MØTEINNKALLING SAKSLISTE 79/16 16/1619 LÆRERKOMPETANSE I ALSTAHAUG KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR REKRUTERING OG UTVIKLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/16 16/1626 ENDRET SKOLESTRUKTUR I SENTRUM 79/16 16/1619 LÆRERKOMPETANSE I ALSTAHAUG KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR REKRUTERING OG UTVIKLING 80/16 16/97 SØKNAD FOR Å BLI UTVIKLINGSSENTER I NORDLAND 81/16 16/225 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 81 82/16 16/449 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 38 83/16 16/492 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 15 84/16 16/659 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 19 85/16 16/723 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR /16 16/767 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 58 87/16 16/1327 HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM OMJORD OG LOV OM ODELSRETT OG ÅSETESRETTEN

2 88/16 16/823 TV-AKSJONEN NRK RØDE KORS 23. OKTOBER SØKNAD OM ØKONOMISK BIDRAG 89/16 16/1518 FRITAK FRA POLITISKE VERV - ELISABETH NEERGAARD BLIX Orientering: Politireformen Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 78/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: Arkivnr.: SAK: ENDRET SKOLESTRUKTUR I SENTRUM I II III Saksdokumenter (vedlagt): Fakta opplysning om grunnskolene i Alstahaug kommune Vurdering av sentrumsskolene i Alstahaug kommune Kartlegging av Sandnes Barneskole i Sandnessjøen, Rapport Saksdokumenter (ikke vedlagt): sak 103/15 (økonomiplan og driftsbudsjett) Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Endring av skolestruktur i sentrum er økonomisk motivert ut fra behovet for mer kostnadseffektiv drift av grunnskolen i Alstahaug kommune. Etter enstemmig vedtak i kommunestyret, sak 103/15, ble administrasjonen bedt om å gi en oversikt over utbyggingsbehov og kvalitet sikre tall for tiltaket «stor omstilling» i sentrum. Dette innebar en endring fra tre barneskoler og en ungdomsskole til to 1-4 skoler og en 5-10 skole. I samme sak ble innsparing knyttet til distriktskolene fremmet fra administrasjone som en del av «stor omstilling». Denne delen av omstillingstiltaket ble ikke vedtatt av kommunestyret. Etter vedtak i Formannskapet , sak 2/16, ble det vedtatt å kjøpe prosjektledelse i dette arbeidet. Prosjektutvikling Midt-Norge AS har gjort utredningen for kommunen. Vedtaket fra formannskapet var: «Formannskapet vedtar at forprosjektet skal identifisere og definere aktuelle mål før eventuell videre vedtak om gjennomføring av skole/barnehageprosjektet. 3

4 Sak 78/16 Skole og barnehage har noe ulike utfordringer og behandles derfor som to ulike prosjekter.» Fakta Prosjektutvikling Midt-Norge AS har utarbeidet to dokumenter, et med grunnlagsdata og et med konsulentfirmaets vurderinger. Innsparingsmuligheter i drift. Mulighetene for innsparing ligger i reduserte driftskostnader i bygg reduserte driftskostnader i undervisning Enkelt sagt ligger innsparingen i færre klasser, og til en viss grad i færre bygg. Med færre bygg må noe av arealet erstattes i gjenværende bygg. Omfanget av areal er styrende for videre driftskostnader. Totale driftskostnader for skolebygg (sentrum inkl voksenopplæring) pr i dag er på 10,05 mill. (se side 7 i faktaheftet og side 9 i vurderingsheftet, samt oversiktstabell side 15 i vurderingsheftet) Driftskostnader pr klasse er beregnet til 1,329 mill pr klasse, med en total kostnad på 47,8 mill pr i dag. Ledelse er medregnet i dette. Spesialundervisning er tatt ut av grunnlaget. Utgangspunkt for innsparing: Enhetskostnad Sum Driftskostnad bygg 583 kr pr m2 10,05 mill Driftskostnad undervisning 1,329 mill kr pr klasse 47,80 mill Sum 57,85 mill Investeringskostnader. Rehabilitering priskategori 1: 8 407,- pr m2 priskategori 2: ,- pr m2 priskategori 3: ,- pr m2 I utredningen fra Prosjektutvikling Midt-Norge AS er det beregnet et gjennomsnitt som ligger til grunn for estimert investering på rehabilitering på kr pr m2. Nybygg Skole , - pr m2 Gymsal ,- pr m2 I utredningen fra Prosjektutvikling Midt-Norge AS er det lagt på 1700 pr m2 (Bjarnetjønna) og 1500 pr m2 (Ungdomsskolen) på nybygg. Dette er begrunnet i nybyggets omfang. Dette utgjør ca 8 mill ekstra i det største prosjektet. Det er ikke tatt hensyn til at byggeprosjektet med renovering utgjør et større omfang, der omkostningene vil være fordelt på hele prosjektet. (Se side 22 i vurderingsheftet.) Det er ikke lagt inn ekstra gymsal utover Stamneshallen og Helgelandshallen i noen av alternativene. Hallene er vurdert å ha kapasitet for alle elevene. Det er lagt inn 12,1 mill til utvidelse av garderobekapasitet på alle fire alternativene. Side 4 av 43

