RAPPORT. Innspill til rullering av strategisk næringsplan for Business Region Bergen

Transkript

1 RAPPORT Innspill til rullering av strategisk næringsplan for Business Region Bergen Erik W. Jakobsen, Partner & chairman Menon-rapport nr 21, 12. mai 2014

2 Innhold 1. INNLEDNING Befolkningsutvikling og næringsutvikling i Hordaland Prioritering mellom næringer: Fire kriterier 4 2. NØKKELINDIKATORER NÆRINGER I HORDALAND Begreps- og metodiske avklaringer Størrelse Vekst Nasjonal posisjon: Næringens verdiskaping i prosent av nasjonal og vestlandsk verdiskaping Produktivitet verdiskaping og lønn per ansatt Produktivitet sammenlignet med næringene nasjonalt og på Vestlandet Rangering av næringene etter fem økonomiske indikatorer POTENSIALET FOR VIDERE VEKST OG INTERNASJONAL KONKURRANSE Outside in markedsutsikter Inside out konkurranseforutsetninger OPPSUMMERING AV NÆRINGENES STÅSTED OG FREMTIDSUTSIKTER Havnæringene 17 Eksempler på aktører som opererer innenfor alle havnæringene Andre næringer 18 Finans 18 Kunnskapstjenester 19 Reiseliv og opplevelser 19 IKT og media 19 Bygg og anlegg 19 1

3 1. Innledning Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Business Region Bergen (heretter BRB). Formålet med oppdraget er å gi «ekstern vurdering av ståsted pt og generelle fremtidsvurderinger («foresight») som grunnlag for revisjon av Strategisk Næringsplan for Bergensregionen» Befolkningsutvikling og næringsutvikling i Hordaland I følge middelalternativet i SSBs befolkningsfremskrivninger skal Hordaland passere innbyggere innen Bare i storbyregionen Bergen forventes befolkningen å vokse fra i dag til i Figuren nedenfor viser befokningsutviklingen i Hordaland og de andre vestlandsfylkene, samt Oslo og Akershus fra 1970 til Det meste av veksten har kommet, og vil fortsatt komme, i de store byene. Oslo alene vil nærme seg innbyggere i Det ser ut til å være en «tyngdelov» som gjør at befolkningsstrømmene går fra distriktene og til regionhovedstedene. Figur 1: Befolkningsutvikling gjennom seks tiår (2030 fremskrevet) i vestlandsfylkene, Oslo og Akershus. Kilde: SSB Akershus Oslo Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Det er fremdeles store reiseavstander på Vestlandet. I følge Google maps tar det 15 timer å kjøre fra Egersund til Kristiansund. Med fergefri E39 vil reiseavstandene reduseres. Det er grunn til å forvente at dette vil forsterke sentraliseringstendensene. Spørsmålet er om det vil gå i retning av én regionhovedstad for hele Vestlandet, eller om Stavanger, Bergen (og til dels Ålesund) vil fortsette å fungere som hovedsteder for mindre regioner. Figur 1 ovenfor viser den prosentvise utviklingen i de fire vestlandsfylkenes befolkningsutvikling fra 1970 til Rogaland generelt, og Stavangerregionen spesielt, har opplevd klart høyest vekst. SSB forventer at veksttakten fortsatt vil være høyere i Stavangerregionen enn i Bergensregionen frem til 2030 henholdsvis 25 og 22 prosent. Trondheimsregionen forventes å kun vokse med 19 prosent. Disse forskjellene reflekterer i stor grad ulikheter i næringsstruktur og dynamikk. Det er liten tvil om at Stavangerregionens høye vekst fra 1970 til 2010 i all hovedsak kan tilskrives olje- og gassnæringen. 2

4 Befolknings- og næringsutvikling henger nært sammen. En regions attraktivitet og fremtidige vekstevne kan forstås som resultatet av fire gjensidig forsterkende elementer; bostedskvalitet, arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer. Til sammen utgjør disse faktorene det vi kaller BANK-modellen. Lykkes man med å skape et sterkt kunnskapsmiljø, vil det styrke muligheten for å tiltrekke seg bedrifter som har behov for kunnskapen, noe som igjen vil øke attraktiviteten for mennesker som har kompetansen som bedriftene etterspør. Vekst i befolkningen vil føre til at butikk-, service- og kulturtilbudet i regionen vil utvides, noe som styrker bostedsattraktiviteten. Figur 2: BANK-faktorene attraktivitetsmodell for regional næringsutvikling. Kilde: Menon Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidsmarked Næringsliv Det er avgjørende at de fire elementene henger sammen. Det hjelper ikke å ha et kunnskapsmiljø i en region hvis de ikke utdanner unge mennesker til kompetanse som bedriftene trenger, eller hvis det driver med forskning som ikke er relevant for næringslivet i regionen. Kompetansen til befolkningen i regionen må også speile behovet til bedriftene, slik at ikke folk pendler ut mens annen arbeidskraft pendler inn. Sist men ikke minst må det være tilgang til boliger, og bostedsmiljøet må ha kvaliteter som verdsettes av menneskene man ønsker skal bo der. Det er ikke rom for en full analyse av BANK-faktorene i dette prosjektet, men tankegodset i modellen vil likevel påvirke de vurderingene som gjøres av næringene i Bergensregionen. 3

5 1.2. Prioritering mellom næringer: Fire kriterier I rapporten er vurderingen av næringene i Bergensregionen organisert i fire kriterier. Det første er knyttet til næringenes ståsted, og de tre neste til foresight- (fremtids-)analysen av næringene. 1) Prestasjoner: I ståstedsanalysen har vi vurdert næringenes prestasjoner etter fem sentrale økonomiske indikatorer; størrelse (absolutt og relativt til resten av landsdelen og landet), vekst og produktivitet (absolutt og relativt til resten av landsdelen og landet) 2) Outside in: Næringenes markedsutsikter 3) Inside out: Næringenes konkurranseforutsetninger 4) Synergier: Potensielle og faktiske synergier mellom næringene Figur 3: Fire kriterier for vurdering av næringene i Bergensregionen Prestasjoner: Økonomiske indikatorer Synergier mellom næringene Outside in: Næringenes markedsutsikter Prioritering mellom næringer Inside out: Næringenes konkurranseforutsetninger Et femte element som kunne vært inkludert i analysen er eierskap og regional kontroll i de ulike næringene. Dette temaet har blitt vært aktuelt som følge av at flere store og tradisjonsrike Bergensbedrifter er blitt solgt den siste tiden. Frank Mohn, Rieber & Søn og StormGeo er opplagte eksempler. Menon har nylig skrevet en rapport om eierskapets betydning for langsiktig verdiskaping på Vestlandet (Menon-publikasjon nr ) En av konklusjonene i rapporten er at utenlandske oppkjøp i de fleste tilfeller leder til økte investeringer og vekst i Vestlandsbedriftene og at oppkjøpene også kan styrke bedriftenes bidrag til utviklingen av regionale næringsmiljøer. Generelt vil det være slik at jo sterkere næringsklyngene er, desto mindre grunn er det til å frykte konsekvensene av utenlandske oppkjøp. Samtidig påpeker rapporten at i nedgangstider kan en høy andel utenlandsk eierskap føre til raskere forvitring av næringsklyngene, noe som gjør det viktig å beholde eierskapet i de viktigste lokomotivselskapene i regionen. 4

6 2. Nøkkelindikatorer næringer i Hordaland 2.1. Begreps- og metodiske avklaringer De regnskapsbaserte analysene er baserte på Menons regnskapsdatabase over samtlige registerpliktige bedrifter i Norge (selvstendig næringsdrivende og andre organisasjoner som ikke er registrert i Brønnøysundregisteret er ikke inkludert) Menon har koblet sysselsettingsdata fra SSBs strukturstatistikk sammen med regnskapsdata, noe som gjør det mulig å fordele nøkkeltall på de fysiske enhetene (avdelingene) i hvert foretak. Dermed unngår den såkalte «hovedkontorproblematikken». Menon opererer med klyngebaserte næringsdefinisjoner. Disse er utviklet gjennom forsknings- og utredningsprosjekter gjennom mange år og er nært relatert til næringsinndelingene som ble benyttet i forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (BI, ). Menons næringsinndeling (se oversikt i tabell 1 nedenfor) avviker noe fra BRBs inndeling, blant annet ved at Kraftselskaper er definert som fornybar energi, ikke som olje/gass Media er koblet sammen med IKT, ikke kultur Det er en viss grad av overlapp mellom næringene. Spesielt vil «generiske næringer» som kunnskapstjenester og handel overlappe med andre næringer. Maritim og offshore er i stor grad overlappende næringer, men all rederivirksomhet (rigg, FPSO og offshorefartøy) er tatt ut av offshore-populasjonen og lagt til maritim næring. Dermed er det meste av overlappen fjernet. Tallgrunnlaget i analysene inkluderer hele Hordaland, ikke bare kommunene i Bergensregionen (BRB). Dette har neppe vesentlig betydning for resultatene i analysene, siden BRB omfatter det aller meste av næringsvirksomheten i fylket. Tabell 1: Menons næringsinndeling Næring Bygg og anlegg Finans Fornybar energi Handel Helse Beskrivelse Produksjons- og handelsbedrifter som leverer varer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere, utleie av maskiner og utstyr og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Bank, forsikring, forvaltning, finansiell rådgivning, markedsplasser og infrastruktur, kredittforetak og inkasso samt finansiell kommunikasjon og IT. Distribusjon og handel med kraft, produksjon av fornybar energi, avfallshåndtering og resirkulering, rensing av fraksjoner og overvåkning av miljøet, samt leverandører av teknologi og rådgivning rettet mot sektoren. Alle grossister, agenter og detaljhandelsbedrifter uavhengig av bransje, rettet mot både forbrukere og næringsliv. Diagnose og behandling, private pleie- og behandlingsinstitusjoner engros- og detaljhandel med helseprodukter og varer, forskningsinstitusjoner, biotek og medtek, life science, samt veterinærtjenester. Offentlige sykehus er ikke inkludert 5

7 Kunnskapstjenester Maritim næring Offshore Prosessindustri Reiseliv Sjømat IT, Tele og media Næringsmiddelindustri Teknologiindustri Teknologisk, økonomisk, juridisk, administrativ og markedsmessig konsulent- og rådgivningstjenester, til alle typer næringer og til offentlig forvaltning. Rederivirksomhet, det vil si eierskap og operasjon av skip og andre flytende enheter, samt design, bygging og leveranser av spesialiserte tjenester og utstyr til rederier. Aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som bore- og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, drifts- og vedlikeholdstjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. Maritime offshoreaktiviteter, inkludert riggoperasjoner, ligger under maritim næring. Metall-, kjemisk-, miljøteknologi-, papir- og farmasøytisk industri. Alle typer bedrifter som leverer tjenester til mennesker på reise, det vil si opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter. Fiskeri, fiskeoppdrett og bearbeiding og eksport av sjømat, samt leverandører av utstyr og tjenester til de ulike delene av verdikjeden. Salg av utstyr og tjenester tilknyttet tele-, audio- og video, trådløs-, satellitt- og kabelbasert telekommunikasjon, kringkasting og produksjon av fjernsyn og radio, utgivelse og trykking av aviser, blader og bøker, grafiske tjenester og medieformidling. Samt utviklere, selgere og leverandører av IT-produkter og tjenester. Næringsmiddelindustri består av bedrifter som produserer kjøtt og kjøttvarer, fisk og fiskevarer, dyrefôr, mineralvarer, iskrem, øl, mineralvann og andre næringsmidler, blant annet gjennom foredling av jordbruksprodukter. Teknologiindustri omfatter et stort antall industribedrifter med et bredt næringsfokus. Vi gir dem fellesbetegnelsen «teknologi» fordi de produserer varer som inneholder teknologiske komponenter. Dette skiller dem fra prosessindustrien. Bedrifter med hovedfokus rettet mot maritim og offshore olje og gass er ikke inkludert her Størrelse Maritim er sammen med bygg/anlegg den største næringen i Hordaland målt i verdiskaping, begge med mer enn 25 milliarder kroner i verdiskaping. Offshoreleverandører, handel og kunnskapstjenester følger, med milliarder kroner i verdiskaping. Det er viktig å minne om at alle offshore- og riggrederier er inkludert i maritim næring, ikke i offshore leverandør. Finans og helse har mellom 10 og 15 milliarder i verdiskaping, mens de fem minste næringene har mindre enn 5 milliarder kroner i verdiskaping. To av satsingsnæringene i Bergensregionen, sjømat (marin) og reiseliv, er relativt små, med henholdsvis 4,4 og 3,9 milliarder kroner i verdiskaping. Den oransje kurven illustrerer næringens samlede verdiskaping fra 2004 til Det fremgår av figuren at veksten har vært vesentlig lavere blant de små næringene enn de store, med ett unntak: Sjømat har vokst med mer enn 100 prosent i perioden. 6

8 Mrd NOK Figur 4: Verdiskaping i 2012 i de største næringene i Hordaland, samt prosentvis vekst i verdiskaping fra 2004 til % 180% 160% 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Verdiskaping 2012 (venstre akse) Verdiskapingsvekst Verdiskaping hva det er, og hvordan det måles Bedriftens eller næringens verdiskaping er et mål som er direkte sammenlignbart med målet BNP (brutto nasjonalprodukt). Verdiskaping beregnes som bedriftenes omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester. Det betyr samtidig at bedriftenes verdiskaping tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat (EBITDA). En nærings verdiskaping er dermed summen av lønnskostnader og EIBTDA i alle bedriftene. Verdiskaping er et godt størrelsesmål av to grunner. For det første unngår man dobbelttelling av varer og tjenester, noe som gjør det meningsfullt å sammenligne verdiskaping på tvers av næringer. Dessuten gir verdiskaping et godt bilde på den samfunnsmessige avkastning av næringsvirksomheten. Det skyldes at verdiskaping fanger opp avlønningen til de viktigste interessentene i næringen, det vil si de ansatte gjennom lønn, kommunene og staten gjennom inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og selskapsskatt, kreditorene gjennom renter på lån, og til slutt eierne gjennom overskudd etter skatt Vekst Figuren nedenfor viser den standardiserte verdiskapingsveksten i utvalgte næringer 1 i Hordaland fra 2004 til 2012.Kunnskapstjenester har hatt høy vekst gjennom hele perioden med unntak av finanskriseåret 2009 og er næringen med høyest samlet vekst. Kunnskapstjenestenes verdiskaping er nesten tredoblet fra 2004 til Finansnæringen har også vokst kraftig i perioden. Finans fikk et brått fall i 2008, året da finanskrisen satte inn, men fortsatte veksten i Det er naturlig å knytte den sterke veksten i kunnskapstjenester til utvikling i de 1 At noen av de mindre næringene er holdt utenfor denne analysen skyldes utelukkende at figuren ellers ville være vanskelig å lese. 7

9 største næringene i regionen. En del av kunnskapsbedriftene er spesialisert mot olje- og gassnæringen og har vokst i takt med denne. Også innenfor maritim næring finnes det flere spesialiserte aktører. Det ville vært interessant å undersøke om de næringsspesialiserte kunnskapsbedriftene har opplevd høyere vekst enn generiske kunnskapsbedrifter som advokat-, revisjons- og konsulentselskaper har. Samtidig bør ikke skillet mellom spesialiserte og generiske aktører vektlegges for mye, for flere av de store advokat- og konsulentselskapene har egne avdelinger som er spesialisert mot næringer som olje/gass, maritim og sjømat. Figur 5: Standardisert verdiskapingsvekst i næringer i Hordaland fra 2004 til Kilde: Menon 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 Bygg og anlegg IT, Tele og Media Offshoreleverandør Finans Handel Kunnskapstjenester Maritim Prosessindustri Reiseliv Sjømat 1,00 0, Sjømatnæringen har hatt høy men svært volatil vekst. Fra 2008 til 2010 ble verdiskapingen doblet for deretter å falle i 2011 og Særlig var utviklingen i 2012 svak, blant annet som følge av lave laksepriser. Maritim næring vokste raskt til og med 2008, men i etterkant av finanskrisen og den globale resesjonen har utviklingen vært svak. Fra 2012 vokser næringen igjen, og estimater for 2013 og 2014 tyder på fortsatt vekst. Offshoreleverandørene fikk også et tilbakeslag i 2009 men har oppnådd betydelig høyere vekst de siste årene, blant annet som følge av svært høy lete- og utbyggingsaktivitet på norsk sokkel var også et godt år, men det er mye som tyder på en utflating i IT, tele og media har opplevd svak vekst i perioden 2004 til Bare prosessindustrien har hatt svakere vekst. Digitalisering og utfordringen med å finne gode forretningsmodeller for nettbaserte medier, er en viktig årsak til lav vekst i mediebransjen. Salget og avviklingen av Nera har også bidratt til den svake utviklingen. Det er samtidig viktig å understreke at dette er generelle trender og at næringen i Bergensregionen ikke har hatt svakere utvikling enn IKT og media har hatt nasjonalt eller i resten av landsdelen. 8

10 2.4. Nasjonal posisjon: Næringens verdiskaping i prosent av nasjonal og vestlandsk verdiskaping Hordaland har 10 prosent av næringslivets verdiskaping i Norge (når oljeselskaper holdes utenfor) og 35 prosent av verdiskapingen på Vestlandet. Det innebærer at næringer som har mer enn 10 prosent av landets verdiskaping er overrepresentert i Hordaland. På samme måte er næringer med mer enn 35 prosent av verdiskapingen på Vestlandet overrepresentert. At en næring er overrepresentert skyldes at næringen er konkurransedyktig utenfor egen region; i landsdelen, nasjonalt eller internasjonalt. Fem næringer er overrepresentert på Vestlandet finans, IKT/media, helse, kunnskapstjenester og bygg/anlegg. På nasjonalt nivå er fire næringer overrepresentert maritim, offshore, sjømat og maritim. De tre næringene hvor Hordaland har klart sterkest posisjon nasjonalt er maritim, sjømat og offshore, henholdsvis 18, 16 og 16 prosent av nasjonal verdiskaping. Posisjonen på Vestlandet er imidlertid klart svakere, med ca 30 prosent av samlet verdiskaping i de tre havnæringene. Posisjonen er dessuten blitt svekket innenfor både maritim og offshore, mens den har holdt seg stabil innenfor sjømat. Figur 6: Hordalands andel av verdiskapingen på Vestlandet og av verdiskapingen nasjonalt i 13 næringer. Kilde: Menon 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel nasjonalt 2012 Andel Vestlandet 2012 Bergen fremstår som regionhovedstad på Vestlandet for finans og IKT/media, med henholdsvis 48 og 45 prosent av den samlede verdiskapingen i næringene på Vestlandet. Posisjonen er imidlertid svekket siden Det året sto Hordaland for henholdsvis 59 og 50 prosent av næringenes verdiskaping på Vestlandet. Stavanger har styrket sin posisjon innen finans i perioden. Posisjonen er heller ikke spesielt sterk nasjonalt. Hordalands andeler av finans og IKT/media nasjonalt er kun 10 og 7 prosent, selv om andelene har økt noe siden Hordalands posisjon innen reiseliv er ikke spesielt sterk; 7,5 prosent nasjonalt og 30 prosent av vestlandets verdiskaping. Næringen er med andre ord underrepresentert på nasjonalt og landsdelsnivå. Det er overraskende med tanke på det sterke omdømmet Bergen har som reiselivs-by (Omdømmebarometeret 2013: Bergensregionen). Vanligvis deles reiselivsnæringen inn i fem grupper; overnatting, servering, transport, 9

11 opplevelser og formidling. Det er særlig transport som trekker Hordalands posisjon ned med 4 prosent av landets verdiskaping. Andelen er høyest innenfor overnatting (11,4%) og opplevelser (9,6%). Hordalands posisjon på Vestlandet har kun blitt styrket i én næring fra 2004 til 2012 sjømat. Posisjonen er opprettholdt i reiseliv, proessindustri og helse, mens den er svekket i de øvrige næringen. I maritim næring har Møre og Romsdas posisjon blitt styrket, mens Rogaland har styrket posisjonen i offshore Produktivitet verdiskaping og lønn per ansatt Bedrifters produktivitet kan måles på ulike måter. To vanlige mål er verdiskaping per ansatt og lønnskostnader per ansatt. Begge målene har styrker og svakheter, men sett i sammenheng gir de et godt bilde av produktivitetsnivå og produktivitetsforskjeller mellom næringer og regioner. Variasjoner i verdiskaping per ansatt påvirkes ikke bare av de ansattes kapabiliteter men også av hvor mye kapital som er investert i virksomheten. Dermed fremstår næringer med høy kapitalintensitet som mer produktive næringer. Denne svakheten kompenseres av lønnskostnader per ansatt som produktivitetsmål. Lønnskostnader per ansatt representerer et minimumsnivå for de ansattes gjennomsnittlige bidrag til bedriftenes verdiskaping. Dersom lønnskostnader per ansatt er høyere enn de ansattes bidrag til verdiskapingen vil bedriftene tape penger og på sikt bli konkurrert ut av markedet. Sjømat og maritim har klart høyere verdiskaping per ansatt enn de øvrige næringene. Maritim er betydelig mer kapitalintensiv enn offshoreleverandører i Hordaland. Det er særlig arbeidsintensive MMO-tjenester på faste og flytende installasjoner som trekker verdiskaping per ansatt ned. Lønnsnivået blant offshoreleverandørene er nesten på høyde med sjømat og maritim. Kunnskapsintensive næringer som teknologisk industri og kunnskapstjenester har også relativt høyt lønnsnivå. Reiseliv har lavest verdiskaping og lønn per ansatt av samtlige næringer som er inkludert i analysene. Figur 7: Verdiskaping og lønnskostnader per ansatt i 13 næringer i Hordaland. 2012, tnok. Kilde: Menon Verdiskaping per ansatt 2012 Lønn per ansatt

12 2.6. Produktivitet sammenlignet med næringene nasjonalt og på Vestlandet Ovenfor ble næringene i Hordaland rangert etter produktivitet. De ble med andre ord sammenlignet med hverandre. I figurene nedenfor er produktiviteten i næringene i Hordaland sammenlignet med tilsvarende næringer nasjonalt og på resten av Vestlandet. Er produktiviteten innenfor en næring høyere i Hordaland, er det grunn til å tro at næringen har en sterkere konkurranseposisjon og større attraktivitet enn i resten av landet. Figur 8: Verdiskaping per ansatt i Hordaland i % av verdiskaping per ansatt nasjonalt og på Vestlandet. Kilde: Menon Sjømat Næringsmiddel Maritim Teknologiskindustri Bygg og anlegg Prosessindustri Kunnskapstjenester IT, Tele og Media Offshoreleverandør Helse Reiseliv Handel Finans -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% VS-differanse Vestlandet VS-differanse nasjonalt Figur 9: Lønnskostnader per ansatt i Hordaland i % av verdiskaping per ansatt nasjonalt og på Vestlandet. Kilde: Menon Sjømat Næringsmiddel Teknologiskindustri Kunnskapstjenester Maritim Bygg og anlegg Offshoreleverandør IT, Tele og Media Helse Prosessindustri Handel Reiseliv Finans -16% -12% -8% -4% 0% 4% 8% 12% 16% 20% Lønnsdifferanse Vestlandet Lønnsdifferanse nasjonalt 11

13 Sjømat skiller seg klart ut som næringen i Hordaland med høyest verdiskaping og lønn per ansatt i forhold til gjennomsnittet på Vestlandet og nasjonalt. Også innen næringsmidler er produktiviteten høyere i Hordaland enn i resten av landsdelen og nasjonalt. Dette er imidlertid en næring hvor både verdiskaping og lønn er relativt lav også i Hordaland, så den relative styrken sier mer om nivået i resten av landet. Både verdiskaping og lønn per ansatt ligger under gjennomsnittet nasjonalt og på Vestlandet i de fleste næringer. Produktivitet fremstår som spesielt lav innenfor finans, handel, reiseliv, helse, prosessindustri og offshoreleverandører. For offshoreleverandører er det absolutte nivået høyt, men både verdiskaping og lønn er vesentlig høyere i Rogaland og i resten av landet Rangering av næringene etter fem økonomiske indikatorer Ovenfor har vi analysert de største næringene på Vestlandet med utgangspunkt i fem økonomiske indikatorer. Næringenes rangering er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 2: 13 næringer på Vestlandet rangert etter fem økonomiske indikatorer. Kilde: Menon Størrelse Relativ størrelse Vekst Produktivitet Relativ produktivitet Gjennomsnittlig rangering Maritim ,6 Sjømat ,0 Offshoreleverandør ,4 Kunnskapstjenester ,0 Finans ,2 Bygg og anlegg ,0 Teknologiskindustri ,2 Helse ,0 IT, Tele og Media ,0 Næringsmiddel ,2 Handel ,8 Prosessindustri ,4 Reiseliv ,2 Maritim næring kommer totalt sett best ut, med høyest rangering på størrelse, både i absolutt verdiskaping og relativt til maritim næring nasjonalt og i landsdelen. Sjømat og offshoreleverandører som følger på de to neste 12

14 plassene. Med andre ord er det de tre havnæringene som kommer best ut på de objektive kriteriene. De to kunnskapsintensive næringene, kunnskapstjenester og finans 2, følger på fjerde og femte plass. Reiseliv, en av satsingsnæringene i Bergensregionen, rangeres aller sist av de 13 næringene. Næringen har relativt god vekst (80 prosent fra 2004 til 2012) men scorer lavt på de størrelse- og produktivitetsindikatorene. Media, en annen av satsingsnæringene, gjør det heller ikke spesielt godt i rangeringen. Media er slått sammen med IKT og rangeres totalt sett på åttende plass av de 13 næringene. Næringen gjør det best på den siste indikatoren, relativ produktivitet. Sammenlignet med resten av landsdelen ligger verdiskaping og lønnsnivå høyere enn på resten av Vestlandet men lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. 2 Finans kommer på førsteplass på produktivitet men sist på relativ produktivitet. Dette har til dels en metodisk forklaring. Fordi finans er svært kapitalintensiv blir verdiskaping per ansatt langt høyere enn i andre næringer. Vi har derfor valgt å ta finans ut av figur 7. For å få rangeringene av næringene komplette, har vi likevel inkludert finans i rangeringen av næringenes produktivitet. Finans kommer da på topp, selv om lønnsnivået er omtrent på snittet av næringene. Finansnæringen i Hordaland har imidlertid noe lavere verdiskaping og lønnskostnader per ansatt enn finansnæringen på Vestlandet har generelt og klart lavere enn i næringen nasjonalt. (Det er særlig Oslo som trekker det nasjonale snittet opp.) Dermed får finansnæringen topprangering på absolutt produktivitet og bunnrangering på relativ produktivet. 13

15 3. Potensialet for videre vekst og internasjonal konkurranse I forrige kapittel ble næringene i Hordaland analysert og rangert etter noen sentrale økonomiske indikatorer. Historiske prestasjoner sier imidlertid ikke nødvendigvis så mye som fremtidig utvikling. Det er derfor naturlig å supplere analysene med et mer fremoverskuende perspektiv. Potensialet for videre vekst og internasjonal konkurranse i næringene i Bergensregionen bør vurderes både outside in og inside out: a. Outside-in-perspektiv: Hvordan ser markedsutsiktene for næringene ut i et 3-5 års perspektiv? b. Inside-out-perspektiv: Hvilke konkurransefortrinn har Bergensregionen relativt til andre regioner i Norge, og hvor sterk internasjonal posisjon har næringene? Prioriteringen mellom næringene bør baseres på begge perspektivene, selv om usikkerheten naturlig nok er høyere om fremtidig markedsutvikling enn om næringenes konkurranseforutsetninger. I tillegg kan det være viktige synergier mellom næringene som gjør det viktig å styrke en næring selv om den isolert sett ikke har et tilstrekkelig stort potensial. Potensielle og faktiske synergier kommenteres i oppsummeringen av næringsvurderingene i kapittel 4. I vurderingene av næringene har vi inkludert næringene som er prioriterte i den gjeldende Strategiske Næringsplan for Bergensregionen, samt kunnskapstjenester og finans fordi disse to næringene scorer høyt på de økonomiske indikatorene Outside in markedsutsikter Vurderingene av næringene er gjengitt i tabellen nedenfor. Næring Markedsutsikter Sjømat Maritim Offshore fornybar energi og Enormt vekstpotensial globalt Prisnivå følsomt for overkapasitet Ustabilt tilbud som følge av sykdom og handelsbarrierer Oppdrett har en imageutfordring i markedet som følge av miljø- og sykdomsproblemer Tre hovedmarkeder: Frakt (skipsfart), offshoreoperasjoner og utstyr/skipsbygging Nær sammenheng mellom økonomisk vekst, internasjonal handel og fraktbehov på sjø global BNP-trendvekst 3-4 % Relativt store kortsiktige variasjoner i fraktbehov som følge av endrede regionale handelsmønstre og prisfølsomme fraktmarkeder Offshoremarkedene forventes å vokse moderat de neste årene men reduseres på lengre sikt (se offshore nedenfor) Økende prispress på utstyr og skipsbygging som følge av standardiserte produkter og byggeprosesser Svært høy vekst siden 2004 Fremdeles forventninger om vekst i de neste årene, men langt svakere enn i tiåret som har gått Sterkest vekst i krevende områder, fordi de fleste enkle felt allerede er utbygd I et lengre tidsperspektiv år, er det grunn til å forvente metning og markedsnedgang, både pga ressursbegrensninger, miljøutfordringer og alternative energikilder. Skifergass/-olje er et usikkerhetsmoment som kan redusere offshoremarkedene kraftig også på kortere sikt 14

16 Reiseliv (yrkesreiser + natur- og kulturopplevelser) IKT og media Finans Kunnskapstjenester Nær sammenheng mellom økonomisk vekst og etterspørsel etter reiseliv og opplevelser (over-proposjonal) fortsatt vekst internasjonalt og globalt Yrkesmarkedet er avledet av aktivitetsnivået i andre næringer i regionen Feriemarkedet er følsomt for kostnadsmessig konkurranseevne, som igjen er en funksjon av relativ lønnsutvikling, inflasjon og valutakurser Digitalisering og onlinetilbud øker presset på tradisjonelle medier og forretningsmodeller men skaper samtidig stadig nye muligheter i forbruker-, bedrifts- og (offentlig) forvaltningsmarkeder IKT-tjenester leveres i stor grad regionalt, så markedet er avhengig av utviklingen av andre næringer i regionen Nær sammenheng mellom utviklingen i realøkonomien og finansøkonomien fortsatt økonomisk vekst i Norge gir vekst i finansmarkeder Økt formalisering og profesjonalisering i næringsliv og forvaltning skaper større behov for finansielle tjenester Eiermiljøer og hovedkontorer er de største brukerne av spesialiserte finansielle tjenester Økt kompleksitet i næringsliv og forvaltning skaper økende behov for problemløsningsaktiviteter Økt formalisering og profesjonalisering i næringsliv og forvaltning skaper større behov for kunnskapstjenester Store konsern og organisasjoner er de største brukerne av spesialiserte kunnskapstjenester 3.2. Inside out konkurranseforutsetninger Vurderingene av næringene er gjengitt i tabellen nedenfor. Næring Nøkkeltallvurdering Konkurranseforutsetninger Sjømat Maritim Offshore og fornybar energi Liten næring med relativt høy vekst. Høy produktivitet og lønnsnivå, både i forhold til andre næringer i regionen og sammenlignet med resten av landet og Vestlandet Største enkeltnæring og størst andel av nasjonal verdiskaping i næring. Høy produktivitet og lønnsnivå men ikke høyere enn snittet på Vestlandet og nasjonalt. Stor næring med høy vekst. Lavere produktivitet og lønnsnivå enn snittet nasjonalt og på Vestlandet. Kanskje den eneste næringen hvor Bergensregionen i dag har eller kan ta en nummer 1-posisjon. Verken størst på fangst eller oppdrett, men komplett miljø med sterke forskningsaktører, lokomotivselskap (Marine Harvest) og bedrifter innenfor oppdrett, fiskeri og industri. Sterk posisjon, men svekket de siste årene, spesielt i forhold til Møre Trolig Norges (og et av verdens) sterkeste industrishipping-miljøer, med verdensledende posisjoner innen åpne bulkskip (open hatch) og kjemikalier Høyest vekst i maritim offshore, men miljøet er ikke så komplett som på Møre Fortsatt sterk, men svekket, posisjon innen maritim industri (skipsbygging og utstyr) Sterk posisjon på subsea og drift (MMO). Svakere på teknologi, bore- og brønntjenester Sterke synergier (og betydelig overlapp) til maritim offshoreoperasjoner 15

