Årsrapport 2009 NBBL

Transkript

1 Årsrapport 2009 NBBL

2 Innholdsfortegnelse Styreleder har ordet 2 NBBL 4 Norske Boligbyggelag i tall 5 Den nye sjefen. Intervju med Hege Skinner 6 Boligpolitikk 8 Slutt på lavinnskuddsboliger? 9 Borettslag en trygg boform 10 Framtidsprosjektet 11 Kvalitet 12 Tilgjengelighet 13 Kompetanse i Norske Boligbyggelag 14 NBBL Partner AS 16 Fordelskortet 17 NBBL Fulltegningsforsikring AS 18 Borettslagenes Sikringsfond 19 Årsberetning 20 Resultatregnskap 24 Balanse 25 Kontantstrømoppstilling 26 Noter 27 Revisjonsberetning 37 Nøkkeltall fra datterselskap 38 Tall fra NBBLs statistikk 39 Forsidebilde: Kjell Inge Søreide Fotografer: Andre Boller Media, Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no, Vidar Frislie, Møre og Romsdal BBL, Arash A. Nejad/nyebilder.no, Kjell Inge Søreide Illustrasjon: Bomagasinet/Benjamin Westerfjeld Design/layout/grafiskgjennomføring: Cathrines cmykeri Trykk: Printing as Styreleder har ordet Strukturendringen i Norske Boligbyggelag er i full gang. Mange boligbyggelag har fusjonert, er i en fusjonsprosess eller i innledende forhandlinger eller sonderinger. NBBL har lenge sett behovet for dette og tatt til ordet for at det bør etableres sterke regioner. Parallelt med fusjonene skjer det en utvikling i samarbeidsformer mellom boligbyggelag, ikke bare innenfor daglige driftsoppgaver og faglig kompetanse, men også ved at forretningsutviklingen på medlemssiden er økende. Mange boligbyggelag samarbeider også med kommersielle aktører innen boligbygging, finansiering, forsikring og på andre av våre kjerneområder. NBBL er vår felles interesse- og serviceorganisasjon samt at viktige forretningsmessige avtaler fremforhandles samlet gjennom NBBL Partner AS. I den pågående strukturendringen og med stadig endrede rammevilkår fra samfunnets side, har landsmøtet bedt styret om å sørge for en bred gjennomgang av NBBLs virksomhet og finansiering. Vurderinger og forslag skal legges frem på landsmøtet i Styret er kommet godt i gang med dette arbeidet sammen med administrasjonen. At vi samtidig har en ny administrerende direktør, gjør at vi kan se det hele i et nytt lys uten å ta for gitt gamle sannheter. I denne prosessen er det svært viktig at det enkelte boligbyggelag som er medlem og eier av NBBL, engasjerer seg ved å følge med på innspill, forslag og annen kommunikasjon fra NBBL. Dette er viktig fordi de vurderinger og forslag som styret skal legge frem på landsmøtet i 2011, bør være basert på et bredest mulig fundament av medlemmenes og eiernes interesser. Allerede til det kommende landsmøtet er det fremmet forslag som vil kunne påvirke NBBLs forretningsområde via NBBL Partner AS. Behandlingen av dette forslaget vil ha betydning for NBBLs virksomhet og finansiering og vil derfor bli et viktig tema også på landsmøtet neste år. Det er bred enighet i organisasjonen om at NBBL

3 må bli mer synlig i mediene. Dette arbeidet er kommet godt i gang, men det tar tid å få innpass med seriøse budskap som både tjener medlemmene og samtidig er av interesse for pressen. Vi kan nok få spalteplass med kjappe spissformuleringer, men vi har valgt å opptre med seriøsitet i tråd med det gode omdømmet NBBL har på dette området. Våre fanesaker er miljø (ENØK) og tilgjengelighet i den konsentrerte boligbebyggelsen. Vi har på bredt nivå bedt regjeringen om et samarbeid på disse områdene, og det synes som om vi skal kunne få gehør for dette. Den største utfordringen de fleste boligbyggelag har er å få satt i gang bygging av nye boliger. I de fleste større byer hvor kommunen har egne tomteselskap, er disse blitt kommersielle aktører, og vi må forholde oss til en markedspris uansett hvilken boligtype og til hvilket formål vi skal bygge. Dette har ført til at mange boligbyggelag involverer seg i planprosesser i langt større grad enn tidligere. Den tidshorisont og økonomiske risiko dette kan innebære har mange fått erfare de siste årene. Det er neppe grunn til å tro at dette bildet vil endres med det første. Vi har nylig fått ny plan- og bygningslov. Denne skjerper kravene både til plan og bygning noe som igjen gjør byggingen dyrere og derved øker prisene på nye boliger. De aller fleste boligbyggelag vil derfor måtte samarbeide med andre for å kunne igangsette boligbygging av et visst omfang. De ulike samarbeidsformer med tilhørende avtaleverk, vil således bli av stor betydning fremover. Erfaringer, både med hensyn til organisering av samarbeidet og med ulike samarbeidspartnere, bør kunne samles og deles med de boligbyggelag som har interesse av dette. Det er viktig å lære av egne feil, men man kommer enda lengre dersom man også kan lære av andres. Like viktig som å unngå feil, er det å gjøre tingene riktig. Gode erfaringer er det derfor vel så viktig å kunne videreformidle. Øystein Johannesen NBBL Årsrapport

4 A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) NBBL er interesseorganisasjonen for Norske Boligbyggelag. 75 boligbyggelag var medlemer i NBBL pr Boligbyggelagene har tilsammen medlemmer og forvalter rundt boligselskap med boliger over hele landet. Norske Boligbyggelag er fellesbetegnelsen på NBBL og de boligbyggelagene som er medlem i NBBL. NBBLs formål er å samle boligbyggelagene i Norge og arbeide for deres felles interesser ved å: Fremme en bærekraftig boligpolitikk som sikrer alle tilgang til et god bolig og et godt bomiljø. Synliggjøre Norske Boligbyggelags fortrinn og arbeide for best mulige vilkår for boligbyggelagenes samlede virksomhet. Bistå boligbyggelagene med kvalitetssikring, rådgivning, opplæring og utvikling. Samordne forretningsdrift og tilby boligbyggelagene og deres medlemmer konkurransedyktige produkter og tjenester. NBBLs formål er å samle boligbyggelagene i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBL Partner AS NBBL Partner AS eies av NBBL og ble opprettet for å eie, utvikle og drive økonomiske fellesforetak i boligsamvirket. NBBL Fulltegningsforsikring AS Selskapet eies av NBBL Partner AS og tilbyr forsikring mot tap på usolgte boliger i nye byggeprosjekter. Borettslagenes Sikringsfond Sikringsfondet er en stiftelse som har til formål å sikre borettslagene mot tap av felleskostnader. Stiftelsen Norske Boligbyggelags Fond for Utviklingssamarbeid Stiftelsen er opprettet av NBBL og har som formål å samle inn og forvalte midler til boligtiltak i utviklingsland. Opplæring Utvikling Rådgivning Felles forretningsvirksomhet Boligsamvirkets Media AS Selskapet er eiet med 67 prosent av NBBL og 33 prosent av TIBE Reklamebyrå A/S og har som formål å utgi medlemsblader for boligbyggelag. Interesse- og organisasjonspolitikk 4 NBBL Årsrapport 2009

5 Norske Boligbyggelag i tall 75 boligbyggelag pr medlemmer pr forvaltede boliger pr forvaltede boligselskap pr NBBL Årsrapport

6 Den nye sjefen Hege Skinner er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo. Utdanningsbakgrunnen hennes er ingeniør, økonomifag og ledelse. Finanskrisen Hun startet i jobben midt i finanskrisen der ikke minst boligsektoren var sterkt berørt av usikkerhet, boligbygging under pari og laber omsetning. Vi har fortsatt en hverdag som er ganske tøff for boligbyggelagene med sine medlemmer, understreker Skinner. Hun er overbevist om at boligbyggelagene vil være attraktive samarbeidspartnere for kommuner og myndigheter framover. Det er fortsatt bruk for samvirkeløsninger og de ideene samvirket bygger på. En av de store utfordringene for oss i samvirket, er egenkapitalen. Vi kan selvsagt ikke drive vår virksomhet som ren veldedighet. Vi må bygge egenkapital for å utvikle oss videre, sier Skinner. Vår jobb i NBBL er å sørge for at boligbyggelagene får best mulige rammevilkår for sin virksomhet. Det er meget krevende, men NBBL og boligbyggelagene har kommet styrket ut av kriser før, sier hun. - Både Fulltegningsforsikringen og Borettslagenes Sikringsfond er eksempler på evnen til å bruke krisesituasjoner til å se framover og finne nye løsninger. Operativ evne. For oss i NBBL vil kravene om å levere det boligbyggelagene trenger, bli sterkere. Ved siden av at huset vårt har mye god historie å vise til, så har vi også mange gode fagfolk. Min jobb som adm. direktør blir å samle all denne kunnskapen. Den operative evnen blir viktig for oss framover, sier hun. Åtti års erfaring i Norge forteller at det å bo i et borettslag er trygt og godt. Vi jobber grundig med å blinke ut de viktigste oppgavene. Vi har et program fra landsmøtet der åtte hovedsaker er definert. Vi har i tillegg skilt ut tre fanesaker der det er helt nødvendig at vi er med på å sette dagsorden i den norske samfunnsdebatten, svarer NBBL-direktøren. Hvilke tre fanesaker er dette? Det første er å fremme borettslagsmodellen som en god, trygg og effektiv boform. Det andre er tilgjengelighet i eksisterende boligmasse, og det tredje er en konkret miljøhandlingsplan der redusert energibruk og bruk av fornybar energi er sentrale hjørnesteiner. Disse sakene vil, ved siden av selve strukturen i Norske Boligbyggelag og NBBL, stå som de mest sentrale temaene på NBBLs landsmøte i juni. Borettslagsmodellen har fått urettferdig mange negative medieoppslag den senere tid. Vi er bekymret på grunn av ting som andre enn boligbyggelagene har gjort. De som har misbrukt denne modellen til å selge lavinnskuddsboliger som har utviklet seg til rene skandaler, har dessverre bidratt til å svekke omdømmet for nye borettslag. Folk tenker sitt og danner seg inntrykk ut fra hva de fanger opp i nyhetsbildet. Det er selvsagt ikke farlig å bo i borettslag. Vår oppgave nå blir å få tilbake troen på selve konseptet. Åtti års erfaring i Norge forteller at det å bo i et borettslag er trygt og godt. De sikringsordningene vi har bygd opp, bare understreker dette. Alle vet at samfunnet tjener på at boligene er tilgjengelige. Spleiselaget Det andre store området Hege Skinner trekker fram omfatter egentlig begge de andre hovedsatsingsområdene. Tilgjengelighet og energiomlegging er en stor samfunnsoppgave. Myndighetene har satt opp store målsettinger og utarbeider nye forskrifter og krav. Her vil det bli kjempeutfordringer, ikke bare når det gjelder nybygging, men også rehabilitering. Åtti prosent av boligmassen i Norge vil stå der også om femti år. Vi står foran en stor rehabiliteringsprosess. Da er spørsmålet: Hva koster det å rehabilitere boliger som ble bygget på 50- og 60 tallet opp til dagens standard? Hvor mye er det mulig å gjennomføre? Er det fysisk mulig? Hvor mye vil det koste? Og så er spørsmålet: Hva koster det for den enkelte beboer? En griper inn i lommeboka til folk. Og hva med de som gjennomførte rehabilitering på 90-tallet? Hva sier fru Hansen som allerede har fått en økning i felleskostnadene på 1500 kroner i måneden? Hvordan skal vi få med folk? Slike spørsmål må vi ta på alvor. 6 NBBL Årsrapport 2009

