Pilegrimen som forsvant og kom tilbake

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilegrimen som forsvant og kom tilbake"

Transkript

1 Pilegrim i dag Hovedartikkel Av Roger Jensen Pilegrimen som forsvant og kom tilbake Hvorfor det ble slutt på pilegrimsvandring i Norge, og hvordan pilegrimsvandringen kom tilbake Historiske perspektiver Mange forbinder kritikk av pilegrimsvandring med reformasjonen og etter-reformatorisk konfesjonalisme. Men pilegrimskritikk finner vi gjennom hele kirkens historie. Personer som Gregor av Nyssa ( /5), Hieronymus ( ), Berthold av Regensburg ( ) og Thomas à Kempis ( ) kan nevnes. Kritikken av kirkens pilegrimsteologi og praksis nådde likevel et nytt nivå med reformatorene på 1500-tallet. Fra et nordisk perspektiv er særlig Martin Luthers kritikk av pilegrimsvandringer interessant. Pilegrim i dag nr Side 6 Luthers kritiske argumenter mot pilegrimer var knyttet både til samtidens forståelse av hellighet og helligsteder, at Gud på en særlig måte skulle være nær ved de viktigste relikviene som var oppbevart i katedralene, til helbredelse og tilgivelse, til hva han så som kirkens økonomiske grådighet i tilknytning til pilegrimsfenomenet, til moralske og samfunnsmessige utfordinger knyttet til de store skarer med pilegrimer, særlig i helligårene. Jeg har tidligere skrevet omfattende om denne kritikken (jf. boken Pilegrim. Lengsel, vandring, tenkning før og nå), vi skal derfor her la den ligge og heller forfølge spørsmålet etter den videre utviklingen. Det er likevel viktig å se at det ikke var pilegrimsreiser i seg selv som var hovedutfordringen slik reformatorene så det. Snarere var det kirkens lære om pilegrim og hvilken rolle og betydning denne praksisen kom til å ha i menneskers liv kritikken rettet seg mot. Følgelig sier også Luther at St.Hallvards relikvieskrin bæres i prosesjon fra Hallvardskatedralen i Oslo. Mennesker samles for å motta velsignelse og i håp om helbredelse. Tegning: Karl-Fredrik Keller.

2 å dra på pilegrimsferd for å se verden, ja det er helt greit. Så lenge man ikke reiser for å gjøre bot på kirkens ordre, eller å oppnå nåde, ser det ikke ut til å være et stort problem for Luther. For nåden er ikke noe man gjør seg fortjent til, fremholder han. Denne differensieringen i synet på pilegrimspraksis forsvant likevel ut av syne blant Luthers tilhengere i ettertid. I bekjennelsesskriftet Confessio Augustana, som forente de lutherske territoriene fra 1530, og som også er del av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, var pilegrim en av flere praksiser som ble kritisert for å være det de nå karakteriserte som barnslige og unødvendige gjerninger (kindischen, unnötigen Werken) med hensyn til frelsen. Det er forståelse av gode gjerninger altså det etisk spørsmål som her er omdreiningspunktet for kritikken. I stedet for å fokusere på nestens behov fremholdt (man tidligere) bare barnslige og unødvendige gjerninger, som f.eks. visse helligdager, visse faster, brorskap, valfarter, rosenkranser, munkevesen og liknende. (CA art. XX.) Pilegrim og konfesjonalisering Avvisningen av pilegrim på teologisk og etisk grunnlag fikk nedslag i både kirke og verdslig styre, og ble med dette et av flere uttrykk for konfesjonalisering etter reformasjonen. I forståelsen av de europeiske reformasjonene på 1600-tallet har den såkalte konfesjonaliseringstesen kastet nytt lys over rollen de regionale herskerne spilte under og etter reformasjonene. Ifølge denne testen er det for smalt å se reformasjonen bare som teologi- eller religionshistorie. Det som skjer i kirken i denne perioden må ikke bare leses som dogmatisk Relikviekors fra Mariakirken i Tønsberg, kirken lå hvor dagens torg ligger. Korset er et halssmykke ca 5 cm i lengde og rommet relikvier. Korset rommer fortsatt en splint av tre. Foto: Roger Jensen utvikling eller endring i religiøs kultur. Ifølge denne modellen identifiserte de territoriale herskerne i Europa på og tidlig 1700-tall seg sterkt med de formene for konfesjonell kristendom som hadde utviklet seg på 1500-tallet og fremmet disse i sine respektive landområder. De kom til å være en sentral del av sentraliserende og statsdannende prosesser. Med dette forelå det allianser av sekulær og kirkelig myndighet som arbeidet for å fremme strenge former for religiøs og moralsk disiplin. Konfesjonaliseringstesen peker slik på hvordan denne alliansen resulterte i sosial disiplinering undersåtter som adlød øvrigheten. Resultatet av de religiøse reformene og samtidige statsdannelser kom til å innebære en varig sosial endring. Konfesjonaliseringen fikk ulike former, på henholdsvis katolsk, reformert og luthersk mark, og viser hvordan de protestantiske reformasjonene og den katolske motreformasjonen best lar seg forstå som parallelle bevegelser og ikke bare som motpoler. Pilegrimsfeltets rolle i konfesjonaliserinsprosessene er imidlertid lite belyst i forskningen. Pilegrim i katolske områder under motreformasjonen Nedgangen i europeisk pilegrimspraksis er synlig og påfallende selv før reformasjonen. Mange av middelalderens pilegrimsmål opplevde nedgangstider. Men i løpet av konfesjonaliseringsperioden fikk flere av disse en ny vår, ofte relatert til Maria-venerasjon. Et eksempel på dette er valfarten til Trier i dagens Tyskland. Trier var en gang hovedstaden i Romerriket, og ifølge legenden skal St.Helena, Konstantin den stores mor, ha brakt både kappen Jesus bar før korsfestelsen ( Heiliger Rock ) og apostelen Matthias legeme hit på 300-tallet. Disse skal i dag befinne seg i hhv. domkirken og klosterkirken St.Matthias. Matthias-valfarten daterer seg tilbake til middelalderen, og har vært levende siden gjenoppdagelsen av apostelens relikvier i Gjennom etableringen av de leke St.Matthias-broderskapene under Pilegrim i dag nr Side 7

3 Relikviekors fra Østre Slidre, Oppland, fra tallet. Foto: Roger Jensen og i etterkant av trettiårskrigen ble valfarten som motreformatorisk strategi styrket. I dag valfarter medlemmer av mer enn 160 slike broderskap årlig til Trier. Heiliger Rock nevnes i kildene fra 1196, men valfarten hit ble først etablert i 1512 da keiser Maximilian I. lot kappen vises fram i domkirken. Det religiøse Gesamtprogram som gjennomføres i Rheinland, og som dette er en del av, handler imidlertid ikke bare om å styrke eksisterende valfartstradisjon, men også å supplere den med korsveger, kalvarieberg og såkalte Heilig-Grab-Kapelle, slik at ikke bare helligstedene, men også hele territoriene de lå i framsto som eksemplariske i gudfryktighet, sedelighet og styresett ( gut regiertes heiliges Land ). Fornyelsen av pilegrimspraksisen gjelder altså ikke bare gamle relikvier og helligsteder. Nye kom til. Et eksempel på dette er etableringen av Kevelaer i Nordrhein- Westfalen, like ved den nederlandske grensen. Under trettiårskrigen, i 1641, hørte forretningsmannen Hendrik Busman jomfru Marias befale ham å bygge et kapell for henne. Busmans kone så i en nattlig visjon et bilde av Vår frue av Luxemburg. Trykking og salg av grafiske blader med hellige steder og personer var en av motreformasjonens strategier, og på mystisk vis fikk mannen kjøpt et slikt bilde av madonnaen fra visjonen, og kapellet ble bygget. I 1643 fant den første valfarten til Kevelaer sted, og pilegrimsmålet med sitt nådebilde (Gnadenbild) er fortsatt det mest populære i det katolske Nord-Europa, med årlige besøkende. Trier og Kevelaer er to eksempler på hvordan pilegrim i den urolige konfesjonaliseringsperioden ble brukt som et middel til å styrke religiøs og kulturell identitet i katolske områder. Lenger nord i Europa gikk utviklingen i motsatt retning: Pilegrimspraksisen ble forbudt. Pilegrim forbys på dansk-norsk territorium Den danske prins Christian, senere kong Christian III av Danmark- Norge var til stede ved riksdagen i Worms i 1521, hvor Martin Luther ble utfordret til å trekke tilbake sin kirkekritikk. Det ville han som kjent ikke. Møtet med Luther skal ha gjort et varig inntrykk på den unge prinsen. I 1537 ble den dansk-norske Kirkeordinansen ferdigstilt, godkjent av Martin Luther selv. Tilbedelse av helgenene, faste, messer for døde, sølibat og pilegrimspraksis ble rubrisert som romersk-katolsk overtro. Fokuset skulle være på evangeliets forkynnelse på folkemålet. Verken kirkeordinansen eller noe annet relevant dokument sier noe om at det skulle være dødsstraff for pilegrimer, selv om dette er noe som har blitt hevdet, også i Norge. Som følge av konfesjonaliseringen ønsket den nå lutherske kong Christian III å forhindre både kalvinister og katolikker fra å slå seg ned i kongeriket. I det sekstende århundre førte jesuittfrykten til strengere religiøse reguleringer. Vi kjenner tilfeller hvor jesuitter arbeidet undercover for motreformasjonen i Norge. Av særskilt interesse her er historien om Klosterlasse, jesuittpresten som under Kevelaer-vandring. Foto: Roger Jensen Pilegrim i dag nr Side 8

4 Kirkeordinansen fra 1537 dekke av å være luthersk prest arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Norge. Et annet kjent eksempel har vi fra Herredagen i Skien 1613, hvor fire framstående lutherske norske prester ble utvist fra Norge under den såkalte Gjerpen-rettssaken. Her ble det bevist at de hadde vært med i en jesuittisk konspirasjon hvor målet var å infiltrere Norge og styrte den norske regjeringen. Etter freden i Augsburg i 1555 sluttet alle involverte parter seg til prinsippet om at den enkelte fyrste kunne bestemme sin egen stats religion (cuius regio, eius religio). Dette prinsippet ble opprettholdt da trettiårskrigen endte ved freden i Westfalen i Likevel fikk mennesker som levde i områder hvor deres konfesjon ikke var majoritetskirke rett til å praktisere sin tro under bestemte forutsetninger. Til tider kunne religiøse grupper bli tvunget til å gi fra seg landområder og forlate landet, noe som også hendte med katolikker i Danmark-Norge. Tross denne strenge holdningen til pilegrim vet vi fra flere kilder at lokale valfarter skjedde langt inn i moderne tid i Norge. I Vestfold var både Løvøy, Vivestad og Skoger kirker såkalte lovekirker Disse kirkene var bygd i tilknytning til helbredende kilder, og både Løvøy og Skoger var knyttet til St. Olav. Mer en 200 år etter reformasjonen arbeidet allmuen for å vedlikeholde Løvøy kirke, og regnskapene viser at den har vært brukt på helligdager som Maria budskapsdag og St.Hans som undergrunnskirke med bred folkelig appell. I 1743 opphører valfarten efter alvorlig forbud og tilsjun. I Røldal fortsatte St.Hans-valfarten fram til 1850, dog etter den julianske kalenderen slik at folket samlet seg på 7. juli og ikke 23. juni. Begge steder synes folkefromheten å være knyttet til helbredelsesaspektet ved pilegrimspraksisen, jfr. kilden og krusifikset. Embetsmenn karakteriserer slikt som overtroe og super-stition. Slike praksiser kalles ofte for kryptokatolske, men det er en lite presis eller i beste fall ambivalent benevnelse. Middelalderens relikvier var ikke lenger der, valfarten rettet seg ikke mot disse. Ingen kirke og intet presteskap administrerte bot og avlat knyttet til helligstedene. Anne Eriksen sier at praksisene ikke nødvendigvis uttrykte et ønske om å opprettholde katolsk teologi. Kanskje var dette en grunn til at praksisene kunne fortsette såpass langt inn i moderne tid? Denne folkelige praksisen som kun videreførte reminisenser av og sider ved middelaldersk fromhet var antakelig ikke truende for statsmakten, oppfordret ikke til motreformasjon og til å kaste kongemakten, slik sekstenhundretallets kryptokatolske embetsmenn gjorde. Slik ser vi hvordan pilegrim på ulikt vis kom til å bli et aspekt ved konfesjonaliseringsprosessene. I romersk-katolske områder ble pilegrimspraksisen fornyet og promotert som en del av romerskkatolsk identitetspolitikk. Likedan ble pilegrimspraksis motarbeidet og fordømt som en tilsvarende strategi i protestantiske områder. Mot vår egen tid Dagens pilegrimsrenessanse, altså langvandring til tradisjonelle historiske pilegrimsmål, begynte i annen halvdel av det tjuende århundre. Santiago de Compostela ble en drivkraft i denne renessansen. Den fornyede pilegrimsinteressen i de nordiske landene oppsto både i forlengelse av denne europeiske trenden relatert til en fornyet interesse for helgener og helligsteder. Fornyet interesse for helgener og hellige steder I Norge og Sverige blomstret interessen for helgener og hellige steder Pilegrim i dag nr Side 9

5 Pilegrimsvandring i Trondheim. Foto: Roger Jensen opp på 1900-tallet. Romantikkens fokus på og forståelse av historie er en av forklaringene på dette. Både legendene og helligstedene til Norges og Sveriges respektive skytshelgener, St. Olav og Sta. Birgitta, tiltrakk seg ny oppmerksomhet. Det har blitt argumentert for at denne fornyelsen best lar seg fortolke som en del av den identitets- og nasjonsbygging som foregikk på den tiden, og mindre som en ny interesse for helgener og helligsteder i seg selv. Det er også interessant at det ikke kan dokumenteres noen samtidig større interesse bredt forstått for middelalderens teologi om helgener, riter eller helligsteder. I den grad slikt finnes er det blant marginale grupper. Heller ikke kan man dokumentere noen bredere interesse for eller vekt på kontinental pilegrims- eller helgenhistorie. Den interesse vi ser for helgener, Pilegrim i dag nr Side 10 helligsteder (og senere pilegrim) i Skandinavia fra det 19. århundre og framover, handler altså primært om nasjonal og historisk identitet. I Norge ble St.Olav promotert som viktig for norsk historie og identitet. Det faktum at Olavs-kulten og pilegrimspraksisen knyttet til Trondheim hadde opphørt og blitt forbudt av danskekongen i København, ble koblet til forestillingene om firehundreårsnatten. Historien om Hellig-Olav som nasjonalhelt var viktig for å etablere en nasjonal identitet overfor Danmark og senere Sverige. Et viktig eksempel er Bjørnstjerne Bjørnsons to berømte taler (1882 og 1897) hvor han feiret og fremmet Olavshistorien og mytologien. St. Olav framstår her som helten som befridde landet fra fremmed undertrykkelse. Olavsarven promoteres med tanke på na- sjonal identitetsdannelse. Indirekte er dette også en kritikk av Den norske kirke som ikke har gitt rom for å ære middelalderhelgenen Olav. En samtidig parallell til denne fornyede interessen i helgener og helligsteder som del av nasjonsbyggingen finner vi Spania. Utgravingene i katedralen i Santiago starter i 1879 og leder til gjenoppdagelsen av St.Jakobs grav. Pave Leo XIII bekrefter gravens autentisitet i 1884 (i pavebullen Omnipotens Deus). På 1900-tallet promoterer diktatoren Fransisco Franco ( ) St. Jakob som spansk nasjonalhelgen, med særskilt fokus på legendene fra Reconquista-perioden ( ) hvor St.Jakob ofte forstås og avbildes som Guds soldat (Miles Christi) og som Maurerdreperen (Matamoros). I både Norge og Spania ble helgenene og deres helligsteder brukt i identitets- og

6 nasjonsbygging, og det på en måte som tjente til å differensiere mellom oss og de andre. Både Jakobsfortellingene og Olavsfortellingene kombinerer på den ene siden nasjonalisme og vold og på den andre siden fred og universelle verdier. Hvilke sider som fremholdes handler om minnepolitikk, bevisst eller ubevisst. Kulturelt minne handler om hvordan historie oppfattes, framstilles og formidles i en bestemt gruppe mennesker. Når vi studerer kulturelt minne handler det om hvordan minne blir transformert og revidert opp gjennom tidene. Konkrete minner er både personlige og kollektive: Vi kan oppfatte dem som våre egne, men de er på samme tid sosialt og kulturelt konstruerte: Minner lever i fellesskap og de lever av å bli kommunisert i fellesskap. Minner kan komme til syne gjennom ulike kulturelle uttrykk: Derfor er det interessant å reflektere over hva slags minner om helgener og helligsteder som blir formidlet i og av konkrete fellesskap i ulike perioder: Hvilke identiteter søker minnene å stabilisere? Hva er deres funksjon før og nå, og hva forteller de oss? Endringer ved inngangen til det 21. århundre Ifølge konfesjonaliseringstesen identifiserte 16- og 1700-tallets herskere seg sterkt med bestemte former for konfesjonell kristendom, og arbeidet for å fremme disse innen sine respektive territorier. Vi har også sett hvordan dette var nært forbundet med den samtidige sentraliseringen og statsbyggingen. Nasjonale grenser ble religiøse grenser. I løpet av de påfølgende hundreårene ble disse grensene gradvis oppmyket og til en viss grad utfordret. Etter 2. verdenskrig har den økumeniske utviklingen resultert i ny kontakt mellom de ulike konfesjonene. Økende reisevirksomhet har gitt norske borgere erfaring med andre kulturer. Likedan har det bevegelige arbeidsmarkedet innad i EØS og innvandring og flyktningestrøm bidratt til å redefinere Norge: Landet er ikke lenger et monokulturelt og monoreligiøst samfunn. Dette bakteppet er viktig for å forstå hvordan Santiago de Compostela ble gjenoppdaget og reetablert som et pilegrimsmål også i norsk kontekst. Og Santiago har igjen inspirert Trondheim. Dagens pilegimspraksis er på noen måter et ekko av middelalderens pilegrimspraksis. Samtidig er dagens pilegrimer postmoderne menneske som lever i et kulturelt og religiøst mangfoldig samfunn. Derfor er ikke dagens pilegrimsfenomen identisk med det vi ser i middelalderen, og nettopp derfor kan Santiago de Compostela og Caminoen i dag holdes opp som ideal knyttet til åndelig lengsel og praksis, uavhengig av konfesjonell tilhørighet. Også fra et norsk perspektiv, og med Nidaros som etterfølger. Av dr. theol. Roger Jensen, daglig leder Pilegrimssenter Oslo og pilegrimsprest for Oslo bispedømme Bibliografi (utvalg) Alsvik, Arne Hveem Stiklestadmyten... en propagandamagt, som selv det norske flag ikke har maken til. Fire scener i utviklingen av en nasjonal minnerite. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo. Amundsen, Arne Bugge, «Naturvandring eller indre reise? Moderne norske pilegrimer i et ideologisk dobbeltlys», in Historien inn på livet, by (eds.) Anne Eriksen, Jan Garnert, Torunn Selberg, (Oslo, 2002) Assmann, Jan, Religion and Cultural Memory (Stanford, 2006). Eriksen, Anne Lovekirker i Norge etter reformasjonen. Magistergradsavhandling. Oslo: Universitetet i Oslo Garstein, Oskar, Klosterlasse: stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen (Oslo, 1998). J. M. Headley, H. J. Hillerbrand and A J. Papadas (eds), Confessionalization in Europe, (Aldershot and Burlington, 2004). Jensen, Roger, Pilegrim. Lengsel, vandring, tenkning før og nå (Oslo, 2014) Kalberg, Torbjørn Helgendyrking og intoleranse. I Kirke og kultur, 1/2012. Oslo: Universitetsforlaget. Lindaräng, Ingemar, Helgonbruk i moderniseringstider: Bruket av Birgitta och Olavstraditionerna i samband med minnesfirande i Sverige och Norge Linköping Studies in Art and Science No. 395 (Linköpings universitet, 2007) Rian, Øystein Vestfolds historie. Grevskapstiden Tønsberg: Vestfold fylkeskommune. Schilling, Heinz, Konfessionskonflict und Staatsbildung (Gu tersloh, 1981). Schilling, Heinz, Religion, Political Culture and the Emergence of Early Modern Society (Leiden, 1992). Pilegrim i dag nr Side 11

Last ned Pilegrim - Roger Jensen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Pilegrim Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Pilegrim - Roger Jensen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Pilegrim Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Pilegrim - Roger Jensen Last ned Forfatter: Roger Jensen ISBN: 9788270997817 Format: PDF Filstørrelse:34.48 Mb Boken tar for seg pilegrimsfenomenet slik det har utfoldet seg i vesteuropeisk historie

Detaljer

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE KAP. 6:1-8

BREVET TIL HEBREERNE KAP. 6:1-8 BREVET TIL HEBREERNE KAP. 6:1-8 Del 1 1 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på

Detaljer

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12

Markus 1:1-9, 14-15. Vend om og tro på evangeliet. søndag 9. september 12 Markus 1:1-9, 14-15 Vend om og tro på evangeliet 1:4-5 Måten Johannes forberedte veien på var at han forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Jesus (v. 15): Guds rike er kommet nær. Vend om og

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Studiedag om mobbing

Studiedag om mobbing Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Preken 8. søndag i treenighetstiden 2016, Mark 12,28-34

Preken 8. søndag i treenighetstiden 2016, Mark 12,28-34 1 Preken 8. søndag i treenighetstiden 2016, Mark 12,28-34 Hvor vesentlige er budene for en kristen i dag? Dagens tekster setter meg på sporet av denne spørsmålsstillingen. Vi hørte først noen vers fra

Detaljer

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn.

FORBØNN. Innslag som kommer som tillegg til liturgien, kan plasseres etter ledd 8 Forbønn. FORBØNN ORDNING FOR Forbønn for borgerlig inngått ekteskap I løpet av handlingen kan det gis rom for medvirkning av ulike slag. Det kan være medvirkning fra festfølget ved enkelte av de liturgiske ledd,

Detaljer

GT ble ordet forsamling/menighet brukt om israelittene, spesielt når de samlet seg for religiøse formål og å høre Guds lov. I den greske verden

GT ble ordet forsamling/menighet brukt om israelittene, spesielt når de samlet seg for religiøse formål og å høre Guds lov. I den greske verden «I GT ble ordet forsamling/menighet brukt om israelittene, spesielt når de samlet seg for religiøse formål og å høre Guds lov. I den greske verden beskrev ordet menighet en samling av mennesker, et møte,

Detaljer

Tyngdekraft og luftmotstand

Tyngdekraft og luftmotstand Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget

Detaljer

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste

forsøke å komme inn, men ikke klare det. Bort fra meg, alle dere som gjør urett! NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste PREKEN NATTVERDGUDSTJENESTE 2. søndag i faste Fjellhamar kirke 21. februar 2016 Jesaja 55, 1-7 KOM I HU! Denne søndagen i fastetiden har det latinske navnet remiscere, som betyr kom i hu, og er hentet

Detaljer

Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker.

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Tore Eikeland Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Formålet med Tore Eikelands Legat, etablert i hans minne, er å bruke Tores

Detaljer

Forslag til spørsmål, Luther-spillet

Forslag til spørsmål, Luther-spillet Forslag til spørsmål, Luther-spillet RUTE 1 1: I hvilket år ble Luther født? 1: 1483 (22 år i 1505) 2: I hvilket område bodde Luther som ung? 2: Sachsen 3: I hvilket land/rike vokste Luther opp? 3: Tyskland/

Detaljer

Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16

Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16 Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16 Kompetansemål fra læreplanen som vil bli ekstra vektlagt gjennom hele året: Religiøst mangfold: Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Etikk Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten Media og etikk De siste ukers hendelser og oppslag i media gjør meg ubekvem. Slik jeg kjenner Trondheim kommune, kan jeg ikke se at påstanden

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Dato: 18.04.2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Kommunestyret 26.04.2016 Saksbehandler: Emil Raaen Utredning av deler av styringssystem i Bjugn kommune - kvalitetsmeldinger og målekort

Detaljer

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak

Detaljer

Barnehagepolitisk offensiv

Barnehagepolitisk offensiv Barnehagepolitisk offensiv Fra sentralstyrets vedtak Utvikle og gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagene I dag er vi på utviklingsstadiet hvor vi

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus Klosteret på Nordnes i dag: - hus, vei, fortau og en asfaltert plass. Den gang da: - et kloster, stier, hager og marker. Munkeliv

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder. Bakgrunn Moderniseringsdepartementet (nå fornyings - og administrasjonsdepartement) har utarbeidet Etiske retningslinjer for statstjenesten (sept 2005) som gjelder for hele statstjenesten. Den enkelte

Detaljer

VERDIDOKUMENT BERGEN

VERDIDOKUMENT BERGEN VERDIDOKUMENT BERGEN RESPEKT DIALOG LIKEVERD SOLIDARITET FELLESSKAP HÅP KJÆRLIGHET Kilden Kirkens Bymisjon i Bergen skal være med å reali sere kirkens diakonale oppdrag slik at mennesker i byen kan erfare

Detaljer

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.

Du er høyt elsket! Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Du er høyt elsket! DU er unik. Du er høyt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin sønn, den eneste, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men hå evig liv! Jesus kom ikke til verden

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014.

Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Hovedspørsmålet som jeg skal ta opp i dette innlegget er hvordan utviklingen for Nav sine brukere har vært i perioden fra 2008 til 2014. Kort sagt, har ting blitt bedre, verre eller er tin mer eller mindre

Detaljer

Preken 9. søndag i treenighetstiden 2016. Hvorfor dømme?

Preken 9. søndag i treenighetstiden 2016. Hvorfor dømme? Preken 9. søndag i treenighetstiden 2016 Hvorfor dømme? Jeg har filosofert litt over det den siste uken. Som dere kanskje vet, så døde en av menighetens eldste lørdag for en uke siden. Anne Sofie Tobro,

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte. Sammen kan vi gjøre en forskjell. Årsmøte 2016. Det innkalles med dette til Årsmøte

Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte. Sammen kan vi gjøre en forskjell. Årsmøte 2016. Det innkalles med dette til Årsmøte Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte Sammen kan vi gjøre en forskjell Årsmøte 2016 Det innkalles med dette til Årsmøte Tid og sted: Mandag 20.juni 2016 kl 18:00 på Strand Hotell,

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL «ETNOPORNO» PÅ DEN NATIONALE SCENE

UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL «ETNOPORNO» PÅ DEN NATIONALE SCENE UNDERVISNINGSOPPLEGG TIL «ETNOPORNO» PÅ DEN NATIONALE SCENE «Etnoporno ("Etnoporr") er et nytt begrep som har blitt tatt i bruk i Sverige de senere årene, ettersom innvandringen har økt. Stykket med samme

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.02.2012 11991/2012 2011/9399 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/38 Formannskapet 07.03.2012 Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund

Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2011 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN

VERDENS STØRSTE KIRKESAMFUNN DEN KATOLSKE KIRKE UNIVERSELL Det finnes 55000 katolikker i Norge i dag ( 2007). I tillegg kommer det 150 000 katolikker fra andre land. En vanlig norsk katolsk menighet kan fort ha medlemmer fra 40 50

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen

Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen Kode/emnegruppe: KRL10 Krisendom, religion og livssyn Bibelen KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: 27.05.10 Gi en fortolkning av Matt 16:13-20. (Synoptisk tekst vedlagt.) Gjør rede for og drøft sentrale

Detaljer

Til stades var: Dagsorden:

Til stades var: Dagsorden: 43 MØTE i EØS-utvalet torsdag den 20. oktober kl. 16.15 Møtet blei leidd av leiaren i utanrikskomiteen, Olav Akselsen. Til stades var: Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Morten Høglund, Anne Margrethe Larsen,

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag

DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE Fra kristningen til idag ved Vera Henriksen Oskar Garstein Bernt I. Eidsvig Lars Roar Langslet Else-Britt Nilsen Claes Tande Redigert av John W. Gran, Erik Gunnes, Lars Roar

Detaljer

GRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold

GRONG KOMMUNE - et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold Hva har skjedd siden sist?? Vårt mål er å bedre nærværet samt sikre bedre omdømme av vår egen kommune med å jobbe med interne prosesser i eget hus. Verktøy Vi har arrangert samling for ambassadørene våre

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2010 2013 ANP 2010:704 Nordisk Ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2003-0

Detaljer

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016. Hvor ble det av MEG?

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016. Hvor ble det av MEG? Arbeidshefte Med Trine Åldstedt - 27. juni 2016 Er optimal selvutvikling riktig for deg? Hvor ble det av MEG? Hvordan vil livet mitt bli bedre? Jeg vil noe MER. Bruke MEG mer, men hvordan få det til???

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Månedsrap port Kornelius Mars 2016 Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Hun ga også klart uttrykk for at hun hadde som en helt avgjørende premiss at det etter hennes oppfatning var avstemningen i kommunestyret ikke undergitt taushetsplikt. Hun mener at hun i ettertid har fått

Detaljer

undervisning om cellegrupper i Lista misjonsmenignet 15. februar 2006

undervisning om cellegrupper i Lista misjonsmenignet 15. februar 2006 undervisning om cellegrupper i Lista misjonsmenignet 15. februar 2006 Hensiktserklæring Cellegruppearbeidet i Salem har en hensiktserklæring: "En cellegruppe er en samling av mennesker som bryr seg om

Detaljer

Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd...dere må bli født på ny. (Joh. 3, 6-7) Å bli født på nytt

Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd...dere må bli født på ny. (Joh. 3, 6-7) Å bli født på nytt Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd....dere må bli født på ny. (Joh. 3, 6-7) Å bli født på nytt...og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget,

Detaljer

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap. 20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap. Per Torvild Aakvaag, HRM Group AS. 1. Hvor er vi og hvor skal vi; - Ledere og medarbeidere MÅ ha en klar forståelse for organisasjonens visjon

Detaljer

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for sin stilling og har et personlig ansvar for å

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt

Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt Kommunikasjon med barn og ungdom i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 18 nov 2015 Nic Waals Institutt MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Sentrale prinsipper ser vi samtalen som mulighet eller belastning

Detaljer

Last ned Luthers reformasjon - Martin Luther. Last ned

Last ned Luthers reformasjon - Martin Luther. Last ned Last ned Luthers reformasjon - Martin Luther Last ned Forfatter: Martin Luther ISBN: 9788253026725 Antall sider: 310 Format: PDF Filstørrelse:24.81 Mb Her er samlet de mest berømte tekstene Martin Luther

Detaljer

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.

Detaljer

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I SØRREISA KOMMUNE NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkiv - arkivsak: 030-15/1031 Vår ref: 9249/15 Direkte telefon: 97423533 E-post: wigdis.n.andersen@sorreisa.kommune.no ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I SØRREISA

Detaljer

Seksualitet hos eldre; ressurs eller problem?

Seksualitet hos eldre; ressurs eller problem? 1 Seksualitet hos eldre; ressurs eller problem? Anne Kate Jenssen høgskolelektor og spesialist i sexologisk rådgiving NACS Henær-senteret Avdeling for helsefag Høgskolen i Vestfold E-post: anne.k.jenssen@hive.no

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Kultur hva er det? (Eriksen 2001)

Kultur hva er det? (Eriksen 2001) 1 Kultur hva er det? Kultur eller kulturer, om man vil, er ikke udelelige pakker av skikk og bruk som man enten har eller ikke har. Mennesker er kulturelle blandingsprodukter. (Eriksen 2001) 2 Kultur er

Detaljer

Vedtak - Klage fra Knatten fruktgård på Konkurransetilsynets avgjørelse A2009-33, krrl. 12 tredje ledd

Vedtak - Klage fra Knatten fruktgård på Konkurransetilsynets avgjørelse A2009-33, krrl. 12 tredje ledd Knatten Fruktgård Knatten 3216 Sandefjord Deres ref Vår ref Dato 200902015 7. okt. 2009 Vedtak - Klage fra Knatten fruktgård på Konkurransetilsynets avgjørelse A2009-33, krrl. 12 tredje ledd Fornyings-

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Norges arktiske studentsamskipnad Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eline.stenseth@samskipnaden.no Innsendt

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 92 norwegische Erklärungen (Normativer Teil) 1 von 13 FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no

Detaljer

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien

Detaljer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen

Detaljer

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no Expert AS Postboks 43 1481 HAGAN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1402-1 30.06.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 46 81 80 63 Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no 1. Innledning Forbrukerombudet

Detaljer

Kirken i møte med mennesker med utviklingshemming

Kirken i møte med mennesker med utviklingshemming Mennesker med utviklingshemming en utfordring for Kristen spiritualitet Kirken i møte med mennesker med utviklingshemming - tilrettelagt konfirmantopplæring - spiritualitet for oss alle www.hel-kirken.no

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene. Eivind Skogen @eivindskogen

Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene. Eivind Skogen @eivindskogen Hva skal til for å lykkes med de digitale løsningene Eivind Skogen @eivindskogen Det er lett å snuble - Jeg skriver så mye jeg kan om alt jeg vet. Vi bryr oss mest om oss selv Forsiden Dype strukturer

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26. oktober 2011 Hei alle sammen! Jeg synes det er spennende å være tilstede

Detaljer

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 29: Dag Normann KAPITTEL 13: Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 7. mai 2008 MAT1030 Diskret matematikk 7. mai 2008 2 Meldinger: Det blir hovedsaklig tavleregning

Detaljer

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse! Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!

Detaljer

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden? Introduksjonsaktiviteter (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Fortell om en god venn Hva er en god venn? Hvorfor er vennskap så viktig

Detaljer

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13) 1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget

Detaljer