Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 16:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 21.06.2012 Tidspunkt: 16:00"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2012/109 PS 2012/110 PS 2012/111 PS 2012/112 RS 2012/16 RS 2012/17 PS 2012/113 PS 2012/114 PS 2012/115 PS 2012/116 PS 2012/117 PS 2012/118 PS 2012/119 PS 2012/120 PS 2012/121 PS 2012/122 PS 2012/123 PS 2012/124 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr Økonomirapport per mai 2012/984 Rapporteringsrutiner til hovedutvalg, formannskap og kommunestyre 2012/984 Årsregnskap /8223 Årsmelding for /8223 Oppfølging av vedtak i sak PS 2012/34 - Lønnsreduksjoner 2012/713 Saldert budsjett /5272 Finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP 2010/2905 Oppfølging av budsjett Gjennomgang av løpende bindene avtaler og samtlige pensjonsavtaler Finansiering av kulvert-bru fra Tyska til Mølen Finansiering av utgifter knyttet til prosjekt "Ny offentlig havn - Sauøya" 163/0001/008 - kjøp av bolig - Høstbakken 17 (3) 2012/ / /1999 Rusmiddelpolitisk handlingsplan /2964 Samarbeidsavtale med Aremark Kommune 2010/6313 Søknad om severings- og skjenkebeviling Olavas Hus 2009/892 PS Igangsetting av regulering Båstadlund arbeids- 2010/3539 Side nr. Side 2

3 2012/125 og aktivitetssenter - eventuell erverv av grunn PS 2012/126 PS 2012/127 PS 2012/128 PS 2012/129 PS 2012/130 PS 2012/131 PS 2012/132 Frigjøring av midler til utbedring og oppgradering av kommunale lekeplasser 2011/2828 Planprogram Sentrumsplan /91 Plassering av minnesmerke over ofre for 22.juli /4980 Halden Utvikling AS - Salg av aksjer 2008/260 Halden Arena AS - Innløsnings av garantiansvar og selskapets behov for driftslikviditet Opprettelse av nye barnehageplasser fra høsten Krav om sak satt på sakskartet til formannskapet / /6938 Thor Edquist ordfører Side 3

4 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Lena Beate Karlsen Nestleder H Carl-Victor Sundling Medlem H Geir Helge Sandsmark Medlem V Morten Christoffersen Medlem KRF Anne-Kari Holm Medlem SP Per Kristian Dahl Medlem AP Elisabeth Giske Medlem AP Svein Olaussen Medlem AP Mona Irene Bråthen Medlem AP Per-Egil Evensen Medlem FRP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Else-Kathrine Hveding MEDL H John Østensvig MEDL AP Ellen Simensen MEDL AP Vibeke Julsrud MEDL MDG Side 4

5 Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Eirik Milde Vibeke Julsrud H Eivor Held Sundling Else-Kathrine Hveding H Frithjof Dahlen John Østensvig SV Bente C Gulbrandsen Ellen Simensen AP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Thor Håkon Edquist Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 5

6 Saksliste PS 2012/98 PS 2012/99 PS 2012/100 PS 2012/101 RS 2012/14 RS 2012/15 PS 2012/102 PS 2012/103 PS 2012/104 PS 2012/105 PS 2012/106 PS 2012/107 PS 2012/108 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Tilbakemelding på markering av frigjøringsdagen 8. mai 2012 Krav om sak satt på sakskartet til formannskapet Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2011/ /6938 Økonomiplan /674 Rokke avfallsanlegg - utvidelse av deponi 2009/2379 Terminering av rammeavtale 2012/1059 Endring av gebyrer etter plan- og bygningsloven 2012 Gebyr-og avgiftsøkninger - fornyet behandling. 163/0001/008 - kjøp av bolig - Høstbakken 17 (2) 2012/ / /1965 Etablering av samlokalisert bolig 2012/1965 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 6

7 PS 2012/98 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2012/99 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Sakslisten ble enstemmig vedtatt. Forespørsel fra: Per Egil Evensen, Frp Fritjof Dahlen, SV Svein Olaussen, Ap Vedtak: Sakslisten ble enstemmig godkjent. PS 2012/100 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent. Side 7

8 PS 2012/101 Referatsaker Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. RS 2012/14 Tilbakemelding på markering av frigjøringsdagen 8. mai 2012 RS 2012/15 Krav om sak satt på sakskartet til formannskapet PS 2012/102 Økonomiplan Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Lena Karlsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Økonomiplan lagt fram av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vedtas. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Det er i møter i Kommunestyret og Formannskapet etterlyst fra opposisjonspartiene gjennomføring av de vedtak som flertallet tidligere har vedtatt og som ikke er gjennomført. Det er alvorlig at både enstemmige og flertallsvedtak som er direkte knyttet til budsjettsituasjon ikke gjennomføres. I tillegg til dette har opposisjon heller ikke fått nødvendig innsyn/dokumentasjon for å kunne vurdere realismen i de fremlagte tallstørrelsene i økonomiplanen. Det vises ikke minst til det tallmateriell som har dannet grunnlaget for budsjett 2012 og som nå også er grunnlaget med justeringer for økonomiplan. Økonomiplan har også et sterkt preg av å være tilnærmelsesvis et budsjett for 2013 som ikke har forankringer i de føringer som kommunestyret tidligere har vedtatt. Først når de opplysninger som er etterlyst og hensyntatt og vil bli tilgjengelige for politisk nivå vil en kunne ta stilling til realismen i den økonomiplan som her er fremlagt. Det vises også i den sammenheng til brev til rådmann av 5. juni d.å. Forslaget fra Olaussen fikk 7 stemmer og falt. Forslaget fra Karlsen ble vedtatt mot 7 stemmer. Side 8

9 Vedtak: Økonomiplan lagt fram av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vedtas. PS 2012/103 Rokke avfallsanlegg - utvidelse av deponi Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Innstillingen fra HTB ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Deponiet på Rokke avfallsanlegg utvides med ca m2. Kostnadene, inntil 1,5 mill dekkes ved omprioritering av allerede avsatte bevilgninger til investeringer på Rokke avfallsanlegg for PS 2012/104 Terminering av rammeavtale Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Avtalen med Byggelederfirma Gullik E. Bråthen AS forbundet med allbrukshallen termineres. 2) Den underliggende rammeavtalen beholdes ut avtaletiden. PS 2012/105 Endring av gebyrer etter plan- og bygningsloven 2012 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Eirik Milde, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet vedtar endring i gebyrer ihht vedtak i HPML , sak 2012/82. Endringene legges ut på høring og oversendes kommunestyret for endelig vedtak. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag: Det vises til budsjett 2012 hvor gebyrer og avgifter er fastlagt for Med grunnlag i ovennevnte foretas det ingen økninger utover det som alt har skjedd for Side 9

10 Forslaget fra Olaussen fikk 6 stemmer og falt. Forslaget fra Milde ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar å oversende forslag til endring av gebyrforskriften med endringer i planog byggesaksdelen til formannskapet og innstiller på at den legges ut til ettersyn og oversendes til kommunestyret for vedtakelse. Gebyrsatser for detaljregulering under 2.3 og 2.4 reduseres med 20 %. PS 2012/106 Gebyr-og avgiftsøkninger - fornyet behandling. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Morten Christoffersen, Krf, fremmet følgende forslag til vedtak: Vedtak fra kommunestyret 2012/35 opprettholdes. Gebyrendringer som etter lov skal legges ut på høring, legges omgående ut på høring. Forslaget fra Christoffersen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedtak fra kommunestyret 2012/35 opprettholdes. Gebyrendringer som etter lov skal legges ut på høring, legges omgående ut på høring. PS 2012/ /0001/008 - kjøp av bolig - Høstbakken 17 (2) Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Anne-Kari Holm, Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Før kjøp av eiendom skal bruksendring for bygget foreligge. Når det foreligger bruksendring skal sak om kjøp legges fram for Formannskapet for endelig godkjenning. Forslaget fra Holm ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Før kjøp av eiendom skal bruksendring for bygget foreligge. Når det foreligger bruksendring skal sak om kjøp legges fram for Formannskapet for endelig godkjenning. Side 10

11 PS 2012/108 Etablering av samlokalisert bolig PS 2012/109 Forespørsler Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Svein Olaussen, Ap, frafalt sin forespørsel. Ordfører besvarte forespørslene i møtet. Vedtak: FO 2012/4 Forespørsel fra Dahlen, vedr. intensjonsavtale med Østfold fylkeskommune om Risum vgs. FO 2012/5 Forespørsel fra Evensen vedr. videre fremdrift i granskingen av Halden ishall. Side 11

12 Side 12

13 PS 2012/109 Godkjenning av innkalling PS 2012/110 Godkjenning av saksliste PS 2012/111 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 13

14 PS 2012/112 Referatsaker Side 14

15 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Økonomirapport per mai 2012 Budsjettet for 2012 ble vedtatt i kommunestyret sak PS 2011/ 104. I henhold til vedtakets punkt 3 skal rådmannen påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig enhetenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til Hovedutvalgene, Formannskapet og kommunestyret. Ved avvik som kan medføre budsjettoverskridelser skal rådmannen umiddelbart legge fram alternative forslag til inndekning for aktuelt politisk organ i henhold til dette vedtaket og delegeringsreglementet. Rådmannen fremlegger med dette enhetenes økonomi og status på vedtatte tiltak ved utgangen av mai. Prognosen per utgangen av mai viser at Halden kommune kan få et merforbruk på 71,6 mkr ved utgangen av Anslagene fra revidert nasjonalbudsjett viser at kommunesektoren får en større andel skatteinntekter enn tidligere beregnet. Effekten av den økte skatteinntekten er innarbeidet i prognosen med 9 mkr. Dette betyr at det negative avviket på fellesinntektene er redusert til 18 mkr. Vedtatte tiltak i KS sak 2012/34 er innarbeidet i prognosen fra enhetene med den effekten som forventes for 2012 pr utgangen av mai. Vedtaket om reduksjon av lønnskostnadene med 67 mkr og redusert sykefravær generelt med 8,3 mkr er ikke innarbeidet i prognosen. Prognosen pr mai er ca 10 mkr svakere enn prognosen pr 1. tertial dersom vi korrigerer for økningen i skatteinntektene. Årsaken til dette er i hovedsak innenfor helse der det antas en lavere måloppnåelse av tiltakene om redusert sykefravær mandag og fredag, endret praksis av ferievikarer og høyere terskel for tildeling av vedtak enn hva som ble lagt til grunn ved tertialrapporten. Avviket på 71,6 mkr fordelt på de ulike områdene: Fellesinntekter -18,0 mkr Sentral/ Felles (inkl NAV) - 9,8 mkr Teknisk og kultur -14,9 mkr Undervisning og oppvekst - 2,6 mkr Helse og omsorg -26,3 mkr Side 15

16 Totalt -71,6 mkr I Halden kommunes budsjett for 2012 er det avsatt 16,1 mkr til dekning av lønnsoppgjøret utover lønnsglidning mellom 2011 og Momentene i lønnsoppgjøret som påvirker driftsåret 2012 er: Med virkning fra : Generelt tillegg 1,80 % Garantilønn 20 års ansiennitet 0,51 % Helgetillegg 0,26 % Midler til lokale forhandlinger 0,50 % Totalt 3,07 % 2012 års kostnad vedrørende lønnsoppgjøret (788 mkr * 3,07 %) = 24,2 mkr Lønnsoppgjøret gir dermed et anslagsvis avvik på 8 mkr og er 1 prosentpoeng høyere enn budsjettert. I motsatt retning trekker sparte lønnsmidler knyttet til streikeperioden på anslagsvis 2,7 mkr. Netto utgjør dette en kostnad på ca 5,3 mkr som ikke er innarbeidet i prognosen. Likviditeten er fortsatt anstrengt og det kan bli nødvendig å benytte trekkrettigheten i løpet av sommermånedene. Dette er relatert til at rammetilskuddet på ca 70 mill kr blir utbetalt i 10 av årets 12 måneder. Vedlegg: 1 Diverse vedlegg til økonomirapport per mai Side 2 av 2 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rapporteringsrutiner til hovedutvalg, formannskap og kommunestyre På bakgrunn av vedtak i kommunestyresak 2011/104 (budsjettsaken) pkt 3 og kommunestyresak 2012/34 (Salderingssaken) pkt 5 legger rådmannen her frem til orientering en oversikt over rutiner og innhold vedrørende økonomirapportering til hovedutvalg, formannskap og kommunestyret. Rapportering til hovedutvalg Rapportering til hovedutvalgene skal etter budsjettsakens vedtakspunkt 3 utføres månedlig. I denne rapporteringen skal det rapporteres på økonomi samt status på innsparingstiltak og verbaltiltak. Rådmannen ser at dette kun delvis er innfridd, og har gått igjennom rutinene for rapportering til hovedutvalgene internt i organisasjonen slik at økonomirapporteringen utføres i hht vedtak i alle hovedutvalg. De månedlige rapportene til hovedutvalgene vil inneholde en vurdering av sektorenes økonomi, en forklaring på evt. endringer siden forrige rapportering og en oppdatert prognose. Videre vil rapportene inneholde oppdatert status på gjennomføring av de til enhver tid vedtatte tiltak, samt en vurdering av økonomisk oppnåelseseffekt knyttet til hvert tiltak. Rådmannen vil også tilstrebe, så langt det lar seg gjøre, å foreslå alternative tiltak for å dekke en evt. negativ prognose. Rapportering til formannskap og kommunestyre Rapportering til formannskap og kommunestyret skal etter budsjettsakens vedtakspunktenes 3 og 5 utføres månedlig og tertialvis. Den månedlige rapporteringen viser samleoversikt på enhetsnivå hvor regnskap, budsjett og prognose fremkommer. Videre vedlegges statusrapport på vedtatte tiltak og verbalpunkter. I den tertialvise rapporteringen skal det rapporteres på oppnåelse for alle budsjett samt forslag til tiltak ved avvik. Rådmannen har fremmet økonomirapport pr. 1. tertial for formannskap og kommunestyre i hht. budsjettets vedtakspunkt 5, samt månedlig rapport i hht vedtakspunkt 3. De tertialvise økonomirapportene til formannskap og kommunestyre inneholder en vurdering av elementene i kommunens fellesinntekter og finans, samt en vurdering av sektorenes oppnåelse av budsjettet. Også her utarbeides det en totalprognose for hele kommunens drift. Ved prognostisert Side 37

38 negativt avvik fremmer rådmannen forslag til alternative tiltak for å dekke en evt. negativ prognose. I tillegg til dette rapporterer også rådmannen oppdatert fremdrift på de til enhver tid vedtatte tiltak, samt en vurdering av økonomisk oppnåelseseffekt knyttet til hvert tiltak til formannskap og kommunestyre. Side 2 av 2 Side 38

39 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Årsregnskap Årsregnskap Revisors beretning 3 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2011 Ikke utsendte vedlegg Årsregnskap 2011 Sammendrag av saken: Rådmannen legger frem Halden kommunes regnskap for 2011 med forslag til inndekning av underskudd fra driftsregnskapet på kr ,00 og dekking av underskudd i investeringsregnskap på kr ,99 Rådmannens innstilling: 1. Halden kommunes årsregnskap for 2011 vedtas. 2. Underskuddet pålydende kr ,00 foreslås inndekket slik: 2012: kr ,00 ved bruk av disposisjonsfond 2013: kr ,00 innarbeides i driftsbudsjettet 2014: kr ,00 innarbeides i driftsbudsjettet 2015: kr ,00 innarbeides i driftsbudsjettet Inndekningen må imidlertid sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet for , som pågår og som vedtas i kommunestyret Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,99 dekkes slik: a) Merforbruk P 3050 Utlån, kr ,38, dekkes ved bruk av lånemidler til formålet (Startlån) som tas opp i Side 39

40 b) Merforbruk P1048 Egenkapitalinnskudd KLP og P9008 Kjøp Berger Barnegård til sammen kr ,- dekkes ved bruk av kapitalfond c) Inntekt P9001 Kjøp /salg av aksjer og andeler kr ,39 (fra oppgjør av Halden Stadionutvikling as) avsettes til kapitalfond. Saksutredning: I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar året etter regnskapsåret. I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal senest to måneder etter at årsregnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet, samt til kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelse skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Utredning: Driftsregnskapet Halden kommunes driftsregnskap avsluttes med et regnskapsmessig merforbruk på 143,3 mkr Det foreløpige regnskapet som ble redegjort for i formannskapet (RS 2012/6) viste et underskudd på 129,3 mkr. Årsaken til økningen er følgende poster, som er korrigert etter en ny vurdering: - Utgiftsført estimert gjenværende kostand knyttet til oppreisningsordningen for barnevernsbarn: 18,0 mkr - Utgiftsført som tapsavsetning på fordringer 3,4 mkr - Økte inntekt, refusjon ressurskrevende brukere - 8,2 mkr - Fondskorrigeringer (Avsetninger/bruk) 0,8 mkr Sum endring 14,0 mkr Avvik i forhold til budsjett 2011 Det er mange årsaker til merforbruket i Rådmannen fremla allerede i første tertialrapport en negativ prognose på om lag 70 mkr. Årsaken til dette var flere, bl.a. at budsjettert effektuttak påvist i prosjekt Halden 2012 tok lengre tid å hente ut enn forutsatt og svikt i fellesinntekter som finansinntekter og momskomp. Avviket ble fra rådmannens side foreslått dekket ved flere tiltak i formannskapets møte sak PS 2011/56. Prosessene i forhold til å korrigere kursen ble iverksatt for sent, og effekten uteble. I tillegg er det foretatt utgiftsføring av flere større utgiftsposter knyttet til tidligere års aktivitet knyttet til oppreisningsordning for barnevernsbarn og overføringer til Halden Arena AS. Side 40

41 Avvik innenfor kommunalavdelinger/fellesområder (tall i 1000 kr.): Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Fellesinntekter Rådmannen / Politisk Organisasjon og utvikling Kultur og idrett Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk Av avviket kan følgende defineres som engangsavvik: - Kostander til oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn -41,5 mkr - Tilskudd til Halden Arena AS, (Ført mellomværende 2010 samt 2011) - 8,7 mkr - Skeivfordeling rammetilskudd knyttet til barnehagereform - 8,0 mkr - Engangsutgifter konsulenter og advokater, erstatninger - 5,0 mkr - Innteksføring av for mye betalte kostander AFP-ordning ,4 mkr Sum -47,8 mkr Ubalansen mellom løpende inntekter og løpende utgifter er slikt sett om lag 90 mkr. Som følge av at ordningen knyttet til inntektsføring av merverdiavgift fra investeringsregnskapet til driftsregnskapet utfases frem til 2014, vil ubalansen øke ytterligere. Ser man samlet på lønn og sosiale utgifter utgjør avviket på disse postene isolert sett, etter korrigering av inntektsføring av AFP nevnt over og merinntekter på sykelønnsrefusjoner, 74,4 mkr. Dette er en utfordring som rådmannen arbeider med i fht 2012 og kommende økonomiplanperiode. Innmelding i register over betinget kontroll Kommunelovens 48, Årsregnskapet og årsberetningen, punkt 4 har følgende ordlyd: «Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år.» Dersom kommunestyret vedtar å dekke inn underskuddet utover 2 år, vil kommunen etter kommunelovens 60 bli satt under statlig kontroll; 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: Side 41

42 a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. Halden kommune vil, dersom rådmannens innstilling vedtas, bli meldt inn i ROBEK-registeret. Likviditet Det store underskuddet i 2011 betyr også en vesentlig svekket likviditet. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å øke trekkrettigheten fra 25 mkr til 125 mkr. Trekkrettigheten ble benyttet i siste halvdel av januar 2012, og vil bli nødvendig å benytte senere i år. Statusbilde av kommunens likviditet pr : Type Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Bankbeholdninger 104 mkr Kortsiktig fordringer 358 mkr Sum 462 mkr Kortsiktig gjeld 354 mkr Bunde drifts- og investeringsfond 97 mkr Ubrukte lånemidler 182 mkr Sum 633 mkr Presset på kommunens likviditet vil med dette bli stort, og man er avhengig av en snarlig driftsreduksjon. Det vises forøvrig til Halden kommunes årsrapport for 2011 og notene i årsregnskapet for 2011 Investeringsregnskapet Side 42

43 Halden kommunes investeringsregnskap avsluttes med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,99. Underskuddet knyttes til følgende aktivitet: P1048 Egenkapitalinnskudd KLP ,00 P3050 Utlån Startlån ,38 P9001 Kjøp/salg av aksjer andeler ,39 P9008 Kjøp av Berger Barnegård ,00 Sum ,19 Totalt ble det i 2011 investert for 143,2 mkr mot et budsjett på 290,4 mkr. Av de største vedtatte investeringer som ikke ble påbegynt/gjennomført var: Skoler (Prestebakke, Idd og Hjortsberg skoler) 30,0 mkr Omsorgsboliger 20,0 mkr Båstalund dagsenter og Familiens Hus 22,0 mkr Rokke avfallsanlegg, Investering i utviklingsplan 22,5 mkr VA-investeringer 30,0 mkr Sum 124,5 mkr Flere av disse prosjektene er re-bevilget i 2012, og prosessene starter da. Revisors Beretning Halden kommune har for regnskapsåret 2011 fått bemerkninger i revisors beretning. Dette knyttet seg til; a) For sen innbetaling av manuelt avdrag på langsiktig gjeld. Dette skulle ha vært betalt innen , men ble betalt b) Brudd på bokføringsloven knyttet til dokumentasjon og vurderinger av årsregnskapet. Til sistnevnte er å si at bokføringsloven ble gjort gjeldene for kommuner fra og med regnskapsåret 2011, og ressurser i forhold til å møte kravene her har vært vanskelig å fristille i tilstrekkelig grad. Videre spiller også inn at ny revisjon, Deloitte, har hatt en klarere absolutt frist i forhold til dato for avleggelse av regnskap, Tiltak for å bedre rutiner er iverksatt og arbeidet forsøkes prioritert høyt innenfor de tilgjengelige ressurser. Alternative løsninger Årsregnskapet for 2011 er revidert og fremkommer med et underskudd på kr ,00. Handlingsrommet i fht alternative løsninger er antall år underskuddet skal dekkes inn over. Rådmannen ser ingen realisme i at underskuddet på 143,3 mkr skal dekkes inn i Det vil derfor være umulig å unngå ROBEK-register. Underskuddsinndekningen som foreslås over 4 år, frem til og med 2015 er i seg selv utfordrene og vil kreve store reduksjoner i tjenestetilbudet. En mulighet til å bevare noe mer av tjenestetilbudet vil være å søke departementet om inndekning av underskuddet over flere år. Rådmannen mener imidlertid det er riktig å forsøke og planlegge en inndekning over 4 år, slik at kommunen vil ha full handlefrihet sett i forhold til overordnet myndighet fra og med Side 43

44 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 44

45 ÅRSREG SKAP 2011 FOR HALDE KOMMU E Revidert utgave Side 45 1

46 I HOLD HOVEDOVERSIKTER...2 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT...3 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING...4 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER...5 BALANSE...6 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFT...7 REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFT...7 REGNSKAPSSKJEMA 2A - INVESTERING...9 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT...9 BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING NOTER PENSJONER ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN GARANTIANSVAR AKSJER OG ANDELER FOND SELVKOST BOKFØRT AKKUMULERT PREMIEAVVIK HAVN VERDIVURDERING AV ANLEGGSMIDLER VURDERING AV FORDRINGER VED ÅRSOPPGJØRET REGNSKAPSMESSIGE MINIMUMSAVDRAG OSGODSFONDET USIKRE FORPLIKTELSER OG BETINGEDE EIENDELER HALDEN KOMMUNES BOKFØRTE FORDRING PÅ HALDEN BYUTVIKLING AS UTLÅN HALDEN ARENA AS OG HALDEN BYUTVIKLING AS OPPREISNINGSORDNING BARNEVERNSBARN TVISTESAK NORDBY KJØPSENTER AB ENDRET PRAKSIS FINANSIERING AV INVESTERINGSPROSJEKTER UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAPET KAPITALKONTO REGNSKAPSOVERSIKTER DRIFTSREGNSKAPET TOTALT PER ART INVESTERINGSREGNSKAPET PER PROSJEKT BALANSEREGNSKAP DETALJERT FUNKSJONSREGNSKAP - DRIFT FUNKSJONSREGNSKAP - INVESTERING HALDEN HAVN HOVEDOVERSIKTER Side 46 2

47 ØKO OMISK OVERSIKT - DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,68 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,67 Overføringer med krav til motytelse , , , ,87 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,62 Andre overføringer , , , ,50 Skatt på inntekt og formue , , , ,94 Eiendomsskatt , , , ,23 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Sum driftsinntekter , , , ,51 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,20 Sosiale utgifter , , , ,38 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,39 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,67 Overføringer , , , ,62 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,88 Sum driftsutgifter , , , ,38 Brutto driftsresultat , , , ,87 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,15 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,00 0,00 0, ,40 Sum eksterne finansinntekter , , , ,75 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,69 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån ,54 0,00 0, ,71 Sum eksterne finansutgifter , , , ,40 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,65 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,52 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk ,20 0,00 0, ,30 Bruk av disposisjonsfond ,00 0,00 0, ,02 Bruk av bundne fond ,03 0,00 0, ,06 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger ,23 0,00 0, ,38 Overført til investeringsregnskapet , , , ,58 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond ,20 0,00 0, ,30 Avsatt til bundne fond , , , ,78 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,66 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,00 0,00 0, ,20 Side 47 3

48 ØKO OMISK OVERSIKT - I VESTERI G Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom ,48 0,00 0, ,01 Andre salgsinntekter ,50 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte ,05 0,00 0, ,91 Sum inntekter , ,00 0, ,92 Utgifter Lønnsutgifter ,56 0,00 0, ,84 Sosiale utgifter ,15 0,00 0, ,31 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , ,00 0, ,95 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , ,00 0, ,82 Renteutgifter og omkostninger ,15 0,00 0, ,58 Fordelte utgifter ,11 0,00 0, ,00 Sum utgifter , ,00 0, ,50 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,29 0,00 0, ,00 Utlån ,03 0,00 0, ,92 Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr ,97 0,00 0, ,96 Avsatt til ubundne investeringsfond ,46 0,00 0, ,34 Avsatt til bundne fond ,01 0,00 0, ,40 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner ,76 0,00 0, ,62 Finansieringsbehov , ,00 0, ,20 Dekket slik: Bruk av lån , ,00 0, ,53 Mottatte avdrag på utlån ,30 0,00 0, ,44 Salg av aksjer og andeler ,39 0,00 0, ,00 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer fra driftsregnskapet ,71 0,00 0, ,58 Bruk av disposisjonsfond 0, ,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 0, ,27 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0, ,41 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , ,00 0, ,23 Udekket/udisponert ,99 0,00 0, ,97 Side 48 4

49 A SKAFFELSE OG A VE DELSE AV MIDLER Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,51 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,01 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,63 Sum anskaffelse av midler , , , ,15 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,38 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,92 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,90 Sum anvendelse av midler , , , ,20 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,95 Endring i ubrukte lånemidler ,36 0,00 0, ,47 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,42 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,98 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,06 Til avsetning senere år ,00 0,00 0, ,97 Netto avsetninger , , , ,95 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,78 Interne utgifter mv , , , ,78 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,00 Side 49 5

50 BALA SE Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,36 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,13 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,08 Utlån , ,95 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,20 Omløpsmidler , ,24 Herav: Kortsiktige fordringer , ,29 Premieavvik , ,32 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,63 SUM EIENDELER , ,60 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,34 Herav: Disposisjonsfond , ,00 Bundne driftsfond , ,41 Ubundne investeringsfond , ,05 Bundne investeringsfond , ,37 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,13 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , ,61 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, ,20 Regnskapsmessig merforbruk ,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap , ,68 Udekket i inv.regnskap , ,97 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,08 Langsiktig gjeld , ,03 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,03 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Kortsiktig gjeld , ,23 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,51 Premieavvik , ,72 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,60 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,31 Herav: Ubrukte lånemidler , ,68 Andre memoriakonti , ,63 Motkonto for memoriakontiene , ,31 Side 50 6

51 REG SKAPSSKJEMA 1A - DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk REG SKAPSSKJEMA 1B - DRIFT Regnskapsskjema 1B - Drift Regnskap Reg. Budsjett Opprinnelig Regnskap i fjor budsjett 2011 Sentraladm/Politisk/Fellesanliggende Lokal tilpasning - 1A art - i kommunalavdeling Kultur og idrett Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk samlet inkl var og havn Sum Skjema 1 B Linjen «Lokal tilpasning 1A art i kommunalavdeling» er Halden kommunes lokale tilpasning for å vise sammenhengen mellom regnskapsskjema 1A og den lokale rapporteringsstrukturen. Årsaken er at skjema 1A henter tall fra bestemte artsgrupper. Noen av disse artsgruppene har budsjetterte tall i den lokalt tilpassede 1B strukturen. For å unngå at det blir forvirring rundt rammer og avvik (mellom skjema 1A,1B og lokalt oppsett) har kommunen valgt å legge inn en egen linje i skjema 1B slik at tallene i de øvrige kommunalområder er lik rapporteringsstrukturen. Nedenfor er det vist sammenhengen mellom den offisielle 1A og den lokalt tilpassede 1A for regnskap Systemet vil være det samme for budsjett og tidligere års regnskap selv om dette ikke er listet opp nedenfor. Side 51 7

52 Tallet for regnskap 2011 fremkommer slik: Regnskapsskjema 1A Regnskaps skjema 1A Lokalt 1A Tilhører lokalt 1 B Renter løpende lån Renter formidlingslån Morarenter Bankomkostninger Avdrag lån Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Overføring investeringsregnskapet Kompensasjonstilskudd Momskompensasjon investeringsregnskapet Momskompensasjon driftsregnskapet Rammetilskudd Integreringstilskudd Utbedringstilskudd Vertskommunetilskudd Boligtilskudd Statstilskudd private barnehager Statstilskudd krisesenter Kompensasjonstilskudd Andre statlige overføringer Skatt inntekt/formue Eiendomsskatt Verk og bruk --41 bunnfradrag Eiendomsskatt Annen fast eiendom Konsesjonskraft Renter bankinnskudd Renter bankinnskudd fond Renter utlån Morarenter komfakt Renter av andre fordringer Forsinkelsesrenter kom.krav Utbytte fra selskaper Bruk av tidligere års regnsk.m.overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Motpost avskrivninger Sum Side 52 8

53 REG SKAPSSKJEMA 2A - I VESTERI G Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , ,00 0, ,50 Utlån og forskutteringer ,03 0,00 0, ,92 Avdrag på lån ,29 0,00 0, ,00 Avsetninger ,44 0,00 0, ,70 Årets finansieringsbehov , ,00 0, ,12 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , ,00 0, ,53 Inntekter fra salg av anleggsmidler ,87 0,00 0, ,01 Tilskudd til investeringer 0,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,44 Andre inntekter ,55 0,00 0, ,91 Sum ekstern finansiering , ,00 0, ,89 Overført fra driftsregnskapet ,71 0,00 0, ,58 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,68 Sum finansiering , ,00 0, ,15 Udekket/udisponert ,99 0,00 0, ,97 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFT Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Skatt på inntekt og formue , , ,25 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0, ,51 Andre generelle statstilskudd , , ,40 Sum frie disponible inntekter , , ,16 Renteinntekter og utbytte , , ,26 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , ,87 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,61 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0,00 0, ,75 Til bundne avsetninger , , ,63 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0,00 0, ,75 Bruk av ubundne avsetninger 0, , ,01 Bruk av bundne avsetninger 0, , ,23 Netto avsetninger , , ,61 Overført til investeringsbudsjettet , , ,55 Til fordeling drift , , ,61 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 0,00 0,00 0,00 Mer/mindreforbruk , , ,61 Side 53 9

54 BUDSJETTSKJEMA 2A - I VESTERI G Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler , , ,49 Utlån og forskutteringer 0,00 0, ,04 Avdrag på lån 0,00 0, ,00 Avsetninger 0, , ,72 Årets finansieringsbehov , , ,25 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , ,21 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0, , ,50 Tilskudd til investeringer 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ,00 0, ,02 Andre inntekter 0,00 0, ,77 Sum ekstern finansiering , , ,50 Overført fra driftsbudsjettet 0, , ,55 Bruk av avsetninger ,00 0, ,24 Sum finansiering , , ,29 Udekket/udisponert 0,00 0, ,96 Side 54 10

55 OTER PE SJO ER Note 2. Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Halden kommune er medlem i. Dette er Halden kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SPK, for lærere). Årets netto pensjonskostnad spesisfisert ( 13-1 nr.c) HKP KLP SP År 2011 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( 13-1 nr. E): HKP KLP SP År 2011 Pensjonsmidler pr Brutto påløpt ensjonsforpliktelser pr Netto forpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr Akkumulert premieeavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E, jfr. også 13-5 nr. A-D): Økonomiske forutsetninger. HKP KLP SP Årlig avkastning ( i %) 5,50 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst ( i %) 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %) 2,96 % 2,96 % 2,96 % Forholdstallet fra KRD 1,50 1,50 1,50 Halden kommune har valgt 15 års amortiseringstid. Spesifikasjon av estimatavvik ( 13- nr. D): HKP KLP SP Total Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik midler UB Note 2.1 fordringsføring av premieavvik: Premieavviket på kr ,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring og ført som inntekt i driftsregnskapet. Jfr. Forskriftens 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. 11 Side 55

56 E DRI G I ARBEIDSKAPITALE FRA BALA SE : Kapittel Saldo Saldo Endring Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Sum endring balansen Endring mem.konti ubrukte lånemidler Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet FRA DRIFT OG I VESTERI G: Fra drift Fra investering Sum inntekter Sum utgifter Avskrivninger Eksterne finansieringsinntekter Eksterne finansieringsutgifter SUM DIFF. DRIFTS/I VESTERI GS DIFFERA SE Halden kommune har en differanse mellom regnskapsført saldo og Depot hos DnB Låneforvaltning med hensyn på utlånte midler til startlån pr 31/ Regnskap: ,91 Depot DnB: ,94 Differanse: ,03 Det som ble registrert hos DnB NOR Låneforvalting når de tok over startlån i 2007, var kun de som hadde gyldig gjeldsbrev. Alt av dokumenter ble gjennomgått, både Gjeldsbrev og pant, oppimot det som var registrert i vårt utlånssytem (EDB-komfakt). Her ble det en del avskrivningssaker, inkassosaker og tapsføringer. Samtidig ble en del av utestående omgjort til lån igjen da de systemene behandler utfakturering forskjellig. Etter den oppryddingen er det fortsatt en differanse mellom systemene. GARA TIA SVAR Nr. Person, firma, organisasjon Opprinnelig garanti Garantiansvar pr Garantiansvar utløper/gjelder 1 Halden boligbyggelag distr.base Osbekkgt Asakveien foreldrelagsbhg. BA / Åkerholmen år 3 Harekas Andelsbarnehage Øberg/Sommerro år 4 Sameiet Ulvåsveien Bollerød barnehage Tryggheim barnehage Halden Ishall Eiendom AS Comet Halden AS Småkryp pedagogiske tjenester as Hovsveien Fus barnehage AS TOTALT Side 56 12

57 AKSJER OG A DELER Regnskap Eierandel i % Aksjer og andeler - Totalt ,00 Art: Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG ,00 Art: Andel egenkapitalinnskudd KLP ,00 Art: Andelsbevis Biblioteksentralen AL 3 000,00 Art: aksjer i Industriprodukter AS , % Art: aksjer i Østfold Energi AS ,00 7,14 % Art: Aksjer drift av arbeidssamvirke ,00 Art: aksjer Haldenvassdragets kanalselskap ,00 Art: andeler i Habo ,00 Art: Andelsbrev i Berg Boligbygg 20,00 Art: Andeler i Kleiva Borettslag 1 200,00 Art: Halden Byutvikling A/S , % Art: aksjer Inkubator Halden AS ,00 13,80 % Art: Aksjer i Alarmsentral Brann Øst ,00 0,92 % Art: andel Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 Art: andel Kvartetten Brl. 100,00 Art: Andeler Den Norske Blåseensamblet Anno ,00 Art: Halden Arena AS 1, % Art: Halden Utvikling AS ,00 Art: Halden.no AS ,00 Art: Os-Trosteveien borettslag 32 andeler ,00 Art: Halden vassdragets kanalselskap ,00 23 % 13 Side 57

58 FO D TOTALE AVSETNINGER/ BRUK AV FOND Tekst 2011 Avsetninger kr ,51 Bruk av avsetninger kr ,71 Netto avsetning kr ,80 Fond 1.1 kr ,83 Fond kr ,83 HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAP FOND Disposisjonsfond 2.56 Disposisjonsfond 1.1. kr ,00 Avsatt til disposisjonsfond i driftregnskapet kr ,20 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet kr ,00 Disposisjonsfond kr ,20 Ubundne investeringsfond 2.53 Ubundne investeringsfond pr kr ,05 Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet kr ,43 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet kr ,71 Ubundne kapitalfond pr kr ,77 Bundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond pr kr ,37 Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet kr ,01 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet kr. 0,00 Bundne kapitalfond pr kr ,38 Bundne driftsfond 2.51 Bundet driftsfond pr kr ,41 Avsatt til bundet driftsfond i driftsregnskapet kr ,07 Bruk av bundet driftsfond i driftsregnskapet kr ,00 Bundet driftsfond pr kr ,48 14 Side 58

59 SELVKOST Halden kommune har fulgt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester når det gjelder selvkostkapitlene VARF (Vann, avløp, renovasjon og feiing) og byggesak. Ved beregning av kalkulatoriske renter samt beregning av avskrivinger og alternativkostnader er fylkesmannens beregningsskjemaer benyttet. Kalkylerenten er satt lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Dette er i henhold til retningslinjene i pkt Selvkostkalkyle Driftskostander Vann Avløp Renovasjon Feier Byggesak IB Fond , , , , ,95 Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefunksjoner Avskriving Alterantivkostnad Andre inntekter Renteinntekter Gebyrinntekter Totalt Avsetning/ bruk UB Fond Saldo bundne fond pr Bundet driftsfond vann , Bundet driftsfond avløp , Bundet driftsfond renovasjon , Bundet driftsfond feiervesen , Bundet driftsfond byggnings-, regulerings- og delingssaker ,72 15 Side 59

60 BOKFØRT AKKUMULERT PREMIEAVVIK Viser til aktuarberegninger for 2008 og 2009 hvor aktuar ikke har benyttet samme IB 2009 som UB 2008 når det gjelder akkumulert premieavvik. Rådmannen har vært i kontakt med pensjonskassen og pensjonskassens aktuar hvor det fremgår at avviket trolig skyldes at aktuaren har benyttet feil versjon ved inngangen til Rådmannen vil derfor avvente korrigeringer av regnskapet før endelig avklaring foreligger. Differansen er ,- Det vises for øvrig til forsiktighetsprinsippet vedrørende usikre driftsinntekter. HAV Halden Forvaltningsselskap HK (havne- og eiendomsvirksomhet) er integrert i Halden kommunes balanse i 2004 som en konsekvens av vedtatt sammenslåing fra Regnskapet for havnevirksomheten er en del av Halden kommunes regnskap. Allikevel trekkes også økonomidata for havnevirksomheten ut i egen regnskapsoversikt med tilhørende oversikter. Området balanseres med fondsføring. VERDIVURDERI G AV A LEGGSMIDLER Halden kommune har ikke foretatt verdivurdering og aktivering av veier i tidligere års regnskap. Dette arbeidet skulle iverksettes i år 2006, men er på grunn av ressursmangel fortsatt ikke gjennomført. Veier er imidlertid aktivert fra og med Det er i 2011 ikke gjort vesentlige endringer ved vurderingen av anleggsmidler. VURDERI G AV FORDRI GER VED ÅRSOPPGJØRET Det er gjennom året gjort løpende vurdering av fordringene i regnskapet. I forbindelse med årsoppgjøret er det gjort en vurdering av fordringene basert på alder og om det foreligger kontakt/ prosesser i forhold til oppgjør av fordringene. Det er til sammen avsatt 3,65 millioner til tap på krav i årsoppgjøret. Fordeling i forhold til fordringenes alder: Krav eldre enn 1095 dager: Avsatt 2,60 mkr Krav mellom 731 og 1095 dager: Avsatt 0,80 mkr Krav mellom 366 og 730 dager: Avsatt 0,25 mkr Krav mellom 0 og 365 dager: Avsatt 0,00 mkr REG SKAPSMESSIGE MI IMUMSAVDRAG Kommunestyret vedtok for regnskapsåret 2007 å innføre regnskapsmessig minimumsavdrag basert på beregninger i en forenklet formel fra KRD omtalt som forenklet brøk, som gir minste tillatte avdrag i drift; (Sum langsiktig gjeld pr 01.01/bokførtverdi anleggsmidler pr 01.01) * årets avskrivinger Fra 2010 er regnearkmodellen brukt som vektingsregel. Denne er utledet med bakgrunn i Kommunelovens 50 nr. 1 og nr. 2, der gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeld ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Halden kommune ville dersom forenklet brøk hadde vært lagt til grunn for avdragsberegning, utgiftsført 62,3 mkr i avdrag. Ved bruk av regnearkmodellen beregnes avdragene til 41,5 mkr. Differansen utgjør med det 20,8 mkr for driftsåret Side 60

61 OSGODSFO DET Arbeidet som ble påbegynt i regnskapsåret 2006 med hensyn til å avklare forhold rundt Osgodsfondet er videreført, men ikke avsluttet. I forbindelse med prosessen har det fremkommet at det er stor usikkerhet rundt flere forhold. Etter en nærmere vurdering i 2007 ble det konkludert med at Osgodsfondet bør sees i sammenheng med en total gjennomgang av kommunens eiendommer. Dette skyldes ikke minst at det vil være meget tidkrevende å finne ut hvilke eiendommer som opprinnelig var en del av Osgodsfondet. I forbindelse med kommunens arbeid med å justere festeavgiftene og tilby innløsning, vil også Osgodsfondets eiendommer blir gjenstand for regulering av festeavgift og tilbud om innløsning. USIKRE FORPLIKTELSER OG BETI GEDE EIE DELER Usikre forpliktelser er økonomiske forpliktelser av ukjent størrelse og/ eller oppgjørstidspunkt. Denne typen forpliktelse skal regnskapsføres. Det var ingen usikre forpliktelse på balansedagen som ikke var bokført. Betingede forpliktelser er økonomiske forpliktelser hvor usikkerheten knytter seg til hvorvidt det blir en utbetaling eller ikke. Denne type forpliktelse skal ikke regnskapsføres. Det var ingen betingede forpliktelser på balansedagen. For året 2011 har alle kommunalsjefer og enhetsledere undertegnet en fullstendighetserklæring. Denne erklæringen danner grunnlag for denne noten. Ingen av kommunens ledere har gitt informasjon som tilsier at det finnes usikre forpliktelser eller betingede eiendeler. HALDE KOMMU ES BOKFØRTE FORDRI G PÅ HALDE BYUTVIKLI G AS Som følge av salg av områdene Mølen, Tyska og Hollenderen fra Halden kommune til Halden Byutvikling AS, har Halden kommune en bokført fordring på 145 mkr på Halden Byutvikling. Fordringen vil, dersom ikke Halden Byutvikling AS betaler denne innen 3 år etter signering av avtalen, bli konvertert til utlån, som løper i tråd med inngått avtale. Salgssummen på 145 mkr ble avsatt til kapitalfond i Som nevnt står salgssummen bokført som en fordring, og fondet er derfor ikke tilført denne likviditeten. UTLÅ HALDE ARE A AS OG HALDE BYUTVIKLI G AS Halden Arena AS og Halden Byutvikling AS er 100 % kommunalt eide aksjeselskaper. Per er det bokført totalt 3,72 mkr i utlån til disse selskapene. Utlånene fordeler seg på 0,72 mkr til Halden Arena AS og 3,0 mkr til Halden Byutvikling AS. OPPREIS I GSORD I G BAR EVER SBAR I driftsregnskapet for 2011 er det utgiftsført 23,5 mkr i forhold til ordningen. Utgiftsføringen er gjort som følge av at Halden kommune ikke har fått innvilget søknad om statlig finansiering av utgiftene. Søknadsfristen i forhold til ordningen var Det er i regnskapet for 2011 avsatt 18 mkr for å møte mulige krav i forhold til søknader som ikke er behandlet. TVISTESAK ORDBY KJØPSE TER AB I 2008 koblet Nordby Kjøpsenter AB seg på Halden kommunes vannsystem. Det ble samme år innført 17 Side 61

62 tilknytningsavgift i Halden kommune. Dette resulterte i et krav mot Nordby kjøpsenter AB på kr ,-. Dette kravet bestrider Nordby Kjøpsenter AB. Det føres forhandlinger mellom Nordby Kjøpsenter AB og Halden kommune. Det er ingen løsning pr 31/ , med unntak av forlenget foreldelsesfrist. Saken er berammet for tingretten februar Inntekten er avsatt på bundne fond vann til tvisten er løst. Den vil ikke ha resultateffekt. Halden Kommune fikk i februar 2012 medhold i tingretten vedrørende sitt krav. 18 Side 62

63 E DRET PRAKSIS FI A SIERI G AV I VESTERI GSPROSJEKTER Fra regnskapsåret 2008 har vi endret den regnskapsmessige måten å finansiere prosjekter på. Dette innebærer at det enkelte prosjekt avsluttes separat med finansiering innenfor vedtatt ramme. Mer eller mindre forbruk vil fra 2008 ikke bli behandlet i regnskapssaken, men det enkelte prosjekt vil komme til politisk behandling separat. Tabellen under viser de 15 største anleggene i Regnskap Prosjektnummer Prosjektnavn 2011 P7151 Nedstrømsbro fra Tyska til Mølen ,99 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg ,96 P7159 Re-/asfaltering ,92 P6243E Separering Høstbakken ,22 P1019 Ventilasjon og oppgradering Rådhuset ,59 P6342 Avløp Bollerød ,42 P7139 Gang- og sykkelvei Tistdal skole ,83 P6237 Ringledning vann ,44 P7157 Midlertidig havnevei Mølen ,88 P8064 Fiskebrygga del ,50 P5042 Allbrukshall Gimle ,56 P5049 Leiligheter Os Tistedal ,21 P6346 Gr.høgda II parsell Våkemark ,22 P2174 Idd skole ,06 P6345Q Vann- og avløp til Fredriksten camping ,98 T O T A L T ,78 Kommunal- og regionaldepartementet har i brev til NKRF (KRD s brev av 7. april 2010) gitt en utdypning av rammene for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Disse kan oppsummeres slik: 1. Investeringsregnskapet er ettårig, altså årsavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra utgifter i budsjettåret. 3. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredstille krav balanse og realisme. 4. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. 5. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå. Håndteringen av denne presiseringen vil bli håndtert i egen sak til kommunestyret. 19 Side 63

64 UDEKKET I I VESTERI GSREG SKAPET Investeringsregnskapet er gjort opp med en udekket sum på kr ,99. Denne summen henspeiler seg til prosjektene i tabellen under. Prosjektnummer Prosjektnavn Nettoregnskap P1048 Egenkapitalinnskudd HKP/KLP ,00 P3050 UTLÅN - Startlån ,38 P9001* Kjøp/Salg av aksjer/andeler ,39 P9008 Kjøp av Berger Barnegård ,00 SUM ,19 *) ,39 Salg av aksjer i Halden Stadionutvikling A/S Finansiering av disse prosjektene blir tatt opp i regnskapssaken. 20 Side 64

65 Side 65

66 REG SKAPSOVERSIKTER DRIFTSREG SKAPET TOTALT PER ART Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Grp. Art: 100 Bruttolønn Fast lønn Fast lønn lærere Fast lønn, ikke fordelte rammer Fast lønn merkantile Fast lønn tillitsvalgte Fast lønn fødselspermisjon Fast lønn fødselspermisjon lærere Lønnsoppgjør Innsparingstiltak lønn Fast lønn, Seniorpolitikk Vakanser fastlønn Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Samlingsstyrergodtgjørelse Andre avtalefestede tillegg Risikotillegg Vikar fødselspermisjon Vikar fødselspermisjon lærer Vikar sykdom Vikar sykdom lærer Vikar ferieavvikling Vikar lønnet permisjon Vikar kurs/tjenesteoppdrag Vikar tillitsverv Vikar avspassering Vikar seniorpolitikk Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Andre avtalefestede tillegg Ekstrahjelp Ekstrahjelp lærere Ekstrahjelp spesialtiltak/storbrukere Engasjementer Opplæring nyansatt Ekstrahjelp IA-bedrift Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Overtid Barnevernvakt Omsorgslønn Lønn sysselsettingstiltak Lønn lærlinger Utrykning brannvesen Lønn brannreserver Brannøvelser Barn under omsorg Besøk/avlastningshjem Støttekontakter Lønn leirskole Side 66

67 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Eksamen- og sensorgodtgjøring Tolketjenesten Arbeidsoppmuntringslønn Lønn ettersøk (vilt) Annen lønn og trekkpliktig godtgjøring Kjøregodtgjørelse trekkpliktig Kjøregodtgjørelse arbeidsgiveravgiftsplikt Telefongodtgjøelse trekkpliktig Andre trekkpliktige godtgjørelser Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Andre avtalefestede tillegg Forskjøvet arbeidstid Utrykning på vakt Lønn vedlikehold egne arbeidere Lønn ekstrahjelp Godtgjørelse ordfører Godtgjørelse varaordfører Godtgjørelse øvrige folkevalgte Andre godtgjørelser Introduksjonsstønad Kvalifiseringsstønad Pensjonsinnskudd HKP Pensjonsinnskudd lærere SPK Pensjonsinnskudd KLP Afp år HKP Afp år HKP Afp KLP Afp SPK Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift utlandet Sum grp. Art: 100 Bruttolønn Grp. Art: 200 Refusjon Syke/fødselspenger Ref. sykepenger Ref. fødselspenger Ref. fødselspenger lærere Sum grp. Art: 200 Refusjon Syke/fødselspenger Grp. Art: 400 Driftsutgifter Kontormateriell Undervisningsmateriell Bøker skolebibliotek Lek og sysselsettingsmatereill Sosial trening Ekskursjoner Leirskole Generell innsparing Undervisningsmateriell førskoletiltak Medisinsk forbruksmateriell Inkontinensartikler Laboratorierekvisita Medisiner Medisiner - multidose Bevertning Side 67

68 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Matvarer/drikkevarer Kioskvarer Meieriprodukter Matvarer elevkantine Frikjøp politikere Erstatningsutbetaling Rengjøringsartikler Arbeidstøy Kjemikalier, veisalt, lut Merkemateriell Sekker og poser Skilt Kjøp av billetter Velferdstiltak ansatte Velferdstiltak brukere Tekstiler Utgiftsdekning Andre driftsutgifter/forbruksmateriell Velferdstiltak pensjonister Planter, frø og gjødsel Diverse adm utgifter Papir og plast Innsparingstiltak AU Andre driftsutgifter brannvesenet Overnatting - andre Porto/frakt Post/bank gebyr Telefon/mobiltelefon Datakommunikasjon/linjeleie Morarenter Betalingsformidling/forvaltningsgebyr Stillingsannonser Representasjon/gaver Annonse, reklame, info Informasjonsavis Trykking/kopiering Kursutgifter Oppholdsutgifter kurs Kjøregodtgjørelse Overnatting/diett/kost Uniform/klesgodtgjørelse Telefongodtgjørelse Stipend (oppg.pl. men ikke trekkpl.) Konsulenthonorar, oppgavepl Andre godtgjørelser Fosterhjemsgodtgjørelse Besøkshjemsgodtgjørelse Årsavgift og forsikring Drift av biler Drift av maskiner Vedlikehold av egne biler Vedlikehold av maskiner Skoleskyss Andre transportutgifter Driftsutgifter båt Vedlikehold båt Side 68

69 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Strøm Olje/annen energi Gruppelivs-/ulykkesforsikring Forsikring eiendeler Alarm Andre forsikringer/vakttjenester Husleie, leie av lokaler og grunn mv Intern husleie, leie av lokaler og grunn Kommunale avgifter Kopieringsavgifter Lisenser IT Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Innfordringsomkostninger Kontingenter Oppmålingsgebyr Provisjonsutgifter Tinglysingsgebyr Gebyrer, avgifter Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr Bøker, video, musikk (Folkebibliotek) Verktøy, redskaper Beholdere, containere Medisinsk utstyr og inventar Leie/leasing transportmidler Leie/leasing maskiner Kjøp av maskiner Vintervedlikehold Støvdemping Asfaltering Renhold/feiing Kantrydding Grøfting Vedlikehold Slamtømming/slamavfall Arbeid utført for havnevesenet Vedlikehold bygning Arbeid utført for andre kommunale enhete Edb maskinvare, service/vedlikehold Service, drift og rep. øvrig Eksterne datasystemer stormaskin Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Vedlikeholdsavt. for teknisk infrastruktur Service avtale ventilasjonsanlegg Serviceavtaler brannvarslingsanlegg Serviceavtale ventilasjonsanelgg Serviceavtaler heisanlegg Serviceavtaler el-anlegg Vedlikehold inventar og utstyr Serviceavtaler div. pålegg Serviceavtaler sprinkleranlegg Materialer til vedlikehold Materialer til bygg/anlegg Materialer til inventar og utstyr Rengjøring tekstiler Renhold Side 69

70 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Vaktmestertjenester Konsulenttjenester Juridisk bistand Kjøp av ekstern arbeidskraft Takstgebyrer Leie av fagkonsulenter Konsulenthonorar/artisthonorar (401 - via Utgifter i reguleringsplan Internoverføring til sentraladm./felles Internoverf. til undervisning Internoverf. helse og sosial Internoverf. kultur Internoverf. kommunalteknikk Kjøp staten Kjøp Østfold fylkeskommune Kjøp andre kommuner Revisjonshonorar Kjøp/driftsavtaler private Kommunalt dr.tilsk. private barnehager Kommunalt driftstilskudd leger Kommunalt driftstilskudd fysioterapauter Kjøp Halden Asvo Innhenting avfall Driftsavtale renovasjon Fastlegetilskudd Deponiavgift Rokke Overføringer til staten Merverdiavgift utenfor mva. loven drift Overføringer til andre kommuner Overf. statstilskudd private barnehager Kulturstøtte organisasjoner/lag Kulturstøtte nærmiljøtiltak Støtte diverse arrangementer Bidrag Kommunale særytelser Flomlys festningen Haldenvassdragets kanalselskap Grensekomiteen Halden næringsråd Halden turist Tap på fordringer Andre overføringsutgifter Utbedringstilskudd Boligtilskudd/etabl.tilsk Diverse tap Overf. statstilskudd krisesenter Tilskudd næringsutvikling Disp. Økon Disp. formannskapet Renter løpende lån Renter formidlingslån Morarenter Bankomkostninger Avdrag lån Sosiale utlån Avsetning til disposisjonsfond Side 70

71 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Avsetning til bundne fond Overføring investeringsregnskapet Ikke disponert netto driftsresultat Avskrivninger Avskrivninger anl.mod Sum grp. Art: 400 Driftsutgifter Grp. Art: 500 Driftsinntekter Brukerbetaling Pensjonærenes egenbetaling Opphold korttid Salgsinntekter Deltakeravgift/kontingenter Inntekt arrangementer Tilleggsavgift parkering Feilparkering Øvrige gebyrer Andre inntekter Gebyrer innfordring Abb. avg. alarmsentral Purregebyr 1.gang Kommfakt Purregebyr 2.gang Kommfakt Anløpsavgift Tilskudd fyrvesenet Kaiavgifter Vareavgifter Isavgift varer Isavgift farled Salgs- og skjenkeavgifter alkohol Salgsinntekter melkepenger Salgsinntekter elevkantine Billettinntekter Leieinntekter Festeavgifter Kommunale avgifter, avg.pliktig Kommunale avgifter eksport vann, ikke av Salgsinntekter, avg. pliktig Kommunale avgifter, avg.pliktig Tilknytningsavgift, avg.pliktig Slaminnsamling, avg.pliktig Andre inntekter, avg.pliktig Inntekter avgiftsparkering (automater) Fordelte utgifter administrasjon Fordelte utgifter undervisning Fordelte utgifter helse og sosial Fordelte utgifter kultur Fordelte utgifter kommunal teknikk Refusjon arbeidsmarkedsetaten Ref. statstilsk. til barnehager, SFO Ref. statstilsk. barnehage 10%, SFO 15% Fastlønnstilskudd Refusjon fra staten Kompensasjonstilskudd Innvilget trygd tidligere år Innvilget trygd i år Refusjon bostøtte Side 71

