Rusfri start for hele familien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusfri start for hele familien"

Transkript

1 Haldis Øverås Lied, Solveig Storbækken, Grete Kulild, Jofrid Sætrevik, Arne Flataker, Toril Økland Rusfri start for hele familien Økt innsats overfor rusavhengige fedre Utgivere: Rusfri start på livet, Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune Kompetansesenter Rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet finansierer kompetansesenterets virksomhet

2 Forord Rusfri start på livet (Rusfri start) er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har hatt eller har en rusavhengighet. Tilbudet omfatter hele Bergen kommune. Rusfri start erfarer at vordene fedre/fedre får lite, eller ingen hjelp for sin rusavhengighet, og at de har manglende kjennskap til aktuelle hjelpetiltak. Mye av kvinnens fokus og bekymring rettes mot barnets far, noe som kan gå utover hennes tilknytning til barnet, både under svangerskapet og etter fødsel. Begge foreldres funksjoner kan derved forstyrres. Dette bekreftes også av flere forskningsbaserte undersøkelser. På bakgrunn av dette ble det tatt initiativ til planlegging av prosjekt Rusfri start for hele familien. Prosjektet har til hensikt å tilrettelegge for at fedre får et likeverdig tilbud med mødre fra tidlig i svangerskapet. I prosjektets planleggingsfase var det derfor viktig å ivareta kjønnsperspektivet, samt at brukerne selv fikk muligheten til å definere sine behov. Deres behov ble synliggjort gjennom fokusgruppeintervju. Denne rapporten bygger på resultater fra fokusgruppeintervju med mødre og fedre som er, eller har vært tilknyttet Rusfri start. Den synligjør deres erfaringer med kommunale tjenester, tverrfaglig samarbeid, og spesialisthelsetjenester. På bakgrunn av deres erfaringer og uttalte behov har Rusfri start, til slutt i rapporten, gitt sine anbefalinger når det gjelder oppfølging og samarbeid for at rusavhengige fedre skal få et tilbud som er bedre tilpasset den enkeltes behov. Rapporten henvender seg til fagpersoner i kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Den er også ment å brukes som dokumentasjon, utforming av tiltak, samt søknad om midler til prosjektet Rusfri start for hele familien. Planlegging av prosjektet og forprosjekt er finansiert av Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Rusfri start vil takke alle som har bidratt. En spesiell takk til Haldis Øverås Lied for hennes verdifulle innsats gjennom hele prosjektperioden, og for at det omfattende arbeidet og resultater er sammenfattet i foreliggende rapport. Stor takk spesielt også til Solveig Storbækken som med sin faglige tyngde har vært en inspirerende samarbeidspartner og veileder under hele prosessen. Den største takken rettes til mødrene og fedrene som delte sine erfaringer og derved bidrog til å øke våre kunnskaper og forståelse for deres utfordringer og behov. Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene takkes for finansiell støtte. Bergen april 2015 Toril Økland Enhetsleder Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Årstad Bergen kommune

3 Innhold 1. Sammendrag > 4 2. Prosjekt Rusfri start for hele familien > Innledning 3. Bakgrunn for prosjektet > Rusfri start 3.2 Utfordringer rusavhengige foreldre står overfor 3.3 Barnas sårbarhet 3.4 Fedre faller ofte ut 3.5 Lovverk og nasjonale føringer 4. Metode > Fokusgruppeintervju som metode 4.2 Rekruttering 4.3 Organisering av intervjuene 4.4 Intervjuguide 4.5 Gjennomføring av intervjuene 4.6 Metodiske refleksjoner 4.7 Bearbeiding av data 5. Resultater > Samarbeid med Rusfri start 5.2 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid 5.3 Om mor Morsrolle og forventninger Forventninger til far 5.4 Om far Farsrolle og forventninger Mors forventninger til far slik fedrene ser det Tilbud til far Mødrenes erfaringer Fedrenes erfaringer Når mor klarer å bli rusfri, men ikke far Konsekvenser som følge av fars rusavhengighet Hva skal til for at far slutter å ruse seg Rusfri og god nok? 6. Oppsummerende betraktninger > Helsestasjon ved Rusfri start på livet 6.2 NAV 6.3 Barneverntjenesten 6.4 Fastlege 6.5 Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid 6.6 Anbefalinger vedrørende tverrfaglig/tverretatlig samarbeid 7. Referanser > Vedlegg > 46 KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

4 1. Sammendrag Hensikten med prosjektet Rusfri start for hele familien er å utarbeide samhandlingsrutiner og samarbeidsavtaler som gjør kommunale tjenester, samt spesialisthelsetjenesten lettere tilgjengelig for rusavhengige fedre. Videre tas det sikte på å øke fedrenes foreldrekompetanse, samt styrke deres sosiale nettverk. Målgruppe er vordende fedre og fedre som er tilknyttet Rusfri start på livet (Rusfri start). Planlegging og forprosjekt er finansiert av Fylkesmannen i Hordaland og KoRus vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Politisk er det sterke føringer for å styrke fedres omsorgsrolle i et likestilt samfunn. Forskning viser at de fleste fedre med en rusproblematikk ønsker å bli involvert i barnas liv, men at de ikke får den hjelp og støtte som skal til for å realisere dette. I forbindelse med planlegging av prosjekt Rusfri start for hele familien ønsket en å ivareta bruker og kjønnsperspektivet ved at fedrene selv definerer sine behov, men også få mer kunnskap om hvordan brukergruppen av mødre oppfatter fedres behov, og hvordan disse samstemmer med hva fedrene legger vekt på. Datainnsamling er gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervju av mødre og fedre som er tilknyttet Rusfri start. Ni mødre med til sammen femten barn har deltatt i intervjuene. Barnas fedre har vært eller er rusavhengige. Fem fedre med til sammen ti barn har deltatt. Alle fedrene har vært rusavhengige, og det samme gjelder for barnas mødre. Rapporten formidler mødrenes og fedrenes oppfatninger og anbefalinger med hensyn til rusavhengige fedres behov. Både mødre og fedre gir i intervjuene uttrykk for at det satses for lite på rusavhengige fedre fra hjelpeinstansenes side. De opplever at både spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester først og fremst har fokus på mors rusfrihet, og mor - barn relasjonen. Dette gjelder både under svangerskapet og etter at barnet er født. Fedre og deres behov blir i liten grad møtt. Mødre og fedre mener at om det skal bli en Rusfri start for hele familien må far inkluderes, og han må få de samme tilbudene som mor allerede tidlig i svangerskapet. De gir uttrykk for at siden begge er foreldre, må far få et individuelt tilpasset tilbud som er innrettet mot ham som far og mann, noe som blant annet innebærer en systematisk kartlegging. Andre forhold som vektlegges av informantene, er at tjenestene må være lettere tilgjengelige, og etatene må være mer oppsøkende overfor rusavhengige fedre. Fedre må få mer informasjon om aktuelle tjenester, og bli oppmerksomme på nytteverdien av de ulike tilbudene. Rusfrihet, fedrenes psykiske helse og foreldrekompetanse må vektlegges. Likeså bør forholdene legges til rette slik at fedrene får muligheten til å opparbeide seg et rusfritt nettverk. Tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsavtaler som også inkluderer spesialisthelsetjenester må videreutvikles. Informantene etterlyser bedre kontinuitet i tilbudene; bedre oppfølging i overgangsperioder slik som ved skifte av saksbehandler, flytting, overføringer mellom etater, og mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Oppfølging og samarbeid må ikke avsluttes for tidlig. Rusfri start må utvides. Individuell plan og ansvarsgrupper kan ivareta et helhetlig tilbud over tid, så fremt det blir organisert og koordinert på en faglig og forpliktende måte. Urinprøvetaking er viktig for fedres rusfrihet og for å hindre tilbakefall. Det må være større forventninger til fedrene fra de aktuelle instansene. Deltakernes anbefalinger samsvarer med erfaringer gjort i Rusfri start, de støttes i stor grad av forskning på området, og er i tråd med lovverk og nasjonale føringer. 4

5 2. Prosjekt Rusfri start for hele familien 2.1 Innledning Fylkesmannen i Hordaland innvilget i 2012 kr til Rusfri start for å utarbeide et tverrfaglig samarbeid for å gi bedre hjelp til rusavhengige fedre med tanke på rusmestring og behandling. Kompetansesenter for rus region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene bevilget kr til et forprosjekt for å innhente brukernes stemmer i prosjektet. Planlegging av prosjektet er underlagt enhetsleder ved Solheimsviken helsestasjon, Årstad bydel. Solveig Storbækken ved Kompetansesenter Rus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene veileder prosjektet. Prosjekt Rusfri start for hele familien tar sikte på å øke innsatsen overfor rusavhengige fedre slik at de i større grad får individuelt tilpassete tilbud, forpliktende samhandlingsrutiner og samarbeidsavtaler som gjør tjenestene lettere tilgjengelige, som korter ned ventetid for behandling og som gir bedre kontinuitet i oppfølgingen. Videre tar prosjektet sikte på å øke fedres foreldrekompetanse, samt styrke deres sosiale nettverk. Målgruppe for prosjektet er vordende fedre og fedre til barn tilknyttet Rusfri start. Brukermedvirkning har blitt vektlagt i planleggingsfasen av prosjektet, og i den forbindelse inngår det et forprosjekt hvor både mødre og fedre tilknyttet Rusfri start har blitt invitert til å delta gjennom fokusgruppeintervju. I denne rapporten presenteres deltakernes stemmer slik de fremkom i fokusgruppeintervjuene, om hvilke utfordringer og behov familien totalt sett opplever når både mor og far har en bakgrunn med rusproblemer. Vi ønsket å få mer kunnskap om hva mødre mener kan være viktige tilbud for far for at det skal bli en Rusfri start for hele familien, samt fedrenes egne vurderinger av hvilke behov de har, utfordringer de står overfor generelt, og utfordringer i møte med hjelpeapparatet. I tillegg ønsket vi å få kunnskap om hvordan mødrene og fedrene opplever å være tilknyttet Rusfri start, få deres erfaringer med tverrfaglig/tverretatlig samarbeid samt erfaringer med foreldrerollen. Data fra intervjuene er anonymisert. Rapporten er lagt opp slik at leseren først blir presentert for prosjektets bakgrunn, før metodisk tilnærming og data fra fokusgruppeintervjuene presenteres. Til slutt i rapporten presenteres forslag til hvordan ulike tjenester kan innrette tilbudene sine på en mer hensiktsmessig måte overfor rusavhengige fedre, samt anbefalinger vedrørende tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

6 3. Bakgrunn for prosjektet 3.1 Rusfri start Rusfri start er et forsterket helsestasjonstilbud for gravide og småbarnsforeldre som har, eller har hatt en rusavhengighet. Rusfri start følger opp barnet/familien frem til barnet fyller 2 år. Tilbudet er frivillig, omfatter hele Bergen kommune og er lokalisert til Solheimsviken helsestasjon. Rusfri start er et resultat av ruspolitisk strategi og handlingsplan som ble utarbeidet for Bergen kommune for årene og ble startet opp som et prosjekt. I 2005 ble Rusfri start et fast tverrfaglig tilbud som består av lege, jordmor, helsesøster, psykolog og barnevernspedagog. Faglig og administrativt er tilbudet underlagt enhetsleder ved Årstad bydel. En barnefysioterapeut, ressursgruppe og ekstern lønnet veileder er knyttet opp mot teamet. 3.2 Utfordringer rusavhengige foreldre står overfor Når det gjelder foreldre som er tilknyttet Rusfri start er det store variasjoner med hensyn til rusavhengighet, tilleggsbelastninger, sårbarhet og ressurser. I tillegg til rusavhengighet har mange psykiske lidelser. De fleste har langvarig behov for oppfølging fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, men for mange uteblir nødvendige hjelpetiltak. Selv om foreldre blir rusfrie er det stor fare for tilbakefall. Mange har hatt rusproblemer i flere år, de har ofte avbrutt skolegang, svært få er i utdanning eller har arbeid, mange lever på sosial stønad og har dårlige boforhold. Mange har manglende kunnskaper om økonomistyring, ernæring og husholdning. En del bærer med seg vonde opplevelser og tilknytningserfaringer fra egen barndom, og mangler gode rollemodeller fra egen oppvekst. 3.3 Barnas sårbarhet Sped- og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for hjernens endelige utvikling. Problemer tidlig i livet har sterk sammenheng med vansker på et senere alderstrinn når det er mange risikofaktorer over tid. For barn av rusavhengige foreldre er risikoen stor for en uheldig utvikling. (Moe& Slinning, 2002 og 2007; Perry, 2009). Undersøkelser viser at hvis en av foreldrene ruser seg blir den andre som oftest involvert. Dette kan gjøre at begge foreldres funksjoner forstyrres. Kvinnens fokus og bekymring blir ofte rettet mot barnets far. I tillegg til at barnet ikke har en far som er til stede, eller får en utrygg tilknytning til far som ruser seg, kan det gå utover mors tilknytning til barnet, og kvaliteten på samspillet. I tillegg har mange foreldre sammensatte problemer og livsbelastninger av forskjellig slag. Studier med familier der far har en alkoholavhengighet versus familier uten alkoholproblem, viser at far med rusproblematikk oftere har angst og/eller depresjon; dårligere far-spedbarn interaksjon; hardere oppdragerstil; mange konflikter mellom foreldrene som ofte inkluderer fysisk vold; svakere foreldreevne og dårlig tilpassete barn (Eiden et al., 1999, 2004, 2009, 2010). Rusavhengighet fører også ofte med seg vold og annen kriminalitet. I en undersøkelse av fedre med vold og rusproblematikk svarer 80% (n=192) at de har utøvd psykisk vold mot partner, nær 80% har utøvd fysisk vold eller fysisk kontrollerende vold mot partner og nær 20% har utøvd fysisk vold eller kontrollerende vold mot barn (Askeland et al., 2012). Foruten den fysiske skaden vold mot barn kan medføre, kan konsekvenser av gjentatte traumer være tilknytningsvansker, nevrobiologiske forandringer, problemer med regulering av affekt og im- 6

7 pulser, problemer med oppmerksomhet, læring og bevissthet, problemer med relasjoner til andre, somatiske reaksjoner, atferdsvansker, og dissosiering (Heltne og Steinsvåg (2011) Når det gjelder barns opplevelser tidlig i livet har forskningen hatt mest fokus på samspill mellom mor og barn. I den senere tid er det også satt fokus på fedres betydning og undersøkelser viser at fedre er viktig. En studie (n=191) viser at sannsynligheten for atferdsproblemer i 1 års alderen er betydelig lavere dersom far har vært positivt engasjert. I de tilfeller hvor far har hatt lite kontakt med spedbarnet eller av forskjellige grunner har vært fjern, er risikoen for atferdsvansker større. Det kan synes som denne tendensen er størst hos gutter, noe som kan skyldes at gutter muligens er mer mottagelig for påvirkning fra far fra svært tidlig alder. Det er knyttet en viss usikkerhet til om i hvor stor grad manglende kontakt med far faktisk fører til problemer for barna. Fjerne fedre kan være et tegn på problemer mellom foreldrene og/eller det kan være generell mangel på omsorg i familien. Undersøkelsen støtter opp om tidligere forskning som viser at tidlig hjelp til familier kan ha positiv innvirkning på barnets utvikling (Ramchandani, et. al. 2012). De fleste barna tilknyttet Rusfri start har i større eller mindre grad vært eksponert for rusmidler under svangerskapet, noe som kan gi uheldige konsekvenser for fosterets utvikling, kan gi abstinenssymptomer og kan føre til seinskader hos barn. Dette medfører ytterligere utfordringer i foreldrerollen: Tunge rusmidler i kombinasjon med en rekke risikofaktorer medfører forstyrrelser i sentralnervesystemet. Disse kommer til uttrykk i barnets adferd, ikke bare gjennom en kort periode etter fødselen, men også i førskolealder. Mange familier med ruseksponerte barn vil trenge veiledning og støtte i lang tid for å forebygge at barna utvikler store og mer permanente problemer og for å forebygge slitasje og frustrasjon hos foreldrene. (Slinning & Moe, 2007) 3.4 Fedre faller ofte ut En undersøkelse som er utført blant pasienter i rusinstitusjon (Storbækken 2010), viser at både mødre og fedre er opptatt av at de må få kontroll over rusproblematikken for å kunne fungere som gode foreldre. Under svangerskapet blir det satt inn store ressurser for å hjelpe gravide med rusproblemer til rusfrihet. Rusfri start erfarer at de fleste gravide er motiverte for å bli rusfri, og at de som oftest takker ja til behandling og tverrfaglig hjelp. Det er få tilfeller hvor en må sette inn tvangstiltak. Samtidig erfares det at vordende fedre også er motivert for rusfrihet, men at de ikke får den samme oppmerksomheten og hjelpen som skal til. Gylne anledninger blir ikke ivaretatt og utnyttet godt nok, og en ser at fedre ofte får lite eller ingen hjelp med sin rusavhengighet verken under svangerskapet eller etter at barnet er født. Videre erfares det at fedre har liten kjennskap til aktuelle tilbud, og at de dermed har behov for hjelp til å finne frem i systemet, og til å opprette kontakt med hjelpeinstanser. Når fedre takker ja til behandling og oppfølging, blir de ofte ikke prioritert for hjelpetiltak slik mødre blir. Undersøkelser bekrefter at det satses for lite på fedre generelt, og rusavhengige fedre spesielt. Tømmervik og Håkansson (2004) viser at vordende fedre ofte undervurderer sine egne alkoholvaners betydning for den gravide partners alkoholvaner, og at det er en klar sammenheng mellom den vordende mor og fars konsum på alle tidspunkt. Undersøkelsen viser også at helsepersonell i liten grad inkluderer far. I sosialt utsatte familier blir fedre i liten grad inkludert, både hva angår utredning og samarbeid KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

8 (Zanoni 2013). I følge Trulsson (2003) ønsker de fleste rusavhengige fedre å bli involvert, men føler seg utestengt av helsepersonell. De opplever manglende oppmuntring og oppfølging, og forsvinner ut av barnas liv. Trulsson (2003 a) viser til at rusavhengige fedre er fraværende i rusmiddelforskning og når behandlingstiltak skal utformes. I en dansk-norsk undersøkelse pekes det på at nordiske sosialarbeidere er utdannet til å ha et sterkt fokus på utviklingspsykologi og på barnets tilknytning til mor, og at i barnevernssaker blir mødrenes mangler tillagt avgjørende betydning, mens fedrenes behov for støtte, som for eksempel ved rusmiddelavhengighet, blir nedvurdert. Det konkluderes med at dette direkte og indirekte understøtter en modell hvor mødre er hovedansvarlig for barnas trivsel, mens fedrene ikke tillegges forpliktelser i forhold til egne barns trivsel (Kildedal 2010). At det satses lite på rusavhengige fedre når det gjelder omsorg for barn viser også en undersøkelse blant pasienter som er foreldre i rusinstitusjon (n=86). Nesten halvparten av foreldrene i rusbehandling har enten daglig eller deltidsomsorg for sine barn. Når far er pasient er det ofte mor som har omsorgen; når mor er pasient er det ofte det offentlige hjelpeapparatet som trår til; 76% av fedrene i rusbehandling har ikke den daglige omsorgen for sine barn, og hele 48% har kun sporadisk eller ingen kontakt med barna sine (Storbækken 2010). 3.5 Lovverk og nasjonale føringer Det samlende lokale tjenestetilbudet omfatter tjenester fra flere sektorer; NAV, fastlege, barnevern, psykolog, rus/psykiske helseenheter i kommunen, hjemmebaserte omsorgstjenester, boligtjenester, helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten er det staten som har det overordnete ansvaret. Lovverket som regulerer tjenestene er i hovedsak: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester (HOD; LOV-2011) Lov om barneverntjenester (BLD; LOV-1992) Lov om helsepersonell (HOD; LOV-1999) Lov om pasientrettigheter (HOD; LOV-1999) Lov om spesialisthelsetjenester (HOD; LOV-1999) Lovverket skal verne det ufødte barnet mot å bli påført skader som følge av foreldres rusproblemer samt sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og trygge oppvekstvillkår. Lovverket pålegger helsepersonell å melde fra til NAV hvis en blir kjent med at en gravid har rusproblemer. Likeså er en pålagt å melde fra til barneverntjenesten når det er mistanke om omsorgssvikt. Hensikten med lovverket er også å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne; fremme sosial trygghet og bedre levekår for vanskeligstilte; sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre; sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tilbud; sikre samhandling og at tilbudene blir tilgjengelig for brukerne, sikre at tilbudene tilrettelegges med respekt for den enkeltes behov, samt bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Gjennom opptrappingsplan for rusfeltet for er rusfeltet styrket, men det gjenstår likevel mye. I melding til Stortinget En helhetlig rusmiddelpolitikk pekes det på at for rusavhengige er de største utfordringene somatisk og psykisk sykdom, mangel på egnet bolig, mestring av hverdagen og 8

9 boforhold. Andre tilleggsutfordringer kan være fravær av meningsfulle aktiviteter, arbeid og sosialt nettverk. Andre forhold som blir vektlagt er at tilgjengeligheten til tjenestene må bli bedre, at tjenestene må komme tidligere inn og at samarbeid mellom tjenestene ikke fungerer godt nok (Meld. St. 30, ). Samhandlingsreformen (Meld. St. 47, ) gir overordnede føringer for organisering av helse og omsorgstjenester og gir bl.a. følgende anbefalinger: Gjennom kompetansetiltak, økonomiske virkemidler, anbefalinger og forslag til organisatoriske løsninger skal det legges til rette for å styrke kommunale tjenester kombinert med en tilgjengelig og desentralisert spesialisthelsetjeneste. Samarbeidsplikten gjelder alle pasientgrupper, også rusavhengige. Avtaler skal legge til rette for helhetlig, individuelt tilpassede, kontinuerlige og sammenhengende behandlingskjeder, og at konkrete løsninger må utvikles lokalt og i samarbeid mellom tjenester og nivåer. I Prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet 2012) vektlegges det at individuelle forhold som graviditet og omsorgsansvar for barn under 18 år må vurderes før rettighet og maksimumsfrist for behandling fastsettes. Gravide med rusproblemer prioriteres ut fra hensynet til risikoen for fosterskade, med påfølgende kort frist for behandling. Av hensyn til barna, vektlegges også omsorgsansvar ved at fristen for helsehjelp til foreldre gjøres kortere enn det som er den generelle anbefalingen. Med andre ord gjelder også dette far. De siste årene har det vært mye fokus på fedres rolle, men menn som omsorgspersoner er lite undersøkt i klinikk og forskning. Politisk legges det sterke føringer for å styrke fedres omsorgsrolle i et likestilt samfunn. Sosial- og helsedirektoratet (2004) trekker frem kjønnsperspektivet som et viktig redskap for at det skal bli best mulig tilbud til alle; det må tas hensyn til at kvinner og menn har forskjellige behov. I Stortingsmelding nr. 8 Om menn, mannsroller og likestilling pekes det på at kommunale tjenester mangler et kjønnsperspektiv på kontakten med foreldre, og forsømmer å trekke begge foreldre med i samarbeidet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008). 4. Metode 4.1 Fokusgruppeintervju som metode For å få mer kunnskap om mødrenes og fedrenes oppfatninger av rusavhengige fedres utfordringer og behov, og hvordan dette også innvirker på familien som helhet, er fokusgruppeintervju valgt som metode. Dette er en kvalitativ metode som gir rom for gruppedynamikk. Interaksjonen mellom deltakerne i gruppen kan medvirke til at spørsmål belyses fra mange ulike synsvinkler, og ved å lytte til hva deltakerne har å si kan man få innblikk i deres forståelse av virkeligheten. Metoden er derfor hensiktsmessig når formålet er å fremskaffe informasjon om hva deltakerne tenker om ulike forhold. Metoden har også sine utfordringer. Deltakerne kan lett påvirke hverandre og tilpasse sine meninger til resten av gruppen. Derved kan det være vanskelig å tolke data, og det blir viktig ikke å ta enkeltutsagn ut av sin sammenheng. Til sammenligning med personlig intervju kan fokusgruppeintervju være vanskeligere å kontrollere, og det kan bli en del utenomsnakk i forhold til tema. Møteledelse er en utfordring i metoden (Nøtnæs 2001). KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

10 4.2 Rekruttering Utvelgelse. Kriterier for å delta i fokusgruppeintervjuene var at deltakerne hadde en nåværende, eller tidligere rusproblematikk, og at deres barn var, eller hadde vært tilknyttet Rusfri start. Det ble også vektlagt at det skulle være en viss spredning på barnas alder, slik at en kunne få frem familiens utfordringer på ulike alderstrinn. Deltakere som var i en spesiell vanskelig livssituasjon på det aktuelle tidspunktet, ble utelatt. Til sammen ble 13 kvinner og 13 menn invitert til fokusgruppene; 3 gravide, 10 mødre, og 13 fedre. Samtlige fikk muntlig informasjon og invitasjon ved konsultasjon hos helsesøster/jordmor eller per telefon. De som takket ja til deltakelse, fikk i tillegg skriftlig informasjon (Vedlegg 1, Invitasjonsskriv). Alle ble påminnet avtalen to dager før gjennom telefonoppringning. Samtykke. Det ble utarbeidet samtykkeerklæring som ble sendt ut sammen med invitasjonsskriv. For å være sikker på at deltakerne var kjent med hva samtykkeerklæringen innebar, ble denne også delt ut og lest opp i begynnelsen av hvert intervju; det ble gitt muligheter til å stille spørsmål, deretter skrev den enkelte deltaker under (Vedlegg 2 Samtykke). 4.3 Organisering av intervjuene Gruppesammensetning kvinner. Tretten kvinner ble invitert til å delta i fokusgruppeintervjuene, hvorav 9 møtte og deltok i to ulike fokusgrupper. Til sammen hadde kvinnene 15 barn. Barnas alder varierte mellom 2 måneder og 15 år, med en overvekt på sped- og småbarnsalder. Ikke alle barna bodde hos sine mødre; 1 barn bodde hos barnefar, 4 barn bodde hos fosterfamilier. Alle fedrene til de 15 barna er eller har vært rusavhengige. Fem kvinner var samboere med barnefar; 2 fedre hadde samvær med barnet og samarbeidet med mor; 2 fedre hadde ikke kontakt med mor og barn på det aktuelle tidspunktet. To av fedrene har deltatt aktivt i konsultasjoner ved Rusfri start, fem fedre har deltatt noe, to fedre har ikke deltatt. Mødrene fikk informasjon om at de kunne ta med barn som ikke hadde dagtilbud. I en av gruppene var det fem barn til stede på grunn av planleggingsdag i barnehagen. Gruppesammensetning - menn. Tretten fedre ble invitert til å delta i fokusgruppeintervjuene, hvorav 5 møtte og deltok i to ulike fokusgrupper. Alle fedrene er tidligere rusavhengige, ingen opplyste å bruke rusmidler på intervjutidspunktet. En far var tilknyttet LAR. To fedre var samboere med mor, tre fedre hadde i varierende grad samvær med sine barn. Til sammen hadde fedrene ti barn. Barnas alder varierte mellom 5 måneder og 13 år; seks av barna var i skolealder. Fedrene har i ulik grad deltatt i konsultasjoner ved Rusfri start under svangerskapet og etter fødsel. Det var to foreldrepar hvor både mor og far deltok i fokusgruppeintervju. 4.4 Intervjuguide En intervjuguide med 24 hovedspørsmål ble utarbeidet på forhånd. En tilstrebet flest mulig åpne spørsmål. Målet var ikke å følge guiden spørsmål for spørsmål, men å gi deltakerne muligheter til å reflektere og diskutere fritt seg i mellom. Hovedtema i intervjuene var fars behov. I tillegg ønsket en å få svar på hvordan mødre opplever å 10

11 være tilknyttet Rusfri start, morsrollen og egne erfaringer med tverrfaglig samarbeid. Dette mente vi også kunne være til hjelp for å sette seg inn i fedrenes situasjon, og dermed få belyst fedres behov for hjelpetiltak på en bedre måte. Spørsmålene var i hovedsak ment å belyse fars utfordringer, konsekvenser av fars rusavhengighet, aktuelle tilbud for far og om disse bør skille seg vesentlig fra tilbud til mor, hva helsestasjonen kan bidra med, og samarbeid med andre etater/fagpersoner (Vedlegg 3, Intervjuguide). Intervjuguiden som ble benyttet var i hovedsak lik for mødre og fedre, men med noen tilpasninger (Vedlegg 4). Evt. personlig intervju. For mødre og fedre som ønsket å bidra, men som ikke ønsket å delta i fokusgruppe intervju, ble det åpnet opp for personlig intervju. Ingen benyttet seg av dette. 4.5 Gjennomføring av intervjuene Alle intervjuer ble gjennomført av medarbeidere ved Rusfri start. For å ivareta kjønnsperspektivet i fedregruppene ble det vektlagt at en av gruppelederne skulle være mann, og mannlig helsestasjonslege deltok. Alle intervjuene ble tatt opp på bånd. 4.6 Metodiske refleksjoner Av praktiske årsaker var det for deltakerne kjente fagpersoner som var tilstede og ledet gruppeintervjuene. Fordeler og ulemper ved dette, ble tatt opp og diskutert på forhånd. På den ene siden kan det være en trygghetsfaktor for deltakerne at en kjent fagperson deltar og leder intervjuene, det kan føre til at deltakerne lettere åpner seg og deler sine erfaringer med resten av gruppen. På den annen side kan det påvirke uttalelser i positiv retning, spesielt når det gjelder meninger om tiltaket Rusfri start. At det var kjente fagpersoner til stede under intervjuene, kan være en medvirkende faktor til at det var god stemning i gruppene, og at deltakerne fremsto som åpne og meddelsomme. Det ble oppsummert som en fordel at det var en mannlig gruppeleder til stede i intervjuene med fedrene, og at vedkommende var kjent for deltakerne. 4.7 Bearbeiding av data Intervjuet ble tatt opp på bånd og deretter transkribert. Opptakene ble så slettet. Når en skal tolke resultatene i en undersøkelse, krever det at en reflekterer over dataenes meningsinnhold (Thagaard, 2002). Dataanalyse inneholder dermed alltid et element av fortolkning. I vårt henseende, fortolkningen av det som er sagt i intervjuene. Etter transkribering ble intervjuene grundig gjennomgått av to prosjektmedarbeidere hver for seg og i fellesskap. De data som fremstår som sentrale og meningsbærende, har blitt fargekodet og systematisert under aktuelle tema knyttet til problemstillingene i prosjektet. For å sikre at temaene formidler deltakernes meningsinnhold har alle sitater som bekrefter relevans blitt gruppert, og deretter gjennomgått og diskutert med veileder. Sitatene har blitt bearbeidet til beskrivende tekst, og noen sitater som illustrerer temaene som kommer frem i analyseprosessen, er valgt ut for å belyse meningsinnhold. I det følgende presenteres resultatene under fem hovedoverskrifter: Rusfri start, Tverrfaglig samarbeid, Om mor, Om far og Oppsummering og betraktninger. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

12 5. Resultater 5.1 Samarbeid med Rusfri start Det er som å få en stor klem Alle mødrene synes det er positivt å være tilknyttet Rusfri start. Alle sier at de føler seg godt ivaretatt, opplever støtte, og at de føler seg trygge: Jeg føler at jeg er i trygge hender.... føler meg mer ivaretatt enn hos vanlig lege hvor en bare er vanlig pasient. Det er som å få en stor klem når du blir så godt tatt vare på ( ). Her er det folk som ser deg Fedrene som har deltatt ved Rusfri start har også positive erfaringer med å være tilknyttet tilbudet. De er spesielt fornøyd med fagteamet i tilbudet. De føler de blir sett, inkludert og møtt med respekt og tillit: Her (Rusfri start), det er folk som ser deg her da. Først var jeg litt redd for jeg så at hun hadde blikket, hun ser deg, det er jo den skepsisen, det blikket som Det gir tillit når du først har blitt sett og det er noen som bryr seg. Ja, da har du allerede fått en kontakt. Og det er nok behov over hele linjen for at en blir sett. Å bli sett og stilt spørsmål til hvem en er og hvilke behov en har kan være truende for noen, men samtidig mener fedrene at det er nødvendig for at en skal få den hjelpen som skal til for å komme seg videre i livet. Alle deltakerne som har deltatt ved Rusfri start opplever at tilbudet er lett tilgjengelig og at de kan ringe eller komme innom hvis de har behov for det. De uttrykker også at det er lett å ta kontakt med alle i teamet, at de får veldig mye god informasjon, og at de får svar på det de lurer på. Noen bemerker også hvor viktig det er at de får formidlet kunnskap de enda ikke vet at de har behov for: ofte når jeg har vært hos helsesøster tar hun opp ting som er viktig, og som jeg ikke har tenkt på en gang, som er veldig, veldig viktig informasjon. En far gir tydelig utrykk for at de ikke hadde klart det uten oppfølging ved Rusfri start: Skulle vi gjort alt alene kan jeg ikke se at vi hadde klart det. Det skulle ikke vært lov å holde på med det alene. Hyppige konsultasjoner, og at det er den samme som følger opp gir kontinuitet i tilbudet, foreldre blir godt kjent og føler seg inkludert. En av mødrene sier det slik: Graviditeten min var en trygg opplevelse, jeg fikk så tett oppfølging at jeg hadde aldri tid til å bekymre meg, tror det var veldig mye fordi jeg gikk her. Mødre som har flere barn, sier at de skulle ønsket at de hadde hatt oppfølging ved Rusfri start da de fikk første barnet. 12

13 Noen fedre tillegger også Rusfri start stor betydning når det gjelder egen rusmestring: Ja, det var jo å være, eller ikke være, for å si det nøkternt. Moren hadde bestemt seg, og vi sammen hadde bestemt oss, men hadde det ikke vært noe støttetiltak rundt dette når jeg kom ut igjen (fra varetekt) så hadde jeg nok gått i den vanlige festuken og så hadde jeg vært utpå igjen ( ). Flere mødre understreker betydningen av at psykologen i Rusfri start er lett tilgjengelig og gir god veiledning og støtte: hun var helt fantastisk altså, hun hjalp jo, der fikk vi skikkelig lære å snakke på nytt. hadde sikkert ikke oppsøkt andre for det koster jo penger og det er vanskelig å finne frem i alt det der. De av fedrene som har deltatt på veiledning hos psykologen med utgangspunkt i Tryggehetssirkelen (circle of security) har hatt stort utbytte av veiledningen. Foreldre som har deltatt på samlivskurs anbefaler også dette tiltaket. Selv om man ikke bor sammen eller har planer om å bo sammen, så er det viktig å lære å snakke sammen på en ordentlig måte for barnets skyld. Alle deltakerne mener det er viktig med kontroll gjennom urinprøver, og å tematisere rus og trangen til å ruse seg. Fedrene synes det er rart at det legges stort press på mor for at hun skal ta urinprøver ved Rusfri start i svangerskapet, mens fedrene ikke engang blir spurt. Alle ønsker at urinprøver av begge foreldrene blir tatt ved Rusfri start etter behov - både under svangerskapet og etter fødselen. Da vil begge bli ansvarliggjort i forhold til rusfrihet, og urinprøvene blir en naturlig del av et helhetlig tilbud også for fedrene, noe som igjen kan medvirke til at fedre føler seg mer inkludert fra tidlig i svangerskapet. Deltakerne er opptatt av at oppfølging ved Rusfri start blir utvidet utover barnets første 2 år. De erfarer at 2 års alderen er en krevende utviklingsfase; barnet utvikler mer selvstendighet og vilje, noe som medfører større utfordringer for foreldrene. Videre har gjerne barnet begynt i barnehage og det er lettere å få barnepass, noe som medfører større frihet for foreldrene. Større utfordringer og samtidig mer frihet gjør at foreldrene kan miste seg selv og begynne å eksperimentere med rusmidler igjen. Fare for tilbakefall er da stor. En mor sier det slik: Kanskje i 1-2 år så er du inne i den der boblen, og ammer og nattevåk og alt det der, så når de er 2 år kan du begynne å ha barnevakt og da kan det jo begynne å bli fristende, for hva skal du gjøre når du har fri plutselig? Hva gjorde du før når du hadde fri? Men da får vi oppfølgingssamtaler og dere holder oss lengre enn det som dere skal. Overføring/flytting til ny helsestasjon og nye fagpersoner i denne viktige og sårbare fasen hvor foreldrene skal ut av ammetåken, og ikke helt har funnet seg selv kan være svært utfordrende. Individuelle behov må tas hensyn til og ikke barnets alder mener deltakerne. At Rusfri start henviser til, samarbeider med, og er inngangsport til andre fagetater oppfattes som positivt både av mødre og fedre. Flere mødre bemerker positivt samarbeidet mellom Rusfri start og Kvinneklinikken, og synes de har fått god oppfølging under svangerskapet; blant annet har de fått tre ultralydundersøkelser, mens standard prosedyre er en undersøkelse. Noen mødre tenker mye på om barnet har fått skader på grunn av ruseksponering under svangerskapet; andre gir ikke utrykk KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

14 for bekymring vedrørende dette. Uansett har det vært viktig for dem alle å få bekreftet at barnet vokste fint og hadde det godt i magen. De synes også det var fint å få eget rom på Barselavdelingen, og at barnefar eller annet familiemedlem/tillitsperson fikk mulighet til å være tilstede. Fedre som har deltatt på ultralyd og omvisning på KK har også en positiv opplevelse av dette, likeså de som fikk eget rom på barselavdelingen sammen med mor og barn. Når det gjelder forslag til hva som kan utbedres for at mødre og fedre skal få et likeverdig tilbud er det en felles oppfatning blant deltakerne om at Rusfri start må ta direkte kontakt med far, informere om tilbudet og gi tilbud om avtale. Spesielt viktig er dette når mor og far ikke bor sammen. En far forteller at han har deltatt mindre ved Rusfri start etter at han og mor flyttet fra hverandre. Han opplever at henvendelser og innkallinger fra Rusfri start sendes til mors adresse. Noen ganger formidler mor beskjed, men ofte blir det glemt eller informert om for kort tid i forkant. Mor formidler fra konsultasjonene, men far savner likevel at Rusfri start tar direkte kontakt vedrørende avtaler. Likeså oppleves det som viktig at Rusfri start tar kontakt med fedre når de uteblir fra avtaler. I så henseende foretrekker fedrene telefonhenvendelse hvor de blir påminnet at de er savnet, og får nytt tidspunkt for avtale. At fedrene deltar på konsultasjoner sammen med mor har stor betydning for barnet mener deltakerne. En av fedrene utrykker seg slik: Når hun og jeg er på helsestasjonen sammen her så får hun ikke med seg det jeg får med meg og vise versa, liksom, så det er jo dobbelt så stor sjanse for at ungen nyter godt av den informasjonen vi får. I tillegg har fedrene noen ganger behov for egne konsultasjoner både med og uten barn: Ja, for det er ikke alt som er like lett å kommunisere heller på grunn av at ting er som de er, sant, for mor er jo som regel hovedpersonen utenom barnet da selvfølgelig, så sitter en der med masse uløste tråder som egentlig blir omdannet til irritasjonsmomenter, og frustrasjonene liksom Noen fedre ønsker kontakt med Rusfri start også etter at tilbudet er avsluttet. Om ikke annet så i form av en telefon i ny og ne. Sammen er vi sterke Mødrene uttrykker at sammen er vi sterke er dekkende for det den enkelte opplever med hensyn til grupper og andre nettverksskapende tilbud i Rusfri start. Ønske om flere barselgrupper begrunnes ut fra at det kan være godt å snakke med andre i samme situasjon: Det blir en annen situasjon når det er rusmidler, da er det flere ting man ikke kan snakke høyt om, en skam som ligger rundt det, ja, usikkerhet og spørsmål man ikke kan få svar på heller, uansett om man snakker om det. Det er bare godt å ha andre i samme situasjon, å vite at det er andre i samme situasjon. En mor har vært delt i synet på å delta i gruppetilbudet. Da hun ble gravid ville hun ikke ha noe å gjøre verken med rusavhengige eller tidligere rusavhengige. Hun følte seg ferdig med rusen, ville gå videre og takket nei til grupper, men endret standpunkt. Hun har innsett at det ikke bare er hun som vil videre, det vil jo også de andre. Hun ser det nå som viktig å dele erfaringer, også de vanskelige erfaringene. 14

15 En annen mor har gått til konsultasjoner på vanlig helsestasjon, men opplevde at hun ikke helt passet inn; at hun var en person som ikke var helt som de andre; det var alltid noe hun ikke kunne snakke om: Jeg hadde vært i rehabilitering lenge og vært lenge borte fra ting og sånn, så jeg valgte å gå på vanlig helsestasjon, ville bli liksom normal med baby og sånn. Jeg ville bli helt vanlig, men da jeg kom i en helt normal setting, da var jeg ikke det heller følte jeg. Fedrene gir uttrykk for at det må gjøres en større innsats for å få fedre med i gruppeaktiviteter. De ser samtidig at dette kan være problematisk i tilfeller hvor mor og far ikke har et godt samarbeid, samt for de fedre som er i arbeid da flere grupper går på dagtid. Blant fedrene blir det gitt uttrykk for usikkerhet når det gjelder gruppevirksomhet for fedre ved Rusfri start. Det kan være små marginer fra sammen er vi sterke til sammen er vi en risiko. Hvorvidt det er hensiktsmessig med grupper, er avhengig av hvor langt far har kommet i sin prosess med å bli rusfri. Det er viktig at far ikke utgjør en risiko for andre når det gjelder rus. Like viktig er det at han ikke er i en periode hvor han er lett påvirkelig for fristelser. Med god gruppeledelse kan likevel gruppevirksomhet bidra til nettverksbygging og rusmestring for den enkelte deltaker. Mange gir uttrykk for at de opplever det veldig positivt at Rusfri start arrangerer juleverksted og sommerutflukter, og ønsker flere lignende tiltak. Foreldre anbefaler tilbudet ved Rusfri start til andre rusavhengige. En av mødrene begrunner det med følgende:... møtte en type forståelse og ble backet opp, og fikk bekreftelse på at det man gjør er riktig, at man gikk riktig vei. Dere skjønner det nok bedre her at vi trenger bekreftelse. En mor har anbefalt Rusfri start til bekjente som hun vet har behov for oppfølging, men mener det er redsel for barnevernet som gjør at de ikke vil ha kontakt. En av fedrene begrunner sine anbefalinger på denne måten: Det (Rusfri start) er viktig. Det er viktig for barnet og det er viktig for foreldrene og det er viktig for fremtiden. En far beskriver glede og mestringsfølelse når han får telefon fra Rusfri start med spørsmål om å delta på fokusgruppeintervju: Jeg ble superhappy når helsesøster ringte da, ja, det ble jeg. Ja, der har vi den gjengen ja, hvor er de henne. Det hadde vært kjekt da å takket og gitt noe tilbake. Det føler jeg faktisk at jeg gjør nå så der har du mestringsfølelsen igjen, og den må bare mates på med rett og slett. ( ) dere har jo betydd mye da, for barnet, men for meg også. 5.2 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Deltakerne understreker at det er positivt med tverrfaglig/tverretatlig samarbeid, og at man gjennom det har en større meny å by på: Hva kan vi gjøre for deg?. De ser behovet for å ha et samarbeid rundt seg med hensyn til rusfrihet, psykisk helse og foreldrekompetanse, og de ser nytteverdien av dette for barnet. De formidler samtidig ulike erfaringer når det gjelder samarbeid. Flere gir tydelig utrykk for at samarbeidet fungerer dårlig. Andre har positive erfaringer. En far mener at KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

16 det tverrfaglige samarbeidet har hatt stor betydning for at deres barn nå har to rusfrie foreldre. En annen far erfarer også at tverrfaglig samarbeid gir han trygghet som far:... det er tryggheten rett og slett. Du føler at du har et apparat rundt deg som far, og at det ikke er bare alt apparatet rundt moren da. Barneverntjenesten. De aller fleste barn/familier som er tilknyttet Rusfri start følges opp av barneverntjenesten med frivillige tiltak, kontrolltiltak, eller tvangstiltak etter vedtak i Fylkesnemda. Deltakerne formidler at de gruet seg veldig til kontakt med barnevernet, men etter hvert som de ble kjent med hva tjenesten kan bidra med, har flere av deltakerne blitt positive til samarbeid med barnevernet. Det blir gitt uttrykk for at hvis folk får mer kunnskap om hva barneverntjenesten kan bidra med, vil flere ta kontakt. En mor har selv hatt oppfølging av barneverntjenesten da hun var barn og beskriver det slik:... det var ikke noe rosenrødt i det hele tatt, det var helt j.. rett og slett, men tenkte at jeg skulle ikke binde meg fast i det, man hører jo bare det negative, det er ingen som snakker om alt det gode de gjør, sant, de kan jo hjelpe med mye, trenger du litt hjelp hjemme, avlastning og alt sånt, eller sånn veiledning, litt tips og råd. Og så har de aktivitetssenter så du kan treffe andre, de har jo kjempemasse, men du hører jo ikke noe om det for det er ikke noe å skrive i avisen om. Mødrene gir uttrykk for at saker er ensidig fremstilt og blåses opp i media på en slik måte at det er til skremsel for dem som kan ha god nytte av å samarbeide med barneverntjenesten. Myter og holdninger til barneverntjenesten bunner i mangel på kunnskap samt medias ensidige fremstilling og påvirkning. Til tross for at flere sier seg fornøyd med den oppfølgingen de tidligere fikk eller får av barneverntjenesten, vil de helst ikke dele dette med noen. Til og med overfor nær familie holder de det hemmelig i frykt for at folk skal tro at de ikke klarer å ivareta omsorgen for barnet. De ønsker også at barnevernet slutter å sende brev med tydelig merket avsender da dette føles stigmatiserende for de som deler postkasse med andre. Foreldre som har fått foreldreveiledning via barneverntjenesten oppgir at veiledningen har vært nyttig. Spesielt fremhever de veiledningsmetodene Marte Meo og Trygghetssirkelen, noe de også anbefaler til andre. En mor hadde gruet seg, men ser nå nytteverdien av det, og ønsker at barnets far og alle andre foreldre i Rusfri start får det samme tilbudet. Fedrene ønsker mer veiledning, og de ønsker å ha et åpent tilbud når behovene melder seg. Ikke alle har opplevd at samarbeid og veiledning omhandler det som egentlig er problemet, men at det blir gitt veiledning på områder som overhodet ikke er noe problem. En av mødrene gir et eksempel på dette. Begge foreldre hadde store problemer og hadde behov for hjelp. Mor forteller at hun tok kontakt med barnevernet som allerede var inne i familien og ba om hjelp, men barnevernet hadde bare tilbud om foreldreveiledning. Foreldrene takket ja til tilbudet, men ble veldig skuffet da de opplevde at veiledningen som ble gitt, besto mest i påkledning og tannpuss, noe som overhodet ikke var et problem. Når det gikk helt galt for far med hensyn til rus, fikk mor beskjed om at det var synd, men nå må du hive han ut. Mor ble sittende alene med omsorgsansvar, samtidig som hun måtte ordne opp i boligsituasjonen og økonomiske problemer. Hun etterlyser tverretatlig samarbeid og hjelp i forhold til det som er det egentlige problemet. Da hadde det kanskje ikke gått så galt som det til slutt gjorde. 16

17 Flere av deltagerne har erfart at det kan være vanskelig å oppnå kontakt med saksbehandler i barneverntjenesten til tross for gjentatte forsøk. Mangel på kontakt kan få store konsekvenser både for barnet og foreldrene: Vi fikk jo ikke kontakt, det var kul umulig da, og det er ikke sånn det skal være. En usikker mor eller en usikker far, kan faktisk gå på trynet ved å ikke få kontakt. Ja, det kan være enkle spørsmål for andre mennesker, men når personen står der og føler at hele livet er avhengig av dette her, og så får de ikke kontakt, nei, nei ikke bra, ikke bra. Fedrene savner en plan i tilfelle en eller begge foreldrene skulle få tilbakefall, og mener at det må utarbeides en kriseplan for å ivareta barnet best mulig. Planen må utarbeides tverrfaglig og i samarbeid med foreldrene. NAV. Noen av mødrene opplever møtet med NAV som positivt, og en mor gir uttrykk for at hun har fått god hjelp av NAV hva angår bolig, økonomi og informasjon vedrørende morspermisjon etc. Andre er usikker på hva NAV kan hjelpe med. Noen mødre synes det er rart at en pålegges å ta urinprøver under hele svangerskapet, mens det plutselig ikke er nødvendig når barnet er født. Deltakerne mener videre at tvangsinnleggelse av mor er en selvfølge hvis mor ikke klarer å slutte å ruse seg under svangerskapet. Fedrene har lite kunnskap om rettigheter og muligheter ved NAV. En far med langvarig rusavhengighet bak seg, har tidligere hatt kontakt med NAV både med hensyn til rusavhengighet og økonomisk bistand. Han vet likevel lite om rettigheter og muligheter som rusavhengig far. Fedrene opplever å få lite eller ingen informasjon fra etaten selv, eller fra andre etater. Som fedre føler de at de har få rettigheter, og lite de skal ha sagt. Det er en oppfatning blant fedrene om at jo mer du kjemper for en ting jo mer motstand blir du møtt med på NAV. En far som etter avtale med mor har 50 % samvær med barnet, forteller at han levde langt under fattigdomsgrensen, men opplevde likevel å bli møtt med motstand og skepsis når han tok kontakt med NAV: Jeg tenker at mødrene blir mye mer opplyst om de rettighetene de har. Jeg gikk i 2 år, sant, og det var sånn 27 kr. dagen. Foreldretillegg og lurte på om jeg hadde rett på det eller ei, og så måtte jeg lese lovverket selv. Så hadde jeg rett på det sant, så fikk jeg det på dagen, og så søkte jeg etterbetaling, men så fikk jeg det i retur et år senere for jeg hadde glemt å signere og så fikk jeg også etterbetalt. Jeg hadde jo ikke klaget innenfor tidsfristen da. Jeg har hatt et helvete med NAV. Du blir ikke fortalt hva du har rettigheter på. Plutselig fant de ut at jeg skulle betale barnebidrag, sånn der helt merkelige greier, så det har vært en kamp hele tiden med NAV. Deltakerne er skuffet over ruskonsulenter som trekker seg ut for tidlig, og at hjelp til bolig og gjeldssanering ikke blir gjennomført som planlagt. At ruskonsulenten trekker seg ut alt for tidlig, kan i følge deltakerne også medføre tilbakefall. I flere sammenhenger kommer det frem hvor viktig det er for fedrene å bli sett og tatt på alvor av ruskonsulenten. Fedrene mener det må være mulig å få en personlig ruskonsulent som følger en uansett flytting innen samme kommune og mellom bydeler. I tillegg til at den samme ruskonsulenten følger opp over tid er det viktig at vedkommende er en god samtalepartner og gir bekreftelse og respons underveis. Å bli møtt med respekt og god dialog betyr mye for selvbilde, mestring og rusfrihet, og er en positiv erfaring som de tar med seg videre i livet. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

18 Fastlegen. Noen av de kvinnelige deltakerne samt noen av deres barns fedre har blitt henvist til utredning, behandling og psykolog gjennom fastlegen. Noen mødre gir uttrykk for at å ta kontakt for urinprøvetaking kan være komplisert. To fedre fikk avtale om å ta slike prøver hos fastlegen, mens en annen far som ønsket å få ta urinprøver hadde fått som svar: Hva skal du med det? Noen mødre har ingen forventninger til at fastlegen skal delta på samarbeidsmøter, og ser ikke helt for seg hva legen kan bidra med. Fedrene oppgir en høy terskel for å ta kontakt med fastlegen for å få hjelp til rusbehandling, og ved psykiske problemer. En far forteller at da han opplevde en psykisk krise, tok han ikke kontakt med fastlegen, men med et sjelesorgsenter. En annen far har aldri hatt noe forhold til sin fastlege. To av fedrene har tidligere tatt urinprøver hos fastlegen. En av dem erfarte at prøvetakingen ikke ble fulgt opp i henhold til gjeldende retningslinjer. Misforstått tillit og fars sårbarhet gjorde at det ble for fristende å jukse:... fastlegen min var også fastlegen til de fleste rusmisbrukerne så... Når jeg skulle ta urinprøver så var det bare, nei, deg kjenner vi, deg stoler vi på. Så var det opp med flasken og varme den under vasken.. Kvinneklinikken (KK). Som tidligere nevnt, har flere av mødrene positive opplevelser av samarbeidet med KK. De ser nytten av fødselsforberedende samarbeidsmøte hvor blant annet jordmor fra fødeavdeling, barselavdeling og sosionomen ved KK deltar. Noen opplever at det var mange fagpersoner på dette møtet, men at det ble et greit møte likevel. Flere reagerer likevel på at til tross for at Rusfri start skriftlig hadde redegjort for den gravides rusavhengighet, varighet, og type rusmidler til poliklinikken for gravide, så ble den gravide spurt på nytt når hun kom på ultralyd. Måten det ble spurt på føltes nedverdigende for kvinnene. Dette temaet oppleves som sårbart og vanskelig å snakke om på KK, spesielt når barnet har vært eksponert for rusmidler. Noen av kvinnene fikk besøk av barneverntjenesten på barselavdelingen, noe som var avtalt på forhånd. Det kom likevel overaskende på dem at avdelingen må gi opplysninger til barneverntjenesten vedrørende oppholdet:... de måtte skrive rapport om hvordan vi hadde vært, og det var veldig positivt, og det var veldig greit å få den beskjeden også, selv om vi visste at de fulgte med oss, men det sa de at de gjør med alle, og at det faktisk var mange ganger de sendte bekymringsmelding til barnevernet, altså hvis foreldrene ikke brydde seg om babyen og sånne ting, men vi fikk full skår på alt da.. De andre i gruppen har ikke tenkt på at de ble observert under oppholdet på barselavdelingen, selv om de egentlig er kjent med at helsepersonell både har opplysnings - og meldeplikt til barneverntjenesten. Samarbeidsmøter Med samarbeidsmøter i denne sammenheng, menes møter som blir arrangert av Rusfri start under svangerskapet. Antall møter varierer mht. til den enkeltes behov, men alle har minimum to samarbeidsmøter. Hensikten med møtene er at den enkelte skal få tverrfaglig/tverretatlig oppfølging så tidlig som mulig samt planlegge fødsel, opphold på barselavdelingen og den første tiden etter hjemkomst. Hvilke fagpersoner/fagetater som deltar på disse møtene kan variere alt etter hvilke behov den enkelte har. Ingen av kvinnene har en negativ opplevelse av disse møtene, men flere gir uttrykk 18

19 for at det var mange deltakere. Noen kvidde seg på forhånd og noen hadde en tendens til å glemme disse møtene. Alt i alt oppsummeres likevel møtene som bedre enn forventet : Jo altså, jeg har bare positivt å si om det altså, ironisk nok husket jo ikke jeg at du (jordmor) hadde avtalt med en fra NAV, men likevel kjente jeg på kroppen at det var en lettelse for på grunn at hun fra NAV kunne svare på de spørsmålene jeg lurte på i forbindelse med bolig, støtte i forhold til mammapermisjon og litt sånn diverse og.. jeg synes det var bare helt greit da. Fedre som har deltatt på disse møtene, opplever at det var lite fokus på far, men at de forstår at det må være mest fokus på mor og barn i denne sammenheng. Noen foreldre samtykket til kontakt med barneverntjenesten allerede under svangerskapet, og opplevde dette positivt. Dette gir gode muligheter for å kartlegge barnet og familiens totale behov og samarbeid slik at tiltak kan iverksettes tidlig. Hvis ikke foreldre samtykker, er det lite barnevernet kan gjøre før barnet er født. Ansvarsgrupper Mødrene oppgir at ingen av deres barns fedre har hatt eller har egne ansvarsgrupper. Av de ni mødrene som ble intervjuet, er det fire som har hatt eller fortsatt har ansvarsgruppe. Det er delte erfaringer om nytteverdien av dette tilbudet. En mor sier seg fornøyd med møtene. Noen opplever at det er dårlig kontinuitet på tilbudet, andre at det blir mye snakk og lite gjort. Mye pjatt det synes jeg fungerer veldig dårlig. Vi sitter på disse ansvarsgruppemøtene, og det er mye pjatt, og den ene sier det, og den andre skal gjøre det. Og så går det gjerne et år før noen gjør noe. Og når de først gjør noe, så melder de seg ut før de klarer å følge opp papirene. Så det der tverrfaglige samarbeidet ble jeg utrolig skuffet over. Positiv opplevelse Jeg har helt motsatt erfaring. For hver ansvarsgruppe ble det tatt opp ting, og det ble alltid gjort noe, og vi kom alltid et godt stykke videre, synes jeg. To fedre har egen ansvarsgruppe. En av dem fikk opprettet ansvarsgruppe i forbindelse med oppstart av LAR. To fedre deltar i mors ansvarsgruppe, de opplever at alt dreier seg om mor, og at de selv blir sittende på utsiden : Vi hadde ansvarsgruppe, men alt var rundt moren da, moren sin fastlege og moren sin psykolog, så var jeg liksom på utsiden.. Noen av deltakerne har positive erfaringer med felles saksbehandler med partner, samt felles ansvarsmøter ved NAV. De mener at en dermed får en bedre oversikt over familiens felles behov og ressurser. Samtidig blir det påpekt at mange fagpersoner på ansvarsmøtene kan føre til at det blir vanskelig for foreldrene å utrykke sine meninger. En forutsetning for denne type organisering, er at foreldrene er enig om felles saksbehandler og møtetid, og at de har gode relasjoner seg imellom. Noen foreldre har gode erfaringer med å ta med seg en ressursperson i møter, andre påpeker at de er fornøyd med samarbeidet og møtene hvor barnet er i fokus. KoRus vest, Stiftelsen Bergensklinikkene rapport Rusfri start på livet Solheimsviken helsestasjon, Bergen kommune

20 Individuell plan (IP) Personer med langvarig og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet, slik som ofte er tilfelle ved rusavhengighet, har rett til individuell plan (HOD; FOR-2004; Helsedirektoratet 2010). Alle fagpersoner og fagetater som har kontakt med personer med sammensatte problemer og langvarig behov har ansvar for å vurdere om vedkommende har rett til IP, informere om rettigheter og tilby IP. Planen skal være brukerstyrt og den skal omfatte viktige tjenester for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud over tid. Noen av mødrene er ukjent med tilbudet om IP, mens andre har fått tilbud og takket ja til individuell plan. En av dem opplever at fagpersoner fra ulike etater krangler seg i mellom om hvem som skal ta ansvar for igangsetting av planen samt å koordinere den. Bortsett fra i planprosessen, har de ikke blitt fulgt opp i henhold til planen. Noen gir likevel uttrykk for at IP er positivt da det hjelper en til å planlegge, og bli mer bevisst på hva man vil med livet sitt. Andre mener at IP ikke har noen betydning for kvaliteten i oppfølgingen. To fedre har erfaring med individuell plan. En tredje far forteller at både han og mor nettopp har fått tilbud om individuell plan og har takket ja. Meningen er at barnet skal inngå i begge foreldrenes planer. Fedrene med individuell plan, mener at den er viktig og er med til å ansvarliggjøre dem. De har noe å forholde seg til når det gjelder målene de har satt seg. Planen forplikter også fagetatene, og sørger for at det jobbes mer målrettet. Fedrene mener likevel at planen bør følges bedre opp; brukes mer i møter og samarbeid, samt evalueres og korrigeres hyppigere. De poengterer også behov for at planen opprettholdes lenge nok. Familieråd Familieråd er en beslutningsmodell der barneverntjenesten gir familien og nettverket muligheten til selv å finne løsninger samt ta ansvar for gjennomføringen av disse. Dette kan være en metode som samler, engasjerer, aktiviserer og ansvarliggjør nettverket. Det kan på den måten opparbeides en beredskap og et sikkerhetsnett rundt barnet som både det private og offentlige enes om (Bergen kommune 2009). Få av deltakerne er kjent med dette tilbudet, og ingen av dem har fått gjennomført familieråd. Noen av fedrene kan tenke seg å benytte seg av tilbudet når de får informasjon om hva det innebærer. Oppsummerende kommentar Flere av deltakerne har en del kritiske kommentarer til måten det tverrfaglige/tverretatlige arbeidet har fungert på for deres vedkommende. Til tross for dette mener de at samarbeid som fungerer er viktig og nyttig. I den sammenheng blir det spesielt lagt vekt på kontinuitet; oppfølging lenge nok; at det blir samarbeidet rundt det som er det egentlige problemet; fordeling av ansvar, og at den fagpersonen som skal iverksette tiltak, faktisk gjør det. Hyppig utskifting av saksbehandlere og andre fagpersoner oppleves problematisk. Generelt mener deltakerne at informasjon om aktuelle tjenester samt tilgjengelighet til tjenestene må bli bedre. Spesielt må tjenestene være mer oppsøkende overfor fedre, samt informere om tilbud og muligheter. Likeså må overføringer mellom bydeler og etater, og mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten ivaretas bedre. I det følgende beskrives hvordan de kvinnelige deltakerne i fokusgruppene opplever å bli mødre, forventninger de har til far og hvordan de oppfatter farsrollen. 20

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige

VI ER NÆRMEST ELEVENE. En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige VI ER NÆRMEST ELEVENE En kvalitativ studie om utfordringer knyttet til å ivareta barnefokuset i behandlingen av voksen rusavhengige Lov om helsepersonell og Lov om spesialisthelsetjenesten av 2010 som

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Gravide kvinners røykevaner

Gravide kvinners røykevaner Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan

Levanger 05.02.09 Jan Arve Strand Anita Hallan AVDELING RUSMIDLER Søknadsskjemaet består av del 1 og del 2. Begge må fylles ut. Dette gjelder også ved søknad om videreføring av prosjekter/tiltak. SØKNAD OM TILSKUDD 2009 STYRKING AV OPPFØLGINGSTJENESTER

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer