EIGERSUND KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Saksliste: Utvalg: Møtested: Dato:

Transkript

1 utførte EIGERSUND KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Dato: Kontrollutvalget Formannskapssalen 8. april 2010 Tidspunkt: 09:00 Saksliste: Saksnr Innhold Å/L PS 009/10 PS 010/10 Avgjøres av kommunestyret Behandling av årsregnskap og årsmelding fra Eigersund kommune 2009 A Behandling av årsregnskap og årsmelding fra Eigersund Havnevesen 2009 A PS 01 1/10 PS 012/10 PS 013/10 PS 014/10 PS 015/10 PS 016/10 PS 017/10 PS 018/10 PS 019/10 Avgjøres av kontrollutvalget: Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte 11. februar 2010 Kontrolirapport 2009 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Eigersund kommune Byggesaksavdelingen - oppfølgning Bakkebø - oppfølgning Sjarkveien - oppfølgning Oppfølgning av politisk fattede vedtak Oppfølgning av forvaltningsrevisjon Oversikt over forvaltningsrevisjoner / i bestilling Oversikt over Kontrollutvalgets totale kostnader for 2009 A A A A L A A A A A RS 020/10 Spørsmål/orienteringer i møtet L MERKNADER: 1) Møtet starter med at økonomisjefen foretar en presentasjon av årsregnskapet og årsberetningen for Eigersund kommune. (PS=Politiske saker, RS=Referatsaker, FO=Forespørsler, DS=Delegerte saker) (Å= Åpent møte, L= Lukket møte)

2 Eigersund, 25. mars 2010 Kirsti B. Svalestad Leder Thale Thomseth Kontrollutvalgssekretær Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuelle inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). - Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på tlf /24/45 - Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale: -Ingen. Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette viii så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumenter er utiagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, alle bibliotekene, Lerviksbygget, landbrukssenteret på Helleiand, samt på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. etasje eller ved henvendelse direkte til Politisk sekretariat i rådhuset 4.

3 Eigersund kommune Saksoversikt AIIdV: Saksmappe/lnr: Saksbehandler: Thale Thomseth Dir telefonnr: Avdeling: Kontrollutvalgssekretariatet Dato: Behandling av årsregnskap og årsmelding for Eigersund kommune 2009 Utvalssaksnr Utvalg Motedato Kontrol1utvalet Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsregnskap og årsberetning for Eigersund kommune Driftsregnskapet avsluttes med (...). Brütto driftsresultat er (...), mens netto driftsresultat er (...). økonomisjefen vil foreta en presentasjon av årsregnskapet og årsberetningen for Eigersund kommune. Saksgang: Kontrollutvalget avgir en uttalelse som skal være et grunnlag for formannskapets og kommunestyrets behandling og godkjennelse av regnskapet. Forslag til vedtak : 1. Kontrollutvalget har gjennomgått årsregnskapet og årsberetningen for 2009, revisjonsberetningen og korrespondanse fra Rogaland Revisjon vedrørende budsjett og regnskapsdata på en informativ og betryggende måte. Utvalget mener at årsberetningen har presentert og kommentert budsjett og regnskapsdata på en informativ og betryggende måte. Arsregnskap og beretning gir også grunnlag for å konkludere med at kommunen har en forsvarlig økonomistyring og intern kontroll på Økonomiområdet. 2. Saken tas for øvrig til etterretning og oversendes formannskap og kommunestyre for videre behandling. Eventuell tidligere politisk behandling: Arsregnskapet for 2009 er ikke tidligere behandlet. Andre opplysninger/fakta i saken: Årsregnskapet skal være godkjent av kommunestyret innen i henhold til regnskapsforskriftene. Kontrollutvalgets uttalelse skal være et grunnlag for formannskapet og

4 kommunestyrets behandling og godkjennelse av regnskapet. Tidligere var det kontrollutvalget som gjorde innstilling på om regnskapet skulle godkjennes eller ikke. dçi Gjeldende regelverk: Forskrift av 15. desember 2000 nummer 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner): 10. Regnskapsfrister og behandling av årsregnskap og årsberetning Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret ogjj lkestinget selv senest seks måneder etter i egnskapsarets slutt Årsregnskapet skal være avlagt innen 15 februar i am et ettei regnskapsaret Admmnistrasjonssjefen eller kommune-/fylkesradet utat beider am sberetnzngen ogfremnmer denne for det organ kommunestyret ellerj5ilkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalger, skal den oversendes til kontrollutvalget for kontrollulvalget avgir uttalelse til årsregnskapet. Årsberetningen skalforeligge til behandling i kommunestyret ellerfrlkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Der det er vesentlige avvik mellom utgjfler i årsregnskapet og bevilgning tilformålet i regulert budjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Administrasjonssjefen eller kommune-/j5 lkesrådet skal vurdere tiltak for å bedre den økonomiske oppfolgingen gjennom året dersom det oppstår vesentlige avvik fra regulert budsjett. Forskrift 15. juni 2004 nr 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner: 6. Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller j5 lkeskomnmunens årsregnskap og komnmnunale eller j5dkeskommunaleforetaky årsregnskap blir revidert på en betmyggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet ogpåse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrfi, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. 7 Uttalelse om arsregnskapet Nar kontrollutvalget ei blittforelagt revisjonsberetrnngenfra revisor skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret eller fylkestinget. Kopi av uttalelsen skal være formnannskaper/kommnunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den for dette organet avgir innstilling oni årsregnskapet til kommunesryret/fylkestinget. 4

5 frikestinget. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet/kommunerådet ellerj5ilkesutvalget/j5 lkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den for dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommuneslyret/j5 lkestinget. 8. Oppfolging av revisjonsmerknader Når revisor påpekerforhold i årsregnskapet, jf forskrfi om revisjon i kommuner ogfylkeskornmuner Ç 4, skal kontrollutvalgetpåse at dette blir fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blittfulgt opp på en tilfredsstillende måte. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller j5 lkestinget om hvordan kommunestyrets ellerfrikestingets merknader er blittfulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader er blitt fulgt opp. Kommunalt regelverk: Reglement for kontrollutvalg vedtatt av kommunestyret 9. mai 2005 (jf. PSOO8/05). Alternative løsninger: Det fremlegges ikke alternative løsninger. Fremgår av saken. økonomiske konsekvenser: Dokumenter vedlagt saken: 1) Årsmelding 2009 Eigersund kommune 2) Arsregnskap 2009 Eigersund kommune 3) Revisjonsberetning 2009 Eigersund kommune 4) Arsoppgjørsnotat 2009 Ingen. Parter i saken. 0

6 IiI

7 SENTRAIADMINISTRASJON LRVEKÅRSAVDELINGEN FELLES SKOLE-OG REGNSKAP DALANE 2 Eigersund kommime Årsmeldingfor 2009 Eigersundkoinmune Årsmelding for 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD RÅDMANNENS VURDERINGER OG KOMMENTARER 3 DEL i ØKONOMISKE 1-IOVEDTALL FOR I DRIFTEN ØKONOMISKEHOVEDTALL 4 Samlet drifismessig oversikt for ØKONOMISKE MÅl. 00 RESUITATER 5 økonomisk mål EVENTUELLE KONSEKVENSER AV FORHOLD I ÅRSREGNSKAPET FOR Forhold fra årsregnskapet 2009 som kan gi negative konsekvenser for Forhold fra årsregnskapet 2009 som kan gi positive konsekvenser for REGNSKAPSMRSSIG DRIFTSRESULTAT DE SISTE ÅRENE 6 Netto dr,ftsresullat for det enkelte år 7 Regnskapsmessig mer.nnndreforhnik, for det enkelte år OVERSIKT OVER AVSETNINGER, BRUK AV FOND OG FONOSOVERSIKT 7 Konimentarer knyttet til Eigersund kommune sitt premiefhnd i Vital 7 Oversikt over fond og fondimidler til Eigersund kommune 8 DEL 2-. AVDELINGENE SIN ØKONOMISKEVIRKSOMHET I ØKONOMISK GJENNOMGANG OG VURDERING AV DRIFPSÅRET FOR AVDELINGENE ØKONOMISK OVERSIKT ØKONOMISK OVERSIKT- LRVRKÅRSAVDRLINGEN - OPPVEKST ØKONOMISK OVERSIKT - HELSE & OMSORG ØKONOMISK OVERSIKT - LEVEKÅRSAVDELINGEN KULTUR ØKONOMISK OVERSIKT MILIØAVDELINGEN KAP. 7 DIVERSE FELLESKOSTNADER OMRÅDET FOR AVDEUNGENE 16 UO ikling av pens/onskostnadene 17 Kommentar knyttet til utvikling av pensjonskostnadene 17 Kommentar knyttet til halansepostene pensjonsnndler -forpliktelser ØKONOMISK OVERSIKT KAP. 8 SKATF OG ULIKE FRIE STATLIGE TILSKUDD ØKONOMISK OVERSIKT KAP. 9 FINANSPOSTER FORIIOLD RELATERT TIL EIGERSUND HAVNEVESEN KF 20 DEL 3 - REGNSKAPSMESSIG ENDRINGER I UTGIFTER OG INNTEKTER FORDELING AV INNTEKTENE TIL EIGERSUNO KOMMUNE DET ENKELT ÅR PROSENI VIS FORDELING AV KOSTNADENE FOR DET ENKELIE ÅR UTVIKLINGEN INNENFOR LØNN OG SOSIALE KOSTNADER 22 DEL 4- F1NANSREGLEMENT OG LIKVIDITETSMESSIGE FORHOLD VURDERING AV LIKVIDITETEN KOMMENTARER IOYTIET FINANSREOI..EMENTET 23 Eventuelle fondsplasseringer for Eigersund kommune 23 Gfeldens fordeling mellom lånegivere 23 Fordeling av gjelden på antall lån 24 Qjçpjionismttlig lånerente 24 Gienværende lapetidpå ln ldri,inher DEL 5-INVESTERINGER FINANSIERING OG SAMI.ET OVERSIKT AV INVESTERINGENE FOR OVERSIKT OVER ÅRLIGE INVESTERINGER FORETATI AV EIGERSUND KOMMUNE UDISPONERT BELØP INNENFOR INVESTERINGENE I DEL 6- UTVIKLING LANGSIKTIG GJELD! LÅN UTVIKLING FINANSKOSTNADER UTVIKlING samler LÅNEGJELD 26 DEL 7-ORGANISASJON - ADM. OG STYRING, OPPFØLGING AV ARBEIDSGIVERPOLITIKK ANTALL ANSATrE I EIGERSUND KOMMUNE 27 Generell inforinaston om antall ansatte Informasjon om stillingsnlessige ressurser i organisasfonen yr : ALDERSFORDELING ANSATTE I EIGERSUND KOMMUNE UTVIKLING SYKEFRAVÆR I EIGERSUND KOMMUNE ANNET KNYTTET OPP MOT FERSONALMESSIOE FORHOLD TILSETTINGER I EIGERSUND KOMMUNE ANTALL FRIVILLIGE OPPSIGELSER LIKESTILLING/MANOFOLD 29 DEL 8 - DEL 9 - FORHOLD KNYTTET TIL SATTE MÅL I ORGANISASJONEN 31 FOLKETALL, ARBEIDSMARKED OG NÆRINGSLIV I EIGERSUND KOMMUNE FOLKETALL ARBEIDSMARKEDET OG LEDIOHETEN 1 ROGALAND - OG EIGERSUND NÆRINGSLIVET I EIGERSUND 32 Etgersund kommune 32 Aker Solutians i Egersund 33 Eigestad næringsområde NorDanAS 33 Andre viktige hendelser i 2009: 36 DEL 10- SPESIELLE DRIFTSMESSIGE FORHOLD FOR 2009 SOM KOMMENTERES 36 DEL 11 - Selvkostberegntnger 36 FOR

8 Eigersuiul kommine Årsmeldingfor 2009 Eigersund kommune Årsmeldinfor 2009 betydelig korrigertfor er og punkt, Regnskap 3 4 påpekt i påpekt Forord rådmannens vurderinger o kommentarer Årsregnskapet 2009 viser at Eigersund kommune hadde en samlet inntekt på 880,3 millioner kroner og et netto driftsresultat på 15,9 millioner kroner. Netto driftsresultat fremkommer før bruk av fond (oppsparte penger), avsetninger til fond og overføring til investeringer. Arsregnskapet viser videre et regnskapsmessig merforbruk på kroner. Merforbruket er knytte til seivkostområdet til feiervesenet og blir dekket inn i En påpeker at regnskapsmessig regnskap fremkommer i forbindelse med regnskapsføringen relatert til selvkostberegningene innenfor branntilsyn og feiing. Videre er det grunn til å påpeke at regnskapsmessig merforbruk blir dekket i Mer bekymring gir merforbruket som er dekket av strykninger. En ønsker å kommentere at beskrivelsen av den økonomiske situasjonen I status for kommunene kan virke forvirrende for både den enkelte innbygger og personer som jobber med budsjett/regnskap. Dette henger sammen med at avsetninger og bruk av fondsmidler fremkommer etter netto driftsresultat. Slik sett har en tidligere hatt fokus på hva en hatt i merinntekt/mindreinntekt etter disponeringer (avsetninger og bruk av fond). For 2009 er dette et viktig forhold for Eigersund kommune. Hvis en leser de tall som fremkommer ser vi at regnskapet for 2009 kun har et regnskapsmessig merforbruk på kroner, som er knytte til selvkostområdet til feiervesenet. En viser til at bruk av fond på denne måten ikke kommer frem som et merforbruk (som blir kommentert senere). avdragsbetaling. Dette er finansiert ved bruk av Premieavviksfondet på tilsvarende beløp. En påpeker at ingen av disse forholdene var budsjettert. Basert på dette er det grunn til å påpeke at netto driftsresultat gir et for godt bilde av den økonomiske situasjonen for Eigersund kommunel Vi ser at både netto driftsresultat og udisponert mindreforbruk ( overskudd ) har blitt redusert siden både 2006, 2007 og Videre ser vi at merforbruket øker ved gitte avdelinger og resultatenheter. Ut fra dette har vi økonomiske utfordringer i de årene som kommer. En peker videre på at Eigersund kommune i 2009 ikke har klart å foreta avsetninger av mindreforbruket innenfor finanspostene (verbalvedtak i budsjettet for 2009). Arsaken til at vi ikke har klart å foreta nevnte avsetninger henger sammen med merforbruk i driften ved ulike avdelinger. En viser til at årsregnskapet for 2009 ble åpnet igjen etter knyttet opp til følgende forhold (forholdene er korrigert i regnskapet): 1. økt estimat og refusjonskrav knyttet opp mot ressurskrevende tjenester (Ho). 2. Minimumsavdragsberegning av Rogaland Revisjon. 3. Momskorrigeringer / korrigeringer på investeringsprosjekt 1347 Aust-Agder - påpekt av Rogaland Revisjon. 4. Feil i premieavviksberegninger mottatt fra Vital - av Rogaland Revisjon. KS anbefaler at en kommune bør ha et netto driftsoverskudd på 3% av samlede driftsinntekter. I 2009 er Eigersund kommune sitt driftsoverskudd (netto driftsresultat) på 1,2% av samlede driftsinntekter, mens det i 2008 var på 3,3%, i 2007 på 3,75% og i 2006 var på 4%. Nok en gang peker vi på at netto driftsbudsjett blir blåst opp av inntektsføring av premieavvik og moms-refusjon knyttet opp mot investeringer. Dette er både iht. regnskapsforskriftene og på lik linje med samtlige kommuner. Problemet med disse føringene er: Premieavviket er en regnskapsmessig føring som ikke påvirker likviditeten. Det er en beregnet størrelse som regnskapsmessig reduserer pensjonsutgiftene. Mottatt momsredusjon på investeringer blir (fornuftig nok) for Eigersund kommune overført som egenkapital i investeringsregnskapet. På denne måten blir både Eigersund kommune sitt regnskap regnskapene til samtlige av landets kommuner bedre enn de reelt sett er. Videre må en ta hensyn til avsetninger og bruk av tidligere avsatte midler. Hvis en gjør dette viser regnskapet at vi har et merforbrnk på kroner (i tillegg til kroner). Som følge av merforbruk har det i 2009 vært nødvendig å bruke strykningsreglene i kommuneregnskapet. Dette da driftsutgiftene (inkludert budsjetterte avsetninger) var høyere enn driftsinntektene. Dvs, at vi har brukt penger som var iht verbalt budsjettvedtak skulle avsettes, men som vi ikke har hatt økonomi til å avsette. Metforbruket / underskuddet prernieavvik - dekket ved at tilsvarende overføringer til Pren,ieavviksfondet er strøket (iht. regnskapsforskriftene). Dvs, en har ikke kunnet sette av budsjettert beløp iht. budsjettvecltaket for En viser videre til at premieavviket ikke er likvide midler, men regnskapsmessige fønnger. Del i - økonomiske hovedtall for økonomiske hovedtall driften Samlet driftsmessig oversikt for 2009 Eigersund kommune hadde et netto driftsresultat på ,17 kroner. For 2009 hadde vi et inerforbruk på ,09 kroner i Udispoiiert årsoverskudd fremkommer på følgende måte: Reguskapsmessige poster Justert budsjett Oppr.budsjett 2008 For dnftsåret 2009 Regnskap Sum driftsinntekter , ,21 Sum dtiftsutgifter , ,38 Brutto driflsresuliat , ,17 Sum eksterne finansinntekter , ,07 Sum eksterne finansutgifter , ,06 Motpost avskrivninger , ,00 Netto drflsresultot , ,84 Sum bruk av avsetninger , ,75 Sum avsetninger , ,72 Mer /musdreforbruk , Regnskapsmessig merforbrnk i 2009 dekkes i 2010 og er knyttet til Feiervesenet. En påpeker videre at minimumsavdragsberegningene viser at vi hadde betalt for lite avdrag i Dette er korrigert i årsregnskapet ved at kroner er avsatt til okt

9 Eigersund kommune Årsmeldin,g for 2009 EiRersund kommune Årsmeldingfor 2009 bla. 5 6 eller hvor økonomiske mål og resultater økonomisk mål For å videreutvikle vår innsats i forhold til målsettinger i eksisterende kommuneplan, må Eigersund kommune ha økonomisk handlefrihet. Dette for å kunne møte uforutsette sviugninger i inntekter og utgifter, slik at en kan opprettholde en jevn drift. Iht. kommuneloven har vi ikke lov til å legge frem et kommunebudsjett (eller økonomiplan) som ikke er i balanse. Hvis et år ikke er i balanse må dette dekkes inn i økonomiplanperioden. Dvs, at det må være balanse i hele økonomiplanperioden. I forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet for 2002 vedtok kommunestyret følgende punkter: Fra 2004 skal det settes av 2% av brutto drfisutgfler tilfond. Fondene skal danne bufferfor uforutsetteforhold samt egenkapital på investeringer (punkt 21). For 2007 utgjør dette 14,6 millioner kroner. Basert på de vedtatte ogforeslåtte avsetninger er dette mål nådd i økonomisk overskudd sett i forhold til KS sine anbefalinger: KS opererer med 3% overskudd i sine anbefalinger. KS mener at 3% tilsvarer et nullresultat i privat sektor fordi avskrivninger, i motsetning til private bedrifter ikke ligger inne i kommunale regnskap. Basert på netto driftsresultat har Eigersund kommune nådd denne målsetting og beregning i Fra 2005 er det en målsetting at det skal være minst 50% egenfinansiering i investeringsprosjektene (punkt 22). Dette er ikke nådd i I økonomiplanen for har det ikke vært mulig å realisere dette mål. 1.3 Eventuelle konsekvenser av forhold i årsregnskapet for 2009 Forhold fra årsregnskapet 2009 som kan gi negative konsekvenser for 2010 I forbindelse med årsregnskapet for 2009 ser vi at det er gitte forhold som kan bli dyrere/slå negativt ut i 2010 dvs, mer enn det som det er avsatt i budsjettet for Dette er spesielt rettet mot følgende forhold: Skjermet avdeling ved Lagård sjukeheim er nå fullt ut disponert. Det vil derfor bli en utfordring knyttet opp mot nye ressurskrevende brukere. Vedlikeholdspostene for bygg og vei innenfor Miljøavdelingen fikk et merforbruk i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 og Beregninger av premieavviket (en teknisk beregning som svinger) Vi har i Kommunestyre møte vedtatt en erstatningssak knyttet opp mot tidligere barnehjem (Waisenhuset). Vi har fått informasjon om at dette kan/vil omfatte 3 brukere fra Eigersund kommune. I verste fall vil dette utgjøre en erstatning på ca. 4,5 millioner kroner. En regner med at erstatningen ikke vil bli så stor. Samtidig peker en på at det for budsjettet 2010 ikke er avsatt midler til dekning av dette. Forholdet er tidligere beskrevet i bla økonomirapporten for august Mindreforbruket ved Levekårsavdelingen HO er bla. knyttet opp mot at vi ikke hadde full årsdrift ved gitte enheter. Skatteinngangen for kommunene ble dårligere i 2009 enn forutsatt. Videre har bemanningen ved Aker Solutions blitt betydelig redusert siden toppbemanningen. En må ha en ny gjennomgang av skatteinngangen for 2010 hvor en må forvente at budsjettert inngang for 2010 er satt for høyt. Avdragsutgiftene må økes som følge av minimusavdragsberegninger. Forhold fra årsregnskapet 2009 som kan gi positive konsekvenser for 2010 Det er vedtatt at Eigersund kommune skal foreta driftsmessige reduksjoner som skal ha effekt alt fra 2010, Samtidig er det rett å påpeke at det rent økonomisk er flere negative faktorer å se enn positive. Dette er felles for hele kommunesektoren. En er i den samme situasjonen som offentlig sektor i bla. Storbritannia kom inn i på tallet (og som de fortsatt er i). 1.4 Regnskapsmessig driftsresultat de siste årene I det kommunale regnskapet har vi brutto driftsresultal (før finansposter), netto driftsresultat (etter finansposter, men før interne avsetninger til fond og bruk av fond) samt regnskapsmessig mer/mindreforbruk. Sistnevnte forhold er etter at samtlige avsetninger eller bruk av fond er foretatt. regnskapsmessig mer/mindreforbruk er sluttlinjen et eventuelt underskudd kommer frem et udisponert overskudd. For å kunne sammenlikne de siste år best har vii tabellen valgt å benytte: Netto driftsresultat (markert med blå stolpe) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk, dvs, etter budsjettert avsetning til driftsfond eller budsjettert bruk av driftsfond (markert med grønn stolpe). Sosialhjelpsutbetalingene signalene er at arbeidsledigheten kan stige og at sosialhjelpsutbetalingene kan stige. Lgnnskostnadene øker. I 2010 er det et hovedoppgjør noe som ofte resulterer i at lønnsøkningen blir større enn de forutsetninger staten har lagt til grunn i budsjettet og overføringene til kommunene. En økning i antall ressurskrevende tjenester og økte kostnader pr bruker innenfor både: o Helse- og omsorgssektoren o Grunnskolene o Barnehagene. o Barnevernet. o Vi ser nå klarere trender for at flere instanser må inn på gitte brukere. Vi fikk et betydelig merforbruk innenfor barnevernet i Det arbeides for å kartlegge om dette gir økte utgifter for 2010 og hvordan dette blir i forhold til avsatte midler i budsjettet. Generelt en økning i antall brukere ved Helse- og omsorg som følge av raskere utskrivning fra sykehusene. Dette kan gi økt overbelegg samt økt press på åpen omsorg

10 Eigersund koimnnne Årsmeldingfor 2009 Ei,ersund kommune Årsmeldingfor 2009 etter i iht. KOMP.MIDLER 7 8 DEKNING Netto driftsresultat for det enkelte år o Netto driftsresultat for 1995: kr o Netto driflsresultat for 1996: kr o Netto driftsresultat for 1997: kr o Netto driftsresultat for 1998: kr o Netto driftsresultat for 1999: kr o Netto driftsresultal for 2000: kr (underskudd) o Netto driftsresultat for 2001: kr o Netto clriftsresultat for 2002: kr (underskudd) o Netto driftsresullat for 2003: kr (underskudd) o Netto driftsresultat for 2004: kr o Netto driftsresultat for 2005: kr o Netto driftsresuttat for 2006: kr o Netto driflsresultat for 2007: kr o Netto clriftsresultat for 2008: kr o Netto driftsresultat for 2009: kr Regnskapsmessig mer/mindreforbruk. for det enkelte år o Regnskapsmessig mindreforbruk i 1995: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 1996: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 1997: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 1998: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 1999: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 2000: 0 kr (Vi bsdde mindre avsetning til driftsfond enn budsjettert. Merforbruket ble dekket ved bruk av driftsfond) o Regnskapsmessig merforbruk i 2001: kr (Underskudd. Merforbruket ble dekket ved bruk av driftsfond.) o Regnskapsmessig merforbruk i 2002: kr (underskudd) o Regnskapsmessig merforbruk i 2003: kr (underskudd) o Regnskapsmessig mindreforbruk i 2004: kr o Regnskaptmessig mindreforbruk i 2005: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 2006: ,000 kr o Regnskaptmessig mindreforbruk i 2007: kr o Regnskapsmessig mindreforbruk i 2008: kr o Regnskapsrnessig merforbruk i 2009: kr (underskudd) I 2002 og 2003 var de akkumulerte underskuddene samlet på 26,5 millioner kroner. Disse underskudd hadde vi ikke driftsfond til å dekke. Underskuddet ble dekket inn i løpet av 2004 og Opprinnelig plan var å dekke inn akkumulert underskudd på fire år. Tabellen og oversiktene viser store svingninger. Det er derfor viktig at Eigersund kommune setter av penger på ulike fond når økonomien tillater det. Ved at midler er avsatt på fond kan en lettere utjevne svingninger i økonomien og på den måten gi et fomtsigbart tjenestenivå. En viser ellers til at i perioden er effekten av reduksjoner innarbeidet (legges frem ). 1.5 Oversikt over avsetninger, bruk av fond og fondsoversikt Kommentarer knyttet til Eigersund kommune sitt premiefond i Vital Pr hadde Eigersund kommune et premiefond i Vital på kroner. Dette er disponert budsjettvedtak Pr har vi ikke midler på premiefondet i Vital. Kommentarer knyttet til Eigersund kommune sitt AFP fond i Vital Pr hadde Eigersund kommune et premiefond i Vital på ca. 2 millioner kroner Oversikt over fond o fondsmidler til Eigersund kommune I forbindelse med årsregnskapet 2009 har vi både brukt og avsatt midler til fond i Eigersund kommune politiske vedtak i kommunestyret. Pr har Eigersund kommune følgende fondsbeholdninger:.:. Navn på kommunalt fond UTVIKLING NÆRINGSOMRÅDE Regnskap:: Regnskap ndrlng 1ondsoversikt pr : 008 i09 R08 : NÆRINGSFOND FOND FEIERVESENET VANNFOND FOND AVLØP OG RENSING RENOVASJONSFOND PARKERINGSFOND OPPMÅLINGSFOND BOLIGTILSKUDD HUSBANKEN BOLIGTILSK HUSBANKEN - TAP VILTFORVALTNINGENS FOND FOND PSYKRIATRI PSYKIATRI INVESTERINGSFOND FOND UTVIKLING NÆRINGSOMRÅDER INVESTERINGSFOND H&S. FORMÅL TOMTEUTVIKLINGSFONDET KULTURBYGGMIDELR TILB.FØRTE PENSJONSM. FRA KLP EKSTRAORD.NEDBETALING LÅN FOND TILFLUKTSROM DRIFI SFOND PENSJONSFOND AFP-FOND FINANSFONDET DELFIN. SJØKABEL SKATrEREG.FOND FOND UNIVERSELL UTFORMING Samlet beløp for nevnte fond I oversikten av fond har vi ikke tatt med Preimeavviksfondet (konto ). Pr står det regnskapsmessig kroner på fondet (en økning fra kroner pr ). En påpeker at Prenlieavviksfondet er en regnskapsteknisk føring etter en beregning av pensjonskostnader og ingen likviditetsmessig føring. Kommunesektoren betaler pensjonsforsikring/-sparing for ansatte (basert på pensjonsgrunnlag og kostnadene i ordningen for livselskapene), som regnskapsføres. I tillegg til dette blir det foretatt en beregningsteknisk føring på hva vi skulle ha betalt ved jevn og egen pensjonsfordeling. Sistnevnte kan da bli lavere enn det vi har betalt inn i rene penger - og dette føres som en regnskapsmessig inntekt. Midlene på Premieavviksfondet skal iht. teorien videre kostnadsføres over de neste år. Vi har tidligere omtalt dette som Monopolpenger. En viser til at for kommende år er deler av fondsmidlene våre disponert.

11 Eigersund koinnuwe Årsmelding for 2009 Eigersund koinmwie Årsmeldingfor 2009 B09 som 9 10 bla. mot Del 2 Avdelinene sin økonomiskevirksomhet i økonomisk gjennomgang og vurdering av driftsåret for avdelingene Avdehuglansvarsoinrade Regnskap Budsejtt Avvik Regnskap R09-B SENTRALADMINISTRASJONEN SKOLE- OG OPPVEKST HELSE & OMSORG KULTUR MILJØAVDELING DIV. FELLESUTGIFTER SKATTER, RAMMETILSKUDD MV FINANSPOSTER Udisponert mer /mindrcforbruk Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. En vil under Del 2 ha en gjennomgang av den Økonomiske situasjonen for den enkelte avdeling. For en nærmere beskrivelse av regnskapsmessig resultat for den enkelte avdeling viser vi også til Regnskap 2008 og arkfanen Resultal (dr). En vil her finne detaljert informasjon om resultatet for den enkelte avdeling og for den enkelte resultatenhet. I den videre oversikt vil en se på den enkelte avdeling totalt sett og iklce de enkelte ansvar / resultateenhetene ved den enkelte avdeling. For en nærmere beskrivelse av regnskapsmessig resultat for den enkelte avdeling viser vi også til Regnskap 2008 og skillearket Driflpr avdeling. En vil her finne detaljert informasjon om resultatet for den enkelte avdeling og for den enkelte resultatenhet. 2.2 økonomisk oversikt - Sentraladministrasjon Sentraladministrasjon - drift Regnskap Budsjett Avvik Regnskap R LØNN OG SOSIALE UTGIFTER t3t KJØP AV VARER OG TJ. SOM tnngår I PROD KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFFER t 660 Sum utgifter SALGSINNTEKTER t7 REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER t Sum inntekter Resultat ved avdelingen I Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. I 2008 hadde avdelingen et mindreforbruk på kroner hadde avdelingen et mindrelhrhrukpå kroner hadde avdelingen et,nerforhrukpå kroner hadde avdelingen et merforhrukpå kroner, For 2004 hadde Sentraladministrasjonen et mindreforhrukpå kroner. Kommentarer: Avdelingen fikk et merforbruk i 2009 på totalt koner. Dette er knyttet opp mot merforbmk innenfor gitte områder knyttet opp mot følgende forhold: o Et merforbruk på ansvar 1031 Valg på kroner. Budsjettet ble redusert (i rådmannens budsjettforslag) med kroner i forhold til det som lå inne i tidligere økonomirapport. I ettertid ser vi at denne endringen ikke skulle ha blitt foretatt. En har hatt økte utgifter knyttet mot valgprogram i forhold til tidligere år (hvor prisen er økt fra leverandørene sin side). En viser til at Politisk sekretariat har et mindreforbruk på kroner (på ansvar 1340). Flere engangsutgifter (knyttet til valgmateriale og utstyr) som ble belastet valg, kunne vært ført på ansvar Noe som hadde redusert merforbruket. Frem mot budsjettet må en ha en gjennomgang av valg-utgifter ved andre kommuner. En viser til at det i 2009 ble lagt om på valgrutinene og valgarbeidet, noe som medførte ekstra planleggingsarbeide i 2009, men som en vil ha fordel (også økonomisk) i valgene som kommer. o Et merforbruk ved Bakkebø gård på kroner. Dette er knyttet opp til økte utgifter ved gården. Samlede utgifter i 2009 ligger på kroner kroner i Dette er bla. knyttet opp mot økte lønnsutgifter, økte driftsutgifter og faktura fra tidligere år som er belastet i Inntektene for 2009 er totalt sett på linje med 2008, men det er omfordelinger mellom de ulike inntektstypene. En viser til at det legges opp til at Bakkebø gård skal forpaktes fra og med o Et merforbruk ved Personal på totalt kroner. Hovedforklaringen til merforbruket ligger på annonsering av stillinger samlet sett har et merforbruk på ca kroner. o Et merforbruk ved ansvar 1900 Felleskostnader Sentraladministrasjon på kroner. Hovedforklaringen på merforbruket er knyttet opp mot telfoni (både fast og mobil). Telefoni er en utgift (tjeneste) som er samlet for hele organisasjonen ved dette ansvaret. Telefoni har et samlet merforbruk på 1,1 million kroner. Årsakene til dette henger sammen med flere forhold, herunder økt bruk, flere telefoner, flere mobiltelefoner og at leverandør ikke hadde foretatt fakturering for ett kvartal i o En peker på at gitte ansvar har merforbruk, mens andre ansvar har mindreforbruk. o Merforbruket ved avdelingen er delvis kompensert ved følgende forhold: Merinntekt ved ansvar 1300 knyttet opp mot selvkostberegninger. Høyere inntekt enn budsjettert ved gitte enheter (for eksempel Regnskapskontoret). Mindreforbruk ved ulike ansvar. Gitte ubrukte midler har ikke blitt overført til En viser her til: Reguleringsplan for Egersund sentrum kroner. Reguleringsplan for Slettebø kroner.

12 EiRersund kommune Årsmeldingfor 2009 Eigersund kommune Årsmelding for 2009 Skole Parkeringspian kroner. En peker på at dette er forhold som kommer inn under strykningsbestemmelsene. Dvs, ved merforbruk kan ikke slike inntekter / mindreforbruk overføres. For de planer som ikke er sluttført betyr dette manglende finansiering. Dette er et forhold rådmannen vil komme tilbake til i forbindelse med økonomirapporteringen i Konsekvenser for budsjettet: Bakkebø gård er i ferd med å bli forpaktet til eksterne. Ny telefonavtale er inngått. Vi skal ha en gjennomgang av faktura for å se på utviklingen av utgiftene. En må vurdere budsjettet løpende. 2.3 økonomisk oversikt - Levekårsavdelingen - Skole- og oppvekst Levekirsavdelingen - Skole- og oppvekst Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Drift R09 - B LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØPAVVAREROGTJ.SOMINNGÅRIPROD KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER i Sum utgifter SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER Sum inntekter Resultat ved avdelingen Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. For 2008 hadde avdelingen et me,forbrukpå kroner. For 2007 hadde avdelingen et mindreforhrukpå kroner. For 2006 hadde avdelingen et mindreforbrukpå kroner. For 2005 hadde avdelingen el nterforhrukpå kroner. For 2004 hadde Levekårsavdelingen og oppvekst et mindreforbrukpå kroner. Kommentarer: Levekårsavdelingen, skole og oppvekst fikk i 2009 et merforbruk i forhold til budsjettet på kroner. Hovedfaktorene i denne sammenhengen er: o Lønnsutgifter relatert til førskolebarn med særlige behov i barnehagene. Merforbruket er på 1,1 million kroner. Merforbruket er knyttet opp mot tiltak en har igangsatt (etter individuell vurdering). o Merforbruk på 3,7 millioner kroner knyttet opp mot Barnevernet. Dette knyttet til flere brukere enn budsjettert (før jul var antall barn på totalt 202 stykk). o økte utgifter i forbindelse med mottak av flyktninger på totalt kroner. Dette henger sammen med antall personer som mottas og hvordan status er. En viser til at i disse tall ligger ikke utgifter skolene/bamehagene har. o En kartlegging viser at ca. 7 lærerstillinger er nå knyttet opp mot fremmedspåkelige elever. Dette er hjemler som gradvis er innarbeidet i stillinger som er omgjort, men som avdelingen ikke har fått en kompensasjon for. Dette er et forhold som er med på å presse økonomien til avdelingen betydelig. o En viser til at vii 2009 fikk totalt 12,9 millioner kroner knyttet opp mot statstilskudd vedrørende mottak flyktninger (mot budsjettert 10,9 millioner kroner). o Elever I barn som har rettigheter i forhold til spesialundervisning I spesialpedagogisk hjelp blitt prioritert i den forstand at tiltak er igangsatt uten at det har vært budsjettdekning for tiltakene. Erfaringsmessig vil klager over manglende tilbud stort sett bli imøtekommet av fylkesmannen. Klageren vil da også få dekket eventuelle advokatutgifter av kommunen. o En hadde et merforbruk på Kammermusikkfestivalen på kroner. o Når en ser på detaljene ser vi at vi har mindreforbruk på gitte enheter og merforbruk på andre. Konsekvenser for 2010: I forbindelse med mottak av mindreårige flyktninger må avdelingen tilføres midler. Dette er ikke lagt inn i budsjettet. I budsjettet for 2010 har en tatt større hensyn til tiltak knyttet opp mot barn som har rettigheter i forhold til spesialundervisning / spesialpedagogisk. Det er lagt inn økte midler. Barnevernet arbeider nå med å redusere antallet barn under deres vurdering/tilbud. Før jul var antall barn totalt 202. De fleste med tiltak, noen med undersøkelse. I mars 2010 er antallet nede mot 170 barn. I tillegg til henlagte undersøkelser har en henlagt en del tiltakssaker grunnet alder eller bedring av situasjonen /heving av terskelen for barnevernstiltak. Vi har gjennomgått alle saker og ser for oss å redusere noe mer på antall barn med tiltak og regner med å komme ned på 160 barn. En arbeider med å ta igjen tidligere etterslep på undersøkelser etc. samt gjennomgå tiltak og vurdere om de skal opprettholdes eller ikke. Dette for å sikre bedre sammenheng mellom kapasitet og antall barn samt bedre økonomisk balanse. Barnevernet påpeker at en ikke kutter ut tiltak uten at dette er faglig forsvarlig. Tendensen er nok at selv om et stort antall barn er henlagt er ikke det disse barna med de største utgiftene. En har videre omarbeidet rapporteringsmetoden for Barnevernet slik at en skal kunne fange opp økonomiske merutgifter bedre/tidligere. Det arbeides med organiseringen av tjenestene knyttet opp mot barn som har rettigheter i forhold til spesialundervisning / spesialpedagogisk.

13 Ei2ersund kornimwe Årsmelding for 2009 Eigersund komnuene Årsmelding for 2009 HO HO HO Lundeåne i Kultur Kultur Kultur Kultur Kultur økonomisk oversikt - Levekårsavdelingen - Helse & omsorg Levekårsavdelingen Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Drift R LØNN OG SOSIALE UTGIFTER i KJØP AV VARER OG TJ KJØP AV TJENESTER i OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFFER Sum utg/ier SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER Sum inntekter Resultat ved avdelingen Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. Far 2008 hadde Levekå,avdelingen HO et rnindreforbrukpå kroner For 2007 hadde Levekårsavdelingen -- et,nindreforbrukpå kroner. For 2006 hadde Levekåtsavdelingen.. et mindreforbrukpå kroner. For 2005 hadde Levekårsavdelingen et mindreforhrukpå kroner. For 2004 hadde Levekårsavdelingen HO et mindreforhrukpå kronet. Kommentarer: Avdelingen hadde et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner i Totalt sett (for avdelingen) er vi meget godt fornøyd med dette resultatet. Dette basert på at vi tidligere år (frem til 2004) hadde et betydelig merforbruk ved avdelingen, og at vi nå i flere år har vært i balanse / hatt et mindreforbruk. Når det gjelder gitte enheter er det forhold som en må arbeide mer med. Ser en på detaljene ser vi at vi har mindreforbruk på gitte enheter og merforbruk på andre. Når det gjelder merforbruk trekker rådmannen frem Lagård-komplekset og Lundeåne bo- og servicesenter Lagård-komplekset omfatter sykehjemsplasser, fellestjenester (inkludert kjøkken) og bo- og servicesenter for eldre. Totalt merforbruk ligger på 6,2 millioner kroner. Arsakene til dette er hovedsakelig knyttet opp mot: o økte medisinutgifter for sjukeheimspasienter (merforbruket utgjør ca 1,5 millioner kroner). o Bruk av vikarbyrå (utgiften utgjør ca 1 million kroner). o Lønnsutgiftene har et samlet merforbruk på 3,1 million kroner. Forklaringen på det henger sammen med bla. bruk av vikarer (som følge av sykefravær) og overtid (bla. overfor syke pasienter som en ikke kan forlate og ekstra vakter som genererer overtidsbetaling). o Kjøkkenet har et merforbruk på ca 0,5 millioner kroner. Det er et merforbruk ved ansvar 3613 Bokollektiv B/S-senter på totalt Vertskommunereduksjonen er gjennomført. En vil også vise til at det interkommunalt bofelleskap ved Aust-Agder (IBO) var budsjettert med helårsvirkning i 2009 men fikk ikke full oppstart tillegg til at en leilighet har stått ledig. Mindreforbruket knyttet opp mot dette var på kroner i Rådmannen ønsker sist å påpeke at det totalt sett har vært en god budsjett- og økonomistyring ved avdelingen og hvor det har vært arbeidet aktivt med å få dekning innenfor eksisterende økonomiske rammer. Konsekvenser for 2010: For 2010 er det viktig at den enkelte sone holder driften innenfor satt budsjett. En må ha et spesielt fokus knyttet opp mot de sonene som hadde merforbruk i Hvis en ikke klarer å komme i balanse innenfor sonene som hadde merforbruk i 2009 må en påregne merforbruk i Rådmannen ønsker å påpeke at det siden etablering av nytt bo- og servicesenter på Lagård har vært gjort endringer fortiøpende. En Gjennomføringen av reduksjonene innenfor vertskommuneordningen får større konsekvenser i 2009 som følge av manglende inndekning av 2.5 økonomisk oversikt - Levekårsavdelingen Kultur Levekårsavdelingen - Kultnr il KJØP AV VARER OG TJ. INNGÅR I PROD i Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Drift R LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGSUTGIFTER i FINANSUTGIFTER Sum utgtfler SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER -i i FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER -i Sum inntekter Resultat i ed adel,ngen For 2008 hadde Levekårsavdelingen et mindrefirbrukpå kroner. For 2007 hadde Levekårsavdelingen et mtndreforbrukpå kroner. For 2006 hadde Levekårsavdelingen et mindreforbrukpå kroner. For 2005 hadde Levekårsavdelingen et mindreforbrukpå kroner. For 2004 hadde Levekårsavdelingen et me,forbrukpå kroner Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. Kommentarer: For 2009 har avdelingen et merforbmk på kroner. Årsakene knyttet opp mot merforbruket er relatert til kinodriften med ca kroner (totalt) og kinodriften med et merforbruk på kroner. Konsekvenser for 2009: Vi må ha et spesielt fokus på Egersund kino i En viser her til at det er vedtatt gitte reduksjoner ved kinoen i Samtidig er det grunn til å peke på at kinodriften er avhengig av hvilke filmer som kommer og værmessige forhold.

