85 valuable fishing vessels?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "85 valuable fishing vessels?"

Transkript

1

2 INNHOLD - CONTENTS -- Torsk, hyse og havforskarar Marine Researchers Institute comments the cod and haddock 83 fisheries In the Berenb Sea Ulgill av Fiskeridirekloren 68. ARGANG NR FEBR Ulgis hver 14. dag ISSN ai33 Kondernneringsordnlnga for ringnotsnurparar - ressurseyding eller mediabieff7 Scrapping plan for the purse seiner fieet - waste of 85 valuable fishing vessels? - Barents Blues Redakler: SIGBJØRN LOMELDE Kontorsjef Redaksjon: DAGMAR MELING VIDAR HØViSKELAND BERIT MARCUSSEN GULLESTAD KNUT ANDREAS SKOGSTAD Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) Trykk: A.8 John Grieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelopet pb poslgirckonto pa korito nr Norges Baiik eller dlrekte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Slidenæringen ved begynnelsen av 1980-arene Norw. oil and meal industry facing the eighties Storllngets sjefarts- og fiskerikornite pa viljing i Bergen Parliament's fisheries committee on visit in Bergen Nybygg, kjep og salg av fiskefarley 2. halvar 1979 (over 40 lot - under 100 brt.) The fishing vessei market, 2nd half of of 1979 Lover og forskrifter Laws and regulations Ulforseien av viktige fisk og Ilskeprodukter januar- november 1979 fordel1 på land.-- Export of important fishproducts Jan.-Nov by countries Abonnementsprisen pa Flskets Gang er kr pr. Br. Denne pris gjelder ogsb for Danmark. Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr pr. Br. PRISTARIFF FOR ANNONSER: rekstsider: 111 kr kr kr kr kr kr rnslagets 4. side (113 s.) kr VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN Framsidefoto: Finn Olav Engebrelsen

3 Torsk, hyse og havforskarar av nestleiar Odd Nakken, Havforskningstnstituttet TrAlflshet etter torsk og hyse I Barenisnavet har uvanleg rlkt hlffll I ar, Nafurgrunnlaget, iirsl(lasse#tyrke og dette har ov~mska mange PA bakgrunn av dei IHga fangsikwtane tor 10BU. For begge bestandane vil det Har havforskarane tatt IeU I vurderingane sine av bestanden? I denne ar4lkkelen vera slik at dei er store Og kan svarer nestleiar Odd Nakken ved HavlorskningslnstHuttet p4 dette. gi elt godt utbytte nbr ein eiler I arukkaten peikar nestleiar Nakken mellom amia pti at del gode tangsiane i fielre rike Brsklassar er inne i beimvudsak er samnsslt w torsk og hyre l& 1978 Arskiassen. Detla er fisk som standen. Dersom bestanden er saenno tkkje ar gytemoden Braklassane av totsk og hyse er ter&ek dei siste mansett av berre svake Brsklassat, gode Hrskla~iane, og er s6teta vlktige for rekruttaringa fl1 gytebestanden. Vidare blir den liten, og utbylet blir tilsvapelkar Nakken p6 at omlag heile ungfiskmangda Mde av torsk og hyse er fordelt rande IBgt. Eit sterkt fiske p& 3,4 vast og wr I Barentshavet, noko som sierkt her mrnedverka t11 gode tangstane. og 5 &r gamal fisk kan redusera ein Persem det Ilkavel skulle vise sag at v1 har leke fell og det finst meir umoden sterk Brsklasse sitk at den berre torsk og hyse enn ui meiner nb, sa vil dette gfe seg ulstag f hsgare kuatelilbidrar med eln liten auke i gyteradingar le8 og med Arskfa*sane er berre fem &r og det vll vere bestanden som 6-8 Bringar. rikeieg tid Ill h vinna Innatt det tapte; l reattletan vll der Ikkle vere Ule om elt tap. men om aln vinsl, skriv nestlelar Nakken Ill slutt H arflkkelen. Denne vinteren har det vore - og er framleis - godt fiske for norske trbiarar i Barentshavet. Rundt Birssklftet var det hysa som utgjorde mmieparten av fansrane; sldan midten av januar har torskekvasrtumei auka og dei sfste to vekene har frblfisket etter torsk vore uvanieg rikt. Korleis samsvarar dette med dei tilrhdingane som er gjevne om totale fangstkvotar? vart kvotane skorne ned og dei vart ytteriegare reduserte for 1980, og fr4 havforskarhaid er det sagt at ein truleg m& leva med kvotar pa omlag dette nivaet, langt utover i 1980-Bra. Eg skai her prava B gjera greie for grunnlaget for Havforskningsinstituttet si oppfatning nbr det gjeld beskatninga av torsk og hyse i Barentshavet. Vekst og kfonnsmodnlag, ftske %v ungfisk Torsken i Barentshavet Vert kjønnsmoden ved ein alder av 7 4 ar. Kvart individ er d4 ca. 9-5 kg. NBr fisken er 3 Br gamal er den ca. 0,s kg. Hysa vert for dat meske kjønnsmoden som 6 Bring ved. ei vekt p% ca. 2 kg. 3 &r gama1 hyse er omlag 08 kg. Ei samanlikning av desso vektene syner klår4 at de^ er mykje B vinna ved B spara fisk~n til den nærmar seg kjsmnsmodning. Alle reknastykke viser det same: Dersom ein ynskter elt maksimalt utbytte, m4 fisk som er 4 Br yngre aparast I begge bestandane. I tillegg bprr finkei p& 5 Bringar Vera moderat. Forslaget om ein au%e av maskevidda fra 120 fil 155 mm tar sikle p& akkutat datte. I fsrsle halvdelen av I0704ra vart det produsert fieire rike Brskiassar; seinest i 1975, d& yngel av bade tof'sk og hyse fans! i store mengder i Barentshavet. Alle arsklassane tra og med 1976 har vore fattige bade for torsk og hyse, Bestandsgrunnraget og fisket I 19mlre Ved slutten av 1970 Bra - byrjinga av 1980 Bra burde aitsb bestandane av torsk og hyse vore store og fisket tilsvarande godt Eit omfattande internasjonalt trblfiske i Barentshavet med effekiiv maskevidde ned til 90 mm reduswte det rike Brsklassane allereide som 3 og 4 Bringar. Og det viste seg at sbiv ikkje ein overlag sterk Brs klasse som den fra 1070, greidde B auka gytebestanden av torsk vesentieg. Dei4e fekk een tydelege prov for i 1878 &B denne &:skiassen kom inn i skreibestanden. F. Q. nr. 3, 14. fabr. 1-83

4 vest og ser og melr konsentrert enn normalt. endå om sjøtemperaturen ho synest å bli hegare enn l Havforsknlngsfarteya som har kartlagt loddeinnsiget har sett lite og ikkje fisk aust og nord i havet. Det gode tr8liiisket i vinter Havforskningsinstituttet har fått prøver av denne fisken. Prøvene viser at det er 1975 årsklassane og i nokon grad 1973 årsklassen av torsk som utgjer hovudtyngda av fangstane, og dette er såleis i samsvar med var oppfatning av bestandsamansetningen. Lengst ser og vest i havet er det også eit innslag av skrei på gyteinnsig. Dei gode fangstane meiner vi kjem av at omlag heile ungfiskmengda bade av torsk og hyse er fordelt vest og ser i Barentshavet. Dette vil vi få sikre observasjonar for under ungfisktokta l februarmars. TrBlfisket i Barentshavet har gitt svært gode fangsiar av torsk og hyse. haka til dette er at del rike 1875 grsklassane har samla sag vest og s0r I havet. seier haviorskarane. Baslandsgrunnlagel l 1980 og gra etlerp8 Situasjonen både I torske- og hysebestanden er no slik: 1. For begge artene er gytebesfandane etter måten små. 2. For begge artene utgjer 1975 årsklassane mesteparten av ungfiskbestandane. 3. Frå og med 1976 er alle årsklassane fattige. 4. Kva tid det kan koma nye sterke årsklassar veit ingen. Alle reguleringstiltak bør difor ta sikte på at mest mogeleg av årsklassane bdde av torsk og hyse rekk fram til gytemoden alder. Det er desse 6rsklassane som skal vera grunnlaget for vbrt fiske langt utover i 1980-Bra. (Når det gjeld torsk vil også 1973 årsklassen gi elt visst tilskot). Geograllsk fordeling av fisken Alt for lenge sidan visste både fiskarar og forskarar at det er eln samanheng mellom fordelinga av ung torsk og hyse i Barentshavet og sjetemperaturen. Når Barentshavet er kaldt står fisken etter måten langt vest og srar og melr konsentrert enn i varme år. Det er også ein viss forflytning av fisken med aukande alder. Del yngste aldersgruppene står lengst aust l havet. etter kvart som den vert eldre trekkjer flsken vestover. Vinteren 1979 var Barentshavet kaldt. Det ferde til at ein fekk konsentrasjonar av ungtorsk (4 åringar) pa Nordkappbanken. Den låge temperaturen i havet held seg gjennom heile 1979 og saman med effekten av at flsken er eit år eldre, har dette medfert at både torsk og hyse denne vinteren står lenger Reguleringar og tap av fangstkvantum Havforskningsinstituttet si oppgåve er å gi råd om korleis bestandane bør utnyttast. Dette gjer vi i form av tilrådingar om totalkvotar og tiltak for å verna om ungfisken. Korleis desse totalkvotane skal fordelast på del ullke fiskeriinteressene (nasjonar,reidskapsaruooer ".. o.s.v.) er i stor utstreknina politiske avglerder som byggjer pi mange andre omsyn. Vi trur ikkje at vi har teke serleg mykje feil når det gjeld den noverande og framtidige bestandssituasjonen for torsk og hyse i Barentshavet. Men det er grunn til a beklaga at vi lkkje kunne forutsjå korleis situasjonen ville bl1 denne vinteren siik at ein kunne ta omsyn til det når reguleringane vart utarbeidde. El siik sforutseenheit* krev imidlertid al Innsikt l fiskens vanar og vandringar som v1 ikkje kan tileigna oss på mange år. Til aluttl Dersom vi har teke fell. og det viser seg at der er meir umoden torsk og hyse i Barentshavet enn det vi meiner no, så vil dette gje seg utslag i hegare kvotetilrådingar frå og med &mklassane frå 1975 er framleis berre 5 år og det vil vera rikeleg tid til å vinna innatt det *tapte*: l reaiiteten vil det lkkje vera tale om eit tap men om eln vinst. 84 F. G. nr. 3, 14. febr. 1980

5 Kondemneringsordninga for ringnotsnurparar - ressursøyding eller mediabløff? El av del store mediasakene Ill no i år, er kondemnerlngsordnlnga for ringnotsnurparar. Etler at Bergens Arbeiderblad og Dagbladet I stort oppslhte arllklar omtalte senkinga av Osbiten «Spirit,>, har bylgjene gitt til dels hagt bide I pressekrlnsar og mellom folk elles. Frå mange hald har det blitt peika på at kondemnering ved senking er uheldig både av ressursog miljømessige omsyn. Fiskeri- sjefen i Troms har uttalt at Ordninga fører til at det blir brukt mykje pengar på å få mange små fartøy ut av fiske, medan den effektive kapasitetsreduksjonen blir heller liten. Til no har 34 ringnotsnurparar søkt om tilskot til kondemnering. 6 av desse har fått avslag av di dei ikkje stettar krava. Fem av fartøya er alt senka. Staten har Iøyvd i alt 195 mill. til dette formdlet i år. Dette tilsvarer konsesjonshektoliter, som dermed vil bli trekt ut av fiskeflåten. Målet er å redusera talet på ringnotsnurparar med 25 prosent. Statens Fiskarbank har vurdert del båtane som har fått tilsagn om kondemneringstilskot, og funne at berre tre av dei er liv laga. Del tre er 43orgundfjordx av Møre og dei to Tromsbåtane.Helene Marien og.grotanger.. Alle tre fartøya er frå midten av femtiåra. og banken vurderer for tida alternative bruksmåtar for dei. I Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomite er det og delte meiningar omkring gjennomføringa av kondemneringsordninga. Formannen i komiteen, Valter Gabrielsen stiller seg uforståande til at skroget på båtar frå femtitalet ikkje skulle Vera fullt brukbare i dag. Thor Listau, som også er medlem av komiteen, meiner at det må finnast andre bruksmåtar for båtane. Målet m8 jo vera å få dei ut av fisket, og det skulle såleis vera nok at del vert strokne frå Merkeregisteret, seler han. Spirit blir senka I Bjarnefjorden. Dette er blletet som selle diskusjonen i gang. (Foto: Oddmund Lunde). Opphogging Komitemedlem Aslaug Fredriksen lufta i sist veke tanken på ei subsidieordning som vil gjera det økanomisk forsvarleg å hogga opp båtane. Fiskets Gang har spurt disponent Magne Larsen i Møre Gjenvinningsindustri om ein kommentar til dette: - Det er økonomisk forsvarleg å hogga opp desse båtane også i dag, seier Larsen. - Den største vansken er at Statens Fiskarbank ikkje vil betala ut kondemneringstilskot til reiarane før det ligg føre attest om at skipet er fysisk utsietta. Som forretningsdrivande må vi sjølvsagt vurdera den internasjonale marknadssituasjonen før vi kan gå i gang med opphogging. Dersom vi kunne hatt desse batane liggjande hos oss, og hogge dei når marknaden er gunstig, ville alle partar tent på dette. I dag tapar reiarane renter pd ei slik ordninq - oq - er difor ikkie lnteresserte. Larsen får støtte for sitt syn av F. G. nr. 3, 14. febr

6 Leiv Grønnevet i Fiskebåtredernes forbund. Grønnevet opplyser til Fiskets Gang at fleire verksemder uoppfordra har teke kontakt med forbundet og sagt seg villige til å ta mot båtar for opphogging. Fiskebåtredernes Forbund vil med det første senda ut eit rundskriv om dette til aktuelle reiarar. - Eg meinar at på eit så lett kontrollerbart felt som dette, må det vera nok at reiarlaget legg fram ei erklæring om at fartøyet det gjeld er sletta frå Merkeregisteret og at det vil bli hogge opp når marknadssituasjonen gjer dette forsvarleg, seier Leiv Grønnevet vidare. Kontorsjef Kåre Fagerli i Statens Fiskarbank peikar i ein kommentar på at det er Fiskeridepartementet som har utarbeidd forskriftene for kondemnering, og at banken berre administrerer desse. Han viser og til at dei store opphoggingsverksemdene Fiskarbanken har hatt kontakt med ikkje har funne det økonomisk forsvarleg å hogga snurparane. Ringnotsnurparar: Fyigjande båtar har fått tilsagn om kondemneringstliskot: Nipfjell, Nordi., 1957, skrog og motor Meloytråi, Nordl berre skrog Strelf, Nordl , skrog og motor Polarbris 3, Nordl , skrog og motor Sivert Maan. Troms. 1944, skrog og motor Myregga, Troms, skrog og motor J M Senior, Troms. 1929, berre skrog Tromsbas, Troms berre skrog Heiene Marie. Troms, 1958, berre skrog Markusson, Troms. 1947, berre skrog Grotanger, Troms, 1957, berre skrog Reketrålere Bømmelfiord. More, Skrog og motor Klaus As. Møre, 1956, berre skrog Holberg, More skrog og motor Øybas. Møre, skrog og motor Borgundfjord, Mnre, 1956, berre skrog Rubens, Møre, 1949, berre skrog Hindaroy, Møre skrog og motor Mørebas, Mere, 1951, skrog og motor Ibo, Hordal., 1934, skrog og motor Spirit, Hordal., 1959, skrog og motor Drivenes, Hordal., skrog og motor Eger, Hordal., 1955, berre skrog Sangoit. Hordal., 1941, skrog og motor Brennholm. Hordal skrog og motor Kavholm, Rogai., 1930, skrog og motqr Voiund, Rogai., 1929, berre skrog Tobis og ~yepål fra Nordsjøen undersøkes Havforskningsinstituttet vil i år intensivere undersøkelsene av tobis og øyepål fra Nordsjøen. På grunn av dette skal alle fabrikker som mottar slikt råstoff sende inn prmer av fangsten. Det er de autoriserte kontrollørene som har ansvaret for disse prøvene. Nedsett lastekapasitet for «Endre Dyrøy» Eivind Lokøy mfl., Brattholmen, har klaga over at lastekapasiteten til m/s -Endre Dyrøy. vart sett ned frå hl til 9500 hl ved kjøp VI her fortsatt behov for noen bater til fiske etter havreker. Ring telefon , linje eller 228. Privat telefon nr. 16, dlsponent Johansen. 86 i. G. nr. 3, 14. febr Kåre Rene A/S 9180 SkJervey av båten. Lastekapaslteten vart sett ned i samsvar med føresegnene for ringnotfiske der det heiter at den delen av lastekapasiteten som overstig hl skal reduserast med 50 prosent ved kjøp av brukt båt. 1 dette tilfelle eigde Eivind Lokeiy mfl. alt 40 prosent av båten før kjøp av dei resterande 60 prosent av Georg Lokøy som er far til dei nye eigarane. Fiskeridepartementet kan likevel ikkje tilrå å ta klagen til følgje sjølv om overdraginga av eigedomsretten skjedde innan den næraste familien. Il<l<je ny trålar til erstatning for «Tromsøysund» Fiskeridepartementet har tidlegare avslått ein søknad frå Jens og Odd Tore Kraknes, Tromsø, om Iøyve til å bygge ein ny hekktrålar på 499 brt. til erstatning for m/s <~Tromsøysundn som forliste i fjor. Søkarane klaga over denne avgjerda, og peika mellom anna på at dei ville akseptere ein tilsvarande kvote norsk-arktisk torsk som den,ttromsøysundn ville fått sjølv om nybygget ville få større bruttotonnasje. Departementet peikar på at bestandssituasjonen for norsk-arktisk torsk er vesentleg forverra, og at mange av trålarane må trekkast ut av fiske i denne situasjonen finn departementet å måtte avslå søknaden om nybygg. Dette er nå stadfesta i kongeleg resolusjon. To Ålesundbåtar til Nordatlanteren To norske båtar har fått Iøyve til å driva linefiske etter torsk i Nordatlanteren, i det såkalia NAFOområdet. Løyva er gått til Bergbjørn og Skarøy av Ålesund. «Eros» får auka lastekapasitet Fiskeridirektøren har godkjent at Johannes Bjarne Eggesbø mfl., Eggesbønes, får auke lastekapasiteten for m/s -Erosn M-17-HØ frå 7000 hl til 9000 hl. Bakgrunnen for denne auken er at -Kvalsund Senior som reiarlaget har overtatt, blir trekt ut av konsesjonspliktig fiske.

7 Del hsrer med t11 sjeldenhetene at «fiskets Gang" skildrer tiskerimilleet sel1 gjennom en forfatters syne. Desto mer glad er vi for å kunne presentere noen smakebiter fra Ragnar Sandbæks Iltterære debut. Sandbæk er tilkerlrettleder i Vestvdgey l Nordland. I mars kommer han med bok p& Gyldendal forlag. Boka er en dlklsamllng, og har 1811 Ilttelen «Baren& Bluesn. Sandbæk har plukket ut et par ting for oss,.ekle lofot.mslle (- sllk jeg ser det)* og <'Gaul". 1?Nilme gikk dor britiske fabrikkfrålarni GAUL ned i Bare>itshauet twed 96 mann. ) Vi sto i sleyinga i blodvann og slog vasket rundt beina våre og vi prøvde å holde balansen til knes i flere tonn stabbesei med armer og bein vi ikke hadde til overs. Da kom skipperen farende ut av rorhuset og sa at GAUL fabrikktråler med 36 mann hadde gått ned ikke så langt unna i det jaivligste været Barentshavet spanderte på oss den uka. ( Vi hadde teitet ventilene med merlespiker. t I Lapskausen smakte godt til kvelds - dm men messevitsene ble flaue i munnen. t I 1 Jeg la Mackel-kassa nederst i køya tok spenntak - og hadde liten lyst til å slukke lyset. Ekte lofotmølje (-slik jeg ser det.) 1) Mammutgryta fyller du halvt med sjovann, tilsatt litt tang, eddik og laurbærblader. 2) Gode poteter legges i bunnen - og vannet koker. 2 3) Rogna, kledd inn i matpapir, leggm du easy oppå. 4) Etter en stund går de blodferske skreistykkene oppi (to fingerbredder tykke). 5) Til slutt levra, fri for hinne og trevler, som du har klemt til en graut mellom fingrene. G) Underveis har du smeltet en god klatt landssmer sammen med sitron og gresslok. 7) Gryta midt på bordet. Kald surmelk og en haug med hjemhakt flatbred. 8) I bakgrunnen spilles Fikervisa til han Petter Dass., 9) Kaffe og en skarp en., 10) På hue i køya. Oppvasken lar vi stå til i morra. / I i F. G. nr. 3, 14. lebr. IS80 87

8 -1 for Slutt på fri kost og losji «Nergård Senior» elever ved Statens følgde Lofot-innsiget fanskole " for fiskeindustri Fiskeridirektoratet leigde i Ar Elevene ved Statens fagskole for mis ~Nergård Senior. til å følgje skreiinnsiget i Lofoten. Fiskeridirektoratet hadde folk om bord som Ringnotløyve for fiskeindustri, Vardø, må belage seg m/s «Veslekari» på betale losji siøi orienterte fiskarane om innsiget. Fislrerldirektøren har gitt løyve framover. Dette har de som bor ved internatet sluppet til nå. til at Odd Haugen, Fiskåbygd, får Bade fiskeindustriskolen og Sta- Godkjent til~erkingsanle~g Iøvve til 3 overta 516-oartar av eiae- lens kielemaskinistskoie. som oaså : a, I VW domsretten til mls -~eslek&i. sorterer under Direktoratet, bør M-20-VD. Samstundes er det gitt komme inn under de alminnelige Firmaet R. Robertsen i Bø har tilsagn om ringnotløyve for baten. regler for utdanningsfinansiering, fatt godkjent eit anlegg for pakking og lastekapasiteten vert sett til heter det i en uttalelse fra Fiskeri- av fersk fisk og tilverking av tørr hl. direktøren. fisklsaltfisk. ((Fiskets Gang»-serie om sildenæringen Ved Norges Handelsheyskole er det de senere Arene blitt ulleil flere utred. ninger om sildenæringen utarbeidet en arbeldagruppe elter oppdrag fra Industridepartementet en strukturanalyse av sildolje- og alldemelindustrien. Denne analysen er slden blill viderefert gjennom en rekke studler, blant annet ved analyser av koslnadene, markedene og slrukturlilpasnlngen l næringen. - I en serie på fire artikler vil Trond Bjmndal (bildet) gl en beskrivelse av sit1 arbeld.en skonomiske analyse av kapailtetsbehov i slldenæringen». I en artikkelserie i Fiskets Gang vil Trond Bjørndal gi en beskrivelse av sitt arbeid.en økonomisk analyse av kapasitetsbehov i siidenæringen. (rapport nr. 1/1979 fra Senter for Anvendt Forskning ved Norges Handelshøyskole). Bjørndal har utviklet en simuleringsmodell for B kunne analysere hvor mange fartøyer og fabrikker det er ønskelig å ha i denne del av norsk fiskerinæring på lang sikt. Dette vil avhenge av hvilken eller hvilke målsettinger som legges til grunn. I Langtidsplanen for fiskerinæringen presenteres og diskuteres ulike malsettingr. De er imidlertid 88 F. G. nr febr motstridende i den forstand at en ensidig vekt pa en malsetting, f.eks. sysselsetting, vil gi dårlig resultat på en annen, f.eks. økonomisk lønnsomhet. Dette er seivsagt ikke spesielt for fiskerinæringen. men gjelder for all næringsvirksomhet. Dat er imidlertid et vesentlig forhold som det blir tatt hensyn til i analysen. Et annet forhold som er karakteristisk for denne næringen og som blir inkludert i analysen, er variasjoner i råstofftilgangen. Analysen vil omfatte forskjellige utforminger av næringen p& lang sikt. Følgende temaer vil bli tatt opp l artikkelserien: 1. Beakrlvetse av den nåværende næringssliuklur. Vurdering av den aktuelle skonomiske situasjon I næringen. 2. Beskrivelse av analysen. De fremtidige rammebetingelser for næringen. MAlsetllnger l fiskerlpolitlkken, herunder Langtidsplanen for Ilskeriene. Varlasioner i rkistofftilgangen. (To artikler). 3. Presentasjon av resultat fra analysen for tre forskjelllge næringsstruklurer. Vi bringer første artikkel i serien i dette nummer. De tre andre vil komme fortløpende.

9 Sildenæringen ved begynnelsen av 1980-årene Av Trond Bjørndal (Foto: Jan Henrlk Nielsen). Denne artikkelen vil gi en kort omtale av viktige trekk ved siidenæringen - fangster i tidligere hr, flåte, industri, sysselsetting og fangst- og fordelingskostnader. Denne beskrivelsen og en vurdering av den aktuelle ekonomiske situasjon i næringen vil danne utgangspunkt for analysen. Tidligere ars fangster De forskjellige rhstoffkilders betydning for næringen har variert over tid som illustrert i tabeii 1. I perioden utgjorde ieveransene til sildemeiindustrien vel 20 mill. hl i gjennomsnitt pr. ar. Årene 1978 og 1979, med industrileveranser på henholdsvis 18,l og 18,5 mill. hi., kan på denne bakgrunn neppe karakteriseres som spesielt darlige nar det gjelder rastofftilgang. I tillegg må det nevnes at noen av farteyene også leverer visse kvanta til konsum. Samlede fangster for flåten er derfor noe sterre enn det tabell 1 gir uttrykk for. Næringsslruklur Snurpeflaten og industritrålerflåten har hoveddelen av sin driitstid innenfor industrifiskeriene. Enkelte andre farteygrupper driver delvis i disse fiskeriene og delvis i andre. Ved utgangen av 1978 besto ringnotflåten av 210 helårsdrevne fartøy med en samlet lastekapasitet pa hi (jfr. tabeii 2). I tillegg kommer ca. 60 ikke-heiårsdrevne snurpere med en samlet lastekapasitet på hl. Disse farteyene deltar i vinterioddefisket, men bare i liten grad i de ovrige industrifiskeriene. Antall industrifrålere utgjør 180 (i 1977) med en samlet lastekapasitet pa ca hi. Alle disse er fra S5r Norge. Dertil kommer at en del nord norske trålere - ca. 80 fartey med en samlet lastekapasitet på hl - deltar i vinterioddefisket. Produksjon av sildolje og sildemel foregar i 1980 ved 40 fabrikker, som har en samlet produksjonskapasitet pa hi pr. degn (jfr. tabeii 3). Med en råstofftiigang pa 20 mill. hl i et Ar blir gjennomsnittlig antall produksjonsdegn ved fabrikkene ved heikontinuerlig degndrift knapt 62. Sildemeianaiysen1) paviste stor overkapasitet i næringen og anbefalte kapasitetsreduksjoner i flaten l) Terje Hansen m.fl.: En strukturanalyse av sildo'je- og sildemelsindustrien. Norges Handelshayskale. Bergen, F. G. nr. 3, 14. febr

10 , Tabell 1: ~ildemelindustr;sns ristoffmottak Mill. hl Atlanto-rkandirksild 5, ,l Nordrliisild , Makrell... 0,l 1, ,s 3,l ,4 0.7 Kolmule, tobir, syepål , ,6 4.5 Lodde... 0,s 0.7 4,s , ,8 21,7 13,O 122 Havbrisling , ,9 0.8 Annet ,7 0,l ,2 0,2 Totalt ,O ,l ,l 18.5 Tabell 2: Helårsdrevne ringnotsnurpere pr. landsdel Nord-Norge - Sar-Norge Gruppe Antall Sum hl-isstekapa- Antall Sum hl-lartekapafartsyer ritet for gruppen fartsyer sitet for gruppen vil vi behandle inntektssiden i senere artikler. Det foreligger en rekke kilder med data av interesse for vår analyse. Budsjettnemnda for flskerinæringen gjennomforer årlig Iennsomhetsundersøkelser for fiskebåter. Disse spiller en viktig rolle i stcltteforhandlingene mellom staten og fiskerinæringen. Sildemeianalysen') gjennomførte analyser av Ikostnadene både l flåten og industrien. I tillegg er det utført en rekke spesialstudier både av fangst- og foredlingskostnader. Spørsmålet er hva slags analyse vi ønsker å gjennomf~ire. Hvilke Ikostnadcbegreper som er de relevante. vil avhenge av hva som er hensikten med analysen. Vi vil derfor først drøfte enkelte prinispielle forhold ved lønnsomhetsanalyser av næringer. i slike analyser blir det gjerne skilt mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk Iønnsomhet. Tabell 3: Sildemalindurtrten i Antall Praktiske fabrikker kapasitet hl/dsgn Finnmark Troms Nordland Nord-Norge Triindelag Nordmere Romsdal-Sunnmere Fiordane Midt-Norge Hordaland Haugesund-Karmey 5 42,000 Egersund- Vest-Agder Ser-Norge... Il Norge Tabell 4: Samfunnsskoi~omiske kapitalog lennskostnader i sildenæringen. Millioner 1977-kroner. Snurpefliten Indurtritrilerfliten nandre farteyera Sildemelindustrien Samiete kostnader i næringen F. G. nr. 3, 14. febr og industrien fra Trøndelag og sørover. Etter at den rapporten ble fremlagt, har imidlertid samlet lastekapasitet i ringnotflåten økt i størrelsesorden prosent. Siden årsskiftet og frem til i dag har produksjonskapasiteten ved fabrikkene i Nord-Norge økt med vel 25 prosent. Antall ;abrikker i Midt-Norge or derimot redusert med fem, mens en fabrikk er nedlagt i Sør-Norge. På den annen side er produksjonsutstyret ved en rekke av de gjenværende fabrikker i Midt-Norge modernisert. i denne sammenhong skal det ogs8 nevnes at for tiden blir nedlegging av en fabrikk i Midt-Norge (Florø) og en i Sor-Norge (Abelsnes) vurdert. Det er i dag ca arbeidsplasser i sildenæringe~i. Dette :ordeler seg med ca i fiåteii og ca i industrien. Ansatte i salgs- og bransjeorganisasjoner er ikke medregnet i disse tallene. Kostnadsanalyser Kostnadsanalysene som vi hef vil presentere, skai danne grunnlag for å belyse den aktuelle økonomiske situasjon i næringen. Mens vi i dag skal ta for oss kostnadene, Samfunnsekonomlsk lennsomhet Formalet med begrepet samfunnsøkonomisk lønnsomhet er å få et begrep som er hensiktsmessig for vurdering av forskjellige situasjoner og tiltak ut fra en helhetlig samfunnsmessig synsvinkel. Når det er aktuelt å tilføre storre ressurser til et visst formål, eventuelt redusere ressursbruken i en bestemt næring, må vi ved en samfunnsokonomisk Iønnsomhets-betraktning alltid stille spersmål om alternativ anvendelse av ressursone, altså om disse kan brukes på en bedre måte på andre områder. Dette gjelder også når vi skal vurdere hvor store ressurser sildenæringen hør disponere. Vi ser at denne definisjonen er nokså vid. Når det gjelder kostnadene for bruk av produksjonsressurser som arbeidskraft og kapital, kan vi noe forenklet si at de skal gi uttrykk for hva denne bruken koster samfunnet. Det blir derfor spørsmål om hvilken verdi tjenestene til arbeidstakere og kapital har for samfunnet i alternativ anvendelse. Et forhold som vil inngå i en samfunnsøkonomisk Iønnsomhetsvurdering, er mulige negative virkninger som en bedrift påfører andre bedrifter eller samfunnet for øvrig. Hvis f.eks. virksomheten til en bedrift er forurensende, må vi

11 i en samtonnsøkonomlsk Iønnsmhetsvurdering og& ta med de kostnadet dette pbferer samfunnet. Hvis bedriften ikke gjennomfører reosetiltak, yil disse kmtnadene derimot ikke InngA i bedriftens r$)nskep. BeUriWkonombk gkrrnnsomhet En vurcietlng av verdien av og tjenestene ttl arbelakrmen spiller med andre ord en vasentlig rolle i en lønnsomhets+ analyse* Begrepei altemativkostnad gir uttrykk for Verdien av bruk av kapitai og arbeidskraft i den beete alternative virksomhet. En samfunnsakonomiske analyser. Dette er grunnen til at det er relevant B lem alte~natlvkostnad W1 qrunn o$ ikka f.eks. bokf~rte kostnader eller markedsppiser. Bokfvrte kostnader er basert p& en historisk kwpris og ha? inen mmmenheng med aktuelle ver-.dier. Markedspriser blir b1.a. p&- virket av skatter, avgifter og subsidier. lanninger btir fastsatt i for- Mr det gjelder bedrifislrkono- kostngd vil vt deiinete som verdien handfinger mellom atbeidstakte mi& lamnsornhet, blir det derlmor av en oppofreis mblt i kroner. og -givere og vi1 ikke alltid tilsvare spsrsmbi om B se p& forholdet mel- Myndigheteoe vurderer i dag B arbeidskraftens verdi 1 pmduks~olom Inntekter og de faktiske kost- trappe ned siidensringen. al & nen. M& bokførte og nader bedriften ser owrfar. I den- B gjennomføre en viss reduksjon markedspriser er derfor ikke henne sammenheng er kostnadene i anfall b&ter og fabrikker. Hvis det siktsmesslge n&r v1 skal vurdere som regel Ilk faktiske utbetalinger blir glort, vil oroduksjonsressurser hvor store ressurser som skal til- - arbeidskraft og kapitalutstyr - deles forskjellige formb1. og gir uttrykk for hva bedriften mb betale - f.eks. faktiske gjeldsren- bli frigjort for bruk i annen virk- NBr det gjelder arbeidskraft, blir ter oa arbeidslønn - for bruken av somhet. det sparsrnbl om de arbeidstakere fotskjellige ting. Bedriften vil gå I en slik situasjon mb vl vurdere som blir bersrt av en eventuell nedmed overskudd sa sant inntektene hva diss produk6jonsressursene trapping har andre arbeidsmuligar swrre enn kostnadene. alternativt kan benfyttss til. Spø~s heter. Hvis de det har, blir Iønns- Den enkelte bedrifiseier m4 mbiet blir hvllken produksjonsverdi Icrrsknaden i samfunnsøkonomisk imidlertid også vurdere dette Over- arbeidskraften og kapitalen kan forstand den verdi arbeidskraften skuddet i forhold til verdien av ka- skape pa andre amrader, og hva vil ha i andre næringer. Hvis derpitalen han eier. Kapitalen kan som dermed er verdien av ressur- imot arbeidstakerne ikke har mulig. aitematiut investeres p8 andre om- sene l disse alternative anvehdel- het for B 14 annet arbeid, blir den ader aller fwentuelt settes i ban- sene. eamfunns0k~nomiske Isnnskmtnaken og der gi en bedre avkastning. i dette tilfellet har samfunnet den nuu, ettersom arbeidsfahffle I &B fail vil kan kunne finne dat valget mellom å beholde b$tene da ville gb arbeidsledige. hensiktsmessig B trekke seg ut av og fabrikkene det er tale om i ne- For Irapitalutstywt uilie det l en neringen. - ringen og B la de gb ut av den. For situasjon hvor en utbygging av næ- F. Q. iu. 3, 14. fwr

12 ringen ble vurdert, være riktig å legge til grunn det det koster å bygge nye båter og fabrikker, altså det som blir kalt gjenanskaffelseskostnader. Disse kostnadene vil nettopp utgjøre hva det vil koste samfunnet å øke antall båter og fabrikker. I dag står vi som allerede påpekt i en helt annen situasjon. Det som er aktuelt, er å trappe ned næringen. Spørsmålet blir da om båter og anlegg kan brukes på andre måter enn det som er tilfelle i dag. Dette avhenger av hvor stor nedtrapping av næringen som er aktuelt. Hvis det er tale om få båter, vil disse kanskje kunne selges til relativt gode priser til utlandet. Dette synes å ha vært tilfelle med flere av de båter som er blitt solgt i lepet av 1978 og Men salg er ikke det eneste alternativ. Kanskje kan enkelte båter brukes i andre fiskerier eller ombygges til fraktefartøyer, og kanskje kan enkelte fabrikker benyttes til annen industriproduksjon. Ved en stor nedtrapping vil det derimot gjerne ikke være alternativ anvendelse for alle båtene og fabrikkene. Kondemnering av en rekke båter i disse dager viser nettopp det. I så fall vil alternativkostnaden falle mot null. For bedriftene vil forholdene kunne være annerledes. Ved bruk.av arbeidskraft må de betale gjeldende lønninger, altså markedspris for arbeidskraft, som typisk vil være forskjellig fra den samfunnsøkonomiske Iønnskostnad. Selv om den samfunnsøkonomiske alternativkostnad for kapital er null, vil alternativkostnaden for redere være positiv hvis staten betaler kondemneringstilskudd. Rederen har da valg mellom to alternativer, fortsatt drift eller kondemnering, og må vurdere hva som lønner seg best. Samfunnsekonomlsk analyse Vi har gjennomgått en del viktige kostnadsbegreper. Selv om de grunnleggende begrepene er klare, blir det imidlertid vanskelig å tallfeste kostnadene. I stor grad må dette baseres på skjønn. I vår analyse legger vi de samfunnsøkonomiske kostnader til grunn. Begrunnelsen for dette er at vi ensker å vurdere hvor mange båter og fabrikker næringen skal besta av på lang sikt, altså hvor store ressurser næringen bør disponere. Dette er et annet utgangspunkt enn Budsjettnemndas. Der er man i større grad opptatt av spqrsmål i tilknytning til den bedriftsekonomiske lønnsomhet for båtene. Vi vil legge følgende inndeling av kostnadene til grunn: 1. Kapitalkostnader (renter på kapital. avskrivninger og vediikehold). 2. Lennskostnader (henholdsvis pr. fartøy og pr. fabrikk). 3. Øvrige kostnader. Vi har foran drøftet prinsipper for fastsettelse av kapital- og lannskostnader. De øvrige kostnader, som f.eks. drivstoff, emballasje og elektrisk kraft (i industrien), blir derimot fastsatt ut fra markedspriser. Grunnen til det er at vi antar at sildenæringens bruk av disse produktene ikke innvirker på prisene. De blir med andre ord ikke påvirket av hvor store kvanta bedriftene kjøper. Hvis enkelte produkter blir subsidiert, bør imidlertid prisene korrigeres for dette for å få frem de reelle samfunnsøkonomiske kostnader. På grunn av vanskelighetene med å anslå verdien av eksisterende båter og fabrikker, vil den her bli satt til 50 prosent av gjenanskaffelseskostnad. som er prisen på nye båter og fabrikker. Den samfunnsøkonomiske rentekostnad settes til 6,5 prosent. Vi vil skjønnsmessig sette den samfunnsøkonomiske Iønnskostnad til kr Denne sats vil bli benyttet for industrien. Når det gjelder flåten, må vi imidlertid kompensere for at antall arbeidstimer som tigger bak et årsverk er betraktelig større enn i industrien og dessuten må medregnes forhold som ubekvem arbeidstid. Det er vanskelig å fastsette hvor stor denne kompensasjonen bør være. Vi vil skjønnsmessig sette Iønnskostnaden l flåten til kr På grunnlag av disse forutsetningene har vi beregnet samlete kapital- og Iønnskostnader i næringen til 1,060 millioner 1977-kroner. Tabell 4 viser hvordan kostnadene fordeler seg mellom industrien og de forskjellige fartøygrupper. Blir verdien av båter og anlegg satt til fulle gjenanskaffelseskostnader, blir kostnadene omtrent 300 mill kroner sterre. Hvis vi legger Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelse for 1977 til grunn og benytter bokførte avskrivninger, betalte gjeldsrenter og faktisk arbeidsgodtgjørelse, blir samlete kapital- og Iønnskostnader i flåter i samme størrelsesorden som hvis de baseres på fulle gjenanskaffelseskostnader. Vi understreker at beregningene er baserf på pris og kostnadsnivdef i 1977, dvs. at de er i såkalte 1977-kroner. Ved sammenligning med beløp i løpende kroner, må man derfor ta hensyn til pris- og kostnadsutviklingen i den meliomliggende perioden. Innteklsutjevning og overferinger t11 næringen Svingningene l råstoffgrunnlaget fra år til år er et karakteristisk trekk ved denne næringen. Dette innebærer også at det økonomiske resultat vil variere. Mens enkelte år vil gi store inntekter, vil angre år gi et dårligere utbytte. Disse svingningene vil også inntreffe i fremtiden. Av flere grunner vil det være fordelaktig at disse svingningene i en viss grad kan utjevnes. Dette kan gjøres ved å sette til side en del av inntektene i gode år for utbetaling i dårligere år. Hadde Sildefondet blitt tilført større midler l 1976 og 1977, ville næringen ha hatt større evne til selv å mestre de likviditetsproblerner som man har hatt siden. Ut fra diskusjonen av kostnadsbegreper som vi har foretatt, ser vi at det kan være forskjeller mellom samfunns- og bedriftsøkonomiske kostnader. Vi har b1.a. en målsettino om at m det nåværende bosettingslenster i hovedtrekk skal bevares. Det er ikke mulig å opprette arbeidsplasser overalt. Dette betyr at det på mange steder ikke vil være alternative sysselsettings-muligheter for de som i dag arbeider i denne næringen. Den samfunnsøkonomiske lønnskostnad kan derfor gjerne være lav. Ut fra alminnelige rettferdighetshensyn og likelønnspolitikken, får arbeidstakerne likevel en lønn som stort sett tilsvarer lønnsnivået i andre deler av landet. Tilsvarende har mange fartøyer og 92 F. G. nr febr. 1980

13 fabrikker en gjeld som er Større enn den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden av kapltalutstyret. Ved fortsatt virksomhet står derfor bedriftene i næringen overfor større utbetalinger både til arbeidskraft og på kapital enn de korresponderende samfunnsekongmiske kostnader. Selv om næringen derfor kan være lønnsom i samfunnsøkonomisk forstand, vil det likevel kunne kreves overføringer fra det offentlige for at bedriftene skal være lønnsomme bedriftsøkonomisk sett. Dette er nødvendig for å sikre arbeidsplassene i næringen. Aktuelle problemer i nmrlngen I årene utgjør industrileveransene noe i overkant av 18 mill. hl pr. år. l tiilegg leverer flåten visse kvanta til konsum. Vi vil anta at dette gir inntekter til næringen av følgende størrelsesorden: mill kr. Leveranser til oppmalnig Leveranser til konsum Næringens totale inntekter Andre kostnader enn kapital- og Iønnskostnader l flåten og sildemelindustrien kan kan grovt anslås til mill kroner. Dette gir mill kroner til dekning av kapital- og iønnskostnader l næringen. Disse kostnadene er som vist beregnet på samfunnsøkonomisk grunnlag til 1060 mill kroner. Dette innebærer at næringen ikke er lønnsom i samfunnsøkonomisk forstand. Konklusjonen blir den samme hvis vi skulle legge budsjettnemndas tall til grunn. Ut fra den aktuelle økonomiske situasjon er det derfor naturlig å vurdere en netdtrapping av næringen. Den forventede råstofftilgang for perioden tilsier et gjennomsnittlig årskvantum på anslagsvis mill. hl. Vi vil anta at ca. 18 mil. hi. vil gå til oppmaling og ca. 1,5 mill. hl. til konsum. Dette innebærer bare en relativt liten kvantums- og inntektsøkning utover nivået i årene og betyr at lønnsomhetsproblemene i næringen vil bli vedvarende, hvis dagens kapasiteter skal opprettholdes. Disse forholdene danner bakgrunn for at vi ønsker å analysere hvor mange båter og fabrikker næringen skal bestå av på lang sikt. En analyse av det fremtidige omfang av næringen må ta utgangspunkt i de målsettinger det offentlige har for denne næringen. Dette blir vanskeliggjort ved at målsettingene er motstridende. Råstofftilgangen kan dessuten variere sterkt fra år til år. Dette er forhold som må tas hensyn til ved en analyse av næringen. «Fiskebank» får drive trålfiske Torkild Hopmark, Innsmøla. har fått løyve til å drive trålfiske med m/s *Fiskebank. M-210-SM. Løyvet gjeld tråling etter industrifisk sør for 64 grader nord, etter konsumfisk sør for 65 grader, og etter lodde, kolmule og polartorsk. «Vannvåg» får tråle lodde, kolmule og polartorsk Erling Mikkelsen mfl., Vannvåg, har fått løyve til å drive trålfiske med mls -Vannvåg,> T-2-K. Løyvet gjeld berre tråling etter kolmule vest av O-meridianen og aust av O- meridianen nord for 64 grader, og etter lodde og polartorsk. Vikna- og Namsenoppsyn frå 18. februar Fiskeridirektøren har bestemt at oppsynet for Vikna og for Namsenfjorden skal settast mandag 18. februar. Oppsynet for Frøya vart i år sett 4. februar. Ny driftsundersøkelse for fiskeindustri i Nord-Norge Produsert r&stoffkvanlum ble redu- PKODUKSJONSSAMMENSETNINu ser1 med 9 prosent fra 1977 t ' (Rirrolfmvendslu) Den prosentvise andelen t11 Iryslng 'm ekte, mens andelen Ill henglng nesten m ble halvert. Dette gir fram av en drllts-, undersekelse for 85 bedrllter I Nord- Norge for Undersekelsen ble gjennomfert som et samarbeid mellom " Norske Flskeprodusenters Forenlng og * FTFI. w 1) Blant fryseribedriftene var det " stor forskjell i produksjonssam- $0 mensetningen. Mens de små fry- seriene bare benyttet 30 prosent lpai 1976 l*>? 1918 V ur av råstoffet til frysing, var det til- B B svarende tall 71 Drosent for mel- P lomstore bedrifter og 73 prosent for store bedrifter. Den totale andelen av råstoff fra trålerne gikk ned fra 36 prosent l 1977 til 33 prosent i 1978, går det fram av undersøkelsen. Om lag halvparten av bedriftene hadde overskudd etter at beregnet avskriving og eierlønn var fratrukket. Flere små enn store bedrifter hadde overskudd. Samtidig var det flere konvensjonelle bedrifter enn fry-,o R&stoffanvendelsen I Norges RBllsklags prissoner 1-6 så slik ut t serier som hadde overskudd. Det motsatte var tilfelle i De 85 bedriftene som var med i undersøkelsen investerte til sammen for ca. 64 mill. kroner i maskiner, utstyr og bygninger og anlegg i F. G. nr. 3, 14. febr

14 Stortingets sjsfarts- og fiskerikomite på vitjing i Bergen Den 5.og 6. februar var Stortingets Sjefarts- og iiskerikomlte på vitjing i Bergen. Fiskeridlrekteren tok Imot gjestene, og etter eit mele med leiinga i direktoratet, vilja del Norges Fiskered6kapsimport og Havlorskningslnstiluttet. Onsdagen gjekk med Ill samlaler med leilnga I Statens Flskarbank og el vitjing p& Vitamlnlnstituttet. Eige styre for Havforsknlngstinstltuttet? I dreftingane i Fiskeridirektoratet var det i ferste rekkje stortingsmeldingane om fiskeriforskning og om rettleiingstenesta si framtid, som vart kommenterte. Fiskeridirekter Hallstein Rasmussen viste til meldinga om,fiskeriforskninga der det venteleg vil bli vurdert å oppretta eige styre for Havforskningsinstituttet og Vitamininstituttet. Rasmussen meinte at dette ville bli ei dårleg leysing, og peikte på at den noverande ordninga fungerer godt. På eit spørsmål frå nestformannen i komiteen, Hermund Eian. svara Rasmussen at eit eige styre for Havforskningsinstituttet truleg vil føra til meir byråkrati, og til ei mindre rasjonell utnytting av mannskap og utstyr. - Eit av hovudaroumenta for eit eige styre er at det skal utarbeidast eit langtidsprogram for dei to institutta. Men innafor denne sektoren skjer det stadig nye ting. og sidan vi har så liten kapasitet nå er vi avhengige av eit fleksibelt program, sa Fiskeridirektøren vidare. Rettleiingstenesta I stortingsmeldinga om rettleiings tenesta i fiskerinæringa blir det gjort framlegg om at fiskerisjefane og rettleiarane administrativt skal sortera under fylkesmannen. Hallstein Rasmussen meinte at dette ikkje er nok0 god Ieyslng. - Alle rimelege omsyn tilseier at rettleiingstenesta sorterer under ein fagleg og administrativ instans, nemleg Fiskeridirekteren, sa Rasmussen i orienteringa si. Komitemedlem Kari Klevstad lurte på om Fiskeridirektøren var mot desentralisering, sidan han var skeptisk til at denne tenesta skal koma inn under fylkesmennene. - Eg trur ikkje at dette kan kallast desentralisering, ordninga vil ikkje fora til fleire arbeidsplassar i distrikta, berre til meir byråkrati. Dette har og fleire fylkesfiskerisjefar påpelkt for meg, svara Rasmussen. I stortingsmeldinga blir det og gjort framlegg om at direktoratets informasjonskontor blir slått saman Professor Olaf R. Brzckkan ved Vitamininstltuttet heldt eit engasjert teredrag om kor vanseklege k&r forskninga har i dag. Samstundes nytta han hevet lit A visa Fiskerikomiteen rundt. h& v. Anders TallerAs, pro!. Brækkan, komlteiormann Valter Gabrielsen og Oddleif Fagerheim. 94 F. G. nr. 3, 14. febr. 1980

15 er muleg d halda skfkkeleg konhioil med dei ressursane Kystvakta har. Han drog fram Nordsjøen mm dme. I hlordsjsen har Kystvakta Zre båtar, ~g defte er sjaivsagt ikkje nok til B ara eln effektiv kcrntloll, sa Rasmussen vidare. Adm, dhektm Ingolf Hamre I Norsa8 flekeradhkapsimpori freislar B overtyda komiteformann Vrilim CZabrlelsen om al det er bruk for selskapei. I(omiiemedlctm mor LImu spurde nemleg em eln kunne torpvara ei4 Importmonopol I vbr tid. H#n iurie pi% om ikkju eln dlk insfem berre er eln ford~ande U%. med kontoret for rettleiingstenesta. Rarnum svara at utvalet har Fiskeridltekteren understreka at frersta B IaysB sak for sak, nien del er svært delte meiningar om at ein den siste tida -g har frelsta denne saka i direittoratet. Han fann eit melr langsiktig persfmktiv. Sam- U& &!for' ikkje urimelag at spiars- stundes understreka han at regumålet om %mansl&ng blir vurdert letingsutvalet sin basis alltid vil p& nytt. Vera og at dese &n endra seg over kort tid. Dette vanskdleggjer arbeidet med ResulMn&wpolitikken ein langsiktig reguleringsplan. De3 var stor interssse l komitwn Thor Llstair v)lle far reguleringsutvalets atbeid. Thor vita om v$ har kontroll med utan- Listau etterlyste ein IangstkUg re- lqndsk fiske i no& soner. Til det gulerlnggpiolitikk. svara Fiskeridirekfsren at det ikkje elatene Fiskarbank I Statens Fiskarbank ortentde administrerande direkter Arnulv Midigaard om bankens arbeid Og om retningslinene for utl8n l tida framover. Midtgaard tykte at d* silgande renteinnbektene maten* Fiska~bank har hatt det siste Brei, del dllriege tidene for næringa hadde banken el renleinntekt p4 omkg to &G Bfn halv million var denne summen Wmen opp 1 femten miliionar. I alf hadrle Stzttens Flskarbank pr. 81M mfltionar i restansar på fsrste- og andre priofitatsi4n. i tjor blei det sendt ut 173 p% krav, medan talet for 1978 var Medan telet for utlyste auksjonar i la78 var 14, var det i 1979 oppe l 42. fil saman i&rita bapken ut 2E3 mlli. i fjor, rordelt p% 900 prosjekt. Tala for $978 var 416 milt. fordelt p& 722 prosjekt. Det er i farste rekkje starrre bygg del knappe ~tl&nsrammene gbr ut over. Medan det i 19Y7 vart gjeve 0n til 43 b&r omr 27 m, blei det i 1979 bert8 gbve Ihn tit to slike batar. Dette speglat og den politiw<en som Statens Fiskarbank mb leggja seg pp 1 tida trametter, opplyste Arnulv Midbeard. Ein mb i fnrste refikje at0 ambyggjing og +!aiin$ av eksisteran-cle b&tar. Vidare bm lbn til liggla PB same nevå som no. LBn til nye Mtar bnr berre gjevast i distrikt der det er særleg trong for fornying av fibten, sa Midtgaard. F. G. nr. 3, 14. tebr ',*

16 Troms fiskeristyre går inn for akt ombord-frysing ar reker Troms flskerislyre kan ikke linne Troms fiskeristyre har videre grunnlag for å nekte reketr8lerne å vedtatt at det sa snart rbd ber Iwse fangston om bord a4 lenge hen- etableres en ordning der deltakelse slkten er å hlndre en uf0rs~aliig kapa- og kvoter i havrekefisket bur sett sitetsuhikllng pa $10 og land. I topp- i sammenheng med fartøyenes 0vsesongen vtl hybing om hold dempe rige driftsplan for aret. Ettersom behovet for kapasitet i anleggssekto- leveringsavtaler notmalt blir innren, mens et slikt tiltak l vår- 09 h0st- gatt i god tid ter sesongstart, burde sesongen jhar uvurderlig betydning for det ligge vel til rette for at farfartoyenes driltsokonomi og anleggrnes tøyer som akter B delta i fisket r&stofltllfersel, heter det i et vedtak pa forhand lar seg registrere, samfra Troms fiskerlstyre. tidig som de oppgir driftsplan og avtalt eller ensket leveringstid. Der- Fiskeristyret mener at en ord- som leveringsavtaiene viser at enning med registrering av delta- kelte anlegg ikke vil kunne fei en kelse og med leveringsavtaier med minimumsdekning av råstoff, må fartwyer og anlegg, ber det gjen- dette kunne rettes opp ved B knytte nom drefticiger være mulig å kom- betingelser til deltakelsen for et me fram til avtaler om omfanget visst antall båter, heter det. av ombordfrysingen. Gode redtater med nye fiskekroktyper I FTFl's serie aiiapportsammendrag~ pekte mot kmkwyet. Spissen burde er det nylig publisert en rapport om dessuten være vridd litt ut av kroforssk med nye kroklyper i lineliskei ken~ plan. Kroktypene som ble etler torsk, hyse, lange og brosme. Valgt til fiskeforswk er vist pa fi- Rapporten er skrevet av Ingvar Huse. Forsekene med nye kroktyper har guren. gllt meget lovende resultater. Del gjenst?ir å flnpusse kroklormene for å til- Ftske'orsOR passe dem til spesielle krav I de for- Det er utfert tre fiskeforsek etter sklellige fiskerlene. torsk, ett etter hyse og ett etter lange og brosme. Atferden til de fire aktuelle fiske- Det ene torskefoffioket ble utartene ble studert i en akvarietank fert pa.yttersida* under Lofotfisog i sjeen med undervanns TV. ket, de to andre under vårfisket på Kroker med agn ble rigget Opp, og Finnmarken. I disse tre forsøkene atferden til fisken ble studert under bie det brukt palesatt monofilament hele krøkningcprosessen. Det viste snuerline. 1 forswket p& syttersidaseg at fisken sjelden ble fast p2 ble kroktype *An sammenlignet fwffite forsek, og spesielt torsk kun- med den vanlige kroktypen i dette ne bite på mange ganger uten å fisket (8-krok). Resultatet ble 12 bli fast. prosent fangstøkning for kroktype Atferden til de fire fiskeslagene.am. var noe forskjellig, men konklusjo- i de to torskeforsskene pa Flnnnen bie at sanime kroktype kunne marken oppnadde derimot den brukes til samtlige. samme kroken en fangsmkning p& henholdsvis 33 prosent og 34 pro- Krokformer sent. Forskjellen mellom Lofotforswket og Finnmarksforswkene kan Atferdsstudiene viste at kroken skyldes at fisken slukte kroken burde vare formet slik at spissen oftere i Lofoten enn i Finnmark, og Slik ser fotsekskrokene ut. når fisken sluker kroken blir den fast nesten uansett kroktype. Kroktype 43% ga en fangstøkning pb 23 prosent i det siste av Finnmarkforswkene, men denne kroken hadde ikke vridd spiss. Hyseforsøket ble utfsrt pa Finnmarken i juli, og det bie brukt fleytet monofltament snueriine. Kroktype *An ga en fangstwkning på 14 prosent mens kroktype ubsb oppnådde 10 prosent fangstskning. Også i brosme-flange-forsøket var de nye krokene best. Type.A" fanget 32 prosent mer totalt enn den vanlige skeive 6-kroken, mens type *B. hadde en fangstakning på 27 prosent. «B* kroken hadde vridd spiss i dette forseket. Begge kroktypene hadde for tynn tråd til & tåle den mekaniske pakjenningen i dette fisket. «Kvalnes Senior» til Værøy Torgeir Fagertun, Værey. har fått samtykke til B overta elgedomsretten til mfs *Kvalnes Senior" N-318- VR. Baten er p3 75 fot og 76 brt. 96 F. a. nr febr. ISBO

17 Verdi av utfsrsel av fisk og fiskeprodukter, selfangst- og hval- fangstprodukter jan.-des kr Flsk og flskeprodukter: Fisk. krepsdyr og blotdyr Fisk, krepsdyr og blotdyr. tllberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje Tran (herunder haltran og heyvitamlnholdlg tran og olje) Herdet felt (fra fisk og sjepattedyr) Mjel og pulver av Ilsk. krepsdyr eller bletdyr Tang- og taremjcrl Andre flskeprodukter I alt l alt jan.-des Hvalfangstprodukter: Hvalkjett Hvalolje... - Sperm- og bottlenoseolje Hvalkjottekstrakt Kjettmjel... Andre hvalfangstprodukter I alt I alt jan.-des Selfangslprodukter: Selolje... 6 R& og beredte pelsskinn av sel, kobbe eller klappmyss I alt I alt jan.-des IKKE MINST NAR TIDEN TELLER! Skipsreparasjon - Ombygginger - Nybygg * 3 slipper for fartøyer opp til 320 fot Slippene er konstruert for lett adkomst til asdic bunnmontasje. * 400 hk slepebåt utstyrt for berging og dykking. * 200 ansatte «Caroline Mathilde» tar prøver av botnfisk Fiskeridirektoratet har leigd m/s,<caroline Mathilden til eit tokt i februar på strekninga Vesterålen- Finnmark. Foremålet er å ta prøver av kommersielle fangstar av botnfisk. <Johan Hjort» på seitokt i nordlege del av Nordsjøen I februar er <'Johan Hjort. på seitokt i den nordlege delen av NordsjoenlMore. Føremålet er mellom anna å merke trålfanga sei og å kartlegge seien sine gytefelt. EJNAR S. NlElS N MEK. VEUUSTED Als 9400 Harstad Tlf. (082) Telex esn n Tlf. etter kontortld: Vakt (0:2) Dir. H. Nlelsen - (082) (082) Drlftslng. E. Olsen - (082) (082) Driftsass. S. Myre - (082) F. G. nr. 3, 14. febr

18 Sildemelnæringen informerer Sitdemelnæringen har starlet sln egen Informasjonstjeneste. Dette skjedde ved årsskiftel. Informasjonstjenesten er plassert ved Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstllutf i Bergen. Informasjonstjenesten skal være et organ for Sildemelfabrikkenes Landsforening, Norges Makrellag, Noregs Sildesalslag og Feitsildfiskernes Salgslag. Per Lohne, SSF, blir den daglige leder for informa- sjonsarbeidet, og det er engasjert en journalist på deltid som faglig radgiver. Det er opprettet en styringsgruppe for informasjonsvirksomheten, som består av følgende mediemmer: Direktør Kåre Ankjær Jensen (Samarbeidsutvalget I Nordsiidmel), direktør Lars Rotnes (Sildemelfabrikkenes Landsforening) og dlrektør Gudmund Sand (SSF). 50 millioner kroner til trålere i opplag Fiskeridepartementet har fastsatt forskrifter for tilskott til delvis dekning av utgifter ved opplag av ferskfisk- og rundfrysetrålere i Hver tråler som legges i opplag vil kunne få dekket faktiske gjeldsrenter i 1980 begrenset til kroner, men i særlige tilfeller kan det gis dekning for renter utover kroner. Det blir vtdere gitt tilskott til dekning av farteyets assuranse i opplagstida, og kroner pr. måned til delvis dekning av utgifter til tilsyn, nødvendig vedlikehold m.v. I forskriftene er trålerne inndelt i fem regioner, og det forutsettes at minst 25 prosent av trålerne i hver region til enhver tid er i opplag. Regionene er Øst-Finnmark inklusive trålere fra Møre og Sogn, Vest-Finnmark inklusive trålere fra Skjervøy, Troms, Vesterålen og Lofoten. Hver reaion skal utarbeide detaljerte opplegg skal kunne godkjennes av Fiskeridepartementet, forutsettes det at det ikke blir aiort vesentlige endringer i råstofftadelingen til bedriftene på land. Fartøy som skal kunne få tilskott til 'må være ute av fiske resten av Fiskeridepartementet kan imidlertid tillate at det gis oddlaasstøtte.. - til fartøv for en kortere periode. Men minimum sam. menhengende opplagstid må være tre måneder. Fartøv kan etter søk- nad tas ut av opplag for å benyttes til annen virksomhet enn trålfiske etter torsk og hyse nord for 62" N. Dersom det mot slutten av året viser seg nødvendig å trekke flere fartøy inn i fisket for å ta opp regionens totale kvote, kan også dette tillates. Opplagsordningen trer i kraft 15. februar, men fartøy som er i opplag før den tid, vil kunne få tilskott for den faktiske opplagstida, begrenset til fra 1. januar i år. Det er i år avsatt 50 millioner kroner til delvis dekning av opplagsutgifter og til andre tiltak som kan redusere trålernes fangstiniisats i Barentshavet. Eigedomsrett til m/s «Blåstholm» Per Albin og Markus Levi Male, Hustad, har fått løyve til å overta 112-parten av eigedomsretten til m/s <'Blåstholmn M-64-F. Bjørn Male har samstundes fått løyve til å overta 114-part av eigedomsretten. Brønnøy Fiskeindustri får lån til tineannlegg v- Fiskeridepartementet har innvilga eit lån til Brønnøy Fiskeindustri A/S på kroner, Lånet skal nyttast til delvis finansiering av kostnadene til eit nytt <<NOrleif>) får lastekapasitet Birger Leine mfl. har fatt Iøyve til å auke lastekapasiteten for ringnotbåten ~Nor1eif.p M-Il-H0 frå 3900 til 4400 hl. Årsaka til dette er at båten nå er påbygd shelterdekk. Trålløyve for m/s «Styrenes» Fiskcridirektøren har gitt Iøyve til at Johannes Støldal, Bergen, Olav Olsen, Rong og Johannes 01- sen, Rong, får overta kvar sin tredjepart av eigedomsretten til m/s -Styrenesa R-50-U. Vidare er det gitt tilsagn om løyve til å drive fiske med trål. Løyvet omfattar tråling etter konsumfisk sør for 65 grader og industrifisk sør for 64 grader. Større lastekapasitet for Arne Sævik mfl., Leinøy, har fått løyve til 5 auke lastekapasiteten for m/s ~Sævikingn, frå 5500 hl til hl. Auken er gitt på vilkår av at mls ~~Austholm~, blir trekt ut av I<onsesjonspliktig fiske. På same vilkår har PIR Kings Cross v/ Herold Sævik, Leinøy, fått Iøyve til å auke lastekapaslteten for <'Kings Cross. frå 5300 hl til 6800 hl. Godkjent fryseri på Grunnfarnes Peder Pedersen & Sønn, Grunnfarnes, har fått godkjenning for eit anlegg til pakking av fersk fisk, tilverknad av saltfisldtørrfisk og frysing. Fryseriet har eit samla fryselagervolum på 190 kbm, platefrysarkapasiteten e: på 2,6 tonn pr. døgn og luftfrysekapasiteten er 1,8 tonn pr. døgn. Eigedomsrett i DIS Furenak Als. Vartdal, har fått løyve til å overta 116 av eigedomsretten til m/s *Sjølyst. M-29- VN. «Djupaskjær» på merking av skrei i Lofoten Fiskeridirektoratet har ieigd m/s <<Djupaskjær. til eit tokt i Lofoten i mars. Det skal da fiskast skrei med not til merking og prøvetaking. 98 F. G. nr. 3, 14. febr. 1980

19 Leie av snurrevadfartmy TIL TORSKEUNDERSØKELSER I FINNMARKSFJORDENE Fiskeridirekteren ensker a leie et fartoy på 5W-70 fot med snurrevadutstyr og juksamaskin til torskeundersokelser i Finnmarksfjordene i tiden d.&. Lokalkjennskap til gytefeltene i indre fjordstrok onskellg. Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt skal ha 1-2 mann med under toktet. Mannskapet m& være behjelpelig med provetaking. Skriftlig tilbud med opplysninger om fartey, utstyr og lugarforhold og prisforlangende basert p& fri olje. sendes Fiskerldlrekiuren, postboks 185, 5001 Bergen, innen d.& --- Tonnasje brt Brennolje 3.6 ms Ferskvann 1.0 m3 Båten som er verftets type 340 har en innredning for tre personer, og innredningsskott savel som møbler er utført av plastlaminerte sponplater. Dette gjelder også for innredning i styrehus, samt toalettrom b.b. side. Lasterommet er også isolert og kledd med plastlaminerte warkausplater. og rommet er oppdelt med aluminiumsbingebord. PA dekk er det også oppsatt fiskebinger avdelt med aluminiumsbord. Akterut på det store dekket er det montert en trålvinsj med tråltrommel, som blir drevet av en hydraulikkpumpe tilkoblet hoved-... motoren. Av navigaslons- og radioutstyr kan vi novno Decca Radar, Simrad Ekkolodd, Roberison autopilot, Sailor radio, VHF samt at det er m tert Decca Navigator. Hovedmotoren er en NogvaILeyland på 164 HK, som gir båten en fart på ca. 9,5 knop. Denne fartøytypen kan i tillegg,til at den er godt egnet for leveres og utrustes for å drive garn-, line-, juksafiske etc. Storvik Mek. Verksted Ah tror at &vel det danske som det norske markedet skulle ha behov for Penne b&t&ie Norskbygd kysttrålar til Danmark Mls %Kalidon er norskbygd, men skal trale konsumiisk ved Esbjer 9i Storvik Mek. Verksted Als i Kristiansund, overleverte nylig en alumlnlum kystlraler til Jens Dahl Andersen i Esbjerg. Baten som er verltets bygg nr. 94, er byggel og ulrustet ved datterbedrlflen Slo~ik/Kleivset Als, og har 1911 navnet mls.kalldo». Etter overlevering seilte bhten til Esbjerg. hvor den skal tråle konsumfisk. enne baten, som er utrustet for å fiske med trål, er bygget i samsvar med krav og under tilsyn av Det norske Veritas. I tillegg er den godkjent av Statens Skibstilsyn i Danmark. Hoveddimensloner: Lengde 0.a m Lengde p.p m Dybde riss 1.95 m Lasterom m3 Alt om Lofotfisket 1979 VI star foran et nytt Lofotfiske. men for det starter for alvor. vil vi minne om publikasjonen.lofotfisket 1979n som Fiskeridirektoratet har gitt ut. Publikasjonen inneholder ~pplysnlnger om nær sagt alt som bererer Lofotfisket, fra beskrivelse av fisket fra uke til uke, deltakelse og værforhold, til opplysninger om rorbuer, sanitærlorhold og legetjeneste. Beretningen om Lofotfisket er fert i pennen av utvalgsformannen Helge Hansen, og den kan f&s i Fiskeridirektoratet. F. G. nr. 3, 14. febr

20 Nybygg, kjøp og salg av fiskefartøyer 2. halvår 1979 (Over 40 fot - under 100 BRT) av Thor B. Melhus M/S <~AUIRW bygd p& Llsla 1 IS49 er solgt i11 Tsnsberg. og u1g9r som tiskeb81 (Foto: TBM). Nybygg over s k1.l. JuM 1979 T-10-H *Jill-Anett* 46,2/43,0 fot, 24 brt, LM 6772, stål, 170 bhk Gardner motor. Bygd ved Machinefabriek & Constructiebedrijf Zwitcer B.V., Katwijk, Nederland, for Ståle Ytterstad og Bjørn Hansen, Harstad. Solgt til Arne Kllngan, Narvik, og reglstrert N-5-N. N-158-MS.Ny-Måtind. 50,0/45,8 fot, 24 brt, LM 6836, 246 bhk, GM motor. Byggenr. 99 ved 0. Olsen & Co.'s Batbyggeri, Rognan, for Kjell Bendiksen, Sørvågen. T-77-H ~Havbråtttt. 57,0/52,1 fot, 33 brt, LIOC. 270 bhk Scania Vabis motor. Byggenr. 45 ved E. M. Hansens Skipsverft, Grovfjord til PIR Einar Nllsen, Grøtaver. M-101-Fl.Omsundv 51,9/47,4 fot, 24 brt, LM 6864, 236 bhk Scania Vabis motor. Byggenr. 203 ved Bremsnes Båtbyggeri, Bremsnes, for Johannes og Knut Ole Kvernen. Frei ebastvikn 47, fot, 23 brt. LM 6860, Plast, 270 bhk Cummins motor. Byggenr. 6 ved NO-RO Slipp & Båtbyggeri NS, Gressvik, for Mikal Basteviken, Engalsvik. August F-250-NK.Nils Harald. 63,8/58,7 fot. 49 brt. LIOT. 450 bhk Caterpillar motor. Byggenr. 64 ved H. Hansen & Co.'s Båtbyggeri, Rognan, for PIR Oskar og John Viktor Brynjulfsen. Kamøyvær. H-3-BN -Kystfangst* 60,6/56,6 fot, 76 brt, LINW, stal, 2 x 225 bhk Volvo Penta motorer. Byggenr. 40 ved Kystvagen Slip & Batbyggeri AJS, Frei, for Fondet for fiskeleting og forsøk (Fiskeridirektoratet). Disponeres av Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt som forsøksfartøy. Shelterdecker. Oktober N-184-F.Angelsen Senior ,6 fot, 24 brt, LM 6975, 150 bhk Leyland motor fra Byggenr. 71 ved Olsens Verft, Bakkeby, for Hans Angelsen, Ramberg. M-10-H -Monty. 53,0149,5 fot, 51 brt, LICH, stal, 376 bhk MWM motor, Byggenr. 6 ved 0. Otteriei Sveiseverksted, Fjørtoft, for PIR Petter Rogne & Sønner, Brattvåg. Shelterdecker. M-??-U.Herøy Viking. 45,9/43,4 fot, 20 brt, LM 6979, Plast, Bygd på Eggesb~nes for Gunnar Skorpen, Ulsteinvik. November N Børge Alexander>> fot, 24 brt, LM 6867, stål, 170 bhk Gardner motor. Bygd ved Scheepswerf De Dageraad. Woubrugge, Nederland, for I/$ Børge Alexander (Otto K. Holm), Myre. M-??-SM ''Brødrene Reltan~~ 44,4/ 433 fot, 22 brt, LM 7075, aluminium, Byggenr. 106 ved Mjosundet Båtbyggeri AJL, Mjosundet for Nils og Per Reitan, Innsmala. Desember N-23-HR eretor. 56,1/51,5 fot, 40 brt, LIXC, 318 bhk GM motor. Byggeni. 111 ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes, for Reidar Hauvik, 0ksningan. N-??-A <~Andenesværlng~~ 46,4/43,3 fot, 24 brt, LM 7077, Bygd 1979 ved ML Samhold, Alsvag, for Oddvar 0yan og Thor Vold, Andenes. Salg LI1 utlandet over 25 brt Juli T-33-H ~Lejonv 58, fot, 40 brt, LGOH, 84 bhk Brunvoll motor fra Bygd 1912 i Lysekil forsvensk regning. Solgt til Norge før 1934 da skipet var eid av M. Ytterstad, Lødingen. Solgt oa til Ludvig Marthinussen PIR, Skårvagen. Solgt 1967 til Ole Andreassen PIR, Straumsjøen. Solgt 1978 til Andreassen & Johansen (Harry Andreassein), Harstad. Solgt 1979 til Vest- Tyskland. M-159-H0 -Glimt 1. 66,9/- fot, 40 brt, LJOM, 180 bhk Caterpillar motor fra Bygd 1917 i Romsdalen for Jakob J. Kvalsund, Kvalsundøy. Senere overtatt av Ragnvald Kvalsund. Solgt 1964 til Egil Ferkingstad PIR, Stol på Karmøy. Solgt 1970 til Karsten Brun, Vedavågen. Solgt 1971 til Karsten Molvik, Hakallestrand. Flyttet 1975 til Gamvik. Solgt 1977 til Alfred Remøy, Fosnavåg. Solgt 1979 til Irland, Kondemnert over 25 bit Juli R-406-K *Geir Martin. -169,8 fot, 65 brt, LKBR, 210 bhk Normo mo- 100 F. G. nr. 3, 14. febr. 1980

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Misje, Geir Ove Sendt: 23. oktober 2013 10:54 Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap Søknad om utvidet garanti for lån til USF

Misje, Geir Ove Sendt: 23. oktober 2013 10:54 Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap Søknad om utvidet garanti for lån til USF Fra: Misje, Sendt: 23. oktober 2013 10:54 Til: Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap Emne: Søknad om utvidet garanti for lån til USF Kan denne e-posten legges inn på sak 201200047? Vennlig hilsen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

beste helsing Jon Tvilde // USF Verftet kulturhussjef +47 95 89 90 26/55 30 74 11 jon.tvilde@usf.no www.usf.no

beste helsing Jon Tvilde // USF Verftet kulturhussjef +47 95 89 90 26/55 30 74 11 jon.tvilde@usf.no www.usf.no Fra: Misje, Sendt: 23. oktober 2013 10:55 Til: Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap Emne: VS: Søknad 2.10.2013 om utvidet garantibeløp for lån til USF Vedlegg: PastedGraphic-6.pdf Kan denne e-posten

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma

Brukarkvotar i Transportordninga for funksjonshemma SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2016/840-2 Saksbehandlar: Rolf Rosenlund Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel 28.04.16 Fylkesutvalet 19.05.16 Brukarkvotar i Transportordninga

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Tilskot til tiltak innan: naturforvalting, vilt-, fiske- og friluftslivsformål 1 Søkjar Namn/Adresse: Postnr.:. Poststed: Org.nummer:...

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 2015 Det vert halde ekstraordinært årsmøte i Fitjar Kraftlag SA onsdag 16. desember kl. 19.00 i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen. Registrering: Fitjar Kultur- og Idrettsbygg:

Detaljer

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.01.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Endring av vedtekter Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005 Bakgrunn I føretaksmøte

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap)

Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) Lov om endringer i barnelova (farskap og morskap) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 64 Departement Barne, likestillings

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 28.10.2009 045/09 KAWV Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Kari Weltzien Vik Arkiv: Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.187/05/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 28/05 Folkehøgskolebladene 14.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 99/3194-15525/06 Saksbeh.: Jørgen Steensæth Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 99/06 Formannskap/ plan og økonomi 17.08.2006 70/06 Kommunestyret

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71)

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) Side 1 av 5 SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap. 1429 post 71) SØKNADSFRIST: 15. NOVEMBER 2015 Søknad sendast til: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 24.03.03 012/03 KJBE Kvam heradsstyre 08.04.03 036/03 KJBE Komité for utvikling 28.04.03 022/03 KJBE

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer