Norsk Kulturminnefond. Norsk Forening for Fartøyvern Gardermoen 19.september 2014.

Transkript

1 Norsk Kulturminnefond Norsk Forening for Fartøyvern Gardermoen 19.september Norsk Kulturminnefond ved Torstein Arisholm og Sophie Gjesdahl Noach

2 Hva er Norsk Kulturminnefond Statlig organ underlagt Klima og miljødepartementet. Opprettet ved vedtak i Stortinget Virksomheten startet våren Sekretariat besluttet lokalisert til Røros av miljøvernminister Børge Brende. Tilskuddene er med å utløse betydelig private midler og egeninnsatts. 1 kr. utløser 3 4 kr. utenfra. Innen utgangen av 2014 er vi 16 fast ansatte hvorav en i permisjon. Styret oppnevnes av miljøvernministeren. 5 styremedlemmer og 3 vara. Kulturminnefondet ikke et fond men får årlig bevilgning over statsbudsjettet. Kulturminnefondet fordeler ca 50 millioner om året.

3 Formål og målgrupper 1. Formål Norsk Kulturminnefond skal: a)bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige og fredete kulturminner b)bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Målgruppe: Private eiere enkeltpersoner, sameie, borettslag, A/S Ideelle eiere frivillige organisasjoner. Kommune og felleskirkelige råd når kulturminnet representerer vesentlige allmenninteresser. Kulturminnefondet prioriterer ikke: Fylkeskommunen der de selv er eiere av kulturminnet. Kulturminner som eies eller forvaltes av institusjoner som mottar statlig driftstøtte eller som eies eller forvaltes av staten.

4 Hvilke bestemmelser er Kulturminnefondet underlagt Fondets forskrift og praksis Departementets årlige tildelingsbrev Andre vedtak truffet av Stortinget eller departementet, f.eks. Verdiskapingsprogrammet Styrets vedtak

5 Ingen satsningsområder Inntil videre vil fondet ved behandling av søknader legge særlig vekt på: Prosjekter som er relevante for å vise mangfoldet, som har allmenn interesse, som kan bidra til verdiskaping og/eller kan bidra til bevaring og utvikling av håndverk.

6 Hva gir Norsk Kulturminnefond tilskudd til Alle typer kulturminner og kulturmiljøer, Arkeologiske kulturminner Bygg og anlegg Vei og sti Park og landskap Teknisk-industrielle kulturminner Fartøy Hva gis det ikke tilskudd til Vedlikehold Sikring av kulturminner dersom eier er pålagt dette fra forvaltningen. Rullende materiell Ordinært vedlikehold Løsøre og gjenstander Arkeologiske utgravninger Forskningsprosjekter Publiseringsstøtte, film, generell formidling Dekking av underskudd Rene brannsikringstiltak Isolering, VVS og El

7 Søknadssum for alle hovedkategorier i forhold til tilsagn Søknadssum i mill Tilsagn

8 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Antall søknader og antall tilsagn for alle kategorier fordelt på fylke fra Søknader Tilsagn

9 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Søknadsbeløp og tilsagnsbeløp for alle kategorier fordelt på fylke fra 2003 til 2014 Søknadsbeløp Tilsagnsbeløp

10 Helt siden Norsk kulturminnefonds spede start har også nasjonens flytende kulturminner vært en integrert del av fondets virkeområde. Den flytende kulturarven er like mangslungen som den landfaste. I tillegg knytter det seg en del særegne problemstillinger til denne gruppen av kulturminner. Norsk kulturminnefond har imidlertid ikke dyrket det spesielle ved fartøyvernet, men snarere tilstrebet en faglig likebehandling med bygningsarven. Fra ingress til artikkel om den flytende kulturarven i Mangfoldets kulturminner Norsk kulturminnefond )

11 Tilsagn til fartøy fordelt i forhold til alle hovedkategorier fra Antall søknader Søknadsbeløp Arkeologi 30 0,5 % ,7 % Bygg og anlegg ,7 % ,7 % Industri og forretningsbygg 312 4,8 % ,7 % Utenomhusanlegg og kulturlandskap 131 2,0 % ,8 % Ferdsel og samferdselsanlegg 157 2,4 % ,5 % Båt og fartøy 327 5,0 % ,4 % Annet 232 3,6 % ,3 % SUM

12 Tilsagn til fartøy fordelt i forhold til alle hovedkategorier fra Antall tilsagn Tilsagnsbeløp Arkeologi 8 0,3 % ,1 % Bygg og anlegg ,9 % ,7 % Industri og forretningsbygg 222 9,1 % ,5 % Utenomhusanlegg og kulturlandskap 65 2,7 % ,0 % Ferdsel og samferdselsanlegg 61 2,5 % ,8 % Båt og fartøy 99 4,1 % ,7 % Annet 11 0,5 % ,2 % Sum

13 Fordeling innenfor hovedkategorien fartøy fra Antall tilsagn Tilsagnsbeløp 70 Fiske-/fangstbåt Fraktebåt Passasjerbåt Lystbåt Spesialbåt Annet Sum

14 Fordeling finansiering fartøy Fordeling finansiering alle hovedkategorier Utbet. NKMF 38 % Egeninnsats 41 % Utbetalt tilskudd 32 % Egeninnsats 48 % Off.tilskudd 8 % Private tilskudd 13 % Offentlige tilskudd 15 % Private tilskudd 5 % Innenfor egeninnsats regnes egne midler, egeninnsats, dugnad og egne materialer.