5 Sak 78/16 En ekstra gymsal har en beregnet kostnad på ca 23 mill. Utearealer Utredningen legger til grunn tall fra LandArk as, i kostnadsberegningen. Dette er tall fra en utarbeidet plan på ønsket utbedring av skoleanleggene i Alstahaug kommune. Denne planen har ikke blitt utformet ut fra en begrenset kostnadsramme, men tvert imot ut fra en ideell løsning uavhengig av kostnad. Planen har ikke vært lagt frem til politisk behandling så langt. De ulike skoleanleggene har i grunnlaget ulik kostnadsramme for utearealet. I utredningen velger Prosjektutvikling MidtNorge AS å legge en lik kostnad på alle skoleanleggene på 40 mill. Dette skal ivareta tilrettelegging/utbedring av leke- og aktivitetsrom, parkering og trafikale løsninger. Alternativene Her slår vi sammen investeringskostnadene til Sandnes og Ura med de forskjellige alternativene Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som 5-10 skole Ungdomsskolen som 5-10 skole og voksneopplæring Ny stor 1-10 skole Ny stor 1-10 skole inkl u- skolebygget og voksenpplæring Investeringskostnader *,likt uteområde inkl moms Ura og Sandnes Avsatte budsjettmidler skole (ikke lån) Lånebeløp skole Sparte driftskostnader egne bygg i forhold til dagens nivå på Sparte driftsutgifter leide lokaler voksenopplæring Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sparte driftsutgifter pr år Inklusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1. året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1. året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Ekslusive moms i grunnlaget: Avdrag og rentekostnad det 1 året Avdrag og rentekostnad det 20. året Avdrag og rentekostnad det 40. året Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad det 1.året Snitt innsparing /kostnad pr år i 40 år Tabellen er hentet fra side 17 i vurderingsheftet Side 5 av 43

6 Sak 78/16 Alternativ A: Bjarnetjønna bygges til en 5-10-skole ved rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for inntil to paralleller hver. Voksenopplæringa flytter inn i ungdomsskolens lokaler. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever. Det vil være en innsparing på ca 1,95 mill i drift av bygg, jf. tabell over. (Teksten på side 17 i vurderingsheftet har en feil da denne konkluderer med ikke innsparing på bygg. Dette er tatt opp med konsulentfirmaet, men ikke rettet i teksten i vedlagte revisjon.) Foruten voksenopplæringa vil alle dagens skolebygg være i bruk. Ca 1,9 m2 blir ledig i dagens ungdomsskole. Dette kan vurderes utleid til for eksempel Fylkeskommunen. Evt inntjening her er ikke lagt inn i beregningen. I tillegg til totalrehabilitering og nybygg på Bjarnetjønna er det lagt inn omfattende oppgradering av Ura og Sandnes i denne tabellen. Denne oppgraderingen er beregnet til 58 mill+ 80 mill på utearealet. Det er mulig å redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29. Antall klasser i 5. 7.trinn kan reduseres fra 12 til 9 ved å samle elevene. Det vurderes også mulig å redusere dagens 15 klasser på trinn til 12. Det reduseres fra 3 til 2 skoler med større geografisk avstand, slik at det blir mulig å vedta skolekretsgrenser som ivaretar en hensiktsmessig fordeling av elevene mellom skolene. Det gir til sammen en reduksjon på 6 klasser som gir 8 mill. Vi har pr i dag ingen kull som kan reduseres til 2 klasser. Alternativ B: Ungdomsskolen gjøres om til en 5-10-skole ved rehabilitering og nybygg. Sandnes og Ura barneskoler blir 1-4-skoler med mulighet for inntil to paralleller hver. Voksenopplæringa inkluderes inn i deler av den gamle ungdomsskolen. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg har universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever. Det vil være en innsparing på ca 2,39 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Bjarnetjønna skole avvikles. I tillegg til rehabilitering/ nybygg ved dagens ungdomsskole, er det lagt inn omfattende oppgradering av Ura og Sandnes. Denne oppgraderingen er beregnet til 58 mill+ 80 mill på utearealet. Det er mulig å redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 29. Antall klasser i 5. 7.trinn kan reduseres fra 12 til 9 ved å samle elevene. Det vurderes også mulig å redusere dagens 15 klasser på trinn til 12. Det reduseres fra 3 til 2 skoler med større geografisk avstand, slik at det blir mulig å vedta skolekretsgrenser som ivaretar en hensiktsmessig fordeling av Side 6 av 43

7 Sak 78/16 elevene mellom skolene. Det gir til sammen en reduksjon på 6 klasser som gir 8 mill. Vi har pr i dag ingen kull som kan reduseres til 2 paralleller. Alternativ C: Ny1-10-skole på Stamnes. Voksenopplæringa flytter inn i dagens ungdomsskoles lokaler. Alle SFO vil bli samlet i en. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever i et felles bygg. Det vil være en innsparing på ca 3,05 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. Ca 1,9 m2 blir ledig i dagens ungdomsskole. Dette kan vurderes utleid til for eksempel Fylkeskommunen. Evt inntjening her er ikke lagt inn i beregningen. En kan redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 30 ved å samle alle elevene. Det gir til sammen en reduksjon på 8 mill. Tabellen viser til en innsparing på 7 klasser. Dette forutsetter at minst et trinn kan reduseres til kun 2 paralleller. Pr i dag er ikke dette mulig med antall elever i byen. Ingen kull er 56 elever eller færre. For å oppnå innsparing på 9,3 mill måtte en eventuelt flytte over klasser fra de andre skolene i kommunen. Alternativ D: En 1-10-skole i nåværende ungdomsskole. Prosjektet vil kreve en større del nybygg. Lokaler til voksenopplæring er beregnet inn i samme lokale. Alle SFO vil bli samlet i en. Det forutsettes at rehabilitering/nybygg av dette omfanget gir universell utforming (TEK 10) og at løsningene ivaretar fysiske tilretteleggingsbehov for alle elever i et felles bygg. Det vil være en innsparing på ca 4,29 mill i drift av bygg, jf. tabell over. Sandnes, Ura og Bjarnetjønna barneskoler avvikles. En kan redusere antall klasser i byen fra dagens 36 til 30 ved å samle alle elevene. Det gir til sammen en reduksjon på 8 mill. Tabellen viser til en innsparing på 7 klasser. Dette forutsetter at minst et trinn kan reduseres til kun 2 paralleller. Pr i dag er ikke dette mulig med antall elever i byen. Ingen kull er 56 elever eller færre. For å oppnå innsparing på 9,3 mill måtte en eventuelt flytte over klasser fra de andre skolene i kommunen. En oppsummert fremstilling i tabell En forenkling av tabellen over med utgangspunkt i tall eks moms, og med justering på antall innsparte klasser. Side 7 av 43

8 Sak 78/16 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som Ungdomsskolen 5-10 skole som Ny stor skole skoleny og voksneopplæring stor 1-10 skole inkl i ungd.skolebyg Investeringskostnader eks moms Ura og Sandnes Sum Sparte driftskostnader i bygg Sparte driftskostnader i undervisning Samlet innsparing i drift pr år Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Tabellen viser at ingen av alternativene gir innsparing 1. år pga store investeringskostnader i forhold til innsparingspotensialet. I et 40-års perspektiv kommer alternativ A og D ganske likt ut, med en gjennomsnittlig innsparing på ca 2,7 mill pr år. Mulig ytterligere innsparing For å nå nødvendig innsparing må det vurderes hva som er mulig å ta ned utover de allerede nevnte innsparingene over. Tabell Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D Bjarnetjønna som Ungdomsskolen 5-10 skole som Ny stor skole skole og voksneopplæring 1-10 skole inkl i ungd.skolebygget og Kostnader fra forrige tabell Ura og Sandnes Kostnad u/moms Sparte driftskostnader bygg i forhold til dagens nivå på Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sum innsparing i drift Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Det er innhentet tilstandsrapport for Sandnes barneskole for å få mer presist anslag på nødvendig større vedlikeholds- og renoveringsbehov her. Dette er anslått til 17 mill. Det er en differanse på 30 mill til det som ligger i opprinnelig tabell. Det er tatt høyde for at bygget skal være i en stand som innfrir krav i lov og forskrift, samt ivaretar verdi i bygget. Se vedlagt rapport. «Valg av ambisjonsnivå for teknisk tilstand i porteføljen er avgjørende for estimert oppgraderingsbehov. For å gi gode rammebetingelser for virksomheten, samt en målsetning om en verdibevarende, effektiv og riktig bygningsmessig drift, er Multiconsult av den oppfatning at valgt ambisjonsnivå (TG 1) vil være riktig. Det vil si at lover og forskrifter er oppfylt og bygningsmassen fremstår med generelt god tilstand.» Side 8 av 43

