«Nødvendig med en høyere oljepris»

Transkript

1 Nr Thina Saltvedt: «Nødvendig med en høyere oljepris» aktuell profil: side 6-8 carnegie om olje: Regulert ressursrally investeringsråd: Fokuser på adferd! teknisk analyse: Profitabel trend Pareto om Questerre: Potensiell gassrakett side side side side 14-15

2 LEDER Global petrokapitalist De siste ti årene har Statens Pensjonsfond - Utland byttet eiendeler med sterk prisvekst, oljen, med veldiversifiserte finansielle aktiva. Tradisjonen med staten som ressursforvalter gjenspeiles i et relativt høyt skattenivå og tilsvarende stor eierandel i aktivamarkedet, blant annet på Oslo Børs der staten eier 37 prosent og privatpersoner fire prosent. Den norske strategien har sålangt gitt oss en helt unik posisjon internasjonalt hva gjelder statsfinanser. Mens finanskrisen var på sitt mest turbulente, samt i den senere tid rundt valget, har det hersket omfattende splid og kontroverser rundt hvordan staten best skal forvalte borgernes fellesverdier, og da særlig hvordan profitten fra oljevirksomheten allokeres. Ideologisk divergens ispedd varierende ekspertbetraktninger har preget debatten. Det eneste vi med sikkerhet kan si i dag, er at desto mer vi vet om forvaltningen av midlene våre desto høyere blir tillitten til driften. I tråd med ytringsfrihetsforkjemper, John Stuart Mills argumenter for å komme nærmere sannheten, gir økt innsikt vitelystne mer opplyste resonnementer og begrunnede innspill på hvordan fremtidig forvaltning burde foregå for å gagne flest mulig. Det var derfor med stor glede at AksjeNorge og Aksjonærforeningen kunne introdusere Statens Pensjonsfond Utland som for første gang gav en offentlig presentasjon på StorAksjekvelden i Oslo. Profilerte strateger som: Kristian Tunaal, Hans Thrane Nielsen, Peter Hermanrud og Thomas Nielsen supplerte med optimistiske markedsblikk og spissede aksjetips. Rundt 350 personer var innom og fulgte begivenheten live på HegnarTV. For de som gikk glipp av seminaret er opptaket fremdeles tilgjenglig på Hegnars web. Med god støtte fra offentlige instanser, har finansmarkedet og oljefondet blitt dyktige når det gjelder å dele relevant informasjon med skattebetalerne. Men forvaltes midlene nøkternt innenfor dagens rammer? Enkelt forklart står forvaltere anbefalt litteratur Benjamin Graham, David Dodd: Security Analysis (1934). Daniel Yergin: The Prize: The Epic Quest for Oil, Money, & Power (1993). William Bernstein: The Four Pillars of Investing (2002). Andrew Glyn: Capitalism unleashed (2006). overfor tre grunnleggende strategier, og en kombinasjon av de to siste. 1) Kjøp og hold: Vær passiv. 2) Rebalanser: Aktivaclustre som har steget i verdi selges og de som har sunket kjøpes. 3) Defensiv: Kjøp det som har steget og selg det som har sunket. Statens Pensjonsfond Utland praktiserer rebalanseringsmetoden som går ut på å øke aksjeandelen etter et kursfall og senke den etter kursoppgang. Midt under subprimekrisen ble i tillegg fondets midler omfordelt ved en økning av aksjeandelen til 60 prosent, mens obligasjonsandelen ble redusert til 40 prosent. Kombinasjonen resulterte i fondets beste resultat noensinne i Q Om man kan fortsette slik basert på empiri i markedet bør belyses grundig i videre debatt. Vi er tross alt inne i tid med mange faresignaler der finansmarkedene løper raskt fra realøkonomien og store økonomier er høyt belånt. Samtidig bør man ikke glemme de Asiatiske økonomiene som balanserende og ekspansiv drivkraft slik Wilhelmsen i First argumenterer i makrospalten. Likevel er en godt fordelt investering i aksjemarkedet fremdeles er den beste måten å investere i samfunnets verdiskapning. Ser vi på historien har en slik metode gitt ti prosent avkastning i det norske markedet - basert på utviklingen i hovedindeksen siden Hundre år i det amerikanske aksjemarkedet viser en årlig realavkastning på 6,5 prosent. I det lange bildet følger markedet en stigende trend, selv om vi blir tatt på sengen av ekstreme hendelser innimellom, beveger vi oss alltid tilbake til trendlinjen slik teorien om mean reversion viser til. Et fond med oljefondets investeringshorisont bør alltid ha denne utviklingen i bakhodet, samtidig som alternativene i obligasjoner og eiendom også utredes. Vil du lese mer om adferd og trendanalyse anbefaler jeg at du ser nærmere på Solberg og Linløkkens artikler. Er du ute etter betraktninger rundt petroleumsproblematikk og selskaper i energisektoren har blant annet Carnegie, Pareto, Nordea og Argo delt av sin kunnskap i dette nummer. Vi takker alle støttespillere og ønsker dere: God Jul og riktig Godt Nytt År! Redaktør Ann Jessica Lien 2

3 Medlemsblad for Aksjonærforeningen i Norge Innhold: Ansvarlig utgiver: Aksjonærforeningen Besøksadresse: Arbinsgate 11 Postadresse: Postboks 1963, Vika 0125 Oslo e-post: post@aksjonaerforeningen.no Telefon: / Sitater og gjengivelser fra artikler er tillatt med kildehenvisning og etter samtykke med artikkelforfatter. Synspunkter og anbefalinger i eksterne artikler er ikke nødvendigvis i overenstemmelse med Aksjonærforeningens oppfatning. Om Aksjonærforeningen: En uavhengig interesse- og medlemsorganisasjon for private aksjonærer. Vi har i over 30 år arbeidet for bredt og aktivt eierskap. Redaksjon: Redaktør: Ann Jessica Lien Design: Martine Erlingsen Forsidebilde: Ann Jessica Lien Sponsoransvarlig: Mads Skjolden Kontakt: / aksjonaerforeningen@yahoo.com for henvendelser om annonsering og andre potensielle samarbeidsavtaler. Leder 2 Den økonomiske utviklingen 4-5 Aktuell Profil: Thina Saltvedt 6-8 Sektoranalyse: Oljemarkedet Råvaretrading i derivater 12 Aksjeanbefalinger 13 Selskapsanalyse: Questerre Innføring i teknisk analyse Advokatforbindelsen 19 Forvaltningsstrategi Gaver til økonomen Unge Aksjonærer

4 VERDENSØKONOMIEN Ekspansive effekter Bjørn-Roger Wilhelmsen Makroanalytiker i First Securities Verdensøkonomien begynte å vokse i løpet av våren etter å ha lagt bak seg det verste økonomiske kontraksjonen siden andre verdenskrig. Vendepunktet kom omtrent samtidig med at bunnen for aksjemarkedet ble passert. Bidraget til de første månedene med vekst kom i hovedsak fra et sterkt oppsving i Kina og flere andre asiatiske land. Men etter sommeren har oppturen bredt seg til et større geografisk område og inkluderer USA og eurosonen. Asia leder veksten Veksten i Kina og enkelte andre asiatiske land har vært langt bedre enn de fleste ventet på forhånd. Dette til tross for at erfaringene fra tidligere økonomiske tilbakeslag viser at den påfølgende oppturen normalt blir sterk. Før oppsvinget kom i gang var det en utstrakt oppfatning at eksporten fra Asia ville bremses av svakere etterspørsel i utviklende stater. Det har delvis vært riktig, men veksten i innenlandsk etterspørsel i Asia og handelen disse landene imellom ble undervurdert. I likhet med i USA og Europa ble den økonomiske politikken i Kina og asiatiske land lagt om i ekspansiv retning da eksporten ble rammet av finanskrisen. Solid offentlig utgiftsvekst og betydelige lettelser i penge- og kredittpolitikken har gitt god fart i innenlandsk etterspørsel. Sunnere økonomi Relativt gunstige statsfinanser og lav gjeld i privat sektor gjør finanstiltakene mer effektive enn i USA og flere europeiske land der behovet for nedbelåning er stort. Tilbudet av kreditt blir dessuten ikke heftet av at bankene ønsker å redusere sine balanser. Kina er fremdeles i en tidlig fase av en langvarig økonomisk ekspansjon, og det er gode utsikter for etterspørselsvekst i innenlands, og særlig privat konsum, i årene fremover. I dag utgjør privat konsum bare 1/3 av BNP. Til sammenligning er andelen over 50 prosent i rike land og nesten 70 prosent i USA. For å unngå overoppheting, herunder risiko for bobler og fremtidig inflasjonspress, er det grunn til å tro at myndighetene i Kina og andre asiatiske land vil begynne å avvikle de økonomiske stimulansene som ble iverksatt under finanskrisen i løpet av neste år. Beskjedent i Vest I OECD-området har gjeninnhentningen etter finanskrisen så langt vært langt mer beskjeden, og i enkelte land er ikke resesjonen over enda. Det var positiv, men svak vekst i OECD-området i Q3, og det er utsikter til gradvis tiltakende vekst i løpet av de neste Det globale økonomiske oppsvinget vil bli bra nok til å understøtte en videre oppgang i det norske aksjemarkedet neste år. kvartalene. I USA og i flere europeiske land antas et relativt beskjedent oppsving enn det en normalt kunne vente etter en så kraftig nedtur. En årsak er at husholdningenes gjeld steg mye i forkant av krisen, mens verdien på husholdningenes formue har falt i løpet av 4

5 Asiatisk forbruksvekst: Gunstige statsfinanser og lav gjeld i privat sektor gjør den økonomiske politikken mer effektiv i Asia enn i USA og mange europeiske land. Kina er fremdeles i en tidlig fase av en langvarig økonomisk ekspansjon, og det er gode utsikter for vekst i innenlandsk etterspørsel, og særlig privat konsum, i årene fremover. Foto: Alexander Erbe Erfaringene fra tidligere tilbakeslag viser at den påfølgende oppturen ofte blir kraftig. Finansmarkedet forsterket nedturen i realøkonomien, og nå kan den sterke bedringen gi tilsvarende ringvirkninger på oppsiden. krisen. Behovet for å tilpasse gjeldsnivået til et mer bærekraftig nivå er derfor stort, noe som i kombinasjon med lav inntekstvekst og stram kredittpraksis i finansinstitusjonene vil bidra til å dempe det private forbruk i tiden fremover. I tillegg er utsiktene for realinvesteringer i bedriftene svake ettersom kapasitetsutnyttelsen er på et veldig lavt nivå, selv om behovet for utskiftninger etter hvert vil tilta. Vi må etterhvert kunne vente tiltak for å bedre statsfinansene, noe som igjen vil kunne redusere økonomiens samlede vekstpotensial. Kraftige krisepakker Erfaringene viser dessuten at oppgangsperioder som etterfølger finansielle kriser er mer saktegående enn etter nedturer som skyldes andre forhold enn bank og finans. Det er samtidig en mulighet for at veksten i USA og Europa kan bli sterkere enn vi nå ser for oss. Tiltakene som er satt i verk mot finanskrisene er større enn noen gang tidligere. Pengemarkedsrentene er svært lave, kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet har falt mye og stimulansene fra offentlig budsjettpolitikk er ikke over. Effektene på realøkonomien er synliggjort. Boligmarkedet har begynt å ta seg opp igjen flere steder, og det kan bidra positivt til husholdningenes formuessituasjon, redusere bankens tap og motivere til økt igangsetting av nye boliger fra lave nivåer. I tillegg vil oppgangen i aksjemarkedene i det siste kunne ha positiv effekt på den delen av husholdningene som normalt står for en relativt stor del av privat konsum. På samme måte som finansielle markeder bidro til å forsterke Global Industriproduksjon Indeks, 2006 = Asia utenom Japan Fremvoksende eks. Kina Verden FIRST Industriland jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai Source: EcoWin, First Securities nedturen i realøkonomien i fjor høst og i vinter, kan den kraftige bedringen i finansmarkedene gi større positive effekter i økonomien. Det er også gode odds for at fortsatt sterk vekst Asia kan gi større ringvirkninger til andre regioner enn vi nå ser for oss. Vi er derfor overbevist om at det globale økonomiske oppsvinget vil bli bra nok til å understøtte en videre oppgang i det norske aksjemarkedet neste år. 5

6 AKTUELL PROFIL: Thina Saltvedt Energikilden Norges mest siterte oljeanalytiker, Thina Saltvedt, danser seg inn i medienes søkelys. Av: Andreas Olsen og Ann Jessica Lien (foto) Fakta Det er en tilsynelatende rolig fredag hos Nordea. Som i de fleste andre finansinstitusjoner kler man seg casual den siste dagen i uken, og det meste av slips og andre formalplagg er lagt igjen i klesskapet hjemme. Thina Saltvedt (38), Nordeas oljeanalytiker og landets mest siterte innen sektoren, står i det åpne kontorlandskapet og forteller oppglødd om spenningen rundt non-farm payroll som ventes denne ettermiddagen. Det ser ut som de statlige støttepakkene begynner å hjelpe. Myndighetene var tidsnok på banen ettersom enkelte indikatorer begynner å peke oppover. Det samme gjelder både optimismen i markedet og industriproduksjonen som begynner å ta seg opp igjen fra veldig lave nivåer. Når myndighetene har tilført markedet mye likviditet, er det viktig at disse trekkes ut til riktig tid for å hindre inflasjon og høyere renter fremover som igjen kan dempe veksten, formidler Saltvedt. Eksotisk utstråling Saltvedt smykker seg dog ikke kun med velvalgte ord. Saltvedt utstråler utsøkt estetikk og er kjent for å kle seg utradisjonelt i rollen som analytiker. I sin eksotiske grønne coctailkjole, kjøpt i en tyrkisk klesforretning bekrefter hun antakelsen. Hun beskriver seg selv som meget nøye i sitt arbeid og som en person som trives med å jobbe lange dager. Det er nødvendig med en høyere oljepris. Det handler om nysgjerrighet. Jeg trives å jobbe mye fordi jeg synes dette er så spennende. Som analytiker får man aldri lest nok, og markedet er i stadig forandring. Det kan skje ting i en helt annen del av verden, så det handler om å være oppdatert. Du kan si at arbeidet er motivasjon nok i seg selv, forklarer Saltvedt engasjert. Navn: Thina Margrethe Saltvedt Alder: 38 Karriere: 2006-: Senior analytiker, Nordea Markets : Controller, Operational Risk, Norges Bank : Konsulent, Norges Bank. Utdannelse: : Ph. D, Business Economics, University of Manchester : MSc International Business, University of Manchester : Skatterett, Juridisk Fakultet, UiO : Diplomøkonom, Samfunn og Bedrift, BI Vestfold Atletisk kommunikator Den utvandrede tønsbergenseren studerte først til en bachelorgrad i samfunn og bedrift ved BI Vestfold, før hun gikk videre på et år med skatterett ved Juridisk Fakultet i hovedstaden. Jeg likte jus, men jeg syntes økonomi var mer spennende. Det førte til at jeg flyttet til Manchester i England for å studere International Business. Opprinnelig var planen å ta en mastergrad, men et år ble til syv da jeg valgte å ta en doktorgrad. Manchester er en typisk britisk industriby, men jeg har alltid likt England og la ofte feriene dit da jeg var yngre, erindrer Saltvedt mens hun legger det lange kastanjefargede håret bak ørene. Etter syv år i Manchester, var det lett å bli smittet av fotballbasillen. På spørsmål om hun holder med United eller City svarer hun svært overraskende Queens Park Rangers (QPR). Det var storebror som lurte meg til å bli QPR tilhenger da vi var barn. Han var Liverpool supporter, og jeg hadde fått tak i et fotballkort av Kevin Keegan. Jeg skjønte jo ingenting av disse greiene, men jeg byttet dette kortet mot QPR-kortene hans og det var vel der det begynte, ler hun. Gjennom årenes løp er betraktelig mindre oppmerksomhet viet til fotball, men Kommunikasjonstalent : Saltvedt spår økning i det er blitt en del av andre typer kondisjonstrening. Under studiene i Storbritannia spilte hun squash på universitetslaget. I tillegg har hun danset jazz og klassisk ballett i 14 år. Bakgrunnen fra balletten har definitivt bidratt positivt i arbeidet som analytiker påstår hun. Som ballettdanser prøver man å få hele salens oppmerksomhet når man er på scenen. Gjennom dansen prøver man å kommunisere et budskap til publikum. Man kan bruke mange av de samme teknikkene for å holde oppmerksomheten under pre- oljep 6

7 ng i oljeprisen frem til 2012, med en påfølgende skvis i markedet når oljen når 150 dollar fatet. sentasjoner. Det er ikke like lett å holde tilhørernes interesse oppe hvis man bare ser ned i gulvet mens man prater. Da kommer ikke budskapet frem, illustrerer Saltvedt. Olje lokket For Saltvedt var det rene tilfeldigheter at hun begynte å jobbe i finans. Etter fullført artium vurderte hun å studere medisin eller biologi, men dette ville innebære et ekstra år som privatist for å kunne ta kjemi som fordypningsfag. Storebror foreslo at økonomi kunne være et godt alternativ og hun begynte dermed på BI i Sandefjord etter gymnaset. Veien til oljeanalyse valgte hun derimot selv. Norge er en veldig stor oljenasjon, og energiproblematikken er utrolig interessant. Det blir mer relevant fremover når verdensbefolkningen og levestandarden øker og tilgangen til verdens oljeressurser reduseres. Det er blandingen av økonomi, historie og politikk samtidig som jeg kan bruke mine analytiske evner, som gjør dette så uhyre spennende, proklamerer den selverklærte oljenerden. Oljeprisen, som er en svært avgjørende faktor for utviklingen på Oslo Børs, oppstår på bakgrunn av forventninger om fremtidig tilbud og etterspørsel i følge Saltvedt. Og når analytikeren først er kommet inn på sitt favoritt tema, er det vanskelig å begrense den overveldende entusiasmen. Du har tilbudet av olje som avhenger veldig av produksjonskapasiteten. Hovedproblemet er at vi ikke har bygget ut kapasitet nok til å møte etterspørselen, noe som fører til at prisene øker. Dette kan delvis Fortsetter neste side 7

8 Populær: For den omsvermede oljeanalytiker Thina Saltvedt er det viktig å satse på forskning på alternative energikilder før tiden løper ut. Hun håper i fremtiden at flere amerikanere velger sykkel som fremkomstmiddel. Fra forrige side forklares av politiske årsaker som kan være med på å redusere tilgangen på å investere i verdens oljeressurser. Eksempler på dette kan være Venezuela, Iran og Russland. I tillegg har vi nådd en produksjonstopp og oljeproduksjonen faller i andre områder av verden for eksempel som her i Norge. Etterspørselen etter olje avhenger av veksten i verdensøkonomien, og da spesielt fremvoksende økonomier. De trenger mye energi i sin produksjon sammenlignet med industriland for å skape verdier, for eksempel bygging av infrastruktur. Dette bidrar til å holde etterspørselen oppe, forklarer Saltvedt mens hun bruker armene aktivt for å understreke effektene. OPEC: avgjørende regulator Fordelen med OPEC, i følge analytikeren, er at de kan justere produksjonen for å støtte opp under oljeprisen ved eventuelle kollapser. Hadde ikke OPEC kuttet produksjonen sin da oljeprisen stod i 40 dollar, hadde prisene sannsynligvis fortsatt å falle, sier en bekymret Saltvedt. Hun forteller videre utfordringen ved at prisene er for lave til at aktørene ønsker å investere i ny kapasitet i dag, noe som hun mener vil påvirke produksjonen i 2012 og utover. OPEC bidrar til å gjøre det mer attraktivt å investere i ny kapasitet. På den andre siden, da oljeprisen var på 140 dollar kunne OPEC sluppet mer olje ut i markedet for å øke tilbudet. Det ville ført til redusert etterspørsel og således lavere oljepris. Høy oljepris legger en bremser på veksten i verdensøkonomien. 140 dollar fatet var en for høy oljepris for verden å kunne tåle med stadig økende problemer i kredittmarkedene, mener hun. Alternativ energi Saltvedt er levende opptatt av at man bør finne et alternativ til olje ved å utvide energispekteret, da oljen tross alt ikke er en forbybar ressurs. På et tidspunkt vil oljeeventyret ta slutt, og det er derfor nødvendig å se på andre energityper. Spørsmålet er om man kan bruke den kompetansen vi har i dag på å utvikle ny teknologi for å kunne bruke andre energityper. I Norge kan man trekke frem elektrisk kraft i form av vindmøller, vannkraft og solenergi. Jeg tror det er veldig viktig at det nå investeres i forskning og utvikling innen fornybar energi før det plutselig er for sent og alle tenker at det skulle vært gjort for tyve år siden, ytrer analytikeren tankefullt. På et tidspunkt vil oljeeventyret ta slutt. Arbeidsoppgavene som oljeanalytiker er mange og varierte. Dagene går ikke kun med til å sitte foran dataskjermen, men også holde presentasjoner for kunder og andre som har en interesse for oljemarkedet. Akkurat nå er hun svært bekymret over nedgangen i investeringer i olje og energi, og spesielt det at det kuttes mer i investeringene i fornybar energi enn det gjør i olje. Kraftige kutt i investeringene i oljesektoren kan på sikt føre til at oljeprisen på ny skyter fart opp til 140 dollar fatet. Noe av problemet her er at prosjektene rundt fornybar energi er mer kapitalintensive enn tradisjonell energi, og det tar lengre tid før produktene når markedet. Teknologien vil ta tid og utvikle, og investorene vil etter finanskrisen naturlig nok lete etter mer trygge investeringer. Nå som også oljeprisen er lav, er det heller ikke konkurransedyktig uten subsidier eller andre former for støtte. Jeg er derfor redd for at fokuset på fornybar energi blir skjøvet frem i tid sammen med miljøfokuset. Det er ikke så bra, sukker hun. Tror på opptur Når det gjelder oljeprisutviklingen fremover, er analytikeren veldig positiv. Jeg tror oljeprisen kommer til å øke frem til 2012, hvor vi vil få en skvis i markedet når den når 150 dollar fatet. Dette vil kunne gi en ordentlig demper på verdensøkonomien og oljeetterspørselen. Da kan vi oppleve et fall tilbake i oljeprisen igjen. Det er nødvendig med en høyere oljepris enn vi ser i dag for å dra i gang investeringer i både tradisjonell og fornybar energi, overbeviser Saltvedt. Hvor er du om ti år? Da håper jeg at jeg står på toppen av Empire State Building og ser ned på alle amerikanerne som sykler til jobb slik at mer av den energien som produseres kan brukes av de fattigste landene og forhåpentligvis hjelpe dem et skritt på vei til en høyere levestandard, misjonerer analytikeren idealistisk. 8

9

10 Regulert r Verden kommer til å trenge mer energi enn det konvensjonelle reserver kan imøtekomme, og vi vil bli avhengige av økt import fra ustabile regioner. Fremover preges markedet derfor av mindre transparens og mer sensitivitet for politisk støy. John Olaisen Oljeanalytiker i Carnegie Det er to viktige langsiktige trender i oljemarkedet som vil prege utviklingen i årene som kommer. I denne artikkelen vil vi se nærmere på disse tendensene og det spekteret av konsekvenser som måtte følge. Tar vi for oss etterspørselssiden, er det slik at non-oecd i ferd med å passere OECD målt i oljeforbruk. Konsekvensen er at den globale veksten i oljekonsumet potensielt kan komme til å akselerere ettersom både den økonomiske ekspansjonen og energiintensiteten i BNP-veksten er høyere. Vi ser mellom 50 og 100 prosent høyere oljekonsum per BNP-enhet i non-oecd landene. Dette vil selvfølgelig avhenge både av for eksempel teknologi, oljepris og globale miljøtiltak, men den underliggende trenden er klar, og tilsier sterk vekst i etterspørselen. Foto: Øyvind Hagen/Statoil Mot produksjonstopp For det andre har oljeproduksjonen utenfor OPEC og FSU (Former Sovet Union) klatret til et klimaks. Produksjonen av olje utenfor OPEC og FSU nådde sin foreløpige peak i 2002 med 38,7 millioner fat olje pr. dag. Grunnen til at produksjonen ikke øker her er at de fire viktigste oljebassengene i USA, Norge, England og Mexico har sett toppen og faller nå relativt kraftig, med to til fem prosent i året. Inntil videre har dette fallet blitt kompensert ved økning i produksjonen i andre land som for eksempel Canada, Brasil, enkelte land i Vest Afrika og Asia. Vi tror det bare er et tidsspørsmål før produksjonen vil falle ytterligere. Konsekvensene av de to ovennevnte trendene er mange: vi tar for oss primærscenarioene. Høyere og mer volatil pris Verden vil bli mer avhengig av olje fra land 10

11 ressursrally Sektoranalyse: Oljemarkedet som er mindre politiske stabile i sin oljeproduksjon, som Midt-Østen, Angola, Nigeria, Russland og landene rundt det baltiske hav. Dette vil føre til en generelt høyere oljepris samt kraftige hopp i perioder med uro i enkelte av disse landene. I tillegg er offentlig eller tilgjengelig statistikk, og derved visibiliteten for oljevirksomheten, mye mindre fra disse landene. Dette vil medføre økt usikkerhet rundt produksjonskapasitet, og reserver og vil også bety en generelt høyere oljepris. Vestlige oljeselskaper får mindre innflytelse og letemuligheter. Nye handelsmønstre I non-oecd landene ventes det at oljekonsumet vil eskalere kraftig og petroleumsimporten vil øke betydelig. Primært Asia vil nok inngå tettere samarbeid både politisk og økonomisk med de landene hvor oljeproduksjonen øker. Oljetransportmønsteret vil ytterligere forandres. På den ene siden vil transportlengden og mengden for olje til OECD landene sannsynligvis øke med mer olje fra Midtøsten. På den annen side så vil transportlengden for den nye etterspørselen fra Asia være noe kortere. Mindre makt i vestlige selskap Man ser at vestlige oljeselskaper får mindre innflytelse og letemuligheter. Innenfor OPEC og FSU landene er oljereservene til stor grad kontrollert av nasjonale oljeselskaper og disse slipper i veldig begrenset grad til vestlige oljeselskap. Dette betyr at det vil bli ytterligere vanskeligere for vestlige bedrifter å erstatte sine reserver og øke produksjonen. Dette vil bety at disse vil måtte lete og produsere i stadig vanskeligere forhold noe som igjen vil bety høyere risiko og kostnader. Denne utviklingen er nok også en av hovedårsakene til at prisingen multiplene- på de store vestlige oljeselskapene har falt så kraftig de siste årene Chevron og Exxon brukte for eksempel å handle med P/E tall på 15 til 18x, nå handles de med 8 til 12x. Oljeleting i Lofoten Det vil satses på tiltak for å redusere fallet i oljeproduksjonen utenfor OPEC og FSU. Den høye oljeprisen vil gjøre det økonomisk lønnsomt å produsere i nye områder som i korthet betyr regioner med dypere vann og med tøffere klima. Et ønske om å redusere avhengigheten av oljeimport vil også føre til at flere slike områder vil bli åpnet opp for oljeleting dette gjelder områder i Canada, Alaska, østkysten av USA og til og med områdene utenfor Lofoten med tiden. Dette betyr mye arbeid for offshore og oilservice-næringen i årene som kommer. Det vil være mange nyanser i ovenfor nevnte konsekvenser og sikkert mange andre utfall også. Usikkerheten disse prediksjonene er, som ved alle spådommer, høy. Men det er nettopp noe av det som gjør livet interessant. Eller som den amerikanske forfatteren Ursula K. LeGuin sier det: «The only thing that makes life possible is permanent, intolerable uncertainty; not knowing what comes next.» Trigcom - Først og best på BlackBerry i Norden! For mer informasjon se

12 DERIVATER Rendyrket råvaretrade Råvarer er hetere enn noensinne, men hvordan enklest mulig eksponere seg mot dette markedet? Derivathandel er et alternativ. Robert Vidhammer CMC Markets Oljeprisens kraftige svingninger den seneste tiden, fra toppen på 147 dollar fatet ned til under 40 og opp igjen til dagens 80 dollar, har for alvor økt interessen for råvaretrading blant norske investorer. I tillegg til en gullpris på over 1000 dollar er det svært mange analytikere som mener at råvarer vil være vinneren de neste ti årene. Selskapsrisiko i aksjer Tradisjonelt har det ikke vært like enkelt for privatinvestorer å posisjonere seg i råvaremarkedet. Ønsket man å ta en posisjon i for eksempel olje, kjøpte man følgelig Statoilaksjen for å få en indirekte eksponering i oljeprisen. Om dette er riktig investeringsstrategi, kommer an på om man ønsket risiko i alle retninger. Ved å kjøpe aksjen får man også andre typer kompleks støy - selskapsgjeld, valutarisiko, samt spørsmål om ledelsen faktisk er kompetent nok til å drive selskapet godt. Ønsker du en rendyrket oljeeksponering, finnes det i dag langt bedre alternativer. Det er faktisk mulig å fjerne store deler av uønskede risikoelementer som blant annet driftsrisiko og valutarisiko på en meget kostnadseffektiv måte. Du kan eksempelvis enkelt kjøpe CFD en på råvaren. Speiler råvaren CFD (Contract for Difference) speiler det underliggende instrumentet, hvilket betyr at står oljeprisen i 80 dollar står CFDen i 80 dollar. Man kan altså eksponere seg mot olje uten faktisk eie oljekontrakten som gir rett til levering. Skal man kjøpe olje som privatinvestor, er dette veldig ofte kapitalkrevende. Med CFD har man mulighet til å kjøpe minimum 100 fat som med dagens oljepris tilsvarer det rundt $ eller rundt norske kroner. CFD handles på margin hvilket innbærer at man trenger ikke stille med all kapitalen. Normalt er marginkravet et sted mellom 1-10 prosent av kapitalen, hvilket gjør det mulig for en privatinvestor å posisjonere seg i råvarer. Når man foretar en investering, løper man alltid risiko. Ved å kjøpe CFD en, handler man som nevnt på margin. Denne kan selvfølgelig justeres, men dess mindre egenkapital, dess høyere risiko. Valutarelatert risiko Ett annet viktig risikoelement er valuta. Normalt får man valutarisiko på hele posisjonen man tar og man løper en risiko for at endring i valutakurs kan spise opp hele avkastningen. Dess mindre egenkapital, dess høyere risiko. Ved å ta posisjoner i olje og oljen stiger, løper man valutarisiko når dollaren går ned, samtidig som at kronen stiger. En stor fordel ved å ta posisjonen gjennom CFD, er at man kun løper valutarisiko på fortjeneste eller tap. Avkastningen blir normalt liggende i dollar og en endring i valutakurs vil redusere eller øke avkastningen og ikke hele posisjonen. Dermed får man en mye renere avkastning og trenger ikke hedge dollar samtidig. For en investor som er opptatt av den rene råvaretradingen, er ofte dette avgjørende. Rullerende kontrakter Sist, men ikke minst, ved å handle CFD en slipper man å være bekymret for å få råvaren fysisk levert på døra om kontrakten går ut og man ikke har kvittet seg med posisjonen. De aktuelle kontraktene rullerer normalt over i neste kontrakt ved forfallsdato, og man kan være eksponert i olje så lenge man ønsker. Så lenge råvaren er likvid, er det mulig å opprette CFD en. Dette medfører at man kan kjøpe alt fra olje, gull, sukker, kaffe, korn, naturgass, kobber med mer. Og siden den speiler det underliggende instrumentet, er det normalt like enkelt å gå short som long. Ved bruk av dette instrumentet har man altså mulighet til å tjene penger på både oppgang og nedgang i råvaren. Da skulle det meste ligge til rette for å agere på analytikeres råvarerelaterte spådommer. Og skulle ekspertene ta feil, kan man raskt snu posisjonen. CFD er et finansielt instrument som speiler den finansielle avkastningen i et underliggende instrument. Man er fullt ut eksponert uten å eie det underliggende. CFD på aksjer gir rett til utbytte og følger de samme kursbevegelsene som instrumentet ellers, men man får ikke stemmerett. Hos CMC Markets kan egenkapitalen geares fra 0 til 200 ganger. cmc markets CMC Markets er verdensledende innen online derivathandel og tilbyr handel i underkant av 30 aksjemarkeder, over 30 råvarer, statsobli gasjoner og de aller fleste valutakryss gjennom CFD. Selskapet har 22 kontorer globalt og kunder i under kant av 100 land fordelt på 4 kontinenter. 12

13 AKSJEANBEFALINGER De beste oljespillene Statoil og Noreco er de klareste selskapskandidatene på Oslo Børs om du vil være eksponert mot oljeprisen. Teodor Sveen Nilsen Analytiker i Argo Securities Det siste halve året har vi vært vitne til en betydelig oppgang i oljeprisen, fra rundt 50 dollar per fat i begynnelsen av mai til i underkant av 80 dollar i november. Betyr dette også at oppsidepotensialet for lete og produksjonsselskaper er relativt lite? Slik vi ser det er det mer å gå på for flere aksjer og mener at Statoil og Noreco er blant de beste valgene i sektoren. Norsk sokkel dominerer Ser man på store internasjonale oljeselskaper, er det få som har like stor eksponering mot oljeprisen som Statoil. For eksempel har ExxonMobil, verdens største oljeselskap, en betydelig raffineringsvirksomhet som påvirkes av langt flere faktorer enn bare oljeprisen. Statoil drar nytte av godt utbygget infrastruktur på norsk sokkel og er godt posisjonert til å ta del i store utbyggingsprosjekter over de neste tiårene. Vi tenker da først og fremst på Shtokman-prosjektet i Russland, oljesand i Canada og skifergass i USA. Dette er riktignok prosjekter vi har lagt minimal verdi på i vår verdivurdering av selskapet, men disse representerer definitivt et oppsidepotensial dersom de utvikles fornuftig over tid. Verdidriverne for Statoil fremover kommer til å være en oljepris som forblir omtrent på dagenes nivåer og igangsetting av prosjekter under utvikling som skal sørge for at produksjonsmålet på 2,2 millioner fat per dag nås i Vi forventer at de største prosjektene under utvikling på norske sokkel kommer til å bidra med fat per dag i 2014, tilsvarende for internasjonal sokkel er fat per dag. Som grafen viser forventer vi fremdeles at driften på norsk sokkel kommer til å bidra med mesteparten av selskapets driftresultat før avskrivnigner (EBITDA). Vi har et 12 måneders kursmål på Statoilaksjen på 165 kroner, basert på an langsiktig oljepris på 85 dollar. En fri kontantstrømsmodell gir lett verdi på Statoil: Estimert EBITDA fordelt på divisjoner kroner per aksje. Når det er sagt, har det historisk vært en veldig sterk sammenheng mellom estimert inntjening per aksje 12 måneder frem i tid og faktisk aksjekurs. Dersom man bruker en slik modell, får man en verdi på 137 kroner per aksje. Dette er primært basert på vårt estimat på en inntjening per aksje på 14,65 kroner i Foto: Helge Hansen / Statoil Styrket produksjon Blant de mindre oljeselskapene på Oslo Børs er Noreco vår favoritt. Tidligere har noe av bekymringene rundt Noreco vært finansiering av prosjekter. Etter høstens emisjon på 1,2 milliarder og refinansiering av gjeld har selskapet styrket balansen betraktelig og sikret finansiering til de neste tre utbyggingene. Fra dagenes normaliserte produksjon på omtrent fat per dag, regner vi med en produksjon på minst fat i De neste tre årene kommer verdidrivere for Noreco å være økt produksjon og funn i noen av selskapets letelisenser. Den viktigste utbyggingen på kort sikt er Nini Øst i Danmark som kommer til å bli satt i produksjon i løpet av kort tid. Produksjonen fra dette feltet kommer til å bidra med bra kontantstrøm ettersom marginalskatten i Danmark på lisenser tildelt før 2005 bare er 25 prosent, mot 78 prosent i Norge. Ser man litt lenger frem i tid er utviklingen av Oselvarfeltet i Norge og Huntington i Storbritannia viktige triggere. Vi legger til grunn disse to feltene til sammen kommer til å bidra med en produksjon på fat per fat i Vi mener at en rimelig verdi per aksje er rundt 33 kroner. Mesteparten av denne verdien er knyttet til felt i produksjon eller under utvikling. Leteporteføljen har vi verdivurdert til 11 kroner per aksje, noe som forutsetter av omtrent en 20 prosent av prøveboringene resulterer i kommersielle funn. 13

14 SELSKAPSANALYSE: Questerre Energy Potensiell gassrakett I løpet av 2010 vil vi få svar på om Questerre Energy sitter på et av de største kommersielle gassfeltene i Nord-Amerika. Eierandelen i feltet kan ha en verdi som er ti ganger høyere enn selskapets markedsverdi. Thomas Aarrestad Oljeanalytiker i Pareto Securities Questerre Energy er et selskap som kan karakteriseres som et ressursspill. Det er ikke et selskap som verdsettes ut fra dagens produksjon og kontantstrøm, men som har en eierandel i et gassfelt som potensielt kan ha en verdi som er ti ganger høyere enn selskapets nåværende markedsverdi på 2.5 milliarder kroner. Ukonvensjonelle kilder Det kanadiske selskapet ble notert på Oslo Børs i 2005, men har helt siden 1990-tallet hatt en posisjon i St. Lawrence Lowlands i delstaten Quebec i Canada. Dette er et område som tradisjonelt har hatt lite olje- og gassaktivitet, men som i dag er bakgrunnen for det store potensialet vi ser i Questerre. Gassfeltet som er funnet her er et såkalt skifergassfelt, og inngår i kategorien for ukonvensjonelle olje- og gasskilder I løpet av forrige tiår ble det igangsatt forsøk med produksjon av slik gass i Texas i det som kalles Barnett Shales (skifer). Ideen var å forsøke å bedre strømningsegenskapene i denne kompakte bergarten gjennom å lage kunstige sprekker som gassen kan produseres gjennom, såkalt frac ing. Dette oppnås ved å pumpe store mengder vann under høyt trykk ned i en ferdigboret brønn. Det dannes et nettverk av sprekker som gjør at gass frigjøres og kan produseres. Lovende område Questerre var tidlig ute med å sikre seg en stor eksponering i St. Lawrence Lowlands, og har hatt stor nytte av det. De har sikret seg areal der hvor forholdene for gassproduksjon er mest lovende, og det har også gjort det mulig for selskapet å få finansiert letearbeidet som er gjort så langt gjennom såkalte farm-in avtaler. Den viktigste avtalen er inngått med et av de største kanadiske olje- og gasselskapene, Talisman Energy, som har ekspertise fra flere andre tilsvarende skifergassfelt. I løpet av 2008 og 2009 har Questerre og Talisman, i tillegg til andre selskap som er aktive i området, boret og testet omtrent 10 brønner. Brønnene har hatt produksjonsrater som har variert fra 100 til 1,000 mcf/dag, og med et snitt på omtrent 500 mcf/dag (1 mcf tilsvarer 1/6 fat oljeekvivalent). Hovedformålet med disse vertikale brønnene har vært å avgrense funnet, som vil si å avdekke hvor stor geografisk utstrekning funnet har. Talisman har i høst satt i gang et pilotprosjekt med minst to og opptil seks horisontale brønner. Ved å bore vertikalt kan man plassere flere frac s ved siden av hverandre i samme brønn, og dermed stimulere et mye større volum per brønn. Erfaringsdata fra andre skifergassfelt viser at man ved hjelp horisontale brønner oppnår tre til seks ganger så høy produksjon per brønn som ved vertikale brønner. Målet er derfor å komme opp på 1,500-3,000 mcf/dag i produksjonsrate per brønn. Stort potensiale Resultatene fra de to første brønnene er ventet i løpet av 1. kvartal i I et program av flere brønner i et skifergassfelt vil det være en del variasjon mellom brønnene. Man bør derfor vente inntil flere av brønnresultatene blir offentliggjort gjennom 2010 før man konkluderer om kan være kommersielt eller ikke. Våre beregninger viser at ved gjennomsnittelige produksjonsrater på 1,500-2,000 mcf/dag per horisontalbrønn, vil feltet være lønnsomt ved gasspriser ned til USD 4/mcf. Basert på en høyere langsiktig gasspris og en gjennomsnittlig produksjonsrate per brønn Fakta Questerre Energy er et kanadisk E&Pselskap med fokus på landbaserte olje og gassressurser i Canada. Selskapet er børsnotert både i Toronto og i Oslo. som er over den kommersielle terskelen, beregner vi at Questerre har et verdipotensial på 25 milliarder kroner, omtrent ti ganger høyere enn dagens markedsverdi. Høy risiko Sett av i lys av at man nå bare priser inn omtrent en tidel av den potensielle verdien i selskapet, mener vi at aksjen er et godt kjøp som kan gi meget høy avkastning i løpet av det neste året. Det er imidlertid viktig å understreke at det er høy risiko forbundet med aksjen. Skifergassfeltet i Quebec utgjør størstedelen av selskapets markedsverdi, og skuffende resultater fra boreprogrammet kan gi stort kursfall. Med det bakgrunnsmaterialet man har fra vertikale testbrønner i området er det etablert tydelige bevis for at skifergassen i St. Lawrence Lowlands lar seg produsere. Vi mener risikoen bør være håndterbar og tror derfor det er stor sannsynlighet for at selskapet vil lykkes med å oppnå kommersielle produksjonsrater. 14

15 «Cutting edge information and trading system» The Online Trader er et avansert informasjonog handelssystem for profesjonelle. Løsningen tilbyr en kombinasjon av realtidsdata, fundamentaldata, analyser og handelsfunksjonalitet. Fordeler: Gir deg en unik oversikt over de finansielle markeder Mer enn 35 børser i realtid og 100 nyhetsbyråer Fundamentaldata på mer enn selskaper Omfattende funksjonalitet Alle medlemmer får gratis tilgang til The Online Trader med forsinket informasjon. Finn beste løsning for din bedrift: 15

16 innføring i teknisk analyse del 2 Trender Trendjakt mellom støtte og motstand Trendlinjer er et av de mest elementære verktøyene innenfor teknisk analyse, og de ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Det krever imidlertid lang erfaring for å tegne trendlinjer korrekt, og å tolke dem. Geir Linløkken Forskningssjef i Investtech.com Å identifisere trender er noe av det aller viktigste innen teknisk analyse. Som teknisk analytikere pleier å si: «The trend is your friend». To forhold er viktige å iaktta og forstå, nemlig 1) trendvending og 2) utvikling i trenden. Vi ønsker å identifisere en trendvending så tidlig som mulig. På den måten kommer vi nærmest mulig idealet om å kjøpe på bunnen og selge på toppen. Så snart vi ser at en fallende trend er over og en stigende trend er innledet, kan vi gå inn i aksjen. Når en trend har begynt, skal kursen utvikle seg innenfor denne inntil trenden slutter. Her er det viktig å ikke bli nervøs og gå ut av aksjen for tidlig, men å følge trendbevegelsen til slutten. Altfor mange kortsiktige investorer synder mot dette og ender opp med at alle de små gevinstene går med til å dekke noen få store tap. Hva er en trend? En trend karakteriseres av en rekke stigende topper og bunner eller en rekke fallende topper og bunner. Når bevegelsen utvikler seg, kan vi definere topper og bunner og Figur 1. tegne trendlinjer gjennom disse. Hvis trenden er stigende, skal alle bunnene være høyere enn de foregående bunnene. Vi tegner først en trendlinje gjennom minst to av bunnene, slik at kursen alltid er over linjen. Denne linjen kalles støttelinjen. Vi tegner så en linje gjennom toppene. Denne linjen skal være parallell til støttelinjen og kalles motstandslinje. Disse linjene definerer da trenden og gir et uttrykk for forventet kursmål og tidshorisont (figur 1 og 2). Trendbrudd Når kursen bryter gjennom trendkanalen, er det et tegn på en endring i trenden. Brudd opp indikerer fortsatt oppgang, men med sterkere stigningstakt enn tidli- Figur 2. gere. Dette gjelder spesielt dersom bruddet skjer tidlig i en trendkanal, eller dersom trenden stiger relativt svakt. Skjer bruddet derimot sent i en trend og med en reaksjon tilbake kort tid etterpå, kan det være et forvarsel om avslutning av trendbevegelsen, et såkalt avslutningsrally (figur 3). Etter et brudd i motsatt retning av trenden vil kursen vanligvis fortsette i samme retning som trenden, men med svakere stigningstakt. Ofte går imidlertid kursen inn i Figur 3. en sidelengs konsolideringsmønster. Når konsolideringsmønsteret opphører, vil vi få en ny trendbevegelse. Denne vil være opp ved brudd opp på konsolideringsmønsteret, og ned ved brudd ned. Brudd på en konsolidering kan dermed signalisere trendvending (figur 4), selv om det vanligste er at trenden fortsetter i samme retning som den hadde før konsolideringen. Ved punkt A i figur 4 er alle fornøyde. Kursen ligger fint ved gulvet i den stigende trendkanalen og videre oppgang indikeres. Ved punkt B kommer imidlertid kursen bare opp til den tidligere toppen, og klarer ikke å bryte opp gjennom motstanden her. Dette er første varsel på at trenden slutter. Så bryter kursen ned gjennom trendgulvet Figur 4. og faller til punkt C. Her er kriteriene for en stigende trend brutt, for punkt C er ikke høyere enn punkt A, slik kravet sier. Når en trend blir brutt, vil kursen ofte korrigere tilbake for å teste gulvet i trenden, der det er motstand, se D i figuren. En slik korreksjon kan ofte gi en god mulighet til å komme seg ut av aksjen etter et trendbrudd, selv om det er for tidlig å konstatere trendvending allerede nå. Går man ut her, sikrer man store deler av gevinsten, i tilfelle trenden skulle snu, men går samtidig glipp av mye av oppsiden, hvis den skulle fortsette. Hvis kursen stoppes av motstanden ved trendlinjen etter et brudd, slik som ved D i figur 4, og kursen snur ned igjen, har vi fått ytterligere et tegn på en trendvending. Den endelige bekreftelsen på trendvending får vi ved punkt E, der kursen bryter ned 16

17 Tradingtips: I følge artikkelforfatter er det viktig å ikke bli nervøs og gå ut for tidlig, men å følge trendbevegelsen til slutten Altfor mange kortsiktige investorer synder mot dette og ender opp med at alle de små gevinstene går med til å dekke noen få store tap. under verdien den Figur 5. hadde ved foregående bunn (C) og et salgssignal blir utløst. En fallende trend har begynt, videre nedgang indikeres, og aksjen bør selges. I fallende trender finner vi de samme mønstrene, men med motsatt fortegn. Handelsstrategi Når vi har identifisert et brudd fra en sidelengs eller fallende trend til en stigende trend, skal kursen i følge teorien fortsette opp. Et kjøpssignal er utløst og vi kan gå inn i aksjen. Kunsten er å definere de riktige toppene og bunnene. Deretter er det forskjell på hvordan kortsiktige og langsiktige investorer vanligvis tenker. Når kursen nærmer seg taket av trendkanalen, vil kortsiktige investorer ofte ta en gevinst, for så å gå inn i aksjen igjen når den eventuelt faller ned mot gulvet i trendkanalen. Langsiktige investorer vil medlemsfordeler Som medlem i Aksjonærforeningen får du 25% på Boken om Teknisk AksjeAnalyse, 20% på Investor-abonnement, 15% på kurs Se medlemsfordelene dine her: gjerne fortsette å holde aksjen, for å få med seg den lange positive trendbevegelsen. Det kan godt være de taper noe på grunn av dette på kort sikt, men det får de gjerne igjen på lang sikt. En av de vanligste feilen investorer gjør, er som tidligere nevnt, å gå ut av aksjer i stigende trender for tidlig. Skulle man være ekstra heldig, vil aksjen bryte opp gjennom taket i den stigende trendkanalen. Da gis et nytt kjøpssignal, og aksjen vil ofte umiddelbart stige ganske kraftig og deretter fortsette opp raskere enn tidligere. Horisontale linjer tegnet fra topper og bunner gir gode signaler om hvor vi kan forvente motstand eller støtte i en trendbevegelse (figur 5). Slike linjer har ofte en langt større betydning enn mange tillegger dem, og vi skal gå nærmere inn på dette i neste artikkel. Matematisk verktøy Trendlinjer ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Slik er det også når man ser teknisk aksjeanalyse Teknisk analyse har utviklet seg til en praktisk og effektiv form for aksjeanalyse som alle investorer kan ha nytte av. Investtech.com har skrevet boken «Teknisk AksjeAnalyse for lavere risiko og økt avkastning» og har hatt analysetjenester på Internett siden I denne artikkelserien gis en enkel introduksjon til teknisk analyse, med oppfordring til å lese og lære mer. Denne gangen ser vi på det meget sentrale begrepet «trender». på chartene i ettertid. Det krever imidlertid lang erfaring og øvelse å tegne trendlinjer korrekt, og å tolke dem. Kursbevegelser kan ofte være ganske hakkete og ujevne, og kunsten er å definere de riktige toppene og bunnene. Det som ser enkelt ut med bakgrunn i prinsippeksemplene over, kan være vanskelig i virkelige kursgrafer. Samtidig er det stor forskjell på å tegne og tolke trendlinjer i nye chart, kontra å gjøre det i historiske chart. Ofte virker det svært så innlysende i de historiske chartene, mens det er mye verre i nye chart. Trendlinjer er et av de viktigste verktøyene innenfor teknisk analyse. Det er også et av de verktøy en Fortsetter neste side 17

18 hurtigst og enklest kan begynne å bruke. Til gjengjeld krever det lang erfaring å forstå dem korrekt. Her kan vi få god hjelp fra et Figur 6. Fra forrige side matematisk verktøy. Investtech har utviklet en matematisk modell for plotting av chart med teknisk analyse av kursbevegelser. Denne modellen inneholder også beregning av trendkanaler. På Investtechs hjemmeside Figur 7. (c) kan medlemmer av Aksjonærforeningen prøve systemet gratis i en periode. Nedenfor vises et eksempel fra Investtechs chart, som godt illustrerer teorien rundt trender og trendvending. Figur 6. (c) Investtech.com. Langsiktig teknisk chart for Schibsted. Fra 2003 til begynnelsen av 2007 ligger aksjen i en stigende trendkanal. Hver bunn er høyere enn den foregående bunnen og hver topp er høyere enn den foregående toppen. En langsiktig investor bør sitte i aksjen i hele denne perioden. Mot slutten av 2007 dannes imidlertid en dobbel-topp-formasjon og et salgssignal utløses, se rød pil. Vi skal komme tilbake til formasjoner i artikkel nummer fire. Salgssignalet varslet at en fallende trend er innledet. Kursen hoder seg så i den fallende trenden helt til begynnelsen av Chartet er nå nøytralt; den fallende trenden er brutt, og kursen har steget bra siden bunnen, men det er ikke dannet noen klar stigende trend ennå. Vi kommer tilbake med mer om kursformasjoner i artikkel nummer fire. Figur 7. (c) Investtech.com. Kortsiktig teknisk chart for Storebrand. Kursen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er høyere enn foregående og hver topp er høyere enn foregående. En videre oppgang indikeres. Kursen ligger nær gulvet i kanalen, noe som indikerer oppgang også på helt kort sikt. Støtte og motstand er kritiske kursnivåer for en aksje. De definerer ofte meget gode kjøps- og salgsnivåer. Vi skal se mer på støtte og motstand i neste artikkel. Bli medlem i Aksjonærforeningen - den private aksjonærs støttespiller Aksjonærforeningen er en uavhengig medlemsorganisasjon for aksje og fondsparere. Foreningen har i over 30 år ivaretatt aksjonærens interesse overfor myndigheter og selskaper. Foreningen har vært initiativtager til å øke forståelsen for, samt betydningen av å spare i aksjer. Foreningen er partipolitisk nøytral, og er høringsorgan for Stortinget og regjeringen. Som medlem får du: Kontingent NOK 410,- for personlig medlemskap Medlemsmagasinet Aksjonæren Vårt medlemsmagasin Aksjonæren gir deg innblikk i fremtredende aktørers analyser, investeringstrategier og annet som engasjerer for den aktive investor. Investorkvelder Vi avholder jevnlige investorseminarer, og arrangerer kurs og konferanser over hele landet i samarbeid med Oslo Børs og utvalgte meglerhus. Analyser og kommentarer Eksklusiv tilgang til analyser, kommentarer og rapporter som presenteres jevnlig på våre lukkede medlemssider. Veiledning Både juridisk og annen relevant rådgivning stilles til disposisjon. Vi setter vår stolthet i å kunne svare på henvendelser våre medlemmer har. Elektronisk nyhetsbrev I oppdaterer vi våre medlemmer på hva som skjer i foreningen og hvordan vi forholder oss til aktuelle saker. Markedsovervåkning Vi holder et våkent øye med børsmarkedet og påpeker konsekvent forhold der allment anerkjente prinsipper for minoritetsvern, eierstyring og selskapsledelse tilsidesettes. Registrer deg som medlem på: eller send en mail til post@aksjonaerforeningen.no Du kan også ta kontakt på telefon Hjelp oss å utvikle en slagkraftig forening som ivaretar dine interesser bli medlem i Aksjonærforeningen du også! 18

19 Thom Erik Borgen og Øyvind Kilstad advokatforbindelsen Advokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen DA Gründerens dilemma: Kapitalinntekt eller lønn? Etter en fersk høyesterettsdom er det blitt tøffere å være gründer i exitposisjon. Unngå bindingstid ved krav om fortsatt arbeid i selskapet etter salg. Mange gründere innen olje- og energisektoren har opplevd gleden av en god exit etter å ha utviklet selskapet over mange år. I prosessene rundt et salg av selskapet, ser vi en klar tendens til at motparten blir stadig tøffere i å kreve at gründeren skal forplikte seg til å bli i selskapet en gitt periode fremover gjennom arbeidsplikt eller bindingstid. I tillegg må gründeren ofte akseptere avståelse fra å drive konkurrerende virksomhet etter å ha sluttet (karantene/karens). En helt fersk høyesterettsdom fra 17. juni 2009, gjør det nå enda tøffere å være gründer. Bindende klausuler I kjølevannet av et salg er det ganske vanlig at gründeren ikke får utbetalt hele kjøpesummen med en gang ved salget, men får deler av denne utbetalt over noen år. Denne siste delen av kjøpesummen er normalt knyttet opp mot at visse kriterier er oppfylt, typisk at selskapet skal levere visse resultater fremover (earn-out), at gründeren ikke har sagt opp sin stilling i perioden, m.v. Det har lenge vært et spørsmål om slikt restvederlag skal anses som kapitalinntekt eller lønn/ fordel vunnet ved arbeid for gründeren. Det som nå er nytt i relasjon til dette er at Høyesterett har skåret klarere gjennom. Gjeldende rett Etter nevnte Høyesterettsavgjørelsen, avsagt i juni i år, kan gjeldende rett kortfattet oppsummeres omtrent slik: Dersom selgeren har forpliktet seg til å arbeide i selskapet i en periode etter å ha solgt alle sine aksjer, så er det i følge Høyesterett en presumsjon for at kjøper ikke ville ha betalt like mye for selskapet i det motsatte tilfellet. Den merprisen selger mottar ved at han påtar seg en slik forpliktelse er et utslag av at han vil fortsette å arbeide i selskapet, og er derved å anse som en fordel vunnet ved arbeid/lønn. Det nye er at vurderingen nå synes strengere i disfavør av gründeren. Tilsvarende gjelder i forhold til karensklausuler. Det må i følge Høyesterett antas at selger har fått en høyere pris for selskapet ved at han forplikter seg til ikke å starte konkurrerende virksomhet i fremtiden enn i det motsatte tilfellet. Merprisen er derfor også her å anse som fordel vunnet ved arbeid/lønn. Tilbakevis bindingstid Vurderingen av hvor stor andel av restvederlaget som er henholdsvis kapitalinntekt og lønn vil bero på en helt konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det nye er at vurderingen nå synes strengere i disfavør av gründeren. For å redusere risikoen for at deler av kjøpesummen skal klassifiseres som lønn er vårt råd at bindingstid bør unngås. Et slikt krav fra kjøper bør derfor tilbakevises i første forhandlingsutspill, før en eventuell intensjonsavtale inngås. Karensklausuler som går ut over den normallengden rettspraksis aksepterer etter arbeidsmiljøloven må også forsakes unngått. De mer normale karensklausulene må dessuten kompenseres for gjennom vedkommendes ansettelsesavtale. På denne måten vil skattemyndighetene neppe kunne argumentere godt for at gründeren har fått en merpris ved salget av sine aksjer. Dersom det foreligger bindingstid og karensklausul i salgsavtalen, og avtalen ikke uoppfordret fremlegges som vedlegg til selvangivelsen, synes det nå som om man også risikerer tilleggsskatt på den delen av vederlaget som anses som lønn. Innretter man seg derimot som beskrevet ovenfor mener vi det er gode grunn til å tro at hele kjøpesummen blir ansett som kapitalinntekt og ikke lønn. 19

20 FORVALTNINGSSTRATEGI Lønnsomt adferdsfokus Forskning viser at investorer er tilbøyelige til for rask gevinstsikring, men for trege til å realisere negativ avkastning. Dette er en tapsbringende praksis som kan endres. Magne Solberg Investeringscoach i Prospektfinans I aksjemarkedet legges det betydelige ressurser ned i å forutse kursutviklingen. Likevel viser empirien at selv de beste aksjetraderne over tid ikke treffer på stort mer enn halvparten av sine posisjoner. Dessverre hjelper det sjeldent med enda grundigere analyser. Formålet med denne artikkelen er å utfordre aksjeforvaltere til å se i annen retning etter meravkastning: innover mot seg selv. Kahnemans tilnærming Interessen for Behavioral Finance har eksplodert de senere år, spesielt etter at professor i psykologi Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i Hans teorier går rett til kjernen av kapitalforvaltningens vesen, og gir et vitenskapelig grunnlag for å studere investorers adferd. Denne økte interessen er neppe tilfeldig. Aksjemarkedets aktører holder et sterkt fokus på avkastningen, og stadig flere innser at det er penger å tjene på å sette investoradferd på dagsorden. Noe forenklet er veien til suksess i aksjemarkedet avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbevegelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi taper. Tradisjonelt legges nesten all fokus på den første, til tross for at det i praksis oftest er den andre som er mest avgjørende. Hvor ofte treffer du som trader med dine plasseringer i aksjemarkedet? Nedslående Prospektteoriens verdifunksjon fremstilles slik. Kurvens form forteller at den psykologiske smerten ved tap oppleves dobbelt så sterkt som gleden ved gevinst. nok viser empirien at selv de beste forvalterne sjeldent klarer å oppnå mye mer enn 50 prosent treffrate. Selv ikke lang erfaring ser ut til å hjelpe. Hvorfor er det slik? Mentalt press To faktorer må ifølge beslutningspsykologien oppfylles for at vi skal kunne lære av våre analytiske feil. Den ene er at vi får rask og utvetydig tilbakemelding om feilen, den andre er at vi vet nøyaktig årsaken til den. I Subjektiv og objektiv verdisetting av penger er ikke sammenfallende aksjemarkedet er ingen av forutsetningene oppfylt. Kjøper du Orkla i dag og den faller i morgen, kan du sjelden nøyaktig forklare hvorfor. Derfor er klimaet for å lære Vinneroppskrift: Forenklet kan det sies at veien til suksess i aksjemarkedet er avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbevegelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi taper. av feilinvesteringer dårlig i aksjemarkedet, og derfor er det vanskelig å øke treffraten, til tross for lang erfaring. I en omfattende undersøkelse av professorene Martin Weber og Frank Welfens ved Universitetet i Mannheim, går det frem at 2/3 av forvalterne taper mer på dårlige posisjoner enn de tjener på gode. De er offer for disposisjonseffekten. Slik taper mange penger i aksjemarkedet, til tross for at treffraten til tider kan ligge godt over 50 prosent. Årsaken er å finne i Kahnemans Prospektteori: subjektiv og objektiv verdisetting av penger er ikke sammenfallende. Den negative opplevelsen av å tape penger oppleves gjennomsnittlig drøyt dobbelt så sterkt som den positive opplevelsen vi får når vi tjener. Vi klamrer oss til tapsposisjoner i håp om at aksjen skal opp igjen, og selger raskt i redsel for at gevinst skal snu til tap. Prospektteorien er bare en av mange psykologiske forklaringsvariabler. Som aksjeinvestorer står vi kontinuerlig under 20