FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2009 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER AKTUELT Fruer på hjemmebane SIDE 18 PORTRETT Grete Faremo SIDE 42 TEKNIKK Lillebror ser deg SIDE 46 INTERPRESS NORGE RETURUKE 4SOLISTEN ISSN X Kr. 39,- Bli med Marius Hesby på oppdrag. SIDE 62

2 annonse annonser 2 DESEMBER 2009 F F DESEMBER

3 annonse F DESEMBER

4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: GURU KULSET MERAKERÅS Mohrs drømmetur Wilhelm Mohr (92) fikk møte igjen sin gamle venn, Tiger Moth. 30 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt Medaljens utfordring utland Barack Obama må bedre dialogen med muslimene, mener Kjell Magne Bondevik aktuelt Hjemmefruer Vi har møtt fruene som følger sine Nato-ektemenn til utlandet. 18 DESEMBER 2009 F portrett Faremo på toppen På 70-tallet satt Grete Faremo i kjellerstua i Byglandsfjord og sang protestviser. Nå er hun forsvarsminister i Forsvaret. 42 Foto: ARNE FLAATEN

5 innhold AKTUELT 10 Uføre veteraner 12 Endringer for tillitsvalgte 14 Kvinner og klær 16 Klimautfordringen 24 Veteraner møttes 28 Krig i cyberspace 39 Tok farvel med far TEKNIKK OG VITEN 46 Pass på e-posten! Forsiden: Solist Marius Hesby under en konsert i Ridehuset på Akershus festning. Foto: ARNE FLAATEN MENINGER 13 Kommentar nå: Lojalitet i Forsvaret 15 Akkurat nå: Nansens oppdrag 23 Livet: Odd-Cato Kristiansen 27 Petit: Spørringsagenten 50 Utsyn: Svein Mønnesland 56 Kronikk: Jonny Didriksen 59 TMO-kommentar: Odd Einar Tenden SPORT OG FRILUFT 60 Gocart-gutta KULTUR 62 Ansatt som solist 62 Bokanmeldelser FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Nyhetsbildet 8 20 og 50 år siden 9 Det skjer i desember og januar 10 Tall 11 Fire kjappe: Ivar Sakserud 15 Klipp 52 Forsvaret og jeg: Lars Haltbrekken 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Kathrine Raadim 58 Svar skyldig 61 Helsetips 67 Språkspalten 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 30. NOVEMBER redaksjonelt Et glimt inn i fremtiden vår fremtid Hvem vinner Monopol-spillet om nordområdene? Forfatter og journalist i magasinet Der Spiegel, Christoph Seidler, reiste spørsmålet da han holdt sitt åpningsforedrag på Army Summit 09. Han beskrev den spennende konkurransen der fem land kjemper om kontrollen over olje og gass i Arktis. Med Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og statsminister Jens Stolten - berg på programmet hadde Hæren sikret seg stor oppmerksomhet for Army Summit 09. Oppmerksomheten var fortjent, selv om andre sider ved årets hærkonferanse for mange gjorde enda større inntrykk enn den spektakulære presentasjonen av militær makt som gjestene fikk demonstrert av Forsvarets spesialkommando, Telemark bataljon og H. M. Kongens garde. Utgangspunktet for seminaret, som ble holdt på Akershus festning i november, var hvordan klimaendringen påvirker landmakt. Vi har dårlig tid, mindre enn fem år igjen, for å greie å håndtere klimautfordringene, fortalte direktør Reidar W. Saugstad i Norske Shell. Han demonstrerte hvordan og hvorfor knappheten på energi blir krevende. Sentrale folk i oljenæringen, professorer og akademiske kolleger, tok tak i de store utfordringene og de nære hverdagslige utfordringene, sammen med forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde og andre offiserer. «AT FORSVARET STOD BAK, VAR I SEG SELV MEGET OPPLØFTENDE» Midt mellom foredragene om klima, gassressurser og sikkerhetspolitiske problemstillinger, entret musikere fra Forsvarets musikk scenen. Med et barn på armen demonstrerte en vokalist effektfullt hvordan musikk og bevegelse kan påvirke oss mennesker. Ny forskning har vist at musikk og kunst kan ha uventet effekt på enkeltmennesker og grupper. Hvordan kan denne nye kunnskapen hjelpe soldater og sivile som har opplevd krigens lidelser og andre traumer? Det er sjelden jeg har vært med på et arrangement der store utfordringer som klimakrise, energimangel, befolkningsøkning og sult blir fanget opp og brakt ned på bakken på en slik måte til vår hverdag Forsvarets hverdag: Konkret og oppdatert forskning om fremtidens utfordringer, som også Forsvaret vil måtte forholde seg til, men også om ny innsikt som kan hjelpe oss. Dette var meget verdifullt. At det nettopp var Forsvaret som viste interesse for og evne til å gi deltakerne et slikt glimt inn i fremtiden, var i seg selv meget oppløftende. Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, og hans medarbeidere fortjener honnør for gjennomføringen av Army Summit 09. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association F DESEMBER

6 sideblikk Medan mor og far var på jobb, skaut femåringane Ida Sofie og Ingvild fart ned rutsjebanen. 6 DESEMBER 2009 F

7 FOTOGRAFEN KRISTIAN HÆGELAND (27) Vernepliktig fotograf i Forsvarsforum i I dag er han snikkar. Militære blånisser Det blei ikkje meir krigsleikar i forsvarsbarnehagen i Kolsås leir sjølv om mor eller far hadde militære yrke, var konklusjonen til teamet frå Forsvars - forum som besøkte barnehagen Kolsåstrollet ein vinterdag i Noreg i miniatyr. Kristian Hægeland, vernepliktig fotograf i 2002, var på plass med kamera sitt då femåringane sklei utfor kanten på sklia. Han hugsar reportasjen frå den over 50 år gamle forsvarsleiren. Det var spennande å vera der. Det var eit Noreg i miniatyr med alle tilbod små og store treng, fortel han. Hægeland hadde med seg journalist Øyvind Brenne ut til Bærum for å høyre kva småtrolla visste om militære ord og uttrykk. Ein av dei små meinte at AG3 var eit epletre, veninna trudde at FI var ein fisk. Beltevogn var ein ting med hjul, medan forsvarssjef var ein sjef som skriv. Kolsås var ein eigen landsby der folk både jobba og budde. Det var litt sært, men samstundes fascinerande. Ida Sofie og Ingvild storkoste seg då Hægeland lånte vekk dei kjende, blå nissehuene frå Jul i Blåfjell. Å vera på Kolsåstrollet barnehage, med marsjerande soldatar rundt leikeapparata, var nok eit eventyr i seg sjølv. Kolsåstrollet var ein av to reine forsvarsbarnehagar i Noreg. Den andre låg rett utanfor Haakonsvern i Bergen. Turen til Kolsås var ein av mange minnerike reportasjeoppdrag for Hæge - land. Då vernepliktstida var over, hadde han fem år i dagspressa. Så la han kamera på hylla for å gjera noko heilt anna. Eg blei mektig lei av presseopplegget. No byggjer eg faktisk ein barnehage, av alle ting, seier den ferske snikkaren på Auli i Akershus. God plattform. Livet som fotograf i kongen sine klede gløymer han ikkje med det første. Hægeland såg på seg sjølv som ein representant for den yngre garde. Det var viktig for meg og mine yngre kollegaer å gjera Forsvarsforum meir leseleg for soldatane. Det skulle jo ikkje vera eit magasin berre for militære gubbar på 50 pluss. Når det er sagt, har bladet vore ein god plattform for meg og veldig mange andre fotografar, seier 27-åringen. VIDAR HOPE vh@fofo.no F DESEMBER

8 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ nyheitsbilete EIT LITE STYKKJE FORSVAR: Forsvaret ville vise seg frå sin beste side då Natos generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen vitja Noreg i november han var òg ein av deltakarane under hærarrangementet Army Summit. På programmet sto blant anna demonstrasjon på Akershus festning i regi av Forsvarets spesialkommando og Telemark bataljon med helikopter og pansra køyretøy. Eit godt eksempel på korleis Forsvaret kan møte dei nye truslane vi står overfor, som gisselsituasjonar og terroristar, sa Fogh-Rasmussen. Han understreka at det er for tidleg å setje ein sluttdato for oppdraget i Afghanistan. På spørsmål frå F om kva som må til før Nato kan forlate landet, svara han: Afghanarane må ta eit sjølvstendig sikkerheitsansvar for både sikkerheitsstyrkar og politi. Her snakkar han med ein spesialsoldat og eit befal frå Telemark bataljon. Statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo var òg til stades. 20 år siden 50 år siden 8 Sensitive militære opplysningar låg på ugraderte databasar. Forsvaret hadde blottlagt seg for offentleg innsyn i saker som var meint hemmeleghaldne. Informasjon som er sensitiv for Forsvaret med omsyn til rikets tryggleik, er i dag svært sårbar fordi ein ikkje har gradert dei databasane der slike opplysningar ligg, sa Jens O. Bay i Forsvarets Tele- og datatjeneste. Forsvarets Forum innleia ei ny fast spalte. «Holdt hvem der?» såg dagens lys for første gong i juleutgåva i Utvalde kjendisar skulle verte klede opp i grunnutrustning og kamuflasjemåling, så skulle lesarane gjette kven som skjulte seg bak forkledinga. Skodespelar Arve Opsahl var første mann ut i spalta som altså har 20-årsjubileum i det nummeret av F du les no. DESEMBER 2009 F FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 25/26, 16. desember Dagpengane til meinig Haakon M. Heilo gav pengar på bok. Gjennom førstegangstenesta hadde soldaten spart opp den nette sum av 2500 kroner. Ein av årsakene var at Heilo hadde heimebuarstatus, og difor fekk utbetalt kostgodtgjering. Dei oppsparte pengane skulle brukast til studiar. Omtrent to tonn ullteppe og eit halvt tonn barneklede letta frå Fornebu 3. desember i eit av Flyvåpenet sine C-119 Flying Box Car. Raude Kross i Noreg og Sverige hadde avslutta sine innsamlingsaksjonar for flyktningar i Algerie. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 26, desember Det er ein ganske merkbar kulde der nede på denne tida av året, sa ein fornøgd avdelingssjef Bøe i Noregs Raude Kross.

9 dette skjer desember/januar JULEPERM: Frå 16. desember set den militære juletrafikken inn. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Alle 7000 heim til jul Flo si transportavdeling sørgjer for at rundt 7000 kvinner og menn kommer seg heim til jule- og nyårsfeiring, drygt halvparten med fly frå Bardufoss. Det største trykket kjem 17. og 18. desember, med ein del trafikk dei siste dagane fram mot julaftan. Heldigvis går trafikken vår motstrøms den sivile trafikken, og fordi rutetilbodet på Bardufoss, Tromsø og Evenes er utvida det siste året, samtidig som Norwegian vil sette inn større fly i jula, kan vi nøye oss med berre eit par charterfly før jul og kanskje eitt tilbake på nyåret, fortel oberstløytnant Eilert Steen. Han er sjef for transport i Forsvarets logistikkorganisasjon. Det er mellom Bardufoss og Oslo det settes opp charterfly, samt eit fly frå Kirkenes. Her er ikkje rutenettet robust nok til å ta dei militære toppane. Charterfly er effektivt, men ikkje spesielt billig fordi det er vanskelig å fylle flyet begge veier. Ein charter kostar godt over 200 tusenlappar tur-retur. Til samanlikning kostar ei ordinær permreise 750 kroner i snitt ein veg. Vi er ute i god tid for å bestille dei billigaste billettane, men kan ikkje bandleggje heile fly av omsyn til andre reisande, seier Steen. Kan du huske at nokon ikkje har kome seg heim til jul? Ja, for nokre år sia streika eit Herculesfly på Bardufoss på kvelden lille julaftan. Det var ikkje mogeleg å fikse flyet, så vi fikk tak i ein SAScharter. Han landa på Gardermoen tidleg julaftan, men dei siste var nok ikkje heime før i sju-åttetida julekvelden. Hercules brukast ikkje denne jula, men moneleg er transportflya operative til påske. Alt i alt er julepermen enklare for transporten i dag enn under den kalde krigen, då det var fleire soldatar, fleire tenestestader og beredskap å ta omsyn til. Juletrafikken i år er ein blåkopi av fjoråret. Einaste endringa er at soldatane etter det nye permisjonsdirektivet kan krevje fly dersom heimreisa no tar meir enn ti timer før var det tolv, presiserar transportsjef Steen på Gardermoen. Returen på nyåret skjer frå måndag 4. januar. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTE & SEMINAR 4/1: Forsvarsministerens nyårsforedrag i Oslo Militære Samfund. 18/1: Forsvarssjefens årlege foredrag i Oslo Militære Samfund. 19/1: FFI-forum /1: Natos militærkomité sitt møte i Brussel. KULTUR 10/12: Stabsmusikken med Jul til ettertanke på Ridehuset, festninga. 10/12: HV-02 sin julekonsert i Uranienborg kyrkje. 12/12: Julekonsert med Marinemusikken og Solveig Kringlebotn i Horten kyrkje. 15/12: Kyrkjeparade i Stavanger domkyrkje /12: Marinemusikken på Cosmopolite scene med The Source: of Christmas. 17/12: FD og FST sin juleguds - teneste og julelunsj på Akershus festning. 18/12: Kyrkjeparade på Haakonsvern. 24/12: Fly og helikoptre frå Bardufoss «flyger inn jula». 25/12: Julegudsteneste i Oscar II sitt kapell Grense Jakobselv. 7/1: Stabsmusikken og multikunstnar Gunhild Carling med nyårskonsert på Akershus festning. 8/1: Hærens nyårskonsert med Sissel Kyrkjebø og Forsvarets musikkorps Nord-Noreg i Istind - portalen på Bardufoss, 10/1 i Lofoten kulturhus. 9/1: Nyårskonsert med Sigvart Dagsland og Forsvarets musikkorps Vestlandet i Håkonshallen. 10/1: HMK Gardes festkonsert i Oslo Konserthus. 15/1: Funky Business med Luftforsvarets musikkorps og solist Nils Landgren i Olavshallen. 15/1: Lunchkonsert med Sigmund Groven og Forsvarets musikkorps Vestlandet i Grieghallen. ØVINGAR 4/1: 1100 Britar startar treningsperiode i Åsegarden. ANDRE HENDINGAR 9/12: Stortingets handsaming av forsvarsbudsjettet /12: Nobeldagen med fredsprisutdeling i Oslo /12: Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen besøker Russland. 18/12: Kommandooverføring til ny grensekontingent på GSV. 9/1: Forsvarssjefen på offisielt besøk i Finland. 25/1: Grytøya-rettssak startar i Hålogaland lagmannsrett. 27/1: Den internasjonale Holocaustdagen. HUGS: 15. desember er siste frist for befalets obligatoriske fysiske test. F DESEMBER

10 10 tall kroner hevder Telavåg fiskeoppdrett å ha tapt i forbindelse med en minesprengning ved Sotra i august. Regningen er sendt til Sjøforsvaret oppdrettslaks ble funnet døde i tidsrommet etter minesprengingen. En veterinær mener det skyldes sjokkbølger i sjøen. Orlogskaptein Håvar Øie ved sjøoperasjonssenteret til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sier det var godt over tre kilometer mellom minen og mærene, og at gjeldende retningslinjer for slike sprengninger ble fulgt. FOHs ekspertise tviler på at detonasjonen kan ha drept laksen. Saken kan nå havne i rettsapparatet kroner er Forsvarsbyggs endelige tilbud i en minnelig løsning med SmieGalleriet, som ikke har lyktes å etablere drift av smie i Fredriksten festning i Halden. Smed Jorma Koskinen har på sin side krevd i kompensasjon for de utgiftene han påberoper seg etter at han i 2005 satte i gang med å etablere smia i de gamle lokalene. Mangelfull trekk i pipa var ett av mange problem som dukket opp, og Forsvarsbygg påpeker at de har strukket seg langt for å få i gang smia, fordi den vil vært attraktiv i festningsmiljøet. Nå ligger det an til at leiekontrakten opphører til våren. 240 millioner kroner er det reduserte budsjettet for øvelse Cold Responce, som går i søndre Troms og nordre Nordland i en uke fra 24. februar. For første gang på fem år er US Marines med på en norsk vinterøvelse. Til sammen deltar 9000 mann fra 16 nasjoner, bekrefter prosjektoffiser Lars Petter Kolle ved Forsvarets operative hovedkvarter. Dette er en fellesoperativ øvelse hvor Norge skal lede en multinasjonal styrke, med mandat godkjent av FN for å gjenopprette fred og stabilitet. Øvelsen vil også benytte svensk territorium fra Bjørnfjell mot Torneträsk. Det gir oss større dybde og bredde for å manøvrere, forteller oberstløytnant Kolle. 32 centimeter for lite fribord hadde et norsk bulkskip nylig utenfor Bergen. Overlasta var så stor at kystvaktskipet Tor så grunn til inspeksjon. Vi reagerer på ting som ser graverende ut. Akkurat hvor mange tonn denne båten hadde i overlast, kan jeg ikke svare for, men 32 cm over lastemerket har betydning for sikkerheten, sier løytnant Jon Skålheim, nestkommanderende på KV Tor. Det skjer ikke så veldig mange ganger i løpet av et år at båter sjekkes fordi de ser overlastet ut, men noen ganger blir det skrevet rapporter til Sjøfartsdirektoratet, som i neste omgang kan utstede bøter. Minstegebyr er til rederiet. DESEMBER 2009 F Halvparten uføre Av skadede veteraner fra internasjonale operasjoner, er halvparten uføre viser en ny undersøkelse. Ifølge Fafo-rapporten «Å komme hjem», som er gjort på oppdrag fra veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS), er overgangen til det sivile samfunnet vanskelig. 40 av 81 intervjuede veteraner i undersøkelsen er uføre. Mangelfull forberedelse til utenlandstjeneste i konfliktområder og dårlig ettervern er to av årsakene til at særlig veteranene i SIOPS sliter. Vil gjøre mer. Det er viktig å understreke at denne undersøkelsen tar for seg et lite antall veteraner (se faktaboks, journ. anm.), og at de aller fleste klarer seg godt. Resultatene i denne rapporten kan likevel føre til at det blir vanskeligere å få folk til å tjenestegjøre i utlandet, sier Tore Nordtun (Ap), som sitter i utenriks- og forsvars - komiteen på Stortinget. I en e-post skriver Forsvarsdeparte mentet (FD) at de aller fleste veteranene kommer tilbake med positive erfaringer. Imidlertid kan de gjøre enda mer for at soldater som har tjenestegjort i utlandet klarer seg etter Forsvaret. Blant annet er det i forsvarsbudsjettet neste år satt av én million kroner til forskning på psykiske belastningsskader og studier av personell som deltar i internasjonale oppdrag. Etterlyser undersøkelser. Dette er den beste «triggeren» vi kunne fått for å gjøre noe med disse problemene, sier Jan Tore Ellingsen (Frp). Han mener det er viktig å styrke innsatsen overfor veteranene, blant

11 Fafo-rapport Rapporten «Å komme hjem» er gjennomført av Fafo, en norsk samfunnsvitenskaplig forskningsstiftelse. Pilotundersøkelsen tar for seg levekår blant skadde norske veteraner, der flertallet tjenestegjorde på Balkan, i Midtøsten og i Somalia. 81 deltok i undersøkelsen, halvparten er uføretrygdet. 8,6 prosent av de skadde veteranene har fått trening i hvordan de skulle bearbeide vanskelige inntrykk. Åtte av ti spurte har vært deprimerte. Til sammenligning har bare nesten fire prosent av rapportens kontrollgruppe, 133 tilfeldige veteraner fra Vernepliktsverkes registre, uføretrygdet. Foto: TORBJØRN LØVLAND kjappe Kunststoff 4 om: på grensa Navn: Ivar Sakserud (52) Stilling: Oberst og grensekommisær Aktuell: Grenseoppgang 2010 annet for å opprettholde forpliktelsene til Nato. Generalsekretæren i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO), Vidar Falck, sier det trengs en bredere kartlegging av levekårene: Vi har rundt som har deltatt i internasjonale operasjoner. For å treffe de riktige tiltakene er det nødvendig med bedre kunnskap, sier Falck. Problemene belyst i Fafo-rapporten er representative for hans medlemmer også. Flertallet av våre medlemmer er friske, men det er mange som sliter også. Antallet er ikke det viktigste, sier Falck, som tror det er store mørketall. Du er ganske modig hvis du står fram i Forsvaret og sier: «Jeg sliter». Dyster lesing. I tillegg til at mange veteraner er uføre, sliter mange med psykiske lidelser. Drøyt 70 prosent av SIOPS-veteranene opplever at de har dårlig helse, og at det kom som følge av deltakelse i utlandet. Mange sliter også med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse. Belastningen ute er så høy at de rett og slett slites ut. Vet dere egentlig hva dere gjør, spurte Anders Grindaker politikerne da rapporten ble fremlagt i slutten av november. Grindaker, som var med på den første UNIFILkontigenten i Libanon 1978, mener at Norge LIBANON: Flere veteraner fra tjeneste i blant annet Libanon sliter med psykiske helseplager og mange er blitt uføre. Arkivfoto: ARNE FLAATEN må foreberede seg på å ta i mot mange unge menn og kvinner med psykiske senskader som følge av krigen i Afghanistan. Ifølge FD arbeides det nå med tiltak skal bedre hjemkomstfasen. FD mener stortingsmelding 34 «Fra vernepliktig til veteran» er et steg i riktig retning for å ta vare på norske soldater før, under og etter internasjonale oppdrag. Konkret kan det bli aktuelt at Forsvaret rutinemessig tar kontakt med personellet de første månedene etter avsluttet operasjon, for å forebygge psykiske senskader. Dele ansvaret. Vi har åpenbart ikke vært godt nok forberedt når det gjelder å ta vare på de som kommer tilbake fra utenlandstjeneste, sier Tore Nordtun, og legger til at det kan bli aktuelt at Forsvaret tar en større del av ansvaret for oppfølgingen av veteraner. Vidar Falck i NVIO etterlyser også et tettere samarbeid mellom det sivile helsevesen og Forsvaret. Forsvaret sitter på god kompetanse rundt veteranspørsmål, og de har et ansvar for å få det ut til det sivile helsevesenet. Det fritar likevel ikke helsepersonell fra å sette seg inn i disse problemene. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Hvorfor planlegger dere å skifte ut alle grensestolpene på den 196 km lange norsk-russiske grensa? Først og fremst på grunn av vedlikeholdskostnadene. I dag skifter vi i snitt stolpene hvert 15. år. Nye materialer kan doble levetida slik at Garnisonen i Sør- Varangers folk kan bruke mindre ressurser på grensemerkene. De impregnerte trestolpene er 22 ganger 22 centimeter i tverrsnitt, og de som er 3,5 meter lange og står nedi jorda, veier rundt 90 kilo. De som står på fjell, er to meter og tilsvarende lettere. Med plasten forlates en tradisjon? Det kan man si. Men tradisjonen med trestolper er bare fra 1949, før den tid hadde man røyser. Vi skal bruke stolper av et kunststoff ikke plast, men det blir en synlig forskjell. De nye stolpene blir glattere og får et litt annet tverrsnitt, hvor den bredeste flata vender mot grenselinja. Men de beholder fargene som i dag. Hvem skal lage de nye? Vi har akkurat sendt tekniske kravspesifikasjoner fra oss. Det blir et EØS-anbud, for dette vil koste millionbeløp. Russerne har alt produsert sine stolper. Skal hele utskiftningen skje i for - bindelse med grenseoppgangen til sommeren? Utskiftningen har sammenheng med oppgangen av grenselinja, som skal gjøres hvert 25. år, men det er ikke mulig å skifte ut alle våre 358 stolper på én sesong. Først må vi bestemme hvem som skal gjøre det. Vi vurderer å sette deler av arbeidet ut til et firma. GSV kan ikke makte jobben alene. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F DESEMBER

12 Behandler krav fra Hålogaland lagmannsrett vil ikke avvise krav etter en flyulykke i 1972 som foreldet. Dermed blir det realitetsbehandling av erstatningsspørsmålet i lagmannsretten i Tromsø i slutten av januar. Bakgrunnen er at kapteinen på den militære Twin Otter-ruta var beruset, og at hans militære sjefer burde ha satt ham på bakken på grunn av alkoholproblemer. Fordi granskningsrapporten ble holdt hemmelig av Luftforsvaret, har ikke hele sannheten kommet fram før rapporten ble avgradert for fire år siden. 17 mennesker møtte døden i fjellet på Grytøya 11. juli Etterlatte etter de to besetningsmedlemmene har godtatt et forlik, mens de øvrige krever erstatning. Vi krever oppreisning etter skjønn og en plassering av ansvaret. Bevisene er svekket på 38 år, men det er Forsvarets egen skyld, påpeker de etterlattes advokat Arne Meltvedt, som ikke ser vekk fra at saken kan ende i Høyesterett. 12 masse er tatt ut. Foto: SKIFTE EIENDOM BLÅST VEKK: I skytefeltet på Midtsand er en 15 meter bred renne med forurenset Sanerer skytefelt 13 skyte og øvingsfelt blir friluftsområder for allmennheten. 94 millioner kroner fra revidert nasjonalbudsjett går til miljøprosjektet i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom over fem år. Når arbeidet er ferdig, vil til sammen 32 kvadratkilometer bli gjort tilgjengelig for allmennheten. Tidligere har all ferdsel i områdene vært begrenset. Forsiktige. Halvparten av områdene er i militær eie og vil bli solgt, mens den andre halvparten er privat grunn. Vi startet opp i høst på Midtsand utenfor Trondheim, som skal være ferdig i løpet av året. Arbeidet gjøres av entreprenører under oppsyn av våre miljørådgivere, og det er viktig at jobben utføres skånsomt slik at det ikke settes unødige spor. Der det ligger mye forurensning, som i skytevoller, vil masser bli skiftet ut, forteller kommunikasjonssjef Ivan Fjeldheim-Pettersen i Skifte Eiendom. Nye løsninger. Det er få bygninger av verdi i disse feltene. Derimot kan det være en del myr, og her har Skifte startet et forskningsprosjekt for å komme fram til framtidsrettede miljøriktige løsning. I hovedsak er det skutt med håndvåpen i de feltene som nå saneres. Områdene skal føres tilbake til sin opprinnelige stand. Foruten å fjerne masser med tungmetaller skal konstruksjoner rives og terrenget settes i stand som friluftsområde, der annen sivil etterbruk er uaktuelt. Byggverk av historisk verdi tas vare på. De siste ni årene har Skifte Eiendom brukt godt over 600 mill kroner på rive-, sikre- og miljøprosjekter. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Disse skal saneres Ringerike, Tisleidalen, Midtsannan, Rinnleiret, Banemyra, Steinkjersannan, Melbu/Haugtuva, Gurulia (Bue-Nebb), Ørskogfjellet, Nesjefort, Kvamskogen/ Steinskvanndalen, Tittelsnes, Nedrebøheia DESEMBER 2009 F KRITISKE: Tillitsvalgte kritiser Forsvarsstabens planer. Fra venstre Yngvar T. Herbjørnssønn i KOL, Alf Uhre (NITO), Geir Thommassen i Pefo, Dag Agledal i NTL, Egil André Aas i NOF og Eivind Solberg i BFO. Foto: ARNE FLAATEN Tillitskampen Forsvarsstaben har sagt opp avtalen med organisasjonene om områdetillitsvalgte, noe som møter massiv motstand. Allerede i mars ble avtalen om områdetillitsvalgte (OTV) sagt opp. Det at avtalen er sagt opp, innebærer ikke at Forsvaret har tenkt å frikjøpe færre tillitsvalgte i fremtiden. Vi sa opp avtalen blant annet fordi vi 1. mai reduserer fra 72 til 21 driftsenheter (DIF-er), sier underdirektør Jan Pettersen i personellavdelingen i Forsvarsstaben. Kraftig motstand. Det har vært to møter med organisasjonene for å komme til enighet om hvordan frikjøp av tillitsverv skal praktiseres i Forsvaret. Partene er fremdeles i prosess for å komme frem til en felles plattform og enighet, sier Pettersen. Det er motstand fordi grunnlaget er veldig diskutabelt. En hovedtillitsvalgt (HTV) er valgt av medlemmene og som regel ikke frikjøpt. En områdetillitsvalgt (OTV) er valgt av hovedstyret vårt, og som regel frikjøpt for å jobbe både for medlemmene og involvere seg i saker som er generert av arbeidsgiver, forklarer forbundsleder Eivind Solberg i Befalets fellesorganisasjon (BFO). OTV-en er også en del av stabsapparatet til arbeidsgiveren, og den rollen går tapt ved den ønskede omorganiseringen. De 30 årsverkene er på en måte limet i organisasjonene, en kompetanse-

13 Avviste krav fra Høyesterett har avvist anken fra en tidligere spesial - jeger som ble oppsagt høsten 1983 etter en dykkerulykke. Han pådro seg så mange helseplager etter det drøye året som grenader at han etter 1998 ikke har kunnet være i lønnet arbeid. I 2005 ble han av Trygderetten tilkjent mén - erstatning etter dykkeruhellet. Høsten 2007 anla han søksmål mot staten med krav om erstatning, men tapte i Oslo tingrett fordi saken var foreldet. Sist sommer nektet lagmannsretten å behandle saken, og nylig har Høyesteretts anke utvalg slått fast at det ikke foreligger feil i saksbehandlingen. Etter anke - utvalgets syn tilfredsstiller den begrunnelse lagmannsretten har gitt, de begrunnelseskrav som følger av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis, skriver Høyesterett, og signaliserer dermed at dette neppe er en sak som egner seg for en internasjonal domstol, slik det har vært antydet. messig uvurderlig ressurs for alle parter. En HTV får bare dif-sjefen å forholde seg til, og blir mindre fleksibel, forklarer Solberg. Fungert i 30 år. En HTV vil være låst til sin eier, for eksempel Hæren, og vil måtte dekke hele landet. Han kan ikke jobbe lokalt på tvers av forsvarsgrenene, supplerer nestleder Egil Andre Aas i Norges Offisers - forbund (NOF). OTV-ene har jobbet regionalt som vår forlengede arm, og ordningen har fungert greit i nesten 30 år for begge parter. Dette er et forsøk på fagforeningsknusing, jeg vil si en provokasjon mot en framtidig samarbeidslinje. Innspillet til Forsvarsstaben provoserer også fordi det hele virker planløst, sier Aas. Fra august. De to store befalsorganisasjonene har sju-åtte frikjøpte OTVer hver. For å beholde denne kompetansen, sier Aas at det kan bli aktuelt å velge disse til HTV-er dersom den nye ordningen virkelig tvinges gjennom. Alternativet er å la OTV-ene gå tilbake til vanlig tjeneste i linja. Hovedavtalen sier at hovedtillitsvalgte skal velges av medlemmene i DIF-en, men det kan finnes løsninger med fullmakter til sekretariatet. Uansett skal OTV-ene virke fram til 1. august, selv om navn på HTV-er skal være innmeldt 1. januar. Organisasjonene mener ny ledelsesstruktur strengt tatt ikke er grunn til å si opp OTV-avtalen. Også på sivil side hadde man foretrukket dagens OTV-ordning. Men vi klarer oss nok hvis vi får beholde antallet frikjøpte, for Personellforbundets (Pefo) del fire, sier rådgiver Geir Thomassen i Pefo. Han tror Pefo vil peke ut helt nye HTV-er i starten, de må på sikt velges av medlemmene i DIF-en. Et mønster kan være at Hærens valgte blir sittende i Indre Troms, Sjøforsvaret sin i Bergen, mens Luft- og Flo-representanten blir i Oslo-området. Fordi forhandlingene fortsatt pågår, ønsker ikke underdirektør Jan Pettersen å kommentere påstandene til organisasjonene ytterligere. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef Kåre Valebrokk. Er det ikke naturlig at norske majorer rykker ut når Norge er i krig, spør Kåre Valebrokk. Lojalitet i Forsvaret Ytterst prisverdig har Forsvarets forum løftet debatten om lojalitet i Forsvaret ut i lyset. F må ha hatt ambisjoner om å dra i gang en prinsippdebatt. Det ble, dessverre, berget som fødte en mus. Og det er ikke bladets skyld. Utgangspunktet i forrige nummer er Norges deltagelse i konflikten i Afghanistan: Major og helikopterpilot i Afghanistan, Eirik Stueland, måtte velge mellom å være lojal mot Forsvaret eller mot sin familie. Familien vant. Han reiste hjem helikopterbidraget ble rammet og sto på bakken. «ER LOJALITETS- KONFLIKTEN DEGRADERT TIL ET FAG - FORENINGS- SPØRSMÅL?» Grunnen til hjemreisen var tungtveiende. Jeg er klar over det og burde kanskje heller kritisere Forsvaret for å drive krig uten en eneste reservepilot. Lite robust, heter visstnok det på militærspråket. Men jeg tviler likevel. Jeg tviler fordi Stueland, som eksempel på hvor galt det står til i Forsvaret, refererer til at personell flere ganger er blitt sendt til Afghanistan «på fritiden sin». Det er ikke holdbart, mener Stueland. Det er da jeg lurer på hvilken verden major Stueland og Forsvaret lever i, hvis det er dette som opphøyes til en lojalitetskonflikt. Er det virkelig slike trivialiteter saken dreier seg om? Jeg har ennå ikke hørt om en brannmann som har problemer med å rykke ut hvis det brenner, på fritiden eller ikke. Det samme gjelder flere yrker. Er lojalitetskonflikten derfor degradert til et fagforeningsspørsmål? Lojalitetsdebatten går langt tilbake i militærhistorien. I Fredrik den store av Prøyssens tid ble en offiser kraftig refset for å ha mistet 1200 soldater i et nytteløst slag mot en håpløst overmektig fiende. «Jeg fulgte lojalt min ordre», svarte offiseren. Han fikk svar på tiltale: Kongen av Prøyssen har gjort deg til offiser fordi han mente du forsto når du ikke skal følge en ordre! Vi lever i en annen tid. Og godt er det. Men lojalitetsprinsippene i et lands forsvar er ikke grunnleggende forandret. En sjelden gang er det ikke bare en offisers rett, men også en offisers plikt, å unnlate å utføre en oppgave. Det forutsetter at unnlatelsen er godt begrunnet. Men i alle normale situasjoner skal en beslutning fra ledelsen følges. Det betyr ikke at en beslutning skal unndras diskusjon. Men det må skje før den fattes. Når beslutningen ligger på bordet, er diskusjonen over. Slik må det være, både i næringslivet og særlig i Forsvaret hvor en ordrenekt kan være skjebnesvanger for flere enn den som nekter. Den som ikke liker prinsippet, bør sannsynligvis slutte. Kan vi slippe å oppleve en gang til at utenlandske krefter må overta for norske når begge deltar i den samme konflikten? Eller krigen, for å gi det som skjer i Afghanistan sitt rette navn. Dette blir for pinglete! F DESEMBER

14 Kvinner og klær Samarbeidsprosjekt mellom Helly Hansen, Statens institutt for forbruksforskning, Arbeidsforskningsinstituttet og Forsvarets logistikkorganisasjon. Målet er å utvikle bekledning med teknisk og sosial funksjonalitet. Teknisk funksjonalitet er alt fra passform og snitt til plassering av lommer og kneputer. Sosial funksjonalitet er hvorvidt klærne har et maskulint, feminint eller nøytralt uttrykk. SKAL KLES PÅ NYTT: Ann Kristin Borge, Thrude Leirvik (f.v.) og Inger Johanne Moen ser frem til nye klesløsninger. Borge gleder seg også til det kommer ny serviceuniform, med snitt tilpasset kvinner. Vil kle Forsvaret for kvinner Samarbeidsprosjekt med Helly Hansen skal gi Forsvaret arbeidsklær som også kvinner kan føle seg vel i. Det største problemet i dag er mangel på riktige størrelser. Det som finnes, er stort sett for stort, sier løytnant Ann Kristin Borge. Hun får støtte av kapteinløytnant Inger Johanne Moen. Det viktigste er at klærne fungerer at du holder deg tørr og varm, men hvis du ikke får klær som passer, så føler du deg ikke veldig velkommen. Du opplever at du ikke blir satset på, sier hun. Jeg har for eksempel fått ullundertøy med kjempegylf. Hva i all verden skulle jeg med gylfen? Klær for menn. I fremtiden kan det bli litt lettere å kle seg som kvinne i Forsvaret i alle fall hvis samarbeidsprosjektet mellom Helly Hansen, Statens institutt for forbruksforskning, Arbeidsforskningsinstituttet og For svarets logistikkorganisasjon gir resultater. Målet er å utvikle arbeidsklær for kvinner i mannsdominerte yrker. Det er typisk at så lenge klær bare gjelder menn, så tenker man på klærne som kjønnsnøytrale, sier Kari Ngo Aandal, prosjektleder i Helly Hansen. I løpet av de neste fire årene skal de ved hjelp av forskning forsøke å designe løsninger som ikke bare tar hensyn til teknisk, men også sosial funksjonalitet. Utfordringen er å kle kvinner inn i et profesjonelt fellesskap hvor det store flertallet fortsatt er menn. Egen brukergruppe. Det er Inger Johanne Moen enig i. Vi må få klær som gjør at vi ikler oss en profesjonalitet ikke et kjønn. Er det vanskelig å rekruttere kvinner til Forsvaret når klærne er tilpasset menn og ikke alltid passer? Når du først kommer inn i Forsvaret, vet du ikke hvordan klærne skal være. Og det er ikke klærne som får deg til å søke Forsvaret. Men etter at du har vært der en stund, skulle du gjerne ønske at du fikk klær som passet, sier Moen. Ann Kristin Borge leder en brukergruppe for kvinner i Forsvaret. Hun mener at Forsvaret allerede har kommet et stykke på vei. Nå får vi eget ullundertøy og sports-bh. Det vi i brukergruppen får innspill på er ofte små ting, som størrelsen på ryggsekker eller pulkdrag. Men det er de små tingene som kan gjøre hverdagen lettere, sier hun. Klær for alle. Som del av prosjektet skal forskere fra Statens institutt for forbruksforskning besøke en rekke mannsdominerte arbeidsplasser deriblant Forsvarets fartøyer. I to forskjellige perioder i 2010 og 2011 vil de undersøke hvordan klær brukes og kjønn kommuniseres. Vi ser ikke for oss en egen kvinnekolleksjon, men håper på helhetlige løsninger som er tilpasset både kvinner og menn, sier overingeniør Thrude Leirvik i Forsvarets logistikkorganisasjon. For det finnes også menn som er for store eller små og opplever at klærne ikke passer, sier Leirvik. Hun forteller at det er flere grunner til at prosjektet tar for seg Sjøforsvaret. På fartøy stilles det høye krav, blant annet til klima. I tillegg deltar personellet om bord i mange forskjellig type operasjoner på til dels liten plass, sier Leirvik. Vi håper at løsningene man kommer fram til kan brukes i andre grener også. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN portrett 14 Portrettet av vise admiral Jan Eirik Finseth i forrige utgave Forsvarets forum retter: I den trykte utgaven inneholder portrettintervjuet med viseadmiral Jan Eirik Finseth dessverre feil, noe redaksjonen beklager. Portrettintervjuet er gjengitt korrekt i nettutgaven DESEMBER 2009 F Havhøvdingen Forsvarets nest mektigaste offiser vil trappa ned aktiviteten. Trur han. På slutten av 60-talet kunne ein finna unge Jan Eirik Finseth langt inni ein typisk nordnorsk skog, med ein bjeffande hund framfor seg og ei ladd rifle i handa. Medan tenåringen gjekk gjennom upløgd mark, tenkte han kanskje på dei måtehaldne besteforeldra som han respekterte så inderleg.dei som aldri klaga på noko som helst, men tenkte positivt. Eller på faren som var yrkesoffiser i Hæren. Eller veslebror Geir Tore. 38 Har ingen planar. I dag sit Finseth på eit splitter nytt kontor med tre tunge stjerner på kvar skulder og panoramautsikt mot flaggskipet i Bjørvika Operahuset. 53-åringen tenkjer tilbake på ungjentene han jakta på. Den gongen han hadde tid til slikt. Eg må få meg ein hobby som ikkje tek for mykje tid. Men det må samstundes vera interessant. Eg må sjå resultatet av det eg gjer, seier han i kjend stil. Me har akkurat spurt sjefen for Forsvarsstaben om han er i mål no. Sånn karrieremessig. Eg trur nok at dette er siste post. Eg har ingen vidare planar, i alle fall. Forutan om å vera meir saman med familie. Så han skal trappa ned? Det er rart med det, men du tenkjer alltid i etterkant som menneske. Det er like rart for ein skribent som har følgt admiralen frå Lenvik på Senja gjennom eit lite tiår. Fyren me var livredde for då me var inne til førstegangstenesta. Den bestemte offiseren som heva peikefingeren og stilte strenge krav til offiserar og mannskap for fysisk form. Han fekk til slutt heile sjøforsvaret i trening. Han hugse godt alle dei leiare som NOVEMBER 2009 F gjorde dette mogleg. Han verkar lettbeint, roleg og avslappa her han sit på Akershus festning som forsvarssjef Harald Sunde sin stedfortredar. Det er sjølvsagt ting som irriterer meg. Som når det er gjort eit vedtak, der involverte partar har blitt tatt med til råds, og det likevel kjem ein diskusjon i etterkant. Då blir eg forbanna. Men me nordlendingar har ein tendens til å snakka direkte og bli forbanna. Det går som regel fort over. Eg trur folk rundt meg lever godt med det, altså. Må tenkja positivt. Den tidlegare generalinspektøren for Sjøforsvaret har vore sjef for Forsvarsstaben i eit drygt år. Og utfordingane, eller problema som det heiter i det sivile liv, har dukka opp som perler på ei snor. Men dette har viseadmiralen erfaring med. Eg er oppteken av å tenkja positivt, så får andre vurdera om eg gjer det. Om ein tenkjer på det negative, vil ein få medarbeidarar som er sure og forbanna, seier han. Finseth likar å preike. Han merkar knapt at strålar frå ettermiddagssola skyt fart innover Bjørvika utanfor kontorvindauga. Me får høyra om konsertane han ikkje har fått tid til å gå på. Om favorittar som rockebandet Jethro Tull, visesongar Ole Paus eller generell klassisk musikk. Å vera viseadmiral et opp mesteparten av tida hans, seier han. Det var andre tider då han gjekk på Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg saman med Harald Sunde. No i haust møtte han gamle kullkameratar på fest i den tyske forsvarsbyen. Tida i Hamburg var heilt suveren. Det var knallhardt arbeid og tysk nøyaktigheit, smiler han. Seinare flytta trebarnsfaren og kona Namn: Jan Eirik Finseth Fødd: 31. august 1956 Stad: Lenvik, Senja Sivil status: Gift med Elin, tre barn Aktuell: Sjef for Forsvarsstaben 40 får eg ikkje lyst til å ta ein u-sving og køyra heim til Asker. Då gassar eg heller på, forklarar han. Finseth møter utsikta til operaen klokka kvart på sju om morgonane. Og han blir ofte på kontoret til klokka er fem eller seks på ettermiddagen. Stikk i strid med ordren han gjev sine tilsette. Når det gjeld overtidsarbeid, har me hatt ein god dialog med hovudverneombodet. Meirforbruk av overtid skal ned til eit minste minimum. Me kan rett og slett ikkje basere verksemda på mykje overtid. Det er heilt uaktuelt å bryta lovar og reglar som gjeld for arbeidslivet, buldrar han. Ta eigne val. Ein av viseadmiralen sine kollegaer i Forsvarsstaben er veslebroren Geir Tore i operasjonsavdelinga. Men at faren deira jobba i Hæren, hadde ingenting med sønene sine val om å bli offiserar. 53-åringen såg for seg ei framtid som jurist. Så dukka moglegheita på Sjøkrigs - skolen i Bergen opp. Og så anbefalte han det vidare til veslebror. Eg trur at barna mine har sett kor tøft offisersyrke kan vera med mykje hard jobbing og beordringar gjennom faren sin, så eg trur ikkje dei slår inn på same yrkesval. Men dei har nok ikkje blitt skremde, eg har berre aldri oppfordra dei til å søke Forsvaret. Eg vil at dei skal ta sine eigne val, seier Finseth. Det er litt sårt det der. Med barna. Han fekk aldri følgt dei skikkeleg opp. Verken på skolen eller på fotballtreningane. Elin tok seg av den jobben, og ho gjorde ein god jobb, meiner han. Hungeren etter meir fritid lurer bak fasaden til den snauklipte viseadmiralen. Livet er ikkje som den gongen då han gjekk på gymnaset med sin forgjengar Arne Bård Dahlhaug. Å vera generalinspektør er ein heftig jobb. Men å vera sjef for Forsvarsstaben er ikkje mindre heftig. Ein bruker opp mesteparten av tida si på jobb, og det går ut over tida med familien, seier han. Men han greier ikkje heilt å gi slepp på oppgåvene på Akershus festning heller. Mannen som uttalte at Noreg skulle ha Europas mest moderne marine innan 2010, har sett seg nye mål. No er det snakk om eit av Europas mest moderne forsvar. Han Eline tilbake til Noreg. Det blei Asker. Eg har budd der i to periodar. Det einaste økonomien tillét då me kom tilbake var eit rekkjehus i Asker. Finseth kom tilbake igjen etter tre nye år utanlands i London. Han gjorde på nytt askerbøring av seg, kjøpte sitt eige hus, fekk jobb i sentralstaben på Forsvarets overkommando på Huseby og tok etter kvart over planog logistikkavdelinga. NOVEMBER 2009 F PORTRETT: JAN EIRIK FINSETH snakkar som ein pastor når han kikar inn i framtida med dei nye materiellinvesteringane som luskar rundt neste sving. Eg skal ikkje seia at me får Europas beste forsvar, for då blir eg vel halshogd. Men det blir ikkje langt ifrå. Hovudomstillinga i Forsvaret er ferdig innan dei neste to åra. Då har me teke steget frå mobilisering til innsatsforsvar fullt ut. Finseth har og byrja tenka ut korleis vernepliktsordninga kan sjå ut om nokre år. Verneplikta er grunnpilaren i det vesle, norske samfunnet. Me må bli flinkare til å utvikla det vidare. Me må tilpassa verneplikta dagens høgteknologiske nivå. Og på sikt, anten me vil det eller ikkje, må verneplikta omformast, differensierast. Ho må skapast på nytt i ein eller anna form som me ikkje kjenner til. Me har eit for lite land til at me kan verva fullt ut. Verneplikta må difor stå som eit fundament. Og dei vernepliktige skal sjå bra ut i uniform. Omgrepet proper og Finseth heng godt saman. Det er det fleire av oss som hugsar frå førstegangstenesta. Sjølvsagt er det mykje som kan gjerast betre, men ungdomen har blitt bra. Dei som kanskje er verst, er befalet. Folk som ikkje er nøgne med antrekket, irriterer meg. Det er jo vår identitet. Det er det skattebetalarane ser på. Ein skal sjå skikkeleg ut, tordnar han. Blir trøytt. Finseth har eit og anna å seia om dagens velferdssamfunn. Tenk om landsfader Einar Gerhardsen hadde vore her no. Han sa at «berre me greier å få velferda opp slik at alle har eit hus og ei god inntekt dei kan leva av, så stoppar kriminaliteten og folk blir gladare og meir fornøgde». Oss menneske er ikkje sånn. Dessverre. Men besteforeldra hans tenkte annleis. Og det er bodskapen til Finseth. Eg blei fortalt at ein ikkje skulle syta og klaga over ting, men vera fornøgde med det me hadde. Mykje av det den generasjonen lærte oss, er dessverre vekke i dagens samfunn. Og det beklagar eg. Me har det utruleg godt. Kanskje me er mette? Er du mett? Så lenge det er gøy og meiningsfullt, er eg tilfreds. Men også eg blir Like lang sjøteneste. Sidan den gongen har opprykka kome med jamne mellomrom. Sjef for Sjø - forsvarets skolar i Bergen, sjef for Landsdels kommando Nord-Norge på Reitan. Og så blei han til slutt generalinspektør. Det var ikkje alle som hadde sans for at ein kystartillerist fekk akkurat den jobben. Men det gjekk ganske greitt. Eg hadde jo den same nautiske utdanninga som mange av dei andre. Og MILEPÅLAR 10 ÅR: Bur i forsvarsbygda Heggelia i Målselv. Jaktar i skogen med eigen hund. Jaktar etterkvart også på jenter. Usikkert kva han lukkast best med. 20 ÅR: Med friskt mot flyttar han til Bergen og blir kadett på Sjøkrigsskolen i Laksevåg. Klatringa mot admiralsstjernehimmelen er i gang. 30 ÅR: Giftar seg med Eline og blir far til ei dotter. Går på militærskole i Hamburg saman med forsvarssjef Harald Sunde. 40 ÅR: Blir kommandør og tiltrer stabsoffisersstilling i Forsvarets overkommando i Oslo. Buset seg i Asker med kone og tre barn. 50 ÅR: Blir Kjell-Birger Olsen sin etterfølgjar som generalinspektør for Sjøforsvaret. Set i gang med omfattande omstrukturering i forsvarsgreina. det viste seg faktisk at eg hadde like lang sjøteneste og. Men for dei eldste, pensjonistar særleg, var det nok ei spesiell oppleving at ein med bakgrunn frå Kystartilleriet kom inn. Då eg fortalte om sjøteneste, var det mange som bytte meining, noko eg syntes var merkeleg. Korte lukkerus. Etter eit svært kort vikariat som sjef for Fellesoperativt hovudkvarter, i viseadmiral Jan trøytt av og til. Så då får me kanskje ein Finseth som forsvarssjef i framtida likevel? Eg trur du aldri vil sjå forsvarssjef Finseth. Eg har fått så mykje tillit no. Å få denne jobben her er eg svært godt fornøgd med. Meir enn fornøgd om det er mogleg. VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «Å FÅ OPPRYKK GIR LUKKE OVER DEI FØRSTE TO VEKENE. ETTERPÅ ER DET KNALL- HARDT ARBEID» Reksten sitt fråvær, fekk nordlendingen til slutt opprykket til viseadmiral. Lukkerusen av opprykk skal visstnok gå over ganske kjapt. Å få opprykk gir lukke over dei første to vekene. Etterpå er det knallhardt arbeid. Og i staten vert du ikkje løna økonomisk med store lønnshopp, så det er jobben i seg sjølv som er drivkrafta. Når eg køyrer til jobben, F NOVEMBER portrett «DET ER SJØLVSAGT TING SOM IRRITERER MEG. SOM NÅR DET ER GJORT EIT VEDTAK, DER INVOLVERTE PARTAR HAR BLITT TATT MED TIL RÅDS, OG DET LIKEVEL KJEM EIN DISKUSJON I ETTERKANT. DÅ BLIR EG FORBANNA» F NOVEMBER

15 Av Bernt Iver Ferdinand Brovold akkurat nå Generalløytnant, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Nansens oppdrag en bragd Det var faktisk en av mine sterkeste erkjennelser etter å ha inspisert KNM Fridtjof Nansen på tokt i Adenbukten i november. Forsvaret fikk denne fregatten i april Tre år senere er den i stand til å delta i Operasjon Atalanta. Det er faktisk litt av en bragd. Meget godt støttet av Forsvarets logistikkorganisasjon har Sjøforsvaret tilpasset fregatten det spesielle oppdraget. Småbåter og integrerte våpensystem gjør at man raskt kan gripe inn og avskjære pirater. Eller pågripe dem. Operasjon Atalanta er viktig! Viktig av hensyn til matvarehjelp til mennesker som sulter og internasjonal handel. Vi har et ansvar for å hjelp til nødlidende i den tredje verden. Og som en stor skipsfartsnasjon har vi også et særlig ansvar det passerer mer en 1000 norskkontrollerte skip gjennom dette området årlig. Styrkesjefen har uttrykt solid aner - kjennelse for måten KNM Fridtjof Nansen løser pålagte oppdrag. I mine møter med norske og utenlandske sjefer mottar jeg svært positive tilbakemeldinger. Mannskapet gjør en prektig innsats på vegne av det norske folk. Som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er jeg dypt opptatt av mannskapets ve og vel. Hendelsene med skuddveksling gjør dette ekstra tydelig for meg. Også ute blant folk er fartøyet synlig på en måte som få eller ingen andre avdelinger i Forsvaret. Den innsats som er gjort overfor mediene har hatt stor positiv virkning for omdømme og forståelse i det norske folk for de viktige oppgavene Forsvaret har. Det er viktig for deltakelse i «DET ER VIKTIG AT STYRKENE TAR DE OPERATIVE ERFARINGER MED SEG HJEM» Operasjon Atalanta, men har betydning ut over det. Både Forsvaret, Sjøforsvaret og KNM Fridtjof Nansen er presentert for det norske folk som overordentlig dyktige. Det norske forsvaret nyter nå godt av den innstasen som har vært gjort med solid og god profilering, men også med høy grad av profesjonalitet og erfaringer som vi skal ta med oss videre. Det er imponerende å se så mange tannhjul gripe inn i hverandre og skape et maskineri som så til de grader fungerer. Og tannhjulene; det er ikke maskinene, men menneskene. Mennesker som seriøst og med glød opererer kompliserte systemer. Det er viktig at styrkene tar de operative erfaringer som er høstet i Adenbukten med seg hjem. Dette er svært vesentlige lærdommer som betyr meget for utvikling av fremtidige innsatser i fremtidige utenlandsoperasjoner, og ikke minst i hjemlige farvann. klipp Paradoks Paradoksalt nok kan tapene i Afghanistan, og skrekken for ringvirkninger til andre land, nå føre til en samordning av innsatsen slik at krigen kan vinnes. Jens Ulltveit-Moe, konserndirektør, i Aftenposten Afghaniseringen På militær side betyr afghaniseringen at vi skal styrke innsatsen for å lære opp og trene afghanske sikkerhetsstyrker, slik at de på sikt kan ivareta sikkerheten i sitt eget land. Forsvarsminister i Aftenposten Hentet fra historien Før avreise Selv om det sikkert blir litt tanker når jeg står på flyplassen ned, så er det sånn nå at jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg. Thomas Øia (20), reiser til Afghanistan, til Tvedestrandsposten En mulighet Garnisonen i Sør-Varanger ser på skandalefesten som en mulighet til å kvitte seg med negative holdninger. Finnmarken Onde og gode For de fleste svensker finnes det bare en type motstandere - talibanere. Men for oss finnes det både gode og onde talibanere, pluss flere lokale banditgjenger som slåss for å tjene penger på opiumhandelen.. Olof Granander, sjef svensk troppssjef i Afghanistan, til Dagens Industri Gøy Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbe i Forsvaret når jeg blir eldre, siden det høres spennende og gøy ut. Marie Brensholm, utplassert ungdomsskoleelev på Andøya flystasjon til Andøyposten. Action I et pansret kjøretøy ble elever fra Hov skole fraktet til Luftforsvarets øvelse i Haltdalen HV-senter. En yrkesorientering med action og spenning, syntes 10. klassingene. Arbeidets Rett Honnørord Den nye helseministeren vår kjem frå eit departement der kommando er eit honnørord. Ho bør bruke denne honnøren også i Helse-Norge. Firda, på leiarplass Kvalifikasjon Knud Bartels har også den psykiske brutalitet, som skal til for at klare de nødvendige endringer. General Kjeld Hillingsø (p) om Danmarks nye forsvarssjef Opposisjonen Paradokset er at Framstegspartiet i realiteten er den einaste utanrikspolitiske opposisjonen i Noreg, fordi dei også vil ha landet inn i Irak. Erling Borgen, journalist, til Dag og Tid Sidelinjen Flykjøpssaken er fortellingen om SV som sviktet og om Stortinget som ble satt på sidelinjen. Arne Strand, konstituert sjefredaktør, i Dagsavisen Til Libanon Danske soldater er i Afghanistan, Kosovo og Irak. Om kort tid også i Libanon. Og interessen for at komme med til Midtøsten er stor. Jyllandsposten På norsk jord Etter Moss og Rygge Forsvarsforenings oppfatning bør vi snarest reetablere et felles Nato-hovedkvarter på norsk område. Dette må ledes av en norsk øverstkommanderende. Erik Fundingsrud, leder, Moss og Rygge Forsvarsforening, i Moss Avis «Uten krig ville verden forsumpe i materialisme» Helmut von Moltke d.e. F DESEMBER

16 Issmelting gir større åpne hav Globale klimakonflikter Folkevandringer Mer å gjøre for Heimevernet Klimaforsv Klimaendringene kan føre til konflikter og flere internasjonale oppdrag for norske soldater. Fram til år 2100 vil havnivået i våre farvann stige en drøy halvmeter, det blir mer nedbør og to-tre grader høyere middeltemperatur i Norge viser kjent forskning. Men fordi klimaendringene slår hardere ut andre steder på kloden, kan militære utfordringer komme på bortebane, hvor det blir ressursmangel og klimaflyktninger: Vi kan vel takle en havnivåstigning på 60 centimeter her hjemme, men følgene av at ressursgrunnlaget og økonomien kollapser kan bli verre. Dersom global oppvarming gir folkeflukt, hungersnød og kriser, kan det oppstå ekstremsituasjoner som Norge og resten av det internasjonale samfunnet må forholde seg til. Dagens situasjon, hvor norske styrker er engasjert, som for eksempel i Sudan og Tsjad, har mye bakgrunn i klima- og ressurskonflikter. Med ørkenspredning, samfunn som blir satt under vann og ekstrem forurensning kan dagens situasjon bli for småtteri å regne, påpeker kontreadmiral Trond Grytting, som er nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Nye seilingsruter. Som sjef for den nå nedlagte landsdelskommandoen, var Grytting «kjent» med klimaendringene som allerede har startet i Nordområdene: Mye av isen i polbassenget blir borte, det betyr økt skipstrafikk og endret aktivitetsmønster i det store Barentshavet. I praksis et større område å overvåke, langt fra baser og infrastruktur. Vi understøtter beskyttelse av strategiske verdier som olje, gass og fisk. Økt turisme og skipstrafikk i de nordlige områder gir oss økonomiske gevinster med økt høsting av ressurser, men også utfordringer knyttet til redning og skadebegrensning «DET KAN BLI FARLIGE SETTINGER DERSOM STATER IKKE OPPTRER SAMSTEMT» TROND GRYTTING, KONTREADMIRAL fordi Forsvaret er hovedressursen for store og komplekse redningsoperasjoner over store avstander, sier Grytting, som beskriver fisken i Barentshavet som et svømmende oljefond. På grunn av olje- og gassressursene kan Norge også bli utsatt for press når tilgangen til ressursene blir enklere. Forsvaret er myndighetsutøver og hevder suverenitet. Det betyr at Forsvaret må ha oversikt over et kompleks sikkerhetsbilde i endring. Ressursknipe. Det kan bli farlige settinger dersom stater ikke opptrer samstemt, og det blir kamp om ressursene i et område hvor vi tradisjonelt har høstet strategiske råvarer uten å komme opp i store konflikter, sier en høyttenkende kontreadmiral. Det er ikke slik at FOH legger planer flere generasjoner fram i tid, men det betyr ikke at det ikke tenkes langsiktig på hva som kan skje. Grytting betegner moderniseringen som nå skjer i Forsvaret, som investeringer for framtida og beskriver FOH som en slags temperaturmåler på det 16 DESEMBER 2009 F

17 aktuelt aret TRUSSEL: Når klimaet endrer seg kraftig, får det konsekvenser også for Forsvarets framtidige oppgaver både ute og hjemme. Arkivfoto: ROALD ULVEDAL/FMS som skjer, som en operativ premissleverandør. For endringene i miljøet vil helt klart kunne få konsekvenser for verdier, sikkerhet og velstand i Norge. FOH må forutse hvilke kriser som kan utvikle seg til militære konflikter, og hva slags utfordringer som kan forutsees innenfor sikkerhet og redning. HV må bidra. På et klimamøte i Bodø i høst påpekte brigader Ole Sverre Asak, sjef for operasjonsstøttestaben i FOH, at også prosedyreutvikling og trening må innrettes til å ta bedre vare på personellets sikkerhet i en tid hvor Forsvaret vil etterspørres mer etter naturskapte hendelser. Det er vanskelig presist å angi om klimaendring vil ha konsekvenser for Forsvarets materiell, lokalisering eller operasjonsmønster. Vi antar imidlertid at endringer i handlingsbetingelsene ikke skjer over natta. Været er premissgivende i alle operasjoner, og vi må være forberedt på at det blir flere bistandsanmodninger. Det mest gripbare i så måte vil være Heimevernet, som finnes over hele landet. Dette er imidlertid frivillige mannskaper og det er begrensninger på hvor mye disse kan utnyttes, fortalte Asak da klimatilpassingsutvalget besøkte Bodø. Dette utvalget er oppnevnt av regjeringen og ledes av fylkesmann Oddvar Flæte. De vil neste høst levere Norges første offentlige utredning (NOU) om klimaendringene. Våtere og varmere. Meteorolog Inger Hanssen-Bauer er seksjonsleder for klimaforskning ved Meteorologisk institutt og har vært redaktør for en klimarapport som danner grunnlaget for arbeidet klimatilpassingsutvalg skal gjøre. Antall dager med ekstrem nedbør beregnes å bli mer enn doblet om høsten og vinteren. Økningen i havnivå og nedbør kan nok bli den store utfordringen i mange norske kommuner. Det beregnes større fare for jordskred og flom, og snøsesongen beregnes å bli to-tre måneder kortere i store deler av landet fordi det blir varmere. Vår rapport er ikke ny forskning, men KLIMA-FOKUS: Brigader Ole Sverre Asak og meteorolog Inger Hanssen- Bauer. Foto: TORBJØRN LØVLAND oppsummerer forskning som er gjort i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter, forteller hun. Selv om klimatoppmøtet i Køben - havn i desember måtte komme fram til kutt i utslippene, synes en klimaendring uunngåelig. Det vil trolig bli tørrere i Afrika og ved Middel havet og deler av Asia, mens vi i Norge får et våtere klima, preget av mer ekstremvær. Regjeringen skal lage politikk ut av vårt arbeid. I denne fasen lytter vi til innspill før vi gjør oss opp meninger, sier klimatilpassingsutvalgets leder, fylkesmann Oddvar Flæte. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F DESEMBER

18 aktuelt INGUNN OG ELLA: Ingunn Kvaale hadde nettopp født Sigurd da hun flyttet til Belgia. Her med Ella på armen. Foto: GURO KULSET MERAKERÅS 18 DESEMBER 2009 F

19 Nato-fruen Ingunn Kvaale tok med seg nyfødte Sigurd og ble Natofrue i Belgia. Det første året tenkte jeg: «Herregud, skal vi virkelig være her i tre år til?» Men nå synes jeg tida går sinnssykt fort, sier 33- åringen. Med en baby på armen og en toåring tumlende rundt bena er hun i en livsfase hvor det heller dreier seg om familien enn mors karriere. Noen synes det er helt grusomt å slutte i jobben sin, men selv ser jeg på utenlandsoppholdet som et privilegium. Det første året var jeg litt stresset med tanke på at jeg blir akterutseilt på jobb. Men jeg har ikke angret... mer enn kanskje en eller to dager, sier hun, og ler. Det er herlig å få lov til å være hjemme med ungene. Vi vet jo ikke hva den berømte tidsklemma er, smiler småbarnsmoren, som flyttet til byen Mons sammen med kaptein Lasse Horvik for vel to år siden. Tatt valget sammen. Vi slippes gjennom adgangskontrollen ved Nato-hovedkvarteret i Mons, Belgia, og peiler oss inn på parkeringsplassen ved skolen og barnehagen. Den er stappfull. Av damer. Mødre. Forsvarsfruer. Kvinner som har flyttet hit på grunn av mannens jobb i Forsvaret. Folk tror kanskje vi er underkuet og dumsnille, sier Mette Lindseth (44), og mener det er så langt fra sannheten som du kan komme. Avgjørelsen om å reise ut er tatt i fellesskap. Det har vært Kirkenes, Østli, Elverum, Stavanger, Paris, Stavanger og nå Mons. Vi har hatt en policy om at vi vil være med, sier hun på vegne av seg selv og to tenåringssønner. Og du tar feil hvis du tror at Nato-fruer shopper med mannens gullkort og haster av gårde til elegante lunsjer mens gartner og vaskehjelp tar seg av hus og hjem. Det blir ikke så mye shopping og lange lunsjer, nei, sier hun. Hverdagen er ikke så ulik den hjemmeværende mødre har i Norge. Jeg trener, handler mat, vasker klær og hus, følger guttene på ulike aktiviteter og hjelper dem med leksene. Å pendle eller flytte. Hanne Marlen Carlsen (31) og kaptein Kim Steve Johansen har knapt rukket å pakke ut av flyttelasset. Det er uvant ikke å skulle ha en egen jobb. Jeg er her jo liksom bare med ham, sier Hanne Marlen og nikker mot ektemannen. Vanligvis spør du folk du møter «hva de driver med», og så forteller svaret noe om deg som person. Her har jeg ingenting. Og jeg må innrømme at jeg tror jeg vil savne å ha noe som er mitt, sier hun. Likevel har hun altså valgt å bli med. Andre satser på pendling, for å kunne beholde egen jobb og nettverk hjemme. Kari Sletten Pedersen (48) har prøvd begge deler. Helsesøsteren har nylig avsluttet pendlertilværelsen og blitt heltids brigaderfrue. F DESEMBER

20 HJEMMEFRONTEN FAMILIEIDYLL: Ingunn Kvaale synes hun er heldig som kan være hjemme - værende mamma til Ella (syv måneder) og storebror Sigurd (to og et halvt år) mens ektemannen Lasse Horvik er i utenlandstjeneste. Det kjentes helt uaktuelt å reise fra jobb og hjem og bli med da mannen min flyttet til Belgia for et år siden, sier hun. Den gang dreide det seg om barn som var på vei ut av redet og eget yrkesliv. Mitt største ankepunkt var å forlate et jobbmiljø jeg trivdes godt i. Jeg har tatt en utdannelse og har en jobb jeg liker, sier hun. Pendlertilværelsen var allikevel ikke noen varig løsning for et ektepar som ønsker å leve sammen. Nå har jeg fått to års permisjon fra jobb, så får vi se. Det er viktig for meg å ha en returmulighet. «Happy family». Som brigaderfrue har hun en rolle å spille ved representasjonsoppdrag. Vi har ofte forpliktelser på kveldstid, det kan være reiser eller representasjon, og da forventes det at kona er med. Men dagene styrer jeg stort sett selv, og da blir det tid til trening, sightseeing og språkkurs. Damene føler at de lever et veldig sosialt liv. Folk er generelt positive til hverandre og interessert i å bli kjent. Vi vet jo at vi skal være ledsagere her sammen for en gitt tidsperiode, og alle er lystne på å gjøre det beste ut av det. Det er som i ei lita bygd alle kjenner alle. Det blir litt sånn «one big, happy familiy», mener Ingunn Kvaale. Egentlig føler vi ikke at vi bor i Belgia, men i Nato. Vondt å flytte. Men det er ikke bare enkelt å være forsvarsfrue, sier Mette Lindseth. Vi er prisgitt politikere som legger ned og flytter forsvarsenheter. Og du skjønner ikke for alvor hva det innebærer å være gift med en offiser før du får unger eller en jobb du brenner for. Det er vondt å måtte rives opp fra venner og kjente og være langt bort fra familien din. Jo eldre barna blir, desto vanskeligere er det å flytte på dem, ettersom de blir mer knyttet til vennene sine. Og så har du dette med å sende mannen ut på farlige oppdrag. 20 DESEMBER 2009 F