KrFUs hovedprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KrFUs hovedprogram 2014-2016"

Transkript

1 KrFUs hovedprogram 0-01

2 Innhold IDEOLOGI... GRUNNVERDIENE I DEN KRISTENDEMOKRATISKE IDEOLOGI... MENNESKEVERD... NESTEKJÆRLIGHET... FORVALTERANSVARET... KRISTENDEMOKRATISKE PRINSIPPER... PERSONALISME... MANGFOLD... SUBSIDIARITETSPRINSIPPET... SOLIDARITET... RETTEN TIL LIV... STARTEN AV LIVET... BIOTEKNOLOGI OG SORTERING... EN VERDIG DØD... FAMILIE... LIKESTILLING... SAMFUNN MED PLASS TIL ALLE... HELSE... UNGDOMSHELSE... PSYKISK HELSE... RUS... ELDRE... 1 KULTUR, FRIVILLIGHET OG IDRETT... 1 KULTUR... 1 FRIVILLIGHET... 1 IDRETT... 1 SPILLPOLITIKK... 0 MEDIEPOLITIKK... 0 RELIGION, LIVSSYN OG TROSFRIHET... 1 JUSTISPOLITIKK... BEKJEMPELSE AV KRIMINALITET... STRAFF OG STRAFFEPROSESS... MENNESKEHANDEL OG PROSTITUSJON... INTERNASJONAL RETTFERDIGHET... SAMSTEMTHET... BISTAND... GJELD... HANDEL... INVESTERING OG KAPITAL... NORGE OG VERDEN... 0

3 NORGES NÆROMRÅDER... 1 EUROPA... 1 VERDEN... INTERNASJONALE KONFLIKTER... FORSVAR OG SIKKERHET... NORDOMRÅDEPOLITIKK... ASYL OG INNVANDRING OG INTEGRERING... ASYL... INTEGRERING... KLIMA, MILJØ OG ENERGI... 0 FORVALTERANSVARET VÅRT FELLES ANSVAR... 0 KLIMA... 0 ENERGI... FORBRUK OG FORURENSNING... MILJØVERN... ØKONOMISK POLITIKK... FINANSPOLITIKK... PENGEPOLITIKK... STATENS PENSJONSFOND UTLAND... UTDANNING OG FORSKNING... LAVERE UTDANNING... GRUNNSKOLEN... VIDEREGÅENDE... 0 NÆRING, LANDBRUK, FISKERI OG HAVBRUK... NÆRINGSLIV OG NYSKAPING... LANDBRUK... FISKERI OG HAVBRUK... SYSSELSETTING OG ARBEIDSLIV... BOLIGPOLITIKK... SAMFERDSEL... DEMOKRATIET VÅRT...

4 Ideologi Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi Kristelig Folkepartis Ungdom bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Denne ideologien består av et sett grunnleggende verdier og prinsipper som sammen angir hvordan et godt samfunn for alle kan bygges og organiseres. Ideologiens verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter. Verdigrunnlaget har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Fra disse grunnverdiene kan vi utlede flere prinsipper for hvordan samfunnet kan organiseres. Ut fra de kristendemokratiske grunnverdiene og prinsippene skapes en god og helhetlig politikk for hele samfunnet. Kristelig Folkepartis Ungdom plasserer seg i sentrum av norsk politikk. Kristendemokratiet er verken en sosialistisk eller liberalistisk ideologi, men representerer et alternativ til disse. Kristendemokratiet legger vekt på personers frihet og rettigheter. Samtidig anerkjenner man de mange små og store fellesskap som avgjørende for å skape et godt samfunn. Individets frihet må aldri bli så stor at det får anledning til å krenke andres frihet. Kristendemokratiet forutsetter derfor individuelt ansvar i fellesskap. Menneskeverd Det kristne menneskesynet forplikter oss til en grenseløs omsorg for enkeltmennesket. Hvert enkelt menneske har et ukrenkelig menneskeverd. Vi er forpliktet til å se menneskets behov ut fra at vi alle er utrustet forskjellig; både psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Fra unnfangelsen til den naturlige død har hvert enkelt menneske ukrenkelige rettigheter. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem. Menneskeverdet innebærer at mangfold av mennesker er en berikelse, og ikke skal sees på som en byrde for samfunnet. Et menneskeliv må ikke reduseres til å kun være et middel, men må behandles som et mål i seg selv. Nestekjærlighet Nestekjærlighetstanken innebærer gjensidig likeverd, omsorg, respekt og toleranse mennesker imellom. Det kristne menneskesynet forplikter oss til en radikal og grenseløs solidaritet. Prinsippet om nestekjærlighet legger retningslinjer for hvordan vi møter våre medmennesker. En politikk som bygger på dette prinsippet, søker å finne løsninger basert på det enkelte menneskets behov. Der nestekjærligheten er ivaretatt, blir ingen forsømt eller fordømt. Forvalteransvaret Vi er satt til å forvalte de menneskelige, økologiske og materielle ressurser vi har til rådighet på en ansvarlig og bærekraftig måte. Dette innebærer en bevisst ideologisk politikk som ivaretar vår egen generasjon, så vel som de neste generasjoners

5 livsgrunnlag. I tillegg har vi et ansvar for å fordele samfunnets goder og byrder rettferdig. Kristendemokratiske prinsipper Ut fra de tre grunnverdiene utleder vi prinsippene som til sammen utgjør vår kristendemokratiske ideologi. Personalisme Det kristendemokratiske menneskesynet kan utdypes gjennom personalismebegrepet. Personalismen er et menneskesyn som tar utgangspunkt i mennesket sin relasjonelle natur og kapasitet til å handle moralsk med ansvar for sine egne handlinger. Mennesket er et sosialt vesen og kan ikke løsrives fra dets fellesskap, engasjement og åndelige behov. Den kristendemokratiske ideologi er opptatt av enkeltmennesket og dets behov. På samme tid ser vi verdien av fellesskapet, for individet kan best realisere seg selv når det deltar i et forpliktende fellesskap. Mennesker søker relasjoner med andre mennesker, derfor skal fellesskapet være til for enkeltmennesket, ikke motsatt. Familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. Her utvikles relasjoner, erfaringer og verdier som varer livet ut. Derfor er det spesielt viktig at staten legger til rette for at familier har frihet og muligheter til å fylle og utvikle denne rollen. Mennesket søker relasjoner med andre personer, familier, lokalsamfunn, organisasjoner, foreninger og med det offentlige. En slik samfunnsstruktur gir oss et mangfoldig samfunn der aktiviteter er styrt av menneskene og ikke staten. Staten skal ikke erstatte, men legge til rette for at de forskjellige naturlige fellesskap skal kunne fungere og bidra etter sin hensikt. Personalismen betyr et komplekst og realistisk syn på mennesket. Dette innebærer en erkjennelse av at mennesket er ufullkomment. Det finnes derfor heller ikke perfekte ideologier, politiske partier eller samfunn. Kristendemokratiet ser nødvendigheten av en demokratisk og pluralistisk samfunnsstruktur med en høy grad av maktfordeling. Mangfold Alle mennesker er skapt forskjellige, med stor frihet til å velge hvordan vi vil leve våre liv. Kristendemokratiet ser på forskjellighet og mangfold som positivt og velkomment. Alle mennesker skal være likeverdige deltakere i samfunnet og gis mulighet til å bidra med sine evner og egenskaper. Vi ønsker et samfunn preget av ulike mennesker, uten at staten eller andre griper inn med ensretting eller begrensning av mangfoldet. Samfunnet må alltid etterstrebe å ta hensyn til mindretallet, og søke å finne løsninger på vanskelige spørsmål, som gjør at mennesker kan leve sammen og følge sin egen samvittighet, på tross av uenigheter. Subsidiaritetsprinsippet Subsidiaritetsprinsippet er et prinsipp som danner utgangspunktet for ansvars- og oppgavefordelingen mellom de forskjellige nivåene i samfunnet. Prinsippet må forstås

6 som en motsetning til sentraliseringsprinsipper som ønsker å bygge samfunnet ovenfra og ned. Enkeltmennesket og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse egne utfordringer. Subsidaritetsprinsippet sier at storsamfunnet på en rettferdig og bærekraftig måte. Således sier subsidiaritetsprinsippet at beslutninger må fattes på lavest mulig hensiktsmessige nivå. "Bevisbyrden" ligger hos den som argumenterer for at en oppgave må løftes opp på et høyere nivå. Samfunnet skal bygges nedenfra og opp, og et fellesskapsnivå skal ikke fratas et ansvar dersom det håndhever dette på en god måte. Subsidaritetsprinsippet betyr at overliggende samfunnsinstitusjoner først og fremst skal støtte de små, naturlige, fellesskapene, og ta seg sv oppgaver som ikke lar seg løse på lavere nivå. Solidaritet Solidaritetsprinsippet tar utgangspunkt i samfunnet som en solidarisk enhet der de forskjellige delene, på alle nivåer, har ansvar for hverandre. Dette prinsippet henger sammen med subsidiaritetsprinsippet, og balanserer dette. Subsidiaritet ivaretar maktfordeling og ansvar mellom det private og offentlige, mens solidaritetsprinsippet sørger for at alle enheter har ansvar for hverandre. Solidaritetsprinsippet og subsidiaritetsprinsippet sett i sammenheng betyr at der noen svikter, må andre gå inn å ta ansvaret. Solidaritetsprinsippet viderefører på denne måten nestekjærlighetstanken til å gjelde for samfunnet, og ikke bare det enkelte mennesket. Kristendemokratiets forståelse av solidaritet gjelder ikke bare nålevende mennesker, av forvalteransvaret følger og at solidaritet gjelder på tvers av generasjoner. Retten til liv Begynnelsen av livet Retten til liv er den mest grunnleggende menneskerettigheten. KrFU bygger sin politikk på det kristne menneskesynet, som innebærer at alle mennesker har en uendelig og ukrenkelig verdi. Dette gjelder alle, fra unnfangelse til naturlig død, uavhengig av egenskaper og funksjonsevne. KrFU er derfor prinsipielt imot abort og ønsker et lovverk som gir styrket rettsvern til det ufødte liv og ikke graderer menneskeverdet etter egenskaper. Vårt hovedmål er et samfunn som gjør det mulig for alle gravide å velge å beholde barnet de bærer på. Dette må innebære at gravide kvinner opplever økonomisk trygghet og et støtteapparat utover egen familie og nettverk. Det er viktig å styrke fars rolle, gi rådgivning og god helsesøsteroppfølging. Forskning har indikert at gratis prevensjon har betydelig effekt på å redusere antall uønskede svangerskap og dermed også antall aborter. Derfor er det viktig å forebygge uønskede svangerskap gjennom tilgjengelig og gratis prevensjon Forskning på hvorfor kvinner velger å ta abort, må prioriteres høyere, slik at kunnskapen som skal legge grunnlaget for forebyggingen er til stede. De fleste abortene tas av kvinner i alderen 0 år. Mange av disse er under utdanning, i en

7 etableringsfase eller i starten av en yrkeskarriere. Studenter med barn må sikres gode ordninger KrFU ser at det kan oppstå vanskelige situasjoner der kvinner ønsker å ta abort. Vi mener det er viktig at kvinner i denne situasjonen får god rådgivning, veiledning og informasjon både om et eventuelt inngrep, og om hvilke muligheter kvinnen har dersom hun ønsker å beholde barnet. Vi ønsker at den abortsøkendes psykiske og fysiske helse skal tas hensyn til, samt sikre styrket rettsvern for det ufødte liv. sikre rettsvern for det ufødte liv fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium innføre en absolutt grense for abort i uke 1. ikke tillate fosterreduksjon senke grensen for behandling av premature barn fra uke til uke. innføre obligatorisk veiledning for kvinner som vurderer å ta abort. Dersom moren samtykker skal barnets far tilbys å delta på veiledningen. at helsetjenesten skal tilby gratis prevensjon for kvinner mellom 1 og år. Prevensjonen kan være langtidsvirkende og skal være av den type som primært forhindrer befruktning. at skolehelsetjenesten skal tilby seksualundervisning og -opplysning til skoleelever. sikre støtte til organisasjoner som gir rådgivning og støtte til gravide uavhengig av hvilket valg de tar. styrke innsatsen på forskning på årsaker til- og ettervirkninger av abort. Gi kvinner som har tatt abort «eller opplevd spontanabort,» et tilbud om deltakelse i en samtalegruppe eller samtale med lege/psykolog. Fedre som ønsker samtale må få tilbud om dette. at det må legges opp til gode ordninger slik at adopsjon blir et reelt alternativ til abort for kvinner i uønskede svangerskap. gi kvinner uten rett til lønnet svangerskapspermisjon et minimum av foreldrepenger på G (ca kroner) som fordeles over flere utbetalinger. Dette må også være minstebeløpet for de med rett til svangerskapspermisjon. Sikre helsepersonell samvittighetsfrihet i etiske spørsmål knyttet til liv og død. at dagens ordning med ultralyd i 1.uke må bestå, samtidig som vi ikke vil innføre rutinemessig ultralyd til alle gravide før.uke. at det ikke skal tilbys fostervannsprøve med mindre særskilte medisinske årsaker tilsier det. Bioteknologi og sortering For KrFU er alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hvilke egenskaper de har eller hvor mye verdiskaping de kan bidra med til samfunnet. kjempe mot et kaldt og ugjestmildt sorteringssamfunn der kravene for hva som kan aksepteres som normalt hele tiden vil være under press.

8 Bioteknologisk forskning gir vårt samfunn store muligheter, og det kan blant annet hjelpe oss å behandle sykdommer vi ikke kan behandle i dag. Samtidig gir bioteknologien oss betydelige etiske utfordringer som det er viktig at samfunnet tar aktivt stilling til. Derfor må det ligge konkrete etiske vurderinger til grunn for hva slags teknologi vi godtar og ikke godtar. Donasjon av arvemateriale i form av sæd og egg brukes for å gi barnløse muligheten til å få barn. Samtidig gir donasjon av sæd og egg oss muligheten til å konstruere barn med ønskede egenskaper og sortere vekk barn med uønskede egenskaper. Dette er en gradering av menneskeverdet KrFU ikke kan stå inne for. ikke tillate preimplantasjonsdiagnostikk som sorterer bort de med spesielle sykdommer. ikke tillate metoder for å lage donorbarn som sorterer vekk befruktede egg som har feil egenskaper. ikke tillate forskning på befruktede egg som gjør at liv går tapt. støtte forskning på stamceller fra fødte individer. ikke tillate bruk av fosterceller fra provoserte aborter til forskningsformål. opprettholde dagens forbud mot terapeutisk kloning. at det skal være et mål for ordningen med assistert befruktning at egg og sæd kommer fra foreldrene. ikke åpne for surrogati ikke åpne for eggdonasjon ikke godta sæddonasjon med anonym donor fjerne -årsregelen som gir alle kvinner over år tilbud om tidlig ultralyd. En verdig død Eldreomsorgen i kommunene må sikres et godt faglig nivå gjennom nok personell og riktig prioritering av ressursene. KrFU mener at menneskets absolutte og ukrenkelige verdi utelukker bruk av aktiv dødshjelp. Helsevesenets oppgave er ikke å ta liv, men å bevare og ivareta liv. Derfor bør helsevesenets ansvar og utfordring være å gjøre pasientene trygge på at de vil få den smertelindringen og omsorgen de trenger når livet går mot slutten. Palliativ (lindrende) pleie i kommunehelsetjenesten må få fokus. Det må tilrettelegges slik at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. Døende pasienter skal ha rett på aktiv livshjelp som innebærer helhetlig omsorg og smertelindring i livets siste fase. KrFU ønsker ikke at noen skal måtte dø alene eller i store smerter. at aktiv dødshjelp må være forbudt. at alle døende pasienter skal ha muligheten til fastvakt, og at ingen skal måtte gå døden i møte alene. ha god palliativ pleie i kommunehelsetjenesten og legge til rette for at flere pasienter kan få et godt tilbud hjemme i livets siste fase. at antall sengeplasser på lindrende avdelinger bør økes. at barn bør få et eget tilbud om tilpasset palliativ behandling på sykehus eller i

9 eget hjem. legge til rette for at alle som er i livets siste fase skal ha tilbud om samtale med en representant fra sin religion eller livssynssamfunn. Familie Familien er grunncellen i samfunnet og det første felleskapet vi møter i livet. Familien er en av de viktigste arenaene for tilhørighet, nærhet og fellesskap, og den skal sørge for trygge rammen rundt barns oppvekst. I familien bør barn møte barnet omsorg, bygger de første relasjoner og lærer om den nødvendige samhandlingen mennesker i mellom. Samfunnet har ansvar for å ta vare på og beskytte familien. Familiepolitikk handler om å skape best mulig oppvekstsvilkår for barna. Det finnes mange forskjellige familiekonstellasjoner i dag. Flere og flere har foreldre som ikke bor sammen, og barna bor delvis hos mor og delvis hos far. De aller fleste foreldre finner gode løsninger for sin familie og sine barn. KrFU er opptatt av at samfunnet skal legge til rette for at alle familier skal gis fleksibilitet og valgfrihet i hvordan de ønsker å organisere familielivet. Samfunnets oppgave er å sikre barn en trygg og god oppvekst. Når det offentlige må gripe inn i familier mener KrFU at barnets beste skal veie tyngst, og at barnas behov alltid skal komme foran de voksnes ønsker. Selv om ingen i Norge lever i absolutt fattigdom, er det viktig å sette fokus på relativ fattigdom. Relativt fattige barn er i en situasjon der de for eksempel ikke har muligheter til å være med på fritidsaktiviteter sammen med vennene sine. Barn i Norge skal ikke føle seg utenfor eller bli ekskludert fra viktige fellesskap fordi foreldrene har dårlig råd. Altfor mange barn vokser opp i fattigdom i dagens Norge. Det må settes inn målrettede tiltak for å hjelpe denne gruppen. endre permisjonsreglene, slik at man ikke mister uker av permisjonstiden ved fødsel før termin. gi alle fedre rett til foreldrepermisjon uavhengig av mors yrkestilknytning. gi fedre rett til lønn ved dagers permisjon i forbindelse med fødsel. at arbeidsavklaringspenger skal medregnes i opptjeningsgrunnlaget for foreldrepenger. at selvstendig næringsdrivende må få like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere. innføre søskenbonus, slik at kvinner kan beholde rettighetene til foreldrepenger selv om de ikke er i lønnet arbeid mellom foreldrepermisjonene. innføre bedre studiefinansieringsordninger for studenter i foreldrepermisjon og gi rett til pappapermisjon for studenter, samt sikre gode ordninger i overgang mellom studium og arbeid. gi studenter som får barn, rett til overgangsstønad uten at stipend blir gjort om til lån.

10 øke kontantstøtten til 000 kroner pr måned for ettåringene og 000 kroner pr måned for toåringene. Knytte barnetrygden til grunnbeløpet for folketrygden, inntektsgradere den og doble den til de som trenger det mest. ha et fleksibelt barnehagetilbud, tilpasset familienes behov, blant annet gjennom å legge til rette for to opptak til barnehagene hvert år. Alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass, på linje med i dag. Styrke familievernkontorene ha økt satsing på samlivstiltak for familier med funksjonshemmede barn. ha økt satsing på foreldreveiledning for minoritetsfamilier. at ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far og arbeide for å endre den vedtatte ekteskapsloven, slik at den gamle lovens definisjon av ekteskap som en ordning mellom mann og kvinne gjenopprettes. styrke barnevernets muligheter til rask reaksjon og til å yte hjelp til så mange som mulig gjennom et mangfold av tiltak tidligst mulig og at barnevernet skal være sikret midler til oppfølging av bekymringsmeldinger. lovfeste rett til ettervern for barn som barnevernet har hatt omsorg for frem til de fyller. øke innsatsen for å hindre vold i nære relasjoner og satse på forebyggende behandling for voldsutøvere. etablere flere tilbud til barn som har vært utsatt for eller vitne til vold i familien. Sikre alle barn rett til å kjenne sitt biologiske opphav. at Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon som gir individklagerett. la familiene fritt fordele foreldrepermisjonen øke kontantstøtten til 000 kr per måned for ettåringer og 000 kr per måned for toåringer for aleneforsørgere. Likestilling Hver enkelt av oss har ulike evner og interesser, og fortjener å bli behandlet som unike enkeltmennesker og ikke først og fremst som medlemmer av en gruppe. I Norge har vi kommet langt på vei mot likestilling, men dessverre opplever mange mennesker at deres muligheter blir begrenset sterke forventninger og holdninger. bekjempe all form for diskriminering. I et likestilt samfunn må det være respekt for den enkeltes valg av livsstil, utdannelse og arbeid. Kvinner og menn skal ha like muligheter og lik tilgang på makt og innflytelse. Like muligheter må ikke bare være formelle og juridiske, også holdninger og sosialt press kan hindre likestilling.

11 at unntaksregelen, som sier at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten, må tolkes strengt. gi far rett til foreldrepermisjon basert på egen opptjening, uavhengig av mors yrkesaktivitet. at det må arbeides for å redusere ufrivillig deltid. ikke benytte kvotering som likestillingspolitisk virkemiddel, men arbeide for at kvinner og menn skal rekrutteres på bakgrunn av kvalifikasjoner, og ikke kjønn. at introduksjonsprogrammet for innvandrere skal gi god informasjon om hvilke rettigheter og plikter menn og kvinner har, og hvilke normer som gjelder i det norske samfunnet. at kommunene skal ha ansvar for at krisesenter skal være tilgjengelig, ved å etablere krisesenter i kommunene eller i regioner ved interkommunalt samarbeid. støtte holdningskampanjer mot vold, diskriminering og rasisme. Samfunn med plass til alle KrFU ønsker et samfunn der enkeltmennesket blir ivaretatt ut fra egne forutsetninger og i kraft av å ha ukrenkelig verdi. At man har nedsatt funksjonsevne skal ikke være noe hinder for å lykkes i det norske samfunnet. Mennesker med ulik grad av nedsatt funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. KrFU arbeider for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av funksjonshemminger, diagnoser eller vansker. KrFU mener at det må være et prinsipp at i det man får beskjed om at man venter, eller får et funksjonshemmet barn, skal man oppleve at samfunnet stiller opp. Det er en realitet at det er utfordrende å vokse opp som, eller å være foreldre til, et barn med sterkt nedsatt funksjonsevne. Samfunnet skal være forpliktet til å stille med oppfølging og hjelp for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne gjennom gode offentlige tiltak. Det er viktig at det legges til rette for skolefritidstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne gjennom hele utdanningsløpet, ikke bare de første årene på barneskolen. at alle barsel-/barneavdelinger på sykehus skal ha en fagperson som skal veilede foreldre som venter eller har fått et barn med nedsatt funksjonsevne. at alle familier med barn med nedsatt funksjonsevne skal følges opp av en rådgiver i kommunen som koordinerer hjelpetiltak. at den individuelle planen skal sikre enkeltvedtak for nok hjelpetiltak. sørge for et verdig og faglig godt botilbud for mennesker med sterkt nedsatt funksjonsevne og multihandikap over 1 år. at det må bli enklere for pårørende å få rett på omsorgslønn, og de som mottar omsorgslønn skal ha krav på pensjonsopptjening på linje med andre

12 lønnsmottakere. bygge ut ulike botilbud som ivaretar de ulike behovene som funksjonshemmede har at det offentlige må sørge for et tilrettelagt transporttilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne. ved nye offentlige bygg skal det være krav om universell utforming. at flere offentlige friluftsområder skal være tilgjengelige for mennesker med nedsattfunksjonsevne. sette nasjonale retningslinjer for TT-ordningen (transporttjenesten), for å gi alle bevegelseshemmede de samme mulighetene uavhengig av bosted i landet. at alle stemmelokaler som brukes ved stortings- fylkes og kommunevalg skal være universelt utformet. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres. Aldersgrensen på år på trenings- og fritidshjelpemidler må fjernes. Funksjonshemmede som trenger assistanse må få rettskrav på brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA-ordningen må bli statlig finansiert. Helse Kristendemokratiet legger menneskets absolutte og ukrenkelige verdi til grunn. KrFU ønsker et helsevesen som ser hele mennesket og ivaretar menneskeverdet. Alle skal ha tilgang på gode helsetjenester uansett hvor i landet man bor. KrFUs mål er at helsetilbudet skal tilpasses den enkelte bruker og de lokale forholdene. satse mer på forebygging, rehabilitering og pasientopplæring. Desentraliserte sykehustilbud som tilbyr medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og et forsvarlig fødetilbud må opprettholdes. Dette er en forutsetning for et trygt helsevesen i distriktene, samtidig som det er hensiktsmessig at ikke-akutte tilbud er mer sentralisert. Primærhelsetjenesten skal tilby et helhetlig kommunalt tilbud, og er grunnmuren i det norske helsevesenet. For å møte utfordringene samhandlingsreformen gir, er det nødvendig med et kompetanseløft i primærhelsetjenesten, for å sikre at det er nok arbeidskrav og kompetanse til å behandle stadig flere og sykere pasienter. En enorm utvikling innen teknologi og medisin har gjort at vi står overfor nye og uante muligheter. KrFU mener det må være etikk som setter grenser for teknologi, og ikke omvendt. Prioritere ned tilbud til fordel for andre som anses som viktigere, eller kommer flere til godeen slik prioritering må skje med pasientens beste som fokus. Behandlingsinstitusjoner som drives i regi av frivillige organisasjoner eller private aktører er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten Særlig kan de utfordre det offentlige helsevesenet ved å øke fokuset på enkeltmennesket og helhet i tjenestene. :

13 Opprettholde forsvarlig medisinsk og kirurgisk akuttberedskap i hele landet Øke innsatsen for å rekruttere blodgivere og organdonorer Fjerne forbudet som sier at homofile ikke får gi blod Innføre et donormerke på førerkortet til de som ønsker det I større grad legge til rette for bruk av private og ideelle helsetilbud Satse på kliniske farmasøyter i primær- og spesialisthelsetjenesten for bedre legemiddelkompetanse Effektivisere helsevesenet ved bruk av moderne IKT-løsninger i hele landet Sikre at primær- og spesialisthelsetjenesten har tilgang på moderne medisinskteknisk utstyr at det skal forskes mer på sykdommer som rammer kvinner spesielt, og på sykdommer og medikamentbivirkninger der kvinner har andre symptomer enn menn, og behandling for disse. øke egenandeler for behandling i helsetjenesten øke frikortgrensen øke kvaliteten i kommunens tannhelsetjeneste, og øke aldersgrensen for gratis offentlig tannhelsetjenesten til år. øke sukkeravgiften Ungdomshelse Hverdagen til mange unge er preget av press, forventninger og urealistiske krav til hvordan man bør se ut og oppføre seg. For mange blir dette en vond sirkel, og man mestrer ikke skole, jobb og hverdagen. KrFU ønsker at skolehelsetjenesten skal utvides og forbedres. Tjenesten skal fungere som et forebyggende- og lavterskeltilbud for alle elever, uansett hvor i landet man bor. Ved at psykiske lidelser oppdages på et tidlig tidspunkt kan elevene få rask oppfølging av eksterne helsetilbud og hjelp på et tidlig tidspunkt. Tiden som student kan også by på utfordringer når det gjelder psykisk helse. Det må finnes gode helsetilbud for studenter i tilknytning til lærestedene slik at det er lett for studentene å søke nødvendig helsehjelp. KrFU mener at studentsamskipnadene er best egnet til å sørge for et tilpasset helsetilbud ved det enkelte studiested, men at de må få god hjelp til å legge til rette for dette. at lærerutdanningen skal inneholde grunnleggende opplæring om psykiske lidelser og tegn på disse. at skolehelsetjenesten skal ha lav terskel og tilrettelagte muligheter for å henvise elever til flere yrkesgrupper som leger, psykologer, religiøse veiledere og fysioterapeuter. at det skal være en 0 % helsesøsterstilling per 00. Elev i barneskolen, 00. Elev i ungdomsskolen og 00. I videregående. legge seksualundervisning og prevensjonsveiledning til skolehelsetjenesten for å sikre form og innhold på undervisningen. Det må legges vekt på etikk,

14 følelsesmessige forhold, konsekvenser, personlig grensesetting og respekt knyttet til seksualitet. At det skal utarbeides faglige retningslinjer for å håndtere overgangen mellom barne- og voksenavdelinger Psykisk helse Andelen nordmenn diagnostisert med små eller store psykiske problemer øker. KrFU vil satse på forebyggende arbeid, samtidig som behandlingstilbudet må styrkes. Pasientene trenger å bli tatt på alvor igjennom et effektivt behandlingssystem. Bruk av tvang i psykiatrien må alltid være siste utvei, og skal kun benyttes dersom pasienten står i fare for å skade seg selv eller andre. Pasienter skal i større grad gis mulighet til å legge seg inn på frivillig tvang. : Rus At det må være undervisning og informasjon om psykisk helse i skolen At personer med psykiske lidelser skal få rask behandling, og det skal ikke være ventetid for personer under år. Øke antall døgnplasser i psykiatrien. Sette inn økte ressurser for å forenkle overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til den ordinære psykiatrien. Det bør etter eget ønske være mulig å forbli i barne- og ungdomspsykiatrien frem til fylte 0 år. At behandlede pasienter må få et godt ettervern for å hindre tilbakefall. Opprette flere arbeidstreningstilbud for unge med psykiske lidelser. At det skal utarbeides en nasjonal, helhetlig plan for forebyggende psykisk helsearbeid. Forbedre situasjonen for eldre mennesker med psykiske lidelser. Iverksette tiltak for at det skal bli lettere å oppdage blant annet gjennom flere kurs for de som jobber med eldre. Stryke fastlegers muligheter til samtale om psykiske problemer ved helsesjekker. Satsning ovenfor mennesker som har ROP-dobbeltdiagnose (Rus og psykisk lidelse) må styrkes, blant annet ved å etablere behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Legge til rette for at helsesøstre kan øke sin kompetanse på psykisk helse Åpne for mer bruk av frivillig tvang Et godt samfunn kan måles ut fra hvordan det tar vare på de med de største utfordringene. I ruspolitikken er KrFU opptatt av dem som rammes av misbruk og avhengighet. Vårt fokus vil alltid være på hvordan man kan forhindre at mennesker utvikler rusavhengighet, hvordan vi som samfunn tar vare på mennesker med rusproblemer, og hvordan vi på en god måte kan sørge for at enkeltmennesker hjelpes ut av misbruk. Vi klarer i for liten grad å hindre nyrekruttering, redusere rusrelatert kriminalitet eller å bedre den sosiale situasjonen for rusavhengige. Økende

15 tilgjengelighet, avrusing og rehabilitering må sees i sammenheng i større grad enn i dag. at alle rusmisbrukere som ønsker det skal få behandling. Det må satses på høyere kvalitet i behandlingstilbudet, blant annet ved at ettervernet må være minst år og inneholde jevnlig og god kontakt. Tilbud om tilpasset behandling og ettervern skal gis til alle med rusrelaterte problemer. Legemiddelassistert behandling (LAR) fungerer ikke godt nok. Det er for lite fokus på rehabilitering, og KrFU syns det er problematisk at behandlingsopplegget i stor grad legger opp til en livslang avhengighet av metadon eller subutex/subuxone. Ideelle, frivillige institusjoner skal være et mulig alternativ på linje med de offentlige. Alle skal selv kunne velge sted for behandling. Behandlingstilbudet må videreutvikles og tilpasses ulike behov og aldersgrupper bedre. Behandlingstilbudet for dem med dobbelt diagnose, rus/psykiatri, må styrkes. Det holdningsskapende arbeidet i skolen, gjennom fritidsaktiviteter og idrettslag er viktig. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i det forebyggende arbeidet, og må sikres ressurser til å drive rusforebyggende arbeid. Samfunnet må satse på flere rusfrie møteplasser, spesielt for ungdom. Kontroll med oppfølging av alkohollovgivningen er sentralt. Kontrollen må forbedres, være hyppig og uten forvarsel. Spesielt viktig er det å hindre salg av alkohol til mindreårige. KrFU mener skadereduserende tiltak, som å gi ut rent brukerutstyr er viktig. Rent brukerutstyr fører til mindre forekomst av smittsomme sykdommer blant rusavhengige, som HIV og Hepatitt C. KrFU ønsker i utgangspunktet ikke sprøyterom, men ser nytteverdien ved at man får rent utstyr, og man har en direkte kontakt inn i behandlingsapparatet dersom man ønsker å bli rusfri. Dersom vi skal fortsette med sprøyterom, mener KrFU at det ikke bare må være en oppbevaringsplass for brukere som vil sette et trygt skudd, men et sted hvor man kan bli motivert til rusfrihet og behandling. kreve at butikkene flytter alkoholen til et avlukke adskilt fra forbruksvarene. bevare den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket, og som følge av det opprettholde en relativ høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten. sikre ungdom rusfrie møteplasser gi støtte til organisasjoner som informerer om skade og ringvirkninger av rusmidler.. fremheve ordningen med vinmonopol som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel og sikre tilstrekkelig antall utsalgssteder til at legitimiteten til ordningen ivaretas. ha bedre og hyppigere kontroller for å hindre salg av alkohol til ungdom under 1 år at utsalg som selger alkohol til mindreårige skal miste bevillingen til å selge alkohol i minst måneder. at alkohol på lik linje med tobakk merkes med informasjon om produktets helseskadelige konsekvenser. legge til rette for at rusavhengiges familier får et bedre tilbud og oppfølging 1

16 Eldre styrke ettervernet av rusavhengige for å hindre tilbakefall. at unge og kriminelle rusavhengige bør kunne dømmes til opphold på rehabiliteringsinstitusjon istedenfor fengselsstraff. at rusavhengige skal få velge behandlingssted. øke antall behandlingsplasser, slik at mennesker får tilbud om behandling når de er motiverte Ikke legalisere narkotika og ikke åpne for heroinutdeling i statlig regi. sikre gravide med rusavhengighet den oppfølgingen de har krav på. At det tilrettelegges for utvidet bruk av frivillig tvang. Satsingen ovenfor mennesker som har ROP-dobbeltdiagnose må styrkes, blant annet ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler. Rusmisbrukere må sikres enkel tilgang på lege- og tannhelsetjenester. At siktepunktet i LAR er rehabilitering Fremtidens eldreomsorg skal ha tjenester med kvalitet, innhold og kapasitet. Eldre skal få dekket sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Det må satses på kvalifiserte ansatte, tilrettelagte aktivitetstilbud og møteplasser. De sykeste eldre må sikres sykehjemsplasser. Egnet boform er en nøkkel til en god eldreomsorg. Derfor må det være god balanse mellom hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I den forbindelse må det vurderes om harmonisering av finansieringsordningene for sykehjemsplasser og omsorgsboliger er nødvendig. Dette berører blant annet finansiering av medisiner, medisinsk-teknisk utstyr og nødvendige tjenester fra ulike yrkesgrupper. Kommunene bør utarbeide planer for en sammenhengende omsorgstrapp, der det å kunne bo hjemme, motta hjemmesykepleie, bolig med heldøgns omsorg og pleie, dagtilbud i institusjon, tilbud om dagsenter, omsorgsbolig og sykehjemsplass utgjør trinnene. Det må bygges ut tilstrekkelig med sykehjem og eldreboliger, slik at alle som ønsker enerom må få tilgang til det. Alle eldre skal sikres hjelp etter behov. Det være seg plass i sykehjem, trygghetsalarm, eller andre behov. Valgfrihet og individuelle løsninger er avgjørende for et godt helsetilbud. Personlige relasjoner er av uendelig stor verdi. Forskningsinstituttet NOVA har dokumentert at hver tredje eldre lever i ensomhet. Her har vi som medmennesker et spesielt ansvar. KrFU mener det bør være et bedre aktivitetstilbud i og utenfor institusjoner for å redusere for mye ensomhet blant eldre. Både sosiale, rehabiliterende og meningsfulle aktiviteter må være tilgjengelige for de som ønsker å delta på det. KrFU ønsker at flere kommuner legger til rette for mer valgfrihet i eldreomsorgen. Kommunene må legge til rette for fritt brukervalg i hjemmetjenester, hjemmesykepleie og sykehjem der det er hensiktsmessig. Private og frivillige aktører som et supplement til en god offentlig eldreomsorg er viktig for å bidra til et helhetlig tilbud, bedre kvalitet og valgfrihet for brukerne. Vi stiller oss derfor positive til konkurranseutsetting av sykehjem der kvalitet er vektet høyere enn pris 1

17 De fleste av oss liker seg best i eget hjem. Dette gjelder i stor grad de eldre. Derfor bør alle eldre få muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem. Hjemmet må tilrettelegges slik at brukeren har alle nødvendige hjelpemidler, og at helsepersonell kan utføre jobben uten at det går utover deres egen helse. Vi ønsker at sykehjem skal fungere som et hjem, ikke bare en oppholdsinstitusjon for de som ikke lenger greier å bo i eget hjem. Kvalitet på sykehjemmene er det viktigste for at eldre skal ha et verdig opphold på sykehjem. I dag er det alt for få kvalitetsundersøkelser, og offentlige sykehjem er ikke pliktet til å melde inn avvik. KrFU mener at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse, der alle sykehjem blir testet på samme grunnlag. Både beboere, pårørende og ansatte må tas med i undersøkelsen. På denne måten vil vi fortere oppdage og rette på mangler, og sykehjemmene vil få konkrete tilbakemeldinger på hva de må jobbe med for å opprettholde god kvalitet. at det skal bevilges nok penger til at verdighetsgarantien for eldreomsorgen kan følges opp. ha en gjennomgang av refusjonsordningene for fysioterapeuter for å redusere ventetid og gjøre tjenestene lettere tilgjengelige for pasientene.. styrke rehabiliteringstilbudet for eldre etter sykdom, slik at den enkelte kan få funksjonsevnen tilbake og selv kan klare dagligdagse gjøremål. at vertskommunen beholder vertskommunetilskuddet for psykisk utviklingshemmede også etter fylte år. bedre ordningen med omsorgslønn og avlastningstiltak for familiemedlemmer som selv utfører omsorgstjeneste. at beboere på alders- og sykehjem skal ha mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål (prestetjeneste m.m.). alle langtidsbeboere som bor på sykehjem skal få enerom om de ønsker det. at det må legges bedre til rette for pårørende som selv ønsker å ta seg av sine eldre. øke støtten til frivillighetssentraler som tilbyr enkle vaktmester- og andre tjenester til eldre. at det skal utvikles en nasjonal kvalitetsundersøkelse for alle sykehjem. kommunene bør utarbeide planer for en sammenhengende omsorgstrapp at kommuner i større grad skal legge til rette for valgfrihet i hjemmetjenestene gjennom ordningen fritt brukervalg at ved konkurranseutsetting av sykehjem skal kvalitet vektes høyere enn pris. Primærhelsetjenesten skal tilby legemiddelsamtale med en farmasøyt for å unngå overmedisinering øke brukerbetalingen for sykehjemsplass ha lukkede anbudsrunder for sykehjem drevet av ideelle aktører Kultur, frivillighet og idrett Den kristendemokratiske ideologi fremhever at mennesker har behov utover de grunnleggende materielle behovene. Kreativitet og fantasi som gir seg uttrykk i ulike 1

18 former for kunst og kultur, er med på å tilfredsstille menneskets ikke-materielle behov. Kultur Kulturbegrepet er stort og rommer veldig mye. Kultur skaper mangfold, engasjement og deltakelse. KrFU ønsker et mangfoldig samfunn som har plass for mange ulike uttrykk både fra amatører og profesjonelle. særlig arbeide for å stimulere barn og unges engasjement i ulike kulturtiltak. Kulturskolene har stor betydning, både lokalt og nasjonalt. Her får elevene møte kunstneriske og kulturelle uttrykk i sitt nærmiljø. Kulturskolene må ha en lav egenbetaling, slik at den sosiale rekrutteringen ikke blir skjev. Det er et mål for KrFU at alle barn som søker, får plass, og at det utarbeides retningslinjer for kommunene ut fra nasjonale mål for kulturskoletilbudet. Det er også viktig å støtte opp om uorganiserte initiativ fra ungdom selv gjennom å ha gode, lokale økonomiske støtteordninger. Formidlingen av kunst og kultur foregår ofte gjennom institusjoner. Bibliotekene, museene, teatrene og kinoene er helt sentrale i kulturformidlingen i hele landet. Formidling av kultur har både et fortids- og et samtidsperspektiv. Det er viktig at man sikres god tilgang til vår historie, men også at vår samtid blir dokumentert og at nye aktører slipper til. KrFU er opptatt av at man skal sikres tilgang til disse kulturinstitusjonene over hele landet. styrke kulturskolen slik at det er et godt lavterskeltilbud for alle. Prisen for tilbudet må ikke overstige det private markedet utvikle talentprogrammer og liknende som kan gi utfordringer til morgendagens kunstnere. sikre museene midler slik at de kan utføre alle sine kjerneoppgaver: innsamling, bevaring, dokumentasjon, forskning og formidling. sikre gode kunst- og kulturtilbud for eldre både på institusjoner og i nærmiljø. verne opphavsretten. styrke kulturminnefondet. styrke finansieringsordningene for å ta vare på kirkebyggene. opprettholde og videreutvikle båtbok og bokbusstilbudet. gi lavinntektsfamilier et kulturkort som barna kan bruke som betaling for idretts- og kulturaktiviteter. at skolers musikkrom blir gjort tilgengelig for uorganisert aktivitet til musikkinteresserte elever etter skoletid. Frivillighet Vi er avhengige av en frivillig sektor som kan være en sterk og selvstendig aktør i samfunnet. I tillegg til de tradisjonelle, frivillige organisasjonene har det vokst frem en rekke lokale og regionale tiltak som i stor grad er basert på frivillig innsats. Frivillig sektor er med på å styrke og bevare demokratiet og sikre samfunnet mot for 1

19 stor statlig innflytelse. Det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres et godt økonomisk grunnlag og at finansieringen ikke bare er offentlig. Derfor vil KrFU styrke ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner og likestille dette med skattefritak for pengegaver til forskning. Dette vil være med på å sikre organisasjonenes selvstendighet og økonomi. Frivillighetsarbeid innen idrett, bistand, menighetsarbeid, kultur og barne- og ungdomsarbeid er et alternativ til en pasifiserende livsstil. Dette er et gode for enkeltmennesker i selv. Samtidig kan engasjement føre til en økt bevisstgjøring om samfunnsansvar. På den måten bidrar frivillig arbeid til å forme et samfunn der mennesker bidrar og samtidig tilfører mangfold til fellesskapet. Slik bygges et godt samfunn nedenfra. jobbe for at frivillige organisasjoner i større grad må anerkjennes som viktige aktører i samfunnsoppgaver som rusomsorg, integrering og eldreomsorg. øke beløpsgrensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til kroner. utvide frivillige organisasjoners rett til fritak for merverdiavgift. redusere skjemaveldet for frivillige organisasjoner. øke beløpsgrensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 000 kr. Idrett Idretten er en del av norsk kultur, både som folkeaktivitet, underholdning og lidenskap. For KrFU er det viktig at hele spekteret blir ivaretatt, fra den uformelle leken og aktiviteten, til toppidretten. Idretten skal være en arena der man får bygge gode relasjoner i et trygt miljø, noe som igjen forebygger at barn og unge faller utenfor i ung alder. Det er viktig å se sammenhengen mellom bredde- og toppidrett. Statens tilskudd til toppidrett er blant annet viktig på grunn av dens rolle som forbilde og kulturell identitetsskaper. KrFU mener at statlige tilskudd til organisert idrett i hovedsak skal understøtte breddeidretten, slik at det kan opprettholdes og utvikles gode lokale aktivitetstilbud over hele landet. De statlige tilskudd må være preget av langsiktighet og forutsigbarhet. ha gode støtteordninger for idrettstilbud drevet på frivillig basis. legge til rette for at idrettslag ved kommunal etterspørsel kan drive SFOtilbud. at gymsaler på skoler skal kunne lånes ut til idrettslag, ungdom og studenter legge bedre til rette for uorganisert idrett gjennom åpne idrettsanlegg når det ikke skjer organisert aktivitet sette i verk ulike stimuleringstiltak for å støtte idrettens arbeid med å innlemme ulike grupper med spesielle behov i idretten, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne. 1

20 støtte idrettens arbeid med å etablere og utvikle idretts- og aktivitetstiltak rettet mot innvandrerbarn, særlig jenter, og øke deltakelsen fra innvandrerforeldre. satse aktivt på utbygging av lokale idrettsanlegg og lette tilgangen til bruk av kommunale og fylkeskommunale anlegg og at alle kommuner har tilfredsstillende tilbud til svømmeopplæring. Ikke tillate salg av alkohol og andre rusmidler på idrettsarenaer. gi momsrefusjon for idrettsanlegg bygget av idrettslag. at breddeidretten skal være prioritert i statlig idrettspolitikk. styrke arbeidet mot doping. Spillpolitikk Norge må i større grad bekjempe spilleavhengighet og hensynet til de spilleavhengige må veie tyngre enn kravene til inntjening hos Norsk Tipping. Det må innføres strenge kontrollrutiner for overholding av aldersgrense, brudd på reglene må føre til inndragning av salgsrett. at frivillige organisasjoner må ha anledning til å drive lotterier til inntekt for sin virksomhet. at alle spill skal være registrerte. avslutte Norsk Tippings automatvirksomhet. at Norsk Rikstoto må underlegges samme spillrestriksjoner som Norsk Tipping. at poker med sosialt formål skal være tillat så lenge innsatsen er minimal Mediepolitikk Det må sikres gode kår for ytringsfrihet og reelt mangfold i media. En fri og uavhengig presse er en forutsetning for en god samfunnsdebatt. Lokalmediene er viktige kulturbærere og bidrar til at et bredt spekter av synspunkter og ytringer kommer til orde i den lokale samfunnsdebatten. ha et medietilbud der riksdekkende, regionale og lokale og meningsbærende medier sammen gir bredde og mangfold og gi disse mediene gode rammevilkår. KrFU ønsker en gjennomgang av pressestøtten, slik at denne tilpasses den nye medievirkeligheten. Et mangfold av ulike aviser, tv- og radiokanaler skal ta vare på demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Den økte tilgangen til og bruken av internett medfører at innhold som de tradisjonelle mediene i større grad ville ha stanset, blir tilgjengelig via nettet. Dette tilsier at arbeidet med å avklare redaktøransvaret i nettmediene må intensiveres. Sosiale medier har endret mediehverdagen, og har også brakt med seg utfordringer med mobbing, trakassering og trusler. Ofte skjer dette anonymt, noe som gjør det enda vanskeligere for de det rammer. 0

Forslag til KrFUs hovedprogram 2014-2016

Forslag til KrFUs hovedprogram 2014-2016 Forslag til KrFUs hovedprogram 01-01 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 Innhold IDEOLOGI... GRUNNVERDIENE I DEN KRISTENDEMOKRATISKE IDEOLOGI... MENNESKEVERD... NESTEKJÆRLIGHET... FORVALTERANSVARET... KRISTENDEMOKRATISKE

Detaljer

Hovedprogram for KrFU 2012-2016

Hovedprogram for KrFU 2012-2016 Hovedprogram for KrFU - Oktober Innhold Ideologi... Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi... Menneskeverd... Nestekjærlighet... Forvalteransvaret... Kristendemokratisk ideologi... Personalisme...

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Hovedprogram. for. KrFU 2008-2012

Hovedprogram. for. KrFU 2008-2012 Hovedprogram for KrFU 00-01 Revidert på landsmøtet 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 Innhold 1. IDEOLOGISK UTGANGSPUNKT... 1.1. Grunnverdiene i den kristendemokratiske ideologi... 1.1.1 Menneskeverd... 1.1. Nestekjærlighet...

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Forslag til politisk program for Kristelig Folkeparti 2013 2017 Menneskeverd i sentrum

Forslag til politisk program for Kristelig Folkeparti 2013 2017 Menneskeverd i sentrum Programkomiteens førsteutkast April 01 Forslag til politisk program for Kristelig Folkeparti 01 01 Menneskeverd i sentrum Innhold KrFs verdigrunnlag og ideologi... Verdigrunnlaget... Det kristne menneskesynet...

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Endringsforslag til revidert program KrFUs landsmøte 2014

Endringsforslag til revidert program KrFUs landsmøte 2014 Nummer Side Linjen r Forslagsstiller Stryk/Endre/Sl ett Forslag Begrunnelse Forankring i kristendem okratisk ideologi Programko miteens Deba innstilling Inns ttniv tillin D1 1 1 Thor Håkon Lindstad E Gjennomgående

Detaljer

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011 Samarbeidsplattform for det nye Sentrum-venstre samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - Lerkendal-erklæringen 2011 - - - - - - - - - - DET NYE SENTRUM-VENSTRESAMARBEIDET Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

OSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens: ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Rus... 85 Ideelle organisasjoners plass i velferdssamfunnet... 89 Sosial og velferd... 91 Arbeidslivet i skapersamfunnet... 94 Boligpolitikk...

Rus... 85 Ideelle organisasjoners plass i velferdssamfunnet... 89 Sosial og velferd... 91 Arbeidslivet i skapersamfunnet... 94 Boligpolitikk... 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 Innhold Verdigrunnlag og ideologi... Grunnverdier... Kristendemokratiske prinsipper... Likeverdssamfunnet... Menneskerettigheter... Retten til liv... Et samfunn med plass til alle...

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

KrFs program 2009-2013

KrFs program 2009-2013 KrFs program 2009-2013 Innhold INNHOLD... 1 KRFS VERDIGRUNNLAG OG IDEOLOGI... 5 VERDIGRUNNLAGET... 5 Det kristne menneskesynet... 5 Nestekjærligheten... 5 Forvalteransvaret... 5 KRISTENDEMOKRATISK IDEOLOGI...

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Politisk program 2016 2018

Politisk program 2016 2018 Politisk program 2016 2018 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd og solidaritet der rusmidler ikke skaper problemer.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Sørum Kristelig Folkepartis valgprogram for kommunestyreperioden 2007-2011.

Sørum Kristelig Folkepartis valgprogram for kommunestyreperioden 2007-2011. Sørum Kristelig Folkepartis valgprogram for kommunestyreperioden 2007-2011. 1.0. KRFs VERDIGRUNNLAG OG IDEOLOGISKE PLATTFORM Med KrFs verdigrunnlag som rettesnor, ønsker vi i Sørum KrF å utvikle Sørum

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 1. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 215 I løpet av dette kvartalet har vi hatt spesielt fokus på vold i nære relasjoner gjennom kampanjen #IKKEGREIT. Vi har sett en generell

Detaljer

Partiprogram for perioden 2015 2019

Partiprogram for perioden 2015 2019 Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning?

Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Samhandlingsreform blir det venstreforskyvning? Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, tord.moltumyr@meland.kommune.no Nordhordland + Gulen: 9 kommuner - Ca. 40.000 innbyggere Helsehusprosjekt.

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder Innledning. Kristelig folkeparti bygger sin politikk på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, forvalteransvaret og vår felles kulturarv. Vi vil være med å bygge et samfunn der enkeltmennesket

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Kristelig Folkeparti Politisk program 2013-2017. Innholdsfortegnelse. KrFs verdigrunnlag og ideologi... 7. Grunnverdier... 7

Kristelig Folkeparti Politisk program 2013-2017. Innholdsfortegnelse. KrFs verdigrunnlag og ideologi... 7. Grunnverdier... 7 Kristelig Folkeparti Politisk program 2013-2017 Innholdsfortegnelse KrFs verdigrunnlag og ideologi... 7 Grunnverdier... 7 Det kristne menneskesynet... 7 Nestekjærligheten... 7 Forvalteransvaret... 7 Kristendemokratiske

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE 2011-2023 SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nesodden kommune v/leder Cato Lie Solvangveien 6 1454 FAGERSTRAND Nesodden kommune Pb 123 1451 NESODDTANGEN Fagerstrand 17. mars 2011 KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN

Detaljer

Det sivile samfunn. Fritt og mangfoldig

Det sivile samfunn. Fritt og mangfoldig Det sivile samfunn Fritt og mangfoldig Innhold 1. Kristendemokrati og sivilsamfunn... Sivilsamfunnet... Personalismen og sivilsamfunnet... Subsidiaritetsprinsippet og sivilsamfunnet.... Sivilsamfunn for

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer