NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND NR Løssalg kr. 35, NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE & HARDDISKEN FELLER DE KRIMINELLE

2

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 6 Harddisken feller de kriminelle 4 Kvalitet og ledelse 6 Harddisken feller de kriminelle 8 Brannhund på Kripos 10 New Public management 12 Politireform PolitiforumBil 16 Studiereformen som alternativ 18 Politimann syklet 6400 km i Australia 24 Månedens lokallagsleder 25 Sykkel funnet! 26 Innlegg og debatt 28 Novelle: «Stråmannen» 30 Fagartikkelen: Gevinst ved prosjektorientert etterforskning 32 Minneord 32 Bokanmeldelse: «Krimjournalisten» 34 Politiets skjeve verden Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax G-mail: utg001 Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax G-mail: aml007 8 Brannhund på Kripos Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen 10 New Public Management 18 Syklet Australia på tvers Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax FORSIDE: Harddisken avslører de kriminelle. Foto: Eivind Røhne 94. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Kvalitet og ledelse TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Hva har ledelsens kvalitet å si for politiets arbeid? Excellence Norway hadde invitert Beredskapstroppens sjef Johan Fredriksen og pensjonert fotballspiller Jan Åge Fjørtoft til Kripos oppgaven var: Hvordan utøve ledelse! Med vidt forskjellig utgangspunkt gavde tilhørerne noe til ettertanke. Begge med bakgrunn fra miljøer som stiller krav til ekstreme individuelle kvaliteter hvor resultatet likevel er avhengig av innsatsen fra et helt team. Dette var paralleller begge kom inn på fra hvert sitt ståsted. Der Fredriksen tok til ordet for at det var viktig at man fant de rette løsningene så ville målet komme som en følge av løsningen, var Fjørtoft veldig klar på at han var på fotballbanen kun for en ting score flest mulig mål, hvordan han gjorde det var det ingen som brydde seg om. Laget stammen vi Fjørtoft hentet mange eksempler fra da han spilte på landslaget for Drillo, og berømmet Drillo`s evne til å bygge opp laget til å bli "vi". Det var viktig å tilhøre laget, det å bli en av "vi" selv om de kom fra forskjellige kulturer. De hadde ett felles mål å slå motstanderen. I utgangspunktet ønsker all å tilhøre noe, lederens oppgave blir å få sine medspillere til å føle tilhørighet til sin organisasjon, sa Fjørtoft. I Beredskapstroppen la de særlig stor vekt på rekrutteringen, og det var viktig for Fredriksen å få sjekket ut at nye medarbeidere hadde en ekte motivasjon, for Dine medarbeidere kan ikke forvente å bli fortalt hva de skal gjøre. De må skjønne hva de ser, og så handle ut fra dette" sier Johan Fredriksen, sjef for Beredskapstroppen. som han sa: I ytterste konsekvens må mine medarbeidere være villig til å ofre egen helse, og kanskje liv for å berge andre. De vektla aktiv kompetanseoverføring, og hadde egne opplegg for å overføre kompetanse fra eldre erfarne til de yngre medarbeidere. "Vi tømmer de for kompetanse før de forlater oss", sa Fredriksen. Mellom spenning og angst I de fleste jobber vil det være situasjoner hvor det oppstår spenninger. Hvis dette får utvikle seg ukontrollert, kan det utvikle seg til bekymring, og videre til angst. Enhver har sitt mestringsnivå. Men for å møte spenningssituasjonene, og hindre at de får utvikle seg til bekymring og angst er det viktig å møte situasjonene med ferdigheter. Det handler om å ha tro på egne ferdigheter, sa Fredriksen. Du skal ha respekt for motstanderen, men ikke overdreven frykt. Fjørtoft dro sammenligningen med landslaget før de skulle møte England med alle sine ver- Det man ikke har gjort i forkant av en krise, vil kunne forsterke krisen Johan Fredriksen densstjerner til kamp. Før kampen kjørte Drillo en sekvens som synliggjorde at laget de skulle møte hadde en lang rekke svakheter. Da vi løp ut på gressbanen var vi sikre på å skulle slå alle verdensstjernene vi hadde hørt så mye om, sa Fjørtoft. Hvor trener lederen? Begge var opptatt av behovet for å trene for å bli bedre, og trakk dette inn i lederrollen. Fjørtoft stilte spørsmålet: "Hvilken arena bruker ledere for å bli bedre hvor er treningsbanen. Et relevant spørsmål. For det er vel ikke fremdeles slik i politiet at når man først har fått en lederstilling, så kan man alt, og alt er fullkomment. Tar man som leder utfordringen med å spørre hvordan kan jeg bli en bedre leder? Å bygge motivasjon Hvordan holder du som leder på motivasjonen, var et av spørsmålene som kom opp i paneldebatten etter foredragene. For meg er det viktig å være tydelig på delegering og vise folk tillit, sa Fredriksen. Tidligere NSB sjef, Osmund Ueland gikk inn på at lederens viktigste oppgave var å være en kultur- og verdibygger. Det skal være lov å feile, og lederen må gi støtte også når det begås feil. Ledere må ikke stikke av når noe går galt, fortalte Ueland en forsamling på 80 ledere fra politi og næringsliv. Kanskje noe å tenke på for politisjefene når SEFO banker på døren? "Det er klart man skal stille forskjellige krav til forskjellige folk", sa Jan Åge Fjørtoft og fortsatte det er urettferdig å behandle alle likt! 4 POLITIFORUM

5 LEDER Politiet trues demokratiet svekkes! Store førstesideoppslag i hovedstadspressen gjorde landet kjent med noe av hverdagen for politiets ansatte nemlig at de kriminelle utsetter politiansatte for trusler ganske håndfaste sådanne. Og vi fikk se eksempler på at det ikke bare var politiansatte, men at også ektefeller og barn ble rammet. "Fant dynamitt under bilen", "bremseslangene avskåret", "skulle sløye politimann" og knivstikk i ryggen er mer enn bare tomme trusler fra en overstadig beruset arrestant. Enkelte politiansatte innrømmer også at trusler og press fra kriminelle kan medføre at avhør endrer karakter. Dette er alvorlig Belastningen med å være samfunnets maktapparat skal ikke legges på den enkelte, den belastningen må politiet som organisasjon ta. Politiforum forutsetter at politifolk som blir truet, inkluderes i vitnebeskyttelsesprogrammet som Politidirektoratet nå arbeider med. Det haster med å få ferdig dette viktige arbeidet programmet må gi klare retningslinjer for hvordan man møter trusler, slik at det ikke blir lokale tilfeldigheter som avgjør politiets reaksjon. Det må være krystallklart for de kriminelle elementer at trusler mot politiansatte ikke lønner seg. Trusler må møtes med en særlig tett oppfølging hvor lovverket utnyttes til fulle, og hvor det slås ned på den minste bagatell. Vi må ikke komme dit hen at det er den kriminelle som føler overtaket. Overtaket er det samfunnet ved politiet som skal ha derom hersker det ingen tvil! Trusler som virker, setter samfunnets verdier på prøve. Nødvendige ressurser må settes inn umiddelbart, og den enkelte tjenestekvinne og -mann må oppleve at det er den kriminelle som får problemer. Ikke omvendt. Riksadvokaten har prisverdig gått inn i problemstillingen i forhold til vold og trusler mot politiansatte, og skal vurdere påtalemyndighetens påstander om straff. Politiets Fellesforbund har gått enda lenger og gått inn for minimumstraff. Poenget er at presset mot enkeltansatte må minskes, og at den som truer opplever en umiddelbar konsekvens som gjør videre kriminell løpebane særdeles byrdefull. ANNONSE FALKEN (ikke fått 6/2, kl ) POLITIFORUM

6 Harddisken feller de kriminelle Stig Rune Johnsen i ØKO- KRIM har et skarpt øye for harddiskens hemmeligheter. Gang på gang finner han avslørende dokumenter og filer i beslaglagte PC er. Her er det ofte bevis som nagler de mistenkte til lovbruddene og fører til fellende dom. et er knapt en sak uten at vi tar -Dbeslag i datautstyr. Datalagrede dokumenter inneholder ofte avgjørende bevis som brukes i den samlede bevisbyrden. Her jobber vi tett sammen med Politiets Datakrimsenter, sier den erfarne spesialetterforskeren i ØKOKRIMs skatte- og avgiftsteam. Han er også kjent for Politiforums lesere som forfatter av en kriminalføljetong som avsluttes i denne utgaven. Vanlig prosedyre er at Politiets Datakrimsenter speilkopierer databeslaget og tilrettelegger kopiene for søk. Da finner vi som regel interessante ting, legger han til. Kreativ tollsvindel La meg nevne et par eksempler på slike saker: En tidligere toller på Østlandet startet eget spedisjonsfirma. Han inngikk en avtale med tollvesenet som ga han muligheten til å foreta elektroniske fortollinger for sine kunder. Dette gjøres Vi finner ofte meget interessante ting i våre databeslag, sier Stig Rune Johnsen som er spesialetterforsker i ØKOKRIMs skatte- og avgiftsteam. ved at speditøren installerer en programvare som kan kommunisere med tollvesenets elektroniske fortollingssystem, TVINN. Den tidligere tolleren kjente godt til TVINN-systemet og benyttet sin egen PC til å produsere falske deklarasjoner som aldri ble sendt til tollvesenet. Disse deklarasjonene ble så fremlagt for kundene som betalte mannen alle importavgifter. Han beholdt kundens penger. Ved beslag av mannens PC og søk i PC en fant vi at han hadde produsert hele 202 falske deklarasjoner og innkrevd ca. 3,5 millioner kroner fra sine kunder. Dømt for underslag Mannen ble i Tingretten dømt til 3 års fengsel for underslag og dokumentfalsk. Straffen ble senere redusert til 2,5 år i lagmannsretten grunnet mannens psykiske tilstand. Denne saken ble oppdaget Datakrim styrkes kraftig Politiets Datakrimsenter skal styrkes kraftig. Staben skal utvides fra 11 til 34 medarbeidere de neste to årene, hvis alt går etter planen. Dette vil styrke kunnskapskraften og politiets operative evne i bekjempelsen av datakriminalitet og utnyttelsen av elektroniske spor i alle typer saker, sier Rune Floisbonn, nestleder ved Datakrimsenteret, som er en svært viktig brikke i ØKOKRIMs etterforskningsarbeid. Tradisjonell kriminalitet blir i stadig større grad utført med ny teknolgi. Samtidig viser det internasjonale trusselbildet at avanserte kriminelle nettverk allerede har god tilgang på teknologisk kompetanse og verktøy. Det brukes til narkoomsetning, økonomisk bedrageri, hvitvasking av penger, barnepornografi etc., forteller han. Et av de kraftigste hjelpemidlene politiet har i kampen mot de kriminelle er å bruke informasjon fra elektroniske spor og "fingeravtrykk". Erfaringen fra ØKOKRIM viser at det i mange saker får avgjørende betydning for bevisføringen. Denne utviklingen sprer seg til stadig flere kriminalitetsområder, presiserer han. For at Datakrimsenteret skal oppfylle sin nytteverdi må senteret holde et høyt internasjonalt nivå. Det gjelder både kunnskaper og bruk av metoder og verktøy som trengs for å løse kompliserte etterforskningsoppgaver. Vi bør helst ligge litt foran utviklingen, mener han. Mange lovbrytere har dokumenter og e-post liggende i datasystem som kan gi verdifull informasjon til en etterforskning. Det er imidlertid stadig flere kriminelle som skjuler og sletter sine "fingeravtrykk", slik at de elektroniske sporene blir vanskelig å lese. Datakrimsenteret ser det som sin oppgave å ta denne type kompliserte saker, sier Floisbonn til slutt. 6 POLITIFORUM

7 ved at en av kundene fattet mistanke. Kunden fikk ikke fornuftig svar da han ba om tilleggsdokumentasjon. Betalte ikke skatt Så til den andre saken: Etter tips fra skattemyndighetene kom vi på sporet av en person som drev næringseiendom i Oslo og som det skulle vise seg, selv hadde bopel i Oslo. Han hadde i flere år unnlatt å levere selvangivelse og betalte ikke skatt i Norge. Han hevdet å bo i Storbritannia, der han også var registrert utvandret til i Folkeregisteret. I eiendomsselskapets regnskaper ble mannens arbeid for selskapet fakturert fra et irsk "non resident"-selskap med registrerte eiere på Kanaløyene. I mannens egen PC beslaglagt i Oslo, fant man ut at det var han selv som hadde skrevet fakturaene fra det irske selskapet. I tillegg fant man en rekke andre dokumenter som bidro til en fellende dom. 3,5 år i fengsel Tingretten dømte mannen til fengsel i 3,5 år for blant annet unndragelse av inntekter. Deler av dommen er anket. To av mannens selskaper ble slått konkurs i Hans ekskone ble også dømt for straffbare forhold, men her ble dommen gjort betinget, opplyser han. Johnsen forteller at det anmeldes flere tusen skatte- og avgiftssaker hvert år. Vi tar bare noen av sakene. De fleste sakene hos ØKOKRIM er store og ressurskrevende å etterforske. De har ofte forgreninger til utlandet. Derfor er faglig spisskompetanse og bransjespesifikke kunnskaper avgjørende, sier han. Samtaledata viktig I ØKOKRIM-saker som i mange andre alvorlige straffesaker, benyttes av og til samtaledata fra telefonkommunikasjon. Teleoperatørene utleverer som regel disse dataene etter at Post- og Teletilsynet gir fritak fra taushetsplikten. Samtaledata gir informasjon om hvem som har ringt hvem, og for mobiltelefoner hvor vedkommende ringer fra, dvs. nærmeste basestasjon. Sett i sammenheng med annen informasjon kan dette være nyttige bevis i våre saker, sier Johnsen til slutt. -bodil Elektroniske spor må sikres kal vi avdekke pengeoverføringer på -Sinternett knyttet til kriminell virksomhet, må elektroniske spor sikres. Vi må få gjennomslag for kravet om at internettleverandørene skal opprettholde sine logger over en viss tidsperiode, sier lederen i ØKOKRIM, Einar Høgetveit, til Politiforum. I dag flyttes milliarder av kroner med noen få tastetrykk på PC en. Enorme beløp holdes skjult blant annet i en rekke skatteparadiser og andre gjemmesteder rundt om i ulike deler av verden. Det er i internettleverandørenes logger mange av sporene ligger, og de vil være avgjørende for vår etterforskning. Vi mener derfor at myndighetene bør stille krav til internettleverandørene på dette området, understreker han. IKT-kriminaliteten vokser raskt, og den er ofte vanskelig å etterforske. Vi bør derfor ha de redskaper og kontrollmuligheter som trengs for å følge denne utviklingen, mener han. Subsidiebedragerier viktig Høgetveit ønsker også et nytt team som kan etterforske subsidiebedragerier i Norge. Staten øser ut milliarder av kroner på subsidier hvert år, og det er trolig en betydelig svindel med disse midlene, sier han. Erfaringen viser at sakene er svært forskjellige, både i karakter og omfang. La meg bare nevne Light Food-saken i Mjøndalen, der bedriften fikk 30 millioner kroner i eksportstøtte for salg av matavfallsprodukter til land i Øst-Europa og Russland. Eller ta svindelen med subsidier og støtte i AUF, AOF og Noregs Mållag. En annen gruppe er trygdemisbruk, leger som opererer med falske attester og lignende. Her kan det også være snakk om store beløp, tror han. EU har OLAF Et Økokrim-team med 7 8 kvalifiserte medarbeidere vil være av stor betydning for å kartlegge og etterforske flere av subsidiebedrageriene. Det vil være en regningssvarende investering for samfunnet, forteller Høgetveit. I EU har man jobbet lenge med subsidiebedragerier gjennom organisasjonen OLAF. Målet er avdekke svindel med EUmidler som er betydelig, påpeker han. EUs budsjett er på mer enn 800 milliarder kroner, og minst fem prosent av midlene forsvinner årlig i svindel og korrupsjon, viser beregninger. Det blir 40 milliarder kroner årlig. Sakene er ofte vanskelig å komme til bunns i, fordi EUs regnskapssystem og kontrollrutiner er for dårlig. Jeg bruker mye av min tid til å si nei til saker, sier Einar Høgetveit som er leder for ØKOKRIM. Store beløp Også i Norge svindles det med store beløp. I OK Fish-saken i Måløy utgjorde momssvindelen 300 millioner kroner. I Finans Credit-saken som nå er under etterforskning, er trolig milliardbeløp blitt "borte", bekrefter Høgetveit. Mye tyder på at dette bare er toppen av isfjellet. Iallfall er det store mørketall på økonomisk kriminalitet i Norge, mener han. Økokrims målsetting er ikke å etterforske alle sakene. Vi skal konsentrere oss om store og prinsipielle saker og dermed sende ut klare signaler om at lovbryterne kan bli tatt. Her er den allmennpreventive målsettingen viktig, forsikrer han. Ut med skatteparadiser? Høgetveit sier det er skjedd en holdningsendring til de såkalte skatteparadisene de siste årene. Stadig flere land er skeptiske til disse "friområdene". Det er også lettere for politiet å få ut opplysninger fra en del skatteparadiser enn tidligere, som for eksempel Gibraltar og Monaco, forteller han. Organiasjonen FATF, Financial Action Task Force on Money Laundering, gjør en viktig jobb her. Men det er fortsatt mange skatteparadiser hvor lovbrytere og andre kan gjemme unna penger og verdier uten at politiet kan kreve innsyn, slår han fast. -Jeg bruker mye av min tid til å si nei til saker. Vi må prioritere de store og viktige sakene med de ressursene vi har. Etterforskningen er ofte meget tidkrevende, sier Høgetveit til slutt. -bodil POLITIFORUM

8 For første gang i Norge Brannhund på åstedet TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT Kripos har fått to nye medarbeidere som ødelegger alle tariffer. Med en månedslønn på kr. 979, har de etablert seg med en spisskompetanse som mange brannetterforskere misunner de. Lura og Nova er to unge schäfertisper som med sin luktesans har tilført Teknisk avsnitt på Kripos et nytt verktøy. På kort tid gjennomsøker de med sine snuter brannåsteder og påviser detaljer hvor det er brukt brennbare vesker som tennmiddel. Tisper får ferten Politiforum er med inn i brannkammeret på Kripos. POB Håvard Arntzen har lagt ut noen dråper brennbar veske på flere steder, utenfor står hundeførerne, politibetjentene Harald Grøndahl og Per Arne Karlsen med respektive hunder. Spørsmålet er om de klarer å overbevise Politiforums utsendte klarer de å finne igjen de små dråpene inne i rommet? Først kommer Harald med Lura. Hun passerer det ene teststedet, og snur ørlite på hodet. Men det er ikke nok at Harald markerer treff, men etter kort tid vender hun tilbake, og med pinlig nøyaktighet markerer hun med ivrig krafsing på stedet hvor dråpene var lagt. Nova og Per Arne står ikke tilbake for første ekvipasje, men hun markerer i tillegg til krafsingen også med små ivrige bjeff. I løpet av minutter er åstedet gjennomsøkt, og det er påvist tre plasser hvor en tenkt gjerningsmann har brukt brennbar veske til å starte en brann. Fra hvert brannåsted kan det være mange analyser, slik at anskaffelsen av hundene vil bety en faktisk økonomisk gevinst. Men det viktigste er likevel at vi får et bedre verktøy enn det vi har hatt til nå i forhold til å kunne finne årsaken til vanskelige branner. Når vi i tillegg vi vet at hundene markerer med 99 prosent sikkerhet er dette et stort fremskritt sier Arntzen opprømt. Så tidlig som mulig Hundene er ment som en del av bistandskonseptet til Kripos, og slik bistand koster ikke politidistriktene ett øre. Men for å få et best mulig resultat, ønsker hundeførerne å komme inn på åstedet så raskt som mulig. Det av hensyn til mulig smittefare ikke av virus og annen styggedom, men det er bestandig muligheter for at folk som arbeider på åstedet kan trå i rester av brennbar veske ett sted, og så overføre smitte til andre steder. Det vil forvirre og vanskeliggjøre hundenes arbeid. I tillegg er bruk av aggregater med tilhørende bensinfylling i nærheten av branntomter et stort no-no sier Arntzen. I de tilfeller hvor det er mistanke om påsatt brann, kommer så raskt som mulig sier han. I prosjektperioden hvor denne nyanskaffelsen skal evalueres har de satt som mål at hver hund bør ha åsteder hver hvert år da er vi helt avhengig av å bli brukt sier Arntzen. Ikke godkjent som bevis ennå! I saken mot Gamal Hosein har det blitt sådd tvil om likhunder kan nyttes som bevis. For å unngå slik diskusjon i prosjektperioden, vil brannhundenes markeringer ikke kunne nyttes som bevis i straffesaker. Men når de markerer, vil vi sikre prøver fra stedet de markerer. Disse prøvene vil bli sendt til laboratoriet for kjemiske tester. Det er resultatet av disse testene som eventuelt vil bli lagt frem som bevis i straffesaker opplyser Arntzen til Politiforum. Men i prosjektrapporten vil spørsmålet om hunder som bevis bli berørt. Det Finsk politi har erfart er at hundenes nese faktisk er mer nøyaktig enn laboratorieundersøkelsene. Men før vi kan gå inn på den problemstillingen, er det viktig for oss å kunne dokumentere hvor gode hundene i virkeligheten er. For oss handler det om kvaliteten i det arbeidet vi leverer og Kripos sin troverdighet i slike undersøkelser, hevder Arnztsen. Nytt konsept for politihund I forhold til andre typer tjenestehunder, er konseptet rundt brannhunder helt nytt i Norge. Vanligvis drives opplæring av tjenestehunder på den måten at det er den enkelte ildsjel som av private penger gjør innkjøp og trener hunden i ca. to år. Brannhundene er derimot kjøpt og plukket ut av Politihøgskolen. PHS har også vært ansvarlig for opplæringen av hundene. Hundeførerne er de som har gjort det praktiske, men det er politiet som hele tiden har dekket utgiftene til kjøp og trening. Politiforum antar at det en ønskedrøm for mange av landets hundeførere. Sparer tid og penger Brannhundene på Kripos følger et konsept utviklet av finsk politi. Finnene har allerede påvist at ved bruk av brannhunder reduseres innsendelsen av brannrester til laboratoriet med 80 prosent. Det vil medføre store gevinster spår Arntzen. 8 POLITIFORUM Ber om å bli brukt. Disse står for den praktiske gjennomføringen av prosjekt "brannhund" hos Kripos. Fra venstre: Nova, Per Arne Karlsen, Håvard Arntzen, Harald Grøndahl, og Lura.

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Er Politireform 2000 ein fiasko? Mange aktørar har allereie trekt konklusjonen om at arbeidet med "Politireform 2000" er ein fiasko, utspela har vore mange på nyåret. Det er både leiarar, tillitsvalte, ulike grupper tilsette, lokal politikarar og ikkje minst lokalmedia som har gått ut med klare konklusjonar om at dette er ein fiasko og at alt var så mykje betre før politireform Det har ikkje mangla på journalistar som har prøvd å få underteikna til å vera med på å trekka den same konklusjonen, men heldigvis har eg motstått den freistinga så langt. Etter min vurdering er det på "grensa til useriøst" å dømma Politireform nord og ned før arbeidet er avslutta. No er ein ferdig med fase 1, fase 2 gjenstår og deretter skal det vera ein skikkeleg evaluering. I evalueringsarbeidet vert både tilsette i etaten og ikkje minst publikum trekt med. Då vil ein ha eit grunnlag å drøfta suksess eller fiasko ut frå (eller kanskje det vert noko midt i mellom!!). Årsaka til at mange trekke konklusjonen allereie no, bør takast på alvor. Det har i mange distrikt vore for dårleg informasjon om kva konsekvensar reformarbeidet ville få, ressursbruken (prosjektarbeid, kursing, m.m.), mange stader har dette gått ut over det operative politiarbeidet, publikumsservicen, resultata til politiet. Dette burde toppleiinga vore tydlegare på frå starten, også ut til publikum. Ein burde kommunisert ut eit klart bodskap om at "det må verta ein dårlegare periode før ein får det betre". Mange er frustrert over at ein ikkje ser resultata over natta, og ikkje minst er mange frustrert over at ressursbruken til operasjonssentralane har tappa ein del av distrikta/byen for operative politiressursar. Mange opplever dette stikk i strid med reformarbeidet sitt hovudmål. Politireform 2000 er mykje meir enn strukturendringar i fase 1, det er også fase 2 med fokus på utvikling av nærpolitiet og mindre administrasjon fokus på betre kvalitet kompetanseheving betre samhandling i dei nye distrikta utvikling av politirolla utvikling av leiarane gjennomgang av ressursfordeling (ny bemanningsplan). Mykje utviklingsarbeid som er godt beskrive i St.meld 22 gjenstår difor vert det useriøst å trekka konklusjonen om at alt ved Politireform er mislukka. Eg skal villig innrømma at eg er spent på den endelege evalueringa i 2004, kva meinar eigentleg publikum om sitt politi (har det vorte betre ell dårlegare etter Politireform 2000), kva meinar eigentleg dei tilsette når ting har gått seg litt til over ein 2- års periode!!! For PF vert det viktig no i det vidare reformarbeidet å ha fokus på meir enn firkantar og struktur, skal me få det politiet som er godt beskrive i St.meld 22 må me ha fokus på nye måleparameter for godt politiarbeid, leiarutvikling, samanhengen mellom løns- og personalpolitikk og utviklinga av organisasjonen, ressurstilgangen, kompetanseheving m.m. Dersom ikkje desse tiltaka utviklar eit betre politi, som både dei tilsette og publikum merkar i løpet av 2004 ja, då har Politireform 2000 vore eit mislukka prosjekt. Men den konklusjonen vil eg ikkje trekka i dag (og eg håpar inderleg at det ikkje vert konklusjonen om 2 år heller) ARNE JOHANNESSEN Pepperspray klar til operativt bruk TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Justisdepartementet har nå godkjent pepperspray til bruk i politiets operative tjeneste. Nå venter etaten bare på et opplæringsprogram som Politihøgskolen har fått ansvaret for å utarbeide. Men før du som politimann eller kvinne jubler over dette nye verktøyet, det er bare en liten hake. Før du blir godkjent som bruker av pepperspray må du selv prøve varene. Som Politidirektoratet formulerer seg: "Det forutsettes at alle som skal bevæpnes med OC pepperspray gjennomgår opplæring med en praktisk del der den enkelte selv opplever effekten " Men det burde være greit, husk bare å ta med deg ei bøtte vann til å skylle øynene med. I følge de som har prøvd, er svien som oppleves ubeskrivelig. Hovedverneombud Ole Valen understreker at peppersprayen nå kan utfylle tomrommet mellom bruk av kølle og bruk av våpen. En typisk situasjon hvor pepperspray er meget anvendelig er hvor man står overfor en person som truer med kniv. Tradisjonelt ville situasjonen blitt løst med køllebruk og fare for fysisk skade om den kriminelle ikke frivillig la ifra seg kniven. Peppersprayen kan løse denne situasjonen uten fare for fysisk skade. Hos Politiets Materielltjeneste opplyser leder for utviklingsavdelingen, Even Sæter at de trolig vil være klar til å levere før sommerferien. Anbudet er så stort at det omfattes av Peppersprayen er nå godkjent for operativt bruk ute i politiet. EØS reglene. Det gjør at anskaffelsen tar noe lengre tid. Ved Politihøgskolen opplyser seksjonsleder Svein Dahl at de har fått pålegg om å lage et opplæringsopplegg og at de tar sikte på at årets kull med studenter skal uteksamineres med godkjennelse i bruk av pepperspray..

10 New public Management Skal politiet forholde seg til kunder eller innbyggere? TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Bedriftsøkonomiske prinsipper er på full fart inn i offentlig forvaltning, også for politiet. Hva er det som lønner seg, spør økonomene og styrer budsjettene ut fra dette. Hvem sa at rettssikkerhet lønner seg hvis man bare ser på politiets egen ressursbruk uten å se på samfunnet rundt? Effektivitet er bare et middel, ikke et mål i seg selv, og skal man tenke effektivt bør man tenke samfunnsøkonomisk like mye som man tenker etatsøkonomi sier Dr. Polit og forsker ved Universitetet i Oslo, Bent Sofus Tranøy. ettssikkerhet og trygghet er -Rmålet og dette er kollektive goder. De skal ikke deles opp eller forbeholdes de som betaler slik man gjør med goder i et marked. Derfor skal man være svært forsiktig med å bruke bedriftsøkonomiske tenkemåter på politiarbeid, utdyper Tranøy. Vi kan ikke erstatte borgerrollen med rollen som kunde og konsument på alle samfunnsområder. Kundebegrepet du får det du betaler for blir helt feil når politiet faktisk produserer fellesgodes. Demokratiet og rettsstaten henger nøye sammen. Uten rettstaten er demokratiet en illusjon, og uten demokratiet er rettsstaten en illusjon hvor det ikke er noen kontroll med maktapparatet. NEW PUBLIC MANAGEMENT Ordet New Public Management kan du like godt lære deg med en gang. I det ligger prinsippene for hvordan offentlig forvaltning skal drives etter samme økonomiske tankegang som i det private næringsliv. Dette er reformer som tar utgangspunkt i et menneskesyn utviklet av økonomer, sier Tranøy. Men prinsippene har skumle virkninger man lager målestokker, og så løper folk etter denne målestokken og glemmer selve målet fordi det er vanskelig å tallfeste. Vi kan ikke sette bedriftsøkonomisk lønnsomhet opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet når offentlige virksomheter skal drives. Politiet er et fellesgode for borgerne i samfunnet, sier dr. polit. Bent Sofus Tranøy ved Universitetet i Oslo. I politiet har det en årrekke vært løpt etter saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Slike målestokker kan føre til uhederlighet for å oppfylle målene i stedet for å rette fokus mot borgeren, sier Tranøy. Målet kan bli viktigere enn den opprinnelige hensikten. Når jeg melder om innbrudd i garasjen, blir jeg ikke imponert over kort saksbehandlingstid når jeg etter noen få dager får brev om at saken er henlagt, sier han. Hva med oppklaringsprosenten, hvordan kan politiet stimuleres til å gå løs på tunge vanskelige saker, hvis det du gjør kun måles på om du får oppklaring? Det kan være fristende å raskt henlegge de vanskelige sakene. Saksbehandlingstiden går ned, og man kan bruke tid på å oppklare de enkle sakene. Da går oppklaringsprosenten opp, og alle i systemet er fornøyde. Spørsmålet er: Hvor ble det av borgernes behov, og hvor ble det av integriteten til polititjenestemennene? Politiet i dag er på jakt etter andre måleparametre enn de som brukes i dag, din kommentar til det? I all virksomhet, men særlig i mye av det offentlige driver med vil det være oppgaver som ikke kan måles i tall, men den moderne tenkemåten kan fort lede til at det som ikke kan uttrykkes i tall ikke finnes, det er en farlig tendens, sier Tranøy Omorganisering fører til urolighet Forskning og vanlig erfaring viser at omorganisering fører til urolighet. Man stopper ikke opp og måler effekten av forrige omorganisering før man tar løs i en ny. Det kommer ofte av at politikere ønsker å fremstå som handlingskraftige, sier Tranøy. Store reformatorer og deres konsulenter snakker mye om forbedringspotensiale og lite eller ingenting om hva vi kan risikere å ødelegge. Det som virker godt legger vi ofte mindre merke til før det er for sent etter at vi har ødelagt det. Ad politireformen Hva synes du om beregningsmåten som tidligere oppgav at vaktsjefer ikke drev operativt arbeid, mens det i Politidirektoratets beregningsmodell går frem at de som i dag gjør mye av den samme jobben er definert til å drive med publikumsorientert 10 POLITIFORUM

11 arbeid. Og som en følge av det blir beregnet som en effektiviseringsgevinst? Hvis det du sier er riktig må det betegnes som en form for regnskapsjuks, sier Tranøy og mener at dette ikke er langt unna opplegget til Finance Credit. Dette styrker poenget om at endring må utvikles i utgangspunkt i det utøvende ledds erfaringer, ikke tres ned fra toppen via et direktorat som risikerer å bli mer opptatt av å levere "gode tall" enn av hva som faktisk skjer der hvor kjerneoppgavene utføres, sier han. Tranøy viser til politikernes lovnader om mer politifolk i gatene. Hovedproblemet var at borgerne hadde opplevelsen av at politiet ikke var synlig, og han lurer på hvilke tiltak som er satt inn for å bedre dette. Hva er politiets kjerneaktivitet, det er spørsmålet vi må ta utgangspunkt i sier Tranøy. I mange organisasjoner er det blitt slik at de beste lønningene og karrieremulighetene ligger andre steder enn i kjerneaktivitetene sier han og spør om det er tilfellet for politiet også. Samidig gjør han seg betraktninger rundt hva han ser av operative tjenestemenn ute på gatene. Har jeg rett hvis jeg forestiller meg at det stort sett bare unge mennesker jeg ser, sier han og stiller spørsmål ved hvordan overførsel av kompetanse på utføring av denne kjerneoppgaven skjer fra de mer erfarne til de unge hvis det er slik at de ikke arbeider sammen. Manglende tillit New Public Management er et tankesystem som tar utgangspunkt i liten tillit til den enkelte ansatte. Derfor tror man at mennesker best styres gjennom pisk og gulrot, det legges for liten vekt på opplevelse av mening, yrkesstolthet og dialog mellom nivåene i organisasjonene, sier Tranøy. Det er manglende tillit til at folk gjør jobben sin når de hele tiden skal vurderes på om de gjør jobben ved å finne frem til målbare faktorer. Vi må komme dit at vi aksepterer at mye av det politiet gjør ikke kan settes inn i et excelark, og omsettes i tabeller og kurver, sier han. Saken er at vi må ha tillit til menneskene i systemet og ta inn over oss at den ideelle målemetode ikke finnes. Overdreven målestokkstyring er farlig. Offentlig virksomhet drives kan ikke drives etter kapitalistiske prinsipper. Borgerne er ikke kunder med prinsippet: Du får hva du betaler for, sier Bent Sofus Tranøy Hvordan kan samfunnet føre kontroll med de forskjellige maktorgan som etter hvert vokser frem hvis politioppgaver settes bort til forskjellige virksomheter? Det er lett å se at T-banekontrollørene, fjelloppsyn og vaktselskaper ønsker begrenset politimyndighet, men det er vil være vanskelig å finne gode kontrollapparater hvis samfunnets maktapparat skal fragmenteres på denne måten, sier Tranøy. Og kommer inn på spørsmålet rundt bedre tilgjengelig politi. For som han sier hadde politiet vært lettere tilgjengelig, hadde de ikke hatt dette behovet vært mindre. Politiet kan sikkert gjøre en del for å effektivisere, men etter mitt syn må slik effektivisering starte på grunnplanet, sier Tranøy. Jeg har stor tro på ressursene på grunnplanet hvis man evner å engasjere dem i konstruktiv dialog heller enn å tre kosmetiske løsninger som svekker motivasjonen nedover hodene på folk. Bent Sofus Tranøy er dr. polit og forsker ved Universitetet i Oslo der han arbeider ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Tidligere har han arbeidet med maktredningen, der han redigerte en bok om norsk politikk og globalisering og en bok om organisering av offentlig sektor og statens rolle i samfunnet, begge sammen med utredningens leder, Øyvind Østerdu. UHO - Folkestads Hjørne "Samarbeidsregjeringa" inkompetent på samarbeid UHO er innstilt på å samarbeide med den regjeringa vi til ei kvar tid har, også når vi er ueinige om saker. I ein krevjande situasjon var difor UHO klar for å delta i eit breitt inntektspolitisk samarbeid. Ikkje fordi vi er fornøgde med lønna vår langt i frå men fordi det er mørke økonomiske skyer på himmelen og stigande arbeidsløyse. Etter å ha diskutert viktige forhandlingsog arbeidslivsforhold i vekevis med regjeringa, kom ein fram til ein felles plattform for tariffoppgjeret i Vel ei veke etter kunngjer regjeringa eit voldsomt inngrep i forhandlingsordninga for meir enn arbeidstakarar dei fleste medlemmer i UHO. Den såkalla "samarbeidsregjeringa" overfører forhandlingsansvaret for skuleverket frå staten til kommunesektoren utan dialog med dei det gjeld. Dei visste dessutan at eit slikt vedtak ville vanskeleggjere UHO si deltaking i det inntektspolitisike samarbeidet. Difor heldt dei kjeft til det var på plass, og så kom bakhaldsangrepet. Men vi varsla jo før vedtaket, seier samarbeidsstatsrådane. Ja, pr telefon ein times tid før vedtaket skulle skje hos Kongen. Regjeringa har sett ned eit utval arbeidslivslovsutvalet som skal vurdere ei rekkje lover og reglar. Men kva gjer regjeringa? Jau parallelt med dette foreslår dei å svekkje arbeidstakarane sitt vern mot overtid. Forslaget får fleirtal på Stortinget i strid med krav frå alle hovudorganisasjonane. Men regjeringa trur på samarbeid Regjeringa sin framgangsmåte i denne saka er eit trugsmål mot oss alle. Difor har styret i UHO gjort det klart at grunnlaget for det avtalte inntektspolitiske samarbeidet i 2003 ikkje lenger er til stades. Ein del statsrådkommentarar tyder på at dei ikkje har nok kunnskap om spelereglar, ikkje nok erfaring frå arbeidslivet og ikkje nok trening i å handtere praktisk politikk der organiserte arbeidstakarar er involverte. Mangel på folkeskikk, kunne vere ei diagnose. I tillegg handlar det om feil politikk det ber i feil retning. Skal tru om statsministeren innser at "samarbeidsregjeringa" treng både nye kurs og ny kurs? POLITIFORUM

12 Politireform 2000 Politifolk er skeptiske til gevinsten AV: OLE MARTIN MORTVEDT Året var så vidt begynt, da vi i forskjellige lokalaviser kunne lese om bekymrede ordførere og forbannede lensmenn som fryktet nedleggelser av lensmannskontor. Man kunne få forståelsen av at nedleggelser av driftsenheter var hovedpoenget i fase II. Stortinget har imidlertid slått fast at antall kontaktpunkter mellom politiet og innbyggerne skal være det samme som i dag. Politidistrikt som leverer lister med nedleggingsforslag, serverer noe som er politisk uspiselig. Men det som er kilde til bekymring er muligheten for at en driftsenhet skal ha flere tjenestesteder. I praksis betyr det at enkelte driftsenheter blir slått sammen med naboen rent administrativt, men at den geografiske inndelingen skal bestå. Hva dette innebærer skal lokale styringsgrupper i løpet av 2003 finne ut av. Men det som er vel så viktig er at politidistriktene under fase II bl.a. skal se på tjenesteordninger, bedre samarbeidet, valg av arbeidsmetoder og lederutvikling, kompetanseutvikling, valg av organisasjonskultur, sier Terje Tømmerås til Politiforum. Han er Politiets Fellesforbunds prosjektleder for fase II. Administrative sammenslåinger av driftsenheter er bare ett av flere sentrale tema i fase II, sier han. Men før man begynner med neste fase, er det mange som har spørsmål knyttet til uklarhet mellom bruk av forskjellige begreper. I forskjellige politiske dokument er begrepet "synlig politi" brukt i argumentene for reformen, mens i andre sammenhenger brukes begrepet "publikumsrettet arbeid" når gevinsten skal beregnes. Politiforum har stilt en rekke spørsmål til sentrale aktører knyttet til denne problemstillingen. Spørsmålene var som følger: 1. I forbindelse med Politireform 2000 har det blitt brukt begreper som "mer synlig politi", mer politi i gatene. Hva legger du i begrepene? 2. Er en skiftleder/vaktleder som sitter inne og dirigerer utestyrkene innenfor dette begrepet? 3. Hvilke forventninger har du til fase 1 i Politireform 2000? 4. Fra polititjenestemenn har det blitt reist kritikk mot reformen ved at de påstår det har blitt færre tjenestemenn ute i gatene. Til nå har slik kritikk ikke fått særlig respons, og det har blitt vist til at det har vært for tidlig å gå inn på å evaluere reformen. Når mener du det er naturlig å se på effekten av reformen. Justiskomiteens leder Trond Helleland (H) Spørsmål 1 Det viktigste er at politiet fanger forbrytere og arbeider med forebyggende Ser vi ikke frigjorte stillinger som lovet i Politireformen "har noen et problem.", sier Justiskomiteens leder, Trond Helleland (H) virksomhet. Vi politikere opplever politiets interne diskusjon om hvordan man definerer de forskjellige funksjonene som mindre interessant. Det vi er opptatt av er om publikum er fornøyd med politiets service. I Justiskomiteen vil det bli bekymring hvis vi ser det blir mindre oppmerksomhet ut mot publikum. Vi forutsetter at Politidirektoratet leverer det som var forutsetningen nærmere 400 frigjorte stillinger. Det var aldri snakk om noen som krevde flere stillinger i forkant av reformen heller tvert om. Spørsmål 2 Vaktledere eller skiftledere som svarer på henvendelser fra publikum er en del av utadrettet tjeneste i direkte kontakt med publikum, og de driver således publikumsrettede tiltak selv om de ikke kan sees og slik sett være "synlig politi" Spørsmål 3 Jeg forventer frigjorte stillinger som en følge av reformen. De grepene som nå er gjort skal føre til at politifolk flest skal føle de får utnyttet arbeidsdagen sin bedre, og at tjenesten blir mer interessant Spørsmål 4 Først må vi få ny organisasjonsstruktur på plass, og den må få virke en tid. Ut fra det vil jeg ikke sette noen dato, men trolig bør dette få virke et års tid før man går inn og evaluerer. Gunn Karin Gjul fraksjonsleder i Justiskomiteen for AP. Spørsmål 1 I begrepet "mer synlig politi" legger jeg betydningen mer politi i gatene. Poenget var at polititjenestemenn og -kvinner skulle komme bort fra byråkratisk papirarbeid. Publikums tilgjengelighet til politiet skal øke, og det skal bli mer politi ute i gatene. Tidligere justisminister Harlem poengterte også dette i sin tid. Mer synlig politi er ikke bare slagord. Hvis ikke reformen skulle medføre flere politifolk ute i gatene, hadde det ikke vært noen hensikt med hele reformen. 12 POLITIFORUM

13 Det er operert med et tall på 470 årsverk som skal frigjøres. Det er dette tallet jeg forholder meg til, sier fraksjonsleder Gunn Karin Gjul (Ap) Spørsmål 2 Jeg er usikker på denne grensegangen, men antar at slike funksjoner må regnes som operative fordi de har en direkte kontakt med publikum og er med på å styre styrken ute. Spørsmål 3 Forventningen er at det skal frigjøre det antall politifolk som er satt som mål. Det skal bli mer politi ute, og tilgjengeligheten til politiet for publikum skal bli bedre. I tillegg forventer jeg at politiet viser en mer kreativ tilnærming til bekjempelse av kriminaliteten. Ta for eksempel Sentrum politistasjon som har tatt i bruk problemorientert politiarbeid, og som allerede kan vise til gode resultater. Jeg håper politireformen kan virke slik i resten av landet. Spørsmål 4 Jeg har forståelse for at det i en overgangsfase kan bli dårligere en stund. Dynamikken i reformprosesser fungerer slik, men når den fasen er over bør resultatet bli bedre. Jeg mener at vi i løpet av vår/sommer bør se effekten av reformen. Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund. Spørsmål 1 I PF legger vi i begrepene at det er bedre og mer operativ polititjeneste som er tilgjengelig for publikum. Det er synd for politireform 2000 at en startet med et valgpolitisk innspill der en brukte ordet synlig politi mer som en politisk floskel uten innhold. For PF har det vært viktig i hele prosessen å ha fokus på mindre administrasjon. For oss har det vært viktig å ha fokus på flytting av administrative ressurser over til en prioritering av operativt politiarbeid. I operativt arbeid ligger også etterforskning, problemorientert politiarbeid, forebyggende arbeid med mer. Det har blitt stilt spørsmål ved om opprettelse av de nye operasjonssentralene bidrar til operativt arbeid. En rekke lensmannskontor og politistasjoner har mistet mannskap som er avgitt til operasjonssentralene. For de som har måttet avgi kolleger til operasjonssentralene virker det som om Politireformen er et skritt tilbake de har fått færre ansatte til å arbeide med operative gjøremål. Hvordan ser du på dette? Det er ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen med å ha mindre ressurser til rådighet i dag enn det som var tilfellet før på grunn av at operasjonssentralene er opprettet. Etter min mening er det her vi må sette fokus i Når politidistriktene får godkjent sine opptegnelser over gevinstrealisering, må Politidirektoratet og alle politimestrene være bevisst oppgaven med å bruke gevinsten med å styrke de som har blitt skadelidende. Spørsmål 2 I debatten har det vært reist påstander om at tidligere vaktsjefer ikke var en del av "det synlige politi", mens de i POD sin modell for beregning av gevinsten har blitt definert til å drive publikumsorientert arbeid, og at dette blir fremstilt som en gevinst. Din kommentar? Dette må vi få en avklaring på hos overordnet nivå i reformprosessen. Vi kan ikke leke med tall i forhold til hvilken effektiviseringsgevinst som tas ut av reformen, vi må legge samme begrepsforståelse til grunn gjennom hele prosessen. Enkelte er opprørt over at operative ressurser brukes til å etablere operasjonssentralene, og hevder at dette ikke er operativt arbeid. Er du enig? Både vaktledere og operasjonsledere definerer jeg til å drive operativt arbeid. Operasjonssentralene er en viktig del av kvalitetshevingen i forhold til politiets kommunikasjon med omverdenen i forhold til vakt- og beredskapfunksjonen i politiet. Alle politidistrikter har nå en profesjonell enhet som skal takle vanskelige og dagligdagse situasjoner. Publikum er på denne måten sikret en Synlig politi er en liten del av begrepet operativt politiarbeid og ikke alt, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mer lik og profesjonell kontakt med politiet uansett når på døgnet man ringer. Spørsmål 3 Som en del av reformen forventer jeg større fokus på kvalitet. Det innbefatter nye målekriterier for godt politiarbeid, mer arbeid rettet mot målrettet kompetanseheving, og en betydelig større fokus på utarbeidelse og gjennomføring av lønns- og personalpolitikken i politidistriktene. PF forventer en bedre samhandling innad i etaten og med andre samarbeidsaktører i en effektiv kamp mot kriminalitet. Spørsmål 4 Det er for tidlig å gjøre det i dag, jeg tror vi må vente til begynnelsen av 2004 før vi kan gjøre en skikkelig evaluering. For hele iverksettelsen av reformen og gjennomføringen tar tid, og det er viktig å ikke undervurdere tidsbruken på en slik stor sak. Innrøm alltid en feil åpent og ærlig. Det gir dine overordnede en slik trygghetsfølelse at du får sjansen til å gjøre flere. Mark Twain POLITIFORUM

14 Fyringsolje som drivstoff Nå tilbys patruljebiler som går på diesel. For noen år sidene ville dette vært utenkelig, men etter at direkteinnsprøytning og elektronikk ble en naturlig del av dieselteknologien er de fullt på høyde med bensinmotorene. PolitiforumBil har prøvekjørt de godkjente modellene og vi er imponert. Støy, risting, svart røyk og treghet er historie! En av tre nybiler som selges i Europa er dieselbiler, og det sier noe om utviklingen. Volvo V70 D5 og Ford Mondeo TDCi var dieselbilene som ble godkjent under fjorårets test. Felles for disse to modellene er at de har common rail teknologi. Dette er en av tre elektroniske innsprøytningsteknologier på markedet og de to andre benevnes som pumpedyse og radialstempelpumpe. Common rail går ut på at dieselen blir sprøytet direkte inn i sylindrene under høyt trykk uten å gå omveier via ventilene. Dette fører til bedre utnyttelse av drivstoffet, mer dreiemoment og økt effekt i forhold til den gamle teknologien. Råere Dieselmotorene skiller seg fra bensinmotorene ved at de er mer effektive fordi de utnytter drivstoffet bedre. Diesel inneholder også mer energi enn bensin. Dette gjør at dieselkrefter føles råere og at dreiemoment er et viktig begrep når fordelene med slike motorer skal beskrives. Dreiemoment måles i newtonmeter (Nm) og er den kraften motoren overfører til drivakselen. I en dieselmotor oppnås både maksimal effekt (hk) og kraft ved mye lavere turtall enn hos bensinmotoren. Dette er det turtallsområde som ofte benyttes under patruljekjøring, og nye dieselmotorene vil oppfattes som mer fleksible og trekkvillige. Spennende bunnlinje Fortsatt er bensinmotorene best på noen områder. De støyer litt mindre, er litt raskere i akselerasjonen og er billigere i innkjøp. Hva totalregnskapet vil vise for biler med dieselmotor blir spennende. Med den kjørelengde norske patruljebiler kjøres før utskifting, tror vi at den reduserte slitasjen som diesel utsetter motorer for, i sammenligning med bensin, vil være til gunst når bunnlinja summeres og regnskapet gjøres opp. Det er en grunn til at de fleste drosjebilene går på diesel. Sammenligning av Volvo V70 D5 og Volvo V70 2.0T V70 D5 (man) V70 2.0T (man) Slagvolum ccm 1984 ccm Effekt 163 hk ved 4000 o/min 180 hk ved 5300 o/min Dreiemoment 340 Nm ved 1750 o/min 240 Nm ved o/min Akselerasjon km/t 9,8 sek 9,1 sek Toppfart 210 km/t 210 km/t Dieselbiler er dyrere hvorfor? Det er flere grunner til at motorer som mates med fyringsolje er dyrere enn bensinmotorer. Det selges fortsatt flere bensinmotorer og på denne måten fordeles utviklings- og investeringskostnadene på flere enheter. Men den store forskjellen er motorteknikken som brukes. Motorblokka i en dieselmotor må være kraftigere fordi det er et mye større trykk i en slik motor. Innsprøytningsteknikken er også mer avansert og etterspørselen fra bilfabrikantene til underleverandørene har hatt en voldsom økning slik at det er selgers marked. Også turbo og intercooler fordyrer det hele. Forbruk v/blandet kjøring 0,75 l/mil (vår måling) 0,93 (vår måling) Pris politiutstyrt kr , kr , 14 POLITIFORUM

15 nå også i patruljebilene Volvo V70 D5 Det er klasseforskjell på de to dieselbilene som tilbys fra PMT, men i rettferdighetens navn må det legges til at de hører hjemme i to forskjellige prisklasser. Vi falt pladask for Volvos diesel-v70. Bilen er en fryd å kjøre! Sjeldent har vi kjørt en bil med så behagelig motor og det er den vi vil omtale. V70 s kvalitet som patruljebil er fra før godt dokumentert i norsk politi, med unntak av fadesen rundt påsketider i fjor som nå er rettet opp. I Volvoen sitter det en 5 sylindret motor med 2,4 liter slagvolum, turbo og 163 hestekrefter. Dette gjør sitt til at hele 340 newtonmeter overføres til drivverket allerede ved 1750 o/min. Ved tomgang og lavt turtall er motoren knapt hørbar, og når turtallet økes er det en av de flotteste og harmoniske motorlydene som vi noen ganger har hørt. Brummingen er så til de 2.0 TDCI Trend st.v. 2.0 Trend st.v. Slagvolum ccm ccm Effekt 130 hk/3.800 o/min 145 hk/6.000 o/min Dreiemoment 330 Nm/1.800 o/min 190 Nm/4.500 o/min Akselerasjon km/t 9,9 sek 10,2 sek Toppfart 200 km/t 210 km/t grader potent at hårene reiste seg på to politiautofile menn i sin beste alder. Diesel, ikke sjangs! Her hadde Kai Jacobsen hos Volvo Norge stokket kortene og gitt oss en bensinsekser eller åtter. Vi måtte åpne panseret og med selvsyn konsta- Ford Mondeo 2.0 TDCI I fjor lanserte Ford dieselmotor i deres politimodell Mondeo. Forventningene var store etter at rapportene om den nye dieselteknologien til Ford, kjøpt av Delphi Automotive Systems, fungerte perfekt i Focus og Fiesta. Det var ikke motoren som skuffet her heller. Den 2.0 liters motoren med 130 hk og dreiemoment på 330 Nm ved 1800 o/min, hadde et flott skyv. Kunsten skulle vise seg å ta løs uten å kvele motoren. Dette var til stor irritasjon og vi anbefaler sterkt å velge automatkassa som Ford kaller 5-tronic. Sammenligning av Ford Mondeo 2.0 TDCi Trend st.v. og 2.0 Trend st.v. Forbruk v/blandet kjøring 0,72 l/mil (vår måling) 0,79 l/mil (vår måling) Pris politiutstyrt kr , kr , tere at det stod diesel på blokka. Denne motoren tilfredsstiller absolutt kravene som er viktig i en utrykningsbil. Det mest imponerende var spensten i hastighetsområde fra km/t, et vanlig segment under utrykningskjøring. Når vi fikk bilen i gang overrasket motoren derimot med nydelige kraftressurser. Bilen gjør unna km/t på ca 10 sekunder, men det er her som hos Volvo at følelsen av krefter i kjøresegmentet er så deilig. Glem masete nedgiringer og flat pedal. Hos Mondeo-dieselen kommer skyvet allerede ved 1800 o/min, og det bare øker på til motoren varsler at et nytt gir bør legges inn. Dette berører et annet ankepunkt vi har. Det er mye høyere støynivå og dieselknatring i Mondeo enn V70. Noe av prisforskjellen ligger nok her, men alt i alt er Mondeo en bil med veldig gode kjøreegenskaper. Dieselmotoren kledde denne bilen veldig godt og vi er ikke i tvil hvis valget stod mellom TDCi og bensinutgaven på 145 hk. Dieselutgaven er mer potent og kjapp. Vi har tidligere kritisert Fords standard politimotor for lite krefter, men med dieselmotor har Ford skapt en bil som passer utmerket til patrulje- og utrykningskjøring og budsjettene i de nye politidistriktene. PFBil Torkil R. Iversen Torbjørn Aas POLITIFORUM

16 Den nye studiereformen (kvalitetsreformen): Gir mange muligheter TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL også for politiet Kvalitetsreformen eller studiereformen som vi bruker gir bl a en mye bedre mulighet til å bekjentgjøre seg med emner som er av mindre format. D v s at folk som er i jobb kan studere på si heltid eller deltid, sier professor og bestyrer for Institutt for kriminologi, Liv Finstad. Det blir mye enklere å være i jobb og ta emner innenfor universitetssystemet. ekttall blir nå borte, fortsetter hun, -Vog vil hete studiepoeng i stedet. Fulltidsstudenten fremover skal ta 60 studiepoeng i året som tilsvarer 20 vekttall. De aller fleste emnene på universitetet og ved instituttet skal være på 5 studiepoeng. Deltidsstudenter kan ta ett kurs i året hvis de ønsker det. Tidligere måtte man ta et helt grunnfag. 10 studiepoeng er 3,3 vekttall og vil være overkommelig, mener professoren. Det skjer mye spennende med studieopplegget som kan passe for noen og enhver. I undervisningsreformen ligger det også at det skal være mindre undervisningsrom, ikke bare store auditorier. Det blir tettere kontakt mellom lærer og stu- Studiereformen gir flere muligheter enn tidligere, sier professor Liv Finstad denter, føyer Nina Fjeldberg til, kriminolog og prosjektleder. Begge er enige i at flere av emnene som kommer til høsten bør være av interesse for politifolk å studere. Bachelor og master Hovedfag blir borte, og det vil hete Bachelor og Master i stedet. Til høsten setter vi i gang et treårig Bachelorprogram i kriminologi med to studieretninger. Den ene er en teoretisk anlagt linje kriminologiens temaer og tenkemåter. Den andre heter kriminologiens møte med praksis. Men det som er verdt å merke seg i tillegg er at det innenfor disse to linjene er emner eller delkurs som er åpne for de som ikke har tenkt å ta den treårige utdanningen. Studietiden blir kortere enn den har vært, kommenterer Nina Fjeldberg entusiastisk. Du får en mastergrad hvis du tar to år på toppen av Bachelor-graden. Tanken er at det skal bli lettere å komme seg gjennom studiene. En del som jobber i politiet som har grunnfag i kriminologi, og de kan ved et enkelt grep nå bli Bachelor. I en Bachelorgrad skal du ha 180 studiepoeng. Med Politihøgskolen mangler de bare mellomfag. De er nesten "Bachelorere". Hvilke emner kan være aktuelt for de som jobber i politiet? Nina Fjeldberg er prosjektleder i arbeidet med studiereformen Allerede til høsten er det f eks et kurs som gir ti studiepoeng: Politi, nulltoleranse og menneskerettigheter. Det vil være veldig aktuelt for mange, mener Liv Finstad. Et annet kurs som er en del av de obligatoriske kursene på Bachelorutdanningen og som er mulig å ta på videreutdanningen er kriminalpolitikk. Her kan man fordype seg i og reflektere over de viktige kriminalpolitiske spørsmålene. Studieopplegget blir slik at studentene får en viktig rolle når det gjelder å forberede temaer og innlegg, og diskutere med foreleser hvem skal inviteres til å belyse temaer. Det vil også være et emne som heter: Marginalisering og livsstrategier. Det handler om klientverdenens erfaringer og livssituasjoner. Dette bør være aktuelt for bl a politiet. Å studere dette gjennom et universitetstilbud kan komme godt med, mener professor Liv Finstad. Emnet bygger på forskningsbasert undervisning, med oppdatering på nyere forskning og ikke minst refleksjoner og diskusjoner om hva dette kan bety for det yrket man skal utøve. Et annet emne som kan være nyttig er: Ikke-jurister som rettsanvendere. Kanskje spesielt for de som jobber i forvaltningen. Kriminologi er et viktig fag for folk innenfor kontroll- og hjelpeapparatet, sier professoren. Vi ønsker å utvikle kriminologiens relevans for forskjellige profesjoner, deriblant politiet. Vi har nylig utdannet den første polititjenestemann (kvinnelig sådan) (i moderne tid) som Cand. polit. Forbindelsen mellom universitetet og det praktiske yrkeslivet er spennende, synes Liv Finstad. Politiet blir stilt overfor store samfunnsmessige forventninger, og vi håper flere fra politiet vil benytte seg av mulighetene studiereformen gir, avslutter hun. Aktuelle linker: Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Om kvalitetsreformen: Om studiefinansiering: 16 POLITIFORUM

17 Cand. polit. Ingunn Olsen (33) Ting er ikke bare svart/hvitt Jeg mener kriminologistudiet har mye å tilføre politiet i måten å tenke på. Det har alltid vært en kløft mellom politi og kriminologer. Min tanke er at den kløften bør bli mindre og at vi kan lære av hverandre. Det er lett å bli "veldig" politi. En annen vinkling og et annet synspunkt kan gjøre en bedre egnet i jobben. Jeg mener ting ofte ikke er så svart/hvitt. Ingunn Olsen gikk ut av Politihøgskolen i 1996, og begynte å jobbe ved Sentrum politistasjon i Oslo. Samtidig begynte hun å studere grunnfag i kriminologi. Hun fikk ofte låne notater av andre fordi hun ikke fikk med seg alle forelesningene. Da hun begynte på dagtid på sedelighetsavsnittet ved Oslo politidistrikt ble det enda vanskeligere å gå på forelesninger. Men hvis det var veldig relevant for jobben fikk jeg fri, forteller Ingunn. Jeg tok en pause etter mellomfag og før hovedfag. Det var vanskelig å komme inn på hovedfag på det tidspunktet, sier cand.polit. Ingunn Olsen. Da jeg kom til hovedfag og det begynte å bli tøft fikk jeg til slutt innvilget permisjon med lønn i et halvt år for å fullføre oppgaven. I tillegg fikk jeg to uker permisjon fra voldsavsnittet for å reise til Stockholm og studere hvordan de håndterer gjengkriminalitet. Jeg fikk også stipend fra POD for å gjennomføre det. Hvorfor valgte du å skrive om politiets håndtering av gjengkriminalitet? Jeg startet først på en annen oppgave som jeg opplevde å ikke få støtte på. Etter et halvt år fant jeg ut at det ble for tøft og valgte å skifte tema. Professor Liv Finstad ved Institutt for kriminologi som har vært veilederen min anbefalte meg å skrive om gjengkriminalitet noe jeg ikke hadde lyst til. Men tanken var sådd, og så snakket jeg bl a med Finn Abrahamsen, avdelingssjefen, og flere andre som syntes det var et veldig bra tema. Gikk på noen forelesninger om gjengkriminalitet, og så kom interessen. Politidistriktet var også interessert, og dermed var jeg i gang. Viktig å ha avstand Av forskningsetiske hensyn fikk jeg ikke intervjue kriminelle, men det var nok å skrive om. Å gå ut av politirollen og inn som forsker har vært vanskelig. Det er viktig å ha avstand for å skrive om det du jobber med. Leseren skal forstå og det er lett å uteglemme ting du tar for gitt fordi du er i systemet. Da jeg ble litt for mye politi sa Liv Finstad fra. Uten henne hadde jeg ikke kommet i mål. Mc-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og B-gjengen Jeg har lagt vekt på Oslo som har hatt gjengkriminalitet lengst og kanskje har de største problemene med det. Antagelig har Oslo den største kompetansen på det. Jeg har tatt utgangspunkt i og legger hovedvekt på MC-kriminelle, høyre-ekstreme og A- og B- gjengen. Jeg berører og diskuterer mange temaer i oppgaven. Bl a hvordan politiet bruker begreper. F eks MC-miljøet hvor vi glemmer Holy Riders og andre som ikke er kriminelle. Vi skiller ikke ut, men bruker et fellesbegrep. Når det gjelder nulltoleranse konkluderer jeg med at det ikke er veien å gå. Mange har reist til New York for å lære om modellen. Men mye forskning sier at New York modellen ikke fikk så bra resultater som det ble hevdet, og det er mange innvendinger mot modellen. Jeg er også inne på spesialisering kontra generalist. Sammenlikner Sverige og Norge. Å jobbe i team med sammensetning av flere grupper som er spesialiserte tror jeg kan være løsningen. Ingunn Olsen cand.polit. med Politihøgskole Hva blir gjort med hovedoppgaven din? Jeg håper selvfølgelig at oppgaven brukes og at den vil "gjøre nytte for seg". Politidistriktet har fått den, og jeg skal sende den til POD og PHS. At jeg får en jobb hvor jeg kan få bruk for det jeg har studert er viktig for meg, sier Ingun som har 26 års skolegang og studier bak seg. Jeg vil også takke for den hjelp og støtte jeg har fått, bl a fra Finn Abrahamsen som er leder ved seksjonen. Jeg vil anbefale kolleger å ta emner ved Institutt for kriminologi man står fritt til å velge tema, og lærer å se ting fra andre vinkler, avslutter Ingunn før hun fyker av gårde for å ta neste avhør i sin jobb ved vold-, ran- og sedelighetsseksjonen. Det blir spennende å se hva Ingunn jobber med om et halvt år Politiforum ønsker lykke til og håper den første polititjenestekvinne i moderne tid som er utdannet cand.polit. får brukt sin kompetanse. POLITIFORUM

18 Syklet 6400 kilometer TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: TORGRIM LANDSVERK Solbrun og uforskammet sprek står han der og ser nesten litt australsk ut. Det er nesten så en kan se spor etter acubra hatten, og høre han si: "G day mate" på ekte australsk. Men sørlandsdialekten avslører han, politimannen fra Gjerstad. Nyutdannet sådan. Nå har han syklet langt igjen. Etter å ha syklet 6400 kilometer på tvers av Australia, 2600 kilometer New Zealand på langs + ei uke i Tasmania, er Torgrim Landsverk fremdeles venn med sin Gary Fischer, sykkelen som fraktet han ca kilometer i landene "down under". Torgrim er mannen som blir venn med de fleste, australierne intet unntak. Jeg har opplevd stor gjestfrihet og vennlighet langs landeveien hele tiden, sier han til Politiforum, etter 41 timers reise fra Sydney, og tar seg tid til et intervju før mor og far endelig får ta hånd om godgutten. Store kontraster Turen startet 8. november i Perth, helt på vestkysten av Australia. Planen var å sykle nordover opp i ørken og tropisk område, og deretter innlandet gjennom stekende varme til gruvebyen Alice Springs, videre til Adelaide på sørkysten og deretter til Sydney. Fra 5 grader i Norge var overgangen merkbar til + 37 i Perth. Jeg drakk på det meste opptil ca. 10 liter veske i døgnet på de varmeste dagene, sier han. Sterke oppfordringer til å snu Sykkelturen var bare 100 kilometer lang da det kom over meg alle de advarslene jeg hadde fått mot å fortsette nordover i tropevarmen, sier Torgrim. Det gikk i hovedsak på at dette ville bli for varmt. Det i kombinasjon av lange avstander mellom folk gjorde at jeg valgte å snu, sier den sympatiske sørlendingen. Når enkelte velmenende lokale helter i tillegg kom med "you are going to die up in that f. heat" og i tillegg fortalte om en kvinnelig tysk turist som hadde blir drept av ei krokodille kort tid i forveien, var veien kort til å ta fornuften fangen. Sykkelen ble snudd sørover til kjøligere klima. Vel, egentlig ikke kjøligere, senere på turen steg kvikksølvet til 47 grader den dagen syklet jeg ikke, kommer det lakonisk fra unge Landsverk. Gjennom sitt engasjement i organisasjonen MOT praktiserte Torgrim det organisasjonen forfekter nemlig mot til å ta egne valg. Det var tøft å ikke gjennomføre planen jeg hadde fortalt om hjemme, men jeg måtte ha mot til å ta mitt eget valg det gjorde jeg, sier Torgrim. Førjulstid utenfor Melbourne. Julebordet hjemme ble byttet ut med rene strender, blått hav og blå himmel. "The nullarbor" 1200 kilometer ødeland Planen var å sykle ca. 150 kilometer om dagen. Dette gikk stort sett bra, og rutinen ble i hovedsak sykling i seks dager, en hviledag, forteller Torgrim. På "The Nullarbor" finnes verdens lengste rettstrekning for jernbane. Veien er ikke noe særlig mer svingete. Den lengste rettstrekningen (den lengste rettstrekning i Australia) var på 146 kilometer før det kom en sving. Deretter var det nye 90 rette kilometer. På 1200 kilometer var det ingen bebyggelse, kun såkalte "roadhouses" som tilbød enkel servering og overnatting. Så snart jeg ble kvitt fobien for slanger og edderkopper, overnattet jeg i telt langs veien, sier Torgrim. De jeg fikk de fleste advarsler mot var "the tiger snake" en av verdens mest giftige slanger. Den skulle være gul på magen, men som de sa Kunne jeg se gulfargen var jeg for nærme!! I tillegg kunne man få besøk av "the redback", en liten edderkopp av det giftige slaget som lammer nervesystemet i kroppen. Lett gjenkjennelig med et lite rødt merke på ryggen. Disse var ikke noe problem bare man tok sine forhåndsregler. Flott natur ved The Great Ocean Road ved "The 12 apostels" Når jeg lå i teltet, tok jeg med meg det meste inn. Det var edderkopp- og slangetett, forsikrer Torgrim. Hva gjorde du for å få tiden til å gå rent bortsett fra å sykle? Jeg hadde med 5 minidisker, og hadde ørene fulle av musikk. Men etter 91 dager med 10 timer på sykkelsetet nesten hver dag kan jeg nå godt klare meg uten Hanne Krogh og "Reisen til julestjernen". Dagene ble brutt opp i 25 kilometers etapper avbrutt av korte stopp med sjokolade og annet næringspåfyll. 18 POLITIFORUM

19 på tvers av Australia Tettstedet Ceduna i South Australia markerte slutten på den lange ensformige 1200 kilometers etappen. Den ble unnagjort på 11 dager, med opp til 200 kilometer lange dagsetapper i stekende hete og energitappende motvind. Den eneste plagen på turen kom da. Kneet begynte å gi melding om behov for service. Et par hviledager var alt som trengtes, før pedalene ble satt i sving igjen. Uvanlig reisefølge Som enslig syklist var selskap med andre noe av det den norske konstabelen satte pris på under turen. Langs veien var det ikke mange som holdt hans tempo. Men en morgen skulle han få selskap. Mens solen holdt på å stå opp, fikk Torgrim selskap av 12 "Big Red" de største kenguruene var over to meter høye. Med kraftige hopp holdt de følge i over ti kilometer. Som om ikke det var nok, på andre siden av veien var det en emu som sluttet seg til følget. Den fikk etter hvert følge med ytterligere 5 Big Red`s. Det var en flott opplevelse å sykle inn i soloppgangen med et slikt følge, sier han. En mann, hans sykkel i følge med 17 Big Red`s og en emu må ha vært litt av et syn. Særlig for ørnene som allerede var på vingene over det spesielle følget der de seilte på stive vinger i jakten på dagens første måltid. Noe annet han møtte langs veien var de australske vogntogene. Trailere hvor noen av trekkvognene hadde tre solide tilhengere på slep. Det er da man kan snakke om vogntog 100 meter lange doninger som lager litt av et sug i luften når de passerer. De plaget ikke meg så mye, med et par nye sokker. Når man er 25 år, skal det ikke mer til for å bli presentabel. Forviklinger før Sydney Rett før Sydney, merket Torgrim at sykkelen begynte å bli noe myk, ramma holdt på å brekke. Han hadde bare 400 kilometer igjen, og forsøkte å sykle med brist i ramma. Men til slutt var det over. Da satte jeg ut tommelen, og fikk haik med andre bilen som kom. Både sykkelen og jeg fikk sitte på til nærmeste tettsted. Derfra bar det med buss inn til Sydney, hvor jobben med å få ny ramme startet, sier Torgrim. Det tok meg nærmere 10 dager, men så fort ny ramme var klar, flyttet jeg over alt utstyret fra den gamle ramma og tok første fly til New Zealand. Hadde du mange tekniske problemer med utstyret? Bortsett fra ramma som brakk, punkterte jeg 4 ganger på bakhjulet. I tillegg røk kjedet og begge bagasjeholderne, men det var egentlig bare småting som jeg kunne fikse selv. New Zealand på langs Mange ville ha gitt seg med 6400 kilometer i Australia og Tasmania, men som en bonus fordi han hadde litt tid til overs, satte den tråkkevillige sørlendingen ut på prosjektet å sykle New Zealand på langs. Hils på "Joey" en liten kengurubaby Torgrim fant utenfor postkontoret i Albany TORGRIM LANDSVERK 25 år Uteksaminert fra PHS i Syklet Norge på langs kilometer på 31 dager 1999 Syklet gjennom 18 land i Europa kilometer på 48 dager Syklet Australia på tvers, New Zealand på langs kilometer på 91 dager. Budsjett ca. kr ,- Starten på "The Nullarbor" 1200 kilometer ødeland. Her er det 146 kilometer til neste sving! selv om jeg merket at jeg ble sugd innover mot vogntoget når tilhenger nummer 3 passerte. Biler med campingvogner hadde nok større problemer når de ble forbikjørt, sier Torgrim. Julekveld med nye sokker På en lavbudsjett tur, blir mesteparten av tilgjengelige penger brukt på mat og drikke. Torgrims bror forbarmet seg over nordmannen som overnattet langs veien, under bruer og ved stammen til store eukalyptustrær. Julegaven var ei natt på hotell, en hårklipp. Antrekket ble fornyet Det ga nye nesten 2600 kilometer som måtte gjøres unna på en måned. De siste dagene måtte jeg virkelig trå på for å rekke flyet tilbake til Sydney, men det gikk det også, kommer det fra en glad Torgrim Landsverk. Nå er jeg virkelig klar for å begynne å jobbe i politiet, sier han til Politiforum. Dagen etter hjemkomst skulle han rett i jobbintervju. Hvis ikke Politiforum tar mye feil, må rette jobben for denne mannen være sykkelpolitiet. Vi garanterer at han tar både ett og to skift før noen hører lyd om at han er blitt sliten. POLITIFORUM

20 FOLLO POLITIDISTRIKT Ås lensmannskontor Politibetjent (fast og vikariat) Follo politidistrikt består av 13 driftsenheter (11 lensmannskontor og 2 politistasjoner) og to stabsenheter (Retts- og påtaleenheten og Administrativ enhet) med til sammen ca. 275 stillingshjemler. Ski politistasjon, Retts- og påtaleenheten og Administrativ enhet har kontorfellesskap i Ski. LEDIGE STILLINGER SOM POLITIBETJENT FAST OG VIKARIAT I Follo politidistrikt ved Ås lensmannskontor er det ledig en fast stilling som politibetjent med tiltredelse snarest. I tillegg er det ledig et vikariat med tiltredelse 1 mars 2003, varighet til 1 mars 2004 med mulighet for fast ansettelse. Stillingskode og lønn fastsettes etter reglene gitt i rundskriv 040/2002 fra Politidirektoratet. Ås kommune er en landbrukskommune med ca innbyggere. Norges Landbrukshøgskole har sitt sete i kommunen med til enhver tid ca studenter. Europaveiene E-6 og E-18 går gjennom Ås kommune og sammen med de ca årlig besøkende i fornøyelsesparken Tusenfryd genererer dette mange oppgaver. Kontoret er organisert med politi- og sivilavdeling med til sammen 19,5 stillingshjemler. Vi holder til i nye tidsmessige lokaler i Ås sentrum. Fast stilling Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være narkotikaetterforskning og etterretningsarbeid. Stillingen vil måtte delta i politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig utføre oppgaver tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne å jobbe i turnus, men med en hovedvekt på dagtjeneste. Krav til stillingsinnehaver vil være god kunnskap om, og bruk av politiets registre, herunder Krimsys, BL og PO, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. Generell etterforskingserfaring er ønskelig. Vikariat Arbeidsområdet for stillingen vil i hovedsak være generell etterforskning, deltagelse i politidistriktets vaktsamarbeid, og for øvrig utføre oppgaver tillagt lensmannskontoret. Søkerne må påregne å jobbe i turnus, men med en hovedvekt på dagtjeneste. Det stilles krav om at søkeren er operativt godkjent, har kunnskap om datasystemet BL, og for øvrig har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt gode samarbeidsevner. Generelle krav til begge stillingene Det kreves bestått eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen. Søkerne må ha plettfri vandel. HEDMARK POLITIDISTRIKT Engerdal lensmannskontor Politibetjent TAR DU EN UTFORDRING? Tør du å flytte til Engerdal kommune og jobbe på et lite lensmannskontor? Ved Engerdal lensmannskontor, Hedmark politidistrikt er det ledig fast stilling som politibetjent. Stillingen er lønnet 2 lønnstrinn over normalen, dvs. stillingskode 1458, LR 41/42/43, alt. 3. Tiltredelse snarest. For ansettelse må du ha bestått eksamen ved Politiskolen/- høgskolen. Ellers er vi interessert i en person som har gode personlig egenskaper så som samarbeidsevne og serviceinnstilling. Vi tilbyr: Variert og utfordrende tjeneste. Fra bymessige ordensoppdrag i Trysilfjellet til naturoppsyn i Femundsmarka Nasjonalpark med snøscooter samt båttjeneste på Femund. Urotjeneste i samarbeid med Trysil lensmannskontor samt spaning og overvåking av grenseoverganger med svensk toll og politi. Utfordringer i forbindelse med asylmottak og uttransporteringer. Godt arbeidsmiljø. Nye hensiktsmessige lokaler, meget bra bilpark og utstyrsnivå. Trimrom blir klart i løpet av kort tid. Full barnehagedekning og gode oppvekstvilkår i kommunen med bla ny idrettshall. Kr for heldagsplass i barnehagen Behjelpelig med bolig. Engerdal kommune har ledige boliger fra ca kr pr. mnd med garasje. Mangfoldige jakt-, fiske- og friluftsmuligheter Kommunen har også ledige lege-, sykepleier- og hjelpepleierstillinger. Lensmannsdistriktet har et samlet areal på ca 2300 kvkm og en befolkning på ca 1600 innbyggere. Kontoret har 4 stillinger, hvorav 1 konsulent. Lensmannskontoret deltar i vaktsamarbeid med Trysil lensmannskontor og det legges opp til økt aktivitet under vinterhalvåret. Synes du at dette kunne være noe for deg anbefaler vi deg å kontakte oss: Lensmann Geir Moen eller Pfb. Eva Hatten på telefon Du er også velkommen til å besøke oss. Ellers vises det til Norsk Lysningsblad nr 1 for 2003 av torsdag 2. januar Søknaden med CV og bekreftede kopier av vitnemål sendes Lensmannen i Engerdal, 2440 Engerdal snarest og innen mandag 17. mars Ansettelse i stillingene skjer på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement for politidistriktene med tilpasning for Follo. Kvinner oppfordres til å søke. Søknad med C.V. og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til Ås lensmannskontor, pb. 204, 1431 Ås senest 20 februar Det må i søknaden opplyses hvilken stillingen det søkes på. Ytterligere informasjon om stillingen, arbeidsmiljøet og annet kan gis av lensmann Geir Krogh eller politioverbetjent Stein-O. Røberg, tlf POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Diesel Tuning Module Teknikk

Diesel Tuning Module Teknikk HVORDAN VIRKER DEN? Diesel Tuning Module Teknikk Vi må gå tilbake til grunnleggende teori om dieselmotorer for å forklare hvordan ProDieselChip fungerer. Hovedforskjellen mellom diesel og bensinmotorer

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Sikring av elektroniske spor

Sikring av elektroniske spor Sikring av elektroniske spor Av senior dataetterforsker Svein Yngvar Willassen, Ibas AS Med dagens bruk av elektronikk sier det seg selv at elektronisk lagrede spor kan få betydning i nær sagt alle typer

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre.

1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig. Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. Sacred Money Archetypes 1 = Sterkt uenig 2 = Uenig 3 = Nøytral 4 = Enig 5 = Svært enig GRUPPE 1: Jeg er en gavmild person som ofte gir eller låner ut penger til andre. K2 Jeg liker å vurdere fordelene

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer