P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Fra kl. 10:00 Til kl. 12:00 Fra saknr.: 15/15 Til saknr.: 28/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 9 av 9. Faste medlemmer: Jan A. Mærli Espen Moe Olsen Lars Henrik Sundby Aina P. Sletner Kari Mikkelrud Hans Aanerud Sauge Odd Gunnar Holtet Anne Cathrine Fjugstad Nilsen Ragnhild Holmedahl Forfall meldt fra følgende medlemmer: Hans Aanerud Sauge, Kari Mikkelrud Følgende varamedlemmer møtte: Simen Solbakken, Thor Haugerudbråten Dessuten møtte (fra administrasjonen): Rådmannens ledergruppe Inhabilitet: Underskrifter: Jan A. Mærli Leder: Jan A. Mærli Anne Cathrine Fjugstad Nilsen (g.f.frp):kari Mikkelrud Lars Henrik Sundby (g.f.sp):lars Henrik Sundby Rett utskrift: Bjørkelangen, Rune Holter sekretær Ragnhild Holmedahl (g.f.krf):ragnhild Holmedahl

2 Orienteringer: 1. Orientering v / Svein Engen, lensmann Det ble orientert om bemanning, utfordringer ved å beholde bemanning, oppklaring av saker og status på kriminell virksomhet i kommunen, trafikkforhold, spesielt på rv. 170, smugling og tiltak, tigging mv. Lensmannen påpeker for øvrig at lensmannsetaten har et godt samarbeid med Aurskog-Høland kommune. 2. Orientering v/ Lasse Fure om interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen er lagt ut på kommunens hjemmeside. 3. Orientering v/ Dagfinn Lunner om sak 23/15 Plan for opprettelse av evakuerings- og pårørendesenter. Avtale er gjort med Eidsverket 4. Orientering v/ Jorun Trovåg om sak 24/15 - Høringsuttalelse om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten. Det ble gitt en orientering om viktigheten med nærhet til skatteoppkreverfunksjonen for kommunens innbyggere 2

3 SAK NR.: 15/15 REFERATER FORMANNSKAPET Referatene tas til orientering. Kommentar til høring nr. 5: Det henvises til egen sak på dette møtet. Det er imidlertid vurdert slik at det skal stå følgende: «Det vurderes at resurskostnadene ved å svare er vesentlig større enn det vi kan forvente å oppnå i denne konkrete saken». Kommentar til høring nr. 6: Det ble fra representanten Aina Sletner (AP) spurt om tidsfristen for denne høringen er så kort at det ikke er mulig og eventuelt behandle høringen. Svar: På denne aktuelle høringen er det riktig at høringsfristen er noe kort, men siden høringsbrevet er journalført inn 23. januar med høringsfrist 27. februar, kunne en behandlet en høring på dette møtet. Vedtak i FORMANNSKAPET: Referatene tas til orientering. SAK NR.: 16/15 UTSETTELSE AV ARBEID MED NY KOMMUNEPLAN 1. Arbeidet med ny kommuneplan utsettes til etter kommunevalget Ny planstrategi og ny kommuneplan med areal- og samfunnsdel sees i sammenheng. Arbeidet følger oppsatte framdriftsplan. Forslag fra ordfører om et nytt pkt.1, og at rådmannens pkt. 1 og 2 blir pkt. 2 og 3: Nytt pkt. 1: «Gjeldende kommuneplan samfunnsdel vedtatt av kommunestyret (sak nr. 37/11) og arealdel vedtatt av kommunestyret (sak nr. 45/11) videreføres inntil nytt kommunestyre vedtar ny kommuneplan». Forslaget enstemmig vedtatt 3

4 Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Gjeldende kommuneplan samfunnsdel vedtatt av kommunestyret (sak nr. 37/11) og arealdel vedtatt av kommunestyret (sak nr. 45/11) videreføres inntil nytt kommunestyre vedtar ny kommuneplan 2. Arbeidet med ny kommuneplan utsettes til etter kommunevalget Ny planstrategi og ny kommuneplan med areal- og samfunnsdel sees i sammenheng. Arbeidet følger oppsatte framdriftsplan SAK NR.: 17/15 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTTALELSE Aurskog-Høland kommune gir sin tilslutning til høringsbrev og høringsuttalelse datert fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram. Høringsforslag. Aurskog-Høland kommune vil presisere at den regionale plan må ta inn over seg at kommuner som Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune gir sin tilslutning til høringsbrev og høringsuttalelse datert fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram. Høringsforslag. Aurskog-Høland kommune vil presisere at den regionale plan må ta inn over seg at kommuner som Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. 4

5 SAK NR.: 18/15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - NORDJORDET - FELT B5 Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Havrestien» til veistrekningen som tar av fra Havreveien mot nordvest inn mot felt B5 på Nordjordet i Aurskog, vist i kartskisse i vedlegg 1. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Havrestien» til veistrekningen som tar av fra Havreveien mot nordvest inn mot felt B5 på Nordjordet i Aurskog, vist i kartskisse i vedlegg 1. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. Vedtak i FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Havrestien» til veistrekningen som tar av fra Havreveien mot nordvest inn mot felt B5 på Nordjordet i Aurskog, vist i kartskisse i vedlegg 1. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. SAK NR.: 19/15 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - REMA 1000 LØKEN 1. Ole Kristian Fjeldstad Hage innvilges salgsbevilling for alkohol ved Rema 1000 Løken fram til Bevillingen gjelder for salg av alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol. 3. Bevillingshaver må til enhver tid forholde seg til de salgstider som er fastsatt i forskrift om salg av øl i Aurskog-Høland med utfyllende bestemmelser i politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill, vedtatt av kommunestyret

6 4. Som styrer for salgsbevillingen godkjennes Ole Kristian Fjeldstad Hage. 5. Som styrers stedfortreder godkjennes Rolf Andreas Fjeldstad Sveen. 6. Utsalgsstedet må etablere internkontroll og betale bevillingsgebyr i samsvar med forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. 7. Bevillingshaver gjøres kjent med at kommunen har avtale med Securitas for kontroll med salgsbevillingen. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Ole Kristian Fjeldstad Hage innvilges salgsbevilling for alkohol ved Rema 1000 Løken fram til Bevillingen gjelder for salg av alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol. 3. Bevillingshaver må til enhver tid forholde seg til de salgstider som er fastsatt i forskrift om salg av øl i Aurskog-Høland med utfyllende bestemmelser i politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill, vedtatt av kommunestyret Som styrer for salgsbevillingen godkjennes Ole Kristian Fjeldstad Hage. 5. Som styrers stedfortreder godkjennes Rolf Andreas Fjeldstad Sveen. 6. Utsalgsstedet må etablere internkontroll og betale bevillingsgebyr i samsvar med forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. 7. Bevillingshaver gjøres kjent med at kommunen har avtale med Securitas for kontroll med salgsbevillingen. SAK NR.: 20/15 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET DAGERS VALG Det avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg søndag 13. september og mandag 14. september 2015 i Aurskog-Høland kommune. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Det avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg søndag 13. september og mandag 14. september 2015 i Aurskog-Høland kommune. 6

7 SAK NR.: 21/15 FULLMAKT TIL ORDFØRER OG RÅDMANN I KRISESITUASJON A) Ordfører gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 1. For nødvendige tiltak for kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser kan disponeres inntil kr B) Rådmannen gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 2. Det gis fullmakt til å omdisponere kommunalt personale og maskiner/redskap til påtrengende hjelpetiltak, og utføre andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Overtid og ekstraarbeid kan beordres. 3. Det gis om nødvendig fullmakt til å stanse midlertidige enkelte av kommunens virksomheter for å kunne omdirigere ressurser til redningstjeneste. 4. Rådmannen legger fram for formannskapet en oversikt over bruk av midler så snart som mulig til orientering og med angivelse av dekning. Innstilling fra FORMANNSKAPET: A) Ordfører gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 1. For nødvendige tiltak for kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser kan disponeres inntil kr B) Rådmannen gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 2. Det gis fullmakt til å omdisponere kommunalt personale og maskiner/redskap til påtrengende hjelpetiltak, og utføre andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Overtid og ekstraarbeid kan beordres. 3. Det gis om nødvendig fullmakt til å stanse midlertidige enkelte av kommunens virksomheter for å kunne omdirigere ressurser til redningstjeneste. 4. Rådmannen legger fram for formannskapet en oversikt over bruk av midler så snart som mulig til orientering og med angivelse av dekning. SAK NR.: 22/15 KOMMUNEDELPLAN IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET Planprogrammet for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fastsettes med følgende endringer: 7

8 1. Setningen «idrett og fysisk aktivitet» erstattes med «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» i tittelen på kommunedelplanen og i teksten i kommunedelplanen. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Planprogrammet for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fastsettes med følgende endringer: 1. Setningen «idrett og fysisk aktivitet» erstattes med «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» i tittelen på kommunedelplanen og i teksten i kommunedelplanen. SAK NR.: 23/15 PLAN FOR OPPRETTELSE AV EVAKUERINGS- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) Plan for etablering av evakuerings- og pårørendesenter EPS godkjennes. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Plan for etablering av evakuerings- og pårørendesenter EPS godkjennes. SAK NR.: 24/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL SKATTEETATEN Forslaget til høringsuttalelse vedtas. 8

9 Vedtak i FORMANNSKAPET: Høringsuttalelse fra Aurskog-Høland kommune: Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Aurskog-Høland kommune (AHK) ønsker å komme med sine synspunkter i saken. AHK er en kommune med ca innbyggere. Vårt skatteoppkreverkontor består av 3 ansatte, og utgjør 2,5 årsverk. Kontrolltjenestene blir utført av Skedsmo kemnerkontor. Vår kommune er i likhet med sentrale myndigheter opptatt av at skatteoppkrevingen skal skje på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. Kommunen kan imidlertid ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir garantier for bedre resultat. Vi ser nytten av å ha et kommunalt skatteoppkreverkontor, og nedenfor følger en del momenter, som vi mener taler for fortsatt å ha kommunal skatteoppkreving: Kommunereformen Det er uforståelig og uheldig at forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til staten kommer samtidig og uavhengig av pågående kommunereformarbeid. Etter kommunens mening er dette i strid med premissene i kommunereformen. Målsettinger som f eks mer effektiv forvaltning og større og mer robuste fagmiljøer ligger til grunn i begge prosessene, og vår kommune forventer da at sentrale myndigheter ser disse prosessene i sammenheng. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. AHK mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen Den kommunale skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god både sammenlignet med statlig innkreving og med andre vestlige land. F. eks har dagens skatteinnkreving en innbetalingsgrad på om lag 99,8 prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene som er høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). En sammenligning med andre land viser f.eks. at skatterestansene i Danmark har økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. På den lokale arenaen kan skatteoppkreveren i AHK vise til meget gode resultater fra skatteinnfordringen de senere årene. I tillegg er skatteoppkreverkontoret i kommunen effektivisert i løpet av de siste par årene og bemanningen er redusert fra 3 til 2,5 årsverk. 9

10 AHK mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Tilgjengelighet og nærhet til skatteoppkreveren Ved statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen blir det betydelig lengre reisevei for skattyterne i AHK, dersom de ønsker å oppsøke skatteoppkreverkontoret. Siden skattekontoret/skatt Øst ble flyttet til Lillestrøm, har vårt skatteoppkreverkontor besvart og utført mange oppgaver, som opprinnelig hører inn under skattekontoret. Dette er oppgaver relatert til blant annet innlevering av selvangivelse og endring av forskuddsskatt/skattekort. Dette er en service som skatteoppkreverkontoret ønsker å fortsette med, da skatteoppkreverkontoret opplever en mer korrekt skatteberegning. Det gis stadig tilbakemelding, fra skattytere, som har forsøkt å oppnå kontakt med Skatt Øst pr. telefon. Mange skattytere opplever lang ventetid. Det må også nevnes at innbyggere med betalingsvansker kan, ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. God service/tett oppfølging av skattyterne Skatteoppkreverkontoret får ofte tilbakemeldinger, fra skattytere, om god service de oppnår enten pr. telefon eller ved oppmøte på skatteoppkreverkontoret. Dette har en sammenheng med at vi fortsatt har et skatteoppkreverkontor, som er tilgjengelig for innbyggerne i kommunen. Videre jobber vårt skatteoppkreverkontor aktivt med skattytere som er skjønnslignet. Disse skattyterne blir kontaktet, og tilbudt bistand til å levere selvangivelse. Saken blir deretter sendt til Skatt Øst/skattehjelpen for en ny skatteberegning. God dialog med banker, gjeldsrådgiver og regnskapskontorer Når man er et lite, kommunalt skatteoppkreverkontor, får man ofte en god dialog med både bankene og regnskapskontorene i kommunen. Vårt skatteoppkreverkontor opplever at de lokale sparebankene, mange ganger, jobber for en løsning sammen med skatteoppkreveren. Skatteoppkreverkontoret har god kontakt med mange av regnskapskontorene i kommunen. I enkelte saker fører samarbeid, mellom regnskapsfører og skatteoppkrever, til en løsning. Dette kan være innbetalinger, som regnskapsfører sørger for, på vegne av skattyter, og oppgaver i forbindelse med selvangivelse m.m Videre har vårt skatteoppkreverkontor meget god dialog med NAV og gjeldsrådgiveren i kommunen. Vårt kontor og gjeldsrådgiver samarbeider i mange saker med tanke på de vanskeligstilte skattyterne. Når gjeldsrådgiver blir kontaktet av en bruker, som har skatterestanser, blir vårt skatteoppkreverkontor koblet inn. Her er det snakk om endring av skjønnsligning, riktig utskriving av skattekort, samt søknad om lemping/akkord. Det kan vises til mange saker som er løst på bakgrunn av samarbeid mellom gjeldsrådgiver og skatteoppkreverkontoret. 10

11 Lokalkunnskap og bekjempelse av svart økonomi Det sier seg selv at et lite skatteoppkreverkontor sitter med mye lokalkunnskap. Dette er meget nyttig i det daglige innfordringsarbeidet og sterkt undervurdert av sentrale myndigheter. Videre er det lett å fange opp useriøse arbeidsgivere, og Skedsmo kemnerkontor blir koblet inn på et tidlig tidspunkt, for å foreta en nærmere undersøkelse/bokettersyn. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi og kan også gjøre det vanskeligere for næringslivet å etablere seg i kommuner som har beliggenhet i mindre sentrale strøk. AHK ønsker å framstå som en næringsvennlig kommune også i framtida! Skatteoppkreverens rolle i kommunen Skatteoppkreverkontoret bidrar med viktig kompetanse, inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og er viktig for hele vår lokale økonomistyring. En statliggjøring kan bidra til å svekke den lokale økonomistyringen i kommunen. Særnamsmyndighet Skatteoppkreveren kan også drive innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Etter AHKs vurdering er det i forslagene fra Skattedirektoratet sådd tvil om hva som vil skje med kommunens særnamskompetanse framover. Dette mener kommunen er uheldig og viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og AHK vil advare mot forslaget. Rettssikkerheten til skattyterne I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Det er en risiko for at rettssikkerheten kan svekkes ved det nye forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. SAK NR.: 25/15 BEREDSKAPSMELDING 2014 Beredskapsmeldingen for 2014 tas til orientering. 11

12 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Beredskapsmeldingen for 2014 tas til orientering. SAK NR.: 26/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET Gjennomført 5 timer UE «Vårt lokal samfunn» sammen med Erik Bakke Aursmoen skole, 5 klasse. 2. Deltatt ved innsettelse av ny sogneprest i Bjørkelangen og Setskog menigheter - Bjørkelangen kirke. 3. Utdeling av miljøfyrtårnbevis til Princess i Bjørkelangen AMFI. 4. Naboprat med Trøgstad kommune. 5. Avholdt møte med stemmestyrelederne. Stemmested Bjørkelangen og Aurskog blir nå henholdsvis 6. Kontaktmøte med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. 7. Naboprat med Fet kommune. 8. Markering av prosjektet «Vold i nære relasjoner» Fet, Sørum og AHK i Sørum rådhus SAK NR.: 27/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET Orientering om revisjonsrapport vedrørende SNR v/ rådmannen det ble orientert under behandling av sak15/15, referater. 2. Orientering om interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner v/ Lasse Fure - Handlingsplanen er lagt ut på kommunens hjemmeside. 3. Orientering om evakueringssenter v/ Dagfinn Lunner det ble orientert om saken før behandlingen sak 23/ Orientering om Shanghai House saken og mennesker med nedsatt funksjonsevne som ble utestengt fra spisestedet. Det har vært samtaler mellom kommunen og eier av spisestedet. 12

13 Det er kommet til en løsning. Det kan nevnes at eier har invitert de samme personene til bespisning. 5. I møte 2. mars gis det en orientering om regnskapsavslutning for Orientering om Fylkesmannens tilsynsrapport vedrørende Aursmoen skole v/ rådmannen Rapport fra Fylkesmannens tilsyn på Aursmoen skole mottatt Aurskog-Høland kommune har fått oversendt endelig tilsynsrapport vedr. elevenes psykososiale miljø. Denne er knyttet til tilsynssak vedr. tre elever ved Aursmoen skole. Tilsynsrapporten ble mottatt Det ble opprettet tilsyn på bakgrunn av en klage fra foreldre til tre elever på Aursmoen skole knyttet til en lærer. Klage gjaldt saker om samme forhold, derfor valgte fylkesmannen å åpne tilsyn. Fylkesmannens tilsyn har kun fokus på elevenes rettigheter, og oppfølging av elevene. Fylkesmannen tar ikke stilling til hvordan læreren eventuelt burde vært fulgt opp av kommunen, og lærer er ikke part i saken. «Etter det fylkesmannen kan se, behandler også kommunen i utgangspunktet klagen som en «personalsak». Fylkesmannen vurderer at kommunen har tatt klagen på læreren alvorlig, og fulgt ham tett opp. Aurskog-Høland kommune har håndtert personalsaken og læreren er ikke lenger tilsatt ved skolen. I kap i rapporten uttaler fylkesmannen dette: Når det gjelder elevene har kommunen undersøkt hver enkelt sak ved at de har hatt møter med hver enkelt elev og foreldrene deres. Etter Fylkesmannens vurdering viser dette at klagene har blitt tatt alvorlig og blitt fulgt opp. Fylkesmannen ser også at saken har vært krevende, da andre forhold enn elevenes skolemiljø er trukket inn i saken. Fylkesmannen mener likevel at kommunens saksbehandling i for liten grad er relatert til lærerens atferd når det gjelder elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø og de reglene som gjelder for dette området. Fylkesmannens oppsummering og konklusjon i rapporten er at kommunen ikke har tilstrekkelig kunnskap om opplæringsloven. Kap 9a. Fylkesmannen mener at kommunen i dette tilfellet, parallelt med oppfølging av læreren, også skulle ha behandlet klagen etter regler i opplæringsloven 9a-3, tredje ledd. Det er alvorlig at kommunen som skoleeier ikke har nødvendig kunnskap om reglene i opplæringsloven kapittel 9a. Vi viser i denne forbindelse til at det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at skolene følger reglene, jfr opplæringsloven første ledd (krav til forsvarlig system). Brudd på Opplæringsloven Læreren ble tilsatt ved skolen i Han leverte ikke politiattest før tilsetting. Det kom fram at vedkommende ikke hadde levert denne attesten og denne ble da levert i Det var ingen merknader i politiattesten. Fylkesmannen sier: Det forhold at det ikke ble innhentet politiattest da læreren ble tilsatt ved Aursmoen skole i juni 2010 er et klart brudd på opplæringsloven

14 Frist for retting av lovbrudd : Frist for retting av lovbrudd er satt til og gjelder følgende forhold: 1.Aurskog-Høland kommune som skoleeier må sørge for å ha nødvendig kunnskap om reglene i opplæringsloven kapittel 9a Status: ble det gjennomført opplæring for skoleeier og skoleledere i opplæringsloven kap 9a. Dette i regi av Fylkesmannen. 2.Kommunen må videre se til at Aursmoen skole får nødvendig kunnskap om reglene i opplæringsloven 9a-3. Status: Hele skoleledelsen ved Aursmoen skole deltok i opplæringen oppll 9a-3 var vesentlig i denne opplæringen Kommunen må videre se til at Aursmoen skole: Endrer punkt om klagerett i «Rutiner for arbeid når elever og foreldre ber om tiltak som gjelder det sosiale miljøet, oppl.l.kap.9. Status: gjennomført - Endrer handlingsplan mot mobbing ved Aursmoen skole slik at: Det skilles tydelig mellom skolens plikter etter oppl. loven 9a-3 andre og tredje ledd Status: Gjennomført - Planen også omhandler krenkende adferd Status: Gjennomført - Planen også omhandler voksnes adferd mot elever Status: Revidert og utfylt med hva som kreves av voksne i forhold til atferd mot elever - Endrer praksis når det gjelder å skille mellom mobbing og krenkende adferd Status: Skolen har utarbeidet en definisjon på krenkende atferd. Denne er innarbeidet i handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing. Skolen jobber med felles forståelse av hva som er krenkende atferd. Målgruppen er både ansatte og elever. - Håndterer henstillinger fra foreldre/elever slik at det blir fattet enkeltvedtak i alle tilfeller Status: Gjennomfører. Det er også utarbeidet et flytskjema som viser forskjellen på oppll 9-a3 2. og 3.ledd og hvilken handlingsplikt lærer og skoleledelse har i forhold til loven. Dette er formidlet til personalet og alle lærere har undertegnet og forpliktet seg til denne framgangsmåten. Endringene er å finne under reglement på skolens hjemmeside. Videre arbeid: Det er iverksatt diverse arbeid for å rette de forhold som er påpekt i rapporten frist

15 Det vil bli tett oppfølging av Aursmoen skole og de andre skolene i forhold til arbeidet med elevers psykososiale miljø og den vedtaksplikten som skolen har. Resultat fra høstens elevundersøkelse på Aursmoen: Legges ut på hjemmesiden. SAK NR.: 28/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Spørsmål fra Simen Solbakken (H): 1. Rapport om hendelser / avvik i Himdalen. Kjenner kommunen til rapporten som ligger på Statens Strålevern sin hjemmeside? Svar: Dagfinn Lunner orienterte om en rapport som kommunen kjenner til. Denne rapporten er imidlertid ikke den samme som Solbakken refererer til. Det foreligger to forskjellige rapporter. Kommunen har ikke fått rapporten om hendelser/avvik som ligger på Statens Strålevern sin hjemmeside. 2. Hva med gang/sykkelveien på Lierfoss/Haneborg skole og oppstart/prioriteringer. Det ønskes en oppdatert oversikt til formannskapet over prioriteringer og status Svar: Administrasjonen har sett på rekkefølgen av tiltakene i trafikksikringsplanen. Lierfoss / Haneborg er i planen satt opp som tiltak 1. Men, det er fylket og Statens vegvesen som prioriterer. Rådmannen legger frem en orientering om prioriteringer og status på neste møte. Spørsmål fra Anne Cathrine Fjugstad Nilsen (FrP): 1. Har fått en henvendelse fra en rullestolbruker om dårlig brøyting rundt rådhuset. Det var vanskelig å komme frem for vedkommende i rullestol. Svar: Administrasjonen tar henvendelsen til etterretning. 2. Når på dagen er pasienter på A-hus utskrivningsklare? Mange må sitte å vente unødvendig lenge før transport hjem ankommer. Kan kommunen påvirke til raskere transport? Svar: Klokkeslettet er 14:30. Transporttjenesten styres ikke av kommunen, men administrasjonen kan videreformidle problematikken. 15

16 Påminnelse til KS Akershus strategikonferanse februar: Deltakere: - Jan A. Mærli - Aina Sletner - Hans Aanerud Sauge - Anne Chatrine Fjugstad Nilsen Fra administrasjon: - Siri Hovde - Erik Tangstrøm Politisk sekretariat melder på alle Gjennomgang av «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter» i slutten av valgperioden - Det nedsettes en arbeidsgruppe som er formannskapet ledet av varaordfører til å gjennomgå «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter». Gruppeførere i partier som ikke er i formannskapet inngår også i arbeidsgruppa. - Det sees spesielt på punktet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og pkt. om ansattes (rektor og lærere) krav om møtegodtgjørelse i SU-møter. - Administrasjonen innhenter tilsvarende reglement fra Sørum og Fet kommuner for å vurdere likhet i reglementet. - Arbeidsgruppas innstilling fremmes som sak til formannskap og kommunestyret før valget. 16