72 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Momskompensasjon investeringsregnsk Momskompensasjon driftsregnskapet Lærlingetilskudd Ref. Østfold fylkeskommune Ref. andre fylkeskommuner Ref. fra andre kommuner Oppmålingsgebyr Byggesaksgebyr Gebyr plansaker Andre refusjoner Utbetaling av forsikringsoppgjør Foretaksgodkjenning Tinglysingsgebyr Reguleringsoppdrag Internoverf. fra sentraladm/felles Internoverf. fra helse og sosial Internoverf. fra kultur Internoverf. kommunalavdelinger Internoverf. sentraladm/felles (Investering Internoverf. fra helse og sosial (Investerin Internoverf. fra kultur (Investering) Internoverf. fra kommunalteknikk (Invester Rammetilskudd Integreringstilskudd Utbedringstilskudd Skjønnstilskudd Vertskommunetilskudd Boligtilskudd Statstilskudd private barnehager Statstilskudd krisesenter Kompensasjonstilskudd Andre statlige overføringer Overføringer fra Østfold fylkesmommune Integreringstilskudd sekundærflyktninger Skatt inntekt/formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" - bunnfradr Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Konsesjonskraft Øvrige overføringer fra andre Renter bankinnskudd Renter bankinnskudd fond Renter utlån Morarenter komfakt Renter av andre fordringer Renter gjeldsordn.utlån Forsinkelsesrenter kom.krav Utbytte fra selskaper Mottatte avdrag sosiale utlån fra Mottatte avdrag sosiallån Bruk av tidligere års regnsk.m.overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Årets regnskapsmessige underskudd Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger anleggsmodullen Sum grp. Art: 500 Driftsinntekter T O T A L T Side 72

73 I VESTERI GSREG SKAPET PER PROSJEKT Regnskap Buds(end) Prosjekt: P1009 SALG EIENDOMMER Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Avsetning til ubundne kapitalfond Andre inntekter (uten mva.) Salg av boligeiendommer Sum prosjekt: P1009 SALG EIENDOMMER 0 0 Prosjekt: P1012 (avsluttet) Inv.ramme uspesifiserte, fordeles av Formanskapet Bruk av lån Sum prosjekt: P1012 (avsluttet) Inv.ramme uspesifiserte, fordeles av Formanska Prosjekt: P1013 (avsluttet ganger) Brannsikring Alladin kino Bruk av lån Sum prosjekt: P1013 (avsluttet ganger) Brannsikring Alladin kino Prosjekt: P1014 Sentral/felles investeringspott Nyanlegg Sum prosjekt: P1014 Sentral/felles investeringspott Prosjekt: P1016 Storkjøkkenutstyr Sentralkjøkkenet Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1016 Storkjøkkenutstyr Sentralkjøkkenet Prosjekt: P1017 Kjølerom Sentralkjøkkenet Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1017 Kjølerom Sentralkjøkkenet Prosjekt: P1018 (avsluttet KS 2011/50) Kjøp av luftovervåkningapparat Internoverf. til sentraladm./felles Sum prosjekt: P1018 (avsluttet KS 2011/50) Kjøp av luftovervåkningapparat Prosjekt: P1019 Ventilasjon og oppgradering Rådhuset Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Prosjektering Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1019 Ventilasjon og oppgradering Rådhuset Prosjekt: P1021 Visma Enterprise - Innkjøpslogistikk og Time/reisemoduler Edb/IT-utstyr/programvare Internoverf. til sentraladm./felles Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1021 Visma Enterprise - Innkjøpslogistikk og Time/reisemoduler Side 73

74 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P1037 (avsluttet) Oppgradering av Office Bruk av lån Sum prosjekt: P1037 (avsluttet) Oppgradering av Office Prosjekt: P1039 (avsluttet 2009) Unique Ansatt - Forhandlingsmodul Bruk av lån Sum prosjekt: P1039 (avsluttet 2009) Unique Ansatt - Forhandlingsmodul Prosjekt: P1040 (avsluttet 2009) IP-Telefoni Vaterland/Sentrum Bruk av lån Sum prosjekt: P1040 (avsluttet 2009) IP-Telefoni Vaterland/Sentrum Prosjekt: P1041 (avsluttet) Integrasjon mellom programmer Bruk av lån Sum prosjekt: P1041 (avsluttet) Integrasjon mellom programmer Prosjekt: P1042 (avsluttet) Elektroniske skjemaer Bruk av lån Sum prosjekt: P1042 (avsluttet) Elektroniske skjemaer Prosjekt: P1043 NAV: ombygging rådhuset Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Rørleggerarbeider Nyanlegg Konsulenttjenester Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1043 NAV: ombygging rådhuset Prosjekt: P1045 HK-Portalløsning Edb/IT-utstyr/programvare Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1045 HK-Portalløsning Prosjekt: P1046 Telefonsentraler og IP-telefoni Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1046 Telefonsentraler og IP-telefoni Prosjekt: P1047 Visma Enterprice Edb/IT-utstyr/programvare Internoverf. til sentraladm./felles Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1047 Visma Enterprice Side 74

75 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P1048 Egenkapitalinnskudd HKP/KLP Kjøp av aksjer og andeler Sum prosjekt: P1048 Egenkapitalinnskudd HKP/KLP Prosjekt: P1049 BI-løsning epuls Edb/IT-utstyr/programvare Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P1049 BI-løsning epuls Prosjekt: P130 SALG AV DIVERSE TOMTER Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Erstatning Byggelånsrenter Andre inntekter (uten mva.) Salg av tomter Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P130 SALG AV DIVERSE TOMTER 0 0 Prosjekt: P131 Salg av festetomter Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Byggelånsrenter Salg av tomter Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P131 Salg av festetomter 0 0 Prosjekt: P2032 ASAK SKOLE Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P2032 ASAK SKOLE Prosjekt: P2039 IKT SKOLEN Bruk av lån Sum prosjekt: P2039 IKT SKOLEN Prosjekt: P2048 Risum Gymsal Undervisningsmatriell Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P2048 Risum Gymsal Prosjekt: P2058 Risum Hovedbygg Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Prosjektering Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P2058 Risum Hovedbygg Prosjekt: P2060 Risum Skole inkl oppgradering av gymsal Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Side 75

76 Regnskap Buds(end) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2060 Risum Skole inkl oppgradering av gymsal 0 0 Prosjekt: P2061 (avsluttet 2009) Renovering av tak, mellombygget Halden sykehj Bruk av lån Sum prosjekt: P2061 (avsluttet 2009) Renovering av tak, mellombygget Halden s Prosjekt: P2062 Asak skole Skilt Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2062 Asak skole Prosjekt: P2067 (avsluttet 2009) Skoler og Barnehager Bruk av lån Sum prosjekt: P2067 (avsluttet 2009) Skoler og Barnehager Prosjekt: P2078 Skoler og Barnehager (etter hovedutvalgets prioriteringer) Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P2078 Skoler og Barnehager (etter hovedutvalgets prioriteringer) 0 0 Prosjekt: P2080 Berg skole Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2080 Berg skole Prosjekt: P2083 Låby skole Internoverf. til sentraladm./felles Sum prosjekt: P2083 Låby skole Prosjekt: P2085 Rødsberg skole 2009, jmf møte Inventar og utstyr Nyanlegg Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2085 Rødsberg skole 2009, jmf møte Prosjekt: P2087A Støyskjerm Karrestad barnehage Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2087A Støyskjerm Karrestad barnehage 0 0 Prosjekt: P2089 Ballbinge Berg skole 2009 (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Side 76

77 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P2089 Ballbinge Berg skole 2009 (avsluttet KS PS 2010/123) Prosjekt: P2091 Hjortsberg Skole Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2091 Hjortsberg Skole Prosjekt: P2092 Skoler og barnehager 2011 (etter hovedutvalget prioriteringer) Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Andre inntekter (uten mva.) Sum prosjekt: P2092 Skoler og barnehager 2011 (etter hovedutvalget prioriterin Prosjekt: P2092A Berg skole Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092A Berg skole Prosjekt: P2092B Folkvang skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Asfaltering Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092B Folkvang skole Prosjekt: P2092F Låby skole Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092F Låby skole Prosjekt: P2092G Os skole Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092G Os skole Prosjekt: P2092H Os skole forprosjekt Side 77

78 Regnskap Buds(end) Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2092H Os skole forprosjekt Prosjekt: P2092I Rødsberg skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092I Rødsberg skole Prosjekt: P2092J Bergknatten Barnehage Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092J Bergknatten Barnehage Prosjekt: P2092K Bjørklund barnehage Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092K Bjørklund barnehage Prosjekt: P2092L Karrestad barnehage Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092L Karrestad barnehage Prosjekt: P2092M Stangeløkka barnehage Inventar og utstyr Kjøp av transportmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Andre utgifter Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092M Stangeløkka barnehage Prosjekt: P2092N Tistedal barnehage Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Asfaltering Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Side 78

79 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P2092N Tistedal barnehage Prosjekt: P2092O Brekkerød barnehage Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2092O Brekkerød barnehage Prosjekt: P2092P IKT-utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092P IKT-utstyr Prosjekt: P2092Q Uforrutsette behov barnehager/skoler Alarm Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2092Q Uforrutsette behov barnehager/skoler Prosjekt: P2093 Fagprogram PPT Edb/IT-utstyr/programvare Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2093 Fagprogram PPT Prosjekt: P2094 SkoleArena IST Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2094 SkoleArena IST Prosjekt: P2095 IKT-Trådløst nettverk Rødsberg Edb/IT-utstyr/programvare Bruk av lån Sum prosjekt: P2095 IKT-Trådløst nettverk Rødsberg Prosjekt: P2096 Til utvalgets disp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2096 Til utvalgets disp Prosjekt: P2100 (avsluttet HUO PS 2011/23) Bygningsmessig arbeider Hjortsberg Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2100 (avsluttet HUO PS 2011/23) Bygningsmessig arbeider Hjort Prosjekt: P2150 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Hjortsberg Side 79

80 Regnskap Buds(end) Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2150 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Hjortsber Prosjekt: P2151 Skolenes uteområder Strupe Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2151 Skolenes uteområder Strupe Prosjekt: P2152 Skolenes uteområder Låby Lekeplasser Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2152 Skolenes uteområder Låby Prosjekt: P2153 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Prestebakke Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2153 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Presteba Prosjekt: P2154 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Berg skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2154 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Berg skol Prosjekt: P2155 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Folkvang skol Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P2155 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Folkvang 0 0 Prosjekt: P2157 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Iddevang Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2157 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Iddevang Prosjekt: P2158 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Os skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2158 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Os skole Prosjekt: P2159 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolens uteområder - Øberg Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P2159 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolens uteområder - Øberg 0 0 Prosjekt: P2160 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Rødsberg Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2160 (avsluttet HUO PS 2011/23) Skolenes uteområder Rødsber Prosjekt: P2170A (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Bergknatten Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Side 80

81 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P2170A (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Bergknatten Prosjekt: P2170B (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Bjørklund Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2170B (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Bjørklund Prosjekt: P2170C (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Stangeløkka Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P2170C (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Stangeløkka Prosjekt: P2170D (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Tistedal Lekeplasser Bruk av lån Sum prosjekt: P2170D (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Tistedal 0 0 Prosjekt: P2170E (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Folkvang Lekeplasser Bruk av lån Sum prosjekt: P2170E (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Folkvang 0 0 Prosjekt: P2170G (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Låby Lekeplasser Bruk av lån Sum prosjekt: P2170G (avsluttet HUO PS 2011/23) SUL 2010 Låby Prosjekt: P2172 Prestebakke skole Nyanlegg Konsulenttjenester Prosjektering Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2172 Prestebakke skole Prosjekt: P2173A OSB 2010 Berg skole Internoverf. til sentraladm./felles Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter 85 0 Sum prosjekt: P2173A OSB 2010 Berg skole Prosjekt: P2173B OSB 2010 Folkvang skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Bruk av lån Sum prosjekt: P2173B OSB 2010 Folkvang skole Prosjekt: P2173C OSB 2010 Gimle skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Side 81

82 Regnskap Buds(end) Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173C OSB 2010 Gimle skole 0 0 Prosjekt: P2173D OSB 2010 Hjortsberg skole/hjortsberghallen Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Andre utgifter Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173D OSB 2010 Hjortsberg skole/hjortsberghallen 0 0 Prosjekt: P2173E OSB 2010 Iddevang skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173E OSB 2010 Iddevang skole Prosjekt: P2173F OSB 2010 Låby skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P2173F OSB 2010 Låby skole Prosjekt: P2173G OSB 2010 Os skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Andre utgifter Kjøp av ekstern arbeidskraft Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173G OSB 2010 Os skole Prosjekt: P2173J OSB 2010 Risum skole Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2173J OSB 2010 Risum skole 0 0 Prosjekt: P2173L OSB 2010 Strupe skole Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2173L OSB 2010 Strupe skole Prosjekt: P2173M OSB 2010 Bergknatten Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173M OSB 2010 Bergknatten 0 0 Prosjekt: P2173N OSB 2010 Bjørklund Internoverf. til sentraladm./felles Side 82

83 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P2173N OSB 2010 Bjørklund Prosjekt: P2173O OSB 2010 Karrestad Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2173O OSB 2010 Karrestad Prosjekt: P2173P OSB 2010 Stangeløkka Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2173P OSB 2010 Stangeløkka Prosjekt: P2173Q OSB 2010 Tistedal Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P2173Q OSB 2010 Tistedal Prosjekt: P2174 Idd skole Matvarer/Drikkevarer Telefon/ mobiltelefon Andre transportutgifter Edb/IT-utstyr/programvare Nyanlegg Andre utgifter Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Morarenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2174 Idd skole Prosjekt: P2175 Oppgradering Ulveholtet Fast lønn Ekstrahjelp Arbeidgiveravgift Kjøregodtgjørelse Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P2175 Oppgradering Ulveholtet Prosjekt: P3005 Rehabilitering av 9 leiligheter - Karrestad Aldershjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Rørleggerarbeider Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3005 Rehabilitering av 9 leiligheter - Karrestad Aldershjem Side 83

84 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P3006A (avsluttet HHO PS 2011/18) Alarmanlegg Bergheim Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006A (avsluttet HHO PS 2011/18) Alarmanlegg Bergheim Prosjekt: P3006B (avsluttet HHO PS 2011/18) Halden Sykehjem - palliativ enhet Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006B (avsluttet HHO PS 2011/18) Halden Sykehjem - palliativ en Prosjekt: P3006C (avsluttet HHO PS 2011/18) Halden Sykehjem - pasientsenger Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006C (avsluttet HHO PS 2011/18) Halden Sykehjem - pasientsen Prosjekt: P3006D (avsluttet HHO PS 2011/18) Karrestad trygdehybler - inventar Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006D (avsluttet HHO PS 2011/18) Karrestad trygdehybler - inven 0 0 Prosjekt: P3006E (avsluttet HHO PS 2011/18) Barnevernet - inventar Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006E (avsluttet HHO PS 2011/18) Barnevernet - inventar Prosjekt: P3006F (avsluttet HHO PS 2011/18) Sentrum - inventar Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3006F (avsluttet HHO PS 2011/18) Sentrum - inventar Prosjekt: P3006G Forebyggende enhet - mellomgangen Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3006G Forebyggende enhet - mellomgangen Prosjekt: P3006H (avsluttet HHO PS 2011/18) Idd - inventar Bruk av lån Sum prosjekt: P3006H (avsluttet HHO PS 2011/18) Idd - inventar Prosjekt: P3007A (avsluttet HHO PS 2011/18) Karrestad eldresenter - oppgraderi Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3007A (avsluttet HHO PS 2011/18) Karrestad eldresenter - oppgr Prosjekt: P3007B (avsluttet HHO PS 2011/18) Kvartsveien - oppgradering Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3007B (avsluttet HHO PS 2011/18) Kvartsveien - oppgradering Prosjekt: P3007C (avsluttet HHO PS 2011/18) Kjøkken Søsterveien Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3007C (avsluttet HHO PS 2011/18) Kjøkken Søsterveien Prosjekt: P3007H (avsluttet HHO PS 2011/18) Kjøkken Bergheim trygdeboliger Nyanlegg Side 84

85 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P3007H (avsluttet HHO PS 2011/18) Kjøkken Bergheim trygdebolig Prosjekt: P3007I (avsluttet HHO PS 2011/18) Kontor og multidosetraller Berghei Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3007I (avsluttet HHO PS 2011/18) Kontor og multidosetraller Ber Prosjekt: P3008 Halden sykehjem - person- og vareheis Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3008 Halden sykehjem - person- og vareheis Prosjekt: P3009 Ventilasjonsanlegg Bergheim trygdeboliger Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3009 Ventilasjonsanlegg Bergheim trygdeboliger Prosjekt: P3010 Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3010 Ledig 0 0 Prosjekt: P3013 Sengeheis Halden Sykehjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3013 Sengeheis Halden Sykehjem Prosjekt: P3014 Til hovedutvalgets disp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3014 Til hovedutvalgets disp Prosjekt: P3014A Ombygging Hagegata Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Andre utgifter Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014A Ombygging Hagegata 0 0 Prosjekt: P3014B Bygningsmessig utbedring, utstyr - Busterudgata Eldresenter Kontormateriell Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014B Bygningsmessig utbedring, utstyr - Busterudgata Eldrese Side 85

86 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P3014C Sansehage Solheim Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3014C Sansehage Solheim 0 0 Prosjekt: P3014D Plassadministrasjon Solheim Edb/IT-utstyr/programvare Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014D Plassadministrasjon Solheim Prosjekt: P3014E Utbedring diverse kjøkken, sykehjemsenheten Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014E Utbedring diverse kjøkken, sykehjemsenheten 0 0 Prosjekt: P3014F Pasientsenger Karrestad/Iddebo Inventar og utstyr Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014F Pasientsenger Karrestad/Iddebo Prosjekt: P3014G Legemiddelhåndtering sykehjemsenheten Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014G Legemiddelhåndtering sykehjemsenheten 0 0 Prosjekt: P3014H Dør- og adgangskontroll Karrestad/Iddebo Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014H Dør- og adgangskontroll Karrestad/Iddebo Prosjekt: P3014I Journalarkiv sykehjem/rehabiliteringsenheten Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3014I Journalarkiv sykehjem/rehabiliteringsenheten 0 0 Prosjekt: P3014J Pasientrelatert utstyr, sykehjemsenheten Inventar og utstyr Medisinsk utstyr og inventar Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014J Pasientrelatert utstyr, sykehjemsenheten Side 86

87 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P3014K Sykesengealarmer, Karrestad eldresenter Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3014K Sykesengealarmer, Karrestad eldresenter 0 0 Prosjekt: P3014L Nødstrøm Iddebo og Halden Sykehjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014L Nødstrøm Iddebo og Halden Sykehjem 0 0 Prosjekt: P3014M Møbler, oppussing av fellesrom, sykehjemsenheten Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014M Møbler, oppussing av fellesrom, sykehjemsenheten Prosjekt: P3014N Renholdsutstyr sykehjemsenheten Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3014N Renholdsutstyr sykehjemsenheten 0 0 Prosjekt: P3014O Utbedring kontorer, Karrestad og Halden Sykehjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3014O Utbedring kontorer, Karrestad og Halden Sykehjem 0 0 Prosjekt: P3014P Sentral legionelladesinfelsjon Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P3014P Sentral legionelladesinfelsjon 0 0 Prosjekt: P3015 Utearealer ved samtlige sykehjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nærmiljøanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3015 Utearealer ved samtlige sykehjem Prosjekt: P3016 Byggningsmessig oppgradering alle sykehjem Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Rørleggerarbeider Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3016 Byggningsmessig oppgradering alle sykehjem Prosjekt: P3018 Familiens Hus Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Side 87

88 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P3018 Familiens Hus 0 0 Prosjekt: P3042 OVERFALLS/ RANSALARM MV (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Sum prosjekt: P3042 OVERFALLS/ RANSALARM MV (avsluttet KS PS 2010/ Prosjekt: P3048 Fagprogram/datautstyr, Helsestasjon 2007 (avsluttet KS PS Bruk av lån Sum prosjekt: P3048 Fagprogram/datautstyr, Helsestasjon 2007 (avsluttet KS PS Prosjekt: P3050 UTLÅN Tap på fordringer og garantier Avdrag formidlingslån Startlån Avsetning bundne fond Bruk av lån Mottatte avdrag startlån Ekstraord. avdrag startlån Overføringer fra driftsregnskapet Sum prosjekt: P3050 UTLÅN Prosjekt: P3052 Iddebo sykehjem - drenering/fyranlegg Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Rørleggerarbeider Asfaltering Nyanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3052 Iddebo sykehjem - drenering/fyranlegg Prosjekt: P3055 Oppgradering av alarmmottak, legevakten (avsluttet KS PS Bruk av lån Sum prosjekt: P3055 Oppgradering av alarmmottak, legevakten (avsluttet KS PS Prosjekt: P3056 Søsterveien - Alarmanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3056 Søsterveien - Alarmanlegg Prosjekt: P3057 Omsorgsboliger Havn - Inventar Bruk av lån Sum prosjekt: P3057 Omsorgsboliger Havn - Inventar Prosjekt: P3058 Iddebo sykehjem - Fyranlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P3058 Iddebo sykehjem - Fyranlegg Prosjekt: P3059 Halden Sykehjem - Invendig rehabilitering Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3059 Halden Sykehjem - Invendig rehabilitering Side 88

89 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P3060 (avsluttet HHO PS 2011/18) Prosjekt Gerica - Håndholdte PC'er Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Merverdiavgift investeringsregnskapet Bruk av lån Sum prosjekt: P3060 (avsluttet HHO PS 2011/18) Prosjekt Gerica - Håndholdte P Prosjekt: P3062 Sansehage Bergheim Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P3062 Sansehage Bergheim 0 0 Prosjekt: P3063 Salg av leiligheter, Helse og sosial Avsetning til ubundne kapitalfond Salg av boligeiendommer Sum prosjekt: P3063 Salg av leiligheter, Helse og sosial Prosjekt: P3065 Båstadlund dagsenter Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3065 Båstadlund dagsenter Prosjekt: P3066 Hovedutvalgets disp Andre utgifter Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066 Hovedutvalgets disp Prosjekt: P3066A (avsluttet HHO PS 2011/18) IT-Gerica E-link Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066A (avsluttet HHO PS 2011/18) IT-Gerica E-link Prosjekt: P3066B (avsluttet HHO PS 2011/18) IT-PPS implementering PDA Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066B (avsluttet HHO PS 2011/18) IT-PPS implementering PDA Prosjekt: P3066C Alarmanlegg Iddebo Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066C Alarmanlegg Iddebo 0 0 Prosjekt: P3066D (avsluttet HHO PS 2011/18) Sykesengsalarm HS avd. 2 og Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066D (avsluttet HHO PS 2011/18) Sykesengsalarm HS avd. 2 og 0 0 Prosjekt: P3066E Forflytningshjelpemidler HS 45 Side 89

90 Regnskap Buds(end) Inventar og utstyr Medisinsk utstyr og inventar Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066E Forflytningshjelpemidler HS 0 0 Prosjekt: P3066G (avsluttet HHO PS 2011/18) Markiser Iddebo Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066G (avsluttet HHO PS 2011/18) Markiser Iddebo Prosjekt: P3066H Utvendige persienner HS Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066H Utvendige persienner HS 0 0 Prosjekt: P3066J Kjøkkenet Karrestad demens Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066J Kjøkkenet Karrestad demens 0 0 Prosjekt: P3066K Inventar og utstyr HS Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066K Inventar og utstyr HS 14 0 Prosjekt: P3066L Arkivskap Idd Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3066L Arkivskap Idd 0 0 Prosjekt: P3066M Ledig Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066M Ledig 0 0 Prosjekt: P3066N Ventilasjon bergheim dagsenter Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Rørleggerarbeider Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Side 90

91 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P3066N Ventilasjon bergheim dagsenter 0 0 Prosjekt: P3067 Tyska/Hollenderen omsorgsboliger Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P3067 Tyska/Hollenderen omsorgsboliger Prosjekt: P3068 IT-verktøy ressurspool (vedtatt ) Edb/IT-utstyr/programvare Bruk av lån Sum prosjekt: P3068 IT-verktøy ressurspool (vedtatt ) 0 0 Prosjekt: P4003 KJØP/SALG AV DIVERSE TOMTER/EIENDOMMER Oppmålingsgebyr Konsulenttjenester Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Salg av tomter Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P4003 KJØP/SALG AV DIVERSE TOMTER/EIENDOMMER 0 0 Prosjekt: P4009 Nytt boligfelt - Ystehede Konsulenttjenester Byggelånsrenter Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P4009 Nytt boligfelt - Ystehede 0 0 Prosjekt: P4019 Brekkerød Strøm Nyanlegg Lekeplasser Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P4019 Brekkerød Prosjekt: P4021 (avsluttet (avsluttet KS PS 2010/83)) Makø - div. investeringer Bruk av lån Sum prosjekt: P4021 (avsluttet (avsluttet KS PS 2010/83)) Makø - div. investering Prosjekt: P4026 Salg av tomter, Isebakke Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Avsetning til ubundne kapitalfond Salg av tomter Sum prosjekt: P4026 Salg av tomter, Isebakke 0 0 Prosjekt: P4027 Salg av tomter, Brekkerød II 47 Side 91

92 Regnskap Buds(end) Husleie, leie av lokaler og grunn mv Konsulenttjenester Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Avsetning til ubundne kapitalfond Salg av tomter Sum prosjekt: P4027 Salg av tomter, Brekkerød II 0 0 Prosjekt: P4029 Brekkerød 2, tomteopparbeidelse Nyanlegg Avsetning til ubundne kapitalfond Salg av tomter Bruk av lån Sum prosjekt: P4029 Brekkerød 2, tomteopparbeidelse 0 0 Prosjekt: P4032 Halden Sykehjem utbedring basseng Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Nyanlegg Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P4032 Halden Sykehjem utbedring basseng Prosjekt: P4034 Kjøp av Tyska - Hollenderen fra Norske Skog, tilleggsavtale 16/ Grunnerverv Bruk av lån Sum prosjekt: P4034 Kjøp av Tyska - Hollenderen fra Norske Skog, tilleggsavtale 0 0 Prosjekt: P4035 Reg. plan Brekkerød II ny adkomstveg Oppmålingsgebyr Byggelånsrenter Sum prosjekt: P4035 Reg. plan Brekkerød II ny adkomstveg Prosjekt: P4040 Reg. plan Nybo / Korpås (Boligformål) Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Byggelånsrenter Sum prosjekt: P4040 Reg. plan Nybo / Korpås (Boligformål) Prosjekt: P4041 Rødsparken oppgradering Nyanlegg Byggelånsrenter Sum prosjekt: P4041 Rødsparken oppgradering Prosjekt: P5012 KULTURSAL Nyanlegg Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Sum prosjekt: P5012 KULTURSAL Prosjekt: P5013 KONSERVATIVEN BRANNSIKRING Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Side 92

93 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P5013 KONSERVATIVEN BRANNSIKRING Prosjekt: P5017 (avsluttet (avsluttet KS PS 2010/82) Aladdin Kino, brannsikring Bruk av lån Sum prosjekt: P5017 (avsluttet (avsluttet KS PS 2010/82) Aladdin Kino, brannsikr Prosjekt: P5019 Kultursalen - Lån Halden Spb Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P5019 Kultursalen - Lån Halden Spb 0 0 Prosjekt: P5029 Kunstgress Strupe - Byggelånsrenter Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P5029 Kunstgress Strupe - Byggelånsrenter Prosjekt: P5030 Tidtakerbu Halden Stadion Bruk av lån Sum prosjekt: P5030 Tidtakerbu Halden Stadion Prosjekt: P5031 Kunstgress Inventar og utstyr Sum prosjekt: P5031 Kunstgress Prosjekt: P5033 (avsluttet KS 2011/50) Alarm og nøkkelkort Rockehuset Internoverf. til sentraladm./felles Sum prosjekt: P5033 (avsluttet KS 2011/50) Alarm og nøkkelkort Rockehuset Prosjekt: P5034 Nytt tak Biblioteket Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5034 Nytt tak Biblioteket Prosjekt: P5035 Kyststien Matvarer/Drikkevarer Skilt Utgiftsdekning Kursutgifter Kjøregodtgjørelse Andre transportutgifter Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Andre utgifter Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Andre overføringsutgifter Byggelånsrenter Refusjon Østfold fylkeskommune Sum prosjekt: P5035 Kyststien Prosjekt: P5040 Kunstgressbane Tistedal Nyanlegg Side 93

94 Regnskap Buds(end) Refusjon Østfold fylkeskommune Sum prosjekt: P5040 Kunstgressbane Tistedal Prosjekt: P5042 Allbrukshall Gimle Andre utgifter Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5042 Allbrukshall Gimle Prosjekt: P5043 Ungdomshuset Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5043 Ungdomshuset Prosjekt: P5046 (avsluttet KS 2011/50) Olav V's gt Internoverf. til sentraladm./felles Bruk av lån Sum prosjekt: P5046 (avsluttet KS 2011/50) Olav V's gt Prosjekt: P5047 Offentlig toalett sydsiden 2009 (avsluttet KS PS 2010/83) Bruk av lån Sum prosjekt: P5047 Offentlig toalett sydsiden 2009 (avsluttet KS PS 2010/83) Prosjekt: P5048 (Avsluttet KS 2011/7) Iddebo ENØK Bruk av lån Sum prosjekt: P5048 (Avsluttet KS 2011/7) Iddebo ENØK Prosjekt: P5049 Leiligheter Os Tistedal Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Rørleggerarbeider Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P5049 Leiligheter Os Tistedal Prosjekt: P5051 Eva Krisesenter 2009 (avsluttet KS PS 2010/83) Bruk av lån Sum prosjekt: P5051 Eva Krisesenter 2009 (avsluttet KS PS 2010/83) Prosjekt: P5054 Halden Skatepark Kontormateriell Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Side 94

95 Regnskap Buds(end) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5054 Halden Skatepark Prosjekt: P5055 Svømmehall inkl. inventar og utstyr Andre utgifter Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5055 Svømmehall inkl. inventar og utstyr Prosjekt: P5056 Utstyr Halden Stadion Inventar og utstyr Andre utgifter Matrialer til inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5056 Utstyr Halden Stadion Prosjekt: P5057 Inventar og utstyr bibliotek/tilfluktsrom Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5057 Inventar og utstyr bibliotek/tilfluktsrom Prosjekt: P5058 Kirkelig fellesråd investeringsmidler Andre overføringsutgifter Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5058 Kirkelig fellesråd investeringsmidler Prosjekt: P5060 Til Utvalgets disp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P5060 Til Utvalgets disp Prosjekt: P5061 (avsluttet KS 2011/50) Ladestasjon for EL biler 2010, Tilskudd Internoverf. til sentraladm./felles Sum prosjekt: P5061 (avsluttet KS 2011/50) Ladestasjon for EL biler 2010, Tilsku Prosjekt: P5062 Kjøp av Risumanlegget (Halden Stadionutvikling) Kjøp av bygg og anlegg Sum prosjekt: P5062 Kjøp av Risumanlegget (Halden Stadionutvikling) Prosjekt: P5063 Alladin kino - ombygging av Amfi Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Andre utgifter Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Andre inntekter, avg.pliktig Bruk av lån Sum prosjekt: P5063 Alladin kino - ombygging av Amfi Side 95

96 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P5064 ENØK-tiltak Biblioteket Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5064 ENØK-tiltak Biblioteket Prosjekt: P5065 Oppgradering Sparebanksal Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P5065 Oppgradering Sparebanksal Prosjekt: P5066 Ungdoms-/rockehus Brann - oppgradering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5066 Ungdoms-/rockehus Brann - oppgradering Prosjekt: P5067 Instrumenter Kulturskolen Skilt Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5067 Instrumenter Kulturskolen Prosjekt: P5068 Lydutstyr Brygga kultursal Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5068 Lydutstyr Brygga kultursal Prosjekt: P5069 Halden stadion/klubbhus Inventar og utstyr Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P5069 Halden stadion/klubbhus Prosjekt: P5070 Selvbetjeningsautomat og sikringssystem bibliotek Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Andre utgifter Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5070 Selvbetjeningsautomat og sikringssystem bibliotek Prosjekt: P5071 Logistikk og arenafasiliteter Festningen Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Side 96

97 Regnskap Buds(end) Bruk av lån Sum prosjekt: P5071 Logistikk og arenafasiliteter Festningen Prosjekt: P5072 Kulturskolen - Bygningsrelatert Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5072 Kulturskolen - Bygningsrelatert Prosjekt: P5073 Rockehuset Musikk/øvingsrom/kontor Kontormateriell Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5073 Rockehuset Musikk/øvingsrom/kontor Prosjekt: P5074 Inventar og utstyr konservativen Kontormateriell Utgiftsdekning Inventar og utstyr Andre utgifter Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P5074 Inventar og utstyr konservativen Prosjekt: P5075 Festningen lyd og lysshow Merverdiavgift investeringsregnskapet Overføringer fra driftsregnskapet Sum prosjekt: P5075 Festningen lyd og lysshow 0 0 Prosjekt: P6202 Utbedring spunt Fosseveien Konsulenttjenester Prosjektering Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6202 Utbedring spunt Fosseveien Prosjekt: P6210 HOVEDPLAN VANN 2005 (avsluttet KS PS 2010/112) Bruk av lån Sum prosjekt: P6210 HOVEDPLAN VANN 2005 (avsluttet KS PS 2010/112) Prosjekt: P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Prosjekt: P6217 SELJEVEIEN VANN/AVLØP 2005 (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Sum prosjekt: P6217 SELJEVEIEN VANN/AVLØP 2005 (avsluttet KS PS 2010/123) Prosjekt: P6219 BØ - ASPEDAMMEN (VANN AVLØP) Side 97

98 Regnskap Buds(end) Nyanlegg Konsulenttjenester Grunnerverv Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6219 BØ - ASPEDAMMEN (VANN AVLØP) Prosjekt: P6223 BERGA OG ROKKEVEIEN (VA) (avsluttet KS PS 2010/124) Bruk av lån Sum prosjekt: P6223 BERGA OG ROKKEVEIEN (VA) (avsluttet KS PS 2010/124) Prosjekt: P6225 Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6225 Ledig 0 0 Prosjekt: P6227 Remmen kunnskapspark VVA Nyanlegg Andre utgifter Konsulenttjenester Juridisk bistand Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6227 Remmen kunnskapspark VVA 0 0 Prosjekt: P6233 Ystehede - Sofienberg Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Nyanlegg Andre utgifter Konsulenttjenester Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6233 Ystehede - Sofienberg Prosjekt: P6236 Vannledning Ninni Roll Ankers vei- Båstadlund skole (avsluttet K Bruk av lån Sum prosjekt: P6236 Vannledning Ninni Roll Ankers vei- Båstadlund skole (avslut Prosjekt: P6237 Ringledning vann Nyanlegg Matrialer til bygg/anlegg Konsulenttjenester Juridisk bistand Erstatning Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6237 Ringledning vann Prosjekt: P6241 Grimsrødhøgda VA Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6241 Grimsrødhøgda VA Side 98

99 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6243A Lensmannssvingen Nyanlegg Konsulenttjenester Sum prosjekt: P6243A Lensmannssvingen Prosjekt: P6243B Separering Skiveien Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6243B Separering Skiveien Prosjekt: P6243C Sanering Garvegata Nyanlegg Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6243C Sanering Garvegata Prosjekt: P6243D Separering Grimsrødhøgda Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6243D Separering Grimsrødhøgda Prosjekt: P6243E Separering Høstbakken Nyanlegg Andre utgifter Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Morarenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6243E Separering Høstbakken Prosjekt: P6243G Spillvannsledning Brattlibekken Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Asfaltering Nyanlegg Andre utgifter Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6243G Spillvannsledning Brattlibekken Prosjekt: P6243H Rørbruddsventiler i Amundalen Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6243H Rørbruddsventiler i Amundalen Prosjekt: P6245 Vannledning Sørbrøden - Rokke (avsluttet KS PS 2010/123) Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6245 Vannledning Sørbrøden - Rokke (avsluttet KS PS 2010/123) 0 0 Prosjekt: P6246 VA Svingen - Røsnæskilen Nyanlegg Konsulenttjenester Side 99

100 Regnskap Buds(end) Juridisk bistand Erstatning Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6246 VA Svingen - Røsnæskilen Prosjekt: P6247 Torvet (A) Nyanlegg Byggelånsrenter 42 0 Sum prosjekt: P6247 Torvet (A) Prosjekt: P6248B Ertevannbehandlingsanlegg Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6248B Ertevannbehandlingsanlegg Prosjekt: P6248H Vann Femsjøen.stj Inventar og utstyr Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6248H Vann Femsjøen.stj Prosjekt: P6248I Vann Karl Johans gate Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Nyanlegg Konsulenttjenester Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6248I Vann Karl Johans gate Prosjekt: P6248J Vann Skoveien Tistedal Nyanlegg Konsulenttjenester Prosjektering Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6248J Vann Skoveien Tistedal Prosjekt: P6248K Vann Skansebakken Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6248K Vann Skansebakken Prosjekt: P6248L Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6248L Ledig 0 0 Prosjekt: P6248M Vannmålere Nyanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6248M Vannmålere Side 100

101 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6248N Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6248N Ledig 0 0 Prosjekt: P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Nyanlegg Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Prosjekt: P6250 Vann Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6250 Vann Prosjekt: P6251 Vannledning Sørbrøden-Rokke (etappe 2) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6251 Vannledning Sørbrøden-Rokke (etappe 2) Prosjekt: P6252 Knardal separering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6252 Knardal separering 0 0 Prosjekt: P6253 Fjellstua separering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6253 Fjellstua separering 0 0 Prosjekt: P6254 Flatland separering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6254 Flatland separering 0 0 Prosjekt: P6255 Vårstien-Sommeroveien separering Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6255 Vårstien-Sommeroveien separering Prosjekt: P6256 Grimsrødhøgda III VA Side 101

102 Regnskap Buds(end) Nyanlegg Konsulenttjenester Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6256 Grimsrødhøgda III VA Prosjekt: P6262 Elvekryssinger over Tista VL Nyanlegg Konsulenttjenester Prosjektering Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6262 Elvekryssinger over Tista VL Prosjekt: P6304 AVLØPSPLAN PRESTEBAKKE Matvarer/Drikkevarer Strøm Nyanlegg Konsulenttjenester Grunnerverv Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6304 AVLØPSPLAN PRESTEBAKKE 0 0 Prosjekt: P6338 BRATTLI -HJORTSBERGVEIEN SPILLVANNSLEDNING(A) (avsluttet Bruk av lån Sum prosjekt: P6338 BRATTLI -HJORTSBERGVEIEN SPILLVANNSLEDNING(A) (avs Prosjekt: P6342 Avløp Bollerød Nyanlegg Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6342 Avløp Bollerød Prosjekt: P6343 Torget Avløp Nyanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6343 Torget Avløp Prosjekt: P6344 Watvedtveien Avløp Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6344 Watvedtveien Avløp 0 0 Prosjekt: P6345G Rehab. av pers. Remmen renseanlegg Inventar og utstyr Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345G Rehab. av pers. Remmen renseanlegg Side 102

103 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6345H Avløp Schultz-Dyrendal-Rodeløkka Nyanlegg Konsulenttjenester Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345H Avløp Schultz-Dyrendal-Rodeløkka 0 0 Prosjekt: P6345I Avløp Brattli-Brattlifossen Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6345I Avløp Brattli-Brattlifossen 0 0 Prosjekt: P6345J Avløp Legangersgate-Bjerkeveien Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345J Avløp Legangersgate-Bjerkeveien 0 0 Prosjekt: P6345K Avløp Løkkeveien-Oskleiva Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345K Avløp Løkkeveien-Oskleiva 0 0 Prosjekt: P6345L Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6345L Ledig 0 0 Prosjekt: P6345M Avløp Hovsveien Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345M Avløp Hovsveien 0 0 Prosjekt: P6345O Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6345O Ledig 0 0 Prosjekt: P6345P Avløp Skansebakken Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6345P Avløp Skansebakken 0 0 Prosjekt: P6345Q Vann- og avløp til Fredriksten camping Nyanlegg Byggelånsrenter Andre inntekter (uten mva.) Bruk av lån Sum prosjekt: P6345Q Vann- og avløp til Fredriksten camping Side 103

104 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6345R Avløp Refneveien Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345R Avløp Refneveien 0 0 Prosjekt: P6345S Avløp Tosshullet-Øbergveien Konsulenttjenester Prosjektering Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345S Avløp Tosshullet-Øbergveien 0 0 Prosjekt: P6345T Ledig Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6345T Ledig 0 0 Prosjekt: P6345U Rehab. Av avløpspumpestasjon Nyanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6345U Rehab. Av avløpspumpestasjon 0 0 Prosjekt: P6346 Gr.høgda II parsell Våkemark Nyanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6346 Gr.høgda II parsell Våkemark Prosjekt: P6347 Øbergveien + gamle Øberg Nyanlegg Byggelånsrenter 6 0 Sum prosjekt: P6347 Øbergveien + gamle Øberg Prosjekt: P6350 Avløp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6350 Avløp Prosjekt: P6400 RENOVASJONSMIDLER (avsluttet KS PS 2010/112) Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P6400 RENOVASJONSMIDLER (avsluttet KS PS 2010/112) 0 0 Prosjekt: P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Nyanlegg Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Prosjekt: P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) Nyanlegg Byggelånsrenter Bruk av lån Side 104

105 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) 0 0 Prosjekt: P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Kjøp av driftsmidler Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Prosjekt: P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Husleie, leie av lokaler og grunn mv Kjøp av transportmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Prosjekt: P6416 Oskleiva & Garvegata veianlegg Nyanlegg Byggelånsrenter Sum prosjekt: P6416 Oskleiva & Garvegata veianlegg Prosjekt: P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Prosjekt: P6418 Rokke avfallsanl. for å sikre overskudd Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6418 Rokke avfallsanl. for å sikre overskudd Prosjekt: P6419 Miljøstasjoner Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6419 Miljøstasjoner Prosjekt: P6420 Utskiftning renovasjonsbil, miljøstasjoner Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6420 Utskiftning renovasjonsbil, miljøstasjoner Prosjekt: P6421 Utskiftning slamsuger, avløp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P6421 Utskiftning slamsuger, avløp Prosjekt: P Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Side 105

106 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P Prosjekt: P6707 Svalerødkilen regional badeplass Nyanlegg Annet statstilskudd Sum prosjekt: P6707 Svalerødkilen regional badeplass Prosjekt: P7024 Opparbeidelse av båtplasser - Tista Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P7024 Opparbeidelse av båtplasser - Tista 0 0 Prosjekt: P7025 Opprustning av kommunale lekeplasser Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P7025 Opprustning av kommunale lekeplasser 0 0 Prosjekt: P7027 SKOLEVEIEN FORTAU Nyanlegg Grunnerverv Sum prosjekt: P7027 SKOLEVEIEN FORTAU Prosjekt: P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Prosjekt: P7072 ÅKERHOLMEN, FJERNING AV GML. VEI (avsluttet KS PS 2010/ Bruk av lån Sum prosjekt: P7072 ÅKERHOLMEN, FJERNING AV GML. VEI (avsluttet KS PS Prosjekt: P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS 0 0 Prosjekt: P7096 REMMEN - ISEBAKKE G/S-VEI Bruk av lån Sum prosjekt: P7096 REMMEN - ISEBAKKE G/S-VEI Prosjekt: P7112 Opprustning av sentrum Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7112 Opprustning av sentrum 0 0 Prosjekt: P7116 Nyasfaltering (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Sum prosjekt: P7116 Nyasfaltering (avsluttet KS PS 2010/123) Side 106

107 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P7125 Nyasfaltering 2007 (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Sum prosjekt: P7125 Nyasfaltering 2007 (avsluttet KS PS 2010/123) Prosjekt: P7133 BRA-veien, fortau fra Hjortefaret til gangvei hjortsbergtunet Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7133 BRA-veien, fortau fra Hjortefaret til gangvei hjortsbergtunet 0 0 Prosjekt: P7137 Trafikksikkerhetsmidler Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P7137 Trafikksikkerhetsmidler Prosjekt: P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Prosjekt: P7139 Gang- og sykkelvei Tistdal skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Kjøp av ekstern arbeidskraft Grunnerverv Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7139 Gang- og sykkelvei Tistdal skole Prosjekt: P7141 Diverse asfaltering/grusveier Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P7141 Diverse asfaltering/grusveier Prosjekt: P7144 Oppgradering brannstasjon Nyanlegg Sum prosjekt: P7144 Oppgradering brannstasjon Prosjekt: P7148 Nyasfaltering Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P7148 Nyasfaltering Prosjekt: P7149 Nesoddtangen Ystehede Nyanlegg Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Avsetning til ubundne kapitalfond Annet statstilskudd Sum prosjekt: P7149 Nesoddtangen Ystehede Side 107

108 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P7150 ENØK Tiltaksplan Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P7150 ENØK Tiltaksplan Prosjekt: P7150A ENØK Utgiftsdekning Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7150A ENØK Prosjekt: P7150B ENØK - Tiltak styringssystemer Utgiftsdekning Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7150B ENØK - Tiltak styringssystemer Prosjekt: P7151 Nedstrømsbro fra Tyska til Mølen Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Nyanlegg Andre utgifter Konsulenttjenester Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Erstatning Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7151 Nedstrømsbro fra Tyska til Mølen Prosjekt: P7152 Asfaltering Asfaltering Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Sum prosjekt: P7152 Asfaltering Prosjekt: P7153 Trafikksikkerhetsmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P7153 Trafikksikkerhetsmidler Prosjekt: P7155 Gang og sykkelveier Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P7155 Gang og sykkelveier Side 108

109 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P7157 Midlertidig havnevei Mølen Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Matrialer til bygg/anlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7157 Midlertidig havnevei Mølen Prosjekt: P7158 Fortau fra Busterudkleiva til Båstadlund skole Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Erstatning Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7158 Fortau fra Busterudkleiva til Båstadlund skole 0 0 Prosjekt: P7159 Re-/asfaltering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Asfaltering Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7159 Re-/asfaltering Prosjekt: P7160 Trafikksikkerhetsmidler Skilt Annonse, reklame, informasjon Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P7160 Trafikksikkerhetsmidler Prosjekt: P7161 Parkeringsautomater Inventar og utstyr Bruk av lån Sum prosjekt: P7161 Parkeringsautomater Prosjekt: P7162 ENØK Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Sum prosjekt: P7162 ENØK Prosjekt: P7163 Gang- og sykkelveier Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Side 109

110 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P7163 Gang- og sykkelveier Prosjekt: P7164 B.R.A. veien- fortau sydsiden fra Spurveveien til Eklundveien Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7164 B.R.A. veien- fortau sydsiden fra Spurveveien til Eklundveie 0 0 Prosjekt: P7165 Hovsveien - fortau fra Vekterveien til Soldatveien Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7165 Hovsveien - fortau fra Vekterveien til Soldatveien 0 0 Prosjekt: P7166 Løkkeveien - fortau fram til Oskleiva Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Annet statstilskudd Bruk av lån Sum prosjekt: P7166 Løkkeveien - fortau fram til Oskleiva 0 0 Prosjekt: P7167 Sofienlund - belysning langs privat vei Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Annet statstilskudd Sum prosjekt: P7167 Sofienlund - belysning langs privat vei Prosjekt: P8022 (Avsluttet KS 2011/7) TURSTI TISTEDALFOSSEN Bruk av lån Sum prosjekt: P8022 (Avsluttet KS 2011/7) TURSTI TISTEDALFOSSEN Prosjekt: P8030 Nye garderober - Halden Stadion Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8030 Nye garderober - Halden Stadion Prosjekt: P8036 BRANNBIL Kjøp av transportmidler Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P8036 BRANNBIL Prosjekt: P8037 (avsluttet KS 2011/7) LEKEUTSTYR Bruk av lån Sum prosjekt: P8037 (avsluttet KS 2011/7) LEKEUTSTYR Prosjekt: P8045 STIGEBIL (avsluttet KS PS 2010/124) Merverdiavgift investeringsregnskapet Bruk av lån Sum prosjekt: P8045 STIGEBIL (avsluttet KS PS 2010/124) 0 0 Prosjekt: P8050 Brann - diverse investeringer 2007 (avsluttet KS PS 2010/123) Bruk av lån Sum prosjekt: P8050 Brann - diverse investeringer 2007 (avsluttet KS PS 2010/ Prosjekt: P8051 Havn - Parkanlegg Tista 2007 (avsluttet KS PS 2010/83) Bruk av lån Side 110

111 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P8051 Havn - Parkanlegg Tista 2007 (avsluttet KS PS 2010/83) Prosjekt: P8053 Sundsbrygga Rehab kaifront (avsluttet KS PS 2010/123) Kjøp av ekstern arbeidskraft Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P8053 Sundsbrygga Rehab kaifront (avsluttet KS PS 2010/123) Prosjekt: P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Andre refusjoner Sum prosjekt: P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Prosjekt: P8058 Brannstasjon 2009 (avsluttet KS PS 2010/112) Bruk av lån Sum prosjekt: P8058 Brannstasjon 2009 (avsluttet KS PS 2010/112) Prosjekt: P8059 Prestegårdsveien murer 2009 (avsluttet KS PS 2010/112) Bruk av lån Sum prosjekt: P8059 Prestegårdsveien murer 2009 (avsluttet KS PS 2010/112) Prosjekt: P8061 Utvidelse av drivstoffanlegg, Havna 2009 (avsluttet KS PS 2010/ Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P8061 Utvidelse av drivstoffanlegg, Havna 2009 (avsluttet KS PS Prosjekt: P8064 Fiskebrygga del Kursutgifter Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Konsulenttjenester Internoverf. til kommunalteknikk Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8064 Fiskebrygga del Prosjekt: P8065 Investeringer brannvesenet Inventar og utstyr Kjøp av driftsmidler Andre utgifter Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8065 Investeringer brannvesenet Prosjekt: P8066 Natursteinmur Svenskagt Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8066 Natursteinmur Svenskagt Prosjekt: P8068 Prosjekt Svart fiber Edb/IT-utstyr/programvare Bruk av lån Sum prosjekt: P8068 Prosjekt Svart fiber Side 111

112 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P8071A Ny havn Sauøya Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8071A Ny havn Sauøya Prosjekt: P8113 Tollboden, jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Konsulenttjenester Merverdiavgift investeringsregnskapet Bruk av lån Sum prosjekt: P8113 Tollboden, jmf møte Prosjekt: P8114 PCB-armaturer (Krisepakke) Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Overføringer fra driftsregnskapet Sum prosjekt: P8114 PCB-armaturer (Krisepakke) 0 0 Prosjekt: P8115 PCB armatur Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskapet Sum prosjekt: P8115 PCB armatur Prosjekt: P8116 PCB armatur eiendom Ekstrahjelp Pensjonsinnskudd HKP Kjøregodtgjørelse Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Andre utgifter Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Byggelånsrenter Bruk av lån Sum prosjekt: P8116 PCB armatur eiendom Prosjekt: P8118 Tollboden - Totalrenovering Erstatning Byggelånsrenter Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P8118 Tollboden - Totalrenovering Prosjekt: P8511 Elektroniske løsninger(gis/gab) (avsluttet KS PS 2010/83) Bruk av lån Sum prosjekt: P8511 Elektroniske løsninger(gis/gab) (avsluttet KS PS 2010/83) Prosjekt: P8520 Til hovedutvalgets disp Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bruk av lån Side 112

113 Regnskap Buds(end) Sum prosjekt: P8520 Til hovedutvalgets disp Prosjekt: P8521 Hovedutvalgets disp Nyanlegg Bruk av lån Sum prosjekt: P8521 Hovedutvalgets disp Prosjekt: P9001 IKjøp og salg av aksjer og andeler Lån til andre formål Avsetning til ubundne kapitalfond Avsetning bundne fond Salg av tomter Annet statstilskudd Renter bankinnskudd fond (bund.inv.fond) Salg av aksjer og andeler Bruk av ubundne investeringsfond Sum prosjekt: P9001 IKjøp og salg av aksjer og andeler Prosjekt: P9005 Finansiering av prosjekter Dekning av tidl. års regnskap.m.merforbruk Bruk av lån Sum prosjekt: P9005 Finansiering av prosjekter 0 0 Prosjekt: P9008 Kjøp av Berger Barnegård Kjøp av bygg og anlegg Sum prosjekt: P9008 Kjøp av Berger Barnegård Prosjekt: P9009 Interne finansieringstransaksjoner Udekket i inv.regnskapet Sum prosjekt: P9009 Interne finansieringstransaksjoner Prosjekt: P9997 Mva-komp fra drift Avsetning til ubundne kapitalfond Overføringer fra driftsregnskapet Sum prosjekt: P9997 Mva-komp fra drift 0 0 Prosjekt: P9998 Mellom finansiering årsavslutning Bruk av lån Sum prosjekt: P9998 Mellom finansiering årsavslutning T O T A L T Side 113

114 BALA SEREG SKAP DETALJERT Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,36 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , Opparbeidede tomter og utpars , , Opparbeidelse av kommunale veier , , Andre innt.giv.faste eiendommer , , Boliger , , Skoler og barnehager , , Idrettshaller , , Forretningsbygg , , Administrasjonsbygg , , Aldershjem og institusjoner , , Kulturbygg , , Kirker, brannstasjoner , , Renovasjon , , Havn - Faste eiendommer og anlegg , ,17 Utstyr, maskiner og transportmidler , , Anleggsmaskiner , , Brannbiler , , Maskiner, verktøy, innventar og utsty , , EDB-utstyr, kontormaskiner , , Havn - Utstyr, maskiner, transportmid , ,00 Utlån , , Utlån Pensjonskassa , , Halden Arena A/S lån , , Lån Halden byutvikling a/s ,00 0, Utlån Glenne III mot pant , , Utlån Svolder Film AS , , Utlån kjøp landbrukseiendom gl , , Utlån sosialen fra ,54 0, Sosiale utlån Felix , , Startlån , , Osgodsfondet- Utlån huseiere m , ,00 Aksjer og andeler , , Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG , , Andel egenkapitalinnskudd KLP , , Andelsbevis biblioteksentralen 3.000, , aksjer i industriprodukter , , aksjer i Østfold Energiverk , , Aksjer drift av arbeidsamvirke , , Aksjer Filmparken AS 0, , aksjer Haldenvassd. kanals , , andeler i Habo , , Andelsbrev i Berg Boligbygg 20,00 20, Andeler i Kleiva Borettslag 1.200, , Halden Stadionutvikling 0, , Halden Byutvikling A/S , , aksjer inkubator Halden AS Kjøp i , , Aksjer i alarmsentral Brann Øst AS , , andel Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 100, andel Kvartetten Brl. 100,00 100, Andeler Den norske Blåseensamble , , Halden Arena AS 1,00 1, Halden Utvikling , , Halden.no , , Os-Trosteveien borettslag 32 andeler , , Halden vassdragets kanalselskap as , ,00 Pensjonsmidler , , Aga av nto. pensjonsforpl/midl. KLP -0, , Pensjonsmidler HKP , , Pensjonsmidler SPK , , Pensjonsmidler KLP , ,00 Omløpsmidler , ,24 Herav: Side

115 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Kortsiktige fordringer , , Utlegg Halden Arena AS X 0, , Halden Byutvikling 2010, mellomværend 0, , Cato Ringstad - Familiens hus Os allé ,00 0, Utestående sykepenger/fødselspenger , , Bank/ref. sykepenger ,00 0, Momskompensasjon 25% - Drift 2.514, , Momskomepnsasjon 25% - Investering 0, , Inng. moms, 25% Momssett , , Parkering KrediNor ,34 0, Debitorer vedr. årsoppgjør , , Debitorer vedr. årsoppgjør 09 0, , Innbetalt Sosiale utlån (mellomværend 0, , Øreavrunding 3,20 0, Diverse reskontro 0, , Komm. avg/festeavgift , , Barnehage/skolefritid , , Husleier , , Pleie/omsorg , , Div. oppdragsgivere , , Havnereskontro , , Gebyrer og forsinkelsesrenter , , Parkering - Procasso ,00 0, Fordringskonto Staten , , Salg Mølen fra Havn til HK , , Salg Mølen, Tyska og Hollenderen - Ha , , Fordring, for mye betalt avdrag , , Gjennomgangskonto - Tilbakeb.l , , Lønnsforsk.EDB-Lønn, Ikke fast , ,20 Premieavvik , , Aga Premieavvik HKP , , Aga Premieavvik SPK , , Aga Premieavvik KLP , , Premieavvik HKP (POS) , , Premieavvik SPK (POS) , , Premieavvik KLP (POS) , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Nordea Driftskonto , , Nordea OCR konto , , Nordea HK Disposisjonsf , , Nordea HK Bundne drifts , , Nordea HK Viltfond , , Nordea HK Kapitalfond , , Nordea HK Tilfluktsromf , , Nordea HK Reguler- og k , , Nordea HK Iddebo , , Nordea HK Grunnskolen i , , Nordea HK Halden skoles , , Nordea Procasso OCR , , Nordea Allsang på Grens ,00 0, Nordea Skattetrekkskont , , Nordea Parkering KrediN , , Nordea Parkering KrediN 2.738, , Nordea Klientkonto eien , , Nordea NAV velferd remi , , Nordea Den lokale kultu , , Nordea Barnevern - Fami ,34 0, DNB , , DNB , , DNB , , DNB , , DNB , , DNB ,00 0, Remmen svømmehall - Kontantkasse 1.000, ,00 Side

116 Regnskap 2011 Regnskap Kultursalen - Kontantkasse 1.000, , Legevakt - Kontantkasse 1.500, , Bibliotek - Kontantkasse 1.700, , Båstandlund - Kontantkasse 2.000, , Avd.Braveien - Kontantkasse 500,00 500, Avd.Nordbrøden - Kontantkasse 500,00 500, Edderkoppen - Kontantkasse 2.000, ,00 SUM EIENDELER , ,60 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,34 Herav: Disposisjonsfond , , Disposisjonsfond ,20 0, RUP-Svindesundsparken , , RUP-Fredriksten festning , ,00 Bundne driftsfond , , Bundet driftsfond, Snozelen, Gave fra , , Den lokale kulturelle skolesekken , , Den kulturelle spaserstokken , , Rockehuset, utsmykning av lokalet, ga 0, , Utvidet fritidstilbud barn og unge 20 0, , Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Hal 0, , Tilskudd opplæringstiltak komp , , SLT prosjekt , , Barne/ungdomstiltak i større bysamfun ,80 0, Bundet driftsfond, midler avsatt til , , NAV - Halden ,60 0, Folkehelsekordinator 0, , Aktivitør - Vaterland/Hagegata (3053) 4.453,00 0, Diverse bundet fond, fylkesmanns pros , , Fond Gr.skolen i Halden (2022) 0, , Halden Skolestyrerkontor , , Kunnskapsløftet , , BKA-prosjekter , , Statstilskudd , , Minoritetsspråkelige førskolebarn , , Skjønnsmidler -27,00-27, Bedret kompetanse i flerkulturell ped 0, , Bibliotekstreken , , Fond for melk og frukt (2998) , , Fond for arv og gaver (2997) , , Barnehagesektor/skolesektor , , Fond Elevkantine , , Avsetning til tap på startlån 0, , Klinikken som læringsarena, HIØ 0, , Forebygge barnefattigdom 0, , Det døgnåpne Østfold , , LAR Klienter 0, , Fengsel til egen bolig Halden 0, , Arv til Bergheim Hj.sykepl , , Arv Iddebo 1.070, , Gaver, Halden Sykehjem , , På vei til egen bolig 0, , Flyktningetilskudd 061/ , , Lærende nettverk 9.438, , Tilskudd AOF , , Rusarbeid år , , Fagutviklingsprogram HiØF -Halden syk 0, , Storbruker (3102) 0, , Vertskommunetilskudd 0, , Hanldingsplan: forebygging, uønsket s 0, , Hanldingsplan: forebygging, uønsket s 0,00 887, Flink med folk i første rekke , , Sammen om minne - prosjekt via nasjon , , Helse og omsorg (fond) , ,61 Side

117 Regnskap 2011 Regnskap Vårt springbrett til beste praksis (3 0, , Kvalitetskommuneprogrammet 0, , RUP Fredriksten festning , , RUP Svinesundsparken , , Ulveholtet (Vedlikehold) , , Viltfond , , Samtalegruppe barn/unge berørt av sam , , Tilretteleggingstilskudd, ansatt (110 0, , Avsetning tilskudd, Fengselshelsetjen 0, , Byen, Vassdragen, Sjøen 0, , Millit (5500) , , Bundet driftsfond vann , , Bundet driftsfond avløp , , Bundet driftsfond renovasjon , , Bundet driftsfond feiervesen , , Bundet driftsfond bygge-, regulering , , Bundet driftsfond Oppmåling , , Havn - Fond ihht. havn/farvannsloven , , Havn - Driftsfond annen aktivitet , , Havn - Bygg-/anleggsfond ,62 0, Fondsmidler brannvesenet 0, ,00 Ubundne investeringsfond , , Ubundet Investeringsfond , , Ubundet Investeringsfond, salgsinntek , , Ubundet Investeringsfond, salgsinntek , , Ubundet Investeringsfond, Brekkerød b , , Ubundet Investeringsfond, Trygghetsal , , Ubundet Investeringsfond, Salgsinntek , , Ubundet investeringsfond, Salgsinntek , , Ubundet investeringsfond, Salgsinntek , , Salgsinntekter Mølen, Tyska og Hollen , , Ubundet fond - Salg av Mølen til HK , , Miljøtiltak Iddevang skole , ,85 Bundne investeringsfond , , Fond tilfluktsrom , , Omsorgsboliger brygga P3032 Boligtils , , Demensboliger Solheim P3046 Tilskudd ,00 0, Fond regulerings- og kons.avg , , Sidevegsmidler - Svinesundsplatået , , Salg av tomter - Havn , , Ekstraord. avdrag startlån , , Tilskudd nitrogenrensing , , TrafikksikkerhtsmidlerR , , Tilskudd G/S , , Trafikksikkerhetsmidler tilskudd , , Økt Investeringstilskudd 2010/ , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , , Regelendring momskompensasjon , , Regelenendring materialbeholdning , , Regelendring resurskrevende brukere , ,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , , Regelendring periodisering feriepenge , , Regelendring påløpte renter , ,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, , Regnskapsmessig overskudd , ,20 Regnskapsmessig merforbruk ,00 0, Underskudd 2011 drift ,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap , , Udisponert i investeringsregnskapet , ,68 Udekket i inv.regnskap , , Udekket i investeringsregnskapet , , Udekket i investeringsregnskapet ,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , , Kapitalkonto , , Avskrivning/nedskrivning fast eiendom ,00 0, Avskrivning/nedskrivning av utstyr, m ,00 0,00 Side

118 Regnskap 2011 Regnskap Salg av aksjer/andeler ,00 0, Nedskrivning aksjer og andeler ,00 0, Pensjonsforpliktelser ,00 0, Mottatt avdrag på sosiale utlån ,00 0, Bruk av eksterne lånemidler ,88 0, Mottatt avdrag på sosiale lån ,00 0, Mottatt avdrag på startlån ,30 0, AGA pensjonsforpliktelse ,60 0, Estimatavvik pensjonsforpliktelse ,00 0, Tap andre lån/sosiale lån ,00 0, Aktiviering/oppskriving fast eiendom ,02 0, Aktivering/oppskriving av utstyr, mas ,00 0, Kjøp av aksjer/andeler ,00 0, Oppskriving av aksjer og andeler ,00 0, Pensjonsmidler ,00 0, Utlån Startlån ,03 0, Avdrag eksterne lån ,46 0, Sosiale utlån fra ,54 0, Lån til andre ,00 0, Avskrivning/nedskrivning fast eiendom ,00 0, Avskrivning/nedskrivning av utstyr, m ,00 0, Aktivering/oppskriving fast eiendom, ,00 0, Avdrag på lån, Havn ,00 0,00 Langsiktig gjeld , ,03 Herav: Pensjonsforpliktelser , , Aga av nto pensjonsforplik. HKP , , Aga av nto pensjonsforpliktelse SPK , , Aga av not pensjonsforpliktelse KLP ,00 0, Pensjonsforpliktelse HKP , , Pensjonsforpliktelse SPK , , Pensjonsforpliktelse KLP , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , , Husbanken , , Husbanken 2007 K.sak 6/ , , Husbanken, 2006 k.sak , , Lån Husbanken /3/ , , Husbank , , Husbanken , , Husbanken 2008/ , , Husbank , , Husbank ,00 0, Lån komm.bank 1993 Refinans , , Lån komm.banken 1996 til , , Lån Kommunekr , , Lån i kommunekreditt 100 mill , , Lån kommunalbanken 2000 lnr , , Lån komm.banken Havn 0, , Lån komm.banken småbåthavn , , Lån komm.banken, Havn , , Husbank , , Kommunekredit , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Halden Sparebank , , KLP , , Kommunalbanken , , KOMMUNALBANKEN , , Nordea NO , , Kommunalbanken Lånnr , , DNB Serf. 0, , DNB Serf. 0, , DNB Serf 0, ,00 Side

119 Regnskap 2011 Regnskap Kommunabanken ,00 0, Kommunalbanken ,00 0, DNB Serf ,00 0, Kommunalbanken ,00 0, Nordea Serf ,00 0, Lån Halden Menighetsråd , , Ekstraordinært avdrag , ,00 Kortsiktig gjeld , ,23 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , Utg. mva 25% Skog 0, , Oppgjør Fylkessk.sjefen, MS , , Oppgjør Fylkessk.sjefen, Div , , Oppgjrø Fylkessk.sj.momss , , Oppgjørskonto momskompensasjon , , Aga premieavvik SPK , , KLP legeordning 0, , HKP - 2% 0,00 29, PremiavvikK (neg) SPK , , Innskudd trygdeboliger Folkeseth/Sørl , , Avsatt ferielønn , , Avsatt arb.g.avg.,avs.ferielønn , , Avsatt arb.g.avg. av feriepenger , , Feriepenger Spretten B.hager 0, , Avsatte feriepenger , , Avsatte feriepenger , , Avsatt AGA av feriepenger , , Avsatte feriepenger ,69 0, Avsatt Arb.Giv.Avg. feriepenger ,50 0, Avsatt feriepenger uten avgift 2011 ( ,35 0, Skattetrekk , , Arbeidsgiveravgift folketrygden , , Påleggstrekk , , Svensk arbeidsgiveravgift 4.993,96 0, Ulykkesforsikring 1.034,00 0, Kreditorer vedr. årsoppgjør , , Kreditorer vedr. årsoppgjør 09 0, , Gjeld til leverandører , , Kontantutbetaling 0, , Kjøp av Mølen fra HHV , , Trekk til foketrygden, utlendi , , Kont.trekk Utdanningsforbundet 10,00 0, Kont.trekk Norsk Sykepl.forb. -523,70 0, Kont.trekk komm.funksjonærers ,00 0, Kont.trekk, FO 565,00 0, Komm.fakt.,Reject/kontant 0, , Kont.trekk Norsk Musikerforbund 0,00 822,00 Premieavvik , , AGA amortisert premieavvik HKP , , Aga premieavvik SPK , , Aga premieavvik KLP , , Amortisert premieavvik HKP , , Premieavvik SPK (neg) , , Premieavvik KLP (neg) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,60 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,31 Herav: Ubrukte lånemidler , , Ubruktelånemidler tidligere år (før 0 0, , Låneopptak 2006, fra , , Låneopptak 2007, fra , , Låneopptak 2008, fra , ,98 Side

120 Regnskap 2011 Regnskap Låneopptak P9998, før , , Låneopptak 2009, fra , , Ubrukte lånemidler avsluttede prosjek , , Låneopptak , , Lån Halden kommune ,35 0, Lån Halden kommune Husbanken/startlå ,06 0, Låneopptak havn , ,00 Andre memoriakonti , , Red fart Låby, os og Folkev ( , , Hente/bringeplass Os 2001 (7030) , , RISUM GRUSBANE P , , NÆRMILJØANLEGG , , EK INNSK/ANSV.LÅN HKP 2002 SAK , , LÅN AV KONTANTBEH. VINKELVEIEN 5.159, , GANG- OG SYKKELVEIER (7033) , , FELIX TERMINFORFALL , , Opprettet ved kvalsjekk 0,00 522, GR.LAG INNG.MVA, MOMSSETT 37 0, , GR.LAG INNG. MVA, MOMSSETT , , GRUNNLAG INNG MVA 12% MVASETT 0, , MOMSKOMPENSASJON KODE , , MOMSKOMPENSASJONSKODE 885 0, , GRUNNL INNG MVA 6% MVASETT , , GRUNNLAG MVA 0% MVASETT 19 0, , Garanti Distriktsbase Osbekkgt , , Garanti Åkerholmen barnehage , , Garanti Harekas barnehage , , Garanti Sameiet Ulvåsveien , , Garanti Bollerød barnehage , , Garanti Tryggheim barnehage , , Garanti Halden Ishall Eiendom AS , , Garanti Comat Halden AS , , Garanti Småkryp pedagogiske tjenester , , Garanti Hovsveien Fus barneahage AS , ,00 Motkonto for memoriakontiene , , UBRUKTE MIDLER AV EKST.LÅN , , BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE , , MOTKONTO FOR GRUNNLAG MOMSS , , MOTKTO GRUNNLAG,MOMSSETT , , GR.LAG MOTKTO.,DIVERSE 0, , FELIX MOTKONTO TERMINFORFALL , , MOTKONTO GR.LAG MOMSSETT 37 0, , MOTKONTO GRUNNLAG MVA 0% , , Motpost Garantier , ,00 Side

121 FU KSJO SREG SKAP - DRIFT Regnskap Regnskap Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltninger i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering og servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling, re-/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Pleie, omsorg, hjelp, og re-/habilitering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Plansaksbehandling Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Rekreasjon i tettsted Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Innsamling av husholdningsavfall Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall Side 121

122 Regnskap Regnskap Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern Bibliotek Kino Muséer Kunstformidling Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre religiøse formål Kirkegårder, gravlunder og krematorier Skatt på inntekt og formue Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapmessige merforbruk/mindreforbruk T O T A L T Side 122

123 FU KSJO SREG SKAP - I VESTERI G Regnskap Regnskap Administrasjon Forvaltninger i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Diverse fellesutgifter Førskole Grunnskole Voksenopplæring Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Aktivisering og servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling, re-/habilitering Pleie, omsorg, hjelp, og re-/habilitering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Kart og oppmåling Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringslivet Samferdselsbedrifter/transporttiltak Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Rekreasjon i tettsted Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Innsamling av husholdningsavfall Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Kino Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Musikk- og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Kirkegårder, gravlunder og krematorier Renter/utbytte og lån (innlån og utlån) Interne finansieringstransaksjoner Årets regnskapmessige merforbruk/mindreforbruk T O T A L T Side 123

124 REG SKAP HALDE HAV 2011 HALDE HAV Kommentar: Økonomisk oversikt drift: Dette er et utdrag av Halden Kommune sitt regnskap, jfr. Ansvar Det regnskapsmessige mindreforbruket er avsatt til bundet driftsfond, men dette fremkommer ikke på den økonomiske oversikten for driftsregnskapet. Grunnleggende sammenhenger: Dette er et begrenset utvalg av balansekonti i Halden Kommune sitt regnskap som vedrører Halden Havn. Avskrivninger: Avskrivninger er gjennomført i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 8. Side

125 Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter , , , ,55 Overføringer med krav til motytelse , , , ,19 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , , ,74 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,61 Sosiale utgifter , , , ,05 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,03 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,00 358,00 Overføringer , , , ,19 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,88 Brutto driftsresultat ( ,42) , ,00 ( ,14) Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,00 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån , , , ,00 Utlån Sum eksterne finansutgifter , , , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) Motpost avskrivninger ( ,00) - - ( ,00) etto driftsresultat , , , ,86 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ,50 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger ,50 Overført til investeringsregnskapet ,50 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond , , , ,86 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,36 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk , ,00-81 Side 125

126 Grunnleggende sammenhenger - Halden Havn 2011 IB Bevegelse UB Havn - Utstyr, maskiner, transportmidler Havn - Faste eiendommer og anlegg Lån Komm.banken Havn Lån Komm.banken Småbåthavn Lån Komm.banken, Havn Kapitalkonto, havn Avskrivning/nedskrivning fast eiendom, havn Avskrivning/nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler, havn Aktivering/oppskrivning fast eiendom, havn Avdrag på lån, havn Låneopptak Havn Sum Havn - Fond ihht. havn-/farvannsloven Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse Havn - Driftsfond annen aktivitet Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsetning til fond 0 Utgående balanse Havn - Bygg-/anleggsfond Inngående balanse 0 Bruk av fond 0 Avsatt til fond Utgående balanse Salg av tomter - Havn Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Ubundet fond - Salg av Mølen til HK - reinvestering Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Side 126

127 OTER - Halden Havn 2011 Kapitalkonto DEBET KREDIT I GÅE DE BALA SE* Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m Aktivering av fast eiendom - Sauøya Fiskebrygga Avdrag på eksterne lån UTGÅE DE BALA SE* SUM * IB/UB summen er ,- for høy i forhold til eiendeler/gjeld som er registrert i balansen. Denne differansen har oppstått før 2005 og er sansynligvis ikke driftsrelatert. 83 Side 127

128 Side 128

129 Side 129

130 15.mai 2012 TIL HALDEN KOMMUNESTYRE KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL ÅRSREGNSKAPET FOR HALDEN KOMMUNE FOR 2011 Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2010 for Halden kommune. Sammen med regnskapet forelå rådmannens årsmelding og revisjonsberetningen for Halden kommune. Avleggelsen av årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Revisor har avlagt en revisjonsberetning for regnskapsåret 2011 som spesielt presiserer At Halden kommune ikke har etablert hensiktsmessige rutiner og kontroller som sikrer korrekt beregning, innbetaling og oppfølgning av avdrag på kommunens eksterne lån i henhold til kommuneloven 50. Videre har Halden kommune flere brudd på bokføringslovens bestemmelser. Halden kommune har ikke etablert hensiktsmessige kontroller som sikrer dokumentasjon og vurderinger av årsregnskapet i tråd med bestemmelsene i bokføringsloven. Kontrollutvalget vil videre påpeke at revisor i revisjonsrapport nr. 2 av 11. april 2012 observerte at det var avdekket en økt utgift i beregning av arbeidsgiveravgift på feriepenger; kr. 13,6 mill. Det var videre en redusert utgift vedrørende for mye innbetalt premie til AFP; 15, 4 mill. Forannevnte var feilrapportert gjennom hele Kontrollutvalget finner grunn til å understreke nødvendigheten av at Halden kommune sikrer god intern kontroll knyttet til utgiftene. Kontrollutvalget kan ikke se at det foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskiftet 2010 / Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkninger til årsregnskapet for 2011 for Halden kommune og slutter seg til revisors beretning av 15. april Mette R Karlsen Leder av kontrollutvalget i Halden kommune Side 130

131 Side 131

132 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Årsmelding for 2011 Ikke utsendte vedlegg Årsmelding for 2011 Sammendrag av saken: Rådmannen legger frem årsmelding for Halden kommune for driftsåret 2011, slik kommunelovens 48 punkt 5 og forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 gir føringer på. Halden kommune sitt driftsregnskap er gjort opp med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,-. Investeringsregnskapet er gjort opp med en underdekning på kr ,99. Rådmannens innstilling: Årsmelding 2011 for Halden kommune tas til orientering. Saksutredning: Kommunelovens kapittel Årsregnskap og årsberetning, pålegger kommunen hvert år å utarbeide årsberetning/årsmelding. Forskrift om årsregnskap og årsmelding gir ytterligere presiseringer med hensyn til tidsfrister. Kommunelovens 48 punkt 5 gir følgende føringer for årsmeldingen: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling Side 132

133 og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Halden kommune som årsmelding for 2011 er tidligere oversendt Deloitte AS til bruk i deres revisjonsarbeid i forbindelse med revidering av 2011-regnskapet. Årsmeldingen for 2011 gir etter rådmannens oppfatning et godt bilde av bredden i den kommunale virksomheten. Årsmeldingen gir også en tilbakerapportering på de målsettinger som ble vedtatt gjennom budsjettvedtaket for Rådmannen vil starte en prosess i forhold til å definere nøkkeltall som måleindikatorer og produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene, for å komplettere fremtidige årsmeldinger med dette. Det vises for øvrig til vedlagt dokument «Årsmelding 2011 for Halden kommune». Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 133

134 Årsmelding For Halden Kommune 2011 Side av 58

135 Side av 58

136 Årsmelding 2011 Innhold Rådmannens innledning... 5 Samfunn... 9 Kommuneplanarbeidet Miljø... 9 Forurensing... 9 Landbruk Næring Transport SLT Undervisning og oppvekst Brukergrupper Tjenester til barn og unge Kvalitetsindikatorer Helse- og omsorg Ressurskrevende brukere Tjenester til barn og unge Familiens Hus Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Tjenester til eldre Hjemmebaserte tjenester Sykehjemstjenester Rus- og psykiatritjenesten (ROP) Behandlende tjenester Koordinerende enhet, fag/forvaltning Kommunalavdeling teknisk og kultur Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift Eiendomsforvaltningen Havnevirksomheten Teknisk forvaltning Teknisk drift Plan byggesak og geodata Byggesaksseksjonen Planseksjonen Oppmålingsseksjonen Halden Brannvesen Rokke avfallsanlegg Kultur og idrett NAV - Halden Ungdom: Flyktninger Miljøkontakt videregående skole Gjelds og økonomirådgivning: BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig Brukermedvirkning på individnivå Strukturelle endringer Interkommunalt samarbeid Beredskap HMS Medarbeidere Utdanningsnivå Alderssammensetning Pensjonsalder Rekruttering Lærlinger Kommunens redegjørelse for likestilling Kjønnsbalanse Likelønn Arbeidstid Personalpolitiske satsinger Ansatte og etnisitet Ansatte med nedsatt funksjonsevne Tilsyn og kontroll Eierskap Økonomi Resultater Økonomisk handlingsrom Tjenesteutviklingen Det foreligger ikke gode tjenesteindikatorer for tekniske tjenester i kostrabasen. Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsinntekter... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftskostnader... Feil! Bokmerke er ikke definert. Utbytte, Renter og avdrag på lån... Feil! Bokmerke er ikke definert. Brutto driftsresultat... Feil! Bokmerke er ikke definert. Netto driftsresultat... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsfond... Feil! Bokmerke er ikke definert. Investeringsfond... Feil! Bokmerke er ikke definert. Egenkapital og gjeld... Feil! Bokmerke er ikke definert. OmløpsmidlerFeil! Bokmerke er ikke definert. Arbeidskapital... Feil! Bokmerke er ikke definert. Anleggsmidler... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg Hovedoversikter 2011.pdf Feil! Bokmerke er ikke definert. Noter.pdf... Feil! Bokmerke er ikke definert. Regnskap Halden HavnKommentar:... 6 Økonomisk oversikt - drift... 8 Side av 58

137 Side av 58

138 Side av 58

139 Rådmannens innledning Utvikling på regionalt nivå Halden kommune er en stor aktør i regional sammenheng, mht å være pådriver og tilrettelegger for utvikling, først å fremst innen for Haldenregionen. I et stadig mer globalisert samfunn er imidlertid samarbeidet med andre kommuner, fylkeskommuner og staten viktig. Også samarbeid med Svenske myndigheter er og vil være viktig for å få en vekst og utvikling i vår region. I 2011 har det vært arbeidet videre på flere sentrale områder, som på sikt vil kunne bidra til vekst og utvikling for Halden. Ny havn Med bakgrunn i tidligere vedtak ble det i 2011 sluttført arbeid ifht anbudsprosess på bygging av ny offentlig havn på Sauøya. Det ble imidlertid ikke avsatt penger til denne utbyggingen i budsjett 2012 / økonomiplan Kommunens offentlige havnevirksomhet drives derfor så langt videre på Mølen. Byutvikling / Sentrumsutvikling Det har gjennom 2011 fortsatt vært arbeidet med utvikling av byområder, spesielt på områdene Tyska og Hollenderen. Halden Byutvikling AS, hvor kommunen eier 100% av aksjene, har fått «mandat» fra kommunestyret til å utvikle områdene, i samarbeid med profesjonelle aktører. Det har fra selskapets side ikke blitt inngått utviklings-, salgs- eller byggekontrakter med noen aktører i Det er fremdeles enkelte problestillinger i området som er viktig å jobbe videre med og få avklaring på, som eks. vis Intecitytrase og uttrekksspor. Utviklingen av ovennevnte områder må sees i sammenheng med vedtatt utarbeidelse av Sentrumsplan. Dette arbeidet antas å intensiveres høsten 2012, når planprgoram for sentrumsplanen er vedtatt og kommunens planstrategi. Trasevalg Intercity og høyhastighetsbane Gjennom 2011 har rådmannen deltatt aktivt i de prosesser som Jernbaneverket har invitert til i forbindelse med planleggingen av ny trase for Intercitybanen der Halden stasjon er endestasjon, og trasevalg for høyhastighetsbanen. Uansett valg av trase er det grunn til å tro at dette vil være et viktig element som vil kunne bidra til befolkningsvekst, noe som er viktig for utvikling i og av Halden. Kommuneplanens arealdel Kommunestyret vedtok i juni 2011 kommuneplanens arealdel Dette vedtaket var viktig i fht overordnede myndigheter, og selvfølgelig også viktig for Halden samfunnets videre utvikling. Flere områder i kommuneplanens arealdel er og vil bli fulgt opp i månedene fremover, som f.eks regionalt næringsområde, arealregnskap samt brygger/strandsone. Økonomiske betraktninger Rådmannen har de siste årene flere ganger nevnt at driftsnivået i Halden kommune er for høyt sett i forhold til de løpende inntektene. Utgiftsnivået og tjenestetilbudet har imidlertid blitt videreført, endog økt (styrket). Netto driftsresultat for 2011 ble negativt med 140 mkr. I dette resultatet ligger det utgiftsføringer som ikke er løpende utgifter, som f.eks utgifter knyttet til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Korrigert for slike større forhold er den løpende ubalansen på om lag 90 mkr. Dette er et stort negativt resultat og vil kreve merkbare tjenestereduksjoner. Kommuneloven 48 gir bestemmelser for hvor lang tid kommuner kan dekke inn et underskudd over. Primært bør underskudd dekkes inn over 2 år, regnet fra året etter regnskapsåret. Ved større underskudd der dette vil medføre uforholdsmessig store reduksjoner i tjenestetilbudet, kan underskuddet dekkes inn over ytterligere 2 år, altså totalt 4 år. Dette medfører at kommunen kommer inn i Fylkesmannens register for betinget kontroll (ROBEK). Videre kan departementet gi dispensasjon fra loven og innvilge inntil 10 års inndekningstid. For driftsåret 2011 er fremdeles prinsipp for minimumsavdrag (knyttet til langsiktig gjeld) benyttet. Dette prinsippet bidrar til at kapitalslitet på anleggsmidler nå kan være høyere pr år enn de årlige avskrivinger. En av grunnene til dette er også at det ikke er avsatt tilstrekkelig ressurser til løpende vedlikehold. Dette er ikke god kapitalforvaltning, og det vil være nødvendig å øke avdrag / redusere gjennomsnittlig lånetid i årene som kommer. Side av 58

140 Resultatet for 2011 er etter bruk av fond, negativt på ca kr 144 mkr. Av dette vil ca 5 mkr dekkes av disposisjonsfond. Resterende vil måtte dekkes over driftsregnskapet de neste årene. Kommunens langsiktig gjeld knyttet til investeringer og videre utlån utgjør ved utgangen av ,9 milliarder kroner. Ved årsskiftet var omlag 40 % av denne sikret med fastrenter og rentebytteavtaler. Allikevel vil følsomheten knyttet til renteendringer være stor på lengre sikt. Rådmannen er av den oppfatning at investeringer i kommunal regi nå bør begrenses betraktelig i årene fremover. Samarbeidet med tillitsvalgte Dette samarbeidet fungerer etter rådmannens vurdering godt på alle nivåer. I omstillinger og omorganisering innen helse og omsorg har samarbeidet med sektortillitsvalgte fungert meget godt. Omstillingsprosjektet Halden 2012 som er et 3 parts samarbeid, der ledelse, politiker og tillitsvalgte også er representert, er igangsatt for å gå i gjennom alle deler av kommunens drift. Det var i budsjett 2011 lagt inn betydelige effekter av dette arbeidet. Arbeidet har imidlertid tatt lengre tid enn forutsatt, og effekt uttaket har blitt redusert i fht dette, men arbeidet med gjennomføring av uttak av effekter fortsetter i 2012, som en del av enheters og kommunalavdelingers løpende arbeid. Utsiktene fremover Halden samfunnet er i god utvikling. Tilflyttingen til byen er økende. Dette indikerer etter rådmannens syn at mange synes at Halden kommune har mange gode kvaliteter. Dette brygger godt for fremtiden. For den kommunale virksomheten foreligger det ingen signaler fra regjeringen om en vesentlig økning av statlige overføringer, for å sikre en god videreutvikling av tjenestetilbudet. Den økonomiske handlefriheten de kommende 5-10 årene synes med det meget begrenset, og et løpende arbeid knyttet til økt effektivitet samt stor og varig reduksjon i tjenestetilbudet vil være nødvendig. Et fortsatt sterkt fokus på utvikling krever et godt økonomisk fundament, der driftsøkonomien er i balanse. De største utfordringene vil i årene fremover være å tilrettelegge for økt næringsutvikling, innenfor et variert spenn, slik at det blir arbeidsmuligheter for flere og med all slags kompetanse. Her vil også forholdet til Sverige være viktig. Side av 58

141 Utviklingstrekk. Halden vedtok i 2010 sin første overordnede plan for samfunnsutviklingen av Haldensamfunnet. I 2011 ble kommuneplanens arealdel revidert. For det overordnede plannivået er det nå kun økonomiplanen som gjenstår i ny form. Denne vil være på plass i løpet av Visjonen i kommuneplanen er: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste stedet å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet Veksten i befolkningen de siste 4 årene i Halden er om lag 1.1 %. Halden har de siste årene hatt en kraftigere vekst, og den var 1,5 % fra 2010 til Dette nivået viser framskrivninger at en kan forvente i årene fremover. Veksten vil være en utfordring for Halden samfunnet. Både med tanke på tilrettelegging av nye boligarealer og klargjøring av næringsarealer. Kapasitet på skoler og barnehager er god, men en må regne med at det må tilrettelegges for nye barnehager i en 4. årsperiode. Eneforsørgere med små barn ,0 % Eneforsørgere med store barn ,1 % Innvandrere ,9 % Sysselsatte i kommunen totalt ,9 % Primærnæringene ,6 % Sekundærnæringene ,1 % Tertiærnæringene ,2 % Offentlig sektor og uoppgitt ,9 % Utd. på grunnskolenivå el. mindre Utd. på videregåendenivå el. Mer ,0 % ,1 % Utpendling fra kommunen ,1 % Sysselsettingsgraden i kommunen fortsetter å falle i Spesielt innen tertiærnæringene er dette merkbart. Den private sektoren er stor i Halden i forhold til sammenlignbare kommuner, men her skjer det samme utvikling som i fylket for øvrig. Offentlig sektor tar større andeler. Den offentlige sektoren fikk i 2010 en betydelig vekst ved etablering av Halden fengsel. Dette fortsetter inn i Veksten i Halden kommune er lav, helseforetaket er stor årsak til at veksten er høy. Jevnere fordeling mellom privat og offentlig sektor er med på å stabilisere arbeidsmarkedet og vi får mindre svingninger i arbeidsmarkedet ved konjunktursvingninger. Forholdet mellom sysselsetning og arbeidsstyrke holdes seg jevnt og vi er fortsatt sterkt avhengig av at store deler av befolkningen arbeider utenfor kommunen med den befolkningsøkningen som er. Andelen pendlere var i 2011 stabil, men en må forvente at den øker i årene fremover. Antall pendlere over grensen til det svenske arbeidsmarkedet har økt i Fødselsoverskuddet i 2011 er positivt, men en må fortsatt forvente at dette er balansert i årene fremover. Kommunebilde for NAV Halden. Marked/Bakgrunnsteppe (Kilde SSB) 2011* 2010* Endring Befolkning total* ,5 % Befolkning år* ,1 % Side av 58

142 Halden - flyttestrømmer ( siste 5 år - gj.snitt per år) ant pers Utflytting Innflytting Nettoflytting Aremark Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Akershus Oslo Resten av landet Utlandet Totalt Innflyttingen er hovedårsaken til at befolkningstallet i Halden øker. Halden får sin naturlige andel av den veksten som ligger i randsonen rundt Oslo. Nærhet til Sverige og gode bo og levevilkår er positive faktorer som underbygger dette. Ved utgangen av 2011 var arbeidsledighetenfor helt ledige i Halden 2.8 % av arbeidsstyrken. Dette er en nedgang på 0.6% poeng siden Ledigheten gikk minst ned i den kvinnelige befolkningen. Tar en med antall på sysselsettingstiltak blir den totale ledigheten 3.7 % mot 4 % ved utgangen av Dvs ledigheten i Halden er på vei ned. Halden er nå den av byene i Østfold som har lavest ledighet. Finanskrisen har ikke gitt vesentlig utslag i Halden. Over 85 % av innbyggerne i Halden bor innenfor det som betegnes som tettstedsgrensen. Tar en med lokalsentrene bor over 92% innenfor denne. Hovedutviklingen skjer i hovedsak innenfor disse områdene. Halden har store utmarksområder og produksjonsområder for landbruk. Ingen tiltak for utbygging i løpet av året har påvirket dette. Side av 58

143 Samfunn Kommuneplanarbeidet. Halden vedtok sin første samfunnsplan november Kommuneplanens arealdel ble vedtatt juni Kommunestyret vedtok desember 2011 økonomiplan for Samfunnsdelen, arealdelen og økonomiplanen utgjør kommunens overordnede planverk. Det var besluttet å igangsette revidering av kulturplanen og igangsetting av landbruksplanen i Kulturplanen skal ferdigstilles i 2012, mens landbruksplanen ble ferdigstilt i Oppsamling av deponigass ved kommunens avfallsanlegg på Rokke er satt i drift. Dette vil redusere kommunens klimagassutslipp med %. Det er utarbeidet anbudsdokument for leasing av biler til den hjemmebaserte tjenesten i kommunen. Det legges opp til at noen av bilene skal være nullutslippsbiler, altså el-biler. En privat bedrift ble sertifisert gjennom miljøfyrtårn-ordningen i Kommunen har valgt å avvikle NOx-målingene i sentrum grunnet NOx-nivå godt under vedtatte grenseverdier. Miljø Januar 2011 ble det opprettet en egen enhet for Miljø og Landbruk under kommunalområde for teknisk og kultur. Fagområdene miljø, skogbruk, jordbruk og forurensing ble da samlokalisert i andre etasje på Fayegården. Halden kommune vedtok sommeren 2011 å være en del av klimanett Østfold, et samarbeid mellom Østfoldkommunene på gjennomføring av vedtatte klima- og energiplaner. Sommeren 2011 fikk Halden vedtatt ny kommunedelplan for areal, der kommunen strammer inn mulighetene for å bygge i strandsonen. De store områdene for spredt hyttebygging ble fjernet og områder for spredt boligbygging utenfor sentrum ble kraftig redusert. Dette vil minske utbyggingspresset på kommunens utmarksarealer og sikre viktige naturområder mot tilfeldige utbyggingsprosjekter. Kommunedelplan for klima- og energi ble lagt til grunn for planarbeidet. Arbeidet med lokale tiltaksstrategier knyttet til kommunedelplan for klima- og energi skal innarbeides i kommunens planstrategi for kommunestyreperioden Tiltaksstrategiene var berammet utarbeidet i 2011, men mangel på dedikerte resurser har utsatt arbeidet og redusert kommunens innsats i forhold til energiøkonomisering og klimagassreduserende tiltak. Svevestøvsmåleren ved Vaterland bro har vist høyere verdier enn antatt. Kommunen vil derfor rapportere måleresultat videre til Norsk institutt for luftforskning. Målestasjonen er koblet opp mot luftkvalitet.info, der utviklingen kan følges på internettet. Målestasjonen skal være oppkoblet i et år og er planlagt avviklet høsten Forurensing Arbeid knyttet opp mot EUs vanndirektiv i Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget, med mål om bedret vannkvalitet i vannforekomstene, er viktig for kommunen. Et omfattende miljøtiltak som springer ut av dette prosjektet er innføring av lokalforskrift for spredte avløpssystemer, som pålegger rensing av alle private avløpsanlegg. I 2011 har hovedfokuset vært rettet mot ferdigstilling av påleggsrunden i Torpedalen og forberedelse av opprydding i spredte avløpssystem i Berg. Side av 58

144 Henvendelser og korrespondanse Antall Vannforvaltningsmøter og planlegging 20 Inngående brev 251 Utgående brev 128 Tiltak Anta ll Separate kloakkutslipp, utslippstillatelser 21 Ferdigstillelse av pålegg i Torpedalen 75 (noen få gjenstår) Rapporter, oppfølging oljeholdig utslipp: 36 Andre forurensningssaker 15 Telefonhenvendelser om utslipp, 200 forurensning, avfall m.m Prøvetaking vannprøver fra bekker i 90 kommunen Den planlagte utsettingen av passive filtrer for kartlegging av miljøgifter i overflatevann i sentrumsområdene ble utsatt i påvente av tildeling av midler fra KLIF. Tiltaket er planlagt gjennomført i 2012, med ekstern finansiering. Det er gjennomført vannkjemiske undersøkelser av større bekker i kommunen. Den vannkjemiske kartleggingen blir gjort ved analysering av vannprøver og krever gjentatte prøvetagninger for å få et pålitelig resultat. Kommunen s sammenhengende måleserie basert på vannkjemi strekker seg tilbake til midten av 80-tallet. Forskning viser at analyser av bunndyr og påvekstalger i bekker gir bedre indikasjon på tilstanden enn gjentatte målinger av vannkjemi. Kommunen vil derfor gå over til bruk av bunndyr og påvekstalger i sin overvåkning. Undersøkelsene gjøres hvert tredje år. Remmenbekken, Unnebergbekken og Asakbekken utmerker seg med meget dårlig vannkvalitet. Det er i 2011 kartlagt avløp på alle hytter i kommunen. Det er registrert om det er innlagt vann og hvordan avløpsvannet blir håndtert. 100 minirenseanlegg er kontrollert og vannprøver er analysert. Kun 30 % av anleggene ble godkjent. Leverandørene av minirenseanlegga jobber med å forbedre renseresultatene. Kommunen holder frem med tilsyn også i Landbruk Kommunen er ansvarlig for lokal gjennomføring av nasjonal landbrukspolitikk. Rapportering og forvaltning av ulike støtteordninger skjer i nært samarbeid med statlige myndigheter, delvis med korte og ufravikelige tidsfrister. Enheten fordeler årlig over 50 millioner i form av tilskudd, stipend, refusjon, innvesteringslån, støtte, skogfond osv. Med midlene følger krav til oppfølging og kontroll, samt rapportering inn til statlig myndighet. Tiltak Antall Gjødslingsplaner for enkeltbruk 20 Produksjonstilskudd husdyr 89 Produksjonstilskudd - planteproduksjon 204 Avløserordningen (sykdom, ferie osv.) 83 Lovsaker (jordlov, skoglov, 33 konsesjonslov, odelslov) Saker til Vilt- og innlandsfiskenemnda 17 Bygdeutviklingsmidler (BU-saker) 26 Skogfond - utbetaling 233 Regionalt miljøprogram 172 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) 10 Nybygging/opprusting av skogsveier 3 Arbeidet med landbruksplan er sluttført. Planen ble endelig godkjent politisk i november Kartleggingen av biologisk mangfold er implementert i kommunens kartløsning og brukes aktivt i den kommunale arealplanleggingen. I 2010 ble forskrift om utvalgte naturtyper vedtatt. I Halden har vi naturtypene «slåttemark» og «hule eiker» som vi må ta spesielt hensyn til. I løpet av våren/sommeren 2011 har kommunen registrert over 800 eiketrær med en omkrets >2m. Prosjektet er finansiert ved midler fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og skal ferdigstilles/legges inn i DN sin Naturbase i løpet av Rettingene på kartgrunnlaget for over 700 landbrukseiendommer er nå lagt inn digitalt og oversendt Skog og landskap som har ansvaret for oppdatering av gårdskartdatabasen. Side av 58

145 og sekretariat for dette utvalget. Utvalget ble erstattet av hovedutvalg for næringsutvikling. Ny/revidert Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2011/2012 og er basis for næringsavdelingens arbeids- og ansvarsområde. Det blir fortløpende gitt veiledning/ informasjon til næringa og arrangert skogdager/-kvelder når det er blir etterspurt. I løpet av året er det også arrangert kurs i ungskogpleie og interesserte skogeiere får videre oppfølging gjennom skogkulturprosjektet, i regi av Skogselskapet. Prosjektet er finansieres eksternt, gjennom BU-midler mm. Høsten 2011 ble alle tiurleikene i Berg registret noen gamle ble tatt ut og nye lagt inn. I 2012 står leikene på Idd for tur. Registreringene legges inn i DN sin Naturbase. Vedlikehold av bygningsmassen inne på Ulveholtet fortsatte i Lokale ildsjeler med Erling Fosser i spissen har malt hovedhytta og frisket opp merkingen av turstiene i området. Fosserkoia og hytta ved kvartsbruddet åpne for fri benyttelse av turgåere i området. Hyttene i hovedtunet er det også muligheter for å låne ved henvendelse til landbrukskontoret. Næring Næringsavdelingen var i 2011 en enhet i rådmannens stab. Avdelingen besto av 1,6 årsverk hvor av 1 årsverk var knyttet til prosjektlederoppgaver for prosjektet Allsang på Grensen. Næringsavdelingen er sekretariat for Halden Næringsråd og rådets styre, samt rådmannens representant i hovedutvalg for næringsutvikling opprettet etter kommunevalget høsten Videre møter næringssjefen (60%- stilling) som observatør i Halden Turist og Halden Industriforening. Avdelingen er sekretariat (prosjekteier) for to regionale utviklingsavtaler mellom Halden kommune og Østfold fylkeskommune: Fredriksten festning og Svinesundsparken; samt deltar i styrings- og arbeidsgrupper for to Interreg-prosjekter: Grenseløst industrisamarbeid og Grensehinder for næringslivet. Etter reetablering av Næringspolitisk utvalg (NPU) i 2010 var avdelingen saksforbereder Hovedarbeidsområder: Iverksette og følge opp næringspolitiske tiltak som fattes av kommunens politiske organer. Kommunens hovedkontakt overfor næringslivet. Kontakt for næringslivet i forbindelse med etablering, lokalisering, virkemiddelapparat og næringspolitisk planlegging. Arbeid med og ansvar for oppfølging av strategisk næringsplan Prosjektansvarlig for næringspolitiske utviklingsprosjekter. Sekretariat for kommunens næringspolitiske arbeid. Transport Det er ikke foretatt større investeringer på riks og fylkesveier i Halden i løpet av Halden kommune har ferdigstilte bygging av ny bru nedstrøms over Tista. Denne utgjør en del av indre ringvei og bidrar til større sikkerhet ved etablering av flere passeringer av elva, samt at større deler av havnetrafikken blir ledet utenom Halden sentrum. Veitrafikken på de største hovedveiene øker og Rv 22 inn mot Halden er i ferd med å nå en årsdøgnstrafikk som utløser behovet for avlastingsvei eller flere kjørebaner. Trafikken over Svinesundsforbindelsen økt med 8.7 % og over 80 % av all godstransport på vei til og fra Norge, går over denne forbindelsen, og denne øker mer enn trafikkveksten. ¼ av trafikken går over gammel bro. Det har ikke vært store endringer innen den lokale kollektivtrafikken. Trafikkveksten på kollektivtrafikken på jernbane og ekspressbusser til og fra Halden fortsetter å øke. SLT SLT-ordningen ble vedtatt videreført fra 2007, av et enstemmig kommunestyre, høsten På samme tidspunkt ble det vedtatt av styringsgruppen SLT (Ordfører, Rådmann, politistasjonssjef, kommunalsjef skole og oppvekst/helse og sosial og SLT-koordinator) at SLT-koordinator, etter uttalt ønske fra rektor på Side av 58

146 Os-skole, skulle bruke 50% av SLT-tiden som lærer/slt-ressurs på skolen. Dette er en ordning som fortsatt gjelder og vil fortsette frem til sommeren Hvilken form og organisering SLT vil få fra andre halvår 2012 er en brikke i et større puslespill som per dags dato ennå ikke er 100% avklart. For nærmere om organiseringsform og lokalt tallmateriale i forhold til SLT henvises det til sak 2010/4086. SLT har i løpet av 2011 hatt hovedansvaret for utforming av Halden kommunens «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner». Utforming av denne planen har lagt beslag på mye tid. Utkast og forslag til plan har vært klar til politisk behandling siden årsskiftet 2011/2012. Et av de viktigste tiltakene nevnt i Handlingsplan mot ungdomskriminalitet (2007) er behovet for utekontakter. I 2011, etter godt arbeid i hele organisasjonen, ble Halden kommune, etter søknad fra SLT-koordinator, tildelt eksterne midler til opprettelse av to 100% stillinger som utekontakter. Prosessen knyttet til utlysning og ansettelse i forhold til disse pågår i disse dager og vil gi våre innbyggere et enda bedre tjenestetilbud samtidig som det vil tilflyte SLT-systemet ytterligere kunnskap om status for Halden. En kunnskap som vil danne et godt fundament for ytterligere forbedringer i våre systemer. Ved opprettelse av utekontakter anses den vedtatte planen fra 2007 gjennomført. Derfor har SLTkoordinator startet opp et arbeid med å utforme en ny omforent kriminalitetsforebyggende plan som forventes fremlagt for kommunestyret i begynnelsen av Oppstarten med dette planarbeidet ble formelt vedtatt i møte i Politirådet, med ny ordfører/leder, i mars Oppdaterte tall for Halden i 2011 tyder fortsatt på en god utvikling i forhold til kriminalitet blant de yngste. Den gruppen som har utgjort de største utfordringene, allerede fra 2006, er redusert i antall men de få som er igjen (17-18 åringer i 2011) har vist betydelig aktivitet. Dette blir nå møtt med rene politimessige/juridiske tiltak. Det positive er at rekruteringen til denne gruppe, og kriminalitet for øvrig blant de yngste ser ut til å nærme seg 0 i tillegg til at overrepresentasjonen av enkelte etniske grupper ikke lenger er signifikant. Side av 58

147 Undervisning og oppvekst Grunnskole Grunnskoleopplærin g i henhold til lover, forskrifter og lokalt vedtatte retningslinjer. Brukergrupper Brukergrupper: 2009: 2010: 2011 Barn i kommunale barnehager (antall) Barn i private barnehager 1115 (antall) Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (antall) Elever i grunnskolen ( trinn) (antall) Elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen (%) 7,6 9,5 9,7 Andel elever som får morsmålsopplæring (%) 0,8 1,0 0,5 Andel elever som får særskilt norskopplæring (%) 8,1 9,4 8,9 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass (%) Tjenester til barn og unge 60,3 61,5 Tjeneste: Mål i 2011: Målvurdering 2011: Barnehage Full barnehagedekning. Kommunen har i løpet av 2010 oppnådd målet om full Forsterket tilbud barnehage (Brekkerød barnehage) Tilbud til multifunksjons - hemmede barn i under skolepliktig alder. barnehagedekning. Barn i målgruppen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Forsterket tilbud grunnskole (Tistedal skole, Strupe u. skole) Leksehjelp Skolefritidsor dning (SFO) Særskilt tilsynsordning (STO) Skole og miljøsenter Grunnskoleop plæring til voksne ( 4A- 1) Spesialundervi sning til voksne ( 4A-2) Pedagogisk psykologisk tjeneste Tilbud til multifunksjons - hemmede elever i grunnskolen. Innføre gratis leksehjelp til elever på trinn Frivillig tilbud til elever på 1. til 4. trinn. Det skal i planperioden utarbeides nye felles kommunale vedtekter for SFO i Halden kommune. Tilbud til elever på ungdomstrinnet med behov for tilsyn før og etter skoletid. Alternativt skoletilbud elver på ungdomstrinnet. Tilbud til voksne over opplæringspliktig alder, som trenger grunnskoleopplærin g. Voksne som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. 1. Ivareta krav om forsvarlig saksbehandlingstid. 2. Være en bidragsyter i utvikling av gode tiltak i barnehager og skoler. Spre gode erfaringer/ tiltak. Elever i grunnskolen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Ble innført i august Ca. 50 % av elevgruppen benytter seg av tilbudet. Det ble i 2008 utarbeidet kommunale vedtekter for SFO i kommunen. SFO drives i henhold til vedtatte vedtekter. Vedtektene ble revidert i Tiltaket drives i samarbeid mellom kommunalavdelinge ne helse/omsorg og undervisning/oppve kst. Tiltaket drives i henhold til intensjonene. 1. Det er pr ikke ventelister hos PPT. Dette har vært prioritert høsten PPT skal utvikle veilederrollen overfor skoler og barnehager videre i Side av 58

148 Kvalitetsindikatorer 1. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen (mobbing) Indikator Mål: Elevundersøkelsen (7. trinn) - mobbing 1,4 1,4 1,4 1,5 Alle elever skal respektere andres Nasjonale prøver (5. trinn) lesing Andel elever på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver (8. trinn) - lesing Andel elever på nivå 3,4 og 5. Nasjonale prøver (5. trinn) regning Andel elever på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver (8. trinn) - regning Andel elever på nivå 3,4 og 5. Nasjonale prøver (5. trinn) engelsk Andel elever på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver (8. trinn) - engelsk Andel elever på nivå 3,4 og 5. integritet. 73,2 69,3 70,9 70,0 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 68,0 67,9 64,6 66,7 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 73,5 64,8 65,8 59,2 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 65,0 62,9 64,6 71,5 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 75,0 68,9 73,8 65,4 Sikre en positiv utvikling over tid. 69,8 63,2 60,8 65,7 Sikre en positiv utvikling over tid. Kommentar: Halden kommune har gjennom Skolepolitisk plattform Haldenskolen i utvikling! Nedfelt mål for nevnte fagområder. Resultatene i lesing beveger seg forsiktig i positiv retning, da særlig på 8. trinn. I regning ser vi en tilbakegang fra 2011 på 5. trinn, men fremgang på 8. trinn. Samme utvikling kan ses i lesing. Det arbeides systematisk med lesing i kommunen. Det er ansatt en leseveileder, samt tatt i bruk felles verktøy for leseinnlæring (LeseLOS). I 2012 vil arbeidet med regning intensiveres, bl.a støttet opp av egen regneveileder. I tillegg skal alle kommunens skoler nå benytte verktøyet LOV (Læring og vurdering), som skal bidra til økt kvalitet og struktur i elevenes undervisning. Skolelederne gjennomfører systematisk skolevandring, som et viktig ledd i det lokale kvalitetsvurderingsarbeidet i grunnskolen. 2. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng kan ses som et samlemål for alle elevenes karakterer i fag ved avslutningen av grunnskolens 10. trinn. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres alle tallkarakterene i fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Elever med færre enn åtte karakterer totalt er ikke med i analysen av grunnskolepoeng Halden kommune ligger tett opptil snittscore i Østfold fylke, men kommer ut med lavere snitt grunnskolepoeng enn både gruppe 13 og nasjonalt. Imidlertid var det en økning på 0,5 % fra til og det er positivt at det holder seg stabilt på det nivået også i og øker noe i Overgang fra grunnskole til videregående skole 2011 Side av 58

149 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Enhet : Prosent Halden kom. Kommune gruppe 13 Østfold fylke Nasjonalt ,5 96,7 96,7 96, ,2 96,5 95,1 96,6 Kommentar: Halden kommune har høy andel elever i grunnskolen som går over i videregående opplæring. Dette er en utvikling som har vært stabil over flere år. Kommunen samarbeider med Halden videregående skole på flere områder (Utdanningsvalg, karriereveiledning). I tillegg har kommunen dyktige rådgivere i ungdomsskolen, som bidrar til en grundig forberedelse og søkeprosess for den enkelte elev. Målet er å sikre at elevene i grunnskolen begynner og fullfører videregående skole. I løpet av 2011 er tiltaket Ny GIV etablert i kommunens ungdomsskoler. Tiltaket retter seg mot et utvalg elever, som i løpet av våren på 10. trinn mottar intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter. Målet er å gi elevene et «løft» før start på videregående skole. dokumentasjon og evaluering av tilpasset opplæring til den enkelte elev i skolen. Når det gjelder barnehager, dokumentasjon og evaluering av hva de kan gjøre for at barnet i størst mulig grad skal kunne nyttiggjøre seg det generelle tilbudet der. Dette fikk den konsekvens at antall henvisninger til PPT, skoleåret 2010/2011, sank med ca 30 %. Høsten 2011 derimot var antall henvisninger igjen på samme nivå som før omleggingen. Når PPT likevel har greid å unngå venteliste og ivareta forvaltningslovens krav om saksbehandling uten ugrunnet opphold, skyldes det minimalt sykefravær blant de ansatte, ingen stillingsvakanser, noe nedprioritering av systemrettet arbeid i skoler og barnehager parallelt med fokus på egen tidsbruk, effektivisering, enhetlighet i tjenestetilbudet, internevaluering og HMS. 4. Ventelister Pedagogisk - psykologisk tjeneste 1. januar Medio august Kommentar: I løpet av 2010 ble det satt et særskilt fokus på å redusere ventetid på behandling av saker hos PPtjenesten. Henvisningsrutinene, inklusive henvisningsskjemaene, ble revidert og endret i tråd med råd gitt i Utdanningsdirektoratets «Veileder til opplæringsloven. Spesialundervisning», og de ble iverksatt ved skolestart 2010/2011. Henvisningsrutinene innebærer større krav til Side av 58

150 Helse- og omsorg Tjenester til barn og unge Familiens Hus Ressurskrevende brukere Målsetting Holde nøye kontroll med enkeltvedtak/ brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten hvor lønnskostnader beløper seg til minst kr Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter kommunal helse- og omsorgslov. Sørge for et oversiktlig regnskap som til enhver tid viser antall timer som ytes til den enkelte og timeprisen for tjenesten Målvurdering Kriteriedata endres hvert år, så det arbeides hvert år i hele helse-og omsorgstjenesten over en lang periode med å få fram nøyaktige data. Det er vanskelig å få en god nok rutine da kriteriedata endrer seg hvert år. Tilskuddsordningen blir derfor sett på som meget arbeidskrevende for de involverte. Brukerperspektiv: Ivareta rettssikkerhet for bruker gjennom enkeltvedtak på alle tjenester etter Lov om sosiale tjenester og Kommunehelseloven. Ivareta forutsigbarhet om hvilke tjenester som ytes og omfanget. Sørge for at forvaltningsloven følges slik at bruker kan få ivaretatt sine interesser på best mulig måte. Brukergruppe Ressurskrevende brukere over 35.5 t 43 Ressurskrevende brukere under 35,5 t 87 Ressurskrevende brukere Denne gruppen brukere øker hvert år. Familiens hus innebærer en samlokalisering av PPT, spesialpedagogene, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og ressurssenter for barn og unge (Maurtua åpen barnehage, forsterket helsestasjon, kommunepsykolog og miljøkontaktene i skolen). Målet er et mer helhetlig og effektivt tjenestetilbud for barn, unge og familier i Halden. Det har i 2011 vært arbeidet både med å forberede organisasjonen på samordningen/samlokaliseringen og med å få på plass et konkret hus hvor dette kan skje. Barneverntjenesten Målsetting Tjenesten skal redusere fristoverskridelsene i undersøkelsessaker og overholde kravet om tiltaksog omsorgsplaner for alle barn med tiltak gjennom barnevernet. Dette skal skje uten at det går ut over kvaliteten i barnevern-arbeidet Målvurdering Som følge av ytterligere økning i antall bekymringsmeldinger er målet om reduksjon av fristoverskridelser i undersøkelsessaker ikke nådd. Målet om tiltaks- og omsorgsplaner for alle barn med tiltak er nådd. Tjenesten fikk i 2010 ansvaret for å etablere bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Leder for bofellesskapet ble ansatt i desember og flyktningene ble bosatt i slutten av april Tjenesten fikk 1 ny stilling som saksbehandler i 2011 etter fordeling av øremerkede midler fra fylkesmannen. 2. Barnevern Hjelpetiltak i hjemmet Hjelpetiltak i institusjon og fosterhjem Barn under omsorg i fosterhjem Barn under omsorg i institusjon Andel us, som fører til tiltak, prosent Side av 58

151 Nye meldinger Nye undersøkelser Helsesøstertjenesten Målsetting. Sikre lik praksis/rutiner for skolehelsetjenesten. Sikre lik praksis/rutiner for helsestasjonskonsultasjonene. Målvurdering. Nye prosedyrer for skolehelsetjenesten er utarbeidet iht. gjeldende veileder og implementert. Det er opprettet et barneskoleteam og et ungdomsskoleteam som et ledd i å kvalitetssikre tjenestene. Prosedyrer for helsestasjonskonsultasjonene er utarbeidet iht. veileder og implementert. Helsesøstertjenesten Helseundersøkelser av barn under skolealder Lege 1297 Helsesøster 3481 Ekstrakonsultasjoner på helsestasjonen Skolestartkonsultasjon Lege 324 Helsesøster 339 Konsultasjoner i 3236 skolehelsetjenesten helsesøster Telefonhenvendelse til helsesøster Helsestasjon for ungdom, antall henvendelser Svangerskapskontroll, 130 antall ny-gravide Konsultasjoner totalt hos jordmor 864 Ressurssenter for barn og unge Tjenesten har fokus på tidlig intervensjon og tilrettelegging av lavterskeltilbud for utsatte barn, unge og deres familier. Tjenesten består av forsterket helsestasjon, Maurtua åpen barnehage, kommunepsykolog og ressursteam barn/unge Målsetting. Tidligst mulig intervensjon for familier i målgruppen. Målvurdering. Ny henvisningsprosedyre er utarbeidet og implementert i Forsterket helsestasjon. 12 flere familier er innskrevet i Forsterket helsestasjon i Ressursteam barn/unge tilbyr ART (aggression replacement therapy) grupper på skolene etter behov. Maurtua åpen barnehage er godt besøkt med et gjennomsnitt på 17 barn pr. dag i Familiesenteret Forsterket helsestasjon, antall henvendelser familie/barn 76 fam/ 119 barn 81 fam/ 132 barn 89 fam./143 barn Tjenester til eldre Hjemmebaserte tjenester Målsetting. Holde nøye kontroll med enkeltvedtak/ brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten hvor lønnskostnader beløper seg til minst Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter sosialtjenestelov og kommunehelselov, Sørge for et oversiktlig regnskap som til enhver tid viser antall timer som ytes til den enkelte og timeprisen for tjenesten. Målvurdering. Tjenesten har i forhold til vedtatt målsetting kunnet oppfylle brukernes behov for tjenester i samsvar med lovens bestemmelser og vedtatt standarder. Tjenestens innhold og omfang har fremkommet etter en individuell vurdering og i samråd med den enkelte bruker slik at kravet om brukermedvirkning er ivaretatt. Kartleggings- og vedtaksteamet er styrket i Hjemmebaserte tjenester Praktisk bistand (hjemmehjelp) Side av 58

152 Praktisk bistand, opplæring Hjemmesykepleie, 840 ambulerende Brukerstyrt personlig assistent Dagsenter Matombringing Trygghetsalarm Avlastning utenfor institusjon Avlastning innenfor institusjon Støttekontakt Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon Ressurskrevende brukere Individuell plan Boliger m heldøgns omsorg inkl. samlok. 393 Sykehjemstjenester Ordinære sykehjemsplasser Demensplasser Innrapporterte avvik Lukkede avvik Rehabilitering / utredning - plasser 20 Antall liggedøgn- langtid Snitt liggedøgn- langtid 618 Antall liggedøgn korttid - utredn./behandling 4062 Snitt liggedøgn - utredn./behandling 33 Antall liggedøgn korttid - rehab 6188 Snitt liggedøgn - rehab 35 Antall liggedøgn korttidannet 7420 Snitt liggedøgn- annet 51 Sykehjemstjenester Målsetting Enhetens målsetting i 2011 er å etablere differensierte plasser, for effektivt å sikre logistikk. Dette inkluderer alle sykehjemmene i kommunen. Felles rutiner skal opprettes for alle avdelinger på alle sykehjem. Målvurdering Enheten har i stor grad oppnådd sine målsettinger i forhold til å sikre rett pasient på rett plass. Opprettelse av felles rutiner er gjennomført er gjennomført på de fleste områder. Pasientgruppen er betydelig endret siste året. Flere pasienter som trenger lindrende behandling og alvorlige sykdomstilstander som krever mye ressurser både personellmessig men også i forhold til medisiner ol. Meget kort liggetid på sykehus, pasienter får iverksatt behandling, deretter videreføres dette på sykehjem. De fleste som innlegges øyeblikkelig hjelp på sykehjem trenger utredning på sykehus og det foregår derfor mye følge av personell til dette. Stor etterspørsel etter sykehjemsplasser tilrettelagt for personer med demens. Det er opprettet en samarbeidsavtale om ambulerende tjenester ved Sykehuset Østfold. Rus- og psykiatritjenesten (ROP) Rus- og psykiatritjenesten omfatter psykiatriteamet, aktivitetssenteret, rusteamet, ambulerende team med egne boliger for unge pasienter med dobbeltdiagnose i Nedre Hola, Portnerboligen helsestasjon og Konglelundveiene boliger for pasienter med psykiske lidelser. Målsetting Gjennomføre et større prosjekt hvor hele tjenesten er gjennomgått for å se hvordan tilbudet kan bedre samordnes og videreutvikles. Målvurdering Implementering av ny organisasjonsmodell er gjennomført i Rus og psykiatritjenester (antall brukere) Psykiatrisk team Aktivitetssenteret Ambulerende team Tilbud til personer med rusproblemer Side av 58

153 Behandlende tjenester Koordinerende enhet, fag/forvaltning er kommunens boligkontor og Husbankens låne- og tilskuddsordninger saksbehandles her. Legetjenestene Halden kommune har pr fastlegehjemler fordelt på 26 fastleger. Ved utgangen av året var det ingen ledige plasser på fastlegenes lister. Nyopprettet fastlegehjemmel ble utlyst på slutten av Det er vedtatt å opprette en ny stilling som sykehjemslege. Utlysning/ansettelse vil skje i begynnelsen av Legevakten Tjenesten har deltatt i et prosjekt med elektronisk meldingsutveksling med sykehuset. I tillegg har også 2011 vært preget av innføringen av nytt nødnett. Fengselshelsetjenesten Tjenesten er driftet siden mars Fokus har vært på å etablere kvalitative gode rutiner, prosedyrer og praksis. I 2011 ble rammene fra staten redusert i forhold til 2010, noe som medførte at en måtte redusere bemanning med ett sykepleierårsverk. Husbanken - Startlån Innvilget Husbanken - Boligtilskudd - etablering/utbedring Innvilget Husbankens bostøtte (lavest/høyest antall pr. måned) Innvilget / / 1259 Koordinerende enhet, fag/forvaltning Enheten har en overgripende funksjon og hovedansvar for å samordne kommunens helse- og omsorgstjenester i samarbeider med andre etater og eksterne tjenester med det for øye å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Enheten er Halden kommunes formelle koordinerende enhet iht. sentrale bestemmelser. I tillegg arbeider enheten med forebyggende virksomhet, opplysning, råd og veiledning, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, boliger til vanskeligstilte, hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv, rett til individuell plan, tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, rettigheter for og begrensning/kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming. Fagkonsulentene er ressurspersoner overfor enhetene i vanskelige saker slik at standard følges og lik saksbehandling på tvers av enhetene sikres. Side av 58

154 Kommunalavdeling teknisk og kultur Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift. Eiendomsforvaltningen Kjøp og salg av fast eiendom I 2011 ble det på boligfeltet Brekkerød II solgt 28 enebolig tomter for til sammen 13.3 mill kr. Det er videre solgt en eneboligtomt på kommunens tomtefelt på Isebakke, samt to industritomter i Halden Næringspark. I tillegg er det solgt 99 festetomter for til sammen 4.9 mill kr som et ledd i å redusere kommunens portefølje av festetomter. Bygningsmessig vedlikehold Vedlikeholdsprogrammet for 2011 måtte med grunnlag i innsparingstiltak reduseres vesentlig slik at det kun har vært de mest påkrevende tiltak i programmet som ble prioritert. Generelt har vi i 2011 hatt til rådighet ca kr 25 per kvm til vedlikehold av en eiendomsmasse på kvm. Retningsgivende for eiendomsbransjen når det gjelder bygningsmessig vedlikehold er normen 120 kr per kvm hvilket skulle tilsi en vedlikeholdsramme på mill kr. Konskekvense blir et akkumulert forfall over tid. Dessverre, har det også i 2011 vært betydelige kostnader med skole bygninger som har blitt utsatt for hærverk. Bygningsmessig drift I 2011 ble datasystemet Facilit driftsstyring ytterligere utvidet for systematisering av periodisk kontroll av bygninger og tekniske installasjoner samt kommunikasjon med brukende enheter. Kravene til kompetanse for periodisk kontroll særlig når det gjelder tekniske installasjoner som kjøle og varmeanlegg, brannvarslingsanlegg og energistyringssystemer er ut økende og medfører også økt tidsforbruk for vaktmesterne. Tilbakemelding fra brukerne som har andre behov i det daglige særlig institusjoner og skoler - viser at det oppstår et gap mellom deres behov og tilgjengelige ressurser. En pekepinn på den utfordringen vi her står overfor kan illustreres med følgende eksempel hentet fra Norsk kommunalteknisk forening: Normal areal for en heltids vaktmester er ca 8000 kvm bygg. Våre vaktmestere har fra til kvm bygg og da sier det seg selv at denne tjenesten blir en knapphetsfaktor. Investeringsprosjekter bygg På bygge og anleggssiden har det i 2011 vært igangsatt og gjennomført følgende investeringsprogram. Av større tiltak nevnes: - Enøk tiltak med vekt på å etablere lokale styringssystemer for effektstyring av energi. - utbedringer ved Stangeberget- og Karrestad sykehjem - etablering av regional badeplass på Ystehede i samarbeide med Statens naturforvaltning - Fiskebrygga videreføring av rehabiliteringsarbeidene av granittmur mot Tista - Utskifting av PCB armaturer i skoler og for gatelys - Restaurering av Tollboden - utbedringstiltak/ rehabilitering av skolene: Berg, Rødsberg, Folkevang, Iddevang og Hjortsberg - utbedring/ rehabilitering av barnehagene: Stangeløkka, Bergknatten, Bjørklund, Karrestad og Tistedal. Havnevirksomheten Det har i 2011vært lagt ned et omfattende prosjekteringsarbeid i forbindelse med mulig bygging av ny havn på Sauøya samtidig som Mølen, Tyska og Hollenderen er blitt regulert til nye formål. Den offentlige trafikkhavna har hatt økt aktivitet i forbindelse med utskiping av kabel fra Nexans. Side av 58

155 I påvente av eventuell omdisponering av arealet på Mølen, har vedlikeholdsarbeid vært av mer begrenset omfang. Når det gjelder behov for ytterligere båtplasser for småbåtflåten, er det sett på ulike løsninger uten at det har resultert i konkrete prosjekter. - fra Gimleområdet via Flatland og Schulzedalen via pumpestasjon i Peder Ankersgt til renseanlegget i Remmendalen - fra Wadtvedt, Glenneområdet, Dyrendalsveien - Shulzedalen, Busterudområdet via pumpestasjon i Peder Ankersgt til renseanlegget i Remmendalen. Vannforsyning til Prestebakkeområdet ble ferdig stillet i Planlegging av vannforsyning til Halden fengsel og Berg er videreført i Når det gjelder sentrumsnære områder må planlegging for sanering her avvente anke til Norges Vassdrags- og elektrisitetstilsyn vedrørende eventuell løsning for fjernvarme. Teknisk forvaltning Vann og avløp Forvaltningssiden for vann og avløpsanlegg omfatter planlegging i hovedsak innenfor områdene: - handlingsplaner for ledningsnett, høydebasseng og renseanlegg for vann - handlingsplaner for ledningsnett og renseanlegg for avløp - spyleplaner - reservevannforsyning - beredskapsplaner og varslingssystemer - risikoanalyser av ledningsnett - kartverk for ledningsnett - industrikontroll herunder oljetanker, fettavskillere, industripåslipp og leveringsavtaler for vann - kvalitetssystemer og kvalitetskontroll på anleggene - handlingsplaner for sanering av gamle anlegg og nyanlegg - prosjektering av anlegg Etter pålegg av fylkesmannen ble det i 2011 utarbeidet en egen saneringsplan for separering av gamle avløpsanlegg. Planen strekker seg over perioden og omfatter prosjekter for til sammen ca 250 mill kr. Planen er konsentrert om tre hovedakser: - fra Øbergområdet over Knardal via pumpestasjon i Peder Ankersgt til renseanlegget i Remmendalen Veier, gater, park og idrettsanlegg I 2011 ble det nyasfaltert gater og veier for 5 mill kr i samsvar med et flerårig program for veisystemene våre. Ytterligere gang og sykkelveier ble etablert bla Nybo Prestegårdsveien og flere er under planlegging for senere utførelse. For flere boligområder planlegges det 30 km soner. På parksiden ble det nedlagt betydelig innsats for forskjønnelse av sentrum og opprusting på Rød herregård Teknisk drift Teknisk drift er utførelsesenheten for teknisk forvaltning og omfatter arbeidsområdene: - vedlikehold og drift av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg for vann og avløp - driftsovervåkning - sanering av vann og avløpsanlegg - vei og gatevedlikehold - park og idrettsanlegg Ved siden av ordinære drifts og vedlikeholdsoppgaver på renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett, har fokuset blitt satt på saneringsgjennomføring. Teknisk drifts anleggsvirksomhet er begrenset til i hovedsak saneringsprosjekter hvor mannskapene har spesialkompetanse til å utføre slike oppgaver. Side av 58

156 For prosjektgjennomføring for øvrig blir ca 90 % satt ut på anbud i det private entreprenør marked. Når det gjelder driftsovervåkning er betydelige ressurser lagt ned for oppgradering av disse systemene. Et arbeid som vil bli videreført i 2012 og senere. Bedre driftsovervåkning økonomiserer hele nettet og renseanleggene slik at driftskostnadene særlig på energi kan senkes samtidig som en raskere kan finne brudd og unormale situasjoner i gjennomstrømningene. Vei og gatevedlikehold samt vedlikehold av park- og idrettsanlegg lever med utfordringen - små ressurser jfr tilsvarende for eiendomsmassen. År for år forringes tilstanden på disse områdene hvilket er dårlig økonomi i det lange løp. Plan byggesak og geodata Økonomi drift Enheten for plan byggesak og geodata har et positivt økonomisk resultat på driften. Dette har sin årsak i fortsatt stor aktivitet men også sparte utgifter så som ubesatte stillinger. Det vil være behov for nyansettelser for å opprettholde vedtaksproduksjonen og samtidig gjennomføre andre lovpålagte oppgaver. Byggesaksseksjonen Behandling av byggesøknader etter henholdsvis Plan- og bygningsloven m/forskrifter. Veiledning og publikumsinformasjon innen fagområdet. Tilsyn, ulovlighetsoppfølging. Planseksjonen Utarbeidelse av reguleringsplaner, og behandling av eksterne og interne reguleringsforslag. Behandling av utslippssaker og tilsyn med mindre renseanlegg. Utredning av byutviklings- og planspørsmål. Vurdering av miljø, byutforming og estetikk. Behandling av delingssaker og transportspørsmål. Oppmålingsseksjonen Oppmålingsforretninger, grensejusteringer og grensepåvisninger, tildele adresser, framskaffe digitale kartdata for plan-og prosjekteringsarbeid, utarbeide megleroppgaver, føre matrikkelen, utarbeide situasjonskart og temakart, seksjonering av eiendommer med mer Antall byggesaker og meldinger Lokal godkjennelse av foretak etter søknad Utstedte ferdigattester/brukstillatelser Igangsatte boenheter Behandlede søknader om tilkobling etc Utslippstillatelser for separate kloakkutslipp Plansaker fremmet for Hovedutvalget Oppmålingsforr.,,grensejustering/ påvisning Seksjoneringer Utstedte megleroppgaver Ut fra de disponible ressurser, er det grunn til å være fornøyd med måloppnåelsen. Halden Brannvesen Brannvesenets oppgaver har de senere år blitt mer rettet mot det generelle redningsbegrepet og ikke bare mot brann og brannbekjempelse. Dette fremgår også av statistikken for beredskapsavdelingen som rykker ut på flere redningsoppdrag enn bare brann. Det har i 2011 vært en nedgang på større boligbranner i kommunen selv om det var flere tilløp som ble slukket i tidlig fase, mens trafikkulykker viser økende tendens. Det er jobbet mot å redusere unødige alarmer som har gitt positiv effekt siste år. Det var en stor industribrann ved NORSKE Skog Saugbrugs som hadde store konsekvenser for bedriften. Det var ingen omkomne ved brann i Halden Kommune siste år, og de alvorligste brannene var i to kommunale bygg: Barnevernet i Svenskegata 5 og rekkehusbrann i Njårdsvei. Likeledes var det en stor boligbrann i Skolegata i Tistedal. Ved disse tre brannene hadde vi bistand fra to av våre samarbeidspartnere: Sarpsborg Brannvesen og industribrannvernet ved Norske Skog Saugbrugs. Samarbeid over kommune og riksgrense har det vært stort fokus på de siste årene og dette er ytterligere forsterket med fellesøvelser og beredskapsplaner. Halden Brannvesen har også Side av 58

157 bistått redningstjenesten i Strømstad ved to branner på Svinesund. Kompetanseheving har vært fokus og det er 3 mannskaper som har gjennomført beredskapsutdanning trinn 1 og 1 mann på kurs for instruktører. Gjennom Interkommunalt utvalg for akutt forurensning har 4 vært på oljevernkurs og 4 på kurs i farlig gods. Utstyrsmessig har det vært investert 1,5 mill. i skogbrannustyr, skumslokkeutstyr, redningsverktøy og nytt callinganlegg. Innføring av nytt nødnett har krevd mye ressurser, men til gjengjeld har vi fått et meget godt digitalt samband som dekker hele kommunen og som setter oss i stand til å kommunisere med de andre nødetatene. Det foregår et kontinuerlig samarbeid med Sykehuset Østfold- Ambulansetjenesten hvor det er inngått egen avtale hvor brannvesenet rykker ut til hjertestans og annen akutt sykdom dersom det ikke er ambulanser tilgjengelig i Halden. Brannsjefen er medlem i styret i Grenserådet, Interkommunalt utvalg for akutt forurensning(iua) og fast medlem av politiets rednigssentral (LRS). Alle disse var involvert ved gjennomføringen av øvelse Skagex som er den største øvelsen som noen gang er gjennomført i vår nærhet. Sykefraværet siste år har vært på 5,5% hvorav 2,3 % av dette er langtidsfravær. Halden Brannvesen rundet 100 år i Grunnet mangel på økonomi og liten interesse blant de ansatte ble dette ikke markert. Interkommunalt utvalg for akutt forurensning: Det er innkjøpt egen bil for bruk til større aksjoner ved tung redning(lastebil/buss) og for farlig gods. Denne er plassert i Sarpsborg og skal betjene hele Østfold som en ekstra ressurs. Seminar i urban redning(tauredning) er gjennomført i Halden med deltagelse fra flere brannvesen i Østfold og Sverige og Halden Brannvesen har innlemmet dette som et spesialområde i sin redningstjeneste og har hatt samarbeid med Nexans i prosjektet da den bedriften har Norges høyeste bygning. Forebyggende arbeid har vært og er et fokusområde og det er gjennomført aksjoner og prosjekter rettet mot eldre hjemmeboende og mot skole. Tilsyn i særskilte brannobjekter er gjennomført tilnærmet 100% og årsmålene er gjennomført. Vedlagte årsplaner for 2012 viser at vi fortsatt må holde fokus på oppdatering av kunnskapsnivå på våre medarbeidere for å møte de utfordringer som brann og redningstjenesten vil stå overfor i fremtiden. Beredskapsavdelingen: Oversikt utrykninger Halden brannvesen 2011 Totalt 2010 Totalt 2011 Brann i bygning Falsk alarm 10 4 Unødig alarm Skogbrann 0 3 Brann i gress/kratt 5 10 Bilbrann 8 14 Brann i campingvogn/- telt 0 0 Brann i fritidsbåt 0 0 Pipebrann 23 9 Annen brann Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Vannskade / oversvømmelse Akutt forurensning 9 15 Annen assistanse Drukning (overflateredning) 6 Innbrudd 18 Ambulanseoppdrag (IVPA)\ 2 14 Flagg festningen Vektertjeneste Rådhus Totalt Andre oppdrag som avdelingen utfører: - Utkjøring av saksdokumenter til kommunestyre og utvalgsmedlemmer - Ettersyn, merking og kartlegging av brannkummer i kommunen. - Daglig flagging på Fredriksten Festning for Nasjonale festningsverk. - All flagging i byen ved offisielle flaggdager inkl. 1. og 17.mai. - Ettersyn og forvaltning av sivilforsvarslager - Julegater opp/ned og lagring. - Vektertjeneste og div. oppdrag for rådhuskvartalet. - Kontroll av brannslokningsutstyr for det private marked. Side av 58

158 Forøvrig er brannvesenet en serviseinstitusjon (24-7) som påtar seg div. oppdrag for befolkningen til alle døgnets tider gjennom hele året. Forebyggende seksjon - Brann A n t a l l b r a n n s y n å r 2011 Type objekt Total antall bygg Herav hvor komm. er eier/bruker Antall Antall tilsyn Antall Antall tilsyn A- objekt B- objekt C- objekt Sum Ved tilsynene er A-objekter prioritert (dvs. bygg hvor det er størst fare for tap av mange liv ved brann). Tilsynene er i hovedsak gjennomført som systemrettede. I tillegg er det gjort bruk av egenkontroll som tilsynsform. Enkelte tilsyn har medført at brannvesenet har måtte gi pålegg med tilhørende oppfølgning, samt iverksettelse av andre sanksjoner; herunder dagsbøter og stegning. Feier seksjon: Ut i fra registerte oppdrag er følgende antall utførte feiinger og tilsyn med fyringsanlegg og skorsteiner utført: Det har vært underbemannet på feierseksjonen siste år da det er vanskelig å rekruttere fagutdannede feiere. Dette har ført til at tilsyn ikke er blitt gjennomført etter årsmålet. Det er ansatt nye 2 nye medarbeidere i seksjonen, men disse er ikke fagutdannet og må gjennomgå opplæring i gjennomføring av tilsyn. Det er innredet nye kontorlokaler for seksjonen med dataarbeidsplasser i 1.etg. i brannstasjon. Statistikk pålegg/fyringsforbud 2011 Utsendt pålegg til 132 enheter/eiendommer som reaksjon og saksbehandling etter tilsyn Etter pålegg er det sanksjonert med 41 fyringsforbud. Statistikk fyringsforbud etter pålegg utsendt 2010 I 2010 ble det gitt 353 pålegg som er fulgt opp med ytterligere saksbehandling i 2011 som har resultert i 117 fyringsforbud på disse enheter/eiendommer. Statistikk umiddelbart fyringsforbud 2011 Status feiing Antall Status tilsyn Antall Uført 4712 Uført 578 Ikke utført 733 Ikke utført 116 Ingen hjemme 1116 Ingen hjemme 86 Utenfor rute 229 Utenfor rute 4 Sum 6790 Sum 784 Umiddelbart fyringsforbud gitt på stedet direkte til eier i 12 enheter/eiendommer.: Rokke avfallsanlegg Året har vært preget av hektisk aktivitet og spesielt høsten var en travel tid i og med at det ble kjørt inn mye forurenset jord fra flere store prosjekter. Gjennom året har det vært 6 faste ansatte pluss daglig leder og fra august /september har det vært to midlertidige ansatte. I tillegg arbeider en person på deltid gjennom NAV. I 2011 ble det veid inn tonn. Dett er en økning på tonn fra året før. Det ble deponert tonn og tonn er mellomlagret i påvente av behandling før deponering. Tabellen nedenfor viser fordelingen av fraksjonene som er sendt til forbrenning og materialgjenvinning Antall tonn til forbrenning 2011 Næringsavfall 5692 Husholdningsavfall 4790 Flis 2696 Antall tonn til gjenvinning 2011 Papp 512 Papir 988 Side av 58

159 Plast 134 Glass 463 Drikkekartong 40 Næringsavfall og husholdningsavfallet ble sendt til Lidköping til forbrenning, flisa er sendt til Norrköping og fraksjonene til materialgjenvinning er levert i Norge. Vinteren 2010/2011 ble renseanlegget for sigevann renovert og året 2011 har gått med til å trimme inn dette anlegget. Miljømyndighetenes pålagte oppfølgingsprogram blir gjennomført. Avfakling av deponigassen ble installert i 2009 og fremdeles er gassproduksjonen for liten i forhold til størrelsen på fakkelen. Også inneværende år har det vært fokusert på å etablere et nytt HMS system med mål at avfallsanlegget kan ISO sertifiseres i løpet av Det har ikke alvorlige hendelser ved avfallsanlegget i 2011 som skyldes egne feil. Tre registrert hendelser med en viss alvorlighetsgrad skyldtes eksterne transportører. Det er løpende kontakt med grunneierne og i løpet av 2011 har det vært gjennomført en fullstendig grenseoppgang. Kultur og idrett Remmen Svømmehall: Besøkstallet for 2011 er totalt som er en økning på ca 18,5 %. Lokalene er nedslitte og har behov for rehabilitering. Brygga kultursal: Bygget er tilrettelagt for universell utforming og kan tilpasses alle brukergrupper etter ønsker og behov. Salen er den største konferansearenaen i Halden. I 2011 hadde Brygga kultursal ca besøkende fordelt slik: egne arrangementer, fra Det Norske Blåseensemble, fra sommer- og julebordshow samt konferanser i regi av Thon Hotell. Til egne arrangementer hadde Brygga kultursal en omsetning på kr ,-. Brygga kultursal har som mål å være en arena for alle kulturuttrykk og hele befolkningen. Derfor speiler arrangementene et vidt spekter i tilbud for ulike målgrupper fra barn og unge til Den kulturelle spaserstokken. Flere lokale organisasjoner brukte Brygga Kultursal til sin arrangementer i I 2011 byttet Brygga kultursal billettsystem til Billettservice AS, og kan nå tilby billetter gjennom Posten og Narvesen samt Internett. Brygga kultursal opplever en stor grad av tilfredshet fra våre brukere og publikum. Halden Bibliotek. Bibliotektjenesten i Halden omfatter Hovedbiblioteket i sentrum, Halden fengselsbibliotek og Biblioteket på Gamle Prestebakke. Brukergruppe Barn, unge, voksen og eldre Mengde har lånt materiale Mengder har lånt materiale Kommentar Nedganger hovedsakelig i aldersgruppene år og over 41 år. Det er økning i antall lånere 0 12 år Kulturplanens mål er «Brukeren i sentrum,» definert ved følgende punkter: Side av 58

160 1. Møteplass for kommunens innbyggere. Biblioteket har daglig mellom 300 og 370 besøkende, hvorav mange tilbringer mer enn 15 minutter her. Biblioteket fungerer mer som et sted folk oppholder seg på enn en møteplass, noe som er like verdifullt. Biblioteket er også en plass for integrering av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Prosjekt Bibliostreken er sluttført og både barn- og voksenavdeling er blitt oppgradert med nye møbler. Begge avdelingene har fått installert låneautomater for utlån av medier. 2. Serviceinstitusjon med publikumsvennlige åpningstider, der det er lett å finne fram. Nyopprettet stilling 100% avdelingsleder i voksenavdelingen ble tilsatt i august og fra 1.september kunne åpningstiden utvide med 25% til 42 timer pr. uke. 3. Gi brukerne tilgang til og opplæring i bruk av moderne IT-verktøy og nettbasert informasjon. Biblioteket bruker digitale tjenester, kommunikasjon på nett, selvbetjening via egen webside med informasjon. I markedsføring av tilbudene benytter biblioteket i tillegg Facebook, Twitter og blogg. De ansatte gir opplæring i bruk av PC og Internett, Web 2.0 teknologi m.m. Biblioteket tilbyr også nettbasert eksamen i samarbeid med private aktører på våre maskiner. 4. Høy kvalitet på tjenestetilbudet. Alle henvendelser fra kunder besvares samme dag eller innenfor 1 2 dager. Vi skaffer all litteratur sin finnes tilgjengelig i biblioteknettverket til kundene, med utlevering lokalt. Materialet er tilgjengelig for reservering samme dag det kjøpes inn og er klargjort for utlån etter 1-2 dager. Ansatte har god søkekompetanse for informasjonssøk. Halden kulturskole: Kulturskolen har undervisningstilbud i fagene sang, piano, gitar, kontrabass, fiolin, cello, drama, kulturverksted ( barn 3-7 år ) og tegne-male. Skolen har i dag 233 elever, og en økning i ventelistene med 250 elever. Kulturskolen driver i dag et aktivt, utadrettet arbeid og samarbeider med mange institusjoner utenfor skolen. Lærerne ved skolen deltar i et 3- årig utviklingsprogram, KomØst, i regi av Norsk Kulturskoleråd, hvor samarbeidspartnere er Halden Ballettskole og Opera Østfold. Kulturskolen har også samarbeidet med Berg menighet i forbindelse med besøk av fiolinisten Arve Tellefsen. Andre samarbeidspartnere i 2011 har vært Den lokale kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, Inner Wheel, Berg-Rokke-Asak historielag, Halden Soroptimistforening, IFE, Pico Canto, Berg og Halden menighet og Halden Turist. Rockehuset: Åpningstider er 3 dager i uken fra kl. 17 kl 21. Rockehuset tilbyr øvingslokaler, konsertlokale, studio og opplæring i alt som har med denne virksomheten å gjøre: Bandskole, lys, lyd, scene, markedsføring, booking, foto og film. Det ligger en skateboardrampe i tilknytning til lokalene som driftes og vedlikeholdes av Rockehuset. Det følges i tillegg et halvtårsprogram med ulike aktiviteter som gjennomføres ukentlig. Hver måned arrangeres det også konserter. Ungdom med egne nøkkelkort disponerer øvingslokaler 365 dager i året. Ungdomshuset Domino: Domino har åpent 4 dager i uken; 2 dager på kveldstid og 2 dager etter skoletid. Domino tilbyr en moderne café, internett, bordtennis, biljard, spill, utendørsaktiviteter, turer til skateanlegg, bowling etc. Det gjennomføres ulike kurs innen film, foto og rap. Ungdom disponerer innspillingsstudio for digital musikkproduksjon og vokalopptak, samt halvprofesjonelt film og fotoutstyr. Den gjennomføres diskotek og konserter månedlig. Det legges også til rette for individuelle samtaler og oppfølging av ungdom ved behov. Domino har hatt ulike samarbeidsprosjekter med ungdomsskoler i skoletiden. Kulturtilbud til mennesker med spesielle behov: Tirsdag- torsdagsgruppa, kafévirksomhet med besøkende, BRA- bandet, treningstilbud i hall. Ungdommens kulturmønstring: UKM arrangeres i Brygga kultursal. I 2011 var det 31 innslag og nærmere 90 deltakere. Side av 58

161 Den lokale kulturelle skolesekken: Dette tiltaket gir kulturtilbudtilbud til alle elever i 5.klasse og 9.klasse i kommunen. Åpen idrettshall Porsnes: Dette er et tilbud der barn og unge kan benytte seg av hallen til uorganisert aktivitet. Antall brukere: Brukere Mengde Mengde Kommentarer Kulturskolen elever Det er venteliste på 250 Rockehuset besøk / uke Dette er ikke antall hoder, men antall Domino besøk/uke Tirsdag/torsdagsgr. og BRA-bandet besøk/uke SUM: besøk pr uke. Økt besøk grunnet aktiv rekruttering og godt tilbud Side av 58

162 NAV - Halden. Formålet med NAV-reformen er en helhetlig, effektiv og brukerorientert arbeids- og Velferdsforvaltning. Hovedfokuset har vært flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader, gjøre forvaltningen mer effektiv og enklere, samt mer tilpasset brukernes behov. De ansatte er i kontinuerlige endringsprosesser. Noe som innebærer at det i rapporteringsperioden er brukt tid på opplæring i ulike systemer på statlig side, men også innføring i saksbehandler systemet Velferd i kommunale ytelser. Helhetlige tjenester for brukere av NAV-kontoret, uansett statlig eller kommunal tilhørighet, har hatt et stort fokus for KVP (kvalifiseringsprogrammet) et virkemiddel overfor langtidsbrukere av økonomisk sosialhjelp hadde en økning ifht antall brukere. Kommunikasjonssystemet GOSYS et statlig system for alle ansatte som innebærer at bruker henvendelser skal bli besvart innen 48 timer. Nytt fagsystem for økonomisk sosialhjelp ble innført i november. En krevende periode hvor flere ansatte ble tatt ut av sine ordinære oppgaver for å få fullført implementering av Velferd som er det nye fagsystemet. NAV-lovens 14 A er anvendt i 2011 for alle brukere som skal ha en behovsvurdering av hvilket bistandsbehov den enkelte har. For hele rapporteringsperioden har det vært utfordringer med å skaffe boliger til personer med rus og eller psykiske lidelser. Midlertidige boliger er et område hvor NAV Halden fikk avvik på grunn av at det ikke finnes tilfredsstillende boliger som kan skaffes umiddelbart. Avviket er nå lukket. De ansatte har arbeidet systematisk for at brukerne skal få «rett ytelse», det være seg sosialhjelp eller statlige ytelser. Første valget skal være jobb og aktivitet. Det er avholdt flere kurs for ulike brukergrupper, og det er formidlet arbeid og annen form for aktivitet. Nav kontoret har justert sin organisasjonsmodell med henblikk på breddekompetanse i teamene for å oppnå mer helhetlig arbeide med den enkelte bruker. Alle område i Nav Halden er like viktige for å få løst både statlige og kommunale oppgaver. Dette gjenspeiles i partnerskapsavtalen mellom stat og kommune. NAV-kontorets hovedoppgaver i 2011: Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov Økonomisk råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Tiltaksarbeid Tjenester til flyktninger, herunder bosetting Midlertidige boliger Avviksforklaring Bruttolønn består av lønn til fast ansatte, prosjektmedarbeidere 2 prosjekter og lønn til brukere som deltar i kvalifiseringsprogrammet. Dette er en statlig satsning for å få flere langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp selvhjulpne. Introduksjonsstønad (flyktninger) antall 19. Med bakgrunn i mottak av nye flyktninger ihht politisk vedtak, samt beslutning om økt bemanning for å bosette flere flyktninger. Halden kommune fikk tildelt 9 millioner i rammetilskudd fra staten til kvalifiseringsstønad for langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp. Nav Halden fikk beholde 5 mill av dette beløpet. Av den grunn er det ubalanse i regnskapet for Dette i motsetning til tidligere år hvor tilskuddet var øremerket til formålet og ble tildelt Nav i sin helhet. Enheten har de to foregående år vist til et regnskap i balanse. Brukergrupper ved NAV Halden (kommunebilde) Kommunebilde ble sist oppdatert Side av 58

163 Grupper som er brukere av NAV (Kilde NAV og KOSTRA) % Andel av befolkningen Siste endring år på: oppd fra Benchma aterte forrige Halden Østfold rkings tall år gruppe Mottakere av ,6 % 6,0 % 4,8 % 5,1 % sosialhjelp Sykemeldt e 12 uker ,6 % 2,0 % 1,9 % 1,9 % eller mer Ordinære arbeidssøk ,3 % 4,0 % 4,1 % 4,4 % ere Arbeids. spesiell tilpasset innsats ,3 % 7,8 % 8,4 % 8,4 % Utvikling brukere på økonomisk sosialhjelp: Regnskapstallene for Nav Halden viser et merforbruk på totalt på 3 mill i motsetning til foregående år som har vist mindre forbruk. Livsoppholdsytelser fra NAV som hovedinntekt (Kilde NAV og KOSTRA) Siste oppda terte % endring fra forrige Andel av befolkningen år på: Benchmarkingsgruppen tall år Halden Østfold Sosialhjelp som hovedinnt 586-0,3 % 3,2 % 2,5 % 3,0 % Dagpenger ,8 % 2,0 % 2,1 % 2,2 % Overgangs stønad Arbeidsavk laringspenger (AAP) 85-8,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % ,5 % 6,2 % 7,0 % 6,9 % Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp 2011sammenlignet med Utbetalt øk sosialhjelp Refusjon trygdeytelser Refusjon bostøtte Refusjon flyktninger intergr tilskudd Avsatt KVP i budsjettrammen Netto utgifter til økonomisk sosialhjelp (av totalt 9 mill i rammetilskuddet ) Tabellen viser de fire største byene i Østfold som også danner sammenligningsgrunnlag for utviklingen av økonomisk sosialhjelp. Nettodriftsutgifter til økonomisk sosialhjelp By * 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Forbehold om endelige SSB tall 15/3 Netto driftsutgifter sos.tj pr. innbygger Bruttodriftsutgifter til økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittligstønadslengde i mnd. Sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 måneder eller mer (endelige tall 15/ ,9 5,9 5, Uførepensj ,5 % 13,1 % 12,9 % 13,1 % Avtalefeste t pensjon 414-0,7 % 2,2 % 1,8 % 1,9 % Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp Side av 58

164 skulle sikres utdanning og arbeid. Prosjektet utarbeidet en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og NAV. Det nye prosjektet, med arbeidstittel Brobyggere med på veien videre er et prosjekt som vil fremme utdanning, arbeid og sosial inkludering for ungdom. Prosjektet vil være rettet mot målgruppen ungdom mellom år, og ikke være avgrenset mot ungdom som har oppfølging fra barneverntjenesten. Ungdom: Alle ungdommer under 20 år blir kanalisert via oppfølgingstjenesten i videregående skole. Der videregående opplæring er utelukket for inneværende skoleår, registrerer ungdommene seg som arbeidssøkere ved NAV og tilbys diverse kurs eller arbeidspraksis relativt raskt. Vi forsøker i all hovedsak å utsette oppstart av tiltak for denne gruppa inntil opptaket i videregående skole er endelig. Det er i hovedsak opp til den enkelte ungdom selv å skaffe seg arbeidspraksis, noe som fungert tilfredsstillende. Der den enkelte har problemer med å skaffe seg praksis på egen hånd, benyttes tiltak som Avklaringstiltaket, Oppfølgingstiltaket og Jobbklubb for ungdom. Ny Giv: Sosialkonsulent og ansatte i ungdomsteamet deltar i samarbeidet med Ny Giv og NAV. Oppfølging står sentralt for denne gruppa. Det har blitt benyttet tre former for oppfølging i tredje tertial 2011; gruppeinnkalling, timeavtaler og telefonsamtaler. Vi har god kontroll på oppfølging på denne gruppa (se indikatoren over). Prosjekter: 1. NAV-Halden er innvilget kr til videreføring av et ungdomsprosjekt som vi har valgt å kalle for Brobyggere med på veien videre. Dette prosjektet ledes av ansatte i ungdomsteamet ved publikumsmottaket. Prosjektet er en videreføring av prosjektet Fra barnevern til voksenliv, som hadde fokus på et bedre samarbeid mellom barneverntjenesten, NAV og andre involverte instanser. Målsettingen for prosjektet var at barnevernungdom i større grad NAV er en sentral arena for å fange opp utsatte ungdom på et tidlig tidspunkt. Avdekking av problemer og symptomer på mulig utvikling av rusmiddelproblemer vil være av stor betydning i det forebyggende arbeidet. NAV ansatte kommer i kontakt med ungdom, som går i videregående skole, og som er i risiko for å skli ut. Det er viktig med etablert sikkerhetsnett for ungdom i risiko for rus, for å styrke muligheten for den enkelte til å fullføre videregående skole eller NAV-tiltak. Gjennom dette prosjektet og arbeidet som utføres vil flere ungdommer bli ivaretatt på et tidlig tidspunkt. NAV ansatte vil også delta i oppfølgingsprosjektet Ny GIV for å styrke samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og NAV. Prosjektets hovedmål er at flere ungdom fullfører videregående skole. Prosjektet er en del av ungdomssatsingen ved NAV Halden. Prosjektets Tittel: Fotball som inkluderingsarena for minoritetsspråklige barn og unge og deres foreldre Prosjektet vil kunne gi både NAV og idrettsmiljøet verdifull kompetanse på hva fremmer og hindrer inkludering. Prosjektmedarbeider l utfører det daglige prosjektarbeidet i samarbeid med oppfølgingsavdelingen i NAV og kommunal enhet for kultur og idrett. NAVs oppgave blir å identifisere og rekruttere minoritetsspråklige barn og ungdom fra familier som er brukere av NAV og som har uttrykt ønske om bistand for å komme i kontakt med etablerte idrettsklubber. Side av 58

165 Foreløpig er det kartlagt 14 familier hvorav 8 barn. Det er etablert kontakt med fotballklubber og idrettslag. Familiene kommer opprinnelig fra Rwanda, Burundi, Liberia, Somalia, Kongo, Kosovo, Ukraina og Afghanistan. De ansatte deltar i fylkesmannens prosjektnettverk. Når ungdommene har registrert seg som brukere i NAV, tilbys de diverse kurs eller arbeidspraksis. Det er i hovedsak opp til den enkelte ungdom å selv skaffe seg arbeidspraksis der dette er aktuelt. Det er veiledere i publikumsmottak som har dedikerte oppgaver for ungdomsgruppen Tiltaksgarantien for denne gruppen er innfridd. Fire typer tiltak har vært benyttet: - Avklaringstiltaket - Oppfølgingstiltaket - Jobbklubb for ungdom - Praksisplasser - KVP (kvalifiseringsprogrammet) 42 personer har deltatt i programmet, men Nav Halden har i ihht forrentninger i måltall fra Fylkesmannen et antall på 70 deltagere. Dette måltallet har vært helt urealistisk med bakgrunn i den økonomiske situasjonen. I rammetilskuddet ble det innvilget 9 mill, mens Nav Halden fikk behold e5 mill. Av den grunn er KVP tallet justert. Viktig å bemerke at vi i hele rapporteringsperioden også er benyttet alle tilgjengelige statlige tiltak og virkemidler for å få brukere selvhjulpne. I tillegg er NAV Halden som eneste kontor i Østfold med i forskningsprosjektet HPMT. De ansatte som deltar i dette arbeidet fikk i rapporteringsperioden veiledning fra Fylkesmannens ansatte. Prosjektet består av to deler: 1) opplæringsprogrammet Helhetlig Prinsippstyrt Metodisk Tilnærming (HPMT), som er et opplæringsprogram for veiledere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) i NAV, og 2) forskningsdelen som skal effekt- og prosessevaluere HPMT med særlig vekt på veileder- og på brukernivå. Opplæringsprogrammet HPMT er utviklet av Arbeids- og velferdsdirektoratet og implementeringen vil foregå i regi av direktoratet. Evalueringen av prosjektet gjennomføres av forskere ved Høgskolen i Oslo. KVP med tilhørende stønad, retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak som er forankret i Lov om sosiale tjenester kapittel 5A. Det er et kommunalt ansvar og forvaltningen av ordningen er lagt til det lokale NAV-kontoret. Måltall for 2010 var 48, og resultatet ble 40. Selv om det ikke ble full måloppnåelse, har NAVkontoret fått positive tilbakemeldinger fra Fylkesmannen på god kvalitet i programmet til den enkelte deltager. Halden kommune ble tildelt 4 mill. i statlige midler til KVP for I tillegg er individstønaden fra kurs på den enkelte deltager refundert. Det er utarbeidet egne rutiner som sikrer kommunen denne inntekten. Flyktninger Bosetting og introduksjonsprogram. 19 personer er i introduksjonsprogram pr personer er bosatt. - 2 voksne og 2 barn er kommet på familiegjenforening. De voksne har startet i introduksjonsprogrammet. - 1 enslig voksen har kjøpt bolig og ble bosatt i oktober Personen skal starte i introduksjonsprogram januar Aktiviteter i introduksjonsprogrammet: Deltakerne har hatt norskundervisning og språkpraksis i div. butikker og lignende. Flere av deltakerne har også hatt små jobber ved siden av introduksjonsprogrammet, som avisbud og innen renhold. HKVO (Halden kommunale voksenopplæring): Alle på introduksjonsordning har sin obligatoriske norskundervisning ved HKVO (Halden kommunale voksenopplæring). Samarbeidet mellom NAV og HKVO fungerer godt. De har også hjulpet til med å finne gode Side av 58

166 språkpraksisplasser for deltakere på introduksjonsordningen. Skole og SFO: Dette er viktige arenaer for språkpraksisplasser. Har erfaring fra flere skoler og barnehager i Halden kommune. Frivillighetssentralen: Dette tilbudet trekker mange minoritetsspråklige som benytter seg av deres tilbud. Vi må fortsette å skaffe språkpraksisplasser i det private markedet. 2 deltakere startet på yrkesnorsk med oppstart deltaker har fullført og bestått trucksertifikat. 7 innvandrere har fulgt AMO-kurset Butikk, salg og service i perioden til Kurset gir teoretisk opplæring i servicefaget samt praktisk læring gjennom utplassering i bedrift. 43 innvandrere har deltatt i AMO-kurset Yrkesnorsk for minoritetsspråklige i perioden til med hovedvekt på språkopplæring i forhold til norsk samfunns- og arbeidsliv. Parallelt er kursdeltakerne ute i arbeidspraksis 3 dager pr. uke. For alle deltakerne gjelder at de mottar basisytelse, og mange blir derfor uavhengig av sosialhjelp i kursperioden. 10 innvandrere er i rapportperioden deltakere i Kvalifiseringsprogrammet med høyst individuelt, tilrettelagte program, men alle med sterkt fokus på lønnsarbeid. Også i fortsettelsen vil innvandrere være en av fokusgruppene i KVP. Det har også vært gjennomført oppfølging på flere kvinner fra det somaliske miljø. I tillegg til det er det i 2011 gjennomført et møte i regi av somalisk forening, mellom ulike etater i Halden kommune og kvinner og menn fra Somalia. De ønsket å vite mer om de kommunale etatene og Nav og hva som skal til for å få seg arbeid. Miljøkontakt videregående skole NAV Halden har inngått en samarbeidsavtale med fylkeskommunen med deling av utgifter til en 100 % stilling som sosialkonsulentstilling i videregående skole. Sosialkonsulenten har i hovedsak sin kontorplassering ved Halden videregående skole avd. Porsnes. Vedkommende har tilgang til NAV sine datasystemer og foretar derfra sosialfaglige vurderinger som registreres direkte i NAVs databaser, både på kommunal og statlig side. Selv om den ansatte, i hovedsak, jobber ved Halden videregående skole, deltar vedkommende i samarbeidsmøter bl.a. annet med ungdomsteamet ved NAV Halden. Stillingen er nå organisert i publikumsmottak. Felles ressursinnsats skal fange opp, forebygge og hindre psykososial problemutvikling i ungdomsgruppen og dermed også forebygge unges avbrudd av videregående utdanningsløp med påfølgende avstenging av senere utdanning og deltakelse i arbeidsliv. Arbeidet kan være med på å bidra til å redusere antall unge uten arbeid og at færre i aldersgruppa får behov for NAV sine tjenester på kort og lang sikt. Statistikk fra første skolehalvår 2011/2012 ved Halden videregående skole viser at sosialkonsulenten har kontakt med 45 elever. Gjelds og økonomirådgivning: Følgende tall foreligger for 2011 fra området gjelds og økonomirådgivning. Totalt i 2011: 270 henvisninger. 82 av disse henvisningene gjelder 3. tertial. Registrert totalt 20 tvangsfravikelser, 12 av disse er registrert i 3. tertial. Det vil si en vesentlig økning i tvangsfravikelser. Ca. 95 % av disse fravikelsene skyldes betalingsmislighold. En vesentlig stor del av henvisningene har AAP som inntektsgrunnlag. Deretter uførepensjon og lønnsinntekt, som er ganske sidestilt. Råd og veiledning er utgangspunktet for en stor del av henvisningene. Flere henvendelser hvor utfordringen er utleggstrekk. En vesentlig stor del er enslige og enslige forsørgere. Mange er i behov av flere samtaler, og noen tar kontakt på nytt når det har gått en tid. På den andre siden kommer det stadige nyregistrerte henvendelser. Startet opp med jevnlige samarbeidsmøter med namsmannen i Halden. Etablert rutine for Side av 58

167 oversendelse av søknad om gjeldsordning fra Nav til namsmannen. Deltar i jevnlige nettverksmøter i regi av fylkesmannen Generelt kan det sies å ha vært en stabil utvikling BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig. I rapporteringsperioden var NAV Halden representert ved en veileder og NAV-leder i kommunens boliglig prosjekt som har følgende behov i planperioden: Ut fra erfaringer fra den daglige virksomheten i kommunen, har man identifisert noen utfordringer som kan bli en del av arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet. Fylkesmannen avdekket i 2009 avvik på midlertidig bolig. Dette avviket ble lukket 3 tertial 2011 med bakgrunn i at det ble utarbeidet rutiner og internkontroll. Det ble også i 3. tertial etablert to nødboliger til bruk for NAV Halden for de bostedsløse som trenger et midlertidig botilbud. 46 personer henvendte seg til Nav Halden for å be om midlertidig bolig med bakgrunn i at de var bostedsløse og det ble utbetalt kr til dette formålet gjennom økonomisk sosialhjelp. Dette er et resultat av at det ikke finnes hverken kommunale eller private boliger for en brukergruppe med utfordringer innefor områdene rus/psykiatri. Brukermedvirkning på individnivå Status for arbeidet med brukermedvirkning på individnivå er at det er etablert brukerutvalg ved Nav Halden. Vi har fokus på brukermedvirkning i møte med bruker i forhold til vurdering av nye søknader/krav, ved arbeidsevnevurdering (AEV) og i planarbeid. Samt økonomisk sosialhjelp. Side av 58

168 Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Kompetanseplanens generelle del ble revidert januar Den generelle delen av kompetanseplanen danner sammen med andre styringsdokumenter innenfor områdene grunnlag for kommunalavdelingenes handlingsplaner for kompetanse. Arbeid med strategiske kompetanseplaner ble ferdigstilt både i undervisning og oppvekst og helse og omsorg i løpet av Kommunalavdeling helse og omsorg startet en større omorganisering i 2010 som ble avsluttet i Sju enheter ble omorganisert til tre enheter samt koordinerende fellestjenester. Omorganiseringen har nødvendiggjort en omfattende opplæring av nye og tidligere ledere innenfor personal, økonomi og IT. Mesteparten av opplæringen ble gjennomført våren IKT Arbeidet med utrulling av ny IT-plattform startet opp i september 2010 og ble sluttført første halvår Ny intranettside er under utvikling og planlagt publisert våren Siden er utviklet etter prinsippet om «alt på ett brett», og verktøyet vil være tilpasset den enkelte ansattes funksjon. Intranettet vil bl.a. inneholde styringsverktøyet epuls, et webbasert internkontrollsystem som skal sikre kvalitetskontroll og avvikshåndtering, elektronisk lokal personalhåndbok samt en enklere utgave av sak- og arkivsystemet ephorte (ephorte i SharePoint). CRM (Custom Relation System) et kundebehandlingssystem som bygger på samme plattform som portalen - ble implementert i 2011og blir også en del av det nye intranettet. Det jobbes også kontinuerlig med elektroniske tjenester overfor innbyggerne (henvendelsesmodulen bl.a. skjema for innsynsbegjæring). Innføring av en webbasert rekrutteringsmodul startet høsten 2011 og ferdigstilles våren Dette vil effektivisere søker- og tilsettingsprosessene. Hjemmebaserte tjenester har tatt i bruk PDA (håndholdte enheter). Tiltaket ble utvidet til nye områder i hjemmebaserte tjenester i I tillegg er det tatt i bruk LapsCare som er et elektronisk planleggingsverktøy i hjemmebaserte tjenester. Det er i 2011 opprettet et pilotprosjekt sammen med Sykehuset Østfold i forhold til elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunene og Sykehuset Østfold. Halden kommune er vertskommune for dette prosjektet. E-kommunesatsingen i Østfold de senere år jf. prosjektet Det døgnåpne Østfold evalueres i av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra fylkesmannen i Østfold. Halden kommune er vertskommune for evalueringsprosjektet. Prosjekter Kvalitetskommuneprogrammet ble avsluttet Rapporten er behandlet politisk. Trepartssamarbeidet er videreført gjennom Prosjekt Halden 2012 et omstillingsprosjekt med gjennomgang av alle funksjonsområder. Prosjektets siktemål er en systematisk gjennomgang av alle drifts- og forvaltningsområder med fokus på forbedringsmuligheter. Innfallsvinkelen til arbeidet er balansert effektivitet sett opp mot kvalitet/brukere, HMS/medarbeidere og produktivitet/økonomi. Prosjektet har i 2011 hatt ekstern prosjektleder fra Norsk kommunerådgivning. Den politiske representasjonen i styringsgruppa ble utvidet fra seks til ni representanter etter valget i Prosjektets innhold og organisering i 2012 er foreløpig ikke fastlagt. HaldenMagasinet ble startet opp som et informasjonstiltak mot kommunens innbyggere i Det var til sammen 6 utgivelser i Magasinets siste utgivelse var i oktober Halden kommunes historiske arkiver og Halden historiske samlingers arkiv ble flyttet fra den gamle politistasjonen til rådhuskvartalet i september Det har vært stort fokus på organisering av kommunens arkivmateriale også i Kartlegging av alle kommunens arkiver er gjennomført. Arbeidet med en arkivplan for kommunen er påbegynt og vil bli ferdigstilt i løpet av Postmengden til det sentrale postmottaket er økende. Arkivering skjer elektronisk i sak/arkivsystemet. Service- og informasjonssenteret ble ombygget i 2011 og er blitt mer funksjonelt både for brukere og ansatte. Side av 58

169 Styringsdokumenter Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2010 og har vært grunnlaget for revisjon av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 22. juni Etter høstens kommunevalg ble arbeidet med utarbeidelse av kommunal planstrategi startet. Dette arbeidet skal sluttføres i Næringsplan og Landbruksplan ble også utarbeidet i Strukturelle endringer Omorganiseringen i helse og omsorg ble ferdigstilt i Det er opprettet en enhet for sykehjem og en enhet for hjemmebaserte tjenester samt enhet for basistjenester. Tidligere enhet for fag og forvaltning, nå koordinerende fellestjenester, gis en tydeligere rolle i organisasjonen og er plassert direkte under kommunalsjef. Enhet forebyggende tjenester endret navnet til basistjenester som omfatter tjenestene i den tidligere enheten rehabilitering og aktivitet i tillegg til behandlende tjenester, rus og psykiatri og Familiens hus. Større kulturarrangementer og Idrett og anlegg er opprettet som egne avdelinger i enhet kultur og idrett. Ny organisering i teknisk ble gjennomført fra årsskiftet 2010/2011. Miljø, skog og landbruk organiseres under teknisk i egen enhet Miljø og landbruk. Forvaltningsoppgavene i enhet kommunalteknikk er overført tidligere enhet eiendom og havn, nå Teknisk forvaltning. Kommunalteknikk har endret navn til Teknisk drift. Enhetsleder teknisk drift ble fristilt fra stillingen 1.juli 2011 for å arbeide med utvikling av Rokke avfallsanlegg. Ansvaret for teknisk drift ble i denne forbindelse overført enhetsleder teknisk forvaltning. Interkommunalt samarbeid Kommunen har et interkommunalt samarbeid innenfor en rekke områder: Helse og omsorg: - Legevaktordning der kommunen samarbeider med Aremark kommune - Samhandlingsreformen der Halden og Aremark kommuner samarbeider - Krisesenter for Halden og Aremark kommuner - Faste samarbeidsmøter med Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Undervisning og oppvekst: - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som betjener Halden og Aremark kommuner - Gjennomføring av faget utdanningsvalg - hospitering i videregående skole - skjer i samarbeid med Aremark kommune Teknisk: - En generell bistandsavtale med alle kommuner som er tilknyttet Alarmsentralen Brann Øst - Samarbeidsavtale mellom Halden Brannvesen og Sarpsborg brannvesen - - En overgripende nordisk bistandsavtale muliggjør samarbeidsavtaler innenfor brann og redning med Strømstad, Dals Ed og Tanum kommuner. - Haldenvassdragets Kanalselskap - Driftsassistansen Østfold (Støttesystem for VA-systemene) - Annet: - Veterinæravtalen for Halden og Aremark kommuner - Arkivtjenester gjennom medlemskap i Interkommunalt Arkivselskap Østfold (IKA) Beredskap Kriseplanen for katastrofer i fredstid ble sist oppdatert i mars Kriseledelsen ble satt i forbindelse med terroraksjonen på Utøya der 6 Haldenungdommer var tilstede. Én av disse ble drept og én ble skadet. Det psykososiale kriseteamet ble benyttet i oppfølgingen av ungdommene, deres pårørende og andre i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Halden kommune deltar i Interreg-prosjektet Grensestrategisk krisehåndtering sammen med kommuner i Østfold og Vestre Götalands län, Fylkesmannen i Østfold og länsstyrelsen Vestra Side av 58

170 Götalands län, Østfold Politidistrikt, Sykehuset Østfold og Sykehuset Uddevalla samt Røde kors. Prosjektets målsetting er å utarbeide felles beredskapsplaner for uønskede hendelser på ulike områder. Prosjektet avsluttes i juni Fylkesmannen anskaffet i 2010 et felles krisestøtteverktøy for kommunene. Verktøyet ble testet gjennom en varslingsøvelse senhøstes Kommunens kriseplaner er lagt inn i verktøyet. Forberedelsene til en lovpålagt helhetlig kommunal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) ble gjennomført i ROS-analysen vil bli ferdigstilt i 2012 og vil være et nødvendig utgangspunkt for revisjon av kommunens beredskapsplan i HMS HMS Et godt og systematisk HMS -arbeid skal bidra til et arbeidsmiljø som er til alles beste. Det overordnede HMS- systemet skal bidra til at man har et verktøy for å forebygge og løse problemer som oppstår. Vår HMS- håndbok er ikke statisk, men i stadig utvikling. Håndboka er utvidet med flere prosedyrer dette året. Fokus på nærvær og gode rutiner for oppfølging av de som blir syke har hatt sterkt fokus også i Målsettingen om 95 % nærvær, altså et sykefravær under 5 %, ble opprettholdt for I 2011 var nærværet for hele året på 92,1 % som er det samme som for Halden kommune har fortsatt lavere sykefravær enn andre bykommuner i Østfold. Vi har imidlertid store variasjoner mellom de ulike kommunalavdelingene og gjennom året. Korttidsfraværet er en utfordring på noen arbeidssteder, men i hovedsak er det langtidsfraværet som er vår utfordring. Tiltak og aktiviteter som er iverksatt for å ivareta HMS-arbeidet i Halden kommune: HMS-håndboka er det viktigste styringsverktøyet i HMS-arbeidet. Rådmannen er av den oppfatning at et systematisk arbeid med ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er viktige faktorer i nærværsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre håndboka kjent. Internt tilsyn Etter rutine i HMS-håndboka, skal det gjennomføres internt tilsyn ved 4 enheter/avdelinger pr. år. I 2011 ble det gjennomført 2 slike tilsyn. Verneingeniør fra BHT i bisto dette arbeidet. I tillegg deltok hovedverneombud og fagleder HMS. Begge de to tilsynene viste at det var god oversikt og systematikk i forhold til HMS arbeidet. Nye HMS- rutiner innen sykefravær Nye rutiner for sykefraværsarbeidet ble innført fra Rutinene var tilpasset de nasjonale endringene for IA- bedrifter som trådde i kraft Det er økt fokus på tidlig oppfølging, tilrettelegging og gradert sykemelding. I tillegg er kontakten med sykemelder bedret ved deltagelse på dialogmøte 1 og pliktig sending av oppfølgingsplanen til fastlege/behandler. Opplæring I 2011 ble det gjennomført 40- timers kurs innen HMS vår og høst. Kurset holdes av bedriftshelsetjenesten i samarbeid med kommunens hovedverneombud og fagleder HMS. 42 verneombud og ledere deltok. Tilbakemeldinger fra deltagerne var positive. Kurs i mestring av aggresjon og vold Mellom 60 og 70 ansatte har i 2011 gjennomgått en grunnopplæring innenfor temaet vold og trusler. Vi har en egen rutine i håndboka, men det er i tillegg nødvendig med opplæring og øvelser i hvordan man håndterer slike situasjoner. Mange ansatte kan bli utsatt for aggresjon, vold og trusler i sitt arbeid. Ansatte fra samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemming, legevakta og helsetjenesten i Halden fengsel har deltatt på kurs. Vi benytter et eksternt firma til gjennomføring av kursene. Tilretteleggingstilskudd fra NAV finansierer kursene. Det vil gjennomføres flere kurs i HMS- konferanse I november ble det arrangert en stor, felles HMS konferanse i Aladdin kino for alle ledere og Side av 58

171 hovedtillitsvalgte/hovedverneombud. Konferansen ble arrangert i samarbeid med BHT og NAV. Tema for dagen var stressmestring med både teori og praktiske øvelser for avslapning. Akan arbeid var det andre hovedområdet, med temaer som spillavhengighet, rusrelaterte tegn og tidlig intervensjon. Dagen ble avsluttet med utdeling av HMS pris. Prisen besto av en sjekk på kr , en vandrepokal og et diplom. Ordfører Edquist delte ut prisen til Halden kommunale kompetansesenter. Det var hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) som innstilte til prisen på bakgrunn av innkomne forslag fra sektor AMU. Tiltak og aktiviteter for å øke nærværet i Halden kommune: HMS-avdelingen arbeider med individrettet tiltaksarbeid i samarbeid med enhetsledere, områdeledere og avdelingsledere gjennom råd og veiledning, direkte oppfølging og fokus på nærvær. I tillegg omfatter arbeidet systemrettede tiltak gjennom arbeid mot avdelinger ved omstillinger og organisatoriske endringer med den hensikt å arbeide forebyggende. I 2011 har det blitt mer fokus på å veilede/gi råd til lederne og mindre bistand i selve oppfølgingsarbeidet. BHT Halden Felles Bedriftshelsetjeneste har utført et stort omfang av oppgaver for Halden kommune. Tidlig på året ble en overordnet aktivitetsplan utarbeidet og formidlet til alle ansatte. I tillegg er det i samarbeid med ledere og verneombud utarbeidet egne aktivitetsplaner for de ulike områdene i kommunalavdelingene. Kurstilbudet «Balanse i hverdagen» ble gjennomført i to omganger og positivt mottatt av deltagerne. Målgruppa er de med gjentatt korttidsfravær og de med langtidsfravær. BHT deltar på HAMU- møter, sektor AMU hvis ønskelig, møter med HMS avdelingen og på alle dialogmøte 1. Kommunen utvidet sitt tilbud i samarbeid med BHT i Det er tilbud om behandling av fysioterapeut (3 konsultasjoner + 1 oppfølgingstime) og samtaletimer hos psykologspesialist. Tilbudet har vært godt mottatt, og det har stort sett vært ventelister til begge tilbudene. Størst er pågangen til fysioterapeut. Sykefraværsutvikling Halden kommune Halden kommune totalt 7,5 % 7,9 % 7,9 % Sentral felles 5,0 % 3,9 % 4,7 % NAV 11,6 % 10,9 % Undervisning & oppvekst 7,3 % 6,6 % 7,5 % Kultur 2,4 % 2,1 % 1,8 % Teknisk 4,5 % 6,6 % 4,8 % Helse & omsorg 8,8 % 9,8 % 9,6 % Medarbeidere Antall og årsverk Antall ansatte og årsverk var pr : Tabell 1 Antall Årsverk Kvinner Menn Totalt Utdanningsnivå Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået i Halden kommune pr : Tabell 2 Utdanningsgruppe Menn 2010 Kvinner 2010 Menn 2011 Kvinner 2011 Ufaglært Faglært Høyskole Høyskole Side av 58

172 Lærere (inkl. adj., adj.+, lektorer) Ledere og ansatte med personlig avlønning inngår ikke i oversikten. Andelen ufaglærte i kommunen er 17 %. Andelen ufaglærte kvinner er 14 % i hovedsak pleiemedarbeidere i helse og omsorg. Andelen ufaglærte menn er 3 %. Det arbeides kontinuerlig med å øke andelen faglærte ved tilsettinger og gjennom tilrettelegging for å ta fagbrev ved siden av arbeidet. Det er utarbeidet et introduksjonsprogram for alle nyansatte i kommunen. Det ble fra høsten 2010 iverksatt en mentorordning for nyutdannende lærere og lærere med mindre enn to års praksis. Tilsvarende ordning ble innført for førskolelærere høsten Halden kommune hadde imidlertid ikke nyutdannede førskolelærere ved oppstart av barnehageåret 2011/2012. Gjennom prosjektet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) fikk ansatte i barnehager og teknisk tilbud innenfor grunnleggende ferdigheter i lesing og IKT i Tilsvarende tilbud for ansatte i helse ble avsluttet våren Alderssammensetning Alderssammensetningen for fast ansatte i Halden kommune var : Tabell 3 Aldersgruppe Antall personer Over Pensjonsalder Antall personer Et av delmålene i IA-avtalen er at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 6 måneder. Med dette menes en økning sammenliknet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). For den enkelte virksomhet henspeiler dette delmålet først og fremst på at virksomheten skal legge til rette for at flere kan stå lenger i arbeid. Slike tiltak er ledd i en livsfaseorientert personalpolitikk (jf. pkt ), og bør inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Pensjoneringsalderen påvirkes både av avgang ved uførhet, og ved at den ansatte velger å gå av. Rekruttering P.t. er det sykepleiere og ingeniører som representerer den største utfordringen når det gjelder rekruttering av fagpersonell til kommunen. Det er spesielt vanskelig å rekruttere sykepleiere i helgstillinger. Lærlinger Kommunen har 36 lærlinger innenfor 6 fagområder (helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, kontorfag, institusjonskokk og vei og anlegg). Interne planer for opplæring, nærvær og samarbeid med Halden videregående skole hadde høy prioritet i Kommunens redegjørelse for likestilling Halden kommune har også i 2011 vært bevisst på likestillingsaspektet ved rekruttering til stillinger. Kjønnsfordelingen er i likhet med andre kommuner skjev innenfor de ulike sektorene. Ønsket og målsettingen er å forbedre dette gjennom bevisst holdning ved rekruttering. Kommunen har i enkelte tilfeller oppfordret underrepresenterte grupper om å søke ved annonsering av ledige stillinger. Så langt har kommunen ikke hatt noen innarbeidet praksis for innkalling av underrepresenterte grupper til intervju (jf. pkt ). Side av 58

173 Tilrettelegging av arbeidsplassen for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne har stort fokus i kommunen. Kjønnsbalanse Kjønnsfordeling Innenfor rådmannens ledergruppe er det 50 % kvinneandel. Går en til ledernivået under (enhetsledere) var fordelingen 55 % kvinner og 45 % menn i I avdelingsledersjiktet er kvinneandelen enda høyere. Ved utlysning av lederstillinger i kommunen er det god tilgang på kvinnelige søkere i undervisning og oppvekst og helse og omsorg. Kommunen har ikke hatt behov for særskilte tiltak for å øke andelen kvinnelige søkere på disse områdene. I teknisk er situasjonen den motsatte. Som for det offentlige generelt ser en at likestillingsspørsmålet er et resultat av kvinners og menns valg av tilknytning til arbeidslivet. En ser klare forskjeller i yrkesvalg (tabell 1 og 2). Tabell 1 Ansatte Halden i alt Kvinner Menn Tabell Antall Kvinner Menn Sektor Andel kvinner i % Andel menn i % I alt (79) 22 (21) Sentraladm (63) 37 (37) Underv. og oppvekst (81) 20 (19) Helse og omsorg (87) 14 (13) Kultur (57) 49 (43) Teknisk (17) 83 (83) * Tallene i parentes gjelder 2009 Likelønn Likelønn var en sentral føring ved lokale lønnsforhandlinger i Ved lokale forhandlinger i kap. 4.A.1 ble føringen om at kvinner minimum skulle ha en forholdsmessig andel av potten sett i forhold til andel årsverk i kommunen innfridd Det legges vekt på lik behandling av kvinner og menn ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunen er kommet langt i dette arbeidet. Det gjenstår imidlertid likestillingsutfordringer knyttet til lønn. Likelønn er et tema i lønnssamtaler. Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Ser en på utviklingen av grunnlønn i Halden kommune, vises dette tydelig når en ser utviklingen over år. Ved sentrale oppgjør øker menn i hovedsak mest, mens i mellomoppgjør (lokale oppgjør) øker kvinner mest. (tabell 3). Tabell 3 Lønnsutvikling Halden begge kj kvinner menn % vis økn 6 6, % vis økn 3,5 3,6 3, % vis økn 6,5 6,7 5, % vis økn 3,5 3,5 3, % vis økn 3,0 3,3 2,1 Arbeidstid Uønsket deltid registreres fortløpende i kommunen. Omfanget er størst innenfor kommunalavdeling helse og omsorg. Det er utarbeidet retningslinjer for reduksjon av uønsket deltid som skal bidra til at dette arbeidet prioriteres og forseres. Kjønnsdelt statistikk på heltids- og deltidsansatte Den prosentvise andelen kvinner i småstillinger i kommunen er redusert i perioden , mens den prosentvise andelen kvinner i stillinger over 75 % har økt i samme periode (tabell 4 og 5). Etter 2009? Tabell 4 Side av 58

174 Stilling % % % % % Årstall Kjønn Ansatte Prosent Ansatte Prosent Begge Kvinner Menn Begge Kvinner Menn Begge Kvinner Menn Begge Kvinner Menn % Begge Kvinner Menn Heltid/deltid pr Tabell Stilling Kjønn Antall Prosent Antall Prosent % ansatte ansatte Heltid Begge % % Kvinner % % Menn % % Deltid begge % % Kvinner % % Menn % % Personalpolitiske satsinger Kommunen har utarbeidet sin egen seniorpolitikk. Prøveordningen som ble iverksatt i 2007 er evaluert og ordningen er nå videreført som en fast ordning fra Det er p.t. ikke utarbeidet en egen livsfasepolitikk, men arbeidsgiver forsøker så langt mulig å tilrettelegge ved spesielle behov som omsorgsoppgaver og nedsatt funksjonsevne. vært annerledes når det gjelder uttak av seniorordningen. Ettersom kriteriene for å få seniorordningen er de samme som for AFP, må imidlertid den ansatte ha 60 % stilling eller mer for å kunne ta del i ordningen. Ansatte og etnisitet I 2012 innføres en forsøksordning som innebærer at ved utlysning av stillinger skal minimum én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju. Likestilling og antidiskriminering kan fokuseres ytterligere i planer, planprosesser og utredninger og ivaretas bedre i kommunens saksbehandling. Ansatte med nedsatt funksjonsevne Kommunen har omfattende tilrettelegging for sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt. Det er i 2011 gjennomført en kartlegging av tilrettelegging med fokus på omfang og type samt innvirkning på arbeidsmiljøet. Erfaringene med tilrettelegging er ulike avhengig omfang og type tilrettelegging. Det er viktig at tilrettelegging så langt mulig ikke blir permanente ordninger. Kommunen benytter hyppig tilretteleggingstilskudd fra NAV i oppfølgingsarbeidet av sykemeldte. Flere ansatte er i arbeid som følge av at det er innvilget tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT). Kjønnsdelt statistikk i forbindelse med personalpolitiske satsninger Pr benyttet 74 ansatte seg av kommunens seniorordning. Av disse var 49 kvinner og 25 menn. Med bakgrunn i at ca.78 % av ansatte i Halden kommune er kvinner, burde fordelingen Side av 58

175 Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget Kontrollutvalget i Halden har hatt 4 møter i 2011 Av saker i 2011 kan nevnes: Kontrollutvalgets uttalelse til kommunes årsregnskap for 2010 Budsjett til kontroll og tilsyn for 2011 I tillegg har det blitt foretatt revisjonsrapporter i seks investeringsprosjekter. Tilsyn skoleområdet Felles nasjonalt tilsyn med tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jfr. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet ble gjennomført ved Os skole og Rødsberg ungdomsskole, men med evt. pålegg rettet til Halden kommune som skoleeier. Tilsyn barnehageområdet På bhg. området har vi i 2011 hatt ett tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold Tilsyn eter Lov om barnehager 12 a rett til plass 2/11 Frøyas vei,, Rådyrfaret, Kommandantveien, Ot tunet, Søsterveien Omsorgsboliger: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Bergheim trygdeboliger og bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Brygga 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Iddebo bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Søsterveien omsorgsboliger 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Vaterland Ambulerende hjemmebaserte tjenester: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) felles for alle 4 grupper Ingen tilsyn av Arbeidstilsynet i enheten i 2011 Tilsyn sykehjemmet Farmasøytisk tilsyn to ganger pr år, samtlige sykehjem og eldresenter Branntilsyn samtlige institusjoner en gang pr år Legemiddel og internkontroll ad pasientsikkerhet. Helsetilsynet ved fylkeslege Årlig tilsyn IK-mat ( ISS) Hk kjøper eksternt tilsyn/kvalitetskontroll Elektrotilsyn 2011 I tillegg har vi hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet ved 4 barnehager. Arbeidstilsynets kampanje Føre Var ønsket Arbeidstilsynet å sette fokus på barnehagenes systematiske arbeid for å forebygge muskel- og skjelettplager. Sentralt i denne satsningen var barnehagenes system for kartlegging, risikovurdering og tiltak med hensyn på å forebygge muskel- og skjelettplager. Dette tilsyn ble varslet i 2010 og avsluttet i 2011 Tilsyn Hjemmebaserte tjenester Farmasøytiske tilsyn 2011: Samlokaliserte boliger: 29/3 Søsterveien samlokalisert bolig 13/4 Kommandantveien 13/9 Os tunet 29/9 Grønliveien 29/9 Kvartsveien 29/9 Rådyrfaret 2/11 Friggsvei Side av 58

176 Eierskap Regnskap Eierandel i % Aksjer og andeler - Totalt ,00 Art: Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG ,00 Art: Andel egenkapitalinnskudd KLP ,00 Art: Andelsbevis Biblioteksentralen AL 3 000,00 Art: aksjer i Industriprodukter AS , % Art: aksjer i Østfold Energi AS ,00 7,14 % Art: Aksjer drift av arbeidssamvirke ,00 100,00 % Art: aksjer Haldenvassdragets kanalselskap ,00 0,06 % Art: andeler i Habo ,00 6,8 % Art: Andelsbrev i Berg Boligbygg 20,00 Art: Andeler i Kleiva Borettslag 1 200,00 Art: Halden Byutvikling A/S , % Art: aksjer Inkubator Halden AS ,00 13,80 % Art: Aksjer i Alarmsentral Brann Øst ,00 0,92 % Art: andel Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 Art: andel Kvartetten Brl. 100,00 Art: Andeler Den Norske Blåseensamblet Anno ,00 Art: Halden Arena AS 1, % Art: Halden Utvikling AS ,00 Art: Halden.no AS ,00 Art: Os-Trosteveien borettslag 32 andeler ,00 Art: Halden vassdragets kanalselskap ,00 23 % Oversikten viser Halden kommunes eierskap og eierandeler i de ulike selskapene. Side av 58

177 Økonomi Resultater Halden kommunes regnskap for 2011 viser et regnskapsmessig merforbruk på 143,3 mkr. Driftsregnskap 2011 (tall i tusen) Regnskap Reg. budsjett Avvik Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Årsaken til det negative resultatet skyldes i all hovedsak at løpende driftsutgifter er høyere enn tilsvarende driftsinntekter. Det henvises til foregående kapitler (kommunalavdelingenes årsmeldinger) for detaljer omkring dette. Noe av avviket skyldes engangsutgifter så som erstatningsutbetalinger til tidligere barnevernsbarn. Netto driftsresultat er 139,8 mkr. I prosent av driftsinntektene er dette 8,1 %. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 3 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene, og samtidig gir rom for avsetninger for å kunne imøtekomme fremtidige svingninger. Med et negativt netto driftsresultat i 2011 betyr dette at Halden kommune i realiteten ikke har nok midler til å dekke den ordinære driften. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat for Halden kommune de siste 6 årene. Denne utviklingen, fra 2007 viser en negativ trend med unntak av driftsåret Når regnskapsresultatene disse årene allikevel viser overskudd (med unntak av 2011), skyldes dette at bruk av fond har vært høyere enn avsetning til fond. Forut for driftsåret 2011 var i realiteten disse fondene tømt, og det høye driftsnivået de siste årene kan ikke lenger dekkes av slike fond. Samtidig har kommunen store engangsutgifter knyttet til blant annet oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Avviksforklaringer Kommunalavdelinger 2011 Nedenfor følger en kort oppsummering fra hver enkelt kommunalavdeling hva gjelder økonomisk avvik i 2011, samt en kort redegjørelse for årsakene til avvikene. Sentral/ Felles: Politiske godtgjøringer ,00 Innsparingstiltak ikke oppnådd ,00 effekt Tillitsvalgte ,00 Lærlinger ,00 Diverse avvik lønn (Nav, ,00 rådmann, allsang, post) Tilbakebetaling afp + netto ,00 pensjonskost/aga Oppreisningsordningen ,00 Estimat oppreisningsordningen ,00 Konsulentbistand - Halden ,00 Halden Arena ,00 Næringsutvikling ,00 Stegard-saken ,00 Pasientskadeerstatning ,00 Kausjonistansvar - Comet - Tap ,00 Forsikring ,00 Tilbakeføring av fordring på ,00 staten Lønn ,00 Driftsutgifter ,00 Driftsinntekter , ,00 Undervisning Side av 58

178 Finansieringen av tilskudd til private barnehager - 13,9 For lite avsatt arbeidsgiveravg. på feriepenger - 4,6 Nette avvik lønn/driftsinntekter/utgifter - 6,0 Helse og Omsorg Avviket er knyttet til budsjettvedtaket rundt prosjekt Halden 2012 med budsjettert effekt kr ` og kr `. Forsinket effekt av de konkrete tiltakene, og manglende tiltak for de kr ` i 2011 gir et negativt resultatet. I regnskapet ligger også kostnader knyttet til nye brukere med BPA og nye ressurskrevende brukere som det ikke var avsatt midler til. Avviket har også sin årsak i kostnader knyttet til bolig for mindreårige flyktninger som det ikke var budsjettert for. Vikar ved sykdom hadde et stort merforbruk i I budsjettet lå til grunn et sykefravær på 8 %, faktisk sykefravær i 2011 var 9.6%.Overtid var gav en stor merkostnad, årsaken er primært mangel på fagpersonell og at det innen hjemmebaserte tjenester har vært behov for å øke personellinnsatsen pga.en økning i tjenesteytingen. Merforbruket knyttes også opp mot kjøp av konsulenttjenester innenfor barnevernet. Dessuten kjøp av ekstern arbeidskraft knyttet opp mot nye brukere i 2011 eller med bakgrunn i endringer i vedtak gjennom I 2011 hadde tjenesten flere nye brukere med kompliserte og sammensatte bistandsbehov, hvor tjenesten selv ikke hadde nok personale med riktig kompetanse. Teknisk Kommunalavdeling teknisk og kultur hadde i 2012 et merforbruk på teknisk på 17,1 millioner kroner. Innenfor kultur og idrett var det et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. En merbelastning ved overføring til Det Norske Blåseensemblet gir til slutt et mindreforbruk på 2,0 millioner kroner. Årsaken til avvik innenfor området er flere. Det har vært et høyere aktivitetsnivå enn budsjettert som følge av en unormalt kald og dyr vinter, med etterfølgende behov for veivedlikehold. Avviket på vei er på 2 millioner kroner. Park og idrett er belastet med 1,2 millioner kroner fra Halden kommunes avtale med IPAS/HASVO (bygruppa). Avtalen ble utøket i løpet av 2011 uten at dette ble politisk behandlet. Kostnaden ved avtalen var ikke budsjettert i Det var budsjettert en inntektsøkning ved å blåse fiber i tomme trekkerør for salg til markedsaktører på 5 millioner kroner. Dette inntektsmålet viste seg å være urealistisk, noe som har blitt løpende rapportert. Inntektskravet på Rokke var på 12 millioner. Det ble levert prognoser i løpet av 2011 på flere summer, den høyeste prognosen sa 15 millioner. I denne prognosen var det tatt inn inntekter i størrelsesorden 3 millioner kroner for mottak av forurensede masser fra Tyska, en aktivitet som ikke ble realisert. Videre har kostander i forhold til renovasjonsordningen vært noe høyere. Det er behov for en gjennomgang av renovasjonsordningen og Rokke i 2011 for å skaffe tilstrekkelig oversikt over årsaker og virkning. Det er viktig også for å kunne fastsette korrekt nivå på renovasjonsavgiften. I investeringsbudsjettet for 2011 ble det bevilget til maskinkjøp. Istedenfor investeringer ble maskiner innleid. Leiekostnadene skal utgiftsføres i driftsregnskapet, noe som forverrer resultatet med 1,5 millioner kroner. Økonomisk handlingsrom Med dette som bakteppe har ikke Halden kommune noe økonomisk handlingsrom utover det som naturlig følger av prioriteringer gjort i de årlige fremtidige budsjetter. Med dette menes at Halden kommune ikke lenger har reserver, men tvert i mot må dekke inn tidligere års merforbruk. Halden kommune må nå gjøre riktige valg som bedrer situasjonen og gjør at kommunen kan sette av penger for å skaffe et handlingsrom på sikt, men som samtidig sikrer forsvarlige tjenester Tjenesteutviklingen Sum driftsinntekter i 2011 ble som tabellen under viser 1, 73 mrd. Av dette utgjør skatter og rammetilskudd 72,36 %. Resterende inntekter refererer seg i all hovedsak til delfinansiering av de kommunale tjenestene som f.eks: oppholdsbetalinger, husleieinntekter, statlige driftstilskudd og refusjonsordninger. Driftsinntekter % Brukerbetaling/Salgs- og leieinntekter 204,7 204,8 225,85 218,63 12,64 Refusjoner/Overføringer/Andre tilskudd 288,4 355,54 396,59 259,49 15,00 Rammetilskudd 396,8 434,3 440,4 670,9 38,78 Inntekts- og formueskatt 455,5 500,64 542, ,02 Eiendomsskatt 48,4 77,41 78, ,57 Sum Inntekter 1393,8 1572,7 1683, , Side av 58

179 2008 til 2011 har posten fordelte utgifter. Dette er egentlig en samling av interne inntektsarter og endringen er således en inntektsreduksjon som skyldes at kommunen ikke lenger (i hht god kommunal regnskapsskikk) benytter kostra artene 290/790 for interne overføringer. Diagrammet over viser den prosentuelle veksten i de ulike inntektsgruppene fra 2008 til Rammetilskuddet viser den høyeste veksten, men her skal man også merke seg at rammefinansieringen av barnehagesektoren slår inn (Noe som også bidrar til reduksjonen av «refusjoner / overføringer»). Økning i eiendomsskatt har vært et bevisst politisk valg for å kunne opprettholde det høye nivået på tjenestene i kommunen. Driftskostnader Sum driftsutgifter ble i ,84 mrd. Av dette utgjør lønnskostnadene 1,12 mrd, eller ca 60,8 % av de totale driftskostnadene. Utgiftsgruppene varer og tjenester (i,- og som erstatter kommunal egenproduksjon i tabellen under) består av ordinære driftskostnader som f.eks: strøm, renhold, porto, kontormateriell osv, altså; alt som kjøpes inn fra eksterne leverandører. Posten overføringer er summen av poster hvor kommunen overfører penger til ikke-kommunale aktører. Dette kan være alt fra tilskudd til private barnehager til kulturmidler til lag og foreninger. At postene «overføringer og varer og tjenester som erstatter egenproduksjon» endres vesentlig fra 2010 til 2011 henger sammen med at kommunene frem til og med 2010 overførte alt statstilskudd til private barnehager over overføringspostene. Utbytte, Renter og avdrag på lån (nettofinansutgifter) Finansinntektene i 2011 består av 2 poster; Utbytte og renteinntekter. Utbytte fra Østfold Energi ga en inntekt på 11,7 mkr, og utbytte fra Gjensidige 0,3 mkr. Renteinntekter fra foliokonto og startlånsordningen med en inntekt på 10,7 mkr; til sammen 22,8 mkr. Kommunens finansutgifter i 2011 utgjorde 110,9 mkr, og fordelte seg med 68,9 mkr i renteutgifter (inkl. startlån) og 41,9 mkr i avdrag. Netto finansutgifter ble dermed 88,1 mkr. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, som er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter ble i 2011 negativt med 116,1 mkr. Diagrammet nedenfor viser de siste års brutto resultatgrad. Brutto resultatgrad er brutto resultat i prosent av driftsinntektene I % Lønn 837,5 937,9 1041, ,10 60,83 Varer og tj. kommunal produksjon 215,5 252,61 255,81 297,70 16,12 Varer og tj. erstatter egenproduksjon 128,2 144,55 147,20 237,70 12,87 Overføringer 168,4 202,09 216,76 175,19 9,49 Avskrivninger 40,5 52,06 62,01 64,40 3,49 Fordelte utgifter -21,3-27,1-32,07-51,70-2,80 Sum Utgifter 1368,8 1562,1 1691, , Veksten i de ulike utgiftsgruppene fra 2008 til 2011 vises i diagrammet under. Størst vekst i perioden Side av 58

180 Bruk og avsetning av bundne fond følger hverandre i noe større grad. Dette er derimot fond som ikke kan benyttes til andre formål enn det formålet tilskuddet eller inntekten er gitt til. Bundne fond regnes derfor ikke som en del av et økonomisk handlingsrom. Diagrammet under viser de siste års bruk av,- og avsetning til bundne driftsfond. Netto driftsresultat Halden kommunes netto driftsresultat for 2011 ble negativt med 139,8 mkr. Forskjellen mellom brutto og netto driftsresultat er netto finansutgifter og motpost avskrivinger. Netto resultatgrad (netto resultatet i prosent av driftsinntekter) viser en stadig reduksjon fra 2008 og frem til Investeringsfond I perioden fra 2007 og frem til 2009 har det stort sett vært små nettobevegelser på avsetning til og bruk av investeringsfond. I 2010 ble det derimot avsatt 258 mkr til frie investeringsfond. Dette skyldes i all hovedsak transaksjonene knyttet til salg av Tyska/Hollenderen og Mølen-området til Halden byutvikling As. Diagrammet under viser de ulike fondsføringene i perioden 2007 til Driftsfond Kommunen har pr. utgangen av 2011 ikke disponible frie driftsfond. Tendensen de siste 4 årene har vært lavere avsetning til fond og høyere bruk av fond avsatt tidligere år slik diagrammet under viser. Egenkapital og gjeld Side av 58

181 Kommunens egenkapital er redusert med ca 334 mkr fra 2010 til Reduksjonen refererer seg i all hovedsak til endringen på Kapitalkontoen, samt årets resultat. Regnskap 2011 Regnskap 2010 Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Kommunens gjeld er delt i langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld består av foruten låneopptak til investeringer også kommunens pensjonsforpliktelser. Lån knyttet til investeringer og startlån har økt fra 1,656mrd til 1,881 mrd. (225 mkr). Pensjonsforpliktelsene har økt fra 1,572 mrd til 1,827 mrd (254 mkr). Totalt har kommunens langsiktige gjeld økt med 479 mkr fra 2010 til Regnskap 2011 Regnskap 2010 Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Regnskap 2011 Regnskap 2010 Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Arbeidskapital Arbeidskapitalen er et mål for betalingsevne. En negativ endring i arbeidskapitalen fra et år til et annet vil indikere at betalingsevnen har forverret seg. Halden kommunes endring i arbeidskapital, regnet som differansen mellom endring omløpsmidler og endring kortsiktig gjeld er 1,3 mkr i Anleggsmidler Sum anleggsmidler har økt med 157 mkr fra 2010 til Økningen består hovedsaklig av aktiverte eiendommer (63 mkr), Utlån (20 mkr) og pensjonsmidler 73 mkr. Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Kortsiktig gjeld består av premieavvik og annen kortsiktig gjeld. Posten har økt med ca 80 mkr fra 2010 til Regnskap 2011 Regnskap 2010 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Omløpsmidler Omløpsmidlene øker fra 615 mkr til 682 mkr (67mkr) fra 2010 til Det er knyttet til økning i premieavvik og bankinnskudd, samt en reduksjon av kortsiktige fordringer. Hovedårsaken til at størrelsen på de kortsiktige fordringene er så vidt høy er at salg av mølen/tyska/hollenderen er bokført som kortsiktig fordring i Side av 58

182 Vedlegg ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,68 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,67 Overføringer med krav til motytelse , , , ,87 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,62 Andre overføringer , , , ,50 Skatt på inntekt og formue , , , ,94 Eiendomsskatt , , , ,23 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Sum driftsinntekter , , , ,51 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,20 Sosiale utgifter , , , ,38 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,39 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,67 Overføringer , , , ,62 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,88 Sum driftsutgifter , , , ,38 Brutto driftsresultat , , , ,87 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,15 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,00 0,00 0, ,40 Sum eksterne finansinntekter , , , ,75 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,69 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån ,54 0,00 0, ,71 Sum eksterne finansutgifter , , , ,40 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,65 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,52 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk ,20 0,00 0, ,30 Bruk av disposisjonsfond ,00 0,00 0, ,02 Bruk av bundne fond ,97 0,00 0, ,06 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger ,17 0,00 0, ,38 Overført til investeringsregnskapet , , , ,58 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond ,20 0,00 0, ,30 Avsatt til bundne fond , , , ,78 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,66 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,00 0,00 0, ,20 Side av 58

183 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom ,48 0,00 0, ,01 Andre salgsinntekter ,50 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte ,05 0,00 0, ,91 Sum inntekter , ,00 0, ,92 Utgifter Lønnsutgifter ,56 0,00 0, ,84 Sosiale utgifter ,15 0,00 0, ,31 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , ,00 0, ,95 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , ,00 0, ,82 Renteutgifter og omkostninger ,15 0,00 0, ,58 Fordelte utgifter ,11 0,00 0, ,00 Sum utgifter , ,00 0, ,50 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,29 0,00 0, ,00 Utlån ,03 0,00 0, ,92 Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,00 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr ,97 0,00 0, ,96 Avsatt til ubundne investeringsfond ,46 0,00 0, ,34 Avsatt til bundne fond ,01 0,00 0, ,40 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner ,76 0,00 0, ,62 Finansieringsbehov , ,00 0, ,20 Dekket slik: Bruk av lån , ,00 0, ,53 Mottatte avdrag på utlån ,30 0,00 0, ,44 Salg av aksjer og andeler ,39 0,00 0, ,00 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer fra driftsregnskapet ,71 0,00 0, ,58 Bruk av disposisjonsfond 0, ,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 0, ,27 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0, ,41 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , ,00 0, ,23 Udekket/udisponert ,99 0,00 0, ,97 2 Side 183

184 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,51 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,01 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,63 Sum anskaffelse av midler , , , ,15 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,38 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,92 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,90 Sum anvendelse av midler , , , ,20 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,95 Endring i ubrukte lånemidler ,36 0,00 0, ,47 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,42 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,98 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,06 Til avsetning senere år ,00 0,00 0, ,97 Netto avsetninger , , , ,95 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,78 Interne utgifter mv , , , ,78 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,00 3 Side 184

185 BALANSE Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER Anleggsmidler , ,36 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,13 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,08 Utlån , ,95 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,20 Omløpsmidler , ,24 Herav: Kortsiktige fordringer , ,29 Premieavvik , ,32 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,63 SUM EIENDELER , ,60 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,34 Herav: Disposisjonsfond , ,00 Bundne driftsfond , ,41 Ubundne investeringsfond , ,05 Bundne investeringsfond , ,37 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,13 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , ,61 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, ,20 Regnskapsmessig merforbruk ,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap , ,68 Udekket i inv.regnskap , ,97 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,08 Langsiktig gjeld , ,03 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,03 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Kortsiktig gjeld , ,23 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,51 Premieavvik , ,72 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,60 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,31 Herav: Ubrukte lånemidler , ,68 Andre memoriakonti , ,63 Motkonto for memoriakontiene , ,31 4 Side 185

186 ENDRING ARBEIDSKAPITAL Regnskap 2011 Regnskap 2010 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,62 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,39 Endring premieavvik , ,36 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,13 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,20 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,93 Side 186 5

187 Regnskap Halden Havn Side 187 6

188 Kommentar: Økonomisk oversikt drift: Dette er et utdrag av Halden Kommune sitt regnskap, jfr. Ansvar Det regnskapsmessige mindreforbruket er avsatt til bundet driftsfond, men dette fremkommer ikke på den økonomiske oversikten for driftsregnskapet. Grunnleggende sammenhenger: Dette er et begrenset utvalg av balansekonti i Halden Kommune sitt regnskap som vedrører Halden Havn. Avskrivninger: Avskrivninger er gjennomført i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 8. Side 188 7

189 Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter , , , ,55 Overføringer med krav til motytelse , , , ,19 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , , ,74 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,61 Sosiale utgifter , , , ,05 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,03 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,00 358,00 Overføringer , , , ,19 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,88 Brutto driftsresultat ( ,42) , ,00 ( ,14) Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,00 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån , , , ,00 Utlån Sum eksterne finansutgifter , , , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) Motpost avskrivninger ( ,00) - - ( ,00) Netto driftsresultat , , , ,86 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ,50 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger ,50 Overført til investeringsregnskapet ,50 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond , , , ,86 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,36 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk , ,00 - Side 189 8

190 Grunnleggende sammenhenger - Halden Havn 2011 IB Bevegelse UB Havn - Utstyr, maskiner, transportmidler Havn - Faste eiendommer og anlegg Lån Komm.banken Havn Lån Komm.banken Småbåthavn Lån Komm.banken, Havn Kapitalkonto, havn Avskrivning/nedskrivning fast eiendom, havn Avskrivning/nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler, havn Aktivering/oppskrivning fast eiendom, havn Avdrag på lån, havn Låneopptak Havn Sum Havn - Fond ihht. havn-/farvannsloven Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse Havn - Driftsfond annen aktivitet Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsetning til fond 0 Utgående balanse Havn - Bygg-/anleggsfond Inngående balanse 0 Bruk av fond 0 Avsatt til fond Utgående balanse Salg av tomter - Havn Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Ubundet fond - Salg av Mølen til HK - reinvestering Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Side 190 9

191 Side

192 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 2012/ Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Hovedutvalg for administrasjon 2012/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapet 2012/ Kommunestyret Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Oppfølging av vedtak i sak PS 2012/34 - Lønnsreduksjoner Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i sak 12/34 et generelt kutt på 67 mkr. Rådmannen følger opp dette i denne saken. Rådmannens innstilling: 1. Saken tas til orientering 2. Kravet om 67 mkr innsparing på lønn fordeles slik: Område Årsverk Kroner Rådmannen 2, Pers, øk, utv 3, NAV 7, Undervisning og oppvekst 33, Helse og omsorg 86, Side 192

193 Kultur 6, Teknisk 2, Til sammen 142, Saksutredning: Bakgrunn I kommunestyre den i sakene 12/34 og sak 12/35 ble det vedtatt konkrete kutt i utgifter og økning av inntekter tilsvarende 49,3 millioner kroner. I sak 12/34 vedtok kommunestyret videre et generelt kutt i kommunens lønnskostnader tilsvarende 67 millioner kroner på årsbasis. Kuttene skal være gjennomført innen 31. desember Administrasjonen i Halden kommune arbeider for tiden med å gjennomføre de konkrete utgiftskuttene og inntektsøkningene. Rapportering i fht status for gjennomføringen av disse tiltakene er innarbeidet i kommunens rapporteringsrutiner, på lik linje med rapportering i fht gjennomføringen av tiltakene som ligger til grunn for kommunens vedtatte budsjett. Analyser av de seneste års regnskap viser en sterkere vekst i kommunens inntekter enn de andre byene i Østfold, og landet som helhet. Dette skyldes i stor grad engangsinntekter. I lys av at kommunen har hatt høyere inntekter bør det kunne forventes at kommunen kan koste på seg en høyere utgiftsside. Utgiftene i en kommune har preg av å være langsiktige; dvs. at når det blir vedtatt innført et nytt tilbud, eller styrket allerede eksisterende tjenestetilbud, medfører det langsiktige forpliktelser i form av utgifter som er vanskelig å redusere på kort sikt. Et typisk eksempel på dette er lønnsutgifter. Siden utgiftssiden er langsiktig, er det viktig at inntektssiden også er langsiktig. Analyser av inntektene viser at dersom man isolerer engangsinntekter, har ikke inntektssiden til Halden kommune vært høyere enn inntektene i sammenlignbare kommuner. Det dokumenteres også av at inntektene i 2011 er sterkt fallende, og pr. utgangen av 2011 er nesten hele forspranget Halden kommune har hatt på øvrige Østfoldbyer, og landet som helhet, borte og kommunens inntekter svarer i stor grad til gjennomsnittet i kommune-norge. Grunnlaget for en høyere utgiftsside i Halden kommune enn i andre kommuner, må derfor sies ikke å ha vært til stede. Analyse av regnskapets utgiftsside i de senere årene viser at utgiftene har økt betydelig sammenlignet med øvrige byer i Østfold, og landet som helhet. Særlig lønnsutgifter har økt sterkt i forhold til andre. I hovedsak kan det være to årsaker til denne økningen; a) at kommunens administrasjon ikke har hatt kontroll på lønnsbudsjettet, eller b) at det er fattet politiske vedtak som innebærer økte utgifter for kommunen, begge deler på tross av at det ikke har vært inntekter som gir grunnlag for en slik utvikling. Rådmannen kommer ikke på eget initiativ til å bruke tid på å ta stilling til årsaken til den utviklingen i lønnsutgifter som har vært i Halden kommune, men heller rette fokus mot løsninger for å få lønnsutgiftene ned i tiden som kommer. En ting kan imidlertid slås fast; denne utviklingen kom ikke som en overraskelse i Analyser dokumenterer at utviklingen har skjedd over flere år. På grunn av bortfall av engangsinntekter i 2011, i kombinasjon med at brorparten av kommunens fondsmidler var benyttet for å dekke underskudd i tidligere år, ble utviklingen tydeliggjort i form av et formidabelt underskudd for regnskapsåret Side 193

194 Det er derfor rådmannens oppfatning at vedtaket om å redusere kommunens lønnsutgifter er nødvendig og riktig, om enn smertefullt og vanskelig både for kommunens ansatte og for brukerne av kommunens tjenester. Det er derfor viktig at kontrollen med lønnsutgiftene gjenopprettes i en bred prosess som engasjerer hele kommuneorganisasjonen. Rådmannen kommer derfor til å bruke den tiden kommunestyret har gitt gjennom sitt vedtak, der det fastslås at fristen for å gjennomføre tiltakene for å redusere lønnsutgiftene blir satt til 31. desember Enheten for innovasjon og forskning i Kommunenes Sentralforbund har mye forskningsmateriale rundt effektiviseringsarbeid i kommuner. KS FoU definerer fem kriterier som er til stede i alle kommuner som lykkes med effektiviseringsarbeidet: 1. Kommunen har god oversikt over sin ressursbruk og tjenesteyting. 2. Ledelsen kommuniserer prioriteringene tydelig og sikrer at de er forankret det vil si forstått og akseptert i hele organisasjonen. 3. Ledelsen praktiserer stor åpenhet og skaper en kultur for utvikling, prøving og feiling. 4. Kommunen praktiserer utstrakt delegering av myndighet og ansvar, med systematisk rapportering og oppfølging i henhold til mål og resultater. 5. Kommunen benytter rekruttering og praksisnær kompetanseutvikling i alle ledd. Dette skal gjøre ledere og ansatte i stand til å yte tjenester med høy kvalitet innenfor de ressursene de disponerer. Administrasjonen vil i tiden som kommer ha fullt fokus på å øke omstillingsevnen i Halden kommune og berede grunnen for at også Halden kommune tilfredsstiller kriteriene som karakteriserer effektive kommuner. For å komme dit hvor Halden kommune som organisasjon kan krysse av positivt til alle de fem kriteriene, kommer administrasjonen til å jobbe med tre hovedoppgaver i tiden som kommer: 1. Innføring av styringssystem med styringsindikatorer som følges opp jevnlig 2. Organisasjonsutvikling 3. Lederutvikling En av hovedutfordringene vil bli å få til dette i en tid da kommunens økonomiske handlefrihet er meget begrenset etter flere år med utgifter som overstiger inntektene. I dette arbeidet blir det derfor viktig å finne samarbeidspartnere som kan bidra uten av utgiftssiden kommer ytterligere ut av kontroll. Typiske samarbeidspartnere som administrasjonen allerede har opprettet kontakt og samarbeid med er KS, fylkesmannen i Østfold og andre kommuner som gjennom KOSTRAtallene kan vise at de har lykkes på ett eller flere områder. Rådmannen vil komme tilbake med en grundig presentasjon og dokumentasjon av utviklingen i inntekter og utgifter, samt satsingsområdene i en presentasjon for kommunestyret 28. juni. Parallelt med arbeidet med de strukturelle tiltakene for å øke organisasjonens omstillingsevne, jobbes det med konkrete prosjekter/ tiltak for å få ned utgiftene i kommunen. Prosjektene/ tiltakene vil bli fremmet for politisk behandling etter hvert som de er klare. Hovedprioritering framover blir likevel arbeidet med de strukturelle tiltakene. Fordeling av reduksjon i lønnskostnader Rådmannen foreslår en fordeling av reduksjonen mellom de ulike kommunalavdelinger. Utgangspunktet har vært områdenes netto budsjettandeler. Videre er det lagt vekt på hvilket omfang sektoren er berørt av «kuttpakken» i sak 12/34 (KS). Dette har også medført at rådmannen har måttet berøre sektorer som var «fredet» i formannskapets vedtak ifht reduksjon på 67 mkr. Disse sektoren, kultur og undervisning, har imidlertid blitt mer «skånsomt behandlet». Side 194

195 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 195

196 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Budsjettjusteringer 2012 Ikke utsendte vedlegg Saldert budsjett 2012 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Med bakgrunn i vedtakspunkt 3 i formannskapets sak 2012/80 den legger rådmannen her frem sak om budsjettendringer basert på vedtak i sak 2012/34 og 2012/35. Saken skal sluttbehandles av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i sak 2012/34 og 2012/35 nye tiltak for å dekke opp den negative driftsprognosen rådmannen tidligere har rapportert for driftsåret Vedtakspunkt 6 i Budsjett 2012 sier at rådmannen ved eventuelle omfordelinger mellom sektorene skal legge dette frem for formannskap og kommunestyret. Som følge av at 3 av tiltakspunktene medfører endring i budsjettskjema 1b (omfordelinger mellom sektorer) fremmer rådmannen forslag til nytt budsjettskjema 1b, Rådmannen legger også frem endringer som følge av de øvrige tiltakspunktene som ikke medfører omfordelingen mellom sektorer, men endrede driftsrammer på enhetsnivå. I nedenfor stående tabell er det redegjort for de tiltakene som medfører endringer i budsjettskjema 1b: Økte inntekter Kulturskolen Interimskonto Statsbygg Reduserte overføringer til Kirken Total reduksjon Økt budsjettramme Helse og Omsorg Total tilføring Side 196

197 I og med at enhet Kultur og Idrett gjennom hele året har hatt en prognose lik budsjett medfører disse tiltakene er reell reduksjon av tildelt budsjettramme. Rådmannen foreslår å overføre denne justerte rammeendringen til Helse og Omsorg. Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Revidert 2012 Endring Sentral Felles Kultur, Idrett og mangfold Undervisning og oppvekst Helse og Omsorg Teknisk Sum fordelt Øvrige tiltak i sak 2012/34 og 2012/35 medfører kun endringer på enhetsnivå da tiltakene kun delvis dekker inn de negative prognosene på de øvrige kommunalavdelingene. Disse blir da å anse som alternative tiltak for å dekke prognoseavvikene og medfører dermed ingen endring mellom sektorene. Rådmannen fremlegger likevel også disse budsjettjusteringene for formannskap og kommunestyret selv om budsjettets vedtakspunkt 2 angir at hovedutvalgene gis myndighet til å omprioritere innenfor til enhver tid tildelt ramme. Dette gjøres for å spare tid, samtidig som det etter rådmannens syn er viktig at enhetene har reelle budsjettrammer å styre etter. Rådmannens innstilling: 1. Budsjettramme for Kultur og Idrett reduseres totalt med ,- 2. Budsjettramme for Helse og Sosial økes totalt med ,- 3. Nytt budsjettskjema 1b vedtas Budsjettskjema 1B - drift Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Revidert 2012 Endring Sentral Felles Kultur, Idrett og mangfold Undervisning og oppvekst Helse og Omsorg Teknisk Sum fordelt Budsjettendringer i hht vedlegg vedtas og fremlegges de respektive hovedutvalg som RS. Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen har gjennom året rapportert negative avvik knyttet til kommunens drift i størrelsesorden 109 mkr. Årsakene til de rapporterte avvik er behørig beskrevet i tidligere rapporteringer, og er hovedsakelig knyttet til manglende eller uteblitt effekt av vedtatte tiltak. Rådmannen har kjørt interne prosesser for å finne tiltak for å dekke denne negative prognosen. Resultatet av dette er presentert i sakene 2012/34 og 2012/35 for kommunestyret som omhandlet nye tiltak for å skaffe balanse mellom inntekter og utgifter i driftsåret Kommunestyret vedtok budsjettsalderinger for til sammen 49,3 mkr i disse sakene. I tillegg vedtok Side 197

198 kommunestyret at Halden kommunes lønnskostnader skal reduseres med årlig effekt tilsvarende 67 mkr innen utgangen av året. Fordeling og tilnærming til gjennomføring av lønnstiltaket fremmes som egen sak via hovedutvalgene til formannskap og kommunestyre og er ikke omhandlet i denne saken. Som følge av at 3 av tiltakspunktene medfører endring i budsjettskjema 1b (omfordelinger mellom sektorer) fremmer rådmannen forslag til nytt budsjettskjema 1b, Rådmannen legger også frem endringer som følge av de øvrige tiltakspunktene som ikke medfører omfordelingen mellom sektorer, men endrede driftsrammer på enhetsnivå. I nedenfor stående tabell er det redegjort for de tiltakene som medfører endringer i budsjettskjema 1b: - Økte inntekter Kulturskolen Interimskonto Statsbygg Reduserte overføringer til Kirken Total reduksjon Økt budsjettramme Helse og Sosial Total tilføring I og med at enhet Kultur og Idrett gjennom hele året har hatt en prognose lik budsjett medfører disse tiltakene er reell reduksjon av tildelt budsjettramme. Rådmannen foreslår å overføre denne justerte rammeendringen til Helse og Sosial. Øvrige tiltak i sak 2012/34 og 2012/35 medfører kun endringer på enhetsnivå da tiltakene kun delvis dekker inn de negative prognosene på de øvrige kommunalavdelingene. Disse blir da å anse som alternative tiltak for å dekke prognoseavvikene og medfører dermed ingen endring mellom sektorene. Rådmannen fremlegger likevel også disse budsjettjusteringene for formannskap og kommunestyret selv om budsjettets vedtakspunkt 2 angir at hovedutvalgene gis myndighet til å omprioritere innenfor til enhver tid tildelt ramme. Dette gjøres for å spare tid, samtidig som det etter rådmannens syn er viktig at enhetene har reelle budsjettrammer å styre etter. Vedlagt dette dokument ligger en fullstendig liste over alle budsjettjusteringene rådmannen foreslår i denne omgang, og som er i hht vedtak gjort i sak 2012/34 og 2012/35 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 198

199 K.avdeling Enhet Tilføringer Reduksjone r Sentral Felles Innkjøpsoptimering Personal, organisasjon og IT Kontrollutvalget Fellesfunksjoner Redusert bemanning Personal, organisasjon og IT Refusjon sykepenger Fordelingskapittel sentral felles SLT-funksjonen tillegges stilling under Rådmannen kultur Redusert tilskudd Halden Turist Rådmannen Rådgiver / Trekkkontrollør trekkes inn Personal, organisasjon og IT Avsatte midler lederutviklingsprogram Rådmannen Reduksjon Lisens Visma Personal, organisasjon og IT Sentralisering maskinpark (kopi) Personal, organisasjon og IT Reduserte leasingkostander for bedre Personal, organisasjon utnyttelse, kopimaskiner og IT Redusert IT-konsulentstilling helse 50% Personal, organisasjon og IT Støtte til næringslivet Rådmannen Gjennomgang av utnyttelse av Fordelingskapittel rammeavtaler - intern kontroll sentral felles Økonomisk sosialhjelp: Redusert tilskudd NAV pr barn fom 4. barn Sentral Felles Totalt Undervisning og Oppvekst ENØK-tiltak Bergknatten barnehage ENØK-tiltak Bjørklund barnehage ENØK-tiltak Karrestad barnehage ENØK-tiltak Stangeløkka barnehage ENØK-tiltak Tistedal barnehage ENØK-tiltak Brekkerød barnehage ENØK-tiltak Isebakke barnehage ENØK-tiltak PPT ENØK-tiltak Gimle skole ENØK-tiltak Låby skole ENØK-tiltak Hjortsberg skole ENØK-tiltak Tistedal skole ENØK-tiltak Berg skole ENØK-tiltak Os skole ENØK-tiltak Øberg skole ENØK-tiltak Folkvang skole ENØK-tiltak Iddevang skole Side 199

200 ENØK-tiltak Prestebakke skole ENØK-tiltak Strupe skole ENØK-tiltak Rødsberg skole ENØK-tiltak Risum skole Reduksjon i PP tjenesten PPT Reduksjon spes.ped. Hjelp Barnehagene felles Redusere speislaundervisning/lokal Gimle skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Låby skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Hjortsberg skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Tistedal skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Berg skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Os skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Øberg skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Folkvang skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Iddevang skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Prestebakke skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Strupe skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Rødsberg skole arb.tid.avt/red.funksjoner Redusere speislaundervisning/lokal Risum skole arb.tid.avt/red.funksjoner Skoleskyss Fells grunnskoletjenester Refusjon sykepenger Fells grunnskoletjenester Refusjon sykepenger Halden kommunale kompetansesenter Refusjon sykepenger Halden kommunale kompetansesenter Refusjon sykepenger Gimle skole Refusjon sykepenger Låby skole Refusjon sykepenger Hjortsberg skole Refusjon sykepenger Tistedal skole Refusjon sykepenger Berg skole Refusjon sykepenger Os skole Refusjon sykepenger Øberg skole Refusjon sykepenger Folkvang skole Refusjon sykepenger Iddevang skole Refusjon sykepenger Prestebakke skole Side 200

201 Refusjon sykepenger Strupe skole Refusjon sykepenger Rødsberg skole Refusjon sykepenger Risum skole Generell innsparing på Skoleadministrasjon kommunalsjefense fellesområder u/o Reduksjon i PP tjenesten PPT Reduksjon spes.ped. Hjelp Barnehagene felles Insourcing av IT tjenester Fordelingskapittel undervisning Inntak av flere barn i barnehagene (fire Brekkerød barnehage barn) Reduksjon i assistenter og miljøarbeidere Fordelingskapittel undervisning Bruk av tilskudd og refusjoner Fordelingskapittel undervisning Økt brukerbetaling sfo Fordelingskapittel undervisning Øke pris på frukt og melk i barnehagene Bergknatten Øke pris på frukt og melk i barnehagene Bjørklund Øke pris på frukt og melk i barnehagene Karrestad Øke pris på frukt og melk i barnehagene Stangeløkka Øke pris på frukt og melk i barnehagene Tistedal Øke pris på frukt og melk i barnehagene Brekkerød Øke pris på frukt og melk i barnehagene Isebakke Reduksjon fra to til en grunnskolegruppe HKKS HKKS fra Reduksjon med en lederstilling HKKS HKKS Ikke kommunal seniorordning for lærere Fordelingskapittel (bruke særavtale) undervisning Undervisning og Oppvekst Totalt Helse og Omsorg Ferievikarer - endre praksis Hjemmebasert tjeneste timer Iddebo Korttidsavdeling Reduksjon av stilling i staben, Enhet sykehjem Rengjøring Reduksjon lønnsvekst Økt merinntekt brukerbetaling Søsterveien Web redaktør Økt merinntekt brukermetaling Økt refusjon sykepenger Øvrig prognoseavvik Tilført ramme Rutiner for beregning av refusjon ress.krevende brukere Redusert medfinansiering Økt pris forbruksmatriell legevakt Side 201

202 Iddebo Bofellesskap Endret driftsmøte Karrestad Eldresenter Forebyggende tjenester Redusert sykefravør fredager-mandager Leieinntekter Halden sykehjem Vakanser Ergoterapi Redusert sykefravær generelt Vakanser Fysioterapi (0,4 årsverk i mnd) Rustjenesten - Vakanse 90% stiling i mnd Helsesøstertjenesten - redusert 1 årsverk i 0,6 mnd. Barenvernet, vaksne miljøvernarbeider stilling 5 mnd Reduksjon av forsterket helsestasjon Nedleggelse av miljøkontkater i skolen Endret praksis Ferivikarer Helse og Omsorg Totalt Teknisk Boligsoneparkering Redusert leie og fdv sfa salg Økt næringsinntekt Øvrig teknisk forvaltning og kommunalteknikk Styrket bemanning innen plan, byggesak og geodata Gebyrøkninger plan/byggesak og geodata % Omstilling fra bevillingsområder til selvkost på drift Bygningsvedlikehold Veivedlikehold Støvdemping Andre tiltak Annen effektiviseriing brannvesenet Teknisk drift Sommero, biler og maskiner (inkl leasing) Teknisk drift Sommero, vaktordning Forhandle med HKP om Svenskegt/ Jac Blochs gt Halden Arena - kommunalt organisert Redusert bamanning på vaktlag brann Avgiftsparkering Teknisk Totalt Kultur Og Idrett Økte inntekter kulturskolen Interimkonto Statsbygg Side 202

203 Reduserte overføringer til Kirken Kultur Og Idrett Totalt Sum reduksjoner Sum tilføringer Side 203

204 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Faktura - Egenkapitaltilskudd - KLP Ikke utsendte vedlegg Finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden Kommune blir hvert år fakturert for egenkapitalinnskudd til KLP. Denne utgiften blir belastet i investeringsregnskapet, og saken fremmes for å fatte vedtak om finansiering av denne utgiften. Rådmannens innstilling: Utgiften forbundet med egenkapitalinnskudd i KLP, kr ,-, finansieres med bruk av kapitalfond (Kto ). Saksutredning: Bakgrunn KLP s vedtekter 2-3 sier 2-3 Egenkapitaltilskudd (1) Medlemmene plikter å betale egenkapitaltilskudd i den utstrekning det er nødvendig for å gi KLP tilfredsstillende soliditet. Tilskuddet fastsettes i forhold til premiereserven og beregnes særskilt for den enkelte fellesordning av KLPs styre for det enkelte kalenderår. For Pensjonsordningen for Sykepleiere fastsettes egenkapitaltilskuddet i henhold til lov av 22. juni 1962 nr I henhold til dette vil KLP fakturere Halden Kommune for egenkapitaltilskudd for 2012 med til sammen kr ,-. Fjorårets innskudd ble fakturert med kr ,-. Side 204

205 Egenkapitaltilskuddet må innbetales direkte da det ikke er anledning til å dekke dette av pensjonsmidler. Innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er å anse som kjøp av aksjer. Dette er årsak til at midlene blir dekket ved bruk av ubundet investeringsfond og ført i investeringsregnskapet Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 205

206 Side 206

207 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Utsendte vedlegg 1 Løpende rammeavtaler 2 Anskaffelsesprosess. innkjøp under kr ,- eks mva 3 Forsikringsavtale HKP - HK Ikke utsendte vedlegg Oppfølging av budsjett Gjennomgang av løpende bindene avtaler og samtlige pensjonsavtaler Sammendrag av saken: Kommunestyret fattet i sitt budsjettvedtak punkt 13 bl.a. at rådmannen skulle gjennomgå samtlige av kommunens bindene løpende avtaler, samt iverksette gjennomgang av alle pensjonsavtaler i kommunen. Kommunen har mange løpende avtaler knyttet til enkeltkjøp, bygg- og anleggskontrakter og såkalte rammeavtaler. Alle innkjøp foretas etter nærmere beskrevne rutiner og forskrifter, og kommunen skal praktisere konkurranse ved alle innkjøp. Det fokuseres mye på inngåelse av rammeavtaler, slik at de daglige innkjøp kan foretas på en effektiv og rasjonell måte. Kommunens pensjonsavtaler er knyttet opp til tre pensjonsleverandører; Statens pensjonskasse hvor lærere har tariffestet medlemskap, Kommunal Landspensjonskasse hvor sykepleier har tariffestet medlemskap og Halden kommunale pensjonskasse hvor øvrige ansatte har sin tilknytning. Alle ordningene er regulert gjennom lover og forskrifter. Med det blir selskapenes avkastning utover garantirenten, det viktigste element for kommuner i forhold til størrelsen på pensjonskostnadene. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side 207

208 Saksutredning: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak PS 2011/104 Årsbudsjett 2012 Formannskapets innstilling, følgende: 13. Rådmannen skal videreføre prosjekt 2012 med mål om å senke kommunens netto årlige utgifter med ,- kr. Prosjektet skal ha sine forslag til innsparinger klare til ny økonomiplan vedtas i kommunestyremøtet, juni a. Det skal legges inn i prosjekt 2012 en gjennomgang av samtlige av kommunens bindende løpende avtaler. b. Det skal iverksettes gjennomgang av samtlige pensjonsavtaler i kommunen. Rådmannen kommer i denne saken inn på kommunens bindene avtaler og pensjonsavtaler i kommunen. Kommunens bindene løpende avtaler Kommunens bindene løpene avtaler er mange, de mest ordinære er knyttet til; Enkeltkjøp Bygge- og anleggskontrakter Rammeavtaler Enkeltkjøp Halden kommune har nedfelt rutiner for hvordan innkjøpsprosessen i fht enkeltkjøp for anskaffelser under kr ,- ekskl. mva. skal foretas før avtale om kjøp foretas. Rutiner ligger vedlagt. Slike enkeltkjøp er bindene i forhold til det enkelte kjøp, men forplikter ikke kommunen utover det. Alle anskaffelser over NOK ,- ekskl. mva. skal kunngjøres på Doffin basen. Dette gjelder enkeltkjøp, bygge og anleggskontrakter og rammeavtaler. Bygge- og anleggskontrakter Med bygg- og anleggskontrakt menes resultatet av et sett av bygge- og anleggsaktiviteter som i sin helhet er tilstrekkelig til å oppfylle en økonomisk og teknisk funksjon. Kontrakten som inngås etter anbudsrunde er gjennomført, er bindene frem til bygget/anlegget er ferdigstilt. Rammeavtaler Lov om offentlig anskaffelser sier i 2-2 at «det offentlige» skal ha konkurranse gitt definerte størrelser på anskaffelser, såkalte terskelverdier. Disse terskelverdiene er ulike for vare- og tjenestekjøp og bygg- og anleggskontrakter. Rammeavtaler sies videre å kunne være en hensiktsmessig måte å organisere dette på. Rammeavtale betyr at volumet på kjøpet ikke er bestemt. Når rammeavtalen er inngått etter anbudsprosess, er man altså forpliktet til å handle fra valgt leverandør, men det er ingen plikt til å handle. For å ivareta konkurranseelementet i rammeavtaleperioden, vurderes om de avtaler man går ut med bør gjøres som parallelle rammeavtaler. Det betyr at man inngår rammeavtaler med flere Side 208

209 leverandører (2-3) og gjennomfører deretter en minikonkurranse mellom disse når man skal anskaffe varen/tjenesten. Vedlagt ligger oversikt over de rammeavtaler som løper i dag og når disse utløper. Som det fremkommer er flere av de større avtalene fornyet inneværende år; Forsikringer Renholdstjenester Apotekspesifikke varer Telefoni og mobiltelefoni Drift og vedlikehold av gatelys Renholdsprodukter Lærebøker Medisinsk forbruksmateriell Kraftforvalter For 2012 er det budsjettert med en innsparing på 3 mkr ved reforhandlinger av rammeavtaler / inngåelse av nye rammeavtaler, i tillegg til den budsjetterte reduksjonen på renholdstjenester. Dette målet er innen rekkevidde. Samtlige pensjonsavtaler i kommunen. Pensjonsrettigheten til offentlige ansatte er regulert i hovedtariffavtalen (HTA) for de enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor. For lærere og sykepleiere er det tariffestet medlemskap i hhv Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Disse ordningene er derfor, p.t. ikke flyttbare. For øvrige ansatte kan det fritt velges leverandør av offentlig tjenestepensjon. I dag er det tre større tilbydere på dette området, KLP, Storebrand Liv og DnB Liv. I tillegg til disse er det flere selvstendige pensjonskasser, blant annet Halden kommunale pensjonskasse. Halden kommune har derfor i dag tre leverandører av tjenestepensjon; SPK for lærerne (pliktig), KLP for sykepleiere (pliktig) og Halden kommunale pensjonskasse (HKP), der kun sistnevnte er konkurranseutsatt og flyttbar. Regelverk som styrer tjenestepensjon Avtalene de enkelte tjenesteleverandørene har mot kommunene er generelt sett like da disse styres etter samme regelverk; Forsikringsvilkårene og vedtekter for offentlige tjenestepensjonsordninger (TPO) avtalt i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor (HTA) Lov om foretakspensjon Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringsloven) Lov om forsikringsavtale Overføringsavtalen osv. I tillegg har Halden kommune og HKP forsikringsavtale (vedlagt), som bl.a. sier Pensjon beregnes og utbetales i henhold til TPO vedtektene. Premie-elementet Premieelementene varierer noe i de ulike pensjonsinnretningene. De årlige premiene i respektive kasser er sammensatt lik: Element HKP KLP SPK Ordinær årspremie X X X Reguleringspremie X X Engangspremie X X Side 209

210 Egenkapitalinnskudd Adm.premie X X X X o 3% grunnlagsrente (kapitalavkastningskrav), med unntak for nye medlemmer etter (2,5%) Avkastningshistorikk Det avgjørende for om kommunen har en «dyr eller billig» pensjonsinnretning avhenger av hvilke avkastning forvaltningen av midlene gir. Denne vil også påvirkes av hvilken risiko-profil som er valgt. Meravkastning utover garantirente er det viktigste enkeltelement i forhold til om kommunene får en «dyr eller dyrere» pensjonskostnad. Det skilles mellom to avkastningsbegrep; bokført avkastning og verdijustert avkastning (den avkastningen som er oppnådd i tillegg til den garanterte). Tall for SPK er ikke tilgjengelig, da de ikke har midler til forvaltning, men finansieres i sin helhet over statsbudsjettet hvert år. Pensjonskostnader Grafen under viser samlede pensjonskostnader pr innbygger og er hentet fra KOSTRA-basen. Som det fremkommer har Halden kommune fra og med 2007, hatt lavere kostnad enn snittet av kommuner i Østfold, og snittet av kommuner i kommunegruppe 13. En av årsakene er en høyere avkastning enn andre selskaper hadde i perioden Halden Østfold Kostragruppe Under vises pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, (KOSTRA ). Halden har den samme utviklingen som de andre to grupperingene. Sammenlignet med disse ser vi imidlertid at Halden har en noe mer positiv utvikling i det måltallet som er presentert under. Side 210

211 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 Halden Østfold Kostragruppe 13 20, Det absolutt viktigste området å være konkurransedyktig på er avkastningen på pensjonsmidlene (kundemidlene i pensjonsordningen). Det er i hovedsak to elementer som er viktig i den forbindelse; kapitalavkastningen og selskapets policy for overføring til premiefond (dvs. tilbakeføring av kapitalinntekter til kunden/kommunen). Kapitalforvaltningen i HKP har hatt en meravkastning på 7,32 prosentpoeng i forhold til kapitalforvaltningen i KLP fra det tidspunkt Halden kommunale pensjonskasse var ferdig oppkapitalisert i 2006 (etter krisen i år 2000) til og med 2010 (tall for 2011 foreligger p.t. ikke). Dette utgjør 70 millioner kroner. Kundemidlene i pensjonsordningen har en avkastningsgaranti i form av en garantert rente. I tidsrommet var garantien på 3% Avkastningen utover den garanterte renten kan tilbakeføres til kunden, eller beholdes i selskapet/pensjonskassen i form av tilleggsavsetninger (TA). I denne perioden har KLP beholdt 28,8% av avkastningen ut over den garanterte renten i selskapet. Til sammenligning har HKP beholdt 8,1 % av avkastningen utover garantert rente i pensjonskassen, resten er tilbakeført til Halden kommune i form av premiefond. Dersom HKP hadde fulgt KLP sin praksis, ville det medført at pensjonskassen hadde tilført premiefondet, og dermed kommunen, 45 millioner kroner, i motsetning til de 90 millioner kroner som kommunen faktisk har blitt tilført i perioden Halden kommunale pensjonskasse Spesielle avtaler Det er få spesialavtaler i HKP mot enkeltansatte eller grupper utover de avtaler som fremkommer med bakgrunn i tidligere nevnte lovverk. HKP oppgir to forhold; - Pensjonsavtalen med tidligere rådmann - Punkt i 3 i avtalen mellom HKP og HK: Pensjonsalder Den pensjonsalder som gjelder for det enkelte medlem følger av TPO vedtektene. Dette med unntak av branntjenestemenn i stilling som brannkonstabel, underbrannmester eller brannmester. Ved overføring til stilling med høyere aldersgrense beholdes rett til stillingens særaldersgrense i brannvesenet. Overføring til annen stilling skal ha sin begrunnelse i helsemessige forhold. I premieberegningen benyttes pensjonsalder 67 år. I de tilfellene aldersgrensen er lavere enn 67 år (særaldersgrense), benyttes denne. Foretaket plikter å gi pensjonskassen melding om hvilke medlemmer som eventuelt er omfattet av reglene om særaldersgrenser. Side 211

212 Konklusjon Kommunens løpende bindene avtaler, som er mulig å påvirke er først å fremst rammeavtaler. Avtaler knyttet til enkeltkjøp og kontrakter i fht bygg- og anlegg er inngått og tegnet for en bestemt vare eller tjeneste. Det jobbes kontinuerlig med rammeavtaler, både nye avtaler og fornyelse av utgåtte. Ressursene til arbeidet er begrensede og det er derfor en kontinuerlig prioriteringsprosess. Kommunen har 3 løpende pensjonsavtaler med KLP, SPK og HKP. Ordningene i SPK og KLP er tariffestet for hhv lærere og sykepleiere. Generelt sett har alle ordningene samme «dekning» da dette er tariff-festet gjennom lover og forskrifter. Innenfor HKP finnes to forhold som avviker fra de generelle ordningene. Rådmannen mener at pensjonsinnretningen ikke bør flyttes fra HKP da denne pensjonsinnretningen gir kommunen klart lavere kostnader enn konkurrentene. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 212

213 RAMMEAVTALER FOR HALDEN KOMMUNE Avtaleområde Leverandør Kontaktprleverandør Avtaleslutt Dato: Kontaktperskommunen ANNONSER Halden Arbeiderblad 1 mnd opps. E. Schjerverud Tlf APOTEKVARER Apokjeden Ingvild Mauseth Trond Sydskogen Tlf Fortsetter til ny avtale Tlf Mob er på plass ARBEIDSTØY OG VERNEUTSTYR Wenaas AS Marianne Rød Øystein Lindberg Mob ( år) Tlf BANK Nordea Bank Norge AS Jan L. Eriksen Trond Sydskogen Tlf (+ 1 år) Tlf BRANNSLANGER OG SLOKKEMIDLER Årskontroll og kjøp av nytt utstyr Brannfag Norge AS Sture Eilertsen Øystein Lindberg Tlf ( år) Tlf Mobil BRANNVARSLINGSANLEGG Årskontoll YIT AS Tom Heltorp Øystein Lindberg Tlf ( år) Tlf Mobil DRIVSTOFF Drivstoff på bensinstasjon Esso Norge As Rolf H. Thorsen Trond Sydskogen Mob Tlf Drivstoff fra bulk YX Energi Norge AS Bjørn Inge Os Trond Sydskogen Tlf Tlf Mob FYRINGSOLJE 2011/7198 Statoil Tommy Nygaard Clas Johannessen KRAFTFORVALTER Mob (1 + 1 år) Tlf Sak 2011/7201 Fjordkraft AS Kari Bakken Clas Johannessen FAGPROGRAM TIL SOSIALTJENESTEN I NAV Tlf (1 + 1 år) Tlf Anskaffelse av kjøp og vedlikehold fagprogram Visma Unique AS Gina Grønberg May-Britt Svensen FORMINGSMATERIELL Tlf ( + 1 år ) Tekstil og formingsmateriell Brio Lekolar AS Magne Egerhei Trond Sydskogen Tlf Tlf Lone Gudim sak nr. 08/1488 Tlf FORSIKRING Tingforsikring Gjensidige Norwegian Broker AS Sven Stranger FORSIKRING Laila Brubach (1+1+1 år) Tlf Tlf Yrkesskade/ulykke KLP Norwegian Broker AS Sven Stranger Laila Brubach (1+1+1 år) Tlf Tlf Oppdatert mbs 1 Side 213

214 RAMMEAVTALER FOR HALDEN KOMMUNE Avtaleområde FORSIKRING Leverandør Kontaktprleverandør Avtaleslutt Dato: Kontaktperskommunen Gruppeliv Gjensidige Norwegian Broker AS Sven Stranger FORSIKRING Laila Brubach (1+1+1 år) Tlf Tlf Barneulykke KLP Norwegian Broker AS Sven Stranger FRUKT OG GRØNT Laila Brubach (1+1+1 år) Tlf Tlf Frukt og grønt Bama Storkjøkken AS Steinar Johnsen Øystein Lindberg sak nr. 2008/1108 Tlf (1 + 1 år) Tlf HUSHOLDNINGSAVFALL Innsamling og RenoNorge AS Thor Egil Sætre transport av husholdningsavfall IKT - AVTALE KJØP AV IT-DRIFTSLØSNING IT-driftsløsning Hafslund IT Svend Arne Ytterbøl May-Britt Svensen KJEMISKE ANALYSER - Tlf ( år ) Tlf sak nr Analytica - Norge AS Torgeir Rødsand Roar Flaaten 07/1378 ( +1 år ) KJØKKENUTSTYR KONTORREKVISITA, FRITT SKOLEMATERIELL OG KOPIPAPIR HH Engros AS Willy Johansen 3.mnd Trond Sydskogen Tlf oppsigelse Tlf Kontorrekvisita Staples Norway AS Thorild Finstad Øystein Lindberg Datarekvisita Tlf (1 + 1 år) Tlf Fritt skolemateriell og datarekvisita Mob KOPI - OG MULTIFUNKSJONSMASKINER sak nr 06/3766 Konica Minolta Business Frode Faraasen Karine Engebretsen KOPIPAPIR LEASINGBILER Mob Tlf Staples Torhild Finstad Øystein Lindberg Tlf (1 + 1 år) Tlf Helse og omsorg Ford Stamsaas Hans Petter Myrhaug Øysten Lie KONTROLL AV LEKEPLASSUTSTYR Trond Sydskgoen Tlf sak nr 2010/5624 Lekeplassinspektøren AS Ole-Christian Wiig Øystein Lindberg LÆREBØKER, LÆREMIDLER OG BØKER (1 + 1 år) Tlf sak nr 07/132 BS Norli skole AS Tom Arvid Rasmussen Øystein Lindberg Tlf ( + 1 år) Tlf Bøker/mediser til Halden Fengsel H. Anderesen Libris Else Marie Andersen MEDISINSK-FORBRUKSMAT. MULTIDOSE TIL HJEMMEBASERT (+ 1 år) Mediq AS Heidi Hem Henriksen Øystein Lindberg Tlf Fortsetter til ny Tlf avtale er på plass Sak nr. 08/28 Apokjeden Ingvild Mauseth Trond Sydskogen Tlf Fortsetter til ny Tlf Mob avtale er på plass MØBLER PUKK/SUBBUS Sørlie Prosjektinnredninger Arnfinn Sørlie Trond Sydskogen AS Tlf (+ 1 år) Tlf Norbetong AS Hilde Andersen 3 mnd oppsigelse Trond Sydskogen Tlf Tlf Oppdatert mbs 2 Side 214

215 RAMMEAVTALER FOR HALDEN KOMMUNE Avtaleområde RENHOLDSTJENESTER Leverandør Kontaktprleverandør Avtaleslutt Dato: Kontaktperskommunen Sak 2012/996 AB Solution Oslo AS Biljana Djulkic Magne Mortensen RENHOLDSARTIKLER Tlf (1 + 1 år) Tlf Toalettpapir Ren Såpeindustri AS Tor Fjeld Øystein Lindberg Håndtørkepapir etc / Fortsetter til ny Tlf REISER RØR OG RØRDELER konkurranse er gjennomført NSB - togreiser 20% Terje Andersen Trond Sydskogen Tlf Tlf Brødrene Dahl AS Kai Gabrielsen Trond Sydskogen Tlf VASKERITJENESTE Vask av tøy til institusjon Sentralvaskeriet for Østlandet Trond Sydskogen AS Tlf BEMANNINGSTJENESTER Helhetlige bemanningstjenester Vacant Helse AS Kent-Inge Bøckman-Eldervik Trond Sydskogen tlf (1 + 1 år) Tlf Adecco Norge AS Jan Arild Wallin Røste Mob Dignus - Medical Care Thomas Ingebrigtsen Mob Bemanningstjenester Vacant Helse AS Kent-Inge Bøckman-Eldervik Trond Sydskogen tlf (1 + 1 år) Tlf Orange Helse AS Ada Greve Rokne Mob Temp-Team Morten Lune Andersen Mob PROSJEKTERINGSTJENESTER - PARALLELLE RAMMEAVTALER Arkitekt Amdahl Strøm & Cappelen Pål Strøm: Trond Sydskogen Mob (1 + 1 år) Tlf Moth Arkitekter Ole Jørgen Moth. Tlf Ottar Arkitekter Tom Ottar Tlf Byggeteknikk VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Trond Sydskogen (1 + 1 år) Tlf Multiconsult Lars Opsahl Tlf Hjellnes Consult AS Espen Halvorsen Mob Landskapsarkitekt Reinertsen AS Wiciaeda Treepoopon Trond Sydskogen Mob (1 + 1 år) Tlf Multiconsult Lars Opsahl Tlf Hjellnes Consult AS Helene Kjeldsen Mob Vann og avløp Lindbæk & Svendsen Stig Svendsen Trond Sydskogen Tlf (1 + 1 år) Tlf VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Pöyry Jon Arne Engan Mob Veier Lindbæk & Svendsen Stig Svendsen Trond Sydskogen Tlf (1 + 1 år) Tlf VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Reinertsen AS Jan Espen Tennvann Mob Park Lindbæk & Svendsen Stig Svendsen Trond Sydskogen Tlf (1 + 1 år) Tlf Reinertsen AS Timon Linderud Mob VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson VVS HR Prosjekt AS Helge Rustand Trond Sydskogen Mob (1 + 1 år) Tlf VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Reinertsen AS Jan Espen Tennvann Mob Oppdatert mbs 3 Side 215

216 RAMMEAVTALER FOR HALDEN KOMMUNE Avtaleområde Leverandør Kontaktprleverandør Avtaleslutt Dato: Kontaktperskommunen Elektro Ing Evensen AS Jahn Helge Evensen Trond Sydskogen Tlf (1 + 1 år) Tlf HR Prosjekt AS Helge Rustand Mob VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Prosjektledelse Amdahl Strøm & Cappelen Pål Strøm: Trond Sydskogen Bygglederfirma Gullik Bråthen Leif A. Rasmussen: Fredrikstad Byggettersyn Mob (1 + 1 år) Tlf mob Odd E. Henriksen Mob Prosjektledelse VA VSO Consulting Adelsteinn Sigurthorsson Trond Sydskogen (1 + 1 år) Tlf Pöyry Jon Arne Engan Mob Lindbæk & Svendsen Stig Svendsen Tlf Byggeledelse Bygglederfirma Gullik Bråthen Leif A. Rasmussen: Trond Sydskogen mob (1 + 1 år) Tlf Fredrikstad Byggettersyn Odd E. Henriksen Mob Ingeniørfirmaet BIG Bengt Bergmann Mob / Byggeledelse VA Lindbæk & Svendsen Stig Svendsen Trond Sydskogen Tlf (1 + 1 år) Tlf Hjellnes Consult AS Arne Røskeland Mob Pöyry Jon Arne Engan Mob TAKSERINGSTJENESTER - PARALLELLE RAMMEAVTALER Sak 2012/938 Stema Rådgivning AS Øyvind Løkke Per Øistein Gundersen Tlf (1 + 1 år) Vedritakst AS Ole Chr. Torgersen Per Øistein Gundersen Tlf (1 + 1 år) TELEFONI Sak 2011/5494 Ventelo Arvid Sanden Karine Engebretsen Tlf (1 + 1 år) VEISALT (SJØSALT) Sak 2011/6112 GC Rieber Salt AS Kim Aslaksen Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf VEISALT (KALSIUMKLORID) Sak 2011/6112 Yara Norge AS Kristin Mögenburg Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf MELK OG MEIERIPRODUKTER Sak 2011/783 Tine SA Gry Schei Hoel Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf BRØD OG BAKERVARER Sak 2011/1417 Asb. M. Skoglund Ann-Karin Guttormsen Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf FERSK KJØTT OG KJØTTVARER Sak 2011/991 Brødr. Ringstad AS Unni Ringstad Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf TRAFIKKSKILT OG SPERREMATERIELL Sak 2011/1014 Euroskilt AS Trond Skar Øystein Lindberg (1 + 1 år) Tlf Oppdatert mbs 4 Side 216

217 Anskaffelsesprosess for anskaffelser under kr ,- eks mva Hensikten med arbeidsbeskrivelsen er å sikre at anskaffelser med verdi under kr eks mva. blir håndtert på en profesjonell måte og i henhold til gjeldende regelverk. Anskaffelser under kr eks. mva. håndteres i den enkelte avdeling av ansatt med den nødvendige myndighet. Den enkelte må vurdere tidsbruk opp mot anskaffelseskostnaden. Ved behov bistår innkjøpsavdelingen. Fase Steg Arbeidsoppgaver For utfylling Planleggingsfasen Behovsidentifisering Økonomi Myndighet Undersøk om det eksisterer avtale det skal avropes på Markedsundersøkelse Identifiser og definer behov Undersøk om det er budsjettmessig dekning Undersøk hvem som har myndighet til å foreta bestilling Undersøk om det foreligger rammeavtale for de varer eller tjenester som ønskes kjøpt Dersom ikke, følg prosessen videre. Undersøk mulige leverandører og sikre etterprøvbarhet Konkurranseform, miljøog samfunnsansvar, kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Bestem om det skal være forhandlinger, ta hensyn til miljø m.m. og sett kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Foreta utvalg av leverandører Forespørsel Opprette sak i ephorte, k-kode 601 Forespørsel (konkurranse) - For anskaffelser over eks mva skal mal for anskaffelser over benyttes. (link) Leverandørvalg Vurdering og valg av leverandør/produkt Bestilling Skriftlig bestilling sendes Gjennomføringsfasen Oppfølgingsfasen Varemottak Betaling Mottak og kontroll av varer / tjenester Betaling, evt. løpende betaling der ytelsen løper over tid Side 217

218 AVTALE mellom Halden kommune Org. nr (i det følgende kalt foretaket) og Halden kommunale pensjonskasse Org. nr (i det følgende kalt pensjonskassen) om OFFENTLIG KOLLEKTIV PENSJONSORDNING (i det følgende kalt pensjonsordningen) Side 218

219 Innholdsfortegnelse 1 Opprettelse og ikrafttredelse Arbeidstakere som skal være med i pensjonsordningen Omfang ved ikrafttredelsen av avtalen Generelle bestemmelser Utmelding av arbeidstakere Pensjonsalder Pensjonsgrunnlaget Opptjeningstid Premieberegning Premietariff Premieelementer Årlig premie Alderspensjon Uførepensjon/attføringspensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Premiefritak ved arbeidsudyktighet Reguleringspremie Regulering av forsikringsytelser Regulering av pensjoner under utbetaling Engangspremie for bruttogaranti og avtalefestet pensjon (AFP) Bruttogaranti Avtalefestet pensjon (AFP) Omkostninger Betaling av premie/pensjonsinnskudd Premiefond Overføringsavtalen Kostnader beregnet for Overføringsavtalen Pensjonskontoret Regnskap Endring eller opphør av pensjonsordningen Behandling av personopplysninger rollen som databehandler Side 219

220 1 Opprettelse og ikrafttredelse Pensjonsordningen ble opprettet i pensjonskassen 1. juli De bestemmelser som gjelder for pensjonsordningen fra er gitt i denne avtale, forsikringsvilkårene og vedtekter for offentlige tjenestepensjonsordninger (TPO) avtalt i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor (HTA). Videre gjelder lov om foretakspensjon, lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet (forsikringsloven), lov om forsikringsavtaler og andre bestemmelser gitt med hjemmel i eller i medhold av lov. Denne avtalen erstatter bestemmelser i Del II og Del III i vedtektene for pensjonskassen gjeldende per Arbeidstakere som skal være med i pensjonsordningen 2.1 Omfang ved ikrafttredelsen av avtalen Med arbeidstakere menes det i denne avtalen alle ansatte hos foretaket med rett til medlemskap etter TPO vedtektene. 2.2 Generelle bestemmelser Foretaket plikter å sende pensjonskassen melding om hvilke arbeidstakere som skal omfattes av pensjonsordningen til enhver tid. Melding må sendes senest den dag opptak skal finne sted i henhold til TPO vedtektene. Den samme plikten gjelder ved endring av pensjonsgrunnlag og stillingsprosent, samt når en arbeidstaker slutter. Det kan avtales spesielle rutiner for innmelding og utmelding av pensjonsordningen, samt endring av stilling. Disse rutinene fritar ikke foretaket eller pensjonskassen for plikter etter TPO vedtektene. Arbeidstakere som har varierende deltid i tillegg til sin faste stilling, samt midlertidige og ikke fast ansatte som har en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 14 timer per uke skal etterinnmeldes ved utløpet av hvert kvartal. Arbeidstakere som arbeider deltid uten å oppfylle minstekravet på 14 timer, kan likevel meldes inn i ordningen under forutsetning av at arbeidstakeren har flere deltidsstillinger som samlet sett overstiger minstekravet og alle stillingene er hos arbeidsgiver med en offentlig pensjonsordning for sine ansatte. Slik innmelding forutsetter at foretaket gjennom underskrift av denne forsikringsavtalen har påtatt seg ansvaret overfor pensjonskassen for meldingene for alle deltidsstillingene, samt ansvaret for innbetaling av den samlede premien. Pensjonskassen fører fortegnelse over alle arbeidstakere i pensjonsordningen. Arbeidstakeren kan ikke overdra eller pantsette sine rettigheter i pensjonskassen. Foretaket plikter å gi forsikringsvilkårene og TPO vedtektene til de arbeidstakere som ønsker disse, eventuelt sørge for at arbeidstakeren får disse fra pensjonskassen. Pensjonene beregnes og utbetales i henhold til TPO vedtektene. 3 Side 220

221 2.3 Utmelding av arbeidstakere Når den forsikrede ikke lenger er ansatt i foretaket eller stillingsprosenten kommer under minstekravet som er fastsatt i TPO vedtektene, skal foretaket sende melding om dette til pensjonskassen senest den dag arbeidsforholdet endres eller opphører. Arbeidstakeren er fortsatt registrert med mulige rettigheter i pensjonskassen, men får status som utmeldt, jf. pkt 2.2. Den opptjente pensjonsrett fastsettes i henhold til TPO vedtektene. Andre rettigheter arbeidstakeren har etter fratredelsen fremgår av kapittel G i forsikringsvilkårene om individuelle forsikringer. 3 Pensjonsalder Den pensjonsalder som gjelder for det enkelte medlem følger av TPO vedtektene. Dette med unntak av branntjenestemenn i stilling som brannkonstabel, underbrannmester eller brannmester. Ved overføring til stilling med høyere aldersgrense beholdes rett til stillingens særaldersgrense i brannvesenet. Overføring til annen stilling skal ha sin begrunnelse i helsemessige forhold. I premieberegningen benyttes pensjonsalder 67 år. I de tilfellene aldersgrensen er lavere enn 67 år (særaldersgrense), benyttes denne. Foretaket plikter å gi pensjonskassen melding om hvilke medlemmer som eventuelt er omfattet av reglene om særaldersgrenser. 4 Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget fastsettes i henhold til reglene i TPO vedtektene. 5 Opptjeningstid Opptjeningstid fastsettes i henhold til reglene i TPO vedtektene. Uavkortede pensjoner i pensjonsordningen krever minst 30 års tjenestetid i offentlig pensjonsordning. Pensjonsgivende tjenestetid regnes fra ansettelsen til aldersgrensen for stillingen, likevel ikke lenger enn pensjonsalderen, og avrundes til nærmeste antall hele år. Ved kortere tjenestetid enn 30 år reduseres pensjonen forholdsmessig. 6 Premieberegning 6.1 Premietariff For pensjonsordningen gjelder pensjonskassens premietariff for offentlige ordninger basert på 3 prosent grunnlagsrente. Tariffen er tilpasset forsikringsloven gjeldende fra Dersom forutsetningene som er lagt til grunn ved premieberegningen tidligere år endres vesentlig, skal det fastsettes ny premietariff og eventuelt endrede vilkår i pensjonsordningen. Tilsvarende gjelder ved pålegg gjennom lov, forskrift eller direkte fra Kredittilsynet. 4 Side 221

222 Endring av premietariffen, herunder innbefattet omkostninger, kan tidligst gjennomføres etter fire måneders skriftlig varsel til foretaket. 6.2 Premieelementer Den årlige premien for pensjonsordningen består av: 1. ordinær årspremie til sikring av lineær opptjent pensjon i henhold til det aktuelle pensjonsgrunnlag og den pensjon som opparbeides per medlem i løpet av året, samt ettårig risikopremie til dekning av udekkede forsikringsytelser for ektefelle-, barne- og uførepensjon samt premiefritak ved ervervsudyktighet. Premien skal fastsettes slik at den sammen med forsikringsfondet må anses tilstrekkelig til å dekke pensjonskassens forpliktelser beregnet under forutsetning av fortsatt opptjening av medlemmenes rettigheter 2. reguleringspremie til dekning av oppregulering av medlemmenes pensjonsrettigheter som følge av lønnsutvikling og regulering som foretas for pensjonister og fratrådte som følge av justering av folketrygdens grunnbeløp 3. engangspremie til dekning av pensjonsrettigheter medlemmer får i løpet av året, og som først kan beregnes på det tidspunkt rettighetene oppstår 4. administrasjonspremie til dekning av pensjonskassens kostnader for administrasjon av avtalen Foretaket skal inngå i en felles portefølje i pensjonskassen. For denne fellesporteføljen gjelder: Ordinær årspremie beregnes for det enkelte medlem i pensjonsordningen som inngår i fellesporteføljen. Det enkelte foretaket belastes deretter med den forholdsmessige del av samlet premie som ordningens pensjonsgrunnlag utgjør av samlet pensjonsgrunnlag innen fellesporteføljen. Premieberegning i forbindelse med inn- og utmeldinger av medlemmer, behandles på samme måte som ordinær årspremie og utjevnes innen fellesporteføljen. 6.3 Årlig premie Følgende ytelser ligger til grunn for beregning av årlig premie (se pkt 6.2.1): 1. Alderspensjon 2. Uførepensjon/attføringspensjon 3. Ektefellepensjon 4. Barnepensjon 5. Premiefritak ved ervervsudyktighet Uavkortede pensjoner i pensjonsordningen (jf. pkt 5) er fastsatt nedenfor under punktene Ved fastsettelse av pensjonene ved opptak i pensjonsordningen og ved senere reguleringer, skal det tas hensyn til folketrygdens gjeldende grunnbeløp på det aktuelle tidspunkt Alderspensjon Årlig alderspensjon fra pensjonsordningen, som det beregnes ordinær årspremie for, utgjør: Før 67 år: 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. 5 Side 222

223 Fra 67 år: Differansen mellom 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og en antatt alderspensjon fra folketrygden. Antatt alderspensjon fra folketrygden regnes som: 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp ved full stilling, for øvrig forholdsmessig redusert, tillagt tilleggspensjon fra folketrygden fastsatt etter den beregningsmodell som er vedtatt av Norges Forsikringsforbund (nå Finansnæringens Hovedorganisasjon) i forbindelse med de endrede pensjonsregler i folketrygden fra 1. januar 1992, dog ikke mindre enn særtillegg fra folketrygden for enslig pensjonist. Alderspensjonen beregnes som en livsvarig ytelse. Ved pensjonistens død er det beregnet pensjon for dødsmåneden og 1 måned ekstra. Til alderspensjonen er det beregnet et tillegg på 10 prosent av brutto alderspensjon (det vil si pensjon før samordning) for hvert barn. Alderspensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget. Det regnes her med barn som fyller vilkårene for å få barnepensjon, og utbetaling av barnetillegg skjer frem til barnet fyller 18 år, eller til tidligere død. Avtalefestet pensjon (AFP) beregnes etter TPO vedtektene, se nedenfor punkt Uførepensjon/attføringspensjon Årlig uførepensjon fra pensjonsordningen, som det beregnes ordinær årspremie for, utgjør: 100 prosent av den alderspensjon som etter reglene i pkt er fastsatt for arbeidstakeren fra fylte 67 år. Delvis arbeidsudyktighet gir rett til uførepensjon i forhold til graden av arbeidsudyktigheten til enhver tid såfremt arbeidsudyktigheten er minst 20 prosent, og har vart i sammenhengende 12 måneder eller sykepengene er opphørt. Til uførepensjonen er det beregnet et tillegg på 10 prosent av brutto uførepensjon (det vil si pensjon før samordning) for hvert barn. Uførepensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget. Det regnes her med barn som fyller vilkårene for å få barnepensjon, og utbetaling av barnetillegg skjer frem til barnet fyller 18 år, eller til tidligere død. Premie for uførepensjon beregnes til aldersgrensen som er fastsatt for stillingen, begrenset til pensjonsalder som er 67 år. Ved pensjonistens død beregnes pensjon for dødsmåneden og 1 måned ekstra Ektefellepensjon Årlig ektefellepensjon fra pensjonsordningen som omfatter arbeidstakere ansatt etter 1. juli 2000 eller ektefelle født etter 1. juli 1950, som det beregnes ordinær årspremie for, utgjør: 9 prosent av pensjonsgrunnlaget. Årlig ektefellepensjon fra pensjonsordningen som omfatter arbeidstakere ansatt før 1. juli 2000 og ektefelle født før 1. juli 1950, som det beregnes ordinær årspremie for, utgjør: differansen mellom 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget og en antatt etterlattepensjon fra folketrygden. Antatt etterlattepensjon fra folketrygden regnes som: 6 Side 223

224 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp ved full stilling, forøvrig forholdsmessig redusert, tillagt 55 prosent av medlemmets tilleggspensjon fra folketrygden fastsatt etter den beregningsmodell som er vedtatt av Norges Forsikringsforbund (nå Finansnæringens Hovedorganisasjon) i forbindelse med de endrede pensjonsregler i folketrygden fra 1. januar 1992, dog ikke mindre enn særtillegg fra folketrygden for enslig pensjonist. Ektefelles alder regnes lik medlemmets alder i denne sammenheng. Ektefellepensjonen beregnes som en livsvarig ytelse, og beregnes til og med måneden pensjonisten dør. Registrert partner likestilles med ektefelle i henhold til lov om registrert partnerskap av 30. april Barnepensjon Årlig barnepensjonen fra pensjonsordningen, som det beregnes ordinær årspremie for, utgjør: 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. Barnepensjonen beregnes til barnet er 20 år eller tidligere død Premiefritak ved arbeidsudyktighet Retten til premiefritak gjelder for ordinær årspremie og inntrer fra det tidspunkt den forsikredes ervervsevne har vært nedsatt i et sammenhengende tidsrom av 12 måneder. Premiefritaket for forskuddsvis terminpremie gis fra det tidspunkt den forsikrede ble innvilget uførepensjon. Premiefritaket gis i forhold til graden av arbeidsudyktighet som er dekket i pensjonsordningen. 6.4 Reguleringspremie Regulering av forsikringsytelser Regulering av ytelser for arbeidstakere skal finne sted den dag endring av pensjonsgrunnlaget finner sted. Foretaket plikter å sende pensjonskassen melding om endring av pensjonsgrunnlaget senest den dag regulering av ytelsene skal finne sted Regulering av pensjoner under utbetaling Pensjoner under utbetaling - inklusive tidligere reguleringstillegg - skal reguleres per 1. mai (eller eventuelt annen dato som grunnbeløpet endres) med samme prosentsats som grunnbeløpet endres fra denne dato. Reguleringstillegg etter dette punkt (det vil si og 6.4.2) beregnes i henhold til punkt 6.2 pkt 2 i avtalen og dekkes ved innbetaling av engangspremie fra foretakets premiefond eller fra foretaket direkte. 7 Side 224

225 6.5 Engangspremie for bruttogaranti og avtalefestet pensjon (AFP) For alle pensjoner som kommer til utbetaling, det vil si alder-, uføre-, ektefelle- og barnepensjoner, inkludert utbetaling av oppsatte ytelser, gjelder følgende: Når pensjonstilfellet er inntruffet, skal pensjonen som kommer til utbetaling beregnes i henhold til TPO vedtektene. Dersom den forsikrede ytelsen er mindre enn den beregnede ytelsen, skal differansen finansieres med en engangspremie som beskrevet i punkt og 6.2. Dersom det i forsikringen er dekket en større ytelse, skal det overskytende godskrives som beskrevet i punkt og 6.2. Dette gjelder også ved senere endringer av pensjonene i henhold til TPO vedtektene Bruttogaranti Pensjonene som skal utbetales skal beregnes i henhold til TPO vedtektene. Det vil i de aller fleste tilfeller fremkomme avvik mellom de ytelser som er dekket i pensjonsordningen og pensjonene som følger av TPO vedtektenes bestemmelser. Dette avviket skal beregnes særskilt for pensjonsordningen og faktureres foretaket: Endelig beregnet fradrag for folketrygd blir forskjellig fra forhåndsberegnet folketrygd. En pensjon skal utbetales samordnet enten med faktisk folketrygd eller folketrygd beregnet med poengtall fastsatt etter gjeldende pensjonsgrunnlag avhengig av hva som gir best resultat for pensjonisten. Variasjoner kan oppstå i poengtall, poengår og pensjonsgrad. Enker etter ansatte med medlemskap i pensjonsordning etter lov om Statens Pensjonskasse (SPK) før 1. oktober 1976 skal ha kompensert for eventuelt redusert etterlattepensjon i folketrygden på grunn av egen ervervsinntekt. Tilsvarende gjelder for enkemenn etter ansatte med medlemskap i pensjonsordningen før 1. oktober 1976, men kun for medlemmets opptjeningstid etter Kompensasjon for folketrygd i den måned som pensjonsalder nås. Pensjonsordningen skal utbetale pensjon fra den måned pensjonsalder nås, folketrygden fra måneden etter pensjonsalder nås. Bruttopensjon til etterlatte skal utbetales 1 eller 2 måneder etter at en pensjonist dør. Det utbetales 1 måned når det ikke er etterlatte som skal ha pensjon, og ellers 2 måneder. Overføringsavtalen. Foretaket garanterer for de forpliktelser som fremkommer av Overføringsavtalen, både som refunderende og utbetalende ordning. Hvis summen av refundert pensjon og egen forpliktelse blir større enn total pensjon, skal overskytende godskrives foretaket. Uttak av førtidspensjon etter TPO vedtektenes 7-1, punkt 2 ( 85-årsregelen ). Innvilgelse av fast uførepensjon innen 2 år etter utløpet av sykepengeperioden vil medføre et tillegg i forhold til ytelsen i 2 års perioden. Medlem står i stilling utover pensjonsalder. Pensjon vil bli godskrevet foretaket hver måned inntil pensjonisten skal ha utbetalingen, begrenset til medlemmet fyller 70 år. Medlemstid mindre enn 3 år skal godskrives foretaket når pensjonsalder nås, og det ikke er annen opptjening som gir rett til utbetaling som følge av Overføringsavtalen. Ervervsredusert enke-/enkemannspensjon kan bli mindre enn den forsikringsmessig dekkede pensjonen. Det overskytende godskrives foretaket. Listen er ikke uttømmende. Andre avvik kan oppstå som følge av de øvrige samordningsreglene, endringer i regelverket samt endringer i produktet når det gjelder forholdet mellom forsikret ytelse og TPO vedtektene. 8 Side 225

226 6.5.2 Avtalefestet pensjon (AFP) AFP beregnes etter vedtektene for AFP og utbetales månedlig fram til aldersgrensen, dog ikke utover 67 år. AFP som innvilges fra 62 år vil ikke bli forsikringsmessig dekket. Dette innebærer at pensjonen utbetales og faktureres som tilleggspensjon. Pensjonen som utbetales skal fortløpende dekkes ved innbetaling fra foretaket. Ved overgang til eller ved innvilgelse av AFP fra fylte 65 år vil pensjonskassen beregne en engangspremie for pensjonen fram til fylte 67 år, som dekker pensjonen i denne perioden. 6.6 Omkostninger Det skal beregnes en administrasjonspremie til pensjonskassen for administrasjon av pensjonsordningen, herunder premie for rentegaranti. 7 Betaling av premie/pensjonsinnskudd Premie for pensjonsordningen skal betales forskuddsvis av foretaket ved årlige, kvartalsvise eller månedlige premier. Ved betaling flere ganger i året faktureres et termintillegg. Påløpt reguleringspremie beregnes særskilt for pensjonsordningen og faktureres foretaket. Engangspremie for bruttogaranti for AFP beregnes særskilt for pensjonsordningen og faktureres foretaket. Foretaket plikter å overføre samlet premie, inkludert eventuelt pensjonsinnskudd fra arbeidstaker. For plikt til å betale renter av premier, gjelder lov om renter ved forsinket betaling, m.m. av 17. desember 1976, nr Premiefond Foretaket kan innbetale beløp til et premiefond for pensjonsordningen. Dette premiefondet skal benyttes til å dekke premier som følge av avvik mellom ytelser etter pensjonsordningen og ytelser beregnet i henhold til TPO vedtektene. Premien i denne sammenheng beregnes og belastes i henhold til punkt 6.2 pkt 2 i avtalen. Pensjonskassen kan til enhver tid kreve innbetalt til premiefond midler til dekning av ytelser i pensjonsordningen. 9 Overføringsavtalen Pensjonskassen er part i Overføringsavtalen. Foretaket har det økonomiske ansvaret for pensjonsforpliktelsene under Overføringsavtalen. Foretaket må avgi en skriftlig erklæring om tilslutning for å være omfattet av Overføringsavtalen. Ved tilslutning til Overføringsavtalen blir foretaket pliktig til å betale et årlig tilskudd til administrasjon av Overføringsavtalen og et årlig tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning, som inkluderer administrasjon av denne. 9 Side 226

227 For dem som er omfattet av avtalen, skal medlemstiden medregnes i de pensjonsordninger det er inngått avtale med. Pensjonen skal beregnes som om all opptjening hadde skjedd i en pensjonsordning, og hele pensjonen skal utbetales fra den pensjonsordning vedkommende sist var medlem av. Se pkt Kostnader beregnet for Overføringsavtalen Overføringsavtalen og Overføringsavtalens sikringsordning finansieres ved tilskudd fra foretakene. Tilskuddet beregnes i henhold til Overføringsavtalens bestemmelser, og skal betales årlig. Tilskuddet blir innkrevet av pensjonskassen på vegne av institusjonene. Midlene vil holdes adskilt fra premien og bli overført til institusjonene. 10 Pensjonskontoret I henhold til vedtektene (vedlegg 5 til Hovedtariffavtalen) 16-3 skal foretaket betale en kontingent til finansiering av styre og sekretariat (Pensjonskontoret) for AFP og TPO. Kontingenten beregnes i henhold til vedtektene og skal betales etterskuddsvis per kvartal. 11 Regnskap Pensjonskassen vil for hvert kalenderår utarbeide en regnskapsoppstilling som viser pensjonsordningens inntekter og utgifter i dette år. Foretaket vil gjennom sin kontoutskrift få opplysninger vedrørende innbetalt premie til fellesporteføljen sett i sammenheng med opptjente pensjonsrettigheter sikret for medlemmene i pensjonsordningen. Årsresultatet beregnes og spesifiseres ut fra de til enhver tid gjeldende regnskapsregler, Forsikringsloven med tilhørende forskrifter og i henhold til pensjonskassens vedtekter. Eventuelt overskudd beregnes per 31. desember og overføres til pensjonsordningens premiefond. Foretaket bestemmer hvordan midlene i pensjonsordningens premiefond skal anvendes, innenfor rammen av de regler som til enhver tid er fastsatt av myndighetene. 12 Endring eller opphør av pensjonsordningen Foretaket kan si opp forsikringen eller avtale endringer i pensjonsordningen. Ved et eventuelt opphør av pensjonsordningen som ikke er grunnet flytting til annen pensjonsinnretning skal midlene i pensjonsordningen, inkludert premiefondet, fordeles mellom medlemmene, pensjonistene og arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger i henhold til Forsikringsloven Bestemmelsene i denne avtale og forsikringsvilkårene om overføring av ytelser til pensjonsordningens premiefond, utgår fra det tidspunkt pensjonsordningen opphører. Ved oppsigelse grunnet flytting må foretaket skriftlig si opp avtalen om tilslutning til fellesordningen med tre måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Endelig vedtak om flytting må skje senest innen 1. desember. 10 Side 227

228 For kontrakter hvor midlene utgjør mer enn 300 millioner kroner er oppgjørsfristen satt til 2 måneder etter utløpet av oppsigelsesfristen. For øvrig vises det til Forsikringslovens kapittel 11 om flytting. Pensjonskassen kan si opp eller endre denne avtale med 14 dagers varsel dersom foretaket har forsømt sin opplysningsplikt. Videre forbeholder pensjonskassen seg retten til å foreta endringer av avtalen i den grad rammebetingelser, myndigheter eller lovgivningen gir pålegg eller adgang til dette. 13 Behandling av personopplysninger rollen som databehandler Ved foretakets behandling av personopplysninger for medlemmer av ordningen, opptrer foretaket som databehandler for pensjonskassen i henhold til lov om personopplysninger av nr. 31, 2 nr. 5. Formålet med denne behandlingen er å sikre at den offentlige kollektive pensjonsordningen omfatter alle som skal være medlem av ordningen til enhver tid, at alle personopplysningsdata for de enkelte medlemmer er korrekte og at all kommunikasjon mellom pensjonskassen og de enkelte medlemmer er fullstendig og korrekt. Når foretaket får kunnskap om personopplysninger om det enkelte medlem kan disse bare benyttes til det som er helt nødvendig for å kunne oppfylle pliktene som databehandler. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål. Som databehandler plikter foretaket å behandle alle personopplysninger innenfor de regler som er angitt i personopplysningsloven, herunder gjennomføre de sikringstiltak som følger av lovens 13. Som databehandler står foretaket til enhver tid under instruksjon fra pensjonskassen som er behandlingsansvarlig etter loven. I denne egenskap kan pensjonskassen når som helst endre kravene til hvordan personopplysningene skal behandles. Foretakets ansvar for behandling av de samme personopplysninger som foretaket behandler som arbeidsgiver, omfattes ikke av denne databehandleravtale. Foretaket er kjent med at det som oppdragstaker har lovfestet taushetsplikt i medhold av Forsikringslovens ooo- Følgende vedlegg/tillegg gjelder for denne avtale: Tillegg til avtale for Halden kommune folkevalgte <Sted>, <Dato> for <kommune/ virksomhet> <Sted>, <Dato> for <pensjonskasse> <Tittel> <Tittel> 11 Side 228

229 12 Side 229

230 Tillegg til avtale for Halden kommune - Folkevalgte Pensjonsordningen skal med virkning fra 1. januar 2008 også omfatte kommunens folkevalgte. For disse gjelder pensjonskassens vedtekter, vilkår og avtale med følgende særskilte bestemmelser: 1. Medlemmer Pensjonskassen omfatter bare folkevalgte i verv som medfører en arbeidstid som tilsvarer minst halvparten av vanlig arbeidstid for kommunale tjenestemenn. 2. Aldersgrense Aldergrensen er 65 år. 3. Pensjonsgivende tjenestetid Som pensjonsgivende tjenestetid regnes den tid det er betalt medlemsinnskudd for. Pensjonskassens styre kan gjøre vedtak om at også tjenestetid som folkevalgt i kommunen før tilslutning til pensjonskassen skal medregnes. Overføringsavtalen gjelder ikke for disse bestemmelsene. 4. Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra den folkevalgtes faste godtgjørelse, inklusiv pengegodtgjørelse som trer i stedet for naturalytelse. Verdien av naturalytelser fastsettes skjønnsmessig av pensjonskassens styre. Forøvrig gjelder bestemmelsene i TPO vedtektenes kapittel 4 om pensjonsgrunnlaget. 5. Alderspensjon TPO vedtektenes 7 1 punktene og 7 2 gjelder ikke for folkevalgte. Alderspensjonen utbetales tidligst fra det tidspunkt den folkevalgte ikke lenger oppebærer sin godtgjørelse. Alderspensjon kan ikke ytes så lenge vedkommende er medlem av Stortinget eller Regjeringen, eller er tilsatt i statlig eller kommunal/fylkeskommunal stilling som medfører rett til medlemskap i tjenestepensjonsordning. Dersom den folkevalgt fortsatt oppbærer delvis godtgjørelse eller er tilsatt i statlig eller kommunal/fylkeskommunal stilling som medfører rett til medlemskap i tjenestepensjonsordning, kan det innvilges redusert alderspensjon. 13 Side 230

231 Den pensjonsgivende tjenestetid som kreves for å få rett til full pensjon, skal for folkevalgte utgjøre 16 år. Ved kortere tjenestetid avkortes alderspensjonen forholdsmessig. Forøvrig gjelder TPO vedtektenes kapittel Uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon En folkevalgt har rett til uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon etter vedtektenes bestemmelser. Dog er kravet for full pensjon 16 år, jf. punkt 5 fjerde ledd. 7. Ventepenger Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det, kan pensjonskassens styre tilstå ventepenger til tidligere folkevalgt som ikke har rett til utbetaling av alders eller uførepensjon fra det tidspunkt vedkommende ikke lenger mottar godtgjørelse som folkevalgt. Ventepenger tilstås med et årlig beløp som fastsettes for høyst tre år av gangen og som ikke kan overstige den alderspensjon som den folkevalgte på grunnlag av sin funksjonstid ville vært berettiget til. 8. Oppsatt pensjon Vedtektenes bestemmelser om oppsatt pensjon gjelder for folkevalgte med minst 576 dagers pensjonsgivende tjenestetid, dog slik at rettighetene fastsettes i forhold til en full tjenestetid på 16 år. TPO vedtektenes 11 4 første ledd gjelder ikke for folkevalgte. 9. Regulering av pensjoner under utbetaling og oppsatte rettigheter En folkevalgt som fratrer sitt verv med eller uten rett til straks begynnende pensjon, skal med utgangspunkt i sin godtgjørelse som folkevalgt, jf. punkt 4, og den beregnede arbeidstid senere ha pensjonsytelsene regulert på samme måte som kommunale arbeidstakere med samme pensjonsgrunnlag. 10. Premier Kommunens premie for folkevalgte fastsettes etter en forhøyet prosentsats, som skal være godkjent av Kredittilsynet. Den folkevalgtes eget pensjonsinnskudd settes til 2 prosent av vedkommendes pensjonsgrunnlag. TPO vedtektenes 2 9, og 13 2 punkt 2. gjelder ikke for folkevalgte. 11. Samordning med annen tjenestepensjon som er sikret i pensjonskassen 14 Side 231

232 Dersom samme person er medlem av pensjonskassen både etter bestemmelsene i nærværende tillegg og etter bestemmelser for vanlige stillinger i kommunens tjeneste, skal det pensjonsmessig regnes som om det dreiet seg om medlemskap i to forskjellige tjenestepensjonsordninger. 12. Ikrafttreden og endringer Disse bestemmelser trer i kraft fra 1. januar Endringer i bestemmelsene kan vedtas av kommunestyret etter først å være behandlet av pensjonskassens styre. Endringer må meldes til Kredittilsynet. 13. Opphør av pensjonsordningen for folkevalgte Dersom kommunen vedtar at pensjonsordningen for kommunale folkevalgte skal opphøre, trer punkt 8 og 9 i kraft. Tillegg til avtale for Halden kommune - Branntjenestemenn i stilling som brannkonstabel, underbrannmester eller brannmester. 3 Pensjonsalder Den pensjonsalder som gjelder for det enkelte medlem følger av TPO vedtektene. Dette med unntak av branntjenestemenn i stilling som brannkonstabel, underbrannmester eller brannmester. Ved overføring til stilling med høyere aldersgrense beholdes rett til stillingens særaldersgrense i brannvesenet. Overføring til annen stilling skal ha sin begrunnelse i helsemessige forhold. I premieberegningen benyttes pensjonsalder 67 år. I de tilfellene aldersgrensen er lavere enn 67 år (særaldersgrense), benyttes denne. Foretaket plikter å gi pensjonskassen melding om hvilke medlemmer som eventuelt er omfattet av reglene om særaldersgrenser. 15 Side 232

233 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Finansiering av kulvert-bru fra Tyska til Mølen Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i budsjett 2010 investering i prosjektet «Nedstrømsbro fra Tyska til Mølen» til 75 mkr. Investeringen skulle finansieres med salgsinntekter fra salg av tomter foretatt til Halden Byutvikling AS. Salgsinntektene fra dette salget er ikke mottatt, og rådmannen ønsker derfor å omgjøre finansieringen fra salgsinntekter til lån, for å avhjelpe behovet for driftslikvidtet. Rådmannens innstilling: 1) Finansiering av bevilgningen fra 2010 på 75 mkr vedtas omgjort fra salg av tomter til bruk av lån. 2) Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre låneopptak 3) Lånet innfris når Halden Byutvikling har innfridd sin økonomiske forpliktelse ovenfor Halden Kommune Side 233

234 Saksutredning: Bakgrunn I 2010 ble det i investeringsbudsjettet bevilget 75 mkr til kulvert og bro fra Tyska til Mølen. Denne bevilgningen ble vedtatt finansiert med inntekter fra salg av tomter. Tomtene ble i 2010 solgt fra Halden Kommune til Halden Byutvikling for til sammen 145 mkr (Mølen 90 mkr, Tyska/Hollenderen 55 mkr). Halden Byutvikling skulle innbetale denne summen etter hvert som tomtene ble solgt. Halden Byutvikling har imidlertid enda ikke kommet i gang med salget av tomtene, og pengene har følgelig ikke kommet. Dette medfører et press på likviditeten, da prosjektet er finansiert med bruk av ubundne investeringsfond på 60,850 mkr. I tillegg er prosjektet lånefinansiert med 11,9 mkr som en midlertidig finansiering. Dette er i likhet med investeringsfondet penger kommunen ikke har, og vedtak om fullfinansiering med lånemidler bør foreligge, slik at den midlertidige finansieringen frigjøres. Alternative løsninger Ikke lånefinansiere prosjektet, og beholde dagens finansiering. Vurdering av løsningsmulighetene Dersom prosjektet vedtas lånefinansiert letter det presset på likviditeten Konklusjon Rådmannen mener det er mest forsvarlig å oppta et lån for å finansiere prosjektet. Lånet innløses når innbetaling fra Halden Byutvikling foreligger. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 234

235 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Finansiering av utgifter knyttet til prosjekt "Ny offentlig havn - Sauøya" Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden Byutvikling AS fikk i oppgave å forestå arbeider knyttet til prosess rundt etablering av «Ny offentlig havn Sauøya». Selskapets totale påløpte kostander for prosjektet utgjorde pr kr ,25 hvorav kr ,25 er belastet selskapets regnskap. I tillegg påkommer mellomregning overfor Halden kommune på kr ,-. Det knytter seg noe usikkerhet til om selskapets regnskap for 2012 innehar noen belastning på prosjektet. Formannskapet fattet vedtak i sitt møte i sak PS 2012/ 95, der de anmodet Halden Byutvikling AS om å kreve inn alle utestående fordringer. I praksis betyr det at formannskapet ber selskapet om å drive inn bokført fordringen på Halden kommune. Utgiftene for prosjektet overføres i så tilfelle til Halden kommune, som må vedta finansiering av disse. Rådmannen mener imidlertid at kostnadene tilhører Halden Byutvikling AS. Rådmannens innstilling: 1. Kravet fra Halden Byutvikling AS, pålydende kr ,25 innfris ikke. 2. Halden kommune yter lån til Halden Byutvikling AS pålydende kr ,25. Utlånet finansieres av kapitalfond. Følgende betingelser settes: Rente : NIBOR + 3 % Løpetid : 5 år Side 235

236 Saksutredning: Bakgrunn Forfall : Halvårlig, første forfall Formannskapet vedtak i sitt møte den i sak 12/95: Det skal utbetales kr ,- til Halden Byutvikling AS som skal dekke utgifter frem til og med juni Midlene forskutteres fra formannskapets konto. Formannskapet anmoder Halden Byutvikling AS om å kreve inn alle utestående fordringer vedrørende nytt havneprosjekt på Sauøya. Ved nevnte innkreving skal nevnte bevilgning på kr ,- tilbakeføres formannskapets konto. Kommunale vedtak knyttet til prosjekt «Ny offentlig havn Sauøya» Teknisk hovedutvalg og kommunestyret har siden 2001 fattet flere vedtak knyttet til prosjekt «Ny offentlig havn Sauøya». - Kommunestyret vedtok reguleringsplan for Sauøya - Kommunestyret vedtok avtale om hovedprinsipper for eiendomsoverdragelser og havneutvikling i Halden mellom NSS og Halden kommune. - Kommunestyret vedtok reg.plan Veiforbindelsen Høvleriet Tyska Mølen - ny havneringvei - Kommunestyret vedtok ny reguleringsplan for Mølen som innebærer nedlegging av den offentlige havnen der. - Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift vedtok den å gi sin tilslutning til byog havneutviklingsplanen ved gjennomføring av utbygging av ny offentlig havn på Sauøya, videreutvikling av Høvleriet, Mølenområdet og Tyska/Hollenderen ut i fra vedtatte reguleringsplaner. - Kommunestyret vedtok tilleggsavtalen med Norske Skogindustrier ASA. - Kommunestyret vedtok i møte å godkjenne avtale om disposisjonsretten til Mølen og havnekapitalen der, og om salg av Mølen til selskapet Halden Byutvikling AS. Med bakgrunn i ovennevnte startet arbeidene med utforming av anbudspapirer, som ble sluttført i april 2011, hvoretter prosjektet ble annonsert på Doffin. I vedtatt budsjett for 2012 ble det ikke avsatt ressurser til realisering av prosjektet. Kostander forbundet med utarbeidelse av anbud Utgifter knyttet til havneanbudet startet i november Pr utgangen av 2011 var det i Halden Byutvikling AS sitt regnskap utgiftsført kr ,25 i tilknytning til prosjektet. Samtidig hadde Halden kommune en utestående fordring på kr ,- som ikke var ført i selskapets regnskap. Det er p.t. noe usikkert om selskapet har belastninger på prosjektet i 2012-regnskapet. Halden kommune har i sine investeringsregnskap utgiftsført kr ,98 i tidligere år,som er finansiert med lån. Av dette vil rådmannen komme tilbake med sak om endelig finansiering knytte til kjøpet av «Villa Zanzibar» kr ,95,-. Side 236

237 Kostnadene i kommunens regnskap berøres ikke videre her. Utgiftene registrert i Halden Byutvikling AS sitt regnskap er i vesentlig grad knyttet til konsulentbistand i fht utarbeidelse av anbudsgrunnlag. Kommunens bokførte utifter er i tillegg til dette og kjøp av «Villa Zanzibar». Halden Byutvikling AS sin likviditetsutvikling Halden Byutvikling AS fikk i april 2011 innvilget et likviditetslån fra Halden kommune på 3 mkr. På dette tidspunktet var kapitalbehovet til «Ny offentlig havn Sauøya» ikke medberegnet. Halden Byutvikling AS sliter derfor i dag med dårlig likviditet, og har ved to anledninger blitt tilført likviditet fra eier på til sammen 1,25 mkr, etter vedtak i formannskap og kommunestyret. Halden kommune har mottatt en faktura fra Halden Byutvikling AS stor kr ,25. Denne er datert Formannskapets vedtak fra har medført ny kontakt fra styreleder i Halden Byutvikling AS knyttet til dette kravet. Vurdering Halden Byutvikling AS har i sine vedtekter at formålet er å drive byutvikling/planlegging med bakgrunn i politisk fattede vedtak. Selskapet fikk i oppdrag å forestå arbeidene knyttet til anbud, og i så måte tilhører utgiftene etter rådmannens vurdering Halden Byutvikling AS. Rådmannen ser heller ikke at det foreligger noen avtaler som tilsier at dersom havneprosjektet ikke realiseres, så skal påløpte utgifter overføres Halden kommune eller Halden Havn. Med bakgrunn i ovennevnte mener rådmannen at Halden Byutvikling AS bør bære kostnadene, og at den fremsatte kravet ikke har gyldighet. Alternative løsninger Dersom formannskapets vedtak av i sak 12/95 skal tolkes dithen at det er et politisk ønske om at kommunen bærer kostnadene for utgiftene og samtidig mottar eierrettighetene til det arbeid og de dokumenter som foreligger i saken, finnes følgende alternative løsninger. a) Utgiftsføre kostander i investeringsregnskapet og lånefinansiere dette. Renter og avdrag belastes Halden kommune. b) Utgiftsføre kostander i investeringsregnskapet og finansiere disse med bruk av kapitalfond. c) Halden Havn har «en egen havneskasse» som i utgangspunktet skal finansiere drift og utvikling innenfor havneområde og innenfor sin egen økonomi. Havneregnskapet pr viser en fri fondsbeholdning på i overkant av 60 mkr. Imidlertid er 53,7 mkr av dette relatert til en fordring på Halden kommune for kjøp av Mølen. Korrigeres for dette utgjør investeringsfond 2,6 mkr og driftsfond 3,7 mkr. Havnekassen har med det tilstrekkelig midler til å finansiere utgiftene knyttet til prosjektet. Dersom kommunen skal bære utgiftene som er påløpt i havneprosjektet mener rådmannen det vil være mest hensiktsmessig å finansiere disse med kommunens egne kapitalfond, dvs. alt b. Side 237

238 Konklusjon Rådmannen mener at Halden Byutvikling AS er den riktige bærer av kostnadene forbundet med arbeider knyttet til prosjektet «Ny offentlig havn Sauøya», i det selskapet har fått tildelt denne oppgaven. Dersom Halden kommune allikevel skal bære kostnadene, bør dette finansieres av kommunens kapitalfond. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 238

239 PS 2012/ /0001/008 - kjøp av bolig - Høstbakken 17 (3) Side 239

240 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ikke utsendte vedlegg Rusmiddelpolitisk handlingsplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Gun Kleve Sammendrag av saken: Rusmiddelpolitisk handlingsplan fremlegges til politisk behandling. Rådmannens innstilling: Rusmiddelpolitisk handlingsplan godkjennes. Saksutredning:Etter alkohollovens bestemmelser 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Fremlagt plan bygger på et tidligere planutkast men tilpasset de premisser for innhold som ligger til grunn i en veileder utgitt av helsedirektoratet. Dette innebærer en bred tilnærming i forhold til planens innhold som søker å dekke tiltaksrekken fra forebyggende tiltak til ettervern.planen er kommet i stand gjennom en bred tilnærming innledningsvis med politisk deltagelse, deltagelse fra interesseorganisasjoner, fagpersonell og andre med interesse for temaet. Avslutningsvis i arbeidet med planen har personer fra rus/psykiatritjenesten, NAV, Politiet og SLT koordinator som også har representert kommunalavdeling undervisning og oppvekst deltatt i planarbeidet. Det er også innarbeidet i planen innspill fra barnevernets side. I planen er også innarbeidet vedtatt bevillingsreglement for Halden Kommune. Planen inneholder en rekke forslag til tiltak. Oppsummert kan disse sammenfattes som følger: Side 240

241 - Det er behov for en bedre kunnskap/data om utfordringen på dette område blant de yngre. Dette for å kunne iverksette målrettede tiltak. Dette følger også av folkehelselovens krav om helseovervåking også på dette område - Behov for styrking av det forebyggende arbeidet både gjennom enhetlig bruk av programmer og til ansatte som har forebygging innen dette område som sitt arbeidsfelt - Behov for styrking av det tverrfaglige samarbeidet også på tvers av forvaltningsnivåer. - Innarbeide bruk av individuelle planer - Boligtilbud til brukergruppen - Innføring av ansvarlig vertskap som vilkår i skjenkebevillingen - Målrettet kontrollvirksomhet Det er en målsetting at planen skal være et styringsdokument for det videre arbeidet innen dette feltet. Det er et faktum at rusmiddelmisbruk har både samfunnsøkonomiske så vel som personlige konsekvenser. Planens målsetting gjennom flere av tiltakene er å kunne redusere omfanget av disse gjennom en bred tilnærming av tiltakene. Det bemerkes at planen ikke inneholder tiltak knyttet opp til boligsituasjonen for rusmisbrukere. Dette er et eget prosjekt gjennom Boligsosialt utviklingsprogram, et prosjekt i samarbeide med Husbanken. Denne plan vil, når ferdigstilles, ta opp denne tematikken til diskusjon. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Gun Kleve Side 241

242 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Halden Kommune Side 242

243 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG INNLEDNING NASJONALE FØRINGER FOR RUSOMSORGEN OG FOR RUSPLANARBEIDET RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE ORGANISERING AV RUSMIDDELARBEIDET ALKOHOLKONSUM I NORGE RUSMIDDELSITUASJONEN I HALDEN NARKOTIKASITUASJONEN I HALDEN KOMMUNE RUSMIDDELTILTAK I KOMMUNALAVDELING HELSE OG OMSORG Organiseringen av arbeidet med rusmisbrukere i Halden Råd og veiledning Støttesamtaler Ansvarsgrupper Individuell plan Voksne alkoholiserte i Halden Kommune Fra fengsel og institusjon til egen bolig i Halden RUSMIDDELTILTAK NAV Pedalen Sykkelverksted Kvalifiseringsstønad, NAV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RUSMIDDELTILTAK POLITIET FOLKEHELSEPERSPEKTIVET HVA ER UTFORDRINGENE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER REGULATORISKE VIRKEMIDLER SALGSTIDER SKJENKETIDER VILKÅR FOR BEVILLING, ANSVARLIG VERTSKAP KONTROLLVIRKSOMHET VISJON 1: I HALDEN KOMMUNE SKAL DEBUTALDER VÆRE SENERE OG BRUK AV RUSMIDLER OG VANEDANNENDE MEDIKAMENTER MINDRE ENN I KOMMUNER VI SAMMENLIGNER OSS MED Tiltak 1: Datainnsamling, benchmarking og benchlearning Tiltak 2: Ørebro Prevensjonsprogram som felles forebyggingsstrategi i skolene Tiltak 3: Ansvarlig vertskap VISJON 2: I HALDEN KOMMUNE SER VI BARN OG UNGE VISJON 3: I HALDEN KOMMUNE SKAL VI IDENTIFISERE VIRKNINGEN AV RUSMIDDELBRUK PÅ ET TIDLIG TIDSPUNKT OG INTERVENERE VED Å GI RIKTIG OG TILPASSET HJELP TIL DEN ENKELTE Tiltak 9: Gjennomgang av rutiner for tidlig intervenering Tiltak 10: Individuell plan og brukerdeltakelse Tiltak 11: Implementering av ROP- retningslinjer Tiltak 12: Utekontakter Tiltak 13: Riktig boligtilbud Side 243

244 VISJON 4: I HALDEN KOMMUNE SPILLER VI PÅ LAG MED LAG OG ORGANISASJONER Tiltak 14: Beskrivelse av hvordan samarbeider med lag og organisasjoner kan foregå VISJON 6: I HALDEN KOMMUNE HAR MEDARBEIDERNE RIKTIG OG GOD KOMPETANSE Tiltak 15: Kompetansekartlegging Tiltak 16: Kompetansestyrking TILTAK 17: I HALDEN KOMMUNE HAR VI EN SENTRAL KOORDINATOR FOR DET FOREBYGGENDE ARBEIDET Tiltak 16: Det opprettes en stilling som sentral koordinator for forebyggende rusmiddelarbeidet Side 244

245 1. Sammendrag Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan gir en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Halden Kommune og utviklingstrekk vedrørende narkotika og alkohol. Hovedmålet med planen er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Planen legger vekt på forebygging og folkehelseperspektivet. Planen er disponert som følger. Kapitel 2 beskriver nasjonale mål med rusmiddelpolitikken. Kapitel 3 tar først for seg nasjonale mål og strategier i rusmiddelarbeidet. Kapitél 4 beskriver rusmiddeltiltakene i regi av kommunalavdeling helse og omsorg, undervisning og oppvekst, NAV og politiet.kapitel 5 tar for seg folkehelseperspektivet i planen mens kapittel 6 beskriver utfordringene. Kapittel 7 omhandler de alkoholpolitiske retningslinjene slik de er vedtatt i bevillingsreglementet. Kapittel 8 beskriver mål og strategier i rusmiddelarbeidet mens kapittel 9 inneholder forslag til tiltak. En viktig konklusjon er at det er behov for betydelig mer systematisert kunnskap om bruken av rusmidler i Halden. Slik kunnskap vil legge grunnlaget for det kontinuerlige forbedringsarbeidet som er nødvendig for å oppnå de visjonene planen beskriver. Et av de viktigste foreslåtte tiltakene i denne planen er derfor innsamling og systematisering av data. Den andre viktige konklusjonen er et behov for en sterkere koordinering av dette feltet. 2. Nasjonale mål med rusmiddelpolitikken Innledning Etter alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Imidlertid er det av flere grunner naturlig å se bruken av alkohol og narkotika i sammenheng. Tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika og blandingsmisbruk er vanlig. Dessuten er det fornuftig å se bevillingsordninger, forebyggende innsats og rehabilitering i sammenheng siden mangel på forebyggende tiltak kan føre til større behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelbrukere. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunene utarbeider helhetlige rusmiddel politisk handlingsplaner. Det foreliggende dokumentet presenterer en helhetlig Rusmiddel politisk handlingsplan for Halden kommune og er dermed en direkte oppfølging av Sosial- og helsedirektoratets anbefaling på området. Den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal omfatte alle sider av kommunens alkoholpolitikk og rusmiddelarbeid fra forebyggende arbeid for barn og unge til tiltak og ettervern for rusavhengige. Det er overordnede målet, både nasjonalt og lokalt, er, som uttrykt i alkohollovens formålsparagraf, å redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet. Det ligger stor innsats og en omfattende prosess bak denne planen. Det har vært et mål i seg selv at så mange forskjellige aktører som mulig skulle involveres og at planen skulle forankres så bredt som mulig; politisk, i hjelpeapparatet, blant pårørende og brukere, og i haldensamfunnet ellers. 2.2 Nasjonale føringer for rusomsorgen og for rusplanarbeidet. Sosial og helsedirektoratet har anbefalt at det utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som en viktig forutsetning for en god og enhetlig rusmiddelpolitikk. En nasjonal 4 Side 245

246 kartlegging har tidligere vist at kun 34.3% av landets kommuner hadde en slik plan. Det ble derfor utviklet en nasjonal veileder for Kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan IS Veilederen gir føringer for bl.a. mål og innhold i planen. Det helhetlige perspektivet betyr at: Rusavhengighet anses som et folkehelseproblem Forskning viser at alkohol og narkotika bør sees i sammenheng som avhengighetsproblem Kommunale bevillingsordninger i henhold til alkoholloven ses i sammenheng med annen forebygging og behov for innsats på rehabiliteringsområdet i rusfeltet I 2008 kom regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet De nasjonale føringene i opptrappingsplanen er viktig å etterkomme med tanke på de utfordringer kommunen står overfor i rusfeltet, relatert til et stadig større forbruk av rusmidler i samfunnet. Særlig poengteres det hvor viktig det er å ha en plan der den lokale alkoholpolitikkens virkning på folkehelsen anerkjennes og sees i relasjon til forebygging, rehabilitering og omsorgstiltak. Regjeringens hovedmål for rusmiddelpolitikken samsvarer med alkohollovens formål Redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunn Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål i den Nasjonale opptrappingsplanen: Mål 1. Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3. mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4. Mer forpliktende samhandling Mål 5. Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå målene iverksettes en rekke nasjonale tiltak Stryke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende «tillitspersoner» for rusmiddelavhengige Etablere rusrådgivere hos fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer. Kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventelistegaranti for barn og unge rusmiddelavhengige under 23 år. Utarbeide veileder til tjenestene for barn av psykiske syke og rusmiddelavhengige Heve kunnskapen for barn som trenger hjelp, utarbeide strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og i spesialisthelsetjenesten 3. Rusmiddelsituasjonen i Norge I dette kapittelet gis informasjon om rusmidler og utviklingstrekk i Norge. Den nasjonale rusmiddelsituasjonen er også i all hovedsak også gjeldende for lokale, kommunale forhold. 5 Side 246

247 3.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge Norge ligger relativt godt an i europeisk sammenheng både når det gjelder totalforbruk og skader. Dette betyr dessverre ikke at skadevirkningene av alkohol og rusmiddelmisbruk både for den enkelte og for samfunnet ikke er omfattende. Barn med foreldre med rusmiddelproblemer er ekstra sårbare. Disse barna kan det også være vanskelig å nå for hjelpeapparatet, særlig når den voksnes problem er vanskelig å avdekke. På samfunnsnivå gir alkohol og narkotika omfattende negative omkostninger. Det dreier seg ikke bare økonomiske utgifter til helse- og sosialtjenester, men også kostnader i form av tapt arbeidsinnsats og velferdstap. Sentrale utviklingstrekk på landsbasis 1 - Alkoholkonsumet blant ungdom ser de siste årene ut til å ha gått noe ned. - Debutalder for bruk av alkohol ligger på rundt 15 år. - Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen som helhet øker. - Det blir stadig færre avholdsfolk, bare 14 % av befolkningen har ikke drukket alkohol. - Det kontinentale drikkemønsteret brer om seg og kommer i tillegg til det norske. - Konsumpsjonen av alkohol blant kvinner er på vei opp. - Antall alkoholrelaterte dødsfall er stabilt. - Narkotikamisbruket blant ungdom er i svak nedgang - Ca. 15 % av ungdommer i alderen 15 til 20 år har prøvd cannabis. - Narkotikamisbruket i befolkningen som helhet ligger på stabilt høyt nivå. - Et forsiktig anslag er at ca barn lider under foreldrenes rusmiddelproblemer. Denne gruppen er særlig utsatt for selv å utvikle rusmiddelproblemer. - En særlig interessant utvikling er i Oslo der andelen ungdom som nyter alkohol er fallende. Det spekuleres i om denne utviklingen skyldes den økte andelen av innvandrerungdom i Oslo, og en smitteeffekt fra denne gruppen til etnisk norske ungdom. Sentrale utviklingstrekk lokalt Spørsmålet er om vi ser de samme utviklingstrekkene i Halden som på landsbasis. Svaret er dessverre at vi ikke vet fordi det ikke er samlet inn systematiske data om rusmiddelsituasjonen i Halden. Med unntak av ungdomsundersøkelsen fra 2007 og 2010, tall fra politiet og innsendte rapporter over alkoholkonsum fra salgs- og skjenkesteder dreier de eneste objektive tallene Halden kommune har seg om omfanget av tjenestetilbudet. Dette tilfredsstiller neppe lovens krav om at kommunen skal ha oversikt over rusmiddelmisbruk i kommunen. Dette er ikke tilfredsstillende da det blir vanskeligere å treffe målrettede tiltak og måle effekten av tiltakene over tid. Det blir derfor et viktig tiltak i seg selv å skaffe tilveie disse tallene. Det er en rekke variabler det kunne være aktuelt å samle inn data for. For det første bør kommunen skaffe til veie tall tilsvarende de som finnes på nasjonalt nivå om konsumpsjonsnivå fordelt på kjønn, etnisk bakgrunn og alder. Halden kommune har særtrekk som gjør at situasjonen nasjonalt ikke nødvendigvis er identisk med den lokale. For eksempel er Halden en gammel industrikommune der befolkningen har relativ lav inntekt sammenlignet med 1 Tall fra Side 247

248 landsgjennomsnittet. Kommunen skårer lavt på levekårsundersøkelser. Dessuten er Halden en grensekommune med de ekstra utfordringene det kan by på. I tillegg er det stadig flere innvandrere som bosetter seg i Halden. En kan for eksempel spørre seg om økende innvandring gir seg samme utslag på konsumpsjonsnivået som i Oslo. Kort sagt: gir befolkningssammensetningen og geografisk beliggenhet spesielle utfordringer i rusmiddelarbeidet? Spørsmålene er relevante å stille både utifra en rusmiddelpolitisk synsvinkel men også fra et folkehelseperspektiv. Jfr. ny folkehelselov som stiller krav til at kommunen skal ha oversikt over risikofaktorer i sitt nærmiljø. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at det samles inn data om tilgjengelighet, forbruk, skadeomfang relatert til rusmiddelbruk, og særtrekk ved problemene i kommunene. Eksempler på viktige variabler det kan samles inn data for er: - Registrert alkoholomsetning i kommunen (innrapportering fra bevillingshavere) - Data fra ungdomsundersøkelser (alkoholforbruk blant ungdom, debutalder for alkohol, narkotikabruk blant ungdom) - Regulering av salg og skjenking (antall salgssteder i kommunen, antall vinmonopolutsalg, antall skjenkesteder, kommunale regler for salgstider; åpnings- og lukketider, hvor ofte foretas kontroll av salgssteder salgstider, salg til berusede og til mindreårige, hvor ofte foretas kontroll av skjenkesteder salgstider, salg til berusede og til mindreårige) Der er en dokumentert og svært sterk sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk. Jo lettere tilgang på rusmidler, jo høyere forbruk. Ut fra rent helsemessige vurderinger burde derfor tilgangen på alkohol og andre rusmidler reduseres så mye som mulig. Det er neppe politisk uenighet i Halden om at narkotikamisbruk, som er forbudt, skal holdes nede. Imidlertid er det kulturelt akseptert å nyte alkohol, og det er viktige økonomiske interesser knyttet til alkoholomsetning. En av de viktigste lokalpolitiske beslutningen på rusfeltet handler derfor om veie næringsinteresser opp mot rusmiddelbruk. En reell avveining her fordrer imidlertid kunnskap om forbruket, og den kunnskapen er ikke systematisert i Halden i dag. Sirus utgir årlig statistikkheftet Rusmiddelsituasjonen i Norge, om alkohol og andre rusmidler. Slik følges status for og endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Her er tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkoholbruk og narkotikabruk, jfr. Faktakunnskap kan også hentes fra andre nasjonale forskningsenheter for rusrelatert problematikk som NOVA, Fafo og Norsk Pasientregister Organisering av rusmiddelarbeidet Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for rusmiddelpolitikken i Norge. Dette innebærer blant annet ansvaret for de juridiske rammene for tiltaksapparatet, det vil si helse- og omsorgstjenesteloven 1 og spesialisttjenesteloven 2. Samtidig er rusmiddelpolitikken sektorovergripende og berør derfor flere departementers sektoransvar 3. 1 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. 2 Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 7 Side 248

249 På det regionale og lokale nivået er de regionale kompetansesentrene viktige aktører i gjennomføringen av rusmiddelpolitikken. For eksempel samarbeider KoRus-Øst med Helsedirektoratet og kommunene om etterutdanning, råd og veiledning til førstelinjepersonell, samt med å stimulere til utvikling av forebyggende tiltak. Det viktigste ansvaret er det imidlertid kommunene som sitter med. Kommunenivået har ansvaret for lokale forebyggingstiltak, herunder forvaltningen av alkoholloven, jf. bevillingspolitikken. Arbeidet med rusmisbrukerne er i dag organisert noe forskjellig fra kommune til kommune, men er gjerne fordelt mellom NAV og kommunens helse- og omsorgstjeneste Alkoholkonsum i Norge Fra 1980 fram til 1993 var det en nedgang i alkoholkonsumet i Norge, men fra 1993 til 2008 var det en betydelig vekst. I 1993 var den årlige registrerte omsetningen 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over, mens det i 2004 var oppe i 6,22 liter (SIRUS/SSB). Størsteparten av alkoholforbruket kommer fra lovlig innenlands omsetning, som øl- og vinmonopolutsalg, dagligvarehandel og skjenkesteder med bevilling. I tillegg kommer et uregistrert forbruk, som i en undersøkelse i 2004 ble anslått til 1,47 liter ren alkohol i gjennomsnitt pr. person, 15 år og over. De vanligste kildene for dette uregistrerte forbruket er taxfree-handel, grensehandel, hjemmeproduksjon og smuglervarer. For hjemmeproduksjon og smuglervarer finnes det ingen tall for omsetningsvolum. Beskrivelse: Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og over, totalt i liter ren alkohol. 8 Side 249

250 Noter: Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol. Omsetningstallene inkluderer lettøl. Det uregistrerte forbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer omfattes ikke. Statistisk sentralbyrå publiserte ikke omsetningstall i I følge beregninger fra SIRUS tilsvarte grensehandelen fra Sverige i underkant av 4 prosent av den registrerte alkoholomsetningen i Norge. Den totale privatimporten fra utlandet (både tax-free og grensehandel) tilsvarte ca 12 prosent av den registrerte omsetningen. Det ser ut til å ha vært en betydelig økning i alkoholforbruket blant ungdom i siste halvdel av 1990-tallet. Den årlige ungdomsundersøkelsen fra SIRUS viser at det gjennomsnittlige alkoholforbruket i første del av 1990-tallet, i aldersgruppen år var om lag 3 liter ren alkohol per år på landsbasis. Dette steg til omkring 5 liter rundt tusenårsskiftet, for så å flate ut (Arbeids- og sosialdepartementet 2005). Salget av alkohol øker i Norge år for år. I perioden 2000 til 2012 er denne økt fra 5,66 til 6.66 liter ren alkohol pr. år. pr. innbygger over 15 år. Salg av vin øker mest. For øl er omsatt mengde nesten uforandret i perioden med 2,93 liter ren alkohol til 2,94 liter ren alkohol pr. innbygger over 15 år i Øl utgjør 45 % av omsetningen, vin 35 % og brennevin 20 %. Rusbrus har de siste årene holdt seg på et stabilt nivå på 0,13 liter alkohol pr. år. Høyest salg var i 2003 med 0,22 liter pr. år. Det uregistrerte forbruket anslås å utgjøre mellom 1/3 og ¼ av totalkonsumet. Legger en dette til grunn anslås alle innbyggere over 15 år å drikke ca. 10 l ren alkohol i året. Når det gjelder uregistrert alkohol brukes hjemmelaget og smugler sprit i mindre grad enn før, jfr. russtat, mens taxsfri og grensehandelen øker. 9 Side 250

251 Årsakene til økt alkoholforbruk er flere. En av årsakene er at nye generasjoner drikker mer en de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etablereres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes på hverdager tilnyttet mat pga. kulturelle opplevelser. Bedret økonomi bidrar til økt salg av alkohol. Økt inntekt fører til mer uteliv og når vi går ut drikker vi mer enn i eget hjem. Tilgjengeligheten til alkohol gjøres generelt enklere ved at antall salgssteder økes, og prisen på alkohol synker målt mot lønnsutviklingen, jfr. Sirus rapport nr. 2/2007. Debutalderen for alkohol holder seg stabilt over tid og var i 2008 er 15,0 år for øl, 15,6 år for vin og 15,5 år for brennevin. Statistikken viser en svak økende debutalder. Sirus anslår at ca har et problematisk alkoholkonsum. Det er vanskelig å anslå de samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholkonsumet men det er gjort beregninger som viser at norsk alkoholkonsum koster samfunnet 18 milliarder årlig. Det anslås at et tap for arbeidslivet med 12 millioner, at 1/3 av alt korttidsfravær og at % prosent av langtidsfraværet er rusrelatert Barn og ungdom legale og illegale rusmidler Et rusproblem rammer hele familien og spesielt barna. Mellom fem og ni millioner barn i Europa lever i familier preget at alkoholmisbruk og 16 % av all barnemishandling har alkoholmisbruk som utløsende faktor. Et forsiktig anslag er at ca barn i Norge lider under foreldres rusmiddelproblemer. Dette betyr at en skoleklasse med 25 elever kan ha 4 5 elever som har dette problemet hjemme. Barn som vokser opp med rusmisbrukere som foreldre vet aldri når foreldrenes sinnstilstand forandrer seg. Barna må ofte ta på seg en voksenrolle og tar ansvar for både seg selv og andre familiemedlemmer. Detter er en gruppe som er særlig risikoutsatt for selv å utvikle rus og psykiske problemer. Beregninger viser at mellom norske barn påføres alkoholskader hvert år som følge av mors alkoholbruk under graviditeten. Europa tar etter den nordiske drikkemåten. I følge WHO dør ungdommer i Europa årlig av alkoholrelaterte skader. Blant unge menn i alderen år er alkohol den høyeste risikofaktoren for tidlig død i Europa. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen og den femte viktigste årsaken globalt. Forskning viser at voldsfaren, skader, overgrep og friksjonskriminalitet øker proporsjonalt med inntak av alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at unge mennesker har vært utsatt for slike hendelser i beruselse % av oppdagede voldsepisoder skjer i situasjoner med alkohol. Som i resten av verdenen er cannabis det vanligste narkotiske stoffet blant unge. Andelen som rapporterte å ha brukt narkotiske stoffer var stabil i første halvdel av 90 årene men økte fram mot I de senere år har det vært en nedgang. I underkant av 6% av ungdom mellom år oppgir å ha brukt cannabis siste 6 mnd. I aldersspennet år er det en markant økning i bruk av cannabis og kokain. 1 av 6 unge som drakk alkohol pådro seg fysiske skader som følge av vold, ulykker eller selvskading i tilknytning til drikking. 10 Side 251

252 Blant jentene i videregående skole oppga 6 % at de var blitt seksuelt utnyttet uten å kunne yte motstand på grunn av for tung alkoholrus Ungdom får kjøpt alkohol i fire av fem forsøk på utesteder i litt over 50% av forsøkene i butikk, og i to av tre forsøk på Vinmonopolet 38 % av elevene på videregående skole har vært beruset mer enn 10 ganger siste år, mot 10% av ungdomsskoleelevene. Blant ungdom med en fuktig livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste i forhold til slagsmål, hærverk og skade seg med vilje. Kilde: Ungdomsundersøkelse Sirus. Ungdom under 18 år og unge voksne og forbruk av illegale stoffer. Cannabis, amfetamin, kokain og ecstasy har gått noe ned for ungdom under 18 år Andel unge voksne, år som har prøvd hasj økte med 22% i 1998 til 34 % Andel som brukte amfetamin har økt fra 5 % til 10 % i samme periode Hasj og kokain er de stoffene som øker mest. Tilsvarende vekst for alkohol som i befolkningen for øvrig. Kilde Sirus rapporten Rusmiddelsituasjonen i Halden Kommunen har få data på dette området. De data kommunen har er gjennom ungdomsundersøkelsen i 2007 og En undersøkelse foretatt blant samtlige ungdomsskoleelever i Halden Kommune, Undersøkelsen har 90% oppslutning. I ungdomsundersøkelsen 2007 ble det spurt om de hadde vært synlig beruset de siste 12 mnd. Undersøkelsen fra 2007 til 2010 viser en økning fra 72,3 til 76,9 som aldri har smakt alkohol. Utviklingen på området viser at det arbeides godt på dette området. Undersøkelsen vil følges opp med en ny ungdomsundersøkelse i Undersøkelsen viser også at det blant ungdom ble drukket noe hjemmebrent og smuglersprit. Mht. til om de hadde benyttet hasj eller marihuana svarte 2.8 % i 2007 hadde dette hadde væt forsøkt. Tilsvarende tall for 2010 var 2.1 %. Om kokain var forsøkt svarte 0.4 ja i 2007, økende til 0.7% i Omfanget er lavt sett i forhold til tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Ungdommene ble også spurt om bruk av Ecstasy. Her svarte 0,6 % ja i 2007 mot 0,7% i De ble også spurt om bruk av amfetamin. Her svarte 0,3 % ja i 2007 mot 0,6% ja i Her er tallene som små at det er knyttet usikkerhet til disse. Det er ikke gjort noen kvalitative vurderinger av tallene, det oppfattes at det skjer en økning i forbruket mellom ungdomsskoletrinnet og videregående alder. Dette er basert på en vurdering i SLT samarbeidet. Halden Kommune registrerer årlig gjennom salgs og skjenkestedenes innsendte rapporter over antall solgte eller skjenkede liter alkohol gr. 1, 2 og 3 konsumet i kommunen. Neden stående tabeller viser utviklingen fra Tabellen viser et jevnt skjenket volum på konsum av 11 Side 252

253 alkohol gr. 2 og 3, dvs. vin og brennevin. På alkohol gr. 1, øl, er det en reduksjon fra Det er påfallende at denne reduksjonen kom samtidig med at skjenketiden ble redusert med 1 time fra Hvorvidt dette alene er årsaken til reduksjonen er ikke mulig å ha en kvalifisert oppfatning av. Tallene for Halden Kommune støttes imidlertid av statistikken fra Sirus som i samme periode viser en reduksjon i omsetningen fra 68,88 til vareliter pr. innbygger. Mht. til antall solgte liter øl vises også en nedgang fra liter i 2008 til i Salg av øl Skjenking av øl Skjenking av vin Skjenking av alkohol gr Narkotikasituasjonen i Halden Kommune Halden kommune står overfor store utfordringer på rusfeltet i fremtiden. Ny forskning viser at personer som benytter sentralstimulerende midler eller opiater oftere pådrar seg hjerneskader enn tidligere antatt. Dette gjør at vi har fått nye og endrede utfordringer i hjelpeapparatet og innen lokalsamfunnet. Rusteamet registrerer meldinger om salg av mye Hasj og Amfetamin i perioder. Det ryktes også om at det er etablert et meget tungt heroinmiljø her i byen den senere tid. Brukerne av rusteamet formidler også at rusmiljøet her i Halden preges av mye vold innenfor eget miljø og at volden økes i omfang. Eldre rusmisbrukere formidler at det er mange ungdommer i miljøet. SLT samarbeidet viser at det er flere ressurssterke som benytter narkotika i helgene. Dette er en trend som følger nasjonale trender. Kunnskapen om dette lokalt er ikke dokumenterbart. 12 Side 253

254 NAV ser tendensen til at flere med utfordringer innenfor rus blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Det er Nav sin oppfatning at flere brukere rekrutteres til rusmiljøet fra andre steder utenfor Østfold. Det registreres forbruk av khat gjennom beslag på Svinesund. Det antas at deler av dette også sendes til Halden. Innenfor det somaliske miljø er dette et problem. 4.2 Rusmiddeltiltak i kommunalavdeling helse og omsorg Organiseringen av arbeidet med rusmisbrukere i Halden Inntil 2009 var arbeidet med rusbrukere i Halden fordelt mellom sosialkontoret og ambulerende team i Forebyggende enhet. Etter opprettelsen av NAV og en omorganisering av helse- og omsorgstjenesten i kommunen, er det i dag NAV og oppfølgingstjenesten rus i Område rus og psykiatri som har ansvaret for arbeidet med denne brukergruppen. NAV har ansvaret for økonomisk råd/støtte og midlertidig bolig. Innen oppfølgingstjenesten gir rusteamet råd, veiledning og bidrar til å sette i verk andre hjelpetiltak rettet mot rusbrukere generelt, mens ambulerende team har fokus på unge brukere med dobbeltdiagnose (rus/psykisk lidelse). Kommunehelsetjenesten har ansvaret for å tilby helsetjenester til rusmiddelavhengige på samme måte som til andre, jf. fastlegeordningen. Når det ikke er tilstrekkelig med hjelpetiltak i kommunal regi er det kommunen, ved kommunehelsetjenesten eller rusteamet, som er henvisende instans til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Rusteamet skal også ved ventetid til behandling, om nødvendig, sørge for midlertidige tiltak. I Halden Kommune er det organisert følgende tiltak: Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en behandlingsform hvor metadon eller buprenorfin brukes til å understøtte andre behandlings- og rehabiliteringstiltak for opiatavhengige. LAR ble godkjent som behandlingsform i 1998, og er et frivillig behandlingstilbud likestilt med andre behandlingsformer som poliklinisk behandling og døgnbehandling. Rammeverket for LAR Forskriften om Legemiddelassistert rehabilitering fra 18.des 2009, trådte i kraft og regulerer formål, inntak, utskrivning og kontrolltiltak knyttet til LAR Nasjonale faglige retningslinjer for LAR ved opiatavhengighet fra gir råd og veiledning om hvordan LAR skal praktiseres i Norge Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opiatavhengighet får økt livskvalitet, og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon gjennom bedring av sitt mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opiatbruk og faren for overdosedødsfall. Organisering LAR er nå innarbeidet i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) der substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Ansvar for innskrivning og utskrivning 13 Side 254

255 fra LAR er lagt til spesialisthelsetjenesten. I Halden vil det si Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP), mens den medikamentelle oppfølgingen etter stabilisering kan overføres til allmennlege. Behandlingen i LAR anbefales organisert som et trepartssamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, NAV, rustjenesten i kommunen og fastlegen med pasienten i midten. Indikasjonen for igangsettelse av LAR er opiatavhengighet dokumentert ved sykehistorie, klinisk undersøkelse eller andre relevante undersøkelser. Opiatavhengigheten skal ha hatt et visst omfang og varighet før substitusjonsbehandling vurderes. SMP skal på dette området samarbeide med de kommunale tjenestene og har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven et veiledningsansvar overfor disse. Kommunens rolle i LAR Kommunen er tillagt ansvar for hjelp, oppfølging og veiledning av rusmiddelbrukere og har derved en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. Rustjenesten vil ofte ha koordinator-funksjonen i oppfølgingen av pasienter som mottar LAR. Det er per mars 2012 til sammen 49 opiatavhengige i LAR i Halden kommune, hvorav 43 benytter tilbudet om oppfølging fra rustjenesten. LARklientene fordeler seg med 36 menn og 13 kvinner. Det hyppigst brukte substitusjonsmedikamentet er subutex med 33 brukere, deretter metadon med 11 brukere, og soboxone 5 personer. Positive resultater Alle søknader blir behandlet fortløpende på vurderingsmøte hver fjerde onsdag på SMP Noen klienter har fått bedre livskvalitet, kriminalitet i forbindelse stoffmisbruk er redusert Stadig flere LAR-brukere har bedre tannhelse fordi de benytter tilbud om gratis tannbehandling. Stadig flere søker om behandling i forbindelse med hepatitt C Antall sosialhjelpsmottakere er redusert vesentlig, de fleste mottar arbeidsavklaringspenger eller trygdeytelse, stadig flere søker hjelpeverge for å ivareta sin økonomiske situasjon Flere LAR-brukere benytter muligheten for startlån i Husbanken I alt 27 LAR-brukere har fått utarbeidet individuell plan Med «bedre livskvalitet» menes ikke bare faktorer som egen bolig, familie, fast inntekt og sysselsetting, men også et at de er helsemessig bedre (mindre risiko for overdosedødsfall) og at ikke holder på noe kriminelt. Sysselsetting Mange mennesker med opiatavhengighet har i liten grad eller aldri hatt betalt arbeid. En realistisk målsetting for yrkesdeltakelse kan bidra til at klientene ikke får nye tapsopplevelser. Det samarbeides med NAV for at LAR-brukere skal få tilbud om arbeid/praksisplass/tiltak. For brukere som er uføretrygdet er det vanskelig å komme ut i aktivitet da de i følge NAV ikke er en prioritert gruppe siden de har egen inntekt og deres økonomiske behov derfor er ivaretatt. De av brukerne som ønsker å prøve seg i jobb og trene arbeidsevnen, får derfor ikke den muligheten. Dette er en stor gruppe med ulikt mestringsnivå. Bosituasjon 14 Side 255

256 Bostedsløshet blant LAR-brukere er et tilbakevendende problem. De mest ustabile og syke har store vanskeligheter med å skaffe seg bolig på det private markedet. Utfordringer LAR er et behandlingstilbud med hovedvekt på rehabilitering. Potensielle LAR brukere skal fungere i et relativt stramt behandlingsregime. Av denne grunn vil de tyngst belastede rusmisbrukerne ikke alltid klare å nyttiggjøre seg denne behandlingsformen da helsemessige eller mellommenneskelige forhold (angst, konsentrasjonsvansker, klarer ikke å holde avtaler, klarer ikke møte opp på jobb/tiltak) gjør det vanskelig å innordne seg et slikt regime. Prognoser Etter at de nye retningslinjene trådde i kraft i 2010 ser en at det er en stadig økning av LARsøknader. I løpet av 2010/2011 var det mer enn 100 % økning, og det er sannsynlig at antallet LAR-klienter vil fortsette å stige. Dette skyldes at kriteriene for LAR-inntak er blitt mer liberale, samt at bekymring for overdoser gjør at klienter med kjent opiatmisbruk eller illegalt substitusjonsmisbruk vurderes for LAR Råd og veiledning Kommunens helse- og omsorgstjeneste har innenfor sitt område en alminnelig veiledningsplikt, dette følger av forvaltningslovens 11, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Oppfølgingstjenesten rus skal gi brukere og pårørende opplysninger, råd og veiledning, som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, jf. Helse og omsorgstjenesteloven 3-3. Råd og veiledning gis til brukere og pårørende som tar kontakt med oppfølgingstjenesten rus og blir gitt i form av samtaler med de ansatte i de ulike teamene. Råd og veiledningen kan bestå av hjelp til å orientere seg om hvilke tjenestetilbud som finnes, og hva som kan være aktuelt for den enkelte bruker eller pårørende. Oppfølgingstjenesten rus bistår med utfylling av søknader. Det gis råd og veiledning med tanke på rusbehandling herunder innsøking til Sosialmedisinsk poliklinikk, kontakt med andre offentlige og private instanser, boligspørsmål, økonomi, kontakt med hjelpeapparatet med tanke på fysisk- og psykisk helse, samtaler rundt praktiske gjøremål med mer. Til pårørende blir det gitt råd og veiledning i form av støttesamtaler med tanke på det å være pårørende av en rusavhengig samt faktakunnskap og informasjon om rusmisbruk. Økonomisk rådgivning handler om å heve brukerens økonomiske bevissthet, øke brukerens kunnskap om egen økonomi og å gi gjeldsrådgivning. Målet med økonomisk rådgivning er å bidra til sosial og økonomisk trygghet samt forebygge sosiale problemer. Denne veilednings plikten ligger i NAV og i oppfølgingstjenesten for øvrig Støttesamtaler Støttesamtaler er fellesbetegnelse for samtaler med ulikt mål og innhold. Samtalen kan ha som mål om å finne mestringsstrategier, bli motivert til poliklinisk eller døgnbehandling for et 15 Side 256

257 rusproblem, holde seg rusfri, styrke selvfølelsen, øke aktivitetsnivået, og utvide kontaktnettet. En støttesamtale varer vanligvis en time, og kan i prinsippet foregå hvor som helst, på kontoret til ruskonsulenten eller hjemme hos brukeren. En metode som ofte brukes i støttesamtaler er Motiverende Intervju (MI). Et av grunntrekkene ved MI er at samtalen med brukeren alltid er brukersentrert. Det betyr at samtalen tar utgangspunkt i brukerens oppfatninger, tanker og opplevelser, og begrenses av de rammene brukeren selv setter opp. MI som metode handler om å være sammen med brukeren, og ut fra en reflekterende posisjon utveksle tanker, overveielser og synspunkter som kan bidra til å skape endring. Endringen må være basert på brukerens egne opplevelser, oppfatninger, prioriteringer og valg Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper er ikke regulert i lovverket, men i helse- og omsorgstjenestelovens 1-1 pkt. 5 står det at kommunen plikter å sikre samhandling og sørge for at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. En ansvarsgruppe etableres når en bruker er i behov av koordinerte og tverrfaglige tjenester. Gruppen består av representanter for de ulike tjenestene brukeren mottar, samt brukeren selv og eventuelt pårørende. Hensikten med ansvarsgruppene er at alle involverte instanser rundt en bruker møtes, sammen med bruker, for å sikre at tjenestene ytes til det beste for brukeren. Formålet med å etablere en ansvarsgruppe er at tjenestetilbudet skal bli helhetlig, koordinert og målrettet og at ansvarsforholdet mellom de ulike tjenesteyterne blir avklart. For at en ansvarsgruppe skal fungere, er det viktig at gruppa har en definert leder, en koordinator. Gruppa bør i felleskap definere koordinatorens rolle. Koordinatoren kan for eksempel ha ansvar for å skrive referat, innkalle til møter, holde oversikt over hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid, samt være kontaktperson for/mellom bruker og resten av ansvarsgruppa. Ansvarsgruppa kan også ledes av brukeren selv. Foruten brukeren kan eksempler på deltakere i en ansvarsgruppe være: fastlege, ruskonsulent, NAV-konsulent, arbeidsgiver, representanter for psykiatrisk team og fra Sosialmedisinsk poliklinikk, samt pårørende. Ansvarsgruppen kan inngå som en del av individuell plan, men kan også etableres uavhengig av om brukeren har individuell plan Individuell plan Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven ( 7-1) er kommunen pliktig til å utarbeide individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Kommunen skal på eget initiativ vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan, men det må foreligge samtykke fra bruker. Planen utarbeides i nært samarbeid med bruker, og bør inneholde et tjenestetilbud tilpasset brukerens behov, mål og ressurser. Videre skal planen være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Det bør etableres en ansvarsgruppe (se punkt 4.2.4) som sammen med bruker utarbeider den individuelle planen. I arbeidet med individuell plan skal det etableres en koordinator som har ansvaret for å sikre samarbeidet, oppdatere den individuelle planen, samt være brukerens og 16 Side 257

258 ansvarsgruppas kontaktperson. Den individuelle planen skal inneholde en oversikt over aktuelle tiltak og omfanget av dem, samt tidsperspektiv og beskrivelse av hvordan tiltakene skal/bør gjennomføres. Det må også komme frem hvem som er deltakende i arbeidet med planen, og hvem som har ansvar for å sikre samordningen og fremdriften. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 7-3) skal kommunen ha en koordinerende enhet som har overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og Voksne alkoholiserte i Halden Kommune «Voksne alkoholikere i Halden kommune» er et prosjekt finansiert av STYRK-midler fra Helsedirektoratet. Prosjektet startet opp i september 2009 og er planlagt avsluttet innen utgangen av september Bakgrunnen for søknaden om prosjektmidler var erfaringene rusteamet hadde med gruppen voksne alkoholikere. Man hadde en opplevelse av at personer fra denne gruppen ikke tok kontakt før livssituasjonen deres var preget av kaos og at de ofte hadde pådratt seg langtkomne fysiske og psykiske plager. Samtidig hadde de ofte en omfattende gjeldsbyrde og kunne fortelle om lite kontakt med helsetjenesten. Man antok at en av grunnene til at de ikke ble fanget opp var at personer fra gruppen ofte hadde trygdeytelser eller alderspensjon som inntektskilde og derfor i liten grad søkte om økonomisk sosialhjelp. Med tanke på aktivitetstilbud visste man at det innen kommunen var lite utviklede og tilrettelagte sosiale aktivitetstilbud for denne gruppen. Ikke minst så man at det ikke fantes spesielt tilrettelagte boliger som kunne bidra til å trygge alderdommen for målgruppen. Prosjektets medarbeider har fulgt opp eller hatt kontakt med nærmere 40 personer som oppfyller kriteriene som er stilt opp for målgruppen. At vedkommende var 40 år har vært en forutsetning for å regnes som en del av prosjektets målgruppe. Samtidig burde alkohol være det primære rusmiddelet som ble benyttet av vedkommende. Videre så man for seg at alkoholmisbruket var så omfattende at det i tillegg til å gå utover fysisk og psykisk helse, påvirket vedkommendes økonomi og boligsituasjon i negativ retning. Ikke minst gjorde alkoholmisbruket det vanskelig å få til et bra samarbeid med de ulike instansene i kommunens hjelpeapparat. Etter to og et halvt år i prosjektet kan de forutgående antagelsene om målgruppens livssituasjon langt på vei bekreftes. Spesielt har fysisk helse og økonomi vist seg som problematiske livsområder for målgruppen. Brukere fra målgruppen oppsøker i liten grad fastlege på eget initiativ, noe som fører til at alvorlige tilstander ofte oppdages sent og derfor krever lengre innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I noen tilfeller har man sett at lidelser først oppdages på et stadium hvor behandling ikke lenger er mulig. Man kan ikke uten videre fastslå at de somatiske plagene er en konsekvens av alkoholmisbruk, men man antar at rusbruken framskynder og forverrer situasjonen. Som en del av dette bildet ser man at det kan være utfordrende for de hjemmebaserte tjenestene å levere det tilbudet som brukerens funksjonsnivå krever. Dette er i mange tilfeller et resultat av at brukeren er meget beruset når tjenesten skal ytes eller ikke befinner seg hjemme på tidspunktet for avtalen. Et fellestrekk for målgruppen er en manglende evne til å styre egen økonomi som følge av at utgifter til alkohol prioriteres før andre forpliktelser. Et resultat av dette er at mange i gruppen har omfattende inkassogjeld og påleggstrekk i pensjonsinntekten. I ytterste konsekvens har dette ført til utkastelser på grunn av husleierestanse, og boliger uten elektrisitet på grunn av ubetalte strømregninger. 17 Side 258

259 Man ønsker at prosjektet «Voksne alkoholikere i Halden kommune» skal føre til bedre samarbeid om målgruppen mellom de ulike kommunale hjelpeinstansene, økt forståelse for målgruppens livssituasjon og sikring av en verdig alderdom for innbyggere i prosjektets målgruppe. Konkrete virkemidler for å oppnå dette vil være en forpliktende samarbeidsavtale mellom rus- og psykiatritjenesten og hjemmebaserte tjenester som beskriver ansvarsdeling og hvordan man ønsker å jobbe med målgruppen. Videre antar man at hjelp til økonomisk forvaltning er av avgjørende betydning for å sikre gruppen en tilnærmet stabil tilværelse. Man har i den sammenheng god erfaring med hjelpevergeordningen. Samtidig antar man at en forenklet forvaltningsavtale gjennom NAV som sikrer betaling av husleie og strøm kan dekke det samme behovet og samtidig være lettere for brukeren å godta Fra fengsel og institusjon til egen bolig i Halden I perioden til hadde vi et prosjekt i regi av Halden kommune med tittelen Fra fengsel og institusjon til egen bolig i Halden. Prosjektet var forankret i en rekke sentrale dokumenter bl.a. stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom, stortingsmelding nr. 23 ( ) Om boligpolitikken og regjeringens satsing for å forebygge og bekjempe bostedsløshet gjennom strategien På vei til egen bolig ( ). I tillegg var det forhold at Halden fengsel ble en realitet i 2010 en motiverende faktor som lå bak søknaden om prosjektmidler. Både Statens Husbank og Fylkesmannen i Østfold har bidratt til å finansiere prosjektet med 50 % hver. Prosjektet hadde en styringsgruppe og etter hvert ble det nedsatt en tverrfaglig og tverretatlig rutinegruppe for å utarbeide prosedyrer, ansvarsforhold, søknadsrutiner med mer. Dette resulterte i en rutinehåndbok Rutiner vedrørende Haldensere unders soning Halden kommune. Rutinehåndboken er tenkt som et hjelpemiddel og oppslagsverk for ansatte i Halden kommune, ansatte i kriminalomsorgen og de innsatte med tilknytning til Halden kommune. Erfaringene fra prosjektet viser at det er viktig å komme tidlig i gang med samarbeid mellom kriminalomsorgen og Halden kommune. Dette for å sikre at alle sider ved den innsattes livssituasjon blir kartlagt og at det er tid til å etablere de tjenestene vedkommende har behov for ved utskrivelse eller løslatelse. Det er nå ansatt en fengselskoordinator i 50 % stilling i Oppfølgningstjenesten rus som er kontaktperson for fengselet. Denne stillingen har kommet til på bakgrunn av prosjektet Barneverntjenesten Barn og unge kan oppleve negative konsekvenser både av eget misbruk og som følge av foreldres misbruk. Barneverntjenesten møter rusproblematikk både hos foreldre og hos ungdom selv. En møter svært sjelden barn som ruser seg, men mange barn utsettes for rusmiddelbruk i familien eller miljøet rundt seg. Foreldrenes rusproblemer utgjør en stor risiko for barns utvikling, og kan gi utslag i psykiske vansker, atferdsproblemer, problemer med skolearbeid og etter hvert også utvikling av egne rusproblemer. I noen få tilfeller møter en også rusmiddelmisbruk hos gravide. Barnevernloven trer ikke inn før barnet er født. Dersom den gravide samtykker, kan imidlertid barneverntjenesten være inne i bildet i graviditeten, sammen med andre tjenester. 18 Side 259

260 Tjenesten samarbeider både med kommunens rustjeneste, sosialmedisinsk poliklinikk og institusjoner både for ungdom og voksne. Barneverntjenesten har også samarbeidet med andre instanser om familieinnleggelser i rusinstitusjoner. Alvorlig misbruk av rusmidler er ikke forenlig med å ha omsorg for barn. Rusmisbruk er et av de forhold som kan føre til at det oppstår alvorlige mangler ved den daglige omsorg barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling», slik det heter i barnevernlovens 4-12 a. Vedtak etter denne paragraf hjemler omsorgsovertakelse av barn og unge med etterfølgende plassering i fosterhjem eller institusjon. I dag er det ca. 31 barn og unge i Halden som bor i fosterhjem eller institusjon hvor foreldres rusmisbruk er hovedårsaken til plasseringen. Dette er ca 40 % av alle barn plassert utenfor hjemmet. I tillegg er det til en hver tid undersøkelsessaker i barneverntjenesten hvor rusmisbruk er en av faktorene som undersøkes. Ofte er det vanskelig å dokumentere rusmisbruket da det er foreldre som fortsatt kan kontrollere misbruket slik at det kan holdes mer eller mindre skjult. Tjenesten tar i noen tilfeller urinprøver av foreldre, både planlagte kontroller og stikkprøver. Dette må være etter samtykke fra foreldrene. Tjenesten har også til en hver tid hjelpetiltak i familier hvor rusbruk eller mistanke om dette, er en del av problemområdet. Blant annet har tjenesten de siste to årene hatt direkte oppfølging av barnefamilier som har vært innlagt i rusinstitusjoner. Når det gjelder barn og unges egne rusproblemer er det barnevernlovens 4-24 som regulerer inngrep knyttet til dette. Denne paragrafen gir barneverntjenesten anledning til å fatte vedtak om å plassere ungdom i institusjoner, uten samtykke fra ungdommen selv eller deres foreldre. Det kreves dokumentert at ungdommen da har vedvarende misbruk av rusmidler. Det betyr at misbruket må være omfattende både i omfang og tid. Til en hver tid arbeides det med ungdom som bor hjemme hvor bekymring for skadelig bruk av rusmidler er ett av flere problemområder. 4.3 Rusmiddeltiltak NAV Pedalen Sykkelverksted NAV Halden har siden åpning av kontoret i 2009, etterlyst et særlig fokus på aktivitet for brukere med utfordringer innenfor området rus/psykiatri. Den brukergruppen som ofte kommer til NAV kontoret, trenger en aktivitet. Aktiviteten bør først og fremst være et lavterskel tilbud, hvilket Kirkens Bymisjon har til hensikt å etablere gjennom sin planlagte virksomhet i Halden. NAV ser daglig at flere brukere ikke mestrer å stå løpet ut i ordinære tiltak på grunn av sine problemer og at det er få lavterskel tilbud nettopp til denne gruppen. Erfaringene NAV har hentet inn fra andre kommuner som har god kjennskap til dette tilbudet er positive. Et slikt tilbud vil gi brukere et sted hvor de kan prøve seg ut i aktivitet, det er lov å snuble og reise seg på nytt igjen. For mange har det ført til arbeid eller avklaring for en varig statlig ytelse. Ikke minst vil et slikt tilbud kunne gi brukergruppen verdighet og at de får tilbake troen på at de kan mestre en aktivitet framfor en passiv tilværelse. NAV Halden kan bidra med at brukerne kan få praksisplass med individstønad, arbeidsavklaringspenger eller en avklaring for en varig stønad. 19 Side 260

261 Målgruppen for dette tiltaket er personer som ønsker å være rusfrie, personer på rehabilitering gjennom LAR, annenrusbehandling eller annen behandling/situasjon for eksempel innen psykiatrien eller kriminalomsorgen. Målsettingen er å bygge opp et rusfritt miljø med fokus på å bygge gode relasjoner gjennom meningsfylte felles opplevelser, samt bidra til å bygge opp ny arbeidsevne Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger skal sikre klienten inntekter i perioder på grunn av sykdom eller skade eller har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad og nedsettelsen skal skyldes sykdom, skade eller lyte. At arbeidsevnen skal være nedsatt i en ikke uvesentlig grad innebærer at det ikke opereres med en fast prosentandel for nedsettelsen, men nedsettelsen skal likevel ikke være bagatellmessig. Det presiseres at arbeidsevnen ikke må være nedsatt med eksempelvis minst 50 prosent. ( 11-5) For å ha krav på livsoppholdsytelsen arbeidsavklaringspenger etter er det derimot et krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dette innebærer at man kan fylle vilkåret i 11-5, men i noen tilfeller ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger etter I forhold til retten til tilleggsstønader etter 11-12, er det ikke noe krav om at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et normalt inntektsgivende arbeid Kvalifiseringsstønad, NAV Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker Frivillig offentlig forvaltning Med frivillig offentlig forvaltning av en enkelt persons økonomi, forstås her at vedkommende overlater helt eller delvis til det offentlige å disponere sine midler til dekning av nødvendig livsopphold og andre forpliktelser som følger av avtalen om forvaltning. En slik frivillig avtale er gjerne avgrenset i tid. Forvaltning av inntekt er et virkemiddel som kan bidra til å forebygge fravikelse og dermed bostedsløshet. Det bør være en hovedregel at andre mindre omfattende og inngripende alternativer prøves før man iverksetter frivillig offentlig forvaltning. Dette kan for eksempel være å bistå bruker med å opprette autogiroavtale i egen bank, eller bistå med å sette opp budsjett. Frivillig offentlig forvaltning er et viktig virkemiddel i et økonomisk rådgivningsperspektiv fordi det kan bidra til å styrke den enkeltes mestring av sin økonomi. Erfaring fra økonomisk rådgivningsarbeid viser at på samme måte som sosiale problemer kan skape økonomiske problemer, kan økonomiske problemer forårsake sosiale problemer. Kontroll over egen økonomi skaper god selvfølelse som kan bidra til å bryte slike onde sirkler. 4.4 Rusmiddeltiltak Skole 20 Side 261

262 Örebro Preventionsprogram (ÖPP) er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro Universitet i Sverige. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Programmet består av korte foreldremøter (15 20 minutter) i forbindelse med de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse (eventuelt sjuende til tiende klasse). Møtene ledes av egne presentatører som har fått opplæring i programmet. Foreldrene får informasjon om følgende: Ungdommers alkoholbruk og hvilken betydning foreldrenes innstilling til alkohol har Hvordan de kan forholde seg til drikking blant ungdom, for eksempel ved å innta en restriktiv holdning og klargjøre den på en konkret måte Hvor viktig det er at foreldrene sammen setter opp felles regler og normer for ting de synes er viktige, og særlig ungdommenes alkoholbruk På slutten av møtet får foreldrene mulighet til å diskutere og bli enige om hvordan de skal forholde seg til disse problemstillingene. KoRus vest, Bergen har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å koordinere og legge til rette for bruken av ÖPP i Norge. For informasjon om kurs, se 4.5 Boligsosialt utviklingsprogram Formell avtale ble inngått mellom Husbanken og Halden kommune i november Det ble umiddelbart etablerte styringsgrupper og programgrupper i tråd med søknaden Programleder ble ansatt og det konkrete arbeid ble igangsatt etter vedtatt framdriftsplan. Halden kommune har i fra søknaden ble utarbeidet vært tydelige på at brukerorganisasjoner skal være delaktige i dette programarbeidet. Det ble etablert et forum, der representantene samles etter en fastsatt møteplan men også etter behov. Forumet består av 1 til 2 representanter fra: Funksjonshemmedes råd, Norsk forbund for utviklingshemmede, Eldrerådet, Demensforening, Brukerrådet for rus og psykisk helsearbeid, samt andre ved behov.. Disse representerer totalt svært mange brukere i Halden kommune og er en vesentlig ressurs for at programmet løpende kan fange opp de behov som er blant brukergruppene. Representantene var også tungt representert som informanter i arbeidet med foranalysen. Halden kommune mener at det er viktig at alle målgrupper representeres, slik at det også kan være åpenhet om de prioriteringer man løpende må gjennomføre i programmet og de årlige aktivitetsplanene. Kartlegging av målgruppers behov, helhetlig organisering, vedtaksprosesser, booppfølgingstjenester og kompetanse, statlig og kommunal finansiering/tilskudd m.m., en felles visjon for boligpolitikken, Investeringer i planperioden, nedbygging av uhensiktsmessige boliger. Innenfor disse områdene skal det nå arbeides fram til hovedmålsettinger og delmål, som skal danne grunnlag for prosjekter og aktiviteter/tiltak som kan måles og som også sikrer intensjonene i samarbeidsavtalen og den videre framdrift. Behovsanalyse er gjennomført av Rambøll ift. til brukergruppenes behov og kommunens kompetansebehov på det boligsosiale området. Det er utarbeidet og vedtatt en plan for perioden frem mot 2014 som bygger på behovsanalysen Handlingsplanen er vedtatt for 2012, og det er nedsatt prosjektgrupper for å følge opp tiltakene i handlingsplanen. 21 Side 262

263 a) Det er gjennomført en stor brukerundersøkelse der resultatene skal presenteres av Rambøll i løpet av denne uken. b) Det er omsøkt og innvilget midler fra Husbanken til kompetansehevende tiltak c) Arbeidet med Boligsosialt program er forankret i rådmannens Planforum d) Det er gitt mandat til en prosjektgruppe for tiltak «En dør inn». e) Det er gitt mandat til en prosjektgruppe for tiltak «Bo - og oppfølgingstjenester» f) Det planlegges for videre iverksetting av tiltak i handlingsplanen for 2012 g) Utredning av boligtilbud til differensierte brukergrupper 4.6 Rusmiddeltiltak Politiet I forhold til alkohol vil politiet fortsette sin satsing opp mot skjenkenæringen i»ansvarlig vertskap". Det har også vært satset mye opp mot bemanning i helger når det er mye personer ute på byen og på dager politiet vet det skjer mye som f.eks skjærtorsdag og 16. mai. Politiet vil fortsette sin nulltoleranse i forhold til ordensforstyrrelser og vold. Politiet vil også bruke aktivt sin mulighet til å bortvise personer fra sentrum som vi kjenner til "bråker " mye i helgene når de er beruset. Forskning har også i den senere tid vist at tidlig skjenkestopp har positiv innvirkning på vold i bysentrum og politiet ser på det som ett viktig virkemiddel i forhold til forebygge vold og bråk i helgene. Det er kjente problemområder rundt serveringsstedene som selger mat etter at utestedene har stengt. Lyssetting er bør vurderes da det kan ha en positiv innvirkning. Overfor unge personer som påtreffes ruset på alkohol eller andre ting og i forhold til vold ønsker politiet bekymringssamtaler med verge mer aktivt. Det er også nå lovpålagt Oppfølgingsteam overfor unge lovbrytere og det vil også politiet bruke aktiv da kanskje særlig i forhold til rus. Når det gjelder narkotika vil politiet fortsette å jobbe aktivt opp mot kjente miljøer og ha fokus på å søke å avdekke unge rusmisbrukere. Her vil også bekymringssamtaler bli brukt aktivt. 22 Side 263

264 5.0 Folkehelseperspektivet Gjennom den nye folkehelseloven har kommunen fått et utvidet ansvar i forhold til det forebyggende helsearbeidet.lovens målsetting følger av 1; Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Dette medfører at kommunen på en rekke området må holde et fokus på de området som påvirkere innbyggernes helse, så også på det rusforebyggende område. Så Paragraf 7 i loven stiller krav om at kommunen også innenfor rusfeltet må arbeide systematisk forebyggende. Med bakgrunn i problemområdets karakter og utfordringer er det naturlig at dette arbeidet må skje på en rekke områder knyttet opp til de målgruppene en tenker seg, unge eller eldre. Her må tiltak allerede skje innenfor skoleverket, følges opp med tiltak innenfor gruppen voksne. Informasjon, kampanjer, ja selv kommunen må danne en helhet inn i dette aspektet. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens og folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Med bakgrunn i folkehelselovens føringer er det viktig at denne planen og ikke minst den forebyggende helseplanen viderefører og konkretiserer de føringer som ligger i loven. I dette ligger at den forebyggende planen også må hensynta tiltak rettet opp mot denne planens målgruppe og både føre en aktiv politikk og ha et tiltakskjede som samsvarer med denne. 6.0 Hva er utfordringene Folkehelseloven stiller store krav til kommunen til det forebyggende arbeidet i kommunen. Dette betyr at kommunen må arbeide mer aktivt på dette område. Hvordan dette arbeidet skal gjennomføres er avhengig av en større kunnskap lokalt om rusmiddelbruk/rusmiddelmisbruk blant både ungdom og voksne. Her har kommunen gjennom ungdomsundersøkelsene noe datagrunnlag. Dog vil det være viktig med en bedre samordning mellom ulike instanser som arbeider med tematikken for å få en helhetlig oversikt for på denne måten å kunne iverksette forebyggende tiltak. Dessuten bør de forebyggende tiltakene implementeres i hele organisasjonen. Erfaringer i dag er at forebyggende tiltak ikke ligger i driftsplanene i alle virksomheter. 23 Side 264

265 Bevillingsreglementet til Halden Kommune er også å betrakte som et forebyggende verktøy. Reglementet bør utformes slik at det reduserer alkoholkonsumet både ved salg og skjenking. Tiltaket Ansvarlig vertskap er et tiltak i tråd med en slik ambisjon. Et annet element er kontrollutøvelsen. Kommunen har en utfordring med at denne bør gjøres mer effektiv og målrettet. Spesielt overfor utsalgsstedene for å hindre kjøp eller «langing» av alkohol. Her bør målrettede tiltak utarbeides i samarbeide med kontrollinstansen. Skolene og foreldrene spiller er en viktig aktør for å skape riktige holdninger overfor bruk av rusmidler. Det finnes verktøy som Ørebro Prevensjonsprogram som kan benyttes til dette formålet. Dette programmet er i dag bare i bruk på noen skoler på ungdomstrinnet. Programmet bør benyttes på alle skoler. Dessuten bør det iverksettes et samarbeide med videregående skole om rusforebyggende tiltak. Tidlig intervenering er viktig. Kommunen har mange møtepunkter gjennom barnehager, helsestasjoner og skole hvor det er mulig å kunne registrere rusproblematikk. Utfordringen er å definere ansvarslinjer for bekymringsmeldinger og klare rutiner. Her bør eksisterende rutiner gjennomgås. I rusomsorgen er det mange aktører. NAV, kommunale og statlige tjenester. Dette skaper utfordringer i samordningen av tiltakene mot brukerne. Det foreligger samtidig et krav om å tilby brukere med langvarige og sammensatte tjenester individuell planer. Dette vil være et verktøy som vil kunne bedre samhandlingen mellom de ulike aktører. Dette vurderes som viktig for å kunne gi en helhetlig, samordnet tjeneste. Det er en utfordring at Halden mangler et møtested og lavterskeltilbud overfor gruppen. Riktignok er Pedalen Sykkelverksted er et slikt tilbud men kapasiteten er begrenset, det samme er typer arbeidsoppgaver. Det er behov for flere slike tilbud med ulikt arbeidsinnhold for å favne flere grupper. Bolig er også en utfordring i forhold til denne gruppen. Denne problemstillingen er under utredning gjennom Boligsosialt utviklingsarbeide. Når denne planen foreligger vil kommunen her ha et godt verktøy for videre arbeide med denne tematikken Alkoholpolitiske retningslinjer Alkoholloven inneholder evidensbaserte virkemidler i forebyggende, helsefremmende alkoholpolitikk. De regulatoriske virkemidlene i loven er; regulering av åpnings og skjenketider, muligheten til å sette tak på antall skjenkesteder, vilkår for bevilling, kontroll og sanksjoner ved brudd på loven. En samlet forskning konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet, konsum og skadevirkninger. Gjennomsnittsforbruket av alkohol er avgjørende for skadenivået. Når alkoholforbruket øker til det dobbelte, øker antallet storforbrukere til det firedobbelte. Dersom gjennomsnittsforbruket reduseres til halvparten, ville antall storforbrukere kunne reduseres til ¼ del. For behandlingsapparatet ville dette bedre muligheten for å holde tritt med problemutviklingen, jfr. SIRUS rapporter, Det er kjent fra studier i en rekke land att når tilgjengeligheten til alkohol øker, så øker også forbruket. Og omvendt, når tilgjengeligheten reduseres, når det blir vanskeligere å få tak i alkohol 24 Side 265

266 så går forbruket ned. Disse fenomenene er både studert ved innføring og opphevelse av forbud, ved endring i antall utsalgssteder og ved andre endringer. Et hovedtrekk er at forbruket øker i alle grupper av befolkningen ved økt tilgjengelighet. Tilgjengelighet i det norske alkoholmarkedet dreier seg om antall salgs- og skjenkesteder og åpningstider Helge Waal slår fast at det er ikke lenger grunnlag for å betvile at rusmiddelbruken er påvirkbar av tilgjengelighet og kostnader (Waal 1996:17). Kommunen har gjennom alkoholloven stort lokalt selvstyre til selv å fastsette sin bevillingspolitikk. En politikk som har sitt grunnlag i alkohollovens formålsparagraf med utgangspunkt i lokalkunnskap kan fastsette lokale virkemidler for å redusere skadevirkningene av alkoholen. Bevillingspolitikken er således ut fra en forebyggende synsvinkel meget viktig for å redusere alkoholens skadeomfang. Denne politikk kan få sin konkretisering gjennom aktiv bruk av de regulatoriske virkemidler som ligger i loven. 7.1 Regulatoriske virkemidler Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. Dette har kommet til utrykk gjennom de vilkår som er lagt til grunn for å gi en bevilling, konsepter som gis bevilling og begrensning gjennom alkoholfrie soner ved skoler og barnehager, fritidsklubber m.v. steder som hovedsakelig har drive in eller take away servering. Idrettsarrangement Dessuten kan kommunen ved søknad om ambulerende bevilling avslå/innvilge søknaden om skjenking av alkohol med bakgrunn i arrangementets konsept og/eller målgruppe. Eksempler på dette er familiearrangement og lignende. I siste revidering av bevillingsreglementet av ble skjenketiden redusert med 1 time til kl Endringen ble gjennomført fra og er videreført i nytt bevillingsreglement gjeldende fra Regulering av åpnings og skjenketider. Salg av alkohol reguleres etter alkohollovens Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl til kl På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl på hverdager, og etter kl på dager før søn- og 25 Side 266

267 helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Skjenking av alkohol reguleres av alkohollovens Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Halden kommune har gjennom sitt bevillingsreglement, vedtatt i Halden Kommunestyre med grunnlag i disse bestemmelser følgende salgs og skjenketider jfr. pkt. 6.0 Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Mandag fredag kl. 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. 26 Side 267

268 b) Med hjemmel i serveringslovens 15 skal følgende åpningstider gjelde for serveringssteder i Halden kommune: Åpningstider alle dager: kl 06:00 03:00 For uteservering alle dager: kl. 10:00 03:00 c) Med hjemmel i alkohollovens 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden Kommune Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl 10: Skjenketider gr. 3 alle dager: kl 13: Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Fastsatt åpnings- og skjenketid kan søkes utvidet for enkelt anledning, men ikke utover lovens maksimalgrenser (skjenking til 03:00). 7.2 Salgstider Alkohollovens 3-7 annet ledd gir kommunen adgang til å innskrenke salgstiden for det enkelte salgssted, eller for noen eller alle ved forskrift. Kommunen har også adgang til å bestemme at salg av øl ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Dersom kommunen ønsker å innskrenke salgstiden for ett eller flere utsalgssteder i løpet av bevillingsperioden, må dette gjøres i forskrifts form med mindre vilkårene for omgjøring i forvaltningsloven 35 er til stede. Kommuner med vinmonopolutsalg har en begrenset adgang til å innskrenke salgstiden for øl, da innskrenkningen ikke kan gå videre enn Vinmonopolets faktiske åpningstid, jf 3-7 tredje ledd. Alkohollovens formål er å begrense forbruket av alkohol gjennom blant annet tiltak rettet mot tilbudssiden. Salgstiden har direkte betydning for tilgjengeligheten til alkoholholdige varer. Behovet for forbrukervennlige butikker har imidlertid i de senere år ført til stadige utvidelser av åpningstiden, enkelte kommuner har også gitt adgang til å holde søndagsåpent. Slik regelverket er i dag kreves det at kommunen tar uttrykkelig stilling til, og treffer vedtak om salgstiden for øl dersom denne skal være kortere enn salgsstedets åpningstid. Salgstidene kan fastsettes på fritt grunnlag av kommunestyret gjennom kommunens bevillingsreglement. Halden Kommune har en utvidet salgstid på ettermiddagen ved at kommunen fastsetter salgstiden til kl og på dager før søn- /helligdager. Normaltiden slik det fremkommer av loven er kl , på dager før søn - /helligdager. Forøvrig er salg tillatt fra kl og ikke kl. 27 Side 268

269 08 00 som loven tillater. Vedtatte salgstider i Halden Kommune er i samsvar med salgstidene i de omkringliggende kommuner. I vurderingen av lokale salgstider bør kommunen se til hva omkringliggende kommuner gjør. Det vurderes som naturlig å ha tilnærmet like salgstider, dette også ut fra en næringspolitisk synsvinkel. Vurdert på denne bakgrunn finner Halden Kommune at det ikke er grunnlag for på nåværende tidspunkt å vurdere salgstidene for øl i kommunen. 7.3 Skjenketider Generelt ser en fra omfattende forskningslitteratur på alkoholfeltet at det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet av alkohol og alkoholkonsum, og at det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og skader. Det vil si, jo mer tilgjengelig alkohol er, jo mer drikker vi. Og jo mer vi drikker, desto større er også omfanget av de alkoholrelaterte skadene (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006). At det er en sammenheng mellom tilgjengeligheten av en vare og hvor mye som konsumeres av varen, er ikke spesielt for alkohol, men et generelt fenomen for ulike konsumvarer. Når det gjelder spesifikke studier av sammenhenger mellom endring i skjenketider og omfang av alkoholrelaterte skader, er forskningslitteraturen mer begrenset. Funnene fra studier som har vært gjort i ulike land, først og fremst i Europa og Australia, er blant annet oppsummert i flere litteraturgjennomganger (Babor et al, 2003; Anderson & Baumberg, 2006; Vingilis, 2007). Studiene har omfattet betydning av så vel økte som reduserte skjenketider. Den metodiske kvaliteten på studiene varierer en del, og det er ikke helt entydige funn. Blant de rimelig gode studiene peker imidlertid funnene i retning av at endringer i skjenketider fører til endringer i omfanget av alkoholrelaterte skader; dvs jo lengre skjenketider, desto større skadeomfang. Normaltiden for skjenking etter alkoholloven er fra , 4 4, 4 ledd fastsetter en maksimaltid frem til kl Halden Kommune har i sitt reglement skjenketiden til kl , altså en time kortere enn hva loven setter som maksimaltid. Halden Kommune har i dag en redusert skjenketid sett i forhold til lovens maksimaltid, men utover normaltiden som er kl, Skjenketidene var oppe til en grundig debatt i forbindelse med nytt bevillingsreglement i Fra næringen var det fremmet ønske om å opprettholde skjenketiden frem til kl Det er å bemerke at dette kravet primært kom fra den delen av næringen som drifter nattklubber, selskapslokaler osv, hvilket er et fåtall sett i forhold til det totale antall skjenkebevillinger i kommunen. Øvrige deler av næringen så få problemer med tidspunktet da deres konsept og målgruppe ikke tilsa et behov for så lang skjenketid. I vurderingen av lokale skjenketider bør man se til hva omkringliggende kommuner gjør. Det vurderes som naturlig å ha tilnærmet like skjenketider, dette også ut fra en næringspolitisk synsvinkel. Sarpsborg Kommune har i dag en ordning med skjenking til kl i ukens virkedager, i helger og høytidsdager til kl I tidsrommet til er denne utvidet til kl på helg og hellig/høytidsdager. Fredrikstad tillater skjenking frem til kl, fra søndag til fredag, kl fredag, lørdag og dager før hellig/høytidsdager. I perioden er tiden satt til kl fredag, lørdag og dager før hellig/høytidsdager. Halden Kommune har derved sammenlignbare skjenketider med de omkringliggende kommuner. 28 Side 269

270 7. 4 Vilkår for bevilling, Alkohollovens 4 3 fastlegger at det kan settes vilkår for bevillingen. Med vilkår menes et forbehold som tar sikte på å begrense rekkevidden av en bevilling. Vilkårsadgangen etter alkoholloven er i samsvar med den alminnelige rettsforvaltningen. For at et vilkår skal være lovlig må den ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, f. eks fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller begrense skadevirkningene ved skjenking av alkohol. I fastsettelsen av vilkåret er det viktig at kommunen vet hva de ønsker å oppnå med vilkåret. Et vilkår kan fastsettes generelt og gjennom individuelle vilkår. Vanlige vilkår er stedets karakter, beliggenhet, trafikk og ordensmessige hensyn. Det kan også settes vilkår som spiseplikt, meny, bordservering, ordensvakter osv. Det kan også fastsettes vilkår om forbud mot annen virksomhet for å forhindre kombinasjon om alkohol og spill alkohol og idrett. Videre vil andre vilkår være at lokalene er godkjent av brannvernmyndiget, Mattilsyn osv., eller at de ansatte ikke skal nyte alkohol i arbeidstiden. Vilkåret må ikke være uforholdsmessig tyngende. Halden Kommune har i sitt bevillingsreglement pkt. 3fastsatt følgende vilkår: Halden Kommune kan i samsvar med alkohollovens 4-3. knytte vilkår til bevillingen. Vilkår er et alkoholpolitisk instrument som gir kommunen mulighet til å styre salgs og skjenkenæringen i ønsket retning i samsvar med alkohollovens formål. Vilkår må settes i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Halden Kommune setter følgende vilkår for å gi en salgs - /skjenkebevilling. 3.1 Alle skjenkesteder skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Kursene er obligatoriske for styrer og stedfortreder for bevillingen. Tidspunkt for gjennomføring av kurset fastsettes av Halden Kommune. 3.2 Skjenkesteder kan ut fra en individuell vurdering av konsept, antall plasser og av ordensmessige årsaker pålegges bruk av godkjente ordensvakter, jfr. 16 i serveringsloven. Kravet om godkjente ordensvakter kan også pålegges i løpet av bevillingsperioden. Ordensvaktene skal ha tilfredsstillende vandel, være godkjente av Politiet og ha gjennomført særskilt opplæring. Bruk av ordensvakter skal være i samsvar med gjeldende lovverk 3.3 Salgs og skjenkestedene må være godkjent av brannvernmyndigheten, Mattilsynet eller annet aktuelt lovverk 29 Side 270

271 3.4 Det skal være områder og enkelte former for serveringssteder hvor det ikke skal serveres alkohol. Slike områder/steder er: i og ved skoler og barnehager, fritidsklubber m.v. steder som hovedsakelig har drive in eller take away servering. Idrettsarrangement 3.5 Ved søknad om ambulerende bevilling kan kommunen avslå/innvilge søknad om skjenking av alkohol med bakgrunn i arrangementets konsept og/eller målgruppe. Eksempler på dette er familiearrangement og lignende. 3.6 Ved servering av alkohol gr. 2 og 3 kreves skjenkekart og ved servering av mat kreves meny. Også alkohol /alkoholsvake alternativer og halvflasker med vin skal tas med i skjenkekartet. Alkoholsvake alternativer skal også fremkomme ved de steder som bare har ølbevilling. Bevillingsinnehaver gis rett til selv å velge de alkoholfrie produkter som skjenkes. Utvalget skal være i samsvar med gjestenes ønsker 7.5 Ansvarlig vertskap. Ansvarlig vertskap er et opplegg for å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap bør implementeres gjennom et prosjekt hvor bevillingsmyndighet/bransjen sammen med Politiet og kommunens kontrollinstans samhandler. Målsettingen i første fase bør være at opplegget tilbys de som i dag har en skjenkebevilling. Etter prosjektperioden kan Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Kommunen bør deretter stille spesifiserte krav om kompetanse (som kursene) når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling. Gjennomføring av Ansvarlig vertskap bør inneholde følgende faser og tiltak: Kommunen v/skjenkekontor, utelivsbransjen og politiet går sammen om et lokalt Ansvarlig vertskap-prosjekt Prosjektet forankres til kommunens politisk og administrative ledelse Alle skjenkesteder i kommunen får informasjon om prosjektet og inviteres med Det etableres en prosjektgruppe Prosjektet setter fokus på skjenking, alkohol, ordensforstyrrelser og alkoholrelatert vold i kommunen Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører Ansvarlig vertskap-kurs for ledere og ansatte ved skjenkesteder Politiet setter inn økt innsats mot overskjenking og vold 30 Side 271

272 Skjenkekontrollen iverksettes mer effektivt både tids- og stedsmessig Prosjektet opprettholder diskusjonen om skjenkeproblematikken og økt samarbeid mellom skjenkestedene, politiet og kommunen Kommunen kan ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål få faglig bistand til å igangsette prosjektet. Alternativt kan ekstern kompetanse leies inn i prosjekt og gjennomføringsfasen. Det vurderes at dette kan være den mest hensiktsmessige måten å innføre denne ordningen på. Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler har brukt denne fremgangsmåten. Midler til gjennomføring av prosjektet har de blant annet fått av Helsedirektoratet gjennom ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål. Halden Kommune bør følge det samme løpet som disse kommuner. Kostnader forbundet med dette prosjektet bør søkes dekket ved lokale bevilgninger til formålt og tilskudd fra staten. Totalt anslås en kostnad på ca. kr til formålet. 7.6 Kontrollvirksomhet Alkoholloven 1-9 regulerer kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Kommunen skal kontrollere utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Bevillingsmyndighetene kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Departementet har i alkoholforskriften kapittel 9, Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, gitt nærmere bestemmelser om kontrollen. I 9-1 stadfestes kommunens kontrollområder, samt at det spesifiseres at kontroll med føring av internkontroll, jf. alkoholforskriften kap. 8 om internkontroll, tilligger kommunen. 9-2 fastsetter en plikt for kommunene til å gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Videre er kommunen i henhold til 9-3 ansvarlige for at kontrollørene får nødvendig opplæring. Ved kontrollen skal det særlig fokuseres på salgs- og skjenketidene, aldersgrense-bestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 9-4, dvs. overholdelse av bestemmelser i kjerneområdet til alkohollovens formål. Samtidig skal kommunen sikre at kontrollen er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av lokale forhold. Etter en gjennomført kontroll skal det alltid sendes skriftlig rapport til bevillingsstedet (senest innen en uke) med frist på to uker for bevillingshaver til å uttale seg. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten, og salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal legges ved. 31 Side 272

273 Kontroll skal foretas så ofte som behovet tilsier, men hvert sted skal kontrolleres en gang årlig og kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som det finnes salgs- og skjenkesteder, jf Kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen innenfor rammen av alkoholforskriften, jf Halden Kommune har gjennom vedtatt bevillingsreglement av retningslinjer for dette arbeidet. Alkohollovens regler om kontroll og sanksjoner har vært debattert ved flere anledninger, også i Stortinget. I opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen uttalt at den vil se nærmere på mulighetene for å effektivisere kontrollen med utøving av salgs- og skjenkebevillinger, herunder muligheter for raskere og strengere reaksjon ved overskjenking og skjenking og salg til mindreårige. Salg og skjenking til mindreårige og overskjenking og salg til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, er alvorlige overtredelser av alkohollovgivningen. Bruk av alkohol har nær sammenheng med en rekke forskjellige skadevirkninger. Tilgjengelighet til alkohol i seg selv (antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider) har stor betydning for totalkonsum og dermed for skadevirkningene. For i størst mulig grad å begrense skadevirkninger er det viktig at salgs- og skjenkeregelverket overholdes. Sirius` årlige undersøkelse av kommunenes forvaltning av alkoholloven 2008 har vist at kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger i liten grad avdekker lovbrudd og at lovbrudd som avdekkes, sjelden får konsekvenser. Situasjonen i Halden er ikke ulik konklusjonen i Sirius sin rapport ved en sannsynlighet for at det i for liten grad avdekkes lovbrudd. Dette selv om Halden Kommune gjennomfører det antall kontroller som loven pålegger. Rapporten viser at mange kommuner ikke gjennomfører de antall kontroller som loven pålegger. De lovbrudd som avdekkes blir innrapportert til kommunen av kontrollorganet. Tilleggs rapporten fra bevillingsstedet ettersendes. Disse notater danner grunnlag for saker som fremlegges for Kontrollutvalget for alkoholsaker. Ved innstilling om inndragning av bevilling videresendes saken til endelig vedtak i Kommunestyret. I rapporten henvises til at lovbrudd som avdekkes sjelden får konsekvenser. Denne erfaring er ikke dekkende for Halden Kommune. Kommunen har gjennom vedtatt bevillingsreglement som er utarbeidet sammen med politisk nivå og næringen er reaksjonsmatrise som er forutsigbar gjennom at de ulike lovbrudd har sine gitte sanksjoner. I umåling av faktisk reaksjon vurderes denne med bakgrunn i denne matrise og den hendelse som er beskrevet rundt lovbruddet. Erfaring er at gitt innstilling til vedtak blir fulgt opp i det endelige politiske vedtak i saken. Kontrollene utføres av et eget kontrollorgan på vegne av Halden Kommune. Det er grunn til å tro at også i Halden Kommune er det en underrapportering av lovbrudd. At lovbrudd ikke avdekkes kan ha flere årsaker: - manglende kompetanse hos kontrollørene - mangler på målrettet kontrollvirksomhet - for få kontroller - dårlige kontrollrapporter 32 Side 273

274 - liten samhandling mellom kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Halden Kommune har ansvaret for at kontrollørene har nødvendig kompetanse selv om tjenesten er satt ut til et kontrollorgan. Kontrollorganet har et opplæringsprogram for sine kontrollører før de settes ut i tjeneste. For å kvalitetssikre kontrollen er alltid to kontrollører tilstede. Kontrollene gjennomføres i et samarbeide mellom kommunen og kontrollorganet. Her gjøres prioriteringer av hvilke objekter som særskilt bør kontrolleres ut fra dennes konsept, målgruppe og tidligere innrapporterte avvik. På disse stedene avholdes ca. 6 7 kontroller pr. år mot minstekravet i loven som er 3. Det vurderes at kontrollvirksomheten kan bli mer målrettet. Det bør utarbeides i samråd med kontrollorganet en plan for gjennomføring av kontrollene hvor det fremkommer på hvilke dager, tidsrom og på hvilken måte kontrollene skal gjennomføres. Det er naturlig å legges kontrollene til de tidspunkter hvor det vurderes at muligheten for lovbrudd sterkest er tilstede. Fokus i disse kontrollene bør være salg til mindreårige og kontroll på overskjenking, skjenking av mindreårige. Helse og omsorgsdepartementet sier i Statsbudsjettet for 2010 at det bør gjennomføres flere kontroller og at kvaliteten på disse bør styrkes. Helsedirektoratet har derfor avholdt seminarer om kontroller der også Halden Kommune har deltatt. Kommunen bør også vurdere hvorvidt antallet kontroller bør økes. Det er trolig at en økning i antall kontroller samtidig med en målrettet kontrollvirksomhet vil kunne avdekke flere lovbrudd. Avdekkede lovbrudd vil kunne virke preventivt over næringene. En 30 % økning i kontrollene vil ha en kostnad på ca. kr Kontrollorganet lager en skriftlig rapport på det definerte lovbruddet. Denne rapporten beskriver hva kontrollørene har observert. Det er referert fra andre kommuner at innholdet ikke har vært fullstendige i disse rapporter. Dette har medført problemer i saksbehandlingen av sakene. Halden Kommune har ikke erfaring for at dette har vært noe stort problem. Dog er det viktig fra et saksbehandlingssynspunkt at rapportene er så fyllestgjørende som mulig for å sikre en forsvarlig saksbehandling. For å heve kvaliteten på kontrollene er det viktig med en samhandling mellom kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Denne samhandlingen ligger inne som et delelement i Ansvarlig vertskap, denne vurderes også som viktig ut fra et kontrollsynspunkt. Samhandlingen vil kunne gi verdifull kunnskap som kan brukes inn i kontrollene, i planleggingen av hvordan kontrollene skal utføres og det kan gi samhandling om gjennomføring av kontrollene Mål og strategier i rusmiddelarbeidet Regjeringens politikk på rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelforbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet (Helse- og omsorgsdepartementet 2008). Dette overordnede målet er delt opp i fem delmål. - Tydelig folkehelseperspektiv - Bedre kvalitet og økt kompetanse - Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering - Forpliktende samhandling 33 Side 274

275 - Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Utgangspunktet, folkehelseperspektivet, er at forebygging lønner seg. Slike tiltak må rettes mot hele befolkningen. For personer som allerede har utviklet rusmiddelproblemer skal tjenetilbudet være tilpasset den enkelte brukers behov. Brukerne skal få mer innflytelse over eget tjenestetilbud og barn og pårørende skal ivaretas bedre. Hvis en skal lykkes i dette trengs en satsing på kvalitet og kompetanse i alle ledd av tjenestetilbudet. Dessuten er det organisatoriske viktig; særlig når det gjelder instanser som arbeider med barn og ungdom er det behov for bedre systemer for samordning. Det er imidlertid viktig at de nasjonale målene tilpasses lokale forhold. Østnorsk kompetansesenter har vært en viktig støtte i arbeidet med å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan i Halden. Sammen med kommunenes representanter har dessuten en rekke frivillige organisasjoner, brukere og pårørende, og enkeltpersoner med kunnskap og interesse for rusfeltet vært involvert i arbeidet med å utarbeide en rusmiddelpolitiske handlingsplan for Halden kommune. Visjonene kan sammenfattes som følger: Visjon 1: I Halden kommune skal debutalder være senere og bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter være mindre enn i kommuner vi sammenligner oss med. Visjon 2: I Halden kommune ser vi barn og unge. Visjon 3: I Halden kommune skal vi identifisere virkningen av rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt og intervenere ved å gi riktig og tilpasset hjelp til den enkelte. Visjon 4: I Halden kommune spiller vi på lag med lag og organisasjoner. Visjon 5: I Halden kommune har medarbeiderne riktig og god kompetanse. 9.0 Tiltak I prosessen som har ledet frem til den endelige planen ble disse visjonene konkretisert i form av konkrete tiltak. Gjennomgangstemaet er her, som i resten av planen, at det er nødvendig med en strammere organisatorisk ramme og bedre systematiserte data om rusmiddelbruk i Halden kommune. Mange av dataene finnes nok, men er verken lett tilgjengelige eller deles mellom enhetene og det styrende nivå i kommunen. Tiltakene som retter seg mot datainnsamling legger derfor på mange måter grunnen for også at de andre tiltakene som foreslås skal kunne gjennomføres på en god måte. Visjon 1: I Halden kommune skal debutalder være senere og bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter mindre enn i kommuner vi sammenligner oss med. Dette er en ambisiøs visjon om at Halden kommune skal bli en foregangskommune på det forebyggende området når det dreier seg om bruk av rusmidler. I forbindelse med denne visjonen er det formulert et ønske om at skolen, som kanskje den viktigste forebyggingsarenaen, skal ha en felles forebyggingsstrategi. To elementer er nødvendige for at denne visjonen skal kunne 34 Side 275

276 oppfylles. For det første må det finnes indikatorer som er målbare og sammenlignbare med andre kommuner. Det må også defineres hvilke kommuner det vil være naturlig å sammenligne seg med. For det andre må vi ha gode og målrettede tiltak som bidrar til å utsette debutalderen. Tiltak 1: Datainnsamling, benchmarking og benchlearning Det bør samles inn data om følgende indikatorer: - Debutalder for bruk av alkohol og rusmidler - Tilgangen på legale og illegale rusmidler - Rusrelatert voldsbruk SLT-koordinator får i oppdrag å koordinere dette arbeidet. I arbeidet bør det tas hensyn til og foretas sammenlikninger med resultatene fra nasjonale undersøkelser gjennomført av NOVA og KS. Et system for benchmarking og benchlearning bør tas i bruk for kontinuerlig forbedringsarbeid. Ungdomsundersøkelsen fra 2007 og 2010 bør følges opp hvert tredje år med en ny undersøkelse, gjerne i samarbeid med Høgskolen i Østfold eller andre forskningsinstitusjoner. Fra politiet vil SLT-koordinator få tall om tilgang til rusmidler og om voldsbruk knyttet til rusmiddelbruk. Ny us i 2013Kostnader knyttet til dette legges inn i budsjettet for det aktuelle året. Analysearbeidet, Tiltak 2: Ørebro Prevensjonsprogram som felles forebyggingsstrategi i skolene Ørebro Prevensjonsprogram tas i bruk i alle ungdomsskoler. Dette er et effektivt tiltak med lave økonomiske kostnader. KOROS Øst (tidligere Østnorsk kompetansesenter) tilbyr gratis kursing og bistand. Tanken bak programmet er at foreldre skal involveres og ansvarlig- og bevisstgjøres om farene ved at barna deres misbruker rusmidler. Dette skjer ved samtaler med lærere som har vært gjennom kursing om programmet. Dette er et viktig forebyggende tiltak med dokumentert gode resultater. Det er vist at en restriktiv holdning hos foreldre henger sammen med høyere debutalder for barn og unge. Se på ØPP-sidene for dokumentasjon. På videregående skole bør det satses på et formalisert samarbeid med helsesøster og miljøkontaktene. Tiltak 3: Ansvarlig vertskap Tilgjengelighet og pris henger sterkt sammen med forbruk. Kommunen har gjennom alkoholloven stor lokal frihet til å fastsette bevillingspolitikken. Effektive regulative virkemidler kommunen har til rådighet omfatter fastsettelse salgs- og skjenketider, kontrollvirksomhet, og samarbeid med utelivsbransjen om hvordan salg av alkohol skal håndteres. Ansvarlig vertskap er et opplegg for å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap bør implementeres gjennom et prosjekt hvor bevillingsmyndighet/bransjen sammen med Politiet og kommunens kontrollinstans samhandler. Målsettingen i første fase bør være at opplegget tilbys de som i dag har en skjenkebevilling. Etter prosjektperioden kan Ansvarlig vertskap gjøres til et vedvarende tiltak som rettes mot skjenkestedene for å sikre at opplæringen og samarbeidet skjer også i fremtiden. Kommunen bør deretter stille spesifiserte krav om kompetanse når et skjenkested innvilges en skjenkebevilling. Gjennomføring av Ansvarlig vertskap bør inneholde følgende faser og tiltak: 35 Side 276

277 - Kommunen v/skjenkekontor, utelivsbransjen og politiet går sammen om et lokalt Ansvarlig vertskap-prosjekt. - Prosjektet forankres i kommunens politisk og administrative ledelse. - Alle skjenkesteder i kommunen får informasjon om prosjektet og inviteres med - Det etableres en prosjektgruppe. - Prosjektet setter fokus på skjenking, alkohol, ordensforstyrrelser og alkoholrelatert vold i kommunen. - Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører Ansvarlig vertskap-kurs for ledere og ansatte ved skjenkesteder. - Politiet setter inn økt innsats mot overskjenking og vold. - Skjenkekontrollen iverksettes mer effektivt både tids- og stedsmessig. - Prosjektet opprettholder diskusjonen om skjenkeproblematikken og økt samarbeid mellom skjenkestedene, politiet og kommunen. Kommunen kan ved Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål få faglig bistand til å igangsette prosjektet. Alternativt kan ekstern kompetanse leies inn i prosjekt- og gjennomføringsfasen. Det vurderes at dette kan være den mest hensiktsmessige måten å innføre denne ordningen på. Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler har brukt denne fremgangsmåten. Midler til gjennomføring av prosjektet har de blant annet fått av Helsedirektoratet gjennom Kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål. Halden kommune bør følge det samme løpet som disse kommuner. Kostnader forbundet med prosjektet bør søkes dekket ved lokale bevilgninger til formålet og ved tilskudd fra staten. Totalt anslås en kostnad på ca. kr Det foreslås et Ansvarlig vertskap innføres i Halden kommune og legges inn som vilkår ved revidering av bevillingsreglementet innen ny bevillingsperiode I forbindelse med revidering av bevillingsreglementet bør det også vurderes om salgstider for alkohol skal reduseres og om antallet kontroller skal økes. Tiltak 4 Revidering av vedtatt bevillingsreglement innen med vurdering om endring av salgstider for alkohol gr. 1. Tiltaket er gjennomført. Tiltak 5 Ansvarlig vertskap innføres i Halden Kommune og legges inn som vilkår ved revidering av bevillingsreglementet innen ny bevillingsperiode Tiltak 6 1. Det legges en møteplan for samhandling mellom næringen politiet, kontrollorgan og bevillingsmyndighet hvor aktuelle temaer tas opp til diskusjon. Møteoppstart Det lages en plan for målrettet kontrollvirksomhet som grunnlag for kontrollorganets virksomhet. Oppstart Det avholdes halvårlige møter kontrollorgan, Politi, næring og bevillingsmyndighet. Det planlegges for økning i antall kontroller i Side 277

278 Tiltak 8 Ansvarliggjøring av brukermiljøene Det bør vurderes forskjellige former for samarbeid med brukerorganisasjonene da disse ofte sitter inne med nyttig kunnskap om tenkemåter og handlingsmønstre i brukermiljøene. Brukerorganisasjoner i denne sammenheng er først og fremst Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), mens også organisasjoner som AA kan være aktuelle. En viktig samarbeidspartner i dette vurderingsarbeidet kan være Brukerrådet for psykisk helse hvor bl.a. RIO er representert. Mulige arbeidsformer er likemannsarbeid og ansettelse av medarbeidere med brukererfaringer ( MB ere ) i deltidsstillinger. Visjon 2: I Halden kommune ser vi barn og unge. Bak denne visjonen ligger det en tanke om at både profesjonelle fagpersoner og Halden samfunnet generelt skal bry seg om hvordan barn har det og ikke minst gjøre noe med det når barn ikke har det bra. I forbindelse med denne planen gjelder dette både barns misbruk av rusmidler, men ikke minst barn som blir negativt berørt av de voksnes misbruk. Visjonen impliserer i tillegg til en høy bevissthet rundt problematikken at det finnes gode rutiner for varsling og intervensjon. Tiltak: Se under visjon 3 Visjon 3: I Halden kommune skal vi identifisere virkningen av rusmiddelbruk på et tidlig tidspunkt og intervenere ved å gi riktig og tilpasset hjelp til den enkelte. Det vil ikke alltid være mulig å forebygge misbruk av rusmidler. I denne visjonen ligger det at der dette ikke har vært mulig skal intervensjon fra det profesjonelle apparatet komme så tidlig som mulig for å forebygge videre skader. I det at hjelpen skal tilpasses den enkelte ligger det også at brukeren må være aktiv i planleggingen og gjennomføringen av egen rehabilitering. Tiltak 9: Gjennomgang av rutiner for tidlig intervenering. Eksisterende rutiner må gjennomgås og styrkes. Halden kommune må ha klart definerte ansvarslinjer for bekymringsmeldinger fra barnehage og skole, og for hvem og hvordan bekymringsmeldingene skal følges opp. Rutinene må gjøre det mulig å dokumentere at bekymringsmeldinger er fulgt opp etter gjeldende retningslinjer. Det må være en lav terskel når det gjelder å ta opp bekymring med involverte og for å melde bekymring til barnevernet. Sentrale aktører er barnehagene, skolene, helsesøstre, helsestasjon for ungdom og barnevernet. Tiltak 10: Individuell plan og brukerdeltakelse. Riktig og tilpasset hjelp impliserer fleksibilitet og alternativer i tjenestetilbudet. Det er et mål at brukeren skal være en aktiv deltaker i planleggingen og gjennomføringen av egen rehabilitering. I utgangspunktet skal alle med LAR skal ha IP. Bruken av IP i Halden kommune bør evalueres med tanke på å finne ut av om ordningen fungerer optimalt og etter forutsetningene. 37 Side 278

279 Tiltak 11: Implementering av ROP- retningslinjer Det foreligger nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykisk lidelse.( IS -1948/ 2011). En gjennomgang og implementering av disse retningslinjene i kommunens tjenester bør gjennomføres. Tiltak 12: Utekontakter Mål for oppsøkende barne- og ungdomsarbeid er nedfelt i NOU 1980: 37, og er, med en del presiseringer og tilføyelser, blitt presentert slik (Lie 1984 s ): - Oppsøke enkelte grupper barn og ungdom som trenger hjelp, men som ikke, eller i tilstrekkelig grad, nås av eksisterende organisasjoner og institusjoner. - Etablere kontakt med disse på et tidligst mulig tidspunkt. - Motivere dem for alternativ beskjeftigelse (skole, arbeid, fritid) og i nødvendig utstrekning for annen hjelp eller behandlingstilbud. - Formidle alternative beskjeftigelstilbud og i nødvendig utstrekning andre hjelpe- eller behandlingstilbud. - Lære ungdom å nyttiggjøre seg det etablerte hjelpeapparatets tilbud og medvirke til at hjelpeapparatet har et mest mulig adekvat tilbud til ungdom. - Forebygge problemutvikling hos barn og ungdom enten indirekte via miljøfremmede tiltak eller direkte via arbeid i barne- og ungdomsmiljøer. - Samle viten om barn og ungdoms levekår, ta initiativ til tiltak som kan bedre disse og arbeide systematisk for ansvarliggjøring av administrative og politiske myndigheter med hensyn til de unges situasjon og behov. Utekontakter er et faglig godt og målrettet tiltak mot ungdom i flytsonen. Etablering vil tilføre rusarbeidet i Halden en ny dimensjon. Tiltaket er under oppstart med bakgrunn i prosjektmidler. Tiltak 13: Riktig boligtilbud Nødvendig med et differensiert bolig tilbud. Tiltaket utredes i prosjektet boligsosialt utviklingsprogram. Visjon 4: I Halden kommune spiller vi på lag med lag og organisasjoner. Bak denne visjonen ligger et ønske om at hele haldensamfunnet skal involveres og ta ansvar for rusmiddelsituasjonen i kommunen. Tiltak 14: Beskrivelse av hvordan samarbeider med lag og organisasjoner kan foregå. Innen 2013 lages det en beskrivelse av hvordan dette samarbeidet skal foregå. Visjon 6: I Halden kommune har medarbeiderne riktig og god kompetanse. Medarbeidere med høy kompetanse er selvfølgelig en av forutsetningene for å lykkes. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at kompetansen er høy, den må også være tilpasset de utfordringene vi står overfor. 38 Side 279

280 Tiltak 15: Kompetansekartlegging Det må gjennomføres en kartlegging alle som jobber med rus i Halden kommune.det må vurderes hvilken kompetanse kommunen har i dag, hva behovet for kompetanse er, og hvor stort gapet mellom kompetansen vi har og den kompetansen vi trenger er. Tiltak 16: Kompetansestyrking Ansatte som arbeider med rusproblematikk får tilbud om, og oppfordres til, å gjennomføre rusutdanning. For eksempel Rus 1 og Rus 2, eller opplæring som tar for seg rus og psykisk lidelse. Også andre typer faglig støtte og etterutdanning bør tilbys. På grunnlag av kompetansekartleggingen (tiltak 12) settes det av midler til dette formålet og det lages en plan for hvordan organisasjonen kan tilegne seg den kompetansen den trenger. Tiltak 17: I Halden kommune har vi en sentral koordinator for det forebyggende arbeidet. Bak denne visjonen ligger det en forståelse av at en effektiv koordinering og organisering av det arbeidet er nødvendig for å oppnå resultater. Tiltak 16: Det opprettes en stilling som sentral koordinator for forebyggende rusmiddelarbeidet Stillingen vil fungere som en drivkraft i arbeidet. At en person har en koordinerende funksjon vil i mange tilfeller være nødvendig for at de andre visjonene skal kunne realiseres. Den sentrale koordinatoren får ansvaret for sikre at de forskjellige tiltakene foreslått i denne planen gjennomføres. Det forslås her at dette ansvaret inntil videre tillegges SLT-koordinator. Hvis det opprettes en egen folkehelsekoordinatorstilling med fokus på voksne innen dette området bør det vurderes om ikke ansvaret bør overføres til denne. En mulighet vil være en arbeidsfordeling der SLTkoordinator fokuseres hovedsakelig på de yngre brukerne, mens Folkehelsekoordinatoren jobber mest med dem over 23 år. Stillingen som SLT koordinator bør være 100%. Tiltak 17 Ungdomsundersøkelse i 2013 Ungdomsundersøkelsen gjennomføres i Side 280

281 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Formannskapet 2012/ Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Samarbeidsavtale med Aremark Kommune Ikke utsendte vedlegg Samarbeidsavtale med Aremark Kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Anne-Beate Olaussen, Gun Kleve Sammendrag av saken: Halden Kommune og Aremark Kommune har i møte på rådmannsnivå besluttet å samarbeide i forhold til samhandlingsreformens konsekvenser for fremtidige kommunale helsetilbud. Dette samarbeidet har resultert i enighet om samhandling på 4 områder, døgntilbud øyeblikkelig hjelp, pasientkoordinator, rehabilitering og kompetanseheving. Samarbeidsavtalen fremlegges til behandling i tråd med kommunelovens bestemmelser, 28e. Avtalen fremlegges også til behandling i Aremark Kommune. Rådmannens innstilling: Fremlagt avtale mellom Halden og Aremark kommuner om døgntilbud øyeblikkelig hjelp, pasientkoordinator, rehabilitering og kompetanseheving godkjennes. Saksutredning: Halden Kommune og Aremark Kommune har i møte på rådmannsnivå mars 2011 besluttet å samarbeide i forhold til samhandlingsreformens konsekvenser for fremtidige kommunale helsetilbud. Dette samarbeidet er konkretisert gjennom Aremark Kommune sin deltagelse i en rekke prosjekter knyttet opp mot samhandlingsreformen og prosjekt elektronisk meldingsutveksling. Konkret er Aremark Kommune deltager i Prosjekt Helsehus for Halden og Aremark, i arbeidet med utredning og konkretisering av pasientkoordinators arbeidsoppgaver og deltagelse i prosjekt døgntilbud øyeblikkelig hjelp ved 2. avd. Halden Sykehjem. I tillegg har de vært invitert til deltagelse i forbindelse med utredningen av en kompetanseplan. Halden Side 281

282 Kommune har her utført et arbeide hvor Aremark Kommune på et senere tidspunkt ønsker å komme med i arbeidet. Mht. til området rehabilitering foregår et arbeide med å lage en regional rehabiliteringsplan. Dette arbeidet er initiert av Administrativt samarbeidsutvalg. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra Sykehuset Østfold HF, private rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner i Østfold. Halden Kommune er representert i dette arbeidet og i tråd med rådmannsavtalen representerer Halden og Aremark Kommune. I dette arbeidet vil en fremtidig arbeidsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene bli diskutert. Helsedirektoratet har her laget en veileder for dette arbeidet. Aremark Kommune ønsker på denne bakgrunn å inngå et samarbeide med Halden Kommune på dette område ut fra den vurdering at de ikke har tilstrekkelig rehabiliteringskompetanse i tillegg til at de vurderer det som vanskelig å opprette et slikt tilbud. I kommuneloven 28e står det følgende: 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. Fremlagt avtale følger det krav som ligger nedfelt i kommunelovens bestemmelser. Det er vektlagt i avtalen at Halden Kommune skal få dekket de faktiske kostnader knyttet til at Halden Kommune fungerer som vertskommune for de tiltak som avtalen omhandler. For tilbudet om døgntilbud øyeblikkelig hjelp inneholder avtalen et krav om at Aremark Kommune overfører det statlige tilskuddet de får til Halden Kommune. Tilskuddets størrelse representerer ca. en halv plass ved avdelingen. Beregningen av det faktiske omfanget vil skje på bakgrunn av det vedtatte budsjettet for denne driften, da også korrigert for kommunens overheadkostnader. Avregning mellom kommunene i forhold til faktisk bruk av plassen gjennomføres årlig. Halden og Aremark Kommune i samarbeide med Sykehuset Østfold HF, og i tråd med øvrige kommuner i Østfold, opprettet en funksjon som pasientkoordinator. Denne stillingen har vært i funksjon siden Målsettingen med denne funksjonen har vært å sikre helhetlige pasientforløp mellom tjenestenivåene og i en samhandling med pasientene. Føringer som ligger i samhandlingsreformen. Dessuten at stillingen kan hindre at kommunene pådrar seg kostnader knyttet til overliggende. Kostnadsfordelingen på denne stillingen er gjort med bakgrunn i antall innbyggere i Halden og Aremark. Mht. til rehabilitering ønsker Aremark Kommune å kjøpe plass ved rehabiliteringsavdelingen i 5. etg. på Halden Sykehjem. Det ligger til grunn i avtalen at Aremark Kommune betaler for faktisk bruk av tjenesten. Vedtatt budsjett for avdelingen inkludert overheadkostnader vil definere kostnaden pr. plass. Halden Kommune vurderer at tilbudet til Aremark Kommune kan inkluderes i den daglige drift uten at dette innebærer noen endringer av driftsnivået på avdelingen. Side 282

283 Som følge av Halden Kommune sitt arbeide med en kompetanseplan og samhandlingsreformen som medfører behov for økt kompetanse i kommunene vil Halden og Aremark samhandle på dette området. Avtalen medfører ingen økonomiske forpliktelser mellom partene. Konklusjon Avtalen er viktig i så henseende at denne formaliserer et samarbeide på nye områder med Aremark Kommune. Det er tidligere inngått samarbeide om drift av legevakt for Halden og Aremark, i tillegg er det et samarbeide rundet Eva krisesenter. Avtalen er også et viktig tilleggsdokument som grunnlag for søknad om tilskudd til døgnopphold øyeblikkelig hjelp som skal sendes helsedirektoratet. Det ligger som krav til søknaden at foreligger en samhandling så skal denne dokumenteres i form av en avtale som er politisk behandlet. Aremark Kommune vil parallelt behandle denne avtalen i sine politiske organ. Fylkesmannen skal, jfr. 28, punkt 4, informeres om avtaleinngåelsen. Reglene om offentlige anskaffelser kommer ikke til anvendelse på vertskommunesamarbeid om offentlig myndighetsutøvelse, jfr. veileder utgitt av Kommunal og regionaldepartementet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Gun Kleve Side 283

284 Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune Døgntilbud til øyeblikkelig hjelp Pasientkoordinator Rehabilitering Kompetanseheving ephorte saksnr: 2010/ Dato: Side 284

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 14.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 21.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 29.01.2015 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 08.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2010 Tidspunkt: 12:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003

Levanger kommune Rådmannen. Rapport. Regnskap 2003 Levanger kommune Rådmannen Rapport Regnskap 2003 Levanger 2004 Innholdsfortegnelse: Økonomisk oversikt - Drift side 1-2 Økonomisk oversikt - Investering side 3 Anskaffelse og anvendelse av midler side

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE

REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE REGNSKAP 2013 FEDJE KOMMUNE INNHOLD ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT SIDE 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING SIDE 5 ØKONOMISK OVERSIKT BALANSE SIDE 6 REGNSKAPSSKJEMA 1A, 1B - DRIFT SIDE 8 REGNSKAPSSKJEMA 2A, 2B

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14 Talldelen 1 INNHOLD: 1. Investeringsbudsjettet Budsjettskjema

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 16:00-16:40 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.03.2010 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 20.11.2013 og 21.11.13 Tidspunkt: 09:00 15.00 og 09.00 13.20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 05.11.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 05.11.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyret Dato: 05.11.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd

Årsregnskap Måsøy Sokn 2011. Kirkelig Fellesråd Årsregnskap Måsøy Sokn 2011 Kirkelig Fellesråd INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold ØKONOMISJEFENS NOTER... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter...

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift ALSTAHAUG ASYLMOTTAK REGNSKAP 2012 Økonomisk oversikt - drift 2 Økonomisk oversikt - investering 8 ALSTAHAUG ASYLMOTTAK - 2012 01.03.2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter

Detaljer

Måsøy kommune Årsregnskap 2010

Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Måsøy kommune Årsregnskap 2010 Innhold DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 4 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 4 Netto driftsresultat... 4 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 4 LANGSIKTIG GJELD OG FOND...

Detaljer

Rekneskap. Bokn Kommune

Rekneskap. Bokn Kommune Rekneskap m/noter Bokn Kommune 2011 Side 1 Innhald: side Økonomisk oversikt - drift 3 Økonomisk oversikt - investering 4 Anskaffelse og anvendelse av midler 5 Balanse 6 Endring i arbeidskapital 7 Rekneskapssjema

Detaljer

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE

REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE REKNESKAP 2013 MED NOTER FOR BOKN KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse Økonomisk oversikt - drift... 3 Økonomisk oversikt - investering... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Oversikt - balanse... 6 Oversikt

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 16:00 16:30 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet 03.06.2015 15/44 Kommunestyret 16.06.2015

Saksnr Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet 03.06.2015 15/44 Kommunestyret 16.06.2015 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 05.05.2015 Referanse: 10650/2015 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2014 Saksnr Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap

Måsøy kommune. Årsregnskap Måsøy kommune Årsregnskap 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 3 ANALYSE AV DRIFTSRESULTATET... 3 Netto driftsresultat... 3 Netto drift i % av sum driftsinntekter... 3 LANGSIKTIG GJELD

Detaljer

Regnskap 2010 Nes kommune, Akershus

Regnskap 2010 Nes kommune, Akershus Regnskap 2010 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no post@nes-ak.kommune.no Innholdsfortegnelse Side Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift 5. Økonomisk oversikt investeringer

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer