Marita Ung konsert EKSTREMT BRA OG RUSFRITT!

Transkript

1 N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r å r g a n g SIDE 7 SIDE 8 SIDE 6 Forebyggende HASJ GJØR NOE MED HODET DITT Marita Ung konsert EKSTREMT BRA OG RUSFRITT! Bjørn Storm Johansen SONINGEN - EN NY START Foto: Bjørn Olav Thune

2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Jeg er stolt Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: marita@marita.no Webside: Bankgiro: Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic Det første som slo meg da jeg gikk gjennom innholdet til denne utgaven av Maritanytt, er at jeg blir stolt! Stolt av alle de flotte menneskene som jobber her og gir av livet sitt til andre. Stolt over de verdier og holdninger som de signaliserer. Stolt av resultatene som innsatsen deres medfører. De fire som vi presenterer på side 12 og 13, er bare noen av de som jobber i Maritastiftelsen. Vi vil komme tilbake med flere slike presentasjoner i kommende nummer av Maritanytt, for vi har mange å ta av. Pr. dags dato jobber det 46 personer i Maritastiftelsen. 34 av disse er lønnet i ulike stillingsbrøker, de øvrige er ansvarspersoner og personer i arbeidstiltak. I tillegg til disse har vi mellom frivillige som gjør en formidabel innsats i ulike deler av virksomheten. Bak oss alle står et oppegående og aktivt styre, som er til stor hjelp og inspirasjon samtidig som de passer på at virksomheten ledes på en forsvarlig måte. Som du skjønner, vi blir litt av en gjeng når vi samles. Den 30. november møtes hele flokken på det årlige julebordet som Bølgen & Moi spanderer også i år. Fantastisk! Samhandling Noe av det som er unikt med Maritastiftelsens arbeid, er den gode og smidige samhandlingen mellom de ulike avdelingene. Her har mange mye å lære. Les Bjørn Olavs hjertesukk i artikkelen Jeg går for gull, hvor han lar oss få møte en innsatt som har brukt soningen til å utvikle seg positivt gjennom utdanning og på andre måter, men som nå har blitt utvist bare en uke før hans kone fødte en ny norsk statsborger, som dessverre ikke kan ha kontakt med sin pappa. Vi i Maritastiftelsen har forståelse for at utvisning noen ganger er eneste løsning, men som Bjørn Olav sier, vi ønsker oss en selvstendig og grundig vurdering av den enkelte sak hvor UDI og Justisdepartementet kunne samarbeidet bedre med Kriminalomsorgen og slike som oss som har lang erfaring med denne gruppen. Hvordan er det mulig at fengselet kan legge ting så godt til rette for denne unge mannen, mens en liten setning i et dokument i UDI kan velte hele drømmen? spør Bjørn Olav, mens han påpeker at den ene etaten motarbeider den andre hos våre statlige myndigheter. UDI gjorde en feil da de utviste Hiep Tran som vi har skrevet en del om i tidligere nummer av Maritanytt. Dersom han hadde vært så håpløs som de mente, ville han helt klart ha vendt tilbake til sin kriminelle livsstil i dag etter å ha blitt sendt tilbake til Vietnam helt uten oppfølging og hjelp. Men han lever et lovlydig liv, på tross av alle problemene han har møtt. Han kunne vært en ressurs på samme måte som Bjørn Storm Johansen, som du får møte på side 6-7. Men vi gir ikke opp, selv om vi av og til blir motarbeidet og opplever enkelte tilbakeslag. Takk til alle dere som oppmuntrer oss og står med oss i arbeidet!

3 MARITASTIFTELSEN 25 år Merk deg: Jubileumsmarkering i Filadelfia Oslo lørdag 24. oktober kl Trond Moi, Hans-Inge Fagervik og Jan Groth har meldt sin ankomst. Himmelsk Sommer-bandet med Arild Stav kommer. Flere overraskelser i vente! Følg med på marita.no for nærmere program og detaljer. Jubileumsmarkeringen arrangeres i det samme lokalet hvor frøet til Maritastiftelsen ble sådd elleve år før navnet ble lansert: 2. pinsedag i 1973 ble morfinisten Leiv Holstad invitert inn på en konsert med Arnold Børud og Mini-Tvers i Filadelfias lokaler i St.Olavsgate, Oslo. Dagen etter at Leiv var blitt bedt for på denne konserten, var morfinabstinensene borte. Han la seg inn på rehabilitering og ble rusfri. I 1975 besøkte Leiv skoleklasser for første gang og advarte ungdommer mot å begynne med rus. Dette var den spede begynnelsen til det mangfoldige arbeidet som i dag er kjent som Maritastiftelsen. I 1984 ble Maritastiftelsen etablert, og den første Maritafilmen, Marita I et do- kument fra noen som overlevde, ble vist på skoler og fikk mye oppmerksomhet i media. Aktiviteten på skolene ble trappet opp og flere tidligere narkomane reiste med Maritafilmen over hele Norge på skoler, konfirmantgrupper, ungdomsklubber, foreldremøter og militærleirer. Behovet for vårt arbeid er dessverre større enn noen gang. Flere tusen rusmisbrukere er døde i løpet av disse årene, og mange nye er kommet til. Vår visjon er å forhindre at ungdom begynner å ruse seg, samt hjelpe dem som har blitt rusmiddelavhengige til et nytt og meningsfullt liv uten rus. Et eget presentasjonsnummer om Maritastiftelsens arbeid er nå på lager. Dette distribueres ikke i posten. Bladet inneholder masse intervjuer og artikler og er en slags samleutgave med utvalgte artikler fra de tre siste årene i ny design. Kan du tenke deg å dele ut eller selge bladet for kr 50,- per stk? Ta kontakt og vi sender deg bladene. Send mail til marita@marita.no MARITANYTT :: Nr

4 Av Bjørn Olav Thune Det klinger ennå i ørene mine. Ordene Jeg går for gull! har jeg hørt i et sparsomt utrustet besøksrom på et av Oslos fengsler. En ung mann slåss for sitt liv. Han jobber hardt med seg selv. Skolefagene studeres flittig og han har meget gode karakterer. Han snakker med meg om familien, eksamener og framtidsplaner. Det går mot slutten på soningen, og han søker seg inn på høyere utdanning. Han skal bli far igjen snart. Han håper Maritastiftelsen kan være nye venner og at det finnes et nettverk han kan bygge opp en ny framtid sammen med. 4 MARITANYTT :: Nr

5 Han snakker flytende norsk, tilhører et annet folkeslag, men er like fullt norsk statsborger. Mor og far, kona, flere søsken og hans egne barn er alle norske statsborgere. Han har blitt lagt merke til av fengselsb e- tjentene. En gang sa han til meg: De sier at jeg har så mange ressurser, og at hvis jeg bruker all den energien min på lovlige ting i stedet for kriminalitet, vil jeg få et godt liv. Jeg har bestemt meg. Han er også full av lovord om Maritastiftelsen og hva det betyr at vi kommer på møter og på besøk. Høyskole eller utvisning? Månedene går og vi treffes mange ganger. Neste gang jeg kommer er han ikke like optimistisk. Jeg må fortelle deg noe. Jeg skal utvises! Er alt jeg har jobbet med forgjeves? Må jeg bli kriminell for å overleve? De vil sende meg til et sted der eksamenspapirene er verdiløse. Nei, sier jeg, du trenger så visst ikke å bli kriminell igjen, men jeg forstår at du er skuffet, og ikke ser noen lysning. Ja, nå trenger jeg noen som virkelig kan holde meg i ørene. Hvordan greier du å holde fokuset på eksamener nå, med all usikkerhet som truer? undres jeg. Jeg går for gull! sier han nok en gang. Det føles dypt urettferdig, men det er jo jeg som har rotet til livet mitt, det er jo derfor jeg har sittet her en god stund. Men nå vil jeg snu ryggen til det, slik som dere snakker om på samlingene deres. Jeg forsøker å sette litt mot i ham: Menneskene som bestemmer over deg engasjerer seg ikke følelsesmessig. De er ikke opptatt av å sette seg inn i din sak, egentlig. De har knapt tid til å gjøre noe annet enn å forholde seg til lover og prinsipper. Dette har vi sett flere ganger i det siste. Jeg har forståelse for at i enkelte tilfeller er utvisning den beste løsningen, men regelen blir for generell. Samhandling? Tankene farer gjennom hodet mitt. Hvordan er det mulig at fengselet kan legge ting så godt til rette for denne unge mannen, mens en liten setning i et dokument hos et annet departement kan velte hele drømmen? Kan vi drømme om at samhandling blir noe mer enn et fint ord i resolusjoner og stortingsmeldinger? Samhandling? Ja, NAV er jo ment å være en samhandling mellom trygde-, sosial- og arbeidskontoret. En slik oppfinnelse kunne det vært mellom UD, Justisdepartementet og Kriminalomsorgen også? I et hjørne sitter noen og lager en plan, for den innsatte, kall det gjerne en IP en individuell plan. I andre enden sitter byråkrater og bestemmer at dette mennesket fortjener ingen individuell plan i Norge. Du gjorde en feil og det står i teksten at da kan du miste statsborgerskapet, er meldingen. Jeg snakker ikke om automatikk, men en selvstendig og grundig vurdering i hver sak, og da tror jeg denne ville passere nåløyet og få lov til å gå opp til en ny eksamen i sitt statsborgerskap. Tro og holdning Her er det ingen nåde, ingen tilgivelse. Heller ikke du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel. Og da kan du rette oppatt alle feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårå kvell slik Prøysen sang. Visa har fått en annen vri nå. Jeg så han da han hørte suset over furukrona, så gnisten i blikket hans, men nå trengs det nye vindpust. Nå tar jeg sats og gjentar: Du, du trenger ikke bli kriminell og fikse tingene slik som før. Jeg vet ikke om du har den samme tro som oss i Maritastiftelsen, vi har jo snakket om disse tingene også, men du må selv bestemme deg for din vei videre. Det som teller i livet er hvilken holdning du har, og hvordan du takler motgang. Det utgjør forskjell på suksess og fiasko, sier jeg til kameraten min. Jeg skjønner konsekvensene, sier han og nikker. Ja, det er ikke den mest lettvinte veien som er den enkleste. Det innhenter deg lenger framme, selv de tingene som er i gråsonen. Han er enig og klandrer seg selv mer enn de som nå stikker kjepper i hjulene for ham og nekter ham høyskoleutdanning. Hva skal jeg si? Får jeg sjansen til å bety mer for ham, eller blir han borte for oss? Jeg minner ham på at hvis han vil, er det en som har lovet å være med ham alle dager, uansett hvor han må dra og hvor han må leve. Det går selvfølgelig an å bite tennene sammen uten å ta med Gud på laget, og nesten like viktig er det at du har selvtillit. La aldri noen få deg til å tro at du ikke er noe, og ikke fortjener noe godt her i livet. Konsekvenser - ingen nåde Han spør om jeg kommer igjen og jeg forsikrer ham om det. Aller mest har han lyst til å bli her og hjelpe oss som frivillig i en eller annen aktivitet for ungdommer. Men det får han vel neppe sjansen til, for de som kunne gjort en forebyggende innsats i kongeriket Norge, pleier ikke å få sjansen til det. Asiater, afrikanere og europeere må vekk. Dumhetene i fortiden må ikke glemmes. Jeg må spørre om en ting til: Står velkomstkomiteen klar når du går ut av porten her, eller skal jeg møte deg den dagen? Han smiler og svarer at familien kommer, og legger til: Tenk på de som sitter her inne og ikke har familie og venner. Dere kjenner jo noen av dem også, og besøker dem. Det må være forferdelig å ikke ha familie og sone. Jeg burde jo ha skjønt det, at denne dagen ville komme. Hadde det vært bedre å latt være å spørre om han ville ha besøk første gangen han tok kontakt? Vi får jo aldri fullført jobben vår når det er snakk om innvandrere, heller ikke for de med opphold og statsborgerskap, hvis de begår en utilgivelig synd. Det er ikke interessant nok, det angår bare de av oss som er nær mennesker og jobber med mennesker. De som lager lover lever i en annen virkelighet. Men vi miljøarbeidere, vi har god råd. Et lite hjertesukk Det handler om noe mer enn å stikke innom på besøk, eller å gi noen en plass på et asylmottak. Det er snakk om mer oppfølging enn å si lær deg norsk og oppfør deg ordentlig. Dette er ikke et innlegg som har med innvandringspolitikk å gjøre. Nei, det handler om samhandling, og er mitt lille hjertesukk. Jeg går ut i Grønlands gater. Køen foran Fattighuset er like lang som da jeg gikk forbi to timer tidligere. Mange utlendinger selger stoff åpenlyst ved elva og i Vaterlandsparken og ved Oslo S. Også hvite er ute i samme ærend. Intet nytt under solen, nei. MARITANYTT :: Nr

6 Soningen ble en ny start I dag hjelper Bjørn andre som sliter med vold, rus og angst. Kona Grete og datteren Bethina. Bjørn Storm Johansen, en sunn, nitten år gammel idrettsgutt med god oppvekst, møter tre kroppsbyggere på et helsestudio. Der og da bestemmer han seg: Sånn vil jeg også bli! Han slutter på skolen, flytter på hybel og begynner å trene som en gal, samtidig som han hiver innpå anabole steroider. Han havner i et kriminelt miljø, hekta på stoff og har ingen normale venner. Til slutt blir han domfelt for 39 voldssaker og soner til sammen fire år i fengsel. For en tid tilbake ga den nå 33-årige Bjørn Storm Johansen et intervju til avisen Vårt Land hvor han nevnte at møtet med Maritastiftelsen og fengselsprest Terje Auli var med på å stake ut en ny kurs for livet hans. Vi tok en prat med Bjørn og spurte om han kunne fortelle litt til Maritanytt, siden dette bladet leses av mange som sitter og soner. Han kom også inn på opplevelser han hadde under soningen i Oslo Fengsel, som ble avsluttet i Da jeg satt i Oslo Fengsel var opplevelsen av kirkefellesskapet noe som alltid ga meg fred og ro, selv om det kunne være høylytt. Jeg syns spesielt gjengen fra Maritastiftelsen virket utrolig ålreite og ekte. Uten tvil hadde de med seg noe som andre i rommet manglet, unntatt fengselspresten Terje, da. Jeg tenkte på hva det kunne være. Var det påklistra, eller tok de seg sammen for å være hyggelige den lille stunden i fengselet? Gang etter gang kom de tilbake og det var gjennomført, ekte og godt hver gang. Dette påvirket og inspirerte meg. Tenk at det finnes oppriktige mennesker som hjelper andre uten å ha noe igjen for det! Om fengselsprest Terje Auli sier Bjørn: Han er en kul prest og type, men samtidig som han er morsom og tvers igjennom god, er han det jeg kaller radikalt frelst. Den godhet og tålmodighet han viste meg gjennom enkeltsamtaler staket ut kursen for en ny framtid. Under soningen fikk du beskjed om at din beste streite kamerat, hadde mistet livet? Ja, da forsvant det siste, lille håpet jeg hadde. Dette var den eneste ikke-kriminelle vennen min som jeg kunne stole på etter soningen. Jeg raserte cella mi da jeg fikk høre det. Jeg ropte og skrek, hamret løs på veggene og knuste gjenstander. Plutselig ba jeg: Kjære Gud, er du der, så hjelp meg! Nå må du vise deg! Da hørte jeg meg selv si Jesus, et navn jeg aldri hadde tatt i min munn i hvert fall ikke på denne måten før. Da skjedde det noe underlig. Jeg sa navnet Jesus flere ganger og merket at aggresjonen og depresjonen avtok, så jeg fortsatte å nevne Jesus i dagene som fulgte. Etter soningen traff Bjørn flere som kalte seg frelst. Hans Petter Martinsen (HP), tidligere torpedo, var en tidligere kamerat som Bjørn oppsøkte. HP spurte om han kunne få be for ham. HP la hendene på hodet mitt og ba. Han avsluttet bønnen med å si i Jesu navn. I samme øyeblikk ble jeg klin edru, etter å ha vært på grensen til overstadig beruset. Jeg vet i dag at det var mitt første virkelige møte med Guds kraft, sier Bjørn overbevist. Bjørn sa ja til et rehabiliteringsopphold på Sørum Gård i Trondheim. Dette er et av sentrene i Stiftelsen KRAFT som Maritastiftelsen samarbeider med. På Sørum Gård hadde jeg gode, stabile personer rundt meg. Det er mye av det gamle opprørske livet i oss selv som vil ta styringen, derfor er det viktig med slikt fellesskap. Der fikk jeg ta steg for steg sammen med kristne. Det ble jobb og senere to år på bibelskole. Bjørn traff også Grete, hun som senere skulle bli kona hans. Fengselsprest Terje Auli viet Grete og Bjørn i Nidarosdomen i Han forteller også at han hadde en gammel samfunnsstraff. Han valgte å delta på sinnemestringskurs. Behandlerne syns dette fungerte så bra at de ville ha ham på andre siden av bordet. Han fikk muligheten til å utdanne seg som kognitiv terapeut med gratis utdannelse. Politiet og andre instanser benyttet ham som foredragsholder om voldsproblematikk. I en periode jobbet han ved Trondheim kommunes ressurssenter for barn og unge. Bruken av anabole steroider hadde gjort Bjørn steril. Etter at han hadde giftet seg fikk han samme beskjed av legen hvert år, og senest i desember 2007: Dessverre, du kan ikke bli far! Gleden var derfor stor da kona Grete kunne fortelle på selveste julaften 2007 at hun var blitt gravid. Datteren Bethina ble født ni måneder senere. Til Vårt Land uttalte Bjørn: Da jeg senere var inne til ny helsesjekk og fortalte legen at jeg var blitt far, holdt legen på å ramle av stolen. Gud har helbredet meg! sa jeg. Siden høsten 2007 har Bjørn jobbet ved 22b, et kontaktsenter i hjertet av Trondheim som drives av Normisjon. Bjørn er også predikant ut fra Salem menighet. Han har fått et helt nytt liv og er i dag opptatt av å hjelpe andre som sliter med vold, rus og angst. 6 MARITANYTT :: Nr

7 Bladet Vesterålen om Maritastiftelsens forebyggende arbeid: Mareno Leonhardsen Hasj gjør noe med hodet ditt Jan Dørum treffer stadig ungdommer. Her er han på Stovner Senter hvor dansegruppa Planet var innom Maritastanden. En herlig gjeng med ungdommer som ville høre om Maritastiftelsen. Hadde en fantastisk dag der oppe, med mange samtaler, og ca 250 Maritanytt ble delt ut! sa Jan. Han fikk ikke tildelt noen rolle i gruppa, men ga noen nyttige tips til ungdommene. Jan Dørum fra Maritastiftelsen på skolebesøk i Vesterålen. BØ: Begynn for Guds skyld ikke med stoff. Bestem deg nå. Og trekk deg unna, hvis du blir tilbudt. Rådet kommer fra tidligere narkomane, som besøkte Bø ungdomsskole i Vesterålen torsdag 12. mai. Vi fikk høre hvordan bruken utvikler seg, og hvordan man til slutt ender som kriminell for å skaffe seg nok stoff. Hasjen gjør noe med hodet ditt, slik at du får lyst til å prøve igjen, fortalte Jan Dørum, tidligere narkoman og kriminell. Det var sterke historier oppmerksom Bø-ungdom fikk høre i ungdomsskolens gymnastikksal. Det er lett å se på oss, og tenke at «det går bra til slutt». Men vi mister stadig venner, som dør av stoffmisbruk. Jan Dørum fortalte om milliongjeld, kriminalitet og fengselsopphold. Ødelagt familieliv og tapte venner. Om en tapt bror på grunn av stoffgjeld. Jeg fikk heldigvis hjelp. Men gjelda vil jeg betale på så lenge jeg lever. Dørum advarer mot å tro at subutex og metadon er enkel medisin ut av stoffmisbruk: Det finnes ingen lett vei ut. En advarsel til vil jeg gi dere: Er dere først rusa på alkohol, er det lettere å velge feil når dere blir budt narkotika. Dere vil gan- ske sikkert få tilbud før eller seinere. Hvis dere da røyker, er risikoen større for å prøve å røyke hasj. På rett vei Det er drøyt to år siden Cecilie Thomassen fra Harstad og mannen hennes, trønderen John Inge Thomassen, kuttet stoffbruken: 10. januar 2007 tok vi vårt siste trekk hasj, forteller de til Bladet Vesterålen. John Inge har bak seg mange år som stoffmisbruker. Han var liten, da han begynte å selge heimbrent i Trondheim. Herfra utviklet det seg til hyppig bruk, salg, og sterkere stoff. Man blir kynisk i forholdet til andre mennesker, fortalte han. John Inge advarte på det sterkeste mot å prøve narkotika: Begynn for Guds skyld ikke med stoff. Fra topp til bunn Kona Cecilie fra Harstad forteller om veien fra et tilsynelatende vellykket liv, gode karakterer, lærerskole og missestatus til avhengighet. Kanskje burde jeg tatt med bilder, som viser meg på det verste. Da så jeg ikke ut som noen miss, forsikrer hun. Misbruket begynte som 14-åring på en fest, Faksimile fra bladet Vesterålen. der jeg ble imponert av en gutt som var fem år eldre enn meg. Jeg turte ikke å si nei. Jeg var redd for å bli droppet. Det førte til års rusmisbruk. Jeg falt ut av lærerutdanninga etter et par år, selvfølgelig. Et dødt blikk møtte meg, når jeg så meg i speilet. Flere ganger var jeg svært nær selvmord, av oppgitthet. I dag er vi glade for at vi kan stå foran ungdommen og fortelle ei solskinnshistorie. Men det har ikke vært noen lett vei, forsikrer de to. MARITANYTT :: Nr

8 EKSTREMT BRA Hva skjer a? En sommerkveld rett før klokka åtte er det mange som sitter langs Karl Johan og koser seg. Gatesangere, artister, malere, shoppere og tiggere og et yrende liv. Ved Domkirken skrår jeg inn i Kirkegata og finner inngangen til Sub Scene, midt mellom Baronen og en annen pub i Kirkegata. Jeg er på vei til Sub Café, den rusfrie kafeen Marita Ung har for ungdom på fredager. Maritastiftelsens Musikkverkstedkonsert står det på plakaten på døra. I trappeoppgangen er det klistret opp drøssevis av plakater av artister og band som har vært her tidligere. Lydsjekken er nok i gang, det dunker allerede bra i konsertlokalet. Det er sommerens avslutningskonsert for musikkverkstedet. Dørene åpnes og ungdommen strømmer inn i det mørke lokalet. Selv var jeg ungdom i 70-åra, så jeg går bort og hilser på et foreldrepar og sier jeg kommer fra Maritanytt: Har dere ørepropper? spør jeg. Han nikker. Elin og Trond Samstad er kommet for å høre på dattera som spiller bassgitar (se forsidebildet): Det er et ekstremt bra tiltak, rusfritt, musikkorientert og gratis! Dattera vår har vært med på musikkverkstedet i tre år og jobber som frivillig i kafeen. Det virker som det er lett å komme inn i miljøet her. Trond oppfatter miljøet som klart positivt og har lagt merke til at det ikke er den konkurransementaliteten som preger andre miljøer for ungdom, noe han er glad for. Og så er det jo veldig bra at det er rusfritt, skyter Elin inn. Tåran Midtsund fra Marita Ung ønsker alle velkommen. Så er festen i gang og fem låter kommer på løpende bånd. Her er det gitarister, vokalister og trommiser med stå-på-vilje, trøkk og humør. Jenteband og gutteband heies fram av publikum. Noen ganger spiller instruktørene fra musikkverkstedet sammen med dem. Bildene i artikkelen taler for seg, bare synd at dere ikke får lyden, musikken og stemningen. I kafeen etter konserten slår jeg av en prat med en av de spillende trenerne Jonatan Hansen: Det er utrolig gøy å se et års arbeid på scenen. Jeg blir stolt av å se på dem. Noen av disse ble kjent med oss høsten-08 og begynte på musikkverkstedet. Musikken skaper fellesskap og forener. Jo- Foto: Bjørn Olav Thune Jenter som trommer og jenter som slår 8 MARITANYTT :: Nr Med bass og trommer blir det trøkk i magan!

9 Hva skjer a? Av Bjørn Olav Thune OG RUSFRITT natan syns det er gøy at samspillet blir bra. Han var sivilarbeider i Maritastiftelsen inntil sommeren -07. Nå er han en av ansvarspersonene på Marita Bo, så han blir med på laget videre. Elise Sandøy jobber frivillig i kafeen og flyttet til Oslo for å studere: Jeg hørte om Marita via bekjente. Jeg snakket med Gunn Akerholdt, en av lederne i Marita Ung og fikk greie på at de trengte hjelp i denne kafeen hver fredag. Her kan jeg være en positiv støtte i miljøet og gjøre en forebyggende innsats for ungdom. Dessuten liker jeg Maritastiftelsens klare profil. Elise sier det er ingen problemer å være med på frivillighet når hun kan både studere og jobbe på deltid. Nå skal hun begynne på rusinstitusjonen P22 som vernepleier, og da blir hun jo også en del av fellesskapet i Stiftelsen KRAFT, som Maritastiftelsen og fem andre forebyggende og rehabiliterende tiltak hører til. Det virker som folk trives i Marita Ung og blir med på lasset videre, enten de liker musikk, frivillighet eller rett og slett fellesskap og vennskap. Det er plass til flere på laget. Jeg kunne ikke se noen på reservebenken på Sub i kveld. Om ikke alle var på scenen så var alle på banen! Jeg var nok eldste mann til stede, med kamera og notatblokk, og kjente det rista litt, men så forsto jeg at jeg lente meg mot en høyttaler, og da var det ikke så rart at det rista. Hadde ikke ørepropp heller! Har du et bandinstrument (trommer, gitar, bass o.l) som støver ned eller som du vil gi bort til en god sak? Kontakt Kim på Marita Ungs musikkverksted: kim@marita.no Jonatan var sivilarbeider i Maritastiftelsen, nå er han ansvarsperson på Marita Bo og instruktør på musikkverkstedet. Han har det gøy! Det svinger, og ørepropper er obligatorisk for dem over 30! MARITANYTT :: Nr

10 Hva skjer a? Av Tina Holm Østad Er det sjøormen padlerne speider etter, mon tro? Foto: Anna Nikolaisen En strålende dag Det napper! Fisk er sunt! Mangen var stedet da fjorten eventyrlystne fra Marita Ung og Maritabutikken tok årene fatt og begav seg ut på kanotur i august. Etter tre timers padling kom gruppen mer eller mindre tørre frem til leirplassen. I naturskjønne omgivelser ble det fisket, badet og plukket utallig med blåbær. Noe som kom godt med da det ble stekt pannekaker på primus i lys av bål og lommelykt utover kvelden. De som våget å sove under åpen himmel ble holdt våkne av myggens larm, og måtte brått tidlig om morgenen skynde seg inn i teltene da det begynte å regne. Det er godt for fellesskapet og hyggelig å dra på tur. Noe som ble reflektert i den gode stemningen og mengder dårlig humor. En fin avslutning på sommeren. 10 MARITANYTT :: Nr

11 Styreleder Gunnar Dehli utfordrer Av Bjørn Olav Thune Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi. Maritastiftelsens årlige fellesskapsdag ble avholdt på Bakken, Malmøya, onsdag 19. august, og samlet de fleste av Maritas ansatte foruten stiftelsens styre. Været var strålende og det var lagt opp til aktiviteter som fiske, frisbee, crocket, kubb og badmington, foruten god tid til å prate sammen. På Malmøya er det også rom for små filosofiske piruetter, som noen foretrakk. Etter en rekelunsj med de ansatte ble det samling med styret for Maritastiftelsen. Gunnar Dehli, styreleder, ledet samlingen kl med tema Før vi legger planer..., hvor vi tenkte kreativt sammen. Gunnar holdt et innlegg om hvordan en organisasjon hele tiden må være i forandring og forbedring for å vokse og utvikle seg. Hvis ikke, dør den. Hvilke forandringer ønsker vi i stiftelsen? For at vi skal kunne være effektive og jobbe godt sammen må vi ikke dra i ulike retninger, men kunne tenke sammen og bli enige om retningen. Vi trenger en strategiplan, en retningsgivende plan for hvordan jobben skal gjøres de neste fire år. Bare slik kan vi realisere langsiktige mål. I dag har vi flere kjente tjenester og kjente brukere. Løsningen for å utvikle en organisasjon er konsolidering, å tenke ut nye brukere, nye tjenester og ha en tjenesteutvikling, samtidig som vi sikrer kvaliteten i det vi holder på med som er liv laga. Analysen En strategiplan handler mye om prioritering. Vi må være realistiske og forstå at vi ikke kan gjøre alt på èn gang. Når vi velger noe, velger vi samtidig bort noe annet, og kanskje lar det komme senere eller prioriterer det lenger ned på lista. Ansatte og styremedlemmer ble delt inn i fire grupper for å foreta en SWOT-analyse (strengths, weaknesses, options, threats). Alle de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene vi kunne komme på om Marita som organisasjon ble skrevet ned. Etter et kvarter byttet alle tema slik at alle fikk vært med på alle fire temaene. Alle gruppearbeidene ble samlet inn og veggene ble dekorert med resultatet. Drømmer Så var det tid for å drømme litt sammen. Hvordan vil Maritastiftelsen se ut i 2014 og hva holder vi på med da? Drømmene var store, så det lover godt! I den lange, lyse sommerkvelden spiste vi barbequemat sammen med våre ektefeller, som var med oss siste del av dagen. Barbequemester Bjørn Tore Teigen, som sammen med sitt team tok sølvmedalje i VM 2009 i Barbeque, var hyret inn for anledningen. Alle ble mette og stemningen var topp. Vi tror at dette bokstavelig talt var MATNYTTIG for Maritastiftelsens utvikling, og at det vil få ringvirkninger til minst 2014! Engasjerte deltagere Uten mat og drikke duger Marita ikke Personalkonflikter? Foto: Bjørn Olav Thune MARITANYTT :: Nr

12 Hva skjer a? NYE ANSIKTER I MARITA Torgeir Persson Nygård 25 år Tåran Midtsund 24 år Ny ettåring i Maritastiftelsen Vi er glad for å hilse velkommen og presentere en ny ettåring i Maritastiftelsen. Torgeir kommer fra Konsmo i Vest-Agder, men har allerede bodd to år i Oslo. Han begynte i Marita i midten av august. Det første han gjorde, var å bli med på kanotur med Marita Ung. Det var en kjempetur og jeg ble godt kjent med dem jeg skal bruke mye tid sammen med framover. Bakgrunn: Etter idrettslinja på videregående har han gått bibelskole, folkehøyskole, Hald internasjonale Senter og ett år på Norges Idrettshøyskole. Siden har han tatt selvstudium og jobbet som ekstrabetjent i helger på Ila fengsel, forvaring og sikringsanstalt. Er ungdomsforkynner i IMF-Ung. Hvorfor Marita? Som kirkevakt på Ila møtte jeg Maritastiftelsen på gudstjenestene der. En venninne av meg var ansvarsperson på Marita Bo, så jeg hørte en del fra henne også. Nå gir jeg ett år til Marita fordi jeg brenner for arbeidet de gjør og har tro på det. Jeg er med på litt av hvert; Marita Ung, Maritakafeen, bruktbutikken. Alt gir mersmak. Liker å samtale med mennesker og være meg selv. Forhåpentligvis kan jeg bety noe for andre mennesker. Favorittmat: Mammas pizza Favorittbok: Bibelen Favorittmusikk: Jonathan Helser Favorittfilm: Ingen spesiell Liker ikke: Rus Hobbyer: Trening, fotball, sykling og ski Drøm: Å få peke på Jesus med mitt liv og bety noe for andre Ansatt i 40 % stilling i Marita Ung og Marita Bo siden høsten 2008, er også noe med i bruktbutikken og fengselsbesøk på Bredtveit kvinnefengsel. Bakgrunn: Tåran er prestedatter fra Hedmark. Hun er utdannet som menighetsmusiker på Høyskolen i Staffeldsgate og har bodd fire år i Oslo. Hvorfor Marita? Møtte folk fra Marita i Sub Church, en ungdommelig menighet som holder til på Sub Café og Sub Scene i Kirkegata. Gjennom fredagskafeen som Maritastiftelsen driver i disse lokalene, ble jeg interessert i å jobbe med dem. For meg er nære relasjoner og fellesskap veldig viktig. Det er så viktig at ungdom blir sett, spesielt for å klare seg gjennom årsalderen da det er så mye nytt i livet. Jeg liker å jobbe med mennesker. I Marita er det gode samtaler og bra fokus, mye rom for kreativitet og det å leve ærlige liv. Favorittmat: Fårikål Favorittbok: Vindens skygge, en roman fra 2001, skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Favorittmusikk: Mange sjangere alt av kvalitet Favorittfilm: Leon Liker ikke: Likegyldighet, fordømmelse og agurk Hobbyer: Lesing, kafédrift, hester Drøm: Skrive en bok og bo i et hus med stor hage i en skog 12 MARITANYTT :: Nr

13 Hva skjer a? I forbindelse med fellesskapsdagen Maritastiftelsen hadde 19. august på Malmøya, ble vi litt mer kjent med de nyeste ansiktene i Marita-sammenhengen. Her kan du lese om dem: Peter Espevoll 30 år Bernt Eide 29 år Ansatt i 60 % stilling i Marita Bo og Marita Ung Bakgrunn: Peter er oslogutt, men han har også bodd to år i Kongo og to år i Kenya i oppveksten. Musikk og band har han holdt på med i mange år. Kjent som vokalist i Extol. Har tatt 1. års studium i diakoni på Diakonova. Han jobber 20 % i Sub Church. Peter er gift med Rebecca og de venter sitt første barn i november. Hvorfor Marita? Kjenner mange folk fra Marita, også flere av ungdommene som bor i Holstsgate og som går på Sub. På spillejobber og andre jobber møtte jeg mange som levde tomme og meningsløse liv. Nå når jeg har tatt diakoni har jeg blitt bedre kjent med meg selv og vet at jeg fungerer godt når jeg jobber med mennesker. Det er givende å dele livet med andre, får så mye tilbake. Favorittmat: Indisk Favorittbok: The Cosmic Trilogy av C.S. Lewis Favorittmusikk: Hører mye forskjellig, spiller selv Favorittfilm: Princess Mononoke Liker ikke: Tomater og FrP-politikk Hobbyer: Liverpool F.C. og fisking Drøm: Å kunne være en god familie, ha et åpent hjem og dele livet med andre mennesker, kanskje i form av kollektiv. Ansatt fra 1. juni i 50 % stilling i Marita Bo, hvor han primært følger opp beboerne både på huset og på turer, jobber også noe i bruktbutikken. Bakgrunn: Bernt kommer fra Grimstad, er gift med Siri, har en datter og går siste året på sosionomstudiet. Han har tidligere vært såkalt urban misjonær i New York i tre år, hvor han jobbet med utadrettet ungdomsarbeid. Musikk, instrumental opplæring og turer var mye benyttet. Hvorfor Marita? Hadde hørt om Marita i mange år, men da jeg trengte praksisplass på skolen fikk jeg begynne i praksis i februar og fikk senere tilbud om vikariat. Marita ligner veldig på den måten jeg ønsker å jobbe med mennesker på. Har hatt en utrolig bra oppvekst med mye kjærlighet. Jeg møtte Gud i ung alder og føler at det er min plikt å dele livet jeg har fått med andre, så de også kan oppleve kjærligheten både fra Gud og mennesker. Favorittmat: Sjøkreps og annen sjømat Favorittbok: Biografien om Keith Green Favorittmusikk: RUSH Favorittfilm: The Party med Peter Sellers Liker ikke: Kø Hobbyer: Musikk, spiller trommer Drøm: Bo sammen med en gjeng kristne og ta inn folk som trenger fellesskap og praktisk hjelp for en periode i livet. MARITANYTT :: Nr

14 På Jernbanetorget foran Østbanehallen i Oslo ble det i løpet av åtte mandager i sommer holdt konserter under banneret himmelsksommer.no. Avisen Vårt Land dekket Himmelsk Sommer med forsidebilde og en tosiders artikkel i juli. Maritanytt har fått tillatelse til å gjengi artikkelen. Vitnesbyrd til folk i farta Av Olav Solvang, publisert 7. juli 2009 Midt i sommerstevnesesongen, er det noen som vitner for alle de andre. Initiativtaker Leiv Holstad i Maritastiftelsen mener dette er et nyttig supplement til alle de kristne sommerstevnene. Det er fint at kristne organisasjoner og menigheter har egne opplegg for seg og sine, men vi må ikke glemme mannen i gata, sier Holstad. Mitt ønske er at alle som nå er samlet på kristne sommerstevner må be om at Gud skal virke hos alle som kommer innom Himmelsk Sommer, oppfordrer Arild Stav. Han er musikalsk ansvarlig sammen med Svein Skulstad. Arild Stav har vært profesjonell musiker i over 30 år, og er en av landets mest ettertraktede kapellmestere. Midt i virkeligheten. Musikk er et evig verktøy som jeg vet kommuniserer med folk. Det får dem til å stoppe opp, og da får de ofte med seg det andre vi har på hjertet også, sier Stav. Da han spurte Hanne Krogh om å droppe innom denne ettermiddagen, var det ikke nei i hennes munn. Jeg liker å treffe folk midt i virkeligheten deres. Her står vi sammen om å gi dem en opplevelse av noe viktig, sier artisten som blant annet sang «I ll Be Your Home». Hvordan er det å profilere seg på et så tydelig kristent arrangement? Det har jeg overhodet ingen problemer med. Min kristne tro er enkel og ukomplisert, sier artisten, som i september drar på 14-dagers korturné til USA. Jeg må få tilføye at det er utrolig gøy å synge med så dyktige musikere, sier den kjente artisten, og kaster et blikk på Arild Stav og musikervennene som er i ferd med å rigge ned fra scenen. Skape ettertanke. Arild Stav sier målet med Himmelsk Sommer er å skape ettertanke hos folk. Dette er jo mer gudstjeneste enn underholdning. Vi ønsker ikke å tre det kristne budskapet ned over hodet på noen, men håper det vi presenterer kan få noen til å stille seg selv noen fundamentale spørsmål. Ved Guds hjelp kan det bli til en kristen tro, sier musikeren, som selv ble en kristen i Da Leiv Holstad spurte om han ville bidra på Himmelsk Sommer, sa han ja med en gang. Jeg likte ideen. Også det at hele det kirkelige spektret står bak. Gud har bare en menighet, minner han om. Spesiell plan for Norge. Denne mandagen har The Redeemed Church Of God på Holmlia satt sitt fargerike preg på det som skjer fra scenen. De fleste ungdommene som deler ut kristne traktater, og tilbyr seg å lese et ord fra Bibelen, er av utenlandsk opprinnelse. Mary Ann Erta, Jonna Palermo og Osa Omofomoan kan ikke tenke seg en bedre måte å bruke en solvarm mandags ettermiddag i Oslo på. Folk er veldig positive. Vi ser at Gud har en helt spesiell plan for Norge nå, sier Osa Omofomoan. Oslomannen Niels Moe opplevde det bare positivt å bli stoppet av de ivrige forkynnerne. De er 14 MARITANYTT :: Nr

15 Fra denne scenen midt i fartsåren på Jernbanetorget i Oslo strømmer det ord og toner hver mandag i sommer. Folkene bak Himmelsk Sommer vil minne de som går forbi om at Jesus er midt i virkeligheten deres. Foto: Bjørn Olav Thune Journalist Olav Solvang fanger inn Leiv i kameraet på Jernbanetorget. Foto: Harald Flem Foto: Bjørn Olav Thune Dans og glede preget sangerne og musikerne fra Redeemed Church of God på Holmlia. både hyggelige og høflige, og det de har på hjertet er veldig bra, sier Moe. Opplevelse. Leiv Holstad kan fortelle at ei dame som var her forrige mandag, i dag hadde med seg flere i familien sin. De måtte bare få oppleve det de også, fortalte hun. Det er tydelig at dette appellerer til folk. Det er også en god del som ber om forbønn i bønneteltet vårt, sier Holstad. Når dette nummer av Maritanytt er utgitt, er aksjonen Himmelsk Sommer bak oss, men responsen tyder på at det blir et lignende arrangement neste sommer. Foto: Bjørn Olav Thune Himmelsk Sommer vil nå ut til de som ikke tilhører et kristent fellesskap. Vi må ikke glemme mannen i gata, sier initiativtaker Leiv Holstad. Foto: Bjørn Olav Thune Hanne Krogh dukket uanmeldt opp og sang to sanger for et takknemlig publikum. Arild Stav (t.h.) er en av Norges mest ettertraktede kapellmestere. I sommer brenner han for Himmelsk Sommer utenfor Østbanehallen. MARITANYTT :: Nr

16 Postabonnement B RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Mer å lese på Avtalegiro Nå er det mulig å støtte Maritastiftelsen enkelt og billig ved bruk av Avtalegiro. Fordelene ved Avtalegiro er: Kontoen belastes automatisk. Du slipper å betale giroen i banken/nettbanken. Du varsles minst syv dager før forfall som vil være den 20. i mnd. Du kan stoppe tjenesten når du vil Det er enkelt å komme i gang ta kontakt med oss enten på telefon eller epost marita@marita.no for å få tilsendt skjema som du må underskrive og sende tilbake til oss. Vi trenger brukt og nytt! Bor du i Oslo-området og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. Åpningstider: Man-fre: kl Lørdag: kl Tlf E-post: maritabutikken@marita.no MaritaBruktbutikk Markveien 67, Oslo SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSEN Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må vi ved årets slutt sende informasjon til skattemyndighetene om gavens størrelse, ditt navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne dette, må vi få fullmakt fra deg for å formidle disse opplysningene til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr ,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene. Ta kontakt med oss på tlf eller epost marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på MAR I TA s t i f t e l s e n