Kols den nye folkesykdommen
|
|
- Jakob Berg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å LEVE MED KOLS
2 Kols den nye folkesykdommen Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Ca nordmenn har kols uten å vite det. Kols - den nye folkesykdommen 3 Årsaker til kols 5 Tidlig diagnose er viktig 8 Behandling av kols 10 Langtids oksygenbehandling 12 Mestring og livsstilsendring 14 Kosthold 16 LHLs tilbud 18 De fleste har en lett eller moderat kols som ikke merkes så lett, mens ca. 15 % har en alvorlig form for sykdommen. Det er årsaken til at så mange ikke har fått påvist tilstanden før den har utviklet seg videre, slik at det oppstår merkbart pustebesvær. En kronisk betennelsesreaksjon skader bronkiene og vevet i lungene. Sykdommen utvikler seg langsomt, og for personer som er lite fysisk aktive, kan sykdommen ha kommet langt før de merker at pusten eller kondisjonen er svekket. Mange tenker at den dårlige pusten bare skyldes alder og for lite trening. Symptomer De første symptomene og plagene ved sykdommen er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon. Men det er ikke alle som opplever dette. Slike plager avtar også mye etter røykeslutt. Ved fysisk anstrengelse blir man tungpusten. Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og overømfintlige. Det innebærer at bronkiene kan reagere unormalt kraftig på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Et astmaliknende anfall innebærer at bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Det blir spesielt tungt å puste ut. Å leve med kols Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Teksten er basert på informasjonsmateriell utgitt av LHL. Versjon 1.2, 2016, opplag Informasjonen er kvalitetssikret av Olav Kåre Refvem, overlege lungesykdommer og medisinskfaglig rådgiver i LHL Design: Burson-Marsteller og Synøve Dreyer Illustrasjon: Molly Borman-Pullen Trykk: Gamlebyen Grafiske as Forskjellen på kols og astma Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom kols og astma. Derfor er det viktig å oppsøke lege for å ta en lungefunksjonstest (spirometri). Mennesker med astma vil oppleve variasjon i pusten, men vil i gode faser gjenvinne sin normale lungekapasitet. Ved kols vil det også kunne være forskjell i pustekapasiteten ved forverrelser, men i tillegg vil lungefunksjonen være redusert også i gode faser, sammenlignet med det som er normalt. Uførhet og hjertesvikt av kols Pasienter med alvorlig kols blir ofte verre når de ligger ned. Det skyldes at bukinnholdet presser oppover mot mellomgulvet slik at lungene blir trykket noe sammen. Derfor må personene ofte sitte med overkroppen høyt for å få sove. I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan det skje at lungene ikke greier å ta opp nok oksygen. Da blir oksygeninnholdet i blodet for lavt. Det fører til at hjertet må pumpe mot økt motstand i lungekretsløpet. Dette kan også utløse en type hjertesvikt som viser seg som væskeansamling (ødemer) rundt anklene. 3
3 Årsaker til kols: Dette er kols: Illustrasjon: Molly Borman-Pullen Røyking er den vanligste årsaken til kols. Andre årsaker kan være luftforurensing i arbeidsmiljøet, astma i barnealder eller arvelige faktorer. Det viktigste tiltaket ved kols er røykeslutt Over 80 % av de som har kols røyker eller har røyket. Risikoen øker med mengden tobakksforbruk og antall røykeår. Langvarig eksponering for tobakksrøyk setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og fortykkelse av slimhinnen og innsnevringer av luftveiene. LHL mener fastlegene bør kartlegge røykevanene til alle pasientene sine. Arbeidsbetinget kols Yrkesmessige forhold kan skade lungene. Luftforurensning i arbeidsmiljøet fra støv, røyk, gass og damp kan ved langvarig eksponering føre til utvikling av kols, enten alene, eller sammen med tobakksrøyking. De fleste arbeidsplasser er klar over dette og tilbyr åndedrettsvern for å beskytte arbeiderne. For mange er det ikke så enkelt å bruke verneutstyret, fordi det oppleves ubehagelig, eller fordi det er problematisk å puste gjennom åndedrettsvern ved fysiske anstrengelser. 4 Luften du puster inn går ned luftrøret som deler seg i to hovedbronkier. Bronkiene går videre til hver sin lunge, der de deler seg flere ganger på samme måte som grenene på et tre Disse grenene, bronkiolene, ender opp i millioner av små blærer. De ser litt ut som drueklaser og heter alveoler (se sirkelen på illustrasjonen). I alveolene går oksygen fra luften og over i blodet ditt. Avfallsgassen karbondioksyd går fra blodet ditt og over i luften som puster ut igjen. Når du har kols, kan du ha betennelse i slimhinnene i bronkiene. I tillegg kan bronkiolene og alveolene være skadet eller ødelagt, så evnen din til å ta opp oksygen er redusert.ved svært uttalt grad av kols kan pustemuskelkraften i tillegg bli så nedsatt at lungene får for dårlig lufting, og karbondioksid hoper seg opp i blodet. Lungenes anatomi Lungevevet består av mange millioner små blærer som tar opp oksygen fra luften vi puster inn og gir tilbake kulldioksid som pustes ut igjen. Alveolene har en diameter på 0,1 0,3 mm og ligger tett inntil hverandre. Man har beregnet den samlede overflaten til ca. 70 kvadratmeter. Avstanden mellom blod og luft er ca. 1/1000 mm, slik at blodet lett kan avgi karbondioksid til, og oppta oksygen fra luftveiene. Luftrørsgrenene (bronkiene) blir mindre i diameter utover i lungevevet, de minste bronkiene med brusk er 0,5 med mer i diameter, men blir enda trangere når de går over i bronkioler som ender opp i alveolene. 5
4 Astma i barnealder De senere år har man sett en tydelig sammenheng mellom astma og kols. Personer som har astma i tidlig alder har økt risiko for å utvikle kols som voksen. Dette bør trolig tolkes slik at denne gruppen er spesielt følsomme overfor påvirkninger som vi kjenner som årsak til kols. Dette er en relativt ny viten og betyr at unge astmatikere må forebygge aktivt ved å unngå eksponering for skadelige agens som røyk eller jobbing i forurenset luft over tid. Det er viktig å være klar over at arvelige faktorer spiller inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. Dette gir mulighet for planlegging og forebygging. 6 Alfa1-antitrypsinmangel Dette er en relativt sjelden årsak til emfysem. En arvelig betinget enzymmangel, alfa1-antitrypsinmangel, kan føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols. Dette skyldes mangel på beskyttelse mot skadelig påvirkning som lungene utsettes for i det vanlige liv. Dette betyr i praksis at personer med denne mangelen vil påvirkes sterkere enn vanlig ved eksponering for eksempelvis tobakksrøyk og forurenset luft på arbeidsplassen. Denne typen kols utgjør ca. 1 % av alle tilfellene. Det er gjerne denne formen for kols som viser seg i yngre alder enn det som ellers er vanlig. Dette enzymet dannes normalt i leveren. E-sigaretter De siste årene er e-sigaretter kommet i bruk. De gir mulighet for inhalasjon av nikotin uten å ta med tjæreinnholdet i tobakksrøyken. Man har tenkt seg at dette kunne være et alternativ til vanlig røyking, eventuelt ledd i et røykesluttopplegg. Erfaringer og undersøkelser til nå kan tyde på at dette er et tveegget sverd. Effekten som røykeavvenningsmiddel angis å være dårlig, på linje med placebo. Dampen som inhaleres inneholder en rekke partikler i tillegg til nikotin. Flere av disse er potensielt skadelige. Snus Etter innføringen av røykeloven har det vært en klar nedgang i tobakksrøyking. Mange har imidlertid sikret seg fortsatt nikotintilførsel gjennom snus. Dette er fortsatt i salg i Sverige og Norge, men forbudt i EU for øvrig. Nikotinavhengigheten opprettholdes ved bruk av snus, men man inhalerer ikke røyk til lungene. Det er imidlertid en rekke andre stoffer som også opptas samtidig til kroppen ved bruk av snus. Dette er blant annet mulige kreftfremkallende midler. I tillegg kan snusbruk øke blodtrykket og påvirke hjerterytmen. Foto: Shutterstock Årsaker: Røyking Arbeidsmiljø Arv Symptomer: Hyppig, vedvarende hoste Økt slimproduksjon Tungpustet ved fysisk anstrengelse Langvarige og hyppige luftveisinfeksjoner 7
5 Tidlig diagnose er viktig Dette er spirometri: For å gjøre en spirometriundersøkelse behøves et spirometer. Du puster inn i spirometeret via et munnstykke (som det mannen på illustrasjonen holder i hånden). Spirometri er en undersøkelse som måler to forskjellige egenskaper ved lungene: 1. Mengde (volum) luft som pustes ut En av de viktigste metodene vi har for å undersøke lungefunksjonen, er spirometri. En slik pusteprøve må til for å stille en kolsdiagnose. Spirometri ved kols Ved vanlig, enkel spirometri måles hastighet og volum på luften du puster ut etter at du har pustet så dypt inn som du kan. Til sammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. 2. Strømningshastigheten til denne luften (flow) Tilsammen gir målingen av volum og strømningshastighet svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri kalles derfor for en lungefunksjonsprøve Dette er en enkel og billig test som alle leger bør kunne tilby. Resultatet er avgjørende for diagnosen, og kan sammen med sykehistorien og vanlig undersøkelse av lungene som regel gi svar på om det dreier seg om astma eller kols. Dessuten kan man måle graden av obstruksjonen ved kols og følge variasjonen i forbindelse med forverrelser. En spirometritest utføres enkelt og uten ubehag: alt du gjør, er å blåse i et slags rør hos legen. Tidlig diagnose er viktig I løpet av et år regner vi med at ca mennesker får kols i Norge. Hvis man oppdager og konstaterer at man har kols tidlig nok, kan symptomene påvirkes og videre sykdomsutvikling bremses eller stoppes. Tidlig påvisning av kols sikrer best effekt av tiltak og behandling. For å lykkes i dette, må legene bli like flinke til å bruke spirometri som de er til å måle blodtrykk. Alle personer over 35 år som røyker eller har skadelig yrkeseksponering, og samtidig har luftveissymptomer, bør få tilbud om spirometri. Illustrasjon: Molly Borman-Pullen 8 9
6 Behandling av kols Det finnes flere gode medisiner for å behandle kols. Røykeslutt er likevel det aller viktigste, og eventuelt omplassering i yrkeslivet for å unngå fortsatt skadelig eksponering. Medisiner ved kols 1. Medisin som åpner Dette er viktig, men det er stor forskjell på hvor effektivt medisinene virker. Dette kan variere mye fra person til person. Medisiner som utvider bronkiene gjør det lettere å puste fordi luftstrømmen i bronkiene passerer lettere. En type medisiner er beta-2 stimulatorer som brukes av de fleste med kols og ved astma. En annen type er muskarinantagonister eller antikolinerge midler som ofte gir bedre effekt ved kols. Disse midlene kan brukes enten alene, i kombinasjon eller sammen med annen medisin. De har både korttidsvirkende (4-6 timer) og langtidsvirkende former (12 eller 24 timer). Det betyr at man kan ha vedlikeholdsbehandling som doseres én eller to ganger per døgn. Det er også kommet kombinasjoner av disse to medisintyper (beta-2-stimulator og muskarinantagonist) i pulverinhalator og spray. 2. Medisin som demper slimproduksjon Inhalasjonssteroider, kortison, kan brukes for å dempe slimproduksjon og hevelse i bronkienes slimhinne, dersom man har alvorlig kols. Steroider brukes gjerne sammen med beta 2-stimulatorer i såkalte kombinasjonspreparater. Bivirkningene ved inhalasjonsbehandling er mye lavere enn ved behandling med kortisontabletter og gir som regel bare lokale og forbigående bivirkninger som irritasjon og soppvekst i svelget. Ved høyere dosering kan bivirkningene bli mer merkbare og gi for eksempel små hudblødninger og enkelte ganger påvirke binyrebarkfunksjonen. De nyeste midlene renses raskere ut av blodet, og synes sikrere å bruke hvis det trengs store eller ekstra store doser over lengre tid. 3. Vaksiner Influensa kan være alvorlig ved kols og svært nedsatt lungefunksjon. Det anbefales derfor årlig influensavaksine. For de fleste med kols anbefales også vaksine hvert tiende år mot pneumokokker. Pneumokokker er en bakterietype som kan gi alvorlig lungebetennelse. På den måten kan man forebygge livstruende forverringer. 4. Slimløsende medisiner Mange pasienter opplever også bedring ved hjelp av medikamenter som gjør slimet mer lettflytende og dermed lettere å hoste opp. Mest brukt er medisiner som inneholder actylcystein (Bronkyl, Mucomyst, Ecetulsystein brusetabletter) 5. Andre medisiner som kan brukes ved alvorlig kols er Daxas (tablett) som er indisert hos personer som har mange forverrelser og mye hoste og sekret fra bronkiene (kronisk bronkitt)
7 Langtids oksygenbehandling (LTOT) Ved alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd. Målet er å heve oksygennivået i blodet høyt nok til at blant annet blodgjennomstrømningen gjennom lungene fungerer normalt. Foto: Shutterstock Det ideelle er å tilføre oksygen hele døgnet slik at oksygenet i blodet blir normalisert. Da motvirkes også hjertesvikt fordi pumpearbeidet blir lettere. Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd spesielt under bilkjøring for å tilfredsstille kravet til mengde oksygen i blodet, eller på lengre flyreiser når luften i flykabinen ikke har høyt nok oksygeninnhold til at lungene greier å opprettholde en høy nok surstoffmetning i blodet 12 13
8 Mestring og livsstilsendring Mestring av hverdagen med sykdom gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen. Trening For kolspasienter er fysisk aktivitet helt avgjørende for å leve bedre med sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad. Både styrketrening og utholdenhetstrening har god virkning. Intensitet, varighet og hyppighet på treningen må tilpasses funksjonsnivået til hver enkelt kolspasient. En fysioterapeut kan hjelpe med å tilpasse treningen og aktiviteter til den enkelte pasient. Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse. Treningstips: Vær tålmodig og start i rolig tempo Legg treningen til gode tider på dagen, og tilpass etter dagsformen Sett konkrete og realistiske mål; som å gå til postkassen, gå i trapper eller opp en bakke. Tren sammen med andre, avtal gjerne faste treningsdager Prøv å finne en aktivitet som er lystbetont, bruk fantasien og varier. Det er greit å bli andpusten når man trener. En måte å takle tung pust på er å bruke leppepust, det vil si å puste rolig ut gjennom samlede lepper (som om du skal plystre) 14
9 Kosthold Et sunt og næringsriktkosthold er viktig for kolspasienter. Det kan gi økt livskvalitet, forebygge infeksjoner i lungene, gi energi og bidra til å holde vekten stabil. Å holde en stabil, normal vekt er knyttet til økt overlevelse blant kolspasienter. Noen kolspasienter går opp i vekt. Enten fordi de blir mindre aktive på grunn av sykdommen eller fordi de bruker kortisonpreparater. Kortison kan gi økt matlyst, og over tid kan bruk av kortison gi vektøkning og hevelser (vannansamlinger) i kroppen. Vektøking kan øke sjansen for diabetes 2, hjerte- og karsykdommer og andre livsstilssykdommer. Andre pasienter kan ha problemer med for lav vekt. Årsakene kan være at de bruker mye energi på pustearbeid og daglige aktiviteter. Dette øker forbrenningen og dermed behovet for kalorier. Noen går ned i vekt på grunn av endringer i fordøyelsessystemet. Andre mister matlysten fordi smaksløkene svekkes av medisiner og røyk. Mange kjenner ikke sult, og kan glemme å spise. Kolspasienter, særlig eldre eller pasienter med alvorlig kols, bør ha litt å gå på. En kroppsmasseindeks (KMI) mellom er fornuftig for en pasient med kols. Underernæring og et stort vekttap fører til tap av muskelmasse, også rundt lungene. Det kan blant annet føre til at man blir svakere, og reduserer dessuten appetitten og evnen til å spise normalt. Foto: Synøve Dreyer Medisinske næringsdrikker gir mye ernæring i et lite volum. For mange er det enklere å drikke enn å spise når matlysten er dårlig. Da kan næringsdrikker tilbys til som et supplement til de vanlige måltidene. D-vitaminmangel sees hyppig blant kolspasienter. Én teskje tran dekker hele det anbefalte inntaket av D-vitamin for voksne under 75 år, mens to teskjeer dekker anbefalt inntak for eldre over 75 år. Alle over 75 år anbefales tilskudd av vitamin D, i form av tran eller D-vitamintabletter. Får du jevnlig kortisonbehandling bør du også ta et daglig tilskudd av kalsium ( mg/d). Kortison påvirker kalsiumbalansen i kroppen ved at det tas opp mindre kalsium fra tarmen og det utskilles mer kalsium gjennom nyrene. Dette kan føre til benskjørhet. Legen skriver ofte ut tilskudd av både kalsium og D-vitamin hvis man bruker kortison ofte. For å unngå eller minimere tapet av muskelmasse, er det viktig at du forsøker å trene litt styrketrening, samtidig som du er bevisst på at du får i deg nok av både energi (kalorier) og protein fordi det bygger/vedlikeholder respirasjonsmusklene og forebygger muskelsvinn. Protein får du fra kjøtt, fisk, kylling, meieriprodukter (både magre og fete), egg og belgfrukter (bønner, erter og linser). Hvis du spiser proteinholdig mat til hvert måltid, er det stor sjanse for at du dekker behovet ditt. 16 Ernæringstips: Spis hyppige og små måltider Velg retter som er enkle å tilberede og lette å tygge Å spise krever mye energi, hvil litt før du setter deg til bords Unngå å drikke mye før måltidene, væske tar opp plass for maten, drikk i stedet mellom måltidene. Sitt oppreist mens du spiser, det minsker trykket mot lungene Vær varsom med salt, det gjør slimet i bronkiene tykkere. 17
10 LHLs tilbud Trenger du råd, informasjon eller noen å snakke med? Trenger du behandling eller rehabilitering - eller ønsker du du trene sammen med andre som har kols? LHL har et bredt tilbud over hele landet. Kolslinjen Kolslinjen er en landsdekkende informasjonstelefon for pasienter, pårørende og andre. Her møter du erfarne sykepleiere som gir veiledning om hvordan man kan leve best mulig med kols i hverdagen. Fra fasttelefon kan du ringe gratis grønt nummer, LHLs rådgivningstjeneste LHL har også en rådgivningstje neste på telefon og web, der erfarne rådgivere og helsepersonell svarer på spørsmål om lungesykdom inkludert astma, allergi og inneklima, hjerte- og karsykdom og eksem. Ring eller send spørsmål anonymt til LHLs rådgivningstjeneste på lhl.no/radgivning. Lokallag over hele landet LHL har rundt 260 lokallag spredt over hele landet. Lokallagene tilbyr ulike aktiviteter som treningsgrupper, likemannsarbeid, informasjon, kurs, turer og aksjonsrettet arbeid. Mange lokallag arrangerer temakvelder med fokus på kols. Noen lokallag har også mindre grupper der mennesker med kols og deres pårørende kan snakke sammen om de utfordringer de møter i hverdagen. Ta kontakt med LHL for nærmere informasjon, eller se lhl.no. Lungeutredning, behandling og rehabilitering LHL-klinikkene har et spesialisert helsetilbud til hjerte-, kar- og lungesyke en rekke steder i landet. LHL-klinikkene Glittre i Hakadal er et spesialsykehus for pasienter med lungesykdommer, og er Norges største og ledende klinikk for lungerehabilitering. Her gis det et omfattende behandlingstilbud med integrert utredning, behandling og rehabilitering. LHL-klinikkene Glittre har også et eget tilrettelagt tilbud for personer som har en alvorlig 18 kronisk lungesykdom og skal til vurdering for transplantasjon eller står på venteliste for transplantasjon. Dette er også en arena for forskningsprosjekter som blant annet ser på effekter av rehabilitering, utredningsmetoder, og hvordan sykdommen påvirker pasientenes liv. LHL-klinikkene på Røros og i Skibotn og Trondheim har også spisskompetanse på lungerehabilitering. Rehabiliteringsoppholdet på LHL-klinikkene gir ny kunnskap om lungesykdom, riktig bruk av medisiner, stressmestring, røykeslutt, ernæring og fysisk aktivitet. Pårørende er velkommen til å delta under hele eller deler av oppholdet på flere av LHL-klinikkene. Det gir en bedre effekt av rehabilitering på sikt. Flere av klinikkene tilbyr også arbeidsrettet rehabiltering, der oppmerksomheten rettes mot utfordringene ved å ha en kronisk sykdom kombinert med å være yrkesaktiv. Les mer om søknad om opphold, egenandeler og varighet og innhold på oppholdet ved de ulike klinikkene på lhl-klinikkene.no. 19 Ververs adresse: Postnr/ -sted: Ververs medlemsnr: Ververs navn: lhl.no Nytt hovedmedlem skal tilhøre Nærmeste lokallag Annet lokallag Interessekategori: Hjerte og kar Lunge Pårørende Annet:... Som medlem i LHL får du mange gode tilbud og fordeler. Gjennom LHLs 260 lokallag kan du delta på treningsgrupper, kurs, møter, turer og oppleve sosialt felleskap med andre. Ja, jeg vil motta informasjon fra LHL på e-post I tillegg støtter du LHLs viktige arbeid for hjerteog lungesyke og deres pårørende. Svarsending Oslo E-post:... Telefon:...Mobil:...Fødselsdato:... Postnr/- sted:... Takk for ditt medlemskap! LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE Adresse:... Navn:... Navn hovedmedlem:... *Ved innmelding av husstandsmedlem må navn på hovedmedlem også fylles ut Husstandsmedlem* (kr 200,- pr år) JA, JEG VIL BLI MEDLEM I LHL Hovedmedlem (kr 350,- pr år) Hovedmedlem FHLT (kr 350,- pr år) (Foreningen for hjerte- og lungetransplanterte) Svarkupong: Likemannstilbud i LHL
11 lhl.no lhl.no Som medlem i LHL får du mange gode tilbud og fordeler. Gjennom LHLs 260 lokallag kan du delta på treningsgrupper, kurs, møter, turer og oppleve sosialt felleskap med andre. I tillegg støtter du LHLs viktige arbeid for hjerte- og lungesyke og deres pårørende. Takk for ditt medlemskap! Takk for ditt medlemskap! Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: LHLs rådgivningstjeneste: , Kolslinjen: Besøksadresse: Storgata 33 A, 6. etasje, 0184 Oslo Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo post@lhl.no, LHL et bedre liv LHL jobber for et bedre og mer aktivt liv for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom og deres pårørende. LHL er en landsomfattende interesseorganisasjon med 260 lokallag og rundt medlemmer. Vi driver likemannstiltak, politisk påvirkningsarbeid, informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring. Vi har både helsefaglige eksperter og likemenn som svarer på spørsmål på nett og telefon. LHL ivaretar også mennesker og deres pårørende som lever med astma og allergi, eller med følgene av hjerneslag. LHL tilbyr spesialiserte helsetjenester innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering på LHL-klinikkene i Feiring, Glittre, Bergen, Nærland, Røros, Skibotn og i Trondheim. I 2018 etablerer vi LHL-klinikkene Gardermoen hvor dagens aktiviteter fra Feiring og Glittre samlokaliseres til et nasjonalt kraftsenter for hjerte- og lungesyke. LANDSFORENINGEN FOR LANDSFORENINGEN HJERTE- OG LUNGESYKE FOR HJERTE- OG LUNGESYKE Svarsending 2076 Svarsending 0091 Oslo Oslo lhl.no
LIKEMANNSTILBUD I LHL
LIKEMANNSTILBUD I LHL Likemenn i LHL til stede for deg når du trenger dem Kan du tenke deg å delta i aktiviteter sammen med andre i samme situasjon? Kanskje kan en samtale med en likemann eller deltakelse
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerVELKOMMEN til hjerterehabilitering
VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerHJERTE- OG LUNGETRANSPLANTERTE
HJERTE- OG LUNGETRANSPLANTERTE FHLT Interessegruppe for transplanterte i LHL FHLT, Foreningen for hjerte- lungetransplanterte, ble stiftet i 1987 av en håndfull hjertetransplanterte. Senere ble også lunge
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerLHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.
STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerBLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor
BLI BEDRIFTSMEDLEM I DAG Støtt LHL der du bor LHL - et bedre liv Hver dag opplever mange mennesker at livet blir forandret fordi de eller noen de er glad i blir rammet av hjerte- eller lungesykdom. LHL,
DetaljerSpørsmål og svar om MS
Spørsmål og svar om MS Noen av de vanligste spørsmålene som dukker opp når man nylig har fått diagnosen MS eller når man har hatt sykdommen over tid. Kan MS helbredes? Nei, det finnes ingen kur for sykdommen.
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerFRAMBULEIR 2016. Søknad for personer med sjeldne diagnoser
FRAMBULEIR 2016 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioriter med tall dersom du har flere alternativer. Leir 1 28.06-08.07 Alder: 12-16 år (født 2004-2000)
DetaljerVelkommen hjem! 3. Gode råd for et godt innemiljø 4. Oppbevaring og lagring av klær og utstyr 15
ET SUNNERE HJEM INNHOLD Velkommen hjem! 3 Gode råd for et godt innemiljø 4 Renhold 6 Flytteprosessen 10 Barnerommet 13 Oppbevaring og lagring av klær og utstyr 15 Et sunnere hjem Utgitt desember 2015 av
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerForberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen
Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerFra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer
Fra ulikheter til fellesnevnere - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Introduksjon Faiza Siddiqui Friskliv og mestring i bydel Alna Kurs Prosjekter Erfaringer Ikke vestlige
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerØnsker du å snakke med en som selv er transplantert?
Ønsker du å snakke med en som selv er transplantert? Kontakt våre likemenn på telefon FHLT, interessegruppen for hjerte- og lungetransplanterte i LHL, tilbyr likemenn med taushetsplikt, som ønsker å bruke
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerK O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom
K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom Årsak - Symptomer - Behandling KOLS = samlebetegnelse: KRONISK BRONKITT EMFYSEM KOLS Karakteristisk; Luftstrømsobstruksjon er ikke fullt ut reversibel.
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerVELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.
Til.. VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE. Vi er svært glad for at du er interessert i å bli frivillig i Kirkens SOS Trøndelag. Det er bruk for flere medarbeidere! Søknadsskjema og Inntakssamtale Vi følger en
DetaljerTil deg som er pårørende til en slagrammet
Til deg som er pårørende til en slagrammet Når en person får hjerneslag påvirker det familie, venner og kolleger. I denne brosjyren håper vi du finner nyttig informasjon og at du får svar på noen av de
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerViten på lørdag: Diabetes kan forebygges!
Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse Brosjyren er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Revmatologisk avdeling. Gruppen består av revmatolog Vera Halsaa, ergoterapeut
DetaljerLHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Utgiver: LHL Utgitt: 2016 Opplag: 350 Papir: Scandia 2000, 170g/130g
VANNTRIM LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Utgiver: LHL Utgitt: 2016 Opplag: 350 Papir: Scandia 2000, 170g/130g Layout: Grete Godtland Noem Forsidefoto: Christopher
DetaljerLHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum
LHL Astma og Allergi Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende Helle S. Grøttum 1 Landsforeningen for hjerte - og lungesyke, LHL Et bedre liv Foto:: Anders Bergersen
DetaljerJeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
BYKONFERANSEN 2014. Scandic City Stavanger Eldre i by. Lisbeth von Erpecom Vikse Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerVanlige krisereaksjoner
Vanlige krisereaksjoner Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig sykdom eller skade, kan for noen gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan slike naturlige
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien
D A G K I R U R G I Betanien Hospital Skien Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. I forbindelse
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerRusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer
DetaljerErfaringer med utredning av levende nyregivere sett fra OUS, Ullevål
Erfaringer med utredning av levende nyregivere sett fra OUS, Ullevål Pernille Fabritius Dybwad, sykepleier Tone Rambjør Heimstad, sykepleier Aud-E Stenehjem avdelingsleder, nefrolog Tidlig planlegging
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerInformasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene
Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene Vi gir denne informasjonen for at alle som gjennomgår mandeloperasjon, skal ha det så bra som mulig etter det kirurgiske inngrepet og kunne gå tilbake
DetaljerÅ leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter
Å leve med KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS Et veiledningshefte for pasienter Utarbeidet av Privatpraktiserende spesialist Ragnar Dahle, Fredrikstad Overlege Stein-Øyvind Jørstad, Sykehuset Østfold,
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerForstå kroppen din. Idiopatisk lungefibrose (IPF)
Forstå kroppen din Idiopatisk lungefibrose (IPF) Du har fått denne boken av: Informasjon 2 Vennlig hilsen Kjære pasient og pårørende! Denne boken skal hjelpe deg til å forstå sykdommen din. Her beskrives
DetaljerTiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten
Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Utarbeidet i læringsnettverk for Buskerud, Vestfold og Telemark 2015 Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon «En
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerHusk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.
Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. 34 I FORM 4/2016 Michelle Kristensen I FORMs treningsog
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerFATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM
FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
Detaljer6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.
1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre
DetaljerStrategisk retning og posisjon 5. Ønsket fremtidig posisjon: Helsepolitisk maktfaktor 6. Ønsket fremtidig posisjon: Sterk organisasjonsbygger 7
Strategi 2018 2020 Innhold Verdier 4 Visjon 4 Strategisk retning og posisjon 5 Ønsket fremtidig posisjon: Helsepolitisk maktfaktor 6 Ønsket fremtidig posisjon: Sterk organisasjonsbygger 7 Ønsket fremtidig
DetaljerPasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende
Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall
DetaljerFYSISK AKTIVITET Nivå 3
FYSISK AKTIVITET Nivå 3 LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Utgiver: LHL Utgitt: 2016 Opplag: 650 Papir: Scandia 2000, 170g/130g Layout: Grete Godtland Noem Forsidefoto:
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!"
"Du er så mye mer enn alt du ikke kan!" - Et foredrag om psykisk helse på arbeidsplassen Renholdskonferansen- Bergen, 15. juni 2016 Abbas Sharifian / Solveig Norland / Magdalena Krossgått IA, 14.06.2016
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Legene kan stille diagnosen
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerOvervekt. KMI = 85 delt på 1,6 x 1,6 = 33
Overvekt I likhet med andre menneskelige egenskaper blir vekten i stor grad bestemt av medfødte arvelige faktorer. Overvekt er derfor vanligvis ikke uttrykk for dårlig selvkontroll men hvilken kroppsstørrelse
DetaljerRåd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi
Råd og tips ved lungesykdom Lungefysioterapi SØ - 108113 Utarbeidet av fysioterapiavdelingen Revidert januar 2015 Innhold Hvorfor fysioterapi? 3 Aktivitet og tungpust 3 Leppepust 3 Hvorfor fysioterapi?
Detaljerebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget
MØTEINNKALLING Dato: 31.08.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Helse- og omsorgsutvalget Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene
DetaljerKOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313
KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER
DetaljerASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009
ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene
DetaljerFritid, venner og familie
Fritid, venner og familie Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom Anette Winger Sykepleier Rikshospitalet HF Disposisjon Den normale ungdomstiden Hva de sliter med (case) Ungdomsarenaene Konsekvenser
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerLørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:
Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Detaljer