God vår! INNHOLD: Nr / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God vår! INNHOLD: Nr. 2-2010 / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM"

Transkript

1 Nr / Årgang 55 UTGITT AV OSLO MUSEUM avd. Bymuseet FROGNERVEIEN 67 POSTBOKS 3078 ELISENBERG 0207 OSLO TLF: FAX: E-post: Hjemmeside: REDAKTØR: Anne Birgit Gran Lindaas I REDAKSJONEN: Hans Philip Einarsen Lars Emil Hansen Vegard Skuseth Knut Sprauten FOTOBEHANDLING: Rune Aakvik Fredrik Birkelund UTFORMING: Terje Abrahamsen INNHOLD: Solveig Karstensen Løkkegårdens opprinnelse og bygningsbeskrivelse av Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Side 2 Jorunn Sanstøl En fin dame og en fin kvinne Mathilde Schjøtt - litterat og kvinnesakspionér Side 16 Lene Røstvær Schau Vålerenga tidligere arbeiderklassestrøk, nå beste østkant? Side 24 Svein Solhjell Et christianiainteriør fra senempiretiden Side 40 Kristin Margrethe Gaukstad oslobilder.no Side 44 Det finnes få spor etter løkkekulturen i Christiania på 17- og 1800-tallet. Schafteløkken, Lille Frogner og Sofienlund har sin opprinnelse og historie knyttet til denne kulturen som Solveig Karstensen skriver om. I Bymuseets portrettsamling finnes et vakkert portrett av kvinnesakskvinnen og litteraten Mathilde Schjøtt. Hvem hun var og hvilken betydning hun hadde i sin samtid, kan Jorunn Sanstøl fortelle. Vålerenga er et eksempel på et tidligere arbeiderklassestrøk som er forvandlet til et område for andre og mer velstående grupper. Lene Røstvær Schau beskriver endringen som har skjedd med denne bydelen, som av mange betraktes som en landsby i byen, i løpet av de siste årene. Carl Fredrik Diriks, født 1814, er kjent for sine mange tegninger fra Christiania. Svein Solhjell ser nærmere på en interiørtegning, sannsynligvis fra Dronningens gate 13, Fyrdiriks tegnet ca Oslobilder.no er lansert, og fotografier og andre bilder er foreløpig tilgjengelig for publikum på web. Litt mer om denne fotobasen har vi med til slutt i dette nummeret. God vår! 1

2 Løkkegårdens opprinnelse og bygningsbeskrivelse av Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Solveig Karstensen «De gode, gamle dage, men udenfor i Søndagsro, er alle byens løkker spredt, hvor kun patricier godt kan bo. Og der er fornemt, maa I tro. Saa hjemmelig og net. Bestandig var det Søndag der, som det var hverdag altid her». Nils Collett Vogt ( ). Nils Collett Vogt refererer direkte til den norske løkkekulturen på tallet. Løkkekulturen kan betraktes som et fenomen, hvor løkkebygningens hovedfunksjon var å tilby rekreasjon for rike borgere. Fenomenet «gård på landet» hadde ulike begreper i samtiden, men betydningen var den samme i hele landet. Vestlandet omtalte bygningene som lyststed, i Trondheim ble de kalt ladegård eller avlsgård, mens på Østlandet og rundt Christiania var begrepet løkkegård. Ordet «løkke» er avledet av det gammelnorske uttrykket «at luka», som betyr å stenge inne, altså inngjerdet. Det senere begrepet lystgård ble tatt i bruk når løkkegårdene i Christiania ble utvidet med ulike lystbetonte detaljer, som eksempelvis karusell, paviljong og fontener. Ullevål og Bogstad gård er gode eksempler på lystgårder som ble utstyrt med flere slike elementer, og kunne med stolthet omtales som lystgårder 1. I den tidligste fasen var løkkegården kun en inngjerdet, enkeltstående bygning plassert på mark. Gjennom tiden ble disse gjerdene gjerne flyttet lengre og lengre utover av grådige borgere som ville skaffe seg større område. I Christiania hadde mange bygårder blitt tilknyttet en løkkegård. Løkkegården var opprinnelig en liten gård på landet, som forsynte bygården med mat. Slik Vogt senere beskrev løkketradisjonen, kan man se endringen i funksjonen, 2

3 Schafteløkken og Frogner Hovedgård. Maleri av Ferdinand Gjøs, ca Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum hvor matproduksjonen blir tilsidesatt og løkkegården får en lystfunksjon som sommerbolig for de rikeste borgerne. Dette ble etterhvert så vanlig for borgerskapet at man kan snakke om opprinnelsen til nordmenns moderne hytter og landsteder. Etter en liten oversikt over løkkegårdens historikk, vil artikkelen gi en kort biografi på tre byggherrer, Frederik Gottschalk Haxthausen ( ), Andreas Jørgensen Schaft ( ) og Jonas Anton Hielm ( ). Disse embetsmennene bygget hver sin løkkegård (som fremdeles er bevart) utenfor Christiania fra ; Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Løkkegårdens opprinnelse Løkkegårdens opprinnelse kan føres helt tilbake til den italienske villa i romertiden. På den tiden var en villa et område med mange forskjellige bygninger, med jordbruk i sentrum. Bygningene utviklet seg senere til å bli større luksuriøse anlegg hvor de rike borgerne kunne trekke seg tilbake. Den norske betegnelsen for villa ble brukt om ett frittliggende bolighus, oppført i flere etasjer og plassert i landlige omgivelser 2. De fleste landlige bygninger og gårder i Norge har røtter tilbake til 1600-tallet. For helt å forstå begrepet løkkegård i Christiania, må vi helt tilbake til Kong Christian IV ( ). Kongen var forut for sin 3

4 tid i forhold til løkkegårdskulturen ved at han oppførte en lystgård på Bygdøy allerede i 1603, til bruk om sommeren for jakt og rekreasjon. Christian IV var her i tråd med den danske adelens tradisjon med sommerboliger på landet. Christian IV flyttet også Christianias grenser vestover, og i den forbindelse ble omtrent 4500 mål forært til borgerne av byen, tiltenkt å være kommunal grunn for innbyggerne. I praksis ble like stykker mark utparsellert og bortfestet til bygårdene innenfor bymurene. Det var ikke tillatt med bebyggelse på tomtene, så en arklåve ble oppført. En arklåve var en liten låve i to etasjer. Første etasje var beregnet til dyrehold, mens andre etasje inneholdt et kjøkken og et lite soveværelse til husmannen. Denne arken var ikke egnet til helårsbruk, men oppfylte de kravene som var nødvendig for å kunne dyrke jorda og supplere bygården med mat. Christian IVs gave må sees i sammenheng med at det økonomiske systemet i samtiden forutsatte at byen var autonom. I 1638 ble løkkene oppmålt av en magistrat som telte at det hadde blitt delt ut om lag 350 gårder. Den kommunale marka besto av variert mark, hvor mye var fjellknauser, myrer, bekker og kratt. Derfor kan man lett forstå hvorfor gjerdene ble flyttet rundt for å gi bedre beitemarker. Folk fikk skjøte på eiendommene og ble ilagt en løkkeskatt 3. Som embetsmann betalte man ikke eiendomsskatt, og derfor kan antallet løkker eid av embetsmenn indikere at løkkene var et bra økonomisk foretak. Løkkeskatten sørget for at fattige borgere ikke kunne eie en løkkegård. I 1737 var det omtrent 367 løkker rundt i Christiania. De økonomiske tidene utover 1700-tallet mot 1800-tallet ble bedre, og førte til at driften av løkken kunne bli mer profesjonell. Bygårdene var ikke lengre avhengig av å få mat fra løkkene, eller skaffe beite til dyrene sine. I 1800 var det bare så vidt igjen 180 mål av den opprinnelige kommunale marka. Overgangen fra produksjon til pengehusholdning førte til at antallet løkker ble redusert, men at de resterende økte i areal. Nå var det 144 løkker igjen. I 1827 var marka halvert til 90 mål. I dag ligger St. Hanshaugen og Stensparken der 4. Løkkene som var blitt privatisert, fikk ny funksjon. Den forretningsmessige investeringen skulle gi økonomisk avkastning, men ble også en viktig del i eierens daglige liv. De gamle restriksjonene falt bort, og beboelse ble tillatt. Det ble i større grad oppført representasjonsboliger og sommersteder på løkkene 5. På dette tidspunktet var det tre kjennetegn som karakteriserte en løkkegård. Det var hovedbygningens topografiske plassering, dens arkitektur og navn. Ved å plassere hovedbygningen på et høydedrag, indikerte eieren at han skilte seg ut fra de lavere samfunnsklassene. Ved å oppføre bygningen i en tidsriktig arkitektonisk stil, søkte man respekt både blant likesinnede og de i lavere klasse. Ved å sette navn på bygningen, markerte byggherrene sin posisjon overfor resten av befolkningen. Disse tre kriteriene skulle gjenspeile embetsmannens status og sosiale posisjon i samtiden 6. Europas sterke opplysningstid med nye teorier om det frie liv og oppdagelse av natur, gjorde inntrykk også i Norge. Det gode liv på landet ble en ideologi for 4

5 embetsmennene. Sommeren representerte en flukt fra byen, fra dens forurensing, forretninger og overbefolkning, ut til et lyststed. Løkkegårdene bidro til å øke embetsmennenes status i samfunnet. Den økonomiske veksten og den blomstrende handelen med utlandet skapte en industri i Norge. Embetsmennene og de rikeste borgerne knyttet til seg større eiendom, som ble brukt til å etablere sagbruk og tekstil-, håndverks- og matproduksjon. Løkkegårdens konstruksjon kan forklares ut fra dens forløper, arklåven, men bakgrunnen må også sees i sammenheng med hvordan danskekongen endret den norske byggeskikken på 1600-tallet. Planløsningen på arklåven var veldig beskjeden, men ettersom gården fikk en ytterligere funksjonalitet, gjennomgikk bygningen store forandringer. Konstruksjon, stil og funksjon kunne variere fra eier til eier, slik vi skal se på de tre løkkegårdseksemplene fra området rundt Christiania. Det var embetsmennenes påvirkning gjennom den europeiske arkitekturen og deres nye prioritering som byggherrer, som skapte omveltninger i løkkegårdskulturen. Bygningen fikk på denne tiden ofte antikke elementer som en del av konstruksjonen, og ble en referanse til arkitekturinnflytelsen fra Europa. Eksempelvis fikk vi nå søyler og pilastre, rosetter, girlandere og utskårne portaler. Gårdene ble ombygget med nye tanker om estetikk og funksjonalitet. De ble et forum for å holde kontakten med folk fra samme sjikt, og for å vedlikeholde eller etablere forretningsforbindelser. Denne epoken falt sammen med de nyklassisistiske stilretningene i kunsthistorisk sammenheng. Embetsmennenes utdannelse hadde grunnlag fra den latinske skolen, med formfulle antikke idealer som mål. Arkitekturen knyttes særlig til den italienske arkitekten Andrea Palladio ( ). Det palladianske uttrykk får stor betydning for arkitekturen i blant annet Storbritannia og Holland 7. Referansen til den britiske arkitekturen finnes direkte i de norske løkkegårdene som ble oppført rundt 1800-tallet. Likevel var det ingen egen arkitektur som karakteriserte de tidligste løkkegårdene. De ble preget av den lokale byggeskikken og oppført med de tilgjengelige materialene 8. Embetsmennenes kontakt med europeiske forretningsmenn medvirket derfor til Christiania-arkitekturens utenlandske formspråk. Denne arkitekturens fremtoning hadde et felles grunnlag i klassisisme og empire. Karaktertrekk i bygningsdelene var blant annet søyle, gavl og risalitt. Elementene skulle brukes på en smakfull måte, som innbefattet en streng og fornuftig metode. Når de antikke bygningsdelene ble anvendt korrekt, fikk bygningen et forsterket helhetsinntrykk som strebet etter å oppnå grekernes mål med harmoni. Nøkkelen lå i hvordan elementenes proposisjoner ble strukturert, slik at perspektiv og innfall av lys ga bygningen et selvstendig og monumentalt inntrykk. Denne smaken ble praktisert på løkkegårdene i Christiania. Før vi ser nærmere på de tre eksemplene, skal jeg kort kommentere gårdenes byggherrer. Byggherrene Frederik Gottschalk Haxthausen hadde en omfattende embetskarriere som begynte allerede som seksåring, som kadett i Danmark 9. Han klatret raskt i 5

6 Lille Frogner. Akvarell av Katinka Holtan, ca Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum de militære gradene, og i 1773 ble han beordret til Norge og til det Søndensfjelske infanteriregiment. I 1794 fikk Haxthausen arvefestet Lille Frogner fra Bernt Anker ( ). Haxthausen ble karakterisert som en dyktig streber, som gjorde nytte for seg, men ble aldri noen populær embetsmann blant folket. Lille Frogner er faktisk den eneste løkkegården som kan skryte av å ha ei linje omtalt i Norgeshistorien. Under krigen med Sverige rundt 1814, ble Haxthausen utsatt for uheldige rykter og stemplet som forræder. Under et middagsselskap på Lille Frogner, ble bygningen angrepet av en mobb som hadde marsjert fra Christiania. Menneskene var ute etter å ta loven i egne hender og ville straffe Haxthausen selv. Haxthausen klarte å rømme fra gården, men Lille Frogner fikk gjennomgå mye vandalisme fra mobben, og ble slik skrevet inn i Norgeshistorien. I rettssaken mot Haxthausen, hvor Jonas Anton Hielm var forsvarer, ble han frifunnet to ganger. Han måtte betale saksomkostningene, og valgte frivillig å gå av som statsråd i den nye regjeringen fra Andreas Jørgensen Schaft reiste til Christiania for å arbeide i Zahlkassen, som var regnskapskontoret for Norges inntekter på den tiden. I 1798 ble han selv utnevnt som zahlkasserer. I løpet av sin embetskarriere hadde Schaft flere økonomiske verv og ble senere justisråd. Schaft ble beskrevet som snill og from. Når en kontorist stjal fra pengekassen, måtte Schaft ta ansvaret, og dekke beløpet av egen formue. Kontoristen var ingen 6

7 offentlig person og kunne derfor ikke tiltales. Skandalen gikk nok mer inn på den pliktoppfyllende Schaft enn tapet av formuen hans. I 1799 kjøpte han Elisenberg fra Bernt Anker 10. Jonas Anton Hielm hadde først en militær karriere i Danmark, hvor han også fikk sin utdannelse som cand. jur. Hielm kom tilbake til Norge på grunn av hendelsene rundt 1814, og fikk stilling som sakfører i Christiania. Senere gikk han fra å være høyesterettsadvokat til statsrevisor og deretter regjeringsadvokat. Hielm var en samfunnsengasjert mann, og skrev stadig politiske artikler i brorens blad; Norske Nationalblad. Hielms aktive, politiske litterære engasjement ble også hans nederlag. Etter å ha blitt avslørt som forfatteren til to falske artikler om Christian Magnus Falsen ( ), mistet Hielm embetet som regjerningsadvokat og han ble landsforvist. I 1825 ble dommen omgjort av Høyesterett til en bot på 500 spesidaler og opprettholdelse av fratatt embete. Hielm var svært opptatt av politikk og kjempet for flere saker. Det var spesielt flaggsaken som engasjerte Hielm. Henrik Wergeland skrev to dikt dedisert til Hielm for innsatsen hans. Hielm kjøpte Sofienlund i Lille Frogner Lille Frogner hadde alle tre kriteriene som karakteriserte en løkkegård. Den topografiske plasseringen av hovedbygningen tok hensyn til hagen og andre omgivelser. Lille Frogner var på Briskeby, et godt stykke utenfor Christiania. Bygningen var oppført i den riktige samtidens arkitektoniske stil som var en enkel Louis-Seize. Siste kriteriet var at løkkegården hadde et navn. Skriftlige kilder avslører at dette området ble først kalt for Tønsbergshaugen, etter at kjøpmann Halvor Larsen Tønsberg ( ) forpaktet stedet i Navnet ble endret til Lille Frogner da Anders Andersen overtok plassen i 1770-årene. Haxthausen beholdt dette navnet for å vise tilknytning til Frogner Hovedgård. Hovedbygningen, slik den er bevart i dag, ble oppført i 1794 av Haxthausen. Den ble bygget i to etasjer, og har en lang sidefløy på høyre side i en etasje. Reisverket består av laftet tømmer, og er utvendig kledd med et hvitmalt, vertikalt tømmermannspanel. Selve hovedbygningen, mot østvendt fasade, er 29 meter lang, 8 meter bred og 3 meter høy. Taket er et halvvalmet sadeltak, tekket med røde teglpanner. Det er både to piper og to kvister på taket. Kvistene er vendt mot vest, og er kledd med samme materialer som bygningen. Enkelhet gjenspeiler hele Lille Frogners arkitektoniske karakter. Inngangspartiet er ikke plassert symmetrisk, men litt til venstre på fasaden. Løkkegårdens stilmessige uttrykk gjør seg gjeldende på listverk og profilering av dører og rundt vinduer. Denne utsmykningen er karakteristisk for empirestilen, men løkkegårdene har en varierende grad av dekor. Lille Frogner har minimalt med ornamentikk, men de klassisistiske prinsippene er tatt hensyn til ved hjelp av en enkel og streng omramming av inngangsdøren. Lille Frogner har bare en inngangsdør, som er litt uvanlig for en løkkegård, (det er usikkerhet om det fantes en altandør på sydsiden av bygningen på denne tiden) og sammenlagt 33 vinduer. 7

8 Lille Frogner, ant Foto: A.B. Wilse/Oslo Museum Det finnes i dag en brevkorrespondanse mellom den svenske sekretæren, Frans Anton Ewerlöf ( ), som arbeidet for den norske stattholderen, Johan August Sandels ( ) og hans mor, Marie Triay Ewerlöf ( ) 12. Ewerlöf har gitt beskrivelser av flere løkkegårder, samt rikt skildret sitt liv i Christiania. Brevene bidrar både til å gi oss forståelse av embetsmennenes sosiale liv, og for langt på vei å la oss rekonstruere bygningenes opprinnelige struktur. Ewerlöf bodde en periode i 1827 på Lille Frogner. Selv om han i brevene sine beskrev en altan som Haxthausen skulle ha bygget på sydsiden av hovedbygningen, finnes det ikke bevart noen arkeologiske indikasjoner på hvordan den opprinnelige altanen ble oppført. I 1828 ble det oppført en ny altan, som en del av de nye byggeforandringene til Kong Karl Johan ( ), som kjøpte Lille Frogner i Det drøftes om det var denne altanen som er avbildet på et maleri, malt av Jacob Mathias Calmeyer ( ) i 1840-årene. Maleriet fremstiller Bondejordet og Lille Frogner i bakgrunnen, hvor hovedbygningen har en søylealtan på sydveggen. I fotosamlingen til Norsk Folkemuseum, innført i 8

9 Lille Frogner, sett fra Balders gate, Foto: A.B. Wilse/Oslo Museum billedsamlingen i 1924, finnes det et sort/ hvitt fotografi, tatt av en ukjent fotograf. Motivet er av Lille Frogners sydvegg, som viser en pilaraltan som bærende element, og hvor andre etasje har en balustrade. Likhetene i maleriet og fotografiet kan indikere at det var denne altanen som Karl Johan fikk oppført. Den ble senere erstattet av en lukket altan i sveitserstil, som er bevart i dag. Det finnes ikke bevarte kilder på hvordan selve innredningen var på Haxthausens tid. Men Ewerlöf har beskrevet oppussingen Karl Johan foretok i Ut fra dette og en branntakst fra 1826, er det mulig å rekonstruere noe av interiøret og planløsningen. Branntaksten opplyser at første etasje hadde fire værelser, ett kjøkken med spiskammer og en forstue med trapp til andre etasje. Andre etasje rommet tre soverom og festsalen. Alle rommene var tapetsert 13. Alle løkkegården hadde de nødvendige «bruksrom», som kjøkken, soverom og oppholdsrom. Det største rommet var festsalen, ofte plassert i andre etasje. Det var her selskapsliv og representasjon fant sted. Dette rommet var rikest utstyrt også med hensyn til interiørets utforming; slik som materialvalg og innredningen 9

10 Schafteløkken. Maleri av K. Konow, Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum av møbler. At andre etasje fremheves på denne måten, overensstemmer med tradisjonen som kan spores tilbake til herskapsboliger, der andre etasje, piano nobile, alltid ble utformet som den representative delen. Elisenberg Den største av de tre løkkegårdene omtalt i denne artikkelen, var Elisenberg (Schafteløkken). Hovedbygningens topografiske plassering på et lite høydedrag, med utsikt mot Christiania, landsvegen (i dag kjent som Drammensveien) og mot veldige skoger, eng og mark, gjorde at Elisenberg oppfylte det første kravet til å være en løkkegård. Andre kriteriet var arkitektur. Elisenberg, kledd i panelt tømmer, slik det er bevart i dag, ble oppført rundt 1807 i empirestil, over restene av en tidligere bygning. Den tredje etasjen er skjult under et elegant, halvvalmet mansardtak tekket med røde teglpanner. Det er bredden på huset som er uvanlig stort. Bygningen har en høy grunnmur og tre etasjer, hvor grunnflaten er 21,35x13,5 meter, og høyden fra bakken til møne var 17,9 meter. Løkkegården fikk navn etter Schafts eldste datter, Martine Elisabeth, og dermed fylte Elisenberg det tredje kriteriet for hva en løkkegård var. Ewerlöf leide møblert rom hos familien Schaft på Elisenberg rundt 1826, og har skildret interiøret på gården i brev til sin mor. Kjelleren har to innganger. Det er flere kullrom, en rullebod og et bryggerhus. Inngangen i første etasje leder videre 10

11 Schafteløkken sett fra Thomas Heftyes gate, ca Foto: J. Holmsen/Oslo Museum inn mot et stort entrerom. På begge sider av entrerommet er det dagligstuer. En ny entré, et værelse, trapperom og kjøkken er plassert mot sydfasaden. Hele andre etasje har en lengde på 21,35 meter og en bredde på 13,5 meter. Rommene er sentrert rundt trappen. Det er to stuer og to soveværelser. Begge soverommene er bundet sammen med en langstrakt sal. I interiøret finnes det spor som tyder på at den store festsalen gikk gjennom to etasjer med galleri og en musikktribune. Schaft hadde et taffelpiano som ble flittig brukt av hans kone som underholdt gjestene under middager og sosiale sammenkomster. Fra taket i salen hang det to lysekroner, og langs veggene var det plassert flere bokhyller. Veggene i salen er i dag kledd, men det kan være mulighet for å finne gamle tapeter og eventuelt malt veggdekor. På grunn av embetsmennenes status i samfunnet og deres økonomiske situasjon, ble ofte interiøret importert fra andre land. Embetsmennene hadde derfor mulighet til å orientere seg om de siste møbel-, stoffog tapettrendene i Europa. Utenlandsk arbeidskraft var også svært vanlig. Det var ikke alle som var like heldig med ornamentikken. Schaft ville male den ene veggen i salen med et motiv av den greske guden Apollon og de ni musene. Den ansatte maleren hadde muligens ingen kunnskaper om mytologi eller misforsto oppdraget. Det endelige maleriet fremstilte derfor familien Muus fra Ullevål. Det var rommene til venstre for trappen som Ewerlöf leide, og som i dag er 11

12 12 forsvunnet på grunn av nyere vegginndeling. Stuen var innredet med sofa, stoler og mahognibord. To store speil og flere malerier dekorerte veggene. En lysekrone hang fra taket. Soverommet var utstyrt med himmelseng lagd av bjørk. I dette rommet var det også speil på veggen og lysekrone i taket. I tillegg hadde soverommet to små mahognibord og et skrivebord. Sofienlund Hielm oppførte sin løkkegård, kalt Sofienlund etter hans kone, i Sofienlund var den eneste av våre tre eksempler, hvis topografiske plassering ikke var på et høydedrag, men på flat mark. Gården hadde utsikt over skoger, Landsvegen og fjorden. Bygningen ble bygget i senempire med Louis-seize-ornamentikk. Utifra de tre kriteriene om hva en løkkegård var, fyller Sofienlund kravene med arkitektur, navn og plassering. Bygningen var ruvende i landskapet og kunne betraktes fra flere forhold, selv om den ikke var oppført på en høydetopp. Bevarte branntakster fra 1816 og 1824 forteller at Sofienlund ble reist som et laftet tømmerhus, hvor ytterveggene var utmurt bindingsverk, forblendet med teglstein, og utvendig rabitz-pusset. Sofienlund med to etasjer og en loftsetasje, har en kvadratisk kubeform, med en 3 meter bred og 6,80 meter lang midtrisalitt på fasadens sydlige vegg. Fasadens inngangsparti er plassert i midtrisalitten, og har en dobbeltdør med en klassisk portal flankert med to pilastre. Midtrisalittens øverste element i andre etasje er kronet med et gavlfelt, hvis eneste dekorative element er et lite rundt vindu plassert ved krysset. Vindskiene i gavlfeltet og raften under gavlen har små rektangulære trebiter festet til seg som dekorative elementer. Disse trebitene gjentar seg under mønebordet på fasaden og på den nordlige hagefasaden. Bygningens tak er et halvvalmet sadeltak, tekket med svarte teglpanner (originalt var teglpannene røde). Taket har et lite lunettvindu som er plassert på midten på hagefasaden. Samtlige hjørner på bygningen har vertikale gesimsbånd i form av en murforkropning. Dette båndet er en etterligning av et kapitel, og er med på å gi bygningen en yndefull balanse. Det horisontale etasjeskillende båndet som dekorerer alle veggene med unntak av risalitten, skaper rene og kontrollerte detaljer, i tråd med de klassiske idealene. Ornamentikken er med på å styrke det estetiske uttrykket. Dette var Hielm bevisst på, og han brukte den empiriske stilens emblemer for å forsterke sin tilknytning til embetsstanden. Emblemene, som Hielm anvendte på hagefasaden, er rosetter og girlandere. Dette var symboler for strid, ære og seier, og kan indikere Hielms militære karriere i Danmark. Det finnes ingen kilder som forteller om Ewerlöf har bodd på Sofienlund, og det er ingen funn som kan beskrive interiøret på løkkegården. Under restaureringen i 1999 fant byantikvaren tilbake til det eldste fargevalget i samtlige rom. Det er fem rom i første etasje, fire stuer og et kjøkken. Kjøkkenet var innredet etter engelsk stil, med mahogni som fargevalg. Rett innenfor hovedinngangen ligger forstuen. Den leder ut til hagestuen og de doble hagedørene. I venstre hjørne av hagestuen, mot forstuen, er det en ovnsnisje. For å skape symmetri i denne stuen ble det laget et skap som en replika

13 Sofienlund, ca Ukjent fotograf/oslo Museum av ovnsnisjen i det høyre hjørnet. Gulvet består av sorte og hvite kvadratiske gulvfliser i marmor. Veggene er malte, og taket er kledd med en malt duk. Motivet på duken er et tidsriktig kassettak, hvor en blomst prydet sentrum av hver av kassettene. Planløsningen på disse to værelsene ga en lang synsakse fra inngangspartiet, tvers gjennom huset og ut de doble hagedørene til hagen. Dette er ikke ulikt hvordan de romerske atriumhusene var konstruert. Trappen, som fører opp til andre etasje, er plassert i motsatt side av ovnsnisjen. I andre etasje er det også fem rom, hvor det største er festsalen. Med unntak av en salong utgjør de andre rommene små sovealkover. Salen har utsikt mot hagen, og har en takhøyde på 2,6 meter. Taket har to rosetter i stukk som dekor rundt lysekronene. Dette rommet er det eneste som var tapetsert. Motivet er små blomster og snirklete girlandere. Salongen har malte vegger, men opp mot taket finnes det en smal empire tapetbord med lenkemotiv. Loftet har to mindre soverom, og det er skjulte kott og skap i veggene. Oppsummering De tre løkkegårdene som er beskrevet her, er bevart i dag på grunn av tidlig kommunale endringer. Men også lokalbefolkningens store interesse for å ta vare på bygningene har vært en viktig faktor til at vi faktisk i dag kan besøke disse bygningene. Etter Haxthausens død kjøpte Kong Karl Johan Lille Frogner i I 1848 ble eiendommen solgt videre til Severin Løvenskiold ( ) som beholdt anlegget i flere generasjoner. I 1981 ble bygningen restaurert og innredet til Galleri Haaken. Galleriet holder fortsatt til på Lille Frogner. 13

14 14 Sofienlund, Elisenberg hadde en rekke eiere etter Schaft. I 1847 solgte Schafts enke gården til Sigwardt Blumenthal Petersen. Petersen solgte videre til Thomas Heftye i Fredrik Balchen overtok i Balchen brukte Elisenberg som skole for døvstumme helt frem til 1891, da skolen ble flyttet. Deretter ble gården utleid som bolig de neste tjue årene av den nye eieren C. Christiansen. Da Christiansen gikk konkurs, gikk Elisenberg til Norges Bank. Frogner Menighet kjøpte hele gårdsanlegget i 1910 fra banken. Menigheten gjorde en del endringer med hovedbygningen, med ny planløsning og tilbygget trappehus. Etter 1979 ble løkken stående tom og forfalt kraftig frem til Planene om at løkken skulle rives ble skrinlagt, og Oslo kommune gikk inn med økonomisk støtte, slik at menigheten kunne restaurere bygningene. I dag brukes hovedbygningen til sosiale sammenkomster. Økonomiske og helsemessige årsaker fikk Hielm til å selge Sofienlund i Foto: Knut Eng/Oslo Museum Sofienlund ble brukt som gårdsanlegg helt frem til Oslo kommune ervervet løkkegården i 1916 med påfølgende fredning i I 1999 overtok privatpersonene Lars Havrevold, Erik Siem og Ivar Rune Ansnes løkken. De restaurerte bygningene, og i dag brukes de til konferanser og sosiale sammenkomster. Løkkegårdskulturen hadde sin storhetstid sent fra 1700-tallet og gjennom 1800-tallet. Samfunnets endringer underveis, og ringvirkningene av norsk selvstendighet, medførte at løkkegårdenes rolle som representasjonsbolig for embetsmenn endret funksjon. Gårdsdriften og matproduksjonen ble nedprioritert, og løkkegården som sommerkompleks ble et fenomen. Bygningenes opprinnelige konstruksjon gikk i retning av lystgårdsanlegg med dertilhørende elementer, slik som prydhager og lysthus. Denne forandringen kan allerede sees i de tre løkkegårdene. Lille Frogner og Elisenberg ble bygd på høydedrag for at bygningen i seg selv skulle

15 dominere og reflektere embetsmannens samfunnsmessige status. Ingen av disse bygningene hadde opprinnelig dør ut mot hagen. Dette kom først senere når altaner ble oppført. Sofienlund ble derimot bygget på flat mark og hadde hagedør, men ingen altan. Sofienlunds planløsning indikerer et ikonografisk program, hvor bygning, bygningens plassering og hage til sammen utgjør en helhet. Løkkegårdskulturen kom med nye idealer og skiftet oftere eierskap. Blomstrende industri medførte at kjøpmennene opplevde sterk økonomisk vekst, og eiendomsprivilegiene som tidligere var forbeholdt embetsmennene, ble fortløpende glattet ut. Det var ikke lenger status å eie en løkkegård. Flere og flere løkkegårder ble revet, ombygd til villaanlegg, eller fikk en ny offentlig funksjon. I det moderne samfunnet ble løkkegården som fenomen erstattet av hytten. Solveig Karstensen har en cand.mag i historie og arkeologi, og en master i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Noter: 1 Madeleine von Essen. 1997, St. Hallvard nr 1. lystgårdshagene som selskapslokaler, side Mark Girouard. 1992, Town and Country. Yale University Press. New Haven and London, side Løkkeskatten var på en shilling per 100 kvartatalen, hvor 1000 kvartatalen tilsvarer omtrent 400 kvadratmeter. Rundt 1740 utgjorde løkkeskatten mellom 495 og 533 riksdaler. Dette tilsvarte en sjettedel av hele Christianias inntekter. 4 Finn Holden. 2007, Byløkker i Oslo, løkker på bymarken. Andresen & Butenschøn, Norge, side Solveig Karstensen Løkkegårder ved Christiania fra Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Idé, form og funksjon. UIO, side Truls Aslaksby. 1986, Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie. Universitetsforlaget, Oslo, side Palladiansk stil ble uttrykt i en bygning som var formet som enkle kubiske blokker. Den ble preget av symmetri både i fasade og grunnplan, og hadde et fremskutt midtparti som besto av en klassisk tempelfront med søyler. 8 Geir Thomas Risåsen. Lystgård og lystgårdskultur. Borgerskapets drøm om et herregårdsliv. Side For en bredere biografi se; Solveig Karstensen Løkkegårder ved Christiania fra Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Idé, form og funksjon. UIO, side Einar Jansen. MCMXXXI og 2001, Norsk Biografisk Leksikon, Bind VI Helland-Jensen, Lars. H., Aschehoug & Co, Oslo, side Jon Gunnar Arntzen. 2001, Norsk Biografisk Leksikon. Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. A/S. Oslo, side For en bredere biografi se; Solveig Karstensen Løkkegårder ved Christiania fra Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Idé, form og funksjon. UIO, side Sigurd Engelstad. 1938, Stamtavle over de norske familier Schaft og Omejer. Oskar Andreas boktrykkeri. Oslo. Arne B. Holm. 1987, St. Hallvard, nr 2. Zahlkasserer Andreas Jørgensen Schaft, side For en bredere biografi se; Solveig Karstensen Løkkegårder ved Christiania fra Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Idé, form og funksjon. UIO, side Einar Jansen. MCMXXXI og 2001, Norsk Biografisk Leksikon, Bind VI Helland-Jensen, Lars. H., Aschehoug & Co, Oslo, side Ewerlöf tjenestegjorde i Norge fra årene Brevene ble første gang utgitt av Arne Brenna i St. Hallvard i Tapetet ble funnet under restaureringen i Et fragment er gjengitt i; Solveig Karstensen Løkkegårder ved Christiania fra Lille Frogner, Elisenberg (Schafteløkken) og Sofienlund. Idé, form og funksjon. UIO. Vedlegg 19 15

16 En fin dame og en fin kvinne 1 Mathilde Schjøtt - litterat og kvinnesakspionér Jorunn Sanstøl I Bymuseets portrettsamling finnes et vakkert kvinneportrett som umiddelbart griper fatt i en betrakter. Kvinnen på portrettet utstråler intelligens og trygghet, og forestiller Mathilde Schjøtt, en forgrunnsskikkelse i norsk kvinnesaksbevegelse og en modig litterat - i en tid hvor Bjørnstjerne Bjørnson var den mest markante skikkelsen i norsk offentlighet. Mathilde Schjøtt ( ) var datter av regjeringsadvokat Bernhard Dunker, og hennes farmor var Conradine Dunker, forfatter av den ofte siterte memoarboken «Gamle Dage» utgitt i Flere av slekten tilhørte byens intelligentsia, som tanten Vilhelmine Ullmann, Aasta Hansteen og Ragna Nielsen, også kjente størrelser innen kvinnesaken. I barndomshjemmet samlet det seg en toneangivende krets av akademikere og litterater i datidens Kristiania. Familiene Hansteen, Welhaven og Sars var nære omgangsvenner i familiehjemmet. I farens levetid var familien Dunkers landsted på Malmøya et samlingssted for en kulturell elite og folk innen samfunnslivet. Foruten Bjørnstjerne Bjørnson var blant andre P.A. Munch, familien Collett, Marie Colban og Ole Bull også gjester i den severdige sveitservillaen. Bernhard Dunker og Bjørnstjerne Bjørnson Bernhard Dunker var som ung en glødende forsvarer av unionen med Sverige, og han hørte til høyresiden i norsk politikk. Med tiden ble han mer radikal, han gikk over til venstresiden og forsvarte den norske statsmakts enerett over Norges grunnlov. Fra å være en av de varmeste talsmenn for skandinavismen, ble han en av de «fræmste ordførere i den nationale selvstændighetskamp». Dunker var svært ettertraktet som forsvarsadvokat, og han ble benyttet i de 16

17 Portrett av Mathilde Schjøtt. Maleri av Fredrikke Schjøtt, Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum 17

18 18 fleste kjente saker i samtiden. Med sin sterke rettsfølelse mente han at alle fortjente en forsvarer. Som landets fremste advokat ble han utnevnt til regjeringsadvokat i Flere av de unge norske dikterne fikk hans støtte, bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson som benyttet ham som modell for en av hovedpersonene i «En Fallit», en person med rettferdighetssans og menneskelig varme. Med sine nærmeste viste han imidlertid ikke alltid den samme generøsitet. Dunker var formann i styret da Bjørnson ble tilsatt som teatersjef ved Christiania Theater i 1865, og Mathilde gir en fornøyelig beskrivelse av feiringen på Bjørnsons fødselsdagsselskap etter tilsettelsen: «Som altid overstraalte han [Bjørnson] og lod i skygge ethvert andet indtryk, jeg følte ham som en ny tid, der bruste frem. Han rev med, han slog ned enhver kritikk med sin friskhed, sin fremstormende livlighet og sine uventede avsløringer. Han var saa lykkelig ved «endelig» at være bleven theaterdirektør, han maatte fortælle hvordan det var gaaet til.» 2 Bjørnson hadde kommet hjem fra utlandet og gått rett opp til Dunker og spurt ham om han ville gjøre ham til teaterdirektør. Da Dunker og datteren forlot selskapet om aftenen utbrøt faren «Det er et forskrækkeligt menneske. Hva man hvisker ham i krogene, det raaber han ud fra tagene». Men han sa det i en vennlig tone la Mathilde nennsomt til. Kvinnesak og litteratur Undervisningen for unge piker på Mathildes tid foregikk i hjemmet, og hun fikk en grundig opplæring som lå langt over det vanlige. I oppveksten bodde Ukjent fotograf/oslo Museum Portrett av Bernhard Dunker, ca hun i lengre perioder i København. Oppholdene i dikteren Christian Winthers hjem der gav henne en åndelig ballast, og der utviklet hun også en estetisk sans som bidrog til å forme hennes personlighet. I 1867 giftet hun seg med Peter Olrog Schjøtt, klassisk filolog og senere professor. Han var i unge år en begeistret skandinavist og frarådet parlamentarismen. Men som sin svigerfar skiftet han etter hvert syn og gikk over til venstresiden i politikken. Mathilde var en meget intelligent, aktiv og belest kvinne. Hun skrev artikler om litteratur, teater, kvinnesak og

19 pedagogikk i en rekke tidsskrifter, både norske og utenlandske, hun holdt litterær mottakelse én gang i måneden, og hun underviste ved flere skoler i fransk og norsk i Kristiania. Ved flere anledninger bodde hun i utlandet, og hun regnet seg for både europeer og norsk-nasjonal. Å forene det nasjonale med det europeiske var et ideal, og som hun gjenkjente i store foregangskvinner som George Sand, Mme de Staël og Camilla Collett. De fleste av Mathildes samtidige kvinner hadde en underordnet posisjon i forhold til mannen. Den gifte kvinnens virke skulle foregå i hjemmet. I Mathildes miljø og innen hennes familie var kvinnens emansipasjon et høyst aktuelt tema. Selv debuterte hun som forfatter i 1871 med en brosjyre, riktignok anonymt. Det var fortsatt ikke stuerent for en kvinne å skrive for offentligheten. «Venindernes Samtale om Kvindens Underkuelse» var et innlegg i debatten omkring kvinnens emansipasjon, et aktuelt tema etter utgivelsen av John Stuart Mills «Kvindernes Underkuelse» i Georg Brandes oversettelse som utkom i Ved siden av kvinnens frigjøring, var skole- og utdannelsesspørsmålet et viktig tema i brosjyrens replikkveksling. Retten til å studere skulle ikke være forbeholdt mannen. Utnyttelse av billig kvinnelig arbeidskraft reagerte hun mot, og hun ivret for et friere syn på ekteskapet og på den ugifte mor. Kvinnen skulle være jevnbyrdig med mannen både materielt og intellektuelt. Etter individuelle evner skulle hun utvikle seg og arbeide selvstendig som ham. Dette var et meget radikalt standpunkt mange år før Henrik Ibsens «Dukkehjem». Publikasjonen blir ansett for å være landets første kritiske og grundige behandling av debatten rundt temaet. 3 Mathilde debuterte også med skuespillet «Aftenscene» under psevdonymet Bernhard Jul. Det ble oppført på Christiania Theater i 1872 og fikk enstemmig ros, også av Bjørnstjerne Bjørnson som hun nærte en varm beundring for. De dikterne som ellers stod henne nærmest var Camilla Collett og Alexander Kielland. Om Camilla Collett har hun utgitt en meget bred og nyansert fremstilling som har hatt stor verdi. Den publikasjonen som imidlertid regnes som hennes viktigste er boken Alexander Lange Kielland liv og verker som utkom i Med sin kultiverte og forfinete personlighet falt ikke de franske naturalister og bohemen i Kristiania i hennes smak. I 1874 var hun aktivt med å stifte «Læseforeningen for Kvinder», etter Camilla Colletts idé om å utvikle kvinnenes evner og opplyse dem ved foredrag og diskusjoner. Til å begynne med ble foreningen sett på som en krenking av «kvindelighedsbegrebet», men ble etter hvert mottatt med sympati. Den første kvinnen som holdt foredrag var Mathilde som snakket om sin bestemor Conradine Dunker. I 1884 ble «Norsk Kvindesagsforening» stiftet. Mathilde var en av stifterne av foreningen og satt i det første styret. Programmet gikk bl.a. ut på at kvinnenes utdannelse skulle høynes, og gifte kvinners personlige og formuerettslige stilling skulle forbedres. Dette var Mathildes hjertesaker. Å kreve stemmerett for kvinner derimot var foreløpig for radikalt. Det ble heller ikke vedtatt før i Av gemytt var Mathilde ingen aktivist. Det var som litterær skribent og kultivert 19

20 foregangskvinne hun gjorde sin største innsats. Den formen for agitasjon som krevdes for å fremme kontroversielle saker var henne fremmed. Øyvind Anker har beskrevet Mathilde som en klok, høytstående, varmhjertet kvinne med et liberalt vidsyn, og med en allmenneuropeisk orientering som var sjelden. 4 Brytningstid i politikk og dramatikk 1880-tallet var en dramatisk brytningstid i Norge, og både politisk og kulturelt skjedde det store omveltninger. Politisk bevisstgjøring og store politiske motsetninger var i gjære. Opposisjonspartiet venstre ble dannet, og forholdet mellom storting og regjering versus kongemakt var et brennbart tema som tilspisset seg utover 1880-tallet, til splittelsen mellom Norge og Sverige var et faktum i Johan Sverdrup dannet den første venstreregjering i 1884 og kjempet for en større selvstendighet mot Sverige. Den tidligere konservative Schjøtt var nå en av innbyderne til Den liberale forening i Christiania i 1884, og han talte for venstre og for Johan Sverdrup ved flere anledninger. Den mest markante personligheten både i det politiske og kulturelle liv i datidens Kristiania var utvilsomt Bjørnstjerne Bjørnson. Han var et oppkomme av energi og pågangsmot. I tillegg til å skrive holdt han foredrag, og han deltok i samfunnsdebatten med sine sterke meninger om det meste. Ekteskap, sedelighet og prostitusjon var aktuelle tema, og i hans skuespill En hanske ble sedeligheten og ekteskapet behandlet. I motsetning til Kristiania-bohemen, som stod for fri kjærlighet og likestilling mellom kjønnene på det seksuelle området, agiterte Bjørnson for renhet hos begge parter før ekteskapet. Han fikk en blandet kritikk for hansken, men til ekteparet Schjøtt som var positive skrev Bjørnson i brev fra Paris 9. okt. 1883: «I «Hansken» har jeg arbejdet med begeistring; du kan ikke tro for et Stræv jeg har havt med at dæmpe den både i plan og ord. For æmnet har rot i min livshistorie; jeg pligtede at behandle det. Med denne kulde, denne halve ironi, denne rimfrost over det spæde og fine, som jeg vilde skulde være så og ikke annerledes, for at form og hensigt skulde stæmme, og stoffets slibrige karakter skulde dækkes af sin myldrende modsætning, ligesom en gødselhob af blomster den har de gjort om til en mangel.» Ibsens «Gengangere», med angrep på umoralen innen ekteskapet, skapte en voldsom reaksjon i pressen som var overveiende fordømmende. En unntagelse var Mathildes ektemann som fremhevet stykket i Nyt Tidsskrift som det «mægtigste kunstverk, som både han selv og vor dramatiske litteratur hittil har frembragt.» 5 Mon tro om Mathilde også hadde en viss innflytelse her. Ekteparet Schjøtt og Nyt Tidsskrift Både Mathilde og ektemannen tilhørte den radikale og kontroversielle Sars krets som omfattet venstre-liberale politikere, vitenskapsmenn og forfattere. Hver søndag var Sars-familiens Frederiksgave på Drammensveien samlingssted for den venstre-intellektuelle elite, hvor de diskuterte målsak, historie, naturvitenskap, nasjonalisme og kunst. Dette åpne og tolerante miljøet fungerte som den franske salongen. 20

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010

Vevlen gård på Idd. Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867. Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Vevlen gård på Idd Et bidrag til gårdens bygningshistorie 1810-1867 Elin Langfeldt Pettersen Mastergradsoppgave i kunsthistore, UIO 2010 Lystgård En samtidig betegnelse som ble brukt om byborgernes landsteder

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

En smak av INTERIØR TEKST: FREDRIKKE FRIIS BERTHEUSSEN STYLING: TONE KROKEN FOTO: RAGNAR HARTVIG

En smak av INTERIØR TEKST: FREDRIKKE FRIIS BERTHEUSSEN STYLING: TONE KROKEN FOTO: RAGNAR HARTVIG INTERIØR Kjøkkenet er husets hjerte, Astrid og datteren Clara lager gjerne mat sammen. Sist sommer laget Astrid 30 krukker med syltetøy alene. En smak av FRANKRIKE ASTRID INNREDER SIN KLASSISKE FROGNERLEILIGHET

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer

inspirasjon hjem klassiske detaljer inspirasjon hjem Smykkedesigner Nathalie Jean har brukt hele fargekartet i leiligheten sin i Milano. Fra den korallfargede stuen til badet i pistasj resultatet er lekkert! Tekst Chiara dal Canto Foto Alessandra

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 post@telemark-hyttebygg.no Velkommen til Telemark Hyttebygg AS Telemark Hyttebygg AS tilbyr flotte hytter i både bindingsverk, stav, stavlaft og handlaft. Dette

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

KOMPLEKS 3389 VILLAVN

KOMPLEKS 3389 VILLAVN KOMPLEKS 3389 VILLAVN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Representasjonsbolig. Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

Vakkert landsted ved sjøen. Solen og den flotte utsikten bestemte hvordan familiens sommerhus skulle utformes og innredes.

Vakkert landsted ved sjøen. Solen og den flotte utsikten bestemte hvordan familiens sommerhus skulle utformes og innredes. ved sjøen Solen og den flotte utsikten bestemte hvordan familiens sommerhus skulle utformes og innredes. Vaser, telysholdere og krystallglass fra Lene Bjerre. Hytta ligger på et høydedrag med 180 graders

Detaljer

Stilsikker leilighet HJEMMET NR. 11/11

Stilsikker leilighet HJEMMET NR. 11/11 48 Leiligheten var fullstendig nedslitt da Sunniva og Kjell Andreas kjøpte den. Med mye kunnskap og masse pågangsmot har de endret den til det ugjenkjennelige. I dag stråler nydelig håndverk mot oss, og

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE

STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE FØ R S T E G A N G S STEMMER 100 ÅR MED STEMMERETT FOR KVINNER I NORGE Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum. Før kvinner fikk stemmerett, lærte de seg å stole på sin egen stemme. For å bli hørt. Vi hadde aldri

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene

Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Beskrivelse av fredningsobjektene Fjøset og Fjøsgårdene Fjøset og fjøsgårdene har stor fortellende verdi og sjeldenhetsverdi som et helhetlig anlegg for kjøtt- og melkeproduksjon i en company town fra

Detaljer

Velkommen til Bogstad Gård

Velkommen til Bogstad Gård Velkommen til Bogstad Gård Bogstad Gård Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen, men ble liggende øde i de nærmeste mannsaldrene etter svartedauen

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Restaurering av Rikssalen

Restaurering av Rikssalen Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaurering av Rikssalen 1 Restaurering av Rikssalen Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Januar 2014 Bildet på omslaget

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HØYESTERETTS HUS, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 208/266 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 3520 Omfang fredning

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur)

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur) Senempirestil (Europa 1815-1850, Norge 1835-1870) Altes Museum, Berlin (Neoclassical, 1823-1830) Staatliche Munzstatte, Karlruhe (Klassizismus, 1800-1900) Folkets hus, Storgata Tromsø (Bergens-senempire,

Detaljer

BYGNING 8542 RØDHUS 1

BYGNING 8542 RØDHUS 1 BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Åpent landskap. Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt.

Åpent landskap. Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt. Åpent landskap Den gamle bygårdsleiligheten fikk ny, åpen plan, men behold intimiteten. Takket være noen skyvedører og en eksperimentlysten arkitekt. tekst: Hanne G. Sagen foto: Espen Grønli Styling: Tone

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn.

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn. Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:08 PM Side 8 Det er noe spesielt med gamle møbler, sier Eva. Jeg føler en egen ro når jeg holder på med et nytt prosjekt, og liker tanken på at møbler som ellers

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 GLØSHAUGEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 62/400 405/177 400/14,56,177,181,209 /527 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien

KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD

KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Tidsriktig og miljøvennlig

Tidsriktig og miljøvennlig Tidsriktig og miljøvennlig Den nye trappen er en limtrekonstruksjon av gjenbrukte gulvplanker. Også treplankene i gangbroen i loftsetasjen har en fortid som gulvplanker, i dette huset og før det trolig

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL PRESENTASJON ENEBOLIG PÅ LEVANGER ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL Adresse: Byggherre: Arkitekt: Murmester: Entr./byggmester: Skogheimveien 6 C,

Detaljer

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes

KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes KOMPLEKS 13947 Bergen barn- og foreldresenter avd. Bønes Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Mødrehjem Nåværende funksjon: Barn- og foreldresenter Foreslått

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

- hytter i stavlaft og laftet tømmer

- hytter i stavlaft og laftet tømmer - hytter i stavlaft og laftet tømmer Hytter i tradisjonsrik norsk design i stavlaft og tømmer Frøystul... 3 Sunshovda...4 Grevsgard...5 Lie ell... 6 Store ell... 7 Trollset...8 Trondsbu... 9 Garen... 10

Detaljer