Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke 10 og 11 Region: Sør-Øst Dato:

Transkript

1 Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke 10 og 11 Region: Sør-Øst Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Færre sykepleiere gir flere dødsfall, Fredrikstad blad, : Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har offentliggjort den største studien om sammenhengen mellom pasientpleie og sykepleiere som noen gang er gjort. Den viser at dødsrisikoen øker dramatisk når sykepleieren får enda fler pasienter å rekke over. Fylkesleder i Norsk sykepleierforbund i Østfold Karen Brasetvik sier at problemstillingen er den samme i Norge. Med flere pasienter som skrives ut tidligere til kommunene som har en stor andel ufaglærte og stor variasjon i antallet sykepleiere fra kommune til kommune, kan det bli vanskelig å håndtere det, mener hun. Brasetvik, som også har skrevet en masteroppgave som blant annet tar for seg nyrekruttering av sykepleiere, mener myndighetene snart må sette i verk tiltak på området. Det er bekymringsfullt at Norge ikke har en rekrutteringsplan for fremtiden. Det bør være måte på hvor lenge det går an å være bekymret uten å legge slike planer, sier hun. En artikkel som støtter opp under behovet for en nasjonal rekrutteringsstrategi for sykepleiere. Norsk Sykepleierforbund ønsker en plan som tar for seg utdanningskapasitet, studiefinansiering og virkemidler for å gjøre det mer attraktivt å jobbe som sykepleier. NSF foreslår at Regjeringen starter med en offensiv kampanje for rekruttering av sykepleiere til sykehjem. Ny sykehjemslege-ordning, Svelvikposten, : Svelvik og Drammen kommuner har inngått en samarbeidsavtale om sykehjemsleger, og ordningen trådte i kraft ved nyttår. Bakgrunnen for at dette samarbeidet har kommet i stand er et ønske om å gi bedre sykehjemslegedekning i kommunene. Det er 8 sykehjemsleger som betjener i alt 12 sykehjem. Den nye måten å organisere denne tjenesten på gjør at legene tilhører et større fagmiljø. Avtalen er forankret i eget Kommunestyrevedtak. Det økonomiske grunnlaget finnes i midler overført Her har kommunen gjort grep for å samle sykehjemslegenes erfaringer, kompetanse og engasjement for å tilby bedre kvalitet på tjenesten og det blir enklere å rekruttere og beholde sykehjemsleger.

2 til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. Så langt er erfaringen med den nye sykehjemslegeordningen meget positiv! Koster 10 mill. per dag, Bygdeposten, : Å jobbe for å forebygge fall lønner seg. Nye tall viser at det skjer et hoftebrudd hver time. Det gir kostnader på 10 millioner per dag, og over fire milliarder per år. Det er like mye som det kostet å bygge hele operaen i Bjørvika, to nye Holmenkollbakker eller 50 nye svømmehaller. Helsetilsynet refser lokale politikere, Nrk Østfold, : Helsetilsynet finner stadig avvik og pålegger utbedringer i kommunenes omsorgstjenester, men bare en av tre ganger behandler kommunene dette politisk, sier direktør i Statens Helsetilsyn Jan Fredrik Andresen. Erfaringer og kunnskap fra tilsyn burde tilflyte politikerne. Dette er viktig informasjon når man skal fatte kloke politiske valg om fordeling av ressurser sier han og fortsetter - Vi kan forstå at de stoler på det kommunale apparat, men politikerne har også, tenker vi, et ansvar for å etterspørre, for det er et politisk ansvar å sørge for at befolkningen får gode og trygge tjenester. Helsedirektøren presiserer at det ikke er kommunenes økonomiske situasjon som i seg selv framtvinger nye tilsyn. Det er ut fra et samlet risiko- og sårbarhetsbilde. Dvs. vi vurderer de tjenestene der det er muligheter og fare for svikt, som tilsynsverdige objekter. Ett naturlig sted å lete nå, er hvordan kommunene tar tak i utfordringene den nye samhandlingsreformen legger på dem, blant annet med at de raskere skal ta hånd om pasienter som skrives ut fra sykehusene.- Vi skal se på spørsmål knyttet til utskriving fra spesialisthelsetjenesten, og overføring og oppfølging i de kommunale helsetjenestene, sier Andresen. Klart for prosjekt "kommunal tannpleier", Elverum kommune, : 5. mars gikk startskuddet for et nytt samarbeidsprosjekt mellom Elverum kommunen og Fylkestannlegen. Samarbeidsprosjektet har fått midler fra Helsedirektoratet for å ansette en kommunalt ansatt tannpleier. Dette for å bedre det tverrfaglige samarbeidet mellom kommunen og Å sette tall i perspektiv kan være nyttig for å ta innover seg omfanget og kostnaden av hendelser som ofte kan forebygges ved enkle midler. t.o. En satsting på tannhelse er viktig folkehelsearbeid. En tannpleier kan avdekke dårlig tannhelse, som kan være en del av et generelt livsstilsrelatert sykdomsbilde som må forebygges og behandles med utgangspunkt i

