CLIMIT-dagene Fakta-ark for prosjekter støttet av CLIMIT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CLIMIT-dagene 2010. Fakta-ark for prosjekter støttet av CLIMIT"

Transkript

1 CLIMITdagene 2010 Faktaark for prosjekter støttet av CLIMIT 1

2 Innledning CLIMIT er et program som skal bidra til kommersialisering av teknologi for CO 2 håndtering. Programmet administrerer støtteordninger som spenner fra grunnforskning til pilot og demonstrasjon. CLIMIT ble opprettet av Olje og energidepartementet i 2005 for å støtte utvikling av gasskraft med CO 2 håndtering. Mandatet ble utvidet i 2008 til å dekke fossile brensler og i 2010 har også industriutslipp blitt inkludert. Målsettingen til Climit er å akselerere kommersialisering av CO 2 håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Prioriteringer for satsingen er nedfelt i programplan for CLIMIT : Støtte langsiktig og bredt anlagt forskning og utvikling innen områdene CO 2 fangst, kraftgenerering med CO 2 fangst samt transport og lagring av CO 2 slik at CO 2 håndtering kan gjennomføres sikkert og med lave kostnader. Stimulere utvikling av nye og banebrytende teknologier for CO 2 fangst. Bidra til pilotering og demonstrasjon av lovende CO 2 håndteringsteknologier. CLIMIT er et nasjonalt program som gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova SF og Forskningsrådet. Sekretariatet som ledes av Gassnova, administrerer støtteordninger som spenner fra å yte støtte til grunnforskning helt frem til pilot og demonstrasjon etter følgende modell: CLIMITFoU: støtte til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), brukerstyrte prosjekter (BIP) og forskerprosjekter basert på utlysninger. CLIMITDemo: åpen utlysning for støtte til industrielle innovasjonsprosjekter, piloter og demonstrasjonsprosjekter. CLIMIT har de siste årene vokst i størrelse og bredde, og det er nå rundt 60 prosjekter i porteføljen. Budsjettet for 2010 er 99 millioner NOK for CLIMITFoU og 82 millioner NOK for CLIMITDemo. Med et slikt betydelig budsjett og den bredde av prosjekter og aktører som er representert i CLIMITs portefølje, vil CLIMIT være et svært sentralt virkemiddel for å videreutvikle og kommersialisere teknologi for CO 2 håndtering. For at hvert CLIMITprosjekt skal kunne optimalisere sin verdiskapning er det essensielt at hvert prosjekt og alle aktører innen CO 2 håndtering kjenner til de resultater og erfaringer som oppnås innen CLIMITs prosjektportefølje. Denne kunnskapsdelingen er en sentral oppgave for CLIMITs sekretariat, og som et ledd i dette arbeidet er korte faktaark for alle pågående prosjekter i CLIMITS portefølje gitt i dette dokumentet. 2

3 Innholdsfortegnelse CLIMIT FoU Forskerprosjekter... 6 CO 2 fangst Carbon dioxide capture by metalorganic frameworks Better and more intelligently formulated CO 2 absorbents Carbon Capture in Molten Salts Insitu hydrocarbon reforming to hydrogen CO 2 transport Safety and environmental consequences of unintended releases from offshore CO 2 pipelines CO 2 lagring Shale reactivity and consequences for long term stability of CO 2 storage Development and Analysis of Vertically Averaged Models in Porous Media (VAMP) Efficient CO 2 Absorption in WaterSaturated Porous Media through Hydraulic Fracturing Geological input to Carbon storage: from outcrop to simulator Sorption and Migration of CO 2 in Porous Media Permanent CO 2 storage by in situ injection in ultramafic rocks CLIMIT FoU KMBprosjekter CO 2 håndtering BIGCO CO 2 fangst Novel CO 2 capture scheme for power generation BIG CLC CO 2 capture: Enabling Research and Technology (CCERT) LargeScale Demonstration of pressurized Chemical Looping Technology (CLC) in Natural Gas Power Generation with CO 2 Capture SOLVIT SP4 Educational Programme Amine Emissions during Carbon Capture, Phase II: Experimental study investigating risks of selected amines. (ExSIRA)

4 CO 2 capture from industrial point sources and further development of amine reclaimer waste handling by incineration and biological treatment Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS CO 2 transport CO 2 Dynamics Fundamental aspects of transport and injection of CO 2 with impurities Experimental Investigation of Selected Thermophysical properties of CO 2 mixtures relevant for CCS (CO 2 MixProp) CO 2 lagring Subsurface Storage of CO 2 Risk Assessment, Monitoring and Remediation (RaMoRe) Geological Storage of CO 2 : Mathematical Modelling and Risk Assessment (MatMoRA) Safety Monitoring of CO 2 Storages Using Microseismicity and 4D Seismic Modelling Subsurface storage of CO 2 Injection well management during the operational phase A Numerical CO 2 Laboratory Impact of Realistic Geologic Models on Simulation of CO 2 Storage (IGeMS) Insitu imaging of CO 2 flow, storage and entrapment in subsurface aquifers and hydrocarbon reservoirs PoreScale Mechanism for CO 2 Storage in a FractureMatrix System: Physical and Geometrical Effects CLIMIT FoU BIPprosjekter CO 2 fangst Validation of CO 2 Recycle and solvent Channel Integrated Treatment Fundamental Zero Emission Gas Power long term system and material test CO 2 transport CO 2 Interface transport interface storage (CO 2 IT IS) OLGA CO 2 Verification and Improvement Project (CO 2 VIP) CO 2 lagring D Electromagnetic monitoring of CO 2 in geological formations and in EOR settings

5 CLIMIT Demoprosjekter CO 2 fangst BIGH2 Enabling PreCombustion CCS Plants (SP 1) BIGH2 Enabling PreCombustion CCS Plants (SP 2, fase 1) Compact desorber Solvents for the next generation of post combustion CO 2 capture systems (SOLVit) Fixed site carrier membranes Atmospheric Degradation of Amines (ADA) Atmospheric Degradation of Amines (ADA 2010) C Development phase 1I Flue gas degradation of amines Reduction of emissions from aminebased CO 2 capture plants Oppvarming av aminstripper med damp fra oxyfuel dampgenerator Amine reclaiming CO 2 transport Towards a transport infrastructure for largescale CCS in Europe ( CO2Europipe ) Efficient CO 2 transport project CO 2 lagring Muligheter for lagring av CO 2 i Skagerrak og østlige Nordsjø, og på land i Danmark Evaluation of the longterm sealing capabilities in the Norwegian sector of the Southern North Sea for CO 2 storage purposes CO2SEAL Longyearbyen CO 2 lab fase 2a CO 2 field laboratory for Monitoring and Safety assessment Gasslekkasje deteksjon og monitoreringsssystem CO 2 Storage Potential of the Dunlin Group. Impact of CO 2 Injection on Injectivity and Sealing Properties A Feasibility Study Pore scale numerical analysis for geological sequestration of CO EM basert system for overflate overvåkning av CO 2 injeksjon i undergrunnen

6 CLIMIT FoU Forskerprosjekter 6

7 Prosjekt nummer og tittel: Carbon dioxide capture by metalorganic frameworks Fangst, forskning, Forskerprosjekt I prosjektet skal det fremstilles, karakteriseres og evalueres en type metallorganiske forbindelser kalt MetalOrganic Frameworks (MOF). Målet er å fremstille slike forbindelser som har gode egenskaper til fangst av CO 2 fra kraftverk. Forbindelser skal evalueres og testes i lang tids test under realistiske betingelser. Februar 2009 Prosjektleder: Pascal Dietzel, SINTEF Materialer og Kjemi Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Universitetet i Oslo Prosjekt budsjett: 3,987 MNOK 100 % fra Forskningsrådet

8 Prosjekt nummer og tittel: Better and more intelligently formulated CO 2 absorbents Fangst, forskning, Forskerprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å øke forståelsen for fenomener og reaksjonsmekanismer for CO 2 absorpsjons prosesser. Det planlegges å undersøke nye karbonatbaserte absorbenter ved å fremstille absorbenter med forskjellige kation ligander. Mekanismer for industrielt relevante promotorer for CO 2 masse overføring skal undersøkes. Det skal også utvikles nye likevektsmodeller for CO 2 absorpsjon. Desember 2009 Prosjektleder: KlausJ. Jens, Høyskolen i Telemark Trygve U. Riis, Forskningsrådet, TelTek Prosjekt budsjett: 13,54 MNOK 100 % fra Forskningsrådet

9 Prosjekt nummer og tittel: Carbon Capture in Molten Salts Fangst, forskning, Forskerprosjekt I dette prosjektet skal det studeres de grunnleggende forhold omkring en ny prosess for selektivt å fange CO 2 fra en gass strøm, med kontrollert desorpsjon. Prosessen er basert på prinsippet om at CO 2 reagerer med et metalloksid som CaO til CaCO 3, mens dette karbonatet dekomponerer og frigjør CO 2 ved en høyere temperatur. Det spesielle med prosjektet er at dette skal foregå i en saltsmelte av CaCl 2 eller annet materiale. Desember 2009 Prosjektleder: Espen Olsen, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Ingen Prosjekt budsjett: 4,390 MNOK 90 % fra Forskningsrådet, resten egenfinansiering

10 Prosjekt nummer og tittel: Insitu hydrocarbon reforming to hydrogen Fangst, forskning, Forskerprosjekt, forprosjekt Ideen bak prosjektet er å kunne reformere hydrokarboner i reservoarer til hydrogen og CO 2 direkte, utvinne hydrogen og lagre CO 2. Reservoaret må fungere som et hydrogen lager inntil hydrogen produseres. Prosjektet er i første omgang et forprosjekt for å undersøke mulighetene nærmere og gjøre tekniske verifikasjoner. Desember 2009 Prosjektleder: Leonid Surguchev, IRIS Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Ingen i forprosjektet Prosjekt budsjett: 2,5 MNOK 100 % fra Forskningsrådet

11 Prosjekt nummer og tittel: Safety and environmental consequences of unintended releases from offshore CO 2 pipelines Transport, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet skal undersøke hva som vil skje hvis det oppstår lekkasje i et CO 2 rør offshore. Transport av CO 2 i rør onshore er kjent, men lite er undersøkt om effekter ved offshore transport. Det skal undersøkes hva som vil skje med superkritisk CO 2 ved en stor lekkasje og dermed brått fall i trykk med mulig inntrengning av vann. Konsekvenser for det marine miljø (lokal forsuring etc) skal undersøkes og det skal utvikles en metode for lekkasje deteksjon. Desember 2009 Prosjektleder: Guttorm Alendal, Universitet i Bergen Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Universitetet i Bergen Høyskolen i Stord/Haugesund Høyskolen i Bergen Polytec Uni Research Plymouth Marine Laboratory HeriotWatt University Gassco Prosjekt budsjett: 16,2 MNOK 12,2 MNOK fra Forskningsrådet, 1,6 MNOK fra Gassco, resten egeninnsats

12 Prosjekt nummer og tittel: Shale reactivity and consequences for long term stability of CO 2 storage Lagring, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet ble startet med hovedhensikt å etablere et varig samarbeid mellom UiB og Los Alamos National Lab (senere overført til University of Wyoming) innenfor lagring av CO 2 i akviferer. Det undersøkes lang tids effekt av CO 2 på skifer lag der CO 2 er lagret, og reaksjonskinetikken mellom mineraler og vandige løsninger mettet med CO 2, og andre effekter av CO 2 i slike lagre. Desember 2005 Prosjektleder: Bjørn Kvamme, Universitetet i Bergen Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Los Alamos National Lab University of Wyoming Prosjekt budsjett: 5,473 MNOK 3,8 MNOK fra Forskningsrådet, resten egne midler og internasjonale midler

13 Prosjekt nummer og tittel: Development and Analysis of Vertically Averaged Models in Porous Media (VAMP) Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet med VAMPprosjektet er å utvikle vertikalt midlede modeller for CO 2 lagring som tar hensyn til geologiske heterogeniteter, kapillæreffekter og oppløsning. Prosjektet vil fokusere på: Benchmarking for å gi troverdige modeller Utvikle modeller som kan brukes til å analysere lagringsprosjekter i Utsira, Johansen, Svelvik og Svalbard Desember 2009 Prosjektleder: Helge Dahle, Universitetet i Bergen Aage Stangeland, Forskningsrådet, Ingen. Dette er et forskningsprosjekt uten eksterne partnere. Prosjekt budsjett: 3,85 MNOK 3,85 MNOK fra Forskningsrådet

14 Prosjekt nummer og tittel: Efficient CO 2 Absorption in WaterSaturated Porous Media through Hydraulic Fracturing Lagring, forskning, Forskerprosjekt Hensikten med prosjektet er å frembringe kunnskap om hydraulisk fraksjonering som et verktøy for å øke CO 2 absorpsjonen i porøse bergarter mettet med vann. Partikkelmodellering på porenivå vil bli kombinert med stokastisk modellering for å frembringe akustiske data som kan brukes til å monitorere hydraulisk fraksjonering. Resultatet fra slike simuleringer vil bli kalibrert mot laboratorieforsøk med Acoustic Emission (AE) for å bestemme parametere som påvirker fraksjonering. Desember 2009 Prosjektleder: Alex Hansen, NTNU Aage Stangeland, Forskningsrådet, SINTEF Petroleumsforskning Prosjekt budsjett: 11,165 MNOK 10,748 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering

15 Prosjekt nummer og tittel: Geological input to Carbon storage: from outcrop to simulator Lagring, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet vil gi en bedre forståelse av geologiske parametere som påvirker lagringskapasitet og CO 2 strømning ved geologisk lagring av CO 2. Dette vil oppnås gjennom: Analyse av hvordan sedimentær arkeologi påvirker CO 2 strømning. Utvikling av bedre modeller og forståelse for CO 2 strømning i forkastninger. Sensitivitetsanalyse for å bestemme i hvor stor grad geologiske parametere påvirker lagringskapasitet og reservoarmodellering. Desember 2009 Prosjektleder: Alvar Bråten, UNIS (offisiell prosjektleder, men på sabbatical i 2010) Snorre Olaussen, UNIS (fungerende prosjektleder i 2010) Aage Stangeland, Forskningsrådet, SINTEF Petroleumsforskning NTNU Universitetet i Bergen Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) Statoil ConocoPhillips Store Norske Spitsbergen Gruvekompani Leonard Nilsen og Sønner Prosjekt budsjett: 8,7 MNOK 8,7 MNOK fra Forskningsrådet Prosjektet er sterkt knyttet til Longyearbyen CO 2 lab (Climit prosjekt ), som har egen hjemmeside: 15

16 Prosjekt nummer og tittel: Sorption and Migration of CO 2 in Porous Media Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet er å studere parametere som påvirker adsorpsjon og absorpsjonsrater av CO 2 ved reservoarbetingelser. Eksperimentelle målemetoder omfatter nøytron og synkroton Xray scattering, synchrotron Xray imaging og elektronmikroskop Desember 2009 Prosjektleder: Jon Otto Fossum, NTNU Aage Stangeland, Forskningsrådet, IFE Universitetet i Oslo Universite de Rennes 1 France Strasbourg Institute of Globe Physics Lawrence Berkeley National Lab Prosjekt budsjett: 19,236 MNOK 18,336 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra samarbeidspartnere

17 Prosjekt nummer og tittel: Permanent CO 2 storage by in situ injection in ultramafic rocks Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet med prosjektet er å utvikle kvantitative modeller for transport, reaksjon og deformasjonsprosesser ved injeksjon av CO 2 i bergarter rike på silikat. Dette vil igjen gi kunnskap om CO 2 lagring gjennom mineralisering av CO 2. Simuleringsverktøy vil bli utviklet, og modeller vil bli sammenlignet med eksperimentelle data. Dette vil danne grunnlaget for integrerte modeller for CO 2 injeksjon. Desember 2009 Prosjektleder: Anders MalteSørensen, Universitetet i Oslo Aage Stangeland, Forskningsrådet, Ingen eksterne partnere Prosjekt budsjett: 6,954 MNOK 5,7 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri

18 CLIMIT FoU KMBprosjekter (Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) 18

19 Prosjekt nummer og tittel: BIGCO2 CO 2 fangst, CO 2 lagring og CO 2 verdikjede, forskning, KMBprosjekt BIGCO2 startet opp i 2007 som en viderføring av et tidligere KMB. Prosjektet omfatter følgende aspekter ved CCS: CO 2 fangst, CO 2 lagring og CO 2 verdikjede. Det er oppnådd viktige resultater fra prosjektet blant annet innenfor keramiske membraner, solventer, forbrenning og CO 2 lagring. Et konkret eksempel er Akers satsing innen post combustion CO 2 fangst, der de samarbeider med SINTEF og NTNU i SOLVit prosjektet. BIGCO2 har også gitt grunnlag for nye aktiviteter i Norge og i EUsamarbeid (f.eks. ECCO og DECARBit). BIGCO2 var grunnlaget for etableringen av FME BIGCCS. Januar 2007 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, NTNU Conoco/Phillips DLR Aker Solutions Alstom General Electric Shell Statkraft Statoil (Norsk Hydro og Statoil fra starten) Total Prosjekt budsjett: 104,3 MNOK 80 % fra Forskningsrådet, resten fra industriaktørene 19

20 Prosjekthjemmeside: 20

21 Prosjekt nummer og tittel: Novel CO 2 capture scheme for power generation BIG CLC Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektets hovedmål er å utvikle Chemical Looping som en foretrukket teknologi for kraftproduksjon med fangst av CO 2. I Chemical looping forbrennes naturgass (eller kull) med et metalloksyd, som derved reduseres til metall og oksideres tilbake til metalloksid i en annen reaktor. Det er bygd opp en kaldreaktor for å studere flowbetingelser i en slik prosess, basert på to sirkulerende fluid bed reaktorer. Det undersøkes også en alternativ reaktor, basert på et roterende system. Det arbeides også med chemical looping i prosjekt April 2006 Prosjektleder: Nils Røkke, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Statoil Alstom GE SNSK (Store Norske Spitsbeergen Kullkompani) Statkraft Aker Solutions Prosjekt budsjett: 15,5 MNOK 12,2 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne

22 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 capture: Enabling Research and Technology (CCERT) Fangst, forskning, KMBprosjekt CCERT prosjektet er et grunnleggende prosjekt innen fangst av CO 2, der et hovedmål er å utdanne Ph.D. og post.doc kandidater innen feltet. Faglig dekkes post combustion fangst med absorpsjon, både i aminer og karbonatsystemer, membran utvikling både for post og precombustion, integrering av fangst og kraftproduksjon etc. Det er knyttet 6 Ph.D. og en Post Doc til prosjektet, og den første er allerede uteksaminert. Mars 2007 Prosjektleder: Hallvard Svendsen, NTNU Trygve U. Riis, Forskningsrådet, DNV Metso Automation AS Shell Technology Statoil Prosjekt budsjett: 19,400 MNOK 15,4 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industrideltagerne

23 Prosjekt nummer og tittel: LargeScale Demonstration of pressurized Chemical Looping Technology (CLC) in Natural Gas Power Generation with CO 2 Capture Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektet viderefører arbeidet i I dette prosjektet skal det designes og bygges en trykksatt reaktor basert på erfaringer i Det skal også utvikles modell verktøy for prosessen i en slik reaktor, og få fram mer egnete materialer for en CLC prosess. Reaktor og systemdesign for den nye CLCriggen er ferdig og det er utarbeidet 3D CAD modell, process flow diagram med beregnede strømmer etc. Desember 2008 Prosjektleder: Marie Bysveen, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Industrigruppa i BIGCO2 (178004) Prosjekt budsjett: 27,600 MNOK 21,7 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne

24 Prosjekt nummer og tittel: SOLVIT SP4 Educational Programme Fangst, forskning, KMBprosjekt Hovedmålet for prosjektet er å bygge kunnskap og teoretisk basis for en forbedret prosess og teknologi for CO 2 fangst, og å utdanne topp kvalifiserte personer for norsk industri og forskning. Prosjektet konsentrerer seg om egenskaper til absorbenter i løsning (solvents). Likevektskonstanter og ikkeideelle tilstander skal undersøkes for å bestemme solventenes energi behov ved regenerering. Gjennom molekylmodellering og screening er det et mål å finne fram til systemer hvor energibehovet er 50 % lavere enn i dagens systemer. Det planlegges å utdanne minst 8 M.Sc. og 4 Ph.D. Desember 2008 Prosjektleder: Hallvard Svendsen, NTNU Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Aker Clean Carbon Prosjekt budsjett: 37,327 MNOK 26,4 MNOK fra Forskningsrådet, 7,5 MNOK fra industri, resten egeninnsats

25 Prosjekt nummer og tittel: Amine Emissions during Carbon Capture, Phase II: Experimental study investigating risks of selected amines. (ExSIRA) Fangst, miljøeffekter, forskning, hovedprosjekt, KMBprosjekt. Prosjektet følger opp et tidligere prosjekt der man fant at det er lite informasjon tilgjengelig om effekter av aminer som kan slippe ut til luft fra et fangstanlegg. ExSIRA prosjektet vil undersøke: effekten på ecosystemer korrosive effekter for aminer fra CO 2 fangstanlegg og mulige degraderingsprodukter. utvikle matematiske modeller for fysikalske og kjemiske prosesser i atmosfæren, Det skal gjennomføres laboratorie og felt eksperimenter med hensyn på ecotoksikologi for ferskvann og vegetasjon. Desember 2009 Prosjektleder: Svein Knudsen, Norsk Institutt for luftforskning (NILU) Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Universitetet i Oslo Shell Technology Vattenfall Statoil Prosjekt budsjett: 11,56 MNOK 80 % finansiering fra Forskningsrådet, øvrig fra industribedriftene 25

26 Prosjektperiode

27 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 capture from industrial point sources and further development of amine reclaimer waste handling by incineration and biological treatment Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektet skal undersøke hvordan post combustion CO 2 capture kan integreres i kraftintensiv industri, som sement, aluminium og petrokjemi. Videre skal man utvikle metoder for å håndtere amine reclaimer waste (ARW), inkludert metoder for biologisk behandling av ARW. NOx reduksjons potensialet ved bruk av aminer skal også undersøkes. Desember 2009 Prosjektleder: Hans Aksel Haugen, TelTek Trygve U. Riis, Forskningsrådet, INEOS Norsl Hydro NORCEM NOAH Aker Clean Carbon Elkem EON Prosjekt budsjett: 14,300 MNOK 11,4 MNOK. fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne

28 Prosjekt nummer og tittel: Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS Fangst/miljø/LCA, forskning, KMBprosjekt Hovedmålet for prosjektet er å bidra til bedre forståelse for de miljømessige konsekvenser (fordeler og ulemper) knyttet til CCS i et totalt verdikjede (livsløps LCA) perspektiv. Human og økotoksikologiske effekter av CCS skal inkorporeres i eksisterende LCAmodeller. Det skal utvikles en modell for vekting av forskjellige faktorer rettet mot arktiske og nordiske forhold. Videre skal det gjøres sammenligning (benchmarking) av gasskraft med CCS sammenlignet med annen kraftproduksjon, som vindkraft, kullkraft etc. Desember 2009 Prosjektleder: Andreas Brekke, Østfoldforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) Aalborg Universitet TelTek Statoil Statkraft Høyskolen i Telemark Prosjekt budsjett: 6,797 MNOK 80 % fra Forskningsrådet, 20 % fra Statoil og Statkraft

29 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 Dynamics Fundamental aspects of transport and injection of CO 2 with impurities Transport forskning, KMBprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å utvikle metoder og kunnskap for effektiv og sikker design og operering av CO 2 rørledninger og injeksjonssystemer. Det er behov for modeller for flerfasestrømning, som kan regne på selve transporten, men også på trykkbølger som kan oppstå ved lekkasjer eller rask nedstengning. Det skal også utvikles modeller for blandinger av CO 2 og andre gasser i små mengder, basert på eksperimentelle data. Det legges opp til å utdanne 3 PhD gjennom prosjektet. Desember 2008 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, Gassco NTNU Statoil Vattenfall Prosjekt budsjett: 26,5 MNOK 19 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industrideltagerne

30 Prosjekt nummer og tittel: Experimental Investigation of Selected Thermophysical properties of CO 2 mixtures relevant for CCS (CO 2 MixProp) Transport, forskning, KMBprosjekt Målet med dette prosjektet er å innhente nøyaktige eksperimentelle data om termodynamiske egenskaper for blandinger av CO 2 og mindre mengder andre gasser, som O 2, H 2 O, N 2, Ar, CO, SO 2 og CH 4. Dette skal gjøres ved betingelser relevant for behandling og transport av CO 2, dvs. med CO 2 konsentrasjon mellom 75 og 100 %, temperatur mellom 50 og 200 C og trykk mellom 1 og 250 bar. Det skal bygges et eksperimentelt oppsett for undersøkelse av faselikevekter, og i samarbeid med et tysk universitet skal tetthet og lydhastighet måles. Desember 2009 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, NTNU RuhrUniversity Bochum BIG CCS Industrikonsortium Prosjekt budsjett: 46 MNOK 26 MNOK fra Forskningsrådet, resten egenfinansiering og industri

31 Prosjekt nummer og tittel: Subsurface Storage of CO 2 Risk Assessment, Monitoring and Remediation (RaMoRe) Lagring, forskning, KMBprosjekt Ramoreprosjektet er et forskningsprosjekt med fokus på lekkasjer ved lagring av CO 2. Prosjektet har som mål å etablere teknologi for risikovurdering og overvåkning. Videre vil det fokuseres på fjerning av lagret CO 2 ved lekkasjer i overliggende bergart inkludert hydratforseiling samt ved lekkasjer i brønner. Desember 2006 Prosjektleder: Per Aagaard, Universitetet i Oslo Aage Stangeland, Forskningsrådet, Universitetet i Bergen IFE NGI Prosjekt budsjett: 30,531 MNOK 21,691 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri Prosjekthjemmeside: 31

32 Prosjekt nummer og tittel: Geological Storage of CO 2 : Mathematical Modelling and Risk Assessment (MatMoRA) Lagring, forskning, KMBprosjekt Målsetningen med MatMoRaprosjektet er å utvikle analytiske og numeriske verktøy for geologisk lagring av CO 2. Aktiviteter for å nå denne målsetningen omfatter: Forbedre de teoretiske kunnskapene om CO 2 strømning i bergarter Utvikle simuleringsverktøy basert på modellering av CO 2 transport i heterogene bergarter Verifisering av matematiske og numeriske modeller. Utvikle metoder for risikovurderinger ved lagring av CO 2 Desember 2006 Prosjektleder: Helge Dahle, Universitetet i Bergen Aage Stangeland, Forskningsrådet, SINTEF IKT Princeton University University of Stuttgart Statoil Shell Norge AS Prosjekt budsjett: 20,45 MNOK 16,059 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri Prosjekthjemmeside: 32

33 Prosjekt nummer og tittel: Safety Monitoring of CO 2 Storages Using Microseismicity and 4D Seismic Modelling Lagring, forskning, KMBprosjekt Hensikten med prosjektet er å utvikle en ny metode for overvåking av CO 2 lagre basert på mikroseismiske målinger og 4D seismisk modellering. Mikrosesmiske data har blitt innhentet under injeksjonstestingen ved UNIS s CO 2 Felt Lab på Svalbard. I tillegg har en strukturell modell for CO 2 injeksjon blitt integrert i Norsars programvare for å simulere seismisk respons av CO 2 injeksjon. Desember 2008 Prosjektleder: Oye Volker, Norsar Aage Stangeland, Forskningsrådet, OCTIO READ Lundin ConocoPhillips Statoil Prosjekt budsjett: 10,8 MNOK 8,4 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri

34 Prosjekt nummer og tittel: Subsurface storage of CO 2 Injection well management during the operational phase Lagring, forskning, KMBprosjekt Prosjektet er rettet mot CO 2 injeksjon, og hovedfokus er på injektivitet og interaksjoner mellom fluid og bergarter i både brønn og reservoar. Data fra geokjemiske og geomekaniske eksperiment vil danne basis for utvikling av simuleringsverktøy og etablering av retningslinjer for CO 2 injeksjon. Desember 2008 Prosjektleder: Magnus Wangen, Institutt for Energiteknikk (IFE) Aage Stangeland, Forskningsrådet, Prosjektet er integrert i FME SUCCESS og har dermed samme samarbeidspartnere som SUCCESS: Christian Michelsen Research AS, Institutt for Energiteknikk, Norges Geotekniske Institutt, Norsk institutt for vannforskning, Uni Research AS, Universitetssenteret på Svalbard, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, CGGVeritas Services SA, ConocoPhillips Skandinavia AS, DONG E&P A/S, RWE Dea Norge AS, Statoil Petroleum AS. Prosjekt budsjett: 21,367 MNOK 17,177 MNOK fra Forskningsrådet, resten er bidrag fra industri

35 Prosjekt nummer og tittel: A Numerical CO 2 Laboratory Lagring, forskning, KMBprosjekt Hovedmålsetningen med prosjektet er å utvikle en åpen kildekode for modellering av CO 2 lagring, og følgende delmål har blitt definert: Etablere et rammeverk for utvikling og implementering av nye modeller slik at forskere enkelt skal kunne teste stateoftheart algoritmer Bygge opp et simuleringsverktøy som gir troverdighet ved modellering og simulering av reelle CO 2 lagringsprosjekter Samle forskningsmiljøet på feltet gjennom benchmarking og utvikling av felles standarder og metoder. Desember 2009 Prosjektleder: KnutAndreas Lie, SINTEF IKT Aage Stangeland, Forskningsrådet, IRIS Unifob Petroleum / CIPR Universitetet i Bergen Statoil Prosjekt budsjett: 7,450 MNOK 5,450 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Program. CLIMIT-dagene Soria Moria, Oktober 2010

Program. CLIMIT-dagene Soria Moria, Oktober 2010 Program CLIMIT-dagene 2010 Soria Moria, 12.-13. Oktober 2010 1 CLIMIT-dagene 2010 Soria Moria, Oslo, 12.-13. Oktober 2010 CLIMIT-dagene er en konferanse eksklusiv for aktører innen CLIMITs prosjektportefølje.

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko

Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko Prosjekt 178013 (og 199926, 199978, 200026) Knut Andreas Lie SINTEF IKT, Anvendt matematikk, Oslo CLIMIT-dagene 2011, Soria Moria,

Detaljer

Oversikt over CLIMIT prosjekter

Oversikt over CLIMIT prosjekter Oversikt over CLIMIT prosjekter Klaus Schöffel Soria Moria, 11.oktober 2010 1 Organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre Kjell Bendiksen + 9 styremedlemmer Strategi Vedtak i tilskuddsaker Sekretariat

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo

FME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity

Detaljer

Skagerrak CO 2 prosjekt

Skagerrak CO 2 prosjekt Skagerrak CO 2 prosjekt Gass- og energiteknologi, Langesund, 10. juni 2009 Hans Aksel Haugen og Dag Bjørnsen Tel-Tek CO 2 region Skagerrak Grenland Lysekil Stenungsund Ålborg Göteborg Värö bruk CO 2 -kildene

Detaljer

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR

Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1

Detaljer

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt! Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Program 11:00-12:00 Innledende foredrag Svein E velkommen + kort om problematikken,

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

HOG - 16/12/2009 1. Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi?

HOG - 16/12/2009 1. Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi? HOG - 16/12/2009 1 Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi? HOG representantskapsmøte, 16.12.2009 HOG - 16/12/2009 2 CMR - Forskning på mange felt Olje og

Detaljer

Transport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics

Transport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics Foto: Jostein Pettersen Transport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics http://www.sintef.no/co2dynamics Seniorforsker Svend Tollak Munkejord Med bidrag fra P.K. Aursand, T. Flåtten, H. Lund, A. Morin,

Detaljer

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft

Detaljer

Skagerrak/Kattegat samarbeid om CO 2 -håndtering

Skagerrak/Kattegat samarbeid om CO 2 -håndtering Skagerrak/Kattegat samarbeid om CO 2 -håndtering Forskningsdagene Næringslivsseminar Høgskolen i Telemark Onsdag 23. september 2009 Marit Larsen, Tel-Tek Tel-Tek 2009.0 Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future

10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future 10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering

Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Året 2009 CLIMIT programmet har hatt en betydelig budsjettvekst både i 2009 og 2010. Spesielt gledelig er den store økningen i gode søknader mottatt

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

FME-SUCCESS. Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR. Slide 1 / 4-Sep-12

FME-SUCCESS. Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR. Slide 1 / 4-Sep-12 FME-SUCCESS Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR Slide 1 / 4-Sep-12 Why store CO2? If we want to reduce our greenhouse gas emissions by 80% in 2050, we certainly need Carbon Capture and Storage (Andris

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro

MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er

Detaljer

Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering

Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering Året 2010 CLIMIT-programmet har hatt en betydelig budsjettvekst i 2010, noe som har resultert i mange nye prosjekter og en sterk mobilisering

Detaljer

PETROMAKS & Integrerte Operasjoner. Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS

PETROMAKS & Integrerte Operasjoner. Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS PETROMAKS & Integrerte Operasjoner Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS Agenda for presentasjonen Porteføljen IO i PETROMAKS Prosjekter Aktører Penger Utfordringer Tematiske satsingsområder TTA1: Fremtidens

Detaljer

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir

Detaljer

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon / HMS Liv Axelsen GassTEK

Detaljer

BIGCCS Centre. International CCS Research Centre. Seminar om FME er 6 Mai 2009 BIGCCS. Centre coordinator: Nils A. Røkke

BIGCCS Centre. International CCS Research Centre. Seminar om FME er 6 Mai 2009 BIGCCS. Centre coordinator: Nils A. Røkke Centre Centre coordinator: Nils A. Røkke International CCS Research Centre Seminar om FME er 6 Mai 2009 Tema Vår CCS posisjon Senteret og målsettinger Partnere Næringsutvikling knyttet til? Milllioner

Detaljer

Kompresjon av rå biogass

Kompresjon av rå biogass Kompresjon av rå biogass Jon Hovland Biogasdag Sötåsen 1. juni 2017 Småskaliga tankställen & biogasdrivna arbetsfordon Tel-Tek er et nasjonalt FoU-institutt med fokus på effektive produksjonsprosesser

Detaljer

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Sikkerheten ved CO 2 -lagring

Sikkerheten ved CO 2 -lagring Når kommer egentlig CO 2 -håndteringen? Sikkerheten ved CO 2 -lagring Erik Lindeberg Sjefsforsker ved Avdeling for seismikk og reservoarteknologi SINTEF Petroleumsforskning Oslo 27. april 2010 1/3 Undergrunnslagring

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)

Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Andreas Brekke CLIMIT-dagene, 13. oktober 2010 Innhold Prosjektdeltakere Bakgrunn

Detaljer

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art

CO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Wind-IRIS Vindturbin for forskning. Øystein Lund Bø

Wind-IRIS Vindturbin for forskning. Øystein Lund Bø Wind-IRIS Vindturbin for forskning Øystein Lund Bø Energiforskning hos IRIS Perspektiv: Bærekraft, effektiv ressursutnyttelse, klima, næring Olje & Gass Automatisert Boring Flerfase reservoarteknologi

Detaljer

CO2 konferansen 2016. KONFERANSE tekna.no. TRONDHEIM 5-6 januar 2016 KOMPETANSE NETTVERK KARRIERE

CO2 konferansen 2016. KONFERANSE tekna.no. TRONDHEIM 5-6 januar 2016 KOMPETANSE NETTVERK KARRIERE KONFERANSE tekna.no CO2 konferansen 2016 TRONDHEIM 5-6 januar 2016 Klimaendringene utfordringene Norske mulighetsstudier Hovedutfordringene ved CCS Forretningsmuligheter internasjonalt KOMPETANSE NETTVERK

Detaljer

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring

Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Nye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de?

Nye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de? Nye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de? Nils A. Røkke SINTEF 8 Januar 2010 Kursdagene Tekna Tema Oversikt- marked-behov for nye teknologier Veikart hva kommer? FME BIGCCS Noen utvalgte

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

HeidelbergCement: Historikk og utvikling BUG Arena FoU og Innovasjon - Mai 2015 FoU fra en materialleverandørs synsvinkel Kjell Skjeggerud, Head of Development & Application, Heidelbergcement Northern Europe Slide 1 - Mai 2015 Kjell Skjeggerud

Detaljer

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering NENT, Åpent møte 11. juni 2015, Litteraturhuset Jon Børre Ørbæk, Avdeling for Klima og Polar,

Detaljer

Programplan 2013 2020

Programplan 2013 2020 Programplan 2013 2020 Rev.nr. 1.0 / 01.01.2013 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for CO 2 -håndtering... 4 Målsetting for CLIMIT-programmet... 5 CLIMITs strategi og satsingsområder... 7 Krav til søknader...

Detaljer

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg

Detaljer

Anvendt Prosessteknologi

Anvendt Prosessteknologi Anvendt Prosessteknologi Partnere Samarbeidsavtale Tel-Tek HiT Norner 2 Mål Samarbeide på områder der Innovasjonsbedriftene og akademia kan danne en sterk R&D front nasjonalt/internasjonalt Levere tjenester

Detaljer

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm

Erfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm Erfaringer fra Interregprosjekter sett fra et teknologisk forskningsinstitutt Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm Dato: Dag Bjørnsen, 20.01.2015 Tel-Tek Effektive produksjonsprosesser

Detaljer

CO 2 håndtering i 7FP

CO 2 håndtering i 7FP CO 2 håndtering i 7FP Møte med CO 2 -laug og Skyggegruppe Aage Stangeland Bellona, 13. oktober 2006 Mål med møtet Informere om status for CO 2 -håndtering i EU Få innspill på hvilken rolle EUs Teknologiplattform

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

De riktige valgene. Arvid Hallén

De riktige valgene. Arvid Hallén De riktige valgene Arvid Hallén De viktige spørsmålene Satser vi nok? Satser vi riktig? Utnytter vi ressursene effektivt? Får vi gode nok resultater og utnyttes de? Offentlige FoU-investeringer pr capita

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006

PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006 PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20

Detaljer

Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom

Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund Natur og Ungdom Anbefalinger til Regjeringen om veien videre for fullskala CO2-fangst på Kårstø Marius Gjerset Lars Haltbrekken Bård Lahn Siv.ing Energi og Miljø Leder Leder Fagansvarlig CO2-fangst, ZERO Norges Naturvernforbund

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer?

Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer? Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer? CLIMIT dagene 2011 5. 6. oktober 2011 Soria Moria CLIMIT organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre 10 medlemmer Strategi Programplan

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Erfaringer fra innovasjonsprosjekt - 23.6.2009 1 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling Audun Pedersen, Gardermoen, 23. juni 2009 Erfaringer fra innovasjonsprosjekt

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen

Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen Classification: Statoil Internal Status: Draft Framtidens teknologiutfordringer for olje- og gassbransjen Morten Loktu Direktør Forskning og kommersialisering 2 Hva sier Helge Lund? For å møte den økende

Detaljer

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Potensial og strategi

Potensial og strategi Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering i industrien Potensial og strategi Energiuka 2010, 4. februar 2010 Seniorforsker Grethe Tangen, SINTEF Energi CREATIV prosjektleder Potensial for reduksjon

Detaljer

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi Sentersatsing FME og nye KMB Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet? Professor Ånund Killingtveit NTNU Institutt for vann og miljøteknikk

Detaljer

Simulering av geologisk CO2 lagring

Simulering av geologisk CO2 lagring Simulering av geologisk CO2 lagring Utfordringer knyttet til kommersialisering av tjenester innen numerisk kjerneanalyse Thomas Ramstad Numerical Rocks AS Numerical Rocks AS - Bakgrunn Dannet i 2004 med

Detaljer

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien.

Visjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien. Teknologifestivalen 2008 Nye teknologiske trender i leting og utvinning. Kan miljøutfordringene løses? Ingve R Theodorsen, Styreleder i Petromaks PETROMAKS Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Hvordan skape ett senter og felleskaps- og senterfølelse for alle. Unni Olsbye

Hvordan skape ett senter og felleskaps- og senterfølelse for alle. Unni Olsbye Hvordan skape ett senter og felleskaps- og senterfølelse for alle Unni Olsbye SFI-forum, 20. september 2011 Rasjonell design GRATULERER! Respekt Industri Institutt - Universitet «70 % -målet» Hva er aller

Detaljer

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad

Detaljer

Erfaringer fra CIPR, Senter for fremragende forskning

Erfaringer fra CIPR, Senter for fremragende forskning Erfaringer fra CIPR, Senter for fremragende forskning Erfaringer fra start og drift av et senter Leder for et SFF med næringslivsorientering Arne Skauge og Magne Espedal (http://www.uib.no/cipr/) SFI -

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer