Støtteark til del 4. Rehabiliteringsprosessen Individuell plan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Støtteark til del 4. Rehabiliteringsprosessen Individuell plan"

Transkript

1 Støtteark til del 4 Rehabiliteringsprosessen Individuell plan

2 Arbeidsprosessen Hver gang en person begynner med rehabilitering er det som å starte et nytt prosjekt, der vi starter med blanke ark og jobber systematisk framover. Arbeidsprosessen er delt i 7 faser. Som regel gjennomgås alle fasene flere ganger som en spiral. Situasjonen for den enkelte bruker kan være veldig forskjellig, alt etter hvem brukeren er og hvor i systemet vi møter han eller henne. 2

3 Kartlegging Denne første fasen er to-delt. Først foretas kartlegging og innhenting av informasjon. Deretter settes dette inn i en sammenheng helhetsvurdering. En god kartlegging er avgjørende for videre arbeid. Den skal sørge for at vi gjør de riktige tingene til riktig tid. Kartleggingen er også vesentlig for at vi skal skape positive forventninger til resultatet både hos personalet og hos brukeren Er vi flinke til å kartlegge, øker muligheten for at framgangen under rehabiliteringen blir vedlikeholdt etterpå ved at brukerens ressurser brukes og stimuleres gjennom daglig aktivitet 3

4 Kartlegging Ikke et forhør Lytte og følge opp de signaler en får Hva er viktig for den enkelte Sterke sider FØR de svake Hva gir akkurat DENNE personen en opplevelse av verdighet? Brukeren er spesialisten på seg selv! Interesser og prioriteringer, vaner og rutiner Kartlegge viktighetsområder (livsverdier) HVA er personen motivert for? 4

5 Kartlegging ALLE har ressurser, det er om å gjøre å se detaljene! et morgenstell kan bestå av ca 90 enkelthandlinger = alle klarer noen Konsekvent spørre hva brukeren kan, hvordan han gjør ting, IKKE hva han trenger hjelp til Hva er problemet, hvor stort er det = hva skyldes det? Helhetsvurderingen er viktig, finne sammenhengen, legge puslespillet Utfordringer Ikke bli problemorienterte Kommunikasjon (tverrfaglig ) Ikke vær for kjapp med tiltakene, de kan være feil 5

6 Vurdering Hva kan gjøres i forhold til brukerens ressurser og problemer Vurdere rehabiliteringsmulighetene/ -potensialet Helhetsvurderingen settes opp mot løsningsmulighetene som finnes for å imøtekomme brukerens behov Løsningsmuligheter er de metoder vi kjenner til og kan utføre innenfor rehabiliteringsvirksomheten og innenfor de ressursrammer som er gitt 6

7 Vurdering Hvilke mål er realistiske? Hvilke muligheter har bruker til å nå målene? Hva slags medisinske og tekniske muligheter fins? Hvilken personlig innsats og hvilke ressurser vil bli nødvendig fra brukers side for å nå målene? Starte et sted der brukeren kan se resultater fort På et område som er viktig for bruker 7

8 Vurdering Noen brukere vil revurdere sine mål De aller fleste av oss ser ingen hensikt i å ta ut hele treningspotensialet vårt, det kan være andre viktigere ting For eksempel trene til Birkebeiner-rennet Rehabilitering kan ikke og skal ikke presses på folk! Rehabilitering er ikke svaret på alt 8

9 Vurdering Hvor mange instanser må inn i bildet? Hvor skal rehabiliteringen foregå? Døgninsitusjon Daginstitusjon 1.-linjetjenesten 2.-linjetjenesten Hjemme 9

10 Vurdering Brukerens utgangspunkt Personens fysiske, psykiske, sosiale og medisinske utgangspunkt Brukerens innsats Personlige ressurser, innsatsvilje, nettverk, materielle ressurser, tålmodighet, godt humør og stå-på-vilje Omgivelsenes krav og muligheter Samfunnet generelt, nærmiljø spesielt = tilgjengelighet, rettigheter, transport, boligpolitikk, kultur osv Rehabiliteringstjenestens innsats Faglig kompetanse = stimulering, trening, tekniske hjelpemidler, boligtilpasning, nettverksarbeid, sorgarbeid samt økonomiske og materielle ressurser 10

11 Vurdering Treningsmuligheter = rehabiliteringsmuligheter??? Treningsmuligheter er de mulighetene som ligger i trening kan bruker nå målet sitt ved trening? Rehabiliteringsmuligheter er mulighetene til gjenvinning eller bevaring av livskvalitet og verdighet i en større sammenheng mye mer enn bare trening 11

12 Vurdering Hva med urealistiske forventninger? Har helsepersonell alltid rett? Mirakler har skjedd før Både brukerens pågangsmot og personalets tro på brukers ressurser er viktig Ikke gi opp før man har prøvd! Utfordringene økes etter hvert! Klamre seg til håpet få bearbeidet sorg! 12

13 Mål Hva skal vi satse på? Arbeidet med å sette mål er en mulighet for å bearbeide følelser og reaksjoner på det som har skjedd. Brukeren må da begynne å danne seg et bilde av framtiden og tenke konkret på hvordan han/hun kan gjøre noe med situasjonen Det bør ikke være for mange mål 13

14 Mål Langsiktige mål: Motiverende Utgangspunkt i noe brukeren forbinder med en verdig livssituasjon Kortsiktige mål: Konkrete steg på veien mot de langsiktige Være relatert til en aktivitet eller en situasjon Kunne nåes i nærmeste framtid Kunne evalueres slik at vi kan se at målene er nådd 14

15 Mål Være representative Ha symbolverdi Nye mål tilføyes etter hvert som de første nås Brukeren må kunne identifisere seg med dem, det er viktigere enn hvordan de skrives Skille mellom mål og tiltak!! 15

16 Mål Alternative kortsiktige mål: Jeg skal bli sterkere i beina avhengig av å bli sterkere for å nå målet; lite målbart, styrketrening er eneste mulighet Jeg skal gå ned trappa å gå er den eneste muligheten for å komme seg til solbenken Jeg skal komme meg ned trappa rommer begge mulighetene, viser at det viktigste er å komme seg ned trappa. Åpner for mulighet for trappeheis eller bæring. Styrketrening og trappetrening blir tiltak, midler eller muligheter for å nå målet 16

17 Viktig Disse tre trinnene; kartlegging, vurdering og mål er av avgjørende betydning! Har du liten tid, så vent med tiltakene Målene kan justeres etter hvert som man får ny innsikt! Å sette mål kan være uvant for bruker, man må passe seg for å styre brukeren for mye. Ta heller utgangspunkt i noe han eller hun har sagt! 17

18 Valg av tiltak Hva skal gjøres? Hvordan? Hvor? bevisstgjøre personalet på hva som er hensikten med det enkelte tiltaket bidra til viktige avklaringer sammen med bruker 18

19 Valg av tiltak individuell plan Tiltakene knyttes sammen med målene Både bruker og personalet forplikter seg Brukers ansvar komme fram Det er ikke personalet som skal rehabilitere brukeren, men bistå han i prosessen KOMMER MER OM DETTE SENERE 19

20 Gjennomføring Rett og slett gjøre det som står i planen. Er noen uenig, må planen diskuteres og revideres Ingen kan endre målene uten teamets inkludert brukerens deltakelse Viktig med oppmuntring!! Veilede Støtte Peke på framgang Holde brukerens oppmerksomhet rettet mot mulighetene som fins i framtiden Motivasjon og oppbygging av selvbilde 20

21 Gjennomføring Uforutsette ting kan dukke opp Nytt slag Et fall Ikke være så bundet av planen at den ikke kan endres fleksibelt i takt med nye behov som dukker opp.. 21

22 Gjennomføring Hvis prosessen tar for lang tid, kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe for alle Må planen endres? Skal rehabiliteringsprosessen avsluttes? Skal målene endres? Vi må være oppmerksomme på de psykiske problemene som kan oppstå ved å leve med et funksjonstap 22

23 Gjennomføring Boikott og motstand Kan skyldes at : Alle er ikke tatt med i prosessen Noen føler planen er tredd ned over hodet på dem Noen har tatt bestemmelser for andre Har man ikke deltatt i planarbeidet skjønner man kanskje ikke kompromissene som er inngått Knappe ressurser kan gi etiske dilemma; hvem skal jeg hjelpe??? 23

24 Evaluering To typer evaluering Den ene skjer som en kontinuerlig del av samhandlingen mellom bruker og personale underveis i prosessen Den andre skjer i samlet team etter avtalte tidspunkt Halvtidsevaluering Sluttevaluering Tidspunkt for dette bør stå i planen Tar utgangspunkt i målene Sjekker om tiltakene fører fram Kan IKKE gjøres uten å trekke inn brukerens meninger og opplevelser 24

25 Evaluering Evaluering i samlet team også når: Det skjer endringer som krever at målene forandres Utskriving framskyndes Utskriving utsettes IP må endres pga endrede forhold eller ny innsikt Evaluering av mål MÅ gjøres samlet slik at alle jobber i samme retning Pårørende og eksterne samarbeidspartnere trekkes inn Nettverksmøte kan bli aktuelt 25

26 Evaluering Evaluering er en mulighet Til å reflektere Til å få bedre forståelse Se om tiltakene er riktige Ikke ukritisk fortsette med de samme aktiviteter i det uendelige Åpner for å bestemme når det skal ta en slutt Er brukeren blitt avhengig av oss? Brukeren kan si hva han/hun mener om tilbudet og samarbeidet 26

27 Oppfølging Planen bør inneholde: Hva skal gjøres? Hvem gjør hva? Hvor lenge skal oppfølgingen vare? Målet er å gi bistand der bruker ikke klarer seg selv Tiltak som er nødvendige for å opprettholde oppnådd resultat fra rehabiliteringen 27

28 Oppfølging Målet med rehabilitering er at brukeren skal fungere som et integrert medlem i sitt naturlige miljø. På et eller annet tidspunkt er det derfor naturlig at andre kommer inn på arenaen, og at helsepersonell trekker seg ut. Noen vil derimot ha behov for supplering med Trening Behandling Pleie Hjelpetiltak 28

29 Oppfølging Når det gjelder kroniske eller progredierende lidelser, vil hovedoppgaven bli bevaring av verdighet, mens det i perioder vil være nødvendig å sette inn en ekstrainnsats for å bremse en negativ utvikling eller justere planen At rehabilitering er tidsavgrenset, skal ikke være til hinder for å ivareta rehabiliteringsbehovet til mennesker som vil trenge bistand i perioder for å forebygge eller forsinke funksjonstap Også der problemer er kroniske, bør man ta pauser i oppfølgingen. Ikke minst er dette viktig for at personen skal bli bevisst på sine egne behov og få delta i hverdagen uten innblanding fra hjelpeapparatet 29

30 Oppfølging Vi har lett for å ta totalansvar for bruker; å innse at brukeren kan klare seg uten oss, eller at andre kan klare noe bedre enn oss, kan være lettere sagt enn gjort! Kan arbeidskolleger følge opp? Kan kulturetaten tilby noe? Kan bruker gå på vanlig treningssenter? BRUK DET ALLMENE TILBUDET I LOKALSAMFUNNET!! 30

31 Hva påvirker prosessen? Eksempel: Anne Holm var glad i kunst. Hver søndag tok hun bussen inn til byen, møtte venninnene, gikk på utstilling og café. Etter hvert ble hun mer skrøpelig til bens, hun kunne fint gå til holdeplassen, men det var tungt å stå og vente, vanskelig å komme inn i bussen pga høye trinn, bussen kjørte ofte før hun fikk satt seg. Anne sluttet med sine kunst-søndager. Hva er det som påvirker her?? Sum 31

32 Hva påvirker prosessen? Universell utforming FN s standardregler sier at samfunnet ikke skal være funksjonshemmende hva menes med det? Tilgjengelighet har en vid tolkning, innebærer forhold som Tilgang på informasjon Transport Kulturtilbud Fritidstilbud Nærmiljø Hvordan er det her hos oss?? Plenum-spørsmål.. 32

33 Hva påvirker prosessen? Traumatiske opplevelser hos én person berører ikke bare denne ene. Blir ett familiemedlem utsatt for et varig funksjonstap, får dette ringvirkninger til de andre i familien. Balansen forrykkes, og familiemedlemmene får kanskje andre roller i forhold til hverandre. Den ene ektefellen kan bli nødt til å ta imot hjelp, mens den andre blir nødt til å gi. Rollene kan endres eller bli snudd om. 33

34 Hva påvirker prosessen? Forholdene kan gjøre det vanskelig å forlate et omsorgstrengende familiemedlem for å dra på arbeid, gjøre ærender, opprettholde egne interesser og aktiviteter. Kanskje blir det vanskelig i det hele tatt å få litt tid for seg selv. Denne opplevelsen kan gi skyldfølelse. De føler at de burde være glad for at det ikke gikk verre, og at det er galt å tenke på seg selv. 34

35 Hva påvirker prosessen? Personlige faktorer Selvbilde og personlighet Ikke noe vi har, men noe vi får gjennom samvær og påvirkning Vi oppsøker situasjoner der vi får positiv respons Vi velger bort de områdene vi ikke mestrer Unngå utfordringer Eksempler fra hverdagen? Sum Viktighetsområder og individuelle forskjeller Spesielle områder man har bygd sin selvfølelse rundt Noen har mange (gir flere bein å stå på), noen har få (mer sårbart) Motivasjon Alle mennesker er motivert for et eller annet, og det er en sentral del av kartleggingen å finne ut HVA dette er Sviktende motivasjon kan henge sammen med dårlig selvbilde eller sviktende forventninger fra omgivelsenes side Mangel på initiativ kan også være et tegn på depresjon 35

36 Hva påvirker prosessen? Personlige faktorer Kontroll over eget liv Opplevelsen av IKKE å ha kontroll over eget liv kan være sykdomsfremkallende i seg selv Det er en ønsket adferd i kurativ medisin å gi fra seg kontroll og avgjørelser til fagfolkene. Denne adferden kan lett overføres til rehabiliteringen. Det er de greie brukerne som overlater nøkler, hus og kontroll til personalet Tap, sorg og krise Både sorg og krise utløses av tap Det er ikke bestemte hendelser som skaper kriser, men hvordan den enkelte opplever hendelsen Krisebegrepet brukes om situasjoner som man ikke er i stand til å mestre og forstå Evnen til å mestre kriser svekkes ikke med alderen, men eldre opplever ofte tap i rask rekkefølge og dette kan øke risikoen for krise Sorg er en naturlig reaksjon på tap Krise oppleves når man ikke mestrer situasjonen man kommer opp i Mestringsstrategier Handler om erfaringer og hvordan den enkelte har lært seg å takle utfordringer Vår utfordring er å finne hvilke mestringsstrategier brukeren er vant til å bruke Få dem til å tro på sine egne evner til å løse problemer, til å tenke løsninger og muligheter Vi har lett for å gå inn i rollen som den som ordner og fikser kan gi lært hjelpeløshet 36

37 Individuell Plan Oversikt over tiltak og tjenester bruker trenger for å leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig IP er en overordnet plan, andre planer som f eks IOP i skolen bør samordnes med IP Være et verktøy for samarbeid mellom bruker og tjenesteapparat og mellom de ulike tjenesteyterne 37

38 Individuell Plan Hvem kan få? Ulikt fra kommune til kommune, noen steder må det søkes og man får et vedtak Noen brukere tror IP er en gave-pakke som gir flere tjenester, det er det ikke 38

39 Fordel med IP for bruker? Planen skal være helhetlig, koordinert og tilpasset, hva betyr det?? Helhetlig alle tjenester, rydde litt, fokus på ressurser, ansvar i egen prosess Koordinert tilbud henger sammen, aktører plikter å samarbeide Personlig koordinator bindeledd mellom bruker og aktuelle aktører. Fra plikter kommunen å utpeke en koordinator, dette uavhengig om bruker ønsker å utarbeide en IP Tilpasset assistanse ytes med respekt 39

40 Individuell Plan Lover og forskrifter Dette er altså ikke noe vi eller bruker bare har funnet på 40

41 Individuell Plan hvorfor ha? Tydeliggjør., mellom de instanser bruker mottar tjenester fra og mellom bruker og tjenesteyterne Først og fremst er IP et VERKTØY som letter arbeidet 41

42 Individuell Plan, hva skal stå? Bruker selv vet best., ulike fagfolk har oversikt over løsningsalternativ Tjenester til familiemedlemmer, f eks avlastning 42

43 Individuell Plan, hvem skal skrive? Hvis bruker ikke kan være med pga sin sykdom/skade, evt barn, så er det pårørende vi forholder oss til 43

44 Koordinators rolle Målet er ikke å fylle ut skjemaer/lage plan, men bidra til at bruker mestrer sitt eget liv Koordinator må parkerer seg selv i begynnelsen Må tåle at prosessen tar tid Må tro på brukers ressurser/muligheter Ved å lytte bygges brukers selvfølelse opp Et bra utgangspunkt å ikke vite hva en skal gjøre Motforestillinger fra andre kan bidra til det beste for bruker 44

45 Kommunikasjon Den gode samtalen Avklaring koordinator/bruker-rollen Samtalen som verktøy i målavklaring Forbered deg; hva er hensikten med samtalen, hva skal vi snakke om, hvem skal få være med, hvor skal samtalen foregå, hva kan skjære seg, kan jeg forhindre det? Hva er viktig for deg? Dialog = jeg forsøker å forstå andres kart over verden og deretter vise mitt Diskusjon = jeg forsvarer mine meninger og forbereder gjerne neste innlegg når den andre sender sitt budskap God regel å komme i dialog, da må jeg kunne lytte og forstå 45

46 Kommunikasjon Lytte Gi positiv oppmerksomhet kontakt Tie Bruke småord og lyttesignaler; ja, hm Døråpner; er det noe mer du vil si om det? Aktiv lytting; underliggende budskap, stemmer kroppsspråk/tonefall med ordene? 46

47 Kommunikasjon Stille gode spørsmål Hva er konsekvensen hvis.? Hva legger du i begrepet? Hva ønsker du å oppnå? Hvor mange er det som sier at? Er alle med.? Spørsmål? Hva vil skje hvis? Hva syns du /dere om møtet, hvordan oppleves det? Unngå uheldige spørsmål Du har vel lyst til? Tror du ikke at? Ja/nei-spørsmål 47

48 Fasit 1 Hjemmebesøk Evt med pårørende tilstede Observere bruker i vant miljø Be om å bli vist rundt i boligen Legg merke til detaljer; bilder, hobbyer, ryddig/rotete, søppel, skitne klær 48

49 Fasit 2 Sette små mål som er lett for bruker å nå Ikke si det er helt umulig for deg skjønner du, selv om du vet at du har rett Hjelp heller til med å finne gode delmål for det urealistiske målet Start på veien, hvor langt kommer du, kanskje må man svinge en annen vei 49

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer:

Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer: Regional rehabiliteringskonferanse 2010 Lillestrøm, 22. og 23. oktober 2014 Koordinatorrollen noen sentrale utfordringer: Fokus i koordineringsprosessen Organisering av tverrfaglighet Brukers advokat,

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen Martina Svensson, Skedsmo kommune 02.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren, Koordinerende enhet 1 Koordinerende enhet oppfølging og kurs for

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2 Brukerrolle Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Hva er en rolle?

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering

Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering HELSE OG SOSIAL VEILEDER TIL ANSATTE Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering 2. trykk august 2015 «Hverdagen er så synlig, at den blir usynlig.» Marianne Gullestad (norsk sosialantropolog, 1989)

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Helhetlig personorientert pasientforløp

Helhetlig personorientert pasientforløp Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer