STUDIEPLAN. Videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie. for sykepleiere i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 60 studiepoeng

Transkript

1 STUDIEPLAN Videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie for sykepleiere i kommune- og spesialisthelsetjenesten 60 studiepoeng

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Videre studier mastergradsstudier VID vitenskapelig høgskole Studiets hovedmål Læringsutbytte etter endt videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie Studiets innhold og oppbygning Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng Oversikt over teori-, praksisstudier, studiekrav og vurderingsform Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Ferdighetstrening og simulering Internasjonalisering Eksamen og vurdering Krav til studiedeltakelse Fravær i praksisstudier Fravær fra ferdighetstrening og simulering Adgang til eksamen Karaktersystem Emnebeskrivelser Emne 1a: Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie medisinske og naturvitenskapelige emner. 10 Emne 1b: Avansert akuttmedisinsk sykepleie traumatologi og livstruende sykdom/skade Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Emne 3b: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder skriving av prosjektplan

3 1. Innledning Samhandlingsreformen og forslaget til ny forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus understreker viktigheten av høy faglig kompetanse på ulike tjenestenivå i møte med den akutt syke pasienten. Dette fører til økt behov for spesialutdannede helsearbeidere i den akuttmedisinske kjeden. Denne kjeden strekker seg over tre forvaltningsnivå der mange ulike profesjoner og yrkeskategorier har døgnkontinuerlig ansvar for å yte nødvendig medisinsk hjelp ved akutt, behandlingstrengende sykdom eller skade. Bakgrunnen for videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie er et stadig økende behov for spesialisert sykepleie til pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade, eller forverring av kronisk sykdom i hele den akuttmedisinske kjeden, både i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten. Hovedtrekkene i NSF sin funksjonsbeskrivelse for akuttsykepleie er ivaretatt i gjeldene studieplan. 1.1 Målgruppe Sykepleiere som arbeider med, eller ønsker å arbeide med, pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade. Aktuelle arbeidsplasser kan være akuttmottak, ambulansetjeneste, AMKsentraler, hjemmesykepleie, kommunale ØH-senger, mottakssykehjem, kommunehelsetjenesten for øvrig og sengeposter på sykehus (med øyeblikkelig hjelp innlagte pasienter). Videreutdanningen skal sikre forsvarlig sykepleie til pasienter i alle aldersgrupper som utsettes for skade/ulykke rammes av akutt sykdom får en akutt forverring av langvarig sykdomstilstand er i en tilstand hvor de vitale funksjoner er truet eller sviktende på bakgrunn av sykdomsopplevelsen kommer i fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand er i en akutt eller kronisk smertetilstand er ved livets slutt 1.2 Opptakskrav Opptakskrav er fullført 3-årig bachelor i sykepleie fra høgskole/universitet og to års yrkeserfaring (minimum 50 prosent stilling) som sykepleier etter endt grunnutdanning. 1.3 Videre studier mastergradsstudier Fullført studie i Akuttmedisinsk sykepleie (60 studiepoeng) skal gi grunnlag for å søke om innpassing i og opptak til relevante mastergradsstudier. 1.4 VID vitenskapelig høgskole VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1.januar VID er en fusjonert høgskole mellom Høgskolen Betanien, Haraldsplass diakonale høgskole (begge Bergen), Misjonshøgskolen (Stavanger) og Diakonhjemmet Høgskole (Oslo og Sandnes). Haraldsplass diakonale høgskole har utdannet sykepleiere fra 1918 og Høgskolen Betanien fra Verdigrunnlag Høgskolen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Sentralt står et helhetlig menneskesyn, respekt for menneskets unike verdi, menneskelivets ukrenkelighet og nestekjærlighet. Med et slikt grunnlag søker høgskolen å utdanne faglig kompetente og medmenneskelige sykepleiere i modig tjeneste for andre. 3

4 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studenten utvikler gode teoretiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør henne/ham i stand til å foreta skjønnsomme og faglige vurderinger i møte med pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade, eller forverring av sin kroniske sykdom. Studenten skal videreutvikle sin sykepleiefaglige, medisinske og organisasjonsmessige kompetanse i møte med det brede spekter av pasientsituasjoner og utfordringer som finnes innen akuttsykepleie både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. 2.1 Læringsutbytte etter endt videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie Kunnskaper Etter endt videreutdanning skal studenten ha inngående kunnskaper i akuttmedisin og kunne anvende kunnskapen til å gi god og kyndig sykepleie til pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade ha kunnskap om pasienter og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom ha aktuell kunnskap om relevante lover, forskrifter, faglige retningslinjer og sykepleierens etiske grunnlag ha kunnskap om vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetode Ferdigheter Etter endt videreutdanning skal studenten anvende kunnskap i akuttmedisin til å prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at den akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes utøve avansert sykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandle og forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag og fremme rehabilitering eller en verdig død utøve sykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/eller kritisk syk kunne kommunisere og beherske samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå mestre bruk og kontroll av medisinsk-teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger Generell kompetanse Etter endt videreutdanning skal studenten ha inngående kunnskap om oppbyggingen av den akuttmedisinske kjede; roller, ansvar og oppgaver gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen samhandle og arbeide i ulike team på tvers av faggrupper og nivå reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og lede og veilede fagutviklingsarbeid på egen arbeidsplass 4

5 3. Studiets innhold og oppbygning 3.1 Kort emnebeskrivelse og fordeling av studiepoeng Studiet er en post-bachelor videreutdanning på 60 studiepoeng. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet er inndelt i tre emner, med tilhørende delemner under. Alle emnene er obligatoriske. Ulike praksisperioder vil komme i tillegg til undervisningen. Emne 1a og 1b: Akuttmedisinsk sykepleie utgjør 30 studiepoeng og omhandler grunnleggende og avansert akuttmedisinsk sykepleie i tilknytning til medisinske og naturvitenskapelige emner og til traumatologi og livstruende sykdom/skade. Forelesninger i emnet vil bli gitt i 1. og 2. semester. Emne 1a og 1b utgjør totalt 6 teoriuker og 3 uker praksisstudier. Emne 2a og 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie utgjør 15 studiepoeng og omhandler blant annet emner som lovgivning, helsepolitikk, yrkesutøvelse, menneskesyn, etikk og kultur. Forelesninger i emnet vil bli gitt i 3. og 4. semester. Emnet 2a og 2b utgjør totalt 3 teoriuker og 3 uker praksisstudier. Emne 3a og 3b: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder. Skriving av prosjektplan utgjør 15 studiepoeng. Forelesninger i emnet vil bli gitt i 3. og 4. semester. Emnet 3a og 3b utgjør totalt 3 teoriuker. 5

6 3.2 Oversikt over teori-, praksisstudier, studiekrav og vurderingsform Semester med antall teori- og praksisuker 1. semester Tre teoriuker 2.semester Tre teoriuker og tre uker praksisstudier Emne Studiekrav Vurderingsform Studiepoeng Emne 1a: Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie medisinske og naturvitenskapelige emner Fysiologi og patofysiologi Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie Emne 1b: Avansert akuttmedisinsk sykepleie traumatologi og livstruende sykdom/skade Avansert akuttmedisinsk sykepleie til akutte kritiske tilstander Traumatologi Fagtekst med framlegg Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser. Skriftlig eksamen, 5 timer Tre uker praksisstudier i akuttmottak med refleksjonsnotat Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Karakter A-F Godkjent/ikke godkjent semester To teoriuker og to uker praksisstudier Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Rammefaktorer og organisering Reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom. Simuleringsøvelser Skriftlig individuell hjemmeoppgave Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent semester En teoriuke Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Innføring i ulike vitenskapelige retninger Arbeide forskningsbasert Søk etter litteratur og vurdering av forskningsartikler Inntil en uke praksisstudie i kommunehelsetjenesten og en til to uker praksisstudier i relevant avdeling på sykehus med refleksjonsnotat Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til akuttmedisinsk sykepleie Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent 5 4. semester En teoriuke og en uke praksisstudie 4. semester To teoriuker Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Grunnlagsetikk, omsorgsetikk og profesjonsetikk. Etiske utfordringer Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer Emne 3b: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder skriving av prosjektplan Vitenskapsteori knyttet til helsetjenesten og helsebegrepet Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Skriving av prosjektplan i relevant tema for akuttmedisinsk sykepleie Innlevering av tema og foreløpig problemstilling til prosjektplanen En uke praksisstudie i tilknytning til tema for prosjektplan. Før praksis skal studenten utarbeide en målrettet plan for praksisstudiet Prosjektplan Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Karakter A-F Inkl i emne 3b 15 6

