventuell utvidelse av planområdet. En slik reguleringsprosess vil minimum måtte ta ca. 12 måneder, dersom den ikke støter på vesentlige innsigelser/problemer underveis. Fremdriftsmessig innebærer dette at sannsynlig tidspunkt for tidligst mulig ferdigstillelse vil være i løpet av høsten 2015, med mulig innflyttingsdato til skolestart januar

15 Hvorvidt det er praktisk å flytte så tunge utdanningsprogrammer i løpet av en juleferie 2015 er ikke detaljvurdert. Alternativt er innflytting til skolestart august Det vil også kunne bli stilt krav til trafikkmessige tiltak i form av veitiltak, buss oppstillingsplasser, avstigningslommer, parkering mv. Dette er en usikkerhet som må avklares i reguleringsprosessen, og som det på nåværende tidspunkt i forslaget er avsatt midler til. I følgende tabell 4.2 fremkommer arealer og kostnader knyttet til prosjektet på Greveskogen i den ene kolonnen, de to siste kolonnene viser arealer og kostnader knyttet til alternativ vurdering om å flytte BA til Re (omtalt nærmere i neste avsnitt 4.2 Vurdere flytting av BA til Re videregående skole ). 4.2 Vurdere flytting av BA til Re videregående skole Re VS har i dag 590 elever fordelt med 408 elever på utdanningsprogrammene studiespesialisering og idrettsfag, og 182 elever på yrkesforberedende utdanningsprogrammene helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk. Re VS har på BA 99 elever og programområdene anleggsteknikk, byggteknikk og treteknikk. Vurdering knyttet til flytting av BA til Re videregående skole opp mot føringer og premisser som nevnt innledningsvis i saken: Kombinerte skoler Re VS har i dag en overvekt av elever på studieforberedende utdanningsprogrammer med 70/30 Ved å flytte BA til Re vil kombinasjonsgraden endres til 60/40. Sterke fagmiljøer Det yrkesfaglige miljøet vil bli styrket generelt og BA miljøet spesielt. BA vil øke til 180 elever. Bygg og anleggsmiljøet for Tønsberg utdanningsområde vil da være samlet på en skole. En flytting av BA fra Greveskogen til Re vil svekke det yrkesfaglige miljøet på Greveskogen og den synergien tilbudet har opp mot EL og TP i dag. Variasjon i skolestørrelse Re VS vil øke fra dagens 590 elever til 670 elever. Kjønnsfordeling. Re VS har i dag en kjønnsfordeling mellom jenter og gutter på 43/57. Ved flytting av BA, vil etter dagens søkemønster kjønnsbalansen bli 38/62. Kullansvar I forhold til alternativet om å flytte BA til Greveskogen. er det ingen ytterligere endring i kullansvaret foruten den tidligere omtalte flyttingen av DH til Horten VS. Tønsberg utdanningsområde vil fortsatt tilby 11 av 12 utdanningsprogrammer. Elevtallsutviklingen Ingen endringer. Arealutnyttelse Skolens eksisterende areal kan utnyttes, for eksempel verksteder som i dag benyttes til treteknikk, og behovet for nybygg er ca. halvparten i forhold til etablering av tilbudet på Greveskogen VS. 15

16 Det vil være behov for bygging av ny verkstedhall på 700m2, med kjeller/garasjer på 300m2. I tilknytning til hallen må det bygges 280m2 til klasserom/kontorer. Ny verkstedhall er tenkt bygget i nærheten av fredede gravhauger. Fylkesrådmannen har sett på dette, og vil plassere bygningen slik at den ikke kommer i konflikt med gravhaugene. Både plassering og byggehøyde vil bli håndtert ut fra de vurderinger som foreligger. Tabell 4.2 Sammendrag Greveskogen og Greveskogen/Re. (tall i mill. kr.) Greveskogen BA/EL/TIP Greveskogen EL/TIP Re BA Dim elevtall Areal riving m2 300 Areal ombygg m Areal nybygg m Areal kroppsøving m Areal lager m Kostnad ombygging kr 10,3 8,0 1,5 Kostnad nybygg kr 182,7 115,1 28,4 Kostnad riving kr 0,3 Kostnad lager kr 11,0 8,0 3,0 Kostnad kroppsøving kr 10,4 10,4 0 Besparelse kr -18,4-10,5 0 (grunnforhold/utomhus) Byggekostnad kr 196,0 131,0 33,2 Prosjektering/byggeledelse 12% kr 23,5 15,7 4,0 Prosjektadministrasjon, intern kr 5,9 3,9 1,0 Brukerutstyr kr 24,0 15,6 8,4 Vei/utomhus kr 15,0 12,0 3,0 Kunst kr 1,6 1,1 0,5 Sum kr 266,0 179,4 50,1 Sikkerhetsmarginer kr 10,0 8,0 4,0 Prosjektkostnad inkl mva kr 276,0 187,4 54,1 16

17 Tabell Samlet oppstilling føringer og premisser for Ny Færder VS vis a vis flytting av BA, EL og TP til Greveskogen VS Føringer og Ny Færder VS Flytting av BA, EL og Kommentar / vurdering premisser TP til Greveskogen VS Kombinerte skoler Studie f / Yrkes f 28/72 62/38 Forbedring ved valg av justert alternativ D3. Greveskogen per i dag 80/20 Sterke fagmiljøer Kjønnsfordeling Jenter / Gutter Kullansvar Elevtallsutviklingen Arealutnyttelse 4 yrkesfaglige utdpr. Svak på fellesfag og St. forberedende utdpr. 31/69 44/56 Ingen forskjell, vil tilby 12 av 12 utdanningsprogrammer 5 yrkesfaglige utdpr. Sterk på fellesfag og St. forberedende utdpr. Tilbyr 11 av 12 utdanningsprogrammer Positiv effekt ved valg av justert alternativ D3. Begge miljøene styrkes på fagmiljøet. Også bedre fordeling av elever med lave inntakspoeng Greveskogen har i dag 55/45 Bedrer balansen for Færderelevene ved valg av justert alternativ D3 Minus DH i Tb. Utd. omr. Større fleksibilitet ved en skole og bredere tilbud Ingen forskjell Ingen forskjell Større fleksibilitet ved en skole og bredere tilbud Innebærer Større fleksibilitet ved en overkapasitet frem mot skole og bredere tilbud Stor grad av arealutnyttelse Innebærer trolig underkapasitet fra Horten videregående skole Maritime fag flyttes til Horten videregående skole. En flytting av Maritime fag til Horten vil svekke TP-miljøet i Tønsberg (fra 175 elever til 130 elever). På den annen side vil flyttingen styrke TP-miljøet i Horten (fra 45 elever til 90 elever). Videre vil flyttingen av Maritime fag ha synergieffekter med Fagskolen i Vestfold, som er lokalisert på Horten VS, og det Maritime næringslivet i Horten. Det må påregnes noen kostnader til ombygging av verksteder og utstyr for Maritime fag. Dette omtales senere i saken. Skolen har tilstrekkelig med kroppsøvingsfasiliteter til å håndtere denne elevtallsutviklingen. DH og STf legges ned. Som tidligere nevnt i saken har utdanningsprogrammet DH utfordringer i forhold til gjennomføring og fullført og bestått. Ved valg av alternativ D3 vil det være riktig å legge ned dette tilbudet i Tønsberg til fordel for Horten VS. Nedleggelse av DH i Tønsberg vil trolig føre til noe høyere søkning til Horten VS, men det er rom for en økning av tilbudet. Horten VS har tidligere tilbudt STf, men har måttet legge tilbudet ned med bakgrunn i dårlig søkning. Horten VS har kapasitet og utstyr til å gjenopprette dette tilbudet. Horten VS har muligheter for å ta i mot til sammen ca. 45 elever. (vedlegg 2.) Dette er en relativt kostnadsmessig og fremdriftsmessig forutsigbar mulighet. Skolen har kapasitet med mindre justeringer/ombygginger i noen områder i Skippergaten, og ved å ta i bruk deler av Strandpromenaden (Horten ressurs). 17

18 Maritime fag (45 elever) flyttes til Strandpromenaden. DH i Horten har kapasitet til eventuelt å ta i mot en kapasitetsøkning som følge av nedleggelse av DH på Færder. Prosjekt kan ferdigstilles allerede til skolestart august 2012 ved rask oppstart. Konkret kostnadsanslag er på 2,4 mill. kr i ren byggekost uten utstyr eller sikkerhetsmargin Dette delprosjektet har ikke behov for noe omfattende forprosjekt eller reguleringsplan. Et viktig moment å trekke frem i et helhetsperspektiv er at en økning i antall elever ved Horten VS innebærer at det planlagt kommende investeringsprosjektet for å samle Horten VS sannsynligvis vil øke tilsvarende. For øvrig er det ikke funnet andre usikkerheter knyttet til en slik løsning. 4.4 Melsom videregående skole Påbygg 3 flyttes til Melsom videregående skole. Det er i dag 125 elever som går påbygg 3 ved Færder VS. Med bakgrunn i den ønskede reduksjonen i dette tilbudet, planlegges det for 90 plasser ved Melsom VS. Melsom har fra før studieforberedende 3. år både på NA og MK. Dessuten konverteres fra 2012/2013, 30 plasser Vg1 NA med toppidrett hest til 30 plasser studiespesialisering med toppidrett Hest. Det samlede antall elever på studieforberedende løp vil bli 220 elever, og skolen vil ha 180 elever på yrkesfaglige løp. Flyttingen av påbygg 3 vil styrke fagmiljøet generelt ved at elevtallet totalt ved skolen økes til ca. 400 elever. Fagmiljøet innenfor studieforberedende utdanningsprogram vil styrkes spesielt, og kombinasjonsgraden vil bedres fra dagens 20/80 til en 55/45 fordeling. Skolen har tilstrekkelig med kroppsøvingsfasiliteter til å håndtere denne elevtallsutviklingen. Skolen har kapasitet med mindre justeringer/ombygginger til å ta imot nye 90 elever. Det er behov for et påbygg i form av en ny 2. etasje over administrasjonsbygget med tre nye klasserom. Nybyggareal vil utgjøre ca. 235 m2. (Se rapport 2). Prosjektet kan ferdigstilles til skolestart januar 2013, eventuelt august Konkret kostnadsanslag er på 12,2 mill. kr, i ren byggekost uten utstyr eller sikkerhetsmargin. For øvrig er det ikke funnet andre usikkerheter knyttet til en slik løsning. Tabell 4.4 Sammendrag Horten og Melsom (tall i mill. kr.) Horten VS Melsom VS Areal som rives m2 235 Areal som rehab./ombygges m Areal for nybygg m2 235 Kostnad ombygging kr 2,1 2,4 Kostnad nybygg kr 0 7,4 Kostnad riving kr 0 0,2 Byggekostnad kr 2,1 10,0 Prosjekteringskost kr 0,1 1,0 Byggeledelse kr 0,1 0,2 Prosjekt adm. kr 0,1 0,3 Brukerutstyr kr 2,0 0,2 Sum prosjektkostnader kr 4,4 11,7 18

19 Tabell 4.5 Oppsummering av prosjektkostnader justert D3 med og uten Re Alternativ D3 Alternativ D3 med Re VS Greveskogen VS kr 276,0 187,4 Re VS kr 0 54,1 Horten VS kr 4,4 4,4 Melsom VS kr 11,7 11,7 Sum prosjektkostnader kr 292,1 257,6 5. Økonomiske betraktninger og usikkerhetsmomenter 5.1 Fremtidig vedlikehold Med bakgrunn i FT sak 68/11 vedtakspunkt 7 ble det bedt om følgende: «I sak om forprosjekt ny Færder VS og alt D3, bes fylkesrådmannen også belyse/vurdere framtidig behov for vedlikehold for de to alternativene». Fremtidig vedlikehold er det alltid vanskelig å forutsi, redusert antall skoler kan på et generelt grunnlag være kostnadsbesparende, men det vil være bygningsmessig standard og tilstandsgrad som er avgjørende faktorer for fremtidig vedlikeholdskostnader. Bygningsmessig standard i nybygde arealer i forprosjekt Interaksjon er i henholdt til de nyeste tekniske standarder, energiklasse A, tilpasset universell utforming. Det er i tillegg lagt inn kvalitetsheving på både yttervegger og innvendige vegger for lenger holdbarhet og reduserte vedlikeholdskostnader. En forutsetning for prosjekteringen har vært å bygge en skole for minimum 50 år, dette gjelder både bygningsmessig standard og evne til ombygging. Nybygde arealer i justert alternativ D3 er mulig å gi samme bygningsmessig standard og forutsetninger. Når det gjelder tilbygg/ombygg av eksisterende lokaler hvor alder, bygningsmaterialer, ventilasjon og tilstandsgrad på bygningsdeler kan variere, er dette ikke mulig å tallfeste uten en detaljert gjennomgang. Interaksjon vil overveiende sannsynlig ha lavere vedlikeholdskostnader, enn justert alternativ D3, på kort og mellomlang sikt (0 20 år). Ved bygging av D3 vil det bli noe større slitasje på fellesarealer i og med at det på Greveskogen, Melsom og Horten vil bli flere elever. Samtidig vil det i en byggeprosess bli en standardheving av de arealer som må bygges om på alle tre skoler. Det er derfor vanskelig å si om det løpende vedlikeholdet blir større eller mindre. 19

20 5.2 Konsekvenser for fylkeskommunens investeringsutgifter Oppsummert er de rent økonomiske forskjellene pt. mellom forprosjekt Interaksjon og alternativ D3, tredelt: Ved en nedlegging av Færder VS og fordeling av studietilbud på andre skoler som skissert, vil en i tillegg til frigjøring/salg av Slottsfjellskolen, Korten og Teie1 også kunne selge Teie2 (tomta som Interaksjon er forutsatt bygget på). Denne tomta er kjøpt for 52 mill. kr. Justert tilbudsstruktur, hvor man flytter/nedlegger fagkombinasjoner i Tønsbergregionen, og benytter generell ledig elevkapasitet i området på kort/mellomlang sikt, reduserer behovet fra 760 elever som Interaksjon er prosjektert for, til ca. 485 elever. Nybygd areal reduseres ved kombinasjonen redusert elevantall og at arealer i skolene, som skissert i justert alternativ D3, kan benyttes uten vesentlig endringer. Noen arealer må bygges om, men til en lavere kostnad. Dette innebærer en samlet reduksjon i byggekostnadene. Tabell 5.1 Økonomisk sammenstilling investeringsutgifter Forslag økonomiplan Færder (justert) D3 ekskl Re D3 inkl Re Investeringskostnader (mill kr) Prosjektkostnad ekskl usikkerhetsmargin 623,0 605,0 282,1 245,6 Prosjektreserve (usikkerhetsmargin) 18,0 10,0 12,0 Prisstigning (til 2012 priser) 22,7 22,7 10,6 9,4 Prosjektkostnad inkl. prisstigning 645,7 645,7 302,7 267,0 Forbrukt i Interaksjon -115,5-105,0 0,0 0,0 Sammenlignbar investeringskostnad 530,2 540,7 302,7 267,0 Sikkerhetsavsetning 45,0 45,0 30,0 30,0 Sammenlignbar totalkostnad 575,2 585,7 332,7 297,0 Finansiering: Mva-kompensasjon -109,3-102,2-57,2-50,5 Eiendomssalg -144,0-144,0-196,0-196,0 Spillemidler -5,0-5,0 0,0 0,0 Lån -316,9-334,5-79,5-50,5 Sum finansiering -575,2-585,7-332,7-297,0 I tabellen 5.1 foran, er vist fylkesrådmannens forslag til økonomiplan og de tre alternativene som nå er til vurdering. Tallene for Færder-alternativet er justert i forhold til økonomiplanen på tre punkter. Dette er tekniske justeringer som er gjort for at alternativene skal bli sammenlignbare. Justeringene er nærmere omtalt nedenfor. Prosjektkostnad ekskl. usikkerhetsmargin Prosjektkostnadene for alternativene ligger inne med den samme kvalitet på de bygningsmessige tiltakene på Greveskogen/Re, men det er ikke mulig å oppnå samme energiklasse på ombygningsarealene som planlagt i forprosjektet Interaksjon. Prosjektreserve (usikkerhetsmargin) I det foreliggende forprosjektet for Interaksjon er det innarbeidet en post for endringer/margin på 18 mill. kr. Dette er å anse som en prosjektreserve på 3 %. I alternativene D3 og D3 med 20

21 Re er denne avsetningen satt til henholdsvis 10 og 12 mill. kr. som prosentvis utgjør henholdsvis 3,5 % og 5 %. Prisstigning (til 2012 priser) Prosjektkalkylene er i 2011-priser og er derfor oppjustert med forventet prisstigning i Forbrukt i Interaksjon pr Forventet forbrukt pr er ca. 105 mill. kr. og innbefatter blant annet tomtekjøp til 52 mill. kr., lokalisering, utredning av utbyggingsmodell, brukermedvirkning, programmering, anbudskonkurranser, reguleringsplanarbeid, prosjektering av Interaksjon, samt til prosjektledelse og oppfølging. Ved et eventuelt valg av alternativ D3 med eller uten Re, vil deler av beløpet investert i forprosjekt Interaksjon måtte nedskrives. Forbrukte midler pr utgjør 105 mill. kr., fratrukket tomtekjøp og kostnader knyttet til forhold som kan benyttes videre i et annet prosjekt, må restbeløpet på anslagsvis 25 mill. kr. måtte nedskrives. Dette vil ikke ha resultateffekt, men reguleres mot fylkeskommunens egenkapital. Sikkerhetsavsetning I økonomiplanen er det i 2014 lagt inn en sikkerhetsavsetning på 45 mill. kr. Sikkerhetsavsetningen, som disponeres av fylkestinget, er gjort for å ta høyde for den særlige usikkerhet som ligger i et så stort prosjekt som Færder. For de to D3-alternativene er det også lagt inn en sikkerhetsavsetning, men redusert til 30 mill kroner siden det her dreier som om mindre prosjekter. På den annen side er det mye som taler for at D3-alternativene innebærer større risiko enn Færder-alternativet. Av den grunn utgjør sikkerhetsavsetningen i D3-alternativet en noe større prosentandel av prosjektkostnaden. Finansiering Det er lagt til grunn at mva-kompensasjonen vil utgjøre samme relative andel for alle alternativer. Eiendomssalg er lagt inn i tråd med økonomiplanforutsetningene for salg av Slottsfjellskolen, Korten (tidligere Tønsberg Maritime) og Teie 1 (dagens Færder). I D3- alternativet er lagt til grunn at Teie 2 (tomt til ny Færder vgs) har en salgsverdi tilsvarende innkjøpspris. For Færder-alternativet er det i tråd med økonomiplanforslaget lagt inn 5,0 mill. kr. i spillemidler til idrettshall. Gjenstående finansiering skjer med lån. 5.3 Konsekvenser for fylkeskommunens årlige driftsutgifter Tabell 5.2 Økonomisk sammenstilling årlige driftsutgifter Forslag Færder D3 D3 Driftsutgifter (mill kr pr år) Økonomiplan (justert ekskl Re inkl Re Renter og avdrag 19,5 20,0 4,5 2,8 Transportutgifter 3,0 4,0 Driftsutgifter -3,2-3,2 Sum konsekvenser driftsutgifter 16,3 16,8 7,5 6,8 Differanse (før korreksjoner) -9,3-10,1 Tabellen viser beregnede konsekvenser for fylkeskommunens driftsutgifter. Beregningene viser at D3-alternativene gir lavere årlige utgifter enn Færder-alternativet, med hhv 9,3 mill. kr. (D3 ekskl Re) og 10,1 mill. kr. (D3 inkl Re). 21

22 Renter og avdrag Utgifter til renter og avdrag på de låneopptak som framgår av tabell 5.1 er kalkulert som annuitet, med 4,5 % rente og 30 års avdragstid. I praksis tas fylkeskommunens lån opp som serielån (like avdrag pr år). For at de ulike alternativene enkelt skal kunne sammenlignes er kalkulasjonen utført som annuitetslån (sum renter og avdrag utgjør et fast årlig beløp). Transportutgifter På forespørsel til VKT fremkommer det at alternativ D3 vil medføre økte årlige driftskostnader til elevtransport, i størrelsesorden 2,5 til 4,5 mill. kr. avhengig av alternativ D3 med eller uten Re VS. Driftsutgifter For Færder-alternativet er det i tråd med økonomiplanforslaget lagt inn 3,2 mill. kr. i reduserte driftsutgifter. Innsparingen knytter seg blant annet til reduksjon i driftspersonell ved at man reduserer antall lokasjoner til en, og at driftskostnaden vil bli lavere ved en samlet skole. For D3-alternativene er det ikke funnet grunnlag for å legge inn verken økte eller redusert utgifter. 5.4 Korreksjoner De tre prosjektalternativene er ikke direkte sammenlignbare og det kan derfor korrigeres for følgende forhold: Tabell 5.3 Korrigert effekt investerings utgifter Korreksjoner i inv. beløp (mill. kr.) Finansiering Konsekvens Invest Alternativ ering Mva-komp Lån renter/avdr. 1 Jordvarmeløsning Færder -7,5-1,4-6,1-0,4 2 Reservekapasitet D3 80,0 15,1 64,9 4,0 3 Merutgifter ved utbygging av Horten VS D3 27,0 5,1 21,9 1,3 Jordvarmeløsning I forprosjektet for Interaksjon er det innarbeidet energisentral med jordvarme. Dersom denne trekkes ut og erstattes med annen oppvarmingskilde for eksempel fjernvarme vil investeringskostnaden kunne reduseres. Et anslag på dette beløpet er 7,5 mill. kr. Reservekapasitet Ved valg av D3 vil det være elevplasskapasitet frem til 2020, men på grunn av forventet elevtallsvekst, vil det, basert på fylkesrådmannens forutsetninger, i perioden trolig bli en underkapasitet på ca. 300 elevplasser. Noe av underkapasiteten kan dekkes ved å utvide skoledagen fra dagens 7 timer til 8 timer. Pr i dag vil en slik utvidelse av skoledagen sannsynligvis innebære økte transportutgifter på grunn av busskapasiteten i rushtiden på ettermiddagen. Dette kan føre til at for eksempel Horten VS må bygges noe større for å løse den underkapasitet som vil komme etter Sett utfra dagens situasjon er det som nevnt mulig å løse deler av underkapasiteten ved å utvide skoledagen. Etter beste skjønn vil dette dekke halvparten av behovet. Dette innebærer at det må vurderes om for eksempel Horten VS må bygges for ca. 150 elever mer enn foreløpig planlagt. Et anslag på investeringsutgift for dette vil være en utvidelse av prosjektet i Horten på kvm til 80 mill. kr. 22

23 Merutgifter ved utbygging av Horten vgs D3 alternativet forutsetter overføring av maritime fag på 45 elever til Horten VS. Dette er elevplasser som er arealkrevende, og innebærer at ved en fremtidig ombygging/nybygg av Horten VS må det bygges 900 m2 til en anslått investeringsutgift på 27 mill. kr. Differansen mellom prosjektalternativene endres da slik: Tabell 5.4 Korrigert effekt årlige driftsutgifter Differanse i driftsutgifter (mill kr pr år) Forslag Økonomiplan Færder (justert) D3 ekskl Re D3 inkl Re Ukorrigert differanse -9,3-10,1 1 Endret differanse pga jordvarmeløsning 0,4 0,4 2 Endret differanse pga reservekapasitet 4,0 4,0 3 Endret differanse pga merutgifter Horten VS 1,3 1,3 Korrigert differanse -3,6-4,4 Det må understrekes at disse 3 korrigeringene er meget usikre, særlig gjelder det reservekapasitet mht elevplasser fram mot 2030, og merutgiftene ved Horten VS. 5.5 Usikkerhet og fremdrift Forprosjekt Interaksjon er ferdig regulert og prosjektert, avtale for signering av samspillsavtale II med entreprenører, rådgivere og arkitekt gruppering ligger klar for signering. I samspillmodellen er fylkeskommunen og de utførende med på å dele/dekke over/underskudd 50/50. Den økonomiske usikkerheten for kostnadene er derfor lav, og usikkerheten i forhold til framdrift, med planlagt ferdigstillelse til skolestart i august 2014 er lav. Alternativ D3 (både med og uten Re) betyr på noen områder å begynne forfra. På Greveskogen må det igangsettes reguleringsplanarbeid som minimum tar 12 mnd. Ferdigstillelse av alle delprosjektene og endelig fraflytting fra Færder VS vil tidligst kunne finne sted januar 2016, eventuelt til skolestart august Imidlertid kan innflytting til Melsom og Horten skje noe tidligere. Kostnadsanslagene for alternativ D3 er på nåværende tidspunkt usikre, men dette er det tatt høyde for ved avsetning til margin/reserver. Fylkesrådmannens bemerkninger: Innledning Den foreliggende sak om prosjektet Færder VS har en lang forhistorie og en rekke utredninger og politiske vedtak som bakgrunn. Det er gjennomført et forprosjekt for ny Færder videregående skole (Interaksjon), et forprosjekt fylkestinget i sak 68/11 tok til orientering. Med bakgrunn i fylkeskommunens økonomi, endringer i tilbudsstrukturen og endringer i søkningen til Færder videregående skole, fikk fylkesrådmannen i tilleggsoppdrag av fylkestinget å utrede alternativ tilbudsstruktur for Færder videregående skole. Videre skulle fylkesrådmannen utrede en alternativ organisering av opplæringstilbudet i Tønsberg utdanningsområde, kalt D3-alternativet. Skolefaglige vurderinger Ved innføring av kunnskapsløftet i 2006 ble det laget en skolestruktur og tilbudsstruktur basert på godt gjennomarbeidede politiske føringer. Etter fylkesrådmannens mening er kombinerte skoler og sterke fagmiljøer de to viktigste føringene. 23

24 Færders profil var ved innføring av Kunnskapsløftet teknologi, design og realfag. Den unge ingeniøren ble utviklet og profilert som et studieforberedende utdanningsprogram med design og realfag. Tilbudet ble godt markedsført, men måtte dessverre legges ned, da det ikke var nok søkere til tilbudet. Skolens studieforberedende fagmiljø er nå lite, og mindre blir det når påbygging etter fagbrev eller annen yrkeskompetanse faller bort fra TAFmodellen vil imidlertid kompensere for en del av denne nedgangen. Imidlertid bør en ny, moderne og attraktiv skolebygning trekke til seg flere elever, først og fremst innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Søkningen til Færder videregående skole har altså endret seg etter at skolen ble programmert. Det er også i etterkant gjort politiske vedtak som vil påvirkning skolens tilbud og profil, spesielt gjelder dette nedleggelse av påbygg 4 og målsetting om reduksjon av antall elever på påbygg etter Vg2. I Tønsberg utdanningsområde har Melsom, Nøtterøy, Re og Greveskogen videregående skole studieforberedende utdanningstilbud. Fylkesrådmannen mener det er viktig å opprettholde de sterke og gode fagmiljøene som i dag eksisterer innenfor disse skolene. Dersom Interaksjon blir valgt, må en i større grad akseptere en videregående skole som i hovedsak er rettet inn mot de yrkesfaglige programmene. Fylkesrådmannen vurderer det ikke som aktuelt på nåværende tidspunkt å flytte vel fungerende studiespesialiserende utdanningsprogrammer fra skoler i Tønsberg utdanningsområde til ny Færder videregående skole. Utredningen av D3-alternativet viser samtidig at dette alternativet oppfyller mange av de føringene som har ligget til grunn for skoleutbygginger i Vestfold: Kombinerte skoler, sterke fagmiljøer, kjønnsbalanse, og arealbruk. Dette innebærer at D3 er, skolefaglig sett, et godt alternativ. En flytting av bygg og anleggsteknikk, elektro og teknikk og industriell produksjon til Greveskogen ville bevart synergien mellom disse tre utdanningsprogrammene. Samtidig ville dette yrkesfaglige miljøet blitt styrket ytterligere med de to utdanningsprogrammene salg og service og restaurant og matfag som allerede er ved skolen. Det yrkesfaglige tilbudet i Tønsberg ville blitt sterkest ved å samle alle tilbudene ved en skole. Greveskogen ville med dette også blitt utjevnet i forhold til å være en kombinert skole. I tillegg til dette ville en unngått en segregering ved at elever med lave inntakspoeng er samlet på en skole. Erfaringen med å flytte restaurant og matfag fra Færder til Greveskogen i 2006 er i ettertid vurdert som positivt. Dersom en tilførte bygg- og anleggsteknikk til Re videregående skole, ville det ført til at byggfagmiljøet ble styrket på skolen, og det ville blitt et samlet byggfagmiljø i Tønsberg. Bygg- og anleggsteknikk er imidlertid et utdanningsprogram som svinger med konjunkturene i næringen og er stort nok til å tilbys ved flere skoler. Re VS dekker også den nordlige delen av fylket med sitt tilbud, og har kapasitet til en økning dersom søkningen tilsier det. Thor Heyerdahl VS er den tredje skolen i Vestfold med bygg og anleggsteknikk og dekker den sydlige delen av fylket. Å flytte maritime fag til Horten, hvor det er et maritimt miljø fra før, ville styrket dette fagområdet, men svekket TP på Færder videregående skole. Ved bygging av Interaksjon bør, utdanningsprogrammet design og håndverk vurderes lagt ned i Horten, dette ønsker rådmannen å komme tilbake til i løpet av vinteren Dette er etter fylkesrådmannens vurdering, et mulig grep i forhold til å løse overkapasiteten og utfordringer med gjennomføring som dette utdanningsprogrammet har. En fjerning av utdanningsprogrammet design og håndverk fra Horten VS, vil imidlertid ha negative konsekvenser i forhold til antall utdanningsprogrammer ved skolen som blir redusert til 7. Det vil også ha en negativ effekt på kullansvaret og kjønnsbalansen. En reduksjon av studietilbudet vil også kunne ha den 24

25 konsekvens at ved bygging/ombygging av Horten VS, vil det bli behov for et redusert areal og dermed reduserte byggekostnader tilsvarende ca. 50 elever i dagens struktur. Melsom VS har i dag et svakt studieforberedende miljø. Med konvertering av 30 plasser fra naturbruk til studiespesialisering neste år, gir dette etter 3 år 90 plasser. Dette styrker det studieforberedende miljøet vesentlig. Skolen ville blitt styrket med påbygg 3, men å flytte dette tilbudet fra Færder vil redusere den studiespesialiserende delen av Færder, og økt faren for frafall på et utdanningsområde som allerede har utfordringer. Økonomiske vurderinger For fylkesrådmannen har også de økonomiske vurderingene vært viktige. Vestfold fylkeskommune har høy lånegjeld, og en eventuell økning av rentenivået vil få store konsekvenser. På denne bakgrunn har fylkesrådmannen fått anledning til å iverksette handlingsrom 2014 for å bygge opp et bufferfond på 100 mill. kr. innen utgangen av Bufferfondet er en reserve for å kunne håndtere mulige økte rentekostnader. Viktig for fylkesrådmannens vurdering er også den usikkerheten som råder i den internasjonale økonomien, og de konsekvenser det eventuelt kan få for økonomien i Vestfold fylkeskommune. Budsjett 2012 og økonomiplan er bygget på at Interaksjon skal iverksettes. Forprosjektet er ferdig, og ny videregående skole kan være innflyttingsklar skolestart Det vil være en skole med noe overkapasitet sett i forhold til dagens søkertall, men en velutstyrt og moderne skole som på alle måter tilfredsstiller kravene til god yrkesopplæring. I tillegg vil Interaksjon ta opp i seg den underkapasiteten Vestfold kan få mht elevplasser fram mot Valg av forprosjekt Interaksjon har liten grad av usikkerhet knyttet til fremdrift og økonomi. Det må likevel understrekes at en beslutning om å bygge Interaksjon, medfører at fylkeskommunen må være varsom med øvrige investeringer i årene fremover. En omprogrammering for å redusere antall kvadratmeter og elevtallet ved nye Færder videregående skole, vil utsette prosjektet i tid, og øke planleggingskostnadene. Fylkesrådmannen mener at dersom fylkestinget vedtar å bygge ny Færder videregående skole, bør plasstallet på 760 opprettholdes. Imidlertid må byggeprogrammet justeres ved å redusere plasstallet på bygg- og anleggsteknikk til fordel for plasstallet på teknologi og industriell produksjon. Videre må verksteder og undervisningsrom utformes på en slik måte at det gir fleksibilitet i forhold til funksjoner og størrelser på klasser. Utredningen av alternativene viser at investeringskostnadene pt reduseres betydelig. Men dersom det tas hensyn til økte driftsutgifter og beregnede korreksjoner som følge av energibrønner, elevplasskapasitet og utvidelse av Horten, vil innsparingen bli betraktelig redusert. Det er i økonomiplanen lagt inn en innsparingseffekt ved bygging av Interaksjon på 3,2 mill. Dette er en konsekvens av å flytte fra flere bygg til en samlet skole. Det vil trolig også være mulig å stille krav om effektivisering i D3 alternativet, men beløpets størrelse er usikkert. Oppsummering Utredningen av et alternativ D3 viser altså at det er praktisk mulig å nedlegge Færder VS og fordele fag og elever ved andre skoler i fylket. De økonomiske konsekvensene er positive, men usikre, og innebærer minimum 18 mnd. forsinkelse i forhold til Interaksjon, og på nåværende tidspunkt er det stor grad av usikkerhet knyttet til både økonomi og fremdrift. I tillegg er det også knyttet usikkerhet til en eventuell reguleringsplan for Greveskogen VS. Summen av alle usikkerhetsmomentene fører til at Fylkesrådmannen innstiller på bygging av Interaksjon. Det er viktig at opplæringstilbudet for yrkesfagene har gode og tidsmessige lokaler med moderne utstyr, og det er viktig at tilbudene er attraktive, og at andelen elever som fullfører 25

26 og består er høy. Interaksjon gi stor grad av fleksibilitet og muligheter, og det er stor grad av sikkerhet når det gjelder økonomi og tidspunkt for ferdigstillelse. Vedlegg til sak 26

27 19/11 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2011 Arkivsak-dok Arkivkode. --- A40 Saksbehandler Hendrik B Knipmeijer Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /11 2 Hovedutvalg for utdanning /11 3 Fylkestinget /11 Fylkesrådmannens innstilling Tilstandsrapporten for videregående opplæring tas til orientering Tønsberg, Egil Johansen Fylkesrådmann Øyvind Sørensen Direktør Vedlegg: Tilstandsrapporten 2011 Vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 27

28 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsetninger for hva de skal oppnå innenfor aktuelle målområder. Saksutredning Rapporten beskriver tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter elever, lærlinger og voksne i tilbud spesielt rettet mot denne gruppen. Rapporten tar for seg resultater fra elevundersøkelsen, gjennomføring, frafall og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for data knyttet til tilpasset opplæring, voksenopplæring og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Rapporten gir også et innblikk i utdanningssektoren på et overordnet nivå. Fylkesrådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn det som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte svært ulike utfordringer, og må derfor bruke ulike virkemidler for å få til utvikling. Det legges vekt på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid. Fylkesrådmannens bemerkninger Fylkesrådmannen viser til rapporten, og har ingen øvrige merknader Vedlegg til sak 28