REPORTASJE Tekst: Mona Sæther Evensen Foto: Henrik Omtvedt Jenssen

Transkript

1 REPORTASJE Tekst: Mona Sæther Evensen Foto: Henrik Omtvedt Jenssen Lærelyst: På Forskerfabrikken samles barn for å leke og lære det de ikke får vite på skolen. Det er mulig takket være sosialt entreprenørskap.

2 Ingenvet hvem som får verdens nestestoreidé. Derfor investerer Norges rikeste mann i glade unger med blod og slim på hendene. Mord og merverdi

3 «Mange har gode ideer, mange ønsker å starte for seg selv, men få gjør det.» Jan-Urban Sandal, forsker Kalkunen Calcutta er død. Myrdet. Med kaldt blod har noen stukket ei sprøyte rett i det stakkars hjertet hennes. Men hvem er den skyldige? I løpet av tre timer vil en gjeng åringer løse drapsgåten ved å bruke vitenskapelige metoder, støpe fotavtrykk og ta DNA-prøver. Det er kurs på Forskerfabrikken, et privat tilbud til barn og unge som synes naturvitenskap er gøy i hvert fall når man får gjøre eksperimenter i beste CSI-stil. Spekulasjonene hagler: Det ser ut som hun ble drept av sprøyta. Men hvorfor er det blod rundt, hvis sprøyta fortsatt står i? At mennesker starter virksomhet der en del av belønningen og bunnlinja er å gjøre noe bra, er ikke akkurat nytt. Men begrepet sosialt entreprenørskap buzzer i både offentlig og privat sektor for tiden. Johan H. Andresen jr. er Norges rikeste mann, eier og konsernsjef i industrikonsernet Ferd. Tobakksarvingen hørte begrepet sosialt entreprenørskap første gang på en konferanse i Davos på begynnelsen av 2000-tallet. Der traff han Mel Young, mannen bak fotballverdensmesterskapet for hjemløse, et tiltak som har endret livet til tusenvis av hjemløse. Et eksempel på at enkeltmennesker med gode ideer kan gjøre en forskjell. Det personlige engasjementet mitt har kommet glidende, gjennom møter med mennesker som Mel, forteller Andresen. Jeg begynte å nøste idette: Hva er fellestrekkene ved sosiale entreprenører, og hva trenger de for å lykkes? Det de trenger er ofte kapital og å lære forretningsdrift, og det er jo det vi i Ferd tilbyr. Så her kan vi gjøre en forskjell. I dag, ti år etter, er han investor gjennom Ferds program for sosiale entreprenører. Sosialt entreprenørskap er ikke nytt, men det nye fokuset kommer vel av at vi i vesten har kroniske problemer som vi, til tross for alle gode hensikter, ikke klarer å løse med gamle metoder. Men så viser det seg altså at forretningsmetoder kombinertmedidealismegirresultater. Det spennende med sosialt entreprenørskap er jo at løsningene ofte kommer nedenfra, fra enkeltmennesker med gode ideer, mener Andresen. Så er det vår jobb å investere i og utvikle disse løsningene, så de kan spres så raskt som mulig, til flest mulig. Ideen til Forskerfabrikken kom dumpende inn i hodet til Hanne S. Finstad for ti år siden. Ordet bare kom. Så begynte jeg å tenke på hvordan en slik fabrikk ville sett ut. Det ville være stasjoner der ungene ble sluset gjennom ulike oppgaver på en systematisk, men morsom måte. Finstad hadde lenge vært opptatt av forskningsformidling. Under studiene i molekylær biologi hadde hun deltidsjobb som naturfagslærer på en ungdomsskole. Det var et enormt sprik mellom det de lærte og hva vi vet fra moderne forskning. Og gapet bare vokser. Jeg så Gjør inntrykk: Robotforsker Robert veileder Petter Daleng (12) i å støpe gipsavtrykk. Petter planlegger å kurere forkjølelse, men først skal han altså avsløre Calcuttas drapskalkun. også hvor engasjerte elevene var når de fikk gjøre eksperimenter. Da hun var ferdig med doktorgraden måtte hun ta et valg fortsette med forskning eller forsøke å starte for seg selv. Jeg valgte det siste. Målsetningen har hele tiden vært todelt, både å øke interessen for naturvitenskap blant unge og få bedriften til å gå rundt. Bildet av åstedet, der stakkars Calcutta ligger med ei sprøyte i hjertet i en blodpøl, er opprørende. Og inspirerende. Ungene studerer bildet av Calcutta nøye. Så begynner de å spekulere i ulike teorier. Kanskje de har brukt sprøyta til å ta genene hennes og drept henne på en annen måte? Men hvis de har brukt sprøyte vil vi finne fingeravtrykk! Ja, men siden det er snø er det kaldt, og når det er kaldt bruker man hansker... Og kalkuner har jo ikke fingre! Men DNA finnes i fjær? Forslagene hagler, og i løpet av noen timer skal forskerspirene ha mer enn spekulasjoner og indisier å gå etter. En av tre mistenkte kalkunkandidater er morderen. Hannah Victoria Andersen (11), Regine Andersen (10) og Petter Daleng (12) har vært på kurs tidligere, laget magisk slim og DNA-koder av seigmenn. DNA er i alle genene dine, det er strenger inne i cellene, en kode og det er helt unikt for deg. Som en slags ID. Og mye mer, forklarer Petter tålmodig. De tre er enige i at de lærer mye på kursene, og på en annen måte enn på skolen. Og så er det gøy. Den neste store ideen kan komme fra hvem som helst, slår forsker Jan-Urban Sandal ved Lunds Universitet i Sverige fast. Det er det nye i vår tid. Teknologi, økt kunnskap, globalisering og sosiale medier gjør at vi er langt mindre avhengige av store organisasjoner. Sandal har forsket på sosialt entreprenørskap siden tidlig 2000-tall, og mener det er et stort potensiale for dette i Norge. Det som skiller sosialt entreprenørskap fra tradisjonelt entreprenørskap er at det skal skape økt verdi for alle noe som gir oss større frihet og åpner opp for at ethvert menneske kan nå sitt potensial. Det tradisjonelle velferdssamfunnet greier ikke å dekke alle de nye behovene som oppstår, og det åpner seg markeder for private initiativ og innovasjoner, sosiale goder som kan kjøpes. Norge har ikke så åpne markeder for dette enda, men tendensen er tydelig dette kommer. Sandal mener vi må legge til rette for sosiale entreprenører, finansielt men også kulturelt. Mange har gode ideer, mange ønsker å starte for seg selv, men få gjør det. Det å gi lån til ideer og personer har ikke fått særlig gjennomslag, bankene krever sikkerhet og entreprenøren må ta all risiko det gjør terskelen høy. Forskerfabrikken startet opp i De første tre åra drev Finstad fra kjelleren, lagret utstyr i garasjen og tok ikke ut lønn. Men det gikk framover. Så stoppet det opp. 44 MAGASINET 25. februar 2012

4 Ikke bare idealist: Det viser seg at forretningsmetoder kombinert med idealisme gir resultater, sier Johan H. Andresen jr. Men han investerer ikke i luftslott, prosjektene skal lønne seg. Her får han ferske tall av Katinka Greve Leiner, direktør i Ferd Sosiale Entreprenører. «Ikke undervurder verdien av en gladunge som får velte seg i slim.» Johan H. Andresen jr., konsernsjef og investor Det sto helt stille noen år, men det var nok fordi jeg ikke var så opptatt av forretningsdrift. Jeg forsto at jeg måtte fokusere mer på dette. Nettverk og kunnskap har vært veldig viktig og å få på plass et profesjonelt styre. Etter hvert fikk hun kontakt med Ferd, og med garanti for tre års drift herfra ble ogsåorganisasjoneneinteresserte. I dag samarbeider Forskerfabrikken med ingeniørforeningen Tekna, holder kurs for unge over hele landet og kurser lærere i naturvitenskap. Det å ha storkapitalen og en landsdekkende organisasjon i ryggen har hjulpet mye. Jeg er utrolig glad og takknemlig for det som har skjedd, samtidig husker jeg de årene da det sto stille. Jeg har jo hatt stunder der jeg har sittet og sett på cv-en min og ikke ant veien videre. På den andre siden har jeg sluppet den 40-årskrisa der alle skal finne meningen med livet, jeg finner den på jobb hver dag, ler Finstad. Petter er så engasjert hver gang han kommer hjem, og snakker som en foss om DNA og molekyler og svarte hull og jeg vet ikke hva, ler mor Hanne Daleng. Etter Calcutta-kurset var det mye om dette med å måle bloddråper i diameter, det gikk litt over hodet på meg. Man merker i hvert fall at han både har det gøy og lærer mye. Familien Daleng fant Forskerfabrikken ved en tilfeldighet, men hadde vært på utkikk etter et slikt tilbud lenge. Siden det har Petter vært på kurs så ofte han har mulighet, og i sommer blir det sommerkurs ei uke der de skal bygge Lego-robot. Det er den beste fritidsaktiviteten han har gått på, synes jeg. Han synes det er gøy, treffer andre som er interessert i dette, og sier at det hjelper på skolearbeidet. Han er opptatt av å gjøre det bra på skolen fordi han vil bli forsker. Selv om han ikke helt har bestemt seg for hva hanskal forske på, forteller hun. Nylig var det vel å finne en kur for forkjølelse? skyter pappa Torleiv Daleng inn. Jeg pleier å si litt for spøk, men ikke bare at jeg håper en av ungene fra Forskerfabrikken får nobelpris i løpet av min levetid, sier Johan H. Andresen. Og å finne en kur for forkjølelse må vel være en kandidat til det. Jeg heier på Petters prosjekt! Men ikke alle ungene som går på Forskerfabrikken Andre norske prosjekter Ferd Sosiale Entreprenører investerer i sosiale entreprenører som har innovative løsninger på samfunnets sosiale problemer. Selskapet tilbyr kapital, kompetanse og nettverk, og investerer langsiktig, vanligvis 3 7 år. Ferd er opptatt av sosiale resultater og lønnsomhet, og har særlig fokus på løsninger for barn og unge. Blant de andre prosjektene som støttes i Norge, finner vi: h Unicus, et selskap som ansetter folk med autisme og gir dem arbeidsoppgaver der autismens særtrekk gir et konkurransefortrinn, som programmering i IT. Opprinnelig en dansk idé, selskapet Specialisterne ble stiftet i 2003 og har spredd seg til hele verden. h Trivselsleder, et elevstyrt opplegg der elever arrangerer aktiviteter i skolegården. h Asfalt, et gatemagasin som selges i Rogaland av mennesker som er vanskeligstilte. 25. februar 2012 MAGASINET 45

5 Gründer: Hanne Finstad startet Forskerfabrikken. «Penger er ikke hovedmotivet. Men vi kan ikke leve av positive tilbakemeldinger.» Hanne Finstad, sosial entreprenør Spenning: Ved å føre DNA-et til den mistenkte ned i en geléoppløsning kan Hannah Victoria Andersen (11) og Regine Andersen (10) få resultatet på kort tid. I hvert fall med litt hjelp fra veileder Linn Dybdahl. trenger å bli nobelvinnere, understreker han. Forskerfabrikken når mange unge. I starten var det mye foreldre med akademikerbakgrunn som sendte ungene sine hit, men etter hvert som tilbudet har blitt bredere, med blant annet sommerskole, når de også bredere. Om det på sikt gjør at flere unge vil velge realfag, vil det være en stor samfunnsmessig gevinst. Men det aller viktigste er at vi skaper muligheter for unge til å prøve seg på ulike ting. Det vet vi som er foreldre er viktig: La dem prøve seg og støtt opp om dem. Det offentlige, derimot, har Andresen et par tips til: Først og fremst: Vi må tørre å feile. I dag har det blitt en kultur der alt skal planlegges fra A til Å før noe kan gjøres. Vi må åpne mer for pilotprosjekter, for å teste ut potensielle løsninger og altså eventuelt la dem feile. Det er nok av lokale helter i det offentlige, men systemene er tungrodde og vi har dårlig tid. Forskerfabrikken trenger ikke følge noen læreplan, og kan boltre seg i forskning. Samtidig må de selge kursene. Er de ikke morsomme, vil ikke ungene komme. Vi vil være en arena der det er kult å trene hjernen, forstå avanserte begreper og lære om naturvitenskapene. Mye tid går med på å utvikle kurs, men jeg er fortsatt ute og holder kurs noen ganger i måneden jeg vil ikke bli noen skrivebordspedagog, sier Hanne. Selvfølgelig skjønner jeg at det er barn som ikke vil ha råd til å delta på kursene. Det er ikke gøy å tenke på. Men det vil gjelde mange fritidsinteresser, og vi kan ikke ta noe mindre for kursene våre, da går det ikke rundt. Helt oppriktig: Penger er ikke hovedmotivet. Men vi kan ikke leve av positive tilbakemeldinger. Cultura Sparebank har drevet med sosialt entreprenørskap og etisk bankvirksomhet siden nittitallet. Bankdirektør Lars Hektoen har sett interessen for dette øke først sakte, så eksplosivt de siste åra: Finanskrisen har nok gjort at mange stiller spørsmål ved hvordan vi driver forretninger hvilke verdier vi legger til grunn. Bedrifter kan ikke stikke av fra regningen for miljø og sosiale kostnader, for kortsiktig profitt. Flere og flere bedrifter bruker en tredelt bunnlinje Profit Planet People og det er mye snakk om samfunnsansvar. Såfår vi håpedet snakket blir gjennomført. Å investere i sosialt entreprenørskap krever et mer langsiktig perspektiv, og investorer får mindre avkastning, forteller Hektoen. Jeg liker det engelske uttrykket «reasonable profit». I tillegg er transparens viktig, investorene skal til enhver tid vite hva pengene deres blir brukt til. Ellers går det med mye tid på å lære ildsjelene med gode ideer forretningssans. Det å være fornuftens røst er ikke alltid så moro, men det er fantastisk å se resultatene, ler han. Ferd investerer ikke i sosiale entreprenører for å tjene penger, selv om de ikke går aktivt inn for å tape investeringene, heller. Andresen merker også økt interesse fra det tradisjonelle næringslivet. Særlig i forhold til hva de selv kan gjøre, og jeg forsøker jo å oppildne dem til å prøve. Jeg tror en del er redde for å bli dratt for tungt inn i dette, og at det skal gå på tvers av ønske om avkastning som jo er et viktig fokus for børsnoterte selskap. Mitt tips er å begynne lokalt, der man kjenner forholdene, og involvere de ansatte, slike prosjekter vekker gjerne engasjement, sier Andresen. Itillegg må jeg si: Ikke undervurder verdien av en glad unge som får velte seg i slim, eller en metadonbruker som har fått en verdig hverdag. Én ting er hva vi kan regne ut rent økonomisk, men de møtene med mennesker som haropplevd positive endringer, for noen små, for andre enorme det er de personlige møtene som gir deg ståpels og et ønske om å gjøre mye mer. Det har verdi, det også. I fjor fikk Hanne Finstad en telefon fra Ashoka, et prestisjetungt amerikansk nettverk for sosiale entreprenører. Etter en grundig vurdering er hun nå Ashokafellow. Det å finne ut at jeg var en sosial entreprenør, føltes nesten som å få en diagnose, ler hun. Etter å ha følt meg så rar og ensom har jeg nå funnet ut at det å ville drive på denne måten er vanlig. Nettverket har vært veldig nyttig, vi utveksler erfaringer og kunnskap, det er mange spennende folk og prosjekter med. Folk som vil gjøre noe bra. Det er så mye fokus på konflikter i media at vi glemmer det gode i mennesket. Altruisme er medfødt det viser forskning. Forskning viser også hvem som myrdet Calcutta. Avslørt av vitenskapen, uten spor av tvil. Men fra høsten av skal nye kull framtidige forskere løse mordgåten, så vi får ikke lov å si hvem den skyldige er... h magasinet@dagbladet.no 25. februar 2012 MAGASINET 47