7 3.3 Studiets arbeids- og undervisningsformer Studenten skal tilegne seg kunnskaper og faglig innsikt gjennom å følge undervisning, praksisstudier, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, skrive oppgaver individuelt og i grupper. Utvikling av forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. For at læring skal gi faglig og personlig vekst, vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. Det vil bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer dette gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. E-læringsprogrammet Itslearning blir benyttet. Fagtekst er en skriftlig redegjørelse for et tema og en problemstilling. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, forskning relatert til emnet og praktiske erfaringer. Fagutviklingsarbeid, framlegg og pedagogisk praksis er sentralt i studiet. Det er krav om anvendelse av relevant teoretisk fagstoff og aktuell forskning og studenten utfordres til refleksjon og bearbeidelse av kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning, praksisstudier og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Det stilles krav om at studenten skal presentere ulike tema og gi undervisning til medstudenter/kollegaer/andre. Forelesninger gis ut fra sentrale tema innen emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Det blir også lagt til rette for refleksjon og samtale i forelesninger. Forelesningene foregår hovedsakelig på høgskolen. For å gjøre studiet tilgjengelig for studenter i yrkesaktivt arbeid og fra hele landet tilrettelegges undervisningen i intensive uker. Det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning og veiledning. Det forventes at studentene arbeider med pensum og studiekrav mellom de timeplanfestede ukene. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteraturstudier er sentralt og hvert emne har eget pensum som det forventes at studenten skal jobbe med for å tilegne seg kunnskap, innsikt og kompetanse. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen og deler av studiets pensum må derfor studeres på egenhånd. Praksisstudier foregår gjennom hele studiet og skal være med å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke den kliniske forståelsen, ferdighetsgrunnlaget og relevansen av de teoretiske emnene. Prosjektplan er en større individuell fagtekst som det gis karakter på. Refleksjon: Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe. Refleksjonsnotat er en form for fagtekst. Refleksjonsnotatet er i tilknytning til praksis der studenten skal skrive et notat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisukene. 7

8 Studiegrupper etableres. Studiegruppene bruker e-læringsprogrammet Itslearning som kommunikasjonshjelpemiddel. Studentevaluering: Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. Studiekrav er obligatoriske oppgaver, som skal sikre at studenten når læringsutbyttene i studiet. Studiekravene er spesifisert under det enkelte emne Praksisstudier Praksisstudiene har et samlet omfang på 6 uker. Det blir utarbeidet egen plan for praksisstudiene Ferdighetstrening og simulering Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter og håndlag, samt bli kjent med relevante medikamenter, prosedyrer og medisinsk-teknisk utstyr. Simulering vil være teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, der kommunikasjon og samhandling står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretiske grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering, samt egen mestring i gitte situasjoner. Eksempler på simuleringsscenario kan være hjertestans, mottak av traumepasient, pasienter med akutte respirasjonsproblemer eller allergisk sjokk. 3.4 Internasjonalisering VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Det arbeides for økende grad av utveksling for både studenter og lærere. Høgskolen har avtaler om student/lærerutveksling innenfor Nordplus-samarbeidet og Erasmus-programmet. Utover dette har VID også opprettet egne avtaler med høgskoler og universiteter. Dette åpner for besøk og samarbeid ved institusjoner i en rekke land. Du kan finne mer informasjon om internasjonale samarbeidspartnere på høgskolens nettside. 8

9 4. Eksamen og vurdering Studiet har eksamensordninger og vurderingsformer som egner seg for å vurdere om læringsutbytte knyttet til de ulike emnene er oppnådd. Det gjennomføres skoleeksamen med gradert karakter. Ellers vurderes studiekrav som fagtekster individuelt og i gruppe, refleksjonsnotat, utført internundervisning og presentasjon av faglig arbeid til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan vurderes med gradert karakter. 4.1 Krav til studiedeltakelse All undervisning er obligatorisk. Ved all ferdighetstrening, simulering og praksisstudier er det krav om studiedeltakelse; fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær må selv ta ansvar for å tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som er angitt i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Alt fravær skal meldes høgskolen/praksisstedet så snart som mulig, og helst før fraværet starter Fravær i praksisstudier Praksisstudiene er obligatoriske. Fravær over 10 % medfører at praksis ikke er bestått. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder Fravær fra ferdighetstrening og simulering Studenten skal ved signatur dokumentere sin tilstedeværelse på timene i ferdighetstrening og simulering. Ved fravær vises det til punkt 4.1 i studieplanen. 4.2 Adgang til eksamen Før studenten kan avlegge eksamen må spesifikke studiekrav knyttet til emnet, samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått før studenten kan levere avsluttende eksamen/prosjektplan. 4.3 Karaktersystem Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler 3-9 med følgende formulering: Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god Meget god prestasjon som ligger klart over det forventede nivå C God God prestasjon som oppfyller forventningene D Nokså god Akseptabel prestasjon som likevel ikke oppfyller forventningene fullt ut E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 9

10 5. Emnebeskrivelser Emne 1a: Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie medisinske og naturvitenskapelige emner Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester I dette emnet skal studenten tilegne seg utvidede medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper og ferdigheter innenfor det kliniske arbeidsfeltet i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Under de enkelte temaene integreres medisinsk og sykepleiefaglig kunnskap. Pensum, forelesninger og simuleringsøvelser vektlegger spesialisert kunnskap innen fysiologi og patofysiologi, mikrobiologi og farmakologi utover det som er tilegnet på bachelornivå i sykepleie. Målet er at studenten utvikler høy kompetanse i å vurdere kliniske pasientsituasjoner og handler med kyndighet og faglig skjønn. Det legges vekt på å utvikle slik kompetanse både knyttet til barn, voksne og eldre. Emne 1a er første del og videreføres i emne 1b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha inngående kunnskap om fysiologi og patofysiologi og anvender denne kunnskapen som grunnlag for å observere, vurdere og iverksette nødvendige tiltak ved akutt og/eller kritisk sykdom eller forverring av kronisk sykdom hos alle aldersgrupper ha kunnskap om aktuelle legemidlers funksjon, virkning/bivirkninger og interaksjoner og anvender kunnskapen til å administrere legemidler på en korrekt og pasientsikker måte ha kunnskap om ulike mikroorganismers levemåte, virulens og hvordan de smitter og kan anvende denne kunnskapen både til å følge opp infeksjoner, samt å forebygge dem ha kunnskap om anestesiologi og anvender kunnskapen i tverrfaglig samarbeid i aktuelle pasientsituasjoner ha inngående kunnskap om sykepleie og behandling til ulike pasientgrupper og anvender denne kunnskapen i møte med pasienten på en trygg og kompetent måte anvende ABCDE-prinsippene til å observere pasienten, samt vurdere og prioritere pasienten etter gjeldende hastegradssystem 1 /triagemodell 2 ha forståelse for eget kompetanseområde og rolle i tverrfaglig samarbeid rundt pasienten observere og forebygge komplikasjoner hos pasienten ha kunnskap og ferdigheter i arbeid på en skadestue være bevisst egne holdninger og hvordan møte den intoksikerte/rusavhengige pasienten og bidra til at pasienten blir møtt med respekt og omsorg være bevisst egne holdninger og hvordan møte selvskadings- og selvmordsnære pasienter og bidra til at pasienten blir møtt med respekt og omsorg 1 Gradering som sier noe om hvor mye det haster med respons på en hendelse og er en samlet vurdering av alvorlighetsgrad, utvikling over tid og omstendighetene rundt. 2 Triage fra franske trier som betyr å sortere. I vår sammenheng brukes begrepet om en systematisk måte å vurdere pasientens hastegrad. 10

11 Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner Organsystemenes fysiologi og patofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Reguleringer og forstyrrelser i væske-, elektrolytt- og syre-basebalansen Mikrobiologi: Mikroorganismers angrepsmekanismer, infeksjonsforsvar, hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak og mikrobiologiske undersøkelser Medikamenter til ulike aktuelle pasientgrupper, intravenøse infusjoner og blodtransfusjon Anestesiologi akuttmedisin, smertebehandling, anestesi og intensivmedisin Akutte kirurgiske tilstander Grunnleggende akuttmedisinsk sykepleie Observasjon, vurdering og prioritering av pasient, innføring ABCDE-prinsipper, triage og hastegrad Pasienter med indremedisinsk sykdom Pasienter med kardiologisk sykdom Den akutt geriatriske pasienten Den intoksikerte pasienten og pasienter med rusavhengighet Suicidalitet og selvskading Pasienter med akutte kirurgiske tilstander Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, individuelle arbeid, søk etter fag- og forskningslitteratur, undervisning av medarbeidere eller medstudenter, simuleringsøvelse og ferdighetstrening. Studiekrav og vurderingsformer Fagtekst med framlegg. Utarbeidelse av scenario og simuleringsøvelser. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Fagtekst: Hovedtema for fagteksten skal være patofysiologi og sykepleie. Fagteksten skal være bakgrunnsmateriale for undervisning av medarbeidere på eget tjenestested eller medstudenter. Fagteksten skrives enten individuelt eller i gruppe med to studenter. Fagtekstens lengde: 3000 ord, +/- 10 %. Rammer og retningslinjer for besvarelsen blir lagt ut på itslearning. Simuleringsøvelser: Studentene skal i grupper utarbeide scenario med læringsutbytte, pasientsituasjon, pasientens aktuelle parametre, aktuelt utstyr for øvelsen, fasit for pasientsituasjonen og elementer til debriefing. Scenarioene skal deretter brukes i simuleringsøvelser med medstudenter. Mal for scenario blir lagt ut på itslearning. 11

12 Emne 1b: Avansert akuttmedisinsk sykepleie traumatologi og livstruende sykdom/skade Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Emne 1b er en videreføring av emne 1a og fokuserer på kunnskaper og ferdigheter i avansert akuttmedisin herunder sykepleie til pasienter med kritisk og livstruende sykdom og/eller skade. Emnet fokuserer også på spesielle forhold knyttet til sykdom hos barn og eldre, etisk utfordrende behandlingssituasjoner, utagerende og voldelige pasienter, livets sluttfase og en verdig død. For å møte de mange krevende situasjonene er det viktig at studenten tilegner seg kunnskap og ferdigheter til å handle forskningsbasert og helhetlig, samt evner å utøve lederskap i akutte og uoversiktlige situasjoner. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten utøve avansert sykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner ha kunnskap om fysiologi og patofysiologi hos barn og eldre og hvilke konsekvenser dette får for behandling og sykepleie utøve sykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk ha inngående kunnskap om behandling av pasient med hjertestans ha inngående kunnskap om mottak og behandling av multitraumatisert pasient og kan anvende ABCDE-prinsippene som et systematisk verktøy for å observere og vurdere pasienten utøve lederskap i akutte og uoversiktlige situasjoner kunne samhandle og kommunisere i tverrfaglige team rundt pasienten undervise og veilede studenter og annet helsepersonell Innhold Hjertestans DHLR/AHLR Traumatologi - den multitraumatiserte pasienten Hodeskader/nevrointensiv pasient Hemodynamisk ustabil pasient Akutt respirasjonssvikt Sepsis og septisk sjokk Krybbedødssyndrom Brannskader Allergi og anafylaktiske reaksjoner Akuttmedisinske tilstander hos den eldre pasienten kognitiv svikt, redusert funksjonsevne og komorbiditet Pasienter med psykisk lidelse, inkludert alders psykiatri, og psykiatriske pasienter med akutt somatisk sykdom Utagerende atferd, vold og seksuelle overgrep Livets sluttfase og en verdig død 12

13 Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, søk etter fag- og forskningslitteratur, selvstudium, ferdighetstrening, simulering og praksisstudier. Studiekrav og vurderingsformer Skriftlig individuell eksamen, 5 timer. Eksamen tester samlet pensum for emne 1a og 1b. Vurdering: Gradert karakter A F. Tre uker praksisstudier i akuttmottak fortrinnsvis ved et universitetssykehus. Refleksjonsnotat i tilknytning til praksisstudiet. Ferdighetstrening, simulering og ferdighetstest. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha tre uker praksisstudier i akuttmottak fortrinnsvis ved et universitetssykehus i løpet av andre semester. Det blir utarbeidet egen plan for praksisstudier. Fagtekst i form av et refleksjonsnotat: Etter gjennomført praksis skal studenten skrive et refleksjonsnotat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisukene. Lengde: 1200 ord +/- 10 %. Retningslinjer og vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. Simuleringsøvelser: Teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsutbyttene, der kommunikasjon og samhandling står sentralt. Eksempler på simuleringsscenario kan være hjertestans, mottak av traumepasient, pasienter med akutte respirasjonsproblemer eller allergisk sjokk. 13

14 Emne 2a: Grunnlag og rammer for sykepleie lover, helsepolitikk og yrkesutøvelse Studiepoeng: 10 Plassering: 3. semester Verdier, tradisjoner, prioriteringer, lover og retningslinjer danner grunnlag og rammer for helsevesenets profesjonsutøvere. Innenfor dette skal helseprofesjonene kommunisere, samhandle og undervise både i det tverrfaglige miljø, med pasienter og pårørende og i relasjon til ulike studentgrupper. Emnet 2a er første del og blir videreført i emne 2b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap og innsikt i det historiske og aktuelle grunnlaget for helsepolitikken slik den er utformet gjennom kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten og forstå helsepolitikkens funksjon i samfunnet ha spesialisert kunnskap om aktuelle lover og forskrifter for tjenesteområdene ha inngående kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden i og utenfor sykehus kjenne beredskapsplan for egen arbeidsplass og vite hvilken rolle en selv har ved en beredskapssituasjon kunne samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten og øvrige nødetater kunne ta operativt lederansvar og beslutninger i situasjoner der det er påkrevd ha kunnskap om kommunikasjon og samhandling med alvorlig syke, døende mennesker og deres pårørende ha kunnskap og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom ha et reflektert forhold til sykepleiefagets egenart og kjennetegn i relasjon til andre helsefag og yrkesgrupper på en systematisk måte dokumentere og rapportere sine funn slik at andre får en god oversikt over pasientens helseproblem, pleie og behandlingsbehov ha utviklet kompetanse til å veilede og undervise pasienter, pårørende, kollegaer og studenter Innhold Rammefaktorer og organisering Akuttsykepleie: Historikk og funksjonsbeskrivelse Aktuelle lover, forskrifter og helsepolitiske føringer Organisering av den akuttmedisinske kjede; ansvar og roller i og utenfor sykehus Triage; ulike modeller og prinsipper for vurdering og prioritering av pasienter Kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, kollegaer og andre yrkesgrupper Ledelse, dokumentasjon og rapportering 14

15 Reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle aspekter Stress, mestring og mestringsstrategier Kriser og kriseintervensjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgarbeid Bevisstgjøring og håndtering/bearbeiding av egne følelser og holdninger Pasienter som nekter behandling bruk av tvang Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, veiledningsseminar, søk etter fag- og forskningslitteratur, trening i veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger, selvstudium og praksisstudier. Studiekrav og vurderingsformer Praksisstudier: inntil en uke i kommunehelsetjenesten og en til to uker i relevant avdeling på sykehus, totalt 2 uker. Refleksjonsnotat knyttet til praksisstudiet. Skriftlig individuell hjemmeoppgave. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha inntil en uke i kommunehelsetjenesten og en til to uker i relevant avdeling på sykehus i løpet av tredje semester. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Det blir utarbeidet egen plan for praksisstudier. Fagtekst i form av et refleksjonsnotat: Etter gjennomført praksis skal studenten skrive et refleksjonsnotat som presenterer erfaringer og betraktninger studenten har gjort seg etter praksisukene. Lengde: 1200 ord +/- 10 %. Retningslinjer og vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. Skriftlig individuell hjemmeoppgave: Studenten gjør skriftlig rede for et tema og en problemstilling knyttet til emne 2a og det kliniske fagfeltet. Tematikken belyses ved hjelp av faglitteratur, praktiske erfaringer og forskning relatert til emnet. Omfang 3000 ord +/- 10 %. Retningslinjer og vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. 15

16 Emne 3a: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder Studiepoeng: 5 Plassering: 3. semester. Emne 3a fokuserer på ulike vitenskapsperspektiv og vitenskapelige metoder. Dette innebærer søk etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser og kritisk vurdering av slike tekster. Kritisk vurdering av forskning krever innsikt i ulike kunnskapssyn, vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og forskningsbaserte arbeidsformer. Emnet 3a er første del og blir videreført i emne 3b. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om ulike vitenskapelige retninger kunne gjøre rede for ulike forskningsmetoder og hvilke spørsmål de er egnet for å besvare ha kjennskap til systematiske litteratursøk i ulike databaser, identifisere aktuelle forskningspublikasjoner og kritisk vurdere vitenskapelige artikler kunne gjenkjenne ulike vitenskapssyn i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Innhold Vitenskapsteori Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og analyser Arbeide forskningsbasert Innføring i søk etter aktuell litteratur og kritisk vurdering av forskningsartikler Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, studentarbeid individuelt og i grupper, søk etter fagog forskningslitteratur, framlegg og selvstudium. Studiekrav og vurderingsformer Gruppebasert kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel relatert til akuttmedisinsk sykepleie. Innlevering av tema og foreløpig problemstilling til prosjektplanen. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel: Studiekravet er et gruppearbeid. Ulike relevante artikler som gjøres tilgjengelige vurderes kritisk i forhold til relevans for akuttmedisinsk sykepleie, studiens gyldighet og troverdighet. Vurderingskriterier blir lagt ut på itslearning. Tema og foreløpig problemstilling: Studenten skal formulere et akuttmedisinsk tema og en foreløpig problemstilling med begrunnelse og avgrensinger. Det skal gjøres kort rede for tidligere forskning, teoretiske perspektiv og metodisk tilnærming (gjennomføring). Omfang på mellom ord. Skjema blir lagt ut på itslearning. 16

17 Emne 2b: Grunnlag og rammer for sykepleie menneskesyn, etikk og kultur Studiepoeng: Inkl i emne 3b Plassering: 4. semester Emne 2b er en videreføring av emne 2a og fokuserer på spesialisert kunnskap, innsikt og forståelse av ulike aspekter ved omsorg. Kunnskap og forståelse av ulike etiske perspektiv og innsikt i hvordan dette kan benyttes i klinisk-etiske problemstillinger. Kunnskap om ulike menneskesyn, trosretninger, kulturer og konsekvenser dette kan ha for sykepleietjenesten. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha spesialisert kunnskap og innsikt i grunnlaget for omsorg og i sentrale pasient- og sykepleiefenomener ha en reflektert holdning til etiske dilemma begrunnet i ulike etiske perspektiv ha kunnskap om etiske problemstillinger relatert til ulike pasientgrupper ha kunnskap om og en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser dette kan ha for syn på helse, sykdom, lidelse og død ha innsikt i kulturelle forskjeller og konsekvenser dette kan ha for flerkulturelle kollegafellesskap Innhold Grunnlagsetikk og omsorgsetikk Sårbarhet og makt. Moralsk praksis Profesjonsetikk verdier, holdninger og holdningsslitasje Ulike etiske utfordringer i de aktuelle tjenesteområdene Ulike menneskesyn, trosretninger og kulturer Etnisitet og utfordringer i møte med pasienter og medarbeidere fra andre kulturer Studieformer Forelesninger med refleksjon og diskusjon, gruppearbeid, framlegg i plenum, søk etter fag- og forskningslitteratur, praksisstudie og veiledning på prosjektplan. Studiekrav og vurderingsformer Praksis i kommunehelse- eller spesialisthelsetjenesten, 1 uke. Studenten utarbeider en målrettet plan for praksis. Vurderingsform: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudiet: For å styrke kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget skal studentene ha en praksisuke på et egnet tjenestested i løpet av fjerde semester. Praksisstedet skal være relevant for studiet og det temaet studenten har valgt i prosjektplanen. Praksisstudiet kan søkes avviklet i utlandet. Målrettet plan for praksis: Studenten skal utarbeide en målrettet plan for praksis, som skal sendes praksisplassen og fagansvarlig en uke før praksis starter. Nærmere beskrivelse blir gitt. 17

18 Emne 3b: Vitenskapsteori, kunnskapsformer og forskningsmetoder skriving av prosjektplan Studiepoeng: 15 Plassering: 4. semester Emnet 3b er en videreføring av emne 3a og fokuserer på vitenskapsteori, kunnskapsformer, forskningsmetodiske og forskningsetiske tilnærmingsmåter. Studenten skal anvende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode og knytte dette til en selvstendig utviklet prosjektplan innenfor valgt fagområde. Gjennom arbeid med prosjektplanen skal studenten vise evne å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha innsikt i ulike kunnskapsformer og forholdet mellom vitenskaps- og erfaringsbasert kunnskap kunne utføre systematiske litteratursøk i ulike databaser kunne anvende forskningsetikk i eget prosjekt kunne vurdere relevansen av ulike vitenskapssyn og forskningsmetoder i eget prosjekt ha innsikt i forskningsprosessen og ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign og analysemetoder ha kunnskap om prosjektplanlegging og ulike metoder i fagutviklingsarbeid som gjør sykepleieren i stand til å arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling på egen arbeidsplass kunne utarbeide en prosjektplan kunne dokumentere og formidle prosjekter og fagutvikling skriftlig og muntlig Innhold Forskningsetikk og etiske retningslinjer knyttet til innsamling av data og skriving Vitenskapsteori knyttet til helsetjenesten og helsebegrepet Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder Prosjektplanlegging, prosjektarbeid og fagutvikling Publisering og formidling av forskning og fagutviklingsprosjekter Muntlig formidling og pedagogiske prinsipper Studieformer Forelesning, seminar, selvstudie, gruppearbeid, og søk etter fag- og forskningslitteratur. Studiekrav og vurderingsformer Prosjektplan. Vurderingsform: Gradert karakter A-F Beskrivelse av studiekrav Prosjektplan er en individuell fagtekst. Studenten utarbeider en prosjektplan med fokus på forskningsmetode og praktisk gjennomføring. Det er to obligatoriske veiledningstimer på prosjektplanen. Omfang på prosjektplanen er 6000 ord, +/- 10 %. Veileder for prosjektplan blir lagt ut på itslearning. 18