3 tannhelsetjenesten. Hensikten med prosjektet er å utrede om en tannpleier kan utgjøre en viktig kompetanse i kommunens arbeid med samhandlingsreformen. Psykisk helsevern og spiseforstyrrelser, nettside Helse Sør Øst, : Helse Sør-Øst RHF øker nå kapasitet innen psykisk helsevern og behandling av spiseforstyrrelser. 18 flere døgnplasser er resultatet etter en utvidelse av eksisterende avtaler med private samarbeidspartnere. Utlyser midler til brukerdreven innovasjon, nettside Helse Sør Øst, : Helse Sør-Øst RHF har utlyst og tildelt midler til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter siden Imidlertid er den brukerdrevne innovasjonsvirksomheten under utforming og forventes å få større betydning både for organisering og drift av helsetjenesten. Helse Sør-Øst RHF har derfor besluttet at det i 2014 også skal utlyses midler for brukerdrevne innovasjonsprosjekter innenfor en totalramme på 15 millioner kroner. Samtidig har Helse Sør-Øst satt av 15 millioner kroner for forskningsbasert innovasjon for Størstedelen av den forskningsbaserte innovasjonen kanaliseres gjennom kommersialiseringsenheten Inven2 som er et innovasjonsselskap etablert i samarbeid med Universitetet i Oslo. Lenke til utlysningen: Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Aust Agder: Gode eksempler: Elektronisk meldingsutveksling har som før nevnt, vært uvurderlig for å komme videre i samhandling over forvaltningsnivåene. Mange gode hospiteringsløp for kommunalt ansatte inn i sykehuset, men lite (ingenting) motsatt vei. Forløpstilsynet vårt (2013) har gitt startskudd til mange gode prosesser i tannhelse som en del av øvrig helse. Foretaket utvider med bl.a. brukerstyrte plasser der pasienter som er kjent i systemet har en kontrakt om plass og dermed mulighet til å be om et kort opphold når han eller hun selv har behov for det, for å forebygge ny sykdomsutvikling. Helseforetaket følger opp satsingen i tråd med den politiske målsetningen om innovasjon og kvalitetsforbedring. Prosjektene skal bidra til forbedret behandling og helse for pasienter kvalitet og pasientsikkerhet, redusert forbruk av ressurser og høyere effektivitet i helsesektoren, forbedret kommunikasjon og samhandling mellom pasient, pårørende og helsepersonell. t.o. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

4 kommunene, også med hensyn på samhandling mellom fastlegene og pleie- og omsorgstjenestene. ØHD: Arendal er vertskommune for øhj plasser for til sammen 8 kommuner med ca innbyggere totalt. De har hatt full drift fra oktober 2013; og gradvis større belegg. De rapporterer om at de fleste legges inn via legevakt eller sykehus (for eksempel avklart at ikke brudd etter fall). Fall, underernæring, dehydrering og overmedisinering er de vanligste problemstillingene. Plassene er lite brukt av de minste kommunene, som nok i større grad også tidligere var vant med å klare seg selv og ta inn pasienter direkte fra hjemmet etter behov. Avtalearbeidet: Kommunene opplever nok at avtalene ikke etterleves. Det vil si at kommunene ikke opplever at de omstillingsprosesser som skjer i sykehuset, skjer i et reelt samarbeid med kommunene men at sykehuset ensidig definerer hva som er deres oppgaver og ikke. Eks er rehabilitering, det samme synes å skje innen psykisk helse. Mye forvirring i kommunene om psykisk helse og rus er omfattet av samhandlingsreformen eller ikke. Folkehelsearbeid: Spesialisthelsetjenesten er fraværende i forebyggende og helsefremmende arbeid Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Vest Agder: Gode eksempler: Lederutviklingsprogram(nasjonal pilot) har vært gjennomført i samarbeid mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF)og kommunene i Agder. 20 ledere fra kommunene og 15 fra SSHF har deltatt i programmet, alle kom fra området rus/psykisk helse. Overordnet strategisk sykehusutvalg ved SSHF (OSS) skal orienteres om evalueringen i april Et av de to «Læringsnettverk for utvikling av helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for eldre og kronisk syke» er under oppstart i Kristiansandsregionen og starter opp i april 2014 med 21 kommuner fra begge Agderfylkene. Det er KS som er eier av satsingen som er en oppfølging av kvalitetsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet Denne piloten ble også presentert for det nasjonale nettverket på to-dagers samlingen i desember Programmet bør gi grunnlag for videreføring til andre fylker og innen andre fagområder. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

5 og KS. På Agder er både Østre Agder, Lister, Lindesnes med. I tillegg er Kristiansand med. Sykehuset er også representert i noen nettverk. KS Agder deltar i oppfølgningen av kvalitetsarbeidet i kommunene. Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner og helseforetak. Elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger (PLO meldinger) kan nå mottas og sendes mellom helseforetak og samtlige kommuner i fylket både innen somatikk, rus og psykisk helse. Kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser: 14 av 15 kommuner i Vest- Agder søkte i 2013 om oppstartsmidler til kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH). Tre nye kommuner startet opp med KØH plasser i 2013 med til sammen seks plasser, slik at totaltallet i fylket nå er 8 plasser. Da fristen for søknad om opprettelse av nye KØH-plasser gikk ut 1.mars 2014 har vi per nå ikke full oversikt, men det er signaler om at alle kommuner som ikke har KØH nå har vist seg interessert i å søke om oppstartsmidler. Folkehelse: KS i Agder har tatt flere initiativ for å løfte frem folkehelseperspektivet i den helhetlige kommunale planleggingen. Både studiet "Helse- og omsorg i plan" og samarbeidet med fylkesmannen/fylkeskommunene/universitetet i Agder om kurs i planlegging og analyse av folkehelsestatistikk er eksempler på dette. Det regionale samarbeidet i Agder er lovende. Sørlandet sykehus er også deltagere på kursene. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Hedmark: Gode eksempler: Kompetansesamarbeid i Glåmdalsregionen: faglige nettverk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste på ulike områder som f. eks. lindrende behandling, KOLS, diabetes, demens osv SamAks prosjektet: Et samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, KS og kommuner i Hedmark og Oppland om behandling og oppfølging av pasienter i sykehjem med alderspsykiatriske problemstillinger. Planen er å utvide til alle kommuner i Det er gått over fra å være et prosjekt til å bli en del av Sykehuset Innlandets organisasjon Poliklinikken ved alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Innlandet HF t.o. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

6 Sanderud har i mange år hatt god struktur på og et godt samarbeid med kommunene de server Ingen av disse er helt nye, men tror ikke de er nevnt i denne sammenheng før Avtalene: Overordnet samarbeidsutvalg i Sykehuset Innlandet vurderer å se nærmere på hva som er det felles verdigrunnlaget for sph.tj og kommuner. Handler en del om kulturforskjeller også, er vår vurdering Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Buskerud: Har ved gjentatte anledninger meldt inn uklarheter i registrering i Norsk pasientregister(npr) av henviser kategori i tabellen beregnet kostnad fordelt på henviser- og hastegradskategorier spesielt med tanke på henviser kategori ukjent. Det har kommet frem at størstedelen av henviser kategorien ukjent er henvisninger fra legevakt, men det er i tabellen også oppgitt en egen kategori for legevakt. Når det henvises fra legevakt forutsettes det at henvisende instans registreres for å kunne sende epikrise tilbake. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Vestfold: Har tidligere meldt inn uklarheter knyttet til kommunal medfinansiering som fremkommer i tabellen beregnet kostnad fordelt på henviser- og hastegradskategorier. Kommunene har liten mulighet til å ha oversikt over hvilke behandlingsinstitusjoner som ligger innenfor eller utenfor forskriftenes virkeområde. Institusjoner som omfattes som private og skal unntas blir likevel lagt inn som uspesifisert betalingsmottaker. Henviser kategori ukjent har vi fått opplyst er innleggelse fra legevakt, men hva er grunnen til at dette feilregistreres i et slikt omfang? Fra Sykehuset Vestfold meldes det om tilsvarende samhandlingsavvik i 2013 som i stk. Flest avvik er knyttet til rutinesvikt når det gjelder prosedyren for utskrivningsklare pasienter. Gjelder både håndtering av logistikkmeldinger og fagmeldinger (epikrise). Mener det er færre avvik på medikamenter og resepter. Flere fylker ved Fylkesmennene har meldt inn problemstillinger knyttet til statistikk fra NPR over kommunal medfinansiering og kommunenes mulighet til å ha oversikt over hvem henviser deres innbyggere til spesialisthelsetjenesten. Påvirkningsmuligheten som virkemiddelet skulle gi kommunene blir minimal. Regional koordinator har tatt dette opp med Helse Sør Øst som bekrefter at dette er en kjent svakhet i NPR systemet og det ikke finnes noen sentral forvaltning som ivaretar ansvaret for oppdatering av registeret. Regional koordinator har oversendt problemstillinger til KOMFIN, Helsedirektoratet med oppfordring å utvikle både rutiner og systemene slik at NPR statistikken som avgjør kommunenes betaling og deres mulighet for å påvirke henvisningsmønsteret, blir korrekt er sendt. Svar avventes. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

7 I 2013 er det også en del avvik på den elektroniske arbeidsflyten for pleie og omsorgsmeldingene. (Naturlig siden det var i 2013 vi tok dem i bruk for fullt). Det er en håndfull avvik sendt fra fastlege. Sykehuset melder få avvik, kommunene besvarer i svært liten grad. Kommunene melder de fleste avvikene og SiV besvarer de fleste. Saker til behandling: Fylkesmannen har nå til behandling en sak vedr en pasient som ble utskrevet til palliativ behandling i kommunen hvor informasjonen fra sykehuset om smertelindring har vært for dårlig. Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Østfold: Gode eksempler: Innflyttingen i det nye Helsehuset Fredrikstad startet i november 2013 og fortsatte på nyåret. I bygget er flere kommunale tjenester, spesialisthelsetjenester og private helsetjenester samlokalisert. De kommunale virksomhetene er avdeling for rus og psykisk helse, avdeling for fysio- og ergoterapi, avdeling for læring og mestring, avdeling aktivitet (støttekontakt, samfunnskontakt), feltpleien, interkommunalt overgrepsmottak, Fredrikstad og Hvaler legevakt, tildelingskontoret, rehabiliteringsavdelingen og ØHD(11plasser). 150 kommunalt ansatte arbeider i bygget. Volvat medisinske senter, Capio Anoreksi Senter og Apotek 1 er de private aktørene foreløpig. Sykehuset Østfold HF kommer inn med ambulansestasjon, laboratorium og blodbank i Avtalene: Samarbeidsavtalen består av en overordnet del og 16 retningslinjer. Administrativt samarbeidsutvalg har myndighet til å endre retningslinjene. Når endringer skal vurderes, nedsetter Administrativt samarbeidsutvalg kliniske utvalg for å utrede og komme med forslag. Det foreligger nå ferske rapporter fra klinisk utvalg for pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse og klinisk utvalg for styringsdata. Mandatet for klinisk utvalg for øyeblikkelig hjelp døgntilbud er nettopp endret, slik at utvalget har blitt et fast faglig utvalg. Det faglige utvalget har fått myndighet til å vedta mindre endringer i retningslinje 4 (ØHD). t.o. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

8 Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Gode eksempler: Sykehuspraksis 2014: Samarbeidsprosess mellom Sykehjems etaten (SYE) og Oslo universitetssykehus HF (OUS). Målet med prosjektet er å gjøre sykehjemmene i bedre stand til å utøve påkrevd og faglig forsvarlig pasientbehandling i sykehjemmet. Kompetanse i å utføre praktiske sykepleieprosedyrer skal overføres fra sykepleiere i sykehus til sykepleiere i sykehjem. Deltagelse i prosjektet for den enkelte sykepleier i sykehjem består av bruk av PPS (Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten) og fire dager i praksis ved Medisinsk klinikk, OUS. I praksis skal sykepleierne fra sykehjem trene på praktiske sykepleieprosedyrer i reelle behandlingssituasjoner. En sykepleier i sykehusavdelingen fristilles til å veilede sykepleiere fra sykehjem. Varighet fra mars til september Samarbeid om koordinerte tjenester til personer med kroniske somatiske lidelser: Samarbeidsprosjekt mellom bydel Frogner, bydel Ullern, bydel Vestre Aker og Diakonhjemmet. Hovedtema er geriatri. Aktørene skal i prosjektet videreutvikle sin samarbeidspraksis rundt målgruppen, som er eldre personer med subakutt funksjonssvikt i Diakonhjemmet sektor. Målene er å forbygge institusjonsinnleggelser, utvikle et mer koordinert og helhetlig helsetilbud til målgruppen, legge til rette for en samarbeidsmodell mellom sektorbydelene, Diakonhjemmet sykehus og fastleger og at bydelenes helse- og omsorgstjenester har økt sin fagkompetanse i møte med målgruppen. Varighet Avtalene: Kommunene på Nedre Romerike har startet opp et evalueringsarbeid i forhold til samarbeidsavtalene. De har samlet representanter fra hver kommune og går gjennom avtalen, deretter sjekkes det ut i egen kommune hvorvidt avtalen fungerer godt eller dårlig og kommer med innspill til gruppen. Som resultat av arbeidet legges det opp til: Følge opp i hver kommune slik at implementeringen av avtalen blir god altså at kommunenes rutiner og prosedyrer henger sammen med t.o. Statusrapport om samhandling innhentet fra fylkesmannsembetene av regional koordinator.

9 avtalene Melde behov for avtalerevidering/reforhandling til Ahus og gjennomføre dette Det er utrykt ønske om å opprette de utvalg og forum som er avtalt, men foreløpig har det ikke blitt gjort noe med. Dette gjelder særlig Forskning, Kompetanse og utdanning, samt Forebygging på disse områdene er ingen av avtalene fulgt opp. Saker til behandling: Fylkesmannen har i disse dager fått til behandling en sak som også har hatt flere oppslag i media under tittelen «Helsereformen knekte mamma.» Saken beskriver en tragisk utgang for en pasient som ble sendt fra spesialist helsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Det stilles spørsmål ved kommunikasjon, faglig forsvarlighet og bemanning. Denne typen pasienter har vært i kommunen også før reformen ble innført, og kravene til faglig forsvarlighet og bemanning eksisterte da og. At situasjonen er like kritisk nå, to år etter at reformen startet gjør dette enda mer alvorlig. Saken er under behandling. Oppsummering: Som tidligere flere oppslag knyttet til kommuneøkonomi som bl.a. «Samhandlingsreformen ga millionsprekk». Stort engasjement i media fra Folloregionen i Akershus i forbindelse med at Ahus vurderer å flytte palliativ avdeling ved Ski sykehus til Ahus. Styret ved Ahus ber særskilt om at det etableres dialog med kommunene i Follo om det palliative tilbudet i Follo under den videre utredningen. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Tone Løken Sendt til: ACS

10 Region: Midt-Norge Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Sykepleierkompetanse som innovasjon, Tidens Krav, : Samhandlingssjef Britt V. Tyrholm ved Helse Møre og Romsdal HF og førsteamanuensis Marit Kvangarsnes ved Høgskolen i Ålesund skriver i sin kronikk om behovet for innovative helsetjenester. Dette behovet beskriver de ut fra endringer i sykdomsbildet, ny oppgavedeling mellom sykehus og kommuner og ressursknapphet. Kronikørene konkluderer med følgende: «Kommuner og spesialisthelsetjenesten bør diskutere å etablere stillinger for avanserte kliniske sykepleiere. Det er behov for en nasjonal og lokal debatt om hvordan slike stillinger kan styrke det tverrfaglige arbeidet i helsesektoren og bidra til innovasjon for å løse morgendagens omsorgsutfordringer.» Vil ha rapporteringsordning for uønskede hendelser i den kommunale helsetjenesten, NRK Møre og Romsdal, : Pasientombud Runar Finvåg vil ha samme meldeordning i den kommunale helsetjenesten som spesialisthelsetjenesten har, dvs. at skader meldes inn anonymisert til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Han peker på at ordningen i spesialisthelsetjenesten viser for eksempel at det er økt risiko for pasientskader ved vikarbruk. Fylkeslegen i Møre og Romsdal, Christian Bjelke, sier seg enig i at meldeordningen også må omfatte kommunehelsetjenesten. «Det er en naturlig konsekvens av samhandlingsreformen», sier han. Byene svikter, Dårlig økonomi å ha sjukehus, Romsdals Budstikke, : Fylkesmannen i Møre og Romsdal sier at Ålesund, Molde og Masterstudier i avansert klinisk sykepleie tilbys ved flere høgskoler. Man kan kanskje sammenligne utdanningen med legers spesialisering i allmennmedisin. Etablering av stillinger for avanserte kliniske sykepleiere i kommuner vil kreve en organisering av tjenester som muliggjør bruk av kompetansen på tvers av enheter og turnus. Bare slik kan den nye kompetansen også bli en kostnadseffektiv satsning, slik forfatterne av kronikken fremhever. Det ligger et stort læringspotensial i et samlet materiale over avvik. Forskning viser bl.a. at vertskommuner har større forbruk av helsetjenester enn nabokommuner. Spørsmålet er om t.o. t.o. t.o.

