Danvik imponerte politikerne Side 8-9. Ingen dager er like Side Seniorene en ressurs Side 21. på Sunnfjord Folkehøgskule Side 4-7

Transkript

1 Nr årgang på Sunnfjord Folkehøgskule Side 4-7 Danvik imponerte politikerne Side 8-9 Ingen dager er like Side Seniorene en ressurs Side 21 NKF på nett:

2 andakt Halvard A. Møgster Vegleiar på Sunnfjord Folkehøgskule. innhold Noko å leve av, og noko å leve for... Vegleiing er blitt viktig og populært i folkehøgskulen. På Sunnfjord Folkehøgskule har vi også oppretta eige kontor for vegleiar. Kontoret er mykje brukt av elevane og spørsmåla er mange. No etter jul går det mest på kva ein skal ta seg til frå hausten av, kva ein skal studere. For ikkje å snakke om: Kva ein skal bli! Yrkesvalet er viktig. Det seier også litt om kva vi har tenkt å leve av. Kva som skal skaffe oss inntekt. Godt yrkesval, er viktig. Vi treng alle noko å leve av. Men vi treng også noko å leve for. Her kan utdanning og yrke komme inn som gode verdiar. Men vi treng meir. Og det er meir å finne! Det kviler eit stort ansvar på den kristne folkehøgskulen å hjelpe elevane til å finne gode verdiar dei kan leve Forsidefoto: SUPERLAURDAG Treff for femårsjubilantar på Sunnfjord Folkehøgskule. Andakt Redaksjonelt Superlaurdag Danvik imponerte politikerne Ingen dager er like Grundtvigseminaret 2011: Frihet - Fellesskap - Dannelse Boknytt for og kjempe for i si eiga framtid. Eg trur den kristne trua kan vere ein slik verdi. Ein verdi som løfter liva våre. Som også set sjølve livet i perspektiv. Det er ikkje sikkert elevane spør, men mi erfaring som vegleiar, er at dei aller fleste har spørsmål om dette. Vi må lage gode møteplassar på skulen for slike spørsmål. Kva skal vi leve for, kjempe for og bygge liva våre på. Så, gode medarbeidarar i den kristne folkehøgskulen: Snakk med elevane! Spør viktige spørsmål. Våg å vere usikker. Våg å stille utfordrande spørsmål. Vi er programforplikta på å leite saman med elevane etter noko, vi kan leve for. Det er ikkje nok at vi berre finn noko å leva av. Livet krev meir av oss. FOTO: ARNE HÅBERG Nytt fra NKF Nytt fra IKF Syng livet-songar Innspill og utspill Plukk og mixx Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2500,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik TERJE FLATEN, Valdres Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, FHS Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no På fisketur redaksjonelt Ingen har vel unngått å bli gjort oppmerksom på at folkehøgskolen surfer på en popularitetsbølge for tiden. Det kan gjerne virke som om man maler på den samme kverna om igjen og om igjen når man til stadighet skal fortelle om skoleslagets høye søkertall, fornøyde elever og goodwill blant folk generelt og hos politikere. Men situasjonen for folkehøgskolen er jo den at man kan ikke hvile på sine laurbær. Man kan ikke si at nå har vi kommet dit vi skal, nå kan du hvile deg borger, et, drikk og vær glad. Det er litt av det samme som når man er på fisketur. Nå har vi fått det vi trenger, men snart må man ut igjen. Det gjelder om å agne riktig for å få den rette fisken. Slik også for å skaffe elever. Hva er det som frister elevene? Hva får dem til å søke folkehøgskolen? Ofte er det vi frister med noe annet enn det vi ønsker at folkehøgskolen skal være. Folkehøgskolens ånd, sjel og legeme er å hjelpe mennesker til å finne sin vei i livet, både når det gjelder faglig utvikling, sosial tilhørighet og personlig vekst. Slik har det vært helt fra starten. Hvilke midler skal vi bruke for å kunne oppnå disse målene? Eller: Hvilke klær skal vi kle oss med i dag? Klærne fra 1950, eller 2000 for den saks skyld, er ikke brukelig lenger i dag. De blir lett umoderne eller de passer rett og slett ikke. Hele veien ønsker vi jo å forbedre både innhold og fasade. Mye av oppmerksomheten for tiden retter seg mot den enkelte, hva man kan få av opplevelser og hva man får igjen for sin innsats. Noen synes kanskje at markedsføring som fokuserer på elevene som individ og utelater fellesskapets betydning bryter med folkehøgskolens intensjon. Men på folkehøgskolene oppleves det annerledes. Der finner man venner for livet, der deltar man i fellesskapsopplevelser og der møter man utfordringer hvor ens eget sterke ego kan blir endret til omsorg og medfølelse for sine medelever og for så vidt generelt for andre mennesker også. Det å få kjenne på at man ikke bare er til for seg selv men en del av en større helhet er opplevelse som er både nyttig og viktig. Det er også en av folkehøgskolens primære målsettinger. Kalenderen ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no Fire Up ARILD BØE Nytt fra folkehøgskolerådet NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 2 SIDE 3

3 Sunnfjord folkehøgskule Superlaurdag Vi fortsetter folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er: Danvik (8-2009) Solborg (1-2010) Nordhordland (2-2010) Hedmarktoppen (3-2010) Bjerkely (4-2010) Øytun (5-2010) FHS Sørlandet (8-2010) Rønningen (1-2011) I dette nummeret er det Sunnfjord som kommer med sitt bidrag. TEKST/FOTO: ARNE HÅBERG Ein laurdag utan mykje tid til å rusle rundt og ta en liten prat med dei ein treff, ingen som sit på en benk i sola og prøver å strekke friminutta, færre elevar enn vanleg som synes at det er ein bra dag å forsove seg. Ein uhøyrbar basstone dirrar i lufta, det er alvor denne laurdagen. Det er ein av desse dagane ein kunne skrive ein skulestil om etterpå. Tilsynslæraren brukar eit kvarter ekstra på å gå mentalt gjennom hovudtrekka for dagen, prøver å lage eit taktisk godt opplegg. Gå roleg ut for å ha noko å gå på i sisterunden. Tek ein ekstra kaffikopp etter at frukosten er unnagjort. Så: Nøklane er i venstre lomma, mobilen i høgre. Det blir ingen sjanse å hente desse seinare. Toalettveska i Det er laurdag morgon for ein folkehøgskulelærar i Førde, det står i almanakken. I tillegg står det ein T for tilsyn. Begge deler har skjedd før mange gonger, men laurdag 2. april er ikkje som andre laurdagar. Det er alvor denne gongen. beredskapsstilling i yttergangen. Med deodorant. Ekstra skjorte i veska. Det er Superlaurdag Elevane har hatt sin vanlege Fra danseforestillingen: Fire Up. frukost saman med elevar som gjekk her for fem år sidan. Dei er inviterte til treff og kom kvelden før. Etter første natta på flatseng er dei mykje kjappare til frukost enn dei var i Tilsynsbytte. Kollega Magne rapporterer kort om dårlege nøklar og elles fin dag før han tek ein snartur heimom. Tilsynstelefon på plass i venstre lomme, privat telefon i høgre. Elevane minus danseklassa er klare i auditoriet til morgonsamling og seminar. I dag er oppgåva å lage ein premierefest for danseklassa til kvelden, for dette er dagen for danseklassa si store forestilling av året Danseklassa har også stått opp og møter på scena til oppvarming og siste gjennomkjøring før framsyninga Det er varm lunsj for elevane, presentasjon av femåringane og familie og venner som har kome for å sjå framsyninga Samling i auditoriet for femåringane, dei likar ikkje å bli kalla jubilantar, det høyrest for gammalt ut, synes jentene. Vi får eit lite innblikk i kva som har skjedd i deira liv sidan 2006, og dei får siste oppdateringar om utbygging av internatet, endringar i personalet, søking til neste skuleår og planar om eventuell utviding av idrettshallkapasitet i framtida. Det blir også eit fotografisk tilbakeblikk på skuleåret Dei liknar framleis litt på seg sjølve, og sjå Femåringane, som er for unge til å kallast jubilantar, møttest også denne helga. der, kva gjer ho no? Så må vi ordne det enaste som er utriveleg, å ta betaling for opphaldet. 20 år for seint blei vår skule endeleg ein del av den elektroniske pengemarknaden, så det gjekk kort og greitt, men ikkje kontant Det er duka for festmiddag for femåringane. Denne gongen i rolegare omgjevnader, ingen andre i matsalen. Nokre av lærarane som var her det året er også med på middagen. Skulen har hatt stor utskifting dei siste åra, så mange av dagens personale er ukjende for dette kullet. Så var tida komen for internatinspeksjon. Femåringane må sjølvsagt sjekke om romma deira er godt ivaretekne av nykomlingane. Tydeleg bekymring, og inntrykket var nok litt blanda. Dessutan var det mange som ikkje fann att rommet sitt, kun døra. I 2008 vart store deler av internatet totalrenovert og påbygt. Rart med det, fortida vil ein helst ikkje endre på Elevane og gjestane deira samlast til kveldsmat. Blant danseelevane kan det merkast ei lettare uro for det som skal skje ein time seinare. Særleg for dei som har fått familiar på besøk for å få dette med seg. Danselærarane er for lengst på plass i salen for å sjekke at alt det tekniske er på plass. Det er lettare krisestemning, to av spottane har fått pærehavari, og vi konstaterer tomt for reservepærer. Løysinga blir å heise ned riggen, rokere konge med tårn og ofre dronninga Danseforestillinga Fire Up. Dette er fjerde og siste oppsettinga, så det sit bra no. Avslutning med blomsterutdeling til danselærarane Miriam og Beate, som ikkje har sove særleg på ei veke og likevel smiler heilt naturleg. Kristen Folkehøgskole treng biletstoff, helst ganske gode, så det må gjerast også. Telefonen i venstre lomme ringer, men blir ikkje prioritert. Høgre lomme ringer, bra, då er det sikkert nokon eg kjenner og kan ringe opp att. Venstre lomme ringer ein gong til, då er det vel kanskje noko viktig like vel. Det var det ikkje. Etter framsyninga kastar publikum seg spontant med i ein begeistringsdans på scenegolvet, dei har heller ikkje fått nok for kvelden Kulla splittar opp igjen, femåringane går til kveldsmat og dei andre inntek kaker og brus i gymsalen Scena er rigga om til premierefest/ elevkveld. Vi får sjå resultatet av formiddagens kreativitet. Danseelvane blir hylla av medelevane, og vi får ein KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 4 SIDE 5

4 Sunnfjord folkehøgskole overraskande parodisk reprise av framsyninga vi nettopp har sett. Rett og slett to framsyningar på ein kveld. Femåringane stiller med comeback for Band of the year Elevane ryddar salen totalt, og femåringane, som vel har gjort sin innsats før, går til kaker og kaffi. Dei fleste av personalet fomlar etter klokka og tek helg. Og kvifor denne effektive ryddeaksjonen så seint på kvelden? Innimellom er det innkvartering av volleyballspelarar som deltek på turnering i Førdehuset og av foreldre og familie som kjem for å sjå danseframsyninga. Det fins ingen plass å legge dei, men vi har madrassar. Kapellet var siste skansen Vi snakkar Sunnfjord Folkehøgskule, og det som har skjedd til no er kun rekna som ei innleiing til det både femåringane har kome for og årets elevar eigentleg har gått og venta på: Nattvolleyballturnering. Femåringane gjorde det uventa skarpt, årets hadde nok rekna dette som ein walk in the park. Det dukka dessutan heilt uventa opp eit lag med fjorårselevar. Dei gjorde det også uventa heitt for prestisjefylte årselevar. Vinnarviljen fyller absolutt heile salen, alt oksygenet var totalt oppbrukt lenge før kampane starta, men ingen ting av dette dempa humøret og spelegleden. Vi ser at det faktisk går an å ville vinne med heile si sjel og heile sin lekam og likevel kunne smile av eigne feil. Nokre publikummarar går over i eit slags twilightstadium, nokre begynner å nikke litt ukontrollert, men ein kan jo ikkje svikte kullet sitt i ei så viktig stund. Kristen Folkehøgskole skal jo ha sitt, så då må fotoapparatet i sving Volleyballærarane kastar inn handkleet og går heim. Elevane tilgir dei, men forstår det ikkje. Nokon må sløkke og låse, så tilsynslæraren er havna i dødens posisjon. Det er inga fluktrute, kapteinen må stå til skuta er tom. Famling etter klokka igjen Ein viktig kamp blei avklart, og tilsynslæraren benytta sjansen til å blunke med lysa. Ikkje alle forstår kvifor vi må slutte no alt. Er det ikkje natturnering då? Berre til 15, please. Av og til må ein ta ei avgjerd for dei I dei små timane konkurrerte både årets, fjorårets og femårselevane på volleyballbanen. som ikkje kan den kunsten. Så er det den lange sløkkerunden. Oops, det står famleis folk i dusjen, må kome tilbake og ta resten. Oops2, det ligg ein fakta Sunnfjord Folkehøgskule er ein av dei eldste kristne folkehøgskulane i landet. I 2002 hadde skulen 100-års jubileum og hadde same året NKF sitt landsmøte. Allereie i 1817 vart tanken om ein skule for bondesøner lufta i Sunnfjord. Då Ungdomsvennernes Forening vart skipa i 1892, vart arbeidet for å starte ein kristen ungdomsskule for alvor sett i gong. Skulen starta opp som ungdomsskule i Naustdal i 1902, med same foreininga som eigar. I 1910 overtok Sunnfjord indremisjon skulen, og den vart flytta til Solvang i Førde. Den opprinnelege skulebygningen brann ned første året og vart reist opp att året etterpå. Dette bygget har siste åra blitt restaurert i fleire omgangar og rommar no både bustader og undervisningsrom. Formings- og dansehuset er nokre år nyare, medan hovudbygningane er frå 60-talet, gymbygget frå I 2007 gjennomgjekk internatet ei stor utbygging med større areal og toalett på dei fleste romma. Skulen har internatkapasitet på rundt 100 elevar. Siste åra har faktisk elevtal lege på Sunnfjord Folkehøgskule har som profil å ha eit variert undervisningstilbod for å fange opp elevar med familie og søv i kapellet, då kan vi ikkje låse ytterdøra i tilfelle brannrømming. I dansesalane ligg femåringane, dei har alt prøvd å legge ulike interessefelt. Vi trur at skulemiljøet på denne måten blir variert og positivt. Jorun Knapstad er rektor. Huldefossen er ein turistmagnet berre 10 km frå skulen. Ei sjølvsagt fotoobjekt for Fotografi-linja på Sunnfjord Folkehøgskule både haust og vinter. FOTO: ARNE HÅBERG Beate Jönsson og Miriam Førde er danselærarar og har instruert forestillinga Fire Up. seg, for dei har langt å køyre neste dag. Venstre lomme ringer tre gonger, like mange elevar har smekka nøkkelkorta sine inne på rommet og treng assistanse. Kan ikkje det vente til i morgon, spør vi Framleis høgt adrenalinnivå og god stemning. Denne har forflytta seg til internatet. God stemning kl 3 er ikkje bra, tenkjer tilsynslæraren. Men det synast elevane. Samling i internatstovene, og der sit danseelevar og gjerne skulle hatt fleire oppsettingar. Dei har hatt fire på tre dagar. Ein elev med tilrettelagt opplegg har ein dårleg kveld og treng oppfølgjing ei stund utover. Ein miljøarbeidar hjelper til og avtalar å kikke innom rommet eit par gonger I seng. Skjorta kan ikkje brukast neste dag, nei Søndags morgon med dusj og oppfrisking av eksteriøret etter beste evne. Opplåsing av dører og god morgon, oppe alt? Tillaging av søndagsfrukost. Det er uvanleg stor trafikk av gjestar og femåringar som er for unge til å vere jubilantar. Kollega Nils møter opp frisk og utkvilt. Femåringane skal klemmast, og vi lagar ein kjapp strategi for 10- årstreffet. Kanskje dei er jubilantar då, vi får sjå. Måndag skal det pakkast for fire dagars tur med klassa. Elevane har gått til ro. Eit tilsyn er over. Søndagen går med til ferdiggjering av stoff til eit organisasjonsblad for den kristne folkehøgskulen og pakking til neste vekes tur. Påskefruktkorg for Ecuador Sunnfjord Folkehøgskule har kvar vår sal av fruktkorger til bedrifter til inntekt for bygging av fotballbane i slummen i storbyen Guayaquil. Alle elevane blir i grupper sende ut for å oppsøke bedrifter i Førde for å ta opp bestilling på fruktkorger. Dette har vi gjort i fleire år, og mange næringsdrivande set pris på tiltaket. Korga består av ca fire kg frukt og noko sjokolade. Nokre dagar seinare pakkar dei frukta og køyrer ut og leverer saman med ein faktura på kr 400. Vi håper at desse også kan glede tilsette og kundar i bedriftene, og i neste omgang at pengane kjem til nytte for bygging av fotballbane i Ecuador. SOS-linja ved skulen har studietur til Ecuador, der elevane besøker Misjonsalliansen sitt fotballprosjekt i slummen. På slike baner samlast både store og små til fotballtrening, som er det einaste fritidstilbodet i slummen. Det er eit veldig populært tiltak for både jenter og gutar, og verkar førebyggande for barn og unge som kanskje elles ville vere freista til å vere med i kriminelle gjengar. I tillegg til fotballtrening har dei også små leksjonar i korleis ein skal oppføre seg mot kvarandre og i familien. Mange mødre er også med og fylgjer treningar og møter opp på kampar, så det er heilt klart også viktig for heile familien at barna er med på fotballtrening. Dei fyrste åra var det i stor grad norske volontørar som hadde treninga, men no har dei sjølve teke over noko, som er heilt i tråd med formålet. Fotball er den heilt store idretten i Ecuador, og på det ecuadorianske landslaget er det fleire som har vakse opp i slummen, noko som er til stor inspirasjon for ungdomane i slummen. Det er vanlegvis berre dei rike som kan spele fotball, for dei må reise langt for å få trene, og trening kostar pengar. Med fotballbane i nærmiljøet får alle sjanse til å spele, og det er viktig for både ei meiningsfull fritid og god helse. I tillegg samlar elevane panteflasker gjennom heile året for same føremålet. Av RUTH BERIT GARFORS Fruktfatet blir selt inn mot bedrifter i nærmiljøet og levert nokre dagar seinare. Inntekta går til eit solidaritetsprosjekt i Ecuador. FOTO: ARNE HÅBERG KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 6 SIDE 7

5 D anvik imponerte politikerne Jeg er mektig imponert over Danvik Folkehøgskole. Da jeg var yngre, trodde jeg at folkehøyskolen var en boble der man levde langt unna samfunnet for øvrig. Men jeg ser at Danvik er tett integrert med samfunnet rundt. Ledelsen på Danvik Folkehøgskole inviterte politikere til møte på skolen. Fra v: Økonomileder Torstein Nilsen, studierektor Marie Wiland, styreleder Are Jacobsen, rektor Tore Seierstad, stortingsrepresentant Lise Christoffersen og ordførerkandidat i Drammen Masud Gharahkhani Elever fra TV-klassen og Filmklassen var ivrige til å sille spørsmål i møte med politikere på Danvik-besøk. TEKST: TORD LANGMOEN ALLE FOTO: TRINE BORGEN, fotoelev Danvik fhs Det sa stortingsrepresentant Lise Christoffersen, Ap, under et besøk på Danvik Folkehøgskole. Hun var innbudt til skolen sammen med ordførerkandidaten for Drammen Ap, Masud Gharahkhani, for å bli nærmere kjent med skolen, elevene og de ansatte. Nytt tilbud Vi bør gjøre noe for elever som har droppet ut av den videregående skolen, sa rektor Tore Seierstad. Dette er et stort samfunnsproblem, og her vil vi gjerne delta for å hjelpe en del ungdommer. Hvis ikke folkehøyskolene gjør noe med denne utfordringen, forsømmer vi oss i å ta samfunnsansvar, sa han. Seierstad la vekt på at dette også handler om økonomi. Skal skolene kunne ta imot elever etter denne ordningen i høst, er det bare noen uker igjen. I fjor var skoleplassene fullbooket pr 1. mai. Lise Christoffersen sa hun hadde veldig sans for at folkehøyskolene skulle komme med spesielle tilbud til elever som ikke fullførte videregående. De to politikerne fikk mulighet til å treffe styreleder Are Jacobsen, hele tv-klassen og representanter for filmklassen samt mange av de ansatte ved skolen. Stivbeint finansiering Danvik er nå Norges største folkehøyskole med 201 elever. Det er 85 elever mer enn man får statstilskudd for. Et normalt tilskudd for en elev er omkring kroner årlig, og Danvik skulle dermed hatt 3,5 millioner kroner mer i statstilskudd enn man får nå. Det er den litt stivbeinte finansieringen av folkehøyskolen som skaper denne skjevheten. For oss fører det til at vi får noe mindre mulighet til å kjøpe inn teknisk utstyr til skolen og deler av bygningene trenger oppgradering, sa Seierstad. Folkehøyskolene går nå for fulle seil. Dette skoleåret er det omkring 7000 ungdommer som får sjansen til et folkehøyskoleopphold. Gi oss i folkehøyskolene mulighet til å tilby dette til enda flere. Tenk om vi sammen med myndighetene kunne skape 1000 flere plasser i folkehøyskolene. Det ville være en drøm, sa Seierstad. Christoffersen kunne naturlig nok ikke love justeringer i finansieringen, men sa at hun noterte seg meldingene og skulle drøfte det med regjeringskollegene i departementet. Internasjonalt Gjennom Normisjons arbeid i Aserbajdsjan har Danvik en rekke ganger hatt studieturer til landet. For noen uker siden kom to aserbajdsjanske ungdommer til Danvik, Nihad Nasib og Nurane Nasib. Det er barna til journalist Malahat Nasibova som for to år siden fikk den prestisjefylte Raftoprisen for arbeidet med ytringsfrihet og menneskerettigheter. Politikerne fikk et sterkt møte med de to ungdommene. Nihad Nasbi fortalte at han var blitt hentet på skolen av politiet og fått juling fordi moren drev sitt arbeid som journalist. Nå er begge ungdommene glade for å få ett år på Danvik før ferden går videre. Nihad planlegger økonomistudier mens søsteren Nurane vil bli journalist. Lise Christoffersen, som er representant i Europarådets overvåkingskomité, lyttet svært interessert til ungdommenes historie, og spurte hvordan hun kunne bidra til å bedre menneskerettighetene i Aserbajdsjan. Rektor Tore Seierstad har ledet Normisjons arbeid i Aserbajdsjan i tre år. Da norske krefter i Aserbajdsjan tok kontakt for å sikre barna en framtid i Norge, nølte han ikke. Dette er slik vi ønsker å drive. Vi ønsker å hjelpe unge mennesker enten det er i Norge eller i Aserbajdsjan, sier Seierstad. Masud Gharahkhani fortalte at han selv var født i Teheran, og at han var veldig glad for at Danvik tar ansvar for unge mennesker fra Aserbajdsjan. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 8 SIDE 9

6 INTERNATLEDERNE Ingen dager er like I begynnelsen av mars ble det arrangert kurs for internatlederne i den kristne folkehøgskolen. Kurset var på Sanner Hotell og ga tydelig mersmak på alle måter. TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Hvor viktig er det å arrangere internatlederkurs og hvor ofte bør det være? Sollaug: Jeg tror det er til stor glede og inspirasjon for internatledere å møtes og utveksle erfaring med noen som gjør det samme som en selv. Og i tillegg få litt faglig påfyll. Derfor tror jeg det har stor betydning, og det bør ikke være mer enn to år mellom hvert kurs. Kurset er en del av kursturnusen i NKF der alle yrkesgrupper i den kristne folkehøgskolen i løpet av tre år får tilbud om et fagkurs. At internatlederen er en sentral person på en folkehøgskole, er ganske naturlig og et av temaet på kurset var Internatlederen en nøkkelperson. Kurset var meget godt besøkt og flere har vært på tilsvarende kurs tidligere. At de fleste deltagerne var kvinner, er kanskje ikke til å undres over. Tidligere ble stillingen også benevnt som Husmor. Vi har kontaktet fire av deltagerne og spurt om deres utbytte av kurset og om deres arbeidsoppgaver på skolen. Disse fire er: - Sollaug Klevstad, internatleder i 14 år på Sagavoll Folkehøgskole. - Anne Gjerding, internatleder i 12 år ved Molde Folkehøgskole. Anne Gjerding i samtale med elevene på Molde folkehøgskole. Ann Sissel Vehus organiserer kjøkkenoppvasken. Anne: Det er stort behov for å arrangere samlinger for internatledere. Jeg forstår at faggruppene i NKF har samlinger etter tur, men skulle gjerne truffet gruppa mi oftere. Jeg holder samlingsaspektet høyere enn kursaspektet. Dette fordi det er vanskelig å finne relevante kurstema og faglig nivå for ei gruppe som er så sammensatt når det gjelder bakgrunn PROGRAM Om umotiverte elever - få de på undervisning hver morgen (v/sunnfjord folkehøgskule). Internatlederen - en nøkkelperson på skolen (v/gunnar Fagerli, Modum Bad). Kommunikasjon og konfliktløsning. Om rombytte - hvordan kommuniserer ansatte/elever og elever/elever med hverandre (v/gunnar Fagerli). Lønns- og arbeidsvilkår. Rammer - arbeidstid, avspasering, organisering av arbeidsdagen, samarbeid, delegering (v/arvid Kopperdal). - Mette Karin Kallevig, internatleder i 3 ½ år ved Jeløy Folkehøgskole. Hefte: Byggesteiner - et resurshefte for internatliv i folkehøgskolen (v/sollaug Klevstad) - Ann Sissel Vehus, internatleder i 1 år på Bakketun Folkehøgskole. En internatleder må kunne svinge både store og små koster. Sollaug Klevstad i ferd med å hjelpe til med oppussing. Mette Kallevig i elevsamtale. Renhold - opplæring, organisering, oppfølging (v/sanner Hotell) KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 10 SIDE 11

7 INTERNATLEDERNE og arbeidssituasjon. Men utveksling av ideer er veldig meningsfullt. Mette Karin: Det å være internatleder kan for mange føles litt ensomt. Det er gjerne kun en som har denne stillingen rundt omkring på skolene, og derfor er det svært viktig å ha en arena hvor vi kan møtes for å drøfte ulike problemstillinger og tanker omkring jobben vår. Jeg tenker at det optimale ville vært å ha et internatlederkurs annet hvert år, ikke minst for å fange opp nyansatte. Ann Sissel: Det er første gang jeg er på internatlederkurs. Annen hvert år bør slike samlinger finne sted og med oppslutning fra 25 skoler viser det et tydelig behov. Hvilken programpost fikk du mest ut av - og hvorfor? Sollaug: Det er vanskelig å si noe om hva jeg fikk mest ut av. Temaene er vidt forskjellige og jeg tenker det er bra med variasjon. Anne: Jeg fikk mest ut av økta om lønns- og arbeidsvilkår, fordi den inneholdt mest erfaringsdeling. Forelesningsøktene inneholdt stoff fra grunnutdannelsen min, og gav meg lite nytt. Mette Karin: Som internatleder har man mange baller i luften. Det jeg anser som noe av det viktigste i min jobb, er å gi elevene en følelse av verdi, at de opplever seg sett og ivaretatt. Noen elever trenger litt hjelp til å stake ut en ny retning for livet sitt. Jeg ønsker at elevene skal føle at jeg er en god samtalepartner og synes derfor at tiden med Gunnar Fagerli var svært nyttig. Han hadde noen gode tanker omkring kommunikasjon. Ann Sissel: Det er først og fremst helhetsinntrykket som var bra på kurset. Men skal jeg likevel trekke fram en post må det være Internatlederen - en nøkkelperson på skolen. Vekslingen mellom ulike tema og samtalene Det var godt frammøte på året kurs for internatledere i den kristne folkehøgskolen. Her et utsnitt av noen av deltagerne. Anne Kristine Bakken Hovtun, Fredly; Hanne Berit Heddeland, Hurdal Verk; Vidar Skagen, Rønningen; Oddgun Trandokken, Valdres; Marianne W. Gustavsen, Danvik; Kari Margrete Rensel Løvgren, Grenland; Ann Sissel Vehus, Bakketun. mellom programpostene og rundt måltidene er gull verdt. Hva består arbeidsoppgavene dine av i grove trekk? Sollaug: Jeg jobber ut fra den gamle Husmor -tittelen, der det er samme leder for kjøkken og internat. Så her inngår det å sette opp meny og innkjøp av mat, følge opp dietter og lignende, blomsterhold, passe på at vi har det som trengs av møbler, inventar og utstyr. Lister og oppfølging av oppvask og annet renhold og orden på skolen er også en del av jobben. Jeg er også glad for at jeg har personalansvar og elevkontakt. Denne delen av jobben gir meg mye fint samt at det er krevende. Det å være med i ledelsen er også spennende. Ellers følger det mange oppgaver innenfor forskjellige områder, som opplæring, oppfølging, budsjettansvar, omsorg, vertinne og undervisning. Så det er bare å lære seg å delegere og i tillegg tenke at alt har sin tid. Da er det godt å jobbe som internatleder. Anne: Mine arbeidsoppgaver går ut på å planlegge, organisere og evaluere det sosialpedagogiske og praktiske arbeidet på internatet. Jeg har ansvar for romfordeling og arrangementer på skolen, samt at jeg sitter i administrasjonsmøter og pedagogisk utvalg. I tillegg til dette kommer veiledning av stipendiater. Mette Karin: I påvente av en ny kjøkkenleder fungerer jeg som kjøkkenleder, med alt hva det innebærer av ulike oppgaver. Ellers går tiden en del til samtaler med elever om alt fra personlige problemer, konflikter og disiplinærsaker. Nå som det nærmer seg sommeren er det noe booking av sommeraktiviteter. Ann Sissel: Mine arbeidsoppgaver er kombinert med undervisning og sosiallæreroppgaver. Jeg har hovedansvaret på internatet med renhold og trivsel; lage vaskelister, vasketimen, organisere de store vaskedagene til jul og avslutning, lage kjøkkentjenestelister, gå sykerunde om morgenen, være tilstede på kontoret, behandle permisjoner for elever. Ellers er det ikke noe klart skille mellom internat og sosiallærer. Det er litt av hvert som fyller jobben! Ofte føler jeg meg som en mor for elevene. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag for deg ut? Sollaug: Det vet jeg enda ikke etter mer enn 25 år i yrket. Dagene er stort sett aldri helt like og vanlige. Men det passer meg bra! Jeg starter som regel til morgensamlingen sammen med elevene og ansatte kl. 8, og får jeg en kopp kaffe etterpå med vaktmester, kjøkken- og internatpersonal (og noen lærere som kommer innom), da er det fint å bare fortsette å jobbe. En fin start på dagen. En god del rutiner blir det også i en sånn type jobb. Anne: Jeg har ingen vanlige arbeidsdager! Det er spennende. Alle dager inneholder briefing med pedagogene, morgensamling, praktisk arbeid med rydding, renhold og estetikk, elevsamtaler, møter, avtaler og bestillinger, planlegging og veiledning. Alle dager har en kopp kaffe og en latter og nesten alle dager har en frustrasjon over noe som er slitt, ødelagt eller skittent. Mette Karin: En vanlig arbeidsdag, finnes den? Noe av det fine, og noen ganger frustrerende, med å jobbe på en folkehøyskole er at ingen dager er like. Jeg kan komme på jobb om morgenen med hodet fullt av planer for dagen, og når jeg rusler hjem på ettermiddagen ser jeg at jeg ikke har fått gjort noe av det jeg planla. Jeg er 50% linjelærer også, så dagen blir ofte delt mellom disse to rollene. Ann Sissel: En vanlig arbeidsdag begynner kl med rapport og informasjon fra tilsynslærer. Kl er det samling med andakt og informasjon til elevene. Så går jeg sykerunden og deretter er jeg disponibel på kontoret. Som sosiallærer har jeg også en del undervisning, og den følger jo timeplanen. På torsdag har jeg kontortid fra kl på ettermiddagen og har samtaler med elever. Jeg jobber i utgangspunktet tredjehver helg. Vi har tre ulike team som har undervisning, tilsyn og lørdagskveld. Bruker du resursheftet Byggesteiner? Hvordan er det blitt mottatt i folkehøgskolen? Sollaug: Det er det enda litt tidlig å si noe om. Men der vi har fått tilbakemeldinger, er de positive. Jeg tror at internatene vil kunne bli et fint sted å jobbe mer med fremover i tiden. Kanskje det kunne vært et fint og spennende satsingsområde. Anne: Jeg har ikke brukt Byggesteiner aktivt enda. Vi er i gang med å utvikle nye metoder for det sosialpedagogiske arbeidet, med faste systemer for korridoroppfølging, progresjon i innholdet for korridorsamlingene og faseinndeling av året, og ville gjerne bygge videre på de evalueringene som er gjort for å skreddersy metodene for vår skole. Jeg synes det er synd at økta om heftet ble amputert på kurset. Det var en mulighet for å snakke om metode og mål for internatarbeidet. De som har utarbeidet heftet ser ut til å ha gjort en solid jobb! Ressurshefter kan være nyttige som idékilder. Hos oss tror jeg ikke mange har lest Byggesteiner. Det argumenteres ikke for metoder ved å henvise til heftet, men det er godt å ha for folk som meg når vi leter etter alternative måter å arbeide på. Mette Karin: Vi har ganske nylig startet med Byggesteiner her på huset. Vi har tatt for oss tema for tema, og skrevet dette om slik at vi får et eierforhold til det vi skal jobbe med. Heftet fikk en god mottakelse i lærerkollegaet. Ann Sissel: Jeg har ikke direkte brukt resursheftet Byggesteiner enda, men ser at det har mye godt opplegg. I internattimen hver mandag er vi fire som har ansvar og ulike aktuelle tema blir tatt opp. Hvordan praktiseres renhold i internatet på din skole? Sollaug: Litt enkelt sagt: Stue, matsal og fellesrom i hovedbygg vaskes av ansatte ved skolen. Elevene har ansvar for å rydde matsalen etter hvert måltid, og i stua er det oppvaskgjengen som rydder under og etter frokost. Klasserommene er fordelt på alle linjene, med oppfølging av linjelærer. På boenhetene (hos oss: etasjene) setter vi ansatte opp vaskelister første uka, deretter lager elevene lister og følger dette opp med hjelp av blant andre etasjelærer. Hver etasje har ca. 15 elever, 5 enkle - 5 doble rom med dusj og toalett på gangen, og en liten stue på hver etasje. Vi har "rundvask" to ganger i året og litt ekstra god vask før hver ferie. Anne: Vi har renholder i 80 % stilling som vasker kontorer, tekstiler og noen fellesrom. Kvaliteten på vask av toaletter/fellesdusjer, gymsal og matsal sikrer vi ved vask av renholder i tillegg til elevenes vask. I sommerdriften vasker de også fellesrom og gjesterom. Elever har ansvar for internatvask 3t pr. uke, fulgt opp av korridorlærere: Sjekklister for alle rom med signering og fraværsføring. Matsal sjekkes daglig og godkjennes av tilsyn. Klasse-romsvask er organisert av lærer. Lett nedvask av hele skolen på elevdugnad til jul, full nedvask på dugnad til avslutning. Stipendiater vasker fellesrom som TV-stue, auditorium og gymsal. Stuepiker og resepsjonist: Gjesterom i sommerdriften. De har egen opplæringsplan og sjekklister. Mette Karin: Elevene har vasketime en dag i uken til rengjøring av private rom. Fellesareal (korridor, kjøkken, elevstue og vaskerom) vasker ordenselev på hvert internat hver kveld og tilsynslærer går da runden og sjekker om vasken blir godkjent. Ann Sissel: Renholdet på skolen blir fordelt mellom elevene og renholdspersonalet. Elevene tar rommet sitt en gang per uke. Fellesareal som korridor, toalett og undervisningsrom blir tatt to ganger per uke som oftest mandag og lørdag. Renholdspersonalet tar toalettene en gang per uke, onsdager. De tar også resten av huset. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 12 SIDE 13

8 Grundtvigseminaret 2011 Frihet Fellesskap Dannelse Boknytt TEKST: ARVID KOPPERDAL Organisasjonskonsulent NKF Dette var overskriften på kurset Grundtvigselskapet i Norge arrangerte helgen mars. Kurset ble holdt på Norsk Senter for Seniorutvikling i Melsomvik. Programmet ville belyse Grundtvigs tanker og ideer knyttet til begrepene: Frihet, fellesskap og dannelse. Både forskere og praktikere bidro til et spennende program. Ove Korsgård og Esben Lunde Larsen foreleste om Grundtvigs frihetsbegrep. Korsgård er ansatt som professor ved Danmarks pedagogiske universitet. Han hadde også et hovedinnlegg om Grundtvig, tiden, frihet, felleskap, danning. Larsen er Phd-student ved universitet i København. Temaet dannelse ble belyst av foreleserne Herdis Alsvåg fra Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen og Else Marie Wiberg Daglig leder på Skogstad leirsted i Oppland T.v.: Utsnitt fra forsamlingen under seminaret til Grundtvigselskapet i Norge. T.h.: Underholdning ved visesangeren Lars Klevestrand. Da vår nåværende leder på Skogstad går av med pensjon, søker vi hans etterfølger. I tillegg trenger også folk til kjøkken/internat/vaktmesteroppgaver. Stillingene kan utgjøre til sammen en og en halv stilling. Det er ønskelig at stillingen kan kombineres med Acta og Normisjons utadrettede arbeid i distriktet. Søkeren bør være utadvendt og initiativrik og like å arbeide i team. Noe ubekvem arbeidstid må påregnes. Skogstad leirsted eies av Normisjon region Oppland, og ligger midt i Eina sentrum i Vestre Toten kommune. Søknader/henvendelser kan rettes til Normisjon region Oppland, pb. 504, 2803 Gjøvik. E-post region oppland@normisjon.no eller arne.boe@normisjon.no Tlf regionskontoret , eller Pedersen fra universitetet i Århus. Lørdag ettermiddag var det besøk på Vestfold Kunstmuseum Haugar og samtidskunstutstillingen der. Etterpå fikk vi orientering om et spennende byggeprosjekt på brygga i Tønsberg som nå er i full gang, nemlig bygging av en kopi av Osebergskipet. Første kvelden hadde vi også gleden av å oppleve en konsert med Lars Klevstrand. Mange uttrykte stor begeistring for et flott og utfordrende program. Grundtvigselskapet i Norge skaffet seg også flere nye medlemmer blant kursdeltakerne! Det legges opp til et lignende kurs våren Kurset hadde vel 30 deltakerne. Ny bok om folkehøgskolen i Norge B Med livet som pensum øker om folkehøgskolen i Norge er en sjeldenhet, men nå i april kommer boka Med livet som pensum: Danning og læringsprosesser i folkehøgskolen. Noe er skrevet om enkelte sider ved folkehøgskolen og om enkelte skoler. Mange mener imidlertid at det er helheten på skolene som er allmenndannende, og denne boka er bredt anlagt nettopp for å gjenspeile en del av mangfoldet i denne helheten. I altfor stor grad er erfaringene fra folkehøgskolene en taus kunnskap for folk utenfor skoleslaget, og denne tause kunnskapen trenger å komme til orde på en mer tilgjengelig måte. Boka er en artikkelsamling som gir en bred skildring av et allsidig og spennende skoleslag. Tanken er at den skal bidra til å skape større bevissthet om folkehøgskolens egenart og rolle både som lærested og samfunnsaktør. Boka henvender seg til lærere, praktisk personale, tillitsvalgte og beslutningstakere i skolene, men også folk utenfor folkehøgskolen vil finne stoff til ettertanke i denne varierte artikkelsamlingen. Boka består av tre deler. I første del presenteres sju oversiktsartikler. Disse tar blant annet for seg folkehøgskolens pedagogikk, folkeopplysningstradisjonen, menneskesynet og danningsprogrammet. Det er også gitt plass til beskrivelser for hva inndelingen i frilynte og kristne skoler betyr i dag og den historiske bakgrunnen for inndelingen. Annen del inneholder åtte tematiske artikler om skoleslagets egenart og samfunnsrolle. Her presenteres for første gang i bokform sosiologiske studier av både elevers og læreres utbytte og erfaringer. Artiklene tar opp et bredt spekter av tverrfaglige emner. Flere av artiklene er basert på omfattende studier eller forskningsarbeid. I bokas siste del presenteres sju pedagogiske praksis- og veiledningseksempler, gjennomført i folkehøgskolen over de siste fem årene. Her deles erfaringer og kunnskap fra veiledning, skoleutvikling og internasjonalt orienterte utviklingsprosjekter, og artiklene har et praktisk siktemål. Noen er pedagogiske utviklingsprosjekter som omfatter flere skoler, andre har en enkelt skole hatt ansvar for. Boka er resultatet av et samarbeid mellom NF og NKF, den frilynte og den kristne organisasjonen. Prosjektbeskrivelsene i boka, som går på tvers av og er uavhengige av en inndeling i to greiner, viser at samarbeidet er fruktbart for folkehøgskolen som pedagogisk erfaringsarena. Folkehøgskolerådet har gitt støtte til boka, og tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har skrevet forordet. Den er utgitt på Cappelen Damm Akademisk, og redaktører er Sigurd Ohrem og Odd Haddal. Arve Sundby Administrasjonsleder Arne Bøe Regionleder KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 14 SIDE 15

9 Nytt fra folkehøgskolerådet Folkehøgskolen og... visjon og brennende hjerter elever goodwill ODD ARILD NETLAND Sekretær Folkehøgskolerådet Visjonen og de brennende hjerter kan for eksempel komme til uttrykk på et rektormøte hvor rektorrollen blir satt i fokus. Tilbakemeldingene fra årets samling i Larvik var svært positive! Jo, det var selvsagt noe å rette på, men sjelden har vel så mange rektorer kommet på banen med egne meninger som under Open space-avdeling i Larvik. Flere rektorer har utfordret Rådet om å bringe metoden og rektordialogen videre. Konkret jobber vi nå med en nettbasert videreutvikling hvor de rektorene som ønsker det, blir med i et forsøksprosjekt hvor en spør, svarer og drøfter temaer innenfor rektors arbeidsområde. Ytterligere områder å bruke metoden på vil være i undervisningen, blant skolens personale og på distrikts- og landsmøter. Se for øvrig Øyvind Brandts omtale av Open space-metoden i nr av Folkehøgskolen. Elevtilgangen er god! Samlet var det i tilskuddselever mot året før. En økning på 311 på ett år er stor! Per 1. mars 2011 ser økningen ut til å fortsette. Tallene viser nå 2,3 prosent flere elever enn på samme tid i fjor. Mye bra blir gjort rundt om på skolene og fra informasjonskontorene for å få fram skoletilbudet.! Men også her er det utfordringer. På Frilyntbloggen skriver Kyrre Matias Goksøyr om hvem folkehøgskolen er for og stiller følgende spørsmål: Kva er meint med "heile menneskjet"? Gjeld det berre for visse verdiar av "heil" og "menneskje", eller har folkehøgskulen noko å tilby også for dei som har andre interesser enn kunst og sport? Og jeg spør: Kan folkehøgskolen også være et tydelig tilbud for de ungdommene som ikke fullfører videregående skole? Da er vi inne på det tredje punktet Goodwill. Spørsmålet vedrørende frafallselever er stilt fra både bevilgende og utøvende myndigheter. Mange elever gir svært god tilbakemelding etter et år på folkehøgskole. Dette er dokumentert, nå sist i forskningsrapporten fra NTNU, men det er mulighet til å være enda tydeligere når det gjelder tilbud og innhold. Hvorfor er ikke eksempelvis matematikk og norsk lenger folkehøgskolefag? Stemmer det at skolene bare legger opp tilbud innenfor kunst og musikk? Det hadde nok vært bra dersom en bare kunne vært katedral, men børsen gjelder også for folkehøgskolene. Folkehøgskolerådet har regnet ut Meget positive søkertall for april Elevtilgangen til folkehøgskolen på 2000-tallet har vært meget god med et gjennomsnitt av årskullet for 19-åringer på 10,95 %. Etter at artikkelen over var skrevet, har vi fått søkertallene for april. Statistikken for april viser en fortsatt oppgang for hele landet med 4,2 % sammenlignet med fjorårstallet for samme periode, forventet tilskudd over statsbudsjettet for 2012 og oversendt beregningene til kunnskapsminister Kristin Halvorsen og til Stortinget. Beregningene er gjort på bakgrunn av tildelte midler i 2011 med justeringer på bakgrunn av elevtall og kostnadsutvikling. Det elevavhengige tilskuddet til folkehøgskolene er et snitt av de tre foregående årene. Snittet av 2008, - 09 og -10 er 243,4 elever høyere enn snittet som var grunnlaget for tilskuddet i Tilskuddstallet blir således 243,4 elever høyere i 2012 enn i Folkehøgskolerådet peker også på at elevtilgangen så langt for skoleåret 2011/12 ser ut til å være høyere enn på samme tid i fjor. Det er foretatt en generell kostnadsjustering i forhold til 2011 med 3,3 %. Justeringen er foretatt på bakgrunn av en generell prisøkning i tillegg til økningen i lønnskostnader etter lønnsoppgjøret. I vårt oppsett har vi også lagt inn tilskudd til en ny folkehøgskole for et halvt år og med oppstart i august 2012 med kr Folkehøgskolerådet ber også om kr til Internasjonal sekretær i Folkehøgskolerådet. Til sammen ber Folkehøgskolerådet om at budsjettet økes fra kroner i 2011 til kroner i fra 5513 til Tallene tilsvarer 9,01 % og 8,53 % av årskullet av 19-åringer (henholdsvis og ). Antall ledige plasser i forhold til godkjent elevkapasitet er Størst framgang er det for skolene på Sør- Vestlandet/Sørlandet med 21,8 %. Nytt fra Forslag på kandidater til styret i NKF På årsmøtet til Norges Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) skal det velges nye medlemmer til styret i organisasjonen. Valgnemnda har stilt kandidatene tre spørsmål om NKF, som de svarer på her. 1. Hvilken skole jobber du på? Hvilken stilling har du? Hvor lenge har du jobbet i folkehøgskolen? 2. Har du erfaring fra organisasjonsarbeid, tillitsvalgtarbeid eller annen relevant erfaring? 3. Hva vil du spesielt sette fokus på hvis du blir valgt inn i NKF-styret? Reidun Borøy, Viken Folkehøgskole 1. Viken folkehøgskole, kontorleder, ca 13 år. 2. Alltid vært med i ett eller annet de siste 25 åra Jobbe for å få inn en IKV-konsulent sentralt på lik linje med pedagogisk konsulent. - NKF sin identitet. - Bruke ressursene på skolene enda mer direkte inn i NKF sitt arbeid, på kurs, seminarer og møter. Odd Erling Hunnes, Sunnfjord Folkehøgskule 1. Sunnfjord Folkehøgskule, lærar, har jobba i folkehøgskulen i fire år vara til Volda kommunestyre i ei periode. Styremedlem i Volda KrF ei periode. 3. Eg ynskjer å fokusere på å vidareutvikle folkehøgskulen som kristeleg ungdomsarbeid. Martin Stærk, Sagavoll Folkehøgskole 1. Friluftslærer Sagavoll Folkehøgskole i 13 år, derav ett år permisjon som daglig leder ved Jønnbu Fjellkyrkje og Ungdomssenter. 2. NKF-medlem siden Lokallagsleder i en del år. Har vært ansattes representant i styret for Sagavoll i to år. Jeg har også vært med i styrearbeid i andre sammenhenger. 3. Holde dialogen mellom skolene levende gjennom NKF. Opprettholde skoleslagets posisjon i utdanningssystemet, samtidig som vi fortsetter å være nytenkende. - Gode arbeidsvilkår, og at alle arbeidslag kan være stolte av arbeidet sitt, skolen sin og skoleslaget vårt. - Klimautfordringene. Tør vi utfordre de sterke kreftene som bidrar til høyere forbruk, mer reising, større avstand mellom fattig og rik? Står vi sammen har vi faktisk mulighet til å utgjøre en forskjell. Terje Flaten, Valdres Folkehøgskule 1. Lærer på Valdres folkehøyskole på linja Golf-Action- Ski, har jobbet 5 år på Valdres. 2. Er tillitsvalgt på skolen, og har vært med et år i NKFstyret Har lyst til å fortsette i NKF-styret en periode til fordi jeg opplever det interessant og meningsfullt å jobbe for å gjøre folkehøyskolen enda bedre. - Viktig å sette fokus på innholdet og kvaliteten i folkehøyskolen slik at vi oppleves som viktige og relevante, ikke bare for kommende søkere, men også for samfunnet for øvrig. Landsmøte på Grenland folkehøgskole juni Gruppa Tre Sopranos vil ha en sentral plass på festkvelden. Programmet er klart, og vi håper mange av de ansatte på skolene vil delta også i år. Første kvelden blir det inspirasjonsforedrag ved Kjell Markset fra KRIKbevegelsen. Han har ledet oppbygningen av denne kristne idrettsbevegelsen helt fra starten. KRIK har i dag over medlemmer. NKFs skoleutviklingsutvalg legger opp til en økt med temagrupper med utgangspunkt i Grenlands egen hustavle Hos oss liker vi utfordringer og ser muligheter. Årsmøtet i NKF er en viktig post på programmet. Det skal blant annet vedtas nytt prinsipprogram for perioden , ny handlingsplan for og velges nytt NKF-styre. Solveig Tufte Johansen, pastor i Skien misjonskirke og institusjonsprest på Borgestadklinikken, skal ha bibeltime om landsmøtets hovedtema Gled deg. Tirsdag kveld blir det Thomasmesse i Eidanger kirke. Alle kveldene avrundes med kveldskafé. Tirsdag er også avsatt tid til en båttur med slusepasseringer på Telemarkskanalen. De som vil (og krysser av for dette på påmeldingsskjemaet) kan padle istedenfor å være med på båtturen. Det legges også opp til trim-/volleyballøkter både tirsdag og onsdag. Onsdag er det festkveld med festmiddag og konsert med gruppa Tre Sopranos. Du kan lese mer om NKF-landsmøtet på NKFs hjemmeside Der finner du også landsmøtebrosjyre, program og påmeldingsskjema. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 16 SIDE 17

10 Nytt fra rundt. Skolene var utfordret til å delta med innslag som reflekterte ulike linjer/tilbud, og til sammen 14 skoler bidro med aktivitet her. Noen av musikkinnslagene skapte litt mye støy, men totalt sett er vi fornøyde med ordningen. Det er helt klart at underholdningen her trakk flere elever inn på folkehøgskolenes område. Det har vært aktive måneder på informasjonskontoret så langt i Mye av det som ble planlagt i høst er nå satt ut i livet, og vi har lenge sett resultater i form av bestilte kataloger. En kort oppsummering av hovedprosjektene følger her: TEKST/FOTO:: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent UTDANNINGSMESSER Som tidligere år deltok informasjonskontorene med en felles stand for alle folkehøgskolene på de totalt elleve utdanningsmessene rundt om i landet. Vi opplevde stor interesse omkring folkehøgskolenes tilbud, og hadde mange positive møter med ulike ungdommer. Det varierer veldig i hvilken grad elevene har kjennskap til folkehøgskolene, og spørsmålene de stiller endrer seg gjennom sesongen. Et klart kjennetegn er at de opplever 1.februar som en søknadsfrist, og i månedsskiftet T-baneannonsering gav positiv respons. januar/februar er de derfor mest opptatt av hvor fort de kan vente seg svar fra skolen de har søkt om skoleplass på, eller om det fremdeles finnes muligheter for å søke om skoleplass til høsten. Totalt delte vi ut i overkant av felleskataloger på messene, alle steder med god hjelp av nåværende folkehøgskoleelever. På messa på Lillestrøm gjennomførte vi i år også et prøveprosjekt med en egen scene. Her var det omtrent i hele messehallens åpningstid liv og røre, både på selve scenen og i området T-BANE ANNONSERING Vi startet årets to første uker med annonsering på alle t-banelinjene i Oslo, hvor våre plakater utgjorde en fjerdedel av annonseplassen i hver enkelt togvogn. Hensikten med denne annonseringen var å nå ut til flere Osloungdommer med folkehøgskolen som et valgalternativ, og det ser det også ut til at vi gjorde. I disse to ukene er smsbestillingene på kataloger, sendt til kontoret, merkbart høye, og de aller fleste avsendere har adresse i Oslo. Vi gjentok også den samme annonseringen i uke 12 med samme resultat. AVISBILAG 14. februar kom folkehøgskolenes egne avisbilag ut med Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen, med et totalopplag på ca Vi har fått gode tilbakemeldinger på bilaget i ettertid, og en egen leserundersøkelse foretatt av Aftenposten viser at vi har nådd ut til mange. Bilaget oppleves både seriøst og tiltalende, og flere enn halvparten svarte at de fikk vite noe nytt da de leste avisbilaget. Vi scorer totalt sett veldig høyt på oppmerksomhet til annonsebilag å være. Over halvparten av leserne fikk positive assosiasjoner til folkehøgskolene da de leste bilaget, og like mange synes annonsene ga en god oversikt over folkehøgskolenes studietilbud. Hovedmålgruppen vår for dette bilaget er foreldre- og besteforeldregenerasjonen, og det er også i disse aldersgruppene at undersøkelsen gir best utslag. Tre av fire foreldre svarer at deres tips og råd er ganske viktige for barnas studievalg. Over halvparten av leserne fikk positive assosiasjoner til folkehøgskolene da de leste bilaget. TV-ANNONSERING Vi opplevde stor respons på tv-annonseringen vår i fjor, og merket godt på antall bestilte kataloger i denne perioden at filmen hadde fått oppmerksomhet. Vi valgte derfor å videreføre dette, og årets reklamefilm ble sendt 23 ganger på TV2 i uke 1. Alle visninger var plassert på tidspunkt hvor potensielle elever (aldersmessig) utgjør den største seergruppen. Nytt av året er også annonsering på TVNorge. Vi har et ønske om å være synlige i perioden rett før søknadsfristen går ut hos Samordna opptak, så uke 15 blir den samme reklamefilmen vist på TVNorge, i tillegg til deres to underkanaler FEM og MAX. For dere som ennå ikke har sett reklamen er det derfor fortsatt mulighet. Filmen ligger også ute på vår facebookside: Alle Folkehøgskolene i Norge. SKOLEBESØK Også i år har folkehøgskolene, i samarbeid med Studiestart sine åtte turneer, vært representert på skolebesøk ved til sammen 148 videregående skoler fordelt på 15 fylker. Informatørene melder tilbake at de har hatt en hyggelig jobb med å representere oss, og at det på de aller fleste skolene har vært stor interesse for folkehøgskolene. I Nord-Norge har folkehøgskolene selv gjort en stor innsats for å besøke flest mulig yrkesog utdanningsdager arrangert ved ulike videregående skoler, og informasjonskontorene har også besøkt enkeltdager i Oslo-området. En stor takk også til de folkehøgskolene som i år har tatt imot Studiestarts representanter til overnatting. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 18 SIDE 19

11 -songar innspill og utspill Tears in heaven Syng livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen Folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale eit par songar frå boka. Denne gongen er det Guro Mo som skriver om sine songar. 1. Would you know my name if I saw you in heaven? Would it be the same if I saw you in heaven? Jeg prøver å synge meg inn i sangen. Det er ikke vanskelig å finne stemningen. For akkurat denne låta kan jeg ikke synge uten å tenke på den gangen for mange år siden jeg var med på å framføre Tears in heaven i en venns begravelse. Han var en ung mann, forelska, full av liv, nyutdannet. Det føltes uvirkelig at han plutselig var borte. I must be strong and carry on cause I know I don t belong here in heaven. Jeg prøver å synge så fint jeg kan samtidig som jeg strever litt med bassgangen. Så er det hennes tur. 2. Would you hold my hand if I saw you in heaven? Would you help me stand if I saw you in heaven? I ll find my way through night and day, cause I know I just can t stand here in heaven. Stemmen hennes trekker meg tilbake til nåtida. Jeg sitter ved flygelet, hun står ved siden av, framoverbøyd for å se teksten i sangboka. Hun begynner litt forsiktig, men synger sikrere og sterkere etter hvert. Det er bare oss to i klasserommet. Dette er andre gang vi møtes. Det har vært lett å snakke sammen, lett å like hverandre. Når vi kommer til neste del endres melodien, og sangen skifter karakter. Vi har blitt enige om å synge denne delen sammen. 3. Time can bring you down, time can bend your knees. Time can break the heart have you beggin please, beggin please. Vi får det ikke helt til, tar det en gang til, sånn ja, nå blir det rett. Begge er ivrige, vil så gjerne at det skal låte bra. Det føles godt å synge videre. Beyond the door there s peace I m sure. And I know there ll be no more tears in heaven. Stemningen jeg hadde i meg i begynnelsen av sangen er borte. Nå er jeg her, her og nå. Dette er første gang vi to gjør noe musikalsk sammen. Før Tears in heaven sang hun mens jeg akkompagnerte på flygel. For henne var det en helt ny opplevelse å være solist med noen som spilte til. Hun hadde forberedt seg godt, og sang med hjertet. Nå når vi synger begge to synes jeg at vi kommer enda nærmere hverandre, nærmere sangen, nærmere øyeblikket. 4. Would you know my name if I saw you in heaven? Would you help me stand if I saw you in heaven? I must be strong and carry on, cause I know I don t belong here in heaven. T&M. Will Jennings/Eric Clapton Dette er et lite glimt fra min lærerhverdag på Viken folkehøgskole. Jeg er så heldig å jobbe på en skole hvor musikk er det viktigste møtepunktet. Gjennom musikken kommer vi nærmere oss selv, og nærmere hverandre. Linja jeg har ansvar for heter Musikk, bo & fritid. I tillegg til å ha musikk som en felles interesse, har elevene på denne linja ulike behov for ekstra støtte og tilrettelegging for å få et godt folkehøgskoleår. Ingen får plass på linja uten først å ha vært på besøk for samtale og samspill. Tears in heaven sang jeg sammen med en av årets søkere. Hun har fått tilbud om elevplass. Jeg håper at hun vil takke ja slik at vi kan få mange flere gode øyeblikk sammen med og uten sangbok. Stafettpinnen levers videre til Inger Rindal, Valdres Folkehøgskule. GURO MO Viken Folkehøgskole Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole OLE PETTER HANSSON Seniorene - en ressurs Kjell Erfjord er et velkjent navn i norsk folkehøgskole. Han har vært tilknyttet Lundheim folkehøgskole siden I 1969 ble han rektor, og var da landets yngste folkehøgskolerektor. Pensjonist ble han i navnet i 2007, men det har ikke lagt noen demper på aktivitetsnivået hans, også i forhold til sitt hjertebarn, Lundheim folkehøgskole. Han er blant annet skolegartner. Det er viktig at det ser fint ut rundt skolen, og jeg liker å arbeide med noe praktisk. Både elever og besøkende har glede av det. Stil og profil, vet du. Kjell blir alltid ivrig når det er snakk om blomster eller folkehøgskole. Men det er ikke bare som gartner han engasjerer seg. Etter forespørsel fra dagens rektor sa han ja til å bli skolestyreleder. Skolen ønsket en styreleder med stort engasjement for skolen og erfaring i byggesaker, og hvorfor gå over bekken etter vann? For tiden er Lundheim inne i en prosess med å fornye internatet. Jeg vil gjerne jobbe til beste for skolen. Jeg har fremdeles noen få timer med elevene. Jeg gleder meg hver gang jeg er på skolen og treffer elever og ansatte. Dessuten er jeg med å arrangere pensjonistkurs på sommeren. I år kommer selveste Thorvald Stoltenberg. Er du ikke redd for å bli en sjuende far i huset? spør vi. Jeg er svært bevisst på ikke å blande meg inn i den daglige driften. Ofte må jeg si til rektor når han spør om råd, at dette er en administrasjonssak og ikke en styresak. Dessuten har jeg med årene lært å tie og ikke kommentere alt. Vi spør hvordan det følelsesmessig er å se skolen endre seg, og at saker han ivret for, kanskje er kommet litt i bakgrunnen. Folkehøgskolen må være en levende og dynamisk skole. Det må skje endringer slik det også gjorde da jeg var ansatt. Dagens ansatte gjør en flott innsats, men det er andre utfordringer i dag enn da jeg begynte som rektor rundt Etter å ha tenkt seg om kommer det: Av og til er jeg likevel litt bekymret. Hvor er det blitt av historiefaget? Hva med det verdimessige? En gang greide jeg ikke å holde meg. Jeg måtte bare kommentere at det ikke var en eneste fellessang på en fest på skolen. I folkehøgskolen synger vi, punktum. Kjell vil oppfordre andre seniorer til å engasjere seg, og skolene til å få øynene opp for den ressursen seniorene er. Vi har lang erfaring. Vi har muligheter til å se de lange linjene, og vi har en sterk kjærlighet til skolene og skoleslaget. En gang folkehøgskolemann - alltid folkehøgskolemann. Vi kan gi råd og praktisk hjelp, men først og fremst kan vi gi de nye medarbeiderne støtte og inspirasjon. I skrivende stund er Kjell og kona Berit assistenter ved sjømannskirken på Gran Canaria. Senere i år skal han være reiseleder både til Israel og i vesterled med skoleskipet Gann. Ellers er han aktiv som forkynner og tillitsvalgt i Det Norske Misjonsselskap, men også menighetsråd og fellesråd nyter godt av hans arbeidskapasitet. Politikken har han heller ikke helt forlatt. Han er fortsatt aktiv på lokalplan i Kristelig Folkeparti. En må glede seg så lenge en kan jobbe, sier Kjell Erfjord, og i likhet med Toralf Nordbøs kjente revyfigur Han Innante fra Indre Erfjord kan han titulere seg som forhenværende pensjonist. Til slutt spør vi om hva som er hans beste minne fra tiden i folkehøgskolen. Det må være landsmøtet på Finnsnes i 1985 med tur til Senja og for en gang skyld målløs Harry Wiig-Andersen. Kjell Erfjord utenfor sjømannskirken på Gran Canaria. KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 20 SIDE 21

12 P L U K K O G M I X X P LLU K KK O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X X P L U K K O G I X X DANVIK FOLKEHØGSKOLE Lærer utgir diktsamling Det er en aldri så liten begivenhet når forfatterlærer på Danvik Folkehøgskole i Drammen, Rune Christiansen, utgir dikt igjen. Rune Christiansen er aktuell med diktsamlingen «Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter» i regi av Forlaget Oktober. Det er ni år siden Christiansen slapp sin forrige diktsamling. Forlaget beskriver den nye utgivelsen som rik og overskuddspreget, og melder videre at diktene skifter mellom nakne, undrende sentenser og meditative sansninger. Rune Christiansen (f. 1963) ble en sentral og innflytelsesrik poet allerede med sin første bok «Hvor toget forlater havet» i Han har utgitt ni diktsamlinger, den siste av dem kom i 2002, før hans samlede dikt ble utgitt i Samtidig har han utviklet et stadig mer markant og bemerkelsesverdig prosaforfatterskap, senest med de kritikerroste romanene «Intimiteten» (2003), «Fraværet av musikk» (2007), og «Krysantemum» (2009). Christiansen ble tildelt Oktoberprisen i 1994, Halldis Moren Vesaas-prisen i 1996, Språklig samlings litteraturpris i 1998, og Dobloug-prisen i NTB DANVIK FOLKEHØGSKOLE Lærdøl nominert til Amandus Bjørnar Hegg Lunde frå Lærdal har manus og regi på filmen «Skuggeprinsen», som er ein av tre nominert til Amandusprisen i klassen fiksjon. Med heile 256 påmelde filmar, var det eit trongt nålauge å koma gjennom for å bli nominert til Amandus. Filmen «Skuggeprinsen» er også mellom dei påmelde til konkurransen under Sogndal Filmfestival, som vert arrangert av tredjeklassingane på medielina i Sogndal. Bjørnar Hegg Lunde gjekk ut som elev frå Sogndal vidaregåande skule i «Skuggeprinsen» har han laga som elev på Danvik Folkehøgskole i Drammen, der han no går. Amandus er ein filmfestival og konkurranse for filminteressert ungdom under 23 år som vert arrangert årleg på Lillehammer veka før påske. Sogn Avis SVEN SUNNSET, KVÅS FOLKEHØYSKOLE Samemisjonen i farta - Jo da, kombinasjonen er sikkert uvanlig, ler 65-åringen som i en årrekke har vært lærer ved den nå nedlagte Kvås Folkehøyskole. Senest for et par uker siden kjørte han ned stupbratte fjellsider i Østerrike, og han holder visstnok samme fart som kjørere på hans barnebarns alder. - Jeg har fungert som skiinstruktør en rekke steder, senest på Hovden etter at jeg ble pensjonist. For meg er det uaktuelt å følge jevnaldrende til Mallorca eller Spania. Der er det for lite snø, humrer Sunnset. Om han ikke raser ned bakkene ulike steder, er han opptatt av å holde i trådene i Samemisjonen lengst nord i landet. Med en oppvekst i Karasjok, hvor far hans var lærer på Samenes folkehøyskole, kjenner han misjonen godt fra innsiden. - Misjonen begynte i 1888 med bakgrunn i dårlige boforhold og sosial nød. Nå har de et velferdssamfunn på lik linje med vårt, men vi driver aktivt hjelpearbeid på Kola, forklarer Sunnset som har sagt seg villig til å ta tre nye år i ledervervet for misjonen. - Men når det gjelder skikjøring, så sitter som oftest begrensningen mellom ørene, fortsetter han. Sunnset mener det handler om livskvalitet, og at pensjonister så absolutt bør satse mer på ski. - Jeg anbefaler ikke folk å begynne med snowboard når de er pensjonister, for fallhøyden er svært så høy. Det blir nemlig mye knall og fall i begynnelsen. Men andre slags ski er det jo bare å suse av gårde på, mener den tøffe og spreke pensjonisten. Fædrelandsvennen KNUT ARILD HAREIDE Drømte om et år på folkehøgskole Forventet leder i KrF, Knut Arild Hareide, er intervjuet av Dagbladet der han ble spurt om hva han drømte om da han sto som konfirmant. Det siste spørsmålet lød: Hva sulle du gjerne visst da, som du vet nå? - Jeg har alltid vært pliktoppfyllende, gjort det som ble forventet at jeg skulle gjøre. Nå tenker jeg at jeg gjerne skulle benyttet muligheten ungdomstida gir til å gjøre noe annet, som for eksempel ta et år på folkehøgskole, før alvoret satte inn. Dagbladet ØYTUN FOLKEHØGSKOLE Nordens første hundekjørerlinje FINNMARKSLØPET er 1000 kilometer fra Alta til Kirkenes og tilbake, i all slags vær- og føreforhold over vidder, elver og fjell. Dag og natt. På Øytun folkehøgskole i Alta har Tunheim bygd opp Nordens første hundekjørerlinje. Derfor kan han bruke både fritid og arbeidstid på sin store lidenskap. Og når læreren brenner for det han underviser om, smitter det lettere over på elevene som tar del i alt kennelarbeid som mating, stell, sosialisering og trening. Finnmarksløpet forbereder han sammen med elevene i mange måneder. Treningen begynner i midten av august og skjer fire til fem ganger i uka. Distansen økes etter hvert som kondisjon, styrke og utholdenhet vokser. ALTA HAR DET STØRSTE hundekjørermiljøet i Norge. Tunheim har deltatt 16 ganger i Finnmarksløpet og vunnet fem ganger, men i år blir han av familiære grunner ikke med. Godt over 100 elitekjørere konkurrerer, og utfordringene er mange i forhold til natur og taktikk. Været kan være et konkurransefortrinn hvis du har gode ledere og tør å gå ut når det blåser og stormer som verst. Da kan du få et forsprang som ikke de andre klarer å ta igjen. Der har jeg et fortrinn som friluftslærer. UNDER LØPET I 1993 oppstod det et polart lavtrykk like utenfor Finnmarkskysten. Stormen kom plutselig feiende inn over vidda. Jeg var midt på den største innsjøen noen mil nordvest for Karasjok og fikk stormen rett i fleisen. Den var så tøff at jeg klarte ikke å komme videre. Jeg måtte overnatte der og lot meg snø ned bak sleden. Der lå jeg i 18 timer før det letta. 17 spann i løpet var savna og folk lå strødd som fluer rundt om. Det siste spannet ble funnet etter 36 timer. De gangene han har deltatt, har han vært glad for å være alene uten ansvar for ungdommene under det krevende løpet. Øytun-elevene er i stedet med som hjelpere og funksjonærer ved de ti sjekkpunktene. Men det er hundekjøreren som skal gi hundene stell, mat og drikke før han selv får seg mat og eventuelt søvn på sjekkpunktet. FINNMARKSLØPET MED NATUR- OPPLEVELSENE og alle de ytre og indre utfordringene klinger som vakker musikk for friluftsmannen som egentlig har tre års musikklærerutdanning. Han er opptatt av å se Skaperen i skaperverket, men vil ikke åndeliggjøre det han driver med. Gudstroa gir en forankring og en trygghet i det å strekke sine grenser. Jeg får lov å være meg sjøl og jeg får lov å være et menneske i Guds skaperverk. Øytun-læreren tror at det er veldig sunt å av og til strekke sine egne grenser. Han skulle derfor ønske at flere gjorde det. Men det er farlig hvis det blir stress og en aldri får hvilt og tatt seg inn igjen i etterkant. For meg er det veldig berikende å kjøre Finmarksløpet. Men mange ganger undervegs kan jeg være utrolig sliten. Når kroppen skriker etter søvn kan det være tøft å måtte stå opp og sokke på føttene til hundene og gå på igjen på en ny etappe, men opplevelsen er verdt det, sier hundefører Harald Tunheim. Tekst og foto: Bjørn Arild Hatlem, DagenMagazinet Den Samiske Folkehøgskole Folkehøgskole blir kunstskole Rektor Dag Nyberg ved kunstskolen i Karasjok er fornøyd. Nå er nemlig leieavtalen med eieren av eiendommen til Den Samiske Folkehøgskole (DSF) klar. Den nye kunstskolen i Karasjok skal starte opp til høsten. Nå kan både rektor Dag Nyberg og Sten Rune Pettersen i RP-eiendom bekrefte at leieavtalen er i boks. NRK Sampi NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2011 Nye inspirasjonsdager om kristen folkehøgskole januar 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for internatledere mars 2011 Sanner hotell, Gran Hadeland Kurs for tekstil- og kunstlærere mars 2011 Buskerud Folkehøgskole Åpen fagdag om veiledning 5. april 2011 Hotel Opera, Oslo Landsmøte i NKF juni 2011 Grenland folkehøgskole, Porsgrunn KRISTENfolkehøgskole - nr 3 SIDE 22 SIDE 23

13 Fire Up Årets store danseforestilling på Sunnfjord Folkehøgskule Danseelevane har arbeidd konsentrert siste vekene med både koreografi og innøving av dansane i forestillinga.