Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 20. februar 2002

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2001 Des Jan. 10. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter lov av 21. desember 2001 nr. 113 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2002) del V annet ledd (Nr. 1643) Lov nr. 1 om avvikling av stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» og overføring av stiftelsens kapital til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum»... 1 Jan. 25. Lov nr. 2 om endringar i aksjelovgivinga m.m... 1 Jan. 25. Ikrafts. av lov av 25. januar 2002 nr. 2 om endringar i aksjelovgivinga m.m. (Nr. 65) Jan. 25. Deleg. av myndighet til Finansdepartementet etter aksjeloven 2 8 annet ledd fjerde punktum og allmennaksjeloven 2 8 annet ledd fjerde punktum (Nr. 66) Forskrifter 2001 Des. 12. Forskrift om takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001 (Nr. 1619)... 3 Des. 11. Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 1644) Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2002 (Nr. 1646) Des. 21. Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 1647) Des. 19. Forskrift om ikke-automatiske vekter (Nr. 1650) Des. 3. Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved fylkesmannen (Nr. 1657) Des. 3. Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling på fylkesnivå ved Statens nærings- og Des Jan. Jan. distriktsutviklingsfond, SND (Nr. 1658) Forskrift om garanti ved åpning av gjeldsforhandling i henhold til konkursloven (Nr. 1663) Forskrift om overgangsregler for samordning av tjenestepensjon og personskadetrygd med rehabiliteringspenger og attføringspenger fra folketrygden (Nr. 4) Forskrift (Nr. 123) om tidspunkt for innbetaling av merverdiavgift som skal tilbakeføres av næringsdrivende som driver kjøreopplæring (Nr. 25) Jan. 8. Forskrift om områdebegrensning mv. i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2002 (Nr. 26) Jan. 15. Forskrift om faktorer mv. i fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 2002 (Nr. 31) Jan. 15. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. i fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 32) Jan. 10. Forskrift om fastsettelse av maksimalkvoter per fartøy i fisket etter kolmule i EU-sonen, Færøy-sonen, internasjonalt farvann, Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen for fartøy med kolmuletråltillatelse og Nordsjø- /industritråltillatelse i 2002 (Nr. 50) Jan. 14. Forskrift om tollfritak ved gjeninnførsel av norske eller tidligere fortollede varer etter reparasjon eller bearbeiding på Svalbard (Nr. 51) Jan. 17. Forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. ved fiske etter nordsjøsild i 2002 (Nr. 53) Jan. 18. Forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy (Nr. 55) Jan. 21. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike, Spania og Hellas (Nr. 57) Jan. 22. Forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart (Nr. 61) Jan. 24. Forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner 116 (Nr. 63)... Jan. 25. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2002 (Nr. 64)

3 Jan. 25. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2002 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 93) Jan. 25. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2002 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 94) Jan. 31. Forskrift om forbud, inntil videre, mot import av produkter av animalsk opprinnelse fra Folkerepublikken Kina (Nr. 100) Feb. 1. Forskrift om vernetiltak, inntil videre, ved import av visse fiskeri- og akvakulturprodukter fra Vietnam, Indonesia og Pakistan (Nr. 101) Jan. 25. Forskrift om fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen på restkvantum sesongen (Nr. 120) Jan. 29. Forskrift om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser (Nr. 122) Jan. 29. Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt i forbindelse med jernbaneulykker og jernbanehendelser (Nr. 123) Jan. 30. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk ved Færøyene i 2002 (Nr. 124) Feb. 5. Forskrift om vernetiltak, inntil videre, ved import av stjerneanis fra tredjeland (Nr. 129) Endringsforskrifter 2001 Sept. 17. Endr. i forskrift om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (Nr. 1618)... 3 Des. 18. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 1620) Des. 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1621) Des. 21. Endr. i forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll (Nr. 1622) Des. 21. Endr. i forskrift om tilskudd til industrielt bearbeidede jordbruksvarer ved eksport og leveranser til spesialmarkeder (Nr. 1623) Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Des. (Nr. 1624) Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest i Spania (Nr. 1625) Des. 21. Endr. i forskrift om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1626) Des. 21. Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 1627) Des. 17. Endr. i forskrift om fôrvarer (fôrvareforskriften) (Nr. 1645) Des. 16. Endr. i forskrift til lov om Statens Pensjonskasse og enkelte andre lover (Nr. 1649) Des. 19. Endr. i forskrift om retursystemer for emballasje til drikkevarer (Nr. 1661) Des. 19. Endr. i forskrift om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer (Nr. 1662) Des. 18. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på regional helseplan og ved statlige helseinstitusjoner (Nr. 1664) Nov. 19. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (Nr. 1668) Jan. Jan. 2. Endr. i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) (Nr. 1) Endr. i forskrift om bestemmelser om boligbyggelagenes adgang til å motta og forvalte sparemidler fra andelseierne (Nr. 2) Jan. 11. Endr. i forskrift om persontransport med motorvogn mot vederlag på Svalbard (Nr. 3) Jan. 3. Endr. i en rekke forskrifter som følge av delingen av Sosial- og helsedepartementet fra 1. januar 2002 (Nr. 7) Jan. 3. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler (Nr. 8) Jan. 3. Endr. i forskrift om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt (Nr. 9) Jan. 4. Endr. i forskrift om friinntekt og inntektsgrenser for uførepensjonister (Nr. 11) Jan. 4. Endr. i forskrift om kontrollkommisjonens virksomhet (Nr. 12) Jan. 7. Endr. i forskrift om tildeling og bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser for telenett og teletjenester (nummerforskriften) (Nr. 13) Jan. 7. Endr. i forskrift om statens stipend og garantiinnntekter for kunstnere (Nr. 14) Jan. 8. Endr. i forskrift for tilskudd til veilednings- og informasjonsprosjekter innen økologisk landbruk (Nr. 15) Jan. 10. Endr. i forskrift om rengjøring og desinfeksjon av akvakulturanlegg m.v. (Nr. 16) Jan. 11. Endr. i forskrift om transport av levende dyr (Nr. 17) Jan. 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 18)... 96

4 Jan. 11. Endr. i forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller gjennomføring av 97 Rådsdirektiv 93/89/EØF (Nr. 19)... Jan. 14. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 20) Jan. 14. Endr. i forskrift om Statens Petroleumsforsikringsfond (Nr. 21) Jan. 14. Endr. i forskrift til utfylling av folketrygdloven 23 2 nest siste ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser (Nr. 22) Jan. 15. Endr. i forskrift for årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (Nr. 23) Jan. 15. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogner (Nr. 24) Jan. 8. Endr. i forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjon nr av 7. oktober 1997 (Nr. 27) Jan. 16. Endr. i forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond (Nr. 33) Jan. 17. Endr. i forskrift om frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere (Nr. 34) Jan. 18. Endr. i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen (Nr. 37) Jan. 18. Endr. i forskrift om begrensede sanksjoner mot Taliban (Nr. 38) Jan. 3. Endr. i forskrift om etterregning i prisutjevningsordningen for melk (Nr. 47) Jan. 16. Endr. i forskrift om unntak fra plikten til å gi melding om vedtak ved stans i utbetaling av dagpenger under arbeidsløyse (Nr. 52) Jan. 17. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor mv. i fisket etter norsk vårgytende sild i 2002 (Nr. 54) Jan. 18. Endr. i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler (Nr. 56) Jan. 21. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Bulgaria (Nr. 58) Jan. 24. Endr. i forskrift om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak (Nr. 62) Jan. 25. Endr. i forskrift om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser (Nr. 96) Feb. 1. Endr. i forskrift til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) (Nr. 97) Jan. 25. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 99) Feb. 1. Endr. i forskrift om enhetskvoteordning i torsketrålflåten (Nr. 102) Jan. 28. Endr. i forskrift om tilskudd til enkelte bearbeidede kjøttvarer ved leveranser til eksport eller spesialmarkeder (Nr. 121) Jan. 31. Endr. i forskrift om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket (Nr. 125) Jan. 31. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 126) Feb. 1. Endr. i forskrift om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt (Nr. 128) Feb. 5. Endr. i forskrift om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia (Nr. 130) Feb. 5. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 131) Feb. 6. Endr. i forskrift om menerstatning ved yrkesskade (Nr. 132) Diverse 2001 Des. Des. 3. Regler for nemndas virksomhet i henhold til lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak (helseforetaksloven) 52 nr. 9 (Nr. 1642) Deleg. av myndighet til Fiskeridirektoratet etter forskrift om tillatelse for utenlandske fiskefartøyer til fiske i vitenskapelig øyemed i samarbeid med norske myndigheter (Nr. 1648) Des. 7. Kampaktivitetslisten (Nr. 1659) Des. 13. Opph. av forskrift om dekning av utgifter til luftambulansetransport (Nr. 1660) Jan. 2. Opph. av forskrift om endring i reglement for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID) (Nr. 5) Jan. 2. Opph. av forskrift på teleområdet (Nr. 6) Jan. 4. Deleg. av myndighet til Longyearbyen lokalstyre etter forskrift om brannvern på Svalbard 2 2 annet ledd (Nr. 10) Jan. 10. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2001 (Nr. 28) Jan. 15. Opph. av forskrift om lokale sivilforsvarsnemnder (Nr. 29) Jan. 15. Opph. av forskrift om havnesivilforsvar (Nr. 30) Jan. 17. Opph. av retningslinjer for tildeling av kontraheringstilskudd ved innenlandske leveringer av fiskefartøy (Nr. 35)

5 Jan. 18. Deleg. av myndighet til Fiskeridirektoratet vedrørende forskrifter om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.m. (Nr. 36) Jan. 7. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av 11 orkidéarter (Nr. 48) Jan. 7. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av apollosommerfugl Parnassius apollo og mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne i hele Norge mot innsamling, skade og Jan. ødeleggelse av enhver art (Nr. 49) Opph. av forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse i forhold til vedtak som er truffet etter barnevernloven av 1953 og om saker som er under behandling etter denne loven (overgangsbestemmelser) (Nr. 59) Jan. 11. Opph. av forskrift om forbud mot frambud av honning (Nr. 60) Jan. 25. Opph. av forskrift om beregning og innkreving av avgifter til folketrygden for året 2001 av lønnsinntekt på britisk kontinentalsokkel for personer bosatt i Norge (Nr. 95) Jan. Feb. 23. Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven 18 3 annet ledd bokstav a nr. 3 for inntektsåret 2001 (Nr. 98) Vedtak om regelverksjusteringer overføring av myndighet fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (Nr. 127) Rettelser Nr. 16/2001 s (i forskrift av 14. desember 2001 nr om endring i forskrift av 2. juli 1986 nr om omregistreringsavgift) Nr. 17/2001 s (i forskrift av 19. desember 2001 nr om endringer i forskrifter fastsatt i medhold av smittevernloven, tobakksskadeloven, kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven som følge av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltning og spesialisthelsetjenestereformen mv Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

6 25. jan. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 20. februar 2002 Nr jan. Lov nr Lov om avvikling av stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord- Amerika» og overføring av stiftelsens kapital til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum». Dok.nr. 8:11, Innst.O. nr. 4, Besl.O. nr. 3 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 29. november og 11. desember Fremmet av Stortinget. Kunngjort 11. januar Stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» avvikles. Stiftelsens kapital overføres til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum». 2. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser Denne lov trer i kraft 1. januar Styret for «Mindegaven» fastsetter stiftelsens årsregnskap for 2001 og avgir beretning til Stortinget om virksomheten samme år. 25. jan. Lov nr Lov om endringar i aksjelovgivinga m.m. Ot.prp. nr. 7, Innst.O. nr. 16 og Besl.O. nr. 25 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 18. desember Fremja av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 25. januar Endringar i følgjande lover: 1. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 2. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. 3. Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). 4. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler. 5. Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven). 6. Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). I I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal 18 fjerde ledd lyde: Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ. II I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal 21 nr. 3 tredje punktum lyde: Nr. 2 tredje punktum gjelder tilsvarende. III I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal 1 3 andre ledd nytt andre punktum lyde: Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven 16 14, jf 16 18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven 16 14, jf , er dagen da skifteretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.

7 25. jan. Lov nr IV I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler vert det gjort følgjande endringar: I 8 2 skal paragrafoverskrifta lyde: 8 2. (fastsetting og utbetaling av erstatning) 8 2 nytt tredje ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om saksbehandlingen og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbindelse med skadeoppgjør. V I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) vert det gjort følgjande endringar: 1 4 første ledd skal lyde: (1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: 3 9, 6 5, 6 16 første ledd, 8 5, 8 7 til 8 10 og andre ledd første punktum skal lyde: Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: 4 26, 6 16 første ledd, 8 7 første og annet ledd, 8 8 til 8 10, 9 1 første ledd og andre ledd tredje punktum skal lyde: Reglene i 4 26 og 6 16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap. 2 8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum andre ledd første punktum skal lyde: Beslutning som nevnt i 12 1 første ledd nr 2 eller 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter 8 1 første ledd nytt andre punktum skal lyde: gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper andre ledd andre punktum skal lyde: Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i 2 6 og åpningsbalanse i 2 8 gjelder tilsvarende, likevel slik at åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingens beslutning. VI I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) vert det gjort følgjande endringar: 1 4 første ledd skal lyde: (1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: 3 9, 6 5, 6 16 første ledd, 6 35 femte ledd, 8 5, 8 7 til 8 10 og andre ledd første punktum skal lyde: Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: 4 25, 6 16 første ledd, 8 7 første og annet ledd, 8 8 til 8 10, 9 1 første ledd og andre ledd tredje punktum skal lyde: Reglene i 4 25 og 6 16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap. 2 8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum andre ledd første punktum skal lyde: Beslutning som nevnt i 12 1 første ledd nr 2 eller 3, kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter 8 1 første ledd.

8 12. des. Nr nr. 3 tredje punktum skal lyde: Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn det som følger av annet punktum nytt andre punktum skal lyde: gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper. VII Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Endringane i del I, II og IV gjeld likevel straks. 17. sept. Nr Forskrift om endring i forskrift om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten. Fastsatt av Oljedirektoratet 17. september 2001 med hjemmel i kgl.res. av 27. juni 1997 nr , jf. delegeringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 7. august 2001 og delegeringsbrev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 4. september Kunngjort 15. januar I I forskrift av 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten gjøres følgende endringer: 4 første ledd første punktum skal lyde: Tilsyn som utføres etter denne forskriften, vil bli fakturert med kr 695 pr. time, maksimum kr pr. døgn. 7 første ledd første punktum skal lyde: Dersom et avtalt tilsyn utenfor det faste arbeidsstedet ikke lar seg gjennomføre når tilsynsmyndigheten møter opp, og dette ikke skyldes tilsynsmyndigheten, skal rettighetshaver eller den tilsynet retter seg mot betale et beløp på kr pr. tjenestemann som møter frem. Endringene trer i kraft 1. oktober II 12. des. Nr Forskrift om takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret Fastsatt av Skattedirektoratet 12. desember 2001 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 7 1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr Kunngjort 15. januar Innledning Takseringsregler til bruk ved likningen for inntektsåret 2001 er den 12. desember 2001 fastsatt av Skattedirektoratet (jf. ligningsloven 7 1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982 nr. 1998), og sendes ut med denne meldingen. 1.0 Formue 1.1 Bolig- og fritidseiendommer Hvis ikke annet fremgår av reglene nedenfor, skal likningsverdiene for boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer for inntektsåret 2001 heves med 15 pst. i forhold til inntektsåret Ligger likningsverdien på enkelte eiendommer vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan tillegget reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned. Selv om en eiendom har særskilt lav likningsverdi, skal ikke økningen overstige 15 pst. Dersom en bolig- eller fritidseiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves med mer enn 15 pst. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene. Ved førstegangs taksering av nybygde eiendommer, skal likningsverdien verken overstige 30 pst. av boligens kostpris inkludert grunn eller 30 pst. av boligens markedsverdi.

9 12. des. Nr Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned når skattyter har dokumentert markedsverdien. Likningsverdien skal i slikt tilfelle settes til maksimalt 30 pst. av dokumentert markedsverdi. Merknader: Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen. Etablerte likningsverdier som overstiger 30 pst. av markedsverdien kan settes ned etter klage, eventuelt under likningsbehandlingen hvis anmodning om nedsettelse er innkommet innen selvangivelsesfristen. Markedsverdien kan dokumenteres ved takst/skriftlig verdivurdering avgitt etter utlegget av forrige års likning, eller ved fritt salg av den aktuelle eiendom eller lik eiendom i samme område foretatt etter samme tidspunkt. For inntektsåret 2001 er det tilstrekkelig at slik dokumentasjon skriver seg fra tiden etter 15. juni Takster/verdivurderinger som lider av åpenbare feil og mangler kan settes til side. Det samme gjelder salgsvederlag der kjøper og selger har interessefellesskap. 1.2 Skogbrukseiendommer Ved likningen for inntektsåret 2001 skal skogverdiene normalt beholdes uendret på samme nivå som for Merknader: Ved likningen for 1989 ble det foretatt en fullstendig, generell revisjon av skogverdiene pr. 1. januar Se for øvrig Skattedirektoratets «Forskrift for taksering og verdsetting av skog» av 14. november 1989 nr gitt med hjemmel i ligningsloven 7 1 nr. 3, inntatt i Skattedirektoratets melding Sk. nr. 18/1989 (Utv 1989 s. 941). 1.3 Andre faste eiendommer Som «andre faste eiendommer» regnes forretningseiendommer, jordbrukseiendommer, hotell-, losjiog bevertningsbygg, industri-, kontor- og lagerbygg, tomtearealer o.l. Det skal foretas en generell økning av likningsverdien for slike eiendommer med 15 pst. pr. 1. januar Dersom en eiendom er steget i verdi fra 1. januar 2001 pga. påkostninger mv., kan likningsverdien heves utover denne satsen. Det samme gjelder dersom påkostninger mv. er foretatt tidligere år uten å være tatt hensyn til pga. manglende eller ufullstendige opplysninger til likningsmyndighetene. For fast eiendom som har likningsverdi vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer i kommunen, vil tillegget i likningsverdien kunne reduseres eller falle bort. I særlige tilfeller kan likningsverdien settes ned. Likningsmessig formuesverdi fastsatt i henhold til bestemmelsen om samordning i takseringsreglene pkt. 1.9, er ikke gjenstand for generell økning med 15 pst. Grunnlaget for formuesbeskatning skal bare økes når tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst. overstiger det samordnede formuesgrunnlag etter post 1.9. Nytt grunnlag ved formuesbeskatningen blir i så fall tidligere fastsatt likningsverdi økt med 15 pst. Merknader: Det understrekes at omsetning av en eiendom i seg selv ikke gir grunnlag for økning av likningsverdien. Retningslinjene ovenfor gjelder selv om det er fastsatt endrede eiendomsskattetakster i kommunen. 1.4 Driftsløsøre Formuesverdien for driftsløsøre settes til den likningsmessig nedskrevne verdien ved utgangen av inntektsåret. Dersom saldoen er negativ, settes formuesverdien til kr 0. Positiv saldoverdi reduseres dersom skattyter påviser at den samlede faktiske verdien av driftsmidlene er lavere enn nedskrevet verdi. Fast teknisk utstyr skal formueslignes sammen med driftsbygningene selv om utstyret etter avskrivningsreglene inngår på saldogruppen «driftsløsøre». 1.5 Satser for formuesverdsetting av buskap Formuesverdien av buskap følger reglene for egentilvirkede varer og fastsettes til tilvirkningsverdien. Merknader: Regnskaps- og noteringsforskriftene for landbruket 4 har regler om verdsettelse av dyr i den årlige sluttstatus. Dyr som var voksne allerede ved årets begynnelse, skal i sluttstatus verdsettes etter en gjennomsnittspris, mens nye dyr tilført i året skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Innkjøpte avlsdyr og hester i jordbruket til fornyelse eller utvidelse av egen buskap, settes til samme enhetspris som dyr av eget oppal, mens innkjøpte dyr til oppfôring settes til innkjøpsprisen med tillegg av fôrutgifter mv. frem til årsskiftet.

10 12. des. Nr Førstegangs innkjøp av avlsdyr ved overgang til ny produksjon settes til innkjøpspris, på samme måte som ved kjøp av hel buskap. De statusverdier som følger nedenfor, skal nyttes både ved formues- og inntektslikningen Hester Arbeidshester Arbeidshester av eget oppal og innkjøpte hester på gårdsbruk, fastsettes til tilvirkningsverdien ved eget oppal. Satser for eget oppal: Fjording Dølahest Hester inntil 1 år kr kr Hester inntil 2 år kr kr Hester inntil 3 år kr kr Hester over 3 år kr kr Travhester Travhester føres opp med antatt salgsverdi. Hester av eget oppal under 1 år bør normalt settes til minst kr Denne verdi må økes for hvert år inntil 3 år. Hester som har nådd denne alder i 2001, vil måtte verdsettes til minst kr For svært gode hester settes formuesverdien til 15 pst. av forsikringssummen, hvis dette beløpet er høyere enn satsene ovenfor. Verdien for slike hester eid utenfor næringsvirksomhet, kan ikke settes ned før det er sannsynlig at vedkommende hest har en lavere salgsverdi Storfe Ordinære satser Satser for Jersey-rasen I pst. av voksne dyr Kyr tilført i året kr kr (har kalvet) Kviger over 12 kr kr måneder (ikke kalvet) Kviger under 12 kr kr måneder Okser over 12 kr kr måneder Okser under 12 måneder kr kr Merknader: Grupperingen er tilnærmet lik den som blir nyttet i søknads- og registreringsskjemaet for produksjonstillegg i jordbruket Griser I pst. av voksne dyr Avlsgriser tilført kr i året (over 6 måneder) Slakteferdige kr griser Slaktegriser ca. kr måneder Slaktegriser ca. kr måneder Smågriser ca. 2 kr måneder Smågriser under 2 måneder kr Merknader: Se merknader til post

11 12. des. Nr Småfe Sauer tilført i året (over 12 måneder) Sauer under 12 måneder Geiter tilført i året (over 9 måneder) Geiter under 9 måneder I pst. av voksne dyr kr 350 kr kr 200 kr Merknader: Se merknader til post Generelle merknader til dyregruppene foran: Satsene for verdsetting av storfe, gris og småfe er tatt inn i rettledningen til næringsoppgaven for jordbruk, gartneri o.l. for inntektsåret Enhetsprisene er blitt forelagt for Landbruksdepartementet på vanlig måte. Det vises for øvrig til regnskaps- og noteringsforskriftene for jord- og skogbruk Fjørfe Verpehøner pr. stk. kr 4 Kyllinger pr. stk. kr 4 Gjess, kalkuner pr. stk. kr 80 Ender pr. stk. kr 50 Merknader: Satsene for verdsetting av høner og kyllinger som skal settes inn i eggproduksjon, fastsettes til slakteverdien, jf. skatteloven 14 5 annet ledd bokstav d (jf. fsfin ). Satsene for verdsetting av avlsdyr av gjess, kalkuner og ender, av eget oppal og/eller innkjøpte, fastsettes til tilvirkningsverdien. Innkjøpte dyr (kyllinger) til oppfôring skal settes til innkjøpsprisen med tillegg av medgåtte fôrutgifter mv. frem til årsskiftet Pelsdyr Det er fastsatt følgende normalsatser for verdsetting av usolgte markedsførte skinn ved formues- og inntektslikningen (skatteloven 14 22) for inntektsåret 2001: Sølvrev kr 220 Blårev og annen rev kr 190 Mink kr 90 Ilder kr 50 Satsene ovenfor, som skal gi uttrykk for tilvirkningsverdien, skal også nyttes ved formuesansettelsen av livdyr og skinn på lager hjemme. For aksjeselskaper skal satsene også nyttes ved inntektslikningen Andre dyr Bifolk (uten kube) kr 220 Kaniner kr 30 Rein over 1 år kr 460 Rein under 1 år (fjorårskalver) kr 230 Merknader: Det fastsettes formuesverdi for bifolk uten kube, jf. Skattedirektoratets melding Sk. nr. 14/1978 (Utv 1978 s. 231). For rein er formuessatsene fastsatt etter bestemmelsene i skatteloven 4 11 tredje ledd. Satsene har ingen betydning for inntektsansettelsen Oppdrettsfisk, skjell mv. Regelen for verdsettelse av varelager legges i utgangspunktet til grunn ved formuesansettelsen av levende oppdrettsfisk. På grunn av den risiko for sykdom, skade etc. som fiskebestanden normalt er utsatt for, settes verdien til 65 pst. av tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien forstår en her kostnadene til innkjøp av smolt/settefisk, til fôr og til leid arbeid i forbindelse med fôringen. Beholdning av blåskjell o.l. stående i sjøen verdsettes ikke. 1.6 Varelager i jordbruk og skogbruk Det er bare varelager for salg, prisfastsatt til tilvirkningsverdien, og innkjøpt varelager som skal tas med ved formuesansettelsen. Med virkning for inntektsansettelsen gjelder følgende regel:

12 12. des. Nr Egenprodusert varelager skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Med tilvirkningsverdien menes de direkte produksjonskostnadene. De indirekte produksjonskostnadene som avskrivninger, vedlikeholdsutgifter, forsikringer o.l. skal ikke være med. Av praktiske grunner fastsettes enhetsprisene på varelager i jordbruket av Skattedirektoratet Korn Følgende priser legges til grunn for inntektsåret 2001: Tilvirkningsverdi pr. kg Mathvete kr 1,00 Fôrhvete kr 1,00 Matrug kr 0,90 Fôrrug kr 0,90 Rughvete kr 0,90 Bygg kr 0,85 Havre kr 0,75 Oljefrø kr 2,00 Erter kr 1, Poteter Følgende priser legges til grunn: Tilvirkningsverdi pr. kg Matpoteter kr 0,80 Fabrikkpoteter kr 0, Innkjøpt varelager Innkjøpt varelager verdsettes til anskaffelsesverdien Annet varelager for salg Salgsprodukter verdsettes normalt til ca. 40 pst. av netto salgsverdi. For planter på friland i planteskoler nyttes 20 pst. av netto salgsverdi ved engrossalg som tilvirkningsverdi Avlingslager beregnet på oppfôring av egen buskap Fôrmidler verdsettes slik: Tilvirkningsverdi pr. kg Høy kr 0,60 Halm, ubehandlet kr 0,25 Halm, ammoniakkbehandlet kr 0,45 Kålrot kr 0,10 Grassilo kr 0,15 Byggrøpp kr 1,00 Havregrøpp kr 1,00 Tilvirkningsverdien på andre fôrmidler settes til en pris lik kr 1, pr. fôrenhet Lager av skogsvirke Lager av tømmer, ved mv. skal verdsettes til tilvirkningsverdien. Dette tilsvarer stort sett utgiftsførte beløp til hogging, kjøring mv. av det tømmeret, veden mv. som ved årsskiftet ennå ikke er levert. Verdien av eget arbeid skal ikke tas med. 1.7 Annen formue Privatbiler, private motorsykler og private snøscootere Privatbiler/motorsykler/snøscootere verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris ved registrering som ny: Registreringsår som ny pst pst pst pst pst pst pst pst kr Årsmodell 1971 eller eldre anses som veterankjøretøy og verdsettes til antatt salgsverdi. Dersom kjøretøyet av spesielle grunner har gått særskilt ned i verdi, kan verdien settes lavere enn skalaen ovenfor.

13 12. des. Nr Campingvogner Campingvogner skal tas med i selvangivelsen som egen formuespost. Ved verdsettelsen nyttes samme skala som for privatbiler/motorsykler/snøscootere. Beregningsgrunnlaget er campingvognens listepris som ny Fritidsbåter Fritidsbåter verdsettes til antatt salgsverdi. Er antatt salgsverdi (medregnet påhengsmotor og fast utstyr) kr eller høyere, anses båten som eget formuesobjekt og inngår ikke i fribeløpet for innbo og annet løsøre, jf. post I disse tilfellene settes salgsverdi til 75 pst. av forsikringssummen. Merknader: Fritidsbåter med antatt salgsverdi lavere enn kr og som er forsikret, skal føres i selvangivelsen post sammen med annet innbo og løsøre. For fritidsbåter, med antatt salgsverdi lavere enn kr , og som ikke er forsikret, vil formuesverdien være lik den antatte salgsverdi, og denne skal føres i selvangivelsen post Innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt Innbo mv. verdsettes i forhold til forsikringssummen etter følgende prosentsatser: Av de første kr settes likningsverdien til 10 pst. = kr Av de neste kr settes likningsverdien til 20 pst. = kr Av det overskytende regnes 40 pst. Av sum verdi beregnet på denne måten, skal inntil kr trekkes fra som fribeløp. Innbo og løsøre, f.eks. fritidsbåt o.l., omfattes av ovennevnte takseringsregel selv om det leies ut i perioder når eieren også bruker det privat, og utleieinntekten er under kr pr. år. Merknader: En forsikringssum for privat innbo og løsøre på kr tilsvarer, etter ovenstående skala, en formuesverdi på kr Verdsetting av skip, fiskefartøyer, borefartøyer mv Nybygde skip Verdsettingsreglene gjelder alle typer skip, borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer, taubåter mv. Nybygde skip skal i leveringsåret (år 1) verdsettes til 85 pst. av kostpris uansett når i året de leveres. Fra år 2 til og med år 15 skal gjenværende formuesverdi årlig reduseres med 15 pst. Avrundet uten desimaler vil formuesverdien utgjøre i prosent av kostpris som ny: Leveringsår: År 1 85 pst. av kostpris År 2 72 pst. av kostpris År 3 61 pst. av kostpris År 4 52 pst. av kostpris År 5 44 pst. av kostpris År 6 37 pst. av kostpris År 7 31 pst. av kostpris År 8 26 pst. av kostpris År 9 22 pst. av kostpris År pst. av kostpris År pst. av kostpris År pst. av kostpris År pst. av kostpris År pst. av kostpris År pst. av kostpris Skip levert i 1986 eller tidligere, verdsettes til 10 pst. av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold mv. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn, jf. skatteloven 4 1 første ledd. Med «salgsverdien» menes her verdien uten justering opp eller ned for påhvilende certepartier/konsesjoner Påkostninger Betydelige påkostninger skal vurderes for seg og verdsettes særskilt. Påkostninger over 20 pst. av skipets kostpris som nytt anses som betydelige. Slike påkostninger skal verdsettes til 85 pst. i år 1 med en årlig reduksjon i 15 år av gjenværende verdi med 15 pst. Påkostningen skal ikke verdsettes lavere enn 10 pst. av kostpris. En betydelig påkostning vil etter dette behandles tilsvarende anskaffelsen av et nytt skip, jf. post Formuesverdien av det «opprinnelige» skipet må reduseres med eventuell forholdsmessig verdi av utstyr som tas ut i forbindelse med en ombygging. Påkostninger på under 20 pst. av skipets kostpris, vil ikke bli gjenstand for særskilt verdsettelse.

14 12. des. Nr Slike mindre påkostninger vil dermed ikke ha innvirkning på formuesfastsettelsen. Påkostninger fordelt over flere år vil kunne ses i sammenheng ved anvendelse av 20 pst.-grensen Brukte skip Kostpris som nytt (nedskrevet jf. post 1.8.1) skal legges til grunn selv om skipet skifter eier. Ved kjøp av skip hvor det ikke er mulig å fastslå byggeprisen, kan det tas utgangspunkt i 85 pst. av kjøpers kostpris. Det gis videre 15 pst. årlig reduksjon av gjenværende formuesverdi inntil skipet har nådd en alder på 15 år fra det var ferdigbygd. Restverdien blir stående videre som formuesverdi Kontrakter Nybyggingskontrakter for skip skal verdsettes til 85 pst. av kontraktsprisen. Merknader: Det vises til Skattedirektoratets melding Sk. nr. 5/1988 (Utv 1988 s. 296). 1.9 Samordning mellom kapitalavkastningsgrunnlaget og de likningsmessige formuesverdier ved beregning av personinntekt I foretak hvor det fastsettes personinntekt vedkommende år etter skattelovens kapittel 12, skal det foretas en samordning av verdiene på eiendelene ved formueslikningen og eiendelenes utgående verdi i kapitalavkastningsgrunnlaget, dersom de utgående verdier er fastsatt til: regnskapsmessig verdi, eller til andel av forsikringsverdi pr. 31. desember 1990, eller etter takst eller avtale som erstatter takst, og den fastsatte verdi overstiger den formuesverdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar Dersom verdiene lagt til grunn ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget overstiger den verdi som ellers ville ha blitt lagt til grunn pr. 1. januar 2002, legges denne høyere verdi til grunn ved formueslikningen dersom skattyter ikke kan påvise en lavere faktisk verdi. Verdien ved formueslikningen settes ikke høyere enn høyeste lovlige verdi etter skatteloven kapittel 4. Spesielt for selskaper Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven (5) om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi hos selskapet dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi. Merknader: Om formuesverdiene pr. 1. januar 2002, se merknadene til post 1.3. Ved formueslikningen kan verdien av skog ikke settes høyere enn takstverdi utarbeidet etter retningslinjene i skatteloven 4 11 (2). For varelager skal det ikke skje noen form for oppskrivning, da formuesverdien følger verdien i skatteloven 14 5 (2). Formuesverdien for oppdrettsfisk i oppdrettsnæringen settes til 65 pst. av tilvirkningsverdien, jf. post Nyttes imidlertid en høyere verdi som kapitalavkastningsgrunnlag, vil samme beløp måtte legges til grunn som formuesverdi. Verdien kan imidlertid ikke settes høyere enn hva som følger av skatteloven 4 17, jf (2), dvs. full tilvirkningsverdi. 2.0 Inntektsposter 2.1 Produksjonsmengder i jordbruket når pålitelige oppgaver ikke foreligger Melk pr. årsku Ingen satser fastsatt Merknader: Skattedirektoratet fastsetter for tiden ikke noen sats for melkeytelse. Slik melkeytelse kan variere mye og normer vil derfor være lite anvendelige Melk pr. årsgeit (svak fôring) gj.snitt 300 kg Ull pr. voksen sau (variasjoner 2 5 kg) gj.snitt 3,5 kg Ull pr. lam (variasjoner 1 2 kg) gj.snitt 1,5 kg Egg pr. høne, gårdshøns (variasjoner kg) gj.snitt 11,0 kg Egg pr. høne, salgsprod. (variasjoner kg) gj.snitt 14,0 kg Honning pr. kube (variasjoner kg) gj.snitt 20,0 kg 2.2 Priser for jordbruksprodukter brukt i husholdningen og som føderådsytelse Planteprodukter Poteter pr. kg kr 2, Hodekål pr. kg kr 1,50

15 12. des. Nr Gulrøtter pr. kg kr 2, Melk Helmelk pr. liter kr 3,09 Merknader: Med utgangspunkt i riksgrunnprisen innhentet fra Tine Norske Meierier, er netto produsentpris beregnet til kr 3,09 pr. liter helmelk (kumelk). Driftstillegg i melkeproduksjonen og distriktstilskudd på melk inngår ikke i riksgrunnprisen. Slike tilskudd, som er ment å være kompensasjon for ulike driftsvilkår, må holdes utenfor også ved verdsetting av melk til forbruk i egen husholdning Kjøtt Følgende priser legges til grunn for verdsetting av uttak: Storfe Pris pr. kg skrottvekt 1. Okse kr Kvige kr Ku kr Kalv 1. Kalv kr Sau 1. Lam kr Sau kr Geit 1. Kje kr Geit kr Svin 1. Gris kr Purker kr Rein kr Fjørfe Høner, pris pr. stk. kr 4 Merknader: Prisene som er fastsatt ovenfor, gjelder uttak av kjøtt ved hjemmeslakting. Ved retur av eget slakt fra slakteri skal en nytte avregningsprisen som vedkommende kunne ha oppnådd ved salg. En har stort sett bygd på oppnådde gjennomsnittspriser for jordbruksavtaleåret 2000/ Andre produkter Ull, pr. kg kr Honning, pr. kg kr Egg, pr. kg kr 11 Merknader: Prisene er i samsvar med det produsentene normalt kan få ved salg til ullkjøper, Honningcentralen eller egglag. 2.3 Verdsetting av naturalier Uttak av jordbruksprodukter Skattedirektoratet fastsetter følgende normer: Melk pr. husstandsmedlem pr. år kr For personer over 70 år reduseres satsen for melk til det halve Melk pr. husstandsmedlem pr. kostdag, ca. 0,5 liter, tilsvarer kr 1, Poteter pr. husstandsmedlem pr. år kr For barn under 10 år og for personer over 70 år reduseres satsen for poteter til det halve Fisk til eget bruk Ikke regnskapspliktige lottakeres uttak av fisk til eget bruk settes til kr 600 pr. husstandsmedlem. For barn under 10 år reduseres satsen til det halve. Merknader: Regnskapspliktige fiskere og fiskeoppdrettere skal føre uttaket i regnskapet på grunnlag av uttaksbok Verdi av eget husvær Prosentlignede boliger og fritidseiendommer Da likningsverdien for prosentlignede boliger (herunder boligselskap) og fritidseiendommer skal økes med 15 pst. i forhold til 2000, vil prosentinntekten også øke, jf. skatteloven 7 11.

16 12. des. Nr I jordbruk Bruttoverdien av husvær på gårdsbruk (herunder føderåd) skal settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i vedkommende distrikt. Hvis det ikke er noe reelt leiemarked i distriktet, må utleieverdien fastsettes ved skjønn. Der bruttoverdien er satt lavere enn leieverdien for tilsvarende boliger i distriktet, kan bruttoverdien økes med inntil 15 pst. for inntektsåret Dersom husvær på gårdsbruk er påkostet i løpet av inntektsåret 2001, kan bruttoverdien likevel økes med mer enn 15 pst. såfremt dette er nødvendig for å komme opp på et passende nivå. Finansdepartementet har i brev av 17. desember 1997 gitt instruks om at det ikke skal foretas særskilte økninger i antatt leieverdi for våningshus på gårdsbruk fra og med inntektsåret 1997, med mindre det skjer som ledd i en oppjustering av takstgrunnlaget for fast eiendom generelt Bruttolignede boliger utenom jordbruk Verdien av egen bruk av bolig som ikke prosentlignes, skal som hovedregel settes til hva det vil koste å leie tilsvarende bolig i distriktet. Det som er sagt om våningshus under post gjelder tilsvarende. Garasje som ligger på samme tomt som direktelignet bolig, lignes også direkte. Fordelen settes til kr 160 pr. md. (kr pr. år) pr. garasjeplass Verdi av eget brensel Skattedirektoratet fastsetter ikke normer sentralt for verdi av eget brensel i 2001, da det må foretas en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle, der strømforbruk til privat bruk og eventuelt bruk av annet brensel må trekkes inn Fordel ved egen utnytting av jakt på elg, reinsdyr og hjort Ved nettolikning av jaktrett settes nettofordelen pr. fellingstillatelse for inntektsåret 2001 til kr for elgku, kr for elgokse og for elgkalv kr Fellingstillatelse for reinsdyr og hjort vurderes etter samme retningslinjer som for elg. Fordelen settes for voksne dyr til kr for reinsdyr og kr for hjort. Det gis ingen fradrag for utgifter knyttet til jakten. Ved bruttolikning av jakt skal inntekten fastsettes på grunnlag av regnskap. Utgifter til gevær, ammunisjon, mv. kan bare føres til fradrag med inntil kr for hver skogeier. Merknader: I Riksskattestyrets rundskriv nr. 561/avd. I (Utv 1977 s. 117) er det gitt nærmere retningslinjer for utnyttelse av jakt i eget terreng, herunder sondringen mellom netto- og bruttolikning Uttak av fôr mv. til hester som nyttes utenom jord- og skogbruksnæringen Verdien av fôr, husrom mv. til hester som nyttes i travsport eller på annen måte utenom jord- og skogbruksnæringen, settes til kr for voksne trav- og galopphester. For hobbyhester utenom travog galoppsport, settes uttaket til kr og for ponnyer til kr Satsene reduseres skjønnsmessig for føll og unghester. Merknader: Ved fastsettelsen av satsene er det regnet med et fôrkrav på f.e. (fôrenheter) årlig for hester i relativ hard trening. Eventuelt innkjøpt fôr, som ikke er kostnadsført på jordbruksnæringen, må komme til fradrag ved beregningen av uttaksverdien. 2.4 Overskudd på særskilte godtgjørelser, tilleggsytelser mv. til lønnstakere Overskudd på godtgjørelse til kost og losji Kostbesparelse For ukependlere beregnes en kostbesparelse som er skattepliktig. Der satsene under post anvendes, skal det ikke regnes egen kostbesparelse da dette er tatt hensyn til i satsene. Er arbeidstakerens kost dekket etter regning eller ved administrativ forpleining, settes kostbesparelsen til kr 68 pr. døgn. Dette tilsvarer den sats som er fastsatt for 2001 for fri kost i medhold av skattebetalingsloven 6 nr. 2. Merknader: Det regnes ikke skattepliktig kostbesparelse for godtgjørelse etter statens satser på tjenestereise med overnatting. Det samme er tilfelle når dekningen skjer etter regning eller ved gratis kost (administrativ forpleining) Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting innenlands Når godtgjørelse for kost på innenlandsreiser med overnatting er utbetalt med inntil: kr 460 pr. døgn for skattytere som har bodd på hotell mv., og skattyter selv betaler frokosten, kr 249 pr. døgn for skattytere som har bodd på pensjonat mv. hvor de ikke kan stelle noe mat selv, heller ikke frokost og aftens eller kr 164 pr. døgn for andre skattytere enn nevnt ovenfor, kan det normalt med de reservasjoner som følger nedenfor, legges til grunn at godtgjørelsen ikke har gitt noe overskudd. Forutsetningen er at skattyteren må dekke de reelle utgifter til kost selv, uten subsidiering mv. fra arbeidsgiver eller annen oppdragsgiver. Subsidiering omfatter ikke

17 12. des. Nr kontantgodtgjørelse (diettgodtgjørelse) utbetalt direkte til skattyter. Småutgifter er inkludert i alle satsene ovenfor. Godtgjørelse etter de to høyeste satsene anses bare medgått fullt ut når skattyter kan legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat. Ved manglende legitimasjon benyttes laveste sats. Den fremlagte legitimasjon må være i samsvar med Skattedirektoratets forskrift av 22. november 1999 nr om krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. Godtgjøres det at det ikke er forsvarlig og hensiktsmessig bl.a. sett i relasjon til krav til hygiene mv. å tilberede frokost eller aftens på oppholdsstedet, kan pensjonatsatsen benyttes. Er godtgjørelsen utbetalt med høyere satser enn ovenfor, vil merutbetalingen være skattepliktig med mindre full kostnadsdokumentasjon fremlegges. Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 38 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd. Når utgiftene til losji på yrkesreiser eller ved arbeidsopphold utenfor hjemmet refunderes etter regning, skal det ikke gjøres tillegg i inntekten for losji. På de fleste hoteller inngår frokost i romprisen. Refunderte kostnader til losji på hotell vil i slike tilfeller omfatte frokost. Det må tas hensyn til dette ved fradraget for kostutgifter. Frokosten settes i slike tilfeller til kr 75 pr. dag. Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale), anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsen for nattillegg reduseres fra og med 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted. Merknader: Kostgodtgjørelse Reglene for forenklet overskuddsberegning forutsetter at arbeidstaker, ved en fortløpende oppstilling, kan sannsynliggjøre hvordan vedkommende har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde: dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver tjenestereise navn og adresse på overnattingssted/utleier. Ved flere overnattingssteder skal dato for overnattingene angis type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt. Kost- og losjigodtgjørelse på reise med overnatting innberettes under den aktuelle koden i kodegruppe 600 på lønns- og trekkoppgaven for 2001, når vilkårene for trekkfritak i forskrift av 14. oktober 1976 nr om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser er oppfylt. Også deler av døgn som har sammenheng med reisefravær med overnatting, og som det er gitt godtgjørelse for, skal regnes som hele døgn med overnatting ved lønnsinnberetningen, jf. særskilt informasjon til arbeidsgivere angående lønns- og trekkoppgaven i Skattedirektoratets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (7. utgave) og Skattedirektoratets Arbeidsgiverhefte, del 3. Underskudd i mottatt godtgjørelse til dekning av kost, kan bare innrømmes til fradrag når de faktiske merkostnader dokumenteres, eller når kostnadene til kost beregnes etter laveste sats (totalt kr 164 pr. døgn). Dette gjelder selv om godtgjørelsen er lavere enn etter satsene i statens reiseregulativ (særavtale) Reiser/opphold utenfor hjemmet med overnatting utenlands Utbetalt kostgodtgjørelse for utenlandsreiser kan godkjennes som medgått inntil satsene etter statens utenlandsregulativ for vedkommende land, når skattyteren gjennom reiseregning legitimerer at han har bodd på hotell. Kan skattyteren ikke legitimere å ha bodd på hotell eller pensjonat, legges laveste sats under post til grunn. Dersom arbeidstaker har fri kost og losji (administrativ forpleining) på arbeidsreiser med overnatting, og i tillegg får utbetalt godtgjørelse til dekning av «bruspenger», anses inntil kr 55 pr. døgn av godtgjørelsen ikke å gi overskudd. Nattillegg utbetalt for tjenestereiser i samsvar med satser og legitimasjonskrav i statlig regulativ (særavtale) anses ikke å ha gitt skattepliktig overskudd. Satsene for nattillegg og kostgodtgjørelse reduseres med 25 pst. f.o.m. 29. døgn ved lengre sammenhengende opphold på ett sted. Merknader: Til orientering gjengis nedenfor de satser som gjelder for statstjenestemenns godtgjørelser til dekning av kostnader til kost og losji under tjenestereiser i utlandet for Skattyter må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, etter de samme regler som ovenfor under post

18 12. des. Nr Regulativ for reiser i utlandet for statens regning/satser for nattillegg og kostgodtgjørelse med virkning fra 1. januar 2001 Verdensdel/land Natt Kost Afrika: Algerie Angola Benin Botswana Egypt Elfenbenskysten Etiopia Gabon Ghana Guinea Kamerun Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Marokko Mauritius Mosambik Namibia Nigeria Senegal Seychellene Sudan Swaziland Sør-Afrika Cape Town Tanzania Togo Tunisia Uganda Zambia Zimbabwe Øvrige områder: Amerika: Antigua og Barbuda Argentina Bahamas Barbados Bermuda (Br.) Bolivia Brasil São Paulo Canada Chile Colombia Costa Rica Cuba Den dominikanske republikk Dominica Ecuador Guatemala Guyana Haiti Jamaica

19 12. des. Nr Verdensdel/land Natt Kost Mexico Nederlandske antiller Nicaragua Panama Paraguay Peru Puerto Rico (USA) St. Kitts-Nevis Surinam Trinidad og Tobago Uruguay USA New York by Washington D.C Venezuela Øvrige områder: Asia: Armenia Aserbajdsjan Bahrain Bangladesh Brunei Burma (Myanmar) Filippinene Forente Arabiske Emirater India Indonesia Irak Iran Israel Japan Osaka Tokyo Jordan Kambodsja Kina Hong Kong Macau Kuwait Kypros Laos Libanon Malaysia Maldivene Nepal Oman Pakistan Qatar Saudi-Arabia Singapore Sri Lanka Syria Sør-Korea Taiwan Thailand Tyrkia Istanbul Vietnam Yemen Øvrige områder:**

20 12. des. Nr Verdensdel/land Natt Kost Australia/Oceania: Australia Fiji New Zealand Papua Ny-Guinea Øvrige områder: Europa: Albania Belgia Brüssel Bosnia-Hercegovina Bulgaria Danmark Estland Finland Frankrike Paris Hellas Hviterussland Irland Island Italia Milano Roma Jugoslavia Kroatia Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Makedonia Malta Moldova Monaco Nederland Amsterdam den Haag Polen Portugal Romania Russland*** Moskva * St. Petersburg * 750 Slovakia Slovenia Spania Barcelona Madrid Storbritannia London Sveits Genève Zürich Sverige Tsjekkiske rep Tyskland Berlin Düsseldorf Ukraina Ungarn Østerrike