9 Sak 78/16 Det store byggeprosjektet i hvert alternativ er tillagt 40 mill for tilrettelegging av uteareal, tilkomst og parkering. Dette er beholdt i tabellen over. I den opprinnelige tabellen er også Ura og Sandnes beregnet 40 mill hver til utbedring av utearealet i alternativ A og B. Det er behov for utbedringer ved Ura og Sandnes, men det er ikke lovkrav som krever et slikt løft. Midlene er derfor tatt ut her. Noe utbedringer i tilkomst og parkering kan være mulig å ivareta av eksterne midler og noe egenandel i en senere prioritering av vei- og trafikkplan, i følge fagetaten. Det er i opprinnelige tabell avsatt 9, 3 mill til oppgradering/erstatning av modulbygg på Ura skole. Ut fra faktiske tilbud er kostnaden noe lavere; i underkant 2 mill pr klasserom (modulbygg). Totalt for 3 klasserom 5,4 mill. Vi har ikke lagt inn reduksjonen på 4 mill i tabellen. Med nevnte tiltak endres netto innsparing på alternativ A og B. Vurdering Alternativene har en innsparing i drift på mill. Stor investering begrenser imidlertid netto innsparing. Effekten er derfor relativ liten på store tiltak. Videre vil usikkerhet i beregnet kostnad, og evt usikkerhet i beregnet innsparing være vesentlige vurderinger. Risiko i beregnet kostnad Administrasjonen mener at det er lagt inn høye, men ikke urealistiske tall i beregnede kostnader. Påslaget på 35 % vurderes kanskje noe høyt. Videre er det ikke lagt inn reduksjon for mulige tilskuddsmidler i utearealkostnaden. Totalt vurderes beregnet kostnad som realistisk høy. Risiko i beregnet innsparing Beregnet innsparing i bygg forutsetter at kommunen faktisk ikke drifter byggene videre. Beregnet innsparing i reduserte antall klasser er klart mer sikkert i en enhet, enn når det fordeles på flere. For reduksjon fra 4 til 3 paralleller vurderes av administrasjonen som innenfor det realistiske. Kommunen er pålagt å vedta nye kretsgrenser ved struktur endring. Utfordringen med kretsgrense helt inn til veggen på naboskolen vil være borte i fremlagte alternativer. De kjente problemene mellom Ura og Bjarnetjønna faller derfor bort. Hvis byen fremover skulle få mindre kull, vil det imidlertid være større sjanser for å innhente en besparelse ned til to paralleller på en felles enhet. Perspektiv Det er nødvendig for kommunen å vurdere de økonomiske konsekvenser av en strukturendring i et 5-10års perspektiv. Det er nødvendig å få rask effekt av en endring for å bedre driftsnivået i kommunen. Administrasjonen anbefaler alternativ A ut fra potensialet for nettoinnsparing. Side 9 av 43

10 Sak 78/16 IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet innstiller på alternativ A. Det forutsettes at Stamneshallen/Helgelandshallen blir brukt som lokaler for kroppsøving. Garderobeanlegget må utvides som beskrevet i vurderingsheftet og saksfremlegg. Investering og forventet innsparing vises i tabell under: Tabell Alternativ A Bjarnetjønna som 5-10 skole Kostnader fra forrige tabell Ura og Sandnes Kostnad u/moms Sparte driftskostnader bygg i forhold til dagens nivå på Oppfylte klasser 1-10 klasse (1-7) Sum innsparing i drift Avdrag og rentekostnad 1.år Avdrag og rentekostnad 20.år Snitt avdrag og rentekostnad i 40 år Netto innsparing/kostnad 1.år Snitt innsparing /kostnad 40 år Videre arbeid følger prosedyrene for investeringsprosjekter, jf kommunens økonomiregement. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Connie H. Pettersen Kommunalsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen, den Børge Toft Administrasjonssjef Side 10 av 43

