HATTFJELLDAL KOMMUNE EVALUERING BOSETTING AV FLYKTNINGER OG MOTTAKSDRIFT I HATTFJELLDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HATTFJELLDAL KOMMUNE EVALUERING BOSETTING AV FLYKTNINGER OG MOTTAKSDRIFT I HATTFJELLDAL 24.05.2016"

Transkript

1 HATTFJELLDAL KOMMUNE EVALUERING BOSETTING AV FLYKTNINGER OG MOTTAKSDRIFT I HATTFJELLDAL Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre den , sak 44/16.

2 1 BAKGRUNN BESTILLING AVGRENSNING LEVERANSEN STATENS ROLLE ORGANER BEGREPER KOMMUNENS TILBUD HATTFJELLDAL STATLIGE MOTTAK FOR ASYLSØKERE BAKGRUNN BEBOERE RESSURSRAMMER BOSETTING AV FLYKTNINGER Flyktningtjenesten BASISTJENESTER BARNEHAGE SKOLE VOKSENOPPLÆRINGEN Regelverk Opplæringstilbud ved voksenopplæringen Omfang elever pr NAV SOSIALHJELP HELSESTASJON TOTALTILBUD Asylmottaket Barn/ familier Drop inn tid på mottaket Jordmor Bosatte/ familegjenforening Utfordringer helsestasjon Legetjeneste PSYKISK HELSE SENTRALADMINISTRASJON V/KOMMUNEKASSEN ANNET ORGANISERING OG SYSSELSETTINGSEFFEKT KULTURELLE AKTIVITETER OG INTEGRERING AKTIVITETER KUN FOR BOSATTE AKTIVITETER KUN FOR BEBOERE PÅ MOTTAKET AKTIVITETER FOR BÅDE BOSATTE OG ASYLSØKERE INTEGRERINGSTILTAK I REGI AV BOSATTE OG FLYKTNINGER ØKONOMI SLUTTKOMMENTAR

3 1 BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kommunestyret har bedt om en evaluering av tjenestene og konsekvenser av asyldrift og bosetting av flyktninger. Denne utredningen har som formål å gi politikerne et grunnlag for vurderinger og veivalg innenfor tjenestene. Som grunnlag for utredningen benyttes utredning som er gjort i Nesna kommune på bosetting og asyldrift. Nesna kommune har hatt både asylmottak og har drevet bosetting av flyktninger over tid, slik at deres erfaringer er nokså like de Hattfjelldal har erfart. En enkel rammedefinisjon av begrepet evaluering er "en systematisk innsamling av data for å skille og analysere virkningen av et forsøk på å skape endring på et gitt område". Å analysere er igjen å forstå, forklare og vurdere et innsamlet eller observert datamateriale på en kritisk måte. Evalueringen forutsettes ut fra dette utformet videre i hvert enkelt tilfelle alt etter hvilken sammenheng den gjennomføres i hvilke interesser den skal dekke hvilket fokus den skal ha En evaluering fremstår ut fra dette som en ressurskrevende og forskningsbasert, systematisk innhenting og vurdering av kunnskap til forskjell fra det å foreta en generell vurdering, som er videre og mer upresist. 1.2 AVGRENSNING Hattfjelldal kommune har ikke de ressurser og den kompetanse som kreves for å fremlegge en fullverdig evaluering av arbeidet med bosetting og mottaksdrift. Utredningen er gjennomført ved at hvert av fagområdene har utredet sine deler av samlet utredning. Den lokale kunnskapen og de erfaringer man har gjort seg over tid, ansees å være valid grunnlag for de vurderinger som gjøres. Statistisk tilgjengelig materiale er primært hentet fra perioden Dette favner dagens mottaksdrift og bosetting av flyktninger. Pr. mai 2016 er det ikke signert for opsjon for videre drift av Hattfjelldal mottak. Rådmannen antar at dette skjer i løpet av forsommeren. 1.3 LEVERANSEN Bosetting av flyktninger og mottaksdrift er i høy grad områder som berører ideologi og derved politikk et område hvor politisk skjønn bør og skal være avgjørende i vurderinger og beslutninger. Det skal tas stilling til spørsmål om nivå på bosetting og mottak av flytninger både i forhold nasjonale forpliktelser og Hattfjelldal som lokalsamfunn og tjenesteyter. 2

4 Denne saken har som målsetting å gi kommunestyret et vurderingsgrunnlag for sine beslutninger, jfr. bestilling og avgrensninger som er presentert innledningsvis i dette kapittel 1. I kapittel 2 presenteres en stikkordsmessig oppsummering av statlige overordnede mål og ansvarsorgan. I kapittel 3 gis en kort presentasjon av Hattfjelldal kommune sine tilbud i det nasjonale flyktningarbeidet - Mottak, Bosetting og Norskopplæring. I kapittel 4 omtales disse virksomhetenes primære støttefunksjoner i den ordinære del av kommunens organisasjon og i kapittel 4 forsøkes denne virksomheten oppsummert og satt i en mer helhetlig kommunal/samfunnsmessig sammenheng. 2 STATENS ROLLE I diskusjoner rundt flyktninger, innvandrere mv er det lett å generalisere. Per definisjon er da også en innvandrer en benevnelse som favner vidt - en som oppholder seg i landet, som kommer fra hvilket som helst land og av hvilken som helst årsak. Gjennom en presentasjon av overordnet ansvar og noen sentrale begreper presenteres en del begreper innledningsvis. Oversikten er ikke komplett: Storting og regjering har i tråd med internasjonale forpliktelser og gjennom lovgivningen besluttet å gi opphold til asylsøkere som fyller vilkårene for beskyttelse eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Politikken/regelverket innenfor området kan kort oppsummeres slik: Innreise og innvandring reguleres og kontrolleres i samsvar med internasjonale forpliktelser og avtaler. Familieinnvandring skal bidra til at innvandrere har gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Etterspurt utenlandsk arbeidskraft kommer hit og raskt kan begynne å jobbe. Legge til rette for mellomfolkelig samkvem, kultur- og kunnskapsutveksling, også gjennom visumpolitikken. Personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Kompleksiteten innen området understrekes ytterligere når overordnet ansvar sorteres på departement: Justis- og beredskapsdepartementet - utforme og samordne statens flyktning- og innvandringspolitikk. Ansvarsområde dekker kjerneoppgaver ivaretatt av UDI og UNE (se nedenfor). Arbeids- og sosialdepartementet arbeidsinnvandringspolitikken. Kjerneoppgaver ivaretas av UDI. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - integreringspolitikken. IMDi ivaretar kjerneoppgaver. 3

5 Utenriksdepartementet - utenriksstasjonene som førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. For å oppnå målene på området, er det nødvendig med et nært samarbeid med flere andre offentlige etater og departementer med et sektoransvar for tiltak og ordninger som omfatter utenlandske borgere. Dette gjelder for eksempel utdanning, helse, barnevern, likestilling, diskriminering, folkeregistrering og forebygging av kriminalitet. Tjenesteytingen innenfor de tre førstnevnte områdene er i hovedsak et kommunalt ansvar. 2.1 ORGANER UDI - Utlendingsdirektoratet UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen og skal sette i verk og bidra til å utvikle innvandrings- og flyktningpolitikken. De behandler søknader om asyl, visum, familieinnvandring, arbeids- og studieløyve, statsborgerskap, permanent oppholdstillatelse og reisedokument. De gjør og vedtak om bortvising og utvising og skal se til at systemet ikke blir misbrukt. I tillegg har de ansvar for at alle asylsøkere får tilbud om en plass å bo mens de venter på avgjørelse av sine søknader og for å finne gode løsninger for de som vil reise tilbake til hjemlandet sitt. UDI skal altså legge til rette for ønsket om lovlig innvandring og sørge for at de som oppfyller vilkårene, får komme til Norge. UNE - Utlendingsnemnda UNE er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak. IMDi - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi skal som forvaltningsorgan og kompetansesenter styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kunnskap og kompetanse om integrering slik at deres samfunnsoppdrag kan utføres best mulig. Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge skal bosettes i en kommune innen 6 måneder og enslige mindreårige flyktninger innen 3 måneder. IMDi har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune flyktninger med oppholdstillatelse venter i dag i mottak. Bufetat Bufetat har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år inntil bosetting eller retur. Bufetat har ansvar for bosetting av hvert enkelt barn under 15 år som innvilges opphold. I tillegg driver Bufetat veiledningsarbeid rettet mot kommuner om valg av botiltak for enslige mindreårige. Dessuten refunderer Bufetat utgifter til kommunale barneverntiltak ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. 4

6 2.2 BEGREPER Visum Utenlandske borgere må ha visum for å besøke Norge. Hvilken type visum avhenger av hva som er formålet med besøket. Ulike visumtyper har ulike vilkår, og det stilles også ulike krav til søkeren. Oppholdstillatelse For å oppholde seg over 3 måneder i Norge må en utenlandsk borger ha vedtak om oppholdstillatelse. Permanent oppholdstillatelse gir rett til varig opphold og arbeid i Norge. I følge utlendingsloven kan dette gis etter minst 3 års sammenhengende, tillatt opphold i Norge. Tidligere ble permanent oppholdstillatelse kalt bosettingstillatelse. Arbeid Utenlandsk borger som ønsker å arbeide i Norge, må som hovedregel ha oppholdstillatelse (arbeidstillatelse). En statsborger fra EU/EØS/EFTA-land trenger ikke tillatelse, men skal registrere seg. Nordiske borgere trenger ikke registrere seg og registreres derved heller ikke som arbeidsinnvandrer i offisiell statistikk (SSB). Det er forskjellige typer oppholdstillatelser begrunnet i arbeid. De vanligste er sesongarbeidstillatelse, au pair og faglært 1. Arbeidstillatelser for sesongarbeid og fornyelser blir som regel gitt av politiet for øvrig UDI. Person som kommer til Norge fra et annet land og som har tillatelse til å arbeide på generelt eller spesifikt grunnlag er definert som arbeidsinnvandrer. En vanlig midlertidig oppholdstillatelse i forbindelse med familieinnvandring, asyl etc., samt permanent oppholdstillatelse, gir rett til å arbeide. Beskyttelse (asyl) Person som er forfulgt eller utsatt for fare i hjemlandet, kan søke om beskyttelse (asyl) i Norge. Søknaden skjer gjennom personlig henvendelse til politiet. Det er UDI som innvilger eller avslår søknad om oppholdstillatelse. Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. Disse er gitt andre rettigheter enn voksne. Før innvilget opphold / bosetting har UDI omsorgsansvaret for de som er mellom 15 og 18 år, mens barnevernet har ansvaret for de under 15 år. Etter innvilget opphold overtar kommunene ansvaret. Familieinnvandring (Familiegjenforent) Personer som har et familiemedlem som bor i Norge, eller ønsker å stifte familie med en person som bor her, kan søke om familieinnvandringstillatelse for å komme hit og bo sammen med ham eller henne nordmann eller utlending med oppholdstillatelse. 1 Person som har en spesiell godkjent utdanning eller har spesielle kvalifikasjoner 5

7 Asylmottak UDI skal sørge for at Norge har et robust og fleksibelt mottaksapparat med en kapasitet som er tilpasset hvor mange asylsøkere som kommer. Mottakssystemet skal ivareta ulike gruppesammensetninger og individuelle behov. Å bo i mottak er frivillig, men flertallet benytter seg av tilbudet og har rett til å få tildelt plass av UDI. Beboerne kan deles i tre statuskategorier: Beboere som venter på endelig vedtak, beboere som har fått opphold og venter på å bli bosatt i kommune og beboer med endelig avslag på opphold. Beboere som har fått opphold og bor på mottaket er folkeregistrert innbygger i kommunen hvor mottaket ligger. Retur og tilbakevending Retur Person som ikke har lovlig opphold, som har søknad om beskyttelse til behandling, eller har fått avslag på søknad om opphold og skal returnere til hjemlandet. Tilbakevending - Person som har gyldig oppholdstillatelse, men ønsker å vende tilbake til hjemlandet. 3 KOMMUNENS TILBUD Kommunens bidrag i regjeringen sin innvandrings- og flyktningpolitikken er knyttet til bosetting av flykninger med innvilget oppholdstillatelse og drift av mottak for asylsøkere i påvente av behandling av søknad eller bosetting i kommune etter innvilget oppholdstillatelse. Sistnevnte må kunne betraktes som en mer forretningsmessig del av kommunens drift gjennom deltakelse i og avtale om drift gjennom offentlig anbudskonkurranse i regi av staten ved UDI. Bosettingen skjer etter anmodning fra staten ved IMDi om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningene baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Nedenfor presenteres kommunens direkte virksomhet i denne sammenheng. 3.1 HATTFJELLDAL STATLIGE MOTTAK FOR ASYLSØKERE. 3.2 BAKGRUNN Første gang det ble opprettet et asylmottak i Hattfjelldal var i Mottaket hadde 90 plasser og ble drevet av en privat driftsoperatør. UDI besluttet ved årsskiftet 2012/2013 å terminere kontrakten med den private driftsoperatøren. Kommunen ble i månedsskiftet april/mai 2013 kjent med at UDI hadde kunngjort ny anbudskonkurranse for drift av statlige asylmottak i Nord- Norge, anbudsfristen var satt til Formannskapet besluttet på sitt møte den som sak nr. 20/13 å legge inn anbud om på drift av et asylmottak med 150 ordinære plasser og 2 opsjoner hver à 30 plasser. Rådmannen leverte på vegne av kommunen inn anbud til UDI. Og kommunestyret godkjente på sitt møte den som sak nr. 47/13 en mulig driftsavtale inngått mellom UDI og Hattfjelldal kommune. Det er var på dette tidspunktet ikke bekreftet at Hattfjelldal kommune ville få avtale om drift av et ordinært 6

8 asylmottak for UDI - det kom først den Avtalen med UDI har en ramme på 3 år med en opsjon på ytterligere 3 år dvs. at avtalen utløper senest pr Forutsetninger Utlendinger som har søkt om beskyttelse i Norge har lovfestet rett til innkvartering i asylmottak innkvarteringen skal være et nøkternt, men forsvarlig botilbud. Beboere som ikke har egne midler til livsopphold tilstås et fastsatt beløp pr. måned fra staten til livsopphold. Mottakene skal bidra til at beboerne kan ivareta egen livssituasjon under mottaksoppholdet, samt forberede dem på retur til hjemlandet eller bosetting i Norge. UDI utarbeider retningslinjer til driftsoperatør og mottak, disse har form av rundskriv/vedlegg til rundskriv og kan inneholde: reglementer, krav, rutiner, føringer og veiledere. Driftsoperatør har det utøvende ansvar for mottaksdriften og skal sikre at mottaket drives i tråd med krav og intensjoner i styringsdokumentene, og i tråd med god forretningsskikk. UDI anbefaler at daglig drift, samt personal- og økonomiforvaltning blir delegert til mottaksledelsen. 3.3 BEBOERE Tabell 1 Antall beboere ved Hattfjelldal mottak Pr Pr Pr Pr Antall beboere 130 personer 141 personer 133 personer 151 personer Pr var det 52 beboere på Hattfjelldal mottak med oppholdstillatelse i Norge. Beboere ved Hattfjelldal mottak pr Land Totalt Menn Kvinner Opphold Venter Avslag Dubliner Familiegjen forening Afghanistan Eritrea Etiopia Irak Somalia Sudan Syria Andre Totalt

9 Beboere med opphold per 1. juli hvert år er å betrakte som innbygger i Hattfjelldal kommune, noe som berettiger rammeoverføring og inntektsutjevning til kommunen. En har de siste årene hatt en økning i antall beboere med opphold i Hattfjelldal, det henger dels sammen med at det har blitt flere plasser ved mottaket og dels av at bosettingen i kommunene ikke har fulgt samme takt som UDIs søknadsbehandling. Ved utgangen av 2015 var det totalt 3479 personer med oppholdstillatelse i Norge som ventet på bosetting i norske kommuner. Svært mange beboere ved mottaket har blitt bosatt i en kommune etter november/desember 2015, og hvis denne trenden fortsetter antas det at antall personer i mottaket med opphold i Norge pr. 1. juli 2016, vil være langt lavere enn på samme tidspunkt i Av de 51 beboerne med oppholdstillatelse har 34 fått tildelt kommune pr , og av disse igjen har 20 fått forventet bosetting. Beboere med opphold har altså fått sin sak avklart, og registreres som innbyggere i Hattfjelldal inntil de flytter til en bosettingskommune. Beboere med avslag har fått saken sin avgjort med negativt utfall. De har plikt til å forlate landet frivillig, ellers vil de bli forsøkt uttransportert av politiet. Beboere som har fått opphold med rett til familiegjenforening kan få innvilget dette mens de bor på mottak. De fleste gjenforeninger skjer etter at beboer er bosatt i en kommune. Hattfjelldal mottak hadde to beboere som fikk Beboere fordelt etter alder og status pr familiegjenforening i Alder Totalt Opphold Venter/avslag 0-5 år år år år år år år Hverdagen til beboerne på mottaket preges i stor grad av status i saken sin (venter, opphold, avslag). Barn får sine tilbud uansett status i saken sin, men preges selvsagt også av familiens status. Barn i barnehagealder får tilbud om barnehage. Barn som skal oppholde seg i Norge i over tre måneder har rett og plikt på grunnskole. Mottaket har ansvar for at de tilbys leksehjelp år Hovedoppgaven for de ansatte er å drive veiledning individuelt eller i gruppe. Dette skjer på forskjellige nivåer og dreier seg fra det å bo i bolig, Totalt norske normer og regler, plikter og rettigheter, samt konsekvenser av vedtak o.l. 3.4 RESSURSRAMMER I 2015 viste mottaksregnskapet en samlet utgift på 17,0 mill kr. Den største utgiften er støtte til beboerne, og andre utgifter som UDI refunderer. Samlet utbetaling til formålet var på om lag 5,3 mill kr tilsvarende 31,2 % av mottakets utgifter. 8

10 I kontrakten med UDI forplikter Hattfjelldal statlige Mottak seg til å oppfylle de krav som UDI setter til mottaksdrift. Det er 7 faste årsverk + 1 årsverk pr. opsjon, slik at når opsjon 1 og 2 er utløst er det 9 årsverk knyttet til mottaksdriften: Mottaksleder, økonomi- og bosettingsansvarlig, kvinneansvarlig, barne- og ungdomsansvarlig og miljøarbeidere. Det kjøpes ressurser fra NT-avdelingen tilsvarende 100 % stilling. De ansatte består per dato av 4 kvinner og 4 menn + NT-ressurs. Pr. i dag er stillinger delvis dekket opp med midlertidighet pga vakanser i enkelte stillinger. Personalkostnadene beløp seg til vel 4,5 mill kr inklusive kr til opplæring/kurs, og utgjorde nærmere 26,5 % av utgiftene. Virksomheten har vært drevet med bakgrunn i leie av lokaler fra Hågensen Eiendom AS. Disse avtalene ble avsluttet med virkning fra Nå er kommunen i sluttfasen med jobben med å skaffe egne lokaler. Husleie utgjorde i 2015 vel 3,1 mill kr tilsvarende 18,2 % av driftsutgiftene. Den kommunale leien utgjorde i ,2 mill kr av beløpet. I 2016 vil mesteparten av husleieutgiftene på mottaksdriften gå til kommunen. Utgifter innrettet mot tiltak overfor beboerne ble utgiftsført med vel kr tilsvarende 2,8 % av utgiftssiden. Mottaket kjøper eksterne tolke- og veiledningstjenester og førstnevnte kostnad utgjorde i 2015 om lag kr. Interne tjenester (overføringer) ble utgiftsført i regnskapet med 1,5 mill kr. Dette er tjenester som regnskapsføring, leie av hallen og husleie. Dette sammen med et resultat på -0,4 mill kr bidro til kommunens øvrige drift med til sammen 1,1 mill kr i Med en utgiftsside på 17 mill kr og et resultat på -0,4 mill kr tilsier dette en inntektsside på 16,6 mill kr. Dette er inkludert de refunderbare utgiftene, som kommer i tillegg til beløpet som ligger i avtalen med UDI fra 2013, årlig prisjustert i henhold til konsumprisindeksen per august. Dette gir følgende hovedposter på inntektssiden i regnskapet: For leie av 150 mottaksplasser mottas kr per år tilsvarende kr per plass. For drift av 120 mottaksplasser mottas kr per år tilsvarende kr per plass. For drift av inntil 30 stykkprisplasser mottas kr 53,23 per plass/døgn tilsvarende kr per år. For leie av 30 opsjonsplasser mottas kr per år for tidsrom hver av de 2 opsjonene er utløst, tilsvarende kr per plass. 9

11 For drift av 30 opsjonsplasser mottas kr per år for tidsrom hver av de 2 opsjonene er utløst, tilsvarende kr per plass. Vertskommunetilskudd Som vertskommuner for statlig asylmottak gis kommunen et årlig tilskudd til dekning av gjennomsnittlige utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Tilskuddet består av en grunnsats på kr pluss en fast sum per ordinær mottaksplass på kroner. Med dagens driftsnivå utgjør dette om lag 2,0 mill kr per år for Hattfjelldal kommune. 3.5 BOSETTING AV FLYKTNINGER. Hattfjelldal kommune har bosatt voksne flyktninger og familier siden 1990-tallet. Bosettingen skjer etter initiativ fra IMDi som hvert år anmoder norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger med oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. For IMDi er målet at flyktninger skal finne seg godt til rette og bli raskt integrert i lokalsamfunnene. IMDi forsøker å legge til rette for dette i bosettingsarbeidet, blant annet ved ta hensyn til flyktningenes behov og ved å bygge opp nasjonale/etniske grupper. Det forsøkes også å tilrettelegge slik at flyktningene kan realisere sine fremtidsplaner med hensyn til arbeid og utdanning. De aller fleste flyktninger bosetter seg i en kommune med hjelp fra staten (IMDi). Det er imidlertid anledning for personer med oppholdstillatelse, og som kan forsørge seg selv og eventuell familie, å bosette seg uten medvirkning fra det offentlige i den kommunen de måtte ønske. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger den ønsker å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Tilskudd Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunens utgifter som følger av bosetting av flyktninger. -Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. -Integreringstilskuddet utbetales over fem år. -Enslige mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd. -Det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker. 10

12 Integreringstilskudd 2016: Bosettingsår Integreringstilskudd Barnehagetilskudd Eldretilskudd Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. År 1 (2016) kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2 (2015) kr År 3 (2014) kr År 4 (2013) kr År 5 (2012) kr kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Flyktningtjenesten. I 2013 ble tjenesten lagt inn i NAV Hattfjelldal. Tjenesten har pr i dag 100 % stilling og har ansvar for oppfølging av bosettingsarbeidet, miljøarbeid, økonomisk saksbehandling, introduksjonsloven og generelt integreringsarbeid. Flyktningetjenesten bosetter voksne og familier som skal integreres/inkluderes i lokalsamfunnet og kvalifiseres til å bli selvhjulpne. Tjenesten har i hovedsak ansvaret for de bosatte i 5 år det vil si den perioden kommunen mottar integreringstilskudd. Faser Arbeidet med bosatte flyktninger kan deles inn i 3 faser: 1. Bosetting 2. Introduksjonsprogram 3. Oppfølging 1. Bosetting Selve bosettingsfasen tar 2-3 måneder. Perioden og fram til at de mottar introduksjonsstønad mottar de ventestønad/sosialhjelp. Vi har som mål å få bosatte inn i introduksjonsprogram så tidlig som mulig etter bosetting. Ved ankomst bosettes flyktningene i egne boliger som de tildeles etter behov. Boligene klargjøres i forkant av bosettingen og oppfølging/veiledning knyttet til bolig skjer etter bosetting. Selve 11

13 bosettingen innebærer også mange formelle aktiviteter knyttet til bosettingsfasen - personnummer, bankkonto, diverse søknader, kontrakter mv. Hverdagsmestring handler om å veilede den bosatte til å mestre det nye livet i Norge og i Hattfjelldal. Denne veiledningen skjer over tid. 2 Introduksjonsprogram Bosatte mottar den første introduksjonsstønaden måneden etter at de har begynt på introduksjonsprogrammet. Stønaden er på om lag kr per år for voksne over 25 år og rundt kr for de under 25 år. I tillegg mottar programdeltakerne bostøtte fra Husbanken. Dette er deres inntekt som skal dekke de kostnadene de har både til livsopphold, husleie og strøm. Hattfjelldal kommune dekker barnehagekostnadene og SFO for deltakere i introduksjonsprogram med barn i barnehage og småskole alder. I tillegg er det behov for økonomisk sosialhjelp (supplering) for å sikre et forsvarlig livsopphold i tråd med gjeldende norm for noen av de bosatte. Dette skyldes et forholdsvis høyt husleienivå i de kommunale flyktningeboligene. Innen 3 måneder etter bosetting skal de voksne bosatte mellom 18 og 55 år gis et tilbud om et 2-årig introduksjonsprogram. Introduksjonsprogram følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Programmet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg skal de ha et tilbud om praksis som forberedelse til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogram til de som er i målgruppen. Programmet skal være helårlig og på fulltid. Programdeltakerne mottar en skattepliktig introduksjonsstønad. Deltakerne skal sammen med kontor- og miljøarbeider fra NAV og lærer ved voksenopplæringen utarbeide en individuell plan knyttet til vedkommende sin karriere / framtid i Norge. Voksenpplæringen gir tilbud om norsk og samfunnsfag tilpasset skolens og den enkeltes behov. Språkpraksisplasser i kommunal regi og på det private markedet tilbys deltakerne etter de har nådd ett visst språknivå. 3. Oppfølging Kvaliteten på det arbeidet som gjøres mens deltakerne er i introduksjonsprogram gjenspeiler utfordringer og muligheter etter introduksjonsprogrammet. Det er viktig å avsette tilstrekkelig med 12

14 ressurser tidlig overfor brukergruppen. Dette for snarest mulig sette dem i stand til å kunne forsørge seg selv. Økonomi Nedenfor er de økonomiske konsekvenser av bosettingsfasen illustrert. Her forutsettes bosatt 5 voksne og 1 barn den All etablering skjer i 2016 og økonomisk sosialhjelp utbetales frem til oppstart av introduksjonsprogram 1. mars Under introduksjonsprogrammet som går over 2 år mottar deltakerne introstønad. I denne perioden dekker kommunen utgifter til barnehage. Eksemplet er basert på gjeldene satser for integreringstilskudd med tilsvarende prisnivå, jfr. oppdaterte satser Eksempel på årlig tilskudd kommunen mottar (2016-satser) År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Voksen Barn Enslig voksen Eksempel: Bosetting av et par med 2 unger som blir bosatt midt i 2016 vil få følgende tall: Voksen Voksen Barn (3 år) Barn (8 år) Sum inntekter Etableringskostnader Introstønad * Livsopphold/sosialhjelp Sum utgifter NETTO * Ved behov gis 3-årig løp av introprogram med stønad. Kommunen mottar fullt (for hele året) integreringstilskudd for året for første bosetting av asylsøkere som har fått oppholdstillatelse. 13

15 Virkeligheten vil selvsagt aldri bli så statisk som det framkommer i eksemplet. For å kunne si at kommune ikke har noen utgifter i 2020, forutsetter dette at deltakerne i introduksjonsprogrammet går rett ut i arbeid og fremstår som kvalifiserte økonomisk selvstendige. Ingen utgifter i 2020 må anses å være lite sannsynlig. For årene integrerings-/tilskuddsperioden gir eksemplet en samlet netto gevinst for kommunen på kr ,-. Integreringstilskuddet forutsettes imidlertid å dekke lønnskostnader til kommunalt ansatte som jobber med bosetting av flykninger. Bosatte inklusive familiegjenforening fra personer bosatt personer bosatt personer bosatt personer bosatt personer bosatt (til nå) I tillegg er det født to barn etter bosetting (i år 2015). Av det totale antall bosatte i kommunen, er det 10 personer som er familiegjenforent med herboende. I 2015 flyttet 3 bosatte flykninger ut av kommunen. Bosatte flykninger i Hattfjelldal er i dag 28 personer, herav 16 barn. I Hattfjelldal har vi for tiden tre bosatte nasjonaliteter: Syria 1 person Eritrea 4 personer Somalia 23 personer Av disse bosatte personene er : 6 personer i introduksjonsprogram 2 personer i fødselspermisjon fra introduksjonsprogram personer i jobb/deltidsjobb der det kan være behov for supplerende sosialhjelp i perioder. 1 person er tilkallingsvikar og mottar supplerende sosialhjelp 14

16 Aldersmessig ser en at bosettingen i stor grad avspeiler alderssammensetningen på ordinær innenlandsk innflytting med en hovedtyngde på 0-10 år og år. Bemanning Det er 100 % stilling ved NAV-kontoret som arbeider kun med oppgaver knyttet til integrering, bosetting, saksbehandling, hverdagsmestring, oppfølging, programrådgivning (introduksjonsprogrammet) samt økonomi og administrasjon. Bosettingspolicy Hattfjelldal kommune prioriterer i dag å bosette personer som ønsker seg Hattfjelldal som en start for sitt liv i Norge. Hattfjelldal kommune har pr i dag 4 store familieleiligheter og 4 små leiligheter beregnet på enslige eller par. Flytting skjer i hovedsak enten til videre skolegang og arbeid. Hattfjelldal kommune bosetter mennesker som skal kvalifisere seg til videre utdanning og arbeid, enten i Hattfjelldal eller et annet sted i Norge. 4 BASISTJENESTER Ordinært etablerte tjenester i kommunen inngår som en del av tilbudet (rettighetene) til bosatte og mottaksbeboere. Nedenfor gis en kort presentasjon av omfang og særskilt tilpasning av disse tjenestene. 4.1 BARNEHAGE Barnehagen ved Hattfjelldal oppvekstsenter er kommunens mottaksbarnehage og har så langt vært i stand til å tilby barnehageplass til alle barn fra mottaket. Selv om det ikke er et lovpålagt krav at barn i mottak har rett på barnehageplass, så har Hattfjelldal kommune valgt å gi dette tilbudet til alle som søker fra mottaket. De siste årene har barnehagen hatt stor variasjon i antall barn med fremmedspråklig bakgrunn, men det har vært en klar tendens til økning i antall barn fra mottaket som søker barnehageplass fra og med de siste månedene i Finansiering. Hattfjelldal kommune mottar etter søknad støtte til 5 barnehageplasser for fremmedspråklige. Støtten er kr ,- pr barn, pr mnd og utbetales for 11 mnd pr år, totalt kr ,- for Dette tilskuddet brukes spesifikt til å styrke voksentettheten, pedagogressursen og behovet for språkassistent i barnehagen. Barnehagen har ingen særlig finansiering utover det som er nevnt i forrige avsnitt, men vertskommunetilskuddet som kommunen mottar er også forutsatt å være med på å finansiere kommunens behov for barnehageplasser til denne gruppen. Rent praktisk er dette løst ved at noe stillingsressurs i barnehagen er finansiert med midler fra vertskommunetilskuddet. 15

17 Utfordringer Antall barn med fremmedkulturell bakgrunn varierer stort, og det samme gjør nasjonssammensetningen. Barn fra mottaket er i mange tilfeller innom barnehagen i en tidsbegrenset periode, noe som gjør at belastningen med tilvenning, det å skape trygge barn og få god kontakt med foreldre er en større belastning for de ansatte enn det eksempelvis vil være i en barnehage med mer stabil barnegruppe. Språk og kommunikasjon vil ofte være en utfordring, særlig i forhold til familier med svake språkkunnskaper, og familier som er nye i Norge. Vi bruker tolk ved behov, og vi har i varierende grad og etter behov, også ansatt språkassistenter med en del språkkunnskap. Tendensen for 2016, med opptil 210 plasser totalt på Hattfjelldal statlige mottak, er at antall fremmedspråklige barn i barnehagealder er økende, og vi ser konturene av opptil % fremmedspråklige barn i Hattfjelldal barnehage. Dette vil i fremtiden påvirke miljø og kultur mer i barnehagen enn det har gjort hittil, og vil også medføre et økende behov for fremmedkulturell kompetanse og språkkompetanse i barnehagen. I tillegg kan dette pga en økning av totalt antall barn i barnehagen også medføre utfordringer i forhold til lovpålagte krav om pedagogtetthet, og eventuelt også utfordre arealkravene i forhold til fysisk plass i barnehagebygningene. Skulle dette bli fremtiden, vil tilskuddet vi i dag mottar fra staten ikke på noen måte være stort nok til å dekke behovet kommunen vil ha. Den akutte løsningen er å søke om statlig støtte til flere barnehageplasser for barn fra mottak, slik at vi kan oppbemanne barnehagen med nødvendig personell. Det vil allikevel være utfordringer knyttet til kulturutvikling, og sannsynligvis også være store utfordringer knyttet til det å skaffe personell med nødvendige kvalifikasjoner. Antall barn i barnehagen Dato Antall barn totalt med bakgrunn fra mottak/bosatte flyktinger Avdeling 0-3 år Avdeling 3-6 år Antall barn fra mottaket på venteliste Ressursbruk Følgende er finansiert av kommunes generelle flyktningemidler (pr ) Stillinger Stillingsstørrelse Pedagogisk leder 100 % Språkassistent 50 % 16

18 4.2 SKOLE skolen ved Hattfjelldal oppvekstsenter er kommunens mottaksskole. Antallet fremmedspråklige er som for barnehagen økende, noe som har sammenheng med at totalantallet asylsøkere på Hattfjelldal mottak er større nå enn tidligere. Også ved skolen forventer vi opp mot % fremmedspråklige og fremmedkulturelle elever. Finansiering Det utbetales etter søknad et tilskudd til «Grunnskoleopplæring til barn og unge asylsøkere i mottak». Dette tilskuddet er kr 8 276,- pr barn pr mnd på skolen. Tilskuddet brukes til å styrke voksentettheten, pedagogtettheten og behovet for språkassistent i skolen. Skolen har ingen særlig finansiering utover det som er nevnt i forrige avsnitt, men vertskommunetilskuddet som kommunen mottar er også forutsatt å være med på å finansiere kommunens behov for skoleplasser til denne gruppen. Rent praktisk er dette løst ved at noe stillingsressurs i skolen er finansiert med midler fra vertskommunetilskuddet. Utfordringer Det er både utfordrende og lærerikt å være en skole med inntil en fjerdedel fremmedspråklig elever. Utfordringene i skolen er på mange måter sammenlignbare med utfordringene i barnehagen, og er av både kulturell og språklig karakter. Kommunikasjon med barn som ikke har engelskkunnskaper kan være utfordrende, og det samme gjelder for kommunikasjon med foreldre og barn med bakgrunn fra en helt annen barneoppdragelse og en helt annen kultur. Skolekulturen ved Hattfjelldal oppvekstsenter vil både måtte forandre seg og utvikle seg vesentlig, hvis fremtiden gir en skole med ¼ elever som har en helt annen kulturbakgrunn enn dagens barn og unge fra Hattfjelldal. Det har til dels vært svært vanskelig både å planlegge behovet, og å få tak i morsmålsassistenter med «riktig» språkkunnskap, da dette behovet kan være svært varierende nærmest fra måned til måned. Det er også knyttet utfordringer til å skaffe kompetente lærere med fagkunnskap innenfor migrasjonspedagogikk og med spesiell kompetanse innen språkopplæring for fremmedspråklige. Antallet elever fra mottaket er sterkt varierende fra måned til måned. Fram til og med 2015 har antall elever fra mottak/bosatte ligget på gjennomsnittlig 5-15 elever. Økningen har vært svært stor i 2016, og vi tar stadig opp nye elever Pr er det totalt 32 elever fra mottak/bosatte på Hattfjelldal oppvekstsenter, og de aller fleste av disse elvene hører hjemme på småskoletrinnet (25 elever). Ressursbruk Følgende er finansiert av kommunes generelle flyktningemidler (pr ) Stillinger Stillingsstørrelse Lærer 200 % Morsmållærer 10 % Språkassistent 25 % 17

19 4.3 VOKSENOPPLÆRINGEN Regelverk. Behovet for voksenopplæring kommer fra opplæringsloven og introduksjonsloven. I disse to lovene er det krav som kommunen er pliktig til å tilby. Man kan gi tilbudet gjennom studieforbund eller i samarbeid med andre kommuner. I opplæringsloven 4A-1 står det at alle som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring har rett på slik opplæring forutsatt at de ikke har rett på videregående opplæring. Opplæringen skal tilpasses hver enkelt. Personer som omfattes av 4A-1 og voksne som søker videregående opplæring som ikke kan dokumentere 9 årig opplæring fra utlandet kan be om å bli realkompetansevurdert. Dette følger av forskrift til opplæringsloven 4-13 og Introduksjonsloven 17 regulerer retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Personer som får oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent bosetning eller kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven har rett til opplæring i norsk og samfunnsfag. I introduksjonsloven 18 står det om kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Der står det at kommunen så snart som mulig, og innen tre måneder skal sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som setter frem krav om slik opplæring. Dette gjelder også personer som oppholder seg midlertidig på asylmottak i kommunen. I tillegg kan kommunen tilby opplæring i norsk (175 timer) til personer som har opphold på asylmottak og som ikke har fått oppholdstillatelse. Dette er regulert i ett rundskriv. Opplæringa i norsk og samfunnskunnskap, samt norskopplæringa for asylsøkere(asylnorsk) blir finansiert av tilskudd utbetalt av Innvandrings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) basert på registreringer i Norsk innvandrings register(nir). Det er to satser på tilskuddene, høy og lav sats. Det er opprinnelsesland som bestemmer om det er høy eller lav sats. Det gis ett grunntilskudd på NOK høy sats og på lav sats. I tillegg er det et per capita tilskudd som er som følger (satser fra 2014): Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2016) År 2 (2015) År 3 (2014) For asylnorsk er det et per capita tilskudd på NOK

20 4.3.2 Opplæringstilbud ved voksenopplæringen Hattfjelldal voksenopplæring tilbyr norskopplæring for beboere ved mottaket, og disse blir tilbudt inntil 6 klokketimer pr uke i norsk. Dersom de faller inn i gruppen som har rett og plikt til opplæring tilbys de også 4 klokketimer pr. uke i samfunnsfag inntil de når 50 timer og får gå opp til prøve. Voksenopplæringen tilbyr også norsk og samfunnsfag til bosatte innvandrere som er i introduksjonsordningen eller som er familieinnvandret. Disse blir tilbudt inntil 30 timer pr. uke. Introduksjonsordningen er slik at deltakerne her skal ha et tilbud i 37.5 timer pr. uke i 47 uker. Dette gjør at Voksenopplæringen må organisere et opplæringstilbud til disse deltakerne i 5 skoleferieuker. Personer som er innvandret fra land som ikke har rett eller plikt til opplæring blir tilbudt opplæring i norsk som betalingselever i inntil 6 timer pr. uke. Hattfjelldal voksenopplæring tilbyr grunnskoleopplæring og realkompetansevurdering, der Hattfjelldal oppvekstsenter pr i dag er formelt ansvarlig enhet for denne opplæringen Omfang elever pr Det er 124 elever ved voksenopplæringen i alt. Disse fordeler seg som følger: Tilbud Antall timer Antall elever Rettigheter/ordning totalt Menn Kvinner totalt R/P Ikke intro.prog Asyl Betalingselever Introduksjonsgrupper 30x 2 gr Norskgrupper 6x 7gr Samfunnskunnskap 6 18 Grunnskole(norsk) Elevene som har samfunnskunnskap har også norsk og eleven som har grunnskole går i introduksjonsprogram. Det ble i tillegg foretatt 2 realkompetansevurderinger i samarbeid med Alstadhaug voksenopplæring i

21 Ansatte. Det er pr. i dag 7 ansatte ved voksenopplæringen i totalt 600 % stilling hvorav 1 stilling er midlertidig. Administrasjon: 80% ( 30% av dette er undervisningsressurs) Undervisning: 520% Teamleder har 50 % adm ressurs, og en lærer har 30% adm ressurs (de 30% brukes i forhold til samordning med flykningetjenesten og utarbeiding av individuelle planer til deltakerne i introduksjonsprogrammet). 4.4 NAV SOSIALHJELP. Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger er organisert inn i NAV i vår kommune. I tillegg til medarbeider ansatt spesielt for å arbeide med flyktninger, ytes det tjenester fra NAV-kontorets øvrige personale til flyktninger på lik linje med andre innbyggere i kommunen. Dette starter allerede ved bosetting, økonomisk bistand til livsopphold, barnehage og SFO. Etter hvert som de bosatte har gjennomført introduksjonsprogrammet vil det være behov for arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Det er ulike grunner til at de bosatte flyktningene ikke kommer seg ut i full jobb og kan forsørge seg selv på dette tidspunkt. Det er stort fokus hos NAV Hattfjelldal på at den enkelte skal komme seg i ordinært arbeid og at færrest mulig skal gå på sosialstønad. De som trenger det får etter hvert tilbud om tiltak i regi av NAV. NAV Hattfjelldal har også oppfølging på innvandrere som kommunen ikke mottar integreringstilskudd for. Dette er for eksempel arbeidsinnvandrere og deres familier og familiegjenforente med norske statsborgere. Behovet for oppfølging av denne målgruppen er oppgaver som er knyttet til NAV Beboere på mottak ivaretas av mottaket og har ikke rett til økonomisk sosialhjelp fra NAV. Sosialhjelpkostnader knyttet til bosatte flyktninger: År Øk. sos. hjelp kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- Utbetalinger av sosialhjelp knyttet til flyktninger har i denne perioden økt, samtidig som det har vært noen svingninger i løpet av de siste 5 årene. I 2014 og 2015 var utgiftene mye høyere enn tidligere. Dette skyldes flere ting. Noen har vært i en mellomfase hvor de har avsluttet introduksjonsprogrammet og ikke fått seg jobb. Vi har familier med mange barn, familiegjenforeninger og det er dyre husleier i de nye flyktningeboligene. Flyktningenes behov vurderes etter Lov om sosiale tjenester i NAV, på samme måte som for øvrige innbyggere i kommunen. Tjenesteyting og utbetalinger er etter statlige veiledende normer som kommunestyret har vedtatt skal brukes i Hattfjelldal kommune. 20

22 Det må forventes at utgiftene framover vil være på samme nivå som i dag, men med variasjoner på bakgrunn av svingninger i arbeidsmarkedet og behov hos de flyktninger som til enhver tid bosettes. 4.5 HELSESTASJON. 4.6 TOTALTILBUD Helsestasjonen har 100% helsesøsterstilling ( for tiden permisjon i 20%). I tillegg har vi 90% helsesøsterstilling som er knyttet opp mot tjenester til Hattfjelldal Mottak. Denne stillingen er besatt av to sykepleiere i henholdsvis 40% og 50 %. Jordmor stillingen i kommunen er 60% Asylmottaket Helsesøster stillingen i 90% ( to sykepleiere) har ansvaret for tjenester til de voksne beboere på mottaket. I følge Helsedirektoratet sin veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøker, flyktninger og familiegjenforente skal alle asylsøkere/ flyktninger, er vertskommunen forpliktet til å sørge for nødvendig helsehjelp til asylsøkere og flyktninger, jamfør kommunehelsetjenesteloven. Snarest mulig, og helst innen to uker etter asylsøkerens/flyktningens ankomst i asylmottaket bør det gjennomføres en helsesamtale. Samtalen inneholder smittevern, tuberkulose screening av de som ikke er undersøkt fra transittmottak, kartlegging av helseproblem, henvisning videre til lege ved behov. Samt vurdere hvilke personer som er i risikogrupper for å ha blitt utsatt for smitte av alvorlige sykdommer. Tilbud om vaksinering inngår også i helsesamtalen. Asylsøkeren/ flyktningen blir også henvist til, og får informasjon om screening blodprøver. En del av samtalen skal inneholde spørsmål i forhold til psykisk helse og traumatisering, da blir det vurdert om personen opplever et posttraumatisk stress syndrom. I så tilfelle blir personen henvist til lege for videre vurdering om de ønsker det. Videre i samtalen blir det gitt informasjon om litt av det norske helsesystemet. I mange tilfeller må vi før vi kan innkalle til samtalen etterlyse journaler fra mottak eller kommuner personer har vært før. Det er viktig for å få informasjon om vaksinasjonsstatus og tuberkulose undersøkelser som allerede er gjort. Disse helsesamtalene blir med kun få unntak for de som snakker engelsk utført med tolk på telefon på pasienten sitt morsmål. Selve samtalen tar ca 1 time Tidsbruk ca 4 timer pr. beboer på mottaket. Da medregnes også tidsbruk til oppfølgingsvaksiner og oppfølgingssamtaler Barn/ familier Når det kommer familier med barn til mottaket har helsesøster og eller sykepleier i noen tilfeller dratt på hjemmebesøk til den nye familien, for å opprette kontakt og gi informasjon om kommende helsesamtaler og vaksinering. Spesielt viktig har det vært å besøke de familiene som får bosted utenfor sentrum. 21

23 Primært er det Helsesøster som har ansvaret for oppfølging av barn, og vaksinering av barn. Det som har vist seg å være mest hensiktsmessig er å samarbeide om familier slik at både foreldre og barn har fått helsesamtale og vaksiner på samme konsultasjon. Det er for tiden mange familier som bor på mottaket, derfor samarbeider vi om oppfølging av disse. Barn må ha gjennomført tuberkulose screening og også være screenet i forhold til smittsomme sykdommer, før de kan begynne i barnehage eller skole. Barn får vaksiner slik at de kommer ajour med det nasjonale vaksinasjonsprogrammet for sin alder. De fleste barn som kommer til mottaket har opplevd traumatiske hendelser i form av krigshandlinger, levd i dekning, sett mor eller far bli utsatt for vold eller overgrep.. I tillegg er de nå kommet til et nytt land og ny kultur. Dette gjør at tilværelsen kan oppleves veldig utrygt for barn, og det er viktig at vi så fort så mulig klarer å etablere tillitt hos familien, har gode samtaler, og informere foreldrene hvordan de best mulig skal håndtere barnas reaksjoner. Tidlig innsats, skole og fritidsaktiviteter er de beste tiltakene for disse barna. Tidsbruk ca 5 timer pr barn ved helseproblem som krever oppfølging Drop inn tid på mottaket Helsesøster ( spl) har avsatt tid på mandag og onsdag fra på mottaket til spørsmål, vurdering av helseplager, bestilling av legetimer og andre ting. Undervisning: Mottaksledere eller andre ansatte tar kontakt med helsestasjonen, for å få hjelp til undervisning i forhold til helsemoduler som er beskrevet av UDI at beboere på mottak skal ha vært igjennom Jordmor Jordmor har 40 % stilling til oppfølging av svangerskap, og 20% til kvinnehelse, med spesielt fokus på omskjæring av kvinner. Oppfølging av et vanlig svangerskap betyr et gjennomsnitt på ca 11 kontroller hos jordmor. Oppfølging av gravide kvinner fra andre kulturer krever flere kontroller ( ca 15), og også flere undesøkelser/ prøver av den gravide. I konsultasjonene blir det gitt grundig informasjon om fostret, utvikling, system rundt den gravide og dette må ofte gjentas flere ganger. Samtidig må alle kontroller utføres med tlf. tolk som i seg selv er mere tidskrevende. Tidsbruk ca 15 kontroller pr gravide med 1 time pr kontroll. Kvinnehelse 20%: Alle kvinner fra land med høy forekomst av omskjæring blir spurt om dette på helsesamtalen, og får tilbud om oppfølging av jordmor. Videre driver jordmor med prevensjonsveiledning og undervisning i denne 20% stillingen. Jordmor driver og sammen med andre prosjektet FUSA (forebygging mot uønsket svangerskap og abort). Dette prosjektet er rettet mot kvinner fra andre kulturer. 22

24 4.6.5 Bosatte/ familegjenforening Helsesøster har ansvaret for bosatte flyktninger i Hattfjelldal Kommune. Her inngår innhenting av opplysninger fra tidligere bosted. Sjekke tuberkulosestatus (Tuberkulose undersøkelser skal være utført innen 14 dager, fra en person kommer til Norge ), og sørge for videre henvisning hvis behov for oppfølging. Gjennomføre helsesamtale (beskrevet ovenfor ) der blir det fanget opp personer med behandlingstrengende sykdommer/tilstander. Undervisning/informasjon om forskjellige tema. Vaksinering av barn og voksne i forhold til gjeldende Nasjonale retningslinjer. Tidsbruk: Voksne 4 timer, Barn 5 timer < avhengig av behov for oppfølging Utfordringer helsestasjon Vi har blitt flere ansatte og har en stor utfordring i forhold til kontorlokaler. Uplanlagte kontakter: Det kommer ofte beboere fra mottaket/ bosatte som vil ha hjelp innom kontoret uten timeavtale. Det er en utfordring å finne ut hva de vil ha hjelp til uten tolk, noen ganger må vi bestille tolk, og informasjon som tar 10 min, til norske kan ta 1 time til personer med et annet morsmål. Ikke møtt til konsultasjoner: I større grad møter denne gruppen ikke opp til konsultasjoner, dette er nok kulturelt betinget, og eller at de ikke forstår timekortet dette bidrar til økt tidsbruk Legetjeneste Totaltilbud. På legekontoret er det to leger i 100% pluss at det store deler av året er turnuslege. I tillegg er det stort sett tre helsesekretærer på jobb hver dag. Flyktninger og asylsøkere har krav på et likeverdig helsetilbud, som den øvrige befolkningen. De asylsøkere med endelig avslag har kun rett på akutt helsehjelp. De som har behov det blir gitt en time til lege, etter at helseproblem er formidlet i helsesamtalen. Asylsøkere/ flyktninger fra mottaket får også hjelp fra mottaksansatte, eller de kommer selv for å bestille legetime. Denne gruppen krever en høyere innsats av forskjellige undersøkelser, prøver og kontroller etter gjeldende retningslinjer. Tidsbruk: Legekontoret prioriterer bruk av lege til denne gruppen på tilsvarende ca. en 75% stilling. I snitt har legene ca 3-4 konsultasjoner hver dag som er pasienter tilhørende denne gruppen asylsøkere/ flyktninger og bosatte. Det er ingen differensiering av denne gruppen innenfor legetjenesten. Utfordringer: Bruk av tlf. tolk er i seg selv en utfordring. Det kan være vanskelig å vite om personen har forstått informasjonen. Med tolk blir også konsultasjonen lengre og tidsbruken økt. I følge fastlegeforskriften bør man tilstrebe å gi pasienter legetime innen 5 dager, dette klarer vi ikke pr.dags dato å imøtekomme. 23

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16. Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: 27.04.16 Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015 â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité

Detaljer

Hvordan vil økt flyktningestrøm påvirke kommunene? Nina Gran, Fagleder KS

Hvordan vil økt flyktningestrøm påvirke kommunene? Nina Gran, Fagleder KS Hvordan vil økt flyktningestrøm påvirke kommunene? Nina Gran, Fagleder KS Mottaksetablering «.. Flere kommuner opplever at det er de private aktørene som tar kontakt, uformelt og tilfeldig» Må stilles

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune. Uttalelse fra Oppdal kommune som vertskommune.

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret. Etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune. Uttalelse fra Oppdal kommune som vertskommune. OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2013/540-8/F31 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Kommunestyret Etablering av flyktningmottak i Oppdal kommune. Uttalelse fra

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2009/5215-1 Saksbehandler: Sissel Austheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst Komite plan Formannskapet

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Ellen Ølness Nadim, Regiondirektør, Bufetat region sør 1 Barn som kommer alene til Norge BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER Tre hovedoppgaver:

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Du kan lese om følgende temaer:

Du kan lese om følgende temaer: N o r s k I N F O R M A S J O N T I L A S Y L S Ø K E R E I N O R G E 1 Denne brosjyren er utarbeidet av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt

Detaljer

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan 2016. Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Voksenopplæringen Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale

Detaljer

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning 29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Boligsosialt ledermøte, Kristiansand 17. Oktober 2008 Osmund Kaldheim Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Innhold: Hvor mange trenger bolig i 2009? Hvem er kommunens

Detaljer

Byrådssak 28/16. Høringsuttalelse Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) ESARK-03-201601933-1

Byrådssak 28/16. Høringsuttalelse Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) ESARK-03-201601933-1 Byrådssak 28/16 Høringsuttalelse Endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II) SOSE ESARK-03-201601933-1 Hva saken gjelder: Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf 77722050 Saksframlegg Dato Referanse 23.09.2013 2013/373-10013/2013 Arkivkode: Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret Møtedato Bosetting

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd Utvalg for oppvekst og levekår

Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd Utvalg for oppvekst og levekår HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN - FOR ØKT KVALITET OG BEDRE GJENNOMFØRING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET OG OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling-

Detaljer

Asyl- og flyktningsituasjonen

Asyl- og flyktningsituasjonen Asyl- og flyktningsituasjonen Arbeidet i KS Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 2 3 Asylsøknader til Norge, 2014 og 2015 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Asylsøknader januar - oktober 2015:

Detaljer

Økt bosetting av flyktninger 2016-2019. Saksordfører: Anne Hov Hilleren

Økt bosetting av flyktninger 2016-2019. Saksordfører: Anne Hov Hilleren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg/Hege Østvold Vagle Saksmappe: 2015/6975-37873/2015 Arkiv: F31 Økt bosetting av flyktninger 2016-2019. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige.

Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige. Innstilling Formannskapet - 29.11.2012: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av inntil 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige og familiegjenforente. 2. Det arbeides ut fra følgende

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hvor flykter syrerne? Oktober 2014: Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger Norge

Detaljer

Norge har i tillegg forpliktet seg til å ta imot 1.000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014.

Norge har i tillegg forpliktet seg til å ta imot 1.000 overføringsflyktninger fra Syria i 2014. REDEGJØRELSE/GJENNOMGANG AV FAKTISKE FORHOLD KNYTTET TIL VADSØ KOMMUNE SOM VERTSKOMMUNE FOR STATLIG ASYLMOTTAK OG FOR VADSØ KOMMUNE SOM AKTIV BOSETTINGSKOMMUNE 1. Flyktninger til Norge Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Jeg ber om at denne e-posten videresendes til alle som fikk e-posten jeg sendte 15. mars.

Jeg ber om at denne e-posten videresendes til alle som fikk e-posten jeg sendte 15. mars. Side 1 av 5 Fra: Jo Heldaas[Jo.Heldaas@helsedir.no] Dato: 18.03.2016 16:27:13 Til: Jo Heldaas Tittel: Presisering til innhold i e-post sendt 15. mars Presisering til innhold i e-post sendt 15. mars 2016

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012

VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 Dagen i dag Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagen? NAV, 12.08.2013 Side 2 Dagen i dag våre mål for dagen Når du går hjem i dag, skal du kjenne til hva

Detaljer

ASYLMOTTAK OG BOSETTING. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK OG BOSETTING. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK OG BOSETTING Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mnd til over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold

Detaljer

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens

Detaljer

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold Kompetanse for mangfold 1) Rettigheter for barn, unge og voksne asylsøkere v/janne Duesund, FMAV 2) Rettigheter etter introduksjonsloven v/ Tor Øyvind Endresen, FMAV 15.06.2016 1 1) Asylsøkeres rettigheter

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD. v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13

KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD. v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13 KVALIFISERINGSPROGRAM KVALIFISERINGSSTØNAD v/ Nils Aadnesen Konferansen «På vei til jobb» 11.04.13 STANDARD ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING Tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV gjenfinnes her

Detaljer

VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune. Bilde av bygg

VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune. Bilde av bygg VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune Bilde av bygg Antall elever pr. 1. mars 101 elever 24 elever fra Gjerstad 8 elever fra Tvedestrand 69 elever fra Risør Hvor kommer elevene våre fra? Eritrea Afghanistan

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Flyktningplan for Sør-Odal kommune 2011-2016

Flyktningplan for Sør-Odal kommune 2011-2016 Flyktningplan for Sør-Odal kommune 2011-2016 Side 1 av 21 Sammendrag Et sammendrag av viktige momenter i planen utarbeides når planforslaget foreligger. Stikkord: Bakgrunn for planarbeidet Faktagrunnlag

Detaljer

Vertskommune for statlig asylmottak

Vertskommune for statlig asylmottak 1 Vertskommune for statlig asylmottak 2Antall Norge har forpliktet seg til å beskytte flyktninger (Flyktningkonvensjonen). Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som får beskyttelse her. De

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 13/2179 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER Saksbehandler: Jens Betsi Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Administrasjonsutvalget 02.12.2013 26/13 Hovedutvalget

Detaljer

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten

Detaljer

Bosettingsprosessen. Kompetansesamling veiledning i mottak. Seniorrådgiver Tone Storli IMDi Øst. 19. januar

Bosettingsprosessen. Kompetansesamling veiledning i mottak. Seniorrådgiver Tone Storli IMDi Øst. 19. januar Bosettingsprosessen Kompetansesamling veiledning i mottak Seniorrådgiver Tone Storli IMDi Øst 19. januar 2017 www.imdi.no Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Etablert 2006 Ca. 220 ansatte 6 regioner

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14

Bosetting av flyktninger. Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Bosetting av flyktninger Marit Elin Eide og Jean Hitimana 14.10.14 Flyktninger: hvorfor kommer de og hvorfor tar Norge imot dem? De er utsatt for forfølgelse i sine hjemland Har rett til beskyttelse i

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015

Bosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015 Bosetting og integrering av flyktninger status og behov Samling om asyl- og bosettingssituasjonen Førde 16. desember 2015 Halwan Ibrahim Assisterende regiondirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Arkivsaksnr.: 08/35152

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Arkivsaksnr.: 08/35152 Saksframlegg Etablering av transittmottak for asylsøkere i Trondheim. Arkivsaksnr.: 08/35152 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering og stiller seg positiv til at det etableres transittmottak

Detaljer

Representantordningenenslige mindreårige asylsøkere

Representantordningenenslige mindreårige asylsøkere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Representantordningenenslige mindreårige asylsøkere v/kjetil Ollestad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvem har rett på representant Fylkesmannen skal oppnevne representant for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/1050 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Arne Tregde Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Økt bosetting av flyktninger 2014 og 2015 Administrasjonens

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk. Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014 Minoritetsspråklige barn i barnehagen - regelverk Kompetanse for mangfold - et kompetanseløft

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon

Skoletilbud for asylsøkere - mulige konsekvenser av dagens flyktningsituasjon Saksnr.: 2015/18212 Løpenr.: 117012/2015 Klassering: A40 Saksbehandler: Torstein Wroldsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæringskomiteen 09.02.2016 Fylkestinget 18.02.2016

Detaljer

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/11782-2 Dato: 25.02.15 HØRING - NOU 2014: 8 TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/865 F30 Sissel Thorsrud BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG: Modum kommune oppretter et bofellesskap for fem enslige mindreårige

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold Tormod Stavenes, regiondirektør.

Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold Tormod Stavenes, regiondirektør. Asylsituasjonen og utfordringer for kommunene Vestfold 27.11.15 Tormod Stavenes, regiondirektør. 01 03 05 07 09 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Asylsøknader per uke 2015

Detaljer

Reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Tromsø kommune

Reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Tromsø kommune Reglement for bosetting og kvalifisering av nybosatte flyktninger i Regulerer økonomiske stønader for nybosatte flyktninger. Stønadene gis i tillegg til/ som erstatning for økonomiske rettigheter hjemlet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen ANMODNING OM ØKT BOSETTING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/4494-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: ANMODNING OM ØKT BOSETTING Planlagt behandling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret

SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 01/08608-007 Dato: 15.01.02 BEREGNING AV HUSLEIE I OMSORGSBOLIGER SAK TIL: Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Margareth Lien

Detaljer

Deres ref 201005479-/TJK 17.03.2011

Deres ref 201005479-/TJK 17.03.2011 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 201005479-/TJK 17.03.2011 Tilbakekalling av rundskriv Q-05/2011 av 25.01.11 - Om statsrefusjon for

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM OG OPPLÆRING FOR FLYKTNINGER, INNVANDRERE OG ASYLSØKERE

INTRODUKSJONSPROGRAM OG OPPLÆRING FOR FLYKTNINGER, INNVANDRERE OG ASYLSØKERE Søndre Land kommune Forespørsel nr. 213161 VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON: INTRODUKSJONSPROGRAM OG OPPLÆRING FOR FLYKTNINGER, INNVANDRERE OG ASYLSØKERE 1. INNLEDNING Tilbudet skal omfatte a) administrasjon

Detaljer

Rundskriv Q-20/2015 - andre revisjon juli 2015. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Rundskriv Q-20/2015 - andre revisjon juli 2015. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv Q-20/2015 - andre revisjon juli 2015 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Innhold DEL I - Slik bruker du rundskrivet... 7 DEL II - Veiledende

Detaljer

Tilleggsnotat til HP 2016-19 Endrede forutsetninger som følge av Budsjettavtalen i Stortinget, økt bosetting av flyktninger og andre forhold

Tilleggsnotat til HP 2016-19 Endrede forutsetninger som følge av Budsjettavtalen i Stortinget, økt bosetting av flyktninger og andre forhold Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Kommunestyret Fra Rådmannen Saksbehandler Emil Schmidt Dato 30.11.2015 Tilleggsnotat til HP 2016-19 Endrede forutsetninger som følge av Budsjettavtalen i Stortinget,

Detaljer

IM 2012-004V7. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48. 1. Registrering i DUF

IM 2012-004V7. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48. 1. Registrering i DUF IM 2012-004V7 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

FLYKTNINGER/ASYLSØKERE KOMMUNENES UTFORDRINGER

FLYKTNINGER/ASYLSØKERE KOMMUNENES UTFORDRINGER FLYKTNINGER/ASYLSØKERE KOMMUNENES UTFORDRINGER AKUTTMOTTAK/TRANSITTMOTTAK/ MOTTAK I KOMMUNENE ETTER REGISTRERING REFSTAD/RÅDE OPPHOLD I EN KORTERE PERIODE (INNTIL EN UKE) OPPRETTES ETTER AT KOMMUNEN HAR

Detaljer

Saksframlegg. BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE K-kode: F30

Saksframlegg. BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE K-kode: F30 Saksframlegg Arkivsak: 15/805-5 Sakstittel: Saken skal behandles av: Formannskapet BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE K-kode: F30 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret

Detaljer

Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2

Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/196-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 27.01.2011 Saksbehandler: Daniel Kvisten Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2 Dokumenter i saken: 1 S

Detaljer

Siv Høymork, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat Ånen Ringard, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat

Siv Høymork, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat Ånen Ringard, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat v4-29.07.2015 Til: Siv Høymork, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat Ånen Ringard, avdeling Prioriteringsrådets sekretariat Dato: 08.01.2016 Saksnr.: 16/898-1 Fra: Divisjon primærhelsetjenester Saksbehandler:

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir

Detaljer

RAMMEBETINGELSER PÅ FLYKTNINGEFELTET Økonomi og regelverk. Nina Gran, Fagleder, KS

RAMMEBETINGELSER PÅ FLYKTNINGEFELTET Økonomi og regelverk. Nina Gran, Fagleder, KS RAMMEBETINGELSER PÅ FLYKTNINGEFELTET Økonomi og regelverk Nina Gran, Fagleder, KS Viktige tilskuddsordninger Integreringstilskuddet - - tilskudd til norskopplæring, VO re Husbankens ordninger Tilskudd

Detaljer

Kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport

Kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport 2-1 a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/01594-002 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2004 Saksdokumenter: Brev fra UDI K-sak 82/02 Saksopplysninger: UDI anmoder i brev av 12. mai

Detaljer

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv

Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Bosetting og kvalifisering av innvandrere - KS interessepolitiske perspektiv Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og integrering, Værnes 15.03.16 Audun Kvale, KS Disposisjon 1. Om den norske modellen

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE

Formannskapet. Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna SAKSLISTE Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstraordinært møte onsdag 30.10.2013, kl. 15:30 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE Orientering v/ ass. fylkesmann Knut

Detaljer

Nye anførsler i saker om beskyttelse (asyl) toinstansbehandling

Nye anførsler i saker om beskyttelse (asyl) toinstansbehandling Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

Flyktningestrømmen, hva betyr det for oss i Nordland?

Flyktningestrømmen, hva betyr det for oss i Nordland? Flyktningestrømmen, hva betyr det for oss i Nordland? Narvik, 4.november 2015 Bodø, 13.oktober 2015 Dinka Bektesevic, IMDi Nord 1 Flyktningestrømmen vil skylle over Nordland også, men ingen kan forutse

Detaljer

Vedtekter for Osloregionen

Vedtekter for Osloregionen Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V9 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

for et tryggere samfunn

for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Geir Ove Heir Politimester Salten politidistrikt Asylsituasjonen i Norge Rundt 27.000 asylsøknader har ankommet Norge så langt i år. Prognoser tilsier at det

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Årsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Skaun kommune Gjeldende fra 1. august 2016

Vedtekter for barnehagene i Skaun kommune Gjeldende fra 1. august 2016 Vedtekter for barnehagene i Skaun kommune Gjeldende fra 1. august 2016 Vedtatt i kommunestyret 21.06.16 - ESA sak 16/614 1 Eierforhold Barnehagene eies av Skaun kommune. 2 Formål Barnehagene drives i samsvar

Detaljer

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR) 2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom

Detaljer

Rundskriv. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet. 1. Innledning. Postadresse: Besøksadresse: Tollbugate 20. Internett: www.imdi.

Rundskriv. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet. 1. Innledning. Postadresse: Besøksadresse: Tollbugate 20. Internett: www.imdi. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkesmenn Fylkeskommuner STATSBUDSJETTET 2016 KAP. 822, POST 60 Rundskriv: 04/2016 Dato: 07.01.2016 Saksnr: 15-02812 Rundskriv Postadresse: Postboks

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig

Detaljer

Vestby kommune Kommunestyret

Vestby kommune Kommunestyret Vestby kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Tilleggsliste Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.12.2009 Tid: 17:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid

Detaljer