11 Kristiansund, samt Volda, sliter voldsomt, fordi de er vertskommuner til sjukehus. «Samhandlingsreformen i seg sjøl er fornuftig, men vi må se på konsekvensene den har for vertskommunene til sjukehusa, sa fylkesmann Lodve Solholm.» det er dette som er årsaken til dårlig økonomi i bykommunene i Møre og Romsdal. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Grenseløs samhandling; fedme, overvekt og diabetes, arbeidsmøte , Trondheim: Arrangør: SPIS-prosjektet,»Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen», en del av evaluering av samhandlingsreformen, finansiert av Norges forskningsråd Deltakere: midtnorske kommuner, Regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO), forskere fra NTNU Formål; Arbeidsmøtet skulle med utgangspunkt i prosjektene «Utdanningsstillinger for fastleger», «Diabetessykepleier i kommunehelsetjenesten» og kompetanseprogrammet «Overvekt og folkehelse» drøfte hva som gjøres bra i dag, hvilke utfordringer man har og hvordan disse kan løses. Program: forskere: presentasjon av resultater fra intervjuundersøkelsene Bård Kulseng: RSSO s arbeid Gruppearbeid: fra prosjekt til permanent drift I diskusjonen kom det frem ulike sårbarheter som sannsynligvis er typiske for folkehelseprosjekter i grenselandet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. En av disse gjelder diabetessykepleier som er ansatt i sykehuset og skal i en del av stillingen jobbe ute i distriktene sammen med fastleger og kommunal helse- og omsorgspersonell. Diabetessykepleieren må «tjene inn lønna» gjennom polikliniske inntekter, men dette innebærer at veiledning og undervisning av helsepersonell, deltakelse på samarbeidsarenaer og organisering av diabetesskoler må prioriteres ned. Møtet var enig om å løfte opp Prosjektene «Utdanningsstillinger for fastleger», «Diabetessykepleier i kommunehelsetjenesten» og kompetanseprogrammet «Overvekt og folkehelse» er nybrottsarbeid. RSSO har sammen med kommunene utviklet ny kunnskap og kompetanse om behandling og oppfølging av mennesker med sykelig overvekt. Prosjektene utgjør en helhet der delene styrker hverandre. Til sammen 33 midtnorske kommuner har deltatt i kompetanseprogrammet. Dette har vært mulig ved bruk av videokonferanse og nettbaserte studier som en del av programmet. Erfaringsmaterialet er stort, og kontinuiteten gjennom opplæringsprogrammet og nettverksmøtene har gjort dette samarbeidet til en modell som kan brukes også innenfor andre områder. Men fortsatt hviler mye av suksessen på ildsjelers skuldre. Det trengs god politisk og ledelsesforankring og forutsigbare rammevilkår. Vi må gå fra Regional koordinator følger tett med prosjektet, deltar i samlinger og bruker erfaringene i ulike sammenhenger. Dette er et prosjekt som bør være interessant for HOD/statsråd/embetsverket.

12 problemstillingen til linjeledelse/asu/regionalt nettverk. Regionalt nettverk for samhandlingsreformen i Midt-Norge, møte , Værnes: Deltakerne fra KS, helseforetakene, det regionale helseforetaket og Fylkesmennene samlet seg til et halvdagsmøte for å drøfte bl.a.: - embetsoppdragene, styringsdokumentene og IS-1/2014 hva er fellesnevnere for disse - status for øyeblikkelig hjelp i kommunene - kompetanseplanlegging Med utgangspunkt i disse ble rollen og oppgavene for det regionale nettverket spisset. Hovedoppgaven er å løfte opp de grunnleggende elementene i samhandlingsreformen helsefremmende og forebyggende arbeid, helhet i behandlingen og bærekraft. Disse må implementeres på kommunenivå, fylkesnivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå. Det er viktig å bruke godt de arenaer som allerede finnes. En av oppgavene for nettverket i 2014 må være å bidra til at samarbeidsavtaler og utvalg følges opp. Når det gjelder kompetanseutvikling, må de fylkesvise kompetanseutvalgene (jf. tjenesteavtale 7) komme på plass for å kunne gi bestillinger til Midtnorsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning. Tanker om utvikling av en felles nettbasert læringsportal i regionen bør vurderes løftet opp på nasjonalt nivå. For å kunne mene noe om de ulike modellene for organisering av øyeblikkelig hjelp døgnsenger må vi avvente utviklingen og se på kvaliteten ved disse, samt effekten på pasientstrømmer. «sjarker til rederi», som Bård Kulseng sier. Møtene for det regionale nettverket ble i 2013 utelukkende holdt som videomøter. Det var en felles oppfatning at en fysisk samling på 4,5 timer var nyttig og økte temperaturen i diskusjonene. Regionalt nettverk er den regionale koordinators arena Besøk i Ålesund kommune, : I forrige statusrapport ble nyhet om Arena for læring om velferdsteknologi referert. I møte med prosjektleder for ALV-Møre, Helen Berg, fikk regional koordinator vite mer om prosjektet. ALV- Møre sine kjerneoppgaver kan beskrives slik: Det er gjennomtenkt at læringen i ALV skal være kontinuerlig prosess og at kompetansen som bygges, blir værende i nettverket bestående av kommunen, høgskolen, NAV Besøket ble realitet i forbindelse med koordinators planlagte tur til Sula kommune. Mer informasjon på

13 knytte til seg satellitter/prosjekter (ALV-kurs, demo-leilighet, utprøving av GPS-sporing, bruk av Skype i sykehjem, planlegging av Nye Åse sykehjem, teknologiutvikling ) være pådriver og søke prosjektmidler og forskningsmidler være en tverrfaglig kunnskapsbase løfte fram utfordringer knyttet til velferdsteknologi legge til rette og hente ut data fra prosjekter i satellittene publisere, presentere og dele kunnskap, kompetanse og erfaringer drive med omvisning og kurs i ALV-visningsleilighet jobbe aktivt ut mot alle kommuner i Møre og Romsdal hjelpemiddelsentral, utviklingssentrene i Møre og Romsdal og Senter for omsorgsforskning i Midt-Norge. De kommunene i Midt- Norge som har deltatt i midtnorsk velferdsteknologiprosjekt, skal samarbeide videre gjennom etablert nettverk mellom fylkene. Dermed blir erfaringene spredt til hele regionen, og nye kommuner kan bli med. Besøk i Sula kommune, : Regional koordinator besøkte Sula kommune sammen med samhandlingssjef for Helse Møre og Romsdal, Britt V. Tyrholm. Tema var bl.a.: - Kommunens helhetlige arbeid med lindrende omsorg som er sterkt forankret i ledelse, internkontroll og kvalitetssystem. Tiltak/delmål for arbeidet er: o etablering av prosedyrer og rutiner, inkl. palliativ plan og etisk refleksjon o koordinering av kompetanse: lindrende rådgivende ressursteam med kontaktpersoner i alle avdelinger, palliativ sjekkliste og kreftkoordinator o økt kompetanse: flere store interkommunale fagdager, hospitering for helsepersonell, etisk refleksjon satt i system eget refleksjonsveilederforum o bedre informasjon og utadrettet arbeid: dialogmøter innad i kommunen og med sykehuset, presentasjon av prosjektet i ulike fagforum, prosedyre for oppfølging av etterlatte, refleksjon o samhandling sykehus-kommune: kartlegging av Sula har innbyggere og har en årlig befolkningsvekst på 1,8 prosent. Kommunen har få institusjonsplasser, og dette er en bevisst policy. Tjenestene bygges fortrinnsvis rundt hjemmet til brukere. Boformen på institusjon skal ligne mest mulig hjemmemiljø. Tenkningen er godt politisk forankret. Sula kommune fikk i 2013 KS sin etikkpris. Systematikken som ligger til grunn for lindrende omsorg, spesielt etisk refleksjon, går som en rød tråd i kommunens ledelse, tjeneste- og kunnskapsutvikling. Fastlegene er godt involvert i arbeidet. Palliativ plan (som kan sidestilles med individuell plan) brukes som et lokomotiv for faglig utvikling. Nøkkelen er å vite mest mulig om pasientens interesser og Det er mye å skrive om Sula. Koordinator vil følge opp kontakten med tanke på overføringsverdi til andre kommuner. Et godt besøksmål.

14 kreftdiagnoser i Sula, hospitering/opplæring for å utføre ulike oppgaver, f.eks. cellegiftkurer - Samarbeid mellom Sula kommune og NAV, spesielt for å forebygge skjevutvikling hos ungdom med rusproblemer o det å ha forventninger og stille krav er inngangsporten til et selvstendig voksenliv og kvalifisering til skole eller arbeid o kommunens egen organisasjon har mange plasser for arbeidslivstrening preferanser og bruke kunnskapen i tjenesteytingen. Det tette samarbeidet mellom kommunen og NAV gjør at budskapet utad er samstemt. Filosofien er at man skal være i forkant og ta tak i problemer før de utvikler seg store. Resultatene fra satsningen er gode og tilbakemeldinger fra brukere uttrykker tilfredshet. Oppsummering: Ambulanse Midt-Norge HF fikk kritikk fra både kommuner, leger og fylkeskommuner for forslag om et stort budsjettkutt i tilbudet. Nedskjæringene ville medført blant annet tolv færre ambulanser i Midt-Norge. Kritikken gikk på svekket total beredskap og trygghet for innbyggerne i distriktene, men også det at kommunene ikke har vært trukket inn i arbeidet med utformingen av tjenesten. Styret for det midlertidige ambulanseforetaket vurderte innspillene og vedtok at det skal gjennomføres en risikovurdering for den samlede beredskapen i regionen før endringer settes i verk. Fra 2015 vil ambulansetjenesten i Midt-Norge være organisert som sykehusenes forlengede arm. Ambulansetjenesten må ses i relasjon til utviklingen av øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunene. Samarbeidsavtalene forutsetter at den ene parten ikke gjør endringer som berører den andre uten å ha dialog i forkant. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Leena Stenkløv Sendt til: ACS

15 Region: Nord Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Sliter med helsereformen, Altaposten, 28.februar 2014: Her påpekes det blant annet at reformpotten på 18,6 millioner i 2012, i sin helhet gikk tilbake til helseforetakene, da kommunen skal stå for betaling av 20 prosent av kostnadene knyttet til medisinske behandlingen på sykehusene. «Her har vi fått en eksplosjon i kostnadene. Vi får tilsendt brukere som trenger mye oppfølging. Dette forklarer det omfattende merforbruket vi sliter med innen sektoren» Kostnadsveksten estimeres til flere titalls millioner. Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, Helse- Nord: Styringsgruppen for utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark har lagt frem arbeidet. Rapporten ble presentert for berørte i Hammerfest og i Alta den 10. og11.mars Høringsfrist mandag 5.mai spesialisthelsetilbudet-i-alta-vest-finnmark-article html Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Innovasjonsdager i Nordland, : I samarbeid med UIN & Nordlandsforskning åpnet Senter for velferdsinnovasjon ved Universitetet i Nordland den 4.mars. I den sammenheng ble det gjennomført innovasjonsdager med Til orientering Styringsgruppen for prosjektet ledes av Helse Nord RHF, med øvrige medlemmer fra hhv Alta kommune, Helse Finnmark HF, helsefaglige ressurspersoner med basis i Finnmark og tillitsvalgte. Prosjektet hadde oppstart med første møte i styringsgruppa 9.januar Det er nedsatt 8 arbeidsgrupper som utreder ulike delprosjekter. Mange spennende prosjekter som kan ha betydning for samhandling og offentlige velferdstjenester i fremtiden. Beiarn kommune har fikk Koordinator var tilstede og følger opp de ulike prosjektene

16 parallellsesjoner rundt tema velferdteknologi & innovasjonsledelse hvor to av prosjekter ble presentert. Regionale forskingsfond fondsregion Nord-Norge har tildelt Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning støtte til å gjennomføre fire forprosjekter innen innovasjon i offentlig sektor. I tillegg har Bodø Kommune fått støtte til ett prosjekt der Nordlandsforskning er med som partner. Totalt fikk Nordland god uttelling, da fem av totalt seks prosjekter havnet i fylket. fornyingsprisen 2014 for prosjektet «Pocket Nurse», som er en applikasjon som inneholder alle relevante rutiner, prosedyrer og risikoanalyser innenfor pleie og omsorgssektoren i kommunene som inngår i samarbeidet. De fem prosjektene i Nordland som har fått støtte, er: 1. Nordlandsforskning. «Det får da være måte på grenser: Kommuner, samhandlingsreform og innovasjonsrisiko.» 2. Universitetet i Nordland, fakultet for samfunnsvitenskap. «Nettverksløsninger som innovasjon i offentlige velferdstjenester?» 3. Universitetet i Nordland, fakultet for samfunnsvitenskap. «Innovative organisasjonsmodeller i demensomsorgen.» 4. Universitetet i Nordland, Handelshøyskolen. «Drivkrefter og barrierer for innovasjon i nordnorske kommuner» 5. Bodø kommune, avdeling for oppvekst og kultur. «Ungdomsmedvirkning - ny og innovativ arbeidsform i offentlig sektor?» Møte i overordnet samarbeidsorgan for Nordlandssykehuset, : Aktuelle saker; Hospiteringsprogram 2014 o Nordlandssykehuset har laget et omfattende program fra de ulike avdelingene som tilbys alle kommunene i Nordland Samhandlingskonferansen 2014 tema som tas opp; o Kommunale øyeblikkelige døgnplasser-råd videre Et interessant møte hvor mange aktuelle samhandlingstema ble tatt opp Koordinator møter på alle OSO møtene i hele helse regionen.

17 o Overbehandling- en utfordring i norsk helsevesenfokus på nord o Utfordring innen rus-hva kan samhandling bidra med o Ulike erfaringsperspektiv innen samhandlingsreformen o Elektronisk meldingsutveksling Dialogkonferansen 2014 og følgende tas opp; 1. Oppdragsdokumentet Øvrige saker: o Forbruksmønster/forbruksrater i Helse Nord og i Nordlandssykehusets opptaksområde o Erfaringer med samhandlingsreformen Overordnet samarbeidsavtale tjenesteavtale 1-11 evaluering o Det ble vedtatt av OSO at det blant annet skal opprettes KSUèr som skal se på forbedringsmuligheter knyttet til pasientforløp samt diagnose spesifikke henvisningsmaler. Kommunene og Nordlandssykehuset og brukerutvalget bes oppnevne en representanter o OSO slutter seg til at avtalerevisjonen behandles samlet og oversendes kommunene som en felles sak. Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: ACS

18 Region: Vest Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk? Lokale/ regionale media Eit LMS-Lærdal er framleis førstevalet, Sogn avis, : Formannskapet i Leikanger kommune går enstemmig inn for å slutte seg til øh-dp tilbudet som er under oppbygging i Lærdal. Ordfører Olav Lunden uttaler: «Er det grunnlag for å etablera to parallelle tilbod i Sogn, faktisk kanskje tre?». Han svarer selv: «- Det verkar lite realistisk». Lavt belegg bekymrer, Haugesunds avis, : Helse Fonna ber om redegjørelse fra Haugesund kommune etter uttalelse fra vakthavende lege i kommunen til AMK-sentralen om at de ikke bruker øyeblikkelig hjelp sengene på Vardafjell sjukeheim. HFet skriver videre at uttalelsen gir grunn til å tro at tilbudet ikke brukes som forutsatt. Kommunaldirektør Sissel Hynne i Haugesund bekrefter at belegget er lavt, og at kommunen nå vil prøve å finne ut av hvorfor det er slik. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Rapport kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser, Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, : Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har samarbeidet om å besøke nyåpnede kommunale enheter for øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Observasjoner fra de 11 første besøkene er sammenfattet i en egen rapport; «Kommunalt akutt døgntilbod i Rogaland, Hordaland og Kommunene Lærdal, Årdal, Aurland og Leikanger har så langt sagt at de vil knytte seg til LMS i Lærdal. Sogndal og Luster har hatt hver sin enhet i drift fra Befolkningen i regionen er på til sammen om lag innbyggere. Diskusjonen har gått høyt om lokalisering og samarbeidsformer. Kommunen har tidligere fått kritikk fra allmennlegene for at gruppen har vært for lite involvert og informert i prosessen med etablering av enhet for øh-dp. I tillegg er økonomisk avtale med legene ikke på plass. Våren 2014 er det så langt planlagt besøk til enhetene i Odda, Nordfjordeid, Klepp og Nordhordland. I rapporten er formål med besøkene beskrevet som følger: «hauste erfaringar, skaffe oversikt over utvikling på området og å bidra med råd der det var Følger med Koordinator og fylkeslege i Rogaland besøkte enheten H-13. Koordinator har utarbeidet rapporten i samarbeid med de tre embetene i vest.