14 Eigersund komniune Årsmeldingfor 2009 Eigersund kommune Årsmeldingfor 2009 og herunder herunder felles R økonomisk oversikt Miljoavdelingen Miljoavdelingen Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Drift R09 - B LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJ KJØP AV TJENESTER OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Suniu1gfler SALGSINNTEKTER REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTERITRANSAKSJONER Sum inntekter Resultat ved avdelingen Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. For 2007 hadde Miljoavdelingen el,nerforhrukpå kroner. For 2007 hadde Milfoavdelingen et meiforhrukpå kroner. For 2006 hadde Milioavdelingen et meiforhrukpå kroner. For 2005 hadde Miljoavdelingen et mzndreforhrokpå kroner. For 2004 hadde Mil/oavdelingen et meiforhrukpå kroner. Kommentarer: Miljøavdelingen har i 2009 et merforbruk på i overkant av 2,4 millioner kroner. Merforbruket skyldes i det vesentligste følgende forhold: Merforbruk knyttet opp mot eiendomsforvaltning (drift og vedlikehold av kommunale bygg). Merforbruk innenfor utemiljø (parker spesielt). Kommunale veier/gater (drift og vedlikehold av veier). En viser til at det er nevnte enheter som tidigiere har hatt merforbruk. En viser videre til at Byggesak har et merforbruk på kroner. Dette henger sammen med inntektene ligger lavere enn budsjettert. En viser her til at byggesaksinntektenene ble budsjettmessig økt med i million kroner. Videre at kontoret over lengre periode har hatt bemanningsmessige utfordringer. Konsekvenser for 2010: Avdelingen har økonomiske utfordringer og har hatt merforbruk de siste årene. Det er viktig at avdelingen arbeider for å holde driften innenfor satte økonomiske rammer. Det er gitte kostnader som avdelingen kan og skal føre på investeringsprosjekt. Dette er forhold som en har hatt en gjennomgang av (i forbindelse med årsregnskapet). Dog så må avdelingen ha økt fokus på dette og legge driften opp mot drift/investeringsprosjekter på en bedre måte enn i dag. En viser til at det arbeides med driftsreduksjoner i Eigersund kommune hvor avdelingen er en del av prosessen. Vi må ha en ny og fullstendig gjennomgang av stillingshjemler ved avdelingen. Det må vurderes vedlikehold på veier/gater/bygg hvilke oppgaver vi skal utføre og hvilke vi ikke kan utføre. En viser til at det er behandlet sak om vintervedlikehold hvor dagens ordning ble vedtatt (fortsetter). Dette betyr at en må vurdere hvilke økonomiske konsekvenser vinteren og driften har om avdelingen må enten foreta en reduksjon eller tilføres mer midler. Dette i forbindelse med økonomirapporter for Kap. 7 Diverse felleskostnader området for avdelingene Kap. 7- Diverse fellesutgifter :.. Regkap Regnskap Budsjett Åy k Drift B09 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP AV VARER/TJ. SOM INNGÅR I PROD OVERFØRINGSUTGIFFER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONER FINANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER Sum inntekter Resultat ved avdelingen :. Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner. : 3273 : : En kommenterer spesielt følgende forhold: Lønnspotten holdt (en viser til at denne ble oppjustert). Midler avsatt til seniorpolitiske tiltak (1 million kroner) holdt. Vi fikk et mindreforbmk knyttet opp mot personalforsikringer på kroner. Dette henger sammen med lavere prisvekst enn forventet og at gitte forsikringer ble reforhandlet i løpet av Pensjonsutgiftene ble 1,5 millioner kroner dyrere enn budsjettert. Dette henger sammen med økte AFP-betalinger. Viser videre til at vi en ekstra faktura på totalt 4,7 millioner kroner fra Vital knyttet opp mot pensjon. Denne var ukjent for oss da budsjettet ble satt. Forholdet er tidligere rapportert i økonomirapporter for 2009 og vi klarte å dekke denne innenfor de endringer som har blitt foretatt. Vi har brukt kroner mer av premieavviket enn budsjettert (for å dekke merforbruket). Det er satt av kroner til Premieavviksfondet (budsjettert avsetning var på 8,4 millioner kroner). Etter at årsregnskapet var sluttført (15.02) fant Rogaland Revisjon ut at Vital og Vital Pekon hadde glemt å ta med to faktura i beregningen av premieavviket. Dette førte til endringer i premieavviketl, avsetninger og bruk av Premieavviksfondet. Som følge av bla. dette forhold (denne feil) ble årsregnskapet åpnet igjen og forholdene er korrigert. Nok en gang viser vi til at dette med premieavvik er en regnskapsteknisk beregning knyttet opp mot pensjon som ikke gir en likviditetsmessig overføring til oss (dette må betraktes som kommunesektorens svar på Monopol-penger ). Beregningen tar hensyn til hva vi har betalt inn i pensjonspremie og den tekniske beregning på hva vi skulle ha blitt belastet. Beregningen blir skapt i forbindelse med høye ekstraordinære pensjonsbetalinger i 2001 og Vi har hele tiden påpekt at dette er en ordning som bryter med gjeldende regnskapsprinsipp og som genererer Monopol-penger som kan slå negativt ut for en kommune på sikt. Ut fra dette hat vi avsatt årets inntekt. En peker videre på at dette er midler som teoretisk sett skal kostnadsføres over de neste 15 år. :.

15 Eigersund komnuine Årsmeldingfor 2009 Eigersiend kommune Årsmeldingfor 2009 for som Skatt KaD fra En gjør oppmerksom på at Kap. 7 Diverse felleskostnader bte oppretter i Dette område brukes til felleskostnader for kommunen eksempel lønnspott og pensjonsmidler. Utvikling av pensionskostnadene Tabellen nedenfor (neste side) viser utviklingen i pensjonskostnadene for Eigersund kommune i perioden 1994 til Utvikling pensjonskostnader 7 o Eigersund kommune gjennomførte Sparepakke i og 2 (som førte til stillingsreduksjoner tilsvarende 58 årsverk 2003) o Det har i 2002 og 2003 vært nye regnskapsregler knyttet til beregning av pensjonskostnader i løpet av et år. o Ifra 2004 gikk vi over til Vital med ordførerordningen, kommunal pensjonsordning og AFP. Sykepleierne ble igjen i KLP, mens lærerne ble igjen i SPK (begge iht. tariffavtale). Vital hadde lavere pensjonspremie enn KLP. Perioden 2005 til 2009: Frem til 2006 (dvs. tom 2005) førte vi pensjonsfakturane etter nettometoden (foretok redusering av faktura med mottatt andel av selskapets overskudd), mens vi fra og med 2006 gikk over til bruttoføring. Summen for kommunen blir den samme, men innenfor pensjonskostnadene betyr dette endringer. For 2008 ble det varslet økte pensjonskostnader. Disse ble lagt inn i budsjettet for Kommentar knyttet til balansepostene pensjonsmidler/-forpliktelser For 2009 er balansepostene pensjonsmidler ført opp med kroner, mens pensjonsforpliktelsene våre er ført opp med kroner ( Kommentar knyttet til utvikling av pensjonskostnadene Tabellen viser en stigning fra 1996 opp mot Videre at vi har en økning fra 2005 til For å forklare disse forholdene må vi se på ulike tidsperioder og forhold: Felles faktor for økningene generelt: o t løpet av perioden har vi fått økt antall ansatte. o Kommunen er tilført nye oppgaver igjen har ført til flere ansatte. o Tjenestetilbudet har økt (noe som gir økte lønnskostnader). o Lønnsøkning gir høyere pensjonskostnad (pensjonen utgjør en prosentvis andel). For perioden 1994 til 2000: o Livselskapene (for vår del var dette knyttet til KLP) hadde store overskudd. o Tidligere års overskudd ble benyttet til å redusere pensjonspremiene. o Livselskapene hadde lave premiesatser. Perioden 2000 til 2002: o Livselskapene tapte betydelige summer. Dette knyttet opp mot både pengeplasseringer på ulike børser og at premiesatsene hadde vært for lave. o Konsekvensene var at preiniesatsene økte samtidig som vi fikk betydelige ekstraordinære faktura/tilleggsfaktura (knyttet opp mot at selskapene ikke tjente penger). Perioden 2003 til 2005 o Livselskapene begynte å tjene penger igjen. Kommunene fikk tilbakeført en andel av selskapene sine overskudd (som ble brukt til å redusere pensjonspremiene). Pensjonsmidler er summen av innbetalinger til den enkeltes sparekonto for fremtidige pensjonsutbetatinger ut ifra dagens lønnsnivå. Pensjonsforpliktelser er regnskapsmessige avsetninger/gjeld for fremtidige pensjonsutbetalinger utifra estimering av fremtidig lønnsvekst, rentenivå osv (økonomiske parametere). Forpliktelsene øker for hvert år med årets pensjonsopptjening og diskonteringsrente. Pensjonsforpliktelsene økes i teorien med tilnærmet like andeler/kostnader hvert år dersom forutsetningene forholder seg stabile. Midlene økes mer og mer for hvert år med stadig høyere premie etter som den enkelte nærmer se pensjonsalder. Summen av de totale kostnadsførte pensjonskostnader og summen av de totale innbetalte pensjonspremier inklusive renter og avkastning for den enkelte ved livets slutt vil teorietisk utgjøre det de samme beløp. Forskjellen underveis er en annen periodisering. lht. til tilbakemeldinger fra tivselskapene betyr ikke differansen på postene at vi har en pensjonsbombe, men at det pga. periodisering og ulik føring vil være differanse. 2.9 Økonomisk oversikt 8 Skatt oq ulike frie stat1ie tilskudd Kap. 8 - og rammetilskudd Regnskap Budsjett Avvik Regnekap Drift R09 - B KJØP AV VARER OG TJ OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum uigfler REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FJNANSINNTEKTER/TRANSAKSJONER Sum inntekter Resultat ved avdelingen Alle Ialt er oppgitt i hele tusen kroner.

16 Eigersund komnuine Årsmeldingfor 2009 Eigersund kommune Årsmelding for 2009 Kap. samt En kommenterer spesielt: Skattene i 2009 har for kommunene totalt sett variert betydelig fra måned til måned. Dette gjorde det vanskelig å forutse sluttresultatet ut fra de månedsvise inngangstallene. Spesielt avtok skatteveksten for kommunene på slutten av året, noe som også gjorde i For 2009 er dette hovedsakelig knyttet opp med likningen/avregningen for 2008 som slo meget negativt ut for kommunene. Dette påvirket de bokførte skattene spesielt for oktober og november I oktober alene falt skatteingangen mfor kommunene med totalt 817 millioner kroner. Skatteinngangen for kommunene ble lavere enn anslått noe som førte til betydelige endringer i skatteinngang og rammetilskudd. Eigersund kommune var en atypisk kommune ved at vi faktisk fikk inn kroner mer enn justert budsjettert skatteinngang Dette må i sin helhet tilskrives stor aktivitet ved Aker Solutions i store deler av året. Som følge av at vi hadde bedre skatteinngang enn gjennomsnittet av kommunene førte dette til et trekk i rammetilskuddet. Trekket i ranimetilskuddet ble kroner høyere enn budsjettert. En viser til at endringene kom i oktober/november og hvor endelig utsiag ikke ble kjent før i februar 2010 (dvs, at en hadde ikke mulighet til å foreta budsjettendringer). Vi fikk kroner mindre inn i tilskudd knyttet opp mot rentefrie skolelån enn budsjettert. Dette henger sammen med lavere statsrente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet og at vi ikke fikk helårsvirkning av refusjonskravet knyttet opp mot Lagård ungdomsskole (kom inn sent fra høsten). Til tross for disse forholdene klarte en å få merinntekt ved Kap 8. Dette er knyttet opp mot: o Høyere refusjon knyttet til ressurskrevende tjenester (1,8 millioner kroner). o Eiendomsskatten ble kroner høyere enn budsjettert. o økt momsrefusjon. o Kompensasjonstilskuddet ble høyere enn budsjettert. o Kalkulatoriske inntekter ble høyere enn budsjettert ( kr) o Statstilskudd flyktninger ble kroner høyere enn budsjettert. Rogaland Revisjon pekte på at avdragene var lavere enn deres beregninger av minimumsavdragsberegninger. Dette er korrigert ved at avdragsbetalingen er økt med kroner. Dette er finansiert ved bruk av Premieavviksfondet. En viser til at dette ikke var budsjettert. En viser samtidig til at en her har nyttet den milde modellen. Hvis vi bruker den modellen som ulike aktører anbefaler skulle Eigersund kommune ha betalt 8 millioner kroner mer i avdrag for 2009 enn det som er tilfelle. En påpeker at det avdraget som vi har ført i regnskapet er lovlig, men ligger lavt. En viser til Årsregnskap 2009 for nærmere forklaring og oversikter Forhold relatert til Eigersund Havnevesen KF Eigersund Havnevesen er et kommunalt foretak (eid av Eigersund kommune) og avlegger eget årsregnskap og egen årsberetning. Denne vil bli behandlet i kommunestyret. Kommunestyre er havnevesenets øverste organ. Del 3 Regnskapsmessig endringer i utgifter og inntekter 3.1 Fordeling av inntektene til Eigersund kommune det enkelt år 40% 35 % 30% 25% 20% Pmsentvis fordeling av inntekter pr år En viser til Årsregnskap 2009 for nærmere forklaring økonomisk oversikt 9 Finansposter til punkt 3.1. Kap. 9- Finansposter Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Drift R09- B LØNNOGSOSIALEUTGIFTER KJØPAVVAREROGTJ OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONER OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER,TRANSAKSJONER Su,n inntekter % 10% 5% 0% ei SALGSTNNTEKTER U REFUSJONER I] 0VERFSJRINGSINNTEKTER ei SKATTETNNGA%GØFINANSINNTEKTE1OTRANSAKSJONEE_I Tabellen viser tydelig at de største inntektene våre (på lik linje med andre kommuner) er statlige rammeoverføringer (rammetilskudd, vertskommunetilskudd osv) samt skatt. En viser til at tabellen viser den prosentvise fordelingen av inntektene det enkelte år. Tabellen nedenfor (neste side) viser utviklingen i skatteinngangen for Eigersund kommune (i kroner). Resultat ved avdeltngen l Alle tall er oppgitt i hele tusen kroner.

17 Eigersund kornnznne Årsmelding for 2009 Eigersund koinnwne Årsmeldingfor 2009 og --- hvorav har Å.ig kn4teirn.gang E}C 3.2 Prosentvis fordeling av kostnadene for det enkelte år Prosentvis fordeling av kostnadene pr år ( Selv om skatteinngangen totalt sett har steget betydelig over hele perioden viser tabellen nedenfor at det er store svingninger i skatteinngangen. For å motvirke eventuelle negative svingninger unngå at dette går ut over tjenestetilbudet Eigersund kommune satt av merinntkten på den løpende inntektsutvjevningen (rammetilskudd og skatt) på Skattereguleringsfondet. 0,2 --,.?: Proseutvis endring i skatteinngangen EK ILL U KSØP AV VARER 00T3. 20M INNGÅR PROIS. 0 KJØP AV TJENESTER 20M ERSTATTER TJ.PROD 0 OVERFØRINGSUTGIFTER 0 FINANSUTGIFrER Tabellen viser at lønn og sosiale utgifter er den desidert største kostnadsposten vår. Dette er en naturlig sak da vi er en tjenesteproduserende virksomhet 3.3 Utviklingen innenfor lønn og sosiale kostnader 0,18 Samlede lonn/sos.kostn. pr år, En viser til at Eigersund kommune har en prosentvis økning i skatteinngangen for 2009 og hvor mye av denne må vektlegges økt bernanning ved Aker Solutions. Basert på at Aker Solutions har hatt personer inne ekstra mange utenlandske arbeidstakere (som kom inn for en kortere periode) får dette betydelige utsiag i skatteinngangen for Eigersund kommune. En viser til at den prosentvise andelen arbeidstakere økte betydelig i de år dette stod på. Samtidig må en påpeke at dette fører til utfordringer knyttet til skatteinngangen i 2010 både mht. beregning og faktisk inngang. Det tabellen over viser er at lønnskostnadene har økt over perioden. Dette henger sammen med følgende forhold: Lønnsøkninger økt antall ansatte (som følge av realisering av reformer, økt tjenestetilbud og ressurskrevende brukere) økte pensjonskostnader Nye beregningningsmåter knyttet opp mot pensjonspremie (med vekt på premieavvik) På mange vis vil stigningen i samlede lønnskostnader være lik den vi vil finne i andre kommuner. For Eigersund kommune er det spesielt følgende forhold som markerer seg: I perioden 2002 til 2005 stopper økningen i lønnskostnadene.

18 Eiersund kornnnine Årsmelding for 2009 Eigersund kommune Årsmelding for 2009 Finansrelement videre at 0,00 selv videre videre Beløp. Antall som 3,17%, Eventuelle.. 63,09% 55,43 : ,05 3,29%. 77,17. 44,66 For 2004 har vi en reell lønnsreduksjon i forhold til Begge disse forholdene kan tilskrives hovedsakelig Sparepakke 1 og Sparepakke 2 hvor vi foretok stillingsreduksjoner tilsvarende 58 årsverk. En påpeker at lånet for 2009 er tatt opp, men at utbetaling finner sted i januar og mars Lånet for 2009 var på kroner. Lånet er tatt opp i Kommunalbanken. Dette er et lån som kommer i tillegg til lånebeløpene våre pr Del 4 o likviditetsmessige forhold 4.1 Vurdering av likviditeten Iht. kommunestyrets vedtak kunne vi ta opp økte trekkrettigheter på 40 millioner kroner i Denne ble ikke brukt i Det er dog grunn til å påpeke om likviditeten har bedret seg i løpet av de siste årene for fremtiden vil likviditeten bli presset. Dette henger sammen med følgende forhold: Ekstra pensjonsregninger i både 2001, 2002 og 2003 og generelt øktende pensjonskostnader. Fondsmidlene har blitt redusert. Dette knyttet til tidligere års underskudd og bruk av fondsmidler som egenkapital i investeringsprosjekt. Driftskostnadene har økt. Dette er også forhold som stalen har sett for flere kommuner. Basert på dette har staten endret gitte utbetalingstidspunkt for statlige tilskudd. I løpet av året ser vi at likviditeten blir kraftig presset. Bruk av premieaaviksfond i ordinær drift. 4.2 Kommentarer knyttet finansreglementet 1K-sak 135/03, den , ble fitsansreglementet vedtatt. Eventuelle fondsplasseringer for Eigersund kommune Eigersund kommune har ingen andre direkte finansplasseringen enn rene bankinnskudd i Sparebank 1 SR-Bank (vår bankforbindelse). En påpeker at Eigersund kommune blir indirekte berørt av verdens finanskrise via de pensjonsordninger vi har i livselskapene KLP og Vital. Disse selskapene har investert i både aksjer, fond, eiendommer og andre finansprodukter. Dette er investeringer Eigersund kommune ikke styrer og i skrivende stund vet en ikke resultatet for selskapene og konsekvensene for oss. Gjeldens fordeling mellom lånegivere Fordelingen mellom långiverne pr er følgende: Oversikt långivere Lånebelep Prosentvis Prosentvis Prosentvis Prosent-vis 2009 andel 2009 andel 2008 andel 2007 andel 2006 Kommunalbanken ,54% 51,20% 44,28% 32,97% Konimunekreditt ,33 % 41,47 % 47,09% 57,46% Husbanken ,97% 3,12% 3,67% 4,60% Husbanken - utlån ,16 % 4,21 % 4,96 % 4,97% Andre - % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum lån ,00 % 100,00% 100,00% 100,00% Pr hadde Eigersund kommune en samlet langsiktig gjeld på kroner. Pr hadde Eigersund kommune en samlet langsiktig gjeld på kroner. Pr hadde Eigersund kommune en samlet langsiktig gjeld på kroner. Pr hadde Eigersund kommune en samlet langsiktig gjeld på kroner. Pr hadde Eigersund kommune en samlet langsiktig gjeld på kroner. Fordeling av gielden på antall lån. Akter. lån.:.. kommentarer :. Kommunalbanken 6 Hovedlånene i er tatt opp i Kommunatbanken (flytende lån) Kommunekreditt 5 Uforandret fra Husbanken 17 Beholdt pga. at dette er enkeltlån med hell spesielle/gunstige betingelser. Husbanken - utlån 18 Start-lån. Sum antall ln 46 Fordeling av lån mellom flytende reiste og fast rente Akter. Fast rente flytende rente. Kommunalbanken , Kommunekreditt , Husbanken , Husbanken - utlån , Sum lån , Prosent-vis fordeling Prosentvisfordeling 2006 :.. %. 94. % 23,95% 54,08 % 45,92 % Prosenivisfordeling 2008 % 44:57% Prosenivisfordeling % 22.83%. : Prosentvisfordeling 2003 Prosentvisfordeling 2004 Gjennomsuittlig lånerente For 2009 har gjennomsnittlige lånerente for Eigersund kommune vært på 4,19% (i ,99%, ,35%, og ,55%). Den renten som våre lån best kan sammenlikne oss med er gjennomsnittlig statlige obligasjonslån med 3 års gjenværende løpetid +1% var på 3,71% i Sett i forhold til at staten kan ta opp rimeligere lån enn en kommune er vi fornøyd med gjennomsnittlig rente i Gjenværende løpetid på lån Lån i 2009 ble tatt opp med 35 års nedbetalingstid. Gjenværende løpetid på lån er på 23,1 år. En påpeker at lånet for 2009 er tatt opp, men at utbetaling finner sted i januar og mars Lånet for 2009 var på kroner. Lånegield pr innbygger Lånegjelden pr. innbygger er på kroner.

19 Eigersund kommune Årsmeldingfor 2009 Eigerstind kommune Årsmeldingfor 2009 og dog Avdrao [Renteufg Del 5 - Investeringer 5.1 Finansiering og samlet oversikt av investeringene for 2009 Samlet investering i 2008 var på kroner av et budsjett på kroner. Differansen er knyttet opp mot investeringsprosjekt som går over flere år og hvor finansieringen er foretatt. Del 6 UtvikIin langsiktig gjeld / lån 6.1 Utvikling finanskostnader For en nærmere beskrivelse av inntekter og utgifter i forbindelse 2009 viser vi til Årsregnskap Utvikling finanskostnaclerpr år 5.2 Oversikt over årlige investeringer foretatt av Eigersund kommune Utviklingen i lånegjelden henger sammen med investeringskostnadene, som diagrammet nedenfor viser I Arlige inve1eringer i Faktorer som spiller inn i denne tabellen er renten, vedtatt minimumsavdragsbetaling og samlet lånegjeld. Uansett faktorer som legges inn så har samlede finanskostnader for Eigersund kommune steget i perioden som er vist. Deler av gjelden er realisert til forhold knyttet opp mot handlingsplan for eldreomsorg, skolebygg og selvfinansierende tjenester (herunder vann- og avløpssektoren) så er det kommunen som har den økonomiske forpliktelsen. Diagrammet viser de årlige bruttoinvesteringene (inkludert utlån, aksjer og andeler) til Eigersund kommune i nevnte periode, I denne tabellen har vi trukket ut nedbetalingen av lån, Start-lån og salg av eiendommer. 5.3 Udisponert beløp innenfor investeringene i 2009 Iht. regnskapsforskriften finansieres det enkelte investeringsprosjekt avsluttes ved slutten av året i forbindelse med årsregnskapet. For investeringsprosjekt som går over flere år overfører vi ubrukte midler. For prosjekter som er ferdige gjøres disse opp med et merforbruk eller et mindreforbruk. Kommunestyret må ta stilling til hvordan et merforbruk skal finansieres eller hvordan et mindreforbruk skal disponeres. Totalt udekket beløp i 2009 (investeringsregnskapet) er kroner. En viser her til Note 10 i regnskapsdokurnentet. Kommunestyret må ta stilling til hvordan disse midlene skal disponeres. I tabellen har vi også lagt inn renteutgiftene og avdragene for økonomiplanperioden. Vi er nå i en heldig situasjon med lav markedsrente. Dog så er det ikke gitt at dagens lave markedsrente vil vedvare i denne perioden. Vedtatt finansreglement vektlegger dette forholdet og har en fordeling av våre lån på rentebindinger (korte og lange) samt flytende rente. For å gi et mer detaljert bilde på gjeldssiden vår viser også rådmannen samlet lånegjeld pr i perioden Utvikling samlet lånegjeld Utvikling sum samlede langsiktige lån

20 Eigersund kommune Årsmeldingfor 2009 Eigerstind kommune Årsmelding for 2009 adm. statlige reformer Tall viser at det totalt er lyst ut 130 stillinger mindre i 2009 enn i Dette kan skyldes et strammere arbeidsmarket I løpet av perioden vil den langsiktige gjelden øke betydelig. økningen i gjelden henger sammen med vedtatte (herunder handlingsplan for eldreomsorg, psykiatriplan, grunnskolereform), krav (for eksempel avløpsrensing), samt ombygging/nybygg av skoler. I løpet av desember 2003 betalte vi ekstraordinært ned 71 millioner kroner på lån. Dette skjedde ved at vi fikk tilbakebetalt ansvarlige lån fra Dalane energi og Lyse energi. Gjelden for Eigersund kommune er for høy. Ideelt sett burde gjelden vært på ca. 300 millioner kroner. Rådmannen peker videre på viktigheten av at Eigersund kommune klarer å bygge opp ulike fond slik at disse (på sikt) kan brukes som egenkapital ved investeringsprosjekt. Dette bla. i tråd med Kommunestyrets budsjettvedtak av 2002 som sier at vi skal ha en målsetting om minst 50% egenfinansiering i investeringsprosjektene. Nedgangen i lånesummen fra 2008 til 2009 henger sammen med at lån for 2009 ikke blir utbetalt før i januar og mars Dette av økonomiske årsaker. Del 7 Organisasjon 7.1 Antall ansatte i Eigersund kommune Generell informasjon om antall ansatte og styring, oppfølging av arbeidsgiverpolitikk I Eigersund kommune har årsverk fordelt på ca ansatte. Det er 82 % kvinner og 18 % menn tilsatt i kommunen, og i lederstillinger er fordelingen 53 % kvinner og 47 % menn. Informasjon om stillingsmessige ressurser i organisasjonen pr : Totalt Årsverk, Diff faste Avd. Enhet årsverk Prosjekt Lærlinger Faste, årsverk stilt. Sentraladm. 59,25 0,00 15,51 43,65 0,00 skole/barnehage 384,70 41,47 343,23 0,00 helse/omsorg 439,26 9,80 429,46-0,16 kultur 13,89 0,00 13,89 0,00 Levekårsavd. totalt 837,85 51,07 786,58 0,16 Miljøavdelingen 118,17 0,12 118,05 0,00 Totalt 1015,27 51,39 15,51 948,37-0, Aldersfordeling ansatte i Eigersund kommune Aldersfordelingen i Eigersund kommune er som følger: Aldersgruppe kvinner menn Pr Fördeiiùj/ Under30år 12% 88% 12% år 23% 82% 18% 40 49år 25% 82% 18% 50 59år 27% 82% 18% Over 60 år 13 % 76 % 24 % Det er vedtatt en overordnet Personalpolitisk plan hvor mål, satsningsområder og tiltak er vedtatt for perioden 2008 hvor satsningsområdene er frivsel, tilhørighet og kompetente medarbeidere. 7.3 Utvikling sykefravær i Eigersund kommune Oversiktene viser følgende endringer i sykefraværet i perioden fordelt på 1. og 2 halvår: År * ble det innført endringer i lov og rutiner innen som medførte betydelige reduksjoner i sykefraværet både nasjonalt og lokalt. Dette gikk bi. apå innskjerping i bruk av aktiv sykemelding 1. halvår 2. halvår ,0% 5.4% % 5.6% ,0 % 6.2 % % 6.4 % % 6.8 % % 6.1 % trygdeforvaltningen og merfokuspå gradert sykemelding. I 2009 var Eigersund kommune med i kvalitetskommuneprosjektet hvor et av satsningsområdene er å arbeide måltrettet for å redusere sykefraværet. Målsetningen er at kommunen skal ha minimum 94 % nærvær hos sine ansatte til enhver tid. En har lagt om rapportering av sykefraværet slik at det nå rapporteres en gang i kvartalet, og rapportene ut til enhetslederne er blitt forbedret. Kommunens JA-kontakt har vært ute på alle arbeidssteder for å snakke om rettigheter og plikter i forhold til sykefravær, og en har utarbeidet egne rutiner for oppfølging av gravide arbeidstakere. 7.4 Tilsettinger i Eigersund kommune * Tall sammenlignet med hjemler pr Antall utlysninger i 2009: 41 stillinger internt (95 stillinger i 2008) 324 stillinger eksternt (400 stillinger i 2008) 365 stillinger totalt (495 stillinger i 2009)