MUS. Les om: WYD Madrid 2011 et minne for livet Våre ordener: Sta. Katarinahjemmet YouCat en katekisme for ungdom

Transkript

1 MUS NR ET BLAD OM TRO FOR UNGE VOKSNE KATOLIKKER Les om: WYD Madrid 2011 et minne for livet Våre ordener: Sta. Katarinahjemmet YouCat en katekisme for ungdom

2 Fra redaksjonen: Adresse: Credimus Akersveien 16 a 0177 Oslo Tlf: Fax: E-post: Credimus@nuk.no Utgiver: Norges Unge Katolikker (NUK) Akersveien 16 a 0177 Oslo Tlf: E-post: nuk@nuk.no Web: Redaksjonen: Asta Margrethe E. Stensberg Heidi Øyma Kristine Maria Almås Marta Bivand Erdal Faste bidragsytere: Br. Hallvard Hole Trykk: Krona Trykk AS Forsidebilde: Emil Sandbakken Om bladet: Credimus er et katolsk blad for betalende medlemmer av NUK over 19 år. Andre kan abonnere på bladet for kr i året. Gaver mottas med takk! Kontonummer Merk inn betalingen med «Credimus». Ny høst, nye planer, oppgaver og muligheter Som sr. Ane-Elisabet Røer sier i en artikkel litt lenger ut i bladet kan det være slik at oppgaver kommer til en, snarere enn at man søker de ut. I mitt tilfelle vil jeg si at å bli ny redaktør i Credimus var noe som kom til meg, snarere enn en oppgave jeg søkte. Det er utfordrende å ta tak i en såpass stor jobb nærmest uten erfaring, men jeg er sikker på at jeg kommer til å lære og vokse mye på denne jobben, og håper at dere som leser dette bladet vil finne innhold som gleder og inspirerer. Denne sommeren er det en hendelse som har preget oss alle. Hvor ufattelig vond den 22. juli var for alle som var direkte berørt kan ikke beskrives, og jeg skal ikke prøve. Jeg vil i stedet vise til (innen dette når dere lesere, tidligere )NUK-leder Alexander Goldings uttalelse som dere kan lese på side 4, og støtte meg til hans appell. Kirken vår er ikke en demokratisk institusjon, men det betyr ikke at dens medlemmer ikke skal engasjere seg i demokratiske organisasjoner eller politiske anliggender. Vi er tvert i mot oppfordret til å engasjere oss. Vi skal leve I VERDEN, vi skal være synlige og engasjerte deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn som står støtt i troen og for kristne verdier. Det er høst, og for mange studenter og skoleelever betyr høsten en ny start, med nye sjanser og muligheter, forventninger og planer. Det betyr også at det er nye muligheter til å engasjere seg, få nye bekjentskaper og noen gode venner. For min egen del er høsten fremfor noen annen årstid den tiden hvor jeg føler meg full av liv og pågangsmot. Samtidig gir mørke høstkvelder rom for å puste ut, slappe av og kjenne etter på hvor deilig det er å leve. For Livet, med stor L, det er ikke noe som begynner så snart jeg gjør meg ferdig med hva det nå er jeg holder på med. Nei, livet har allerede startet, og vi lever det hver dag. På samme måte er ikke det å være en god katolikk noe som bare er mulig når man kan sitere fra Bibelen i enhver sammenheng, men noe vi alle muligheten til allerede nå. Allerede i dag kan vi søke Gud gjennom bønn og tilbedelse, og vi kan utvise kjærlighet til våre medmennesker, slik som Jesus lærte oss. La oss gå ut og leve etter Guds vilje! Asta Margrethe Stensberg redaktør

3 foto PB Innhold Uttalelse fra NUKs avtroppende leder i forbindelse med 22. juli 4 Hjelp, det er studiestart! 5 Serie: Våre ordener Sta. Katarinahjemmet 10 Serie: Sakramentalier Ordensløftene 12 Credimus leser: YouCat 14 Credimus tråler nettet: Word on Fire 15 In english please! 17 Verdensungdomsdagene i Madrid 2011 en opplevelse for livet 20 Paven har ordet 24 Adventsaksjonen Familieleir i middelalderdrakt 28 Hva nå? Refleksjoner rundt 22. juli - av p. Arnfinn Haram OP 30 3

4 Uttalelse fra NUKs avtroppende leder i forbindelse med 22. juli 4 I sommer har ungdom i Norge for første gang på flere generasjoner måttet betale med sine liv for det engasjement de viser. Vi er i sjokk og i sorg, og spørsmålene er mange. Hva betyr dette angrepet? Og hva kan vi gjøre fremover? Kjære venner, kjære unge katolikker! Vi vet at barn og unges engasjement er en forutsetning for et godt samfunn, der alles stemme kan blir hørt. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) oppfordrer alle barne- og ungdomsorganisasjoner til styrket engasjement. Dette er en utfordring som vi i NUK vil ta. Vi står sammen med alle andre barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge for en uredd deltakelse og er grobunnen for et mangfoldig samfunn. Som unge katolikker vil vi fortsette å engasjere oss for samfunnets felles beste, for rettferd, for vår tro, og ikke minst for våre medmennesker. Vi lever ut vårt engasjement hver dag - på skolen og blant venner. Men vi kan også leve ut dette engasjementet i kirken, og gjennom det organiserte barne- og ungdomsarbeidet. Vi er Norges Unge Katolikker - vi er levende Kirke - men vi er også summen av det engasjement, det arbeid og de krefter hver og én av oss bidrar med. La oss styrke organisasjonen vår, ved å bidra med vårt engasjement på en konkret måte. La oss stå sammen i en tid hvor ungdomsengasjement er blitt satt på prøve - men har seiret. Også vår generasjon er nå blitt minnet om at fred, frihet og trygghet ikke er selvsagt - de må vinnes på nytt hver eneste dag. Fred, frihet og trygghet er universelle goder - goder vi som unge katolikker har et ansvar å kjempe for. Norges Unge Katolikker avholder sitt årlige Landsmøte september på Mariaholm. Vi håper at også årets Landsmøte vil være et bevis på at katolsk ungdom engasjerer seg. Et engasjement for våre medmennesker, som vi igjen vil vise i Adventsaksjonen. Et engasjement for hverandre, som fellesskapet på leir og treff er et bilde på. Men også et engasjement for det norske samfunnet som vi er en del av. Dette engasjementet kan komme til uttrykk ved å delta på NUKs landsmøte, med diskusjoner om det fremtidige katolske barneog ungdomsarbeid, avstemninger om arbeidsprogram for kommende år og valg av nytt Arbeidsutvalg for NUKs Landsstyre. Vårt fellesskap på tvers av de kulturer og språk vi er oppvokst med, er et fantastisk eksempel på det nye og mangfoldige Norge som vokser frem. Som katolske ungdommer i Norge i dag kan vi på en spesiell måte være med å vise veien videre i det nye Norge. La oss gjøre det sammen - la oss bidra med vårt engasjement! Alt godt i Kristus For Norges Unge Katolikker Alexander Golding Avtroppende leder

5 Hjelp, det er studiestart! Når støvet har lagt seg etter fadderuken og hverdagen glir inn, så handler studenttilværelsen kanskje først og fremst om fordypning, refleksjon og utvikling både faglig og sosialt men også som troende intellektuelle vesener. Men hvordan arter dette seg i praksis? Credimus har snakket med en rekke erfarne katolske studenter for å høre hva slags tips og erfaringer de vil dele med dem som skal i gang med studier i høst... Kanskje er det noen nyttige råd og vink her, også for andre enn studenter? Kristina Elizabeth Voigt, 22 år, har en bachelorgrad i Sosialantropologi fra Universitetet i Oslo Hvor bodde du før studiestart og hvor studerer du? Før studiestart bodde jeg i Frankrike og jobbet som au pair der. Når jeg kom til Oslo for å starte på universitetet flyttet jeg inn på et av Katarinahjemmets studenthybler. Jeg husker at vi som bodde der hadde mange spennende samtaler rundt matbordet om tro, filosofi (exphil var et hett tema), livet, ja alt mellom himmel og jord! Senere bodde jeg i kollektiv en liten periode og et år på Studiehjemmet på St. Hanshaugen. I løpet av graden min var jeg på en måneds studietur til Mali som var arrangert av Asiatiske og Afrikanske studier, på utveksling ved det fransk-norske senteret i Caen, og et semester ved University of California, Berkeley. Hvis du skulle komme med tre tips til ferske studenter på et nytt sted, hva ville det vært? Nyt studietiden! Bruk mulighetene som finnes til å dra på utveksling, bli kjent med byen du studerer i og snakk med menneskene rundt deg. Som student har man en unik mulighet til å bli kjent med mennesker med like interesser, men også til å diskutere med folk man er uenige med. Vær fadder for internasjonale studenter og vis dem hva Norge har å by på! Meld deg inn i en forening eller en organisasjon slik får du nye venner, kontakter og masse erfaring. Gå på konserter, gå i messen, gå på tur! Ja, det ble kanskje mer en tre tips? Kan du dele en erfaring med Credimus lesere, som har vært viktig og lærerik for deg som student? Utvekslingsoppholdene mine har definitivt vært svært lærerike for meg. I antropologien skal man sammenligne og prøve å forstå mennesker i andre samfunn og med en annen kultur enn deg selv. Derfor er det viktig å møte disse «annerledesmen- 5

6 neskene». I et slikt møte lærer man mye om seg selv og den referanserammen man har, så vel som at det åpner øynene for andre tankemåter og logikker, organiseringsformer eller handlingsmønstre. Dette møtet skjer lett i utlandet, men det kan også skje på hjemmebane. Det er mange «annerledesmennesker» i eget samfunn! Kan du fortelle litt om din tilknytning til Kirken i studietiden? Hvordan er troen og Kirken viktig for deg som student og ung voksen? Det var ikke alltid like lett å måtte gå i messen uten familien og «storfamilien» i menigheten min på Lillehammer. Samtidig var jeg sterkt involvert i NUK og var ofte på helgemøter og andre arrangementer, og på den måten fikk jeg dele troen og messen med venner og kjente. Kirken har alltid hatt en viktig plass i livet mitt, men som student og ung voksen blir man utfordret i forhold til eget engasjement og tilhørighet. Noen ganger følte jeg meg litt alene i det hele, men det er også godt å kjenne på at troen og kirken aldri forsvinner selv om livet og omgivelser forandrer seg. Anna Sunniva Vøllo, 22 år, går siste året på master i kjemi, Universitetet i Bergen Hvor bodde du før studiestart og hvor studerer du? Er fra Fredrikstad, flyttet til Bergen for å studere. Hvis du skulle komme med tre tips til ferske studenter på et nytt sted, hva ville det vært? For det første skaff deg et nettverk! Å ha det bra sosialt har utrolig mye å si for å kunne trives i studiehverdagen. Delta i fadderuken, gå på studentarrangementer, husfester og liknende. Her har jo vi nuk ere en fordel, siden du som regel allerede kjenner noen i de fleste byer fra tidligere arrangementer. For det andre- skaff deg gode arbeidsvaner og sett deg mål i studiet. Med effektivt arbeid får du gjort ekstra mye på kortere tid.! For det tredje- skaff deg en perm! Du kommer til å opparbeide deg et tårn av forelesningsnotater, oppgaveark og powerpointslides bare i løpet av første semester. Du får mye igjen for å være litt systematisk. Kan du dele en erfaring med Credimus lesere, som har vært viktig og lærerik for deg som student? Hardt arbeid lønner seg! Selv tok jeg ikke det innover meg før litt ut i studiet. Man kan pugge gamle eksamener eller kopiere andres notater-og klare seg helt fint. Men å jobbe hardt, lære seg pensum ordentlig og gå i dybden i faget gir noe mer enn bare eksamensresultater. Når man holder på med noe man liker er det ikke bare slit, men også veldig spennende. Vi har alle et potensiale vi bør jobbe for å nå! Kan du fortelle litt om din tilknytning til Kirken i studietiden? Hvordan er troen og Kirken viktig for deg som student og ung voksen? Noe av det jeg synes var tungt ved å flytte, var å dra fra lokallagsarbeidet som var en stor del av hverdagen min i Fredrikstad. I St. Paul menighet har jeg ikke vært så mye engasjert i barne- og ungdomsarbeidet, men har vært med på litt aktiviteter med de flotte barnekorene vi har her. De siste årene har jeg sittet i karitativt utvalg, også har det jo blitt noen lokallasgslederseminare og Østfold-påskeleire i løpet av studieårene. Så det er alltid noe man kan engasjere seg i. Det som er fint med Kirken, er jo at man flytter jo ikke fra den! Det er et velkjent sted uansett 6

7 hvor i verden du er. Å gå i messen på søndagen kan man alltid. Studiene og studenttilværelsen kan fort bli altoppslukende, og å ha troen med seg er trygt og godt. Man vokser mye ved å flytte for seg selv og begynne å studere. Vokser som menneske. Man blir mer selvstendig og må aktivt ta valget å forsette å gå i kirken og leve et katolsk liv, uten foreldre tilstede. Til slutt kan jeg nevne at som realfagsstudent blir man stadig utsatt for påstander om at tro og vitenskap må være motsetninger. Men alt dette fantastisk komplekse som finnes rundt oss, er for fantastisk til å være tilfeldig. Så troen styrkes når man får lære om, og innsyn i dette Guds skaperverk. Eirin Larsen, 24 år, studerer jus, Universitetet i Bergen Hvor bodde du før studiestart og hvor studerer du? Jeg er født og oppvokst i Bergen, og har studert fire år ved Det juridiske fakultet i Bergen. Nå er jeg i Italia for utveksling på femte studieår. Jeg studerer italiensk i Perugia, og i oktober flytter jeg til Padova for å studere jus. Hvis du skulle komme med tre tips til ferske studenter på et nytt sted, hva ville det vært? Jobb godt, og jevnt! Det å studere er en jobb, og da kreves tilsvarende arbeidstimer med faget. Jobb med studiet som en vanlig arbeidsuke. Da kan du også ha fri i helgene, og på kveldene. Engasjer deg! Universitetslivet er et helt eget liv; en egen boble. Det kan virke vanskelig og ensomt, spesielt når det er helt nytt. Dersom du engasjerer deg blir du kjent med flotte folk, og du får gode studievenner som også kan hjelpe deg på et faglig nivå. Ikke glem Kirken og Gud! Studentlivet er fylt med aktiviteter, nye mennesker, forelesninger, eksamina, nye rutiner og kaos. Det kan da være lett å glemme Kirken og Gud. Husk hvor viktig troen er, og jobb med å opprettholde den også i studietiden; troen er ikke bare noe for de eldre og barn! Messen er et fint utgangspunkt for å finne konsentrasjon og hjelper på å finne roen i studentkaoset; dette også i eksamenstiden. Det finnes også mange skytshelgener for studenter og for deg som skal ha eksamen; det kan lette litt på trykket med en skuddbønn i ny og ne! Kan du dele en erfaring med Credimus lesere, som har vært viktig og lærerik for deg som student? Jeg har vært engasjert i en organisasjon som heter The European Law Students Association (ELSA). Jeg har vært engasjert på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Slik er jeg blitt kjent med jusstudenter over hele Norge, i Europa, til og med fra Asia. Jeg tror at dette har hjulpet meg gjennom lange novemberettermiddager på lesesalen med (tørr) juridisk litteratur. Gjennom ELSA har jeg sett hvordan jusen fungerer i det praktiske liv, og også fått muligheten til å delta på akademiske arrangementer med profilerte jurister i Norge. 7

8 Kan du fortelle litt om din tilknytning til Kirken i studietiden? Hvordan er troen og Kirken viktig for deg som student og ung voksen? På første studieår var jeg barne og ungdomsmedarbeider i St. Paul menighet i Bergen. Gjennom studietiden har jeg arrangert barnehelger i St. Paul menighet, vært på Mariaholm for leir og ledertrening. Jeg deltok på World Youth Day (WYD) i Sydney i Påfyll gjennom slike aktiviteter er noe som også har bidratt til å opprettholde troen og slik bedre forstå troen. Det er viktig for meg å kunne delta på arrangementer i Kirken for å holde troen fokusert. Jeg er også med i Ledertreningsutvalget, og har ansvar for kurset ledelse og samarbeid i Ledertreningsprogrammet. Ved å hjelpe andre gjennom ledertreningen forbedrer jeg meg selv, og slik forstår jeg andre og slik kan jeg lære å gjenkjenne Kristus i andre mennesker. Dessuten er det veldig morsomt! Jeg lider dessverre av den velkjente eksamensangsten; det å ha troen, bønn og deltakelse i messen er god medisin for denne angsten. Gjennom aktiviteter i Kirken ser man at livet er mer enn lesesal og antall avlagte eksamina. 8 Stefan Bivand, 23, Master i Utøvende musikk, NTNU Trondheim Hvor bodde du før studiestart og hvor studerer du? Jeg har bodd hele livet i før studiene i Bergen og tok også Bachelor i Utøvende musikk i Bergen og ble ferdig i våres. Under studietiden var jeg et helt år på utveksling i Poznań i Polen. Nå har jeg akkurat begynt på videre studier i Trondheim. Hvis du skulle komme med tre tips til ferske studenter på et nytt sted, hva ville det vært? Finn deg en omgangskrets som ikke bare inkluderer folk du studerer med. Som student ligger mye ansvar hos deg, grip den sjansen dette ansvaret er. Delta aktivt i ting utenom studiene, både idrett og møter der du kan utvikle deg intelektuelt er bra for kropp og sinn. Kan du dele en erfaring med Credimus lesere, som har vært viktig og lærerik for deg som student? Noe av det viktigste som har skjedd meg i løpet av studietiden er den utviklingen det å bevege seg fra å være engasjert ungdom til engasjert student. Dette gjelder både engasjement i kirken og i studier. Da jeg var på utveksling i Polen bestemte jeg meg for å delta aktivt i et studentlag ved dominikanerklosteret der. Å kunne delta aktivt i diskusjoner omkring troen har både fordypet og gjort meg mer bevisst på troen min, samtidig som jeg har blitt en mer selvsikker person. Kan du fortelle litt om din tilknytning til Kirken i studietiden? Hvordan er troen og Kirken viktig for deg som student og ung voksen? Når man begynner som ung student, spesielt i en ny by, er troen noe som kan gi deg mange

9 fordeler. Ved å gå i et studentlag har du mulighet til å bli kjent med nye mennesker. Disse folkene er gjerne mer like deg når det gjelder tankesett og verdisyn enn mange andre. Dette gjør det mye lettere å komme seg igjennom dagene. I tillegg gir det å være aktivt deltakende i et studentlag deg en unik mulighet til å kunne utivkle deg også intelektuelt. Ved å delta i interessante samlinger og foredrag kan du fordype troen din, bla. gjennom kritisk tenking - hvorfor tror jeg? Dette har vært veldig utviklende for meg. Tao Q uoc Bjørn Nguyen, 26 år, seminarist i OKB og studerer på tredje året til Master i Teologi på Menighetsfakultetet Hvor bodde du før studiestart og hvor studerer du? Jeg ble født i Bergen, men har bodd mange steder på Østlandet. Først og fremst i Trøkstad, deretter Moss, før jeg flyttet til Oslo, hvor jeg bor nå. Hvis du skulle komme med tre tips til ferske studenter på et nytt sted, hva ville det vært? Jeg ville sagt, først må du ha et mål for deg selv. Deretter må du lage deg en egen rutine, som du følger hver dag, som hjelper deg mot målet. Og til slutt, du må også ha et sosialt liv! Kan du dele en erfaring med Credimus lesere, som har vært viktig og lærerik for deg som student? Jeg studerer på MF, hvor det er mange som skal bli prester i den Norske Kirke. Ganske tidlig ble jeg godt kjent med de andre i klassen min, men jeg har jo også katolske fag, som de andre i klassen ikke tar. En dag når jeg kom ned i kantina så jeg to gutter fra klassen min, som ikke er katolikker. Jeg hørte at denakket om nattverd, jeg gikk utenom dem, og prøvde å unngå at de skulle se meg! Men det funket ikke. De ropte på meg, også måtte jeg til slutt komme bort. Da sa de: Hør her, vi har sittet her og diskutert nattverd i over en time. Vi vet at Pinsevennene tror nattverden er et symbol, at dere katolikker tror det er realpresens (at Gud er tilstedet i brødet). Men du, hva tror vi, i den Norske kirke da? Jeg hadde jo ikke akkurat noe svar, men jeg sa, vi får håpe vi lærer noe om det på de neste 6-7 årene. I ettertid har jeg tenkt at i tillegg til å være en litt komisk episode, så har denne erfaringen vist meg at det å studere virkelig handler om å stille gode spørsmål og søke etter svar. Kan du fortelle litt om din tilknytning til Kirken i studietiden? Hvordan er troen og Kirken viktig for deg som student og ung voksen? Som prestestudent er dette sikkert litt annerledes enn det kanskje er for andre studenter. Troen og forholdet til Kirken er en del av det å være prestestudent. Men en ting jeg kan fortelle om som jeg opplever som viktig som katolsk prestestudent i Norge i dag, er at vi nå får studere ved Menighetsfakultetet. Tidligere reiste alle katolske prestestudenter til utlandet. Jeg syns det er kjempefint at vi nå studerer på MF og får bli kjent med mange Lutherske prestestudenter som senere vil være prester i den Norske kirke. Det er jo mange som snakker om økumenikk, men her lever vi det, uten å snakke så mye. Relasjoner på tvers av trossamfunn skapes, og jeg tror det vil være en styrke for kontakten senere også. Det er store forskjeller, men vi deler jo mye også. Venner og bekjente deler troen på en annen måte, derfor tror jeg disse relasjonene kan være viktige videre for menighetene og for Kirken vår i Norge. 9

10 Serie: våre ordener Sta. Katarinahjemmet Tekst: Asta Margrethe Stensberg Foto: Emil Sandbakken Opp en trapp fra Bogstadveien i Oslo ligger Sta. Katarinahjemmet. De rødbrune murbygningene er hjemmet for rundt ti dominikanersøstre, og enda flere kvinnelige studenter. Jeg har møtt Sr. Ane-Elisabet Røer for å få høre litt mer om tilværelsen her. 10 For å starte med begynnelsen, kunne du fortalt litt om ordenens opprinnelse? Ordenen ble startet av St. Dominikus (ca ) mens han virket i Syd- Frankrike. På den tiden var det området et sentrum for katarer (betegnelse på medlemmer av religiøse grupper i middelalderen hvis lære kan minne om gnostisismen, gjerne ment å være opphav til ordet «kjetter», red. anm.), og Dominikus var opptatt av å forkynne for de som hadde falt fra eller ikke hadde hørt om kristendommen. Hvis jeg ikke tar helt feil var det første klosteret som ble etablert et for nonner, og søstrene der var katarkvinner som hadde vendt om. Etter hvert som ordenen vokste, etablerte brødrene seg i universitetsbyer. Det var viktig for Dominikus at brødrene var grundig utdannet, så de hadde gode nok kunnskaper for forkynnelsen. Studier i Dominikanerordenen handler ikke bare om grader og eksamener, men vel så mye om egen fordypning, bønn og kontemplasjon. En fordypning som på sin side skal ende i forkynnelsen. Forkynnelse viser seg i mange former; preken, katekese, annen undervisning, kunst, forfatterskap, møte med mennesker i vanskeligheter, miljøkamp eller kamp for menneskets rettigheter, med mye mer. Mens nonnene og brødrene ble etablert tidlig, ble søstre som oss, det vil si apostoliske søstre, en del av ordenen senere. I dag er ordenen stor og verdensomspennende, bestående av brødre, nonner, apostoliske søstre, og legdominikanere. Det finnes til og med en egen ungdomsbevegelse, Dominican Youth Movement, samt et eget program for volontører Dominican Volonteers international. Hva med etableringen av klosteret her på Majorstua, når skjedde det?

11 De første søstrene kom hit fra Frankrike i 1928, som svar på forespørsel fra brødrene som hadde kommet hit allerede i Det skal jo være en familie, og da bør alle deler av ordenen være representert. Søstrene begynte med en gang med det som ble kalt «hjem for unge piker». Det var mange voksne kvinner blant dem, men de var ugifte og trengte av forskjellige grunner et sted å bo. Den første norske novisen trådte inn allerede i 1928, noen måneder etter søstrenes ankomst, og andre fulgte året etter. At det tidlig var norske kall, samtidig som huset var fylt av de «unge pikene», ga klosteret et veldig norsk preg, selv om de fleste av søstrene enda lenge skulle være franske. I dag har kommuniteten et mer internasjonalt preg, noe vi er stolte av. Vi representerer nasjonale grupper som; norske, filippinske, polske, vietnamesiske, franske. Søstrene virket først og fremst her på Majorstua, med «hjem for unge piker», så fransk barnehage på 1960-tallet, og så på 1990-tallet ble gjestehuset startet, samt utleie av møtelokaler noe senere. I dag er «hjem for unge piker» blitt til studenthjem for kvinner. Ved siden av klosterets egen virksomhet har søstrene også hatt mange oppgaver utenfor klosteret. De har påtatt seg mange engasjementer i kirkelig eller annen sammenheng, og i dag er en av søstrene engasjert i Bymisjonen, en annen i et etter-skolen-tilbud ved St. Sunniva skole, to arbeider ved Universitetet og andre er engasjert i forskjellige kommisjoner (liturgi, økumenikk etc). Andre har en utadrettet virksomhet, men arbeider mest hjemmefra, som vår eldste søster som maler ikoner eller en annen som er engasjert i oversettelse. Vi var også glade for at tre av våre søstre kunne reise med de norske ungdommene til Verdensungdomsdagene i Madrid. Hvorfor valgte du å tre inn i en orden, hvorfor akkurat denne ordenen? Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg må svare at det er fordi jeg tror at Gud ønsker det slik. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg stoler på at Vårherre ordner det slik han ønsker det skal være. Uansett er jeg veldig takknemlig for dette livet. Det er et fint liv. Det spennende med dette livet er at man ikke så mye går ut og søker etter noe man har lyst til å gjøre. Oppgavene kommer snarere til en, og man prøver å fylle de så godt man kan. For å si det annerledes; så langt mulig Løftene hjelper oss til å bruke alle de evner vi har og til å strekke oss lenger enn vi ville våget av egen evne, fordi andre ofte kan se talenter i oss, som vi selv ikke visste vi hadde. forsøker vi å gå inn der vi trengs til enhver tid. Det gjør at man noen ganger må ta på seg oppgaver man aldri kunne tenkt seg å velge selv. Det kan være oppgaver man er redd for å ta på seg, og som man ikke hadde våget å ta på seg, uten lydighetsløftet. Løftene hjelper oss til å bruke alle de evner vi har og til å strekke oss lenger enn vi ville våget av egen evne, fordi andre ofte kan se talenter i oss, som vi selv ikke visste vi hadde. Det kan det ligge mye lærdom i. For klosterlivet er ikke et liv som skal være sentrert på oss selv og egne evner, men det skal være sentrert om Gud og vår neste. 11

12 Serie: Sakramentalier Av br. Hallvard Hole OFM Foto: Br. Haavar Nilsen OP Den 30. april i år hadde jeg den store glede å avlegge evige ordensløfter som fransiskanermunk i St. Fransiskus kirke i Arendal. I den anledning tenkte jeg å dele et par tanker om det her, fordi den høytidelige velsignelsen av en ordensperson som avlegger løfter hører til Kirkens sakramentalier. 12 Ordensløftene På den ene siden er ordensløfter menneskets handling, det lover å leve etter Evangeliet i lydighet, kyskhet og uten eiendom. På den andre siden blir mennesket konsekrert, dvs. vigslet til Gud. Kirkens katekisme lærer oss at slike vigsler har varig virkning, og når Kirken vigsler et menneske til Gud, mottar denne personen velsignelse og nåde fra Gud til å leve på den måten han har lovet å leve. Utgyd i ham hellighetens Ånd Hvert enkelt ordenssamfunn eller kloster har sine egne liturgiske tekster for både ordensløftet og vigslingen. Hver orden er forskjellig og lever forskjellige liv, og hver orden har sine karismer (nådegaver), som hjelper dem til den oppgaven de har i Kirken og i verden. De viktigste ordene i den høytidelige velsignelsen for fransiskanere lyder slik: Se, Herre, til denne vår bror, som du nådig har kalt til Jesu Kristi etterfølgelse etter Fransiskus eksempel, som fattig og ydmyk elsket Korset. Utgyd i ham hellighetens Ånd, for at han skal kunne overholde gjennom et hellig liv helt til døden det han i dag villig og gledelig har lovet. Broderen som har avlagt løfter, mottar på Kirkens bønn Den Hellige Ånd på en ny og helt bestemt måte og blir dermed viet til Gud for hele sitt liv. Kanskje du også er kalt? Helt fra Kirkens begynnelse har det vært menn og kvinner som har mottatt kallet til å leve på forskjellige måter for å være viet til Gud. Det er Den Hellige Ånd, som bor i Kirken, som inspirerer mennesker til ordenslivet, og ved den samme Ånd blir alle disse brødre og søstre viet til Gud. Dette er ikke det samme som presteordinasjonen. Den er et sakrament og er innstiftet av Jesus selv. Ordensvelsignelsen er derimot et sakramentalie, innstiftet av Kirken, for at de Hver orden har sine nådegaver, som hjelper dem til den oppgaven de har i Kirken som ønsker å ta på seg et liv viet helt til Gud også får motta hans velsignelse til det gjennom Kirkens bønn. Til slutt en utfordring til dem som ikke har valgt noen vei i livet ennå: spør Gud i en bønn om Han kanskje kaller deg til Hans tjeneste for Kirken og for alle mennesker, som en vigslet person.

13 Seria: sakramentalia Śluby zakonne Z jednej strony śluby zakonne są aktem człowieka, który przyrzeka żyć według Ewangelii w posłuszeństwie, czystości i bez własności. Z drugiej strony, człowiek jest konsekrowany, to znaczy, poświęcony Bogu. życiu aż do śmierci. Brat, który złożył śluby wieczyste otrzymuje przez modlitwę Kościoła Ducha Świętego w nowy i całkiem konkretny sposób, i tym samym jest poświęcony Bogu na całe swoje życie. Foto: Jan-Erik Løken Dnia 30. kwietnia br. miałem tę wielką radość, że mogłem złożyć wieczyste śluby w Zakonie franciszkanów w kościele pw. Św. Franciszka Xawerego w Arendal. Z tej okazji pragnę podzielić się z wami refleksją na ten temat, ponieważ do sakramentaliów należy uroczyste błogosławieństwo poświęcenie osoby składającej śluby zakonne. Katechizm Kościoła uczy nas, że takie poświęcenie ma charakter trwały, i kiedy Kościół w ten sposób poświęca człowieka Bogu, wówczas osoba ta otrzyma błogosławieństwo i łaskę aby żyć w ten sposób jaki przyrzekał. Wlej w niego Ducha Każda społeczność zakonna albo klasztor ma swoje własne teksty liturgiczne dla zarówno ślubów zakonnych jak i konsekracji. Każdy zakon jest inny i prowadzi inne życie, i według tego każdy zakon ma swoje charyzmaty które są dane dla tych zadań, które zakon wykonuje w Kościele i w świecie. Najważniejsze słowa w uroczystym błogosławieństwie dla franciszkanów brzmią następująco: Wejrzyj Panie na tego naszego brata, którego łaskawie powołałeś do naśladowania Jezusa Chrystusa na wzór Franciszka, ubogiego i pokornego miłośnika Krzyża. Wlej w niego Ducha świętości, ab to, co dzisiaj, za Twoją przyczyną, ochotnie i radośnie przyrzekał, mógł zachować w świętym Może jesteś powołany? Od początku Kościoła byli mężczyźni i kobiety, którzy zostali powołani do życia w różny sposób aby być poświęcony Bogu. To Duch Święty, który mieszka w Kościele, inspiruje danego człowieka do życia zakonnego, i za sprawą tego samego Ducha ci wszyscy bracia i siostry zostają poświęceni Bogu. Każdy zakon ma swoje charyzmaty które są dane dla tego zadania, które zakon spełni w Kościele To nie jest to samo co święcenia kapłańskie, bo te są sakramentem, ustanowionym przez samego Jezusa. Natomiast konsekracja zakonna jest sakramentalium, ustanowionym przez Kościół, aby ci którzy pragną podjąć życie poświęcone Bogu także otrzymali do tego Boże błogosławieństwo przez modlitwę Kościoła. Na końcu małe wyzwanie dla tych, którzy jeszcze nie wybrali drogi życia: Zapytaj Boga w modlitwie, czy nie powołuje cię do Jego służby dla Kościoła i wszystkich ludzi jako osoba konsekrowana. 13

14 Credimus leser Av Asta Margrethe Eliassen Stensberg YouCat! «Youth Catechism of the Catholic Church» har blitt forkortet til den enkle tittelen «YouCat» før utgivelsen nå i forbindelse med Verdensungdomsdagene. Vatikanflaggets farger, gult og hvitt, gjør boken til ett blikkfang i bokstavelig forstand. Men den er også et signal til unge katolikker om at de er ønsket og verdsatt av Kirken, og på at Kirken ønsker å være tilgjengelig for dem. Boken er delt inn i fire hoveddeler, hver med sine underkapitler. Del 1 handler om «Hva vi katekisme man kan lese mer om et tema, og bakerst i boka er det også en indeks over tema og personer som gjør det lett å finne fram til et spesifikt emne. Jeg må innrømme at jeg er et barn av internettet-alderen, jeg sitter ofte foran skjermen og har stort sett alltid fem faner oppe. I tillegg til musikkspiller, tre dokumenter og noen nedlastninger på gang. Med andre ord: jeg har for vane å skifte blikk og fokus nærmest konstant. Tar jeg ikke helt feil gjelder det samme for de fleste unge i dag. «YouCats» 14 Many people say to me: The youth of today are not interested in this. I disagree, and I am certain that I am right. The youth of today are not as superficial as some think. They want to know what life is really all about. pave Benedikt XVI tror», del 2 om sakramentene, feiringen av de kristne mysterier, del 3 forklarer og gir råd om meningen med livet her på jorden og hvordan vi bør leve det, mens del 4 handler om bønn og hvordan vi bør be. Hovedteksten i boken er gitt på «spørsmål og svar»-form med en etterfølgende, utdypende kommentar, og sammen med språket gjør det boken veldig lettlest. Andre grep som er tatt for å vekke unges interesse er bruk av bilder, sitater og ordforklaringer i margene av boka. Det er stadig henvisninger til hvor i den Katolske kirkes form, med korte avsnitt, bilder, og mange interessante sitater synes å være utformet nettopp med tanke på oss unge nettsurfere, det er stadig noe nytt og spennende å se på og lese. Jeg må si jeg liker «YouCat» veldig godt, i mine øyne har den lykkes godt med det den har som mål, å på en lettforståelig måte svare på det unge troende spør seg selv når det gjelder tro og katolsk liv. YouCat er foreløpig ikke tilgjengelig på norsk, men skal komme ut i norsk utgave på St. Olav forlag neste år.

15 Credimus tråler nettet Word on Fire Av Andreas Dingstad - Katolisismen er smart, katolisismen er vakker, katolisismen er fargerik. Den engasjerer intellektet, hjertet og kroppen. (fr. Robert Barron) Med en over to tusen års historie representerer den kristne tro en helt unik kontinuitet og tradisjon. Men tradisjon kan forenes med nytenkning. Pave Benedikt har gjentatte ganger oppfordret til nyevangelisering gjennom blant annet sosiale medier. Han har endog opprettet det nye pavelige råd for nyevangelisering. Mens dette rådet foreløpig ikke er så mye annet enn et kontor i Vatikanet, er katolikker på bakken forlengst i gang med trosformidling i den digitale verden. En av de fremste pionerene er den amerikanske presten Robert Barron, som gjennom sitt nettsted wordonfire.org når ut til mennesker fra hele verden, både troende og ikke-troende. På wordonfire.org finnes alt fra videokommentarer om kjente filmer og andre tidsaktuelle tema, korte fem-minutters podcast-prekener, artikler om troen m.m. Felles for dem alle er at de er korte, konsise og uhyre velformulerte. Å presentere troen på en forståelig måte betyr ikke at vi må kompromisse vedrørende dybden i vår store Tradisjon. Vi er bærere av den troen som inspirerte en av de mest interessante sivilisasjoner verden har kjent, sa fr. Barron i et nylig intervju. Å snakke et språk folk forstår og få oss til å tenke behøver altså ikke bety at troen må utvannes i et slags forsøk på å være down med kidsa og tidsriktig. Barron mestrer det hele med stil. Han er kirketro og ortodoks og fører en intelligent samtale med populærkulturen gjennom en teologisk formidlingsevne som tydeligvis berører både troende og ikketroende. Et eksempel er ateisten som fikk øynene opp for troen etter å ha snublet over en av fr. Barrons videoer via et google-søk på Bob Dylan og ble ledet til prestens YouTube-video om teologiske og bibelske motiver i Dylans tekster. The Catholicism Project Den Chicago-baserte presten er disse dager i sluttfasen av et fire år langt prosjekt - Catholicism: A Journey to the Heart of the Faith, en TV-dokumentar i ti deler med det ambisiøse mål å ta med seeren på en verdensomspennende reise for å lære om den katolske tradisjon og tro. Barron presenterte nylig utdrag fra serien ved Verdensungdomsdagene i Madrid og uttykte overfor CNA sitt håp om at den vil nå ut til dem som ikke er religiøse i det hele tatt kanskje de er ateister, agnostikere, frafalne katolikker som ser serien og kanskje tiltrekkes av skjønnheten, kulturen eller historien. Til høsten vises den også på over 80 amerikanske TV-stasjoner. Fr. Robert Barrons misjonsvirksomhet er derfor viktig og relevant. Kjenn din egen tradisjon samtidig som du vender blikket utover, er hans budskap til oss katolikker av Det er kanskje stygt å si det, men la oss håpe at han ikke blir utnevnt til biskop eller en annen kirkelig lederstilling med det første og heller kan fortsette med direkte trosformidling til søkende mennesker av i dag. 15

16 Steubenville, Ohio. Nyhet! 287 sider Innbundet Scott Hahn 329,- Livgivende Tegn - 40 katolske skikker og deres bibelske røtter Det katolske liv den store kristne tradisjon er en enorm arv. Men forstår vi alltid betydningen eller mystagogikken bak tegnene eller skikkene? Har de bibelske røtter? Den bestselgende Kjøp forfatteren Scott Hahn via er bibelteolog og professor ved Franciscan University of Steubenville, Ohio. 287 sider Innbundet Kjøp via eller din lokale bokhandel. Les om flere spennende nyheter fra St. Olav forlag på eller W 16

17 In English, please: Text & photo sr. Anne Elizabeth Sweet, ocso, Tautra Mariakloster The Catechism for young adults, YouCat, cites the Danish philosopher Søren Kierkegaard who wrote, The Bible is God s love letter to us. While that may not yet be your experience, I can certainly attest to the truth of those words! Reading Scripture as God s Word to me No doubt, you would really like to experience the Scriptures as a love letter from God, but you aren t sure how to go about it. That is quite understandable, if you ve never had the opportunity or the help to get to know the Scriptures! Obstacles If we want to know the Scriptures as a personal word, we must be wary of several obstacles. Not knowing what to read, we can easily choose texts that are not the best place to begin. Some people, eager to become more acquainted with God s Word, decide to read the Bible from cover to cover! All goes well until Leviticus then they give up. To be sure, there are some beautiful texts in Leviticus; however, much of the material has to do with laws and ritual sacrifices, and these can be difficult readings. A good place to begin, especially for the new reader, is with the daily Mass readings (for references, see no). Additional readings for each week can be found on our Tautra website (Lectio- Bibellesning-Scripture page). A second obstacle is the idea that I ve heard/read this before. Scripture is a living Word, its message ever new. We are different each time we read it. No matter how many times we have read a text, we may suddenly one 17

18 Just as the rain and snow from heaven do not return there until they have watered the earth and made it fruitful, so shall my Word be (Jes 55: 10) day see or hear something that we have never noticed before and it seems to be a message just for us right then! Another obstacle is the modern tendency to read as fast as possible. With the Scriptures, how I read is much more important than how much I read!!! Scripture is to be read slowly, very slowly. By reading slowly, I can hear the meaning and the message of the words, letting them take deep root in my heart. Words of Confidence and Comfort I had a profound experience of how personally meaningful the words of Scripture can be the summer my father died. I was at the time, attending a minicourse on the Psalms. One day we spent almost the whole class (several hours) on Psalm 23. The next day as I drove through rolling green hills and pasture lands, I prayed the psalm for my dad who was ill. As I prayed, I could almost see Jesus carrying my dad to streams of life-giving water. I felt such peace. That evening, I received word that my dad had died. The peace I had experienced as I prayed the psalm assured me that my dad was at home with the Lord. Words of Healing Another way to pray the Scriptures is to see ourselves as one of the characters in the Biblical text. Luke tells of an incident when Jesus was teaching in a synagogue one Sabbath day and saw a women who was completely bent over by a crippling weakness, unable even to stand up straight (Luke 13:10 13). She had been this way for eighteen years! Have you struggled for a long time with some weakness (whether of mind or heart or body) that

19 has you crippled and unable to stand up free? See yourself as that woman in the synagogue, and hear Jesus words: you are free of this weakness. Then receive that healing and find yourself able to begin to act differently. Of course, you may need to remind yourself of those words again and again especially if it is something that you have struggled with for a long time! Is someone you know bound up by some behaviour or addiction that is deadening their life? Perhaps they have become Empowering Words Several beautiful prayers that are easy to make our own are found in the letters of Paul. One of my personal favourites is Ephesians 3: I often pray this prayer, especially verses 20 21, when faced with a difficult task or situation. God s Spirit at work in me can do infinitely more than I can ask or imagine! Other texts teach us how we are to live. Paul s letters are filled with exhortations on Christian conduct and offer us much in the way of self-examination and call to conversion (see, for example, Words of Call Several of the saints experienced God s personal call to them in the words that Jesus spoke to the rich man (Mark 10:17 21). I myself experienced God s call at a time I least expected when my heart was moved by the words of Psalm 15: you will show me the path for my life. I stayed with these words for several years before I fully understood what this call was. You, too, can hear God s call again and again in his Word. The Bible is God s love letter to us. Love letters are treasured letters, read over and over again. Receive God s letter to you today! Open it! Read it! Hear it in your heart and know how much you are loved! a bit like the dead Lazarus, all bound up in his burial cloths (John 11:1 45). Pray Jesus words concerning Lazarus for that person that they may be untied and set free. Romans 12:9 21; Galatians 5:19 25). The Gospel recount not only the events of Jesus life, death, and resurrection, but his teaching on what one must be and do, as his follower or disciple. Want help in learning how to read and pray Scripture? Come to Tautra for a time of retreat and prayer with the Scriptures. Dates can be arranged for both individuals and groups, in Norwegian or English. Special price for students. Contact: sr. Anne Elizabeth: AnneElizabeth@tautra.no. 19

20 Verdensungdomsdagene 2011 Tekst: Gudrun R. Kringlebotn Foto: Ann Louise og Mathias Ledum Det å få oppleve Guds nærvær i fellesskap med tusenvis av andre katolikker er en uerstattelig følelse - Tvilen og presset fra samfunnet og hverdagen forsvinner, og sammen blir vi sterkere i troen. Til deg som føler deg alene som katolikk på skolen; husk at du ikke er alene! Trøst kan vi alltid finne i lovsang og bønn til Gud.. Firmes en la fe! 20 Det skrev My Nam Nguyen på Facebook da vi kom hjem etter å ha tilbrakt to uker i Spania, sammen med ungdom fra hele verden, som alle hadde en stor og viktig ting til felles; vi var samlet i troen på Jesus. Og at Han var tilstedet midt i blant oss, var det ingen tvil om. Glede, nestekjærlighet og engasjement er kun få av ordene som kan beskrive den reisen og opplevelsen vi levde sammen i løpet av sommerferiens siste uker. Til sammen var vi over 200 norske ungdommer på tur, så mange at NUK sin gruppe hadde leid et eget fly. Det var kanskje like greit, med tanke på at nok ikke alle sydenturister er like glad i gode, gamle sanger som Herren kommer og Si tuvieras fe. Da ble det god stemning bakover i flysetene, og god stemning skulle det bli mer av. Ikke før hadde vi kommet oss ut gjennom tollen på flyplassen i San Javier, hvor vi skulle tilbringe Days in the Diocese, ble vi møtt av blide ansikt, velkomsthilsener og applaus. Små og store hadde kommet for å ta i mot oss pilegrimer fra nord. Vi ble tatt i mot som helter, og i løp av den kommende uken skulle vi erfare enda mer av det spanske folks gjestfrihet. Ikke nok med at nesten hundre frivillige familier tok imot to-tre ungdommer for noen dager. De ordnet også med skyss og mat. Vi skulle slippe å gå sultne, for her var det snakk om store mengder mat. Og var det noe vi lurte på, var det bare å spørre, for språket var ingen hindring. Vel, så hadde det sine