Nerder i sportsbaren - E-sporten inntar Norge. VM i Dominion - Norge i finalen! TEMA: Epic Win

Transkript

1 fantasy sci-fi data film tegneserier rollespill miniatyr laiv brettspill kort NR. 20 DESEMBER 2011 Nerder i sportsbaren - E-sporten inntar Norge VM i Dominion - Norge i finalen! TEMA: Epic Win Pegasus nr. 20 desember 1

2 Innhold s. 4 Smånytt Old s. 5 Smelly and 60's Man Et eventyr i minst 3 deler av Andreas Iversen. s. 6 Essen-messen Overlevelsesguide til brettspillnirvana. s. 9 Fantasiduellen Drager mot aliens. s. 9 Filmspalten Film på lerretet er ikke lenger nok. Kanskje plukket du opp Pegasus og lurte på om det hadde kokt over fullstendig for redaksjonen, og dette var vårt siste forsøk på å være med i tiden jeg skal være først ute med å korrigere deg: Epic Win er gammelt. Det fantastiske miljøet var først; dette og mange av de andre begrepene som sakte med sikkert snirkler seg inn i dagligtalen. Litt skummelt, ikke sant? s. 10 Pikslar-utstilling i januar Pikselkunst til folket! s. 12 Apefjes Det mest spennende på seriefronten på mange år. s. 13 Kodok's Cartridges The frog has spoken! s. 14 Wilhelms erobringer Verdig bruk av høringstid. Tema: Epic Win s. 16 Matspalten Smak av seier. s. 17 Kampen om herredømmet Nasjon mot nasjon i Dominion. Essen-messen 6 Nerdene inntar sportsbaren 30 Epic Win står for alt som er kult, gøy og fascinerende mer enn bare et resultat av pølsefingre på tastaturet på et internettfora eller i et onlinespill. Vi feirer i dette nummeret de fantastiske fritidsinteressene, og ikke minst oss selv. Vi myser inn i fremtiden, og gir vage hint om hva som blir kult å delta på i din nære fremtid. Med dette takker jeg for meg, og sender stikka videre til Eirik som skal navigere til ny marsjhøyde og endelig en ny fellesutgivelse i God jul og riktig godt nyttår fra meg og resten av redaksjonsstyret! s. 19 Nano s. 20 For the Win Burde vært anmeldt for lenge siden. s. 21 Supermann vinner alltid Alltid. Pikselkunst 10 Kartozoologi 33 red. s. 25 Smelly and 60's Man s. 26 Pegasus gir deg no' Vi gir deg fremtiden din. Magasinet Pegasus #20 desember 2011 Redaktør: Torgeir Hoffmann. s. 28 Tosverdskampen i kontemporær laiv Dualwield for the win. Redaksjonsstyret: Susanne Bergø, Eirik Lysenstøen, Sandra Mileo, Katrine Øverlie Svela. s. 30 Nerdene inntar sportsbaren E-sporten inntar norske puber. s. 33 Kartozoologi Du har en pegasus i nærmiljøet ditt. Utgavens redaksjon: Felix Vaager Brekke, Erlend S. Bruer, Wilhelm Engeldorf, Martin Ernstsen, Ole Peder Giæver, Eskil Hadland, Andreas Iversen, Kjartan Lindøe, Victoria Lofstad, Anders Moe, Fredrik Vaaheim, Andreas-Johann Ulvestad, Sten J. McNeil Ånnerud. Design & layout: Thomas Sørlie Hansen. s. 36 Fantastisk julelektyre Unngå julestresset. s. 38 Billig, nyttig og superstilig Harde pakker krever fikse idèer. s. 40 Norrøn jul Sola snur og livet venter tilbake. s. 42 O'Jul med din vrede Cthulhu ringer julen inn. Digitale syndebukker 44 Annonseselger: annonser@magasinetpegasus.no Forsidebilde: Are Edvardsen. Temaforside: Martin Ernstsen. Trykk: Zoom Grafisk AS. Opplag: Magasinet Pegasus er et non-profit-blad laget på frivillig basis og utgitt av Hyperion. Bladet kommer ut fire ganger i året, og er gratis å abonnere på. s. 43 Tjukken Fett m.m. Magasinet Pegasus arbeider etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. s. 44 Digitale syndebukker Anklagede er ikke tilstede i salen. s. 47 Smelly and 60's Man s. 48 Skadelige dataspill? Vi tar et titt på noe gammelt aktuelt. s. 50 Nummerets kunstner VolantKnave. Mannen av stål 21 Nummerets kunstner 50 2 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 3

3 McGyver i nytt format Nyheten om at McGyver skulle gjenfødes i tegneserieformat kom allerede i sommer under Comic Con Nå er lanseringen offisiell med foreløpig utgivelsesdato sommeren Tegneserien er skrevet av Lee David Zlotoff, som også er skaperen bak den originale TVserien. Han har i denne omgang fått med seg den britiske tegneserieforfatteren Tony Lee, for relanseringen av karakteren i tegneserieform. McGyver-fansen kan dermed glede seg over at den lure, fingernemme helten fortsatt lever videre. Når laiv blir til utstilling Laiven «Just a little lovin» handler om et homofilt ungdomsmiljø i USA på 1980-tallet. HIV-viruset har nylig kommet til landet, men man vet ikke så mye om det ennå. Laiven handler om det samme miljøets 4. juli-fest tre påfølgende år, der det blir tydelig hvordan vennene rammes av AIDS. I anledning Verdens AIDS-dag 1. desember, satte arrangørene opp en utstilling fra laiven på Oslo S. Utstillingen inneholdt blant annet homoerotisk kunst, kondomkjoler, drag queens, samt musikk fra bandet When Mary. The Whisperer In Darkness er endelig her! H.P. Lovecraft's Historical Society har akkurat sluppet sin nyeste film i 1940-talls svarthvitt og grumsete lyd. De imponerte stort med sin tolkning av Call Of Cthulhu for en del år tilbake, og redaksjonen har allerede bestilt to eksemplarer til odel og eie! Vinner av konkurranse i nr. 19 I forrige Pegasus spurte vi i filmspalten: Hvilken film du ønsker skal bli utgitt på Blu-Ray? Blant mange svar, foreslo Line Olsen filmen Johnny Mnemonic fra 1995, regissert av Robert Longo. Line Olsen foreslår en film som ikke er kommet ut på blu-ray, i tillegg til at det ikke er mulig å bli mer nerdete enn denne. Cyberpunk, hackende delfiner og information overload er sentrale elementer i Johnny Mnemonic, med Keanu Reeves i hovedrollen. Pegasus sender noen Blu-ray-plater til Line i posten. Gratulerer! Back to basics Filmskapere Derek Van Gorder og Otto Stockmeier oppgir CGI til fordel for kameratriks og modeller i sin science fiction-kortfilm C. 4 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 5

4 Det er ingen tvil om at Essen er det store innen brettspill. Pegasus har tidligere servert stemningsrapporter, nå gir vi deg den definitive guiden, og ikke minst: årets fangst. Essen-messen Tekst: Torgeir Hoffmann FOTO: Torgeir Hoffmann og Thomas Sørlie Hansen brettspill Det er mye man kan si om Essen, men byen står definitivt ikke i guidebøkene som det ypperste hvis du skal besøke sentral-europa. Med beliggenhet midt i Tysklands Rührgebiet, et industriområde; ligger mye til rette for å overse denne byen. Men fire dager i slutten av oktober hvert år, skjer det noe magisk med byen som er bygd på kull og stål: Internationale Spieltage SPIEL. Essen helt essensielt Kort og godt (uten ordspill) likner ikke Essen på en vanlig spillfestival i Norge. Vi snakker ikke rolige spillområder og små spillgrupper fordelt over mange rom. Det er en messe i ordets rett forstand, hvor alle utgivere er samlet for å overbevise deg om at deres nye spill er det mest fantastiske det er laget utpressbare tokens og spillbrett av. Det er brett, miniatyrer og bøker av alle tenkelig typer. Det er også et bredt utvalg laivtilbehør, kostymer, smykker og tegneserier. Som et kirsebær på toppen, er det konkurranser, demonstrasjoner av spill og begrensede opplag av dine favorittspill, som sjelden rekker utenfor messehallen. Handlene krydres ofte med en Essen-spesialutvidelse, eller annet snadder dine venner bare kan drømme om. Forbredelser Kjøp billett på forhånd, da unngår man køen hver morgen, og det er litt billigere. Selv om Tyskland er et land med god køkultur er dette ikke noe man trenger å ta mer lærdom av en vanlig folkeskikk krever: Man kan faktisk gå rett inn om man har kjøpt billett på nett. En ting å huske på er at selv nettbillett er av den gamle typen, og må sendes til deg i konvolutt. Med kun én utskrift fungerer det ikke, så vær ute i god tid. Essen er stedet med gode muligheter til å gjøre noen flotte kupp. Det er derfor viktig å holde øret til jorden i månedene før messen. Nettstedet Board Game Geek, er et godt sted å starte med forhåndsomtaler av spill og rykter om hvem og hva som kommer til å bli lansert. Ofte tar også engasjerte forumbrukere saken i egne hender og legger ut spill-lister eller stalltips på hvor man kan finne hva. Vil du ha noe, så må du handle raskt, og helst på forhånd. Et av spillene vi hadde sett oss ut var Eclipse fra det relativt lille, men stadig mer populære spillforlaget Lautapelit. Vi hadde håp da vi kom til den ene forhandleren som fremdeles hadde spillet på display, og vi ble da spurt: «Har dere en forhåndsbestilling?». Med synkende hjerte ristet vi på hodet. «Ok, dere kan se på boksen, men ikke røre.». Til deg som har gått glipp av nyheten, er Eclipse et romtaktikkspill i samme ånd som Twilight Imperium spillbart både i lengde og mekanikk for de som hater Twilight Imperium, og fremdeles veldig bra for de som overlever en runde med «klassikeren». Til sammenlikning var spillet Panic Station stor sett utsolgt før messen åpnet; de få kopiene som var med på vei til messen til fritt salg, var borte knappe 30 minutter etter åpning. Man må smi før jernet blir for varmt. Ankomst og basebygging Å ankomme messen er enkelt, hvis man velger riktig transportmiddel. Fly direkte til Düsseldorf og 20 minutter med tog til Essen er anbefalt, men ikke regn med at togene går i tide eller at billettautomatene spiser noen sedler større en 10 euro eller tar vanlige kort. I sentrum har messen lett adkomst via linje U11. Tar man den til Messe West/Süd Kø, Kø, KØ: Lange køer Foran inngangen. TOBAGO: Prøving av det nyeste på brettspillfronten. 6 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 7

5 Fantasiduellen OVER: en guidebok er kjekk å ha, men du får ikke plass til den i lomma. høyre: sild i tønne et ikke ukjent fenomen på essen messen. Gruga er dette ikke mer enn 4 stopp fra hovedstasjonen Hauptbahnhof. Banene går ofte, men når byen invaderes av bortimot spillfans kan det bli litt kaotisk. Selv med tysk effektivitet. Det kan derfor lønne seg å ta t-banen en stasjon i motsatt retning, så slipper man i hvert fall å stå sild i tønne. Når man er ankommet gjelder det å se seg rundt. Messebygningen er nemlig rett i nærheten, lett synlig om enn litt anonym. Det hindret allikevel ikke dette reisefølget i å ta en omtur om handlegaten og rundt en park fordi vi kom opp på feil side av gaten, og stolte på reisefølgets selverklærte kompass. På de travleste dagene kan man rett og slett bare følge menneskestrømmen. Hotellene i sentrum er godt egnet og bør bookes tidlig. Bor man passe sentralt må man regne med å betale rundt kr. 500 per natt per person for et dobbelt- eller trippelrom. Det egner seg flott til lager, og som oftest kan man sitte ned i lobbyen og spille sine nyanskaffede skatter med nye og gamle venner til langt på natt. Hotellstabene har sett dette før. Oppdagelsesreisendes utstyrskasse Det er enkelte ting som ved første øyekast er bortkastede penger: Messehåndboken. Her finner man alle utstillere, alle events som skjer utover hver eneste dag og oversikt over alle hallene. Den koster 10 sure sviende euro, selv med lav valuta. Det tar ikke lang tid å finne ut hvorfor denne er nyttig: Spillmessen er gigantisk. Standene er vegg til vegg og med en kritisk masse i midten av hver hall. Undertegnede brukte godt over en time på å finne igjen en liten stall til en indiespillutvikler han hadde sett dagen før, selv med kart. En del større spillblader gir også ut sine lister innenfor døren, men det er ingenting som er så nyttig som messehåndboken hadde den bare vært i elektronisk form, med innebygget stifinner, hadde det vært perfekt. Folk overalt! Når kan jeg spille? På det annen side, er Essen et veldig folkefylt sted det er mennesker overalt, og det er vanskelig å få seg en pause så lenge man er på messen. Starbucks, som det finnes flust av, er et godt sted for å suge til seg den siste hypen fra Board Game Geek, som kommer med nye rangeringer av spill hver time. Hvis man ikke er fullt så glad i folkemengder, kan det være en fordel å legge en slagplan for de første dagene. Torsdag og fredag er de roligste dagene, og lørdag er definitivt mest folksomt det slår ut både i desibel og celcius. De to første dagene er også absolutt den tiden man kan sette av hvis man vil prøve nye spill. Det er dedikerte spillområder, men sammenliknet områdene med stander er det minimalt. Ofte er spillområdene dedikert til en utgiver og med hyggelige mennesker som vil lære deg reglene. Man må smøre seg med tålmodighet og kanskje stille seg i kø hvis man vil prøvespille det nye og heteste. Ofte kan man kanskje slå seg til ro med å se på regelgjennomgangen og tafse litt på spillbrikkene. L Eclipse! En så stor event ville ikke være komplett uten å si hvilke skatter som var å finne på Essen i De mest hardbarka bruker uker før selve messen på å få med seg det siste, heite. Board Game Geek-forumet begynner, som tidligere nevnt, å frese med aktivitet måneder i forveien. Historien om det ene settet med Eclipse endte ikke helt i tårer siste dagen fant vi en uavhentet forhåndsbestilling av en fransk utgave. Ikke snakket noen av oss et kvekk fransk, men må man ja, så må man. Gjennom grundig forarbeid klarte også førstereisgutten å skaffe seg en utgave av Greed Incorporated, et kapitalistisk eurospill, som han har ventet på andre opplag av i flere år. I tillegg ble én i gruppa den lykkelige eier av Cyclades et gresk-inspirert krigstaktikkspill, en Lost Battles, et spill om episke historie kamper gjennom historien, Tournay - et nyskapende kortbasert kombospill i eurostil og ikke minst Uwes nye spill: Ora et labora. På turen var gjennomspillingene av Cyclades mest minneverdige, godt hjulpet av at den dårligste taperen ikke vant noen av rundene. Han tok likevel hevn ved å ta knekken på oss alle i indiekortspillet Lifeboat. På veien hjem overhørte vi en flyvertinne si at flyet hadde aldri vært så overfylt. Bra lommebøkene våre var vesentlig lettere. Midt mellom julehandel, tentamensnerver, julebord og eksamenslesing, gjelder det også å få trimmet nerdemusklene. Hvem holder kunnskapene best i form av Poker og Drager og The Shadow Project? Her møtes lederne til duell i fantasy, sci-fi, rollespill og laiv, kort- og brettspill, data, og Hyperion. F SF RL KB D H Hvem spiller Bilbo i den kommende Hobbiten-filmen? Hva heter robotdamen Wall-E forelsker seg i, i Pixarfilmen Wall-E fra 2008? Hva går fudge-systemet i rollespill ut på? Hvilke dyr representerer de svarte, hvite og brune brikkene i Agricola? Hva heter byen man blir transportert til, helt i starten av Skyrim? Hva heter forfatteren av bokserien som Hyperion har hentet navnet sitt fra? filmspalten Fasit: F: Martin Freeman, SF: Eve, RL: terninger med + og -, KB: Hvit = sau, brun: ku Svart=Wild boar/villsvin, hvite=sauer, brune=cattle/krøtter/ kyr. D: Helgen, H: Dan Simmons Tekst: Sandra Mileo 3D-film i farta Hvis du trodde at 3D-film var noe de oppfant på 1950-tallet, har du helt rett. På femtitallet bestemte Hollywood-studioene seg for å fornye seg selv, i kampen mot fjernsynsapparatet som hadde gitt kinoene stor konkurranse. Funket det? Vel, vi har jo klassikere som Alfred Hitchcocks Dial M For Murder og et knippe med nerdefilmer klassiske science fiction- og skrekkfilmer som har gått i historiebøkene som kultkalkuner. Selv om 3D-filmen var et interessant grep den gangen, fenget det allikevel ikke publikum. Avvikling av visninger, på den tiden i 35mm-format, var både kostbart og tungvint. Etter en liten stund pakket man sammen 3D-maskinene, la 3D-pappbrillene i skuffen, og snakket ikke mer om det. 3D-filmer ble da bare noe som filmklubbene brydde seg om et format for de spesielt interesserte. For noen år siden forandret alt seg: Med digitaliseringen av både filminnspillingen og fremvisningen av kinofilmer, har 3Dfilmen i anno 2011 tatt kinobesøkende med storm. Eller har det det? Det kan virke som om 3D-opplevelsen blir dyttet og tvunget på oss, der vi må lete lenge etter en visning av den siste Harry Potter-filmen i 2D. Under juletrærne i år ligger det sikkert mange 2D-briller (ta på deg disse og 3D blir til 2D). 3D er faktisk en frustrasjon for svært mange. Det er ikke bare å se en film i 3D de fleste filmene er faktisk ikke skutt i 3D Hans Tømmerholt leder av The Shadow Project F: Ian Holm, er det ikke det? SF: Eva. RL: Fudge, som i karamell? Nei, det står helt stilt. KB: Det er villsvin, og så er det sau, og så er det ku. D: Det har jeg ikke spilt, så jeg vet ikke. H: Dan Simmons, tenker jeg det er. Daniel Marelius Bjørnstad påtroppende leder av Poker og Drager F: Er ikke det Martin Freeman? SF: Ahh... nei, det husker jeg ikke. RL: Det har jeg aldri vært borti, så det vet jeg ikke. KB: Det har jeg ikke spilt. Men jeg kan kanskje gjette? Svart er kanskje ulver? Hvit kan være sau, og brun kan være bjørn, eller kanskje ku... Nei, jeg sier bjørn, jeg. D: Det har jeg heller ikke spilt. Kan jeg spørre en venn..? H: Jeg visste ikke at Hyperion hadde hentet navnet fra en bokserie i det hele tatt, jeg. Hva det skyggelagte prosjektet går ut på, er vanskelig å si, men det ser ut til å fungere. Hans vinner nemlig med 3 poeng, mot Daniels 1,33. Gratulerer! slik Transformers 3. Mange får 3D lagt til i etterarbeidet og får grundig gjennomgå hos kritikerne på grunn av kvaliteten. I 2011 skjedde dette med blant annet Conan og Captain America. Hva mer kan vi vente oss i 2012? Ikke bare skyter salget på 3D-TVer i været, i 2012 har filmbransjen bestemt seg for at man skal tjene enda mer penger på nerdefranchisene våre. I Norge kan vi allerede tidlig vår få et gjensyn med en storfilm, når Titanic blir relansert i 3D. Her er det ikke snakk om enkeltvisninger, det blir full relansering. Som om det ikke var nok, blir de neste årene prøveår for 4D-film: nå skal du ikke bare se og høre, du skal også lukte og føle handlingen i filmen fysisk. 8 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 9

6 Pikslar-utstilli ng i januar Demoar, animasjonar, grafikk og musikk laga av dataungdom over tjue år vil vere det fleire hundretusener vil sjå på Jernbanetorget midt i Oslo. Pikslar, det passande namnet på utstillinga, vil vere ein prominent del av kvardagen til dei fleste kollektivreisande i over ein månad. Tekst: Andreas-Johann Ulvestad kunst I januar opnar ei unik utstilling av digital kultur, midt i sentrum av Oslo, kunstpassasjen på Jernbanetorget! Området som blei opna av Yoko Ono vil bli omforma til ein tidstunnel med bilete, musikk og animasjonar frå 1990 fram til i dag. Utgangspunktet er digitale verk som har kome ut på dataparty og demoparty i Noreg, eller verk laga av nordmenn og lansert på liknande arrangement i utlandet. Jens Ådne Rydland er ansvarleg for utval av verk til utstillinga og uttaler at «det vanskeligste med arbeidet er ikkje naudsynt å finne bra materiale, det er utruleg mykje der ute, men å finne materiale laga på tidleg 90- tal som ikkje har mykje vold og gørr, nakne kvinner og liknande som kanskje ikkje er heilt passande på ein offentleg stad.» Ei anna utfordring har vore å få kontakt med artistane. For mange tidlege arrangement er det vanskeleg å vite kva for ei plassering dei ulike verka fekk og ikkje minst å spore opp kven til dømes «GrandMage» på eit arrangement i 1991 er i røynda og korleis å få tak i denne personen, har krevd mykje graving på ulike nettstader, i databasar og på IRC. På tidleg 1990-tal vil du sjå demoar og animasjonar som klart ikkje er skapt for moderne høgdefinisjonstvar og tydeleg pikselerte bilete som blir blåst opp frå oppløysninger som 320x200 til det mangedobbelte. Mange av verka frå 90-talet vil bli blåst opp ganske mykje, og tett samarbeid med eit trykkeri i Nederland sørgjer for at pikslane blir behaldne som dei skal vere for å få den rette retrokjensla. I tillegg til sjølve produksjonane vil det bli utstilt nokre ting som binder det aktuelle året til det «folk flest» hugser. Det pågår ein intens skattejakt, og vi får sjå om gruppa klarer å få tak i fungerande Amiga og Commodore 64 med skjerm som kan stå på over lang tid, originale Windows 95-installasjonsdiskettar, og andre ting som rister litt i minnet til dei som ser på utstillinga. Å tru at prosjektet er over når utstillinga blir pakka ned er å tru heilt feil. Ei nettside er under utarbeiding og vil stå som eit permanent vindauge inn i ei verd full av digital kultur. Her vil du kunne få meir informasjon om korleis demoscenen blei til, kunne laste ned mykje musikk som er lansert på dataparty og ikkje minst sjå dei bileta og videoane som blir vist fram i den fysiske utstillinga... pluss mykje meir. Per Escild Hadland er ansvarleg for nettaktiviteten til prosjektet og lover oppdatering fram til og under prosjektet, og ei levande nettside med mykje interessant. «Eg har i mange år vore fascinert over kor mykje kreativitet det er i dataungdom, og særskild blir eg imponert over sanntidsproduksjonane som demoar og liknande. Eg vil veldig gjerne at fleire enn deltakarar på dataparty skal få innblikk i denne verda.» seier han om kvifor han blei med. Prosjektet blir gjennomføyrd av mange frivillige og både Andreas-Johann Ulvestad, som er prosjektleiar, og Jens Ådne Rydland, som er ansvarleg for utval av innhald, har vore med sidan første utstilling som var på Hyperion sitt arrangement Fantasifestivalen i 2006 den gong i langt mindre skala og i eit stort telt. Dei første tankane for ei framtidig utstilling er òg nede på papir, for det er mykje som ikkje fekk plass no særskild korleis ulike internettfenomen har påverka oss alle. Vi kjem attende med meir dekking av «Pikslar ei utstilling av digital kultur» i neste utgåve. Fram til då kan du følge prosjektet på Facebook og Demo Ein «demo» er eit program laga spesifikt for å vise fram kunnskapane til artistane. Det er vanleg å ha ein grafiker, kodar og musikar som arbeidar saman om å lage eit verk som køyrast i sanntid. Det finst mange sjangre, til dømes 4k og 64k kor målet er å få grafikk, musikk, 3D-effektar og programkode inn på nokre få kilobyte. 10 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 11

7 APEFJES Tegneserieroman i den mest bokstavelige forstand Apefjes er en ny norsk ungdomsroman utenom det vanlige. Boken kombinerer ren prosatekst med tegneserier. Tekst: Andreas Iversen tegneserier I Apefjes skiftes det mellom tegneserie og prosatekst gjennom hele boken, der begge forteller den samme historien. De utfyller hverandre gjennom at tegneseriedelene viser den ytre handlingen, mens de rene tekstdelene tar for seg hovedpersonens følelser og tanker. Hovedpersonen i Apefjes er Martin, en rotløs 13-åring som sniker seg ut om natten for å tusje vegger rundt omkring i Oslo. Gjennom sin avdøde fars gamle MiniDisc-spiller og sine nattelige turer, begynner Martin å lære ting om seg selv og sin fortid. Denne kombinasjonen av tegneserie og ren tekst fungerer godt. Historien er fengende og spennende, selv for de som er noen år el- dre enn bokas tiltenkte målgruppe. Apefjes må absolutt kalles en god forfatterdebut. Tor Erling Naas har tidligere skrevet og tegnet flere tegneserieromaner og stripeserier under navnet Tor Ærlig men dette er første roman. En av Norges mest lovende, unge tegneserieskapere Sigbjørn Lilleeng, står for alle illustrasjonene i tegneseriedelen. Tegningene er meget imponerende i detaljer, så vel som i formidlingen av historien. Sammen har de skapt et meget stilig produkt. Apefjes er tenkt som første bok i en serie på i alt seks bøker. Det er ambisiøst satset, og vi får håpe Naas og Lilleeng lykkes med å realisere denne romanserien. Boken bør absolutt treffe flere typer publikum der ute. Kanskje er den spesielt godt egnet for unge gutter som ellers holder seg langt unna tradisjonelle bøker. «Let s croak us some toads!» Slik lyder slagordet til Bucky O Hare, en franchise jeg inntil nylig aldri hadde hørt om, verken den animerte TV-serien, tegneserien, eller de to spillene som kom ut i forbindelse med den grønne harens kortlevde karriere. Tekst og illustrasjon: Martin ernstsen dataspill Det ene av de to spillene var et klassisk arkade beat em up spill i stil med andre Konami arkadeprestasjoner som The Simpsons og The Turtles. Spillet ser veldig tøft ut, men kom dessverre aldri til Europa. Det gjorde derimot Buckys plattformeventyr til den gamle 8-biteren. Året var 1992, Mega Drive hadde vært på det norske markedet i omtrent 2 år allerede, og Super Mario World imponerte spillere verden over. Kanskje ikke rart at en plattformer basert på en TV-serie som ikke var noen særlig suksess, sluppet på tampen av 8-biterens levetid, ble oversett. Spillet hadde et dårlig utgangspunkt rent kommersielt, men det fortjente mye mer oppmerksomhet enn det fikk for Bucky O Hare er en overraskende solid plattformperle som fans av 2d plattformere ikke bør gå glipp av. Captain O Hares mannskap holdes til fange av the Toad Empire. De har blitt plassert på fire forskjellige planeter, og som O Hare kan man velge hvilken rekkefølge man vil redde mannskapet i. Når de reddes så blir de spillbare karakterer som alle har ulike våpen og oppgraderbare spesialkrefter som man må utnytte om man skal komme gjennom hele spillet. Det er denne vrien som skiller spillet fra andre i sjangeren, man må tidvis tenke strategisk, noe som øker utfordringen og til en viss grad også spillets gjenspillbarhet De første fire banene er ingen stor utfordring, men etter det øker vanskelighetsgraden betraktelig. Spillet blir til tider frustrerende vanskelig, men er heldigvis også generelt tilgivende og generøst med ekstralivene. Passordfunksjonen gjør at man slipper å spille gjennom hele spillet på en gang, noe som er veldig greit for et såpass langt spill. Selv om spillet låner veldig mye fra Capcoms Mega Man serie, så leverer Konami varene og vel så det. Spillet er preget av en gjennomgående høy kvalitet både når det gjelder musikk, grafikk, kontroll og spillbarhet, og det er på høyde med det beste som spillkompaniet har prestert for konsollen. Spillet solgte ikke så bra i sin tid og er således et ganske sjeldent spill å finne i disse dager. Helt umulig er det dog ikke å oppdrive, og en løs kassett kommer på rundt to hundre kroner på ebay. Bucky O Hare er absolutt et spill verdt å sjekke ut for NESsamlere, eller for de som ikke kan få nok av klassiske 2d plattformere. Grafikk & lyd: 9/10 Kontroll: 8/10 Utfordring: 7/10 Underholdning:8/10 Totalt: 8/10 Bucky O Hare Plattform: NES (og arkade) Utvikler: Konami Utgivelsesdato: 1992 Sjanger: Plattformspill 12 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 13

8 Wilhelms erobringer Intergalaktisk krigføring i din egen stue. Av Wilhelm Engeldorf Illustrasjon: Ronja Svenning-Berge Det er en sen høstaften hjemme hos meg. Vi drikker en kraftig fransk rødvin, et spesielt merke jeg vet spilleren til venstre for meg er meget glad i. Det er seks av oss til sammen, to unge kvinner og tre menn i sin beste alder. Og meg. For tredje gang på like mange uker har vi tatt frem det nye, finsk-skrevne brettspillet «Eclipse». Vi nyter en fransk versjon av spillet, spesialimportert for anledningen. Jeg kommer til å vinne denne omgangen også. Jeg vinner nesten uten unntak spill hvor mine motspilleres psykologi har særlig påvirkning. Siden jeg utelukkende spiller slike spill, gjerne hjemme i villaen min, vinner jeg nesten alltid. Det er spilleren til høyre for meg, en tykkfallen stipendiat, som skal ta turen sin. Han ser vekk fra meg, glaner tomt inn i flammene fra den store stuepeisen. «Det er din tur», sier den yngste av oss, en bebrillet og stilfullt antrukket jente som tar pause fra jusstudiene for å spille med oss. Hun blir lett irritert. Det kan jeg bruke, tenker jeg, og vender atter blikket mot stipendiaten. Han ser nå på spillbrettet, fullstendig uvitende om at min flåte kommer til å knuse to av hans beste stjernesystemer i neste tur. Jeg gir ham et velmenende råd om hans sivilisasjons dårlige økonomi, og som den idioten han er bygger han bedre infrastruktur i akkurat de systemene jeg snart kommer til å besitte. Jeg smiler fort, gir ham inntrykk av at han har foretatt et godt trekk. Han legger fornøyd bena i kryss og lener seg tilbake. Jeg utfører mine trekk hurtig og effektivt, demonstrerer kontrasten mellom min egen effektivitet og stipendiatens treghet for den utålmodige jusstudinen slik at hun virkelig skal huske hvor treg han er. Ikke minst kommer hun nå ikke til å angripe mine systemer når jeg angriper stipendiaten hun kommer til å være for opptatt med å pleie sin egen skadefryd; følelsen alle jurister verdsetter høyere enn noe annet. Det er slike betraktninger som gjør meg uovervinnelig. Kjenner man de elementære drivkreftene bak sine motspilleres handlinger, har man vunnet lenge før spillet starter. Eclipse er et spill som passer meget godt til min spillestil. Det fremstår akkurat så upolitisk at de fleste neglisjerer spillets politiske dimensjon, men har en struktur som gjør at en skarp hjerne kan fremtvinge nær sagt hvilke poengmessige resultater man enn måtte ønske. En kjent stortingspolitiker som var med på et av de første spillene våre, merket dette godt da han plutselig befant seg i kryssild mellom sine to nabospillere. Jeg kan forsikre leseren om at selv personer som har løyet og bedratt seg til toppen av et visst parti, ikke er i nærheten av å besitte evnen til sosial kontroll som en god brettspiller må ha. Eclipse kan altså med fordel spilles som forberedelser til storpolitikken både politikk og Eclipse har det til felles at det er et skinn av objektivt system skapt for å tilsløre at alt i realiteten skjer som resultat av bevisst maktpåvirkning. Spillet kan minne om det velkjente Twilight Imperium, men i motsetning til Twilight tar Eclipse kun noen få timer å spille. Der Twilight Imperium er så tidkrevende at dine gjester må være forberedt på å avlyse både stortingshøringer og private kjendisfester, er Eclipse kort nok til at kun noen få styremøter går til spille. Eclipse kan forresten også minne om Galactic Emperor, men som leseren sikkert forstår så fortjener ikke Eclipse å bli sammenliknet med et spill av slik simpelhet. I min villa har spillet kun blitt spilt én gang, før det endte opp i peisen sammen med Ora et Labora og siste utgave av Morgenbladet. Kort sagt er Eclipse det eneste finskættede noen mann med respekt for seg selv, bør eie. Jeg anbefaler den franske oversettelsen, da man unngår de verste anglosaksiske flosklene, og passiaret heller kan dreie seg om klassisk science fiction heller enn lavpannede Star Trek-sitater. Jeg gir Eclipse fire av fem mulige snurrebarter. 14 Pegasus nr. 20 desember

9 En stor suksess med ekstra ost, takk! Kampen OM herredømmet TEMA: EPIC WIN Tekst/Pizza: Sten McNeil Ånnerud matspalten Hva skal til for at noe skal være en legendarisk suksess? Det kan hjelpe at det man gjør, blir kjent over hele verden. Det er heller ikke så dumt å tjene bøttevis av penger på det. Dessverre for italieneren som oppfant pizza, ble han neppe rik på det. Konseptet deig, gjerne med noe på, som så stekes, har blitt noe alle har et forhold til. Ordet «pizza» finnes i latinske tekster fra rundt år 1000, men disse fattigmannsbrødene hadde trolig ikke noe topping. Det var ikke før etter at tomatene hadde kommet til Europa fra Amerika, at noen fant på å ha dem på brødet og ost på pizza kom først i Da besøkte dronningen av Italia Napoli. For å gjøre ære på henne, skapte kokken Raffaelle Esposito, en pizza som gjenspeilte det italienske flagget - det røde fra tomatene, det grønne fra basilikum og det hvite fra mozzarellaost. Pizzaen fikk navnet Margherita etter dronningen og siden har det gått slag i slag. I dag er det tilsynelatende pizzeriaer på hvert gatehjørne. Toppingen er langt fra den enkle, men smakfulle fra fattigstrøkene i Napoli og Middelhavet ellers. Nå kan man få alt fra kebab, til biff og pommes frites på pizzaen. Den tykke bunnen er også langt fra autentisk, den kommer som så mye annet, fra Chicago i USA. I begynnelsen, rundt 1900, var det hovedsaklig de italienske innvandrerne som laget den og solgte den som gatemat. Pizzarestauranter dukket etter hvert opp og utviklet seg til det man kjenner i dag. Pizza Hut åpnet sin første restaurant i Kansas i 1958, og USA var lagt for pizzaens føtter. Kreativiteten på hva man kan ha på, kjenner ingen grenser. Av det mer spesielle kan kanskje nevnes den svenske favoritten «Flygande Jakob», med kylling, karri, peanøtter og banan. Den kan du gjerne servere med bearnéssaus til. Det arrangeres til og med mesterskap i pizza, og nordmenn har «Færra te Mexico» Bunn: ca gram hvetemel 2 ts tørrgjær, 1 ts salt, 2 ss maisolje, ca. 2,5 dl vann, litt kaldere enn kroppstemperert. Bland alt det tørre og ha i vann og olje. Elt godt til en smidig deig, ca minutter for hånd eller 5 minutter med maskin. La heve til dobbelt størrelse under lokk eller håndkle. Saus: 1 kg klasetomater, 1 grønn chili 1 paprika, 2 fedd hvitløk, 1 liten gul løk, salt og pepper, 3-4 ss hakket, fersk koriander. Skjær vekk kjernene fra tomatene og kjør tomatkjøttet i en stavmikser eller tilsvarende. Ha tomatmosen i en sil og sil vekk så mye av saften som mulig. (Spar den og bruk til for eksempel suppe.) Bland i finhakket chili, løk, paprika, hvitløk, krydder og koriander. Sil av igjen før sausen has på pizzaen. Topping/montering: Mole-marinert kalkun: ca gram kalkunfilet i strimler eller tynne skiver. Marinade: ½-1 ts spisskummen, ½ ts røkt paprika, ½-1 ts chipotle (røkt jalapeño-pulver, kan erstattes av samme mengde røkt paprika og litt kajennepepper, eventuelt 1-2 ts chipotle-saus fra glass (Santa Maria)), ½ ts kanel, 1 klype ekte vaniljesukker, ev. frøene av ¼ vaniljestang eller 1-2 dråper vaniljeekstrakt, 1 ts kakao, 0,5 dl maisolje, ev. 1 ss tomatpuré blitt verdensmestere i dessert-pizza. Under Gladmatfestivalen i Stavanger, arrangeres det hvert år også norgesmesterskap for amatører i pizzabaking. I år var det faktisk undertegnede som gikk av med seieren 24 poeng foran nummer to. En liten win for Marinerte reker ½ kg store reker, renset eller ca. 250 gram kokt scampi (ikke fra mangroveanlegg!) Saft og skall av 1 lime og ½ liten grapefrukt. 2-3 ss tequila (kan sløyfes, men ) ev. ½ liten rødløk, finhakket, og ½ avocado, hakket salt 1 pk Tine Pizzaost 4 oster Til garnering: Finhakket rød chili Finhakket fersk koriander Hakket mango Bland alle ingrediensene til marinaden sammen, og vend kalkunen godt i den. La kjøttet ligge i minst en halv time før det brunes og settes til side. Rens rekene, eller fjern skallet på halene fra scampien. Bland sitrussaft, skall og tequila, samt eventuelt løk og avocado, og ha i rekene. La ligge i minst en halv time. Ha i litt salt før rekene legges på pizzaen. 1. Sett ovnen på ca 230 grader. 2. Kjevl eller trykk ut deigen. Bruk gjerne fint maismel til utkjevlingen. Ha deigen over på en stekeplate. 3. Ha på godt avrent salsa fresca, og ha ost på toppen. Legg på stekte biter av kalkun, og stek pizzaen til den er gyllen og sprø, ca 8-12 minutter. 4. Fordel godt avrente reker/scampi over den ferdigstekte pizzaen. Dryss over chili, koriander og mango. menneskeheten, men en epic win for et menneske. Så, i all beskjedenhet, her følger oppskriften på Norges beste pizza. Den kan virke litt omfattende, men den er helt klart verdt innsatsen! Etter å ha vunnet norgesmesterskapet i Dominion, har han kvalifisert seg til historiens første VM i Dominion. Han kom ikke tomhendt hjem igjen. Tekst: Torgeir Hoffmann kortspill Bernt Ivar Nødland har spilt mye Dominion. Det populære kortspillet, som baserer seg på å bygge seg et effektivt deck, ble årets spill på Essen og ikke uten grunn: Det var nytenkende, og hadde et mylder av forskjellige kort som gjorde at to spill sjelden ble like. Da Outland for andre gang i historien arrangerte NM i Dominion 2. oktober i år, var det stort oppmøte. Etter 6 runder med alt fra basesettet til utvidelsen Cornucopia var vinneren kåret: Bernt Ivar ble den som til slutt tok hjem seieren. Som første nordmann var han kvalifisert til verdensmesterskapet i Dominion som naturligvis ble holdt på Internationale Spieltage i Essen, Europas største brettspillmesse. Vi fulgte utfordreren under turneringen og snakket med han på veien hjem. Siste gang vi snakket med deg under turneringen lå du litt under, og hadde to ganske kjedelige tap. Nå endte du på pallplass, og tok med deg sølvet hjem. Hva skjedde? Jeg vant min siste kamp i de innledende, og den vant jeg ganske klart, og da kom jeg høyt opp på tiebreakeren, for det var mange Dominion VM Når: Hvor: Essen, Tyskland Foto: Torgeir Hoffmann og Thomas Hansen sølvmedaljist: bernt ivar nødland kom på andreplass i vm i dominion. TEMA: EPIC WIN 16 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 17

10 TEMA: EPIC WIN med samme poengsum som meg. Det var vel seks spillere på tolv poeng, og jeg var en av de beste av disse. Tiebreakeren var denne gangen litt vanskelig. Ja, jeg likte den egentlig ikke, men denne gangen gikk den jo til min fordel. Møtte du mye motstand nå på slutten? Ja, i semifinalen var det egentlig ganske jevnt mellom meg og finnen. Det ble etterhvert ganske tydelig at han tredje var ute av spillet. Det var jeg ganske sikker på, og jeg trodde at jeg burde ha vunnet. Man føler kanskje at det noen ganger er et visst tilfeldig element? Ja, men jeg følte at jeg hadde bedre deck enn han på slutten, og tok han igjen. Og i finalen, da var det jo ja, hva skal man si om den? Jeg følte at jeg hadde litt uflaks, i hvert fall i starten. Og så spilte han veldig bra, japaneren. Han hadde en strategi som sannsynligvis var bedre òg. Han fikk en supertur, fikk 4 Provinces, og da hadde han vunnet. Det var veldig mye kort. Får du inntrykket av at de har tenkt på mye på det da la opp hvilke kort man skulle spille med i hver runde? Ja, det var jo for eksempel ingen kort som gav curse i hele greia, for de ville ikke ha treige games. Og under Alchemy var det 3 kort eller potions, eller ihvertfall minst to som man kunne utelukke minst to, sannsynligvis tre, fordi de tok for mye tid. La du opp strategier rundt dette? Ja, vel, vi visste om det på forhånd. Men det var ikke vits å legge opp for mange strategier uten å vite mer om hvilke kort som er med. Så det gjelder bare å ha god kunnskap til alt i settet, og så kan man eventuelt legge opp litt til at man forventer at de vil ha halvtimesrunder? Ja, men du ser også at de har lagt opp settene slik at det går an å spille comboer, stort sett. Men du synes ikke dette påvirket balansen? At det var enkelte ting som var åpenbart best? Ja, noen strategier var åpenbart de beste. For eksempel i siste av de innledende rundene var det ganske opplagt, og jeg tror den beste strategien som alle de som gikk videre brukte, ihvert-fall nesten alle, var den rette. Og det var da kortet University som gir deg action kort, og så har man Vineyard som gir deg poeng for action kort. Så får man University, kan man ta en haug actionkort som gir deg penger og diverse. Hvordan var stillingen i finalen? Den var klar, da japaneren fikk den gode runden hvor han fikk alle de poengene var jeg 5 poeng bak.. Er det slik at man må telle poeng hele tiden? Hva hvis du mister tellingen? Ja, du bør helst telle. Hvis du vet du kommer til å slå en person, så gidder du ikke telle hans sum, men om det er dødt løp, så må man bare telle og følge med på antall bunker. Hvis den ikke slår Smithy og Big Money, så er den ikke god nok. bernt ivar nødland Hvordan var gjennomføringen av turneringen som en helhet? Det var litt tull med oppsettet den runden, og det ble endret litt. Jeg spilte fire 3-spillerbord og et 4-spillerbord. Det ble litt tullete siden de ikke klarte å organisere det rett. De endret litt på det, men egentlig det gikk litt utover enkelte, tror jeg. Svensken, for eksempel, han måtte bytte bord slik at en annen skulle slippe å spille to 4-spillersett. og da fikk han kanskje litt vanskeligere motstand fordi han møtt både meg og japaneren to ganger. Det så ut som det var mye stress under turneringen. Da vi stod og så på, så virket du ganske spent. Hva var det mest frustrerende i løpet av turneringen? Mest frustrerende, det er når du trekker slike hender som opplagt er dårlige, og som det er ganske liten sjans for at du skal få. For eksempel, hvis du har 2 action kort i decket og får de samtidig, og bare kan spille ett, eller du kun trekker 3 eller 4 mynt, og ikke har råd til en 5'er. Det første spillet, det var det mest frustrerende egentlig. MAN BLIR IKKE LEI AV DOMINION. bernt ivar nødland Det var forhåndsutvalgte deck, og dette var jo ganske høy profil. Følte du at folk spilte veldig forsiktig, og tok få sjanser? Jeg vet ikke, kanskje Jeg tok ihvertfall lite sjanser. Sannsynligvis burde jeg spilt mer offensivt i finalen, sånn i ettertid. Men det er en strategi jeg ikke har spilt veldig mye, den som sannsynligvis var den beste. Så ble jeg bare totalt knust av Smithy og penger. Ingenting annet. Så da tenkte jeg at kanskje var litt vel påvirket av det. Det er en ganske grunnleggende strategi? Det er standard strategi hvis du leser fora på internett. Hvis den ikke slår Smithy og Big Money, så er den ikke god nok stort sett. Selvfølgelig, hvis det ikke er noen bra strategier på bordet og smithy ikke er med... Hva synes du om nivået på de andre spillerne. Var alle omtrent like gode, eller var det noen som utmerket seg allerede fra start? Jeg har ikke oversikt over hvem som var de beste spillerne, men jeg så jo folk gjøre ting som jeg aldri ville gjort. Men det var for det meste jevnt høyt på de fleste spillerne, og stort sett de fleste ganske gode. Det var en runde hvor det var både Council Room og Rabble, i tillegg til Villages, så man kunne chaine mange. Jeg spilte ikke med det, men spiller man tre Council Room, så vil motspillerne sitte igjen med 8 kort. Da hjelper man dem i stedet for å skade dem. Kjøper man et Council Room for «buy» og Rabble resten, så vil det normalt sett være bedre, er den generelle oppfatningen er jeg ganske sikker på blant folk som kan det. Fordi Council Room hjelper de andre med kort i stedet for å ødelegge deres neste runde. Ble du lei av Dominion på slutten av dagen? Nei, man blir da ikke lei av Dominion smiler han. Jeg spilte vel ikke noe på messen resten av dagen, jeg gikk vel bare rundt og så. Hva syntes du om messen? Det var kjekt, men det var slitsomt. Du går liksom rundt og ser hva folk har valgt. Hvis du vil spille noe så må du nesten bare hoppe ned på et bord. Det er jo veldig forskjellig fra en spillfestival som Arcon? Ja, sånn sett så liker jeg Arcon bedre, der du sitter og spiller hele tiden. Dette er som et shoppingsenter på et vis, men det er jo stilig med masse nye spill. Problemet med nye spill er at du må få regelforklaringen og ofte tar det lang tid. Jeg liker å spille ett spill flere ganger hvis jeg liker det, men det er kult å prøve nye spill. Kommer du tilbake å forsvare 2. plassen neste år? Skal nok være med i NM neste år, så får vi se etter det, det var jo mange gode spillere der i år. avslutter han. god hånd?: bernt ivar nødland i aksjon. TEMA: EPIC WIN 18 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 19

11 Supermann vinner alltid For The Win av Cory Doctorow er satt i nært fremtid. Romanen følger unge gamere og goldfarmere i Kina, India og Amerika, og deres kamp for rettferdighet og bedre arbeidsvilkår. Tekst: Susanne Bergø sci-fi TEMA: EPIC WIN I slumområdet Dharavi i Mumbai i India, blir den unge gameren Mala ansatt av en mystisk herre for å bli kvitt plagsomme spillere i MMOet Zombie Mecha. På den andre siden av verden, i Los Angeles, trosser en ung gutt ved navn Leonard, bedre kjent blant sine kinesiske onlinevenner som Wei Dong, sine foreldres trusler. De truer med å sende ham til et militærakademi for å få bukt med gaminguvanen hans. Leonard flytter så hjemmefra for å jobbe for Coca Cola Games på heltid. I Shenzen, Kina, der hans venner Matthew og Lu jobber som goldfarmere, blir det raskt problemer når de bestemmer seg for å si opp jobbene sine, og starte egen bedrift. Alle blir de etter hvert kontaktet av den mystiske Big Sister Nor, en tidligere fabrikkarbeider i Indonesia. Med sin erfaring fra mer tradisjonelt fagforeningsarbeid, og sin kjennskap til historie, hjelper Big Sister Nor dem alle med å iverksette en revolusjon. Som Cory Doctorows forrige ungdomsbok Little Brother, handler For The Win om ungdommer som bruker sin overlegne kjennskap til teknologien, til å kjempe mot antagonistiske maktfigurer. I dette tilfellet er det Coca Cola Games, som eier tre av verdens største økonomier. Spillenes eiere fremstilles som kyniske, korpulente menn med liten respekt for noe annet enn å skvise mest mulig penger ut av spillene de har laget. De virkelige skurkene er på et lavere nivå. Det er det brutale kinesiske politiet, sjefene i de små goldfarmingbedriftene og thugsene, som sørger for at gold-farmerne jobber. Det er alle som behandler arbeidere forferdelig, uavhengig av hvorvidt de arbeider i den virkelige eller virtuelle verden. TEMA: EPIC WIN Bokens kanskje største styrke er personene vi møter i historien. Alle er menneskelige, og alle gjør sine feil. De fleste av hovedpersonene er i tillegg tenåringer, og blandingen av genuin kompetanse og tenåringsnaivitet gjør plottet plausibelt og spennende. I en roman om gaming kunne lett truslene mot hovedpersonene være begrenset til in-game farer, men Doctorows spillere må kjempe for sine liv og sitt levebrød i en brutal og virkelig verden. Skildringene av slumstrøkene i India og politibrutaliteten i Kina, sett gjennom lokale ungdommers øyne, er rørende. Doctorow skriver godt, og i denne boken er han på sitt beste. Forfatteren har som alltid et budskap, og det kommer godt frem i boken. Samtidig er dette en velskrevet historie, og kan anbefales sammen med en kopp chai. Cory Doctorow Cory Doctorow har utgitt en rekke science fiction-bøker, samt flere ungdomsbøker, deriblant Little Brother (Veslebror ser deg i nynorsk oversettelse). Ungdomsbøkene hans har ofte sterke politiske budskap. Han er også en av forfatterne bak den kjente bloggen Boing Boing. Alle Doctorows bøker kan lastes ned gratis. For the Win kan finnes på craphound.com/ftw. Mannen av stål er tilbake i ny støpning, og suser oppover på salgslistene raskere enn en kule. Tekst: Ole Peder Giæver Grafikk: DC Comics/presse 20 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 21

12 tegneserier Action Comics var den første superhelttegneserien noen gang. Det vi ønsker å gjøre er å gjenskape denne første superhelten, Supermann for det 21.århundret, sier Grant Morrison i et intervju med Newsarama. Skotten er forfatter ved nylanseringen av Action Comics, tegneserien der Supermann hadde sin debut i Med seg på laget har han tegner Rags Morales. I september 2011 lanserte et av USAs største tegneseriehus, DC Comics, The New 52, der selskapet la ned alle sine tidligere superhelttitler og begynte på nytt. Mye av det gamle er beholdt, men mange av konseptene er nye. TEMA: EPIC WIN Grant Morrison er blant de mest populære tegneserieforfatterne på det engelskspråklige markedet. Han har tidligere stått bak serier som New X-Men, All-Star Superman og kultsuksessen The Invisibles. De siste årene har han skrevet Batman, en annen av DCs aller mest populære titler. Er det en fugl? Er det et fly? Da Action Comics i september ble nylansert med Morrison som forfatter, spratt salgstallene fra til , altså fra 38. til 2. plass på en anslagsvis liste over de mest solgte amerikanske tegneseriene. Action Comics hadde hatt samme nummereringssystem siden 30-tallet, men ble nå relansert som Action Comics nr. 1 (det siste bladet med gammel nummerering var nr. 904). Supermanns kostyme er endret, og han fremstår i en yngre versjon. Han har sluttet å gå med trusa utenpå stilongsene sine, og tyr isteden til olabukse og t-skjorte. Den «nye» Supermann har heller aldri vært gift med Lois Lane, som har vært tilfelle i de tidligere tegneseriene siden Men utgangspunktet er fremdeles den samme. Supermann kommer fra planeten Krypton, og foreldrene skjøt ham ut i en rakett da planeten var i ferd med å gå under. Sine overmenneskelige krefter får han fra vår gule sol. Nye Action Comics fokuserer på den tidlige superheltkarrieren hans, men kreftene hans er fremdeles under utvikling. Han kan hoppe over høye bygninger, men ikke fly i verdensrommet. I NY DRAKT: Forsideillustrasjonen til Action Comics nr. 3 (2011). DC Comics. Supermann Skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster. Gjorde sin debut som tegneseriefigur i Action Comics nr. 1 (juni 1938). Har også figurert i en rekke radiohørespill, tv-serier, filmer og dataspill. Supermanns suksess bidro til å etablere superheltgenren og befeste den som den største i amerikanske tegneserier. Nylanseres i disse dager i Action Comics, under New 52-banneret til tegneseriegiganten DC. mannen bak: Tegneserieforfatter Grant Morrison. Foto: grant-morrison.com Grant Morrison Født i Glasgow 31. januar Skotsk tegneserieforfatter, okkultist og multikunstner. Tok i september over nylanserte Action Comics. Morrison har også tidligere skrevet ulike versjoner av Supermann, som i sitt arbeid for tittelen Justice League of America på 90-tallet og i prisbelønnede All-Star Supermann. Har blant annet skrevet The Invisibles, JLA, The Filth, New X-Men og en rekke Batmantitler de senere årene. Denne versjonen av Supermann skal bli så annerledes at ingen vil kunne vite hva de har i vente, sier Morrison. Tilbake til de harde 30-åra I boka Supergods (2011) skildrer Morrison på personlig vis utviklingen av superheltgenren fra 1930-tallet og frem til i dag. Han er blant annet opptatt av hvordan Supermann har fylt ulike roller til ulike tider. På 1940-tallet var han kraftpatriot og slåss mot Nazi-Tyskland, på 50-tallet Serien: Scans fra action comics 1. illustrasjoner: DC Comics/rags morales. en slags farsfigur, på 80-tallet en japp og så videre. Action Comics er satt til vår samtid, men Morrison ønsker å søke tilbake til Supermanns røtter på 1930-tallet. I nye Action Comics er Supermann den første superhelten verden har sett, og møtes med frykt og mistenkeliggjøring. Han ender med å måtte kjempe på utsiden av loven. Supermann står for rettferdighet, ikke nødvendigvis for loven. Dette er et aspekt jeg henter fra den originale 1938-versjonen av Supermann. Disse fortellingene var satt til en ganske overbevisende virkelighet, og Supermann håndterte korrupte politikere og politifolk, like mye som han bekjempet kriminalitet på gaten. Morrison mener den nye Supermann-tilnærmingen gjenspeiler stemningen i samtiden TEMA: EPIC WIN 22 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 23

13 Jeg tror vi alle føler det på den måten nå. Ingen har tiltro til valgte ledere på samme måte som tidligere. Det er mye mer kynisme og tvil om menneskene som bestemmer over våre liv enn vi hadde da Supermann fremstod som en «speidergutt» i tegneseriene, sier han. I Action Comics er Supermann en ung fyr. Han har store forestillinger om rett og galt, og makt til å gjennomføre disse ideene. Han kjemper for den vanlige mannen og kvinnen i gaten, for fattige, for de som har mistet alt og for de undertrykte, forklarer Morrison til Newsorama. Det er dette det handler om: hvis noen i verden tyranniseres, er Supermann der for å slå ned på tyrannen. Uansett hvor stor, smart eller væpnet denne måtte være. Supermann vinner. Alltid. TEMA: EPIC WIN Kilder: Comics Book Resources, Wikipedia, Newsarama. The New 52 Tekst: Ole Peder Giæver I september la DC Comics ned alle sine daværende superhelttitler, og lanserte «The New 52». Tegneserieansvarlig ved Outland Østbanehallen, Ronny Pedersen, merker etterspørrelsen. Dette er 52 nye titler i et revidert DCunivers. Mange av skikkelsene som DC eier, er nok kjent for Pegasus-lesere: f.eks Superman, Batman, Green Lantern, The Flash og Justice League. Grafikk: DC Comics/presse ler seg i, og publiseringsformatet er endret. Fra og med september er alle DCs titler tilgjengelige i digitale formater samme dag som de trykte bladene er å finne i butikken. I september 2011 hadde DC 8 av de 10 mestselgende titlene. DC har klart å pirre nysgjerrigheten til både gamle og nye lesere, sier Pedersen TEMA: EPIC WIN GAMLE DAGER: Forsiden til Action Comics , der Supermann hadde sin debut. En rekke endringer er ment å gjøre bladene mer moderne og tilgjengelige for nye lesere. DC har i praksis startet på nytt. De har fjernet 70 år med historier og kontinuitet, og tatt med superheltene tilbake til røttene. Enkelte hendelser fra det gamle universet har funnet sted, men disse trenger man ikke å ha lest for å ha glede av de nye historiene, sier Ronny Pedersen for Outland Østbanehallen. Både universet tegneseriene utspil- At Justice League nr. 1 ble forhåndsbestilt til butikkene i over eksemplarer, er ganske spesielt i en bransje hvor de bestselgende titlene på månedlig basis sliter med å komme seg over Også Outland har merket en viss salgseffekt av nysatsingen. Nordmenn er mer glade i samlinger enn småblader. Derfor blir det enda mer spennende for oss i mai, når de første samlingene begynner å rulle ut, avslutter Pedersen. 24 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 25

14 TEMA: EPIC WIN TEMA: EPIC WIN 26 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 27

15 TEMA: EPIC WIN Tosverdskampen i et historisk perspektiv, og dens rolle i kontemporær laiv. Et sverd i hver hånd er vanlig for karakterer i film, bøker og rollespill, men det er nesten ukjent som historisk fenomen. Pegasus undersøker tosverdskampen i fantasi og virkelighet. Tekst: Felix Vaager Brekke og Fredrik Vaaheim illustrasjon: terese antonsen laiv Legolas (Ringenes Herre), Kratos (God of War), Anakin Skywalker (Star Wars), River (Serenity), Drizzt Do'Urden (Forgotten Realms), Deadpool (Marvel), Immortals (300). De er alle figurer fra den fantastiske verdenen som alle har tatt et oppgjør med seg selv. På et tidspunkt har de også plukket opp et mer eller mindre chunky våpen i hver hånd, og langet ut mot sine motstandere med begge hender. Vi skal dykke dypere ned i denne populære kampstilen, som er svært vanlig i litteratur og film, men som også benyttes flittig på slagmarken der rollespillere krysser sine lateksdekte klinger. Bruken av to våpen kan deles inn i to kategorier: de som gjør dette på fast basis som en foretrukken kampstil, og de som mer eller mindre spontant plukker opp et ekstra våpen, ofte midt i en kamp. Det beste eksempelet på den første kategorien er selvsagt Kratos, spartaneren som blir opphøyet til selveste krigsguden. Han er så glad i sverdene sine at han likegodt har lenket dem fast i armene. God of War er et konsollspill med fokus på interaktive cutscenes med en høy gørr-faktor. Kratos er kanskje er en av de mest sinnrike tosverdsbrukere som har blitt portrettert, de uventede og kreative manøvrene han utfører overrasker både tilskuerne og Kratos fiender. Anakin Skywalker, for mange bedre kjent som Darth Vader, okkuperer den motsatte enden av spekteret. Han låner lyssabelen til Obi-Wan under duellen mot Count Dooku, med relativt dårlig resultat. Noe av det mest bisarre med hendelsen er kanskje at ideen kommer fra Obi-Wan, en skikkelse som vanligvis utviser en del mer dømmekraft enn Anakin. Det bør nevnes at Anakin slik vi kjenner ham fra de gamle Star Wars klassikerne, synes å ha lagt av seg denne dårskapen på sine gamle dager og holder seg til èn lyssabel av gangen. Fra et historisk perspektiv: Om vi tar et skritt tilbake og ser etter tosverdsbrukere i virkeligheten er bildet et ganske annet. Selv om bruken av dolk i venstre hånd historisk dokumentert, så er bruken av det som kan betegnes som to sverd nesten uhørt. Miyamoto Musashi, forfatteren av De Fem Ringers Kunst, skal ha brukt et kort sverd i venstre hånd, og var også kjent for å kaste dette sverdet på motstandere. Musashi vant flere dueller og det er ganske bred enighet om at han var en seriøs aktør på sverdfronten. Det finnes også en legende om en arabisk leder som falt i et slag i Afghanistan, hvis navn forblir ukjent. Han kalles bare Shah-e do Shamshira, som oversettes til «Kongen med to sverd.» Han skal ha kjempet heroisk med et sverd i hver hånd, og en moské har blitt bygget for å ære ham. På hjemmebane har vi vår egen Olav Tryggvason, som i følge Sagaen om Olav Tryggvasson, kunne både hugge og kaste spyd like godt med begge hender. Selv om dette ikke er spesifisert om han gjorde dette med begge hender samtidig, er det gode sjanser for at kongen kunne ha funnet på å gjøre noe sånt. I levende rollespill: I laiv er to sverd mer enn utbredt, det er kanskje en av de vanligste kampstilene ved siden av et enkelt heroisk tohåndssverd. I USA er kunsten ansett som en stil for de mer erfarne, og man kan se mange underholdende videoer på Youtube der de som er varmest i trøya svinger om seg med to skumgummibelagte køller. Sverdet i seg selv er gjerne overrepresentert på laiv. Fordi utstyr som skjold er mindre vanlig, kan et ekstra sverd virke som den mest fornuftige oppgraderingen. Pegasus har gjennomført kvalitative intervjuer med noen laivere for å finne ut mer om denne praksisen: Peter Meldahl (30) deltar tidvis på barnelaivene til Tidsreiser i Bergen. Bortsett fra det, har han bare vært på én «ordentlig» laiv: Orker forbereder seg til krig. Hans yndlingskarakter med to sverd er Minsc fra Baldurs Gate-serien. Minsc er en ranger og kan kittes bra ut for bruk av to sverd. Peter har slåss mye med to sverd i rollen som orkekongen Zoriath. Orkekongen Zoriath bruker ofte to sverd for å kunne sloss mot mange barn samtidig, forklarer Peter. Han forteller videre at to sverd er bra for å slåss mot mange barn; når du er omringet trenger du å kunne angripe i flere retninger. Likevel vil han heller ha sverd og skjold hvis han slåss med noen på sin egen størrelse, men hvis du uansett har lengst armer går det greit med to sverd. Han sier også at spyd og skjold er overlegent, da man kan slåss i formasjon. Dersom han ser en annen rolle som har to sverd, tenker Peter vanligvis at det er en lagleder, og at det derfor kan være en utfordrende motstander. Man bør nok få en medhjelper til å assistere. To sverd er en farlig kombinasjon. En annen strategi er å overrumple stakkaren, avrunder ham. Leaf Thorseth (14) ble med i en medlemsforening av Hyperion på grunn av laiv. Han har vært på uendelig mange barnelaiver med Tidsreiser. Han har også vært med på et par mer seriøse laiver, og har også deltatt på laivene på Hyperions sommerleir. Leaf har brukt to sverd mange ganger, men han er selv klar over at det antakelig ikke hadde fungert like bra i virkeligheten. Med lateksvåpnene som er vanlige i laiv går dette dog fint. Den unge laivdeltageren har øvd en del på kampstilen, og mener at man kan treffe motstanderen dobbelt så mye med to sverd, selv om det gjelder å ikke glemme helt å blokke. Selvsagt er et skjold ofte å foretrekke fordi det kan blokkere angrep fra mange motstandere samtidig, men om man ikke har det er to sverd Leafs foretrukne våpen. Når det gjelder andre spillere som bruker to sverd mener Leaf at det er to klart forskjellige kategorier. Det er de som vet hva de driver med, som ofte er farlige motstandere, og så er det de som bare har plukket opp to sverd, men som slettes ikke kan bruke dem på en fornuftig måte. Hvis han løper mot meg og vifter med sverdene tenker jeg: lol, noob, flirer Leaf. Konklusjon Kamp med to sverd må sies å hovedsakelig være et spørsmål om å fremstå som tøff og stilig innenfor sin egen kulturelle kontekst Det er vanligvis noe som brukes av de barskeste karakterene i en historie, og mye tyder på at det samme ofte ligger bak i levende rollespill. I verdenshistorien er det veldig sjeldent. Det kan nærmest virke som et fenomen der de som kan antas å ha brukt to sverd vanligvis innehar en legendarisk status, som til en viss grad kan ha påvirket den historiske gjengivelsen av personene og deres kampstil. Krigere med mer stil enn realisme har likevel sin plass i levende rollespill, og tosverdskampen likeså, men dette synes å handle mest om image, og ikke om å vinne kampen for enhver pris. Dette peker på et sentralt konsept i rollespill: Målet med å spille er ikke nødvendigvis seier. TEMA: EPIC WIN 28 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 29

16 Nerdene inntar sportsbaren! E-sport + tankesport = sant I det rette offentlige rom er det en viden kjent myte at dataspill er for barn, og kommer man inn i den riktige debatten kan spillene være direkte skadelig. En tidlig høstkveld i oktober stod det kø utenfor The Scotsman for å se Major League Gaming-finalen i StarCraft 2 på storskjerm. Dette lover godt for e-sport i Norge. Yngste noen sinne: FXO Leenock gikk av med en knusende seier. Go zerg! Interesseforbund som KANDU, og Hyperions medlemsforeninger, har i lengere tid jobbet for å avlive myten. Nå får man i tillegg forskning på feltet fra Simon Fraser Universitetets avdeling for kognitiv vitenskap. De har laget prosjektet Skillcraft, for å kartlegge og forske på hvilke egenskaper som gjør noen spillere bedre en andre. Tradisjonelt sett har sjakk hatt denne rollen, men sanntidsstrategi og økende antall variable gjør StarCraft II svært velegnet. I et intervju med en blogg under Scientific American uttalte en av forskerne, Mark Blair: TEMA: EPIC WIN Tekst: Torgeir Hoffmann e-sport I Sør-Korea har e-sporten for lengst etablert seg på lik linje med annen sport. De har idrettsstjerner som spiller for lag og trener målrettet i kollektiver for å knive om de store prispengene. Her har de vært siden utgivelsen av StarCraft i I fjor fylte Ongamenet Starleague en flyhangar med tilskuere for å se på turnering i Star- Craft I. Ja, du leste riktig: StarCraft I. E-sport i vesten er derimot en nisje, men dette kan være i ferd med å endre seg fort. Etter braksuksessen BarCraft på The Scotsman 20. oktober 2011, lover det godt for e-sport i Norge i Bilder: Major League Gaming Intet nytt fra østfronten Historien er lang og interessant, men har gått ganske så ubemerket hen blant folk flest. I Asia har e-sporten vært veldig stort lenge, det er på motsatt front at utviklingen lettest kan spores. Da Counter Strike var på vei til sitt mest populære, i 2004, ble også norske spillere overført mellom lag, ikke ulikt måten klubber kjøper og selger fotballspillere. Dette vitner om en profesjonalisering, selv om dette var hele to år etter at Major League Gaming (MLG) så dagens lys. Prispengene i e-sport har nok også økt noe, men primært er det langt flere turneringer og bedre teknologi nå enn for 2-3 år tilbake, og det er dette som merkes i vesten. Økende interesse i Norge E-sport har hatt en plass i Norge over lengre tid, hovedsakelig i form av turneringer på større datapartyer som The Gathering. Salgstallene for StarCraft II på verdensbasis levner liten tvil om at det er stort potensiale høstens suksessvisninger av MLG i Trondheim og Oslo er klar tale. Pressenytt fra MLG viser ikke nøyaktig hvor mange som følger StarCraft-delen av e-sporten, men kan skilte med over 3.5 millioner unike seere over seks Pro Circuit helgeturneringer. Målt på antall visninger hos GOMtv, ligger Norge nå på 7. plass i verden for Star- Craft 2-visninger av Global Starcraft II League. Dette kan jo absolutt tale for at miljøet er lite, men med et publisert tall på 50 millioner registrerte visninger utviser det liten tvil om at økende interesse det er riktignok vanskelig å si hvor mange av disse seerne som er unike, på sammen måte som man måler antall Youtube-visninger. Samtidig som MLG pågikk hadde man et markant utslag i «Trending» på Twitter, deres algoritme som måler hva som blir snakket om for øyeblikket. Den fokuserer på Twitter-meldingenes innhold over svært korte tidsintervaller. Dermed kan man skille ut temaer som får veldig mye oppmerksomhet over korte tid, slik som sportsarrangementer. Det gjenstår å se om det er StarCraft 2 som virkelig setter e- sport på kartet for personen i gaten i Norge, eller om det fremdeles blir en nisje på linje på de som ser på mindre populær sport. Spørsmålet man kan stille seg selv, er hvem som ser på e-sport og da spesielt StarCraftkamper? Svaret er ikke entydig, men noen spørrerunder tyder ikke overraskende på at den største demografien er menn i alderen Allikevel var det god blanding på siste Barcraft i Oslo, med kvinnelig hovedarrangør ser man at det appellerer til flere grupper. I beste sendetid: direktekommentar fra de intense kampene. UTFORDRER: svensken Naniwa. Jeg kan ikke se for meg en eneste kognitiv prosess som ikke er tilstede i StarCraft. Det er arbeidshukommelse. Det er beslutningsprosesser. Det involverer veldig presise motoriske egenskaper. Prosjektet vil måle resultater både på antall handlinger per minutt, skjermbildebevegelser og ressursbruk innad i spillet. De har akkurat fullført fasen ved datainnsamling ved å samle inn innspillinger av kamper av alle spillernivå. Det gjenstår nå å se hvor entydig man kan dra konklusjoner uten tvil har man et enormt datagrunnlag å ta av når man kan bruke onlinespill som kilde. La det være et tankekors at mange tabloidmedier sammenlikner noen av de fremste arenaene for e-sport, som antisosial eller passiv underholdning. Dog, kan en sportsseksjon rose en atlets egentrening og konkurranseresultater. Med de siste års store dekning av Norges sjakktalent, Magnus Carlsen, er riktignok ting på vei i riktig retning. Gamerne inntar sportsbaren Pegasus besøkte sammen med Lan og LoL, en av Hyperions medlemsforeninger, Barcraft på puben The Scotsman, den 20. oktober. Da vi kom da dørene åpnet, var det rundt 50 personer utenfor. Et tall langt unna de 500 som hadde lovet å komme på Facebook. Vi bestemte oss for å ta en matbit før vi gikk inn det viste seg å være en TEMA: EPIC WIN 30 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 31

17 TEMA: EPIC WIN publikum: fra MLg-finalen. grusom feil. Knappe 30 minutter etterpå var det sild i tønne, og sitteplasser og gode ståplasser var for lengst blitt opptatt. På stedet traff vi en av arrangørene, Kjell Wilhelmsen, som hadde ansvaret for streamen fra Major League Gaming-finalen. En ekstremt viktig oppgave. Han kan fortelle at foreningen som han nå er leder for, Blindern E-Sportklubb (B.E.S.K.), lenge har ønsket å holde en Barcraft, men at initiativet ble gjort til en realitet av eksterne. B.E.S.K. har derimot holdt flere cafècrafts hvor man viser opptak av kamper fra GSL i studentkjelleren Escape på IFI2. Han kan også fortelle at selv om det ikke alltid er så mange som kommer på visningene, har det gitt noen gode historier: En gang kom det et par jenter bort til meg knappe ti minutter etter at kaféen hadde åpne,t og spurte om hvorfor ting ikke var på. Vi hadde hatt noen problemer med oppsettet. Dette var ikke fordi de var spesielt interessert i spillet, men de likte å ha det stående på i bakgrunnen, forteller Kjell. De har i tillegg også arrangert «FrokostCraft», og dro intet mindre enn 30 personer ut av sengen kl.10 på en lørdagsmorgen for å se GSL. Absolutt ikke noe å skamme seg over. Superstjerner også i StarCraft2 Enkelte er så profilerte at de rett og slett blir superstjerner, med egen fanskarer, og sportskommentatorer som analyserer spillene deres. Noen har også fått en ganske så akseptabel inntekt på spillingen sin, enten gjennom prispenger eller sponsorer. SC2Earnings har som eneste formål å kartlegge hva gode spillere av StarCraft II tjener på hver turnering. Ikke overraskende blir få rike; Toppsjiktet kan allikevel skilte med potensiale for store summer, men det er ikke akkurat en stabil inntekt. Den mest tjenende spilleren i dag, Jeong «Mvp» Jong Hyeon, dro i land premier på over $ i var ikke fullt så rosenrødt, med bare $2190. Det som er sikkert at storspillere som «Mvp», «NesTea», og den nye vinneren av MLG, «Leenock», har store fanskarer. Her på berget har vi også hatt noen kjendiser, men man må helt tilbake til 2000 da den norske spilleren «Slayer» gikk til topps i «2nd Knight Bridges Korea Masters». Akkurat nå har vi også den norske spilleren «Snute» hevdet seg i SCII-scenen. Det er vanskelig å si når neste Barcraft blir holdt i Norge. The Scotsman i Oslo har i hvert fall gitt arrangørene beskjed om at de ikke har noen reservasjoner mot å gjenta suksessen. Skal e-sporten ta av i Norge, tror Pegasus at 2012 er det rette året. Personlig gleder jeg meg til en ny fullstappet BarCraft på nyåret, og da skal jeg gå inn når dørene åpner. Kartozoologi en litt annerledes dyrepark Kart og jeg har aldri vært så gode venner. Tekst: Victoria Lofstad Illustrasjon: Tor Åge Bringsværd og victoria lofstad foto: chris nyborg 32 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 33

18 kartozoologi I dataspill kan jeg prestere å gå meg vill i korridorer, og når jeg tror jeg går mot øst går jeg egentlig mot vest. Mine kartlesingsforsøk ender som oftest med at jeg heller leter etter festlige gatenavn, prøver å forme navnet mitt i gatemønstre eller rett og slett stirrer tomt ned på kartet til jeg gir opp, og heller spør en forbipasserende om veien. Med det er i slike øyeblikk, når øynene er festet på kartet men tankene er et helt annet sted, at man kan oppdage alle de fantastiske skapningene et kart huser: ved Ekeberg tegner Vardeveien opp noe som med litt godvilje kan se ut som en elefantkropp, og Simensbråtveien danner deler av hodet. For det er det kartozoologi handler om: å finne veier som danner omrisset av dyr. Ikke å se på et kart som et kart, men som en dyrehage som rommer alle verdens (og fantasiens) dyr. Jeg tror de fleste har vært borti noe liknende for hvem har vel ikke sett at Italia ser ut som en støvlett, eller at havet mellom Sverige og Finland ser ut som en mann som spiller gitar? Det kartozoologiske eventyret ble startet av selveste Tor Åge Bringsværd i Bringsværd er kjent for å ha skrevet en rekke science fiction og fantasy-bøker, ofte i samarbeid med Jon Bing. Sammen har de også skapt Norges første science fiction TV-produksjon, en miniserie de kalte Blindpassasjer. Men en marsdag i 1974 skulle han altså gjøre en oppdagelse som skulle bli nevnt i Wikipedia-siden om han med et helt avsnitt. Det begynte da Tor Åge Bringsværd fløy over Reykjavik. Foran seg hadde han et kart over byen. I motsetning til meg har Bringsværd hele livet vært glad i kart. Så da han satt på flyet med kartet foran seg, fulgte han gatene med en tusjpenn og lette etter skjulte mønstre. Og plutselig fant han noe. En fisk formet av veiene på kartet nærmest hoppet opp i ansiktet hans, og dermed var det gjort. En interesse for å finne skjulte Kartozoologiens venner Du kan melde deg inn i Kartozoologiens venner ved å sende inn en søknad på Norsk/venner.html Skiens-hjorten: fanget av Tor Åge Bringsværd. trondheimsulven: oppdaget av lise og ask hovik. tor åge bringsværd: en av tre generalsekretærer i norsk kartozoologisk forening. dyr formet av gater var oppdaget. Nå gjenstod det bare å få alle venner, bekjente og ikke-bekjente til å skjønne hvor fantastisk en hobby dette var. Han skrev en tekst i Gateavisa om kartozoologi, og oppfordret alle til å dra på jakt i Norges kart etter dyr. Men responsen lot vente på seg, både lenge og vel. Faktisk skulle det ta nesten 30 år før Bringsværd fikk med seg to kamerater på gamet, Eilert Sundt og Roger Pihl, og de sammen kunne stifte en forening. Sammen utgjør de tre likestilte generalsekretærer i Norsk Kartozoologisk Forening. Men flere medlemmer enn det har de ikke, selv ikke den dag i dag. urfisken: logoen til kartozoologisk forening. Gjennom årene som har gått har Norsk Kartozoloogisk Forening kartlagt en hel dyrepark med alt fra maurslukere til kjepphester. Men ikke alle dyr en funnet enda. I et intervju Pegasus journalist fikk med Bringsværd, forteller han entusiastisk: «Jeg har lenge lett etter en enhjørning uten å finne det. Jeg har også lett etter drager og basilisker, men uten hell så langt. Også en fenresulv har jeg prøvd å finne, som er et mytologisk dyr med hundehode og fuglekropp. Dinosaurer derimot finnes det massevis av.» Av dyrene han har funnet derimot, var det en klar favoritt: «Det stiligste dyret jeg har funnet må være en stor, flott hjort jeg fant i Skien. Hjorten er i sett på som «logoen» til Skien. Ikke nok med, men jeg fant den i det området jeg er født, med barndomshjemmet mitt plassert akkurat der hvor hjortebarna kommer ut av hjorten». Bringsværd humrer, tydelig fornøyd med seg selv. Han påpeker at kartozoologi også kan være en fin lek når man for eksempel er på ferie. Man kan på forhånd prøve å finne et dyr i byen man skal besøke, og deretter gå langs veiene som former dyret. På veien kan man utforske omgivelsene og snakke med folk som bor der, og få en helt annen opplevelse av byferier. Selv har de tre generalsekretærene i Norsk Kartozoologisk Forening gjennomført et slikt prosjekt i København, hvor de fulgte en rute som formet en and. Prosjektet endte opp som boka «Det dyriske København», gitt ut av deres eget forlag, Galrof Forlag (Som forøvrig kan leses begge veier, forfattere elsker tross alt palindromer og ordspill). Til tross for iherdig dyrejakt, er det fremdeles mange uutforskede felter innenfor kartzoologi. Hvis man leter etter kartozoologiske funn på gamle kart, vil dyrene der være mer primitive? Har det vært noen kartozoologisk evolusjon? Vi spurte Bringsværd, men det viste seg å være en kartlegging som hører fremtiden til. Men hva med genmanipulering av kartozoologiske dyr, i form av byer som er bevisst konstruert for å forme dyr? Tanken har vært tenkt, og ikke bare av dagdrømmende kartozoologer. Det viser seg at Sør-Sudanske myndigheter faktisk ønsker å gjennomføre en kartozoologisk omveltning i flere byer. Planleggingsdepartementet har laget omfattende planer for en byfornyelse som blandt annet innebærer at hovedstaden Juba blir formet som et gigantisk nesehorn, med presidentkontoret flott plassert midt i øyet. Ikke nok med det, men de ønsker de også at byen Wau skal utformes som en struttende sjiraff, med byens kloakksystem strategisk plassert rett under sjiraffens hale. Den samlede prislappen på kunstverket er estimert til over 60 milliarder kroner. Kritiske røster vil påstå at ikke engang den ekstreme graden av Epic Win kan rettferdiggjøre prosjektet, spesielt med tanke på over 90 % av befolkningen lever for mindre enn én dollar dagen. Til tross for mitt dårlige forhold til kart, har jeg tilbrakt en anstendig mengde tid med et kart foran meg og et mål om å finne en fantastisk skapning. Men etter utallige mislykkede timer i Google maps på søken etter dyr, har jeg lekt med tanken om å bli samferdselsminister og gjøre som Sør-Sudan: få Oslos gater omorganisert til å forme én stor pegasus. Win? Win. KONKURRANSE! Skribenten fant kun en stusselig pegasus uten vinger. Vi utfordrer deg til å finne en vaskeekte pegasus! Vinger er et must, og horn gir bonuspoeng. Send bidraget til pegasus-styret@googlegroups.com 34 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 35

19 Ready Player One Aller først må vi nevne Ready Player One av Ernest Cline. Dette er slett ingen tung og alvorlig bok, bare underholdning. Men mer underholdende bok skal man da også lete en stund etter. Ikke at den er så utpreget morsom, men alle som noensinne har nerdet ut på ett eller annet dataspill fra eller tidlig 1990-tall vil kjenne seg igjen i denne boken. Selv for folk uten mer kjennskap til gamle dataspill enn at de mener å ha hørt om Donkey Kong eller Pac Man, inneholder denne romanen mye stor underholdning. Kort fortalt har verden blitt et eneste stort MMORPG, og en av oppfinnerne og eier av spillet har ingen arvinger. Så etter at han dør, testamenterer han hele sin formue til den som klarer å løse et spill han har skjult som påskeegg rundt om i spillverden. Godt fortalt, uten fancy virkemiddel, men en deilig vandring ned nostalgiens stie. Perfekt for rolige juledager når resten av familien er ute og mosjonerer i den fæle snøen. Children of the Sky For ca 20 år siden gav norskættede Vernor Vinge ut en bok som heter A Fire Upon the Deep. Boken ble straks en klassiker som vant flere av de viktigste prisene innen de fantastiske sjangrene. I år kom endelig oppfølgeren ut, Children of the Sky. Dette er boken undertegnede kommer til å ta med seg hjem i juleferien, og jeg gleder meg til igjen å kunne besøke dette universet. Dersom du ikke har lest den første boken, er dette et hull i enhver fantastisk bokhylle som bør rettes. Omtalene tyder på at oppfølgeren også naturlig hører hjemme i bokhyllen. Robocalypse_A_Novel En annen bok som bør nevnes som noe av det mer interessante i år, er Robocalypse_A_Novel av Daniel H. Wilson. Dette er historien om robotenes opprør og krig mot menneskene, i en ikke så alt for fjern fremtid. Menneskene vinner, og historien fortelles via en av heltene som går gjennom arkivet til den siste fienderoboten. En god fortalt historie, med glimt fra en fasinerende og skremmende fremtidsvisjon. Vel verdt å lese, men mer seriøs og tyngre litteratur enn forrige bok. Fantastisk julelektyre 2011 A Dance With Dragons De som har sett HBOserien A Game of Thrones, eller lest de fire første bøkene i serien, kan også skaffe seg den siste mursteinen i denne serien av George R.R. Martin; A Dance With Dragons. Boken er på hele 959 sider og er neppe unnagjort i en fei. For alle som liker intriger, og storslått fantasy uten overdreven bruk av magi, er denne serien pålagt lesing. Den er verdt innsatsen. Det eneste som kan tale imot å lese denne boken akkurat nå, er at du nok må belage deg på lang venting før neste bok kommer ut. Men sesong 2 av TV-serien er allerede på vei, så ventetiden trenger ikke bli ulidelig. Mortality Bridge Om man ønsker seg mer brutalitet i lektyren, finnes det en spennende bok som heter Mortality Bridge av Steven R. Boyett. Dette er den velkjente historien om Orfeus, kombinert med Faust, Dantes visjoner av helvete, og de fleste andre fortellinger fra underverden. Historien spinner rundt Niko som solgte sjelen sin til djevelen for å bli et rockeikon. Så langt, alt vel. Men når kjæresten til Niko dør, finner han ut at hun havner i Helvete på grunn av en oversett klausul i kontrakten. Han bestemmer seg så for å dra ned og hente henne ut. Boken er full av grufulle scener, evig pine, blod, gørr og innvoller i bøtter og spann (bokstavelig talt). Men den inneholder også mye moro, som at Karon som frakter døde sjeler til dødsriket, kjører en yellowcab. Boken er ikke for sarte sjeler, men om du tåler gørr, bør den leses. Embassytown China Miéville har også gitt ut en ny bok i år som det kan være verdt å få med seg: Embassytown. Miéville har med flere bøker etablert seg som en av de beste forfatterne innen sær fantasy. Selv om dette er en science fiction-roman, er han minst like sær som vanlig. Handlingen skjer i en by der menneskene lever like ved noen merkelige romvesener. Vesene snakker tostemt, og kun når noen spesielt nære tvillinger snakker til dem, skjønner de hva som sies. Dette er blant mye annet en roman om språk og dets natur. For de av dere som finner slike ting interessante, er denne romanen obligatorisk lesning. Om ikke annet, bare fordi den er så annerledes enn de fleste andre bøker du kommer til å lese i år. China Miéville kommer dessuten til Oslo i februar, så da kan du også møte forfatteren selv, dersom det skulle gi mersmak. Magician Kings For et par år siden kom boken Magicians ut en slags kynisk Harry Potter for voksne, uten snev av sentimentalitet. Oppfølgeren, The Magician Kings, er faktisk bedre enn første bok i serien. Fremdeles er boken befriende blottet for sentimentalitet og full av mennesker som virker ekte. Lev Grossman jobber som litteraturkritiker i Time Magazine, så han vet hvordan romaner kan og bør skrives. Vel verdt er det å få med seg denne usentimentale historien om livet på og etter en skole for magikere. Det blir harde pakker i år. Unngå overdreven julehygge og andre skumle aktiviteter i ferien med disse boktipsene. Tekst: Kjartan Lindøe. Foto: Presse-/salgsfoto litteratur Snart er det jul og flere av oss har noen dager med fri fra jobb, skole og eksamener og andre fortyrrende elementer. Pegasus har i denne forbindelse påtatt seg ansvaret for å gi dere gode tips til hvordan dere kan kose dere med noen av de beste bøkene som har kommet ut (og muligens også gått dere hus fordi) i løpet av året. Slik at dere kan fylle hullene i deres fantastiske bokhyller. Nyt ferien og les! Når du er ferdig med disse Andre bøker man kan vurdere er: Rule 34 av Charles Stross, om internettkriminalitet og kynisme i herlig forening. Snuffi av Terry Pratchett er en spennende sak om hvordan gjenkjenne menneskelighet i andre raser i Discworld. John Scalzi har gjenopplivet Little Fuzzy universet fra 1960-tallet og har gitt ut Fuzzy Nation, lett, men svært god underholdning. Til sist vil jeg nevne den nå fullførte trilogien WWW (Wake, Watch og Wonder) av Robert J. Sawyer en slags feel-good trilogi om internettet som blir selvbesvisst, og i løpet av trilogien gradvis tar grep for på vennligsinnet vis forbedre verden. 36 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 37

20 Er lommeboken slanten og gode råd dyre? Pegasus redder julegavene! Tekst og foto: Katrine Øverlie Svela Har du lyst til å gi bort noe hjemmelaget til jul, men synes dorull-nisser blir litt for teit, og strikkegenser med space invaders for tidkrevende og komplisert? Disse bokmerkene er både lette å lage, billige, nyttige og ikke minst superstilige. Den enkleste måten å lage dem på er å klippe av hjørnet på en konvolutt og tegne eller lime på motivet, men det er også overkommelig for de fleste å lage dem fra bunnen av. 1 2 Tegn først opp tre kvadrater på et stykke farget papir. Her har vi brukt kvadrater på 6 x 6 cm. Resultatet blir best dersom du bruker papir som er litt tykkere enn vanlig kopipapir. Deretter bruker du en linjal og trekker en diagonal strek gjennom to av kvadratene. De ytterste trekantene, som her er skravert, skal ikke brukes. 3 Klipp ut figuren du nå har streket opp. 4 Når det er gjort bretter du en av trekantene ned over kvadratet. 5 Lim den nedbrettede flappen på oversiden. Brett den andre trekantede flappen ned over denne Nå er selve grunnformen til bokmerket klart, og herfra kan du leke deg med mønstre og dekorasjon. Tegn og klipp ut dekorasjonen du vil bruke. Og lim dette på bokmerket Fiks ferdig julegave! 38 Pegasus nr. 20 desember Pegasus nr. 20 desember 39