krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS

Transkript

1 TEK10 - Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap 11 Sikkerhet ved brann Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 1

2 Lover/Forskrifter/Veiledninger Fire lovverk Pbl Plan og bygningsloven Teknisk forskrift (TEK97/07/10) Veiledning til Teknisk foskrift (VTEK) Lov om brannvern Forebyggendeforskriften (FOBTOB 1990/FOBTOT ) Forebyggendeforskriften (FOBTOT 2015) Veiledning til Forskrift om brannforebygging (2015) Arbeidsmiljøloven HMS-forskriften Veiledning til HMS-forskriften Elektrisitetsloven FEL NEK C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 2

3 Tekstmessige endringer fra TEK97 til TEK10 Typiske endringer i teksten i kap til Skade på miljø og andre samfunnsinteresser er forebygget på en akseptabel måte - > sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse.. - > ut fra den trussel en brann kan innbære for skade på liv og helse.. Byggverk skal utføres - > byggverk skal prosjekteres og utføres Ved beregning av stabilitet og bæreevne - > ved dimensjonering for tilfredsstillende till d bæreevne og stabilitet t Byggverk der det kan foreligge særlig fare for eksplosjon - > byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 3

4 Tekstmessige endringer fra VTEK97 til VTEK10 En rekke formuleringer i teksten i kap til er vanskelig å tolke og bruke riktig Samme tema er spredd rundt i forskjellige kapitler (arealkrav til garasjer, side 97, 108, 119, vindu i brannvegg, side 87 kontra seksjoneringsvegg, side 91) Henvisningene er juridisk betont og kan oppfattes som vanskelig å anvende riktig (til første ledd, annet ledd bokstav a, etc) Utydelig grenseoppgang (eks for bruk av brennbar isolasjon, ( 11-9) I VTEK er det gitt anbefalinger ( dersom vindu har underkant mer enn 3,0 m, men mindre enn 5,0 m, over planert terreng bør det monteres stige for å lette rømning ) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 4

5 Bruk av brennbar isolasjon! C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 5

6 Brennbar isolasjon (EPS, PIR, etc) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 6

7 Tekstmessige endringer fra VTEK97 til VTEK10 Fra 2010 til 2015 er det foretatt en rekke justeringer og tilpasninger som er listet opp i endringshistorikken Justeringen har varierende tidspunkt 1. mars, 1. september, 1. januar og 1. juli Byggeprosjekter har en varighet som gjør at de konsepter som skrives må relateres til en utgave av VTEK for å sikre at de endringer i VTEK som innføres i løpet av en byggesak ikke medfører endring i forutsetningene til den enkelte byggesak C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 7

8 Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? Eksempler på tekst som erfaringsmessig forstås forskjellig: I Veiledningen til Første ledd i 11-7 Brannseksjoner, er det pekt på at Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Dette er ikke sammenlignbart med en brannseksjonering av et lager/industribygg i mangel av automatisk slokkeanlegg der brannenergi og arealstørrelser er styrende C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 8

9 Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? Eksempler på tekst som erfaringsmessig forstås forskjellig: I Veiledningen i Utgang fra branncelle, er det i punkt 8 pekt på at dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet Skal det da være tilrettelagt for tilbakerømning fra alle type bygg? Hva er andre tiltak? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 9

10 Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? Eksempler på tekst som erfaringsmessig er vanskelig å forholde seg til: I TEK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, de er det til tredje ledd pekt på at: - Et ledesystem KAN omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys - Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av ledesystem - ledesystem MÅ omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter - Ved prosjektering av byggverk der arbeidsplassforskriften gjelder, BØR kravene i de to forskriftene ses i sammenheng C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 10

11 Hvordan oppfattes teksten i TEK/VTEK? Eksempler på tekst som erfaringsmessig forstås forskjellig: I TEK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, er det i punkt a) pekt på at Byggverk, eller del av byggverk i Risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner Punktet omhandler Risikoklasse 4 i forhold til andre risikoklasser, og gjelder ikke bygg i andre risikoklasser C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 11

12 Teknisk forskrift (TEK) kap 11 Skiller mellom personsikkerhet (risikoklasse 1-6) verdisikkerhet (brannklasse 1-4) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 12

13 Begreper RISIKOKLASSER skade på liv og helse, 6 nivåer BRANNKLASSE verdisikring, 4 nivåer BRANNMOTSTAND angis materialnøytralt, men med bokstaver som angir hvilke egenskaper motstanden er knyttet til OPPDELING tre nivåer (brannvegg, seksjon) TRAPPEROM Interntrapp, Tr1, Tr2, Tr3 ETASJEANTALL Mellometasje 1/5, tilleggsdel - loft 1/3 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 13

14 11-2 Risikoklasser Risikoklasse Bare sporadisk personopphold Alle kjenner rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet Byggverk beregnet for overnatting Lite brannfarlig aktivitet 1 Ja Ja Nei Ja 2 Ja/Nei Ja Nei Nei 3 Nei Ja Nei Ja 4 Nei Ja Ja Ja 5 Nei Nei Nei Ja 6 Nei Nei Ja Ja C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 14

15 VTEK utg! C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 15

16 Viktige endringer i VTEK 2010/11 Typiske endringer i tabellen som eksemplifiserer RKl Driftsbygning med husdyr: endret fra RKl1 til RKl2 Brannstasjon med døgnbemanning: Endret fra RKl6 til RKl4 Transittmottak: endret fra RKl4 til RKl6 Alders og seniorboliger: økt fra RKl4 til RKl 6 NB!!!!! Viktige endringer! C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 16

17 Tolkninger av ytelser i VTEK 2010/11 Hvordan skal dette tolkes og anvendes? Virksomhet som tradisjonelt faller i en risikoklasse kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, plasseres i en lavere risikoklasse dersom det er få mennesker i byggverket og byggverket er tilrettelagt for rask og enkel rømning og redning. Vurderingen må gjøres av ansvarlig prosjekterende og må være begrunnet og dokumentert.? Hva er unntaksvis?? hva består en særskilt vurdering av?? hva er få mennesker? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 17

18 Tolkninger av ytelser i VTEK 2010/11 Er det OK å plassere et salgslokale i Risikoklasse 3?? Fordi leietaker hevder besøkstallet aldri er mer enn 5 perosner?? Fordi salgslokalene beskrives som et showrom?? Fordi Risikoklasse gir redusert Brannklasse? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 18

19 11-3 Brannklasser Brannklasse: 1 Liten Konsekvens 2 Middels 3 Stor 4 Særlig stor C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 19

20 11-3 Bygningers brannklasse Risikoklasse Etasje og 4 5 eller flere 1 - BKL 1 BKL 2 BKL 2 2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3 6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 20

21 Endringer i VTEK 2010/11 En viktig presisering knyttet til Brannklasse 4 Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berører andre vesentlige samfunnsinteresser må plasseres i Brannklasse 4 (brannsikkerheten må verifiseres ved analyse) Eksempler på dette er byggverk som utgjør en vesentlig del av samfunnets infrastruktur som f.eks: a) Transport (flyplasser, jernbanestasjoner, etc) b) Telekommunikasjon c) Kjemisk industri og miljøfarlig produksjon d) Byggverk der det lagres særlig brann- eller miljøfarlige stoffer C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 21

22 Funksjonskrav i TEK 2010/11 Bæreevne og stabilitet ved bann og eksplosjon Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for a kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for en etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 22

23 11-4 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand utfra brannklasse 11-4 TABELL 1: Bærende bygningsdeleres brannmotstand avhengig av brannklasse Bygningsdel Brannklasse (BKL) Bærende hovedsystem R 30/B30 R 60/B60 R 90/A90 Sekundære, bærende R 30/B30 R 60/B60 R 60A60 bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp - R 30/B30 R 30A30 Bærende bygningdel under øverste kjeller R 60/A60 R 90/A90 R 120/A120 Utvendig trappeløp, beskyttet - R30 A2-s1,d0 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 23

24 Endringer i VTEK 2010/11 Skjerpelser og uoverensstemmelser i VTEK I 11-4 (punkt 6b) står det at alle materialer i takkonstruksjonen t k kan oppføres uten spesifisert brannmotstand når byggverket er i Brannklasse 1 og alle materialer i takkonstruksjonen, inklusiv isolasjonen, er utført i A2-s1,d0 I 11-9 (punkt 6) står det som før at i byggverk i Brannklasse 1 og 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 benyttes på bærende takkonstruksjoner som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 24

25 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle Rom/lokaler l hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst en trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på personer og byggverket for øvrig Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 25

26 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Hva kan andre tiltak være? Deteksjon (gass, etc) EX-soner EX-sikring av elektrisk utstyr og installasjoner (Ikke alltid mulig) Ventilasjonsløsninger (starter før utstyr strømsettes) for å sikre at atmosfæren i rommet ikke er eksplosiv (<< nedre grense LEL) Tidsforsinkelse ifm tilkobling av strøm Antistatiske gulvløsninger C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 26

27 11-6 Oppdeling av bygning Tre nivåer for brannteknisk oppdeling Branncellebegrensende bygningsdel (oppdeles hensiktsmessig) intern oppdeling i bygning brannmotstand minst E/EI 30 (avh. av Brannklasse) Brannseksjonering (arealrelatert) intern oppdeling i bygning brannmotstand minst REI-M 120 dør skal være selvlukkende og ha samme brannklasse som veggen (ubrennbar). Brannvegg (<8 meter) brukes for å skille bygninger brannmotstand minst REI-M 120, ubrennbar C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 27

28 11-6 Oppdeling av bygning Eksempel på utfordringer knyttet til branncelleinndeling? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 28

32 11-6 tabell 1 Brannveggens brannmotstand Spesifikk brannenergi MJ/m2 Brannveggens brannmotstand Inntil 400 REI 120-M A2-s1,d0 (A120) REI 180-M A2-s1,d0 (A180) REI 240-M A2-s1,d0 (A240) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 32

33 11-7 tabell 1 Størrelse på brannseksjon Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannbelastning Med Med Med MJ/m 2 Normalt brannalarmanlegg sprinkleranlegg brannventilasjon over uegnet under ubegrenset best egnet for en-etasjes bygninger C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 33

34 11-7tabell ll1 Størrelse på brannseksjon Hvor absolutt skal de enkelte arealgrensene oppfattes? Er det akseptabelt med overskridelse og hvor mye? Er det riktig å kreve fullsprinkling fordi grunnflata er m2? Er det riktig å kreve seksjonering fordi grunnflata er m2? Er røykventilasjon uegnet fordi grunnflata er > m2? Hvordan skal en teoretisk spesifikk brannenergi >> 800 MJ/m2 håndteres? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 34

35 11-8 Brannceller Funksjonskrav k i TEK Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 35

36 11-8 Brannceller Preaksepterte ytelser i VTEK Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller Rømningsveier, i trapperom (også de som ikke er del av rømningsvei), hvert enkelt sykerom i sykehus og pleieinstitusjoner, hvert enkelt gjesterom i overnattingsbygg, hvert enkelt forsamlingslokale, hvert enkelt salgslokale, boenhet, hybelleilighet, barnehage som utgjør en avdeling, hvert enkelt undervisningsrom med tilhørende birom, kontorer eller kontorlandskap, storkjøkken, garasjer > 50 m2, store hulrom inntil 400 m2, hulrom over nedforet himling med kabler > 50MJ/løpemeter, tekniske rom som betjener andre brannceller, tavlerom som ligger i tilknytning til rømningsvei, kulvert, heissjakt, installasjonssjakt, husdyrrom C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 36

37 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 37

38 11-8 Branncelleinndeling li Hvor mange hybler kan være organisert i samme branncelle? Er en hybel det samme som et soverom i en enebolig? Skillekonstruksjoner med lydkrav (klasserom, pasientrom, hotellrom, etc) vil sannsynlig tilfredsstille et ytelsesnivå brannteknisk Glass i brannskillende konstruksjoner medfører økte kostnader C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 38

39 11-8 tabell 1 Brannmotstand på skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner k Brannklasse Branncellebegrensende konstruksjon EI30 EI60 EI60 Bygn.del som omslutter trapperom, heissjakt, og installasjonssjakter j over flere plan EI30 EI60 1, 3 EI60 1, 3 Heismaskinrom EI60 EI60 EI60 1 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsovn for fast brensel EI60 1 EI60 1 EI60 1 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsovn for flytende brensel. Innfyrt effekt P > 100 kw EI60 1 EI60 1 EI P 100 EI30 EI30 EI P < 50 kw bestående av begrenset brennbare materialer eller bedre begrenset brennbar kledning med overflate In1 heisdører han alternativt utføres i E90 (CS?) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 39

40 Endringer i VTEK 2010/11 Skjerpelser og endringer i VTEK VTEK10 - Dør fra boenhet til trapperom Tr1 trenger ikke være selvlukkende VTEK97/07 bruk av selvlukkende dør fra boenhet til trapperom vil bedre brannsikkerheten vesentlig Dører som etter ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 30N må ha påmontert åpningsautomatikk Sjakter må røykventilleres I byggverk > 8 etasjer skal det være en ventilert branncelle (luftsluse) mellom heissjakt og tilstøtende rom C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 40

41 Endringer i VTEK Dørautomatikk C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 41

42 Dørautomatikk til besvær Utkoblet av vaktmester C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 42

43 Endringer i VTEK 2010/11 Konsekvensene av de ytelser som kreves er: Motorstyring t av dører som har krav til selvlukker l Magnetlås med styring fra brannalarmanlegget KAC styring for manuell åpning Sjakter kan branntettes i hver etasjeskiller Hvordan røykventilere ei heissjakt (tilluft og avtrekk)? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 43

44 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann (TEK) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelsen, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og td til overtenning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 44

45 11-11 Tilrettelegging for rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse (NYTT i 2010) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som er til hinder for rømning (vanskelig å ivareta i landskap, skolebaser, kjøpesentra, etc) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr t t skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling (lavtsittende ledesystem) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 45

46 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider id Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk slokkeanlegg. Byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner (NYTT i 2010) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg (NYTT i 2010) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår (hva skal det være??) Byggverk beregnet for virksomhet i Risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt tbyggverk kberegnet tfor virksomhet ik ti risikoklasse ik kl 5 og 6, skal ha ledesystem Byggverk i Risikoklasse 5 og 6, byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger b i skal ha evakueringsplaner før bruk C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 46

47 12-3 Krav om heis i byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis (NYTT) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis (NYTT) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 47

48 Hva er konsekvensene av kravene i TEK/VTEK? I Risikoklasse 4 og 6 er alle brannverntiltak som er tilgjengelig kommersielt tatt i bruk som minimumskrav. Ved ønske om å fravike enkeltytelser finnes det ingen kompenserende tiltak igjen fordi alle tilgjengelige tiltak er brukt opp Summen av kravene oppfattes som kostnadsdrivende, rigide og begrensende for fleksibiliteten C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 48

49 11-14 Rømningsvei svalganger (Preakseptert i VTEK) Svalganger som er lengre enn 30 meter må oppdeles med branncellebegrensende bygningsdeler med innbydes avstand på max 30 meter (NYTT i 2010) Svalgangen må være min 1,2 meter bred (flammeskjerm). Bygg med boenhet medkrav om heis, flerbolighus og bygg med krav om UU skal likevel ha svalgang etter 12-6 med fri bredde 1,5 meter. På lange svalganger skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre (1,8 meter bredde) (NYTT i 2010) 12-6, fjerde ledd bokstad b).: Det må ikke være noen hinder som reduserer bredden i svalgangen eller korridoren (NYTT i 2010) C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 49

50 11-14 Skille i svalgang g C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 50

51 Rammebetingelser PRO/KPR BRANN Elektro - RIE Akustikk VVS - RIV Bygg - RIB Arkitekt - ARK C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 51

52 Kontrollfunksjon El- Installasjon Blikkenslager Arbeider Betong Arbeider KUT Sprinkler Installasjon Vestilasjon Arbeider BRANN Tømrer Arbeider Stål Arbeider Dør Montasje Lås Montasje Tette Abid Arbeider C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 52

53 Hvordan tolke TEK/VTEK der funksjonskravene og ytelsesnivået ikke er tallfesta TEK Tekniske installasjoner, skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann, røyk sprede seg. VTEK Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning pga varmeledning i kanalgodset Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøvning eller beregning. C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 53 53

54 Hvordan tolke TEK/VTEK der funksjonskravene og ytelsesnivået ikke er tallfesta Testmetoden for å bestemme hvorvidt en isolasjonstykkelsen er urealistisk. Den er en sammenlikningstest som fører frem til en EI- klassifisering, men den sier ingenting om behovet for å brannisolere kanalene i et bygg. Er det behov for brannisolering av kanaler i et sprinkla bygg? I rom med vinduer tildet tfi fri, vil ilbrekkasje av glasset t minutter etter brannstart gi full trykkavlastning. Da vil en eventuell brannspredning i kanalnettet avta/stoppe. Hvordan vil røykspredning kunne skje i et kanalnett som er trykksatt kontra ett som ikke er trykksatt? Hvilken betydning har kanaldimensjonen/kanallengden/antall avgreninger/antall bend for hvor mye og hvor langt røyken kan spres i et kanalnett? C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 54 54

55 Hvordan tolke andre regelverk i kombinasjon med TEK/VTEK Ny norm for elektriske lavspenningsinstallasjoner fra Norsk Elektroteknisk Komité (NEK 400:010) krever at det installeres komfyrvakt. Er det da nødvendig å installere komfyrvakt når det kun brukes induksjonsovner? TEK omhandler ikke Nødlys, det er ivaretatt tt i Arbeidsplassforskriften. ift Nødlys kommer derfor i tillegg til de ytelser som kreves av funksjonalitet fra et ledesystem. I TEK/VTEK står det at rømningsveiene skal ha god belysning. Dette er allmenbelysningen i bygget. C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 55 55

56 Hvordan er det mulig å finne andre løsninger enn de som VTEK beskriver C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 56 56

57 Hva gjør vi når skallet er en eksisterende bygningskonstruksjon, mens resten er nytt? Brannveggene og seksjoneringsveggene eggene er i tømmer i en eksisterende tømmekasse fra 1800 tallet Bæresystemene i bygget er i brennbare materialer der ytelsesnivået skulle vært ubrennbart b I Risikoklasse 4 er alle brannverntiltak allerede inkludert preakseptert Brannvesenet har ikke tilgang til alle boenheter med sitt stigemateriell C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 57 57

58 C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 58 58

59 Mulig å vurdere! Beregningene g gir et realistisk bilde av hva som kan forventes av effekt av de sikkerhetstiltakene il k som er etablert i bygget mhp rømning og røyksjiktning åpne forbindelser mellom bygningskroppene gir en kritisk løsning som synes lite robust økt rømningstid gir en større fleksibilitet mhp brukertilpasning og universell utforming C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 59

60 Brannbelastning Brannbelastning (iht. NS 3478): Samlet varmemengde som frigjøres ved fullstendig forbrenning av alt brennbart materiale, iberegnet bærende konstruksjoner, innredning, kledninger og gulvbelegg i en bygning eller deler av denne, eller innenfor et område. Spesifikk brannbelastning: Brannbelastning pr. flateenhet av en branncelles omhyllningsflate redusert med hensyn til den forbrenningsgrad som kan antas i det enkelte tilfelle. C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 60

61 Effekter av en brann Varme Temperaturer opp mot o C. (Overtenning ved ca. 600 o C). Stråling rundt kw/m 2. Røyk Reduksjon av sikt a) Flammebrann gir varm røyk b) Ulmebrann gir kald røyk Ufullstendig forbrenning produserer mye CO. Plast og skum produkter kan produsere klorgass og cyanider Partikler/sot kan irriterer øyner og åndedrett. Røyk og varme kan skape panikk C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 61

62 Gjennomføringer Byggdetaljer og Sammenføyninger mellom bygningsdeler -> samme brannmotstand Gjennomføringer unngås i seksjoneringsvegger -> ev. samme brannmotstand Spredningsveier varmespredning i kanalgods røykspredning i kanalnett utføres i ubrennbare materialer Gjennomføringer: velg klassifisert, sertifisert løsning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 62

63 Gjennomføringer Byggdetaljer og Sammenføyninger mellom bygningsdeler samme brannmotstand Gjennomføringer unngås i seksjoneringsvegger ev. samme brannmotstand Spredningsveier varmespredning i kanalgods røykspredning i kanalnett utføres i ubrennbare materialer Gjennomføringer: velg klassifisert, sertifisert løsning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 63

64 Oppheng for tekniske installasjoner C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 64

65 Ventilasjonanlegg og brann Byggdetaljer Branntekniske funksjonskrav iht. TEK Spjeld i seksjoneringsvegg Utførelse av kanalsystem delvis isolering av kanalen på begge sider av vegg hel isolering av kanal fra kjøkken evt. legges i sjakt (boliger EI15, ellers EI30, se REN s. 85) Sikring mot røykspredning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 65

66 Ventilasjonanlegg og brann Byggdetaljer Branntekniske funksjonskrav iht. TEK Spjeld i seksjoneringsvegg Utførelse av kanalsystem delvis isolering av kanalen på begge sider av vegg hel isolering av kanal fra kjøkken evt. legges i sjakt (boliger EI15, ellers EI30, se REN s. 85) Sikring mot røykspredning C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 66

67 Isoduct C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 67

68 Er B-s3,d0 ok når VTEK krever A2-s1,d0? Isoduct er installert i skoler, sykehjem, forsamlingslokaler, etc i et volum på m2 pr bygg Eksterne rådgivere har velsignet bruken av produktet Kan sprinkler kompensere for bruken av brennbare produkter der VTEK krever ubrennbare produkter? Hvordan dokumentere virkningen av brennbare produkter i gjennomføringssammenheng Hvordan finne riktige testmetoder for å karakterisere produkter C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 68

69 Avsluttende kommentarer TEK/VTEK angir retningslinjer på hva som er godt nok! Varierende praksis på hva som er godt nok! Varierende meninger og oppfatning om hva som er godt nok! Det er fremdeles lov å utøve ingeniørfaget i der det planlegges, l resoneres og tenkes selv. Ytelsene og ytelsesnivået i VTEK som skal tilfredsstille TEK kan ha mange varierende løsninger. Det gjelder å finne de som er tilfredsstillende både faglig, økonomisk og juridisk. C:\My documents\pro\ \forskrifter.ppt Side 69