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 79/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Erlend Aksnes Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1619 Arkivnr.: A70 SAK: UNDERVISNINGSKOMPETANSE I ALSTAHAUG KOMMUNE STRATEGIS PLAN FOR REKRUTTERING OG UTVIKLING I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Strategisk plan for rekruttering og utvikling av undervisningskompetanse 2. Konsekvenser av de nye kompetansekravene til undervisningspersonalet i grunnskolen og muligheter for lokale løsninger (orienteringsak KS) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Strategisk plan for kompetanseutvikling og rekruttering er utarbeidet for å møte utfordringene som er skapt av ny forskrift om undervisningskompetanse for lærere. Forskriften betyr at mange av de lærerne som før 2014 ble regnet som velkvalifiserte ikke lenger oppfyller kravene til studiepoeng i det enkelte undervisningsfag. I tillegg har Alstahug kommune i noen år opplevd en jevn nedgang i søkere til undervisningstillinger. Disse to faktorene setter press på kommunens evne til å rekruttere riktig kompetanse og å sikre at våre ansatte lærere videreutdanner seg for å møte forskriftens krav. Det er foretatt en kartlegging av viderutdanningsbehov basert på registret kompetanse våren Rektorene har hatt samtaler med og den enkelte lærer om motivasjon for utdanning og i hvilke fag holdt opp mot registrert kompetanse. Kommunen legger til grunn at de nåværende statlige ordninger for videreutdanning videreføres med en kapasitet som dekker kommunenes behov. 11

12 Sak 79/16 I planen legges det opp til en kommunal innsats på kr pr år i perioden Dette vil gi minimum 8 lærere tilbud om videreutdanning pr år. De siste 5 årene fram til 2025 da overgangsordningen i forskriften oppheves vil innsatsen måtte økes. Det foreslås også en stipendordning for studenter i grunnutdanning, for å rekruttere nyutdannede lærere. I tre år fra og med 2017 betyr dette en utgift på kr pr år. Det forutsettes at utgiftene i planen innarbeides i budsjett og økonomiplan høsten Kostnadsrammen i planen er på kr IV Saksbehandlers innstilling: Strategisk plan for rekruttering og utvikling av undervisningskompetanse Alstahaug kommune vedtas. Økonomisk ramme innarbeides i budsjettet for Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Erlend Aksnes Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 12 av 43

13 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 80/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/97 Arkivnr.: 026 SAK: SØKNAD FOR Å BLI UTVIKLINGSSENTER I NORDLAND I II Saksdokumenter (vedlagt): Utlysningsbrev fra Helsedirektoratet Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem i Nordland (tidligere «undervisningssykehjemmet») hadde sin oppstart i 2007 og består av sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna med Alstahaug kommune som vertskommune. Ordningen er igangsatt fra Helsedirektoratet, og favner er ca ett senter i hvert fylke som foinansieres direkte gjennom statsbudsjettet. Flere steder er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester lagt til samme organisasjon. I Nordland er utviklingssenteret for hjemmetjenester lagt til Vestvågøy kommune, etter en søknadsrunde i 2009 der også Alstahaug deltok, men tapte konkurransen. Helsedirektoratet har evaluert utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Formålet med evalueringsprosessen var å vurdere og justere utviklingssentrenes rolle, ansvarsområde og organisering framover, for å oppfylle intensjonen i nasjonale føringer. Utviklingssentrene er forankret i Omsorg 2020 og Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». Basert på evalueringsprosessen, og Helsedirektoratets anbefalinger, har Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) lagt føringer for framtidens utviklingssentre. Tilskuddsregelverk er revidert i tråd med nye føringer. Tanken er at sentrene skal 13

14 Sak 80/16 implimenteres mer i den øvrige kommunale driften, men at regelverket setter rammene for oppgaveporteføljen for sentret. HOD angir sin intensjon til å være å styrke sentrene, og å gjøre endringer for å gi bedre forutsetninger for en bærekraftig drift. Dersom Alstahaug skal fortsette å være et utviklingssenter for sykehjem i Nordland, må man også hjemmetjensten implimenteres. Det er utgått søknadskritereier til kommunene som må oppfylles for å bli vurdert som et framtidig utviklingssenter. Søknadskriterier Hovedmålet i det nye regelverket angis å være: Utviklingssentrene skal bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Målet skal nås ved at: 1. Det skal være ett utviklingssenter i hvert fylke. Dette skal være utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester. 2. Utviklingssentret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen, for å sikre samarbeid og synergieffekt 3. Det stilles kompetansekrav til utviklingssentrene, sentrene skal ha kompetanse i forhold til sine oppgaver, herunder tverrfaglig kompetanse, og relevant mastergrad(er) 4. Søknad om å være vertskommune skal forankres politisk 5. Det stilles krav til vertskommunen om medfinansiering 6. Kommunen som søker om å bli utviklingssenter kan, om ønskelig i sin søknad foreslå å etablere en satellitt i en annen kommune. 7. Vertskommunen kan inngå avtaler om medfinansiering fra kommuner i utviklingssenteret sitt Søknadsfrist er 15.oktober Økonomi Utviklingssenteret vil årlig motta et stimuleringstiltak fra Helsedirektoratet på bakgrunn av søknad. Tilskuddsrammen er gitt i det årlige Statsbudsjettet (kap 761 post 67) og knyttes til generell aktivitet innenfor de målene som er definert, herunder lønn til senterleder. Tilskuddet vil samlet bli på kr mill kr for et samlet utviklingssenter i Nordland. Dette er mer enn en dobling av tilskuddet Alstahaug kommune mottar i dag, som er på ca kr. Alstahaug som vertskommune har ansatt senterleder og har ansvar for personaloppfølgingen av denne. Videre yter de administrativ og regnskapsmessig bistand. Vurdering Alstahaug kommune har gjennom flere år vært vertskommune for Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. Fra fagmiljøet er dette sett på som udelt positivt. Senteret har bidratt til økt fokus på fagutvikling i den praktiske hverdagen, og flere prosjekt har hatt betydning for det daglige arbeidet på dagens sykehjem. Utviklingsseteret bidrar også i forhold til mottak av sykepleierstudenter i praksislære, noe tjenesten anser som viktig i forhold til framtidig rekrutering. Det er derfor ønskelig fra tjenestens side å kontinuere Alstahaugs tilknytning til Utviklingsssenteret. Side 14 av 43

15 Sak 80/16 Dersom Asltahaug kommune fåt tilslag om å bli utviklingssenter for både sykehjem og hjemmetjenester i Nordland, vil statstilskuddet som følger med oppdraget bli mer enn fordoblet i forhold til dagens tilskudd, og bli på over 2.3 millioner kroner. Siden tjenestene i Alstahaug allerede er godt kjent med dagens utviklingssenter, anses det ikke som dobbelt arbeidskrevende å drifte et kombinert utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. I Alstahaug ses disse tjenestene i dag i stor grad i sammenheng, og fagutviklingskjer allerede i høy grad på tvers. Derfor mener tjenesten at dette er mulig å implimentere uten stort tilfang av nye personalressurser. Dersom det er behov for utvidelser i form av prosjektledere mv, vil det være rom for dette innenfor det økte statstilskuddet til senteret. Imidlertid setter søknadskriteriene krav til kommunal medfinansiering av utviklingssentrene. Helsedirektoratet har ikke spesifisert dette kravet. Administrasjonen har imidlertid fått lovnad i møter med Helsedirektoratet om at dagens lønnsutgifter knyttet til fagutviklingssykepleiere i omsorgstjenesten, samt administrasjonskostnader kan inngå som medfinansiering. Dette vil medføre at et utvidet mandat til utviklingssenteret vil være provenynøytralt. I forhold til kravet om at Utviklingssentret skal knyttes til et fag- og utviklingsmiljø i vertskommunen, mener administrasjonen at vi kan oppfylle dette. I tillegg til å samareide tett med omsorgstjenesten har utviklingssenteret per i dag samarbeidsavtale med Nord universitet og Sandnessjøen videregående skole, samt Senter for omsorgsforskning i Nord- Norge. Utviklingssenteret har også tilknyttet seg medarbeidere med relevant mastergrad. Utviklingssenteret har gjennom 10 år hatt et godt interkommunalt samarbeid med Alstahaug kommune som vertskommune. Denne ordningen ønskes med Herøy, Dønna og Leirfjord som «satellitter» (fra punkt 6 i søknadskriteriene). Det nbefales å bygge videre på gjeldende samarbeidsavtale med HALD-kommunene i forhold til dette. Kommunene er orientert om prosessen, og Dønna har allerede et positivt politisk vedtak om at de fremdeles ønsker å inngå i samarbeidet dersom det er økonomisk nøytralt i forhold til dagens ordning. Slik administrasjonen vurderer det, er man ikke avhengig av at både Lerifjord og Herøy kontinuerer samarbeidet for å få til et utviklingssenter i Alstahaug. Saksutredningen er skrevet i nært samarbeid med utviklingssenterets leder Ellen Morård Larsen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommune søker om å bli Utviklingssenter for sykehjem og hjemetjenester fra Det er en forutsetning at søknaden ikke medfører økte kostnader til utviklingssenteret for Alstahaug kommune som vertskommune. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 15 av 43

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 27/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/225 Arkivnr.: GNR 37/81 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 81 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 81 Torolv Kveldulvsons gate 62. Som begrunnelse for fritak er det vist til at bygning er regulert til bevaring. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 16

17 Sak 81/16 Eiendommen Torolv Kveldulvsons gate 62 (Honolulu») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området mellom Slipen/Strandgata og Bjarnetjønna skole», og er regulert til bevaring. Etter at sentrumsplanen for Sandnessjøen ble vedtatt er bygningen på 37/81 totalrenovert, og den er blitt større enn opprinnelig bygg. Det kan derfor stilles spørsmål om eiendommen oppfyller krav til fritak etter eskl. 7 b). Momenter som taler for fritak fra eiendomsskatt: Bygningen har i stor grad beholdt sin opprinnelige stil Bygningen er underlagt samme restriksjoner som for andre bevaringsverdige bygg Steinmur er ikke endret Anbefalinger fra kulturminnemyndigheten (Nordland fylkeskommune) er i hovedsak fulgt ifbm. med ombyggingen Bygningen er ikke flyttet Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda ber kommunestyret vurdere om hele bygningen oppfyller krav for fritak for eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret deler av eiendommen gnr 37 bnr 81 fra eiendomsskatt. Fritaket begrenses til opprinnelig bygningsareal samt hele tomtearealet. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal delvis fritak fra eiendomsskatt for 37/81 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 17 av 43

18 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/449 Arkivnr.: GNR 37/38 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 38 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 38 Håreks gate 6. Som begrunnelse for fritak har søker vist til at eiendommen er SEFRAK registrert (register over bygninger som kan være bevaringsverdig). Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 18

19 Sak 82/16 Eiendommen Håreks gate 6 («Rolig») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av områderegulering for Håreks gt. 2-12, Sjøbergs gt , og er vist som område for bevaringsverdig bebyggelse. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak fra eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt.. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 38 for eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eksl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/38 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 19 av 43

20 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 31/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/492 Arkivnr.: GNR 37/15 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 15 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 15 Jørgen B. Jacobsens vei 1. Søker viser til tidligere praksis hvor bygninger som er regulert til bevaring blir fritatt for eiendomsskatt. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 20

21 Sak 83/16 Eiendommen Jørgen B. Jacobsens vei 1 er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området Slipen/Strandgata og Bjarnetjønna skole» av Det fremgår av planen m/bestemmelser at bygning og anlegg er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 15 for eiendomsskatt Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/15 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 21 av 43

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 30/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/659 Arkivnr.: GNR 37/19 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 19 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak fra eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 19 Håreks gate 3. Som begrunnelse for fritak er det vist til at eiendommen med bakgrunn i bygningens karakter, og kommunens forvaltningspraksis, oppfyller vilkårene for fritak. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 22

23 Sak 84/16 Eiendommen Håreks gate 3 er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området Torget Jørgen B. Jakobsens gate», og bygningen er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak fra eiendomsskatt i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyre eiendommen Gnr 37 bnr 19 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak for eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/19 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 23 av 43

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 32/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/723 Arkivnr.: GNR 37/120 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 120 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( ) Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak fra eiendomsskatt for eiendommen gnr 37 bnr 120 Håreks gate 14. Som begrunnelse for fritak er det bl.a. vist til at eiendommen er regulert til bevaring. Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få fritak etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger med historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplanen for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 24

25 Sak 85/16 Eiendommen Håreks gate 14 («Bankerud») er med på listen over bygninger som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for del av Åsen, , og er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 120 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/120 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 25 av 43

26 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/16 Sakkyndig nemnd /16 Formannskapet Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/767 Arkivnr.: GNR 37/58 SAK: SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR 37 BNR 58 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om fritak for eiendomsskatt ( Saksprotokoll fra sakkyndig nemnd ( ) Prioriterte bygg i henhold til temaplan 4 A Saksdokumenter (ikke vedlagt): Retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det søkes om fritak for eiendomsskatt for eiendommen Torolv Kveldulvsons gate 44 gnr 37 bnr 58. Som begrunnelse for fritak har søker bl.a. vist til at huset er over 100 år gammelt (ferdigstilt i 1910). Kommunestyret har som en del av budsjettvedtaket for 2016, om videreføring av eiendomsskatt, bestemt at bygninger av historisk verdi kan få helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) etter søknad. Hvilke bygninger som har historisk verdi er en skjønnsmessig vurdering. Kommunen har utarbeidet retningslinjer for å kunne frita bygninger som har historisk verdi fra eiendomsskatt. Det fremgår av nevnte retningslinjer at bygg som er prioritert for bevaring i utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum kan fritas fra eiendomsskatt, jf. vedlegg 4 til temaplan 4 A. 26

27 Sak 86/16 Eiendommen Torolv Kveldulvsons gate 44 («Central») er med på listen over bygg som er prioritert for bevaring (vedlegg 4). Eiendommen omfattes av reguleringsplan for «området Torget - Jørgen B. Jakobsens gate», av Det fremgår av planen at bygning på Torolv Kveldulvsons gate 54 er regulert til bevaring. Sakkyndig nemnd hadde saken til orientering/uttalelse i møte den Nemnda mener eiendommen oppfyller krav for fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 b), jf. Alstahaug kommunes retningslinjer for å frita bygning med historisk verdi fra eiendomsskatt. IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 bokstav b) fritar kommunestyret eiendommen gnr 37 bnr 58 fra eiendomsskatt. Under forutsetning av at fritak fra eiendomsskatt etter eskl. 7 b) blir videreført for skatteåret 2017, skal fritak fra eiendomsskatt for 37/58 gjelde fra til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Sandnessjøen den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 27 av 43

28 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 87/16 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1327 Arkivnr.: V60 SAK: HØRING - FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD OG LOV OM ODELSRETT OG ÅSETESRETTEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Saksdokumenter (ikke vedlagt): -Høring. Forslag om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetes retten. -Hele dokumentet kan leses ved å følge denne linken: III Saksutredning: Innledning I høringsnotatet foreslår Landbruks- og matdepartementet endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven som oppfølging av Stortingets anmodninger i forbindelse med behandling i Innst. 153 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Anmodningene reiser flere spørsmål knyttet til avgrensninger som er behandlet i notatet. I tillegg foreslår departementet endringer i jordloven som oppfølging av tilrådinger fra en arbeidsgruppe som har avgitt en utredning om drivepliktbestemmelsen og leiejordsandelen i norsk jordbruk. Videre foreslår departementet en forenkling i delingsbestemmelsen i jordloven som ikke er en del av oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak. 1.1 Bakgrunn for forslagene Stortingets anmodninger Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L ( ) fra Næringskomiteen som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for 28

29 Sak 87/16 Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Stortinget ber i sine vedtak bl.a. om følgende: Vedtak nr. 483: Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Vedtak nr. 485: Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven. Vedtak nr. 486: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Vedtak nr. 487: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven 2. Vedtak nr. 488: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves. Vedtak nr. 489: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring. Vedtak nr. 490: Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endrede regler. Landbruks- og matdepartementets oppfølging av vedtakene er behandlet i kapittel 2, 3 og Andre endringsforslag Landbruks- og matdepartementet ga Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Arbeidsgruppen har i rapporten Leiejord avgjørende for økt norsk matproduksjon, Rapport nr. 27/2015 foreslått en rekke endringer i lovgivningen. Som en oppfølging av arbeidsgruppas utredning foreslår departementet endringer i reglene om driveplikt etter jordloven. For å bidra til forenkling av regelverket, redusere byråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom foreslår Landbruks- og matdepartementet også enkelte endringer i jordlovens bestemmelse om deling av landbrukseiendom. Forslagene er behandlet i kapittel 5 og 6. Forslagene sendes på høring uten at de har direkte tilknytning til Stortingets anmodningsvedtak, jf. omtale i kapittel Forslagene behandles i samme høringsprosess som vedtakene i Stortinget fordi de retter seg mot de samme høringsinstansene, og til dels også gjelder de samme lovbestemmelsene som omfattes av Stortingsflertallets forslag til endringer. 1.2 Sammendrag Arealgrenser for konsesjon og odel Departementet foreslår i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 486 å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord(se kapittel 1.1.1). Tilsvarende foreslår departementet i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 487 å heve arealgrensen for odlingsjord fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Forslagene til endringer i arealgrensene Side 29 av 43