7 Du antyder et spleiselag for å bevare den tradisjonelle høye standarden i norsk boligmasse? Ja, med staten. Den enkelte beboer og boligbyggelaget som forvalter kan ikke være alene om å ta ansvaret for dette store arbeidet. Vår jobb i NBBL blir å være en sparringpartner både med boligbyggelagene og de statlige myndighetene for å få gjennomført et slikt felles løft mot en mer bærekraftig hverdag i de boområdene der vi er, i landets byer og de tettbygde områdene av landet vårt. Tiden er overmoden for å tenke nytt. Alle vet at samfunnet tjener på at boligene er tilgjengelige, slik at et økende antall eldre kan bo lengre hjemme framfor å flytte til dyre institusjonsplasser. Samfunnet spares for store utgifter. Vi ønsker å være med på å ta et slikt samfunnsansvar. Stort program Like viktig er den andre biten i et fornyingsprogram, nemlig å få på plass en langsiktig miljøhandlingsplan. Her jobber NBBL godt sammen med boligbyggelagene. Vi setter opp ambisiøse mål for å bidra til å redusere klimautslippene. Vi tror det er mulig å redusere energibruken med 15 prosent og fase ut alle oljefyrer som er eldre enn ti år, de kommende tre årene. Vi ønsker et godt samarbeid med myndighetene, ikke minst Husbanken og Enova. Vi har også blinket ut alliansepartnere som Kommunenes Sentralforbund og bransjeorganisasjoner som bl.a. Byggenæringens Landsforening (BNL), samt forskningsmiljøer. Vi ønsker å gå inn i Lavenergiprogrammet som er en sammenslutning av statlige myndigheter og bransjeorganisasjoner, forteller NBBLs adm. direktør. kunnskapen og de ressursene vi har, til å gjøre de riktige tingene. Leveringsdyktighet er et stikkord. Det gjelder alt fra medlemsfordeler til boligpolitikk. Vi i NBBL vet hva som forventes av oss og hva vi skal gjøre for alle våre boligbyggelag. Det er mulig å redusere energibruken med femten prosent og fase ut alle oljefyrer som er eldre enn ti år. Våre medlemmer når ikke inn til myndighetene uten en felles stemme. NBBL skal være et slikt interessepolitisk talerør mot myndighetene. På denne måten tror Hege Skinner at NBBL vil være en attraktiv samarbeidspartner for boligbyggelagene og myndighetene og for andre allierte i bransjen. Så lenge NBBL er gode nok, vil også NBBL bestå, mener NBBL-sjefen. Hun kan også opplyse at NBBL etablerer en egen ressursgruppe med fagfolk fra NBBL, boligbyggelagene og andre eksperter. Målet er å skape en kompetanseheving i hele organisasjonen rundt framtidens store utfordringer for å heve standarden i norsk boligmasse. Trengs NBBL? - Det har skjedd noen store fusjonsprosesser blant boligbyggelagene den siste tiden. Blir boligbyggelagene nå så store at de ikke trenger NBBL som landsforbund lenger? Fusjonsprosessene har vært nødvendige, og fler vil komme. Noen velger å samarbeide boligbyggelag i mellom, andre fusjonerer. Boligbyggelags-Norge, dvs våre 75 medlemmer, er fortsatt varierte. OBOS er selvsagt i en helt egen divisjon. Så har vi noen store, noen mellomstore og en god del små boligbyggelag. Jeg tror faktisk at alle disse vil trenge NBBL. Vi vil fortsatt være en viktig partner for alle boligbyggelagene i Norge, men vi må utvikle oss til en moderne interesseorganisasjon ved å bruke den 7 NBBL Årsrapport

8 Boligpolitikk Finanskrise I begynnelsen av året var norsk politikk sterkt preget av finanskrisen og tiltak i forhold til denne. Dette satte sitt preg på boligsektoren som fikk en klar plass i regjeringens krisepakke i januar. I tråd med NBBLs innspill, satte regjeringen inn ekstra midler til både utleieboliger og omsorgsboliger. Ekstra midler til opprusting av eksisterende boliger ble ikke fulgt opp. Felleslån i borettslag Rentebetingelsene på felleslån i borettslag utviklet seg negativt i forhold til andre typer boliglån. Dette hadde med utformingen av statens redningspakke overfor bankene å gjøre, men også internasjonale ratingbyråers manglende kjennskap til borettslagsformen. Saken utløste betydelig aktivitet i NBBL, både overfor myndigheter og banknæringen. Omsorgsboliger I forhold til omsorgsboligbygging opplevde NBBL problemer knyttet til regelverket for videretildeling av investeringstilskuddet. Husbankens fortolkning har resultert i at banken i praksis har satt en stopper for samarbeid mellom kommuner og boligbyggelag på dette området. NBBL hadde i løpet av 2009 diverse møter og brevveksling med Husbanken, Kommunaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, uten at man fikk en tilfredsstillende løsning. Det arbeides videre med denne saken. Fornyelse av eksisterende bolige NBBL har definert fornyelse av eksisterende boliger som sitt framskutte satsningsområde - også rent boligpolitisk. Foruten at dette har kommet klart til uttrykk i NBBLs synspunkter på myndighetenes ressursbruk i boligsektoren, kom også denne prioriteringen tydelig fram i styrets uttalelse til landsmøtet i juni: Bolig- og miljøfornyelse trenger aktiv støtte. Bolig- og miljøfornyelse trenger aktiv støtte Uttalelse fra NBBLs styre i forbindelse med landsmøtet i juni 2009 (utdrag): Omfattende utbedrings- og moderniseringsprosesser i konsentrert bebyggelse har klare berøringspunkter til bydels- og nærmiljøutvikling. Ideelt sett bør både lokalt næringsliv og kommunale myndigheter trekkes inn å være medspillere og aktører i slike fornyingsprosesser. Flere stortingsmeldinger har pekt på behovet for mer politikk på dette feltet, uten at noe vesentlig har skjedd. NBBL ber nå regjeringen sette denne viktige delen av bolig- og nærmiljøpolitikken mer aktivt på dagsorden. Det er behov for både nye samarbeidsformer og nye virkemidler. Som et prioritert område ber vi regjeringen se nærmere på ENØK-politikken i forhold til eksisterende boliger i konsentrert bebyggelse. Potensialet for energisparing er her stort, men etter vår oppfatning er ikke de politiske rammebetingelsene gode nok. Norske Boligbyggelag opplever ikke at Enova har tilstrekkelig forståelse for hva som skal til for å utløse nødvendige ENØK-investeringer i borettslag og sameier. 8 NBBL Årsrapport 2009

9 Slutt på lavinnskuddsboliger? Mange av de utfordringene som borettslagsformen har stått overfor de siste årene, har knyttet seg til de såkalte lavinnskuddsprosjektene. Dette er nye borettslag hvor innskuddsandelen for den enkelte boligen har ligget på 20 prosent eller mindre, og en andel fellesgjeld på 80 prosent eller mer. Når det kom et markedsprisfall på boliger, oppsto det - i noen ganske få borettslag - problemer for andelseierne med å få solgt lavinnskuddsboliger. I tillegg skjedde det i noen tilfeller at andelseiere misligholdt sin plikt til å betale felleskostnadene til borettslaget. Dette førte til tap for borettslaget som de andre andelseierne ble ansvarlig for. Når dette ansvaret ble for stort, maktet heller ikke disse å dekke det tapet som borettslaget var blitt påført. Det har i 2008 og 2009 resultert i at sju borettslag gikk konkurs. Lavinnskuddsprosjekter har vært en god løsning for å hjelpe grupper av boligkjøpere inn på boligmarkedet. En av forutsetningene for at det skulle bli gode prosjekter, var at det offentlige stilte med gunstige tomte- og finansieringsløsninger, som ga en nøktern totalpris og lave kvadratmeterkostnader. Men slik har det ikke alltid blitt. Vi har derimot sett at flere utbyggere har utnyttet mulighetene som ligger i borettslagsformen til å sikre seg selv store fortjenester i rene spekulasjonsprosjekter. Hvis NBBLs forslag skulle bli resultatet, er lavinnskuddsboliger et tilbakelagt stadium. Men NBBL har understreket at dersom myndighetene ønsker å hjelpe særskilte grupper inn på boligmarkedet, og det håper NBBL, vil det være langt mer treffsikkert og tryggere for alle parter at dette løses ved at boligkjøperne kan benytte Husbankens startlånordning. Da vil risikoen for eventuelle dårlige betalere være plassert hos banken og ikke som i dag hos borettslaget, det vil si hos de av andelseierne som betaler sine felleskostnader punktlig. Kommunaldepartementet har fulgt opp NBBLs forslag i en høringsrunde med forslag til lovendringer i borettslagsloven sist sommer. Departementet gikk ikke så langt som NBBL foreslo, men satte en fordeling på fellesgjeld og innskudd til henholdsvis 75 og 25 prosent. Forslagene skal etter all sannsynlighet behandles i Stortinget i løpet av Økonomisk sikkerhet På denne bakgrunn foreslo NBBL til Kommunaldepartementet våren 2009 at det skulle settes et maksimalt tak for fellesgjeld på 70 prosent av totalkostnaden på en ny bolig i borettslag. Når kjøper må betale minst et innskudd på 30 prosent, er NBBL sikker på at den enkelte kjøper får en kredittvurdering av om han er i stand til å betjene sine samlede forpliktelser overfor borettslaget. Samtidig vil det være en sunn økonomi i borettslaget som også tåler betydelige markedsprisfall på boligene, uten at de blir uselgelige av den grunn. NBBL Årsrapport

10 Borettslag en trygg boform Borettslag er et selskap. Den som eier en andel i selskapet, har samtidig en eksklusiv bruksrett til en bestemt bolig i borettslaget. Borettslagsboligen skal dekke eierens boligbehov for seg selv og sine nærmeste. Borettslagsmodellen er basert på at den som eier en andel, selv skal bo der. Boligene er ment for dem som eier andeler i borettslaget. Slik blir borettslagsboligen en god bolig, og det utvikles gode bomiljø. Boligen kan leies ut for en periode dersom eieren ikke skal bruke den selv, men borettslagsboligen skal ikke være et spekulasjonsobjekt. Boligbyggelaget bygger og selger boliger til sine medlemmer og dernest følger boligbyggelaget med videre som foretningsfører for borettslaget. Boligbyggelaget står til ansvar for sine medlemmer og vil følge borettslaget i all tid framover. Boligbyggelag har mer enn 70 års erfaring med forvaltning av borettslag. Ved siden av løpende bistand med drift og regnskap, er den viktigste oppgaven for boligbyggelaget å sørge for en trygg og effektiv inndriving av de månedlige felleskostnadene. Boligbyggelaget står til ansvar for sine medlemmer og vil følge borettslaget i all tid framover. Dersom noen ikke betaler felleskostnadene går det ut over de andre andelseierne i borettslaget. For å bøte på denne faren, er det etablert sikringsordninger for at andelseiere i borettslag ikke skal få tap som følge av at en av naboene ikke makter å betale sine månedlige felleskostnader. Ved utgangen av 2009 var mer enn borettslagsboliger med i slike sikringsordninger. I løpet av det siste året har en håndfull borettslag gått konkurs. Ingen av disse borettslagene har vært etablert av Norske Boligbyggelag. Borettslagsloven av 2003 åpnet for at andre enn boligbyggelag også fikk adgang til å etablere borettslag. Enkelte useriøse utbyggere som har hatt hovedfokus på å maksimere sin profitt, har påført noen få borettslag betydelige problemer. Kjennetegnet for disse har gjerne vært at de har sørget for at borettslaget har betalt en overpris for bygningene. Samtidig har det vært etablert festeforhold som har betydd at borettslaget betaler dobbelt for eiendommen; først retten til å fa festetomten og deretter at borettslaget blir pliktig til å betale en årlig festeavgift. NBBL har advart mot slike forhold i lengre tid. Det har blant enkelte utbyggere bredt seg en ukultur hvor formålet har vært å ta ut størst mulig gevinst for deretter å forsvinne. Dette er det stikk motsatte av hvordan boligbyggelagene opptrer. Boligbyggelaget bygger og selger boliger til sine medlemmer og boligbyggelaget følger med videre som foretningsfører for borettslaget. Som følge av det misbruk av borettslagsformen som har funnet sted, har myndigheten satt i verk et større lovarbeid som skal sørge for å stenge mulighetene for mange av de spekulasjonsvariantene som har funnet sted i enkelte prosjekter. NBBL har deltatt aktivt i dette arbeidet gjennom deltakelse i Sikringsordningsutvalget, NOU 2009:17, høringsuttalelse og samarbeid med Kommunaldepartemenet. Felleskostnader: I borettslaget betales hver måned felleskostnader som skal dekke driftsutgiftene i borettslaget. Mesteparten går til vedlikehold, forsikringer og kommunale avgifter. I tillegg består felleskostnadene av renter og avdrag som skal betales på den del av fellesgjelden som er knyttet til boligen. I din egen bolig er det du som er konge; du bestemmer selv hvordan du vil ha det i boligen din. Tall fra Norske Boligbyggelag I Norge er det mer enn boliger som er organisert i over 8150 borettslag. Norske Boligbyggelag er forretningsfører for over av disse boligene. De første borettslag så dagens lys på slutten av 1920 tallet. Nå bor anslagsvis personer i borettslag. 10 NBBL Årsrapport 2009

11 NBBLs Framtidsprosjekt 2030 TEMA: NORGE I 2030 Hvordan ønsker vi å bo i framtida? rettferdig fordeling Arbeiderpartiet har alene eller i samarbeid med andre hatt regjeringsmakten de siste tiårene. Alt er effektivt, statlig styrt. De fleste er enige om at de lever i et samfunn med rettferdig fordeling. Alle skoler er statlig eid, men drevet av regionfylket, da det ikke lenger finnes kommuner. Styresett: 12 fylkesregioner med operativt ansvar. Boligtilbudet: Offentlig forsyningsplikt mange standardløsninger. Fylkesregionene har et formidlingsansvar. Mange flere utleieboliger, men de fleste eier fortsatt egen bolig. Omsorg for eldre: Offentlig ansvar for all omsorg. Mange private tjenester etter avtale med fylkesregionene. Sammen med Institutt for Framtidsforskning i København har NBBL utviklet fire Framtidsscenarier for å gi en mulig overordnet beskrivelse av Norge og boligsektoren i REGULERING På er scenarioene også illustrert gjennom ekteparet Bjørg og Rune. Hvilke forventninger og behov har Bjørg og Rune til sin nye bolig? Og hvilke rammebetingelser har de i Norge i 2030? Hele Framtidsprosjektets arbeid er tilgjengelig for alle som er interessert, på no/framtidsprosjektet. Der finner du en multimediepresentasjon laget av Miksmaster. like Barn leker BeSt Det er et samfunn preget av store ulikheter på alle områder. Arbeiderpartiet og Høyre har de siste ti årene har en styringsdyktig regjering. Det meste styres på kommunalt plan. Myndighetene har erkjent at like barn leker best, og det er derfor lagt godt til rette for aktive nærmiljøer for beboere med felles bakgrunn interessemessig, sosialt eller kulturelt. Styresett: Fylkeskommunene er nedlagt. 100 sterke storkommuner. Boligtilbudet: Differensiert tilbud. Sterk kommunal tilrettelegging for alle grupper. Flere utleieboliger i bestemte byområder. Omsorg for eldre: Eldre samlet i gated communities. Mye kommunal omsorg supplert med private tjenester. UTjEvNING megatrender POLARISERING frihet i fellesskapet Samfunnet gir sterke assosiasjoner til Kardemomme by. Folk kan gjøre som de vil bare de følger lokalsamfunnets normer. venstre, KrF og de grønne ha hatt regjeringsmakt de senere årene. Aktiviteten er mye basert på lokale småbedrifter og frivillig arbeid. Familie og andre nettverk er viktig. Her er det frihet i fellesskapet. Styresett: Norge er inndelt i 500 kommuner. Kommunene har liten administrasjon og liten aktivitet. Boligtilbudet: Stor variasjon av boligtilbud. Mer vanlig med ulike former for bofellesskap og generasjonsboliger. Omsorg for eldre: Mye privat omsorg familie og andre frivillige. Eldre må i større grad ta ansvar selv. LIBERALISERING Sin egen lykkes Smed Dette er et samfunn hvor du i stor grad må klare deg på egen hånd. Det er stor frihet for den enkelte. Enkelt sagt er alle sin egen lykkes smed. De fleste støtteordninger er fjernet, lite er regulert og det er store ulikheter. Fremskrittspartiet og Høyre har i en lengre periode hatt regjeringsmakten. Styresett: Antallet kommuner er redusert til 250. Få kommunale funksjoner. 0% inntektsskatt. Boligtilbudet: Stor variasjon i boligtilbudet. Mye privat service i tilknytning til boligene. Omsorg for eldre: Bare privat omsorg. Eldre må ta ansvar selv. NBBLs Framtidsprosjekt 2030 ble nedsatt av NBBLs landsmøte i 2007 og presenterte resultatene av sitt arbeid på NBBLs landsmøte i Bodø 16. juni Framtidsprosjektet har analysert ulike sider ved samfunnsutviklingen og sett på hvordan den kan påvirke boligsektoren og medlemmene i Norske Boligbyggelag fram mot Prosjektet nedsatte to arbeidsgrupper som så på utfordringer i forhold til ungdom og eldre. I tillegg ble det gjennomført to idedugnader med tema miljø. Framtidsprosjektets resultater: Rapport fra ungdomsgruppa om unges boligbehov Brev fra eldregruppa til boligbyggelagene med oppfordringer om bolig og boservice Åtte punkter fra idedugnadene om veien videre for miljøarbeid i Norske Boligbyggelag Bolig mot 2030 Parallelt med arbeidet i gruppene ble det satt i gang et scenarieprosjekt som resulterte i fire alternative framtidsscenarier for Norge i Scenariene ble presentert på landsmøtet Det er utarbeidet en egen veileder for boligbyggelagenes bruk av scenariene i strategiarbeidet. Framtidsprosjektet og scenariene er nærmere beskrevet på NBBL Årsrapport

12 Kvalitet Den årlige egenrapporteringen fra boligbyggelagene er gjennomført på slutten av året i Dette er den tredje i rekken av denne type rapportering av status for kvalitetsarbeidet i boligbyggelagene. Oppsummering av status ved utgangen av 2009 og for utviklingen siden dette startet opp for ca. to år siden, er i gang. Resultatene skal brukes av det enkelte boligbyggelag i det videre kvalitetsarbeidet, og danner dessuten grunnlag for NBBLs oppfølging i enkelte lag. Hovedprioritering innen NBBL kvalitetsarbeid har i 2009 vært stedlige kvalitetsrevisjoner i boligbyggelagene. Arbeidet startet for vel ett år siden, og ved utgangen av 2009 hadde NBBL besøkt 25 boligbyggelag. I stedlige kvalitetsrevisjoner tar en for seg både boligbyggelagets overordnede forhold og de ulike virksomhetsområder. Sammen med daglig leder gjennomgås boligbyggelagets økonomi, strategi, kvalitetssystem, HMS, etiske regler og forsikringer. Deretter gjennomgås hvert av virksomhetsområdene økonomisk forvaltning, teknisk, og megling/salg med aktuell avdelingsleder. Resultatet oppsummeres i avslutningsmøte der konklusjonene trekkes og dokumenteres, slik at boligbyggelaget kan følge dette opp. Kvalitetsrevisjonen baserer seg på kontrollspørsmål knyttet til NBBLs minimumskrav innen de ulike virksomhetsområder, og i denne runden er det plukket ut ca 100 av over 300 sentrale spørsmål. Det er til dels stor variasjon mellom boligbyggelagene mht hva som tilbys av tjenester og organisering av arbeidet, og selvfølgelig antall ansatte- fra ingen til flere hundre. Den stedlige revisjonen følger et standardisert program som går over to dager i hvert boligbyggelag, men tilpasses i forhold til det enkelte boligbyggelags virksomhet og aktiviteter. Et dokumentert sammenhengende kvalitetssystem for alle virksomhetsområdene må det jobbes systematisk med. Mange boligbyggelag jobber med å få på plass prosedyrer og arbeidsmetodikk som tilfredsstiller minimumskravene fullt ut. Noen er rett ved målet, mens andre har en noe lengre vei å gå. I de stedlige kvalitetsrevisjonene møter vi, som representanter fra NBBL, dedikerte ansatte. Vi blir mottatt med entusiasme og åpenhet. Resultatet så langt tyder på at det hovedsaklig er kravene om et dokumentert, sammenhengende kvalitetssystem for alle virksomhetsområdene det må jobbes systematisk med. Flere boligbyggelag har gitt uttrykk for et ønske om å få bistand i arbeidet med utvikling av kvalitetssystem. NBBL er i ferd med å utvikle en startpakke for boligbyggelag. Kvalitetsrevisjonen baserer seg på kontrollspørsmål knyttet til NBBLs minimumskrav innen de ulike virksomhetsområder NBBL Årsrapport 2009

13 Tilgjengelighet Tilgjengelighet i eksisterende boligmasse er en hovedsak for NBBL. Det store flertall av boliger i Norge tilfredsstiller ikke dagens krav til tilgjengelighet. Det er nødvendig med en utbedring som gir beboerne en bedre livskvalitet. Slik satsing vil gjøre de eksisterende boligene og boområdene mer attraktive for nye medlemmer og beboere. Tilgjengelighetsprisen til Hamar På NBBLs landsmøte i Bodø fikk Hamar og Omegn Boligbyggelag NBBLs Tilgjengelighetspris for Vinneren av prisen må bidra til å bedre tilgjengelighet i bygninger og uteområder. Boligbyggelaget ble hedret for mange års innsats for å øke tilgjengeligheten for beboerne gjennom etterinstallering av heis. Det er laget en metodikk for etterinnstallering av heis. Gjennom de ulike etterinstalleringsprosjektene har de vist at det er mulig å etterintallere heis i de fleste trapperom. Det er heisdekning på nærmere 70 prosent i lavblokkbebyggelsen på Hamar. Prisen var på kroner og det er 3. gang den deles ut. Etterinstallering av heis i borettslag NBBL har, sammen med boligbyggelag med erfaring på området, laget et hefte som viser ulike muligheter for etterinstallering av heis med eksempler fra konkrete prosjekter. Heftet gir tips om hvordan borettslagene kan gå fram for å få til et heisprosjekt og hvem som bør kontaktes for råd og veiledning. På nbbl.no er det opprettet en egen side hvor borettslag kan få hjelp til hvordan de skal gå fram for å installere heis i sin blokk. Etterinstallering av heis i borettslag muligheter og løsninger Egen heisside på NBBLs nettsider NBBL Årsrapport

14 Kompetanse i Norske Boligbyggelag NBBLs opplæringsvirksomhet NBBLs opplæringsvirksomhet utvikler og gjennomfører kurs som bidrar til at boligbyggelagene har kompetanse som er nødvendig for profesjonell drift. Kursene er også en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging blant boligbyggelagene. En del boligbyggelag har, i likhet med andre aktører i bransjen, hatt et utfordrende år. Dette har i noen grad virket inn på kursdeltakelsen. Det er særlig på kurs innenfor det tekniske området at deltakelsen har vært lavere enn tidligere år, noe som er en naturlig følge av den lave byggeaktiviteten. Omfanget på kursvirksomheten har tross dette vært tilfredsstillende. Om lag 750 ansatte og tillitsvalgte i boligbyggelagene har deltatt på 17 kurs. Det er like mange kurs som i 2008, men antall deltakere har sunket med 14 prosent. Det ble gjennomført seks kurs innenfor økonomi og regnskap. Etterutdanning for autoriserte regnskapsførere gikk over tre/fire dager med hele 104 kursdeltakere. Kravene til etterutdanning er skjerpet pr , og NBBL tilbyr kurs som sikrer at autoriserte regnskapsførere tilfredsstiller kravene. NBBL arrangerte også revisorkonferanse, kurs i praktisk regnskap og kurs om IN-ordningen. Selv med få nyansettelser i boligbyggelagene i 2009, har NBBL gjennomført to planlagte kurs for nyansatte. Deltakere får anledning til dialog og diskusjon. Det ble videre arrangert kurs i boligjuss og kurs om tvangssalg. For å begrense deltakernes kostnader, ble teknisk forum og kurs i byggejuss arrangert i NBBLs lokaler. Lederkonferansen fant sted i Bergen i desember og hadde god oppslutning. Sentrale tema som samarbeid og struktur sto sentralt. Strategikonferansen for styrer og daglige ledere ble i år arrangert i Brüssel med støtte fra Utenriksdepartementet. Kartlegging av ønsker og behov for lederutvikling og konseptet for lederutviklingsprogram i Norske Boligbyggelag, ble ferdigstilt i Det er etablert et samarbeid med Nordnorsk Lederutvikling om gjennomføring. NBBLs kurs bidrar til at boligbyggelagene har kompetanse som er nødvendig for profesjonell drift. Temaet Eldre og bolig samlet igjen et stort antall deltakere fra boligbyggelagene, det offentlige, forskningsmiljøer og de eldres organisasjoner. Det ble samarbeidet med Husbanken og Statens seniorråd, både om finansiering, program, markedsføring og gjennomføring. NBBLs Faghandel Faghandelen er NBBLs nettbutikk. Det tilbys et stort utvalg av bøker hjelpe- og veiledningsmateriell. NBBLs Faghandel omsatte for i Dette er en økning på kroner i forhold til Fem på topp 2009: Antall Type 1 Bo i borettslag 1360 Hefter 2 Internkontroll i borettslag og sameier 1350 Abonnenter 3 Vedlikeholdshefte 1120 Hefter 4 Lov og rett i Borettslag 859 Bøker NBBL Årsrapport 2009

15 Det er trygt å bo der styret har gode systemer for sitt arbeid. NBBL Partner arrangerte i 2009 tre konferanser om henholdsvis medlemsfordeler, totalforsikring for boligselskaper og finans- og forsikringsprodukter. Videreutvikling av NBBLs kurs I tillegg til evaluering av kursene, gir hyppig kontakt og godt samarbeid med boligbyggelagene gode innspill for å tilpasse kursene til boligbyggelagenes behov. Tilbakemeldingene fra 2009 har derfor betydd mye for utviklingen av NBBLs kurstilbud for Rådgiving Advokatene i NBBL er spesialister på bolig- og eiendomsrett og boligbyggelagsrelatert jus. Advokatene er viktige rådgivere for boligbyggelagene i forhold til lagenes oppfølging av de forvaltede boligselskapene, ved utvikling og oppføring av boligprosjekter og megling og omsetning av borettslagsandeler og fast eiendom. I tillegg bistår advokatene boligbyggelagene i forbindelse med samarbeid og fusjoner. Advokatene har ansvar for at et omfattende system av standarddokumenter til bruk for boligbyggelagene til enhver tid er oppdatert i forhold til gjeldende lov og regelverk. kunnskap for drift av borettslag. Opplæring er dermed en viktig oppgave. Boligbyggelagene arrangerer kveldskurs og helgekurs for styremedlemmer i borettslag, og advokatene i NBBL benyttes ofte som foredragsholdere. I 2009 leverte advokatene 69 foredragstimer på denne type kurs. Advokatene er i Advokatene er viktige rådgivere for boligbyggelagene. tillegg forelesere på en lang rekke kurs og konferanser i tilknytning til NBBLs egen opplæringsvirksomhet for ansatte i boligbyggelagene. Lov og Rett i borettslag I 2009 ble boka Lov og Rett i borettslag utgitt i ny utgave, Boka er skrevet av advokatene i NBBL. Boka gir svar på en mengde juridiske forhold i forbindelse med drift av borettslag. Emner som vedlikehold, styrearbeid, dugnad, mislighold etc er gitt stor oppmerksomhet. Boka er et nyttig hjelpemiddel for tillitsvalgte i borettslag. Tillitsvalgte med rett kompetanse Det er mer enn styremedlemmer i borettslag. Det er nødvendig at disse tillitsvalgte har oppdatert NBBL Årsrapport

16 NBBL Partner AS NBBL Partner skal eie, utvikle og drive økonomiske fellesforetak i Norske Boligbyggelag. Selskapet er i sin helhet eiet av A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund og er heleier av skadeforsikringsselskapet NBBL Fulltegningsforsikring AS. NBBL Partners formål er å skape merverdi for boligbyggelagene, deres forvaltede boligselskap og boligbyggelagenes medlemmer. Ved å forhandle på vegne av alle boligbyggelagene, oppnår NBBL Partner gode vilkår og priser for forvaltningskunder og medlemmer. Over tid har man knyttet til seg en rekke leverandører på forskjellige produkter. Disse er delvis spesialtilpasset Norske Boligbyggelag. Merverdi skapes på flere områder NBBL Partner ønsker å skape resultater sammen med boligbyggelagene gjennom samarbeid og deling av kompetanse. Selskapet tilfører boligbyggelagene merverdi på flere områder, først og fremst gjennom å kvalitetssikre produktene og tjenestene som leveres og markedsføringen av disse. En rekke samlinger med ansatte i boligbyggelagene er avholdt for å gjennomføre produktopplæring og legge til rette for kompetanseutveksling, for eksempel ved at ansatte i NBBL Partner har holdt innlegg på boligbyggelagenes konferanser for tillitsvalgte i borettslag og boligbyggelag. skadedyrsbekjempelse gjennom avtale med Anitcimex. NBBL Partner ønsker, sammen med If, å sette økt fokus på arbeidet med skadevern for både å redusere antall skader, men også for å bygge oppunder at boligbyggelagsboliger er trygge boliger. Dette gjøres ved å innføre en modell som premierer aktivt skadeforebyggende arbeid, blant annet gjennom lavere forsikringspremier til borettslagene. NBBL Partners formål er å skape merverdi for boligbyggelagene. Bredt engasjement høy kundetilfredshet Hvert år gjennomfører NBBL Partner en kundeundersøkelse for å kartlegge hvor fornøyde boligbyggelagene er med produktene som tilbys, og jobben som gjøres. Med en liten økning i 2009 ble nok en gang Totalforsikring for boligselskap produktet som boligbyggelagene er mest tilfredse med, med en score på 5,1 på en skala til 6. Gledelig er det også at mange er godt fornøyde med selskapet totalt sett, noe en score på 4,7 på en skala til 6 er et uttrykk for. Provisjon I 2009 mottok boligbyggelagene vel 40 millioner kroner i provisjonsinntekter, noe som tilsvarer 55 prosent av de inntektene som NBBL Partner genererer. I 2009 foretok NBBL Partner en omlegging av provisjonsstrukturen for fordeling av inntekter mellom boligbyggelagene. Dette ble gjort for at boligbyggelag som bidrar til høy omsetning på avtalene også skal få en relativt større andel av inntektene. Landsmøtet vedtok at royalty til NBBL reduseres med seks prosent til 18 prosent fra Dette vil gi boligbyggelagene en enda større del av inntektene. Skadevern lønner seg Totalforsikring for boligselskap er et resultat av kontinuerlig produktutvikling for å ivareta boligselskapenes forsikringsbehov borettslag og sameier benyttet Totalforsikringen i Forsikringen fremstår som markedets beste forsikringsdekning i sitt slag, og det ble reforhandlet ny avtale med If i Nytt av året er at vilkåret er utvidet til å omfatte 16 NBBL Årsrapport 2009

17 Fordelskortet Arbeid med å utvikle og lansere et felles fordelskort for boligbyggelagene har vært et hovedsatsingsområde for NBBL Partner. Fordelskortet ble lansert i februar i 2009, og ca medlemmer av 36 boligbyggelag mottok dette. Vel medlemmer valgte å aktivere kortet sitt i løpet av året. Fordelskortet gir medlemmer en unik kombinasjon av forkjøpsrett på bolig og gode medlemsfordeler knyttet til det å bo. Et av hovedmålene med Fordelskortet er å gi medlemmene bedre oversikt over hvor mye de kan spare ved å benytte seg av medlemstilbudene de får, og dermed synliggjøre verdien av medlemskapet i boligbyggelaget. Boligbyggelagene har, gjennom Fordelskortet, fått et framtidsrettet og kostnadseffektivt verktøy for markedsføring av tilbud mot medlemsmassen. Flere leverandører I løpet av 2009 er sju nye leverandører kommet på plass i Fordelskortet. Det representerer en betydelig utvidelse av tilbud til boligbyggelagenes medlemmer. Samtidig forhandler de enkelte boligbyggelagene med sine lokale leverandører for å få dem med inn Fordelskortet. Nye leverandører i 2009 Falck, Flügger farve, G4S, Glassfagkjeden, Hjemmet Mortensen (Bonytt), Kraftinor, Pangea Fordelskortet gir medlemmer en unik kombinasjon av forkjøpsrett på bolig og gode medlemsfordeler knyttet til det å bo.

18 NBBL Fulltegningsforsikring AS Boligbyggelagenes Forsikring AS skiftet i 2009 navn til NBBL Fulltegningsforsikring AS. Produktet Fulltegningsforsikring dekker, som tidligere, byggherrens økonomiske tap på usolgte boliger i nye boligprosjekter etter ferdigstillelse. I starten av 2009 vedtok selskapets styre en strategiplan for perioden Målene for virksomheten er å forsikre et økende antall boliger og forvalte kapitalen i selskapet med en moderat risikoprofil. Selskapet har også satt kvalitetsmål, og prosjekter med fulltegningsforsikring skal kjennetegnes ved at de har høy gjennomføringsevne, gode kvaliteter og riktig markedspris. Det er et mål å oppnå økt kjennskap til produktet og konseptet hos boligbyggelag, banker og boligbyggelagenes øvrige samarbeidspartnere. Gjennom arbeidet med vurdering av markedsrisiko i nye prosjekter, har selskapet opparbeidet seg spesialkompetanse på boligmarkedet i Norge, vurdering av ulike prosjekter, markedssegmenter, geografiske områder, trender, prisdifferensiering samt markedsføring og salg av nye boliger. Målet er å være ledende i Norge på kompetanse om nyboligmarkedet. Målet er å være ledende i Norge på kompetanse om nyboligmarkedet. Boligprosjekter som er dekket med Fulltegningsforsikring, kan starte bygging allerede ved et forhåndssalg på 40 prosent. Dette er et krav også byggelånsbankene aksepterer. Så langt har alle våre 340 prosjekter forsikret siden 1994, fått byggelånstilsagn fra banker som har akseptert 40 prosentkravet til forhåndssalg. På denne måten får boligbyggelagene et unikt konkurransefortrinn ved at de kan starte sine boligprosjekter tidligere og med minimal markedsrisiko. Dette gjør at boligbyggelag blir attraktive samarbeidspartnere. Raskere og sikrere oppstart av prosjekter gjør det lettere å forhandle med entreprenører og samarbeidspartnere, og reduserer behovet for langvarig markeds- og salgsinnsats før igangsetting av prosjektet. Bankene har etter finanskrisen strammet til på krav til egenkapital i boligprosjekter. Fordelene med Fulltegningsforsikring vil i en slik situasjon bli tydeligere, da bankene betrakter Fulltegningsforsikringen som et delvis substitutt til egenkapital i prosjektet. Har man Fulltegningsforsikring på et prosjekt, trenger man altså ikke å binde like mye egenkapital i prosjektet, siden risikoen for utbyggingsselskapet er kraftig redusert som en følge av at Fulltegningsforsikringen har tatt over markedsrisikoen i prosjektet. NBBL Fulltegningsforsikring AS opererer i samarbeid med boligbyggelag, entreprenører og eiendomsutviklere over hele landet, og kan forsikre alle typer boligprosjekter enten disse er organisert som borettslag eller eierseksjonssameier. Det kreves imidlertid at et boligbyggelag tilsluttet NBBL er forsikringstaker. 18 NBBL Årsrapport 2009

19 I Sikringsfondet er andelseierne sikret mot å bli ansvarlig for naboens manglende betaling av felleskostnader. Borettslagenes Sikringsfond - gjør det økonomisk trygt å bo i borettslag Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond opplevde stor tilvekst av borettslag i Antall borettslag som var sikret i fondet, økte med 304; en økning på nærmere 8 prosent. Pr var det 4280 borettslag som var sikret i fondet. Dette omfatter boliger forvaltet av 65 boligbyggelag. Veksten kom hovedsakelig som følge av at to boligbyggelag inngikk kollektiv avtale om sikring av de tilknyttede borettslagene, men også mange frittstående borettslag ble sikret. Økonomisk sikkert I fondet er andelseierne sikret mot å bli ansvarlige for naboens manglende betaling av felleskostnader. Dersom en eller flere andelseiere ikke betaler felleskostnadene sine, må boligen selges. Sikringsfondet kan dekke de uteblitte felleskostnadene som borettslaget ikke får dekket via salget. Det at borettslaget er med i Sikringsfondet, er også et kvalitetsstempel som er med på å sikre verdiutviklingen av boligene i borettslaget. Eksklusiv ordning Det er kun borettslag som er tilknyttet eller forvaltet av et boligbyggelag som er medlem i NBBL, som kan sikres i fondet. Borettslag som søker om sikring, kan ikke ha over 70 prosent fellesgjeld. I tillegg må kriteriene i borettslagsloven være oppfylt. Sikringsfondets administrasjon foretar en individuell vurdering av alle borettslagene som søker. Økt pågang Gjennom 2009 har Sikringsfondet hatt økt pågang fra styrer og forretningsførere som ønsker informasjon om fondet. I tillegg har antall henvendelser fra pressen økt. Dette har ført til omtale av Sikringsfondet i dagsaviser og forbrukermedia. Eiendomsmeglernes bruk av Sikringsfondet som et kvalitetsstempel, har også blitt mer utbredt. Tapsutbetalinger I 2009 ble det utbetalt 2,1 mill. kroner i erstatninger fordelt på 26 saker. Dette er lave tall med tanke på at Sikringsfondet sikrer verdier for over 8 mrd. kroner, men det er allikevel en økning fra tidligere år. På grunn av at borettslag ikke kan søke om erstatning før andelen er solgt og oppgjør foretatt, forventer Sikringsfondet at tapene kan øke noe i de kommende år. Sikringsfondets nettsider: Antall borettslag i Borettslagenes Sikringsfond Antall borettslag i fondet er 4280 ved utgangen av NBBL Årsrapport

20 20 NBBL Årsrapport 2009 Årsberetning 2009