19 Sogn og Fjordane. -Ei kvalitativ undersøking av dei nystarta einingane i landsdelen». De viktigste konklusjonene/anbefalingene fra rapporten er: Bruken av plassene har stort sett vært lav til nå (20-65 %). Samarbeid med og involvering av helsepersonell i planlegging og utforming av tilbudet er en suksessfaktor, men også godt samarbeid med og tillit fra politiske nivå er viktig. Samarbeid med og oppfølging fra helseforetaket er viktig for utvikling av tilbudet. Det bør derfor stilles felles krav til slik oppfølging i revidert veileder fra Helsedirektoratet. Kommunale akutte døgntilbud som skal være robuste over tid, krever en viss størrelse og et visst pasientgrunnlag. Flere faktorer, blant annet utnytting av plassene, økonomi og organisering peker mot at den strukturen vi nå ser blir etablert er første generasjon. Registrering og analyse av pasientdata er ulik og gir dårleg grunnlag for samanlikning. Det bør utviklast eit felles krav om kva som skal registrerast, for å kunne følgje med. ønskjeleg eller aktuelt. Vi hadde fleire grunnar til å vitje desse einingane, men dei viktigaste faktorane er at tilbodet om kommunalt akutt døgnopphald er ei ny teneste i kommunane, at det krevst godt samarbeid med det lokale helseføretaket og at kommunane skal bestemme organisering av tenesta sjølve. Fylkesmannen treng god og tidleg oversikt over kva innretting tenesta får, korleis samarbeidet med helseføretaka går, og kunnskap om kva som påverkar om ordninga faktisk kan avlaste sjukehusa». Saken omtalt i Bergens Tidende 26/2 under overskriftene «Fastleger dropper å sende pasienter til minisykehus» og «Sykehuset trenger avlastningen». Oppsummering: Flere oppslag om lokalpolitikere som står opp for lokale tilbud i endring, både Nordfjord og Dalane er representert. Det viktigste fra Nordfjord er at Nordfjordrådet vil be om et nytt møte med ministeren for å sikre at vedtaket i RHF-styret følges opp, avklaringer knyttet til beredskap og arealbruk i sykehuset (Fjordabladet 01.03). I Dalane signaliserer ordfører i Eigersund, Leif Erik Egaas, at han vil opprette kontakt med toppledelsen i Helse Stavanger for å forsikre seg om at tilbudet ved Dalane DMS ikke bygges ned (Dalane Tidende 03.03). Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Christer B. Frantzen Sendt til: ACS

20 Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Nytt regionalt kompetansesenter for rehabilitering, nettside Helse Sør Øst : 4. mars åpnet Sunnaas sykehus HF en ny regional kompetansetjeneste for rehabilitering (RKR) på Helsearena Aker. Tjenesten, som ble besluttet etablert av Helse Sør Øst i 2013, skal gi kunnskap og kompetanse blant fagfolk og klinikere om hva som er en optimal rehabiliteringsbehandling etter skade eller sykdom. En kompetansetjeneste for rehabilitering som skal dekke hele regionen basert på samhandling, kunnskapsbasert og innovativ behandling for å bidra til mestring og god livskvalitet for pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner. Et moderne velferdsdilemma, Dagens medisin, : Daniel Haga, samhandlingsdirektør, Helse Midt RHF skriver om utfordringer ved økt bruk av private helsetjenester. Han peker spesielt på at økt tilbud kan gi risiko for overbehandling og at tilgang på personell og kompetanse tilsier at prioritering og samhandling burde være diskusjonstema heller enn tilbudsøkning. Behov for nye grep i kommunehelsetjenesten, Dagens medisin, : Forbundsleder i Fysioterapiforbundet, Fred Hatlebrekke, tar til orde for nytenking rundt yrkesgruppens rolle i kommunehelsetjenesten. Blant grepene han foreslår er sykemeldingsrett og behandling uten henvisning fra lege også for fysioterapeuter uten spesialisering i manuellterapi. Han peker videre på at reformen krever et bredt spekter av behandlings- og rehabiliteringstjenester for å nå målene, lange ventetider og på behov for standardisering av kompetansekrav for å sikre faglig kvalitet. Nødvendig å forbedre kommunale døgntilbud, Dagens medisin, : Kim Sperstad ved Haraldsplass sykehus, skriver at regjeringen bør ta seg tid til å vurdere forbedringstiltak grundig før det gjøres endringer i etablerte incentivordninger. Sperstad argumenterer blant annet for at sykehusleger Tilsvarende innlegg i Sogn avis Erfaringen med Øh-dp strekker seg nå over nesten to år, og det begynner å bli interessant å se på hvordan ordningen virker. Sperstad har interessante betraktninger knyttet til dette.