Anders de la Motte MemoRandom. Oversatt av Bodil Engen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Anders de la Motte MemoRandom. Oversatt av Bodil Engen"

Lillian Christoffersen
7 år siden
Visninger:

2 Anders de la Motte MemoRandom Oversatt av Bodil Engen

3 Om forfatteren: Anders de la Motte (f.1971) er en meget sterk stemme innenfor spenningssjangeren. Han er tidligere politi og sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper. Som forfatter slo han igjennom med Geim-trilogien, som er oversatt til nærmere 30 språk. Så langt har de la Motte skrevet fem romaner, men det er duket for mer spenning: MemoRandom er første bok i serien om David Sarac neste bind er UltiMatum. 20th Century Fox utvikler bøkene om David Sarac for amerikansk tv. Anders de la Motte vant Svenska Deckarakademins pris i 2010 for årets beste debut. I 2015 fikk han Svenska Deckarakademins pris for årets beste kriminalroman.

Som forfatter slo han igjennom med Geim-trilogien, som er oversatt til nærmere 30 språk.

4 Om boken: David Sarac er politimann. Han rekrutterer og beskytter tystere og topp hemmelige kilder i Stockholms kriminelle miljø. Manipulering, bestikkelser og trusler så lenge David leverer resultater er det ingen som stiller spørsmål ved metodene. Etter en voldsom bilulykke mister David hukommelsen. Kontrollen over det avanserte nettet av svik og løgner blir borte. Plutselig er David fritt vilt for alle som vil ha tak i hemmelighetene hans. For å beskytte seg selv og kildene sine er han nødt til å gjenopprette kontakten med den forsvunne infiltratøren Janus, som befinner seg høyt oppe i det kriminelle hierarkiet. Flere, på begge sider av loven, virker villige til å gå over lik for å avsløre Janus rette identitet. Eller kanskje beskytte den?

Kontrollen over det avanserte nettet av svik og løgner blir borte. Plutselig er David fritt vilt for alle som vil ha tak i hemmelighetene hans.

5 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til Copyright Anders de la Motte 2014 Published by agreement with Salomonsson Agency Originalens tittel: MemoRandom Side 200, 201, 253, 255, 262 og 263, tekst og musikk av The High Wire fra albumet The Sleep Tape, 2010 Norsk utgave 2016 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2016 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

200, 201, 253, 255, 262 og 263, tekst og musikk av The High Wire fra albumet The Sleep Tape, 2010 Norsk utgave 2016 H.

6 Til Anette

7 Lørdag 23. november BLÅLYS det er hans første klare tanke etter at han har slått øynene opp. Han kan ikke ha vært bevisstløs mer enn noen øyeblikk, en liten mikropause i hodet hans. Likevel virker verden så fremmed, så ukjent. Som om han fortsatt ikke er helt våken. Blå reflekser danser rundt ham. Flimrer i bakspeilet, spretter mot betongveggene, taket, den våte veibanen, til og med mot de blanke plastdetaljene på instrumentpanelet. En bil. Han befinner seg i førersetet på en bil, på vei gjennom en lang tunnel. Smerten innhenter ham. Han husker den vagt fra før bevisstløsheten. En lysende skarp, isblå sveiseflamme rett gjennom venstre side av skallebenet, som forvandler tankene til en tregtflytende sørpe. Han kan til og med kjenne lukten. Metall, plast, elektrisitet. Noe er i ferd med å skje med kroppen hans, noe alvorlig som truer hele hans eksistens, men merkelig nok er han ikke spesielt redd. Han krummer fingrene rundt rattet, kjenner det myke skinnet mot håndflatene. En behagelig, beroligende følelse. Et øyeblikk er han på nippet til å gi etter for den. Bare slippe taket og følge alle de glatte molekylene inn i bevisstløsheten igjen. I stedet griper han om rattet så hardt han kan, prøver å tvinge det verkende hodet til å forklare ham hva som foregår. «David Sarac.» «Du heter David Sarac og» Og hva?

Flimrer i bakspeilet, spretter mot betongveggene, taket, den våte veibanen, til og med mot de blanke plastdetaljene på instrumentpanelet. En bil.

8 Bilen fortsetter gjennom tunnelen og én eller flere av de små målerne på instrumentpanelet viser sikkert at det går fort, altfor fort. Han prøver å løfte foten av gasspedalen, men bena nekter å lystre, faktum er at han ikke engang kjenner dem lenger. Smerten blir stadig mer intens, men synes samtidig merkelig nok å være fjern. Han innser at kroppen er i ferd med å koble ut, avbryte alle prosesser som ikke er livsnødvendige, til nedsmeltingen i hjernen er under kontroll. «Du heter David Sarac,» mumler han for seg selv. «David Sarac.» Fra høyttalerne spraker forskjellige lyder: musikk, koblingsstøy, hektiske, sprukne radiostemmer som snakker i munnen på hverandre. Han ser i bakspeilet. Synes han får et glimt av en skikkelse, en mørk silhuett. Sitter det noen i baksetet, noen som kan hjelpe ham? Han forsøker å åpne munnen, ser silhuetten i speilet gjøre det samme. Oppfatter skjeggstubb, et plaget, velkjent blikk. Han innser hva det betyr. Det er ingen andre der, han er helt alene. Lyset i bakspeilet blender ham og får øynene til å renne. Radiostemmene fortsetter å gnåle, høyere nå enda mer febrilsk. Nedslukkingen i kroppen hans skjer raskere. Den sprer seg fra bena oppover mot brystet. «Politi!» skriker en radiostemme. Ordet trenger seg på og fyller raskt hele bevisstheten hans. Politi. Politi. Politi. Han slipper bakspeilet med blikket og dreier hodet

Han innser at kroppen er i ferd med å koble ut, avbryte alle prosesser som ikke er livsnødvendige, til nedsmeltingen i hjernen er under kontroll. «Du heter David Sarac,» mumler han for seg selv.

9 møysommelig noen centimeter. Anstrengelsen får ham til å stønne av smerte. «Du heter David Sarac.» Og? Et godt stykke foran seg ser han baklyktene på en annen bil. Rett ved siden av dem et stort varselskilt, en hindring av et eller annet slag som markerer en avkjørsel. Baklyktene der fremme blir plutselig lysende røde. Han burde vri på rattet, følge etter bilen ut av tunnelen. Alle instinkter sier ham at det er en klok beslutning. Men forbindelsen med armene synes også å være i ferd med å kobles ut, for alt han makter er en kort, rykkende bevegelse. Hindringen kommer stadig nærmere, en stor betongbarriere som skiller de to tunnelrørene fra hverandre. Refleksskiltene gnistrer i lyset fra bilens frontlykter. Han prøver å se noen sekunder inn i fremtiden, beregne om han risikerer å kollidere. Men hjernen fungerer ikke lenger som den skal. Utkoblingen når ansiktet, får haken til å falle ned. Avstanden til barrieren fortsetter å krympe. «POLITI.» Ordet er tilbake, enda sterkere nå, og plutselig innser han hvorfor. Han er politi, blålysene kommer fra hans egen bil. Han heter David Sarac. Han er politi. Og? Smerten i hodet avtar tilstrekkelig lenge til at han bør kunne danne en sammenhengende tankerekke. Hva gjør han her? Hvem er det han forfølger? Eller er det faktisk han selv som blir forfulgt? Lysene i bakspeilet nærmer seg mer og mer. Brenner seg inn i hodet hans.

Han burde vri på rattet, følge etter bilen ut av tunnelen. Alle instinkter sier ham at det er en klok beslutning.

10 Redselen overvelder ham, får pulsen til å rase. Den isblå smerten kommer tilbake, enda sterkere nå. Øyelokkene flimrer, lydene omkring ham glir unna, blir fjerne. Han kjemper for å holde seg ved bevissthet, stanse utkoblingsprosessen. Men det er ikke lenger noe han kan gjøre. Et kort støt skaker bilen hans. Han merker det knapt. Utkoblingsprosessen er nesten avsluttet og han er nærmest bevisstløs igjen. Befridd fra smerte, redsel og forvirring. Det eneste som vedblir, er et insisterende, knapt merkbart signal i den martrede hjernen. En elektrisk impuls på vei mellom to nerveceller som nekter å la seg koble ut ikke før den har fullført oppgaven sin. Øyeblikket før bilen braker inn i betonghindringen, sekundet før kjøretøyet går over fra å være en gjenstand med en klar, definerbar form til å bli en forvridd haug av metallskrot, når impulsen endelig frem. I et kort, krystallklart glimt husker han plutselig alt. Hvorfor han befinner seg i bilen. Hva det hele handler om. Ansikter, navn, steder, beløp. Grunnen til at de alle, hver eneste én av dem, må dø. Alt sammen på grunn av ham. På grunn av hemmeligheten En overveldende lettelse strømmer gjennom kroppen hans. Og så sorg. Han heter David Sarac. Han er politimann. Og han har gjort noe utilgivelig.

Utkoblingsprosessen er nesten avsluttet og han er nærmest bevisstløs igjen. Befridd fra smerte, redsel og forvirring.

Like dokumenter

Gunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok

Gunnhild Corwin. Fordi jeg er gammel nok Gunnhild Corwin Fordi jeg er gammel nok Om boken: «Jeg elsker livet og oppdager at aldring ikke bare fører med seg forfall og hindringer, men også gir frihet, harmoni, selvtillit og tid.» Fordi hun er