17 Begrensede synergier til vannkraft, men betydelige synergier på offshore vind og andre havbasert energi Reiseliv Lav produktivitet og lavt lønnsnivå, både sammenlignet med andre næringer i regionen og med reiseliv i andre regioner. Relativt liten næring. Sterkt omdømme som reiselivsdestinasjon i befolkningen Mange sterke merkenavn og reiselivsprodukter Bergen, Hardanger, Voss Ingen store lokomotivselskaper i regionen, men lange tradisjoner og mye akkumulert kompetanse, samt høy grad av kontinuitet i organiseringen (Bergen Reiselivsråd, FjordNorge) IKT media og Middels stor næring med lav vekst. Høyere produktivitet og lønn enn snittet på Vestlandet men lavere enn Osloregionen Bergen nr 2-posisjon etter Oslo innen media, med TV2 som lokomotiv IKT har i større grad en infrastrukturell rolle enn en posisjon som internasjonal næring Finans Relativt stor næring med høy vekst, men lavere produktivitet og lønnsnivå enn i andre regioner Bergen er fremdeles vestlandets regionhovedstad for finansielle tjenester, selv om konkurransen fra Stavanger har blitt sterkere de siste årene. Finansnæringen i Bergensregionen har primært et lokalt og regionalt fokus og har en viktig infrastrukturell rolle for næringslivet i Bergensregionen spesielt og for Vestlandet generelt Kunnskapstjenester Stor næring med høy vekst og relativt høy verdiskaping og lønn per ansatt, Flere store advokat-, revisjons- og konsulentselskaper i Bergensregionen. Kunnskapstjenester er svært viktig for å løfte profesjonalitet og kunnskapsspredning i næringsmiljøer. Også viktig rolle for regionens attraktivitet for etablering av internasjonale selskaper. 16

18 4. Oppsummering av næringenes ståsted og fremtidsutsikter På de økonomiske indikatorene skiller tre næringer seg klart ut som større, mer vekstkraftige og mer produktive enn de andre næringene i Bergensregionen; maritim, sjømat og offshoreleverandører. Disse næringene har til felles at de er knyttet til havrommet og blir gjerne omtalt som ocean industries - havnæringer. Vi velger derfor å oppsummere dem under felles overskrift, mens de øvrige næringene oppsummeres under den påfølgende overskriften Havnæringene Tre næringer fremstår som opplagte valg for prioritering av næringer i Bergensregionen: Sjømat Maritim Offshore energi De tre næringene har sterk nasjonal posisjon og høy produktivitet. Maritim og offshore er også, i kraft av sine størrelser og høye lønnsnivå, svært viktige for regionens økonomi i form av skatteinntekter fra de ansatte. Et forsterkende element er at de tre havnæringene har en del synergier som gjør at de bør ses i sammenheng, for eksempel: Felles teknologi og kompetanse knyttet til spesialiserte utstyr- og tjenesteleveranser (se illustrasjon). Noen illustrerende eksempler: Skipsdesignere tegner skip til konvensjonell skipsfart, offshoreformål, fiske og offshore vind Norske verft bygger spesialiserte skip til offshore, fiske, offshore og andre spesialiserte funksjoner Tjenesteytere som Falck Nutec betjener bedrifter fra alle næringene Banker, samt finansielle og juridiske kunnskapsleverandører betjener alle tre næringene, til dels gjennom spesialiserte enheter Nye anvendelser på i og i havrommet som krever kompetanse og tjenester fra flere næringer, for eksempel offshore vind og mineralutvinning Figur: Synergier mellom verdiskapingssystemene i tre havnæringer Andre 17

19 Innenfor avgrensede områder, som industrishipping og subsea drift og havbruksforskning, er det trolig riktig å si at Bergensregionen er nasjonalt ledende. Stavangerregionen er imidlertid det ledende senteret for olje- og gassnæringen og offshore leverandørindustri. Og Møre (Haram-Ålesund-Ulsteinvik-Fosnavåg) må karakteriseres som det sterkeste miljøet innenfor maritim offshore. Bergensregionen har derfor ingen klar nummer 1-posisjon i noen av de tre havnæringene. Posisjonen som landets kunnskaps- og næringssenter for havnæringene står imidlertid ledig. Stavangerområdet er for svak på sjømat og skipsfart til å klare å kapre denne rollen. Møre er for liten og har for smalt fokus innenfor både maritim og offshore. Osloregionen har knapt noen sjømatnæring og er for langt unna de operative områdene. Trondheimsregionen har potensial til å bli det ledende kunnskapssenteret, men regionens industrielle base er for svak til at de har mulighet til å bli det ledende næringssenteret. Bergensregionen er trolig best posisjonert i dag til å kunne kombinere og forene kunnskaps- og næringsmiljøene. Eksempler på aktører som opererer innenfor alle havnæringene Flere store eiere/konsern har utviklet virksomheter innenfor alle tre havnæringene, for eksempel Grieg (se illustrasjon), Laco (DOF og Austevoll Seafood), Fredriksen (blant annet Marine Harvest, Seadrill og Frontline) og Aker (Aker Solutions, Ocean Yield og Aker Seafoods). Figur: Selskaper i Grieg Maturitas innenfor tre havnæringer 4.2. Andre næringer Finans Bergen er regionhovedstaden på Vestlandet for finansielle tjenester, med unntak av olje/gass-relaterte aktiviteter. Finans og kapitalmarkeder er en forutsetning for investeringer, innovasjon og vekst og spiller dermed en kritisk infrastrukturell rolle for næringslivet generelt. I tillegg er avanserte finansielle tjenester viktig for eierskap- og hovedkontorfunksjoner. Det er derfor viktig å ha en stor, konkurransedyktig og dynamisk finansnæring i regionen. 18

20 Kunnskapstjenester Mens finans i hovedsak er nettverkstjenester (koble kapitaleiere og kapitalbrukere), handler kunnskapstjenester primært om problemløsning. 3 Kunnskapsaktørene spiller en nøkkelrolle for utvikling og spredning av kunnskap, og dermed for innovasjon, produktivitet og vekst. Store, spesialiserte kunnskapsaktører er viktig for å betjene hovedkontorfunksjoner og kan spille en nøkkelrolle for internasjonale selskapers etablering i regionen. Det er dermed en gjensidig avhengighet mellom kapitalsterke eiermiljøer og store selskapers hovedkontorfunksjoner på den ene side og kunnskapstjenester på den annen. Eiermiljøene og hovedkontorer trenger kunnskapsbedrifter med høy generell kompetanse samt innsikt om næringene de betjener. Kunnskapsbedriftene trenger et stort omfang av eiere og hovedkontorer for å kunne utvikle et tilstrekkelig høyt nivå. Et tilleggselement som gjør kunnskapstjenester spesielt relevante er at de har potensial til å internasjonalisering, dels gjennom fellesprosjekter med søsterselskaper og dels gjennom smale kunnskapsnisjer. Denne utviklingen har man sett i Oslo, hvor finansbedrifter, advokatfirmaer og konsulentselskaper har utviklet sterke internasjonale posisjoner. Reiseliv og opplevelser Reiseliv er en krevende næring å vurdere, fordi den skiller seg ut fra de øvrige næringene ved lav produktivitet og lønnsevne. Dette gjør for det første at næringen har vanskelig for å rekruttere og beholde kompetanse, og for det annet at regionens samlede produktivitet vil være høyere dersom kompetansen i reiseliv ble overført til andre, høyproduktive næringer. Likevel står reiseliv svært sterkt i Bergensregionen, med verdenskjente fjorder, kulturturisme i Bergen og aktivitetsturisme på Voss. Det blir likevel vanskelig å anbefale reiseliv og opplevelser som en satsingsnæring for Bergensregionen. IKT og media IKT er en sentral infrastruktur for næringsliv og forvaltning i Bergensregionen. Det er derfor viktig at det finnes en regional IKT-næring som kan sikre utbygging, drift, vedlikehold av et høykvalitetsnettverk, men det er vanskelig å se andre gode grunner for hvorfor IKT skal være en satsingsnæring i regionen. Som media-by har Bergen en sterk posisjon. Det kan argumenteres for at det er viktig å ha en sterk medienæring utenfor Oslo som kan ivareta regionens og landsdelens interesser og redusere foren for ensretting av en medienæring som blir stadig mer konsolidert. Disse hensynene går imidlertid utover et rent næringsperspektiv og handler i større grad om medias kulturelle samfunnspolitiske rolle. Dermed kobles media mer mot kultur noe som er i tråd med BRBs gjeldende næringsstrategi hvor kultur og media betraktes som en felles næring. Bygg og anlegg Bygg og anlegg er en svært stor næring som ofte blir glemt i vurderinger av strategiske prioriteringer. Bygg og anlegg i Bergensregionen skiller seg imidlertid ikke ut fra resten av landet mht størrelse, vekst eller produktivitet. Vi har heller ingen annen informasjon som tilsier at bygg og anlegg bør være en strategisk satsingsnæring i Bergensregionen. 3 Begrepene nettverks-/samhandlingstjenester og problemløsning er basert på BI-professor Øystein Fjeldstads typologi over verdiskapingsformer 19