15 Ovesikt over fartøysøknader og tilsagn i antall og beløp fordelt på år. Båt og fartøy antall Søknader Tilsagn Båt og fartøy beløp Søknader Tilsagn

16 Kulturminnefondet tilstreber faglig likebehandling med andre typer kulturminner bruker et så vidtfavnende fartøybegrep som kml tilsier gjør selvstendige vurderinger av verneverdi prioriterer annet enn "totalrestaureringer" har en viss praksis for tidvise "veiledningsutrykninger".

17 Senere riksantikvar Jørn Holmes vurderinger i Kulturminnevern lov, forvaltning, håndhevelse, bind II (Økokrims skriftserie nr 12 (2.utg., 2003)): Kulturminneloven manglet lenge hjemmel til å etablere et formelt vern av flytende verneverdige fartøyer. Det var et paradoks at vern først ble mulig når et over 100 år gammelt fartøy sank og ble til vrak. Ved lovendring av nr 14 fikk en i 14 a hjemmel til ved vedtak å frede båter,... (: 122)

18 Videre skrev Holme: Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å frede båter uansett alder. Med båter menes blant annet robåter, motor- og dampbåter, seilbåter, husbåter og regulære skip, uansett størrelse. (... ) Departementets myndighet til å frede båter er delegert til Riksantikvaren, jf ansvarsforskriften av nr 1. (: 137)

19 Spørsmål og Benstrekk

20 Ingen fasit alle kulturminner og prosjekter er forskjellige Hva skal fartøyet brukes til Hvordan vurderes kulturminneverdien Sjeldenhet Representativitet Materialautentisitet Håndverk Allmenn bruksverdi Verdiskaping: økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdier Skjønn Objektet forteller oss hva og hvordan vi bør gjøre det

21 Riksantikvaren erfarer at det er mangel på kompetanse når det gjelder å skrive gode søknader og utforming av finansieringsplan for fartøyvernprosjekter. Denne manglende kompetansen fører til at fartøyeiere heller ikke søker finansiering andre steder og dermed går mindre midler til fartøyvern. (Fra referat fra Arbeidsseminar Nasjonal verneplan for fartøy 20. mars 2012)

22 Søknaden punkt for punkt. Private kan normalt ikke søke på statlig eller kommunal eiendom og omvendt. Kommunen skal normalt selv stå som søker på egne eide kulturminner. Venneforeninger som søker på privat eide kulturminner bør ha langvarige leieavtaler.

23 Fredete fartøy blir normalt ikke prioritert

24

25

26 Trenger kun malingsstrøk for å bli klar til drift. Fartøyet er i sluttfasen av et omfattende restaureringsarbeid som har pågått de siste 17 år. Etter at båten ble tatt ut av kommersielt fiske er det gjennomført relativt omfattende arbeider med forebyggende vedlikehold. Før båten kan klassifiseres må det gjøres en del arbeider av fagfolk.

27 Skrog og kjøl trenger reparasjoner. Alt må nytt.

28 Fartøyet har lekkasje i dekk som det er viktig å få reparert for å hindre ytterligere skader på skrog og garnering. Tilstandsanalyse Forkare konstruksjon/materiale/overflate Årsak Hva er tilstanden Hvorfor er skaden oppstått Vurdering Hva behøver man å gjøre Konsekvens Forkare hva som må gjøres med konstruksjon/materiale/overflate = Tiltaksplan = Kostnadsoverslag

29 Fartøyet er i tilfredsstillende forfatning sett i en helhet, men har en del råteskader øverst i skutesidene og dekk. Øverste plank i skutesidene må skiftes ut i sin helhet samt to nedenfor liggende planker på styrbord side. Når det gjelder dekket så er der flere råtne planker på fordekk og i dekk ved lukekarmen på begge sider.

30 Ved overtakelse ble det foretatt omfattende reparasjoner. 80 % av spiker og bolter måtte skiftes. Rekke på BB side er skiftet, og deler av dekket. Båten har spartansk innredning og bysse i rommet, slik at alle originale deler er synlige. Det gir køyeplass til 14. I 2003 ble oljeovner i messe og lugar skiftet, instrumenter supplert med bla. kartplotter og ekkolodd. Våren 2005 stod [fartøyet] på slipp i 2,5 uker med omfattende dugnadsarbeide fra medlemmer og [bedrift]. [Fartøyet] har hatt begrenset passasjersertifikat, 12 personer, men tilstanden i dag gjør det vanskelig å få dette fornyet. Dermed tapes også muligheten for egeninntjening fra drift av båten. Fra 1991 har [eier] lagt ned ca 1,4 mill kr i restaurering, vedlikehold og forsikring.

31 Oppstart og fremdrift I henhold til ny forskrift kan tiltakene ikke påbegynnes før styrets vedtak om tilskudd er offentliggjort. Båten er restaurert, men var før det i dårlig forfatning. Den holdt på å gå i oppløsning... [Fartøy] er på slippen v/[bedrift]. Det fremre rammelager må skiftes. Skifte ca 30 m plank. Skifte en del spiker over og under vannlinja. En del nating, generelt vedlikehold.

32 Budsjett Dugnad og egeninnsats 200,- pr time Søkere med momsrefusjon skal oppføre kostnader uten moms. Netto kostnader.

33 Finansiering Minimum 30 % privat medfinansiering: Egne midler Dugnad og egeninnsats Private tilskudd I henhold til veiledende tilskuddsrammer kan det søkes om 50 % av totale kostnader. I helt spesielle tilfeller gis opp til 70 %

34 Kulturminnefondet kan samfinansiere med Riksantikvaren

35 Vedlegg Fotodokumentasjon generelt Fotodokumentasjon/tegning hvor omsøkte er markert. Tilstand og tiltaksvurdering Kostnadsoverslag

36

37