TIDLIG INNSATS FOR GOD START

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDLIG INNSATS FOR GOD START"

Transkript

1 UNIVERSITETET I AGDER TIDLIG INNSATS FOR GOD START En spørreundersøkelse om praksis og erfaringer med tidlig innsats i to kommuner i Aust-Agder Ann Christin E. Nilsen

2 Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Bakgrunn for satsningen «Tidlig innsats for god start»... 3 Formålet med spørreundersøkelsen... 5 Teoretisk tilnærming... 6 «Tidlig innsats» og fagutvikling... 6 Barnehagen som samarbeidspartner... 8 Metodisk fremgangsmåte Hva viser undersøkelsen? Kjennetegn ved utvalget Å være bekymret Opplevd bekymring Bruk av redskaper for å kartlegge barns trivsel og utvikling Å gjøre noe med bekymringen Å håndtere en bekymring Trygghet i å ta opp bekymringen med ulike aktører Tilliten til at andre tar bekymringer på alvor Taushetsplikt til besvær? Betydningen av Kvello-opplæringen Oppsummering og anbefalinger Litteratur

3 Forord Denne rapporten utgjør en del av et doktorgradsprosjekt knyttet til satsningen «Tidlig innsats for god start» som gjennomføres i Åmli og Arendal kommuner. Formålet med rapporten er å presentere noen av resultatene fra en spørreundersøkelse som er gjennomført blant ansatte i barnehager og helsestasjoner i de to kommunene. Rapporten bør ikke anses som en del av doktorgradsavhandlingen, men er først og fremst ment å være et redskap for det videre arbeidet med satsningen. En analyse av noen foreløpige resultater ble presentert for styringsgruppen på et møte i oktober 2013, og et utkast av rapporten ble forevist styringsgruppen i september Takk til veileder for doktorgradsprosjektet, Anne Marie Støkken, prosjektleder for satsningen, Anne Stiansen, og et av medlemmene i styringsgruppen for satsningen, Karen Junker, som har lest gjennom og kommentert både spørreskjemaet og rapporten. Ann Christin E. Nilsen Oktober

4 Innledning Bakgrunn for satsningen «Tidlig innsats for god start» Aust-Agder fylke har over lang tid hatt betydelige levekårsutfordringer (se for eksempel Røed 1993; Skaar et al. 1996; Ellingsen 2008). Fylket sliter også med utfordringer knyttet til befolkningens levevaner og helse, samt på likestillingsområdet. Ser man på skoleresultater ligger fylket under landsgjennomsnittet, både på standpunktkarakterer og nasjonale prøver 1. På bakgrunn av denne situasjonen har fylkesmannen i Aust-Agder tatt initiativ til å igangsette utviklingsprosjektet Tidlig innsats for god start, som blant annet har til hensikt å bedre levekårssituasjonen gjennom systematisk og målrettet arbeid rettet inn mot de minste barna og deres familier (jfr prosjektbeskrivelse, s. 3). Utviklingsprosjektets visjon er: «Alle barn blir sett og får mulighet til å utvikle sitt potensiale» (jfr prosjektbeskrivelse, s. 4). Målene er at (a) Barn som lever i utsatte familier/i vanskelige relasjoner blir sett og fulgt opp i svangerskapsomsorg, helsestasjon/skolehelsetjenesten, barnehage og skole, (b) Foreldrene er bedre foreldre ved at relasjonskompetansen er økt, og (c) Kunnskap om systematisk og tverrfaglig innsats ovenfor risikoutsatte barn i barnehagen og skolen gir barna et bedre utgangspunkt/bedre psykisk helse slik at de mestrer kravene i skolen bedre. Det er i tillegg formulert følgende seks delmål for prosjektet. 1. Tidlig intervensjon Etablere system for å fange opp barn i risikosonen i barnehagen etter Kvello metoden. 2. Barnehage- og skoleansatte, evt. eget team, veileder foreldre i foreldrerollen. 3. Barn som lever i utsatte familier får tilbud om leksehjelp i løpet av skoledagen. 4. Barn i utsatte familier deltar i fritidsaktiviteter tilsvarende barn flest i løpet av skoledagen. 5. Identifisere svikt i rutiner i samhandlingen i helse- og sosialtjenestene og mellom 1. og 2. linjetjenesten for å fange opp og følge opp risikoutsatte barn. Hvor, når, hvorfor og hvordan svikter det i kjeden? 6. Etablere gode rutiner i samhandlingen i helse- og sosialtjenestene og mellom 1. og 2. linjetjenesten for å fange opp og følge opp risikoutsatte barn. De forskjellige målene og delmålene har i ulik grad blitt vektlagt i prosjektet, som en følge av at prosjektet ble avkortet i forhold til opprinnelig søknadsbeløp. Innsatsen har i all hovedsak vært spisset mot barn under skolealder, ettersom det er «definert «hull» i det offentliges systematiske observasjon og innsats overfor barn og unge fra barnet fyller to år til det starter på skolen» (jfr prosjektrapport av , s. 2-3). Delmålene knyttet til leksehjelp (delmål 3) og å fremme deltakelse i fritidsaktiviteter for utsatte barn (delmål 4) har følgelig blitt 1 https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=09&vurderingsomrade=11&underomrade=20&skoletype=0&sammenstilling=4&p eriode= &orgaggr=a&sammensattindikator=true&fordeling=0&skoletypemenuid=0&artikkelvisning=false#rapport og https://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=09&vurderingsomrade=11&skoletype=0&skoletypemenuid=0&underomrade=29& sammenstilling=4&fordeling=0#rapport 3

5 nedprioritert (jfr prosjektrapport av , s.3). Det har heller ikke blitt satt i verk systematiske tiltak for foreldreveiledning (delmål 2). En sentral del av aktiviteten i prosjektet har vært å tilby ansatte i barnehager, helsestasjoner, barnevernstjeneste og andre etater opplæring i den såkalte Kvello-modellen (forklares nærmere på s. 7). I begge kommunene som omfattes av satsningen har man også implementert eller gjort forsøk på å implementere Kvello-modellen i arbeidet med tidlig innsats, først og fremst i form av at de ansatte får opplæring i metodikken, og ved at det har blitt nedsatt et eget Kvello-korps som gjør observasjoner i barnehagene med et påfølgende stormøte. I tillegg til opplæring i Kvello-modellen har det blitt gjennomført en rekke andre opplæringstiltak, eksempelvis kurs i taushetsplikt og kurs i mentalisering. Prosjektet er avgrenset til kommunene Arendal og Åmli. Dette er kommuner som begge skårer dårlig på levekårsindeksen. Arendal, som er den største kommunen i Aust-Agder, ble invitert med i prosjektet «fordi kommunen har store levekårsutfordringer tilsvarende de som er gjeldende for fylket for øvrig. I tillegg har kommunen store utfordringer med kriminalitet, langtids sosialhjelpsutbetalinger for alle aldersgrupper og for unge i gruppen spesielt. Kommunen oppgir at det er et økende problem med unge rusmisbrukere og mange unge jenter mellom år som blir mødre» (jfr prosjektbeskrivelse, s. 9). I prosjektbeskrivelsen anføres det i tillegg at kommunen har flest ikke vestlige innvandrere i fylket. I Arendal er 3 av 8 oppvekstområder valgt ut til å delta i utviklingsprosjektet på bakgrunn av at de kommer dårligst ut på de fleste levekårsvariablene. Åmli kommune ble invitert med i prosjektet fordi «kommunen sliter med de fleste levekårsvariablene, og er blant de 6 kommunene i Aust-Agder som også omtales i Faforapporten 2009:38 Barnefattigdom i Norge, på grunn av en høy andel fattige barn og høy andel barn i familier som mottok sosialhjelp i Kommunen har også en betydelig andel unge uføre og unge på langtids sosialhjelp. ( ) I tillegg kommer kommunen dårlig ut på dødelighetsstatistikken for begge kjønn. Det er særlig hjerte- og karsykdommer for begge kjønn og kreft for kvinner som er høyere enn snittet for Aust-Agder og for landet. Kommunen har mange barn som mottar hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året pr. 100 barn 0-17 år. Mens det i 2008 var henholdsvis 4,1 for landet og 4,3 for fylket hadde Åmli 9,7 slike saker» (jfr prosjektbeskrivelse, s. 10). Utviklingsprosjektet har blitt finansiert av Kunnskapsdepartementet, og midlene forvaltet av Fylkesmannen i Aust-Agder gjennom et eget prosjekt («Tidlig innsats for god start»). Aust- Agder fylkeskommune bidrar i tillegg med delfinansiering av følgeforskningen i prosjektet. Det ble første gang søkt om midler våren Søknaden ble da avslått, og erstattet av en ny søknad av mindre omfang. Denne ble innvilget høsten 2010, med tilsagn om 1,2 mill. pr år over en tre års periode. Prosjektet ble igangsatt 1/ , og ble videreført i 2011, 2012 og Man søkte så Kunnskapsdepartementet om videre finansiering for 2014 og Dette ble det først gitt tilsagn om, men tilsagnet ble trukket tilbake av den nye regjeringen. Prosjektet er likevel videreført i 2014, delvis med resterende midler fra tidligere års prosjektmidler fra Kunnskapsdepartementet, og delvis med midler fra Fylkesmannen. Formelt avsluttes prosjektet ved utgangen av

6 Det er ansatt en egen prosjektleder på full tid for å ivareta den daglige driften av prosjektet. Prosjektlederens rolle er å være «en pådriver, koordinator og katalysator for organisasjonsutvikling på kommunalt nivå. I første omgang vil vedkommende få i oppgave å utarbeide oversikt over utfordringene og utarbeide en helhetlig tilnærming til problematikken i tett samarbeid med kommunene. Dernest å samarbeide med kommunene om gjennomføring og evaluering av tiltak» (jfr revidert søknad, av , s. 1-2). I 2013 trådte tidligere prosjektleder ut av stillingen, og en ny prosjektleder ble ansatt. I tillegg er det nedsatt en egen prosjektgruppe og styringsgruppe for satsningen. Prosjektgruppen består av representanter fra helsestasjon, barnehage og skole/ppt i begge kommunene, samt representanter fra helse og sosialavdelingen og utdannings- og justisavdelingen hos Fylkesmannen. Styringsgruppen består av fylkesmann og assisterende fylkesmann i Aust-Agder, ordførere og rådmenn i begge kommunene, fylkeslege og utdanningsdirektør i fylket, samt prosjektleder. Prosjektet har i tillegg mottatt finansiering til følgeforskning. I desember 2012 ble forfatteren av denne rapporten ansatt som doktorgradsstipendiat ved UiA for å følge satsningen. Formålet med spørreundersøkelsen Rapporten omhandler en spørreundersøkelse som er gjennomført blant ansatte i barnehager og helsestasjoner i de to kommunene. I Arendal er spørreundersøkelsen kun sendt til ansatte i de tre utvalgte oppvekstområdene for satsningen. Formålet med spørreundersøkelsen har hovedsakelig vært å kartlegge hvilke erfaringer ansatte i barnehager og helsestasjoner har med bekymring for barn, og hvilke erfaringer de har med å samarbeide med foresatte, kolleger og andre fagfolk når de er bekymret. I tillegg har det vært et formål med kartleggingen å få kunnskap om hvilken betydning deltakelse i Kvelloopplæringen har hatt for de ansattes trygghet i å oppdage og håndtere bekymringer. Problemstillingene som belyses i rapporten er: - Hvor vanlig er det at barnehagepersonalet og helsesøstrene er bekymret for barn? - Hva pleier de å gjøre ved bekymring? - Hvor trygge er barnehagepersonalet og helsesøstrene på å ta opp bekymring med hhv barnets foresatte, kolleger og andre fagfolk? - Har de fått tilstrekkelig opplæring og redskaper til å håndtere bekymring? - Hvilken betydning har Kvello-opplæringen hatt for tryggheten i å oppdage og å ta opp bekymring? 5

7 Teoretisk tilnærming «Tidlig innsats» og fagutvikling «Tidlig innsats» er et begrep som stadig dukker opp både i media, politikk og forvaltning. Begrepet benyttes hovedsakelig i tilknytning til barn som vekker bekymring, for eksempel fordi de har en forsinket utvikling, lærer sent eller har vanskelige oppvekstforhold hjemme. Tidlig innsats handler om å gjøre noe med bekymringen, på et tidligst mulig tidspunkt. Begrepet avspeiler i så måte om gode intensjoner. Jo tidligere man gjør noe med problemet, desto mindre er faren for at det får utvikle seg i negativ retning. Flere forskere har påpekt at tidlig innsats lønner seg i et samfunnsperspektiv (f.eks. Mogstad og Rege 2009a, 2009b, Heckman 2006). Når problemer oppdages og blir kompensert for skapes positive ringvirkninger ikke bare for den enkelte borger, men også for samfunnet som helhet. Dersom barn som vekker bekymring får hjelp tidlig, er det med andre ord grunn til å forvente at den langsiktige konsekvensen er at levekårene i befolkningen bedres. Det er denne forståelsen som ligger til grunn for satsningen i Aust-Agder. Tidlig innsats har blitt et politisk satsningsområde, noe som blant annet kommer til uttrykk i Stortingsmeldinger og offentlige utredninger (f.eks. Stortingsmelding 18 ( ), Stortingsmelding 16 ( ), NOU 2009:18). I følge NOU en Det du gjør, gjør det helt (2009) står det for eksempel at velferdstjenestene for utsatte barn er fragmenterte og personavhengige, og at det mangler et helhetlig system for tidlig intervensjon. Dette bidrar til at særlig overganger, som fra barnehage til skole, er sårbare, og faren er stor for at innsatsen kommer for sent. Tverrfaglig samarbeid fremstår som helt avgjørende for å sikre at barna får en målrettet og helhetlig oppfølging. I NOU en pekes det på utfordringer som også er bakgrunn for satsningen i Aust-Agder. Utfordringene knyttet til koordinering av innsatsen ovenfor barn er med andre ord ikke unike for Aust-Agder. Satsningen «Tidlig innsats for god start» kan forstås som en form for endringsarbeid som har til hensikt å forbedre praksis: Bekymringsfulle forhold hos barn skal avdekkes og innsats iverksettes på et tidligst mulig tidspunkt. På lang sikt antas dette å føre til bedre levekår i områdene for satsningen. Endringsarbeidet skal skje på ulike nivåer. På individnivå er målsetningen at den enkelte profesjonelle utøver skal bli dyktigere i å avdekke bekymringsfulle forhold hos barn og initiere tiltak for å avhjelpe situasjonen. På systemnivå er målsetningen at satsningen bidrar til en varig endring av praksisutøvelsen ved at det etableres bedre kontakt og samarbeid mellom ulike etater i kommunene. I spørreundersøkelsen er det først og fremst erfaringene på individnivået som kartlegges, nærmere bestemt hos barnehagepersonale og helsesøstre. Disse yrkesgruppene kan beskrives som «bakkebyråkrater» (Lipsky 1980), og kjennetegnes av at de er i direkte kontakt med borgerne. Rollen til bakkebyråkratene er å fortolke og forvalte de retningslinjer og føringer som er gitt fra sentralt hold (som lovverk, rammeplan og lignende), og på den måten omsette den politiske bestemte virkeligheten til praksis slik at målsetningene blir realisert. Lipsky hevder at det til syvende og sist er bakkebyråkratenes forståelser og vurderinger av de sentrale føringene som blir den velferdspolitiske virkeligheten. I dette ligger at bakkebyråkratene på den ene siden har stor makt, og på den andre siden et stort ansvar. Nettopp fordi det er 6

8 bakkebyråkratenes tillit, handlinger og vurderinger som blir avgjørende for om barn får nødvendig hjelp er det viktig å undersøke i hvilken grad de føler seg trygge på hvordan de skal opptre ved bekymring for barn, og hvilke erfaringer de har med å samarbeide med foresatte, kolleger og andre fagfolk. En viktig del av utviklingsprosjektet er kompetanseheving og innføring/utprøving av nye metoder. En av metodene som er innført er, som nevnt, den såkalte «Kvello-modellen». Denne tilnærmingen, som omtales både som en modell og en metode, er utviklet av Øyvind Kvello. Formålet med modellen er flerfoldig 2. Dels handler det om å skape et reelt tverrfaglig og likeverdig samarbeid mellom ulike aktører i tjenesteapparatet, blant annet ved å utvikle et felles språk som alle er komfortable med. Dels er det en praktisk modell for hvordan man kan sette i verk tidlig innsats. Sentralt i modellen er intensjonen om å øke de ansattes analytiske kompetanse og handlingskompetanse. Dette skjer ved at de ulike profesjonelle aktørene treffes for å diskutere konkrete saker på et såkalt «stormøte». Forut for stormøtet har ulike profesjonsgrupper vært i barnehagen og gjort observasjoner av barna og de ansattes samhandling med barna (forutsatt at de har fått foresattes samtykke). Gjennom denne tilnærmingen foregår det en kunnskapsutveksling og kompetanseheving. I tillegg inneholder modellen en intensjon om å styrke «systemblikket», ved å bli bevisste på hvordan strukturene i barnehagen virker inn på det som skjer. Innføringen av Kvello-modellen i de to kommunene i Aust-Agder har bestått av at de ansatte har fått opplæring av Øyvind Kvello, og at de i noen av barnehagene har gjennomført observasjon og stormøte. Tilnærmingen oppfattes imidlertid som ressurskrevende, og det har i Arendal vært vanskelig å anvende modellen i full skala. Det har derfor vært behov for å gjøre ulike tilpasninger, og flere har omtalt dette som «Kvellolight». I Åmli har man derimot anvendt modellen i sin fulle skala. Innføringen av Kvello har som formål å bidra til kompetanseheving i organisasjonene. Slike tiltak kan betegnes som intervensjonistiske; de har til hensikt å påvirke og endre adferd (Krogstrup 2009), først og fremst hos den enkelte ansatte som har deltatt på opplæringen, men også i organisasjonen som helhet. Likevel, selv om organisasjoner kan tilby sine ansatte kurs og opplæringsprogrammer er ofte den læringen som skjer i organisasjonene kontekstuell og uformell. Det vil si at læringen skjer i situasjoner som ikke er tilsiktet eller forhåndsdefinert som læringssituasjoner, men oppstår derimot i situasjoner og gjennom handlinger som frembringer ny erfaring (Argyris 1999). Det dreier seg om en praksisnær kunnskap som ligger implisitt i handlinger og væremåte og utvikles i samspillet mellom mennesker i bestemte situasjoner det Schön (1983) omtaler som «knowing in action». Hvorvidt deltakernes nyervervede kunnskap omsettes i praksis og fører til ny kunnskap hos mottakerne er med andre ord som regel uvisst. I følge Halvorsen og Nordstoga (2013) står en organisasjon i fare for å falle i to grøfter når det gjelder fagutvikling. Enten ved at man forsøker å endre praksis ved å innføre nye metoder uten at det fester seg som ny innsikt og praksis hos de ansatte, eller ved at de ansatte tilegner seg ny kunnskap uten at det bidrar til endring av praksis (s 42). En alternativ tilnærming til det å innføre nye metoder, hevder de med referanse til Nonaka, er å utnytte potensialet i den tause kunnskapen den kunnskapen som er uerkjent eller ikke er erkjent som en del av organisasjonens kunnskapsgrunnlag og å gjøre denne tilgjengelig for 2 Dette avsnittet baserer seg på et intervju gjennomført med Øyvind Kvello, høsten

9 andre. Det handler om å utvikle en læringskultur ved å tilrettelegge for dialog og relasjonsbygging. Satsningen «Tidlig innsats for god start» dreier seg både om å innføre nye metoder (f.eks. Kvello-modellen), og om å tilrettelegge for dialog og relasjonsbygging. Den type kunnskap som skal utvikles er vanskelig å «måle». Likevel kan man ved hjelp av indikatorer si noe om i hvilken grad kunnskapen er forsøkt anvendt i praksis. Slike indikatorer kan i dette tilfellet være deltakernes trygghet og tilbøyelighet til å ta opp en bekymring med barnets foresatte eller med andre fagfolk. Spørreskjemaundersøkelsen gir ikke svar på hva som faktisk skjer i praksis. Derimot gir den en inngang til å få kunnskap om barnehagepersonalet og helsesøstrenes subjektive opplevelse av egen trygghet ved bekymring, og deres vurdering av nytten av Kvello-metoden som tiltak. Barnehagen som samarbeidspartner La oss se litt nærmere på barnehagenes rolle i det tverretatlige samarbeidet ettersom dette er den viktigste målgruppen for satsningen. I en undersøkelse blant barnehagestyrere kom det frem at de fleste barnehager har etablert rutiner for samarbeid med andre velferdstjenester, som helsestasjon, barnevernstjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) (Winsvold og Gulbrandsen 2009). Backe-Hansen (2009) fant samme tendens i en undersøkelse om barnehagestyreres erfaringer med samarbeidet med barnevernet. Likevel kom kun ca 4,4 % av bekymringsmeldingene til barnevernet fra barnehager i Dette betyr ikke nødvendigvis at barnehagene ikke tok del i bekymringen. Det kan derimot antas at barnehagen spiller en viktig rolle i å oppfordre foreldrene, som er den gruppen som hyppigst melder bekymring, om selv å kontakte barnevernet (Nilsen 2013). Backe Hansen (2009) fant imidlertid at barnehagepersonalet hadde liten kompetanse om barnevernet og barnevernets tiltak. De etterspurte også mer kompetanse i det å oppdage bekymringsfulle forhold. Tilsvarende fant Bø og Løge (2009) at barnehagepersonalet manglet et vokabular knyttet til bekymring og uro for barn. I følge Korsvold (2011) er det hovedsakelig fire grupper av barn som bør vies ekstra oppmerksomhet i barnehagen. Disse er barn med nedsatt funksjonsevne, barn med minoritetsbakgrunn, barn som mottar tiltak fra barnevernet og «utsatte» barn. Mens det finnes formaliserte hjelpemidler og ressurser som kan være til bistand ovenfor de tre første av disse gruppene, er den siste gruppen mer skjult. Det kan eksempelvis dreie seg om barn fra fattige hjem, barn med enslige forsørgere eller barn med syke foreldre. For barnehagepersonalet kan det være en utfordring å oppdage de barna som ikke har «synlige» hjelpebehov. Likevel, for de utsatte barna kan barnehagepersonalet betraktes som et sikkerhetsnett som er i posisjon til å oppdage og reagere når barn ikke får dine omsorgsbehov tilfredsstilt hjemme (Kvello 2011). I en undersøkelse av samarbeidet mellom barnehage, skole og barnevernstjeneste identifiserte Baklien (2009) to barrierer for at samarbeidet lykkes; konkrete barrierer (som taushetsplikt, fysisk avstand o.l.) og mangelfull eller feilaktig kunnskap om hverandre. Selv om fokuset som regel er på den første av disse barrierene representerer den andre barrieren en større trussel for samarbeidet enn den første, i følge Baklien, ettersom det dreier om den grunnleggende tilliten som må være til stede for at samarbeidet skal fungere, noe også Grimen (2008) understreker. 3 8

10 Et eksempel kan hentes fra et forskningsprosjekt som omhandlet de profesjonelles samhandling omkring barnehagebarn med individuell plan (Nilsen og Jensen 2010; Nilsen og Jensen 2011). Her fant vi blant annet at vurderingene av kvaliteten på samarbeidet i større grad var tuftet på tilliten mellom de profesjonelle aktørene på individnivå, enn hvorvidt det fantes rutiner og systemer for samhandling på organisasjonsnivå. Samarbeidet viste seg dermed i stor grad å være personavhengig og sårbart. Knudsen (2004) og Jacobsen (2004) påpeker at tverrfaglig samarbeid ofte rammes av manglende samsvar i forståelser og ideologi mellom aktørene. Hva man «ser» og hvordan man tolker det man ser kan variere mellom folk i ulike profesjonsgrupper. Men også innad i organisasjonene kan forståelsene variere. Barnehagen er et interessant eksempel i så måte, ettersom en stor del av de som arbeider der mangler formell, relevant profesjonsutdannelse. De forståelsene de ansatte i barnehagene bringer med seg inn i arbeidet kan derfor handle om ulikheter som kan spores til egne oppveksterfaringer og klassebakgrunn. Det er med andre ord ikke gitt at en barnehagelærer og en ufaglært assistent ser ting på samme måte selv om de arbeider i samme organisasjon og er underlagt de samme retningslinjene. Til tross for at det er en økning i andelen pedagoger i barnehagen er andelen ufaglærte fremdeles høy (Thorsen 2009, Gulbrandsen og Winsvold 2009, Gulbrandsen og Eliassen 2013), og i barnehagehverdagen er det assistentene som tilbringer mest tid på avdelingen sammen med barna. I lys av dette understrekes behovet før økt profesjonalisering og kompetanse i barnehagesektoren i evalueringen av rammeplanen (Østrem et al. 2009). Denne korte gjennomgangen av tidligere forskning og litteratur gir noen føringer for hvordan denne rapporten bør leses teoretisk sett. I drøftingen av resultatene fra spørreundersøkelsen trekker jeg veksler på den teorien som er redegjort for her. 9

11 Metodisk fremgangsmåte Spørreskjemaundersøkelser er en hensiktsmessig datainnsamlingsmetode når man ønsker å få fatt i konkret og avgrensbar informasjon fra et stort antall informanter. I spørreskjema stiller man hovedsakelig strukturerte spørsmål med faste svaralternativer. Dette gir et datamateriale som lett lar seg bearbeide, sammenligne og analysere. Ulempen er at man ikke får anledning til å fremskaffe informasjon om forhold som faller utenfor det som angis i skjemaet, og rommet for refleksjon, fortolkning og begrunnelse er derfor begrenset. Forskningsprosjektet som er knyttet til satsningen «Tidlig innsats for god start» omfatter et stort kvalitativt datamateriale i tillegg til spørreundersøkelsen. I denne rapporten er det imidlertid kun informasjon fra spørreundersøkelsen som presenteres. Spørreundersøkelsen ble utviklet av stipendiaten, og sendt til gjennomsyn hos prosjektlederen og representanter fra styringsgruppen for satsningen. Spørreskjemaet ble noe endret etter å ha mottatt deres innspill og kommentarer. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av den web-baserte tjenesten SurveyMonkey. Det betyr i praksis at undersøkelsen ble besvart digitalt, via en link som de ansatte fikk tilsendt på e-post sammen med informasjon om undersøkelsen. Henvendelsen gikk i første omgang til styrerne i de utvalgte barnehagene og ledende helsesøster i kommunene, med forespørsel om de kunne videresende til sine ansatte. Alle helsesøstrene i satsningsområdet ble bedt om å svare. Barnehagestyrerne ble bedt om å oppfordre minst fem av sine ansatte til å svare. Det ble spesifikt påpekt at vi ønsket svar fra ansatte i ulike stillinger; både styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Responsen på utsendelsen i april 2013 var imidlertid lav, og det var behov for flere purringer. Det var hovedsakelig blant ansatte i barnehager at svar uteble. En grunn til den lave responsen antas å være at spørreskjemaet skulle besvares digitalt, og at barnehageansattes manglende tilgang til data i hverdagen og eventuelt lite erfaring med bruk av data hevet terskelen for å svare. I august-september oppsøkte derfor prosjektlederen for satsningen enkelte av barnehagene med spørreskjemaet utskrevet på papir. De ferdig utfylte spørreskjemaene ble lagt i en lukket konvolutt, og senere lagt inn i SurveyMonkey av stipendiaten. På den måten ble informantenes anonymitet ivaretatt. Det at prosjektlederen kom til barnehagene og også bidro praktisk til at de ansatte kunne svare ved å hjelpe til i barnehagen, bidro til å øke responsen. Noen flere svar kom digitalt i oktober etter at spørreundersøkelsen og bekymringen for den lave responsen ble omtalt av nøkkelpersoner i kommunene. Målsettingen var at minst fem personer ved de utvalgte 25 barnehagene skulle svare. Vi ønsket med andre ord at det skulle komme inn 125 svar fra barnehagene. I tillegg ønsket vi å få inn svar fra alle helsesøstrene med ansvar for barn under skolealder i området for satsningen, som ble anslått til å være ca 10 personer. Samlet sett fikk vi inn 120 svar; 108 fra barnehager og 8 fra helsestasjoner, samt fire svar der det ikke ble oppgitt arbeidssted. Dette gir en god svarprosent. Det er imidlertid ikke alle spørreskjemaene som er fullstendig utfylt. I tabellene og diagrammene som er presentert er antallet som har svart på spørsmålet (N) derfor oppgitt, ettersom prosent ville vært misvisende gitt at mange ikke har svart. Rapporten gir 10

12 hovedsakelig en presentasjon av svarfrekvenser på utvalgte indikatorer, samt noen bivariate analyser som angir sammenhenger med utvalgte bakgrunnsvariabler. For å ivareta informantenes anonymitet har vi ikke samlet opplysninger om hvor informantene arbeider, utover om det er i en privat, offentlig eller familiedrevet barnehage, eller ved en helsestasjon. Rekrutteringsprosessen kan tenkes å ha bidratt til en skjevhet som gjør at det er stor respons fra noen barnehager og liten eller ingen fra andre. Utvalget gjenspeiler likevel til en viss grad mangfoldet av barnehager og stillinger i kommunene, og gir derfor et tilfredsstillende grunnlag til å belyse problemstillingene. 11

13 Hva viser undersøkelsen? Kjennetegn ved utvalget Undersøkelsen var rettet mot ansatte i Arendal og Åmli kommuner. 85 informanter har oppgitt at de jobber i Arendal kommune, mens 11 oppgir at de jobber i Åmli (24 ubesvart). For å ivareta informantenes anonymitet presenterer vi ikke noen analyser i denne rapporten som knytter seg til informantenes kommunetilhørighet. Av de 120 som har svart er 108 ansatt i barnehager og 8 ved helsestasjoner (4 ubesvart). Av de som er ansatt i barnehager jobber majoriteten i private barnehager (N=61), mens 35 er ansatt i en kommunal barnehage og fem i en familiebarnehage (7 ubesvart). Denne fordelingen gjenspeiler fordelingen av ulike eieformer for barnehagene i Arendal kommune. Mens det i Åmli er en privat og en kommunal barnehageenhet, er det i de utvalgte områdene i Arendal samlet sett 14 private barnehager, 7 kommunale og 4 familiedrevne barnehager. Fra barnehagene oppgir størsteparten av de som har svart at de er pedagogiske ledere/avdelingsledere (N=36). 19 oppgir at de er styrere, 17 at de er fagarbeider/faglært assistent, og 26 at de er ufaglært assistent (10 ubesvart). 57 svarer at de har utdanning som barnehagelærer eller annen relevant pedagogisk utdanning. Ikke uventet er flertallet av de som har relevant pedagogisk utdanning ansatt som styrere eller pedagogiske ledere. Av det samlede utvalget oppgir 39 informanter at de har grunnskole eller videregående skole/fagbrev som høyest fullførte utdanning. Flesteparten av de som har svart jobber fulltid (N=60) eller mer enn 75% (N=31). Kun tre informanter oppgir at de jobber mindre enn 50%. Ikke overraskende er det langt flere kvinner enn menn i utvalget. Kun fem menn har svart. Aldersmessig er størsteparten mellom 30 og 49 år (N=49). 17 er under 30 år, og 34 er over 50 år. Kun fire oppgir at de ikke har norsk som morsmål. Ingen av disse fire er ansatt som morsmålslærere i barnehagene. Svarfordelingen på spørsmålet «Hvordan trives du i jobben din?» vitner om generelt høy trivsel: 98 svarer at de trives godt, mens 9 svarer at de trives sånn passelig. Ingen har svart at de ikke trives i jobben. (13 ubesvart) Sammenlignet med nasjonale tall på barnehagesektoren er det i dette utvalget en overrepresentasjon av ansatte med formell godkjent utdanning (se f.eks. Gulbrandsen og Eliassen 2013:42-43). Dette er som forventet. Ettersom det pedagogiske personalet har mer tid til «kontorarbeid» enn assistentene antok vi at de ville være mer tilbøyelige til å svare på undersøkelsen. Av den grunn påpekte vi spesifikt at vi også ønsket svar fra assistentene. Selv om det langt fra gjenspeiler andelen assistenter som jobber i barnehager, anser vi det likevel som en styrke ved undersøkelsen at så mange som 17 faglærte og 26 ufaglærte assistenter har svart. Samlet sett er det ikke noen store avvik fra det vi kunne forventet i dette utvalget. 12

14 Å være bekymret Opplevd bekymring Spørreskjemaet inneholdt to spørsmål knyttet til informantenes egen opplevelse av å ha vært bekymret: «I jobben din, har du opplevd å være bekymret for et barns utvikling (språklig, motorisk, sosialt e.l.)?» og «I jobben din, har du opplevd å være bekymret for et barns omsorgssituasjon?». 97 av 103 personer har svart bekreftende på det første spørsmålet, og 96 av 106 har svart bekreftende på det andre. Det store flertallet har altså i løpet av sin jobbkarriere opplevd å være bekymret for barn. Dette er et viktig funn, som vitner om at ansatte i helsestasjoner og barnehager er oppmerksomme på bekymringsfulle forhold hos barna. Det å være bekymret kan sies å være «vanlig». Dersom vi, for barnehagens del, ser på hvordan dette fordeler seg mellom folk i ulike stillinger viser det seg imidlertid å være noen forskjeller, som kommer frem av søylediagrammene under. Svar på spørsmålet: «I jobben din, har du opplevd å være bekymret for et barns utvikling (språklig, motorisk, sosialt e.l.)? Etter stilling i barnehagen. (Absolutte tall) Nei Ja 13

15 Svar på spørsmålet: «I jobben din, har du opplevd å være bekymret for et barns omsorgssituasjon?» Etter stilling i barnehagen. (Absolutte tall) Nei Ja I korte trekk viser resultatene at tilbøyeligheten til å være bekymret for et barns utvikling er ørlite grann større blant personalet som et pedagogisk utdannet. Videre ser vi at det er en større andel av de ufaglærte assistentene som aldri har vært bekymret for et barns omsorgssituasjon, sammenlignet med de andre gruppene. Forskjellen kan forklares med at det pedagogiske personalet gjennom utdanningen har blitt bedre rustet til å oppdage forhold som er bekymringsfulle. Det paradoksale ved dette funnet er imidlertid at det er assistentene som vanligvis, i løpet av en vanlig arbeidsdag, tilbringer mest tid sammen med barna ettersom det pedagogiske personalet også har ansvar for planarbeid, møtevirksomhet og annet «kontorarbeid» som innebærer at de i perioder er bort fra avdelingen med barna. Det er imidlertid viktig å påpeke at forskjellene er svært små, og kan være helt tilfeldige utslag. Svarfordelingen på påstandene «Jeg har god kunnskap om hvordan jeg kan oppdage at et barn har det vanskelig» og «Jeg har fått god opplæring i å oppdage bekymring for barn» viser imidlertid at det er en viss forskjell mellom det pedagogiske personalet og assistentene når det gjelder hvor godt rustet de anser seg selv å være for å oppdage bekymring, slik det kommer frem av diagrammene under. 14

16 Svar på påstanden: «Jeg har god kunnskap om hvordan jeg kan oppdage at et barn har det vanskelig», etter stilling i barnehagen (Absolutte tall) Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig 5 0 Styrer Ped. Leder Faglært assistent Ufaglært assistent Svar på påstanden: «Jeg har fått god opplæring i å oppdage bekymring for barn», etter stilling i barnehagen (Absolutte tall) Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig 0 Styrer Ped. Leder Faglært assistent Ufaglært assistent Sammenholdt med resultatet over, som viser en større tilbøyelighet til å være bekymret hos det pedagogiske personalet, kan resultatene som her er presentert tas til inntekt for å synliggjøre et behov for økt kunnskap om å oppdage bekymring hos barn blant assistentene. En viktig årsak til at man ikke er bekymret kan nettopp være at man mangler kunnskap om hva man bør bekymre seg for. Det bør likevel påpekes at forskjellene er mindre enn man kanskje kunne ha forventet. Det overordnede inntrykket er at bekymring for barn er noe nesten alle deler, uavhengig av utdanningsnivå og stilling. Tidligere forskning har pekt på at en bekymring gjerne er udefinérbar i starten, og at det starter som en «vond magefølelse» (Backe-Hansen 2009; Bø og Løge 2009). En av påstandene informantene ble bedt om å ta stilling til viser at 15

17 «magefølelsen» har stor betydning. Diagrammet under viser svarfordelingen for hele utvalget (både ansatte i barnehager og helsestasjoner): Svar på påstanden: «Magefølelsen» er like viktig som formell kunnskap for å oppdage bekymring». (Absolutte tall) Helt uenig; 2 Delvis uenig; 9 Helt enig; 28 Verken enig eller uenig; 22 Delvis enig; 40 Til tross for at «magefølelsen» ofte vil være kimen til en bekymring er det som regel nødvendig at bekymringen undersøkes nærmere. I det neste avsnittet ser vi på betydningen av metoder og redskaper for å avdekke bekymringsfulle forhold. Bruk av redskaper for å kartlegge barns trivsel og utvikling For å avdekke bekymringsfulle forhold hos barn brukes det ofte en rekke ulike kartleggingsredskaper. I spørreundersøkelsen var vi derfor opptatt av å få opplysninger om bruken av slike redskaper. Informantene fikk spørsmålet: «Benytter virksomheten noen spesielle metoder for å kartlegge barns trivsel og utvikling?». 62 svarer bekreftende på dette, og 35 svarer avkreftende (23 ubesvart). Prosentvis er det flere i barnehager enn på helsestasjoner som svarer bekreftende. Informantene ble bedt om å oppgi hvilke kartleggingsredskaper de benyttet. De to redskapene som ble nevnt av flest var ALLE MED (30) og TRAS (29), som begge er kartleggingsskjema som er mye brukt i barnehager. ALLE MED er et observasjonsmateriell som har til hensikt å gi et helhetlig bilde av barns mestring. Observasjonsmateriellet dekker både barnets sosioemosjonelle utvikling, lekeutvikling, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansemotoriske utvikling og språkutvikling. TRAS er et observasjonsmateriell for språkutvikling, som har til hensikt å vurdere om et barns språkutvikling er aldersadekvat (Pettersvold og Østrem 2012: ). Andre redskaper som ble nevnt ved navn av et fåtall var MIO, MOT, EPDS, Språk 4, Mette Tafjord og Kvello. Flere har også svart at de har egne observasjonsrutiner i virksomheten, og at dette er en del av internkontrollen. Svarene på spørsmålet «Hvor nyttige er disse metodene for deg i ditt arbeid?» viser at de fleste opplever at metodene har stor nytteverdi, slik det kommer frem av diagrammet under. 16

18 (Her ble bare de som har benyttet slike redskaper bedt om å svare. Det inkluderer både ansatte i barnehager og helsestasjoner.) Svar på spørsmålet «Hvor nyttige er disse metodene for deg i ditt arbeid?» (Absolutte tall) Lite nyttige; 5 Ikke nyttige i det hele tatt; 2 Ganske nyttige; 26 Svært nyttige; 27 Hvor viktige er så slike standardiserte redskaper? Informantene ble bedt om å ta stilling til hvor enige de er i påstandene «Standardiserte rutiner, metoder, og/eller redskaper (maler, skjema e.l.) er helt nødvendig for at jeg skal kunne foreta meg noe når jeg er bekymret for et barn.» Fordelingen som fremkommer av diagrammet under (inkluderer hele utvalget) viser at flere heller mot å være enig i påstanden enn uenig. Det er likevel ikke slik at det er full oppslutning om nytten av standardiserte redskaper som grunnlag for innsats. Svar på påstanden: «Standardiserte rutiner, metoder, og/eller redskaper (maler, skjema e.l.) er helt nødvendig for at jeg skal kunne foreta meg noe når jeg er bekymret for et barn.» (Absolutte tall) Helt enig; 21 Helt uenig; 11 Delvis uenig; 11 Delvis enig; 28 Verken enig eller uenig; 27 17

19 Det er liten tvil om at kartleggingsredskaper, som nå i særlig stor grad brer om seg i barnehager, har noe for seg. Faren med slike redskaper er imidlertid at de styrer blikket i noen endringer, og at man dermed risikerer å miste andre ting av syne. Av de redskapene som ble nevnt i spørreundersøkelsen er det få som tar for seg forhold som har med barnets omsorgssituasjon å gjøre. Det er hovedsakelig barnets adferd og mestring som kartlegges. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved dette. For eksempel påpeker Olsen og Jentoft (2013) at terskelen for å ta opp vanskelige ting som har med barnets oppvekst- og omsorgssituasjon å gjøre er høy blant profesjonelle, og i deres undersøkelse kom det frem at det i særlig stor grad gjaldt Aust-Agder. Ved å kartlegge barnets adferd er det en viss fare for at man patologiserer barnet, i stedet for å fokusere på forholdene rundt barnet. Å gjøre noe med bekymringen Å håndtere en bekymring Som nevnt over har de fleste av informantene opplevd å være bekymret for et barns utvikling og/eller omsorgssituasjon. Neste spørsmål de fikk dersom de svarte bekreftende på at de hadde vært bekymret var hvordan de pleier å håndtere bekymringen. Tabellen under gir en oversikt av svarene på hva informantene pleier å gjøre ved bekymring for barns utvikling (omfatter alle informantene, både ansatte i barnehage og helsestasjon). Svar på spørsmålet: «Hvordan pleier du å håndtere bekymring for et barns utvikling?» (Absolutte tall) Aldri Sjelden Av og til Ofte Diagrammet viser at det vanligste er å ta saken opp med kolleger, og dernest leder. Det er også mange informanter som oppgir at de ofte tar bekymringen opp med barnets foresatte. 18

20 Minst vanlig er det at bekymringen tas opp med barnet selv noe som ikke er overraskende gitt at det her dreier seg om barn under skolealder. Mer overraskende er det at 33 personer oppgir at de aldri henviser barnet til rett instans, og at 18 oppgir at de aldri rådfører seg med en spesialist. Mye tyder på at dette handler om at mange ansatte legger veien om den såkalte «tjenestelinja», der det er øverste leder som får ansvar for å sende en henvisning. Som det kommer frem av diagrammet under er det nemlig langt flere styrere og pedagogiske ledere enn assistenter som oppgir at de ofte eller av og til henviser barnet til rett instans. Ved bekymring for barns utvikling, svar på påstanden "Jeg pleier å henvise barnet til rett instans". Etter stilling i barnehagen. (Absolutte tall) Ofte Av og til Sjelden Aldri 5 0 Styrer Ped.leder Faglært assistent Ufaglært assistent Selv om det også er langt flere av det pedagogiske personalet som oppgir at de ofte tar en bekymring om barns utvikling opp med foreldrene/de foresatte, er det likevel ganske mange assistenter som oppgir at de av og til tar opp en bekymring med foreldrene. Ved bekymring for barns utvikling, svar på påstanden "Jeg pleier å ta det opp med foreldrene/de foresatte". Etter stilling i barnehagen. (Absolutte tall) Ofte Av og til Sjelden Aldri 5 0 Styrer Ped.leder Faglært assistent Ufaglært assistent 19

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Gausdal kommune Avtale for samarbeid - overgang barnehage-skole Forord Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole

Detaljer

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving

Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kompetansebehov i barnehagen En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving Kjell Åge Gotvassli Anne Sigrid Haugset Birgitte Johansen Gunnar Nossum Håkon Sivertsen

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016

BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016 BARNEHAGENE I ARENDAL KOMMUNE Kvalitetsdokument 2013 2016 ARENDAL KOMMUNE Oppvekst Vedtatt i Arendal bystyre 20. juni 2013 Arendalsbarnehagene sammen om kvalitet Vår visjon: Blikk for den enkelte og rom

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE Handlingsplan 2011 2013 Innhold Kap. Side 1 EN barnehagesektor 3 2 Felles satsningsområder 2011 2013 4 2.1. Barns og personalets læring 4 2.2. Barns språkutvikling 5

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER I denne oppgaven har vi valgt barn i vanskelige livssituasjoner som tema, og innenfor dette vil vi fokusere på barn som opplever omsorgssvikt. "Omsorgssvikt innebærer

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere. Denne årsplanen bygger på formålsparagrafen for barnehager (barnehageloven 1), og er en del av planverket i Haga barnehage. Planen er godkjent som årsplan sammen med pedagogisk plan for personalet av SU

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole

Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Plan for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole Veiledningshefte til bruk for personale Vennesla kommune Forord I Vennesla kommune har vi et ønske om at hvert barn skal kunne utvikle sine unike

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 22/2012 Dato: 4. mai 2012 Saksnr.: Saksbehandler: CESE Emnekode: Til alle barnehager i Bergen TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling

Detaljer

Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen

Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Innledning: Lillehammer kommune er en bykommune med ca. 26 000 innbyggere. Byen er regionssenter med store institusjoner som sykehuset Innlandet,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager Strategiplan FOR KOMMUNALE Barnehager 2011-2016 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Barnehageloven 8 øverste myndighet og eier av de kommunale barnehagene, og derved ansvarlig for at kravene i Barnehageloven

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø Byråd for utdanning Barnehagene i Tromsø STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer