Landbruksbladet for Kongsvinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksbladet for Kongsvinger"

Transkript

1 Landbruksbladet for Kongsvinger Utgitt av Kongsvinger kommune Juli årgang Hyttebygging Soppgifter i korn Storfornøyde med biovarme Ønske om økt jaktuttak på elg Landbruksdirektøren har ordet Kulturlandskapsarbeider og bonde

2 LANDBRUKSFORVALTNINGEN I KONGSVINGER - en faggruppe på TEKNISK FORVALTNING Ekspedisjonstider: Mandag-Fredag kl Vi har kontor i Rådhuset, 3. etg., Rådhusplassen 3 inngang nærmest Sentrum Videregående Skole Adresse: Kongsvinger kommune, Teknisk Forvaltning, 2226 Kongsvinger Tlf , Telefax Landbruksdirektøren har ordet Anne Kathrine Fossum Fylkesmannen i Hedmark Kulturlandskapet er aldri vakrere enn på denne tiden av året. Vi har grunn til å være stolte av landskapet, som vi har skapt og skaper gjennom det arbeidet som årlig legges ned. Både jordbruksarealene og skogen viser for all verden hvilken viktig jobb landbrukeren gjør. Når våronn og skogplanting er ferdig, vil jeg oppfordre dere til å ta en runde på egen eiendom for å se om det er noe som bør følges opp. Ta med skogbruksplanen og gå en tur i skogen. Er det tiltak som burde vært gjennomført? Hva bør jeg prioritere? Innsatsen i skogen i tidlig fase øker sluttverdien og er viktig også i klimasammenheng. En vinn-vinn situasjon for både eiendom og samfunn. Mens du går i skogen må du være spesielt oppmerksom på å se etter insekter. Faren for insektskader er stor og ved billeangrep er det er viktig å sette inn tiltakene raskt. Skogsvegen, grøfter og stikkrenner må følges opp. Nytt nedbørsmønster kan tette grøfter og stikkrenner og medføre store skader på vegen. På jordbruksarealene er det viktig å kontrollere at avskjæringsgrøfter, inntakskummer for lukka avløp og drenering fungerer. Evt. grøfting i høst bør planlegges nå. Noter behovet for utbedringer i miljøplanen som er et viktig planleggings- og dokumentasjonsverktøy. Tiden er også inne for å vurdere effekten av gjødsling og ugrassprøyting. Dersom ugrassprøytinga ikke har hatt tilfredsstillende virkning, er det viktig å prøve å finne årsak og velge annet middel eller gjøre bedre sprøytejobb neste år. Behovet for tiltak mot insekter og soppsjukdommer må vurderes fortløpende utover i vekstsesongen. Alle er forpliktet til å drive effektiv floghavrebekjempelse i åpen åker. De som har floghavre, må luke minst en gang i uka, mens de som ikke har registrert floghavre, må kontrollere arealet minst en gang i vekstsesongen. God sommer og god «sjekkrunde» til dere alle! REDAKTØR: Per Rudi FORSIDEBILDE: Ammeku er en produksjon hvor Kongsvinger burde ha naturgitte fortrinn i gamle beiter og mye produktiv skogsmark. Skaare ved Nugguren i Brandval. Foto: Tor Håby LAYOUT og TRYKK: Glåmdal Trykkeri AS OPPLAG: 1450 eks. Bladet sendes alle eiere av landbrukseiendommer i Kongsvinger og andre med tilknytning til næringen. MEDARBEIDERE: Per Rudi, skogbrukssjef og fagansvarlig landbruk Steinar Haarr, jordbrukssjef Paal Øieren, landbruksveileder Julie Finsrud Lande, landbruksveileder Rune Lund, enhetsleder på Teknisk forvaltning INNHOLDSFORTEGNELSE: Økende billeskader 3 Granbarkbillen en nøkkelart i norske granskoger 4 Bygningsplanlegging i Hedmark 5 Bondens eget vikarbyrå 6 Fusarium og soppgifter i korn 7 Kulturlandskapsarbeider og bonde - Hans Kristian Bakken i prat med jordbrukssjefen 8 Boplikt ved familieoverdragelser 11 Driveplikt i praksis 11 Storfornøyde med biovarme 12 Forvaltning av landbrukets kulturminner 14 Inn på tunet 15 Å ha et hyttefelt i magen 16 Best i landet på ungskogpleie 18 Hjorteviltplanen nylig vedtatt av kommunestyret - ønske om økt jaktuttak på elg 19 Floghavre et felles ansvar2 Grana har blomstret - hvor godt blir frøåret? 2 1 Nyttig på nett Viktige tilskuddsfrister for bønder2 Nye retningslinjer for behandling av SMIL-søknader 3 Skogfond og tilskudd i Kongsvinger Landbruksbladet 2010

3 Økende billeskader - skaff dere oversikt i egen skog Av Per Rudi og Paal Øieren I fjor ble det observert flere billeangrepne grantrær enn på lenge. Som erfart tidligere er flatekantene i eldre skog utsatt, det nye nå er mange angrepne roser i yngre tynningsfelt. Disse meldingene førte til at fylkesmannen og kommunene i vinter ble enige om å skjerpe beredskapen. I samarbeid med nabokommunene ble det etter påske gjennomført en grov kartlegging fra småfly over de mest utsatte områdene. Fra lufta observerte vi over hundre angrepne felt i Kongsvinger, fra de minste på 3-4 trær til store enkeltgrupper på over 50 trær. Skogeiers ansvar Formålet med kommunens kartlegging har vært å skaffe oss en oversikt, og ikke følge opp hvert enkelt felt. Den enkelte eier må selv gå over skogen sin, eller engasjere en annen til å gjøre det. Oppsøk spesielt flatekanter, fjorårsangrep, tynningsfelt med mye skader og eldre granskog med vindfall og tørt. Utfordringen med effektiv billebekjempelse er å komme inn tidsnok, det har ingen hensikt å avvirke billegran som oppdages under elgjakta. Kampen må føres i juni måned og være målrettet mot de enkelttrærne som ble Skogeier Jens Erik Olafsbye på Brandval vestside har god erfaring med fangsttrær mot billene. Foto: Paal Øieren angrepet i siste halvdel i mai. Med normal sommervarme forlater den nye billegenerasjonen trærne allerede midt i juli. Da må tømmeret ligge på industritomt eller være barket. Å avvirke frisk skog er ikke et skadebekjempende tiltak. Trær som hogges friske blir selvfølgelig ikke billemat, men hindrer ikke billene i å fly til neste passende granholt. Skadebekjempelse Graner som ser friske ut, men som er angrepet av granbarkbiller. Det brune boremelet ved rothalsen avslører angrepet. Foto: Gunnar Isacsson, Skogsstyrelsen, Sverige Søk og plukk tar utgangspunkt i fjorårsangrep. Glem tørrgrana, men gå rundt de grønne trea i nærheten og se etter brunt boremel ved rothalsen. Trærne må avvirkes før baret begynner å gulne, da er billene allerede ute. Fangsttrær er trær som felles, men ikke kvistes. De påsettes luktestoff. Må legges ut før sverming i første del av mai. De økte driftskostnadene som metoden innebærer kan dekkes over skogfondet. Velteskrelling tar bort det øverste virkeslaget på store tømmervelter etter sverming. Felles for alle tiltakene er at virket må være kjørt på industritomt innen 15. juli. Om dere føler dere «litt på hæla» i sommer er det bare å komme seg på «rett kjøl» til våren. Forebygging Det mest effektive mot billeskader er forebyggende arbeid med skoghygiene og friske, vitale trær. Tømmerlunner må ikke bli liggende over sommeren, større vindfall tas ut ferske og svinnet ved ordinær avvirkning reduseres (lite bult og grove topper). Vitaliteten påvirkes mye av naturlige faktorer som tørke og vind, men svekkes også ved skader etter tynning. Forskningen anbefaler i dag at billefellene kun brukes for overvåkning. Landbruksbladet

4 Granbarkbillen en nøkkelart i norske granskoger Av Paal Krokene Seniorforsker på seksjon skoghelse ved Norsk institutt for skog og landskap Granbarkbillen er vårt viktigste skadedyr på gran. Selv om billene kun er på størrelse med et riskorn kan de drepe grantrær som er 100 millioner ganger større enn dem selv! Hemmeligheten bak billenes suksess er samarbeid. For det første må billene angripe i samlet flokk for å overmanne forsvaret til et friskt grantre. trær som blir angrepet av granbarkbillen tørker og dør mye raskere enn trær som ringbarkes ved å ødelegge barken i en ring rundt stammen. Granbarkbillens livsløp Om våren kryper de voksne granbarkbillene opp fra skogbunnen der de har tilbrakt vinteren. I normale vintre er billene godt beskyttet mot kulda av et isolerende snølag. I tillegg har billene frostvæske i blodet som gjør at de tåler temperaturer ned mot 20 minusgrader. Likevel dør gjerne 40-50% av billene i løpet av vinteren. Når billene kommer opp fra bakken står de foran sitt parringskammer. Det er alltid hannene som angriper først og produserer feromoner for å tiltrekke seg hunner. Andre hanner drar også nytte av feromonene, siden de forteller dem at her finnes det et egnet tre som er i ferd med å angripes. Hver hann parer seg gjerne med 2-3 hunner som lager hver sin morgang ut fra parringskammeret. De legger egg langs siden av disse morgangene, og når eggene klekkes eter larvene seg vei gjennom barken vekk fra morgangen. Til sammen danner disse gangene et karakteristisk gangsystem under barken. Når larvene er ferdig utviklet forpupper de seg i barken, og ut på sensommeren klekker den nye generasjonen barkbiller fra puppene. De holder seg vanligvis under barken til det blir kaldt i været, for så å søke ned i skogbunnen for overvintring. Selv om granbarkbillen bare er om lag 6 mm lang kan den, som det eneste insektet i Norge, drepe grantrær i stort omfang. Foto: Lars S. Dalen, Skog og landskap Billene samordner angrepene sine ved hjelp av feromoner. Dette er duftstoffer som billene produserer når de har funnet et egnet tre og som virker tiltrekkende på andre granbarkbiller. Når et tre blir utsatt for hundre- eller tusenvis av angrep på en gang klarer ikke treets forsvar lenger å stå i mot. Billene er også involvert i en annen form for samarbeid. Hver bille bærer med seg soppsporer som de smitter treet med, og soppen bidrar ytterligere til å bryte ned treets forsvar. I motsetning til billene trenger soppen inn i veden der den stanser vanntransporten fra røttene til trekrona. Dette er hovedgrunnen til at livs tøffeste utfordring, nemlig å finne et tre som egner seg for egglegging. Dette er en kritisk fase i livsløpet fordi billene helst angriper trær som er svekket av for eksempel tørke eller vind. Slike trær er normalt ganske sjeldne, og det innebærer at billene må bruke mye krefter på å lete opp passende trær. Granbarkbillen flyr helst når det er grader i lufta. I tillegg må det ha vært forholdsvis mildt i en periode forut for dette, slik at billene vanligvis flyr i siste halvdel av mai på Østlandet. Når billene har funnet et egnet grantre borer de seg inn i barken og lager et Skader og mottiltak Vanligvis livnærer granbarkbillen seg av svekkede og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller sterkt tørkestressete trær. Men fra tid til annen øker billene dramatisk i antall og begynner å angripe forholdsvis friske trær. Da kan billene drepe millioner av trær i utbrudd som kan vare i mange år. Sist vi hadde et omfattende utbrudd av granbarkbillen i Norge var fra starten av 1970-tallet fram til I løpet av disse årene ble 5 millioner kubikkmeter gran drept av billene, og i de hardest rammede kommunene gikk mer enn 20% av grantrærne med. Utbruddet satte fart på forskningen omkring granbarkbillen, og etter noen års intens innsats hadde en gruppe ledet av professor Alf Bakke ved Norsk institutt for skogforskning identifisert feromonene til granbarkbillen. Feromonene har siden blitt brukt til massefangst av granbarkbillen og til å overvåke billemengden fra år til år over det meste av Sør-Norge. I Sverige har de nylig gjennomlevd et omfattende barkbilleutbrudd etter at 4 Landbruksbladet 2010

5 Granbarkbillen utvikler seg i granas innerbark. På bildet sees flere horisontale morganger med smalere larveganger vertikalt ut fra disse. Nederst skimtes flere puppekamre der forvandlingen fra larve til voksent insekt skjer. Foto: Skog og landskap. orkanen Gudrun blåste overende 75 millioner kubikkmeter gran natten mellom 8. og 9. januar Selv om mye av tømmeret raskt ble hentet ut var det fremdeles store mengder vindfall i skogen da billene var på vingene sommeren Etter at billene hadde oppformert seg i dette enorme matfatet begynte de å gå løs på stående trær. De neste tre årene drepte granbarkbillen mer enn 3 millioner kubikkmeter gran, med en topp den lange og varme sommeren 2006, da 1,5 millioner kubikkmeter gikk med. Erfaringene fra dette siste utbruddet i Sverige har vist hvor vanskelig, og ikke minst kostbart, det er å bekjempe et stort barkbilleutbrudd. Fangst av biller ved hjelp av feromonfeller og fangstvirke har vært forsøkt, men for at slike tiltak skal ha merkbar effekt må de koordineres over store geografiske områder. Det beste og enkleste tiltaket mot granbarkbillen er og blir forebygging. Det vil blant annet si å sørge for at billene ikke får tilgang til vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemateriale som de kan oppformere seg i for så å angripe stående skog. Her kan du lese mer om granbarkbillen og 200 andre skogskadegjørere, se på forekomsten av skader i ulike deler av landet og rapportere inn egne observasjoner til Skog og landskap: Informasjon beregnet på skogbrukere, studenter og andre som ønsker å bli kjent med insekter som kan gjøre skade på skogen i Norge: Bygningsplanlegging i Hedmark Av rådgiver Dagrun Bergersveen Solør-Odal Landbruksrådgiving Hedmark Landbruksrådgiving har ansatt Einar Dobloug som bygningsplanlegger for Hedmark og Oppland. Norsk Landbruksrådgiving har fått ansvaret for å tilby tjenester som dekker landbrukets behov for teknisk bygningsplanlegging i hele landet. Einar Dobloug startet i jobben 1. januar Økofjøs I 2007 ble det startet opp et treårig landsdekkende prosjekt med tema kostnadseffektive og lågtekniske byggeløsninger for økologisk mjølkeproduksjon. Dette er kanskje bedre kjent som Prosjekt Økofjøs. Fra har Hedmark Landbruksrådgiving fått ansvar for videreføring av prosjektet. Øyvind Schiager er ansatt i stillingen som prosjektleder. Han ønsker kontakt med økologiske mjølkeprodusenter over hele landet. Hedmark og Oppland er godt skodd med andre planleggere av både driftsbygninger og innredninger. Felles for de fleste er at de er tilknyttet et kommersielt firma som selger innsatsfaktorer eller kjøper produkter fra oppdragsgiver. At Norsk Landbruksrådgiving er en garantist for nøytral og frittstående rådgiving vil være en svært god grunn til å velge rådgivere fra vårt system. Grønt nummer for byggeråd Landbruksbladet

6 Landbrukstjenester Solør-Odal Bondens eget vikarbyrå Av daglig leder Knut Morten Grønneng Vår viktigste oppgave er å hjelpe medlemmene med å skaffe avløsere og onnehjelp. Vi har også snekkere og murere med fagbrev fra Polen. Vi kan ta oss av lønninger for alle bransjer, ikke bare jord- og skogbruk. I fra 2008 har vi fått ansvar for landbruksvikarordningen. På grunn av store avstander og få husdyrbrukere igjen i distriktet, har vi satset på beredskapsavløsere. Vi har avtale med ni stykker i lagets område som har beredskap i tilfelle akutt sjukdom hos bøndene. Vi har delt området i 3, Odalen, Kongsvinger/Eidskog og Solør. Slik at det er tre avløsere i hver region. Disse har hel eller deltidsstillinger i laget ellers og må omdirigeres ved akutt sykdom. Vi skulle gjerne hatt noen ansatte til som hadde en fleksibel arbeidssituasjon og som er allsidige innenfor landbruket. Ved sjukdom betaler bonden maksimum 1200 kr dagen for disse beredskapsavløserne. Det er samme sats som bonden kan få refundert pr. dag til avløser ved sjukdom hvis en har over i avløsertilskudd. Hva koster det å bruke oss? Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring ca. 1,8% Sykepenger fra fjerde til sekstende dagen i arbeidsgiverperioden 1,6% Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 2,2% Administrasjonskostnader 3,4% Alt dette for 9% av bruttolønn uten feriepenger. Kaffegt.18, 2270 Flisa Telefon: Hva får du igjen? Avlønning gjennom laget betyr at: arbeidstakeren er forsikret ved yrkesskade og ansvarsskade at du som bonde må betale for kun de 3 første dagene når avløser er syk den ansatte får tjenestepensjon ansatte får tilbud om kurs m.m. Du får faktura i posten: slipper å tenke på arbeidsgiveravgift, skattetrekk og feriepenger slipper terminoppgaver, betalinger og lønnsinnberetninger vi ordner obligatorisk tjenestepensjon Landbruksforsikring Vi skreddersyr gode forsikringer, tilpasset landbrukerens behov. Forsikringene tilbys gjennom vårt eget forsikringsselskap, Terra Forsikring AS. bolighus, driftsbygninger mm driftsløsøre, avling, besetning dyr kjøretøy bondens ulykke yrkesskade Kontakt oss, så gir vi deg et godt totaltilbud på forsikring! Tlf E-post: 6 Landbruksbladet 2010

7 Fusarium og soppgifter i korn Av ringleder Otto Sveen Solør-Odal Landbruksrådgiving Soppslekten Fusarium omfatter en gruppe av sopper som kan angripe kornplanter. Vi har i mange år sett at såkorn er angrepet av Fusarium og kan ha dårlig spireevne, men i de siste årene har vi også sett at ulike Fusarium-arter også kan produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Konsum av korn som inneholder toksiner kan være helseskadelig for både mennesker og dyr. Over tid kan inntak av mykotoksiner blant annet føre til nedsatt immunforsvar og trolig økt fare for utvikling av enkelte kreftformer. Fusarium-toksiner i norsk korn finnes stort sett i lave konsentrasjoner, men de siste årene har det vært registrert enkelte kornpartier med urovekkende høyt innhold av disse soppgiftene. Flere av disse forsvinner ikke ved varmebehandling av korn eller mel. Det er særlig to grupper toksiner som forekommer i korn i Norge, toksinet DON og toksinene HT2 ogt2. Det er vårhvete og havre som er mest utsatt, men siste år fant vi også mye fusarium og DON i bygg. Fusarium i havre. Det har vært lagt ned stor forskningsinnsats her i landet i de siste årene for å løse problemet med fusarium. Nå håper forskerne at varsling og en ny tre-trinns strategi for identifisering av forurensede kornpartier skal bidra til å redusere problemene med soppgifter i norsk korn. I tre-trinns strategien kombineres en prognosemodell med nye metoder for hurtigtesting. Fra i år kommer det hurtigtester for å kunne sortere kornpartiene før lassene tippes på kornsiloen. EU har siden 2006 innført grenseverdier for hvor mye soppgifter det kan være i de ulike kornslagene, avhengig av om det skal benyttes til mat eller fôr. Ved å blande korn fra ulike partier har man til en viss grad klart å fortynne konsentrasjonen av soppgifter slik at man har kommet under grenseverdiene for korn til dyrefôr. Dette blir imidlertid vanskeligere når den totale mengden av soppgifter øker. Våren 2009 ble det lagt ut en varslingsmodell på VIPS - Varsling Innen Plante- Skadegjørere - som varsler bøndene om når det er gunstig å sprøyte hveteåkeren for å redusere toksin-innholdet av DON. Det viser seg at sprøyting ved riktig tidspunkt kan redusere toksininnholdet betraktelig i de enkelte åkrene. Foran årets vekstsesong skal det legges ut en tilsvarende varslingsmodell for havre. Det er også arbeidet med prognosemodeller som sier noe om hvor mye soppgifter bonden kan forvente i den høstede avlinga. Så langt er det utviklet prognosemodeller for DON i hvete, DON i havre og T2-/HT-2 i havre. Ved å kombinere prognosemodellene med nye hurtigtester som kan utføres på kornmottakene, vil man med høy sannsynlighet kunne fastslå om et kornparti inneholder toksinnivåer over eller under de gjeldende grenseverdiene. De siste års forskning har også vist ulike sammenhenger med jordarbeiding, forgrøde osv. Kort oppsummert kan følgende sies; Det er sortsforskjeller og artsforskjeller. Havre og vårhvete sliter mest. Viktig med minst mulig halm i overflata, pløying best. Antakelig riktig å foreta en jordarbeiding om høsten for å starte nedbryting av halm. Havre to år etter hverandre gir stor risiko for mye fusarium og toksiner. Oljevekster og erter er gunstige forgrøder. Mye nedbør i blomstringstida for kornet øker risikoen for mye sopp. Sprøyting med soppmiddel i blomstringstida reduserer forekomsten av DON. Vårt distrikt er svært utsatt for fusarium og toksiner. Det er viktig at alle gjør så mye som mulig for å kunne levere korn med best mulig kvalitet. Hittil har ikke innholdet av soppgifter i kornet påvirket den prisen bonden får for kornet, så lenge kornleveransen ellers har tilfredstilt kravene til henholdsvis matkorn eller fôrkorn. Det er eksempler på produsenter som ikke har fått noe kornoppgjør pga. for høyt innhold av soppgifter. Så langt har det vært kornhandlerne som har måttet bære kostnadene ved mykotoksiner i kornet. Dette kan det bli forandringer på. Det er mange uløste gåter omkring fusarium og forskningen fortsetter. Sprøytefelt i Helium-bygg. Usprøytet rute framtrer tydelig med et brunskjær som skyldes fusariumangrep. Landbruksbladet

8 Kulturlandskapsarbeider og bonde - Hans Kristian Bakken i prat med jordbrukssjefen Hans Kristian Bakken overtok eiendommen Bakken på Austmarka etter sine foreldre i 1988 som 22-åring. Bakken er en landbrukseiendom på 50 daa dyrka jord og 1500 daa skog. I dag driver han, sammen med samboer Rita Mømb, med melke- og kjøttproduksjon på ammekyr som hovedproduksjoner. For å kunne gjennomføre dette leies i dag ca. 400 daa dyrka jord rundt om på Austmarka. Jeg spurte Bakken hvorfor han har valgt å satse slik han har gjort. Hans Kristian sier da at for han fantes egentlig ingen alternativ. Han ønsket å ta vare på familieeiendommen og utvikle den videre. Da han overtok var det ingen husdyr på eiendommen, men han hadde en hvilende melkekvote på liter. Etter et par år med korndrift bestemte han seg for å ta opp melkeproduksjonen, før den hvilende kvota ble inndratt. Fjøsen var gammeldags og gjødseloppsamlingen holdt ikke lovlig standard, slik at allerede i 1992 ble fjøset ombygd og gjødselkum bygd. For å utnytte fjøset har han valgt å kjøpe melkekvote, slik at han i dag har kvote på over liter og kan tenke seg opp mot liter. Da er dagens fjøs fullt utnyttet, og ytterligere utvidelse vil medføre nye store investeringer. Ja, men du har vel ikke akkurat vært redd for å investere. Nei, sier Hans Kristian, men jeg har prøvd å investere for å bygge ut eiendommen og eiendommens driftsgrunnlag. Dette er gjort ved at det i 2006 ble bygd nytt løsdriftsfjøs for ammeku, der det i dag går 25 ammekyr og hvor alle kalver fores fram til slakt. Dette ble valgt for å sikre næringsgrunnlaget, og det er ikke enkelt å få tilstrekkelig melkekvote for å satse på ensidig melkeproduksjon. Nå investerer jeg i ny plansilo, sier Hans Kristian Bakken i en pause fra arbeid med tunge betongelementer på ny plansilo. Hans Kristian. Dette fordi fôret blir bedre og av jevnere kvalitet, og at fôret til enhver tid ligger på garden. Tidligere har jeg brukt rundballer. Dette er greit, men kostnadene til plast er stor og håndtering av rundballer og restplasten er arbeidskrevende. Jeg har stor tro på at denne siste investeringen vil være lønnsom både arbeidsmessig og økonomisk, påpeker han. Hans Kristian retter stor ros og takk til Innovasjon Norge gjennom Håvard Bjørgen som har vært en god støttespiller for å få gjennomført disse investeringene. Jeg lurer litt på hvorledes det er å drive med så mye leiejord. Dette går ganske greit, synes Hans Kristian, men det blir mye kjøring. Jeg driver i dag 15 forskjellige eiendommer, spredt over hele Austmarka. De nærmeste blir nyttet til fôrproduksjon, mens de lengst unna blir nyttet til beiter. Jeg merker etter hvert stor etterspørsel fra folk som ønsker å ha beitedyr for å opprettholde det åpne kulturlandskapet, men det er arbeidskrevende og kostbart å gjerde inn slike mindre eiendommer, så her er det viktig at eierne og det offentlige bidrar til dekning av kostnaden. Dette vil gjøre det lettere å opprettholde dagens kulturlandskap, for det er ingen som er bedre til dette enn beitedyr, mener Hans Kristian. Han påpeker også et annet problem med leiejord, og det er grøftetilstanden, og mener det vil være et svært viktig tiltak å innføre bidrag til grøfting. Dette vil gjøre det mulig å opprettholde det meste av dyrka jorda i drift. Dersom grøftene forfaller vil jorda forringes, og han ser ingen mulighet for å ta ansvaret for dette uten at det offentlige bidrar. Økologisk landbruk er satsingsområde. Har du tenkt på muligheten for omleg- 8 Landbruksbladet 2010

9 ging av produksjon til økologisk drift? Ja, svarer Hans Kristian. Jeg har tenkt mye på å legge om melkeproduksjonen til økologisk drift. Jeg har funnet ut at dette neppe er bærekraftig her på Austmarka med mager og næringsfattig jord. Det er liten mulighet til økologisk kornproduksjon, og når kornet til kraftfôr må importeres fra Asia og andre kontinenter, kan ikke dette være bærekraftig, sier Hans Kristian. Dagens drift gjennomføres med minimal bruk av handelsgjødsel og sprøytemidler og er etter min mening bærekraftig, påpeker han. Han påpeker også at for å legge om til økologisk drift må arealet til fôr og beite økes vesentlig, med det merarbeidet dette er. viktigheten av å kjøpe norsk. Dette gjelder ikke bare forbrukerne, men også oss som driver i næringa. Det er viktig at vi også støtter lokalt næringsliv, sier han. Til slutt påpeker Hans Kristian viktigheten av å legge rammevilkåra til rette for aktive bønder. Han sier det er viktig at disse kommer i posisjon ved erverv av tilleggsarealer, og ikke at lokale ressurser av jord og skog i for stor grad går til utenbygdsboende. Han er klar på at dette vil utarme bygdene på sikt. Han retter i den forbindelse en stor takk til sine foreldre som våget å kjøpe tilleggsskog under skogsalget på Austmarka tidlig på 70-tallet. Det har vært en viktig faktor for å holde denne gården i drift fram til i dag, avslutter han med. Jeg takker Rita og Hans Kristian for ei trivelig stund på Bakken, og for at jeg fikk forstyrre dem i ei travel tid, og ønsker lykke til som bønder og kulturlandskapsarbeidere. Jeg spør Hans Kristian om han ser noe framtid i landbruket. Dette svarer han et helt klart ja på. Det er dette jeg ønsker å drive med, sier han. Det gir trivsel og livskvalitet, og det blir aldri avleggs å produsere mat i en verden der mange sulter. Dette blir bare mer og mer viktig, og han påpeker Det nye løsdriftsfjøset i tre med eksklusiv villmarkspanel! REGNSKAPSFØRING DRIFTSREGNSKAP EiendomsOVERDRAGELSER KOSTPRISJUSTERING VED USKIFTET BO FINANSVEILEDNING KONTORSERVICE LØNNINGER Gågata 13, 2211 KONGSVINGER - TLF FAX Autorisert regnskapskontor i samarbeid med Norges Bondelag INDIVIDUELLE LØSNINGER Landbruksbladet

10 Totalleverandør av skogbrukstjenester planting ungskogpleie tynning sluttavvirkning - konsulentvirksomhet 10 Landbruksbladet 2010 Tel.: , Fax: , mail: Mobil (Peter Svendsrud), (Tore Fladberg)

11 Boplikt ved familieoverdragelser Av Julie Finsrud Lande som har, har hatt eller er i ferd med å få helårsbolig) Siden 1. juli i fjor har det vært nye regler om boplikt ved kjøp eller arv av landbrukseiendom. For de fleste har dette hatt liten betydning fordi de hadde planer om å bosette seg på eiendommen. Fire av fem flytter til landbrukseiendommen de har overtatt. For de med andre planer, er endringene viktige. Boplikt kan oppstå av to grunner: 1) Ved overtakelse med egenerklæring om konsesjonsfrihet for erverv av eiendom over 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog (kun eiendommer 2) Ved at det er gitt konsesjon på vilkår av boplikt For eiendommer som er over 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, kan egenerklæring bare brukes når det er nær slekt som overtar, og de erklærer at de skal tilflytte eiendommen innen et år og bebo den i fem år sammenhengende. Hvis den nye eieren finner ut at han ikke ønsker å flytte dit likevel, er det ingen veg utenom å søke konsesjon. Ved behandlingen av en slik søknad, skal det i tillegg til hensynet til bosettingen i området, om overtakelsen innebærer en driftsmessig god løsning og om det ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og hans livssituasjon kan vektlegges som korrigerende moment. Driveplikt i praksis Av Julie Finsrud Lande Hva betyr dette for deg som eier jordbruksareal? Ved endring av jordloven i 2009, ble det innført varig driveplikt for alle eiere av jordbruksarealer. Det vil si fulldyrka mark, overflatedyrka mark og innmarksbeite. Hensikten er å sikre jordbruksarealer til matproduksjon. I Kongsvinger kommune har vi 1268 store og små landbrukseiendommer, de fleste med både jord- og skogbruksarealer. Det er 166 aktive driftsenheter med jordbruksproduksjon, og en betydelig andel av jordbruksarealene leies ut. Jordleieavtaler er både skriftlige og muntlige, over ett eller flere år. Noen er tidligere sendt kommunen, andre ikke. Fra 1. juli 2009 skal alle leieavtaler være skriftlige, og de skal sendes kommunen for godkjenning. Dette betyr at lovendringene vil berøre en rekke grunneiere. Du som eier arealer og bruker dem selv, trenger ikke gjøre noe. Du som eier, men ikke driver selv, det vil si leier bort arealer, må sende kommunen en jordleieavtale. Avtalen må fylle følgende vilkår; - Være en driftsmessig god løsning - Være av 10 års varighet - Eier har ikke rett til å si opp avtalen (med mindre det foreligger mislighold) Kommunen har ansvar for å godkjenne jordleieavtalene og har anledning til å lempe på vilkårene. Forslag til jordleieavtale kan du få ved å kontakte kommunen. Driveplikt i praksis. Du som eier og har en leieavtale som ble inngått før 1. juli 2009, sender ny avtale til kommunen først når den løper ut. Du som eier, og ikke har til hensikt å leie ut eller drive arealer selv, må søke kommunen om fritak fra driveplikta. Forhold som vurderes er hvor viktig det er å holde arealet i hevd, arealstørrelse og avkastningsevne, behov for tilleggsjord i området, og livssituasjon. Fritak kan innvilges. Landbruksbladet

12 Storfornøyde med biovarme Av Eli Tangen Eggum, journalist i fagbladene Norsk Skogbruk og Bioenergi Begge driver gård på Brandval, de gikk sammen på landbruksskole og har bygd hvert sitt biobaserte gårdsvarmeanlegg. Erlend Røhnebæk fyrer med hel ved. John Arne Øiseth fyrer med flis. Det var «stinn brakke» da kontaktutvalget for skogbruket i Kongsvinger for femte år på rad inviterte til formiddagsmøte i mars. Mye godt bioenergistoff sto på dagsorden. Erlend Røhnebæk og John Arne Øiseth bidro med erfaringer fra bygging og drift av gårdsvarmeanlegg. Har ubegrenset med varme Røhnebæk driver heltidsbruket Gjølstad sammen med kona Guri. De har en ansatt, produserer korn, poteter, storfekjøtt og eier skog. Gårdsvarmeanlegget sto klart til innhøstingen i 2008 og er av dansk merke, en Faust Halmfyr, som til tross for navnet kan ta hel ved i opp til tre meters lengder. De gamle dieseltankene som lå over grunnvann og drikkevann og et fyringsanlegg i hovedbygningen fra 1963 var bakgrunn for investeringen. Jeg sov dårlig, forteller Røhnebæk. Tenkte med gru på hva sprekker i dieseltankene kunne føre med seg. I tillegg var det dårlig elektrisk kapasitet i lager, uthus og kontor. Vi hutret og frøs. Så steg oljeprisen, og da bestemte vi oss raskt. God tilgang på tømmer var også en medvirkende faktor. Som skogeier var jeg misfornøyd med prisen på en del av sortimentene, og jeg så at virket kom bedre til nytte som erstatning for olje. Et ukomplisert anlegg Anlegget er enkelt og ukomplisert. Vi fikk beskjed om å støpe et fundament etter gitte tegninger. Så kom hele fyrhuset på to lastebiler, og ble montert Brennkammeret er 1,5 m i diameter og 3,20 langt. Kammeret fylles som regel halvfullt med tørrgran og energivirke. Ved ekstremkulde som i vinter fylte vi hver dag, men ikke mer enn en klo eller to, forteller Erlend Røhnebæk. Ellers i året varierer det fra en gang i uka til annenhver dag. Eiers eget foto. i løpet av en dag. På grunn av effektbehovet ved korntørking trengte vi en brenner med stor kapasitet. Flisfyringsanlegg ble dermed for dyrt og vi landet altså på en halmfyr tilpasset tømmer. Diameteren på brennkammeret er ikke så stor, men anlegget er dobbelt så langt som en ordinær halmfyr. Det meste gir varme. Det er stort omløp av potetkasser på Gjølstad. Før ble disse brent ved jordekanten, men i dag gir de varme til hele gården. Vi setter stor pris på at vi kan bruke ulike typer fyringsmateriale. Stort sett går det i tørrgran og energigran i tre meters lengder, men til og med et kornparti med mugg har vi brent opp. Her kan vi bli kvitt det meste, smiler Røhnebæk. Men tømmer er overlegent, det brenner mye bedre enn halm og gir langt mindre slagg og aske. Med det nye gårdsvarmeanlegget sparer vi energikostnader på pr. år, forteller Erlend Røhnebæk. Foto: Eli Tangen Eggum Spennvidde i varmebehov Røhnebæk forteller at varmeuttaket er veldig fleksibelt. Behovet spenner fra bare å varme vann i boligen på sommeren til å varme korntørka på høsten. Sistnevnte kan ikke få nok varme. Det største effektuttaket vi har målt har vært på 285 kw. Energimåleren viser et forbruk på kwh/år og til dette går det med årlige 90 m 3 tørrgran. Anlegget gir god komfort og god økonomi. Vi føler nå at vi har ubegrenset med varme, avslutter han. Økonomien i gårdsvarmeanlegget på Gjølstad Total investering inkludert infrastruktur: kr ,- Tilskudd Innovasjon Norge: kr ,- Årlig kapitalkostnad: ca. kr ,- Årlig total kostnad: = Pris pr kwh: kr : = 28 øre/kwh Differanse til olje/el = 42 øre kwh Innsparing på ca. kr per år 12 Landbruksbladet 2010

13 Varme til stadig nye hus For John Arne Øiseth førte tanken på et nytt fyringsanlegg til flere nye bygninger på gården. På nyåret i 2005 begynte bonden å tenke på et mulig gårdsvarmeanlegg. Et nytt verksted var ønsket og spørsmålet var hvordan varmebehovet der skulle dekkes. Jo sikrere han ble på å investere i nytt varmeanlegg, desto større ble interessen for å legge penger i nok et bygg, et nytt grisefjøs. Men røret måtte jo forbi korntørka. Da var det ingen vei utenom å koble til denne også. Samme vinter hadde jeg begynt å hogge tømmer til lafting av et nytt stabbur. Her skal samboeren min ha systue, og dette vil bli koblet på til høsten, smiler Øiseth. Det hele endte opp med en fyrkjele som yter 160 kw. I dag gir den varme til en bolig på 170 m 2 inklusive forbruksvann, et verksted på 100 m 2, korntørke, gamlefjøset på 540 m 2 og det nye grisehuset på 560 m 2. Enkelt å betjene flis Jeg valgte flis fordi det er enklest å betjene. I de kaldeste periodene kan jeg fylle bingen og det kan gå en til to uker før jeg må serve anlegget med noe mer. Det er jo ikke noen selvfølge at alt går av seg selv, for ting kan jo skje, men jeg slipper å bry noen med å komme og fylle om vi reiser bort ei helg, sier Øiseth. Om vinteren lagrer han flisa i ei plantørke. Øiseth har brukt mye billig bakhon fra gårdssagbruk i nærheten, denne har han stort sett fliset opp selv. Å flise selv tar mye tid, men utgjør halve fliskostnaden. Nå har jeg prøvd en flisentreprenør, og det gikk så fort at det er fristende å benytte seg av han framover, sier han. Tjent inn på 10 år Øiseth har investert totalt kroner i varmeanlegget, og fikk 20% i I det nye verkstedet er det behagelig å legge seg under en bil, for den som liker det, smiler John Arne Øiseth. Foto: Eli Tangen Eggum støtte fra Innovasjon Norge. Jeg har et anslag på at vi bruker kwh, det tilsvarer et oljeforbruk på liter. Hvis kostnaden pr. liter olje ligger på 6 kroner, vil dette utgjøre en fyringskostnad på kroner. Trekker man fra fliskostnaden gir dette meg en årlig besparelse på ca kroner, sier Øiseth. Mobilknusing: Grovknusing Finknusing Sortering Sagli Grus as Kapveien 194, 2216 Roverud Tlf: E-post: Landbruksbladet

14 Forvaltning av landbrukets kulturminner Av Øystein Lia Arkeolog i Hedmark fylkeskommune I Hedmark har jorda og skogen vært en viktig ressurs gjennom flere tusen år. Landskapet etterlater seg en rekke spor etter menneskelig aktivitet. Disse sporene kalles i dag kulturminner. Kanskje har du sett kulturminner på din egen eiendom? Forhistoriske boplasser og industrivirksomhet i Glåmdalsregionen Langs sentrale steder ved vann og vassdrag er det i Hedmark registrert steinalderboplasser som er over år gamle. Steinalderboplasser er de siste årene i Finnskogen funnet i Kynnavassdraget, ved Skasen, Møkeren og Rotbergsjøen. Det er stort sett steinredskaper, avfall etter produksjon av steinredskaper, ildsteder og teltringer som er igjen på boplassene. På furumoer nær jernholdige myrer er det brent kull og utvunnet jern for 1500 år siden. Her finnes gjengrodde kullgroper og jernvinneplasser med slagghauger. Dette er vitnesbyrd om en industriell produksjon. Tjæremiler etter tjæreproduksjon er også et velkjent kulturminne. Tjæremiler er funnet på Liermoen og Austmarka ved Kongsvinger. Sporene etter tidligere generasjoners fangst er mange. Fangstanlegg, som består av fangstgroper og sperregjerder, har i middelalderen sperret av hele dalsider. Disse ligger ofte på morenerygger og kan være flere kilometer lange. Fangstanlegg er bl.a. kjent ved Smedtorpet og Gravsjøberget på Finnskogen. Det finnes også spor etter gamle forhistoriske boplasser. De kan være gjengrodd eller delvis dyrket bort. Der det har vært drevet jordbruk finnes rydningsrøyser, åkerspor, hustufter, kokegroper og gravhauger. I skogen kan kulturminnene finnes nesten urørt, mens de på jordene er delvis i stykker pløyd. På jordet synes de som kullholdige områder der det ofte ligger mye skjørbrent stein. Her er også mulighetene for å finne oldsaker større. Typiske funn knyttet til boplasser er spinnehjul, kvernsteiner m.m år gamle boplasspor i form av stolpehull og veggrøft er funnet i en vannledningstrase i åkeren på Nes vest for Glomma i Grue. Særegent for Finnskogen er at mange torp og svedjerydninger er fra finneinnvandringa på 15- og 1600-tallet. Til disse torpene er det knyttet en særegen byggeskikk og kultur. Forvaltningen av kulturminner Kulturminneloven verner om kulturminnene. Loven freder automatisk alle spor etter mennesker eldre enn Forvaltningen av kulturminner blir utført av flere forskjellige institusjoner med forskjellig myndighet. Miljøverndepartementet utformer den nasjonale kulturminnepolitikken, og de er øverste myndighet for arealplanleggingen der kulturminner blir berørt ved utbygging. Riksantikvaren er direktoratet for kulturminneforvaltningen. De iverksetter kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har et overordnet faglig ansvar for regionalforvaltningen som består av fylkeskommunene og Sametinget. Vil noen gjøre inngrep i kulturminner eldre enn 1537, må det søkes Riksantikvaren om tillatelse. Det er fordi Riksantikvaren er fredningsinstans. Riksantikvaren er også klageorgan. Hedmark fylkeskommune er regional myndigheten som skal bevare kulturminnene i fylket. Vi registrerer skogsbilveier og nydyrkningsområder der vi tror det kan være uoppdagete kulturminner. Vi skriver rapport og avmerker kulturminnene i den nasjonale databasen Askeladden. Det er en digital database med beskrivelser og kartfesting av kulturminner. En søknad om frigivelse av kulturminner fremmes gjennom fylkeskommunen. Dersom fredningen av kulturminnene blir opphevet, er det Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som graver dem ut. Eventuelle gjenstander som blir funnet vil bli magasinert på museet eller de kan havne i en utstilling. Kommunene er den lokale kulturvernmyndigheten. De har ingen direkte ansvar etter kulturminneloven, men plikter å melde i fra om kulturminner blir skadet. Ved landbrukssaker som nydyrkning og skogsbilveier plikter kommunene å sende sakene til fylkeskommunen. De nærmeste forvalterne av kulturminnene er grunneierne sjøl. Grunneierne kjenner utmarka og mange av kulturminnene på eiendommen. Grunneierne vet også hvilke tiltak de vil ha gjort. Er du usikker på om det ligger kulturminner der du har planlagt tiltak, ta kontakt med fylkeskommunen. Du kan også gå inn på og søke opp din egen eiendom. Eldre steinalder f.kr. Tidsperioder i forhistorien Yngre steinalder f.kr. Bronsealder f.kr. Jernalder 500 f.kr e.kr. Middelalder e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - nåtid år 0 14 Landbruksbladet 2010

15 Gården som ressurs for opplærings-, helse og sosialsektor Av Anne Pauline Skjelkvåle Rådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark Hva er Inn på tunet, forkortet IPT? Det er et mangfold av tilrettelagte tilbud på gårdsbruk til mennesker i alle livets faser og i alle aldersgrupper. Det foregår i nært samarbeid med oppvekst/ skole-, helse/ sosial-, samt arbeids- og velferdssektorene. Bygger på bondens og gårdens ressurser med nærhet til dyr, natur og årstidene. Kjøperen av tjenestene er hovedsakelig kommunen, men kan også være fylkeskommune, staten eller private aktører. Eksempel på tilrettelagte tilbud: Natur-og gårdsbarnehage Skole (allmenn- og spesial pedagogisk) - det utvida klasserommet Tiltak til barnevern - nærhet til dyr og natur Dagtilbud eller døgntilbud for mennesker med psykiske lidelser Dagtilbud eller døgntilbud for mennesker som er rammet av demens Arbeidstrening Integreringstiltak Forebyggende tiltak innen helse og omsorg Tiltak innen rus Tiltak innenfor kriminalomsorg I Hedmark er det ca. 60 gårdsbruk som driver en eller annen form for IPTaktiviteter. For ett og et halvt år siden ble nettverket «Inn på Tunet Hedmark» stiftet: Foreninga har i underkant av 30 medlemmer fra Eidskog i sør til Tolga i nord. I gang i Brandval Anita og Svein Slaastad Hanestad på Brandval er eiere av en IPT-gård i oppstartsfasen. De er besøkshjem for et barn en helg pr. mnd. Paret vil gjerne gi barn og ungdom som er skoletrett et alternativ til tradisjonell klasseromsundervisning. Det kan også bli aktuelt med arbeidstrening for voksne og tilrettelegging for funksjonshemmede. I samarbeid med oppdragsgiver vil de utvikle den enkeltes positive selvfølelse, kreativitet og kompetanse. De vil tilrettelegge for helsefremmede, pedagogiske og sosiale aktiviteter. I likhet med mange andre gårder så har Hanestad et mangfold av ulike oppgaver gjennom året som kan tilrettelegges til ulike brukergrupper. Målet er at de som kommer til gården får følelse av trygghet, trivsel, mestring og læring. De har begge allsidig bakgrunn fra helsevesenet og landbruket. Tone Anita som spesialergoterapeut og Svein landbruksmekaniker. De har også jobbet med barne- og ungdomsarbeid. Paret har tatt etablererskolen i tillegg til at de tok studiet «Naturen og gården som arena for helsebringende, pedagogisk og sosialt arbeid» ved Høyskolen i Hedmark. Familien Slaastad Hanestad har et ønske om at flere kan få glede av og føle nærhet til gården med det fantastiske nærområdet ved den idylliske innsjøen Nugguren. De vil ha en aktiv drift på gården og har anskaffet forskjellige dyr. Det er hester, høylandsfe, gammel norsk spelsau, høner, vaktler, to katter og en hund. Disse vil kunne brukes som «terapidyr» sammen med bl.a. skoleelever. Les mer om inn på tunet her: Forskning I januar startet Høyskolen i Hedmark et forskningsprosjekt, der formålet er å dokumentere helseeffekter og samfunnseffekt av grønne omsorgstjenester og å fokusere på praktiske konsekvenser av denne kunnskapen. aspx?m=5400&amid= Inn på Tunet løftet Det ble bevilget 15 mill. kr over jordbruksavtalen i fjor. Kommunal og regionaldep. har også bevilget 3 mill. kr. Disse pengene fordeles over tre år og kommunene kan søke om prosjektmidler. Målet for denne satsinga er at Inn på tunet skal være en naturlig del av et variert og kvalitetssikret tjenestetilbud i kommunene og bidra til økt næringsutvikling i landbruket. Stell av dyr er en viktig Inn på tunet-aktivitet. Foto: T. Anita Slaastad Hanestad Landbruksbladet

16 Å ha et hyttefelt i magen Av Torfinn Smines, arealplanlegger i Kongsvinger kommune For å kunne tilby hyttetomter er det flere forhold som må vurderes. Å ha noen å drøfte ideene med kan være svært nyttig. For å etablere et byggeklart felt må det gjøres noen grunnlagsinvesteringer. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan dette kan ivaretas i planleggingens tidlige fase. Drøft ideene dine! Har du et ønske om å legge ut et hyttefelt bør du finne noen å diskutere med. Dette kan være bekjente som har nyttige erfaringer, utmarkslag, entreprenører eller rett og slett hytteeiere i nærområdet. Kommunen vil også være en naturlig part å involvere, men rollen som myndighet kan gjøre at dette kan være mer egnet i visse faser. Kanskje kan det være tjenlig å kontakte oss i en svært tidlig fase og når ideen har begynt å forme seg. I mellomtiden kan det være nyttig å hente inspirasjon og erfaringer hos andre. Naboer kan være gode å prate med siden de kan være interessert i et samarbeid. Å krysse gjerder Et samarbeid med naboen er veldig aktuelt i forhold til areal og atkomst. En annen side er det økonomiske. Å kunne dele på risiko og kostnader kan gi bedre nattesøvn. Et samarbeid er likevel ikke alltid opplagt. Ofte vil det være et ulikt utgangspunkt der den ene har de beste tomtene, mens den andre sitter på det meste av det nære turterrenget og kanskje atkomst. For å få en god landskapstilpasning kan det være nødvendig å se på om fordelingen bør være organisert etter andre forhold enn kun en jevn deling av antall tomter. Et grunneiersamarbeid krever litt innsats, men kan være verdt innsatsen for å få gode hytteområder. Rettferdige og ryddige avtaler vil være nøkkelen til et godt samarbeid. Det kan også være 16 Landbruksbladet 2010 Eldre koie med god tilpasning til omgivelsene. Dagens hyttebygging fører ofte med seg store endringer i terrenget. forskjell på ønske om realisering og ikke minst ulikt lynne. For å få til dette må en være sikker på at det er en felles forståelse av hva man vil. Høyere standard krav til infrastruktur Dagens hyttekjøpere velger i større og større grad tomter med helårsveg, strøm og innlagt vann. Innlagt vann betyr også avløpsløsninger. Sammenlignet med tidligere er dagens hyttefelt nærmere boligfelt med krav til opparbeidelse og planlegging. Denne endringen fra tidligere hytter har ført til at investeringskostnadene for byggeklare tomter har økt vesentlig. Tomteprisen har økt, men mye av inntektene går til å betale ny trafo, føre fram strøm, bore etter vann og bedre veger. Dette tvinger fram en tettere utbygging for å redusere antall meter veg osv. En smart utbygging vil redusere kostnadene, og samtidig gi mindre belastning på omgivelsene. Å bygge ut i etapper gjør feltet mer robust i forhold til svingninger i markedet. Dette er imidlertid ingen lett oppgave, da kjøpere har ulike drømmetomter. I Kongsvinger har det til nå vært lite fokus på dette. Delvis skyldes dette relativt små felt, delvis at det ikke har vært ønsket fra grunneierne. En god utnyttelse av arealene og rasjonell utbygging vil trolig bli viktigere etter hvert. Hvilke avklaringer bør gjøres? For å få realisert et felt må en rekke forhold falle på plass. Tidlige avklaringer vil være å sjekke kommune-

17 planens arealdel. Dette kan gjøres på kommunens nettsider eller ved å kontakte Teknisk forvaltning. Kommuneplanens arealdel styrer hvor det er tillatt å regulere felt. I enkelte områder er det også mulig å legge ut noen få hytter uten reguleringsplan. Arealdelen har også bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersonen og annen nyttig informasjon. Skogbruksplaner kan benyttes som et grunnlag for å se muligheter. Det kan være på sin plass å si at det å legge ut hyttefelt er en mulighet som ikke alle har. Det er mange interesser som styrer dette. Nærhet til vassdrag er nevnt, produksjonsevnen til skogen, naturinteresser og kulturminner kan være noen andre. For å gå tilbake til nødvendige avklaringer vil mulighetene for å få lagt inn tekniske anlegg og kostnadene med dette være viktig. Vegretter og fordeling av vedlikehold er også nødvendig å se på. Kostnader knyttet til planlegging må også fram. I denne fasen vil kommunen ha en rolle for å veilede og informere. Hva er en planprosess? Det er en formell og åpen prosess med mange avklaringer og involvering av berørte naboer og myndigheter. Denne prosessen tar tid. En god start vil være en helhetlig ide med alternative løsninger. Etter de første møtene med kommunen vil det være nødvendig å formalisere ønsket om å regulere et hyttefelt i et oppstartsmøte. Der skal grunneier og kommunen legge opp videre behandling. Grunneier sin konsulent bør være med for å komme med sine innspill. Her vil en foreløpig avgrensing av planområdet vurderes. Spørsmål begge veger vil diskuteres, og det er nødvendig med oppfølging av noen forhold. Det skrives referat for dette møtet. Neste skritt er å varsle oppstart for naboer og andre berørte. Her skal det gjøres kort rede for hva, hvor og hvem som kan kontaktes. Innspill som kommer i denne fasen skal håndteres og sammen med de avklaringene som gjøres kan en begynne å lage et planforslag. Her er det grunneier som er ansvarlig for at reglene for å utarbeide en plan følges, mens kommunen skal bistå. Når planforslaget anses å være ferdig sendes det over til kommunen for videre behandling. Etterskrift Når planen er vedtatt og de første hyttene kommer opp vil det vise seg om resultatet blir slik som tenkt. Det vil da være positivt at du som selger har deltatt aktivt med planlegging og kjenner til hvordan ulike forhold henger sammen. Utsnitt av en reguleringsplan. Trenger du bistand fra oss? melbye regnskap Sørumlia Austmarka Telefon Telefax E-post: Skattespørsmål Fakturering Rådgivning Eierskifte Forretningsførsel Regnskap for alle næringsdrivende Årsoppgjør med selvangivelse Lang erfaring Landbruksbladet

18 Best i landet på ungskogpleie Av Julie Finsrud Lande Ungskogpleie sett i forhold til hogstaktivitet Alt tyder på at Kongsvinger har satt en hyggelig bestenotering blant kommunene i Norge. Foreløpig statistikk fra skogfond viser at Kongsvinger hadde det høyeste ungskogpleide arealet av alle i 2009! Totalt dekar ble avstandsregulert i løpet av året. Det gode resultatet kommer sikkert av flere årsaker. Den viktigste er antagelig at mange skogeiere har tatt tak i egen skog og kanskje tatt noen ekstra felt som burde vært gått over tidligere. Uansett årsak til den store aktiviteten, er det i hvert fall sikkert at innsatsen vil føre til bedre vekst og kvalitet på ungskogen i kommunen. Ungskogpleie er fortsatt en svært lønnsom investering i skog. Kongsvinger kommune er en av de største i landet når det gjelder hogst. For siste tiårsperiode hadde Kongsvinger størst avvirkning, mens Ringerike og Åsnes kom nærmest. I Kongsvinger ble det hogd ca m³ i gjennomsnitt fra 2000 til Tilsvarende tall var ca m³/år i Åsnes og ca m³/år i Ringerike. Da er det også naturlig at aktiviteten innen skogkultur er på topp. Selv når en sammenligner ungskogpleien i 2009 med hogstaktiviteten samme år, kommer Kongsvinger best ut av de største skogbrukskommunene (se diagram). Statistikken over ungskogpleie er hentet fra skogfond. Det gjelder også hogsten i For hogst før 2009, er tallene hentet fra Statistisk sentralbyrå. Skal en stikke fingeren i jorda, er det selvfølgelig innsatsen over tid som er viktig. Der har Kongsvinger fortsatt en veg å gå i forhold til Ringerike, men hvem vet om ikke den gode trenden fra i fjor fortsetter? Gratulerer med innsatsen! Måtte den beste kommunen stå øverst i Vi har det store utvalget Hageredskaper Arbeidstøy Verneutstyr Torv, bark og blomsterjord Kalk, gjødsel, såfrø Plantevernmidler Drensrør og plast Veisalt Vedovner Motorsager Gressklippere Tråtraktor Fritidsklær Hesteutstyr Alt dette og mere til finner du i vår butikk Stikk innom, du er hjertelig velkommen 2009 Gjennomsnitt Aktiviteten på ungskogpleie i de tre største skogbrukskommunene i Norge KONGSVINGER A/L Kongsvinger Åsnes Ringerike Eget serviceverksted for motorsager og gressklippere Østre Solørvei 124, 2211 Kongsvinger Tlf: Fax: E-post: Åpningstider: Mandag - Fredag: , Lørdag: Landbruksbladet 2010

19 Hjorteviltplanen nylig vedtatt av kommunestyret - ønske om økt jaktuttak på elg Av fagkonsulent Odd N. Lykkja, NINA Naturdata as og Paal Øieren, Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har i samarbeid med NINA naturdata as utarbeidet en kommunal hjorteviltplan. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden , der målene en har satt seg skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. Etter at man la om til bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har nå avgjørelsesmyndighet og er den naturlige partner for rettighetshaverne (grunneierne). Bestandsutvikling Hjorteviltplanen inneholder et kapittel som beskriver elgens bestandsutvikling i Kongsvinger kommune på bakgrunn av ulike dataserier samlet inn i forbindelse med jakta. Dersom vi samholder gjennomsnittlig antall felte elg de 3 siste årene (446) med tellende areal i kommunen (903 km 2 ) finner vi at det felles omkring 0,49 elg pr. km 2. Til sammenligning felles det omkring 0,3 elg pr km 2 tellende jaktareal i hele Norge og 0,37 elg pr. tellende areal i Hedmark. Dette antyder at bestandstettheten er relativt høy i forhold til de fleste andre bestander i fylket og landet. Som vist i figur 1 har det siden midten av 1990-tallet og fram til i dag også vært en økende trend i antall elg som har omkommet i trafikken. De siste Antall påkjørt og drept årene har gjennomsnittet ligget på omkring 25 dyr pr. år. Basert på opplysninger fra «sett elg» kan man regne ut flere rekrutteringsrater, bl.a. «sett kalv pr. kalvku». Denne parameteren kalles også tvillingraten og regnes for å gi et bra uttrykk for utviklingen i bestandens produktivitet. I perioden har produktiviteten vært jevnt over synkende i Kongsvinger kommune (fig. 2). Dette er en utvikling som samsvarer med utviklingen i mange elgbestander i Sør-Norge de siste årene, og er ofte satt i sammenheng med høy bestandstetthet og redusert Sett kalv pr. kalvku 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 mengde mat tilgjengelig pr. individ. Dette medfører redusert kroppsvekt og til slutt redusert kalveproduksjon. Det er derfor nærliggende å se endringene i kalveproduksjon i sammenheng med en økning i bestandstetthet i samme periode. Kortsiktige og langsiktige mål Basert på tilgjengelige overvåkningsmetoder har Kongsvinger kommune valgt en rekke målparametre som det er ønskelig å sette seg forvaltningsmål for. De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien mot de langsiktige målene. Med langsiktige forvaltningsmål menes hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta Jaktår Fig. 1: Antall trafikkdrepte elg i perioden i Kongsvinger. og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10-20 år). I hjorteviltplanen er kortsiktige og langsiktige mål, samt styringsverktøy for å nå disse målene oppsummert i en tabell. Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning kan forvaltningen øke og senke bestandstetthet, og endre kjønns- og aldersstruktur i bestanden Fig. 2: Utviklingen i sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) i årene for Kongsvinger. Dagens tetthet av elg i Kongsvinger er vurdert som høy, noe som medvirker til relativt mange trafikkulykker og sannsynligvis redusert produktivitet. Vinterbestanden ble i perioden beregnet til omkring 1150 elg. Som et langsiktig mål ønsker kommunen å stabilisere bestanden på 950 dyr, noe som vil kunne gi grunnlag for en årlig avskytning på 400 elg pr. år. Det er ønskelig å redusere bestanden ved økt avskytning i planperioden ( ). Jaktuttaket har de siste årene ligget på omkring 450 dyr. Det er med andre ord ønskelig fra kommunen at jaktuttaket nå økes til mer enn dette i en midlertidig periode. Hjorteviltplanen har blitt vedtatt i kommunestyret, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Planen vil bli tilgjengelig på kommunens nettsider, og vil også trykkes opp som en brosjyre. Landbruksbladet

20 Floghavre et felles ansvar Av Stig Rune Herbrandsen, førsteinspektør, Mattilsynet Vekstsesongen er godt i gang, og med den en ny mulighet til effektiv floghavrebekjempelse. Floghavre er stedvis et stort problem, og kan bl.a. være en trussel for arealer benyttet til såkornproduksjon. I Norge reguleres floghavre av egen forskrift. I henhold til forskrift om floghavre plikter eier eller bruker av fast eiendom der det kan forekomme floghavre å foreta årlig floghavrekontroll. Alt kornareal inneværende år skal kontrolleres, samt alt areal der korndyrking har foregått de siste 5 år. Det er viktig at alle er bevisst på dette ansvaret for å kunne oppdage og luke de første floghavreplantene på nye lokaliteter før problemet spres. På eiendommer med allerede påvist floghavre skal eier eller bruker bekjempe floghavren effektivt. Det er viktig å luke flere ganger i perioden fra skyting til høsting. Dette for å ta floghavren, som spirer til ulik tid, før den får frødd seg. Også på areal som sprøytes mot floghavre må det følges opp med luking. I tillegg til en effektiv bekjempelse på hele arealet skal et 20 meter bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendom holdes fritt for frøbærende floghavreplanter i hele vekstsesongen. Bortlukte floghavreplanter bæres ut av åkeren i tett plastpose og brennes. Ut fra antall mottatte søknader om frierklæring skulle en tro det er flere eiendommer som kan søkes frierklært. På eiendommer registrert med floghavre er det restriksjoner når det gjelder håndtering og omsetning av varer som kan spre floghavre. Omsetning av bl.a. julenek er forbudt. En ting det er spesiell grunn til å minne om er omsetning av halm, som i utgangspunktet er forbudt fra eiendom med floghavre. Halmen kan imidlertid omsettes forutsatt at den er behandlet slik at floghavrens spireevne er ødelagt. Behandlingen skal foregå på den eiendommen hvor halmen er dyrket. Alternativt kan halmen transporteres til felles lutingsanlegg under forutsetning av at transporten skjer fullstendig tildekket og tett slik at spill ikke forekommer. Krav om fullstendig tildekket og tett transport gjelder også all transport av korn og frø utenfor egen eiendom. Enhver som presser halm på annen eiendom er ansvarlig for å innhente informasjon om eiendommens floghavresituasjon. Halmpresser, skurtreskere osv. benyttet på eiendom med floghavre skal alltid være grundig rengjort før de flyttes til annen eiendom, eller omsettes. Mattilsynet er gitt myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av forskrift om floghavre. Det er det enkelte distriktskontor som er ansvarlig for å iverksette reaksjoner i den enkelte sak. Dette kan være hastevedtak om bekjempelse og varsel om dagbøter dersom dette ikke etterkommes. Tilsynet med overholdelse av floghavrebestemmelsene gjennomføres i tillegg av Fylkesmannens landbruksavdeling, kommunal landbruksforvaltning og Tollvesenet. For å føre et effektivt tilsyn er forvaltningen avhengig av informasjon om forhold hvor det er mangelfull etterlevelse av floghavreforskriften for å kunne iverksette tiltak. En aktiv og effektiv bekjempelse av floghavre burde være i alle seriøse aktørers egeninteresse. Det er ikke flaut å ha floghavre, det er flaut å ikke bekjempe floghavre! Ved spørsmål om floghavre og bekjempelse av floghavre vil både Mattilsynet, kommunal landbruksforvaltning, og landbrukets rådgivningstjeneste kunne gi veiledning. Hvert år er det eiendommer som frierklæres for floghavre. Forutsetningen for å søke frierklæring er at en ved egen kontroll ikke har funnet floghavre de siste årene. Etter søknad til Mattilsynet om frierklæring, gjennomføres det en offentlig vekstkontroll 2 år på rad uten at det skal påvises floghavre. Dette viser at det ved systematisk innsats er mulig å bli kvitt floghavren. Her er en typisk forekomst av floghavre. Floghavren er som regel lengre enn kornet og rager over åkeren. Den har en mer åpen risle og er ofte lysere og slappere enn annen havre. Floghavren har alltid snerp. Foto: Solør-Odal Landbruksrådgiving 20 Landbruksbladet 2010

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/949 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.36/10 OG 21 Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/164 14/877 Hilgunn Anita Iversen 17.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Myra gnr. 1 bnr. 33 i Hattfjelldal

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal

Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr. 14 i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60 14/383 14/2334 Hilgunn Anita Iversen 31.03.2014 Søknad om konsesjon på erverv av Austerkroken gnr. 50 bnr.

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel

Saksfremlegg. Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Saksfremlegg Arkivsak: 08/1169-5 Sakstittel: 56/1 - SØKNAD OM ENDRING AV VILKÅR FOR KONSESJON K-kode: V63 Saksbehandler: Torunn Engebretsen Hoel Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 11 innvilges

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og 193/9 - søker Maren Røe Saksframlegg Arkivnr. 187/3 Saksnr. 2010/3397-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gbnr 187/3 og 5 og

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dag Præsterud Arkiv: GNR 29/4 Arkivsaksnr.: 14/4026 FRADELING AV KÅRBOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK GNR 29 BNR 4 Rådmannens innstilling: Modum kommune opprettholder avslag på Frode

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND

GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: GNR 178/1 Arkivsaksnr.: 12/5525-2 GNR 178 BNR 1 ROGNRYGGEN - KONSESJON PÅ ERVERV SØKER TROND-ARNE LUND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 42-46 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 25.09.2014 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SØKNAD OM OPPHEVELSE AV BOPLIKT I LYUBRÅTEN GNR. 71/12 OG 17 KNUT RUGLAND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 KONSESJONSSØKNAD FOR EIENDOMMEN SELBEKKEN 89/13 - ANN KARIN SOLEMSLØKK KVERNSTAD OG BRITT SOLEMSLØKK HELGEMO Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 30.09.2014 027/14 Kommunestyret 26.11.2014 060/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/624 14/5168 Ragnhild Haugen 08.09.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/635 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOM GNR 30 BNR 1 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR

KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 09.12.2013 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK

FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunen som landbruksmyndighet. Jord og konsesjonsmyndighet (juridiske virkemidler) Tynset, 28. januar 2015 Seniorrådgiver Jon Jamtli 1 Juridiske virkemidler Bestemmelse om deling av landbrukseiendom

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1

FORMANNSKAP 20.08.13 VEDTAK: I henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 gis Atle Nielsen avslag på konsesjon for kjøp av gnr 11, bnr 1 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 08.08.2013 Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Tove Rørmark Møtedato FORMANNSKAP 20.08.13 Saknr. Tittel: 54/13 Søknad om konsesjon fra Atle Nielsen for kjøp av

Detaljer

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE Økonomi Møteinnkalling Utvalg: PLANUTVALGET Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 20.11.2014 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.09.2015 Tid: Kl. 09.00 Etter vedtaksmøtet: informasjon til valgstyret Seterbesøk på Åsan. Informasjon om framføring

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Kihle Gravermoen Arkiv: GNR 7/2 Arkivsaksnr.: 14/29 SØKNAD OM KONSESJON, NORDRE KVISLE 7/2 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av konsesjonsloven av

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 06/38 SNR 46/1 Gunvor Synnøve Green VEDR. BO- OG DRIVEPILKTA PÅ HOLSRUD GNR. 46 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold av Odelslova 27

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/997 SNR gnr. 141 bnr. 13 Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON GNR. 141 BNR. 13 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/901-21 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 033/14 Kommunestyret 26.11.2014 061/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-V60, TI-&18 14/798 14/5951 Ragnhild Haugen 17.10.2014 Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg for miljø, teknikk og landbruk

MØTEPROTOKOLL. Utvalg for miljø, teknikk og landbruk MØTEPROTOKOLL Utvalg for miljø, teknikk og landbruk Møtested: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 14.10.2011 Tid: 09.00-15.30 Til stede på møtet Medlemmer: Knut Ingolf Dragset, Tora Husan, Per Arild Torsen, May-Britt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE

Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato 200400263-7/LANDLJ 06.09.2004 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV JORDLOVEN AV 12. MAI 1995 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Følgende medlem hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP

Følgende medlem hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 07.02.2008 Tidspunkt: 09:30 slutt kl. 13.10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg Generasjonsskifte Hva og hvorfor Ansvar Rammebetingelser Valg Forvaltningsansvar Ungdom er det eneste som er verdt å eie (O. Wilde) Eier du mer enn ti ting eier tingene deg (indisk ordtak) Eier du noe,

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK:

FORMANNSKAP 07.02.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Møtedato FORMANNSKAP 07.02.2012 Saknr. Tittel:

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/823 Sakstittel: SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR 48/5 OG 45/3 I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/823 Sakstittel: SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR 48/5 OG 45/3 I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 11/823 Sakstittel: SØKNAD OM UTSETTELSE AV BOPLIKT PÅ EIENDOMMEN GNR 48/5 OG 45/3 I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV JORD

AVTALE OM LEIE AV JORD AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune

Detaljer

Nord-Troms tingrett har mottatt stevning av 16.2.2012 om odelsløsning fra advokat Kjetil Rege, som representerer Christian Johan Forsmo.

Nord-Troms tingrett har mottatt stevning av 16.2.2012 om odelsløsning fra advokat Kjetil Rege, som representerer Christian Johan Forsmo. Fylkesrnannen i Troms Romssa Fyikkamånni Saksbehandler Bjørn Einan Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 21 05 10.12.2012 2012/3187-9 422.4 Deres dato Deres ref. g 15-9- Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Konferanse om bygdemobilisering Dette er en utskrift av de viktigste lysarkene fra en presentasjon som ble holdt av Ole Christen Hallesby 18. februar 2014. Generasjonsskifte

Detaljer

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2

Saksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Froland ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Rettledning Opplysning om erverver: Er det flere som erverver eiendommen sammen (sameiere), må hver enkelt fylle ut hvert sitt skjema. Hvis du bare overtar

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM.

JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1 M.FL. I SVATSUM. Ark.: GNR 87/28 Lnr.: 9314/10 Arkivsaksnr.: 10/1167-7 Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt JØRN BAKKEN, BØDAL. SØKNAD OM FRADELING AV SETERTUN FRA G/BNR 87/28 OG FRADELING AV DRIFTSENHETEN SOLHAUG G/BNR 115/1

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer