Bygde. ungdommen NR. 1/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. ET TYPISK MEDLEM?side 4 TOTENSAFARISIDE 10 MOODSOFNORWAYSIDE15 GOD PÅSKE! OG MYE MER!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygde. ungdommen NR. 1/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. ET TYPISK MEDLEM?side 4 TOTENSAFARISIDE 10 MOODSOFNORWAYSIDE15 GOD PÅSKE! OG MYE MER!"

Transkript

1 Bygde ungdommen NR. 1/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. ET TYPISK MEDLEM?side 4 OG MYE MER! GOD PÅSKE! TOTENSAFARISIDE 10 MOODSOFNORWAYSIDE15

2 Bygdeungdommen Norsk Landbrukssamvirke et serviceorgan for Gjennom NBU får svært mange ung - dommer grunnleggende opp læring i demokrati og organisasjons arbeid. NBU utdanner dess uten en masse nye og Leder: Bygde ungdommen NR. 2/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. landbrukssamvirkets bedrifter spennende landbruksambassa dører både regionalt og nasjonalt. Dette arbeidet kommer landbruket til nytte både direkte og indirekte. Norsk Landbrukssamvirke er glade for å Jenter, send bygdeguttene til byen. Nå i vinter har NBU satt fokus på hva landets ordførere gjør for å få ungdom, og da spesielt jenter, tilbake fra byen etter endt utdanning. Svarene som ordførerne gav var mangelfulle, derfor har vi laget en rapport, som ordførerne og alle andre interesserte skal få, der vi har samlet alle gode ideer og tanker. Forhåpentligvis vil denne være til hjelp. 04 VANLIG MEDLEM? ha NBU som samarbeidspartner og ser fram til nye spennende pro sjekter fram - over. Samarbeidet er regulert i en egen sponsoravtale fra mars Men hva skal så til for å oss unge til å flytte hjem igjen. Jo, tusen ting må klaffe: Jobb, skole, barnehage, bolig, jobb til partner (om du har det) et godt fritidstilbud, og ikke minst, en suveren bygdekultur som skaper liv, spenning og engasjement der du bor. Dette siste, selve kulturen er det mest undervurderte kriteriet. I en verden der den urbane kulturen er så dominerende, må vi på bygda tilpasse oss, og skape en ny og levedyktig bygdekultur. 10 totensafari Denne kulturen må være urban, med et mål om å skape et fritidstilbud, et levende bygdeliv. Vi må ha pøbber Medlemmer i Norsk Landbrukssamvirke: og kafeer i hver bygd. Staten kan subsidiere driften av disse, slik at pilsen, kaffen og maten blir billig. Da får vi et alternativ til å sitte hjemme med grandisen og TVn. Alle bygder må skaffe seg et omdømme og en identitet. Bygda må få en identitet som gjør at folk vi bo der. Gjensidige Forsikring Norsk Kjøttfeavlslag Norsk Sau og Geit Norsvin Landkreditt Norske Felleskjøp TINE BA Norsk Pelsdyralslag GENO Nortura BA Gartnerhallen HOFF Norske Potetindustrier Honningcentralen Norges Skogeierforbund Men heimfødingene, særingene og jantelovsslavene har ikke plass i denne kulturen. De kan grave seg ned i sin egen udugelighet. I en slik kultur er det åpenheten, engasjementet og rausheten som gjelder. Alle bygdefolk må være bevisste, moderne, engasjerte og utadvendte. Jenter, ta med dere bygdeguttene på dannelsesreise i byen, en lang dannelsesreise. Da blir det mer attraktivt å komme hjem igjen. 15 moods of norway Scriptoriet, grafisk formgiving Opplag: 6000 Redaktør/grafisk form: Jens Fremming Anderssen Trykk: Stens Trykkeri Forsidefoto: Kjell Kristian Sikkeland Dødlinje neste nr: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr, 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: Fax: Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. Artikler om nord/sør- og utviklingsspørsmål er muliggjort med støtte fra Norad/ Norges Vel.

3 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Tekst: Kristin Samskott / Foto Martin Skriubakken BU-MUSIKKEN ER BLODHARRY! Dette er fortellingen om en ung mann som ikke klarer å leve opp til fordommene som følger med det å være medlem av Norges Bygdeungdomslag. Martin Skriubakken(18) kommer fra Harpefoss i Gudbrandsdalen og startet sin BU-karriere som mange av oss andre: på BU-fest. Han har fortsatt litt i samme løypa og sitter nå som festsjef i Sør-Fron BU, noe som medfører ansvar for å finne på, planlegge og organisere fester for folket i bygda. Ettersom mange av de som satt i styret fra før var kjentfolk var han nok ikke altfor vanskelig å overtale til vervet. I tillegg til det å være engasjert i lokallaget har Martin som mange andre i NBU en stor interesse i musikk. Som mange av oss andre spiller han også i band. Så hvorfor denne merkelige overskriften? Dette virker da helt vanlig, men det er ikke en så stor del av medlemsmassen vår som spiller i Metalband. I september 2008 fant Martin og kompisen Henry Lemoen(19) ut at Gudbrandsdalen manglet et band som tok for seg den mer mørke og raske delen av metalverdenen. De fikk med seg Kent Rune Bergum(21) og Simen Rolstad(18), og bandet Prometheus var en realitet. I motsetning til punk og metalcore, som de mener står sterkest i området av metalsjangrene, har bandet funnet sin inspirasjon blant de mer ekstreme delene av musikksjangeren. Blant de største inspirasjonene for bandet stilmessig står thrashmetal, godt eksemplifisert med Metallicas stil i starten av karrieren og Black Metal, der Dimmu Borgir vil være et godt eksempel. De beskriver musikken sin som en blanding av disse stilene, pluss noen dråper Enslaved, Mayhem og Keep of Kalessin. Mange som ikke liker sjangeren har fordommer som at metal kun handler om sceneshow og image, og at alle som spiller metal er skumle. Prometheus har et avslappet forhold til sceneshow og har fokuset godt plassert : Musikken er for oss det viktigste i et band, og kommer til uttrykk for de vi er i dagliglivet. Spesielt skrekkslagen etter å ha truffet Martin er man da kanskje heller ikke, men som han sier; En kan da sikkert se på de fleste av oss at vi hører på en bestemt type musikk, tipper jeg. Prometheus har det mange vil gjenkjenne som en standard metalbesetning, med to gitarister, bassist og trommer. Henry har også grepet vokalistrollen i tillegg til gitarspillingen. Det er derimot bak trommene vi finner Martin, som har spilt i ca 4 år på trommesett etter overgangen fra puter. Bandet er i disse dager i studio for å spille inn en demo og her er noen tanker om denne situasjonen: Jeg synes det å spille inn i studio er veldig gøy, rett og slett. Da får en anledning til å virkelig dykke inn i det en holder på med, presse seg til å gjøre sitt beste, være litt pirkete og perfeksjonistisk overfor en selv, og utfordre seg. Jeg gir meg ikke før jeg er iallefall 99% fornøyd! Så hva er planen videre? Først og fremst å få ferdig demoen vi har holdt på med siden før jul. Deretter blir det å publisere på nett og se hva folk synes. Så skal vi få fikset noen spillejobber, og så ser vi hvorhen dette bærer. Så hvordan skal det gå med festene i lokallaget, blir det ikke noe Too far gone og Vazelina? -Mye av den standard Bumusikken er blodharry! Men det er jo sånn det skal være. Mye metal som er blodharry også, uten at det nødvendigvis er noe galt med det! Alt kan være fint til sitt bruk, men dette er absolutt ikke musikk jeg hører på mer enn strengt nødvendig når jeg kan velge selv. Når vi Da har vi snakket med Martin i slutten av januar av var januar demoen var demoen så godt så som godt ferdig, som bare litt finpuss ferdig, i studio bare litt gjenstod. finpuss i Ønsker studio gjenstod. du å høre resultatet, Ønsker gå du inn å på høre maispeissida : resultatet, gå inn på maispeissida :

4 Bygdeungdommen Bygdeungdommen VÅRENS VAKRESTEEVENTYR Man trenger ikke å komme fra Snåsa for å fortelle at en del spaltemetere om kort tid vil preges av «forhandlingsnytt». Da kan det være greit å vite litt om hvordan denne vårlige sporten uttøves. Alle bildene kommer fra fjorårets eventyr. Foto: Bondelaget Tekst: Kåre Gunnar Fløystad, Bygdepolitisk nemd NBU la gå da... Det er både plusser og minuser ved forhandlingene. Men jeg har gjort opp boet, og kommet ut med en klar +. Harald Milli, gen. sek. Norges Bondelag. Dette er ingen overraskende konklusjon fra Bondelagets generalsekretær, men hva er egentlig Jordbruksforhandlingene, og hvorfor er det viktig for landbruket? Jordbruksforhandlingene har vært en del av norsk politikk siden Det hele begynner lenge før våren er i gang, selv i de sydligste strøkene av landet, med medieutspill fra ulike aktører innenfor landbrukspolitikken. Det foregår en stor debatt om hvordan situasjonen er i landbruket, og hvor mye som ulike deler av landbruket må ha for å kunne klare seg fremover. Politikere, landbrukstopper, organisasjoner som for eksempel NBU, er ute og sier hva som bør prioriteres og hvor mye som trengs. 1. AKT: Posisjonering En sentral del av Jordbruksforhandlingene er knyttet til debatten i media. Det gir norske bønder en unik mulighet til å synliggjøre situasjonen i landbruket og skape debatt om framtida. Minst en gang i året står altså landbruk på dagsordenen både politisk og mediemessig, bl.a. gjennom årlig spørreundersøkelse om hvor mange som støtter norsk landbruk. Landbrukspolitikk diskuteres rundt mangt et kjøkkenbord, og bidrar til økt kunnskap om landbruk. Norske bønder er kanskje den yrkesgruppen som kan mest om politikken tilknyttet sitt yrke. 2. AKT: Kravet. Etter mye om og men blir Norges Bondelag og Norges Bonde og Småbrukarlag enige om et krav som overleveres rundt månedsskifte mars/april til Landbruks- og Matdepartementet ved forhandlingsleder Per Harald Grue som hver gang sier at kravet er altfor høyt og helt urealistisk. Slik har det vært i en årrekke, men nytt av året er at Grue er pensjonert og erstattet med Leif Forsell. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at pipen får noen annen lyd av den grunn Bøndenes rammevilkår blir satt på den politiske dagsorden både sentralt, regionalt og lokalt. Jordbruksforhandlingene er en plass for gjensidig forståelse og dialog mellom byråkrater, politikere og hele landbrukssektoren. Landbrukt får økt innflytelse over egne rammevilkår gjennom forhandlingene. Samtidig som det også gir landbruket forpliktelser til å stå ved de avtaler som er inngått. Som kjent forhandles det ikke om en garantert inntektsvekst, men om inntektsmuligheter. Landbruket må selv sørge for å kunne ta ut pris i marked og lignende. 3. AKT: Tilbudet Vi må som regel vente ei drøy uke før tredje akt innledes med Statens tilbud. Dette er som regel en god del lavere enn kravet, for at forhandlingene skal kunne gi en forhandlingsgevinst, men dette er en av de mest kritiske fasende i forhandlingene. Tilbudet symboliserer på et vis den sittende regjerings vilje til å satse på landbruk, fordi det er denne summen som vil gå til Stortinget dersom det blir brudd i forhandlingene. Etter at kravet er kommet flyttes debatten mellom partene fra det offentlige til mer lukka rom. Gjennom denne delen av forhandlingene har landbruket gjentatte ganger vært en årsak til regjeringskriser, og dette har kanskje vært en sentral grunn til at vi ikke har hatt brudd siden år Det virker klart at Jordbruksforhandlingene er viktige for landbruket, og har gitt stor forhandlingsgevinst dersom vi sammenligner tilbud og endelig resultat. Skulle man fjernet dette instrumentet ville nok landbruket vært annerledes enn i dag. Det skjønner man lett ved å ta en titt på hvem det er som ønsker å fjerne Jordbruksavtalen. Dette er aktører som sjelden betegnes som spesielt glade i norsk landbruk Landbruk fortsetter å være i fokus mens forhandlingene pågår, men det er først hvis det nærmer seg brudd at det virkelig blir liv og røre. 4 AKT: Respons Ved brudd settes det i gang et stort apparat med aksjoner av ulike slag; som leveringsnekt, stenging av anlegg og lignende. Da trengs virkelig NBU i front, for det er ikke alt som trauste bønder tør gjøre sjøl. gjensidige.no Dersom brudd unngås er Vårens vakreste eventyr ferdig omtrent til 17.mai. Først når avtalen signeres er elementene ferdigforhandlet, og partene gjør et halvgodt forsøk på å være fornøyd utad. Om det kan kalles et vakkert eventyr får være opp til hver enkelt, men at det har stor betydning for lønnsomheten i landbruket er det ingen tvil om. A20160 T4M SYKDOM ELLER ULYKKE unge bønder har behov for å sikre liv og helse. En forsikring vil gi deg penger til å kunne opprettholde levestandarden, nedbetale gjeld og sikre fortsatt drift av gården. Snakk gjerne med oss om hva som passer best for deg. Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt kontor.

5 Bygdeungdommen Bygdeungdommen MAT ER IKKE SOM SPIKER -Vi kan klare oss uten spiker og datamaskiner, men ikke uten mat og vann, sier bygdepolitisk nestleder i NBU, Anders Klaseie. MESTERMØTE Ola Sylte stilte opp som toastmaster på Mestermøte, selvfølgelig med nisselua på plass! Spente BU - medlemmer fulgte nøye med. Tekst: Kari Haugen, organisatorisk nestleder, MRBU. Han forteller at NBU nå deltar i en felles kampanje med 12 andre organisasjoner under tittelen Matrett Jorda har begrensede ressurser for matproduksjon, og produksjonen kan ikke økes eller minskes over natta ut i fra hva det er behov for. Det er ikke bare å bygge en ny fabrikk om behovene for mat øker eller om produksjonen ødelegges andre steder, uttaler Anders. Han er bekymret når han ser hvor mye matjord som går tapt i Norge. Hvert år bygges det ned ca dekar med matjord i Norge, det tilsvarer 3350 fotballbaner! Og andre steder i verden trues matproduksjonen av klimaendringer, reduksjon av det biologiske mangfoldet, utpining og nedbygging av jord og overforbruk av vann. Behov for mer mat - Framover vil det bli behov for mer mat, og da trenger vi all den matjorda vi har. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) mener det er behov for å øke matproduksjonen med 60 prosent fra år 2000 til 2030, sier Anders. Samtidig sulter stadig flere mennesker, selv om det i dag produseres nok mat til at alle skulle kunne få nok mat. Hver dag dør ca mennesker av sult og sultrelaterte årsaker. Anders vektlegger at kampanjen ønsker å få fram at det finne løsninger på utfordringene vi står ovenfor. -Det er store muligheter for å øke produksjonen av mat på en bærekraftig måte, sier nestlederen i NBU. Han mener det trengs tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i landbruket, at klimagassutslippene fra landbruket må begrenses, og at transporten av mat bør reduseres. I tillegg må prinsippet om at alle land skal ha rett til matproduksjon for egen befolkning legges til grunn for både norsk og internasjonal landbruks- og handelspolitikk. Rett til egen matproduksjon - Matproduksjon skjer under ulike naturgitte betingelser. Det betyr at konkurranseforholdene i matproduksjonen aldri kan bli like og bøndenes kunnskap om lokale forhold er helt avgjørende. Og produksjon av mat i god jord, i flatt landskap med muligheter for flere avlinger i året kan ikke sammenliknes med produksjon i skrinn jord i tørrlandsområder i Afrika eller i bratte skråninger i nordlige områder med snø store deler av året. Mat bør derfor ha andre internasjonale handelsregler, og andre former for støtte og beskyttelse enn industrivarer, poengterer Anders. Mer informasjon: Utgangspunktet for kampanjen er at alle land må ha rett til å støtte og beskytte matproduksjon til egen befolkning. Fylkes- og lokallagene har fått tilsendt informasjon om kampanjen, og oppfordres til å delta på lokale møter med Matrett-tema i regi av samarbeidspartnerne. 19. mars blir det gratis seminar i Oslo, hvor landbruks- og matministeren deltar. Organisasjoner som støtter kampanjen: Natur og ungdom Norges Bondelag Norges Bygdekvinnelag Norges Bygdeungdomslag Norges Naturvernforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Landbrukssamvirke Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norske Felleskjøp Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Spire Utviklingsfondets ungdom Utviklingsfondet Ideen var å få folk til å ta en pause i julehandlinga og i tillegg få litt gratis underholdning. Det hele startet med en svingoppvisning. Man kunne faktisk se en og annen fot trampe litt ekstra i takt blant publikum siste lørdagen før jul. Oppgavene var enkle. Tre lag skulle tevle i kryddersmaking, dialekttevling og selvfølgelig julegaveinnpakning. To politikere og to fotballspillere fra Surnadal var allerede invitert til å delta. I tillegg skulle toastmaster Sylte få opp to frivillige til å være med på det siste laget. Det må være et nederlag for surnadalingene at det måtte to frivillige fra nabokommunen Sunndal til for dette. Men fremdeles var det jo to mot en i den interne kommunekampen. Først skulle de smake og lukte for å sette riktig navn og krydderglass sammen. Deretter leste en eks-rogalending opp en dialekttekst. Sunndalingene lyttet nøye etter. Dette viste seg ikke å være så enkelt. Man skulle ha både fylke, kommune og sted riktig for å få full pott. En rogalending er vel ikke så enkel å plassere, eller Til slutt skulle alle tre lagene pakke inn tre forskjellige julegaver fortest mulig, men samtidig på en kreativ, effektiv og økonomisk måte. Rettere sagt i ren BU stil. Er fotballspillere like effektive til å pakke julegaver som de er på fotballbanen? Døm selv! Etter nøye poengrekning fra dommerne ble Sunndalslaget både mestere og vinnere av den store kommunekampen. Arrangementet var en suksess og anbefales virkelig for å fronte NBU rundt omkring! Ola Sylte fra Surnadal BU jakter på kjærligheten på TV2, men han har også fortalt om sin kjærlighet til norsk mat i Se og Hør. OLAS KJÆRLIGHET Ola og de andre bøndene i Jakten på kjærligheten mener at: Vi må styrke matproduksjonen og matkulturen i Norge, og bidra til økt matproduksjon i andre land. Vi må ha bønder og gårder over hele landet, verne matjorda mot nedbygging og bruke utmarka enda bedre. Vi må satse på den norske matforedlingsindustrien over hele landet, fremme kokkekulturen og kostholdskunnskapene i allmennutdanningen. Vi må dyrke norsk matkultur og berike den med verdifulle inspirasjoner fra et flerkulturelt samfunn og en grenseløs verden. Vi må lage maten vår selv!

6 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Nå som vinteren er her med snø, tjukke klær og minusgrader kan man la tankene flyte og drømme seg bort til årets store happening nemlig Landsstevnet Vælkømmin tel: TOTENSAFARI! Det er ikke småtteri som kommer når hovedkomitéleder Frøydis Barstad får gi oss fem gode grunner for å reise på årets Landsstevne. Likevel tror vi hennes ord, det blir ei uke du ikke har opplevd maken til på Toten, fra juli. EKSPEDISJONSLEDEREN Du skal til Toten nå. Det krever research og her kommer noen enkle fraser du kommer langt med for å tilnærme deg det lokale stammefolket: Lallin - en tilstand; du er overtrøtt og fnisete Kjærringæmne - en kvinne som egner seg til å bli ei god/ flink kone/dame etc. Kællt ama - skikkelig kult altså! Gossin - søt Heme i kvæl? - Er du hjemme i kveld? Huggærn - vondt i hodet/ svimmel/ustødig/tullete Gromt - noe som er bra Vonnoms - snart Hoso - sokker/strømper Kaku - brød Kolbulighter - Fyrstikk Kolbutwist - Sukkerbit Viku - uke Kønn - korn Mættamæ - mye, fullt av Mættimæ - mange Talatut - telefon 5 personlige eiendeler som du bør ta med: Stol (grett å ha noe og setta rompa nedpå mellom slaga) Tannbørste (sjøl totninger lik pene tenner nårn skar kline) Jakthønn (Kjekt å ha om du jakter på damer, trofeer eller mat) Surfbrett med røde striper på (Surfe på Einafjorden) og Bongotromme... Tekst: Anita Sveum / Foto: Totenmafiaen Finn fram kameraet og planlegg en minnerik ferie allerede nå! Dette blir nemlig en uke full av moro, fart og spenning. Totensafari ønsker å vise frem Totenområdet fra sin beste side og understreke poenget om at alt er mulig og at fantasien faktisk ikke setter noen grenser! Landsstevnet er årets største arrangement i BU-sammengheng, og dette kommer du til å merke ekstra godt når du kommer til Toten i juli. Lokalbefolkningen er allerede i gang med å pusse penskoa og stryke skjortene for å ønske dere riktig velkommen. Du vil finne igjen kjente tevlinger som borddekking, TRT og NBUquiz, men i tillegg får du sjansen til å delta på mer eksotiske aktiviteter som «Jakt på en totning», «Totningsafari», Potetgolf og Tyrolerkurs. Eller hva med et kurs i «Hvordan bli totning på tre kvarter»? Våre lokale helter gir deg triksene! Toten har så mye mer å by på enn trivelige kuer, svære rundballer, Silo n på Lena, deilig pottit og Vazelina Bilopphøggers. Vi ønsker også å vise frem bedrifter med og uten røtter i gardsdrift, industriklynga i Raufossområdet med flere av landets største bedrifter, utdanningsinstitusjoner og selvfølgelig særdeles kreative sjeler bygda gjennom årenes løp har fostret opp. Alt dette får dere muligheten til å oppleve på nyskapningsdagen. Dagen vi virkelig slår et slag for kreativiteten og tiltakslysten. Lokale bedrifter og andre interessante personer vil by på smakebiter fra Toten både inne på selve leirområdet og i form av ulike utflukter til spennende steder. Det vil bli gode muligheter til å snakke med de lokale gründerne, og kanskje vil du få nyttige tips som kommer godt med når du bestemmer deg for å bli din egen sjef og starter for deg selv en dag? Nyskapningsdagen setter fokus på den levende bygda og den viktige rollen nytenkende sambygdinger har spilt opp gjennom tidene. Og ikke minst blir det mulighet for å praktisere kreativiteten gjennom olabilløpet! Kreative farkoster vil være en fordel, så start byggingen allerede nå! Det vil også bli annonsert en idekonkurranse i forkant av stevnet hvor de beste forslagene til nye produkter og tjenester går videre til en finale på landsstevnet. Svært gjeve premier kommer til å vanke for den som går med en liten skaper i i magan og som har lyst til å konkretisere dette i løpet av våren! Følg med på nettsiden for mer info utover våren! Alt dette er jo bare det som skjer i dagslys på kveldene blir det både Irsk aften, Tyrolerfest, Vazelina og alt hva du kan ønske deg! Fullt program er å se i neste Bygdeungdommen, men for en snikkikk, sjekk Vi gleder øss tæl å træffe deij tæ sammars! Tekst/Foto: Eldrid Kjernli Ved å reise på Totensafari får du det garantert moro, du får se uventede ting, du får delta på ting du ikke visste fantes, det blir meget gode fester og ikke minst får du treffe minst 1000 av de beste bygdeungdommene i hele verden! Frøydis Barstad er 29 år, og hun har vært BU-medlem i 15 av dem. Det er med andre ord en hardbarka BU er, som har hatt verv i både lokallag og fylkeslag. Mange vil også huske henne fra NBU-kontoret, hvor hun jobbet som organisasjonskonsulent. Gjennom alt dette har jeg fått være med på så utrolig mye moro og møtt så mange fantastiske mennesker. Så da sjansen bød seg til å få være landsstevneleder for et stevne på Toten, så så jeg det som en sjanse til å få gi noe tilbake, forteller Frøydis. Frøydis er selv ekte totning, og på stevnets siste dag fyller hun 30 år. En tilfeldighet? Neppe! Det var nok meningen at Frøydis skulle ha dette vervet. Det er veldig moro å kunne avslutte BU-karriera si som 30-åring med sitt 10. landsstevne på hjemmebane, bekrefter hun med et glimt i øyet. Spennende safari Temaet for stevnet er Safari, og det blir ei uke med høy fart, spennende safariaktiviteter, mye musikk og ikke minst mye moro. Totensafari er en slags reise i den levende bygda, hvor du får være med på eksotiske aktiviteter og spennende opplevelser. Ikke minst vil vi bevise at BU har en stor spennvidde, og at organisasjonen er full av ungdom som både kan og vil, forklarer Frøydis. Hun er som et barn som ikke kan vente med å åpne julepakkene når hun forteller om det kommende stevnet. Det er tydelig at hun gleder seg til startskuddet den 14. juli. Da kan alle endelig innta Toten for ei uke med reinspikka moro. For oss var det viktig å favne om selve kjernen i BU, nemlig aktive og levende bygder. Vi vil vise fram Toten som den eksotiske og spennende bygda den er, samtidig som vi vil at totningene også skal være en del av hele arrangementet, at dette er noe bygda er med på å skape, forklarer Frøydis. Programmet gir ingen grunn til å tvile på at Toten og landsstevnet kommer til å syde av liv, og at det vil bli noe for enhver smak. Vi har fokus på en del utradisjonelle aktiviteter, flere band enn vanlig og ikke minst har vi alt fra Grand opening med blåserekke og rød løper til Vazelina og 70-tallsfest. Det blir en spennvidde fra hestetevling til potetgolf, fra bading i Einafjorden til rappelering. Ja det blir til og med campingstolbingo for den som foretrekker å sitte helt stille forteller Frøydis, mens hun hopper, spretter og gestikulerer. Her er det ikke mangel på energi og kreativitet! Jobber på spreng Hovedkomiteen jobber nå på spreng for at alle stevnedeltagerne skal få ei behagelig og morsom uke på Toten. Å lede hovedkomiteen er en spennende og lærerik oppgave, og det er ikke minst fantastisk å jobbe sammen med så mange engasjerte mennesker som virkelig vil skape noe sammen. Men hvilke hersketeknikker benyttes for å få stevnet i havn?, spør vi. Frøydis ler godt og lenge før hun svarer. Vil du ikke så skal du! Jeg kan nok være ganske streng på enkelte ting, men det er viktig å prøve å finne balansegangen mellom at folk er med på dette helt frivillig, samtidig som at de har sagt ja til et verv, og dermed et ansvar, sier Frøydis. Og med en god gjeng pliktoppfyllende komitémedlemmer, engasjerte OBU-medlemmer og ivrige totninger vil dette i juli ende opp i et kanonstevne, det har hovedkomitelederen nå klart å overbevise oss om. Når hun skal lade batteriene setter hun på Vazelinasangen Surfbrett og surfer i sofaen. Kanskje en oppladningsaktivitet du også kan forsøke når lengselen etter årets landsstevne blir for stor? På nettsida vår vil du finne all info om stevnet, og den finner du både på og på Og om du fortsatt skulle være i tvil: - JA, SÅ KLART FINNES DET TIGRE PÅ TOTEN!

7 Hva 12 tenker du på? Bygdeungdommen Bygdeungdommen Jeg er lei sjefen...! Jeg har en ide til en ny type brødrister Jeg kan konkurrere ut Microsoft! Hvorfor har ingen løst dette problemet? Jeg vil lage mitt eget bryggeri Jeg vil starte en klinikk for deprimerte sauer FRA KONTOR Det å sitte på et kontor med over hundre medarbeidere var ikke det rette for denne jenta. Derfor flyttet hun utenlands. Til Norge. TIL BUDEIE Tekst/Foto: Arnhild H. Harstad Har en du en god idè du ønsker å teste eller et sterkt ønske om å starte for deg selv? Totensafari arrangerer en idekonkurranse i forbindelse med landsstevnet! Bli med i Bygdeskaperen! Alle som vil kan delta, helt uavhengig av alder og NBU medlemsskap. De beste ideene kåres under en finalerunde på selve bygde safaridagen på landsstevnet. Vi kan love svært attraktive premier for de beste ideene, disse vil bli annonsert senere. Send en beskrivelse av din Idé til: Hege Tokerud: eller Innsendingsfrist 1. Juni Få mer info på: Rianne van den Brink er ei jente på 23år, kommer fra Nederland men bor nå i Batnfjorden i Gjemnes kommune. Etter at Rianne hadde studert ferdig og mottatt sin diplom i personalmanagement, jobbet hun et år i retten. Men det å sitte så mye i ro var ikke noe hun vile fortsette med. Etter en vinterfeire i Sveits, med høye fjell og vakker natur bestemte Rianne seg for å reise til et annet land. Hun hadde fått en brosjyre fra Atlantis Utveksling om forskjellige reisesteder, der det handlet om å bo på gård. Det sto mellom Canada og Norge. Til Canada var det dyrt å reise, så det var litt tilfeldig at hun dro til Norge. Hun har alltid vært glad dyr, så å jobbe på en gård var ikke noe problem. Det er ikke så store kulturforskjeller mellom Norge og Nederland. Begge landene har kristendommen som sin religion. Rianne er oppvokst i en protestantisk familie, men er selv ikke religiøs. andene er likevel forskjellige med tanke på hvor mange som bor i lille Nederland og i forhold til store Norge. Hvorfor trives du så godt i Norge? - Jeg elsker Norge, den fantastiske naturen, det norske folket. Det er godt plass i Norge og det gjør at jeg føler meg fri. Når jeg har god plass i rundt meg, for jeg også god plass i hodet mitt. Jeg blir roligere og mindre stressa. Det er helt fantastisk å oppleve at der blir mørkt om natta i vinterhalvåret i motsetning til det oransje mørket i Nederland. Å oppleve stillheten, å kunne se mil etter mil, kjenne kulda i ansiktet om vinteren og bade på det mest vakre plassene om sommeren. Å kunne puste inn frisk luft. Gå opp i fjella med kyrne og se fjelltoppene langt der borte med snø på seg. Hun kunne nok ha snakket i timevis om hvor glad hun er i Norge og sier at hun føler seg norsk! Rianne kom til Norge første gang i 2007 og jobbet her et halvår på Silset samdrift. Så stod hjemturen til Nederland for tur. - Jeg gråt hele vegen fra Norge til Amsterdam. Jeg savnet allerede Norge. Etter halvår i Nederland ville hun tilbake til Batnfjorden, for det er her hun føler seg hjemme nå. Hun flyttet mange ganger når hun var liten, og derfor føler hun ingen tilhørighet i Nederland så det var ikke så vanskelig å flytte. Til sammen har hun vært litt over et år i Norge. Og snakker godt norsk, det kommer også noen dialektord. - skal vi dra i fjøsen? spør hun - Ja! Sier jeg. - Vi tar traktoren. Etter vi hadde kjørt litt kommer det fra Rianne. - Se på meg, tenk for et år siden kunne jeg ingenting. Nå kan jeg å kjøre traktor, melke og mye annet. John har lært meg så mye. Rianne drev med svømming når hun bodde i Nederland, men etter at hun kom til Norge har det gått i swing, stell av hesten sin, fjellturer og hun er en aktiv medlem i Gjemnes BU. Hun sier at folket er mer engasjert her. - Små samfunn gjør folk mer engasjert og glad i plassen de bor på. Jeg trur det er veldig bra for folket. Folk føler seg mere tilknyttet der de kommer fram. Savner du Nederland? - Nei, egentlig ikke. Eller jo, bestevenninnen min savner jeg. Men ikke Nederland, det er Norge som er landet mitt nå og det er her jeg hører hjemme. Hva sier mammaen og pappaen din? - De skulle nok ønske at jeg bodde rett rundt hjørnet. Men de sier at de heller vil ha en lykkelig datter i Norge, enn en ulykkelig en i Nerderland. Blir du her lenge tror du? - Ja. Resten av livet skal jeg bo her. Kanskje ikke i Batnfjorden, men i Norge skal jeg bo. Denne jenta har bein i nesen. Har alltid et smil og en latter på lur. Hun lever livet og følger hjertet og drømmene sine helt ut. Så til dere single bønder der ute, ta dere en tur til Batnfjorden, for dette er ei duganes jente.

8 Bygdeungdommen Bygdeungdommen MURPHYSLOVER OM:! ARGONISJONSLIVET... ORGANASJINONSLIVET... ORGANISASJONSLIVET Myrphys Lover (orginalt: Murphy s Laws) bygger på teorien om at «Alt som kan gå galt, går galt» Opphavet til disse lovene sies å være ingenøren Captain Edward A. Murphy i det amerikanske luftforsvaret. Han jobbet med å finne ut hvor mye krefter mennesker kan tåle i en krash, altså forskning relatert til romskipsprogrammet til USA. Etter å ha oppdaget at en av hans underordnede hadde gjort en feil en dag utbrøt han i sinne: If ther s any way to do it wrong, he ll find it. Senere ble denne setningen (som nå endret form til den mer velkjente If anything can go wrong, it will) brukt i en rekke reklamer i USA, og ordtaket som det nå hadde blitt ble viden kjent. Munnhellet, som kan sees på som både pessimistisk og realistisk avhengig av dagsformen, skapte grobunn for andre mer eller mindre generelle spådommer som finnes i en udmerket samling på en side som anbefalles på dager der alt går galt og verden er rimelig grinete. Hva er typisk for organisasjonslivet? Hvilke banale insidenter ser ut til å forekomme så ofte at de er mer regelbundne enn enkelte naturlover? Her presenteres enkelte lover som ser ut til å bli praktisert fra universets side når det gjelder organisasjonslivet. Egenopplevd og med to streker under svaret. Bare ha i mente at kunnskap om disse åpenbare naturlovene ikke hjelper det døyt... Dersom veiforklaringen inneholder ordene du kan ikke unngå å se det, så vil du komme til å kjøre deg bort. Den korteste veien mellom A og B er med GPS Enhver person egnet til å inneha et verv har for mye å gjøre Personen som har nøklene vil komme for seint Kommer personen med nøklene tidsnok vil den ha glemt nøklene hjemme Dersom det er noe som haster må man ta saken gjennom alle instanser Det finnes ingen organisasjoner der alt fungerer. Derfor; hvis alt fungerer, må noe være feil. Det er umulig å lage et opplegg idiotsikkert fordi organiserte idioter er så smarte. Hvis du jobber for å finne løsningen på et problem er det alltid lurt å vite svaret. Forutsatt at du vet det finnes et problem. Alt tar lengre tid enn det gjør. I et hierarki vil ethvert individ bli forfremmet til en stilling som han eller hun ikke er kompetente nok til å inneha, og forbli der. Antall snitter du har forberedt til et møte er direkte proposjonalt med antall møtedeltakere som melder forfall. Antall liter kaffe du har traktet til et møte er direkte proposjonalt med antall møtedeltakere som drikker te. Antall inkjøpte pølser delt på ti tilsvarer det nøyaktige antall lomper som mangler for at kabalen skal gå opp. Flaks er dirkete omvendt proporsjonalt med tiden du har til rådighet. Tekst:Inger Johanne Sveen Dersom du tviler: muml. Dersom du er i trøbbel: delegér. En Smith og Wesson slår en Royal Straight Flush. Alltid. Mengden post-it-lapper på et skrivebord er alltid omvendt proposjonal med tiden du har til rådighet for å gjennomføre oppgavene beskrevet på dem. Du vil finne igjen en persons mailadresse eller telefonnummer rett etter at du, via fler instanser, har greid å få fatt i han eller henne på en helt anpå en helt anpå en helt annen måte. Kaos vinner alltid, fordi det er bedre organisert. Hvis noe kan missforstås, så vil det bli missforstått Kommunikasjon feiler, bortsett fra ved feil Hvis kommunikasjon kan feile, så vil den feile Hvis kommunikasjon ikke kan feile, så vil den feile Hvis kommunikasjon later til å fungere på den måten den skal, har noen missforstått. Hvis du er fornøyd med informasjonen du har sendt ut, så vil den være feil All informasjon kommer til feil tidspunkt Kommer informasjonen til riktig tidspunkt vil den være feil eller i beste fall ufullstendig. Hvis informasjon kan tolkes, så vil den bli tolket i en retning som er minst gunstig for resultatet Hvis ingen bjeffer, så har ingen fått beskjeden Alt som kan gå galt, har alt gått galt. Du har bare ikke fått beskjed. Moods of Norway fashion show Fredag 13.februar. Det med at fredag den 13. er ulykkesdag gikk over. Den var nemlig denne dagen, eller rettere sagt kvelden, Moods of Norway holdt sitt Fashion Show på Grünerløkka i Oslo. Som seg hør og bør var BU tilstede. Selvfølgelig. MOODS OFNORWAY Dette er ikke promotion. Dette er ikke reklame. Vi skriver om ting som har skjedd oss, så navna må vi jo ha med. Med rundt 2500 ventede gjester var Bygdeungdomslaget representert før og under fashion showet. I de gamle lokalene til Freia var det gjort klar til et stortstilt show med to VIP-rom, sju Datoen barer, var en fredag lounge den og 13. selvfølgelig februar. catwalken Det med ulykkesdagen med tilhørende gikk VIP-seter, over. lys Den oglyd var nemlig av en annen denne verden dagen, eller og rettere sceneshow sagt kvelden, bare Moods Moods of of Norway kan holdt stille sitt Fashion med. Det Show ble på profilert Grünerløkka lokalproduserte i Oslo. Som matvarer seg hør og laget bør var som BU tapas. tilstede. Den Selvfølgelig. ene kjendisen etter den andre storkoste seg med eksotiske Med rundt retter 2500 som ventede morrpølse gjester fra var Tydal, Bygdeungdomslaget lefse fra Røros, representert blodpølse og før sylte. og under Norges fashion bondelag showet. stilte med topp I de gamle mannskap lokalene fra sitt til Freia kjøkken var og det årets gjort klar bondelagskokk til et stortstilt Inge show Johnsen, med hadde to VIP-rom, ivaretatt sju barer, norsk en tradisjonsmat lounge og lokale selvfølgelig råvarer catwalken på strålende med måter. tilhørende Norges VIP-seter, Bondelag lys og er lyd nemlig av en annen av samarbeidspartnerne verden og et sceneshow til bare Moods of Norway i kan likhet stille med med. blant andre flyselskapet Norwegian, og det Det var ble dette profilert som lokalproduserte medførte at BU ble matvarer med på laget showet. som tapas. Den ene kjendisen etter den andre Medlemsskap storkoste seg med i organisasjon eksotiske retter og komitéarbeid som morrpølse er fra to Tydal, ord som lefse for de fleste fra Røros, hører blodpølse sammen, og sylte. det er viktig for at organisasjonen skal overleve at folk stiller opp og hjelper til. Da er det kanskje ekstra kjærkomment når det innimellom dukker opp slike oppdrag. For det var nemlig Norges bondelag stilte med topp mannskap fra sitt kjøkken og årets bondelagskokk Inge Johnsen, hadde ivaretatt norsk tradisjonsmat og lokale råvarer på en strålende måter. Norges Bondelag er nemlig en av samarbeidspartnerne til Moods of Norway i likhet med blant andre flyselskapet Norwegian, og det var dette som medførte at BU ble med på showet. Medlemsskap i organisasjon og komitéarbeid er to ord som for de fleste hører sammen, og det er viktig for at organisasjonen skal overleve at folk stiller opp og hjelper til. Da er det kanskje ekstra kjærkomment når det innimellom dukker opp slike oppdrag. For det var nemlig derfor BU var på plass her, for å pushe brød med sylte eller potet med morrpølse på kjendisene Oslo kunne by på denne kvelden. Tekst:Marit Bjerkås /Foto Mats Larsen Og det skal sies; når Mira Craig skrukker på nesa når hun får høre at det er sylte med langsaltet sild hun skal til å spise, men likevel putter det i munnen etter litt klaging, er det faktisk ganske morsomt. Enda bedre når hun fortsetter og hiver innpå enda 5 6 stykker i stor iver. Moods of Norway spiller på landbruket som sitt image og logoen er jo som kjent en gammel traktor. De fronter også mange av de gamle tradisjonene i landet vårt og temaet for kveldens show var gamle helter innen ekspedisjoner. Oppvisningen begynte ikke før etter et par timer etter at folkene hadde ankommet og den ble innledet med musikk- og danseshow. Deretter ble det ene kule antrekket etter det andre vist frem. Stilig! Se flere bilder på nbu.no Jon Skolmen var oppe og viste reisemote, mens Trøste og bære både sang og viste deler av joggeklærkolleksjonen. Mange elementer i oppvisningen med andre ord. Moods har gjort seg kjempestore og det er vel et sikkert tegn på suksess når du får mennesker som sjelden eller aldri har vært utenfor Oslos gater til å betale dyre dommer for å ikle seg traktormønstrede klær. Kort oppsummert; en fantastisk artig kveld! Mange nye impulser er hentet som vi gjerne trekker med oss inn i organisasjonen! Antall timer du har brukt på å forberede deg til et møte er omvent proporsjonal med tiden du får til rådighet på å presentere sakene i møtet.

9 Bygdeungdommen Bygdeungdommen LITTAVHVERT: NBU, - fortsatt Norges største eketskapsbyrå Hei, jeg er en hyggelig BU-veteran fra Sogn og Fjordane som i mange år har tenkt på ei jente jeg har truffet gjennom NBU. Jeg møtte en veldig trivelig jente på landsstevnet på Vinstra i Jeg traff jenta på nytt i Nærbøhallen under landsstevnet på Jæren i 1991 og her var hun arbeidende, jeg antar derfor at hun var på dugnad for Rogaland BU eller alternativt var dugnadsvakt via NBUs representantskap. Vi avtalte å møtes siste kvelden på dette landsstevnet, men jeg sovnet desverre fra hele daten vår. På Landsstevnet i Hordaland året etter kunne hun ikke komme fordi hun skulle sitte barnevakt. Jeg har tenkt på deg siden den gang, og ønsker derfor kontakt på nytt dersom du skulle lese dette. Bill mrk: Husker du den gang... Kontakt formidles via Monika Igland i Haukedalen Bygdeungdomslag (Sogn og Fjordane) på mobil: NORDISK UNGDOMSUKE Bli med på Nordisk ungdomsuke aug.! Ungdomsuka byr på: nye venner fra hele Norden, spennende kulturkurs innen film, dans og «sett opp revy på fire dager», stagefight, teatersminke, musikal, fjelltur på Besseggen, sørlandsidyll på Hove utenfor Arendal med vannski og tube etter båt, klatrepark med løpestrenger, klatreverk og trær meter over bakken, sandvolleyball, terreng-crocket og mye mer alt i alt en opplevelse for livet! Ungdomsuka passer for aldersgruppen år. NOK 2500,- inkl. mat, overnatting, kurs, aktiviteter og felles transport med buss fra Oslo. NBU dekker kr 1000,- pr. person for inntil ti personer. Førstemann til møllaprinsippet gjelder. Norsk Frilynt Ungdomsforbund er arrangør og vertskap. Mer info: MIDTNORSK BU-FESTIVAL Sett av helga allerede nå! juni skjer det! Midtnorsk BU-festival arrangeres på Berkåk i Rennebu! Arbeidet med stevnet er allerede i full gang og deler av programmet er allerede på plass, men du har fortsatt mulighet til å komme med gode forslag og tips. Dette blir en festival du aldri før har sett maken til! Ungdommen på bygda sine verdier legges til grunn og vi sager og spikrer sammen program for at akkurat DU skal få ei uforglemmelig helg i Sør-Trøndelag og på Berkåk! Fra du kommer på fredag til du reiser på søndag skal du ha et aktivitetstilbud du skal lete lenge etter for å overgå. Vi kan allerede nå love at vi vil by på fotball, swing, friluftsliv, tapas, grilling, konserter og mye mye mer! Dessuten har vi invitert en spesiell gjest(med sine venner) til å komme på BU-festival denne helga; selveste SuperMario! Flere drypp fra festivalen vil komme utover våren, så følg med! Har du spørsmål eller forslag så ikke nøl med å ta kontakt med Christina Stokke på mob eller på mail Tekst: Tor Odin Ekle ACTIONDAG I LEVANGER I forbindelse med trivselsbygdprosjektet har Levanger BU søkt til alternative samarbeidspartnere 21. mars så skal vi ha en actiondag med ulike tevlinger og aktiviteter. I den forbindelse fann vi ut at Skogn folkehøyskole (FHS) kunne være en god samarbeidspartner. De har muligheter for å arrangere mange ulike kortkurs som er noe nytt for mange av oss i BU. Skogn FHS stiller med en rekke kortkurs og vi i Levanger BU stiller med en rekke av de nye tevlingene i BU samt en par til. Aktiviteter vi skal ha denne dagen er: redesign, pil og bue, leirdueskyting, glassfusingsteinsliping-smykkelaging, kulturkurs, ballsport, smie, ylvis-møter veggen tevling, bruskassestabling, friluftstevling, handyman og kokkekamp. Så vi håper det skal være noe for Nyttigheten av samhold og det å skape nettverk er en av våre fanesaker når vi reiser rundt på samlinger i vårt langstrakte land. Nå skal vi sette nettverket på prøve! Rettere sagt skal vi vise hvor mange vi er og hvor viktig det er å stille opp for hverandre og presse seg selv litt for å nå målet! Lørdag 9.mai stiller Nå er det min tur med eget lag i Holmenkollstafetten! Vi søker nå alle som har lyst til å løpe en av etappene eller bare være med som aktiv supporter av den typen som roper, bjeller, veiver med flagg og står med plakater. Ambisjonsnivået? Ja hva skal man si? Vi trener om vi alle å enhver. Vi har også invitert 4H og ungdom ellers i Levanger. Slik at de kan få en smakebit av hva BU er. Så langt har vi utelukkende positive erfaringer med å samarbeide med Skogn FHS. Det som er fint med å samarbeide med noen andre er at vi får prøve noen nye aktiviteter som vi kanskje ikke får prøvd så mye ellers. Så jeg vil på det sterkeste anbefale en FHS som samarbeidspartner. Ellers er det mange tomme folkehøgskoler med mange sengeplasser og diverse verksted ledig på sommeren. Dette kan være fine lokaler til et sommerstevne eller noe annet hvis man ønsker. NÅ BLIR DET EN SVETT TUR! rekker det og lista har overkommelig høyde for de fleste, det viktigste er at vi samles, løper og tar vare på oss selv på en sosial og BUtrivelig måte etter løpet. Det er påmeldt lag i mosjonsklassen for blandede lag. Vi ønsker å gjøre kostnadene for hver enkelt så små som mulig, men transport må du nok mest sannsynlig dekke selv. Nærmere info vil komme utover våren på hjemmesiden vår, så følg med der. Vi trenger en del folk her, og vi håper du melder deg på og blir med på Nå er det min tur -stuntet i Oslos gater 9.mai! Nå er det DIN tur! Først til mølla får plass på laget. HVORFOR ERTRIVSEL SÅ VIKTIG FOR Teit spørsmål kanskje, men ofte er er de enkleste spørsmålene også de vanskeligste. Og de viktigste. Vi har tatt en prat med prosjektleder Marit Olave Riis- Johansen for å finne ut mer om prosjektet TrivselsBygda. Tekst: Tor Odin Ekle Hva driver dere med i TrivselsBygda for tida? Vi holder mye på med å få flere i gang med å bruke kartleggingsmateriellet vi har sendt ut, og å få flere til å komme i gang med samarbeid. Alle vi spør sier de ønsker å samarbeide mer med andre organisasjoner, men det er et lite stykke derfra til faktisk å gjøre det! Har dere noen gode eksempler på nyttig samarbeid? Ja, for eksempel har BU og 4H i Sør-Trøndelag fått god kontakt. BU har stilt med kursinstruktør på styrevervskurs og inspirerende foredrag til de voksne i 4H, og så jobber de sammen i forhold til ungdomssatsning for landbruket i Sør-Trøndelag i I Hedmark har BU vært med bygdekvinnene for å sette i gang prosessen Vekst og utvikling i eget lag og bygd, hvor de blant annet oppfordret bygdekvinnene til å bli flinkere til å ta med innspillene fra de unge i bygda. Jeg tror begge disse eksemplene viser at BU har mye å tilføre de andre organisasjonene, og at dette igjen gir god reklame for BU, med potensiale for medlemsvekst, gjenytelser og mer gjennomslag for de sakene som er viktige for bygdeungdom! Hvorfor er dere så opptatt av kartlegging? TrivselsBygda handler mye om å få flere til å snakke sammen og til å jobbe sammen for å få til ei bygd som det er bra å bo i! Og for å få til det, tror vi det er viktig at vi i organisasjonene tenker litt mer på hva er nyttig for bygda mi? og ikke bare resirkulerer fjorårets årsplan og arrangement. Gjennom at flere møtes og snakker om hvordan en har det i bygda, hva som er bra og hva en vil ha mer av, så tror vi det kan komme kreative innspill som kan gjøre at flere i bygda blir involvert og ser at hvis en engasjerer seg, så kan en få til utrolig mye av det en ønsker seg! Så da er folkemøter tingen? Nei, ikke nødvendigvis. Folkemøte med kartlegging er supert om det er det som passer i den bygda, og med de organisasjonene. Men vi må ikke være redde for å starte i det små heller! En måte å gjøre det på, er jo å invitere til et fellesmøte for alle styrer i lag og foreninger i bygda, og så kan de gjøre denne kartlegginga sammen. Eller kanskje er det spennende nok om alle BU-medlemmene gjør dette som en del av et annet arrangement. Hvis BU-medlemmene i tillegg inviterer med seg småsøsken og foreldre, så har en jo flere generasjoner med også! Det trenger jo heller ikke være et eget møte. En kan sette opp en forslagskasse for dette ønsker jeg meg mer av i bygda vår -innspill når en har et annet arrangement. Kartlegginga kan smettes inn i ei pause på en pubquiz, eller en kan sende rundt lapper på skolebussen for ungdomsskolen en dag! Det kan være en stand på butikken en lørdag, hvor en kombinerer markedsføring av BU-aktivitetene lokalt med en spørreundersøkelse om hvordan folk drømmer om at bygda skal være om 10 år. BYGDA? La fantasien rå, med andre ord? Ja, absolutt! Det viktigste er at en får fram noe som kan gi nye ideer, og som gjør at flere ser at de kan være med på å påvirke utviklinga i bygda! Men hva får BU ut av å gjøre noe sånt? Jeg tror det er god BUmarkedsføring. Mange BUmedlemmer sier selv at de er lei av at BU har et fest&traktor-stempel da kan jo dette være en god måte å vise fram at BU handler om mye mer! Og så er det alltid gøy å få nye ideer til hva en kan holde på med, og til hvem en kan samarbeide med. Flere samarbeidspartnere gir grobunn for både mer aktivitet og nye medlemmer, og da får en jo også en morsommere hverdag på bygda! Betyr det at målet med TrivselsBygda er å få mer aktivitet lokalt? Det er blant annet det. Vi tror at organisasjonene våre gjør at mange barn, ungdom og voksne får oppleve at de kan gjøre en forskjell i lokalmiljøet sitt, og at de gjennom det får en tilhørighet til hjemstedet. Når en har vært med på å bygge flytebrygge, etablere onsdagstrim eller sommerfestival, og har blitt kjent med folk på tvers av generasjonene, da har en også slått røtter. Det er de røttene som gjør at en seinere får lyst til å flytte hjem eller bli boende hjemme. Og da må vi sørge for at kommunene er villig til å ta i mot folk, med å sørge for velferdstilbud, infrastruktur og legge til rette for arbeidsplasser. Men vi tror altså at lysten til å bo på bygda starter med det at en trives og den trivselen kommer faktisk ikke av seg selv, men den skapes blant annet gjennom et morsomt og utfordrende organisasjonsliv.

10 Bygdeungdommen Bygdeungdommen G DAYMATES! En aldri så liten hilsen fra andre sida av jorda. Rart å tenke på, men slik er Tekst og foto: Agnethe Børresen det nå. Jeg legg meg midt på dagen norsk tid, og står opp midt på natta. Men so far, so good! Tilpasninger må til, logisk nok. Varmen er i grunn største endringen, her går det i strålende sol og 30 grader på dagtid. Hender seg det regner, men er fortsatt varmt. Tenker det er en aldri så liten motsetning til Norge på denne tida gitt. Hører det snør og snør og er 10 minus. Helt ærlig savner jeg det ikke, men rart er det. Takker høyere makter for aircondition! Området jeg bor i heter Gold Coast, i byen Robina. Det ligger ca 1,5 time sør fra Brisbane. Surfers Paradise ligger også i nærheten. Bor i et leilighetskompleks som ligger 10min unna skola, Bond University. Fine leiligheter med 2 basseng, boblebad og treningsrom på deling. Universitet i dette landet er noe helt anna enn Norge for å si det mildt, eller høgskole som jeg er vant til. Her er vi tilbake til ungdomsskoletid omtrent, med lekser og småprøver. MYE lekser. Alltid lesing i alle fag, mellom 1 og 3 kapitler til hver gang, i tillegg til en del andre oppgaver og gruppearbeid. Så det er virkelig nok å drive med på. De er også veldig strenge i forhold til oppmøte. Du har lov til å være borte 2 forelesninger/seminar per fag. For hver time du er borte utover det i faget, mister du 10% av karakteren din. Og man må ha over 50% av kriterier til karakteren godkjent for å stå. Altså, her skar du gjøre som de sier og være flink. Låner du ei bok på biblioteket og er sen med å levere den, kan også det gå ut over karakteren din. Så det skar ikke være lett. Men spennende er det, og trives godt her! Fagene jeg tar er: Introduction to International Business, Organisational Behaviour, Public Speaking og Internet Advertising. Det tilsvarer 30 norske studiepoeng. Fagene virker interessante så langt. Public Speaking er noe for seg sjøl, første seminaret vi var på var det vi gjorde å slå på en krakk med ei isoporpølse. Noe spesielt, men for all del. Her må vi gjøre som vi blir bedt om. Vel, Australia og Norge er både like og ulike som land. Norge har kommet lengre i den teknologiske utviklingen, med bedre og billigere internett og stabile mobilselskaper. Skulle tro de var oppdatert, men det vil jeg ikke si de er 100%. Ellers driver jo Australia mye med landbruk. Ingen gårder i området jeg bor, men såg litt sist jeg var her. Visste dekk at man kan regne hele 13 sauer per innbygger i Australia? Innbyggertallet ligg på ca 20 mill. Så det er en grunn til at sau- og lammekjøtt er noe av det som de spiser mest av her. Da jeg var i Australia sist besøkte jeg en gård i Melbourne-området. Dette var en sauebonde, og jeg skulle få være med på gården en dag. Må si jeg vart litt overraska da vi kom på gårdet, sida det var et helt vanlig bolighus (bare 1.egt, svært få som bygger 2 etasjer) og en litt stor garasje. Bonden hadde bare 5000 sauer. På grunn av klimaet her går bare sauen ute på beite hele året, og derfor trenger de ikke mye tilsyn og stell. Men når det er så mange sauer så trengs det litt beite, og det var det. Gudene vet hvor mange mål det var, men var forferdelig stort! Kjørte rundt i en pick-up på jordet for å sjå til sauen. Men tru ikke dette var en storbonde, nei, han hadde en kamerat som sauer. Litt brydd, fortalte jeg om min onkel som hadde 100 sauer. Han lo godt, og fortalte at det ikke lønner seg i det hele tatt i Australia, sida det ikke finnes subsidier her i landet. De lager også melk, ost og yoghurt av sauemelk =...spesiell smak. Ellers lever vi et forholdsvis rolig liv som studenter her, ikke mye tid til å skeie ut i det vide og det brede. Der setter tid og pengene en stopper. Matvarer er billige her, spesielt frukt og grønnsaker. Matbutikkene er alltid gigantiske, og de selger 2 litere med brus blant annet. Vanlige brusflasker er 0,6 og brusbokser er 375ml. Så alt er liksom litt større. De i kassa spør også alltid hvordan vi har det, og de pakker varene for oss. Folket i Australia er mye mer åpne og imøtekommende enn nordmenn. I Norge er det ikke ofte vi sier takk en gang når vi får tilbake penger i kassa på Kiwi eller svarer når den hyggelige damen i en klesbutikk sier hei når vi kommer inn. Her sier de alltid Hey, how are you? uansett hvor man er, og personen i kassa blir nesten sur hvis du ikke svarer. Bussjåførene er stort sett koselige og behjelpelige i motsetning til i Norge. I Norge virker det som det er skummelt å være snill og hyggelig. Men en ting Norge er desidert bedre på enn Australia er teknologiutvikling. Internett her er dårlig i forhold til hjemme. På skola går det greit, men det vi har i leiligheta er helt elendig. Det koster 250kr i mnd og går like tregt som det gjorde i Norge for 2 år sida. Så her må man ha tålmodighet. I og med at det er sommer her, kommer også alle søte små innsekter fram her. Har hørt om flere som har funnet edderkopper på rommene sine, edderkopper ala tarantella størrelse og utseende. Kakerlakker finnes det og en del av, vi har også hatt besøk av et par på badet vårt. Firefisler trives også. Var en liten en på rommet mitt senest her om dagen. Så det er i grunn ikke kjempekoselig, men må bare leve med det. Planene framover er da noen, men tid og penger setter litt stopper. Korallrevet ligger jo ikke langt unna oss, er ikke så langt til ordentlig bush, og det er mange temaparker i området, så det er nok å finne på. Vi har tanker om å besøke Sydney også. Fly til New Zealand er heller ikke så dyrt, så det er en liten drøm. Vil du lese mer om oppholdet, besøk bloggen min: agnete-aus09. blogspot.com

11 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Forsamlingslokaler i NBU Norske Lagsbruk FORSAMLINGSHUSET Tekst: Anders Slaatsveen, KULTURSKATT FOR FRAMTIDSRETTA BRUK En registrering gjort av aktivitetskonsulenten i NBU, ØyvindSogn, viser at hele 25 lokallag i NBU er eiere eller deleiere i 34 forsamlingslokaler rundt om i landet. Dette vil si at hvert tredje lokallag har eierinteresser og eierplikter i fast eiendom. Å eie hus gir mange muligheter, men også mange utfordringer Norske Lagsbruk kan hjelpe organisasjoner med huseierinteresser med mange av disse utfordringene ved å gi veiledning og gode råd. Dagleg leiar i Norske Lagsbruk VÅRKURS I LATVIA Rik på mangfold forent i kreativ vekst på bygda juni 2009 arrangerer Latvian Young Farmers Club vårkurs for ungdomsorganisasjoner i Europa gjennom paraplyorganisasjonen Rural Youth Europe. Har DU lyst til å reise ut i Europa, lære mer om andre organisasjoner lik bygdeungdomslaget, og møte andre bygdeungdommer? Da kan nettopp dette være en mulighet for deg! Med seminaret ønsker man å promotere kreative og innovative ideer for utvikling av bygder og øke bevisstheten om hva som skiller og hva som er unikt i ulike kulturer i bygder i Europa. På samme tid skal seminaret skape en følelse av Europeisk fellesskap ved å løse felles problemer med tanke på bygdeutvikling og skape debatt rundt viktige tema for ungdom på tvers av landegrenser. Å dele erfaringer om ungdom og entreprenørskapsprosjekter i bygdeområder er et viktig fokus for seminaret. Seminaret er lagt til en region i Latvia som er dyktige på nettopp dette. Ønsker du å være med får du muligheten til å lære mer om ungdom og entreprenørskap, samtidig som du kommer til å lære mer om Latvia, med lokale metoder i bygdeutvikling og bevaring av kulturarv, og delta i livet på bygda i Latvia. Og tror du du ikke har råd til å delta..? Vel, NBU sponser deltakelsen. For spørsmål angående deltakelse og dekking av opphold, ta kontakt med Randi på NBU-kontoret. Det fins truleg godt over 2000 organisasjonseigde kulturbygg i landet. Om lag 1000 av desse er knytt til NOK (Nettverk for organisasjonseigde kulturbygg) som er skipa av Norske Lagsbruk, Norges Velforbund, Folkets Hus Landsforbund og LASS fråhaldsrørsla. Resten er forsamlingshus og lignende eigd av andre organisasjonar, bedehus, grendehus osv. Den største husbyggarorganisasjonen er Noregs Ungdomslag med ungdomshus og lagsbruk. Med all rett er mange lag og lagsmedlemmer stolte av huset sitt. Mange opplever sanninga i NL si parole : Hus bygger lag! Mange forsamlingshus har stor og god aktivitet. Mest av alt er vi i Norske Lagsbruk imponert over alle dei som dag ut og dag inn, år etter år, stiller opp for huset med dugnadsinnsats, stort engasjement og økonomisk støtte. Vi i NL har organisasjonserfaring nok, lokalt og sentralt, som aktive medlemmer, leiarar og tilsette, til å vite at lagsarbeidet, og ikkje minst husarbeidet, er krevjande. Ofte opplever ein meir motgang enn medgang, meir ris enn ros, meir prat enn handling. Som takk for å ha forsynt bygda med forsamlingshus i år, bygger kommunen moderne, offentlege kulturhus. I beste fall blir organisasjonane informert i forkant, i verste fall blir dei skvisa. Ein kan bli såra, vonbroten og harm av langt mindre. Men, er vi heilt utan eiga skuld? Kan det vere grunn til å sjå litt kritisk på vårt arbeid med hus, både sentralt, regionalt og lokalt? Det kan vere både lurt og nyttig å kjenne litt på korleis det står til (på alle plan og nivå): Kor stolte er vi av lagshuset og kor flinke er vi til å syne omverda det? Kjenner vi historia til huset, veit vi om når det vart bygd, kven som var arkitekt og/eller byggherre? Har vi tatt godt vare på dei verdfulle og klassiske kulissane, sceneteppe, utsmykking, dekor osv.? Jo, mange har gjort ein stor innsats her og, men Vi veit ikkje kva vi har før vi mistar det! Det er knapt muleg å talfeste verdien av dei organisasjonseigde kulturbygga som fins over heile landet, men i kroner og øre er det snakk om milliardar. Som kulturminne og demokratisk kulturarv kan det ikkje overvurderast. Enda flinkare må vi bli til å synleggjøre at huset både er eit kulturminne og ein kulturskatt for aktivt, framtidsretta (ungdoms) arbeid. Ein trygg og rusfri samlingsstad for ungdom, ein møtestad på tvers av generasjonane og der døra må vere vidopen for alle (som oppfører seg høveleg). Når kommune, fylke, næringsliv og andre organisasjonar legg planar om nye kulturhus o.l., må desse lagshusa vere på plass vere proaktive, vere i forkant. Kva kan vi tilby av plass og erfaring, aktivitet, folk, utstyr, kunnskap, entusiasme, engasjement og tradisjon. Skal vi gjøre dette arbeidet godt, må vi ha god kunnskap om huset vårt. Registrering, dokumentasjon og formidling internt og eksternt. Sogn og Fjordane Ungdomslag og Norske Lagsbruk er i gang med eit slikt prosjekt Huset i bygda som gjeld alle organisasjonseigde kulturbygg i fylket. Mye og hardt arbeid? Nyttig og viktig? Moro og inspirerande? Gjett om! Fakta: Norske Lagsbruk er samarbeidsog tenesteorganisasjonen for lagsbruka(forretningsdrift og ungdomshusa) i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Det er ein sjølvstendig, demokratisk organisasjon med kontor i Oslo. Etablert i 1949 som Lagsbruksnemnda Fekk namnet Norske Lagsbruk i 1997 og har dobbeltjubileum - 60 og 30 - i år. Lagsbruk som er, eller vil bli, medlemmer i Norske Lagsbruk, er forretningsdrift der lokal- ogfylkes -lag eller landslaga Noregs Ungdomslag og/eller Noregs Mållag, er eigarar eller deleigarar og er med i styringa av lagsbruket. Dei meir enn 300 ungdomshusa (lagshusa) er kollektivmedlem i Norske Lagsbruk gjennom Noregs Ungdomslag (landslaget). Alle lag tilknytta eit grendehus e.l. kan kontakte oss. Vi hjelper så langt vi har kapasitet og kompetanse, eller kan gje råd om kor det er muleg å få hjelp. Vi kan avtale større oppgåver for organisasjonar, lag og hus som ikkje er med i NL, men då som betalte konsulentoppdrag. Norske Lagsbruk Torggata 1, 0181 Oslo BSU-Boligsparing for ungdom Er du under 34 år og ønsker årlig skattefradrag på inntil 4000 kroner? Opprett BSU-konto i dag! Les mer på

12 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Ett av de aller viktigste prosjektene som NBU er opptatt med for tiden heter «Nå er det Min Tur». Den nye prosjektleren heter Marit Bjerkås og det er hun som pryder forsiden på bladet du nå sitter med i hånden. Marit har funnet to nye batterier til prosjektgruppen sin. Vi har bedt dem om å intervjue seg selv: Hvem er jeg? Ida, 27 år, kommer fra Eidsvoll, bor på Majorstua med samboeren min Henrik. Jobb, studier: Jeg er utdannet Sosialantropolog fra Universitetet i Oslo, jobber i NAV - Pensjonsprosjektet, kunne på sikt tenke meg (drømmer om) å ha en rådgiverrolle i Landbruks- og matdepartementet. Hvorfor engasjerer jeg meg i Min tur prosjektet? Jeg er selv odelsjente og har lyst til å overta gården hjemme på Eidsvoll. Denne beslutningen har kommet gradvis, og jeg ser at min bakgrunn og mine erfaringer kan være verdifulle i et prosjekt som retter seg mot rekruttering og likestilling i landbruket. Det er inspirerende å møte andre unge mennesker i liknende Alder: 24 år Kommer fra: Skarnes, Sør-Odal, Hedmark Bor: Tøyen, Oslo Studerer: Master i samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo situasjoner, diskutere erfaringer og veien videre. Jeg registrere at det i likhet med meg selv, er mange odelsbarn som har valgt å ta en utdannelse som ikke retter seg direkte mot landbruksnæringa. Underveis finner mange ut av at de på tross av utdanningsvalg kunne tenke seg å overta og kanskje drive gård. IDA MOEN SKATVEDT Hva gjør man med denne gruppen av unge, nytenkende, lærevillige unge menneskene, som er stolte av sine røtter og som vil søke tilbake til næringa, men som kanskje mangler litt kunnskap vedrørende det å drive landbruk? Slike spørsmål opptar meg. Utdanningsmessig har jeg jo valgt noe ganske så annerledes. Likevel er ikke interessen min fagmessig helt fjern fra problemstillingene knyttet til det å skulle flytte tilbake til bygda. BIRTE ADELAIDE MOBRAATEN Med STIHLs superherlige Comfort vernebukse holder du deg varm og skadefri. Buksen er produsert i fullstretchmateriale, noe som gir optimal bevegelighet og passform. Buksens ytre skall beskytter mot slag og kast fra sagkjeden og greiner. Profesjonell sikkerhet Skogen er en av verdens tøffeste arbeidsplasser. Kulde, bitende vind og fuktighet setter sine spor, og det er rygg, hofter og ben som må betale prisen. Men det finnes håp. Verdens mest solgte motorsagmerke tilbyr nå ergonomisk designede verneklær som både varmer og beskytter kroppen din. Velkommen til oss! Vi er din lokale STIHL faghandler: To supersterke tilbud! STIHL MS 260 Kjøp en ordentlig proffmotorsag for bare 4 490,- Ordinær pris 5 290,- STIHL Comfort vernebukse Vi betaler 500,- for de gamle vernebuksene dine når du kjøper vår superherlige Comfort vernebukse. Du betaler bare 1 850,- Ordinær pris 2 350,- Gjelder t.o.m. 28. feb Med forbehold om at produktet blir utsolgt. STIHL MS 260 er en ergonomisk designet motorsag for profesjonell bruk. Klarer alt fra første uttynning til sluttavvirkning. Verdens mest solgte motorsag modell! Hvorfor engasjerer jeg meg i «Nå er det min tur»- prosjektet? Jeg har interesse av dette prosjektet av to grunner. For det første er jeg odelsjente selv, og går med mange ulike tanker i forhold til det å bli bonde. Jeg må jo innrømme at jeg er usikker i forhold til hva jeg vil gjøre, og om yrket er det rette for meg. Jeg er veldig interessert i hva som gjør at noen, og spesielt kvinner med høyere utdanning, ikke flytter tilbake til hjembygda når de er ferdige med utdanningen, og heller velger å etablere seg og bli boende i byen. På den måten er jeg vel kanskje to sider av samme sak, om man kan si det sånn! The leader gives it all.

13 Bygdeungdommen Bygdeungdommen MELDAL BU BACK ON TRACK I Meldal har det ikke vært særlig liv i bygdeungdomslaget på flere år. Det har en gjeng med spreke ungdommer fått gjort noe med! THERMODRESS GRILLPARTY Løten BU har i fem år hatt en tradisjon med sitt eget spesielle arrangement: Thermodressgrillparty (TDGP): Dette har alltid foregått siste fredag i januar og i år var intet unntak. SKISKYTTER WEEKEND Helga Januar arrangerte Gjemnes Bygdeungdomslag Skihyttehelg for sine medlemmer. I fjor høst satte vi ned et skikkelig styre på sju personer, og satte i gang Ku med aktiviteter med en gang. Før jul arrangerte vi paintballtur, der det var solid oppmøte, og folk ble fornøyde og mørbanka etter et par runder. Nyttårsaften satte vi opp maxi-taxi til BU Samhald sin nyttårsfest. Der ble pågangen så stor at det ikke ble plass til alle som ville være med. Neste gang leier vi bussen! 30. januar var det klart for det første virkelig store arrangement vi skulle arrangere fest! Vi hadde fått en fin avtale med Folkets Hus på Storås, som er nyoppussa i forbindelse med Storåsfestivalen sine visjoner om festivalstemning hele året, og en kulturell samlingsplass for kreativitet og utvikling av bygda. Festen kom, og med nesten 100 innbetalte og stor stemning må vi si oss knallfornøyde! Et femtitalls ungdommer tok turen til skogs, alle med thermodress og refleksvest i tilfelle leteaksjoner. Arrangementet har de siste årene gått ifra deltagere til over 50, noe som gjør det ekstra moro for dem som arrangerer det. Etter litt konumering av eget og kanskje andres - drikke og grillmat var det klart for den såkalte vinterstafetten. Denne varierer litt fra år til år, men gå-rundt-flaske, kast-objekt-i-isboks og sag-en-planke er alltid med. Man merker raskt at både sikteevne og sagkunnskaper svikter etter ti raske runder rundt flaska. Det hele kan oppsummeres med at det hadde vært en vellykket kveld med kanskje tidenes varmeste bål. Og ingen leteaksjoner ble nødvendige Fredag kl. 20:00 startet avreisen til Silsethytta, vi hadde ordnet med scootertransport for å frakte opp utstyr og de som ikke ville gå opp, men de aller fleste var sporty og gikk opp. Etter en knapp time var vi kommet frem til hytta og etter vi fikk fyrt opp i peisen, var det bare å lene seg tilbake å nyte fjellufta, samtidig som det ble diskutert hvor tykk isen på vannet var og løste andre verdensproblem. For kvelden var det laget en Quiz med lokale og til tider svært så lokale spørsmål. Hva er skostørelsen til Kim? var et av de svært lokale spørsmåla, så det ble vill gjetting på alle bortsett fra Kim. Lørdagen skulle diskusjonen om istykkelsen kvelden før settes til livs. Å ja da, 50 cm med solid is så her ble det prøvd isfiske, men fangsten var ikke så mye å skryte av: ei lita Røye på 15 cm. Det var bra vi hadde tatt med medbrakt middag. Utpå dagen arrangerte vi hopprenn, der det ikke nødvendigvis var den som hoppet lengst som vant. Stilpoengene var mye mer verd enn antall meter. Etterpå var det å trekke seg tilbake å få seg en god porsjon middag før afterskien startet. Ut i de små timer ble det arrangert et ekstraordinert hopprenn, av typen Punnjbrok-håpprenn, der deltakerne kun fikk ha på seg underbukse og lue. Med stor innsats og kvikksølvet på rundt 0 grader ble det mange spektakulære hopp til stor jubel fra publikum, samt at noen av hopperne fikk erfare at det var lurt å ikke falle i underrennet der det var skare. Etterpå bar det inn igjen for å få noe drikkbart å varme seg på, for så å fortsette festen. På Søndagen var det i gang med vasking og rydding av hytte og alle var enige om at dette var en særdeles artig og vellykket helg. Meldal trenger et bygdeungdomslag. Det er ikke all verdens tilbud for ungdom som ikke går på ski eller spiller fotball. Vi vil skape et tilbud der vi som ungdommer gjør det vi sjøl vil gjøre! Dette skaper trivsel, samhold og et realt alternativ til kjedsomhet! Det kan være avgjørende for om vi trekkes tilbake etter endt utdanning. I og med at få av medlemmene har ei forutinntatt holdning om hva BU skal være, ser vi liten grunn til å ta opp alle de gamle tradisjonene i bygdeungdomslaget. Vi i Meldal BU har allerede flere nye, spreke aktiviteter på blokka, men vi lar motorsaga og blautkaka ligge. Og med et allerede solid medlemstall gleder vi oss bare til fortsettelsen! Skrevet av: Siri Voll Dombu LANDBRUKSHELGA2009 Akershus Bygdeungdomslag stilte januar på Akershus bondelags Landbrukshelga som i år som i fjor var i Hurdal. Her var det mange forskjellige kurs, og de aller fleste fra ABU stilte på media, retorikk og argumentasjonsteknikk som var et veldig bra kurs som vi fikk mye utbytte av! Andre kurs var Unge Bønder, Eierskifte, Hest som næring, Kornøkonomi, Framtidig svineproduksjon og Storfekjøttproduksjon i Akershus. Bondelaget hadde gjort en kjempeinnsats med tanke på kursholdere og avholding av alle de forskjellige kursene. Vi hadde to flotte kursdager, en festlig middag og en enda festligere natt! Hva som skjedde der får dere tenke dere til selv..

14 Bygdeungdommen Bygdeungdommen KONTAKTINFO Leder: Gunnar Husby: Tlf: Tekst: Annette Raakli,Leder i Borge BU Foto: Kjell K. Sikkeland ØSTFOLDFESTEN2009 Lørdag 14. februar gikk den årlige Østfoldfesten av stabelen, og i år var det Borge BU som stod som arrangør. Det ble arrangert ØM i motorsag, osteanretning, bløtkakepynting, kryddertevling og verneløp. I tillegg hadde Borge BU satt i gang ØM i rundballedekorering, Stæsj en bygdekvinne og skiskyting. Arrangementet med tevlingene på dagen var kombinert med bygdedag i samarbeid mellom Borge BU, Borge 4H og Borge Bygdekvinnelag. Dette skjedde gjennom samarbeidsprosjektet Trivselsbygda. Etter tevlingene var unnagjort var det klart for en heidundrende fest med premieutdeling på kvelden. Det ble meldt om 115 deltakere, og stemningen stod i taket. Musikken var det The Pennymakers som stod for. Det virket som alle hadde det kjempefint gjennom hele arrangementet, og Borge BU håper at alle koste seg like mye som arrangørene. Ulikhetene mellom bedrifter og organisasasjoner er mange. Muligens scorer personlig engasjement høyere innen organisasjonlivet. Men èn stor forskjell, som mange ildsjeler i organisasjoner føler på kroppen, er økonomien. Uansett hvor mye dugnadstimer man legger ned så krever ethvert arrangement støttespillere. FURNES BU BYR NÆRINGSLIVET OPP TIL DANS Organisatorisk nestleder: Karin Åsbø Tlf: Bygdepolitisk nestleder: Anders Klaseie Tlf: Tevlingsleder Linn Irene Langsholt linn Tlf: Kulturleder: Inger Johanne Sveen Tlf vara Kristin Samskott Tlf NBU PB 9377 Grønland 0135 Oslo, TLF.: Generalsekretær Randi Ledaal Gjertsen: Tlf: Organsiasjonskonsulent Hanna Kåsin Vangen Tlf: Økonomi-og adm.kons Ane Møller Gabrielsen Tlf: Furnes Bygdeungdomsslag og IXAT Treningssenter i Brumunddal, arrangerte et swingkurs for sine medlemmer. Furnes BU kontaktet IXAT for et mulig samarbeid om dette, treningssenteret tente på ideen og samarbeid om swingkurs ble straks en realitet. Kurset skulle være for medlemmer i Furnes BU og medlemmer på IXAT Treningssenter, helt gratis og beregnet for nybegynnere. Vi fikk laget veldig fine plakater som ble hengt opp på treningssenteret, og det ble tatt godt i mot av mange medlemmer. Vi hørte mange som pratet om kurset og fikk lyst til å lære å danse swing sammen med oss bygdeungdommer. Det var totalt 40 plasser på kurset, og de ble fylt opp lenge før fristen gikk ut, og det var omtrent like mange gutter som jenter, noe som må kunne sies å ikke være vanlig når det gjelder dansekurs i bygdeungdomslaget. Aldersforskjellen var også ganske varierende, de yngste var i tenårene, mens de eldste var omkring 60 år. Litt under halvparten av deltagerne kom fra Furnes BU, og resten var IXATmedlemmer. En del av deltakerne fra Ixat ble også BU-medlemmer i løpet av kurset. Dette er et bevis på at swingkurs er en god måte å markedsføre bygdeungdomslaget. Vi i Furnes BU klarte til og med å verve medlemmer til Nes BU, som vi håper er et oppegående lokallag i Hedmark BU i nærmeste framtid. Selve kurset gikk over tre fredager i IXATs treningshall, og ble styrt av danseinstruktørene Stina Rokoa fra Vang BU og Martin Storihle Linnerud fra Furnes BU. Deltagerne lærte først grunntrinnene og enkle turer, og etter hvert mer avanserte trinn, som krevde både koordinasjon og en god hukommelse. Til slutt ble det så mange turer som ble lært bort at til og med instruktørene ikke husket hvilke turer som var gjennomgått! Deltagerne var med andre ord svært flinke, ivrige og lærevillige. Etter at kurset var omme, virket deltagerne meget fornøyde og sultne på mer dansing. Arrangementet må anses som svært vellykket både for IXAT Treningssenter og Furnes Bygdeungdomslag. Vi håper å kunne gjenta et liknende arrangement i fremtiden og kunne fortsette det gode samarbeidet! Aktivitetskonsulent Øyvind Sogn Tlf: Informasjonskonsulent Jens Fremming Anderssen, Tlf: Prosjektleder «Min tur» Marit Bjerkås Tlf

15 BPostabonnement Retur: NBU, Pb. 9377, Grønland, 0135 Oslo GOD PÅSKE! Vil du melde deg inn i vår herlige organisasjon? I tiden 01 januar til 30 september Vanlig medlem (født før 1993) 230,- Rekrutteringsmedlem (født 1993 eller senere) 70,- I tiden 01 oktober til 31. desember Vanlig tilbudsmedlem (født før 1993) 250,- Rekrutt tilbudsmedlem (født 1993 eller senere) 100,- Støttemedlem (uansett alder og dato) 280,- Overfør penger til kontonummer og fyll ut navn, adresse, fødselsdato/år, e-post og lokallag i meldingsfeltet. MEDLEMSSTATISTIKK Lokallag medlemstall For de som holder seg oppdatert på vg.no har kanskje fått med seg at Lars Halvor Stokstad ikke kom seg hjem fra NBU s representantsskapsmøte i Trondheim, i slutten av Januar. Æreskjære Stokstad måtte hjem for å brøyte, og siden flyene ikke kunne lande på Gardermoen kjøpte han seg like godt en bil og kjørte hjem istedet. Han som hadde lagt ut sin vw passat på finn.no fikk kjapp respons på annonsen sin, mot at han kjørte bilen til Trondheim lufthavn Værnes(etter en noe merkelig henvendelse). Kanskje er det slik at dette er en lettsolgt bil? I alle fall har Lars Halvor allerede fått solgt bilen. Les mer om saken på NYE T-SKJORTER PÅ VEIMENDUBESTEMMER! Vi er stolte av å presentere det første av i alt tre trykk som utgjør NBUs T-skjortekolleksjon Kolleksjonen heter Kjersti Barli for NBU og vil bli trykt opp i et begrenset opplag. De andre to trykkene vil bli presentert i neste utgave av Bygdeungdommen. Vi ønsker nå at DU skal hjelpe oss å bestemme hvilken farge dette trykket gjør seg best i: Rød eller Blå. Gå inn på våre hjemmesider og si din mening, vi kommer til å trykke den varianten som får flest stemmer. Nes i Akershus 277 Surnadal 259 Skjeberg 209 Voss 187 Samhald 183 Sørum 154 Hobøl 154 Halsa 150 Råde 145 Vardal Snertingdal 128 Enebakk 119 Biri 116 Gjesdal 111 Løten 110 Time 104 Ullensaker 100 Aurskog Høland 94 Ørland Bjugn 91 Aursmark 85 Svinndal 81 Furnes 79 Gjemnes 76 Romedal 73 Klepp 73 Vestre Toten 72 Vestre Skjee 70 Brøttum 70 Ringsaker 69 Nærbø 68 Kvam 63 Vang 62 Spydeberg 62 Veldre 58 Inderøy 58 RakkestadDegernes 57 Kråkstad Ski 52 Skiptvedt 47 Meldal 46 Re 45 Levanger 44 Horg og Flå 44 Skaun 41 Land 40 Øyer Tretten 40 Jevnaker 39 Eidsvoll 38 Verdal 38 Ås 37 Østre Toten 37 Orre 34 Laget av for

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April

Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April MAI NYTT FOR SIRKELEN Vi nyter våren og er mye ute om dagen. Her er et tilbakeblikk på hva som har foregått på sirkelen i April TILBAKEBLIKK TUR Skoggruppen: Vi har avsluttet bæsje prosjektet. Vi har vært

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT God håndhygiene er det viktigste tiltaket ved bekjempelse av smitte i hverdagen. Barnehagebarn leker tett og er utsatt for mer infeksjoner enn barn som ikke går i barnehage.

Detaljer

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015

Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 Månedsbrev for Ekornstubben Oktober 2015 EVALUERING AV SEPTEMBER: Kalde morgener og nesetipper, fine farger på trær og himmel, - det er høst og kalenderen viser plutselig oktober. Det har skjedd mye på

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Månedsbrev REVEHIET April 2016

Månedsbrev REVEHIET April 2016 Månedsbrev REVEHIET April 2016 Viktige datoer i april: 4.april: HA MED DAG! 6.april: Foreldremøte 21.april: Storefot markerer Jørgen Moe's fødselsdag. Vi sykler til Åsstua 27.april: Natursti Andre viktige

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer