Helhetsansvaret er et politisk og faglig, ikke blot et organisatorisk, spørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetsansvaret er et politisk og faglig, ikke blot et organisatorisk, spørsmål"

Transkript

1 KOLUMN BERNT BULL Helhetsansvaret er et politisk og faglig, ikke blot et organisatorisk, spørsmål På alle de fagsektorene jeg har arbeidet politisk er det en gjenganger: Hvordan få til et bedre helhetsperspektiv. Mitt første møte med dette var da jeg som 25 åring ble med i en utredning om norsk samferdsel. Mitt enkle, private mandat i utvalget var hvorledes man kunne begrense miljøulempene ved samferdselen. Men de erfarne medlemmer i utvalget diskuterte mobilitet, tilgjengelighet, tidspålitelighet, akseltrykk og konkurranseevne for norsk industri, sub optimaliseringer som følge av tilskuddsordninger og problemer med kryssubsidiering. For meg var alt sammen nye problemer. Eksistensen av meget innflytelsesrike, men lite synlige næringsorganisasjoner og personalorganisasjoner var også ny viten for meg. Det samme gjaldt de tykke veggene som eksisterte mellom sektorene vei, bane, fly og skip. Senere møtte jeg det samme fenomen i ungdomspolitikken og i kommunalpolitikken og andre politikkområder jeg fulgte. Felles for ledende personer i politikk og forvaltning var at de hadde et fokus på omorganisering for å få til et bedre helhetsperspektiv. Jeg aksepterte vel også nokså ureflektert at det var det som skulle til: Å organisere det hele slik at så mange aktører som mulig så helheten. Det å finne en organisasjonsform som sikrer en politikk som ser helheten er sentralt på alle områder. Løsninger som prøver å ringe alle nivåer inn i et helhetssyn møtte jeg først på 1980-tallet da vi behandlet reformer i kommunalforvaltningen i Norge. Jeg hørte mange ordførere som beklaget seg over det snevre sektorperspektivet hos det alminnelige kommunestyremedlem. Og da jeg sluttet i politikken og begynte i en paraplyorganisasjon på rusfeltet så var selvfølgelig diskusjonen der også. Man må se helheten i problemet og organisere seg slik at vi oppnår helheten. Løsningen var å omorganisere statens rusforvaltning. Men også denne inngår i en større helhet. Og hvilken helhet? Helsehelheten eller den sosialfaglige helhet? Eller den nasjonaløkonomiske helhet? 366 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 5 )

2 Hvorfor er det strid og debatt? I argumentasjonen for administrative helhetsreformer ligger det gjerne en litt uklar insinuasjon om at sektorperspektivet er uriktig, eller feil, og at hadde alle tilegnet seg helheten ville det ikke vært noen strid, det hele ville vært harmonisk. 30 år etter min debut i samferdselspolitikken er jeg kommet til at det ikke bare dreier seg om formidling av innsikt. Selvfølgelig finnes mange faglige gevinster å hente ved å få mer kunnskap gjennom et bredere fagperspektiv. (Jfr svakheten ved faglig avstand mellom behandling og primærforebygging) Men helhet dreier seg først og fremst om ledernes ansvar for å oppsummere og avbalansere ulike hensyn. Man gjør ikke den oppgaven lettere eller bedre for lederen ved å forsøke å dytte alle aktører inn i lederens rolle. Dette er tydelig på en så altomfattende arena som kommunalpolitikk. Mange trodde visst at bare alle medlemmene i kommunestyret fikk helhetsansvar for kommunen, så sluttet de å brenne for skolen, eller miljøet eller eldreomsorgen. De skulle nå alle se helheten. Slik er det jo ikke. Enhver som har arbeidet i politiske organer vil vite at kampen mellom sektorene på tvers av partigrenser foregår ganske enkelt fordi en sentral del av politikken dreier seg om skattekronenes fordeling mellom de enkelte samfunnsaktiviteter. Striden og debatten er ikke først og fremst et resultat av dårlig innsikt, men skyldes ulike prioriteringer og ofte også faglig uenighet. Det kan vi ikke organiseres oss bort fra. Det er tvert i mot viktig at synspunkter kommer til uttrykk, og at ledelsen så må påta seg det tunge valg å velge. En annen erfaring etter 30 år er dette: Sektorkampen forsvinner ikke med ny organisering. Kampen mellom sektorene i samferdselen er der nå som den gang for 30 år siden. Mange av de samme aktørene er på banen med de samme argumentene. Samfunnsmessige endringer har endret temaene som diskuteres. Organisasjonsendringer har gitt nye arenaer der striden føres. Men forsøk på å redusere valget av prioriteringer til et regnestykke i en cost- benefit modell har man ikke lyktes med. Jeg har i vel 8 år sittet som folkevalgt i en bydel i Oslo. Jeg har sittet i sosialkomiteen. Denne bydelen er en av de områder i Norge med flest rusavhengige, bl.a fordi de fleste av Oslos kommunale utleieboliger ligger her. I løpet av disse årene har jeg ikke sett eller hørt ett ord som reflekterer kunnskap om allmennforebyggende tiltak, og jeg tror de færreste fagfolkene på bydelsnivå har hørt navnet Griffith Edwards. De har mer enn nok med å ta tak i den tunge rusomsorgen. Og det er selvfølgelig trist at de ikke vet at oppgavene kanskje hadde vært litt mindre byrdefulle hadde også allmennpolitiske tiltak på det nasjonale plan vært mer kraftfulle. Ja, det har bekymret meg at sosialpolitikerne i bydelen er mer opptatt av restaurant-naboenes støyplager enn problemet med den økte tilgjengeligheten for alkohol i bydelen, generelt. Men det løses neppe med formelle krav til helhetssyn. Viktigere er det at synspunkter om allmennforebygging, ettervern eller hva det kan være får slippe til helt fram til beslutningstakeren, og ikke druknes i en samordnings- og helhetsbasert forvaltning. Ledelse og beslutningstakere må bli utfordret på deres manglende helhetsperspektiv når politikken skal fastsettes. Det er en utfordring for forskningsmiljøene å legge større vekt på den politiske siden ved forskningsformidling, og for de ruspolitiske organisasjoner å bli flinkere til å stille faglig politisk kritikk. Det er gjennom diskusjon og debatt man skaffer seg bredere innsikt, ikke gjennom gode organisasjonskart. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 5 ) 367

3 Vil det nye helhetsperspektivet i helsepolitikken gavne russektoren? Et interessant fenomen når det gjelder både politikk og organisasjonsmodeller, er hvor raskt konjunkturene endres og nye tiltak slår bena under ganske ferske tiltak. For snart 20 år siden gjennomførte man en betydelig omorganisering av rusområdet i Norge. Behandling ble overført til fylkeskommunen (Landstinget), og Rusmiddeldirektoratet (RMD) fikk ansvaret for forebygging og dokumentasjon for både alkohol og narkotika. Etter år med et markert skille mellom primærforebygging og behandling ble det daværende rusmiddeldirektoratet på slutten av 90 tallet kritisert for å mangle helhetsperspektivet. Det faglige og administrative skillet mellom behandling og forebygging måtte igjen bli mindre. Man ventet seg at hele rusfeltet skulle bli samlet organisatorisk. Regionale institusjoner uten tilknytning til regionale politiske organer (kompetansesentre) skulle få koordineringsoppgavene ute i felten. Mange gledet seg. Men samtidig hadde sosial og helsedepartementet også en annen agenda: De hadde alt for mange direktorater, råd og institusjoner som rapporterte direkte til departementet, over 30 i tallet. Det måtte radikalt ned. Man reduserte det ned til ca 10 ytre etater (som vi i Norge kaller statlige organer som ligger utenfor departementene.) Det gamle RMD kom med inn i det nye Sosial og helsedirektoratet (SHD), men ulike sider av rusfeltet ble plassert litt spredt i denne nye strukturen, helheten gikk nå inn i en større helsefaglig helhet. Men parallelt med denne lille reformen i departementet arbeidet man også på en helt ny administrativ finansiell reform av institusjonshelsetjenesten, som til da hadde hørt inn under fylkeskommunen. Mange ønsker å avvikle hele fylkeskommunen. Og Staten overtok sykehusene. Fylkeskommunen ble sittende igjen med én type helseinstitusjoner: rusinstitusjonene. Nå kom forslaget om å avvikle fylkeskommunens oppgaver også her, og dele oppgavene på rusbehandling mellom stat og kommune. Alle institusjonene ville til staten, ingen til kommunene. Rusbehandlingsinstitusjonene vil bli en del av den virkelig store helheten, nemlig institusjonshelsen, delt opp i regionale statlige selskaper som kalles Helseforetak- Sør, -Øst etc. Det blir ikke lenger noe statlig organ med faglig autoritet som fremmer sektorsynspunktene, slik Rusmiddeldirektoratet (RMD) gjorde. Det statlige organ som nå vil uttale seg med autoritet er SHD som har et samlet faglig ansvar for alle delsektorene på helse og sosial området. Man har vunnet helheten i organiseringen. Hvordan prioritering av rusfeltet kommer ut av disse organisasjonsreformene gjenstår å se. Det er kanskje mer penger hos staten enn i fylkene. En tettere integrering gir lettere kontakt med andre deler av sosial og helsevirksomhetene. Det kan både gi faglige og økonomiske gevinster. Mer usikkert er det vel om behandling av rusavhengige vil være vinneren når direktøren for helseforetaket i regionen skal fordele sine penger. En ting er sikkert, de ulike sektorer i helsesektoren vil ikke la stridsøksen falle som følge av reformene. Striden vil kjempes på nye arenaer. Vi kan ikke organiseres oss bort fra å måtte gjøre valg. 368 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 20, 2003 ( 5 )

Stor omstilling på kort tid

Stor omstilling på kort tid Rapport 2002:7 Stor omstilling på kort tid En dokumentasjon av opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet Forord På oppdrag fra prosjektledelsen for opprettelse av det nye Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer

Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av

Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av Översikt ASTRID SKRETTING Fra klient til pasient Vil den norske rusreformen gi rusmiddelmisbrukere et bedre behandlingstilbud? Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av sosiale faktorer og

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra En deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale til eldre Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2013 MAI 2013 241 570 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk?

Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Hva svarer Oslo-partiene på våre ni spørsmål om Aker sykehus og sykehuspolitikk? Aker Sykehus Venner og Fagforbundet Aker har samarbeidet tett i flere år for å bevare Aker sykehus. Kampen om Oslo-sykehusenes

Detaljer

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort»

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» «Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» 2/2013 - Tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styrer i offentlig eide foretak Foto: Harj Panesar KUN senter for kunnskap og

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Mer makt. til mang foldet. viktigheten av mangfold i styrer. og ledelse i kulturlivet. En publikasjon om

Mer makt. til mang foldet. viktigheten av mangfold i styrer. og ledelse i kulturlivet. En publikasjon om Mer makt En publikasjon om viktigheten av mangfold i styrer og ledelse i kulturlivet til mang foldet Innhold Forord 3 Intervju med Hannah Wozene Kvam om prosjektet Styrende Mangfold 4 Fem kursdeltagere

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

To land. To kulturer.

To land. To kulturer. DEBATT NILS CHRISTIE & EVY FRANTZSEN To land. To kulturer. Vi tror ikke det er fullkomment, alt som skjer i Danmark på narkotikapolitikkens område. Men kanskje kunne det i et skrift som dette være OK å

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats

men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats Denne rapporten er en sammenfatning av et prosjekt arbeidsgruppen for læring og organisasjonsutvikling i studentforeninger gjennomførte

Detaljer

SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse

SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse Nasjonalt topplederprogram for spesialisthelsetjenesten SLIK GJØR VI DET HER HOS OSS! - om organisasjonskultur og ledelse En fordypningsoppgave skrevet av: Kari-Venke Lindkvist Merete Hagbø Thea Ekren

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

St.meld. nr. 47. Rett behandling på rett sted til rett tid (2008 2009) Samhandlingsreformen

St.meld. nr. 47. Rett behandling på rett sted til rett tid (2008 2009) Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 (2008 2009) Rett behandling på rett sted til rett tid 2 St.meld. nr. 47 2008 2009 2008 2009 St.meld. nr. 47 3 Forord Rett behandling på rett sted til rett tid I min første uke som helse-

Detaljer

Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen NOTAT Notat 1:2013 Roar Eilertsen, De Facto Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen Av Roar Eilertsen, DeFacto - kunnskapssenter for fagorganiserte Sammendrag Skottland avviklet all markedssimulering

Detaljer

Ble det en bedre organisert stat? 1

Ble det en bedre organisert stat? 1 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2013, 90. årgang 153 Ble det en bedre organisert stat? 1 Av Tormod Hermansen 2 & Inger Marie Stigen 3 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2013, 90. årgang Tormod

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Fusjoner fikk jeg rett likevel?

Fusjoner fikk jeg rett likevel? 1 Fusjoner fikk jeg rett likevel? Steinar Stjernø, Forskerforbundets konferanse 2.11 2010 Gudmund Hernes lyktes langt på vei å samle de da 98 høyskolene i større og mer slagkraftige institusjoner. Men

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Thorbjørn Hansen. Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken

Thorbjørn Hansen. Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken Thorbjørn Hansen Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken 319 Prosjektrapport 2002 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Thorbjørn Hansen Boligsamvirkets rolle i den sosiale boligpolitikken

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Nr. 2004:10. Virkninger av ulik regional inndeling av statlig virksomhet

Nr. 2004:10. Virkninger av ulik regional inndeling av statlig virksomhet Nr. 2004:10 Virkninger av ulik regional inndeling av statlig virksomhet Forord Statskonsult har belyst virkningene av at regionaliseringen av statlig virksomhet er gjort etter ulike geografiske prinsipper.

Detaljer

Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene

Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene Sak 8/15 Oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene 20.februar: Frist for innsending av endringsforslag til post@sp.no 5. mars: Sentralstyret behandler innkomne endringsforslag og innstiller overfor landsmøtet

Detaljer