Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 18:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf / Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i Servicetorget på rådhuset fram til møtet vert halde. Dokumenta finn du også på kommunen si nettside GRUPPEMØTE: AP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Folderomet FRP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Hasund 1.etg. H - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Kommunestyresalen KRF - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Ulstein 2.etg. SP - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Kantine II V - tysdagen før møtet kl. 19:00 - Møterom/kontor 3. etg. Side 1

2 Side 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr Spørjetime / open talarstol PS 14/55 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/56 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 14/57 MELDINGSSAKER RS 14/22 FØRSTELINJETENESTA FOR ETABLERERRETTLEIING /659 AVTALE RS 14/23 MØTEPROTOKOLL FRÅ STYREMØTE /109 PS 14/58 KULTURALMENNINGEN - SJØFRONT - FELLESPROSJEKT 2014/442 OM UTBYGGING PS 14/59 DETALJREGULERING HADDAL SMÅBÅTHAMN /434 HANDSAMING ETTER OFFENTLEG ETTERSYN PS 14/60 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULSTEIN KOMMUNE 2013/ PS 14/61 FINANSRAPPORT 1. TERTIAL /514 PS 14/62 TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL /22 PS 14/63 VAL AV STYRE, LEIAR OG NESTLEIAR I UEKF 2011/87 PS 14/64 SUPPLERINGVAL AV VARA TIL LEVEKÅRSSUTVALET 2011/386 M.M. PS 14/65 OMSORGSBUSTADAR SJØSIDA, ENDRA 2014/77 INVESTERINGSRAMME PS 14/66 KOMMUNEREFORMEN - RETNING FOR VIDARE PROSESS 2010/453 MED GRUNNLAG I KOMMUNEPROPOSISJONEN 2015 PS 14/67 DEN GODE SKULEEIGAR - SLUTTRAPPORT 2013/124 PS 14/68 VETERINÆRTENESTA - TILSKOT /138 PS 14/69 KLAGE FRÅ EIKSUND HJORTEVALD PÅ AVSLAG PÅ 2014/420 REFUSJON AV FELLINGSAVGIFT FOR 2013 PS 14/70 KLAGE FRÅ FLØ HJORTEVALD PÅ AVSLAG PÅ REFUSJON AV FELLINGSAVGIFT FOR /420 Eventuelt Ulsteinvik, Jan Berset ordførar Marianne Hatløy møtesekretær Side 3

4 Side 4

5 PS 14/55 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/56 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE Side 5

6 PS 14/57 MELDINGSSAKER Side 6

7 hoppifj Partnarskapsavtale om førstelinjetenesta for etablerarrettleiing mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 09 Ulstein kommune 1. Avtalepartar Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Ulstein kommune 2. Forankring og bakgrunn I Fylkesplanen for Møre og Romsdal , er verdiskaping eit av fire satsingsområde. Innan dette er eit viktig resultatmål Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting." Gjennom prosjektet hoppid.no vart det i åra utvikla ei heilskapleg satsing på fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal. No er hoppid.no etablert som vårt viktigaste verktøy i arbeidet med entreprenørskap. Ei tydeleg og solid førstelinjetenesta for etablerarhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling er ein suksessfaktor for hoppid.no. Kommunane har ansvar for dette lokalt, og er Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge sin viktigaste samarbeidspart. Denne partnarskapsavtalen ligg til grunn for etablering av hoppid.no-kontor i kommunen. 3. Mål med samarbeidet o Alle nyetablerarar i fylket skal få tilbod om rettleiing av god kvalitet frå eit hoppid-kontor o Tilbod om relevant opplæring i alle faser av ein bedriftsetablering (0-5 år) o Kommunen blir meir attraktiv for nyetablerarar Fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal Side 7

8 s ti.:ti:ti::i 4. Førstelinjetenesta i kommunen, hoppid.no-kontoret, si rolle hoppid.no-kontoret er det første naturlege Kontaktpunkt for ein person som ønskjer å etablere bedrift. hoppid.no-kontoret skal løyse følgjande oppgåver: Avklare kva etableraren treng av rådgjeving, kompetanse, finansiering m.m. Rettleie etableraren l utarbeiding av forretningsplan. Ha kjennskap til, og bruke nettverk, som: o Næringshagar og kunnskapsparkar Innovasjon Norge Fylkesmannens landbruksavdeling Bedriftsrådgjevarmiljø Finansmiljø og lokale bankar o Etablert lokalt næringsliv Vere kontaktpunkt for bedrifter undervegs i etableringsløpet (fram til bedrifta er 5 år). Arrangere kurs innan etablereropplæring. Vere medspelar i arbeid med entreprenørskap i skulen. Vere medspelar for Iokale utviklingsprosessar (t.d. bygdemobilisering). Legge til rette for møteplassar mellom etablerarar og lokalt næringsliv. O 5. Partane sine oppgåver Kommunen skal: Gjere vedtak om kven som skal ha rolla som førstelinjeteneste for etablerarrettleiing i kommunen - hoppid.no-kontoret. Setje av ressursar som sikrar ei forutsigbar og tilgjengeleg teneste. Sikre god kvalitet på tenesta ved at den ansvarlege har gjennomført Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge sitt opplegg for sertifisering, og deltek på kompetansehevande tiltak. Vere samarbeidspart i gjennomføring av mobiliseringsprosessar og tiltak for entreprenørskap i skulen. Møre og Romsdal fylkeskommune skal: Gjennomføre sertifiseringskurs og kompetansehevande tiltak for førsteiinja Tilby felles profileringsmateriell for synleggjering av tenestane frå hoppid.no. Marknadsføre lokale tiltak på nettsida Arrangere felles møteplassar for hoppid.no-kontora. Utvikle og drifte verktøy for kommunikasjon, etablereroppfølging og resultatmålíng. Utvikle og halde vedlike kurspakkar for etablerarar, og bistå hoppid.nokontora med kursadministrasjon. Tildele økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear. Innovasjon Norge Møre og Romsdal skal: Informere hoppid.no-kontoret om aktuelle virkemiddel Følgjeopp etablerarar som har fått tilskot frå Innovasjon Norge. Arrangere regionale dialogmøte med hoppid.no-kontora kvart halvår, kombinert med møte med etablerarar Fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal Side 8

9 älfê gm åü o Bistå lokalt nivå med tenester forå stimulere til auka innovasjon og knoppskyting innan lokalt næringsliv 539 I Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal: o Vere aktiv for å bygge kompetanse i landbruksforvaltninga o Informere om næring og landbruk til hoppid.no-kontora o Drive informasjonsarbeid om hoppid.no til bygdemobiliseringsprosjekta o Bidra til at etableraridèari bygdemobiliseringsprosjekta vert utvikla vidare 6. Profilering Tiltak som blir gjennomført i regi av avtalen skal marknadsførast under merkevara hoppid.no. 7. Avtaleperiode Avtalen gjeld frå dato for underskriving og til utgangen av fylkesplanperioden , eller inntil avtalen vert sagt opp av ein av partane med tre månaders varsel. Stad: Ulsteinvik Dato: 16. mai 2014 'l _ op, ~Qe//1 V-V Haw~ Ear Uléfiyn kommune Møreog Romsdalfylkeskommune. ii > if \,z?*i»{;/ f Innovasjon Norge Fylkesmanneni Møreog Romsdal Fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal Side 9

10 Søre Sunnmøre Landbrukskontor Landbrukskontor for kommunane Herøy - Ulstein - Hareid Herøy kommune Postboks274,6099FosNAvÅG Ulstein kommune Postboks 143, 6067 ULSTEINVIK Telefon: Adresse: 6080 Gurskøy E-post: kontor@landbrukskontoretno Heimesidezwww.landbrukskontoret.no Hareid kommune Rådhusplassen 5, 6060 HAREID Sunnmøre kommunerevisjon Postboks 143, 6067 ULSTEINVIK Dykkar ref: Vår ref: AKL Dato: Sender møteprotokoll frå styremøte isøre Sunnmøre Landbrukskontor den , sjå vedlegg. M d helsing W {;Mu4v 1v\L Jéowi A ne Kathrine Løberg Landbrukssjef Side 10

11 Søre Sunnmøre Landbrukskontor Møteprotokoll Utval: Styret for Søre Sunnmøre Landbrukskontor Møtestad: Søre Sunnmøre Landbrukskontor Møteleiar: Olav O. Dimmen Dato: Møtestart: Møteslutt: Faste medlemmer som møtte: Olav O. Dimmen nestleiar, representant for Ulstein kommune Hallgeir Teigene styremedlem, representant for Hareid kommune Annika Brandal styremedlem, representant for Hareid kommune jarl Grimstad styremedlem, representant for Herøy kommune Fast medlemmer med forfall: Wenche Osnes Låbakk leiar, representant for Ulstein kommune Gry Olaug Dimmen styremedlem, Herøy kommune Varamedlemmer med forfall: Einar Nevstad vara for Låbakk, Ulstein kommune Tor-Sindre Steinsvik vara for G. Dimmen, Herøy kommune Frå administrasjonen: Anne Kathrine Løberg, landbrukssjef 1/2014 Godkjenning av innkalling og sakliste Kommentarar til innkallinga. Annika Brandal peika på at tittel på leiar og nestleiar er sett på feil personar. Olav O. Dimmen kommenterte at møtedag er tysdag og ikkje torsdag. Samrøystes vedtak: Styret godkjenner innkalling og sakliste. 2/2014 Godkjenning av protokollar frå møte Hallgeir Teigene og Annika Brandal kommenterte referatet frâ møte med rådmennene. Det er ikkje rett at det har kome innspel frå politisk hald om å trekke landbruksforvaltinga attende til rådhuset i Hareid. Det innspelet har kome frå administrasjonen. Samrøystes vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøte den Referat frå møte mellom styret og rådmennene vert teke til vitande. Styremøte i Søre Sunnmøre Landbrukskontor april 2014 Side l av 2 Side 11

12 3/2014 Årsmelding for 2013 Samrøytes vedtak: Styret godkjenner Årsmelding for 2013 slik den ligg føre med endringar i avsnitt Økonomi. 4/2014 Rekneskap for 2013 Samrøystes vedtak: Styret godkjenner rekneskap for 2013 slik det ligg føre. Rekneskapsmessig mindreforbruk for 2013 vert disponert slik: Inndekning av underskot i investeringsrekneskapet kr ,- Avsetting til disposisionsfond kr ,- Rekneskapsmessig mindreforbruk i 2012 kr ,- 5/2014 Revisjonsmelding for 2013 Samrøytes vedtak: Styret tek revisjonsmeldinga for 2013 til vitande. 6/ 2014 Innmelding i bedriftshelseteneste Samrøytes vedtak: Styret løyver kr ; frå disposisjonsfondet til ådekke kostnad med bedriftshelseteneste for Dagleg leiar får fiillmakt til åskrive under avtale med Medi3. 7/2014 Utleige av kontor Framlegg til vedtak frå Hallgeir Teigene: Styret er samde i at det vert halde fram med utleige av ein kontorplass. Styret gir styreleiar og landbrukssjefen mynde til å lyse ut ledig lokale. Samrøytes vedtak: Styret er samde i at det vert halde fram med utleige av ein kontorplass. Styret gir styreleiar og landbrukssjefen mynde til å lyse ut ledig lokale. 8/2014 Meldingar Det vart i tillegg orientert om endring av Hoppid rettleiar for Ulstein kommune. Samrøytes vedtak: Styret tek meldingane til vitande. Dragsund v\(åçhlfkårfl nne Kathrine Lø erg Olav O. Dimmen la dbrukssjef nestleiar Styremøte i Søre Sunnmøre Landbrukskontor april 2014 Side 2 av 2 Side 12

13 Søre Sunnmøre Landbrukskontor Landbrukskontor for kommunane Herøy - Ulstein - Hareid Herøy kommune Telefon : O 0 Adresse: 6080Gurskøy postboks 274; 6099 FOSNAVAG E post:kontor@landbrukskontoret.no Heimeside: Ulstein kommune Postboks 143, 6067 ULSTEINVIK Hareid kommune Rådhusplassen5, 6060 HAREID Dykkar ref: Vår ref: AKL Dato: Sender årsmelding og rekneskap for 2013 for Søre Sunnmøre Landbrukskontor, sjå vedlegg. d helsing N ÅíPÅlLWl/lí A ne Kathrine Løberg La dbrukssjef Side 13

14 ÅnsMELmNG2013 SØRESUNNMØRE LANDBRUKSKONTOR Selskapets føremål Søre Sunnmøre Landbrukskontoret (SSL)er eit interkommunalt selskap oppretta av kommunane Herøy, Ulstein og Hareid. Selskapet er organisert etter 27 interkommunalt samarbeid i Kommuneloven og vart etablert Føremålet med SSLer å vidareføre verksemda til det statlege landbrukskontoret. Kontoret arbeider med rådgjeving og sakshandsaming etter gjeldande lover og regelverk, og i tillegg oppgåver som er vedteke serskild for SSL. Styret for SSL for Kommune Medlem Varamedlem Herøy Gry Olaug Dimmen Tor Sindre Steinsvik Jarl Grimstad Svein Ulrik Helt Brubakk Ulstein Wenche Osnes Låbakk Einar Nevstad Olav O. Dimmen Oddny Våge Ulstein Hareid Annika Brandal Hallgeir Teigene Anders Riise Kristian Fuglseth Styreleiar for toårsperioden : Gry Olaug Dimmen Nesteleiar for toårsperioden :Jarl Grimstad Forhandlingsutval for :Gry Olaug Dimmen, Wenche Osnes Låbakkog Hallgeir Teigene. Val av styreleiar og nestleiar går på omgong mellom kommunane. Det er skifte av Ieiar og nestleiar etter 2 år. Skifte i denne kommunevalperioden skjer frå Styret sin oppgåver Styret sine oppgåver er å vedta budsjett, årsmelding og rekneskap. Samt å opprette eller inndra stillingsheimlar og fastsette løn til dei tilsette. Det ligg og til styret sine oppgåver å godkjenne arbeidsoppgåver/ oppdrag ut over det lovpålagde og fastsette gebyr for desseoppgåvene. Årsmelding2013 Side 1 Side 14

15 Styret har halde 4 styremøte i løpet av året og handsama 30 saker. Til styremøte vart rådmennene i eigarkommunane invitert. I tillegg har del av styret hatt møte med Hareid kommune. Forhandlingsutvalet gjennomførde drøftingsmøte og lønnsforhandlingar Det vart forhandla med Fagforbundet og Naturviterne. Styret har handsama løysing for handtering av landbrukssjefen sin ugildskap. Det vart gjort vedtak om å leige inn ei person på timebasis forå handtere saker etter viltlova i Hareid kommune. Det vart inngått avtale mellom SSLsom oppdragsgjevar og Alv Ottar Folkestad som sjølvstendig oppdragstakar. For andre saksområde vert det nytta settekommune viss ikkje det fins fagkompetanse ved kontoret. I samband med styremøte vart Marianne Sævik Nerland og Oddvar Gjerde heidra med krystallvase og blomar. Dei hadde vore tilsett i høvesvis35 og 33 år. Økonomi Kommunane som er tilslutta SSLbetalar tilskot til drifta slik at den vert fullfinansiert. Andre inntekter går til fråtrekk på det eigarkommunane betalar inn. Fordelinga mellom kommunane er slik: Herøy kommune: 43 %, Ulstein kommune: 29 %, Hareid kommune: 28 %. Andre inntekter i 2013 er sal av kommunal skogforvaltingsteneste til Sande kommune, honorar for â utføre dagleg leiing for Dragsundbygg IKSog framleige av eit enkelt kontor i lokala som SSLleiger. Rekneskapfor tildeling av avklaringsmidlar frå Hoppid og rekneskap for Søre Sunnmøre Hjorteviltutval (SSHU)er og del av SSLsitt totale rekneskap. Hoppid midlane er avsett på bunde fond og vert løyvd etter søknad. Midlane til SSHUer og plassert i bunde fond. SSLer ansvarleg for plassering av midlane og rekneskapen for drifta av utvalet. Rekneskapenfor 2013 syner eit rekneskapsmessigmindreforbruk på kr ,-. Overføring frå eigarkommunane og Sande kommune er i samsvar med budsjett. Inntekt frâ honorar og framleige er og som budsjettert. Mindreforbruket skuldast mindre avvik på fleire av rekneskapspostane i driftsbudsjettet. Sum driftsinntekter kr ,- Sum driftsutgifter kr ,- Brutto driftsresultat kr ,- Sum eksterne finansinntekter kr ,- Sum eksterne finansutgifter kr. 0,- Resultat eksterne finanstransaksjonar kr ,- Netto driftsresultat kr ,- Sum bruk av avsettingar kr ,- Sum avsettingar kr ,- Driftsmessig meir/-mindreforbruk kr ,- Ãrsmelding 2013 Side 2 Side 15

16 Tilsette ved SSL Kontoret har hatt slik bemanning gjennom året. Stilling Landbrukssjef- 100 % Landbruksrådgjevar % Fagkonsulent- 100% Tilsett Anne Kathrine Løberg Oddvar Gjerde Kristin Myrene Konsulent- 50% Marianne S. Nerland Rådgjevar naturforvalting - 50 % Janne Bareksten Det har vore gjennomførd to medarbeidarsamtaler mellom landbrukssjefen og dei tilsette. Sjukefråværet gjennom året har vore på 8,8 % og gjeld korttids fråver. Det vart underskreve IA-avtale mellom SSLog NAV i mars. Stamina Helse, avd Sunnmøre gjennomførde arbeidsplassvurdering for kontorplassane til dei tilsette. Det vart gitt rettleiing til kvar enkelt og sett i verk aktuelle tiltak. SSLnyttar Herøy kommune sine rettningsliner og ordningar som gjeld arbeidsforhold, etisk standard, likestilling og liknande. SSLsine oppgåver innafor landbruk og viltforvalting Kontoret leverer i dag lovpålagde kommunale tenester innafor landbruksforvalting og viltforvalting til dei tre eigarkommunane. ltillegg kjøper Sande kommune dei kommunale skogforvaltingstenestene av kontoret. Ut over dei lovpålagde tenestene gir kontoret og noko rettleiing til gardbrukarar innafor fagområda. Det vert mellom anna utarbeida gjødselplanar. Produksjonstilskot og avløysarti/skot Det er to Søknadsfristar for produksjonstilskot kvart år. Fram mot fristane er det stor pågang med spørsmål frå gardbrukarane. l etterkant ligg det og ein del arbeid med kontroll av skjema, sakshandsame søknader, samt ein prosentvis stikkprøvekontroll av søkjarane. Etter kvart er det fleire som søker om produksjonstilskot elektronisk, noko som merkast på arbeidsmengda for sakshandsamar. Ved ågjere det elektronisk, vil søkjar bli påminna om han har gløymt noko før han leverer frå seg søknadsskjemaet, noko som igjen gir ein rettare søknad. Årsmelding2013 Side3 Side 16

17 Kommune Produksjonstilskot Produksjonstilskot Avløysartilskot januar 2013 * august Tal på Utbetalt Tal på Utbetalt Tal på Utbetalt søkjarar tilskot søkjarar tilskot søkjarar tilskot Hereby Ulstein Hareid *Tilskot ijanuar vert ikkjebetalt ut til produsentarsom berre driv produksjonav grovforeller har birøkt. Av/Øysíng under sjukdom Kommune Herøy Ulstein Hareid Handsama saker Utbetalt refusjon Regionalt rníljøprograrrz RMP Ordninga har som føremål å fremje tiltak som tek i vare kulturlandskapet og som reduserar forureining. Kommune Herøy Ulstein Hareid Tal på Søkjarari Utbetalt tilskot i Frå søknadsomgongenaugust2013 vart eit nytt systeminnført. Søknadaneskulleno førast elektronisk. Då dette var eit heilt nytt systemførde dette sjølvsagttil en del utfordringar,både for søkjar og for sakshandsamar. Nokre ordningarunder RMP var teke vekk og nokrevar kome til, mellom anna"spreiingav husdyrgjødseli vér«/vekstsesongen.endringaførde til at fleire kunnesøkjepå ordninga. Årsmelding2013 side4 Side 17

18 SMIL midlar Gjennom ordninga med Særskilde miljøtiltak i landbruket vert det mellom anna løyvd tilskot til inngjerding av beite, restaurering av bygningar, hydrotekniske tiltak og tilrettelegging i kulturlandskapet for allmennheita. Dei som får løyvd midlar har frist på 3 år for å gjennomføre tiltaket. Om nødvendig kan fristen forlengast med 2 år. Søkjarar som ikkje får løyvd midlar eine året vert vurdert for tildeling seinare år. Lokal strategi for tildeling av midlar vert revidert kvart fjerde år. Ny startegi for perioden 2013 til 2016 vart handsama i alle dei tre kommunane. Det er mange søknadar "i systemet til ei kvar tid og handsaminga krev ein del ressursar ved kontoret. Kommune Herøy Ulstein Hareid Inndregne midlar frå tidlegare år Tildelte midlar Sum midlar for tildeling i Tal på nye søkjarar Tal på søknadar frå tidlegar år handsama i Tal på søknader som fekk løyving Tal på søknadar som vert utsett til 2014 eller avslegen Kommune Herøy Ulstein Hareid Tal på søknadar med utgått arbeidsfrist som fekk løyvd midlar på nytt Sum midlar av inndregne som vart løyvd på nytt Kommune Herøy Ulstein Hareid Tal på søknader for sluttutbetaling Sum midlar til sluttutbetaling Tal på søknader for delutbetaling Sum midlar til delutbetaling Årsmelding2013 Side5 Side 18

19 NMSK midlar Nærings- og miljøtilskot i skogbruket vert i all hovudsak nytta til skogplanting og stell av ungskog. Det vert førebels løyvd lite midlar til våre kommunar, då hogstaktiviteten er liten. Bruk av midlar krev god marknadsføring. Lokal strategi for tildeling av midlar vert revidert kvart fjerde år. Ny startegi for perioden 2013 til 2016 vart handsama i alle dei tre kommunane. Strategien for Sande kommune vart tilpassa ny strategi. Kommune Herøy Ulstein Hareid Sande Tildelte midlar i Løyvde midlar i 2013 O O O O jord- og konsesjonslovsa/<er, reguleringsplanar og Irommuriejølanar' Kontoret gir fagleg uttale i søknader som skal handsamast etter jordlova i Herøy og Ulstein kommune. I Herøy vert sakene handsama politisk i Nlaritim- og teknisk komitè. l Ulstein kommune vert sakene handsama iteknisk utval. Enkle saker vert avgjort administrativt i begge kommunane etter uttale frå landbrukssjefen. Vi skriv saksutgreiing på søknader om konsesjon og legg dei fram for politisk handsaming i dei same utvala. I Hareid kommune skriv vi saksutgreiing til alle saker etterjord- handsama i Næring- og miljøutvalet. og konsesjonslova. Sakenevert Vi har mange spørsmål knytt til overdraging eller sal av landbrukseigedomar. Her gir vi rettleiing om lovverk og hjelper til med utfylling av skjema for eigenfråsegn om konsesjonsfridom, søknad om konsesjon og skøyte. Vi gir uttale til reguleringsplanar i alle kommunane. Vi har vore med i arbeidsgruppa for kommuneplanarbeidet i Herøy kommune. Det er særsviktig at landbrukskontoret tek del i heile prosessen med kommuneplanarbeidet. Tal på uttale i saker Herøy Ulstein Hareid Omdisponering av dyrka mark Deling etterjordlova Konsesjonslova Reguleringsplanar vegbygging, naust, flytebrygger, massedeponi Årsmelding 2013 Side 6 Side 19

20 Planlegging og rettleiing Vi gir uttale til alle søknader om investeringstilskot og lån som går til innovasjon Norge. Det gjeld og søknad om pantefråfall og prioritetsvikelse i landbruket. Vi gir og noko økonomisk rettleiing, men det er i stor grad landbruket sin eigne organisasjonar og rekneskapskontor som står for slik rettleiing. I 2013 var det to søknader til Innovasjon Norge. Til den eine søknaden utarbeidde vi teikningar til eit sauefjøs. Vi gir og Iandbruksfagleg uttale i trygdesaker m.m. der det trengs økonomiske vurderingar av Iandbruksfagleg art, samt saker om tidlegpensjon i landbruket. Vi sende ut Informasjonsskriv til alle gardbrukarar som mottek produksjonstilskot ijuli og desember. I tillegg vert det lagt inn aktuell informasjon på heimesida Dreneringstils/<0t Rett før sumarferien vart den nye tilskotsordninga - tilskot til drenering avjordbruksjord - gjort kjend. Midlane er løyvd over jordbruksoppgjeret og fordelt til kommunane via Fylkesmannen. Det vart løyvd 30 OOOtil kvar av våre kommunar inneverande år. Vi orienterte om ordninga gjennom informasjonsskrivet ijuli. Det var nokre som melde interesse utover hausten, men det kom ingen konkrete søknadar. S/(ogforvalting Det har vore vindfalldrifter i alle fire kommunane gjennom heile året. Skogeigarane har søkt hjelp for å fylle ut søknadar om driftstilskot. Utfordringar med klassifisering av offentlege vegar skapte problem, så det har vore prioritert noko tid på arbeid med veglistene. Vi/tforvalting Kontoret er sekretaerfor Nemnd for vilt, fiske og friluft i Herøy kommune og sekretær for Viltnemnda i Ulstein kommune. I Hareid kommune legg vi fram viitsaker for Næring- og miljøutvaiet. Det er utarbeidd forvaltingsplan for hjort i Ulstein og Herøy. I Hareid vart det halde seminar i forkant av jaktsesongen om ettersøk underjakta. Småvalda i Ulstein vart invitert til møte for organisering over større geografi. l Herøy kommune er det starta prosess for oppretting av digitale valds-/ jaktkart. HerØy Ulstein Hareid Tal på politisk handsama saker Tal på delegerte saker 9 4 O Årsmelding 2013 Sid; Side 20

21 Andre oppgéiver ved SSL H0ppI'd.n0 Kontoret er og lokalt Hoppid-kontor for Herøy, Ulstein og Hareid. Gjennom fyrstlinetenesta gir vi enkel rettleiing til etablerarar og løyver tilskot frå det lokale Hoppid-fondet. Drøftinga om plasseringa av fystelínetenesta i kommunane har halde fram gjennom året utan at det har vore landa ei ny løysing. l påvente av ei avklaring har tenesta halde fram herved kontoret. Oppgåva har vore løyst på enklaste vis ved å gje enkel rettleiing og å handsame søknadar om avklaringsmidlar. Dragsundbygg [KS SSLsel tenesta som dag/eg Ieiar for Dragsundbygg lks.bygget vert leigd ut til Mattilsynet og Kystlab. Utleige Eit av kontora våre vert leigd ut til skogbruksleiar Håkon Eliassen i Allskog. Om lag ein dag pr veke har Morten Feiring i Landbruks Nordvest "gjestekontorplass". Dragsund zøf/«æ/«a/akzzz,fl%/áfi>..ia;,--.~s- Wenche Osnes Låbakk Olav O. Dimmen Ieiar nestleiar å 4,/^ faar/w C f Gry aug Dimm Jarl Grim ad styremedlem styremedlem \,/ nnika Brandal HallgeiylTeigene styremedlem styremedlem c nc A ne Ka hrine Løberg L ndbrukssjef Årsmelding2013 Side8 Side 21

22 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2014/442 Løpenr.: 5289/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/74 Ulstein formannskap /58 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: KULTURALMENNINGEN - SJØFRONT - FELLESPROSJEKT OM UTBYGGING Tilråding frå Ulstein formannskap, : 1. Ulstein kommune godkjenner at investeringsramme for prosjekt vert auka med kr 2,7 mill til kr 4,2 mill + mva. 2. Kommunal del av investeringa er kr 1,4 mill. Auken i kommunal del utover det som er løyvd i budsjettet for 2014, ein auke på kr 0,9 mill vert finansiert ved låneopptak. 3. Det er ein føresetnad for kommunal deltaking i prosjektet at tiltaket vert fullfinansiert og at investeringskostnaden vert delt mellom dei tre samarbeidspartane. 4. Refundert mva går inn i finansieringa av prosjektet. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: 5. Ulstein kommune godkjenner at investeringsramme for prosjekt vert auka med kr 2,7 mill til kr 4,2 mill + mva. 6. Kommunal del av investeringa er kr 1,4 mill. Auken i kommunal del utover det som er løyvd i budsjettet for 2014, ein auke på kr 0,9 mill vert finansiert ved låneopptak. 7. Det er ein føresetnad for kommunal deltaking i prosjektet at tiltaket vert fullfinansiert og at investeringskostnaden vert delt mellom dei tre samarbeidspartane. 8. Refundert mva går inn i finansieringa av prosjektet. Side 22

23 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: Kullturalmenningen Sjøfront_revidert skisseplan Kulturalmenningen Sjøfront_kostnadskalkyle Uprenta vedlegg: Samandrag av saka: Saka gjeld oppgradering og tilrettelegging av utområdet frå Ulstein kultur og konferansesenter og uteområdet framfor første byggetrinn på Sjøsida, mellom Sjøgata og sjøen. Tiltaket er eit samarbeid mellom eigarane av Ulstein hotell, Møre og Romsdal fylke og Ulstein kommune. Det kom hausten 2013 signal om at ein arbeidde med ei oppgradering av uteområda rundt hotellet, og at det var naturleg å sjå på dette uteområdet også. I økonomiplanen for 2014 til 2017 er det lagt inn 1,5 mill kr + mva til tiltaket, med ein kommunal andel på 0,5 mill kr. Ein hadde på dette tidspunktet ikkje klare konkrete planar for utforming av området. (Namnet på tiltaket var «Sjøgata, arealet mellom hotellet og Sjøsida» - prosjekt nr 15404). Vurderingar og konklusjon: Området knyter saman det offentlege trafikkarealet på Sjøsida med hotellet / kulturhuset. Eigarane av hotellet vil også oppgradere uteområdet rundt hotellet. Dermed kan ein få eit samanhengande attraktivt sentrumsområde frå aktivitetsparken på Saunes til og med Sjøsida. Vi får og eit samanhengande areal frå sjøfronten, via Sjøgata til kulturallmenningen og Blåhuspassasjen. Området er, og vil bli eit viktig punkt i sentrum. Det knyter direkte Sjøgata mot sjøen. Med svært høg aktivitet på kino / kulturhus og hotellet er det mange som kan gjere seg nytte av kvalitetane i uteområdet. Området vi ha direkte utsikt over fjorden og vika når bygningsmassen på Sjøsida er kome opp. Det ligg og midt i trafikksona mellom kulturallmenningen / bussterminal og aktivitetsparken på Saunes. Arbeidet med planlegging er no på det næraste ferdig. Arbeidet med legging av fjernvarmerør er gjort og det er ynskjeleg å få ferdigstilt området i haust. Det er sendt inn søknad til fylket om medfinansiering. Saka kjem fram til politisk handsaming i september eller oktober. Frå sakshandsamar får vi opplyst at Møre og Romsdal fylkeskommune har fått redusert dei regionale utviklingsmidlane ein har mottatt via statsbudsjettet med nær 40 % i 2014 og at midlane som er sett av til stadsutvikling i 2014 på det næraste er brukt opp eller tildelt til aktuelle prosjekt. I møte i Regional- og næringsutvalet 2.9 eller tek ein sikte på å saldere budsjettet for inneverande år. Då kan det bli ledige midlar til tildeling. Intensjonen om å støtte utbygging av offentlege rom i kulturaksen i Ulsteinvik med 1/3 er ikkje endra. Forslag til utforming av området er no på det næraste ferdig og er vist i vedlegg. Planen er utarbeidd av landskapsarkitekt Siri Myklebust. Samla kostnadsramme for prosjektet er budsjettert til 4,2 mill kr eks mva. Med ein tredeling mellom aktørane vert kostnaden for kommunen 1,4 mill kr. Side 23

24 SAKSFRAMLEGG Området er variert og innbyr til leik og opphald. Saman med uteområdet på Sjøsida vil arealet gi variasjon og rom for ulike opplevingar. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Positive. Gode sosiale møteplasser gir positiv gevinst. Areal dom gir aktivitet og som innbyr til å gå eller sykle gir positive helse og miljøgevinstar. Økonomiske konsekvensar: Meirkostnad knytt til kommunal investeringskostnad på 0,9 mill kr er kr det første året basert på ei nedskrivingstid på 40 år og ein rentekostnad på 2,5 %. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Verner Larsen ass. rådmann Side 24

25 Side 25

26 Kulturalmenningen Sjøfront Kostnadsoverslag skisseprosjekt Gullik Gulliksen Vest AS og Gullik Gulliksen AS Tiltak Mengd Eining Einingspris Sum Barrikade steindekke m/asfalt underlag 530 m² Støpte delar av plassdekke 15 m² Fallunderlag grus 70 m² Asfalt, gangstiar 200 m² Bryggekant tredekke Kebony 80 m² Tretrinn Kebony 30 m² Innfelte store betongheller i asfalt, gras 80 m² Kanstein granitt 20 m Kantar av stål i nivå med tilsluttande areal 180 m Leielinjer, supplering/tilslutning 30 m Langsgåande brei trebenk av Kebony m/trinn 30 m Plasstøpt benk 20 m Trebenkar av Kebony 10 m Krakkar/sitteblokker 7 stk Bomerangbenk av Kebony 12 m Leikeapparat 1 RS Tre (inkl. vekstjord og oppbinding) 14 stk Hekkar 50 lm Prydgras, staudar etc. 140 m² Busker 25 m² Plen m² Avfallsbeholder 1 stk Vasspegel; støpt, kantar av stål, naturstein i botn 1 RS Teknisk sirkulasjonsanlegg for vasspegel 1 RS Montering av eksisterande "kranmaster" 2 stk Up-lights på kunst, nedfelt i botn vasspegel 4 stk Lysstriper i benkar o.l. 80 m Up-lights på tre 10 stk Flytebrygge m/ straumuttak, bru. Inkl. lev. og mont. 1 RS Sum eks. mva Generelle tillegg Uforutsett 15% Grunnarbeid, hjelpearbeid 10% Rigg og drift 10% Prosjektering landskapsarkitekt, med bistand RIB, RIV, RIE Sum tillegg eks. mva Totalsum Kulturalmenningen Sjøfront eks. mva. kr Alle prisar eks.mva. Det er ikkje rekna med kostnader til skulptur eller spesielle tiltak i samband med fundamentering av denne. Side 26

27 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Anne Guri Aase Arkivsak: 2013/434 Løpenr.: 5045/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/69 Teknisk utval /59 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: DETALJREGULERING HADDAL SMÅBÅTHAMN - HANDSAMING ETTER OFFENTLEG ETTERSYN Tilråding frå Teknisk utval, : Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova, 12-12, framlegg til detaljregulering for Haddal småbåthamn, PlanID , datert Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 5 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova, 12-12, framlegg til detaljregulering for Haddal småbåthamn, PlanID , datert Side 27

28 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Oversiktskart 1: Plankart sist revidert Framlegg til føresegner sist revidert Møre og Romsdal fylkeskommune, datert Møre og Romsdal fylkeskommune fråsegn etter arkeologisk registrering, datert Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Ole Petter Nygjerde, datert Statens Vegvesen, datert Noregs vassdrags- og energidirektorat, datert Bergen Sjøfartsmuseum, datert Kystverket Midt-Norge, datert Søre Sunnmøre Landbrukskontor, datert Uprenta vedlegg: 1. Plankart offentleg ettersyn, datert Framlegg til føresegner offentleg ettersyn, datert TU-sak PS 14/4, Planomtale Haddal småbåthamn Saksopplysningar: I samsvar med vedtak i Teknisk utval har framlegg til detaljregulering for Haddal småbåtham vore utlagt til offentleg ettersyn i perioden Det har kome fråsegner frå 8 instansar. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til at verknadane av planforslaget er godt gjennomgått i planomtalen, med gode illustrasjonar og terrengsnitt. Aktuell naustplassering er vist med eit forslag om naustrekker som har ein viss variasjon i orientering av nausta og plassering av naustfrontar. Dei rår til at kommunen legg dette til grunn for si byggesaksbehandling. Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomførte vinteren 2013/2014 arkeologiske registrering småbåtlaget tinga i Det vart gjort funn i to prøvestikk i område der det er planlagt nye tiltak. Funna av vassrulla flint vart vurdert av landets fremste spesialistar på transgregert materiale. Det vart då konkludert med at flinten ikkje ha vore slått, og fylkeskommunen har dermed ikkje med fornminne å gjere og har såleis ingen merknadar til planen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Søre Sunnmøre Landbrukskontor har ut frå sine ansvarsområde ingen merknader til planen. Kystverket Midt-Norge si vurdering er at planen synes funksjonell og godt arrondert i høve føremålet. Dei har elles ikkje særskilt å merke til planframlegget. Bergen Sjøfartsmuseum har ingen merknadar til reguleringa. Dei peikar på at det kan ligge kulturminne i det aktuelle området, og at tiltakshavar er pliktig til å gje melding dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Løpenr. 5045/2014 i arkivsak 2013/434 Side 2 av 3 Side 28

29 SAKSFRAMLEGG NVE viser til at dei ikkje fekk tilsendt skredrapporten som var vedlagt utsendingsbreva. Rapporten vart ettersendt. Dei hadde ingen merknadar til planen. Statens Vegvesen viser til at det i gjeldande reguleringsplan er frisikt i avkøyrsla ut på fylkesvegen ein del av planen. Ei utviding av verksemda, slik planen legg opp til, krev at avkøyrsla må til ein kvar tid tilfredstille dei tekniske krav til utforming og sikt, jf. veglov Utover det har dei ikkje vesentlege merknadar til planforslaget. Ole Petter Nygjerde er deleigar av tomt gnr. 18, bnr. 62. Vegen forbi denne tomta er det lågaste partiet på veg mot det nye naustfeltet, og det er lagt rør under vegen for å lede overflatevatn frå området. Vert det auka vassmengd mot dette røret, vert faren for oversvømming over vegen og øydelegging av naustområde stor. Det er derfor ønskjeleg å lede noko av dette vatnet vekk frå området for å avlaste gjeldande røyrleidning. Vurderingar: Løysing kring vassføring for gnr. 18, bnr. 62 er eit forhold som vedkjem ei framtidig byggesøknad og må ivaretakast i byggesøknaden. Det har i starten av føresegnene vorte sett inn: Områdeomtale/plangrense: Planområde er vist på reguleringskart datert , sist revidert Det er sett inn eit nytt punkt under 1 Generelt: 1.3 Føresegnene kjem i tillegg til ei kvar tid gjeldande sentrale og kommunale lover og føresegner. Tidligare 1.3 Rekkjefølgjekrav er gjort om til 6 Rekkjefølgjekrav. Det er lagt inn rekkefølgjekrav om Utbyggingsavtale: 6.b Før utbygging vert sett i verk skal tiltakshavar avklare med kommunen om feltet skal byggjast ut gjennom Utbyggingsavtale. Det er i tillegg foreteke mindre redaksjonelle endringar for å få føresegnene i samsvar med malar vi nyttar, rett ordbruk i forhold til kommuneplanen sine føresegner m.m. Dette gjeld blant anna opprydding i dokumentoppsett og nummerering av føresegna. Konklusjon: Med endringar i føresegner og plankart i samsvar med vurderingane ovanfor, vert framlegget til detaljregulering for Haddal småbåthamn å sende over til kommunestyret for godkjenning. Ulsteinvik, Einar Vik Arset Rådmann Arne Runar Vik Kommunalsjef teknisk Løpenr. 5045/2014 i arkivsak 2013/434 Side 3 av 3 Side 29

30 X X Y Side 30 Oversiktskart Teknisk etat Målestokk 1:5000 Ulstein kommune Y

31 TEIKNFORKLARING PBL 12 REGULERINGSFORMÅL Bygningar og anlegg (PBL NR.1) Uthus/naust/badehus Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Køyreveg Parkering Grøntstruktur (PBL NR.3) Turdrag Juridiske linjer og punkt Planen si avgrensing Formålsgrense Regulert tomtegrense Byggjegrense Regulert senterlinje Regulert kant kjørebane Målelinje/avstandslinje Detaljregulering for HADDAL SMÅBÅTHAMN med føresegner. Side 31 I medhald av i plan- og bygningslova har Ulstein kommunestyre i møte den Ikraftdato, sak KST XXX/XXX vedteke planen med føresegner slik han er innteikna på dette kartet Stempel, signatur og dato Basiskartet er teikna med gråfarge Kartopplysningar Kilde for basiskart: Dato for basiskart: N Flyfoto Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk Koordinatsystem: Euref89, UTM sone 32 Høgdegrunnlag: NGO 1954 ULSTEIN kommune : m DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 FOR Dato plankart: HADDAL SMÅBÅTHAMN Sist revidert: MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Dato for kunngjering av Kommunestyret sitt vedtak: xx.xx.xxxx SAKSNR. Kommunestyret sitt vedtak: 3. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå 2. gongs handsaming Offentleg ettersyn frå gongs handsaming DATO KST PS xx/xx TU PS xx/xx xx.xx.xxxx TU PS 14/ Oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDD AV: Papirkvalitet: HRP 92 90g PLANID. SAKSH AGAA Siv.Ing Svein Holmen

32 Side 32

33 Ulstein kommune Postboks Ulsteinvik Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2013/ /2014/REGULERINGSPLAN/1516 Anders Røynstrand, tlf Ulstein kommune - detaljregulering - reguleringsplan for Haddal småbåthamn - Rinden fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Automatisk freda kulturminne Vi har i vinter gjennomført den arkeologiske registreringa småbåtlaget tinga seinhaustes Det vart gjort funn av vassrulla flint i to prøvestikk i område der det er planlagt nye tiltak. Funna ligg lågt, men attende i midten av eldre steinalder var dette land, som så har vore under vatn når sjøen har stege meir enn landet og seinare kome framatt ved landheving. Flinten er litt tvetydig i forhold til om den før vassrulling har vore slått eller ikkje slått av menneske; vi har difor bede om ei vurdering av den av den arkeologen som har best greie på denne epoken på Vestlandet. Resultatet av dette ligg ikkje føre. Dersom konklusjonen er at dette er slått og funna såleis representerer freda kulturminne, lyt vi ha ei maskin inn ein dag for å sjå om her er bevart fossile lag under. Dette greier vi ikkje innanfor opphavleg oppsett budsjett, men truleg på ½ dag med maskin og samla 2 ekstra dagar i felt for arkeolog og eitt ekstra dagsverk til rapport/etterarbeid. Dette utvida kravet om arkeologisk gransking kan gi ein tilleggskostnad på kr Vi vil kome attende med ny tilbakemelding når vi veit meir om funna som er gjort. Inntil vidare er undersøkingsplikta etter kulturminnelova 9 ikkje å sjå som innfridd, og kommunen kan ikkje godkjenne reguleringsplanen. Vi viser elles til uttale frå Bergens sjøfartsmuseum i e-post , med kopi til saksbehandlar i kommunen. Museet har ut frå omsyn til marine kulturminne ingen merknader til reguleringsforslaget. Planfagleg vurdering Verknadene av planforslaget er godt gjennomgått i planomtalen, og rammen for oppføring og utforming for naust er illustrert med naustmodellar og terrengsnitt. Aktuell naustplassering er også vist, med eit forslag om naustrekker som har ein viss variasjon i orientering av nausta og plassering av naustfrontar. Vi rår til at kommunen legg dette til grunn for si byggesaksbehandling. Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side 33

34 Side 2 Konklusjon Fylkeskommunen har ikkje vesentlege merknader til føreslått arealbruk, men gjer merksam på at forholdet til ikkje kjende freda kulturminne framleis ikkje er heilt avklart. Inntil vidare kan kommunen derfor ikkje godkjenne reguleringsplanen Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Røynstrand rådgivar Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Fagsaksbehandlar Automatisk freda kulturminne: arkeolog Øyunn Kleiva, tlf (mob ) Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side 34

35 Ulstein kommune postboks ULSTEINVIK Møre og Romsdal fylkeskommune Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: å 21100/2014/REGULEÉÆüGSPLAN/1516 r ØYUHHKleiva, Fråsegn etter arkeologisk registrering. Reguleringsplan for Haddal småbåthamn, Rinden, Haddal gnr 18/3, Ulstein k. Vi viser til vårt brev dagsett i samband med offentleg høyring. Det vart funne vassrulla flint som vi fekk ein av landets fremste spesialistar på slikt transgregert materiale, David Simpson ved Universitetsmuseet i Bergen, til å vurdere om var nytta til å slå reiskap frå før vatnet ein periode steig over buplassen og «vaska» litt ut egg og kant. Den vassrulla flinten skal ikkje ha vore slått er hans konklusjon. Vi har derved ikkje med fornminne å gjere og har såleis ingen merknad til planen utifrå omsyn til slike. Med helsing (j,, ""2 1/W /,.å ~ ova/ _* å I å fifwm -si-øw 'Bjørn Ringstad Øyunn Kleiva fylkeskonservator rådgivar/arkeolog Kopi: Haddalsmåbåtlagv/Øystein Haddal Haddalvegen HADDAL Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde o Besøksadresse: Julsundvn 9- Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no o Side 35

36 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon fagsjef Jon Ivar Eikeland, Vår dato Dykkar dato Vår ref 2013/4119/J0E1/421.4 Dykkar ref. Ulstein kommune Pb Ulsteinvik Ulstein kommune Detaljregulering - reguleringsplan Haddal småbåthamn gnr18 bnr3 Fråsegn til offentleg ettersyn Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde ingen merknader til planen. Med helsing Sveinung Dimmen (e.f.) samordnar Jon Ivar Eikeland fagsjef Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottak@fmmr.no Molde Side 36

37 Side 37 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ html Side 1 av Fra: Postmottak[postmottak@ulstein.kommune.no] Dato: :08:16 Til: Gudbjørg Hofseth; Anita Øyehol Tittel: VS: Saknr 2013/434 Venleg helsing Ilse Eide Moltumyr Informasjonskonsulent Fra: lene_moldskred@tussa.com [mailto:lene_moldskred@tussa.com] Sendt: 25. februar :23 Til: Postmottak Emne: Saknr 2013/434 Hei Vedrørende detaljregulering av Haddal Småbåthavn: Undertegnende er deleier av tomt nr 18/62 i Haddal småbåthavn. Veien forbi denne tomten er det laveste partiet på veien bort til det nye tomtefeltet, og på dette laveste punktet er det lagt rør under veibanen som skal lede overflatevann fra området ovenfor veien. Denne ledningen nærmer seg max av hva den kan svelge unna ved mye nedbør, og må ikke tilføres mer vann enn dagens mengd, i hvertfall ikke uten å utbedre oppsamlingsdam ved innløpet av ledningen. Det må derfor sees til at det i forbindelse med bygging av ny bebyggelse og/eller utbedring av veien forbi tomt 18/62 ikke medfører økt vannmengde på dette punktet, siden faren for oversvømmelse over veien, med dertil ødeleggelser av naustområder på denne tomten vil forekomme. Det må heller etterstrebes å lede noe av vannet unna dette punktet for å avlaste rørledningen her. Mvh Ole Petter Nygjerde Mob

38 Statens vegvesen Ulstein kommune Teknisk etat Postboks ULSTEINVIK Behandlande eining: Region midt Sakshandsamar/innvalsnr: Per Woldstad - <tomt> Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: 2013/ / / Fv. 653 i Ulstein kommune Detaljregulering Haddal småbåthamn gnr. 18 bnr. 3 - Offentleg ettersyn Viser til melding om detaljregulering Haddal småbåthamn og utlegging til offentleg ettersyn, brev datert 20. januar Saka gjeld endring av gjeldande reguleringsplan «øyra-skylesteinen-holane», datert 27. januar Det er i dag 25 naust i Haddal småbåthamn. Ein ynskjer no å leggje ut 30 nye nausttomter. Dei øvste nausta vil ligge ca. 30 meter nedanfor fylkesvegen. Byggja er ikkje berekna for varig opphald. I gjeldande reguleringsplan er frisikt i avkjørsla ut på fylkesvegen ein del av planen. Ei utviding av verksemda, som planen legg opp til, vil føre til ein utvida bruk av eksisterande avkjørsle. Vi gjer merksam på at avkjørsla må til ein kvar tid tilfredstille dei tekniske krav til utforming og sikt, jf.veglov Utover det har vi ikkje vesentlege merknader til planforslaget som no er ute på høyring. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing -- 01e Jan Tønnesen seksjonssjef Per Woldstad, Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postadresse Telefon:02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Vestre Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6022 ÅLESUND Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VAD5Ø Telefon: Telefaks: Side 38

39 Noregs vassdrags- og energidirektorat N V E Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Vår dato: 20 FEB. 2(314 Vår ref.: NVE rv/tes Arkiv: 323 Sakshandsamar: Dykkar dato: Terje Systad Dykkar ref.: 2013/434 Fråsegn til offentleg ettersyn - Detaljregulering Haddal småbåthamn - GBnr 18/3 - Ulstein kommune Vi syner til Dykkar brev dagsett Saka gjeld offentleg ettersyn av reguleringsplan for Haddal småbåthamn. Føremålet med reguleringsplanen er å legge til rette for 30 nausttomtar. Planen opnar opp for bygging av naust utan personopphald. I følgje planomtalen er det gjort undersøking av skredfaren i området av geolog Arne Sandnes ( ) som har konkludert med liten skredfare og at dei marine avsetningane er stabile. Skredrapporten ligg ikkje ved tilsendte dokument. Primært ønskjer NVE å få tilsendt alle skredrapportar som blir utarbeid i samband med reguleringsplanar. Med helsing åt Inge Lavoll fungerande regionsjef Terje Systaor overingeniør E-post: nve@nve no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: WW\N nve no Org nr : NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge IRegion Nord IRegion Sør i Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81!Kongens gate i Anton Jenssensgate 7 inaustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen i7075 TILLER I 8514 NARVIK IPostboks Postboks 53 Postboks OSLO TØNSBERG FØRDE 2307 HAMAR i Side 39

40 Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg etter... Side 40 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ html Side 1 av Fra: Eirik Herdlevær Søyland[Eirik.Soyland@bsj.uib.no] Dato: :09:51 Til: Anne Guri Aase Kopi: Anders Røynstrand (anders.roynstrand@mrfylke.no) Tittel: RE: Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg ettersyn Vedr. Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg ettersyn. Forholdet til marine kulturminne. Me viser til e-post frå Ulstein kommune motteke Saka har vore til vurdering ved Bergens Sjøfartsmuseum. Museet kjenner ikkje til kulturminne ved Haddal gbnr i Ulstein kommune som kan bli direkte råka av reguleringa. Museet har derfor ingen merknader til reguleringa. Det er likevel mogleg at det ligg kulturminne i det aktuelle området. Me gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne. For stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Eirik Søyland Saksbehandlar/Marinarkeolog marinarkeologi@bsj.uib.no From: anne.guri.aase@ulstein.kommune.no [mailto:anne.guri.aase@ulstein.kommune.no] Sent: Friday, January 31, :39 PM To: Anders.roynstrand@mrfylke.no; post@mrfylke.no; postmottak@fmmr.no; firmapost-midt@vegvesen.no; post@kystverket.no; postmottak@fiskeridir.no; rv@nve.no; marinarkeologi@bsj.uib.no; postmottak@ulstein.kommune.no; kontor@landbrukskontoret.no; firmapost@tussa.no Subject: Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg ettersyn Denne e-posten inneheld plandokument sendt gjennom skjemaløysninga for oversending av plansaker på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi ber om at mottakar journalfører oversendinga og eventuelle vedlegg for vidare saksbehandling/dokumentasjon. For meir informasjon om skjema for oversending av plansaker, sjå Møre og Romsdal fylkeskommunes nettside. Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg

41 Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg etter... Side 41 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ html Side 2 av ettersyn Dato 31/ Mottakarar post@mrfylke.no postmottak@fmmr.no firmapost-midt@vegvesen.no post@kystverket.no postmottak@fiskeridir.no rv@nve.no marinarkeologi@bsj.uib.no postmottak@ulstein.kommune.no kontor@landbrukskontoret.no firmapost@tussa.no 1.1 Kommune Ulstein 1.2 Avsenders referanse sak / arkiv nr. 2013/ Avsender Kommunen selv 2. Prosess / frist 2.1 Plantype Detaljplan 2.2 Gjeld mindre reguleringsendring Nei 2.3 Plannamn Detaljregulering Haddal småbåthamn 2.4 G.nr B.nr Prosess nivå Offentleg ettersyn 2.11 Antall offentlege ettersyn Avgrensa offentleg ettersyn Nei 2.13 Utgreiingar Uten konsekvensutgreiing 2.14 Høyringsfrist Plan-ID Vedlegg 3.1 Oversendingsbrev Oversendingsbrev.pdf 3.5 Planomtale Planomtale med foeresegner.pdf 3.7 Plankart PDF Plankart.pdf

42 Ulstein - Detaljplan - Detaljregulering Haddal småbåthamn gbnr 18/3 - Offentleg etter... Side 42 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ html Side 3 av Politisk behandling Saksframlegg.pdf

43 Side 43

44 KYSTVE RKET Midt-Norge Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Dykkar ref: Vår ref: Arkiv nr: Saksbehandlar: 2013/ Tormod Hjørungnes Engen Dato: Fråsegn - Offentleg ettersyn - Detaljregulering - Gnr 18 bnr 3 - Haddal småbåthamn - Rinden - Haddal - Ulstein kommune - Møre og Romsdal fylke Vi viser til dykkar høyringsbrev datert om framlegg til detaljplan for Haddal småbåthamn. Føremålet med planen er å utvide småbåthamna/anlegget i samsvar med kommuneplanen sin arealdel. Kystverket er kysten sin etat for samferdsle. Som ansvarleg for sikring og ferdsle i hamner, leder og kystfarvatn er Kystverket ein sentral aktør i forvaltning og utvikling av kystsona. Kystverket arbeider målbevisst for å etablere gode navigasjonstilhøve i våre kystfarvatn, fremje ei berekraftig utvikling av kystsona og bidra til ein konkurransedyktig sjøtransport. Kystverket skal gjennom handsaming av planar og tiltak ta vare på føremål med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19 mm. Føremålet med lova er å leggje tilhøva til rette for ei best mogleg planlegging, utbygging og drift av hamner og trygge ferdsla i sjøareala. Vår vurdering Planen synest funksjonell og godt arrondert i høve føremålet. Kystverket har elles ikkje særskilt å merke til planframlegget. Med helsing Børre Tennfjord Tormod Hjørungnes Engen avdelingsleiar rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent Midt-Nor e - Plan- o k stforvaltnin savdelin en Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, Telefon: Internett: www. kystve rket. n o 6025 ÅLESUND Telefaks: E-post: post@kystverket.no Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson Side 44

45 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Anne Guri Aase Arkivsak: 2013/804 Løpenr.: 5726/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/68 Ulstein formannskap /60 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULSTEIN KOMMUNE Tilråding frå Ulstein formannskap, : Ulstein kommunestyre godkjenner kommunal planstrategi for Ulstein kommune Handsaming: Tilråding frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 45

46 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Samandrag av saka: Plan- og bygningslova 10-1 seier at kommunestyret skal minst ein gong kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Den skal omfatte ei drøfting av kommunen strategiske val knytt til samfunnsutvikling, som omfattar langsiktig arealbruk, utfordringar innan miljø og sektorens verksemd, saman med ei vurdering av kommunens planbehov i gjeldande valperiode. Andre utkast til kommunal planstrategi for Ulstein kommune vart sendt ut på offentleg ettersyn til nabokommunar og statlege og regionale organ med høyringsfrist den Det kom totalt inn 4 merknadar. Ørsta kommune hadde ingen merknadar til planen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal rår til at ein endrar 4.6 «Natur- og kulturmiljø, klima og beredskap» til å stå «Natur- og kulturmiljø, klima og samfunnstryggleik», og at ein tilsvarande endrar deloverskrifta frå beredskap til samfunnstryggleik. Utover dette har dei ingen nye merknadar i høve fyrste gongs utlegging. Møre og Romsdal fylkeskommune skriv at dei har oppfatta ståa slik at Ulstein kommune har god kontroll på planar og planressursar, og at det er gledeleg at planstrategien no er klar for vedtak. Dei strategiske vala har liten plass i teksten, men vert kanalisert til dei einskilde planprosessane. Dette er ei løysing mange andre kommunar også har valt, men det plasserer ekstra utfordring for kommuneplandokumentet særskilt, både samfunnsdelen og arealdelen. Fylkeskommunen saknar omtale av kulturminne, som tilliks med utøvande kulturverksemd kan medverke til identitet og omdøme. Drøftingane kring framtidig trasé for E39 har no vorte ekstra aktuelle, og det er viktig å trekkje situasjonen vidare til arealdelen av kommuneplanen og andre aktuelle delplanar. Etterlyser omtale av LUK-prosjektet i samarbeid med Herøy og KUN (senter for kunnskap og likestilling) om samfunnsutvikling for alle i Herøy og Ulstein. Aurevoll og Furesund AS viser til stor aktivitet innanfor bygg og anleggsbransjen i Ulstein kommune, og med dette til stor utfordring med massedeponi og uttak av steinmassar. Dei ber kommunen sjå på moglegheitene for nye stader ein kan hente ut stein, og områder ein kan fylle med overskotsmassar. Vurdering: Punkt 4.6 i planstrategien «Natur- og kulturmiljø, klima og beredskap» er no endra til «naturog kulturmiljø, klima og samfunnstryggleik». Møre og Romsdal fylkeskommune viser til at dei saknar omtale av kulturminne i planstrategien. Kulturminne er no nemnd i planstrategien som at det kan medverke til identitet og omdøme. Vidare omtale vert sett til behovet for revidering av kommuneplanens arealdel. Det vert i planstrategien drøfta både gangvegsystem i kommunen og ein eventuell ny E39 over Hafast. Det er i etterkant gjort vedtak i Stortinget om at framtidig trasé for E39 skal gå denne vegen. Drøftingane vert derfor ekstra aktuelle, men i noverande planperiode vil Løpenr. 5726/2014 i arkivsak 2013/804 Side 2 av 4 Side 46

47 SAKSFRAMLEGG vedtaket kanskje ikkje medføre behov for auka plankapasitet i kommunen. Men det vert sjølvsagt viktig å trekkje trasévalet inn i arbeidet med arealdelen av kommuneplanen og andre aktuelle delplanar, slik det også er teke til ordet for i planstrategien. Etableringa av ny E39 over Hareidlandet vil krevje ein interkommunal planleggingsprosess for den eksakte plasseringa av vegen. Derfor vil Ulstein kommune setje det som eit krav å verte inkludert i planleggingsprosessen i lag med Hareid kommune. Ulstein kommune har for tida eit LUK-prosjekt (Likestilte tenester i Ulstein kommune) i samarbeid med Herøy og KUN (senter for kunnskap og likestilling) om samfunnsutvikling for alle i Herøy og Ulstein. Fokusområda i prosjektet har vore å kartlegge likestilte tenester for gutar og jenter i barnehagen, og likestilte tenester til born og foreldre og born og unge med norsk bakgrunn. Hovudaktiviteten har vore å få kunnskap og omsetje denne til praktiske tiltak og handling i dei to fokusområda. Som følgje av denne kartlegginga har det i barnehagen vorte starta med praksisforteljingar og teke i bruk nytt materiell. Helsestasjonen har starta med felles barselgruppe der ein har både foreldre som snakkar norsk og foreldre som ikkje snakkar norsk. Informasjonsmateriell er utarbeidd på fleire språk. Funna som er gjort i kartleggingsprosjektet i helsestasjonen har vist at ca. 50 % av alle born som vart fødde i Ulstein kommune i 2013, har ein eller to utanlandske foreldre. Dette er informasjon som er viktige for lokalsamfunnet og for kommunen som tenesteytar. Sluttrapporten til LUKprosjektet er planlagd til å vere ferdig i løpet av sommaren Kommunen hadde den møte med representantar frå Coop Vest, Borgstein AS og Rema 1000 angåande reguleringsplan og rundkøyring ved Glopen i Ulstein kommune. I dei to siste åra har kommunen drøfta kryssløysing med Statens Vegvesen, og Vegvesenet har ikkje noko imot at det vert regulert og realisert rundkøyring mellom Strandvegen (fv. 61) og Glopen. Rundkøyring er alternativet til dagens løysing andre alternativ ser ein ikkje som aktuelt å greie ut. Det vart i møtet fastsett at det skal utarbeidast reguleringsplan i kommunal regi. Dette må då leggjast inn i planstrategien under punkt 5.2 Reguleringsplanar. Innspelet frå Aurevoll og Furesund AS er registrert som innspel til rullering av arealdelen i Løpenr. 5726/2014 i arkivsak 2013/804 Side 3 av 4 Side 47

48 SAKSFRAMLEGG Planar Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Rullerast i 2015 Kommuneplanens arealdel Rullerast i 2015 Merknad Kommunedelplanar Klimaplan Vidareførast Levekårsplanen Vidareførast KIF-planen Under arbeid Temaplanar/sektorplanar Trafikktryggingsplan Rullerast i 2014 Parkeringsplan 2007 Vidareførast Neste valperiode By- og næringsplan Vidareførast Bustadsosial handlingsplan Vidareførast Plan for sorg- og Vidareførast omsorgsarbeid Hovudplan Vatn Under arbeid Hovudplan Avløp Under arbeid Hovudplan Veg Rullerast Lysplan 2009 Under arbeid Hovudberedskapsplan Årleg revidering Smittevernsplan Rullerast Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rullerast Vil ved neste rullering henge i hop med Hovudberedskapsplanen. Ruspolitisk handlingsplan Vidareførast Plan for habilitering og Vidareførast rehabilitering Handlingsplan for vald i nære relasjonar Vidareførast Konklusjon: Rådmannen rår til at planstrategi for Ulstein kommune vert å sende over til kommunestyret for godkjenning. Ulsteinvik, Einar Vik Arset Rådmann Arne Runar Vik Kommunalsjef teknisk Løpenr. 5726/2014 i arkivsak 2013/804 Side 4 av 4 Side 48

49 Kommunal planstrategi Godkjend i kommunestyret i sak xx/xx xx.xx.xxxx Side 49

50 Innhold 1 Kva er planstrategi Prosess og medverknad Nasjonale forventningar og samfunnsmessige utviklingstrekk Regionale føringar Regional planstrategi Regional plan Utfordringar og planbehov for Ulstein kommune Folketalsutvikling Levekår og folkehelse Helse og omsorg Oppvekst Næringsutvikling og sysselsetting Natur- og kulturmiljø, klima og samfunnstryggleik Transport og infrastrukturutbygging Byutvikling Vurdering av overordna kommunale planar Overordna kommunale planar Kommunedelplanar Reguleringsplanar Tema- og sektorplanar teknisk/infrastruktur Tema- og sektorplanar kultur, friluft, og næring Tema- og sektorplaner helse/omsorg Interkommunalt samarbeid Vurdering av planbehov Samandrag av planar Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 1 av 21 Side 50

51 1 Kva er planstrategi Kommunal planstrategi er eit nytt verkty primært for den politiske styringa i kommunen. Kravet om eit slikt dokument kom saman med ikrafttredelse av ny Plan- og bygningslov (pbl. 10-1) 1) og skal vere eit retteleiande dokument for kommunen. Prosessen med utarbeiding av planstrategien skal bidra til auka politisk innsikt, forankring og kontroll med dei planoppgåver som skal gjennomførast. Politikarane vil her ha eit styringsverkty som vil tydeleggjere den politiske innsatsen og retning. Arbeidet med kommunal planstrategi erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen og kvart fjerde år, seinast innan eitt år etter at nytt kommunestyre er konstituert, skal kommunen vedta sin kommunale planstrategi. Den kommunale planstrategien er ikkje ein plan i seg sjølv. Den skal ikkje vedta mål og strategiar, men drøfte utviklingstrekk og utfordringar i kommunen og leggje føringar for kva planarbeid som skal startast opp for å imøtekome desse utfordringane. Planstrategien ligg øvst i planhierarkiet og er rettleiande for kommuneplanen sin samfunnsdel, arealdel, kommuneplanar og arealplanar. Eit viktig mål er å styrke den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Ein sentral del av planstrategien er difor å vurdere kva planoppgåver kommunen skal starte opp, kva planar skal vidareførast eller opphevast i planperioden. Planstrategien er også ein arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging, både innanfor arealplanlegging og tenesteyting. Figur 1: Planstrategien sin plassering i det kommunale plansystemet (MD: Veileder for kommunal planstrategi 2011, s. 7) Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 2 av 21 Side 51

52 1.1 Prosess og medverknad Det vart i september 2013 etablert ei arbeidsgruppe frå kommuneadministrasjonen. Denne arbeidsgruppa består av Verner Larsen, Einar Vik Arset, Arne Runar Vik, Anita Sundnes og Anne Guri Aase. Melding om oppstart av planarbeid for planstrategien vart lagt fram for formannskapet den i sak PS 13/104. Planutkastet vart lagt ut til offentleg ettersyn den Planutkastet vart samstundes presentert på kommunen sine heimesider, utsendt til høyringsinstansar og nabokommunar. Det kom inn 7 merknadar og innspel til planen i denne høyringsrunden. Etter vidare arbeid og ei vurdering av innkomne merknadar og innspel, vert saka på nytt lagt fram for formannskapet. Kravet til medverknad i arbeidet med kommunal planstrategi er at planstrategien skal gjerast offentleg kjent 30 dagar før slutthandsaming i kommunestyret. Det er ikkje høve til å fremja motsegn til den kommunale planstrategien. 2 Nasjonale forventningar og samfunnsmessige utviklingstrekk Saman med den nye plan- og bygningslova i 2008, kom også kravet om at regjeringa kvart fjerde år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventingar til den regionale og kommunale planlegginga. Ein tanke bak kommunal planstrategi er å kunne samordne planbehov på kommunal, regional og nasjonalt nivå. Nasjonale forventningar vart publisert i 2011 av Miljøverndepartementet. Dette dokumentet har som hensikt å gjere regional og kommunal planlegging meir målretta og sikre at viktige nasjonale interessert vert ivaretatt. Forventningane omfattar utvalde tema og nasjonale oppgåver og omsyn som planlegginga skal ivareta. Med utgangspunkt i at dei nasjonale forventningane skal bidra til ei planlegging som fremmar berekraftig utvikling, fokuserer dei nasjonale forventingane på 6 tema Klima og energi By- og tettstadutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 3 av 21 Side 52

53 3 Regionale føringar Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen med heimel i ny plan- og bygningslov. Fylkestinget i Møre og Romsdal har vedtatt regional planstrategi for og har starta opp arbeidet med ny fylkesplan som skal gjelde for Dette dokumentet legg føringar for planlegging på lokalt nivå. 3.1 Regional planstrategi Hovudformålet med ein regional planstrategi er å analysere utviklingstrekka i regionen, slik at ein vidare kan stake ut ein kurs for planlegginga som skal gjennomførast regionalt, lokalt og på tvers av kommunegrenser. Målet er å peike på dei fortrinna regionen har for å gjere kommunane sterkare og meir bærekraftige mot framtidas utfordringar. Den gjeldande regionale planstrategien har gitt omgrepet attraktivitet ein sentral plass og har sett søkjelys på tre område som fylkeskommunen trur vil vere med å styrkje fylket sine føresetnader for framtidig vekst og utvikling som dei ynskjer å prioritere i perioden Desse tre punkta er: Folk Næring Trivsel Fylkeskommunen rår kommunane til å lyfte fram desse satsingsområda i sitt vidare planarbeid. 3.2 Regional plan Fylkesplan er den overordna regionale planen i Møre og Romsdal. Fylkesplanen har fire satsingsområde og seks gjennomgåande perspektiv. Satsingsområda er: Kultur Kompetanse Verdiskaping Samferdsel Til kvart av satsingsområda er det utarbeidd hovudmål og resultatmål, og kvart satsingsområde har sitt handlingsmål. Dei gjennomgåande perspektiva skal medverke til heilskapleg planlegging og arbeid på tvers av satsingsområda. Perspektiva er: Barn og unge Folkehelse Universell utforming Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø og klima Til kvart av perspektiva er det utarbeidd eit resultatmål. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 4 av 21 Side 53

54 4 Utfordringar og planbehov for Ulstein kommune 4.1 Folketalsutvikling Ulstein kommune ligg på Søre Sunnmøre og grensar til Herøy, Hareid, Ørsta, Volda og Giske. Kommune har dei siste åra hatt ein sterk befolkningsvekst, og per 1. juli 2013 hadde Ulstein kommune 8016 innbyggjarar. Dei seks siste åra (inkludert 2007) har vore år med stor tilflytting til kommunen, spesielt 2009 og Denne sterke veksten har medverka til at prognosane for framtidig befolkningsauke for kommunen har vorte høge, men bilete kan endre seg raskt dersom alderssamansetninga for netto flytting endrar seg. Vekstprognosen for folketalet er per i dag over 2 %, i motsetnad til 1 % som er spesifisert i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har godt med reservebustader i kommuneplanens arealdel og meiner at dette kan støtte ei høgre vekst enn estimert ut gjeldande politiske periode. Kommunen kjem til å følgje befolkningsveksten og estimerte tal frå SSB nøye dei komande åra. Figur 2: Befolkningsutvikling frå for Ulstein kommune med og utan nettoinnvandring (Henta frå Kommunestatistikken utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune, henta ) Når befolkningsveksten har vore så høg som den har vore dei siste åra, vil dette gje verknadar som fyrst vert synleg etter eit par år. Den største gruppa tilflytta menneske er i alderen år, noko som også kan bidra til at andelen barn som vert født aukar. I prognosane til SSB er det estimert ei auke på om lag 200 born fram mot 2020 i alderen 0-5 år, noko som vil gje utfordringar i høve til kapasitet i barnehagar og grunnskular. Derfor er det eit mål at kommunen jobbar mot å sikre god barnehage- og skuledekning i framtida. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 5 av 21 Side 54

55 Figur 3: Folketal fordelt på aldersgrupper (Henta frå Kommunstatistikken utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune, henta ) I aldersgruppa 6-15 år er det i prognosane forventa ein liten nedgang mot 2015, med ein forventa auke fram mot For aldersgruppa år er det forventa ein jamn auke mot 2015, noko som gjer det viktig å følgje med på kapasiteten på ungdomsskulen. Ulstein kommune er den kommunen i fylket som har størst del av befolkninga i aldersgruppa 0-15 år, med 25 %. Framskriving riving av folketalet viser at kommunen dei neste 10 åra står overfor store endringar i alderssamansetning i befolkninga. «Eldrebølga» er eit uttrykk som er brukt, og vi ser dei første klare tendensane til dette i planperioden. Dette innebere at talet på sjuke også vil auke. Innvandring til Noreg har dei seinaste åra vore på eit historisk høgt nivå, først og fremst på grunn av den sterke aktiviteten i norsk økonomi og behovet for arbeidskraft innan bygg, og anlegg, servicesektoren og i petroleumsrelaterte bedrifter. For å halde på innvandrar som kjem til kommunen bør lokalsamfunnet verte kjenneteikna av openheit, toleranse, inviterande og å vere raus ovanfor nye innbyggjarar. Ulstein kommune har i samarbeid med Herøy kommune starta opp eit Bulystprosjekt som vil arbeide med å gjere kommunane meir attraktive for busetjing med fokus på tiltak for auka integrering og inkludering. Ulstein er ein av kommunane i fylket med høgast mannsdominans på 52,5 %. Ei sentral årsak til den låge delen kvinner per 100 menn i kommunen er migrasjonsstraumar, og til dels grunna eit næringsliv som tradisjonelt har vore dominert av menn. Det innanlandske flyttetapet er spesielt markant i aldersgruppa år, ei fase i livet der mange flyttar for å Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 6 av 21 Side 55

56 studere, for jobb eller etablere familie. Saman med ei stor nettoinnvandring frå utlandet, der majoriteten er menn i alderen år, har stor innverknad på kjønnsbalansen i kommunen. Største delen av nettoinnvandring frå utlandet kjem frå Polen og Litauen, og er knytt til utanlandsk arbeidskraft på verfta i kommunen. 4.2 Levekår og folkehelse Befolkningas helse er blant samfunnets viktigaste ressursar og ivaretakinga av helse er ein viktig del av kommunens ansvar. Målet med folkehelsearbeid i kommunen er å bidra til ein samfunnsutvikling som fremjar folkehelse ved å førebygge sjukdom og utgjevne forskjellar innan helse. I folkehelsearbeidet står kommunen overfor samansette utfordringar. Med eit langsiktig, systematisk og målretta arbeid er det mogleg å bidra til å nå nasjonale målsettingar som «fleire leveår med god helse», «reduserte helseskilnader i befolkninga» og «tilgjengelegheit for alle». Befolkningsutviklinga i åra som kjem vil medføre utfordringar sidan andelen eldre vil auke drastisk i løpet av dei næraste tiåra. Dette vil medføre økt behov for tenester og tilrettelegging. Det blir viktig å ivareta og styrke befolkningas helse, arbeids- og funksjonsevner. Samstundes aukar levealderen i heile befolkninga, slik at den enkelte sitt pleiebehov forlengast over tid. Befolkning med reduserte funksjonsevner skal ha same moglegheit til personeleg utvikling og deltaking i samfunnet. Universell utforming er ein langsiktig strategi for å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle og forhindre diskriminering. Basert på tala frå Folkehelseprofil 2014 for Ulstein ser sjukdom og plagar knytt til muskel- og skjelettsystemet ut til å vere meir utbreidd enn i landet, vurdert etter data frå fastlege og legevakt. 4.3 Helse og omsorg Pleie og omsorgstenester er blant kommunes mest ressurskrevjande oppgåver, og tenestene representerer i gjennomsnitt ca. en tredjedel av kommunebudsjettet. Det er derfor viktig å sjå dagens situasjon i kommunen i samanheng med befolkningsprognosen i kommunen. Innan helse- og omsorgsetaten legg ein stor vekt på å organisere tenestene slik at vi ressursmessig og kompetansemessig er best mogleg i stand til å møte utfordringane ein befolkningsauke inneber. For begge omsorgsbasane for eldre ser vi at ein større del av dei som no flytter inn, har større omsorgsbehov enn kva fleirtalet av bebuarane i desse omsorgsbustadane hadde for nokre år tilbake. Morgondagens omsorgsteneste skal leggje til rette for a brukarane i større grad vert ein ressurs i eige liv, og for at innbyggjarane i lokalsamfunnet mobiliserast på nye måtar og vert ressursar for kvarandre. Ein viktig del av planlegging av morgondagens samfunn vil handle om å gjere bustader og miljø gode å bli gamle i og vi må kunne fortsette å bo der sjølv om vi får eit aukande behov for helse- og omsorgstenester. 4.4 Oppvekst Ulstein har ni barnehagar der åtte av desse er private. I tillegg har Ulstein sokn ein opne barnehage, «Byggeklossen open barnehage» som har ope fire timar to dagar i veka. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 7 av 21 Side 56

57 Barnehageåret 2011/2012 har vi pr i alt 507 born i barnehagane. Av desse er 20 born frå andre kommunar. Av dei 507 borna er 302 over 3 år og 205 under 3 år. Ulstein har full barnehagedekning pr. definisjon (2012/2013). Ulstein har fem grunnskular; barneskulane Haddal, Hasund, Ulstein og Ulsteinvik og ein ungdomsskule, Ulstein ungdomsskule. Det går 1175 elevar i skulane skuleåret Ulstein kommune må difor planlegge utviding av barnehagetilbodet for å møte eit framtidig behov. Born har lovfesta rett til barnehageplass, og alle har rett til eit tilbod tilpassa eigne føresetnadar og bakgrunn, samstundes som barnehagen skal formidle verdiar og kultur. Barnehagane skal ha ein helsefremjande og førebyggande funksjon og såleis støtte opp om folkehelsearbeidet og vere med på å utjamne sosiale skilnadar. I Ulsteinvik har vidaregåande skule, folkehøgskulen og ungdomsskulen rikeleg med areal, medan situasjonen er prekær for Ulsteinvik barneskule. Det vil etter kvart vere behov for å auke kapasiteten for barnehageplassar, jf. prognose for folketalsutviklinga. I dette talet reknar ein og med veksten av utanlandske familiar med barn frå ulike verdsdelar og kulturar, då mange av dei utanlandske arbeidarane tek med seg familien og busett seg i kommunen. 4.5 Næringsutvikling og sysselsetting Ulstein har som mål å styrke sin posisjon som vertskommune for internasjonal maritim spisskompetanse, og arbeide for etablering med tanke på ein allsidig arbeidsmarknad. Ulstein er utfordra når det gjeld å oppretthalde og fornye arbeidsstyrken i befolkninga. Relativt mange unge som veks opp i Ulstein flyttar ut og flyttar ikkje attende. Arbeidsplassvekst er ofte eit mål i seg sjølv, men har også tradisjonelt vere eit viktig virkemiddel for å få ein god befolkningsutvikling. Dersom vi ser på utviklinga i talet arbeidsplassar de siste 10 åra, ser vi at Ulstein har hatt ein sterk vekst, med ein auke på meir enn 40 % sidan Eit av måla som fylkesplanen for Møre og Romsdal slår fast er å sikre utviklinga av vekstkraftige regionar for å sikre bu-lyst og verdiskaping. Dette er ei utfordring Ulstein kommune må ta inn over seg og aktivt forholda seg til. Vi er vertskommune for tunge og viktige aktørar i den maritime klynga, og vi har eit godt utbygd og veksande tilbod innan handel og service. Geografisk plassering, det høge talet på arbeidsplassar i kommunen, folkehøgskule, vidaregåande skule og det høge talet på leigearbeidarar gjer at vi leverer kommunale tenester til ei mykje større gruppe enn til kommunen sine innbyggarar. Kommunen spelar ei viktig rolle i utviklinga av ein attraktiv bu- og arbeidsmarknadsregion på Søre Sunnmøre. Dette er ikkje noko kommunen kan gjere åleine, dette er ei utvikling som må skje i samarbeid med dei andre kommunane i regionen. Ulstein nyter også godt av dette ved å ha ein stor del arbeidsinnvandring til kommunen. Ulstein kommune har saman med Herøy kommune starta opp eit prosjekt kring Bulyst, som vil arbeide med rekruttering og inkludering i Ulstein og Herøy. Ulstein kommune har med Herøy også starta opp eit LUK-prosjekt i samarbeid med KUN Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 8 av 21 Side 57

58 (senter for kunnskap og likestilling) om samfunnsutvikling for alle i Herøy og Ulstein. Hovudaktiviteten har vore å få kunnskap og omsetje denne til praktiske tiltak og handlingar i dei to fokusområda prosjektgruppa har valt. Fokusområda i prosjektet har vore å kartlegge likestilte tenester for gutar og jenter i barnehagen, og likestilte tenester til born og foreldre og born og unge med norsk bakgrunn. Som følgje av denne kartlegginga har det i barnehagen vorte starta med praksisforteljingar og teke i bruk nytt materiell. Helsestasjonen har starta med felles barselgruppe der ein har både foreldre som snakkar norsk og foreldre som ikkje snakkar norsk. Informasjonsmateriell er utarbeidd på fleire språk. Funna som er gjort i kartleggingsprosjektet i helsestasjonen har vist at ca. 50 % av alle born som vart fødde i Ulstein kommune i 2013, har ein eller to utanlandske foreldre. Dette er informasjon som er viktige for lokalsamfunnet og for kommunen som tenesteytar. Sluttrapporten til LUKprosjektet er planlagd til å vere ferdig i løpet av sommaren Natur- og kulturmiljø, klima og samfunnstryggleik Kultur Ulstein kommune har som mål å utvikle eit attraktivt, inkluderande og mangfaldig kulturliv for å styrke identitet, omdøme, næringsliv, trivsel og bulyst. Kommunen sitt utgangspunkt for å satse vidare på kultur er godt, då det allereie er eit svært aktivt og mangfaldig lokalt kulturliv, men også grunna merkevarebygging og omdømmet som er to viktige element for rekruttering og tilbakeflytting til samfunnet. For å få eit inkluderande og mangfaldig kulturliv er det viktig med tilgjengelege og gode lokale for fysisk aktivitet, kor, korps og kulturlivet elles, både til øvingar, treningar og framsyningar. Gjensidig samarbeid med frivillige organisasjonar er berebjelken i det lokale kulturlivet. Det er viktig at vi legg til rette for dette og samarbeider med frivillig sektor. Eit rikt kulturliv er sjå på som godt folkehelsearbeid. Kulturarven frå fjern og nær fortid skal ivaretakast og gjerast tilgjengeleg slik at den skapar identitet og opplevingar for eigne innbyggjarar og for tilreisande. I Ulstein kommune er det mange kulturminne, særleg frå før reformatorisk tid, og som soleis er automatisk freda. Desse finn vi særleg i dei ytre deler av kommunen (Osnes Flø). Kommunens viktigaste reiskap for å sikre desse verdiane er gjennom kommuneplanens arealdel, der kulturminneverdiane vert markert med eigne planformål og symbol. Miljø Ei ny og viktig lov på dette området er naturmangfaldslova frå 2009 som stillar særskilde krav til planlegging og saksbehandling av planar. Bevaring av natur- og kulturmiljø vil vere ein viktig faktor i arealplanlegginga. Prioritering er viktig på grunn av rekreasjonstilbod som areal for tilkomst til friluftsområde, og det er ein god arena for undervisning og aktivitetar ute for både barnehage og skuleelevar. Sikring og tilrettelegging er vesentleg for at desse områda ikkje skal kome under press til utbyggingsformål. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 9 av 21 Side 58

59 Samfunnstryggleik Det har over tid vorte eit auka fokus på samfunnstryggleik. Plan og bygningslova slår fast at planlegginga skal fremje samfunnstryggleik ved å førebyggje risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdiar, og det er krav om risiko- og sårbarheitsanalyse for aktuelle planområder. Metodar og rettleiarar for å analysere kor sårbare lokalsamfunna er for ulike typar risiko har vore utvikla av sentrale mynde. Eit auka fokus på samfunnstryggleik kan ein mellom anna sjå ved at ny lovgjeving har skjerpa og formalisert krava til kommunane sitt arbeid med risiko- og sårbarheitsanalysar (ROSanalysar) og beredskapsplanar. 4.7 Transport og infrastrukturutbygging Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging skal sikre at arealbruk og transportsystem utviklast slik at dei fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, miljømessige gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bustadmiljø, godt trafikksikkerheit og effektiv trafikkavvikling. Ulstein kommune har som mål å arbeide aktivt for realisering av gode og framtidsretta kommunikasjonsløysingar mot Ålesund, og for andre samferdselstiltak som er viktige for kommunen og regionen. Kommunen vil og ha som mål å legge til rette for brukartilpassa, miljøvennleg og trafikksikre kommunikasjonsløysingar. Ulstein er ein kommune der det topografisk ligg godt til rette for å ta seg fram utan bruk av bil i mange situasjonar. Her er kort avstand mellom befolkningskonsentrasjonane og relativt flatt. Kommune har eit gjennomgåande sykkelvegnett i Ulstein, noko mindre samanhengande nett utover i grendelaga. Det er difor ei utfordring både å få tilfredstillande vegløysingar for auka biltrafikk og å få tilfredstillande løysing for fotgjengarane. Samferdselsdepartementet har, etter drøftingar i regjeringa, fastsett kva for hovudløysingar, såkalla konsept, som skal leggjast til grunn for vidare planlegging av E39-utbygging i Møre og Romsdal. Det vart lagt fram i ein pressemelding den 14. april 2014 då samferdselsministeren la fram Hafast som framtidig E39-trasé. Drøftingane kring vegsystemet i kommunen vert derfor ekstra aktuelle. Ulstein kyrkje er for lita i høve til folketalet. Kyrkjegarden på Osnes har kapasitet berre nokre få år med det arealet som er godkjent etter gjeldande arealplan. Det har vore arbeidd med lokalisering og planlegging av eventuell ny kyrkjegard, men kommunestyret har gjort vedtak om at også framtidig kyrkjegard skal vere på Osnes. 4.8 Byutvikling Framtidig byutvikling skal vektlegge eigen identitet tufta på tettstaden si historie og med fokus på nyskaping, møteplassar, bustadlyst, aktivitet og tilrettelegging for eit konkurransedyktig næringsliv. Vidareføre utbygging innanfor ramma for tettstadsprogrammet. Dette går på utvikling av tettstaden i eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fyle, private interesser og kommunen. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 10 av 21 Side 59

60 Ulsteinvik sentrum er eit lite og konsentrert område som har vore i stor endring dei siste åra med utbygging av kjøpesentra, hotell, kulturhus og bustader. Noko som vil medføra at stadig fleire får sentrumsområdet som sitt nærområde. Derfor er målet at det skal utviklast eit variert sentrum der ein aktivt utformar gaterom, etablera møteplassar, urbane sentrumstilbod og aktivitetar. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 11 av 21 Side 60

61 5 Vurdering av overordna kommunale planar Planlegging på ulike nivå er viktig føresetnad for styring av ein så kompleks organisasjon som ein kommune. Vedtekne planar er ein viktig reiskap for å vise kva retning vi ynskjer å styre utviklinga, og for prioriteringar. 5.1 Overordna kommunale planar Planar Sist vedtatt Gjeldande periode Aktivitet Kommuneplanens Rullerast i samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Rullerast i 2015 Merknadar Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er eit overordna styringsdokument for kommunen. Er i fyrste rekke eit dokument som syner kva utfordringar kommunen står overfor som lokal og regional utviklingsaktør og kva strategiar kommunen vil ta i bruk for å møte utfordringane. Tilråding: Kommuneplanens samfunnsdel vart rullert i 2009 og støttar dagens utfordringar. Ei rullering av samfunnsdelen er planlagd i byrjinga av neste valperiode. Kommuneplanens arealdelen Kommuneplanens arealdel skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal angi hovudtrekka i arealdisponeringa og rammer og vilkår for kva nye tiltak og ny arealbruk som kan settast i verk, samt kva viktige omsyn som må ivaretakast ved disponering av areala. Planen gir overordna føringar for areal bruken i kommunen og dannar grunnlag for utarbeiding av meir detaljert planer som område- og detaljreguleringsplanar. Tilråding: Planen vart rullert i 2011 og støttar dagens mål. Dei utbyggingsareala vi har tilgjengeleg i kommunen tilfredstillar etterspurnaden etter tilgjengeleg areal i kommunen for denne perioden. Ei rullering av arealdelen er planlagd til byrjinga av neste valperiode. 5.2 Kommunedelplanar Planar Oppstart Aktivitet Ferdig Levekårsplan Vidareførast Klimaplan Vidareførast KIF-planen Under arbeid Levekårsplan Levekårsplanen omfattar store kommunale tenesteområder som oppvekst, helse, omsorg, sosial og kultur. Planen trekkjer fram viktige arenaer, både eksisterande og under planlegging, og arrangement som er med å engasjere befolkning allereie frå ung alder. I samband med dette skal det gjennomførast ein samfunnsanalyse som er ment å tene som ein referanseramme, og kartlegge kva som har vore typiske utviklingstrekk for Ulstein kommune Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 12 av 21 Side 61

62 og kva som kan forventast å bli utviklinga og tilhøyrande utfordringar og konsekvensar framover for den kommunale produksjonen av tenester. Tilråding: Levekårsplanen var vedteke i kommunestyret den i sak PS 13/88. Planen har som mål å skape samhandling og tverrsektorielt samarbeid for å skape gode løysingar for utviklinga av lokalsamfunnet. Klimaplan Klimaplanen med tilhøyrande handlingsprogram har hovudfokus på status, utfordringar og tiltak retta mot utslepp av klimagasar innan kommunen. Måla for klimaarbeidet i kommunen, er knytt til dei tre temaområder i planen (energi, forbruk og avfall, og transport), samt for dialogen med næringslivet. Tilråding: Planen tek for seg problemstillingar som framleis er svært aktuelle og vert vurdert til å kunne vidareførast. Ei eventuell revidering vil verte aktuelt i neste valperiode, då med eit spesielt fokus på handlingsplanen. KIF-planen (Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv) KIF-planen skal gjere greie for mål og verkemidlar for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv samt forvaltning, drift og vedlikehald av anlegg. Planen skal fungere som vegleiar for idrettsrådet, frivillige lag og organisasjonar og skal danne grunnlag for kommunen sine prioriteringar av spelemiddelsøknadar. Samtidig vil planen fungere som eit viktig verkty for arbeidet med folkehelse og med tanke på ei eventuell sikring av friluftsområde. Tilråding: Planen er ein kommunedelplan som er under revidering og er forventa ferdig i Reguleringsplanar Planar Oppstart Aktivitet Ferdig Saunesmarka 1996 Under arbeid Uvisst Skeide 2007 Under arbeid Uvisst Skuleområdet gongs offentleg ettersyn Uvisst Bakken 2011 Under arbeid Uvisst Eiksund skule 2011 Under arbeid Uvisst Glopen Hausten 2014 Berre oppretta sak Uvisst Saunesmarka Det er i følgje kommuneplanens arealdel knytt to vilkår til utviklinga av Saunesmarka. Det eine er Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesenter og Fylkesdelplan for senterstruktur. Det andre er eksisterande kryssløysing mot riksvegen. Denne er ikkje god og legg restriksjonar på bruk av området. Det er regulert ei ny løysing med planfri kryssing, men denne er ei svært omfattande og kostbar løysing med betydeleg omlegging av vegar. Kopling mellom sentrum og Saunesmarka er ein viktig diskusjon når ein skal vurdere utviklinga i sentrum i planperioden. Framtidig utviding av Saunesmarka i retning mot Hareid kommune Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 13 av 21 Side 62

63 fram til LNF-F (Friluftsliv) område er vist i gjeldande kommunedelplan for Ulsteinvik. Der er og vist ein ny veg gjennom feltet med ny tilknyting til riksvegen. Dersom prosjekt Hafast vert realisert og den nye ferje-frie E-39 går via Ulsteinvik, vil ein potensiell ny vegtrase leggjast bak Saunesmarka, slik den er utbygd i dag. Etablering av nye, og utviding av eksisterande verksemder, skjer på det jamne i Saunesmarka. Særleg dersom stamveg E39 vert lagt over Hareidlandet vil trafikkvolumet verte vesentleg større ved etablering av fastlandssamband mor Sula/Ålesund, men også som fylkesveg må det reknast med vesentleg auke. Både ut frå krav til hovudveg/stamveg og forventa større aktivitet på strekninga Holseker Hareidseidet, må ein ta høgde for at ny hovudveg må byggast frå Hareidseidet til Hasundkrysset. Hareid kommune ser for seg å leggje ny veg for fastlandssambandet langs sørsida av dalen. Det er då nærliggjande å føre denne vidare gjennom lia sør for Saunesmarka og over/gjennom Skjoranakken. Ein ser det ikkje som aktuelt å kartfeste trasé i denne planrunden, men det er viktig at aktuelt areal ikkje vert opna for anna utbygging. Skeide Detaljregulering som vart starta opp i Framlegg til reguleringsplan for Skeide låg ute til offentleg ettersyn i to alternativ i tida Det kom uttalar frå 6 instansar, med seinare 3 nye/oppfølgjande uttalar. Frå privat kom det 14 merknadar. Hovudsakleg på grunn av arkeologisk registrering har det gått lang tid sidan 1. gongs offentleg ettersyn. Rapporten frå det arkeologiske arbeidet er no ferdig. Ettersom planarbeidet har gått i langdrag vart det i starten av 2013 sendt brev til alle grunneigarar med høve til eventuelle nye merknader/synspunkt. Kommunen har i mars starta opp att reguleringsarbeidet, og vil fremja to ulike alternativ for detaljregulering for området i juni Skuleområdet Tidligare forsøk på å kome til løysing for skuleområdet i Ulsteinvik har vore svært konfliktfylte, og spørsmål om stenging av Skulevegen, og eventuelt bygging av alternativ veg har vore tema i fleire tiår, utan å ha funnet ein konklusjon reguleringsmessig. Skulevegen fungerer i dag som ein samleveg for biltrafikk til og frå sentrum og som tilkomstveg til skuleområdet. Det vart vedtatt i teknisk utval om å starte opp att detaljregulering av skuleområdet, der planområdet går frå Kyrkjegata til Legane. Reguleringsarbeidet vil i hovudsak omfatte regulering av sambindingsveg mellom sentrum og dei øvre bustadområda, ny symje- og idrettshall knytt til barne- og ungdomsskulen (Arena Ulstein) samt tilrettelegging for utviding av Ulstein kyrkje. Kommunen har utarbeidd plandokumenta, og saka skal opp til politisk behandling i starten av april Etter dette vert saka sendt ut på 1. gongs offentleg høyring til grunneigarar, naboar og aktuelle høyringsinstansar. Planframlegget vert i fyrste høyringsrunde fremja i to alternativ. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 14 av 21 Side 63

64 Bakken Planområdet ligg i den austlege delen av Ulsteinvik sentrum, like ved Amfi. Formålet er å knyte saman vegtrase frå Saunesosen med samlevegen i Holsekerdalen, samt etablere veg, parkering, grøntområde, fortau og gangveg. Det vart gjennomført arkeologiske registreringar i planområdet i 2011 med funn datert til Førromersk jarnalder. Eiksund skule Planområdet er i Eiksund og omfattar etablering av veg, bustadområde og kombinert bustad/tenesteyting. Planområdet er delvis utbygd, størtedelen av området består av nedlagd skule med uteområdet, i tillegg er det eit bustadhus. Resten av området er lauvskog og noko barskog. Planområdet ligg innanfor området merkt som potensielt fareområde for steinsprang og snøskred. Til dette måtte det hentast inn ekstern hjelp for å gje ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Det har ikkje kome noko tilbakemelding ennå, og planarbeidet har då stoppa opp. Glopen Kryssløysinga mellom Strandvegen (fv. 61) og Glopen er i dag T-kryss i dag, men kommuneplanen viser rundkøyring. Det har i møte mellom dei grunneigarar, ulike interessentar og kommunen vorte diskutert korleis å finne best mogleg løysing for dette krysset. Statens vegvesen har ikkje noko imot at det blir regulert og realisert rundkøyring. Kommunen tek seg av reguleringa, og arbeidet vert starta opp hausten Tema- og sektorplanar teknisk/infrastruktur Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknadar Hovudplan avløp Under arbeid Hovudplan vatn Under arbeid Hovudplan veg Rullerast Lysplan 2009 Under arbeid Trafikktryggingsplan Rullerast i 2014 Parkeringsplan 2007 Vidareførast Neste valperiode Hovudberedskapsplan Årleg revidering Hovudplan avløp Planen omfattar vassmiljø, avløpstekniske forhold, landbruk og vassforsyning. Den har både eit kortsiktig og eit langsiktig perspektiv, og tar omsyn til både nasjonale krav og EU-direktiv. Tilråding: Ein ny hovudplan er under arbeid og er forventa ferdigstilt i Hovudplan for vatn Hovudplanen er kommunens overordna plan for avløpvirksomhet. Hovudplanen skal angi kva for konkrete krav gitt i lovar og føreskrifter. Den skal også leggast til grunn for søknadar om Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 15 av 21 Side 64

65 ny utslippstillatingar. Tilråding: Ein ny hovudplan er under arbeid og er forventa ferdigstilt i Hovudplan Veg Planen har gått ut på å vurdere status og klassifisering av vegane, og setje opp nødvendige tiltak ut frå det. Tilråding: Planen vert vurdert til å vere moden for rullering i gjeldande valperiode. Lysplan Lysplanen for Ulsteinvik foreslår løysingar kvar lysets kvalitet skal gje gode visuelle opplevingar av sentrum med bl.a. riktig bruk av lysmengde (kw), og tydeleg visuell føring for alle trafikantar og gåande. Det gjennomgåande målet med planen er å utvikle og forbetre belysninga i sentrum for å få ei betre estetisk miljø og spare energi. Tilråding: Planen er under arbeid og vil verte ferdig i løpet av Trafikktryggingsplan Planen omfattar alle riks-, fylkes- og kommunale vegar i Ulstein kommune. Den gjev grunnlag for prioriteringar for politikarane i Ulstein og Statens Vegvesen. Planen skal skildre mål og visjonar, strategi og prioriteringar, og inneheld handlingsprogram med prioritering av tiltak. Den gjeldande trafikktryggingsplanen gjeld for Den tar sikte på å redusere talet på ulykker, men legg hovudvekt på dei alvorlege utlykkene som fører til drepne og hardt skadde. Ulstein kommune arbeidar for realisering av fastlandssamband mot Ålesund og støttar arbeidet for realisering av andre viktige samferdselprosjekter som er viktige for kommunen og regionen. Trasévalet kring ny E39 set også krav til ei ny kartlegging retta mot nettopp trafikktryggingstiltak. Tilråding: Planarbeidet er vurdert til å vere moden for rullering og arbeidet vil starte opp i andre del av Parkeringsplan Plan som identifisera behovet og kapasiteten for parkeringsplassar i Ulsteinvik sentrum og vart utarbeida av analysefirmaet Rambøll Norge. Tilråding: Evalueringa er for tida på vent, då ein vil sjå kva tilbakemeldingar det kjem kring undersøkinga angåande betalt parkering i Ulsteinvik sentrum. Hovudberedskapsplan Plan som beskriv korleis samfunnsviktige funksjonar kan vere godt førebudd på å handtere vanskelege situasjonar tilfredstillande. Beredskapsplanen syner korleis det skal reagerast om katastrofar/større ulykker som kan inntreffe i vår kommune. Kommunen har eit generelt og grunnleggande ansvar for å ivareta tryggleiken til eigne innbyggjarar og andre som oppheld seg i kommunen. Kommunen er pliktig til å utarbeide ein heilskapleg Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) som vil leggje grunnlaget for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Kommunen har planar om å revidere hovudberedskapsplanen i 2014 og ei slik revidering vil skje med bakgrunn i ei heilskapleg Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 16 av 21 Side 65

66 ROS-analyse. Tilråding: Planen er ikkje oppdatert sidan den vart vedteken i 2010, med unntak av varslingsliste for kriseleiing og omsorgberedskapsgruppe. Dette er lagt inn i kommunen sitt krisestøtteverkty DSM-CIM. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 6, andre ledd set krav om årleg revidering. Planen skal reviderast fyrste kvartal Tema- og sektorplanar kultur, friluft, og næring Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknadar By- og næringsplan Vidareførast By- og næringsplan Planen skal klargjere og konkretisere den vidare detaljutforminga av byen, og arbeidet med næringsutvikling. Tilråding: Planen vurderast til å ha gått ut på dato og bør reviderast. Det vert likevel ikkje starta opp noko rullering av denne planen før neste valperiode på grunn av plankapasitet. 5.5 Tema- og sektorplaner helse/omsorg Planar Sist Gjeldande Aktivitet Merknadar vedtatt for Bustadsosial Vidareførast handlingsplan Plan for sorg- og Vidareførast omsorgsarbeid Smittevernsplan Rullerast Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rullerast Vil ved neste rullering henge i hop med Hovudberedskapsplanen. Rusmiddelpolitisk Vidareførast handlingsplan Plan for Vidareførast habilitering og rehabilitering Handlingsplan mot vald i nære relasjonar Vidareførast Bustadsosial handlingsplan Planen omtalar bustadstilbodet i kommunen, inneheld ei kartlegging av vanskelegstilte på bustadmarknaden, vurderer og kjem med framlegg til kommunen si organisering av det bustadsosiale arbeidet samt framlegg til handlingsplan for sosial bustadbygging, bustadforvaltning og tenesteyting i bustadene. Tilråding: Planen er eit viktig styringsverkty som grip inn i fleire sektorar og gjer det lettare Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 17 av 21 Side 66

67 å samarbeide og koordinere det bustadsosiale arbeidet. Planen vert vurdert til å vere gjeldande denne valperioden. Plan for sorg- og omsorgsarbeid Presenterer korleis ein kan takle sorg i samband med tap av eller alvorleg sjukdom hjå menneske som har stått ein nær. Rutinar og kunnskap om sorg og omsorgsarbeid i Ulstein og aktuelle kontaktar. Det er moglegheiter for å slå denne planen i lag med beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap ved neste rullering. Tilråding: Plan vurderast til å kunne vidareførast utan rullering i løpet av denne perioden. Smittevernsplan Ein plan som vart sist revidert i Planen beskriv dei områda som er naudsynte for å ha fokus på for at smittevernet i det lokale helseføretaket skal vere i samsvar med lovverket Smittevernslova. Tilråding: Planen bør reviderast igjen i løpet av gjeldande valperiode. Beredskapsplan Denne planen er frå lov om helsemessig og sosial beredskap. Planen vart sist revidert i 2009 og treng oppdatering og utviding. Ein rullering av denne planen vil skje med basis i å slå den saman med Plan for sorg og omsorgsarbeid, og at den heng i hop med den overordna Hovudberedskapsplanen. Tilråding: Planen vert vurdert til å kunne vidareførast ut gjeldande valperiode. Ved neste rullering vil planen verte slått i saman med Plan for sorg og omsorgsarbeid. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Gjeldande plan for , og inneheld berre skjenkepolitiske retningslinjer. Kommunen manglar ein plan for førebygging og oppfølging av folk med rusproblem. Tilråding: Planen vil ikkje verte revidert før neste valperiode. Plan for habilitering og rehabilitering Plan for habilitering og rehabilitering skal sikre at personar som har ulike behov får tilbod om tilpassa tenester. Målgruppa er alle som har behov for assistanse for å oppnå eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå. Planen vart vedteke i Tilråding: Då planen er nylig vedtatt, vil planen verte vidareført. Handlingsplan mot vald i nære relasjonar Alle kommune skal lage sin eigen handlingsplan for å førebygge vald i nære relasjonar, og gi eit betre tilbod til dei som vert utsett for vald. Å førebygge vald i nære relasjonar krev samarbeid på tvers av ulike tenesteområder. Denne planen vart vedteke i kommunestyret den i sak PS 14/6. Tilråding: Då planen er nylig vedtatt, vil planen verte vidareført. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 18 av 21 Side 67

68 6 Interkommunalt samarbeid Ulstein med sine regionsenterfunksjonar skal vere ein pådrivar for vidare utvikling på Søre Sunnmøre. Kommunen skal arbeide for auka regionalt samarbeid og her kan kommunal planstrategi vere ein viktig arena for å drøfte og avklare behovet for interkommunal planlegging. Dette gjeld både for arealplanlegging og tenesteyting. Kommunen ser at det kan vere hensiktsmessig å samarbeide interkommunalt om fleire tema og verksemdområde. Interkommunalt samarbeid vil også kunne styrke dei ulike fagmiljø og dermed bidra til å gjere det meir attraktivt å arbeide i kommunen/regionen. 6.1 Vurdering av planbehov Planar som tydeleg syner seg som eit interkommunalt prosjekt er vegløysinga på Garnes og over Dragsundbrua. Her har Ulstein kommune vore i dialog med Herøy kommune angåande ein potensiell utbetring av veg og bru. Tidligare har spørsmålet rundt prioritering av gangveg langs Garnes til brua vore oppe, og spesielt retta mot Statens Vegvesen. Eit anna prosjekt som og er interkommunalt er Hafast, ferjefri E-39. Hafast vil knyte Ulstein kommune tettare saman med naboane i sør og nord, og gjere transport av personar og gods enklare. Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 19 av 21 Side 68

69 7 Samandrag av planar Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Kommuneplan Kommuneplanens Rullerast i 2015 samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Rullerast i 2015 Merknad Kommunedelplanar Klimaplan Vidareførast Levekårsplanen Vidareførast KIF-plan Under arbeid Temaplanar/sektorplanar Trafikktryggingsplan Rullerast i 2014 Parkeringsplan 2007 Vidareførast Neste valperiode By- og næringsplan Vidareførast Bustadsosial handlingsplan Vidareførast Plan for sorg- og Vidareførast omsorgsarbeid Hovudplan Vatn Under arbeid Hovudplan Avløp Under arbeid Hovudplan Veg Rullerast Lysplan 2009 Under arbeid Hovudberedskapsplan Årleg revidering Smittevernsplan Rullerast Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rullerast Vil ved neste rullering henge i hop med Hovudberedskapsp lanen. Ruspolitisk handlingsplan Vidareførast Plan for habilitering og Vidareførast rehabilitering Handlingsplan for vald i nære relasjonar Vidareførast Kommunal planstrategi for Ulstein kommune Side 20 av 21 Side 69

70 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Verner Larsen Arkivsak: 2014/514 Løpenr.: 5791/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/71 Ulstein formannskap /61 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: FINANSRAPPORT 1. TERTIAL 2014 Tilråding frå Ulstein formannskap, : Finansrapport for første tertial 2014 vert teken til vitande. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Finansrapport for første tertial 2014 vert teken til vitande. Side 70

71 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Ulstein Kommune gjeldsrapport Ulstein Eigedomsselskap KF April 2014 Ulstein Kommune 4 04 April 2014 Ulstein Kommune Bank Rentefond Etter forskrift frå Kommunal- og regionaldepartementet om kommunar og fylkeskommunar si finansforvaltning, fastsett 9. juni 2009, skal administrasjonen legge fram tertialrapportar på finansforvaltning for politisk handsaming. Rapportane vert lagt fram for formannskapet og kommunestyret. Ulstein kommune vedtok revidert finansrelement i kommunestyret den Etter forskrifta skal finansreglementet revurderast minst ein gong kvar kommunestyreperiode. Dette kravet er no oppfylt. Ulstein kommune nyttar Sydvestor AS som aktiv forvaltar for plassering av langsiktig likviditet. Porteføljen er ved utgangen av april månad på 39, 195 mill kr. Rapport på rentedel og på aksjeportefølje er vedlagt saka. I rapporten er også vurdert låneportefølje. Bergen Capital Management forvaltar låneportefølje for oss innanfor rammene i finansreglementet. Rapport for Ulstein eigedomsselskap KF og Ulstein kommune vert lagt fram slik at ein kan vurdere konserntal. Samandrag av saka: Finansrapporten viser status på kortsiktige plasseringar, langsiktige plasseringar og gjeldsportefølje. Risiko er vurdert i form av stresstestar på aktiva og passiva sida. I vurdering av finansforvaltning er det viktig å sjå aktiva og passiva i samanheng. Ei renteendring som slår negativt ut på passiva vil ha positive utslag på aktivasida. Samansetninga av gjelda er vist i diagrammet. Samla lånegjeld utgjer 1,362 mrd kr. På aktivasida har vi 491,5 mill kr fordelt på langsiktig forvaltning og bankinnskot. Dette er grunna svært høg aktivitet i pågåande og planlagde byggeprosjekt. Forvaltning av kortsiktig likviditet: Ulstein kommune har ein bankavtale med Danske bank inngått i Tidsrammen for avtalen er på tre år med opsjon for utviding på eit år. Side 71

72 SAKSFRAMLEGG Ulstein kommune sin samla likviditet er svært god for tida i og med at det er gjennomført låneopptak for prosjekt i økonomiplanen. Dette omfattar og lån til Arena Ulstein som har pårekna byggestart i slutten av 2015 og ferdigstilling i Gode vilkår for kortsiktig plassering i bankavtalen og lav lånerente gjer at kommune har positiv rentedifferanse på lån til investeringar den tida pengane står på konto. Etter kvart som byggeaktiviteten i økonomiplanperioden avtar må kommune bygge opp fondsreserver og likviditet til drift, eller dekke opp med kassakreditt. Forvaltning av langsiktig likviditet: Ulstein kommune sitt finansreglement gir slike rammer for plassering: Plassering Minimum Nøytral Maksimum Innskot i bank 0 % 0 % 100 % Plassering i obligasjonar, sertifikat, 0 % 70 % 100 % rentefond (Risikoklasse 1, 2) Plassering i Risikoklasse 3 og 4 0 % 0 % 15 % Plassering i enkeltaksjar, grunnfond og aksjefond (Risikoklasse 5 og 6) 0 % 30 % 30 % Portefølje ved utgangen av første tertila ser slik ut: 1. tertial Kroner Prosent Kroner Prosent Aksjeforvaltning* ,3 % ,8 % Bankinnskudd / rentefond ,7 % ,2 % Verdi portefølje I budsjettet for 2014 er budsjettert avkastning på finansielle instrument sett til 1,5 mill kr. Etter første tertial er samla avkastning kr. Det vil sei noko over avkastningsmålet. Det har vore betydeleg variasjon i avkastninga i perioden. Avkastning vurdert opp mot benchmark ser slik ut: Akkumulert avkastning i % Etter 1.tertial 2014 kr i % Benchmark Avvik mot bendhmark kr i % Avvik mot Bench-mark bendhmark Aksjeforvaltning ,86 % 6,71 % 3,15 % ,91 % 1,57 % 2,34 % Bankinnskudd / rentefond ,09 % 1,62 % 1,47 % ,04 % 0,45 % 0,59 % Sum Avkastning i rentemarkanden og aksjedelen ligg over benchmark for 2013 og for 1 tertial Side 72

73 SAKSFRAMLEGG Forvaltning lånegjeld: Nøkkeltal Ulstein kommune Nøkkeltall Total lånegjeld NOK Durasjon Vektet gjennomsnittsrente April 0,74 April 2,46 % Nøkkeltal Ulstein eigedomsselskap KF Nøkkeltall Total lånegjeld NOK Durasjon Vektet gjennomsnittsrente April 0,87 April 2,43 % Som det går fram av rapporten er det ein svært liten del av den samla låneportefølja som har rentebinding utover eit år. Det er difor svært små endringar i durasjon frå årsskiftet. Vekta gjennomsnittsrente for Ulstein kommune si låneportefølje er redusert frå 2,79 % i desember til 2,46 % i april. For eigedomsselskapet er tala ein reduksjon frå 2,65 % til 2,43 %. Vurderingar og konklusjon: Hovudhensikta med finansrapporten er å gjere ein kontroll opp mot etterleving av finansreglementet og rapportere den finansielle risikoen. Plasseringar på aktivasida er gjort innafor retningslinene. Detaljert fordeling går fram av rapporten frå Sydvestor. Forvaltning av lånegjeld er også kontrollert mot finansreglementet. Aktivasida: +2 % parallelt skift i rentekurven -20 % verdiendring på utanlandske aksjar -30 % verdiendring på norske aksjar Aktiva Verdi pr Endring Avvik Pengemarknad/bankinnskot 479 mill kr 2 % 9,6 mill kr Norske aksjar 12,9 mill 30 % 3,9 mill kr Risiko for tap/gevinst 13,5 mill kr Side 73

74 SAKSFRAMLEGG Risikoanalysen viser at i verste fall kan Ulstein kommune kome ut med eit tap på 13,5 mill kr dersom vi får dei endringane som vert skissert over. Dette er midlar som kommunen må finne dekning for dersom dette scenario slår inn. Tala er samla tal for Ulstein kommune og UEKF Passivasida: Kva skjer dersom renta vert endra med 1 % For å gjere vurdering av endring i rente på gjeldssida, må vi finne den delen av porteføljen som ligg med flytande renter i perioden under eit år: Passiva Verdi pr Endring Avvik rest år Gjeld med PT renter og 901 mill 1 % 9,01 mill kr Rentebinding mindre enn 1 år Risiko for tap 9,01 mill Kostnad for 1 % renteauke for Ulstein kommune og Ulstein Eigedomsselskap er 9,01 mill kr. Lånegjelda er då redusert med bankinnskot. Tidlegare har vi sett desse to tabellane i samanheng og laga ein «worst case illustrasjon». Akkurat no gjev det lite meining i og med at vi sit med høg gjeld og store innskot i banken. Her vil rente i nokon grad utvikle seg parallelt. Får vi auka rentekostnad på lån vil vi truleg og få noko auke på innskotsrente. Det som kan være naturleg å sette saman her er renteauke på 1 % og fall i aksjar på 30 % - med ein samla risiko på 12,9 mill kr. Over tid vil lånte midlar som i dag står på konto bli brukt til å betale investeringar og nettoskilnaden mellom finansielle aktiva og passiva vil auke som følgje av dette. Det vil auke vår eksponering for renteendringar på lånesida. I denne rapporten vil vi peike på utfordingane på lånesida og på likviditet. Høge investeringar gjer at vi må forhalde oss aktivt til risiko. Det er difor behov for å diskutere forventningar om renteutvikling, kommunen sin låneprofil, risiko knytt til renteauke og behovet for rentesikring. Det er naturleg at denne diskusjonen vert tatt opp i samband med økonomiplanen for 2015 til Det er også behov for å sette fokus på likviditet og oppbygging av driftsreserver i økonomiplanen Einar Vik Arset rådmann Verner Larsen ass. rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Side 74

75 Gjeldsporteføljen Ulstein kommune Kommunenummer tertial 2014 Side 75

76 Innhold Forbehold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Side 5: Finansreglementes krav Side 6: Gjeldsporteføljens effektive løpetid Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Vektet gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Aktivitet Side 11: Motpartsoversikt Side 12: Beholdningsoversikt Side 13: Ordliste og forklaring Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift for finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låneog verdipapirmarkedet slik at endelig avkastning og resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedskurser/markedspriser i rapporten. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen og BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. 2 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 76

77 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld NOK April Durasjon 0,74 April Vektet gjennomsnittsrente 2,46 % Tabell 1: Nøkkeltall Ulstein kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer. Reglementet er i henhold til ny forskrift som trådte i kraft fra og med 6. februar 2014 og ble vedtatt av kommunestyret i Ulstein kommune. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Ulstein kommune har for perioden forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende reglement og forskrift. Ulstein kommune har vedtatt tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste rapporteringstidspunkt er august Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Ulstein 10 % 3 % 3 % 3 % Rentebinding over 1 år SWAP 1: Forfall SWAP 3: Forfall Mindre enn 1 år kommune. 10 % 9 % Rentebinding over 1 år Rentebinding under 1 år 81 % Flytende rente (p.t. vilkår) Flytende rente (p.t. rente) 81 % Figur 1: Sammensetning lånegjeld målt i prosentvis andel 3 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 77

78 Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Ulstein kommune. Lån med flytende rente er lån i Kommunalbanken og Husbanken til p.t. vilkår. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding med forfall over 1 år > 1 år ,09 % ,08 % Lån med p.t. vilkår har 14 dagers rentevarsel og oppsigelsestid. SWAP 1: Forfall SWAP 3: Forfall ,08 % ,25 % Sum rentebinding > 1 år Rentebinding med forfall mindre enn 1 år ,46 % < 1 år ,46 % Sum rentebinding ,71 % Flytende rente P.t. vilkår ,29 % SUM TOTAL % Tabell 2: Oversiktstabell 4 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 78

79 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Kommentar Innhente minst 2 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK - Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Unntak er låneopptak i statsbank som Husbanken. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK - Størrelse på enkeltlån, ikke vesentlig andel av totalporteføljen og skal ikke utgjøre mer enn 25% av samlet låneportefølje OK - Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK - Største enkeltlån utgjør Kommunen: 18,75 % av total lånegjeld Eiendomsselskapet: 22,84 % av total lånegjeld Samlet (vektet): 21,38 % Neste rapportering er august 2014; tertialrapportering. Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Flere motparter er benyttet. Nye låneopptak tatt opp i tråd med reglene i Kommuneloven 50 OK - Det er avholdt ordinære budrunder ved opptak av nye lån og refinansieringer. Det har vært flere tilbydere i alle rundene, både fra det ordinære lånemarkedet og verdipapirmarkedet. Lån med fast rente kan ligge mellom 0-75 % av den rentebærende porteføljen Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement OK - For kommunen: 89,71 %* For eiendomsselskapet: 97,90 % Samlet (vektet): 94,97 % * Lån med rentebinding over ett år utgjør 9,25 % mens lån med rentebinding under ett år (sertifikatlån og fastrentelån som kommer til forfall) utgjør 80,46 %. 5 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 79

80 Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,56 90,75 % 1-2 år ,49 2,71 % 2-3 år ,84 6,16 % 3-5 år ,35 0,37 % 5-10 år 0 0 0,00 % Samlet for porteføljen , ,00 % Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens durasjon var ved rapporteringstidspunkt i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi. Tabell 4: Nøkkeltall porteføljens effektive løpetid Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 0 % 3 % 6 % Millioner Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter samtidig som en har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og 150 sammensetning vurderes fortløpende og 91 % justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. - Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år Figur 2: Durasjonsintervall i prosent av porteføljen Figur 3: Durasjonsintervall i NOK 6 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 80

81 Utvikling i durasjon 0,80 Historisk durasjon Durasjon 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,59 0,74 0,67 0,74 Durasjon er målt ved slutten av hver måned for rapporteringsperioden. Durasjonen i porteføljen har økt noe i perioden, fra 0,59 ved utgangen av januar til 0,74 ved utgangen av april. 0,20 0,10 - Jan Feb Mar Apr Figur 4: Utvikling durasjon 2014 I februar ble det gjort to refinansieringer av lån i Kommunalbanken, et til 6 mnd og et til 12 mnd sertifikatrente. Dette gjorde at durasjonen økte i februar. I april ble et sertifikatlån refinansiert som et 9 mnd sertifikatlån, dette bidro til at durasjonen økte i april. Ved refinansieringer og nye låneopptak vil rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. 7 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 81

82 Vektet gjennomsnittsrente Jan2,56 2,40 2,42 2,46 % 2,30 2,35 2,40 2,45 2,50 2,55 2,60 % Figur 6: Vektet gjennomsnittsrente for 2014 Gjennom året har vektet gjennomsnittsrente i Ulstein kommune sin låneportefølje variert fra 2,79 % ved utgangen av desember til 2,46 % ved utgangen av april. I januar ble det tatt opp et nytt lån på NOK 91,297 mill. til en sertifikatrente på 1,617%, dette bidro til at vektet gjennomsnittsrente falt. I mars satte Husbanken opp renten, dette bidro til at vektet gjennomsnittsrente steg. Se tabell for aktivitet gjennom året. Norges Bank anslår nå uendret styringsrente til sommeren 2015, og deretter en gradvis økning. 3 mnd Nibor er ved utgangen av 1. tertial 2014 på 1,79 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,71 1,81 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i hverken USA eller Europa før godt inn i Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 2 prosent i hele 2014 og store deler av Husbanken har økt rentene sine og Kommunalbanken har holdt p.t. renten sin i ro på 2,25%, men har økt marginpåslaget på Nibor-tilknyttede lån med flytende margin, fra 0,25% til 0,40 % fra Rentenivået på porteføljen er i tråd med- og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Tabellen viser Ulstein kommune sin vektede gjennomsnittsrente og markedsrenter på rapporteringstidspunktet. Markedsrentene er justert for kredittmargin for å få antatt refinansieringsrente for norske kommuner for aktuell løpetid. Nominelle renter og lånemargin for kommuner er bevegelige og trenger ikke være representative for en senere periode. Ved sammenligning av gjennomsnittsrente må det tas hensyn til valg av rentesikringsstrategi. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter) Vektet gjennomsnittsrente Ulstein kommune P.T KBN Norges Bank (foliorenten/ styringsrenten) 3 mnd 6 mnd 3 år 5 år 2,46 % 2,25 % 1,50 % 1,71 % 1,82 % 2,35 % 2,83 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg 8 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 82

83 Utvikling lånegjeld Jan Feb Mar Apr Figur 8: Utvikling lånegjeld Nye låneopptak og avdragsbetalinger 31. januar ble låneopptak i henhold til budsjett 2014, Nok 91,297 mill. gjort i Kommunalbanken som et 3 mnd sertifikatlån. Avdrag i henhold til nedbetalingsplaner for perioden er betalt. 9 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 83

84 Aktivitet Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall / renteregulering Kommentar Nytt lånenr/isin Kommunalbanken ,643 % Underliggende lån for swap. Kommunen sin andel av sertifikatlån på NOK 97 mill. er NOK 30 mill Kommunalbanken ,617 % Budsjett Kommunalbanken ,800 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken Nordea ,730 % Kommunalbanken ,643 % Kommunalbanken ,815 % Refinansiering av sertifikat hos Kommunalbanken Refinansiering av sertifikat i Kommunalbanken. Underliggende lån for swap. Kommunen sin andel av sertifikatlån på totalt Nok 97 mill. Refinansiering av sertifikat i Kommunalbnaken NO Tabell 6: Aktivitet 10 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 84

85 Motpartsoversikt Husbanken Nordea Markets Kommunalbanken ,49 % 14,75 % ,76 % Husbanken Nordea Markets Kommunalbanken Figur 9: Motpartsoversikt i prosent Figur 10: Motpartsoversikt i NOK 11 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 85

86 Beholdningsoversikt ISIN/lånenummer og långiver Delportefølje Saldo Forfall Rente villkår Neste renteregulering Andel av total Husbanken Husbanken ,100% ,0 % Husbanken ,100% ,1 % Husbanken ,100% ,1 % Husbanken ,100% ,1 % Husbanken ,100% ,2 % Husbanken ,100% ,6 % Husbanken ,100% ,3 % Husbanken ,100% ,4 % Husbanken ,400% ,4 % Husbanken ,100% ,8 % Husbanken ,485% P.t. 0,5 % Husbanken ,485% P.t. 1,6 % Husbanken ,485% P.t. 0,8 % Husbanken ,485% P.t. 2,5 % Kommunalbanken Kommunalbanken ,250% P.t. 1,8 % Kommunalbanken ,220% ,8 % Kommunalbanken ,120% ,1 % Kommunalbanken ,140% ,4 % Kommunalbanken ,250% P.t. 3,1 % Kommunalbanken ,380% ,0 % Kommunalbanken - Sertifikatlån ,800% ,6 % Kommunalbanken - Sertifikatlån 9 mnd ,815% ,8 % Ulstein kommune - SWAP Nordea Markets Kommunalbanken - Sertifikatlån 3 mnd ,643% ,2 % / b SWAP 1 Ulstein kommune betaler ,400% ,1 % / m SWAP 1 Ulstein kommune mottar ,730% ,1 % / b SWAP 3 Ulstein kommune betaler ,140% ,1 % / m SWAP 3 Ulstein kommune mottar ,730% ,1 % Ulstein kommune - Nordea Markets NO Nordea Markets ,730% ,7 % Tabell 7: Beholdningsoversikt SUM % 12 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 86

87 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Basispunkt Et basispunkt er ett hundredels prosentpoeng. Denne måleenheten brukes særlig til å angi kostnader og avkastningsforskjeller i kapitalforvaltning. Inflasjon Vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). Deflasjon Vedvarende fall i det generelle prisnivået (se inflasjon). KPI Konsumprisindeks. Indeks som måler veksten i konsumprisene (se inflasjon). Derivat En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Priser på finansielle aktiva, råvarer osv. benyttes ofte som underliggende variabel. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater. Durasjon Durasjonen til en fastrenteobligasjon er den tid det i gjennomsnitt tar før alle kontantstrømmer (rentekuponger og hovedstol) forfaller til betaling. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) gir i tillegg uttrykk for hvor følsom verdien av obligasjonen er for endringer i rentenivået, og forteller hvor mange prosent verdien av obligasjonen vil gå ned med dersom markedsrentene stiger med ett prosentpoeng. Lang durasjon betyr at obligasjonsverdien er svært følsom for renteendringer. Finansinstitusjoner Selskap, foretak eller annen institusjon som driver finansieringsvirksomhet, med unntak av offentlige kredittinstitusjoner og fond, verdipapirfond, verdipapirforetak. Finansinstitusjon er en samlebetegnelse for banker, finansieringsforetak og forsikringsselskaper. Finanstilsynet Finanstilsynet fører tilsyn med finansinstitusjoner, institusjonene i verdipapirmarkedet, pensjonskasser, revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og inkassoselskaper. Foliorenten Renten bankene får på sine innskudd fra en dag til den neste i Norges Bank. Foliorenten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. FRA-rente Forward Rate Agreement. Fremtidig renteavtale. Avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode. IMM-dager Vanlig brukte forfallsdager for standardiserte pengemarkedsprodukter (forkortelsen står for International Money Market). Kredittinstitusjon Foretak som mottar innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler og yter lån for egen regning. Kredittrisiko Risiko for at motpart ikke oppfyller sine forpliktelser. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntager ikke oppfyller låneavtalen. Markedsrisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av prisfluktuasjoner i finansielle markeder. Nominell rente Pålydende rente på en finansiell fordring. Se også realrente. Nullkupongobligasjon En obligasjon uten rentebetalinger. Nullkupongobligasjoner legges ut til underkurs, dvs. til en kurs lavere enn pålydende verdi, og løses inn til pålydende verdi ved forfall. Obligasjon Standardisert omsettelig lån med opprinnelig løpetid på minst ett år. Betingelsene ved et obligasjonslån, slik som løpetid, rente, renteutbetalingsdatoer og eventuelle rentereguleringsbestemmelser, avtales ved utstedelsen av lånet. Oppgjørsrisiko Risiko for tap og likviditetsproblemer i forbindelse med avregnings- og oppgjørsfunksjonene. Oppgjørsrisiko omfatter kredittrisiko, likviditetsrisiko, juridisk risiko og operasjonell risiko. Ved betalingsformidling blir transaksjoner generert av kunder og de resulterende eksponeringer vil ikke være resultat av eksplisitte kredittvurderinger. Risikoen som oppstår i et betalingssystem. Opsjon Man skiller mellom to typer opsjoner, kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. En kjøpsopsjon (salgsopsjon) er en rett, men ikke plikt til å kjøpe (selge) et underliggende aktivum til en på forhånd avtalt pris. Mulige underliggende aktiva er aksjer, valuta m.m. 13 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 87

88 Ord og uttrykk brukt i gjeldsrapport Pengeoppgjøret Pengedelen av verdipapiroppgjøret. Portefølje Brukes om samlet mengde av verdipapirer eller lån. Realrente Realrenten er nominell rente korrigert for prisstigning (inflasjon). Rentebærende instrumenter Finansielle kontrakter der avkastningen er knyttet til en avtalt rente av en pålydende verdi. Et eksempel er obligasjoner. Renteforvaltning Styring og oppfølging av en portefølje av rentebærende instrumenter. Rentefølsomhet Sier noe om hvor mye kursen på et rentefond endres ved renteendring på ett prosentpoeng i pengemarkedet. Rentemargin Differansen mellom (en banks) utlåns- og innskuddsrente. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Styringsrente Sentralbankens sentrale rente i utøvelsen av pengepolitikken. I Norge er dette foliorenten. Swap Avtale mellom to parter om å bytte fremtidige kontantstrømmer. For eksempel kan den ene parten betale den andre flytende rente, mens den selv mottar fast rente. Terminrenter Terminrenter er renter som løper mellom to fremtidige tidspunkter. Terminrentene kan under visse forutsetninger gi uttrykk for markedets forventninger om fremtidig rentenivå. Valutakurs Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. Valutarisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i valutakursen. Verdipapirforetak Foretak som yter investeringstjenester. VPS Verdipapirsentralen (VPS) er en privat, selveiende institusjon, opprettet ved lov om verdipapirsentral, som driver et elektronisk rettighetsregister for aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter med i hovedsak norske utsteder. Renterisiko Risiko for potensielt tap i form av redusert markedsverdi som følge av fluktuasjoner i renten. Risikopremie Den ekstra avkastningen en investor forventes å oppnå ved en risikabel investering i forhold til en risikofri investering. Investeringer i statlige rentepapirer benyttes vanligvis som det risikofrie sammenligningsgrunnlaget, selv om ingen investeringer er helt uten risiko. Sertifikat Standardisert omsettelig lån med løpetid på inntil 12 måneder (ett år). Se også obligasjon. Statskasseveksel Et standardisert omsettelig lån utstedt av den norske stat med løpetid under ett år og ingen rentebetalinger. Se også nullkupongobligasjon. 14 Ulstein kommune Gjeldsrapport per Side 88

89 Finansrapport gjeldsporteføljen Ulstein Eigedomsselskap KF Organisasjonsnummer tertial 2014 Side 89