BENTE SOMMERFELDT-COLBERG. 21. juni 14. september 2014

Transkript

1 BENTE SOMMERFELDT-COLBERG 21. juni 14. september 2014

2 1. ETASJE 4. ETASJE TA K T E R R A S S E H Ø G S A L VELKOMEN Det er ei glede å utnytte dei utfordrande areala og utstillingsvoluma i vårt nye kunstmuseum, der museumsbygget opnar for mange spennande kombinasjonar og presentasjonar. Med denne utstillinga tek vi for første gong i bruk takterrassen til presentasjon av kunst, eit heilt nytt verk laga spesielt til dette høvet, og kombinerer med ei vektig utstilling i Høgsalen. Med stoltheit ønskjer vi kunstnaren Bente Sommerfeldt-Colberg velkomen til Sogn og Fjordane Kunstmuseum, og presenterer hennar kunst for første gong på desse kantar av landet. På sett og vis er ho ei einsam svale i norsk kunst. Riktig nok er kunsten hennar basert på vesentlege tradisjonar, men hennar uttrykk står likevel i ei særstilling i denne tradisjonen. Kombinasjonen av materialar, og kontrastane mellom dei store, kalde og harde mekaniske maskinane og det mjuke, nære og kjenslevare i stoffet, er både slåande og talande. I utstillinga kan dei poetiske plexiglasinstallasjonane skape eit spenn av visuelle visjonar som opnar for undring og fasinasjon. Gjennom denne vesle publikasjonen får de ein liten rettleiar, både til utstillinga og museet. Først og fremst vil eg takke kunstnaren som med velvilje og entusiasme har stått på for å førebu utstillinga. Dernest takk til formidlingsleiar Stein Sandemose Bårdsen både for den tekstlige innleiinga, og for å ha hatt det meste av det praktiske ansvaret for gjennomføring og montering av utstillinga. Takk til Knut Blomstrøm som frå sitt galleri i Asker har følgt kunstnaren i nokre år og har delt nokre av sine tankar om kunsten hennar med oss. Takk også til staben elles ved museet. Det er ei glede å ønskje publikum velkomen til utstillinga og til Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Morten Johan Svendsen Avdelingsdirektør Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane 3

3 Stål, straum og stoff HAR TEKNOLOGIEN KJØNN? Normativt, nei. Fysiologisk, nei. Deskriptivt - tja.. Vi ser at nokre former for teknologi reproduserast av mannlege ingeniørar og handverkarar, medan andre former for teknologisk verksemd vert utøvd og handtert av kvinnelege utøvarar. Bergverk og metallurgi og hardvareteknologi har vore mannlege sektorar. Tekstile teknologiar som strikking, veving, saum, samt vask, skylj og vrid har vore, og er, deskriptivt statistisk sett, framleis prega av kvinneleg dominans. Bente Sommerfeldt-Colberg sine installasjonar kan opplevast som meditasjonar over denne dikotomien i historia om teknologi og gjerning. Mitt første møte med denne dikotomien var då eg som 4-åring var med mor mi i den moderne vaskekjellaren med den store motordrivne rulla frå Tune mekaniske, der eit klede var festa i rulla som eit møte mellom den svære maskina og dei mjuke tekstilene som skulle handterast til dei vart glatte og varme. Sommerfeldt-Colberg sine verk kan òg oppfattast i meir narrativ retning. Dei er møte mellom teknologiar, mellom kilowattspesifiserte krefter frå elektriske motorar - overførte via kjeder og rullar til mjuke tekstiler som vert falda, rulla og vridd. Fråveret av den tradisjonelle aktøren - det faldande, rullande og vridande subjektet - og fråveret av funksjonen. Slik er det oftast i kunsten. Ein kan ikkje gå fottur i eit landskapsmåleri. Sjølve transformasjonen, eller framandgjeringa, har frå og med modernismen vore ei føresetnad for kunstnarleg funksjonalitet. Gamalt nytt, men gode røter: Dei russiske formalistane sine idear frå mellomkrigstida om naudsynt forvansking, Marcel Duchamps flasketørkar og sykkel-hjulskulpturar, Dei italienske futuristane sin fascinasjon av automobiler fart og mekanisk rørsle, Calders mobiler. I dag arbeider kunstnarar med flygande droner, Men om vi vel ei narrativ lesing av Bente Sommerfeldt-Colberg sine installasjonar - kva seier dei? Ikkje så lett å slå fast. Dei er fleirstemte - polyfone. Handfaste, men likevel metaforiske fontener. Stein Sandemose Bårdsen Formidlingsleiar Uendelighetsarbeide, Hygienisk instrument, 2012

4 Noen ganger er kunsten en snarvei til forvirring, andre ganger til forståelse. I blant litt av hvert SOMMERFELDT-COLBERGS VERDEN I 2010 viser Bente Sommerfeldt-Colberg verket Pustende klode, en gjennomsiktig klode, et verdenskart som fyller utstillingsrommet i KunstCenteret Silkeborg Bad. Den eser ut i rommet i hele tre meter i diameter, fra gulv til tak. Sakte får globusen sin velkjente form, av luft som pumpes inn i den: Jorden puster. Luften blir en betingelse for at installasjonen skal få sin form, noe som virker både fornuftig og meningsfylt: vi må alle ha luft, og helst ren luft. Klimaspørsmålet henger i luften, men også en sitrende spenning omkring en ballong som kan sprekke, at noe kan gå galt. Trusselen lurer i klimametaforen, men også konkret i materialet: 0,3 millimeter tykk pvc-duk må håndteres med omtanke. Og om vi kan skille verk fra maskin, eller kropp fra hjerne, planet fra menneske, er Sommerfeldt-Colbergs installasjon avhengig av en luftblåser, en maskin integrert i verket. Neppe noen grunn til å elaborere klimaperspektivet ytterligere vi skjønner tegningen. Pustende klode er et kunstverk som gir umiddelbar forståelse, og er lettere å huske enn statistikker og forskningsrapporter. (Ref det omdiskuterte bildet av isbjørnen på det bittelille isflaket i åpent hav). Pustende klode blir en fortelling om skjørhet og sårbarhet. Gallerirommet forvandles til en kuvøse, hvor vår verden puster ved hjelp av kunstig åndedrett. Verden blir kroppsliggjort, som noe som må tas vare på. Det assosiative kjennetegner Sommerfeldt-Colbergs kunst. Hun kobler flere elementer sammen som opprinnelig ikke har noe felles, og skaper ny mening. Hun bruker gjerne gjenstander med høy assosiativ verdi, som et hvitt klede i langsom dans gjennom rommet: laken, klesvask parlamentærflagg, liksvøp, og opphøyer det hverdagslige eller kjente til å si noe mer enn bare det vi ser. Kanskje er det en poetisk kommentar til århundrer med kvinners husarbeid, eller en estetisk bevegelse av ren form? Twisted,

5 TWISTED SISTER Installasjonen Twisted som ble vist i Trafo Kunsthall i 2008 kan også være et bilde på mer enn bare husarbeid, tanker og mardrømmer som gjør at du vrir deg i sengen om natten, fanget i en annen dimensjon. Eller som en kommentar til nyttetenkningen, til det feilaktige menneskesynet av mennesket som ressurs, at vi til enhver tid må prestere, og at disse ressursene skal og må utnyttes. Slikt er det jo ikke alle som er i stand til, og mange vil nok oppfatte verket som pinefullt. Kledet vris opp og blir til slutt stramt som et rep, hvor hver minste dråpe er tynt ut av den. Først på bristepunktet stanser vridningen. Tanken på middelalderens strekkbenker er ikke altfor fjern, hjernen vrir seg i møte med verket. FEMININ MEKANIKK Gjennom mekanikk tilfører hun gjenstandene dynamikk, bevegelse så de tas ut av sin vante sammenheng og får en surrealistisk motorikk, et tilsynelatende indre liv utenfor vår kontroll: de leggløse kunstløpsskøytenes forrykte og evige runddans som løpske proteser kommer raskt opp i hukommelsen som et av nyere norsk kunsthistories uforglemmelige blikkfang. Kunstnerkollega Mari Røysamb presiserer omkring Sommerfeldt-Colbergs skulpturer: De er menneskelige stedfortredere. Eller som kunsthistoriker Jarle Strømodden bemerker: En maskin med et menneskelig ansikt. Sommerfeldt-Colbergs arbeider er vakre og feminine, men med mekanikkens urokkelige vilje og uforsonlige karakter. Det kinetiske er, om ikke en forutsetnng, så sterkt knyttet til opplevelsen. Det blir ikke helt det samme om strømmen går, for å si det slik. Likevel oppleves mekanikken og gjenstandene som blir beveget som likestilte, unnfanget og samlet som de er i én og samme idé. KINETIKKENS UBEHAG Den åpenbare viljestyrken i Sommerfeldt-Colbergs prosjekt til tross: Uttrykket er mer antydende enn påståelig. Vi ser lite av den skrekkfilmtematikken eller det nygotisk skremmende steampunk eller såkalt viktoriansk (dampdrevet) teknologi kan mane 8 frem; maskinene som tar over, den gale oppfinneren, de onde robotene. I grunnen er Sommerfeldt-Colbergs kunst så fjernt fra ompa-ompa eller kafkaeske maskinerier (som henrettelsesmaskinen I straffekolonien hvor en gigantisk skrivemaskin gjennomborer den dømte med nåler som skriver inn dommen millimeter for millimeter) - som det går an å komme; men det er i alle fall nærliggende å bemerke den kinetiske skulpturens opphissende effekt på publikum; enten det er Jean Tinguélys burleske, rustne koreografi eller Kristoffer Myskjas skremmende installasjon hvor et modig publikum kan la seg vakuumpakke i noen sensasjonelle sekunder. Sommerfeldt-Colbergs uttrykk er subtilt. Man kan få sagt mye uten å heve stemmen. Sommerfeldt-Colbergs beherskede estetikk og vevre mekanikk leverer visuelle dikt, som begynnelsen på en fortelling, som starten på en prosess, snarere enn et dramatisk klimaks. Likevel er det ingen grunn til å kimse av det ubehaget verket Blind Pilot kan fremkalle: Et antikt bord hvor platen er dekket av verdenskartet (igjen det globale perspektivet) støpt i tinn, med forlengede, spjelkede ben. Møbelet styres ubønnhørlig og plutselig av en sensor og beveger seg rundt i rommet, som en kunstig edderkopp, en poltergeist som dunker formålsløst borti veggen, for så å skifte retning, et bord for teselskap med gale hattemakere. INGEN ILLUSJON Lite av mekanikken er skjult for publikum. Den utgjør et vesentlig estetisk innslag i det ferdige produktet; jeg elsker mekaniske deler, de er som smykker, sier Bente Sommerfeldt-Colberg. Om det kan skjule seg en robust motor et sted, er den synlige mekanikken feminin i oppbygningen, med tynne, tilsynelatende skjøre metalldeler. Utførelse og sammenheng må gjerne oppleves som nett. Denne ærligheten, eller åpenheten, krever en viss estetikk. At også lydene fra den mekaniske innretningen ikke er kamuflert, minner oss på at dette er menneskeskapt, det er ingen illusjon. Ideen er klar på forhånd, forteller hun. Noen ganger våkner jeg om morgenen og har det klart i hodet; da har jeg drømt frem et kunstverk. Det er en sterk oppvåkning. 9

6 Sommerfeldt-Colbergs arbeidsprosess er drevet av sterk motivasjon og betydelig gjennomføringsevne. Før det ferdige kunstverket presenteres for publikum har det som regel vært utallige forsøk. Da har arbeidet gjerne blitt ferdigstilt i både to og tre eksemplarer før hun våger slippe det. Med årene legger hun mer vekt på forarbeidet enn tidligere, bruker litt mer tid til å tegne og tenke på forhånd. NATUREN På takterrassen i Sogn og Fjordane Kunstmuseum har Sommerfeldt-Colberg plassert et bord av plexiglass. Bordplaten fylles av vann ledet gjennom beina i transparente slanger, og det danner seg et vannspeil. Vannet er bordet, og omvendt. Gjennom speilinger i glasset og vannet blir omgivelsene fanget i kunstverket, og vi ser dem på en annen måte. Vi må bli kjent med det vi kjenner på nytt, uten at det føles fremmed. Bestanddelene er basalene vann, luft og lys. Igjen spiller hun på betingelsene, avhengigheten mellom elementene: mekanikk, kunst og natur. Tilstedeværelsen av mennesket i det menneskeskapte og i naturen, skyggen av noe. Det er ikke godt å si hvem som vinner dette spillet. Hennes kunst retter blikket vårt mot situasjoner det kan være lett å ta for gitt, eller glemme viktigheten av. Vi må tenke selv, og handle. På Tungenes fyr ytterst på Jærkysten, plasserte hun i 2008 et fyrtårn som ble fylt og tømt med vann i takt med tidevannet. Et fyrtårn fylt med vann! Det som skal varsle drukningsfare drukner selv, Havsikt leser jeg som beksvart humor, et memento mori, ikke glem at havet er mektig og lunefullt. Et episk eksempel på at det motsatte resultatet av den opprinnelige hensikten fører til undergangen. Bente Sommerfeldt Colberg blir på en måte en påminnelsenes kunstner, men uten pekefinger eller knyttneve snarere en fredelig advarsel, en åpen håndflate med mykt håndledd: Vent litt. Se her. Knut Blomstrøm Galleri Trafo 10 Kubiske fortellinger, plexiglasskuber 2012: Iris, G-nøkkel, Aung San Suu Kyi, Fingeravtrykk

7 Bente Sommerfeldt-Colberg Lierskogen, f. Oslo 1966, Utdanning Separatutstillingar Gruppe- og kollektivutstillingar Vestlandets Kunstakademi, Bergen Kunsthistorie gr.fag UiO Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde Soft Galleri, Oslo Prosjektrom Carl Berner, Skulpturarena Øst, Oslo Kunstnerforbundet,Oslo Kongsberg Kunstforening, under jazz-festivalen. Østfold Kunstnersenter, Fredrikstad Kunstnersenteret i Buskerud, Union Scene, Drammen Galleri Langegården, Bergen Hå gamle prestegard, Jæren Kunstbanken, Hamar Galleri 21, Malmö Oslo Kunstforening Kunstnerforbundet, Oslo Møre og Romsdal Kunstnersenter Bomuldsfabriken, Arendal Haugesund Billedgalleri Hå gamle prestegard, Jæren Kunstnerforbundet, Oslo Drammen Kunstforening Visningsrommet USF, Bergen Skulpturbiennalen, Vigelandmuseet Sculpture and Object, Dom Umenia, Bratislava, Slovakia Cosmos, KunstCenteret Silkeborg Bad, Danmark Interferences, Galleri El, Elblag, Polen Galleri Trafo, Kunsthallen (m. Jorunn Hanstvedt) On The Edge, Tungenes fyr, Stavanger Kulturby Oslo Open, Cinemateket PTO4 JanusBygningen, Vestjyllands Kunstmuseum Sommerutstilling, Seljord Kunstforening Vestfold Skulptur, Haugar Vestfold Kunstmuseum Under åpen himmel, Kunstbanken, Hamar Nordisk rørelse, Århus Kunstbygning Den gyldne, Charlottenborg, København Nordisk rørelse, Galleri 21, Malmø Skulptur 2000, Oslo Kunstforening Oslo Open, Stenersenmuseet, Oslo Skulpturbiennale, Stenersenmuseet, Oslo, kuratert av Lars Nittve Stockholm Art Fair, Galleri 21, Malmø Laterna Nordica, New Dehli, India, kuratert av Göran Green Brudd, 70-tall, 80-tall og 90-tall i Bergen, Bergen Kunstforening NBFs jubileumsutstilling, Oslo Kunstforening , Års og landsdelsutstillingar Innkjøpt av Stipend Offentlege oppdrag Gamle og nye visjoner i tre dimensjoner, Kunstnerforbundet, Oslo Installasjoner, Arendal Kunstforening Multiples, Galleri Struts, Oslo Buskerudutstillingen, Drammen Kunstforening Høstutstillingen., 2008,2004, 00, 99, 98, 95, 94 Østlandsutstillingen, Palaist am Festungsgraben Berlin Hå kommune, Sørlandets Kunstmuseum, Norsk Kulturråd, Braathens Safe Statens garantiinntekt for kunstnere Norsk Kulturråds prosjektstøtte Vederlagsfondets stipend 2003,02,01,98,97, 95 Vederlagsfondets prosjektstøtte Statens utstillingstipend 2013, 2011,2010, 07, 05,03,00,99,97 Ingrid Lindbäck Langaards Fond Statens etableringsstipend Statens 2-årige arbeidsstipend for unge, nyetablerte kunstnere Utenriksdepartementet, reisestipend Statens reise- eller studiestipend Norsk kulturfonds utstyrsstøtte Bildende Kunstneres Hjelpefonds akademistipend Drammen Videregående Skole Rosseland Skule, Jæren Høvik skole, Lier. Universitetet i Stavanger (videoarbeid) Runni Ungdomsskole, Årnes Kampen skole.oslo Sedsvoll skole, Eidsvoll Universitetet i Tromsø , fra ,12, , Prisar Årets kunstner, Vestregionen, Kunst Rett Vest 2010 Undervisning Medlemskap Verv Einar Granum Kunsfagtskole, Oslo, siden Folkeuniversitetet i Asker, kurs Norsk Billedhoggerforening, Norske Billedkunstnere Unge Kunstneres Samfund Jurymedlem, Stipendkomiteen Styremedlem, Norsk Billedhoggerforening Styremedlem, Unge Kunstneres Samfund

8 Pustende klode, 2008 Utstillinga er støtta av Bildende kunstneres vederlagsfond og Norsk Kulturråd Grafisk formgjeving: Stein Sandemose Bårdsen Foto:Bente Sommerfeldt-Colberg Trykk: Natvik Prenteverk

9 MUSEA I SOGN OG FJORDANE ope: Alle dagar 11 16, stengt måndag