NAD-seminar om lokalsamfunnbasert forebyggende arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NAD-seminar om lokalsamfunnbasert forebyggende arbeid"

Transkript

1 NAD-seminar om lokalsamfunnbasert forebyggende arbeid Ideen om lokalsamfunnet som en velegnet arena for intervensjoner av ulike slag har ratt stadig større gjennomslag både blant forskere og beslurningstakere de senere år. Ikke minst gjelder dette intervensjoner med et uttalt helsemål. I Norden pågår i dag et flertall prosjekt i ulike lokalsamfunn med mål å forebygge og redusere helserelaterte problem, rettet mot lokalsamfunnet som helhet, ogl eller mot spesifiserte målgrupper i lokalsamfunnet. Det fins flere grunner til den økende satsningen på lokalt preventivt arbeid. Både fra sentralt og lokalt hold blir det ofte fremhevet at det er i lokalsamfunnene ekspertisen om lokalbefolkningens behov og problem finnes, og at det derfor er naturlig at det helsefremmende arbeidet også finner sted på lokalt nivå. De samme aktører fremhever også viktigheten av å føre beslutningene ned på et så lavt nivå som mulig, for å styrke lokaldemokratiet og involvere lokalbefolkningen i ansvaret for egen helse. En annen grunn, men ikke så ofte fremhevet, kan være sentralmaktens behov for å overføre det administrative og økonomiske ansvaret for folkehelsearbeidet til enheter på lavere nivå i en tid av stadig minskende offentlige økonomiske ressurser og endrede politiske forutsetninger. Det har imidlertid vist seg at det er vanskelig både å starte, forankre og etablere lokale intervensjonsprosjekter, og at forskeren står overfor flere utfordringer, dilemmaer og fallgroper både i selve intervensjons- og evalueringsfasen. Det var dette som var det tematiske utgangspunktet for NAD-seminaret om alkohol- og narkotikaforebyggende arbeid den oktober 1996 i Hornbæk, Danmark, der et tyvetall forskere involvert i lokalt rusmiddelforebyggende arbeid fikk mulighet til å diskutere ulike ideologiske og teoretiske spørsmål og problemstillinger i tilknytning til denne type preventivt arbeid. Hvordan blir et sentralt initiert prosjekt forankret i lokalsamfunnet og hvordan skal" eierskapet" overføres til lokalbefolkningen etter endt intervensjon? Hvem definerer hva som er problemet og hvordan skal et eventuelit problem best løses? Lar effektene av lokal intervensjon seg måle? Hva er i så fall effektene? Hva er forskerens rolle i intervensjons- og evalueringsfasen? Hvilke problemer støter han på? Seminarprogrammet, som var sammensatt av en arrangørsgruppe ved Center for Rusmiddelforskning i Århus, dannet en vellykket og stimulerende opptakt til det som var selve formålet og som også ble resultatet av seminariet: etablering avet nordisk nettverk for forskere og praktikere involvert i lokalsamfunnsbasert rusmiddelforebyggende arbeid (Se NADs nyhetsblad i NAT 5-6/1996 for ytterligere informasjon om nettverket). Å etablere og videreføre sentralt initierte prosjekt i lokalsamfunnet For et flertali av de lokalsamfunnsprosjekt som pågår på rusmiddelfeltet og andre områder i dag, har initiativet til prosjektet kommet fra sentralt hold. Tanken er å etablere nye strukturer og samarbeidsformer i lokalsamfunnet, som så 52 1 NORDISK AlKOHOl- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOl (I)

2 skal forankre og drive videre det arbeid som intervensjonsgruppen har satt igang. En ikke uvanlig erfaring er likevel at prosessen stopper opp når intervensjonsgruppen drar seg ut av lokalsamfunnet. Maurice Mittelmark, Universitetet i Bergen, gikk gjennom den femstegsmodell som ligger til grunn for planleggingen og gjennomføringen av de fleste lokale intervensjonsprosjekt i dag, og pekte på flere faktorer i gjennomføringen som gjør det vanskelig for intervensjonsprosjekter å overleve. Grunnen til den otte manglende suksessen for lokale intervensjoner mente Mittelmark kunne sammenfattes ganske enkelt: arroganse fra intervensjonsgruppens side overfor lokalsamfunnet. Arrogansen viser seg i de fleste faser i gjennomføringen og planleggingen avet prosjekt. De fleste planleggingsmodeller understreker viktigheten av at både tid og energi blir investert i en analyse av lokalsamfunnet, og at den videre intervensjonen må baseres på analysens resultat. Det finnes likevel en tendens til at forskerne hopper over analysefasen og begynner direkte med intervensjonen, otte fordi forskerne føler at de kjenner samfunnet de skal jobbe i og derfor ikke ser nødvendigheten av en grundig samfunnsanalyse. I denne fasen er det også viktig at selve den intervenerende aktør blir underlagt en nøye analyse, noe som hittil har vært en mangel ved lokale intervensjonsprosjekt. Har ikke gruppen de nødvendige ressurser bør gruppen enten legge ned sitt arbeid eller tilføre de ressurser som er nødvendige, mente Mittelmark. Risiko for neste mistak fins i den såkalte design initiationfasen. I denne fasen skal grupper i lokalsamfunnet i samarbeid med prosjektgruppen identifisere, velge ut og rekruttere passende personer i lokalsamfunnet for oppgaver og arbeidsgrupper, etablere en planleggingsgruppe, velge en organisatoriskstruktur, definere organisasjonens oppgaver og mål, klargjøre roller og ansvarsfordeling til involverte aktører, bestemme hvilke strategier og metoder som skal settes iverk under implementeringsfasen, trene staben samt sørge for oppmuntring og ros til de involverte. Otte velger prosjektlederene å ansette en person de kjenner fra før - men dette er ikke alltid like gunstig. Viktigst er at prosjektkoordinatoren har godt kjennskap til det lokalsamfunn som intervensjonen skal foregå i, fordi det er denne personen som skal mobilisere samfunnet og sette det i bevegelse. Otte strander et intervensjonsprosjekt fordi målet for intervensjonen ikke er forankret hos viktige nøkkelaktører i lokalsamfunnet, og ved at prosjektgruppen kommer utenfra og forteller lokalsamfunnet hva som er deres "egentlige" problemer og setter opp målet etter dette. Dersom ikke lokalsamfunnet selv får være med å bestemme i denne fasen av prosjektet finnes det en stor risiko for at prosjektet dør etter endt intervensjon. Etter flere års intervensjon skal så prosjektet stå på egne ben. Her er det viktig å tenke i prosesser og ressurser, mente Mittelmark, for det er dette som skal bli resultatet av intervensjonen. Likevel hender det otte at programmet blir et mål i seg selv, og at intervensjonsgruppen har vanskelig for å slippe taket i det. I den siste fasen avet intervensjonsprosjekt skal resultatene bli gjort kjent for en videre krets og revurderes. Likevel har det vist seg i flere prosjekt som var ment for en videre spredning, at det ikke fantes forutsetninger for å etablere programmet i demonstrasj onssamfunnet. Begrepet "dumping" kan beskrive dette problemet, der utenforstående aktører finansierer et prosjekt for å løse et spesielt problem og siden overlater tillokalsamfunnet å føre videre prosjektet. Lokale aktører rar da i lang tid bære ansvaret for et prosjekt som ikke var initiert fra lokalsamfunnet selv. Mittelmark mente at det må bygges en helsefremmende infrastruktur for å motvirke de risikoer som fins i prosjektfasen og som gjør at den påbegynte prosessen i lokalsamfunn kan holdes levende. En slik struktur skal ikke fungere som en byråkratisk struktur, men mer fungere som en sikkerhet for at helsemål blir integrert i alle virksomheter og alle beslutninger på alle nivåer. Lik miljøbevegelsens krav på miljøkonsekvensanalyser av alle intervensjoner i miljøet burde det stilles krav om helsekonsekvensanalyser av alle lokale intervensjo- NORDISK AlKOHOl- &NARKOTIKATIDSKRlfT VOl.14, 1997(1) [53

3 ner som kan ha innvirkning på helsen, var Mittelmarks råd. Peter Bogason, Roskilde Universitetscenter, mente Mittelmarks innlegg var en bottomup-kritikk av top-down-strategi. At top-down strategier i den grad preger lokale intervensjonsprosjekter mente Bogason kunne føres tilbake til den rasjonelle beslutningsmodeli som gjennomsyrer hele vårt beslutningsapparat. Toppen har ekspertisen ogvet hva som skal gj ø res, mens bunnen vet lite og skal heller ikke vite så mye. Bogason viste til et eksempel fra danske togbaner som ikke involverer passasjerene i beslutningen om nye togruter. De unnlater å inkludere den viktigste aktøren og de unnlater å stille det viktigste spørsmålet: Hvorfor tar du deg fra et punkt til et annet? Stikkordet for manglende suksess er kommunikasjon, mente Bogason, som ser bottom-up strategier som en alternativ måte å kommunisere på. En bottom-up-strategi starter med lokalsamfunnet og lokalbefolkningen og hva som er deres oppfatning om hva som utgjør problemet. Flere deltakere mente Bogason beskrev idealmodeller, som sjelden fungerer i det virkelige livet. Spørsmålet er også om ikke lokalbefolkningen oppfatter en lokal intervensjon initiert utenfra som en top-down tilnærming til deres samfunn uansett, selvom forskerne gjerne vil at intervensjonen skal oppfattes som bottom-up tilnærming. Den intervenerende forsker Kan forskeren bevare sin kritiske og objektive rolle i lokale intervensjonsprosjekt der det ofte forventes at han deltar aktivt og deler de mål som er satt opp for prosjektet? Pekka Sulkunen, Enheten for alkoholpolitisk forskning vid Stakes, Helsingfors, mente at forskerens rolle er avhengig av prosjektet og hvilken tilknytning forskeren har til prosjektet. Noen hovedroller og utviklingstrender kunne likevel Sulkunen tydelig se konturene av. Tidligere var det vanlig å gjennomføre lokale intervensjoner i eksperimentform, der resultatene ikke først og fremst var beregnet å komme lokalbefolkningen til gode, men politikerne, som på denne måten skaffet seg underlag for større samfunnsmessige intervensj 0- ner. I denne type intervensjon er forskeren nærmest en tyv, han stjeler data fra lokalsamfunnet, og målet for intervensjonen kommer utenfra. På det radikale 60- og 70-tallet tilkom geriljakrigeren, der forskeren deltok aktivt i lokalsamfunnets mobilisering. Geriljakrigeren ble så avløst av agenten. I denne rollen deltar forskeren i lokalsamfilllnets prosjekt, selvom målene kommer fra utsiden av lokalsamfunnet. Utviklingen har imidlertid gått i retning av at lokalsamfunnet selv definerer sine mål, og i denne prosessen har den intervenerende forsker att seg tildelt rollen som kritiker. Sulkunen mente at den rendyrkede tyven og agentens tid er forbi, fordi det ikke lenger finnes de politiske forutsetningene som kreves for at de skal utføre sin rolle. En ny forskerrolle holder på å ta form. Mens politikerne tidligere satte mål for samfunnet, myndighetene gjennomførte dem og forskersarnfunnet sørget for underlag for både målsetning og gjennomførelse, er dagens samfunn mindre organisert og nærmer seg i økende grad et masses amfunn, hvor det enkelte individ blir overlatt mer og mer til seg selv. Selve målprosessen i det nye massesamfunnet er ikke lenger like tydelig. Samfunnet har blitt abstrakt - det fmnes en vag ide om at folk bør a leve som de selv anser er best. Det finnes ikke lenger klare og konkrete mål for hva som er det gode liv. Vi er enige om at vi vil ha bedre helse, men hva som er en god helse er ikke lenger like klart definert. I tråd med denne utviklingen har lokalsamfunnet blitt tildelt økt ansvar i å definere hva som er målet for akkurat deres samfunn. I det ttamvoksende massesamfunnet trekker den intervenerende forskeren veksler på alle hovedrollene; han er både geriljakriger, kritiker, agent og tyv på samme tid. Sulkunen mente at forskeren med dette rollerepertoaret ender opp som en slags shaman, der resultatet av intervensjonen ikke nødvendigvis blir en reduksjon av helserelaterte problem, men etableringen av og oppblomstringen av mer eller mindre stabile nettverk og samarbeidsformer, utviklet rundt følelser, ritualer og symbol som intervensjonen skaper NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (I)

4 Sulkunens beskrivelse av dagens politiske prosess reiste flere spørsmålstegn. En del mente at staten fremdeles har klare mål for befolkningens liv og levnet, men den har endret strategi for hvordan disse best skal oppnås. Men Sulkunen berørte også to andre spørsmål, som forøvrig ble mye diskutert under samtlige temablokker: hva er et lokalsamfunn, og handler egentlig lokalt rusforebyggende arbeid om reduksjon av bruk av alkohol og narkotika? De siste spørsmålene kom tilbake med fornyet styrke under temablokken som omhandlet evalueringsfasen. Evalueringen I takt med økende krav om kostnadsnytte har også økende ressurser de senere år blitt viet evalueringen av intervensjonen. Flere ulike intervensjonsprosjekt har imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere den effekt som var forventet av intervensjonen. Lennart Råstam, Lunds Universitet, pekte på flere årsaker til dette. For storslåtte prosjekr kan være en av årsakene, metodologien en annen. Råstam pekte også på selve undersøkelsesområdet; de moralske verdiene som omgir rusmiddel og andre livsstilsspørsmål, kan være en grunn til at befolkningen er vanskelig å mobilisere i den retning forskeren ønsker. Et fjerde problem i evalueringen kan være at intervensjonen skjer i en fase når det allerede er en reduksjon på gang fra før. Det blir dermed vanskelig å skille mellom hva som er resultatet av intervensjonen og den allmenne reduksjonen. På bakgrunn av alle vanskene med å evaluere og å påvise et klart samband mellom intervensjon og resultat, spurte Råstam om intervensjon i lokalsamfunn virkelig er den rette metoden for å få i stand livsstilsrelaterte endringer i 10- kalsamfunnet. Noen deltakere mente at dette var avhengig av hva som skulle måles. Mens medisinere vurderer effekter i form av redusert sykelighet og dødelighet, er samfunnsvitere mer interessert i om intervensjonen har ført til endringer i sosiale strukrurer og normer. Representanter fra sistnevnte fagrniljø mente at selvom ikke intervensjonen hadde resultert i de helseeffekter som var håpet på, kunne det kanskje likevel registreres positive endringer på andre plan i lokalsamfunnet, som sterkere sarnhold, bedre samarbeidsformer og økt selvbevissthet. Samfunnsviterne framholdt at lokalsamfunnet ikke er en fast og stabil enhet, og det følger heller ikke nødvendigvis geo politiske grenser. Innenfor det lokalsamfunnet som er formål for intervensjon kan det finnes flere mindre parallelle og kryssende lokalsamfunn, noen mer faste, mens andre av mer forbigående karakter. Det at lokalsarnfunnet er noe mer enn en geografisk og administrativ enhet bør ha konsekvenser for valg av type intervensjoner og dermed også for hvilke effekter man kan forvente seg å finne. Men spørsmålet om effekter handler kanskje også om metode? Er et kvantitativt kvasieksperimentelt design rette måten å evaluere store lokale intervensjonsprosjekt? Lokalsamfunnsbasert forebygging er ofte spørsmål om mange typer intervensjoner på mange arenaer, og mange av disse bærer preg av at en er så tidlig i - faktisk ofte i forkant av - en eventueli problemutvikling, at det egentlig er helsefremmin g (health promotion) arbeidet dreier seg om. Helsefremmende arbeid retter seg ikke mot spesielle, definerte problem, men preges mer av generelt styrkende og byggende innsatser, som kan tenkes å gjøre individer, grupper og samfunn mer motstandsdyktige mot påkjenninger og forskjellig resulterende skjevutvikling. For å måle effekter av helsefremmende arbeid er det behov for instrumenter som fanger opp et bredere spekter av mulige effekter, og som også omfatter kvalitative målemetoder. Om forskeren har vanskelig for å bevare sin objektive rolle i intervensjonsfasen, kan minst like store integritetsproblemer oppstå i evalueringsfasen. Geoffiey Hunt, Institute for Scientific Analysis, USA, delte sine tanker, frustrasjoner og opplevelser fra et evalueringsprosjekt på midten av 80- tallet, der han sammen med 252 andre amerikanske forskere ble satt til å evaluere resultatet av en stor føderal rusmiddelforebyggende satsning i ulike lokalsamfunn i USA Et dilemma som ganske snart ble klart for evaluatorene var at forskerrollen ikke var uavhengig av prosjektet. Tvert imot ble for- NORDISK ALKOHOL & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL (1) I 55

5 skerne ansatt direkte av prosjektet for ett år av gangen, og den årlige evalueringsrapporten spilte en avgjørende rolle for den videre ansettelsen. En rapport med negative resultat kunne bety slutten på karrieren som evaluator. Hvordan overlevde forskeren under slike forutsetninger? Hunt mente at minst 9 ulike overlevelseteknikker ble tatt i bruk av den store gruppen av evaluatorer, hvorav Hunt karakteriserte sin egen teknikk som" cultural alien". Denne metoden gikk ut på å tilpasse seg arbeidet gjennom å late som om han var på feltarbeid i en fremmed kultur, og at feltnotatene skulle resultere i et senere antropologisk arbeid. Resultatet av denne tilpasningen kan likevel paradoksalt nok bli at evaluatoren, som er satt til å vurdere et preventivt rusmiddelprosjekt, selv ender opp med å misbruke rus midler for å holde ut med frustrasjonen. Har Hunts beskrivelse relevans også i de nordiske land? De fleste deltakerne mente nok at slike sære ansettingsforhold ikke ville blitt akseptert i Norden. Hunts poeng - evaluatorens tilknytning og avstand til prosjektet - er likevel vel verd å fremheve. Hunt påpekte hvordan det kan gå når avstanden til det evaluerte kollapser og evaluatoren er fullstendig prisgitt prosjektledelsen. Samtidig kan også for stor avstand til prosjektet fort bli et problem for evaluatoren. Observasjon av den lokale prosessen og utviklingen er ofte en viktig del av evalueringsarbeidet, og dette kan vanskelig tilfredsstilles på en annen måte enn ved at en selv deltar. Skal prosessen evalueres utenfra utsettes evaluatoren for en annen avhengighet enn den Hunt havnet i: av de involverte parters rapportering. De utfordringer og dilemmaer ved lokal intervensjon som var utgangspunkt for seminaret var på ingen måter ukjente for seminariets deltakere. Seminariet gav likevel en sterk og fornyet innsikt i at det ikke finnes enkle og klare læreboksetninger for lokal intervensjon. Vi tror at tverrfaglige prosjektgrupper kan være en måte å lindre en del av de problemer som lokale helseforebyggende prosjekt støter på. Lokalt forebyggende arbeid og evaluering handler ikke bare om helse og medisinsk kompetanse - i minst like stor grad handler det om å fa i stand en sosial endring. En slik endringsprossess krever kunnskaper og innsikter utover den rent medisinske. Likevel - en del dilemmaer og utfordringer består. For oss var opplevelsen av sammenhengen mellom disse i de ulike intervensjonsfasene noe av det som satt sterkest igjen etter endt seminar. De pågående ansvarsoverføringer "nedover" i systemet, Mittelmarks påpekning av problemene med forskerarroganse og dumping, Bogasons tanker om styringsstrategier og Sulkunens rollegalleri har alle med topdown-bottom-up-dilemmaet å gjøre. Dette henger igjen sammen med Råstams og Hunts evalueringsproblematikk: en reell bottom-up-tilnærming betyr at lokale aktører får styringen, eventuelt innenfor gitte ram- mer. Blir rammen e for snevre nærmer en seg i realiteten et toppstyrt prosjekt. Dersom 10- kalsamfunnet ~ar beholde styringen blir det vanskelig å planlegge evalueringen, særlig ved en kvantitativ, kvasi-eksperimenteli tilnærming. En reell bottom-up-strategi gjør det også vanskelig med en "utenfraavstandspreget" evalueringsmodel!, fordi så mye av veien lokalt blir til underveis; prosessen lokalt vil skape tiltakene, samarbeidet, kompetansen og samholdet - og dermed suksesser og fiaskoer. Ann-Mari Skorpen & Erik Iversen 56 1 NORDISK AlKOHOl- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOl (I)

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

ETABLERER- BANKEN I TANA

ETABLERER- BANKEN I TANA ETABLERER- BANKEN I TANA - en uvanlig bank for kvinner som vil starte for seg sjøl TROR DU AT ETABLERERBANKEN ER NOE FOR DEG? Kontakt utviklingsavdelingen i Tana kommune, tlf. 7892 5300 ETABLERERBANKEN

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal

Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Ta vare på velgerne dine! Vårt politikeropplæringsprogram. - Sturla Ditlefsen, folkehelsesamling for Møre og Romsdal Hva skal vi snakke om?»hvordan sikre at politikere bruker folkehelsebrillene i alle

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Spørreskjema til bydelsstyrene. Spørreskjema til bydelsstyrene. mai (rev:2.0.75)

Spørreskjema til bydelsstyrene. Spørreskjema til bydelsstyrene. mai (rev:2.0.75) Spørreskjema til bydelsstyrene Du har valgt at bydelsstyrene bør videreføres i en annen form. Spesifiser hvilken: (1) Ved direkte valg Valg i bydelene Tilføre saker med

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 29. august 2005 i sak 2005/184. Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS

Klagenemndas avgjørelse 29. august 2005 i sak 2005/184. Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS Klagenemnda kom til at innklagede var et offentligrettslig organ. Innklagede var kontrollert av andre offentligrettslige organer gjennom valg av styre hos innklagede. Innklagedes virksomhet hadde som formål

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

Velkommen til erfaringssamling i 2016!

Velkommen til erfaringssamling i 2016! Velkommen til erfaringssamling i 2016! Bidra til inspirasjon og mot, til en siste kraftinnsats for å få RPH videre i din kommune Skape en arena for erfaringsutveksling og de gode ideer, for dere som eksperter

Detaljer

ERFARINGER FRA A TIL Å MED DELTAKELSE I PREMIS RUSFOREBYGGENDE SAMHANDLING

ERFARINGER FRA A TIL Å MED DELTAKELSE I PREMIS RUSFOREBYGGENDE SAMHANDLING ERFARINGER FRA A TIL Å MED DELTAKELSE I PREMIS RUSFOREBYGGENDE SAMHANDLING DOKUMENTASJON FRA OPEN SPACE-MØTET Rica Hell, den 3 mai 2011 Arrangør: Kompetansesenter rus - Midt - Norge Prosessledelse: Ingunn

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner

Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014

Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014 Hva er en god søknad? Erfaringer fra evaluering 2014 Hilde Elin Haaland Kramer Universitetet i Bergen Katrine Moland Hansen SIU Gardermoen 03.02.2015 Evalueringskriterier Relevans (30%) Prosjektutforming

Detaljer

MEDARBEIDERINVOLVERING

MEDARBEIDERINVOLVERING MEDARBEIDERINVOLVERING Prosesser der ansatte involveres Noen dilemmaer i medarbeiderinitiert utviklingsarbeid Er ansatte og brukere i samme båt? Sentrale initiativ Profesjonene TJENESTETILBUD Brukerne

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell

Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 07.10.2011 Spredning av nye ideer og produkt - Rogers diffusjonsmodell Tiden det tar for en nyhet å nå ut til markedet er avhengig av hvor raskt det enkelte individ

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness

Fagsamling Prosjektleder Marit E. Ness Fagsamling 28.10.15 Prosjektleder Marit E. Ness Stipendiat Susanne Hagen fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på folkehelsearbeidet i norske kommuner. Hennes funn viser til at den viktigste

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre

Tverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Kompetansemidler i statlig tariffområde (pkt.5.6 i Hovedtariffavtalen for staten)

Kompetansemidler i statlig tariffområde (pkt.5.6 i Hovedtariffavtalen for staten) Kompetansemidler i statlig tariffområde 2010-2012 (pkt.5.6 i Hovedtariffavtalen for staten) Politihøgskolen har høsten 2012 evaluert et tidligere prosjekt: Ny arbeidsform i opptaksnemndene (2012). Dette

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsinga skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Mål for dagens møte: Å gi en overordnet oversikt over instrumentet, og hvordan det kan brukes

Detaljer

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram. Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Trulte Konsmo, Ellen Udness (seniorrådgivere) og Ole Kr Hetlesæther (deltaker) Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Infoskriv november 2007

Infoskriv november 2007 Infoskriv november 2007 Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den

Detaljer

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer