NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE & HARDDISKEN FELLER DE KRIMINELLE

2

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 6 Harddisken feller de kriminelle 4 Kvalitet og ledelse 6 Harddisken feller de kriminelle 8 Brannhund på Kripos 10 New Public management 12 Politireform PolitiforumBil 16 Studiereformen som alternativ 18 Politimann syklet 6400 km i Australia 24 Månedens lokallagsleder 25 Sykkel funnet! 26 Innlegg og debatt 28 Novelle: «Stråmannen» 30 Fagartikkelen: Gevinst ved prosjektorientert etterforskning 32 Minneord 32 Bokanmeldelse: «Krimjournalisten» 34 Politiets skjeve verden Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: redaktor@pf.no I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax unni.t.grondal@pf.no G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 8 Brannhund på Kripos Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 10 New Public Management 18 Syklet Australia på tvers Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Harddisken avslører de kriminelle. Foto: Eivind Røhne ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Kvalitet og ledelse TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hva har ledelsens kvalitet å si for politiets arbeid? Excellence Norway hadde invitert Beredskapstroppens sjef Johan Fredriksen og pensjonert fotballspiller Jan Åge Fjørtoft til Kripos oppgaven var: Hvordan utøve ledelse! Med vidt forskjellig utgangspunkt gavde tilhørerne noe til ettertanke. Begge med bakgrunn fra miljøer som stiller krav til ekstreme individuelle kvaliteter hvor resultatet likevel er avhengig av innsatsen fra et helt team. Dette var paralleller begge kom inn på fra hvert sitt ståsted. Der Fredriksen tok til ordet for at det var viktig at man fant de rette løsningene så ville målet komme som en følge av løsningen, var Fjørtoft veldig klar på at han var på fotballbanen kun for en ting score flest mulig mål, hvordan han gjorde det var det ingen som brydde seg om. Laget stammen vi Fjørtoft hentet mange eksempler fra da han spilte på landslaget for Drillo, og berømmet Drillo`s evne til å bygge opp laget til å bli "vi". Det var viktig å tilhøre laget, det å bli en av "vi" selv om de kom fra forskjellige kulturer. De hadde ett felles mål å slå motstanderen. I utgangspunktet ønsker all å tilhøre noe, lederens oppgave blir å få sine medspillere til å føle tilhørighet til sin organisasjon, sa Fjørtoft. I Beredskapstroppen la de særlig stor vekt på rekrutteringen, og det var viktig for Fredriksen å få sjekket ut at nye medarbeidere hadde en ekte motivasjon, for Dine medarbeidere kan ikke forvente å bli fortalt hva de skal gjøre. De må skjønne hva de ser, og så handle ut fra dette" sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen. som han sa: I ytterste konsekvens må mine medarbeidere være villig til å ofre egen helse, og kanskje liv for å berge andre. De vektla aktiv kompetanseoverføring, og hadde egne opplegg for å overføre kompetanse fra eldre erfarne til de yngre medarbeidere. "Vi tømmer de for kompetanse før de forlater oss", sa Fredriksen. Mellom spenning og angst I de fleste jobber vil det være situasjoner hvor det oppstår spenninger. Hvis dette får utvikle seg ukontrollert, kan det utvikle seg til bekymring, og videre til angst. Enhver har sitt mestringsnivå. Men for å møte spenningssituasjonene, og hindre at de får utvikle seg til bekymring og angst er det viktig å møte situasjonene med ferdigheter. Det handler om å ha tro på egne ferdigheter, sa Fredriksen. Du skal ha respekt for motstanderen, men ikke overdreven frykt. Fjørtoft dro sammenligningen med landslaget før de skulle møte England med alle sine ver- Det man ikke har gjort i forkant av en krise, vil kunne forsterke krisen Johan Fredriksen densstjerner til kamp. Før kampen kjørte Drillo en sekvens som synliggjorde at laget de skulle møte hadde en lang rekke svakheter. Da vi løp ut på gressbanen var vi sikre på å skulle slå alle verdensstjernene vi hadde hørt så mye om, sa Fjørtoft. Hvor trener lederen? Begge var opptatt av behovet for å trene for å bli bedre, og trakk dette inn i lederrollen. Fjørtoft stilte spørsmålet: "Hvilken arena bruker ledere for å bli bedre hvor er treningsbanen. Et relevant spørsmål. For det er vel ikke fremdeles slik i politiet at når man først har fått en lederstilling, så kan man alt, og alt er fullkomment. Tar man som leder utfordringen med å spørre hvordan kan jeg bli en bedre leder? Å bygge motivasjon Hvordan holder du som leder på motivasjonen, var et av spørsmålene som kom opp i paneldebatten etter foredragene. For meg er det viktig å være tydelig på delegering og vise folk tillit, sa Fredriksen. Tidligere NSB sjef, Osmund Ueland gikk inn på at lederens viktigste oppgave var å være en kultur- og verdibygger. Det skal være lov å feile, og lederen må gi støtte også når det begås feil. Ledere må ikke stikke av når noe går galt, fortalte Ueland en forsamling på 80 ledere fra politi og næringsliv. Kanskje noe å tenke på for politisjefene når SEFO banker på døren? "Det er klart man skal stille forskjellige krav til forskjellige folk", sa Jan Åge Fjørtoft og fortsatte det er urettferdig å behandle alle likt! 4 POLITIFORUM

5 LEDER Politiet trues demokratiet svekkes! Store førstesideoppslag i hovedstadspressen gjorde landet kjent med noe av hverdagen for politiets ansatte nemlig at de kriminelle utsetter politiansatte for trusler ganske håndfaste sådanne. Og vi fikk se eksempler på at det ikke bare var politiansatte, men at også ektefeller og barn ble rammet. "Fant dynamitt under bilen", "bremseslangene avskåret", "skulle sløye politimann" og knivstikk i ryggen er mer enn bare tomme trusler fra en overstadig beruset arrestant. Enkelte politiansatte innrømmer også at trusler og press fra kriminelle kan medføre at avhør endrer karakter. Dette er alvorlig Belastningen med å være samfunnets maktapparat skal ikke legges på den enkelte, den belastningen må politiet som organisasjon ta. Politiforum forutsetter at politifolk som blir truet, inkluderes i vitnebeskyttelsesprogrammet som Politidirektoratet nå arbeider med. Det haster med å få ferdig dette viktige arbeidet programmet må gi klare retningslinjer for hvordan man møter trusler, slik at det ikke blir lokale tilfeldigheter som avgjør politiets reaksjon. Det må være krystallklart for de kriminelle elementer at trusler mot politiansatte ikke lønner seg. Trusler må møtes med en særlig tett oppfølging hvor lovverket utnyttes til fulle, og hvor det slås ned på den minste bagatell. Vi må ikke komme dit hen at det er den kriminelle som føler overtaket. Overtaket er det samfunnet ved politiet som skal ha derom hersker det ingen tvil! Trusler som virker, setter samfunnets verdier på prøve. Nødvendige ressurser må settes inn umiddelbart, og den enkelte tjenestekvinne og -mann må oppleve at det er den kriminelle som får problemer. Ikke omvendt. Riksadvokaten har prisverdig gått inn i problemstillingen i forhold til vold og trusler mot politiansatte, og skal vurdere påtalemyndighetens påstander om straff. Politiets Fellesforbund har gått enda lenger og gått inn for minimumstraff. Poenget er at presset mot enkeltansatte må minskes, og at den som truer opplever en umiddelbar konsekvens som gjør videre kriminell løpebane særdeles byrdefull. ANNONSE FALKEN (ikke fått 6/2, kl ) POLITIFORUM

6 Harddisken feller de kriminelle Stig Rune Johnsen i ØKO- KRIM har et skarpt øye for harddiskens hemmeligheter. Gang på gang finner han avslørende dokumenter og filer i beslaglagte PC er. Her er det ofte bevis som nagler de mistenkte til lovbruddene og fører til fellende dom. et er knapt en sak uten at vi tar -Dbeslag i datautstyr. Datalagrede dokumenter inneholder ofte avgjørende bevis som brukes i den samlede bevisbyrden. Her jobber vi tett sammen med Politiets Datakrimsenter, sier den erfarne spesialetterforskeren i ØKOKRIMs skatte- og avgiftsteam. Han er også kjent for Politiforums lesere som forfatter av en kriminalføljetong som avsluttes i denne utgaven. Vanlig prosedyre er at Politiets Datakrimsenter speilkopierer databeslaget og tilrettelegger kopiene for søk. Da finner vi som regel interessante ting, legger han til. Kreativ tollsvindel La meg nevne et par eksempler på slike saker: En tidligere toller på Østlandet startet eget spedisjonsfirma. Han inngikk en avtale med tollvesenet som ga han muligheten til å foreta elektroniske fortollinger for sine kunder. Dette gjøres Vi finner ofte meget interessante ting i våre databeslag, sier Stig Rune Johnsen som er spesialetterforsker i ØKOKRIMs skatte- og avgiftsteam. ved at speditøren installerer en programvare som kan kommunisere med tollvesenets elektroniske fortollingssystem, TVINN. Den tidligere tolleren kjente godt til TVINN-systemet og benyttet sin egen PC til å produsere falske deklarasjoner som aldri ble sendt til tollvesenet. Disse deklarasjonene ble så fremlagt for kundene som betalte mannen alle importavgifter. Han beholdt kundens penger. Ved beslag av mannens PC og søk i PC en fant vi at han hadde produsert hele 202 falske deklarasjoner og innkrevd ca. 3,5 millioner kroner fra sine kunder. Dømt for underslag Mannen ble i Tingretten dømt til 3 års fengsel for underslag og dokumentfalsk. Straffen ble senere redusert til 2,5 år i lagmannsretten grunnet mannens psykiske tilstand. Denne saken ble oppdaget Datakrim styrkes kraftig Politiets Datakrimsenter skal styrkes kraftig. Staben skal utvides fra 11 til 34 medarbeidere de neste to årene, hvis alt går etter planen. Dette vil styrke kunnskapskraften og politiets operative evne i bekjempelsen av datakriminalitet og utnyttelsen av elektroniske spor i alle typer saker, sier Rune Floisbonn, nestleder ved Datakrimsenteret, som er en svært viktig brikke i ØKOKRIMs etterforskningsarbeid. Tradisjonell kriminalitet blir i stadig større grad utført med ny teknolgi. Samtidig viser det internasjonale trusselbildet at avanserte kriminelle nettverk allerede har god tilgang på teknologisk kompetanse og verktøy. Det brukes til narkoomsetning, økonomisk bedrageri, hvitvasking av penger, barnepornografi etc., forteller han. Et av de kraftigste hjelpemidlene politiet har i kampen mot de kriminelle er å bruke informasjon fra elektroniske spor og "fingeravtrykk". Erfaringen fra ØKOKRIM viser at det i mange saker får avgjørende betydning for bevisføringen. Denne utviklingen sprer seg til stadig flere kriminalitetsområder, presiserer han. For at Datakrimsenteret skal oppfylle sin nytteverdi må senteret holde et høyt internasjonalt nivå. Det gjelder både kunnskaper og bruk av metoder og verktøy som trengs for å løse kompliserte etterforskningsoppgaver. Vi bør helst ligge litt foran utviklingen, mener han. Mange lovbrytere har dokumenter og e-post liggende i datasystem som kan gi verdifull informasjon til en etterforskning. Det er imidlertid stadig flere kriminelle som skjuler og sletter sine "fingeravtrykk", slik at de elektroniske sporene blir vanskelig å lese. Datakrimsenteret ser det som sin oppgave å ta denne type kompliserte saker, sier Floisbonn til slutt. 6 POLITIFORUM

7 ved at en av kundene fattet mistanke. Kunden fikk ikke fornuftig svar da han ba om tilleggsdokumentasjon. Betalte ikke skatt Så til den andre saken: Etter tips fra skattemyndighetene kom vi på sporet av en person som drev næringseiendom i Oslo og som det skulle vise seg, selv hadde bopel i Oslo. Han hadde i flere år unnlatt å levere selvangivelse og betalte ikke skatt i Norge. Han hevdet å bo i Storbritannia, der han også var registrert utvandret til i Folkeregisteret. I eiendomsselskapets regnskaper ble mannens arbeid for selskapet fakturert fra et irsk "non resident"-selskap med registrerte eiere på Kanaløyene. I mannens egen PC beslaglagt i Oslo, fant man ut at det var han selv som hadde skrevet fakturaene fra det irske selskapet. I tillegg fant man en rekke andre dokumenter som bidro til en fellende dom. 3,5 år i fengsel Tingretten dømte mannen til fengsel i 3,5 år for blant annet unndragelse av inntekter. Deler av dommen er anket. To av mannens selskaper ble slått konkurs i Hans ekskone ble også dømt for straffbare forhold, men her ble dommen gjort betinget, opplyser han. Johnsen forteller at det anmeldes flere tusen skatte- og avgiftssaker hvert år. Vi tar bare noen av sakene. De fleste sakene hos ØKOKRIM er store og ressurskrevende å etterforske. De har ofte forgreninger til utlandet. Derfor er faglig spisskompetanse og bransjespesifikke kunnskaper avgjørende, sier han. Samtaledata viktig I ØKOKRIM-saker som i mange andre alvorlige straffesaker, benyttes av og til samtaledata fra telefonkommunikasjon. Teleoperatørene utleverer som regel disse dataene etter at Post- og Teletilsynet gir fritak fra taushetsplikten. Samtaledata gir informasjon om hvem som har ringt hvem, og for mobiltelefoner hvor vedkommende ringer fra, dvs. nærmeste basestasjon. Sett i sammenheng med annen informasjon kan dette være nyttige bevis i våre saker, sier Johnsen til slutt. -bodil Elektroniske spor må sikres kal vi avdekke pengeoverføringer på -Sinternett knyttet til kriminell virksomhet, må elektroniske spor sikres. Vi må få gjennomslag for kravet om at internettleverandørene skal opprettholde sine logger over en viss tidsperiode, sier lederen i ØKOKRIM, Einar Høgetveit, til Politiforum. I dag flyttes milliarder av kroner med noen få tastetrykk på PC en. Enorme beløp holdes skjult blant annet i en rekke skatteparadiser og andre gjemmesteder rundt om i ulike deler av verden. Det er i internettleverandørenes logger mange av sporene ligger, og de vil være avgjørende for vår etterforskning. Vi mener derfor at myndighetene bør stille krav til internettleverandørene på dette området, understreker han. IKT-kriminaliteten vokser raskt, og den er ofte vanskelig å etterforske. Vi bør derfor ha de redskaper og kontrollmuligheter som trengs for å følge denne utviklingen, mener han. Subsidiebedragerier viktig Høgetveit ønsker også et nytt team som kan etterforske subsidiebedragerier i Norge. Staten øser ut milliarder av kroner på subsidier hvert år, og det er trolig en betydelig svindel med disse midlene, sier han. Erfaringen viser at sakene er svært forskjellige, både i karakter og omfang. La meg bare nevne Light Food-saken i Mjøndalen, der bedriften fikk 30 millioner kroner i eksportstøtte for salg av matavfallsprodukter til land i Øst-Europa og Russland. Eller ta svindelen med subsidier og støtte i AUF, AOF og Noregs Mållag. En annen gruppe er trygdemisbruk, leger som opererer med falske attester og lignende. Her kan det også være snakk om store beløp, tror han. EU har OLAF Et Økokrim-team med 7 8 kvalifiserte medarbeidere vil være av stor betydning for å kartlegge og etterforske flere av subsidiebedrageriene. Det vil være en regningssvarende investering for samfunnet, forteller Høgetveit. I EU har man jobbet lenge med subsidiebedragerier gjennom organisasjonen OLAF. Målet er avdekke svindel med EUmidler som er betydelig, påpeker han. EUs budsjett er på mer enn 800 milliarder kroner, og minst fem prosent av midlene forsvinner årlig i svindel og korrupsjon, viser beregninger. Det blir 40 milliarder kroner årlig. Sakene er ofte vanskelig å komme til bunns i, fordi EUs regnskapssystem og kontrollrutiner er for dårlig. Jeg bruker mye av min tid til å si nei til saker, sier Einar Høgetveit som er leder for ØKOKRIM. Store beløp Også i Norge svindles det med store beløp. I OK Fish-saken i Måløy utgjorde momssvindelen 300 millioner kroner. I Finans Credit-saken som nå er under etterforskning, er trolig milliardbeløp blitt "borte", bekrefter Høgetveit. Mye tyder på at dette bare er toppen av isfjellet. Iallfall er det store mørketall på økonomisk kriminalitet i Norge, mener han. Økokrims målsetting er ikke å etterforske alle sakene. Vi skal konsentrere oss om store og prinsipielle saker og dermed sende ut klare signaler om at lovbryterne kan bli tatt. Her er den allmennpreventive målsettingen viktig, forsikrer han. Ut med skatteparadiser? Høgetveit sier det er skjedd en holdningsendring til de såkalte skatteparadisene de siste årene. Stadig flere land er skeptiske til disse "friområdene". Det er også lettere for politiet å få ut opplysninger fra en del skatteparadiser enn tidligere, som for eksempel Gibraltar og Monaco, forteller han. Organiasjonen FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering, gjør en viktig jobb her. Men det er fortsatt mange skatteparadiser hvor lovbrytere og andre kan gjemme unna penger og verdier uten at politiet kan kreve innsyn, slår han fast. -Jeg bruker mye av min tid til å si nei til saker. Vi må prioritere de store og viktige sakene med de ressursene vi har. Etterforskningen er ofte meget tidkrevende, sier Høgetveit til slutt. -bodil POLITIFORUM

8 For første gang i Norge Brannhund på åstedet TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT Kripos har fått to nye medarbeidere som ødelegger alle tariffer. Med en månedslønn på kr. 979, har de etablert seg med en spisskompetanse som mange brannetterforskere misunner de. Lura og Nova er to unge schäfertisper som med sin luktesans har tilført Teknisk avsnitt på Kripos et nytt verktøy. På kort tid gjennomsøker de med sine snuter brannåsteder og påviser detaljer hvor det er brukt brennbare vesker som tennmiddel. Tisper får ferten Politiforum er med inn i brannkammeret på Kripos. POB Håvard Arntzen har lagt ut noen dråper brennbar veske på flere steder, utenfor står hundeførerne, politibetjentene Harald Grøndahl og Per Arne Karlsen med respektive hunder. Spørsmålet er om de klarer å overbevise Politiforums utsendte klarer de å finne igjen de små dråpene inne i rommet? Først kommer Harald med Lura. Hun passerer det ene teststedet, og snur ørlite på hodet. Men det er ikke nok at Harald markerer treff, men etter kort tid vender hun tilbake, og med pinlig nøyaktighet markerer hun med ivrig krafsing på stedet hvor dråpene var lagt. Nova og Per Arne står ikke tilbake for første ekvipasje, men hun markerer i tillegg til krafsingen også med små ivrige bjeff. I løpet av minutter er åstedet gjennomsøkt, og det er påvist tre plasser hvor en tenkt gjerningsmann har brukt brennbar veske til å starte en brann. Fra hvert brannåsted kan det være mange analyser, slik at anskaffelsen av hundene vil bety en faktisk økonomisk gevinst. Men det viktigste er likevel at vi får et bedre verktøy enn det vi har hatt til nå i forhold til å kunne finne årsaken til vanskelige branner. Når vi i tillegg vi vet at hundene markerer med 99 prosent sikkerhet er dette et stort fremskritt sier Arntzen opprømt. Så tidlig som mulig Hundene er ment som en del av bistandskonseptet til Kripos, og slik bistand koster ikke politidistriktene ett øre. Men for å få et best mulig resultat, ønsker hundeførerne å komme inn på åstedet så raskt som mulig. Det av hensyn til mulig smittefare ikke av virus og annen styggedom, men det er bestandig muligheter for at folk som arbeider på åstedet kan trå i rester av brennbar veske ett sted, og så overføre smitte til andre steder. Det vil forvirre og vanskeliggjøre hundenes arbeid. I tillegg er bruk av aggregater med tilhørende bensinfylling i nærheten av branntomter et stort no-no sier Arntzen. I de tilfeller hvor det er mistanke om påsatt brann, kommer så raskt som mulig sier han. I prosjektperioden hvor denne nyanskaffelsen skal evalueres har de satt som mål at hver hund bør ha åsteder hver hvert år da er vi helt avhengig av å bli brukt sier Arntzen. Ikke godkjent som bevis ennå! I saken mot Gamal Hosein har det blitt sådd tvil om likhunder kan nyttes som bevis. For å unngå slik diskusjon i prosjektperioden, vil brannhundenes markeringer ikke kunne nyttes som bevis i straffesaker. Men når de markerer, vil vi sikre prøver fra stedet de markerer. Disse prøvene vil bli sendt til laboratoriet for kjemiske tester. Det er resultatet av disse testene som eventuelt vil bli lagt frem som bevis i straffesaker opplyser Arntzen til Politiforum. Men i prosjektrapporten vil spørsmålet om hunder som bevis bli berørt. Det Finsk politi har erfart er at hundenes nese faktisk er mer nøyaktig enn laboratorieundersøkelsene. Men før vi kan gå inn på den problemstillingen, er det viktig for oss å kunne dokumentere hvor gode hundene i virkeligheten er. For oss handler det om kvaliteten i det arbeidet vi leverer og Kripos sin troverdighet i slike undersøkelser, hevder Arnztsen. Nytt konsept for politihund I forhold til andre typer tjenestehunder, er konseptet rundt brannhunder helt nytt i Norge. Vanligvis drives opplæring av tjenestehunder på den måten at det er den enkelte ildsjel som av private penger gjør innkjøp og trener hunden i ca. to år. Brannhundene er derimot kjøpt og plukket ut av Politihøgskolen. PHS har også vært ansvarlig for opplæringen av hundene. Hundeførerne er de som har gjort det praktiske, men det er politiet som hele tiden har dekket utgiftene til kjøp og trening. Politiforum antar at det en ønskedrøm for mange av landets hundeførere. Sparer tid og penger Brannhundene på Kripos følger et konsept utviklet av finsk politi. Finnene har allerede påvist at ved bruk av brannhunder reduseres innsendelsen av brannrester til laboratoriet med 80 prosent. Det vil medføre store gevinster spår Arntzen. 8 POLITIFORUM Ber om å bli brukt. Disse står for den praktiske gjennomføringen av prosjekt "brannhund" hos Kripos. Fra venstre: Nova, Per Arne Karlsen, Håvard Arntzen, Harald Grøndahl, og Lura.

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Er Politireform 2000 ein fiasko? Mange aktørar har allereie trekt konklusjonen om at arbeidet med "Politireform 2000" er ein fiasko, utspela har vore mange på nyåret. Det er både leiarar, tillitsvalte, ulike grupper tilsette, lokal politikarar og ikkje minst lokalmedia som har gått ut med klare konklusjonar om at dette er ein fiasko og at alt var så mykje betre før politireform Det har ikkje mangla på journalistar som har prøvd å få underteikna til å vera med på å trekka den same konklusjonen, men heldigvis har eg motstått den freistinga så langt. Etter min vurdering er det på "grensa til useriøst" å dømma Politireform nord og ned før arbeidet er avslutta. No er ein ferdig med fase 1, fase 2 gjenstår og deretter skal det vera ein skikkeleg evaluering. I evalueringsarbeidet vert både tilsette i etaten og ikkje minst publikum trekt med. Då vil ein ha eit grunnlag å drøfta suksess eller fiasko ut frå (eller kanskje det vert noko midt i mellom!!). Årsaka til at mange trekke konklusjonen allereie no, bør takast på alvor. Det har i mange distrikt vore for dårleg informasjon om kva konsekvensar reformarbeidet ville få, ressursbruken (prosjektarbeid, kursing, m.m.), mange stader har dette gått ut over det operative politiarbeidet, publikumsservicen, resultata til politiet. Dette burde toppleiinga vore tydlegare på frå starten, også ut til publikum. Ein burde kommunisert ut eit klart bodskap om at "det må verta ein dårlegare periode før ein får det betre". Mange er frustrert over at ein ikkje ser resultata over natta, og ikkje minst er mange frustrert over at ressursbruken til operasjonssentralane har tappa ein del av distrikta/byen for operative politiressursar. Mange opplever dette stikk i strid med reformarbeidet sitt hovudmål. Politireform 2000 er mykje meir enn strukturendringar i fase 1, det er også fase 2 med fokus på utvikling av nærpolitiet og mindre administrasjon fokus på betre kvalitet kompetanseheving betre samhandling i dei nye distrikta utvikling av politirolla utvikling av leiarane gjennomgang av ressursfordeling (ny bemanningsplan). Mykje utviklingsarbeid som er godt beskrive i St.meld 22 gjenstår difor vert det useriøst å trekka konklusjonen om at alt ved Politireform er mislukka. Eg skal villig innrømma at eg er spent på den endelege evalueringa i 2004, kva meinar eigentleg publikum om sitt politi (har det vorte betre ell dårlegare etter Politireform 2000), kva meinar eigentleg dei tilsette når ting har gått seg litt til over ein 2- års periode!!! For PF vert det viktig no i det vidare reformarbeidet å ha fokus på meir enn firkantar og struktur, skal me få det politiet som er godt beskrive i St.meld 22 må me ha fokus på nye måleparameter for godt politiarbeid, leiarutvikling, samanhengen mellom løns- og personalpolitikk og utviklinga av organisasjonen, ressurstilgangen, kompetanseheving m.m. Dersom ikkje desse tiltaka utviklar eit betre politi, som både dei tilsette og publikum merkar i løpet av 2004 ja, då har Politireform 2000 vore eit mislukka prosjekt. Men den konklusjonen vil eg ikkje trekka i dag (og eg håpar inderleg at det ikkje vert konklusjonen om 2 år heller) ARNE JOHANNESSEN Pepperspray klar til operativt bruk TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Justisdepartementet har nå godkjent pepperspray til bruk i politiets operative tjeneste. Nå venter etaten bare på et opplæringsprogram som Politihøgskolen har fått ansvaret for å utarbeide. Men før du som politimann eller kvinne jubler over dette nye verktøyet, det er bare en liten hake. Før du blir godkjent som bruker av pepperspray må du selv prøve varene. Som Politidirektoratet formulerer seg: "Det forutsettes at alle som skal bevæpnes med OC pepperspray gjennomgår opplæring med en praktisk del der den enkelte selv opplever effekten " Men det burde være greit, husk bare å ta med deg ei bøtte vann til å skylle øynene med. I følge de som har prøvd, er svien som oppleves ubeskrivelig. Hovedverneombud Ole Valen understreker at peppersprayen nå kan utfylle tomrommet mellom bruk av kølle og bruk av våpen. En typisk situasjon hvor pepperspray er meget anvendelig er hvor man står overfor en person som truer med kniv. Tradisjonelt ville situasjonen blitt løst med køllebruk og fare for fysisk skade om den kriminelle ikke frivillig la ifra seg kniven. Peppersprayen kan løse denne situasjonen uten fare for fysisk skade. Hos Politiets Materielltjeneste opplyser leder for utviklingsavdelingen, Even Sæter at de trolig vil være klar til å levere før sommerferien. Anbudet er så stort at det omfattes av Peppersprayen er nå godkjent for operativt bruk ute i politiet. EØS reglene. Det gjør at anskaffelsen tar noe lengre tid. Ved Politihøgskolen opplyser seksjonsleder Svein Dahl at de har fått pålegg om å lage et opplæringsopplegg og at de tar sikte på at årets kull med studenter skal uteksamineres med godkjennelse i bruk av pepperspray..

10 New public Management Skal politiet forholde seg til kunder eller innbyggere? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Bedriftsøkonomiske prinsipper er på full fart inn i offentlig forvaltning, også for politiet. Hva er det som lønner seg, spør økonomene og styrer budsjettene ut fra dette. Hvem sa at rettssikkerhet lønner seg hvis man bare ser på politiets egen ressursbruk uten å se på samfunnet rundt? Effektivitet er bare et middel, ikke et mål i seg selv, og skal man tenke effektivt bør man tenke samfunnsøkonomisk like mye som man tenker etatsøkonomi sier Dr. Polit og forsker ved Universitetet i Oslo, Bent Sofus Tranøy. ettssikkerhet og trygghet er -Rmålet og dette er kollektive goder. De skal ikke deles opp eller forbeholdes de som betaler slik man gjør med goder i et marked. Derfor skal man være svært forsiktig med å bruke bedriftsøkonomiske tenkemåter på politiarbeid, utdyper Tranøy. Vi kan ikke erstatte borgerrollen med rollen som kunde og konsument på alle samfunnsområder. Kundebegrepet du får det du betaler for blir helt feil når politiet faktisk produserer fellesgodes. Demokratiet og rettsstaten henger nøye sammen. Uten rettstaten er demokratiet en illusjon, og uten demokratiet er rettsstaten en illusjon hvor det ikke er noen kontroll med maktapparatet. NEW PUBLIC MANAGEMENT Ordet New Public Management kan du like godt lære deg med en gang. I det ligger prinsippene for hvordan offentlig forvaltning skal drives etter samme økonomiske tankegang som i det private næringsliv. Dette er reformer som tar utgangspunkt i et menneskesyn utviklet av økonomer, sier Tranøy. Men prinsippene har skumle virkninger man lager målestokker, og så løper folk etter denne målestokken og glemmer selve målet fordi det er vanskelig å tallfeste. Vi kan ikke sette bedriftsøkonomisk lønnsomhet opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet når offentlige virksomheter skal drives. Politiet er et fellesgode for borgerne i samfunnet, sier dr. polit. Bent Sofus Tranøy ved Universitetet i Oslo. I politiet har det en årrekke vært løpt etter saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Slike målestokker kan føre til uhederlighet for å oppfylle målene i stedet for å rette fokus mot borgeren, sier Tranøy. Målet kan bli viktigere enn den opprinnelige hensikten. Når jeg melder om innbrudd i garasjen, blir jeg ikke imponert over kort saksbehandlingstid når jeg etter noen få dager får brev om at saken er henlagt, sier han. Hva med oppklaringsprosenten, hvordan kan politiet stimuleres til å gå løs på tunge vanskelige saker, hvis det du gjør kun måles på om du får oppklaring? Det kan være fristende å raskt henlegge de vanskelige sakene. Saksbehandlingstiden går ned, og man kan bruke tid på å oppklare de enkle sakene. Da går oppklaringsprosenten opp, og alle i systemet er fornøyde. Spørsmålet er: Hvor ble det av borgernes behov, og hvor ble det av integriteten til polititjenestemennene? Politiet i dag er på jakt etter andre måleparametre enn de som brukes i dag, din kommentar til det? I all virksomhet, men særlig i mye av det offentlige driver med vil det være oppgaver som ikke kan måles i tall, men den moderne tenkemåten kan fort lede til at det som ikke kan uttrykkes i tall ikke finnes, det er en farlig tendens, sier Tranøy Omorganisering fører til urolighet Forskning og vanlig erfaring viser at omorganisering fører til urolighet. Man stopper ikke opp og måler effekten av forrige omorganisering før man tar løs i en ny. Det kommer ofte av at politikere ønsker å fremstå som handlingskraftige, sier Tranøy. Store reformatorer og deres konsulenter snakker mye om forbedringspotensiale og lite eller ingenting om hva vi kan risikere å ødelegge. Det som virker godt legger vi ofte mindre merke til før det er for sent etter at vi har ødelagt det. Ad politireformen Hva synes du om beregningsmåten som tidligere oppgav at vaktsjefer ikke drev operativt arbeid, mens det i Politidirektoratets beregningsmodell går frem at de som i dag gjør mye av den samme jobben er definert til å drive med publikumsorientert 10 POLITIFORUM

11 arbeid. Og som en følge av det blir beregnet som en effektiviseringsgevinst? Hvis det du sier er riktig må det betegnes som en form for regnskapsjuks, sier Tranøy og mener at dette ikke er langt unna opplegget til Finance Credit. Dette styrker poenget om at endring må utvikles i utgangspunkt i det utøvende ledds erfaringer, ikke tres ned fra toppen via et direktorat som risikerer å bli mer opptatt av å levere "gode tall" enn av hva som faktisk skjer der hvor kjerneoppgavene utføres, sier han. Tranøy viser til politikernes lovnader om mer politifolk i gatene. Hovedproblemet var at borgerne hadde opplevelsen av at politiet ikke var synlig, og han lurer på hvilke tiltak som er satt inn for å bedre dette. Hva er politiets kjerneaktivitet, det er spørsmålet vi må ta utgangspunkt i sier Tranøy. I mange organisasjoner er det blitt slik at de beste lønningene og karrieremulighetene ligger andre steder enn i kjerneaktivitetene sier han og spør om det er tilfellet for politiet også. Samidig gjør han seg betraktninger rundt hva han ser av operative tjenestemenn ute på gatene. Har jeg rett hvis jeg forestiller meg at det stort sett bare unge mennesker jeg ser, sier han og stiller spørsmål ved hvordan overførsel av kompetanse på utføring av denne kjerneoppgaven skjer fra de mer erfarne til de unge hvis det er slik at de ikke arbeider sammen. Manglende tillit New Public Management er et tankesystem som tar utgangspunkt i liten tillit til den enkelte ansatte. Derfor tror man at mennesker best styres gjennom pisk og gulrot, det legges for liten vekt på opplevelse av mening, yrkesstolthet og dialog mellom nivåene i organisasjonene, sier Tranøy. Det er manglende tillit til at folk gjør jobben sin når de hele tiden skal vurderes på om de gjør jobben ved å finne frem til målbare faktorer. Vi må komme dit at vi aksepterer at mye av det politiet gjør ikke kan settes inn i et excelark, og omsettes i tabeller og kurver, sier han. Saken er at vi må ha tillit til menneskene i systemet og ta inn over oss at den ideelle målemetode ikke finnes. Overdreven målestokkstyring er farlig. Offentlig virksomhet drives kan ikke drives etter kapitalistiske prinsipper. Borgerne er ikke kunder med prinsippet: Du får hva du betaler for, sier Bent Sofus Tranøy Hvordan kan samfunnet føre kontroll med de forskjellige maktorgan som etter hvert vokser frem hvis politioppgaver settes bort til forskjellige virksomheter? Det er lett å se at T-banekontrollørene, fjelloppsyn og vaktselskaper ønsker begrenset politimyndighet, men det er vil være vanskelig å finne gode kontrollapparater hvis samfunnets maktapparat skal fragmenteres på denne måten, sier Tranøy. Og kommer inn på spørsmålet rundt bedre tilgjengelig politi. For som han sier hadde politiet vært lettere tilgjengelig, hadde de ikke hatt dette behovet vært mindre. Politiet kan sikkert gjøre en del for å effektivisere, men etter mitt syn må slik effektivisering starte på grunnplanet, sier Tranøy. Jeg har stor tro på ressursene på grunnplanet hvis man evner å engasjere dem i konstruktiv dialog heller enn å tre kosmetiske løsninger som svekker motivasjonen nedover hodene på folk. Bent Sofus Tranøy er dr. polit og forsker ved Universitetet i Oslo der han arbeider ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Tidligere har han arbeidet med maktredningen, der han redigerte en bok om norsk politikk og globalisering og en bok om organisering av offentlig sektor og statens rolle i samfunnet, begge sammen med utredningens leder, Øyvind Østerdu. UHO - Folkestads Hjørne "Samarbeidsregjeringa" inkompetent på samarbeid UHO er innstilt på å samarbeide med den regjeringa vi til ei kvar tid har, også når vi er ueinige om saker. I ein krevjande situasjon var difor UHO klar for å delta i eit breitt inntektspolitisk samarbeid. Ikkje fordi vi er fornøgde med lønna vår langt i frå men fordi det er mørke økonomiske skyer på himmelen og stigande arbeidsløyse. Etter å ha diskutert viktige forhandlingsog arbeidslivsforhold i vekevis med regjeringa, kom ein fram til ein felles plattform for tariffoppgjeret i Vel ei veke etter kunngjer regjeringa eit voldsomt inngrep i forhandlingsordninga for meir enn arbeidstakarar dei fleste medlemmer i UHO. Den såkalla "samarbeidsregjeringa" overfører forhandlingsansvaret for skuleverket frå staten til kommunesektoren utan dialog med dei det gjeld. Dei visste dessutan at eit slikt vedtak ville vanskeleggjere UHO si deltaking i det inntektspolitisike samarbeidet. Difor heldt dei kjeft til det var på plass, og så kom bakhaldsangrepet. Men vi varsla jo før vedtaket, seier samarbeidsstatsrådane. Ja, pr telefon ein times tid før vedtaket skulle skje hos Kongen. Regjeringa har sett ned eit utval arbeidslivslovsutvalet som skal vurdere ei rekkje lover og reglar. Men kva gjer regjeringa? Jau parallelt med dette foreslår dei å svekkje arbeidstakarane sitt vern mot overtid. Forslaget får fleirtal på Stortinget i strid med krav frå alle hovudorganisasjonane. Men regjeringa trur på samarbeid Regjeringa sin framgangsmåte i denne saka er eit trugsmål mot oss alle. Difor har styret i UHO gjort det klart at grunnlaget for det avtalte inntektspolitiske samarbeidet i 2003 ikkje lenger er til stades. Ein del statsrådkommentarar tyder på at dei ikkje har nok kunnskap om spelereglar, ikkje nok erfaring frå arbeidslivet og ikkje nok trening i å handtere praktisk politikk der organiserte arbeidstakarar er involverte. Mangel på folkeskikk, kunne vere ei diagnose. I tillegg handlar det om feil politikk det ber i feil retning. Skal tru om statsministeren innser at "samarbeidsregjeringa" treng både nye kurs og ny kurs? POLITIFORUM

12 Politireform 2000 Politifolk er skeptiske til gevinsten AV: OLE MARTIN MORTVEDT Året var så vidt begynt, da vi i forskjellige lokalaviser kunne lese om bekymrede ordførere og forbannede lensmenn som fryktet nedleggelser av lensmannskontor. Man kunne få forståelsen av at nedleggelser av driftsenheter var hovedpoenget i fase II. Stortinget har imidlertid slått fast at antall kontaktpunkter mellom politiet og innbyggerne skal være det samme som i dag. Politidistrikt som leverer lister med nedleggingsforslag, serverer noe som er politisk uspiselig. Men det som er kilde til bekymring er muligheten for at en driftsenhet skal ha flere tjenestesteder. I praksis betyr det at enkelte driftsenheter blir slått sammen med naboen rent administrativt, men at den geografiske inndelingen skal bestå. Hva dette innebærer skal lokale styringsgrupper i løpet av 2003 finne ut av. Men det som er vel så viktig er at politidistriktene under fase II bl.a. skal se på tjenesteordninger, bedre samarbeidet, valg av arbeidsmetoder og lederutvikling, kompetanseutvikling, valg av organisasjonskultur, sier Terje Tømmerås til Politiforum. Han er Politiets Fellesforbunds prosjektleder for fase II. Administrative sammenslåinger av driftsenheter er bare ett av flere sentrale tema i fase II, sier han. Men før man begynner med neste fase, er det mange som har spørsmål knyttet til uklarhet mellom bruk av forskjellige begreper. I forskjellige politiske dokument er begrepet "synlig politi" brukt i argumentene for reformen, mens i andre sammenhenger brukes begrepet "publikumsrettet arbeid" når gevinsten skal beregnes. Politiforum har stilt en rekke spørsmål til sentrale aktører knyttet til denne problemstillingen. Spørsmålene var som følger: 1. I forbindelse med Politireform 2000 har det blitt brukt begreper som "mer synlig politi", mer politi i gatene. Hva legger du i begrepene? 2. Er en skiftleder/vaktleder som sitter inne og dirigerer utestyrkene innenfor dette begrepet? 3. Hvilke forventninger har du til fase 1 i Politireform 2000? 4. Fra polititjenestemenn har det blitt reist kritikk mot reformen ved at de påstår det har blitt færre tjenestemenn ute i gatene. Til nå har slik kritikk ikke fått særlig respons, og det har blitt vist til at det har vært for tidlig å gå inn på å evaluere reformen. Når mener du det er naturlig å se på effekten av reformen. Justiskomiteens leder Trond Helleland (H) Spørsmål 1 Det viktigste er at politiet fanger forbrytere og arbeider med forebyggende Ser vi ikke frigjorte stillinger som lovet i Politireformen "har noen et problem.", sier Justiskomiteens leder, Trond Helleland (H) virksomhet. Vi politikere opplever politiets interne diskusjon om hvordan man definerer de forskjellige funksjonene som mindre interessant. Det vi er opptatt av er om publikum er fornøyd med politiets service. I Justiskomiteen vil det bli bekymring hvis vi ser det blir mindre oppmerksomhet ut mot publikum. Vi forutsetter at Politidirektoratet leverer det som var forutsetningen nærmere 400 frigjorte stillinger. Det var aldri snakk om noen som krevde flere stillinger i forkant av reformen heller tvert om. Spørsmål 2 Vaktledere eller skiftledere som svarer på henvendelser fra publikum er en del av utadrettet tjeneste i direkte kontakt med publikum, og de driver således publikumsrettede tiltak selv om de ikke kan sees og slik sett være "synlig politi" Spørsmål 3 Jeg forventer frigjorte stillinger som en følge av reformen. De grepene som nå er gjort skal føre til at politifolk flest skal føle de får utnyttet arbeidsdagen sin bedre, og at tjenesten blir mer interessant Spørsmål 4 Først må vi få ny organisasjonsstruktur på plass, og den må få virke en tid. Ut fra det vil jeg ikke sette noen dato, men trolig bør dette få virke et års tid før man går inn og evaluerer. Gunn Karin Gjul fraksjonsleder i Justiskomiteen for AP. Spørsmål 1 I begrepet "mer synlig politi" legger jeg betydningen mer politi i gatene. Poenget var at polititjenestemenn og -kvinner skulle komme bort fra byråkratisk papirarbeid. Publikums tilgjengelighet til politiet skal øke, og det skal bli mer politi ute i gatene. Tidligere justisminister Harlem poengterte også dette i sin tid. Mer synlig politi er ikke bare slagord. Hvis ikke reformen skulle medføre flere politifolk ute i gatene, hadde det ikke vært noen hensikt med hele reformen. 12 POLITIFORUM

13 Det er operert med et tall på 470 årsverk som skal frigjøres. Det er dette tallet jeg forholder meg til, sier fraksjonsleder Gunn Karin Gjul (Ap) Spørsmål 2 Jeg er usikker på denne grensegangen, men antar at slike funksjoner må regnes som operative fordi de har en direkte kontakt med publikum og er med på å styre styrken ute. Spørsmål 3 Forventningen er at det skal frigjøre det antall politifolk som er satt som mål. Det skal bli mer politi ute, og tilgjengeligheten til politiet for publikum skal bli bedre. I tillegg forventer jeg at politiet viser en mer kreativ tilnærming til bekjempelse av kriminaliteten. Ta for eksempel Sentrum politistasjon som har tatt i bruk problemorientert politiarbeid, og som allerede kan vise til gode resultater. Jeg håper politireformen kan virke slik i resten av landet. Spørsmål 4 Jeg har forståelse for at det i en overgangsfase kan bli dårligere en stund. Dynamikken i reformprosesser fungerer slik, men når den fasen er over bør resultatet bli bedre. Jeg mener at vi i løpet av vår/sommer bør se effekten av reformen. Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund. Spørsmål 1 I PF legger vi i begrepene at det er bedre og mer operativ polititjeneste som er tilgjengelig for publikum. Det er synd for politireform 2000 at en startet med et valgpolitisk innspill der en brukte ordet synlig politi mer som en politisk floskel uten innhold. For PF har det vært viktig i hele prosessen å ha fokus på mindre administrasjon. For oss har det vært viktig å ha fokus på flytting av administrative ressurser over til en prioritering av operativt politiarbeid. I operativt arbeid ligger også etterforskning, problemorientert politiarbeid, forebyggende arbeid med mer. Det har blitt stilt spørsmål ved om opprettelse av de nye operasjonssentralene bidrar til operativt arbeid. En rekke lensmannskontor og politistasjoner har mistet mannskap som er avgitt til operasjonssentralene. For de som har måttet avgi kolleger til operasjonssentralene virker det som om Politireformen er et skritt tilbake de har fått færre ansatte til å arbeide med operative gjøremål. Hvordan ser du på dette? Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen med å ha mindre ressurser til rådighet i dag enn det som var tilfellet før på grunn av at operasjonssentralene er opprettet. Etter min mening er det her vi må sette fokus i Når politidistriktene får godkjent sine opptegnelser over gevinstrealisering, må Politidirektoratet og alle politimestrene være bevisst oppgaven med å bruke gevinsten med å styrke de som har blitt skadelidende. Spørsmål 2 I debatten har det vært reist påstander om at tidligere vaktsjefer ikke var en del av "det synlige politi", mens de i POD sin modell for beregning av gevinsten har blitt definert til å drive publikumsorientert arbeid, og at dette blir fremstilt som en gevinst. Din kommentar? Dette må vi få en avklaring på hos overordnet nivå i reformprosessen. Vi kan ikke leke med tall i forhold til hvilken effektiviseringsgevinst som tas ut av reformen, vi må legge samme begrepsforståelse til grunn gjennom hele prosessen. Enkelte er opprørt over at operative ressurser brukes til å etablere operasjonssentralene, og hevder at dette ikke er operativt arbeid. Er du enig? Både vaktledere og operasjonsledere definerer jeg til å drive operativt arbeid. Operasjonssentralene er en viktig del av kvalitetshevingen i forhold til politiets kommunikasjon med omverdenen i forhold til vakt- og beredskapfunksjonen i politiet. Alle politidistrikter har nå en profesjonell enhet som skal takle vanskelige og dagligdagse situasjoner. Publikum er på denne måten sikret en Synlig politi er en liten del av begrepet operativt politiarbeid og ikke alt, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mer lik og profesjonell kontakt med politiet uansett når på døgnet man ringer. Spørsmål 3 Som en del av reformen forventer jeg større fokus på kvalitet. Det innbefatter nye målekriterier for godt politiarbeid, mer arbeid rettet mot målrettet kompetanseheving, og en betydelig større fokus på utarbeidelse og gjennomføring av lønns- og personalpolitikken i politidistriktene. PF forventer en bedre samhandling innad i etaten og med andre samarbeidsaktører i en effektiv kamp mot kriminalitet. Spørsmål 4 Det er for tidlig å gjøre det i dag, jeg tror vi må vente til begynnelsen av 2004 før vi kan gjøre en skikkelig evaluering. For hele iverksettelsen av reformen og gjennomføringen tar tid, og det er viktig å ikke undervurdere tidsbruken på en slik stor sak. Innrøm alltid en feil åpent og ærlig. Det gir dine overordnede en slik trygghetsfølelse at du får sjansen til å gjøre flere. Mark Twain POLITIFORUM

14 Fyringsolje som drivstoff Nå tilbys patruljebiler som går på diesel. For noen år sidene ville dette vært utenkelig, men etter at direkteinnsprøytning og elektronikk ble en naturlig del av dieselteknologien er de fullt på høyde med bensinmotorene. PolitiforumBil har prøvekjørt de godkjente modellene og vi er imponert. Støy, risting, svart røyk og treghet er historie! En av tre nybiler som selges i Europa er dieselbiler, og det sier noe om utviklingen. Volvo V70 D5 og Ford Mondeo TDCi var dieselbilene som ble godkjent under fjorårets test. Felles for disse to modellene er at de har common rail teknologi. Dette er en av tre elektroniske innsprøytningsteknologier på markedet og de to andre benevnes som pumpedyse og radialstempelpumpe. Common rail går ut på at dieselen blir sprøytet direkte inn i sylindrene under høyt trykk uten å gå omveier via ventilene. Dette fører til bedre utnyttelse av drivstoffet, mer dreiemoment og økt effekt i forhold til den gamle teknologien. Råere Dieselmotorene skiller seg fra bensinmotorene ved at de er mer effektive fordi de utnytter drivstoffet bedre. Diesel inneholder også mer energi enn bensin. Dette gjør at dieselkrefter føles råere og at dreiemoment er et viktig begrep når fordelene med slike motorer skal beskrives. Dreiemoment måles i newtonmeter (Nm) og er den kraften motoren overfører til drivakselen. I en dieselmotor oppnås både maksimal effekt (hk) og kraft ved mye lavere turtall enn hos bensinmotoren. Dette er det turtallsområde som ofte benyttes under patruljekjøring, og nye dieselmotorene vil oppfattes som mer fleksible og trekkvillige. Spennende bunnlinje Fortsatt er bensinmotorene best på noen områder. De støyer litt mindre, er litt raskere i akselerasjonen og er billigere i innkjøp. Hva totalregnskapet vil vise for biler med dieselmotor blir spennende. Med den kjørelengde norske patruljebiler kjøres før utskifting, tror vi at den reduserte slitasjen som diesel utsetter motorer for, i sammenligning med bensin, vil være til gunst når bunnlinja summeres og regnskapet gjøres opp. Det er en grunn til at de fleste drosjebilene går på diesel. Sammenligning av Volvo V70 D5 og Volvo V70 2.0T V70 D5 (man) V70 2.0T (man) Slagvolum ccm 1984 ccm Effekt 163 hk ved 4000 o/min 180 hk ved 5300 o/min Dreiemoment 340 Nm ved 1750 o/min 240 Nm ved o/min Akselerasjon km/t 9,8 sek 9,1 sek Toppfart 210 km/t 210 km/t Dieselbiler er dyrere hvorfor? Det er flere grunner til at motorer som mates med fyringsolje er dyrere enn bensinmotorer. Det selges fortsatt flere bensinmotorer og på denne måten fordeles utviklings- og investeringskostnadene på flere enheter. Men den store forskjellen er motorteknikken som brukes. Motorblokka i en dieselmotor må være kraftigere fordi det er et mye større trykk i en slik motor. Innsprøytningsteknikken er også mer avansert og etterspørselen fra bilfabrikantene til underleverandørene har hatt en voldsom økning slik at det er selgers marked. Også turbo og intercooler fordyrer det hele. Forbruk v/blandet kjøring 0,75 l/mil (vår måling) 0,93 (vår måling) Pris politiutstyrt kr , kr , 14 POLITIFORUM

15 nå også i patruljebilene Volvo V70 D5 Det er klasseforskjell på de to dieselbilene som tilbys fra PMT, men i rettferdighetens navn må det legges til at de hører hjemme i to forskjellige prisklasser. Vi falt pladask for Volvos diesel-v70. Bilen er en fryd å kjøre! Sjeldent har vi kjørt en bil med så behagelig motor og det er den vi vil omtale. V70 s kvalitet som patruljebil er fra før godt dokumentert i norsk politi, med unntak av fadesen rundt påsketider i fjor som nå er rettet opp. I Volvoen sitter det en 5 sylindret motor med 2,4 liter slagvolum, turbo og 163 hestekrefter. Dette gjør sitt til at hele 340 newtonmeter overføres til drivverket allerede ved 1750 o/min. Ved tomgang og lavt turtall er motoren knapt hørbar, og når turtallet økes er det en av de flotteste og harmoniske motorlydene som vi noen ganger har hørt. Brummingen er så til de 2.0 TDCI Trend st.v. 2.0 Trend st.v. Slagvolum ccm ccm Effekt 130 hk/3.800 o/min 145 hk/6.000 o/min Dreiemoment 330 Nm/1.800 o/min 190 Nm/4.500 o/min Akselerasjon km/t 9,9 sek 10,2 sek Toppfart 200 km/t 210 km/t grader potent at hårene reiste seg på to politiautofile menn i sin beste alder. Diesel, ikke sjangs! Her hadde Kai Jacobsen hos Volvo Norge stokket kortene og gitt oss en bensinsekser eller åtter. Vi måtte åpne panseret og med selvsyn konsta- Ford Mondeo 2.0 TDCI I fjor lanserte Ford dieselmotor i deres politimodell Mondeo. Forventningene var store etter at rapportene om den nye dieselteknologien til Ford, kjøpt av Delphi Automotive Systems, fungerte perfekt i Focus og Fiesta. Det var ikke motoren som skuffet her heller. Den 2.0 liters motoren med 130 hk og dreiemoment på 330 Nm ved 1800 o/min, hadde et flott skyv. Kunsten skulle vise seg å ta løs uten å kvele motoren. Dette var til stor irritasjon og vi anbefaler sterkt å velge automatkassa som Ford kaller 5-tronic. Sammenligning av Ford Mondeo 2.0 TDCi Trend st.v. og 2.0 Trend st.v. Forbruk v/blandet kjøring 0,72 l/mil (vår måling) 0,79 l/mil (vår måling) Pris politiutstyrt kr , kr , tere at det stod diesel på blokka. Denne motoren tilfredsstiller absolutt kravene som er viktig i en utrykningsbil. Det mest imponerende var spensten i hastighetsområde fra km/t, et vanlig segment under utrykningskjøring. Når vi fikk bilen i gang overrasket motoren derimot med nydelige kraftressurser. Bilen gjør unna km/t på ca 10 sekunder, men det er her som hos Volvo at følelsen av krefter i kjøresegmentet er så deilig. Glem masete nedgiringer og flat pedal. Hos Mondeo-dieselen kommer skyvet allerede ved 1800 o/min, og det bare øker på til motoren varsler at et nytt gir bør legges inn. Dette berører et annet ankepunkt vi har. Det er mye høyere støynivå og dieselknatring i Mondeo enn V70. Noe av prisforskjellen ligger nok her, men alt i alt er Mondeo en bil med veldig gode kjøreegenskaper. Dieselmotoren kledde denne bilen veldig godt og vi er ikke i tvil hvis valget stod mellom TDCi og bensinutgaven på 145 hk. Dieselutgaven er mer potent og kjapp. Vi har tidligere kritisert Fords standard politimotor for lite krefter, men med dieselmotor har Ford skapt en bil som passer utmerket til patrulje- og utrykningskjøring og budsjettene i de nye politidistriktene. PFBil Torkil R. Iversen Torbjørn Aas POLITIFORUM

16 Den nye studiereformen (kvalitetsreformen): Gir mange muligheter TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL også for politiet Kvalitetsreformen eller studiereformen som vi bruker gir bl a en mye bedre mulighet til å bekjentgjøre seg med emner som er av mindre format. D v s at folk som er i jobb kan studere på si heltid eller deltid, sier professor og bestyrer for Institutt for kriminologi, Liv Finstad. Det blir mye enklere å være i jobb og ta emner innenfor universitetssystemet. ekttall blir nå borte, fortsetter hun, -Vog vil hete studiepoeng i stedet. Fulltidsstudenten fremover skal ta 60 studiepoeng i året som tilsvarer 20 vekttall. De aller fleste emnene på universitetet og ved instituttet skal være på 5 studiepoeng. Deltidsstudenter kan ta ett kurs i året hvis de ønsker det. Tidligere måtte man ta et helt grunnfag. 10 studiepoeng er 3,3 vekttall og vil være overkommelig, mener professoren. Det skjer mye spennende med studieopplegget som kan passe for noen og enhver. I undervisningsreformen ligger det også at det skal være mindre undervisningsrom, ikke bare store auditorier. Det blir tettere kontakt mellom lærer og stu- Studiereformen gir flere muligheter enn tidligere, sier professor Liv Finstad denter, føyer Nina Fjeldberg til, kriminolog og prosjektleder. Begge er enige i at flere av emnene som kommer til høsten bør være av interesse for politifolk å studere. Bachelor og master Hovedfag blir borte, og det vil hete Bachelor og Master i stedet. Til høsten setter vi i gang et treårig Bachelorprogram i kriminologi med to studieretninger. Den ene er en teoretisk anlagt linje kriminologiens temaer og tenkemåter. Den andre heter kriminologiens møte med praksis. Men det som er verdt å merke seg i tillegg er at det innenfor disse to linjene er emner eller delkurs som er åpne for de som ikke har tenkt å ta den treårige utdanningen. Studietiden blir kortere enn den har vært, kommenterer Nina Fjeldberg entusiastisk. Du får en mastergrad hvis du tar to år på toppen av Bachelor-graden. Tanken er at det skal bli lettere å komme seg gjennom studiene. En del som jobber i politiet som har grunnfag i kriminologi, og de kan ved et enkelt grep nå bli Bachelor. I en Bachelorgrad skal du ha 180 studiepoeng. Med Politihøgskolen mangler de bare mellomfag. De er nesten "Bachelorere". Hvilke emner kan være aktuelt for de som jobber i politiet? Nina Fjeldberg er prosjektleder i arbeidet med studiereformen Allerede til høsten er det f eks et kurs som gir ti studiepoeng: Politi, nulltoleranse og menneskerettigheter. Det vil være veldig aktuelt for mange, mener Liv Finstad. Et annet kurs som er en del av de obligatoriske kursene på Bachelorutdanningen og som er mulig å ta på videreutdanningen er kriminalpolitikk. Her kan man fordype seg i og reflektere over de viktige kriminalpolitiske spørsmålene. Studieopplegget blir slik at studentene får en viktig rolle når det gjelder å forberede temaer og innlegg, og diskutere med foreleser hvem skal inviteres til å belyse temaer. Det vil også være et emne som heter: Marginalisering og livsstrategier. Det handler om klientverdenens erfaringer og livssituasjoner. Dette bør være aktuelt for bl a politiet. Å studere dette gjennom et universitetstilbud kan komme godt med, mener professor Liv Finstad. Emnet bygger på forskningsbasert undervisning, med oppdatering på nyere forskning og ikke minst refleksjoner og diskusjoner om hva dette kan bety for det yrket man skal utøve. Et annet emne som kan være nyttig er: Ikke-jurister som rettsanvendere. Kanskje spesielt for de som jobber i forvaltningen. Kriminologi er et viktig fag for folk innenfor kontroll- og hjelpeapparatet, sier professoren. Vi ønsker å utvikle kriminologiens relevans for forskjellige profesjoner, deriblant politiet. Vi har nylig utdannet den første polititjenestemann (kvinnelig sådan) (i moderne tid) som Cand. polit. Forbindelsen mellom universitetet og det praktiske yrkeslivet er spennende, synes Liv Finstad. Politiet blir stilt overfor store samfunnsmessige forventninger, og vi håper flere fra politiet vil benytte seg av mulighetene studiereformen gir, avslutter hun. Aktuelle linker: Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Om kvalitetsreformen: Om studiefinansiering: 16 POLITIFORUM

17 Cand. polit. Ingunn Olsen (33) Ting er ikke bare svart/hvitt Jeg mener kriminologistudiet har mye å tilføre politiet i måten å tenke på. Det har alltid vært en kløft mellom politi og kriminologer. Min tanke er at den kløften bør bli mindre og at vi kan lære av hverandre. Det er lett å bli "veldig" politi. En annen vinkling og et annet synspunkt kan gjøre en bedre egnet i jobben. Jeg mener ting ofte ikke er så svart/hvitt. Ingunn Olsen gikk ut av Politihøgskolen i 1996, og begynte å jobbe ved Sentrum politistasjon i Oslo. Samtidig begynte hun å studere grunnfag i kriminologi. Hun fikk ofte låne notater av andre fordi hun ikke fikk med seg alle forelesningene. Da hun begynte på dagtid på sedelighetsavsnittet ved Oslo politidistrikt ble det enda vanskeligere å gå på forelesninger. Men hvis det var veldig relevant for jobben fikk jeg fri, forteller Ingunn. Jeg tok en pause etter mellomfag og før hovedfag. Det var vanskelig å komme inn på hovedfag på det tidspunktet, sier cand.polit. Ingunn Olsen. Da jeg kom til hovedfag og det begynte å bli tøft fikk jeg til slutt innvilget permisjon med lønn i et halvt år for å fullføre oppgaven. I tillegg fikk jeg to uker permisjon fra voldsavsnittet for å reise til Stockholm og studere hvordan de håndterer gjengkriminalitet. Jeg fikk også stipend fra POD for å gjennomføre det. Hvorfor valgte du å skrive om politiets håndtering av gjengkriminalitet? Jeg startet først på en annen oppgave som jeg opplevde å ikke få støtte på. Etter et halvt år fant jeg ut at det ble for tøft og valgte å skifte tema. Professor Liv Finstad ved Institutt for kriminologi som har vært veilederen min anbefalte meg å skrive om gjengkriminalitet noe jeg ikke hadde lyst til. Men tanken var sådd, og så snakket jeg bl a med Finn Abrahamsen, avdelingssjefen, og flere andre som syntes det var et veldig bra tema. Gikk på noen forelesninger om gjengkriminalitet, og så kom interessen. Politidistriktet var også interessert, og dermed var jeg i gang. Viktig å ha avstand Av forskningsetiske hensyn fikk jeg ikke intervjue kriminelle, men det var nok å skrive om. Å gå ut av politirollen og inn som forsker har vært vanskelig. Det er viktig å ha avstand for å skrive om det du jobber med. Leseren skal forstå og det er lett å uteglemme ting du tar for gitt fordi du er i systemet. Da jeg ble litt for mye politi sa Liv Finstad fra. Uten henne hadde jeg ikke kommet i mål. Mc-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og B-gjengen Jeg har lagt vekt på Oslo som har hatt gjengkriminalitet lengst og kanskje har de største problemene med det. Antagelig har Oslo den største kompetansen på det. Jeg har tatt utgangspunkt i og legger hovedvekt på MC-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og B- gjengen. Jeg berører og diskuterer mange temaer i oppgaven. Bl a hvordan politiet bruker begreper. F eks MC-miljøet hvor vi glemmer Holy Riders og andre som ikke er kriminelle. Vi skiller ikke ut, men bruker et fellesbegrep. Når det gjelder nulltoleranse konkluderer jeg med at det ikke er veien å gå. Mange har reist til New York for å lære om modellen. Men mye forskning sier at New York modellen ikke fikk så bra resultater som det ble hevdet, og det er mange innvendinger mot modellen. Jeg er også inne på spesialisering kontra generalist. Sammenlikner Sverige og Norge. Å jobbe i team med sammensetning av flere grupper som er spesialiserte tror jeg kan være løsningen. Ingunn Olsen cand.polit. med Politihøgskole Hva blir gjort med hovedoppgaven din? Jeg håper selvfølgelig at oppgaven brukes og at den vil "gjøre nytte for seg". Politidistriktet har fått den, og jeg skal sende den til POD og PHS. At jeg får en jobb hvor jeg kan få bruk for det jeg har studert er viktig for meg, sier Ingun som har 26 års skolegang og studier bak seg. Jeg vil også takke for den hjelp og støtte jeg har fått, bl a fra Finn Abrahamsen som er leder ved seksjonen. Jeg vil anbefale kolleger å ta emner ved Institutt for kriminologi man står fritt til å velge tema, og lærer å se ting fra andre vinkler, avslutter Ingunn før hun fyker av gårde for å ta neste avhør i sin jobb ved vold-, ran- og sedelighetsseksjonen. Det blir spennende å se hva Ingunn jobber med om et halvt år Politiforum ønsker lykke til og håper den første polititjenestekvinne i moderne tid som er utdannet cand.polit. får brukt sin kompetanse. POLITIFORUM

18 Syklet 6400 kilometer TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: TORGRIM LANDSVERK Solbrun og uforskammet sprek står han der og ser nesten litt australsk ut. Det er nesten så en kan se spor etter acubra hatten, og høre han si: "G day mate" på ekte australsk. Men sørlandsdialekten avslører han, politimannen fra Gjerstad. Nyutdannet sådan. Nå har han syklet langt igjen. Etter å ha syklet 6400 kilometer på tvers av Australia, 2600 kilometer New Zealand på langs + ei uke i Tasmania, er Torgrim Landsverk fremdeles venn med sin Gary Fischer, sykkelen som fraktet han ca kilometer i landene "down under". Torgrim er mannen som blir venn med de fleste, australierne intet unntak. Jeg har opplevd stor gjestfrihet og vennlighet langs landeveien hele tiden, sier han til Politiforum, etter 41 timers reise fra Sydney, og tar seg tid til et intervju før mor og far endelig får ta hånd om godgutten. Store kontraster Turen startet 8. november i Perth, helt på vestkysten av Australia. Planen var å sykle nordover opp i ørken og tropisk område, og deretter innlandet gjennom stekende varme til gruvebyen Alice Springs, videre til Adelaide på sørkysten og deretter til Sydney. Fra 5 grader i Norge var overgangen merkbar til + 37 i Perth. Jeg drakk på det meste opptil ca. 10 liter veske i døgnet på de varmeste dagene, sier han. Sterke oppfordringer til å snu Sykkelturen var bare 100 kilometer lang da det kom over meg alle de advarslene jeg hadde fått mot å fortsette nordover i tropevarmen, sier Torgrim. Det gikk i hovedsak på at dette ville bli for varmt. Det i kombinasjon av lange avstander mellom folk gjorde at jeg valgte å snu, sier den sympatiske sørlendingen. Når enkelte velmenende lokale helter i tillegg kom med "you are going to die up in that f. heat" og i tillegg fortalte om en kvinnelig tysk turist som hadde blir drept av ei krokodille kort tid i forveien, var veien kort til å ta fornuften fangen. Sykkelen ble snudd sørover til kjøligere klima. Vel, egentlig ikke kjøligere, senere på turen steg kvikksølvet til 47 grader den dagen syklet jeg ikke, kommer det lakonisk fra unge Landsverk. Gjennom sitt engasjement i organisasjonen MOT praktiserte Torgrim det organisasjonen forfekter nemlig mot til å ta egne valg. Det var tøft å ikke gjennomføre planen jeg hadde fortalt om hjemme, men jeg måtte ha mot til å ta mitt eget valg det gjorde jeg, sier Torgrim. Førjulstid utenfor Melbourne. Julebordet hjemme ble byttet ut med rene strender, blått hav og blå himmel. "The nullarbor" 1200 kilometer ødeland Planen var å sykle ca. 150 kilometer om dagen. Dette gikk stort sett bra, og rutinen ble i hovedsak sykling i seks dager, en hviledag, forteller Torgrim. På "The Nullarbor" finnes verdens lengste rettstrekning for jernbane. Veien er ikke noe særlig mer svingete. Den lengste rettstrekningen (den lengste rettstrekning i Australia) var på 146 kilometer før det kom en sving. Deretter var det nye 90 rette kilometer. På 1200 kilometer var det ingen bebyggelse, kun såkalte "roadhouses" som tilbød enkel servering og overnatting. Så snart jeg ble kvitt fobien for slanger og edderkopper, overnattet jeg i telt langs veien, sier Torgrim. De jeg fikk de fleste advarsler mot var "the tiger snake" en av verdens mest giftige slanger. Den skulle være gul på magen, men som de sa Kunne jeg se gulfargen var jeg for nærme!! I tillegg kunne man få besøk av "the redback", en liten edderkopp av det giftige slaget som lammer nervesystemet i kroppen. Lett gjenkjennelig med et lite rødt merke på ryggen. Disse var ikke noe problem bare man tok sine forhåndsregler. Flott natur ved The Great Ocean Road ved "The 12 apostels" Når jeg lå i teltet, tok jeg med meg det meste inn. Det var edderkopp- og slangetett, forsikrer Torgrim. Hva gjorde du for å få tiden til å gå rent bortsett fra å sykle? Jeg hadde med 5 minidisker, og hadde ørene fulle av musikk. Men etter 91 dager med 10 timer på sykkelsetet nesten hver dag kan jeg nå godt klare meg uten Hanne Krogh og "Reisen til julestjernen". Dagene ble brutt opp i 25 kilometers etapper avbrutt av korte stopp med sjokolade og annet næringspåfyll. 18 POLITIFORUM

19 på tvers av Australia Tettstedet Ceduna i South Australia markerte slutten på den lange ensformige 1200 kilometers etappen. Den ble unnagjort på 11 dager, med opp til 200 kilometer lange dagsetapper i stekende hete og energitappende motvind. Den eneste plagen på turen kom da. Kneet begynte å gi melding om behov for service. Et par hviledager var alt som trengtes, før pedalene ble satt i sving igjen. Uvanlig reisefølge Som enslig syklist var selskap med andre noe av det den norske konstabelen satte pris på under turen. Langs veien var det ikke mange som holdt hans tempo. Men en morgen skulle han få selskap. Mens solen holdt på å stå opp, fikk Torgrim selskap av 12 "Big Red" de største kenguruene var over to meter høye. Med kraftige hopp holdt de følge i over ti kilometer. Som om ikke det var nok, på andre siden av veien var det en emu som sluttet seg til følget. Den fikk etter hvert følge med ytterligere 5 Big Red`s. Det var en flott opplevelse å sykle inn i soloppgangen med et slikt følge, sier han. En mann, hans sykkel i følge med 17 Big Red`s og en emu må ha vært litt av et syn. Særlig for ørnene som allerede var på vingene over det spesielle følget der de seilte på stive vinger i jakten på dagens første måltid. Noe annet han møtte langs veien var de australske vogntogene. Trailere hvor noen av trekkvognene hadde tre solide tilhengere på slep. Det er da man kan snakke om vogntog 100 meter lange doninger som lager litt av et sug i luften når de passerer. De plaget ikke meg så mye, med et par nye sokker. Når man er 25 år, skal det ikke mer til for å bli presentabel. Forviklinger før Sydney Rett før Sydney, merket Torgrim at sykkelen begynte å bli noe myk, ramma holdt på å brekke. Han hadde bare 400 kilometer igjen, og forsøkte å sykle med brist i ramma. Men til slutt var det over. Da satte jeg ut tommelen, og fikk haik med andre bilen som kom. Både sykkelen og jeg fikk sitte på til nærmeste tettsted. Derfra bar det med buss inn til Sydney, hvor jobben med å få ny ramme startet, sier Torgrim. Det tok meg nærmere 10 dager, men så fort ny ramme var klar, flyttet jeg over alt utstyret fra den gamle ramma og tok første fly til New Zealand. Hadde du mange tekniske problemer med utstyret? Bortsett fra ramma som brakk, punkterte jeg 4 ganger på bakhjulet. I tillegg røk kjedet og begge bagasjeholderne, men det var egentlig bare småting som jeg kunne fikse selv. New Zealand på langs Mange ville ha gitt seg med 6400 kilometer i Australia og Tasmania, men som en bonus fordi han hadde litt tid til overs, satte den tråkkevillige sørlendingen ut på prosjektet å sykle New Zealand på langs. Hils på "Joey" en liten kengurubaby Torgrim fant utenfor postkontoret i Albany TORGRIM LANDSVERK 25 år Uteksaminert fra PHS i Syklet Norge på langs kilometer på 31 dager 1999 Syklet gjennom 18 land i Europa kilometer på 48 dager Syklet Australia på tvers, New Zealand på langs kilometer på 91 dager. Budsjett ca. kr ,- Starten på "The Nullarbor" 1200 kilometer ødeland. Her er det 146 kilometer til neste sving! selv om jeg merket at jeg ble sugd innover mot vogntoget når tilhenger nummer 3 passerte. Biler med campingvogner hadde nok større problemer når de ble forbikjørt, sier Torgrim. Julekveld med nye sokker På en lavbudsjett tur, blir mesteparten av tilgjengelige penger brukt på mat og drikke. Torgrims bror forbarmet seg over nordmannen som overnattet langs veien, under bruer og ved stammen til store eukalyptustrær. Julegaven var ei natt på hotell, en hårklipp. Antrekket ble fornyet Det ga nye nesten 2600 kilometer som måtte gjøres unna på en måned. De siste dagene måtte jeg virkelig trå på for å rekke flyet tilbake til Sydney, men det gikk det også, kommer det fra en glad Torgrim Landsverk. Nå er jeg virkelig klar for å begynne å jobbe i politiet, sier han til Politiforum. Dagen etter hjemkomst skulle han rett i jobbintervju. Hvis ikke Politiforum tar mye feil, må rette jobben for denne mannen være sykkelpolitiet. Vi garanterer at han tar både ett og to skift før noen hører lyd om at han er blitt sliten. POLITIFORUM

20 FOLLO POLITIDISTRIKT Ås lensmannskontor Politibetjent (fast og vikariat) Follo politidistrikt består av 13 driftsenheter (11 lensmannskontor og 2 politistasjoner) og to stabsenheter (Retts- og påtaleenheten og Administrativ enhet) med til sammen ca. 275 stillingshjemler. Ski politistasjon, Retts- og påtaleenheten og Administrativ enhet har kontorfellesskap i Ski. LEDIGE STILLINGER SOM POLITIBETJENT FAST OG VIKARIAT I Follo politidistrikt ved Ås lensmannskontor er det ledig en fast stilling som politibetjent med tiltredelse snarest. I tillegg er det ledig et vikariat med tiltredelse 1 mars 2003, varighet til 1 mars 2004 med mulighet for fast ansettelse. Stillingskode og lønn fastsettes etter reglene gitt i rundskriv 040/2002 fra Politidirektoratet. Ås kommune er en landbrukskommune med ca innbyggere. Norges Landbrukshøgskole har sitt sete i kommunen med til enhver tid ca studenter. Europaveiene E-6 og E-18 går gjennom Ås kommune og sammen med de ca årlig besøkende i fornøyelsesparken Tusenfryd genererer dette mange oppgaver. Kontoret er organisert med politi- og sivilavdeling med til sammen 19,5 stillingshjemler. Vi holder til i nye tidsmessige lokaler i Ås sentrum. Fast stilling Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være narkotikaetterforskning og etterretningsarbeid. Stillingen vil måtte delta i politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig utføre oppgaver tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne å jobbe i turnus, men med en hovedvekt på dagtjeneste. Krav til stillingsinnehaver vil være god kunnskap om, og bruk av politiets registre, herunder Krimsys, BL og PO, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. Generell etterforskingserfaring er ønskelig. Vikariat Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være generell etterforskning, deltagelse i politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig utføre oppgaver tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne å jobbe i turnus, men med en hovedvekt på dagtjeneste. Det stilles krav om at søkeren er operativt godkjent, har kunnskap om datasystemet BL, og for øvrig har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. Generelle krav til begge stillingene Det kreves bestått eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen. Søkerne må ha plettfri vandel. HEDMARK POLITIDISTRIKT Engerdal lensmannskontor Politibetjent TAR DU EN UTFORDRING? Tør du å flytte til Engerdal kommune og jobbe på et lite lensmannskontor? Ved Engerdal lensmannskontor, Hedmark politidistrikt er det ledig fast stilling som politibetjent. Stillingen er lønnet 2 lønnstrinn over normalen, dvs. stillingskode 1458, LR 41/42/43, alt. 3. Tiltredelse snarest. For ansettelse må du ha bestått eksamen ved Politiskolen/- høgskolen. Ellers er vi interessert i en person som har gode personlig egenskaper så som samarbeidsevne og serviceinnstilling. Vi tilbyr: Variert og utfordrende tjeneste. Fra bymessige ordensoppdrag i Trysilfjellet til naturoppsyn i Femundsmarka Nasjonalpark med snøscooter samt båttjeneste på Femund. Urotjeneste i samarbeid med Trysil lensmannskontor samt spaning og overvåking av grenseoverganger med svensk toll og politi. Utfordringer i forbindelse med asylmottak og uttransporteringer. Godt arbeidsmiljø. Nye hensiktsmessige lokaler, meget bra bilpark og utstyrsnivå. Trimrom blir klart i løpet av kort tid. Full barnehagedekning og gode oppvekstvilkår i kommunen med bla ny idrettshall. Kr for heldagsplass i barnehagen Behjelpelig med bolig. Engerdal kommune har ledige boliger fra ca kr pr. mnd med garasje. Mangfoldige jakt-, fiske- og friluftsmuligheter Kommunen har også ledige lege-, sykepleier- og hjelpepleierstillinger. Lensmannsdistriktet har et samlet areal på ca 2300 kvkm og en befolkning på ca 1600 innbyggere. Kontoret har 4 stillinger, hvorav 1 konsulent. Lensmannskontoret deltar i vaktsamarbeid med Trysil lensmannskontor og det legges opp til økt aktivitet under vinterhalvåret. Synes du at dette kunne være noe for deg anbefaler vi deg å kontakte oss: Lensmann Geir Moen eller Pfb. Eva Hatten på telefon Du er også velkommen til å besøke oss. Ellers vises det til Norsk Lysningsblad nr 1 for 2003 av torsdag 2. januar Søknaden med CV og bekreftede kopier av vitnemål sendes Lensmannen i Engerdal, 2440 Engerdal snarest og innen mandag 17. mars Ansettelse i stillingene skjer på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement for politidistriktene med tilpasning for Follo. Kvinner oppfordres til å søke. Søknad med C.V. og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til Ås lensmannskontor, pb. 204, 1431 Ås senest 20 februar Det må i søknaden opplyses hvilken stillingen det søkes på. Ytterligere informasjon om stillingen, arbeidsmiljøet og annet kan gis av lensmann Geir Krogh eller politioverbetjent Stein-O. Røberg, tlf POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politiets fellesforbund

Politiets fellesforbund Politiets fellesforbund Nærpolitireformen Nærpoliti eller fjernpoliti? Polyteknisk Forening 3. juni 2019 Tidenes største politireform: «Nærpolitireformen» Reformens politiske målsetning: «Et politi som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder

Agder politidistrikt. PNP Agder. Nærpolitireformen. Ordførere og rådmenn PNP Agder Nærpolitireformen Ordførere og rådmenn 11.5.2016 Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Bedre polititjenester tryggere samfunn

Bedre polititjenester tryggere samfunn Bedre polititjenester tryggere samfunn Samfunnet endrer seg, og politiet er i stadig utvikling. For å forstå hvordan politiet må videreutvikles for å svare på borgernes og medarbeidernes forventninger,

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9

Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Til : Justis- og beredskapsdepartementet 20. 9. 13 Høringsuttalelse fra Regionrådet i Gjøvikregionen om NOU 2013:9 Trygghet er en av bærebjelkene for bosetting og vekst i hele landet. Det er derfor riktig

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

og tjenesten "Småjobber" hos FINN.no

og tjenesten Småjobber hos FINN.no og tjenesten "Småjobber" hos 22. januar 2015 Ida Maria Haugstveit SINTEF IKT Innhold Om Småjobber Kartlegging av forventet kundereise Kartlegging av reelle kundereiser Tilbakemeldinger fra Om Småjobber

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt

Nærpolitireformen i Øst politidistrikt Nærpolitireformen i Øst politidistrikt John-Rune Lunder Driftsenhetsleder Follo-Østfold Svein Midtskog / Kjetil Lunde Sarpsborg politistasjonsdistrikt Agenda Fakta om Øst politidistrikt Status nærpolitireformen

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag

Effektivisering av lokal struktur. Steinkjer onsdag Trondheim fredag Effektivisering av lokal struktur Steinkjer onsdag 15.06.16 Trondheim fredag 17.06.16 På vei mot fremtidens politi Politireformen 22.06.2016 - Prosjekt Side nye 2 politidistrikter Politisk mål for Nærpolitireformen

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 23.11.2016 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 93/16 16/2416 NÆRPOLITIREFORMEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup

1. Hent NotaPlan Online Backup på www.notaplan.no 2. Trykk på Download i menyen og på Download i linjen med Notaplan Backup 1 Systemkrav ADSL eller minimum ISDN via router. Ved automatisk backup: Min. Windows XP / 2000 / 2003 (pga. Service) Ved manuellt system: Min. Windows 98 SE NotaPlan Backup bør installeres på den/de maskiner

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering Generelt Rapporteringssikkerhet og konfidensialitet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er en omfattende og konfidensiell rapporteringsverktøy

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer