Støtteark til del 4. Rehabiliteringsprosessen Individuell plan
|
|
- Margrete Gunn Dahle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Støtteark til del 4 Rehabiliteringsprosessen Individuell plan
2 Arbeidsprosessen Hver gang en person begynner med rehabilitering er det som å starte et nytt prosjekt, der vi starter med blanke ark og jobber systematisk framover. Arbeidsprosessen er delt i 7 faser. Som regel gjennomgås alle fasene flere ganger som en spiral. Situasjonen for den enkelte bruker kan være veldig forskjellig, alt etter hvem brukeren er og hvor i systemet vi møter han eller henne. 2
3 Kartlegging Denne første fasen er to-delt. Først foretas kartlegging og innhenting av informasjon. Deretter settes dette inn i en sammenheng helhetsvurdering. En god kartlegging er avgjørende for videre arbeid. Den skal sørge for at vi gjør de riktige tingene til riktig tid. Kartleggingen er også vesentlig for at vi skal skape positive forventninger til resultatet både hos personalet og hos brukeren Er vi flinke til å kartlegge, øker muligheten for at framgangen under rehabiliteringen blir vedlikeholdt etterpå ved at brukerens ressurser brukes og stimuleres gjennom daglig aktivitet 3
4 Kartlegging Ikke et forhør Lytte og følge opp de signaler en får Hva er viktig for den enkelte Sterke sider FØR de svake Hva gir akkurat DENNE personen en opplevelse av verdighet? Brukeren er spesialisten på seg selv! Interesser og prioriteringer, vaner og rutiner Kartlegge viktighetsområder (livsverdier) HVA er personen motivert for? 4
5 Kartlegging ALLE har ressurser, det er om å gjøre å se detaljene! et morgenstell kan bestå av ca 90 enkelthandlinger = alle klarer noen Konsekvent spørre hva brukeren kan, hvordan han gjør ting, IKKE hva han trenger hjelp til Hva er problemet, hvor stort er det = hva skyldes det? Helhetsvurderingen er viktig, finne sammenhengen, legge puslespillet Utfordringer Ikke bli problemorienterte Kommunikasjon (tverrfaglig ) Ikke vær for kjapp med tiltakene, de kan være feil 5
6 Vurdering Hva kan gjøres i forhold til brukerens ressurser og problemer Vurdere rehabiliteringsmulighetene/ -potensialet Helhetsvurderingen settes opp mot løsningsmulighetene som finnes for å imøtekomme brukerens behov Løsningsmuligheter er de metoder vi kjenner til og kan utføre innenfor rehabiliteringsvirksomheten og innenfor de ressursrammer som er gitt 6
7 Vurdering Hvilke mål er realistiske? Hvilke muligheter har bruker til å nå målene? Hva slags medisinske og tekniske muligheter fins? Hvilken personlig innsats og hvilke ressurser vil bli nødvendig fra brukers side for å nå målene? Starte et sted der brukeren kan se resultater fort På et område som er viktig for bruker 7
8 Vurdering Noen brukere vil revurdere sine mål De aller fleste av oss ser ingen hensikt i å ta ut hele treningspotensialet vårt, det kan være andre viktigere ting For eksempel trene til Birkebeiner-rennet Rehabilitering kan ikke og skal ikke presses på folk! Rehabilitering er ikke svaret på alt 8
9 Vurdering Hvor mange instanser må inn i bildet? Hvor skal rehabiliteringen foregå? Døgninsitusjon Daginstitusjon 1.-linjetjenesten 2.-linjetjenesten Hjemme 9
10 Vurdering Brukerens utgangspunkt Personens fysiske, psykiske, sosiale og medisinske utgangspunkt Brukerens innsats Personlige ressurser, innsatsvilje, nettverk, materielle ressurser, tålmodighet, godt humør og stå-på-vilje Omgivelsenes krav og muligheter Samfunnet generelt, nærmiljø spesielt = tilgjengelighet, rettigheter, transport, boligpolitikk, kultur osv Rehabiliteringstjenestens innsats Faglig kompetanse = stimulering, trening, tekniske hjelpemidler, boligtilpasning, nettverksarbeid, sorgarbeid samt økonomiske og materielle ressurser 10
11 Vurdering Treningsmuligheter = rehabiliteringsmuligheter??? Treningsmuligheter er de mulighetene som ligger i trening kan bruker nå målet sitt ved trening? Rehabiliteringsmuligheter er mulighetene til gjenvinning eller bevaring av livskvalitet og verdighet i en større sammenheng mye mer enn bare trening 11
12 Vurdering Hva med urealistiske forventninger? Har helsepersonell alltid rett? Mirakler har skjedd før Både brukerens pågangsmot og personalets tro på brukers ressurser er viktig Ikke gi opp før man har prøvd! Utfordringene økes etter hvert! Klamre seg til håpet få bearbeidet sorg! 12
13 Mål Hva skal vi satse på? Arbeidet med å sette mål er en mulighet for å bearbeide følelser og reaksjoner på det som har skjedd. Brukeren må da begynne å danne seg et bilde av framtiden og tenke konkret på hvordan han/hun kan gjøre noe med situasjonen Det bør ikke være for mange mål 13
14 Mål Langsiktige mål: Motiverende Utgangspunkt i noe brukeren forbinder med en verdig livssituasjon Kortsiktige mål: Konkrete steg på veien mot de langsiktige Være relatert til en aktivitet eller en situasjon Kunne nåes i nærmeste framtid Kunne evalueres slik at vi kan se at målene er nådd 14
15 Mål Være representative Ha symbolverdi Nye mål tilføyes etter hvert som de første nås Brukeren må kunne identifisere seg med dem, det er viktigere enn hvordan de skrives Skille mellom mål og tiltak!! 15
16 Mål Alternative kortsiktige mål: Jeg skal bli sterkere i beina avhengig av å bli sterkere for å nå målet; lite målbart, styrketrening er eneste mulighet Jeg skal gå ned trappa å gå er den eneste muligheten for å komme seg til solbenken Jeg skal komme meg ned trappa rommer begge mulighetene, viser at det viktigste er å komme seg ned trappa. Åpner for mulighet for trappeheis eller bæring. Styrketrening og trappetrening blir tiltak, midler eller muligheter for å nå målet 16
17 Viktig Disse tre trinnene; kartlegging, vurdering og mål er av avgjørende betydning! Har du liten tid, så vent med tiltakene Målene kan justeres etter hvert som man får ny innsikt! Å sette mål kan være uvant for bruker, man må passe seg for å styre brukeren for mye. Ta heller utgangspunkt i noe han eller hun har sagt! 17
18 Valg av tiltak Hva skal gjøres? Hvordan? Hvor? bevisstgjøre personalet på hva som er hensikten med det enkelte tiltaket bidra til viktige avklaringer sammen med bruker 18
19 Valg av tiltak individuell plan Tiltakene knyttes sammen med målene Både bruker og personalet forplikter seg Brukers ansvar komme fram Det er ikke personalet som skal rehabilitere brukeren, men bistå han i prosessen KOMMER MER OM DETTE SENERE 19
20 Gjennomføring Rett og slett gjøre det som står i planen. Er noen uenig, må planen diskuteres og revideres Ingen kan endre målene uten teamets inkludert brukerens deltakelse Viktig med oppmuntring!! Veilede Støtte Peke på framgang Holde brukerens oppmerksomhet rettet mot mulighetene som fins i framtiden Motivasjon og oppbygging av selvbilde 20
21 Gjennomføring Uforutsette ting kan dukke opp Nytt slag Et fall Ikke være så bundet av planen at den ikke kan endres fleksibelt i takt med nye behov som dukker opp.. 21
22 Gjennomføring Hvis prosessen tar for lang tid, kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe for alle Må planen endres? Skal rehabiliteringsprosessen avsluttes? Skal målene endres? Vi må være oppmerksomme på de psykiske problemene som kan oppstå ved å leve med et funksjonstap 22
23 Gjennomføring Boikott og motstand Kan skyldes at : Alle er ikke tatt med i prosessen Noen føler planen er tredd ned over hodet på dem Noen har tatt bestemmelser for andre Har man ikke deltatt i planarbeidet skjønner man kanskje ikke kompromissene som er inngått Knappe ressurser kan gi etiske dilemma; hvem skal jeg hjelpe??? 23
24 Evaluering To typer evaluering Den ene skjer som en kontinuerlig del av samhandlingen mellom bruker og personale underveis i prosessen Den andre skjer i samlet team etter avtalte tidspunkt Halvtidsevaluering Sluttevaluering Tidspunkt for dette bør stå i planen Tar utgangspunkt i målene Sjekker om tiltakene fører fram Kan IKKE gjøres uten å trekke inn brukerens meninger og opplevelser 24
25 Evaluering Evaluering i samlet team også når: Det skjer endringer som krever at målene forandres Utskriving framskyndes Utskriving utsettes IP må endres pga endrede forhold eller ny innsikt Evaluering av mål MÅ gjøres samlet slik at alle jobber i samme retning Pårørende og eksterne samarbeidspartnere trekkes inn Nettverksmøte kan bli aktuelt 25
26 Evaluering Evaluering er en mulighet Til å reflektere Til å få bedre forståelse Se om tiltakene er riktige Ikke ukritisk fortsette med de samme aktiviteter i det uendelige Åpner for å bestemme når det skal ta en slutt Er brukeren blitt avhengig av oss? Brukeren kan si hva han/hun mener om tilbudet og samarbeidet 26
27 Oppfølging Planen bør inneholde: Hva skal gjøres? Hvem gjør hva? Hvor lenge skal oppfølgingen vare? Målet er å gi bistand der bruker ikke klarer seg selv Tiltak som er nødvendige for å opprettholde oppnådd resultat fra rehabiliteringen 27
28 Oppfølging Målet med rehabilitering er at brukeren skal fungere som et integrert medlem i sitt naturlige miljø. På et eller annet tidspunkt er det derfor naturlig at andre kommer inn på arenaen, og at helsepersonell trekker seg ut. Noen vil derimot ha behov for supplering med Trening Behandling Pleie Hjelpetiltak 28
29 Oppfølging Når det gjelder kroniske eller progredierende lidelser, vil hovedoppgaven bli bevaring av verdighet, mens det i perioder vil være nødvendig å sette inn en ekstrainnsats for å bremse en negativ utvikling eller justere planen At rehabilitering er tidsavgrenset, skal ikke være til hinder for å ivareta rehabiliteringsbehovet til mennesker som vil trenge bistand i perioder for å forebygge eller forsinke funksjonstap Også der problemer er kroniske, bør man ta pauser i oppfølgingen. Ikke minst er dette viktig for at personen skal bli bevisst på sine egne behov og få delta i hverdagen uten innblanding fra hjelpeapparatet 29
30 Oppfølging Vi har lett for å ta totalansvar for bruker; å innse at brukeren kan klare seg uten oss, eller at andre kan klare noe bedre enn oss, kan være lettere sagt enn gjort! Kan arbeidskolleger følge opp? Kan kulturetaten tilby noe? Kan bruker gå på vanlig treningssenter? BRUK DET ALLMENE TILBUDET I LOKALSAMFUNNET!! 30
31 Hva påvirker prosessen? Eksempel: Anne Holm var glad i kunst. Hver søndag tok hun bussen inn til byen, møtte venninnene, gikk på utstilling og café. Etter hvert ble hun mer skrøpelig til bens, hun kunne fint gå til holdeplassen, men det var tungt å stå og vente, vanskelig å komme inn i bussen pga høye trinn, bussen kjørte ofte før hun fikk satt seg. Anne sluttet med sine kunst-søndager. Hva er det som påvirker her?? Sum 31
32 Hva påvirker prosessen? Universell utforming FN s standardregler sier at samfunnet ikke skal være funksjonshemmende hva menes med det? Tilgjengelighet har en vid tolkning, innebærer forhold som Tilgang på informasjon Transport Kulturtilbud Fritidstilbud Nærmiljø Hvordan er det her hos oss?? Plenum-spørsmål.. 32
33 Hva påvirker prosessen? Traumatiske opplevelser hos én person berører ikke bare denne ene. Blir ett familiemedlem utsatt for et varig funksjonstap, får dette ringvirkninger til de andre i familien. Balansen forrykkes, og familiemedlemmene får kanskje andre roller i forhold til hverandre. Den ene ektefellen kan bli nødt til å ta imot hjelp, mens den andre blir nødt til å gi. Rollene kan endres eller bli snudd om. 33
34 Hva påvirker prosessen? Forholdene kan gjøre det vanskelig å forlate et omsorgstrengende familiemedlem for å dra på arbeid, gjøre ærender, opprettholde egne interesser og aktiviteter. Kanskje blir det vanskelig i det hele tatt å få litt tid for seg selv. Denne opplevelsen kan gi skyldfølelse. De føler at de burde være glad for at det ikke gikk verre, og at det er galt å tenke på seg selv. 34
35 Hva påvirker prosessen? Personlige faktorer Selvbilde og personlighet Ikke noe vi har, men noe vi får gjennom samvær og påvirkning Vi oppsøker situasjoner der vi får positiv respons Vi velger bort de områdene vi ikke mestrer Unngå utfordringer Eksempler fra hverdagen? Sum Viktighetsområder og individuelle forskjeller Spesielle områder man har bygd sin selvfølelse rundt Noen har mange (gir flere bein å stå på), noen har få (mer sårbart) Motivasjon Alle mennesker er motivert for et eller annet, og det er en sentral del av kartleggingen å finne ut HVA dette er Sviktende motivasjon kan henge sammen med dårlig selvbilde eller sviktende forventninger fra omgivelsenes side Mangel på initiativ kan også være et tegn på depresjon 35
36 Hva påvirker prosessen? Personlige faktorer Kontroll over eget liv Opplevelsen av IKKE å ha kontroll over eget liv kan være sykdomsfremkallende i seg selv Det er en ønsket adferd i kurativ medisin å gi fra seg kontroll og avgjørelser til fagfolkene. Denne adferden kan lett overføres til rehabiliteringen. Det er de greie brukerne som overlater nøkler, hus og kontroll til personalet Tap, sorg og krise Både sorg og krise utløses av tap Det er ikke bestemte hendelser som skaper kriser, men hvordan den enkelte opplever hendelsen Krisebegrepet brukes om situasjoner som man ikke er i stand til å mestre og forstå Evnen til å mestre kriser svekkes ikke med alderen, men eldre opplever ofte tap i rask rekkefølge og dette kan øke risikoen for krise Sorg er en naturlig reaksjon på tap Krise oppleves når man ikke mestrer situasjonen man kommer opp i Mestringsstrategier Handler om erfaringer og hvordan den enkelte har lært seg å takle utfordringer Vår utfordring er å finne hvilke mestringsstrategier brukeren er vant til å bruke Få dem til å tro på sine egne evner til å løse problemer, til å tenke løsninger og muligheter Vi har lett for å gå inn i rollen som den som ordner og fikser kan gi lært hjelpeløshet 36
37 Individuell Plan Oversikt over tiltak og tjenester bruker trenger for å leve et så aktivt og selvstendig liv som mulig IP er en overordnet plan, andre planer som f eks IOP i skolen bør samordnes med IP Være et verktøy for samarbeid mellom bruker og tjenesteapparat og mellom de ulike tjenesteyterne 37
38 Individuell Plan Hvem kan få? Ulikt fra kommune til kommune, noen steder må det søkes og man får et vedtak Noen brukere tror IP er en gave-pakke som gir flere tjenester, det er det ikke 38
39 Fordel med IP for bruker? Planen skal være helhetlig, koordinert og tilpasset, hva betyr det?? Helhetlig alle tjenester, rydde litt, fokus på ressurser, ansvar i egen prosess Koordinert tilbud henger sammen, aktører plikter å samarbeide Personlig koordinator bindeledd mellom bruker og aktuelle aktører. Fra plikter kommunen å utpeke en koordinator, dette uavhengig om bruker ønsker å utarbeide en IP Tilpasset assistanse ytes med respekt 39
40 Individuell Plan Lover og forskrifter Dette er altså ikke noe vi eller bruker bare har funnet på 40
41 Individuell Plan hvorfor ha? Tydeliggjør., mellom de instanser bruker mottar tjenester fra og mellom bruker og tjenesteyterne Først og fremst er IP et VERKTØY som letter arbeidet 41
42 Individuell Plan, hva skal stå? Bruker selv vet best., ulike fagfolk har oversikt over løsningsalternativ Tjenester til familiemedlemmer, f eks avlastning 42
43 Individuell Plan, hvem skal skrive? Hvis bruker ikke kan være med pga sin sykdom/skade, evt barn, så er det pårørende vi forholder oss til 43
44 Koordinators rolle Målet er ikke å fylle ut skjemaer/lage plan, men bidra til at bruker mestrer sitt eget liv Koordinator må parkerer seg selv i begynnelsen Må tåle at prosessen tar tid Må tro på brukers ressurser/muligheter Ved å lytte bygges brukers selvfølelse opp Et bra utgangspunkt å ikke vite hva en skal gjøre Motforestillinger fra andre kan bidra til det beste for bruker 44
45 Kommunikasjon Den gode samtalen Avklaring koordinator/bruker-rollen Samtalen som verktøy i målavklaring Forbered deg; hva er hensikten med samtalen, hva skal vi snakke om, hvem skal få være med, hvor skal samtalen foregå, hva kan skjære seg, kan jeg forhindre det? Hva er viktig for deg? Dialog = jeg forsøker å forstå andres kart over verden og deretter vise mitt Diskusjon = jeg forsvarer mine meninger og forbereder gjerne neste innlegg når den andre sender sitt budskap God regel å komme i dialog, da må jeg kunne lytte og forstå 45
46 Kommunikasjon Lytte Gi positiv oppmerksomhet kontakt Tie Bruke småord og lyttesignaler; ja, hm Døråpner; er det noe mer du vil si om det? Aktiv lytting; underliggende budskap, stemmer kroppsspråk/tonefall med ordene? 46
47 Kommunikasjon Stille gode spørsmål Hva er konsekvensen hvis.? Hva legger du i begrepet? Hva ønsker du å oppnå? Hvor mange er det som sier at? Er alle med.? Spørsmål? Hva vil skje hvis? Hva syns du /dere om møtet, hvordan oppleves det? Unngå uheldige spørsmål Du har vel lyst til? Tror du ikke at? Ja/nei-spørsmål 47
48 Fasit 1 Hjemmebesøk Evt med pårørende tilstede Observere bruker i vant miljø Be om å bli vist rundt i boligen Legg merke til detaljer; bilder, hobbyer, ryddig/rotete, søppel, skitne klær 48
49 Fasit 2 Sette små mål som er lett for bruker å nå Ikke si det er helt umulig for deg skjønner du, selv om du vet at du har rett Hjelp heller til med å finne gode delmål for det urealistiske målet Start på veien, hvor langt kommer du, kanskje må man svinge en annen vei 49
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerBRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned
BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,
DetaljerInnledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for
Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerHVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/
HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerEN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell
DetaljerHverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen
Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE
PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerVeileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001
Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerCasebasert Refleksjon
Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerTenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?
Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerInnsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag
Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe
DetaljerAktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008
Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerNyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling
Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Godt nytt år. Hvilke ønsker har du for 2013? Jeg mener ønsker i stedet for forsetter. Forsetter er for mange sånt som raskt går av moten i midten av
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerHelhetlig personorientert pasientforløp
Helhetlig personorientert pasientforløp -Jakten på mulighetene! Frøydis Nermoen, tilsynslege og lege i demensteam Cecilie Aalborg, spesialsykepleier og demenskoordinator Jakten på mulighetene! Case: Kvinne
DetaljerFamilieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerHvordan ta vare på deg selv og pasienten
Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Om profesjonalitet i behandlerrollen Slik Gro Opseth og Gustav Bjørke ser det NFF s fagdager Domus Athletica 15. juni 2012 1. Det første møtet You never get a second
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerIndividuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?
Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer
DetaljerTryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke
Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerPLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016
VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerPROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN
PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN 1 Innholdsfortegnelse PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN... 3 Avklaring om individuell plan skal utarbeides... 3 Starten på planprosessen... 3
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
Detaljernødvendig rådgivning
Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerSaman for ein betre kommune
Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
Detaljer