K O N T A K T I N F O

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "K O N T A K T I N F O"

Transkript

1 Returadresse: STIFTELSEN SIGNO POSTBOKS 100, NORDSTRAND 1112 OSLO MagaSigno K O N T A K T I N F O kdntaktinlo Signo døvblindesenter Molandveien Andebu Tlf: Teksttlfefon: Signo kompetansesenter Molandveien Andebu Tlf: Signo Grantoppen AS Askjemveien Andebu Tlf: Teksttlf: Signo Vivo Sentrum Andebu Postboks Andebu Tlf: Signo Dokken AS O. J. Brochsgt. 16A 5836 Bergen Teksttlf: Teksttlf: Signo Konows senter Kalfarveien 81A-B 5018 Bergen Tlf: Teksttlf: Signo Conrad Svendsen senter Solveien 119A 1170 Oslo Postboks 160, Nordstrand 1112 Oslo Tlf: Teksttlf: Signo Rycon AS Ryensvingen 11B 0680 Oslo Postboks 118, Manglerud 0612 Oslo Tlf: Teksttlf: Signo Midt-Norge Klostergata Trondheim Tlf: / Hovedkontoret Oslo Solveien 119E 1170 Oslo Postboks 100, Nordstrand 1112 Oslo Tlf: Historien om sangen Vår beste dag side Mange med muligheter side22 Et helt liv side 48 side30 side 49 Slik vil jeg ha det side36 Nærmere det umulige side 44 En verdig hverdag side 25

2 MagaSigno Vi ønsker å gi deg et magasin som kan fortelle noen Signohistorier, enten du møter oss for første gang eller du som ansatt kjenner oss godt. Til deg som jobber i Nav, skole- eller helsevesenet, eller i en av Norges kommuner og vil anbefale en døv eller hørselshemmet Signos tilbud. Dette vil være et lurt sted å lese litt om oss. Signo har et særlig ansvar for å ivareta den samfunnsoppgaven det er å utvikle spisskompetansen knyttet til vårt fagfelt. Vi håper at du som politiker også blir berørt av å lære mer om oss. Til deg som ansatt er oppfordringen: Bruk det når du trenger noe i hånden for å få litt oversikt, eller du skal informere om oss i møte med andre. Vi gir en kort totaloversikt over Signos tjenester og vi dykker litt dypere i noen menneskers liv. Vi håper du lærer noe nytt når du har bladd i det, og at du vil ta det frem igjen når du trenger en repetisjon. Innhold MagaSigno 2011 Utgiver: Signo Redaksjon: Signo Design og produksjon: Signo Omslagsfoto: Lissie Axelsen /Signo Conrad Svendsen senter Mangfold og livsglede Hva gjør Signo Signos virksomheter Tegnspråk - en selvfølge i Signo Målrettet kompetanse Kunnskap gjennom omsorg Signosangen Vår beste dag Mange med muligheter En verdig hverdag Fra skrift til tegn Drømmen om et helt liv Fra tvang til bevegelse Nav stolt av Signo Rycon AS Slik vil vi ha det For at ikke uretten skal skje igjen Møte med Malawi Nærmere det umulige Besøksadresse: Solveien 119E, Oslo Postadresse: Postboks 100, Nordstrand, 1112 OSLO Telefon: Faks: Mangfold og livsglede Inger Helene viser sitt eget navntegn Vi skulle gjerne vist frem Signo til alle, fordi det er så mye spennende å vise frem. I våre ni virksomheter er det et mangfold av ulike aktiviteter, og mange ulike mennesker og livshistorier. De personlige fortellingene er sterke. Grunntonen gjennom alle er betydningen av kommunikasjon, og det å bli møtt og respektert som enkeltmenneske. Livsglede er i vesentlig grad knyttet opp til det å bli sett som person. Tegnspråkets år Tegnspråk er et bærende element i arbeidet vårt, og vi gjorde 2011 til et Tegnspråkets år. Fordi det dreier seg ikke bare om kommunikasjon med de som mottar våre tjenester, men også om kommunikasjon mellom oss ansatte. Den helhetlige tenkningen rundt tegnspråk og tospråklighet i organisasjonen kan du lese mer om her. Alle har sin historie Språk handler om kultur, en kultur vi ønsker å bidra til. De som mottar våre tjenester er avhenging av visuelle og taktile kommunikasjonsformer for å samspille med andre. Stortinget sa etter stortingsmeldingen fra Kunnskapsministeren Læring og fellesskap, at vi er et verdifullt supplement til det offentlige skoletilbudet og under streket behovet for vår videre eksistens. Signos opplærings tilbud er bare en av mange arenaer tegnspråkkulturen utspilles på. Gjennom MagaSigno gir vi deg et lite innblikk i noe av det levde livet hos oss, og hvordan virksomhetene våre utgjør en helhet og gjensidighet som forsterker hverandre: Vi ønsker å bidra med mer tegnspråklig informasjon i det offentlige rom; Signo oversetter tekster fra skriftspråk til tegnspråk. Identitet bygges når du har en jobb å gå til; Nav er fornøyde med Signos formidling for døve og hørselshemmede på arbeidsmarkedet. Det er faktisk mulig å løse seg fra et vedtak om Tvang og makt; med fokus på den rette kommunikasjonsformen. Både tegnspråk og andre supplerende former. Noen blir døve og blinde som gamle og lærer seg aldri tegns pråk; også dette er en av Signos oppgaver. Velkommen inn i litt av vår verden! Inger Helene Venås generalsekretær side 2 side 3

3 VÅR HISTORIE 1895: Conrad Svendsen blir utnevnt til første døveprest i Norge. Han driver utstrakt reisevirksomhet for å registrere døve i hele Norge. 1898: Stiftelsen Hjemmet for Døve blir grunnlagt av Conrad Svendsen. Indremisjons selskapet samler inn penger, og eiendommen Noatun på Nordstrand blir kjøpt. Konfirmasjonsopplæring for voksne forsømte døve starter. 1909: Naboeiendommen på Nordstrand, Kringsjå, blir kjøpt. 1912: Arbeidet utvides til å omfatte døve barn med komplikasjoner av forskjellig art. 1923: Hjemmet for Døve feirer 25 års jubileum, og Conrad Svendsen får bidrag til egen bil. 1930: Arbeidsledighet rammer også døve. Det opprettes skredder- og skomakerskole for arbeidsløse unge døve på Nordstrand. 1931: Sukke Gård i Andebu blir kjøpt. Det opprettes arbeidshjem med opplæring. 1933: Sønnen til Conrad, Conrad Bonnevie-Svendsen, overtar etter sin far, og jobber frem til : Forbindelsen med Det Norske Indremisjonsselskapet oppløses. Arbeidet skal fortsatt drives i Hans Nielsen Hauges ånd, med kristne grunnverdier. 1948: Spesialskolen for døve barn i Andebu opprettes med tre barn i voksen avdelingen. 1952: Fyrstikkhuset i Andebu er ferdig til bruk som ny barneavdeling. Med midler gitt fra Hjelpestikkefondet. 1958: Ny skole og elevhjem åpnes i Andebu for innsamlede midler. Fortsetterside 7 Hva gjør Signo? Døvblinde og døve fra hele landet som ønsker ulike tiltak og tjenester, er målgruppen for Signos mangfoldige arbeid. Vi har et helthetlig og omfattende tilbud, som kjennetegnes av både bredde og tilpasning. Samspillet mellom de ulike tjenestetilbudene internt i Signo gir en god helhet og et stort faglig miljø som stadig er i utvikling. Omfattende tilbud I dag drifter vi ni ulike virksomheter i Oslo, Vestfold, Bergen og Trondheim, med tjenester innenfor områdene bo, omsorg,fritid, skole, voksenopplæring og arbeidstilbud. Utadrettede tjenester - spesielle fordeler Signo døvblindesenter og Signo kompetansesenter yter tjenester der brukene bor. Det gjør det mulig for dem å velge å bo hjemme hos mor og far og i nærheten av familien når de er barn og likevel motta høyt spesialiserte tjenester fra oss. Vi yter også eksterne tjenester som veiledning, kurs og observasjon, utredning og rehabilitering. Signo drifter også tolkeavdelinger ved fire av virksomhetene. Tegnspråktolking er en av pilarene som gjør at døve kan fungere i arbeidslivet. Tolk som kjenner En tolk som er kjent med deg og arbeidssted, trenger ikke sette seg inn i arbeidssituasjonen og tema for bestillingen i like stor grad hver gang han/hun får et oppdrag. Dette kan hjelpe tolken med å gjøre en enda bedre jobb. Mange døve ansatte Signo er også Norges største arbeids plass for døve og har 138 døve ansatte. Deres tegnspråkog kulturkompetanse er verdifull hos oss. På landsbasis har vi rundt 660 årsverk fordelt på 980 ansatte. Våre brutto driftsutgifter er på over 476 millioner kroner. Å gjøre sammen I Signo er det kommunikasjonen som er viktigst. Vi vil at alle skal forstå og bli forstått, og ha muligheten til å kommunisere på egne premisser. Kommunisere betyr å gjøre sammen, det tar Signo på alvor. Signo arbeider både på individ- og systemnivå. Vi jobber ut fra en diakonal basis med omsorg for hele mennesket. side 4 side 5

4 Signos virksomheter Trondheim Bergen Oslo Vestfold Tjeneste-/produksjonsområde Aktivitetsbeskrivelse Signo kompetansesenter Grunnskole, videregående og voksenopplæring... Skole og internattilbud, heltid og deltid Kompetansesenter... kompetanse senter med veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere, kursvirksomhet for foreldre og fagpersonell. Signo døvblindesenter Botilbud... Helhetlig miljøterapeutisk tilbud for døvblindfødte i et livsløpsperspektiv, inkludert bolig og alm. helse- og sosial tjenester Kompetansesenter for døvblinde... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere Signo Vivo Botilbud... Miljøterapeutisk tilbud for døvblindblitte og døvblindfødte, døve og per son er som nyttegjør seg tegnspråk og alternative og supplerende kom munikasjonsmetoder. Korttids- og avlastningsopphold forutsatt kapasitet. Fagtjeneste... Veiledning/bistand overfor egen virksomhet. Kultur- og fritidstilbud... Kultur- og fritidsaktiviteter. Signo Grantoppen AS Service og vedlikehold... Drift og vedlikehold av bygninger, renhold, boning, avfallshåndtering, vaktmestertjenester og byggprosjektering. Vevkroken... Gavebutikk, lærsøm, veving, silkemaling og pakking. Gården... Besøksfjøs med dyrehold, drift uteområder, vedproduksjon og bilpleie. Jobbfrukt... Pakking og levering av frukt til bedrifter i Vestfold. Snekkerverksted... Norgesgrinda (sperregrind for trapper), fuglehus, Andebubenken, emballasje, tekstiltrykk og internavis. Tolk på arbeidsplass... Tolk på arbeidsplass for døve ansatte. Botilbud... Bokollektiv for gjesteelever ved knutepunktskolen for døve, Sandefjord vg. skole. Aktivitetsbase... Aktiviteter som keramikk, toving, turer, sansestimulering. Arbeid med bistand... Veiledningsarbeid for døve i arbeid. Signo Rycon AS Dekkhotell... Salg, skifting og oppbevaring av bildekk. Kantinedrift... Produksjon og salg til egne ansatte/brukere. Kopiering, montering... Kopiering, pakking, montering for eksterne bedrifter. Tolk på arbeidsplass... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking. Jobbfrukt og pakking av skolefrukt... Pakking og utlevering av fruktabonnement. Signo Conrad Svendsen senter Bo- og omsorgstilbud... Miljøterapeutisk tilbud for døve og døvblinde. Spesialisthelsetjenester... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere. Utredningsavdeling... Utredning og rehabilitering for døve og døvblinde. Arbeidsvirksomhet... Dag/arbeidstilbud for døve og døvblinde. Opplæringsavdeling... Opplæring og kurs for egne ansatte og samarbeidspartnere. Signo Konows senter Sykehjem... Sykehjemstilbud for eldre døve/døvblinde. Botilbud... Miljøterapeutisk tilbud for døve funksjonshemmede. Vaktmestertjenester... Tjenester til brukere, Stiftelsen Signo. Signo Dokken AS Naturbakeriet... Bakeri med tilrettelagte arbeidsplasser Digidup... Kopierer dvd/cd/video, lager omslag, sletter taper Gofrukt... Pakking og utlevering av fruktabonnement til bedrifter Tolk på arbeidsplass... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Botilbud, videregående skole... Sosial pedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole Signo Midt-Norge Botilbud, videregående skole... Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole Tolk på arbeidsplass... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Bo- og omsorgstilbud... Miljøterapeutisk tilbud til hørselshemmede og døvblinde (20-45 år) Signos hovedkontor Hovedkontoret ligger i Oslo og er delt i fire avdelinger: Forvaltning:... Forvaltning av bygningsmasse og kapital. Konsernregnskap, forsikring og IKT. Fag:... Faglig utviklingsarbeid og samspill virksomhetene i mellom. Egne prosjekter, samt bistand til utviklingssamarbeid i form av utdeling av blant annet stimuleringsmidler. Informasjon:... Internt og eksternt informasjonsarbeid. Utarbeidelse av brosjyrer/ trykksaker. Strategisk informasjonsarbeid. Internasjonal:... Bistandssamarbeid, med prosjekter i Kina, Uganda, Malawi og i de nordiske land. Konsulenttjenester til de palestinske områder. VÅR HISTORIE... fortsettelse : De første elevhjem etableres i Andebu. Det vakte internasjonal oppmerksomhet fordi det var små hjem med plass til fem elever i hver enhet. 1963: Solveig Østenby starter den første systematiske opplæring av døvblindfødte. Det eneste tilbudet i sitt slag frem til : Statens Sentralteam for Døvblinde opprettes. Solveig Østenby var en av initiativtakerne. 1980: Nordisk utdanning for døvblind personale (NUD) etableres som en følge av samarbeidet mellom Hjemmet for Døve og andre nordiske døvblindeinstanser. 1984: Gamle tømmervillaer blir revet på Conrad Svendsen senter og nye hus blir bygget for innsamlede midler. Kronprinsesse Sonja er til stede ved innvielsen. 1986: Landets første varige hjem for døvblindfødte voksne etableres i Andebu (Spesialskolen, Solveigs Hus). Fem plasser. Finansiert etter avtale med hjemkommuner og sosial departementet. 1990: Vevkroken etableres i Andebu sentrum. 1991: Voksenavdelingen i Andebu ( Nøkkelbo) bygger bofellesskap ulike steder i bygda. 1992: Hjemmet for Døve overtar Døves Alders- og Sykehjem i Bergen. Får etter hvert navnet Konows Senter. 1992: Det blir opprettet et regionalt kompetansesenter for døvblinde (Andebu Døvblindesenter). 1993: Spesialskolen får i oppgave å bli landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemminger av Undervisningsdepartementet. Fortsetterside 18. side 6 side 7

5 Rollemodeller - refleksjoner fra noen ledere En leder skal alltid være en god rollemodell. I Signo er det viktig å være akkurat det når det gjelder tegnspråk. Her er fire virksomhetslederes tanker og refleksjoner rundt bruken av tegnspråk personlig, og i egen virksomhet. Knut Rasmussen er leder på Signo Dokken AS i Bergen. Han har jobbet i Signosystemet siden Selvsagt er vi ledere viktige rollemodeller når det gjelder å bruke tegnspråk i virksomhetene våre! Jeg har selv hatt store ambisjoner om å tilegne meg tegnspråk. Men selv om jeg i 2010 gjennomførte både grunnkurs og kurs for viderekomne i regi av Bergen Døvesenter, føler jeg at det har stoppet litt opp i vinter. Jeg håper imidlertid at Signo Dokken gjennom Tegnspråkets år skal komme i gang med tiltak der vi alle hjelper hverandre til å bli bedre. Jeg tror det er nødvendig at vi alle er med og utfordrer hverandre. Jeg er med glede med og utfordrer andre og jeg ønsker selv å bli utfordret! skal praktisere bruk av tegnspråk på tvers i hele virksomheten, da må ingen leder framstå som et uregelmessig verb; den som selv ikke løfter hendene. I så måte ønsker jeg å være leder for åpen scene ved å vise vilje til å tegne alt jeg bare kan. Men tid, det må jeg ha. Det tar tid å lære et nytt språk. Foto: Pål Andreassen Tegnspråk Tegnspråk er et viktig verktøy i Signos arbeid. Vi vil at alle skal forstå og bli forstått. Du tenker kanskje at dét må da være en selvfølge - at Signo har fokus på tegnspråk. Det har vi. Vi ønsker samtidig i perioder å utfordre oss selv spesielt. Derfor har vi hatt et Tegnspråkets år i Signo, hvor tegnspråk har stått i særlig fokus. Slike tiltak utvikler mer kunnskap, skaper flere arenaer og oppmuntrer til nye samtaler. To-språklige arbeidsplasser Signo skal være en tospråklig arbeidsplass. Det er en levende refleksjon i de enkelte virksomhetene om hva dette betyr i praksis. Vi vil samtidig ha nytte av en systematisk gjennomgang og samtaler om flere sider av dette. Hva betyr det å være en tospråklig arbeidsplass hos oss? Det - en selvfølge i Signo har vi neppe ferdig definert, sier generalsekretær Inger Helene Venås. Åpenhet og økt bevissthet For meg var tegnspråket helt nytt da jeg startet i Signo høsten Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk og tenkte at dette også kunne bli komplisert og krevende, sier Venås og fortsetter: Men jeg oppdaget raskt at dette var spennende og gir mange muligheter. Jeg opplever det som en ekstra bonus å lære tegnspråk. Samtidig har hun gjort seg mange tanker om tegn og tegnspråk. I møtet med Signo fant jeg også mange tanker i denne sammenhengen, både hos døve og hørende ansatte. Jeg håper at vi kan bidra til økt åpenhet om utfordringene og økt bevissthet gjennom dette året, sier hun. Signos tolker vil spille en viktig rolle Signo er den arbeidsgiveren som har bredest erfaring med Tolk på arbeidsplass (TPA). Det betyr at våre fire tolkeavdelinger med totalt 28 tolker, har en unik erfaring. Vi skal lage arenaer hvor tolkene kan utfordre oss. Men vi kan også utvikle oss videre i forhold til hvordan vi bruker og tenker rundt bruk av tolk, sier Inger Helene. I løpet av året har vi blant annet arrangert en erfaringskonferanse for tolkene våre. Svein Garden er daglig leder på Signo Rycon AS i Oslo. Han har jobbet i Signosystemet i 20 år. Jeg er en rollemodell i all kommunikasjon, ikke bare i forhold til tegnspråk, men også i forhold til kommunikasjon med døvblinde. Hvordan jeg fremstår når jeg kommuniserer er viktig hvis jeg skal nå fram med min kommunikasjon. At jeg er en rollemodell er sterkt knyttet til bedriftens kultur. Vi er både en liten administrasjon og organisasjon, og det gjør meg ekstra synlig. Rollen min er tydelig. Jeg legger en standard ved min oppførsel; mitt forhold til kommunikasjon, tegnspråk og meg som tegnspråkbruker. Mine holdninger gjenspeiles raskt i bedriftskulturen, og jeg har makt til å bygge en kommunikasjonskultur. Dette er ikke så mye knyttet til meg som person, men til stillingen som leder i en liten bedrift. John Grimsby er direktør ved Signo Conrad Svendsen senter i Oslo. Han har jobbet i Signo siden november Jeg er ny i Signo og ny som tegnspråkbruker. Da jeg ble ansatt tenkte jeg at jeg måtte bli passe god på tegnspråk. Etter to måneder på Signo Conrad Svendsen senter ønsker jeg å oppjustere målsettingen. For dersom vi Sissi Urgård er daglig leder i Signo Midt-Norge i Trondheim. Hun har jobbet i Signosystemet i 8 år. Som utdannet tegnspråktolk har hun et solid forhold til tegnspråk. Som leder har jeg den filosofien at det jeg krever av mine ansatte, må jeg også kreve av meg selv. Dette gjelder selvfølgelig også ved bruk av tegnspråk. Det betyr ikke at jeg må være den beste, men de holdningene jeg forfekter som viktige, må jeg som leder stå inne for og praktisere. Men det er lov å være ny og fersk i gamet, for tegnspråk som andre språk er ikke noe man lærer i en fei! Hvis man tror det, tyder det kanskje på mangel på forståelse og respekt. Eller at man må ha en viss kompetanse for å se sin inkompetanse? Jeg tenker at for nye ledere er det viktig å signalisere at man vil lære; nemlig å løfte hendene og skape kontakt. Men samtidig skal man ha respekt for området og bruke tolk i alle situasjoner der man vil inkludere døve og døvblinde. side 8 side 9

6 Målrettet kompetanse Kunnskaps minister Kristin Halvorsen er engasjert i Signos utdanningstilbud, og utdyper her videre politiske mål og virkemidler for å oppnå et godt tilbud til barn med hørsels hemminger. Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Rune Kongsro Signo kompetansesenter er et viktig supplement til kommunale og fylkeskommunale skoler. - Kristin Halvorsen FAKTA Kristin Halvorsen: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (født 1960) har ansvar for politikken knyttet til barnehagesaker og opplæringssaker. Opplæringssaker omfatter opplæring fra grunnskole og til og med videregående skole og voksenopplæring. Halvorsen ble utnevnt til kunnskapsminister 20. oktober Hva tenker statsråden er viktig for å sikre et godt utdanningstilbud til barn og unge med hørselshemming? - Jeg vil vise til de tre hovedstrate gier som stortingsmeldingen Læring og fellesskap har. Meldingen bygger på tre strategier for å vise utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i sin læring og utvikling. Strategi 1: Fange opp følge opp: Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. Gode læringsmiljøer skal stimulere elevenes motivasjon og arbeidsinnsats. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Spesialundervisning skal fortsatt være en sikring for dem som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak og evaluering av resultater. Strategi 2: Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte: Etter hvert som utdannings systemet har blitt mer tilgjengelig for alle, har mangfoldet av behov og egenskaper blant barn og unge gitt barnehagen og grunnopplæringen nye utfordringer. Dersom barnehagen og skolen skal klare å møte mangfoldet av barn og unges egenskaper og behov, er det nødvendig med mer spesialisert og målrettet kompetanse. Det skal bygges et lag rundt læreren blant annet ved at PP-tjenesten kommer tettere på og at assistenter skal brukes riktig. Strategi 3: Samarbeid og samordning bedre gjennomføring: Barnehagen og skolen skal ha god tilgang til helhetlig spesialpedagogisk støtte over hele landet. Samarbeidet med foreldre til barn med behov for særskilt hjelp og støtte skal bli bedre gjennom informasjon og samordning. Foreldre skal ikke selv måtte side 10 side 11

7 Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk. - Kristin Halvorsen - Hvordan ser man for seg at det utvidete deltidstilbudet skal legges opp? - Detaljene i dette må Utdanningsdirektoratet og Statped arbeide videre med. Men det er en forutsetning at et slikt deltidstilbud skal være et likeverdig tilbud for alle barn og elever i hele landet. - Hvordan har pårørende blitt trukket inn, og hvordan ivaretas deres intensjoner når politiske avgjørelser rundt utdanningstilbud for hørselshemmede med sammensatte behov blir tatt? - Vi i politisk ledelse har jevnlig møter og kontakt med brukerorganisasjoner for å høre deres syn om ulike temaer og opplevde utfordringer. Høringsprosessen i forbindelse med Midtlyngutvalgets rapport Rett til læring ga oss et godt og nødvendig grunnlag for å kunne ta de avgjørelsene som er gjort. Kunnskapsdepartementet har også vært i dialog med Signo kompetansesenter samt Stiftelsen Signo for å finne gode løsninger for videre drift av tilbudet. koordinere tjenester til sine egne barn, og de ulike tjenestene skal ikke oppleves som «deltjenester». - Stortingets innstilling om Midtlyngutvalget (NOU 2009:18) har blant annet påpekt at læringsutbyttet for barn med hørselshemminger er lavere enn for elever uten utfordringer. Hva gjøres politisk for å utbedre dette? - Kommunene har de siste 15 årene bygd opp gode tilbud til hørselshemmede i kommunal regi. I skoleåret var det om lag 135 elever i særskilt organiserte kommunale hørselstilbud på heltid eller tilnærmet heltid. I tillegg går en del hørselshemmede elever i ordinære kommunale tilbud med særskilt tilrettelegging. Denne utviklingen har skjedd på bakgrunn av foreldrenes ønsker. Flere og flere foreldre velger lokal barnehage og ønsker at barna deres skal fortsette på den lokale skolen så fremt de får et tilfredsstillende og tilrettelagt tilbud der. Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk, gjennomført kompetanseutviklingsprogram i tegnspråk for lærere, gitt gratis opplæring i tegnspråk for foreldre og etablert utdanningstilbud i tegnspråk og audiopedagogikk ved flere høyere utdanningsinstitusjoner. Dessuten gir Statped gratis tjenester til kommunene med utredninger, faglig veiledning og deltidsopphold. Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring, og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet slik at den kan tilpasses ulike behov i målgruppen. - Midtlyngutvalget og Stortingets innstilling peker på at Statpeds tilbudsstruktur synes lite egnet til å ivareta barn, unge og voksne med sammensatte behov. Barn og unge med sammensatte behov, som hørselshemming og psykisk utviklingshemming, får et landsdekkende spesialisert tilbud ved Signo kompetansesenter. Hva synes statsråden om dette tilbudet? Hva vektla statsråden da Signo kompetansesenter ble anbefalt å skulle videreføres? - Signo har en lang historie og spesialisert kompetanse, og staten har gjennom årene på ulike måter støttet driften. Skolen er et viktig supplement til kommunale og fylkeskommunale skoler. Signo har særskilt spisskompetanse på opplæring av døvblinde og døve med store tilleggsvansker. Departementet mener derfor det er viktig å sørge for en god forankring for skolen fremover. Signo vil ikke være en del av Statped, men det blir lagt opp til et tett samarbeid mellom Signo og Statped. Kompetanseoverføring til, og samspill med Statpeds regioner vil være en viktig oppgave for Signo innenfor denne avtalen. - Levende tegnspråkmiljø er viktig for å sikre både undervisningsnivå og utvikling. Hva gjøres for å sikre dette også for fremtiden? - I tillegg til det som er beskrevet i stortingsmeldingen Læring og fellesskap vil jeg vise til at vi i meldingen Språk bygger broer varsler at det vil foretas en helhetlig vurdering av virkemidler som kan bidra til å fremme tilbudet innen tegnspråk i grunnopplæringen, herunder rett til tegnspråk som andre språk. Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere ulike virkemidler. Departementet holder for tiden på å vurdere de forslagene som Utdanningsdirektoratet har kommet med. FAKTA Nå som stortingsmeldingen er offentliggjort er spenningen utløst og byttet ut med glede. Det var en glede å dele denne dagen med kollegene mine. - Aud Bergerud, senterleder Signo kompetansesenter Dette er saken Kunnskapsdepartementet inviterte Signo til dialog om oppfølgingen av NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget). Fredag den 8. april kom stortingsmeldingen Læring og fellesskap, hvor kunnskapsministeren anbefaler videre drift av Signo kompetansesenter. Senterleder ved Signo kompetansesenter, Aud Bergerud, sa den gangen: Dette er virkelig en gladmelding for oss. Bekymringen om våre elevers opplæringstilbud har vært stor, men politikerne har her vist forståelse for marginale gruppers utfordringer i store omorganiseringer. Samtidig har de vist stor vilje til å ta vare på deres rettigheter. Vi føler at dette er en betydelig anerkjennelse av vårt senter. Også generalsekretæren i Signo, Inger Helene Venås var fornøyd. Vi gleder oss over at tilbudet til en sårbar gruppe lever videre, både når det gjelder grunnog videregående skole og de øvrige tilbud som ytes ved Signo kompetansesenter. side 12 side 13

8 Kunnskap gjennom omsorg Det er fint å se hvordan hun har blomstret opp etter at hun fikk starte med noe hun liker. - Kontaktlærer Judith Bøe Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønskene, ferdig hetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på et lite dyp dykk inn i skolens verden i Andebu. Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønskene, ferdig hetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på et lite dyp dykk inn i skolens verden i Andebu. Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Den beroligende musikken strømmer ut i rommet mens Maria Henriksen (19) viser frem ferdighetene sine som klassisk massør. Hun har valgt linjen Helsefagarbeider og nettopp tatt eksamen og bestått. Jeg har prøvd to andre studieretninger før jeg startet med dette, men det var ikke fagområder jeg hadde lyst til å gå videre med. Denne gangen har jeg fått lov til å være med å bestemme, og jeg er en helt annen jente nå fordi jeg trives så godt, smiler Maria fornøyd. Kontaktlæreren hennes, Judith Bøe nikker og smiler bekreftende. Det er fint å se hvordan hun har blomstret opp etter at hun fikk starte med noe hun liker. Da hun fant ut at det var dette hun ville gjøre, kastet vi oss rundt og skreddersydde et opplegg. Nå har hun både undervisning og praksis innen klassisk massasje, det er en assistent her på Signo kompetansesenter som lærer henne massasje, og øvrige fag har hun med meg. Praksis får hun hos Balance i Andebu, forteller hun. Maria bor på elevhjemmet Utsikten hvor hun har egen leilighet Her lærer hun blant annet å lage mat selv. Hun er sterkt hørsels hemmet og svært svaksynt, så hun bruker høreapparat og tegnspråk når hun kommuniserer med lærere og elever. Arbeidstrening Jeg kommer fra Røyken kommune, og er hjemme annenhver helg. Det er fint å gå på skole her, miljøet er bra med god tone mellom lærere og elever. På fritiden trener jeg på treningsstudio, handler alene, er på biblioteket, drar sammen med de andre og bowler i Sandefjord og har en dag med rydding og rengjøring av leiligheten, forteller Maria. Judith forklarer at en del av opplegget rundt henne er mobilitetstrening, sånn som det å handle alene i butikken. Det å finne matvarer og vite hvilke du skal velge tar tid å lære når man er svaksynt. Slik opplegget er rundt Maria nå, vil hun få to dager med arbeids trening og tre dager i uka med undervisning, som Buskerud fylkeskommune betaler for. Vi synes det er viktig at hun lærer mer norsk og engelsk og er fornøyd med fordelingen slik den blir kommende skoleår, sier Judith. På flere måter: Maria bruker både høreapparat og tegnspråk. side 14 side 15

9 Bekreftende: Kontaktlærer Judith Bøe gleder seg over hvordan Maria blomstrer. Trives godt: Thomas Lysne trives veldig godt på skolen hvor alle kan tegnspråk. Maria viser frem arbeidskroken sin med ulikt utstyr - pc med forstørrelseprogram og printer til A3 for å skrive ut oppgaver fra Lokus.no, som de bruker mye i undervisningen. Jeg ser blant annet videoer som blir tatt opp når jeg masserer for å se hva jeg gjør riktig og galt. Jeg har søkt Nav om støtte til ulikt brukerutstyr for å kunne ta med meg når jeg skal jobbe, sånn som massasjebenk, stol, oljer og annet jeg trenger. Jeg håper at jeg får det, sier hun entusiastisk. Sosiale utfordringer Moren til Maria, Nina Johansen, sier at hun er veldig fornøyd med undervisningstilbudet datteren får ved Signo kompetansesenter. Da hun gikk på vanlig skole var hun dypt ulykkelig fordi de ikke klarte å integrere henne i det sosiale. Siden Maria har det handikappet hun har med både dårlig syn og hørsel, så befinner hun seg på mange måter mellom to verdener - hun blir sliten av å følge med på tegnspråk fordi hun ser dårlig, så det er ikke bare enkelt for henne å ta del i det sosiale her heller. Men jeg håper at det skal komme en ungdom med samme type handikap som henne neste år, som forstår hvordan hun har det, sier Nina. Hun er generelt veldig fornøyd med dialogen hun har med Signo, og opplever at de ansatte er lydhøre når hun tar kontakt og tar hensyn til Marias handikap og hvor mye hun orker å være med på siden hun også har en medfødt hjertefeil. Jeg er storfornøyd med Signo, og det aller beste er at de har kunnet skreddersy et undervisningstilbud til henne og hennes behov. Men jeg vet at Maria føler seg litt annerledes enn de andre ungdommene som ikke har problemer med synet, men jeg krysser fingrene for at hun får oppleve å treffe en med akkurat samme handikap snart, sier hun. Variasjon i hverdagen En annen elev ved kompetansesenteret er Thomas Lysne (20). Han er døv, og var også på en annen skole før han begynte her. Han trives veldig godt her hvor alle kan tegnspråk. Jeg går på naturbruklinjen og liker å ha variasjon i hverdagen, for hvis ikke går jeg lei. Jeg jobber på bondegård, i kantina her på skolen og i snekkerverkstedet. Men det beste er å prate med lærerne og elevene her. Kontaktlæreren min er verdens beste, smiler han. Thomas liker både å se på og spille fotball på fritiden, og han er bestekompis med klassekameraten Aleksander. Han kommer fra kommunen Kaupanger i Sogndal hvor han har familien sin, men han trives godt i Andebu. Jeg trivdes ikke på hørende skole, det er best å være her etter at jeg fant meg til rette og ble kjent. Det er rolig, og jeg har fått flere venner, sier Thomas. Jeg trives ikke på hørende skole, det er best å være her. Thomas Lysne side 16 side 17

10 VÅR HISTORIE... fortsettelse 1994: 12 nye boenheter bygges på Nordstrand. Finansiert av husbanken. 1994: Arbeidsdirektoratet gir Hjemmet for Døve i oppgave å starte tre vernede arbeids virksomheter for døve og døv blinde. (ASVO Nordstrand AS, Grantoppen AS og ASVO Bergen AS). 1994: Korttidstilbud for voksne etableres på AKS i Andebu : Ny skole på AKS, samt rehabilitering av det gamle skole bygget. 1995: Bofellesskap for voksne døve med ulike funksjonshem minger starter i Bergen. 1996: AKS starter med syste matisert tegnspråkopplæring for foreldre. Opptrapping av deltids tilbudet til barn og unge. 1997: Stiftelsen Hjemmet for Døve er initiativtaker for etable ringen av Døves Frivillighetssen tral i Oslo og Akershus. 1997: Grantoppen AS etablerer egen avdeling for arbeidsforbere dende trening (AFT). 1997: Nytt snekkerverksted. Grantoppen AS etablerer snek kerrelatert arbeidstilbud. 1998: Stiftelsen Hjemmet for Døve feirer 100-årsjubileum. i samme bygg og består av 10 omsorgs boliger for eldre døve og døvblinde. 2002: Conrad Svendsen Senter får 12 nye omsorgsboliger i Sol veien 114 A. 2002: Stiftelsen Hjemmet for Døve bytter navn til Stiftelsen Signo fra 1. januar. 2003: Stiftelsen Signo overtar Døves Alders hjem i Trondheim. Det får navnet Klosterbakken. 2005: Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i ASVO Bergen AS. 2006: Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i Trondheim. 2007: Klosterbakken endrer navn til Signo Midt-Norge. 2007: Nøkkelbo etablerer botil bud utenfor Andebu, i Sandefjord. 2009: Fritz Moens Forsknings fond opprettes. 2009: Det opprettes bokollektiv på Nordstrand for døve elever ved videregående skole i Oslo. 2010: Døvblindes år i Signo. 2011: Tegnspråkets år i Signo. Nytt bofellesskap i Signo Vivo, An debu. Signo Grantoppen får nytt produksjonsbygg på Fokserød. Servicesenteret for IKT opprettes i Sandefjord. 1998: Stiftelsen Hjemmet for Døve starter sitt første bistands prosjekt i de palestinske områ der. 1999: Grantoppen AS starter bokollektiv for elever på knute punktskolen, Sandefjord videre gående. 2001: Konows Senter flytter inn i nytt syke hjem med 20 plasser. Kalfarveien Borettslag etableres side 18 Mange vet at sangen Vår beste dag er skrevet av Erik Bye. Men det er mer ukjent at den ble skrevet til Signo i forbindelse med vårt 100-års jubileum, og at det er Jon Kirkebø Rosslund som har skrevet melodien. Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen Mannen med melodien Jon er, til tross for mye flytting, Vest foldgutt og bor i Andebu. Han jobber halv stilling ved Signo kompetanse senter, den andre halvparten er som frilansmusiker. Han har samarbeidet med en rekke musikere og kunstnere, hvor utgangspunktet hans er musikerog kunstnermiljøer i Vestfold. Egent lig er Jon trommis, men i tillegg til å være komponist trakterer han flere andre instrumenter, og i Maximus er det bassen som får lyd mye lyd. Maximus er et band med døve funk sjonshemmede musikere, og en del av voksenopplæringen ved Signo kompe tansesenter. Kjente til de døve på Nordstrand Vår beste dag begynte med Signos 100 års jubileum i Erik Bye ble bedt om å skrive en prolog til oss, forteller Jon. Den værbitte sjøulken av en mann vokste nemlig opp på Nordstrand og fikk tidlig et forhold til menneskene ved Hjemmet for Døve, som det het den gangen. Han forteller i sin bok Vin terlys at barna i Solveien ofte møtte på en fyr de kalte for Betan. Kalle navnet hadde skoleguttene gitt ham på grunn av størrelsen. Den ikkeverbale kommunikasjonen ved hjelp av ansiktsutrykk, håndbevegelser og berøring satte spor i den unge Erik på skolevei. beste Vår side 19 dag

11 Ville møte Signo først Erik sa ja til å skrive prologen, men først ville han besøke Signo i Andebu, fortsetter Jon. Jeg fikk beskjed om at han skulle komme på en onsdag. Tirsdag kveld satte jeg meg ned og lagde denne låta, spilte den inn på kassett og tok den med meg til møtet vårt dagen etter. Det var greit å være forberedt om Erik Bye ville gjøre noe sammen med oss Starten på et godt samarbeid I 1998 var Erik Bye blitt en gammel mann, men da han kom inn til øvelsen med Maximus kviknet han til. - Han var jo en fantastisk fyr i møte med mennesker, og den evnen var det godt å kjenne på også her, forteller Jon. Da anledningen bød seg, fortalte jeg om låta fra dagen før. Kanskje du kunne gjort noe på den? Ja, spill den! sa han entusiastisk. Låta falt i smak umiddelbart. Jeg husker at kassetten gikk i loop hele veien da jeg kjørte ham hjem til Asker. Han spurte meg hva jeg mente sangen skulle handle om, og det hadde jeg gjort meg tanker om. Jeg ønsket å tilpasse den både til Maximus og til Erik Bye sitt toneleie, fortsetter Jon. Urframførelse: Sangen ble framført første gang i Oslo rådhus i Nina Appelqvist tolket sangen til tegnspråk. Du kan også se videoklippet av framførelsen på signo.no I tillegg til å være en kjærlighetssang, så ønsket jeg at teksten skulle handle om det å lytte til de uhørbare ting, og et slags Du skal få ein dag i mårå-tema. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at tekst og melodi går så godt sammen. Det er nok fordi vi jobba så godt sammen. Erik kunne ringe meg midt på natten når han hadde kommet på nye ideer. Og da den endelig var ferdig, kom han ned til Andebu igjen og vi spilte den inn med Maximus. Da Erik kom hjem til sin kone Tove, fortalte han om sitt spennende møte med døve beboere i Andebu og med Jon, som hadde laget en melodi. Slik hadde han aldri jobbet før. Det var alltid han som lagde tekster og andre satte melodier til dem i etterkant. Han tok kassetten med seg i alle drosjene han kjørte med. Hva tenker du at denne melodien handler om? spurte han. Det var det Musikkglede: Hver torsdag ettermiddag samles Maximus i et trangt rom på skolen. Med humor og glimt i øyet leder Jon dem. På bilde f.v. Jon Kirkebø Rosslund, Linda Engen, Kjetil Eggen og Lasse Bartnes. FAKTA MAXIMUS: er en musikkgruppe for døve og døvblinde i Andebu. Det er Signo kompetansesenter sin avdeling for voksenopplæring som driver det populære tilbudet. Under ledelse av Jon Rosslund og Nina Hotvedt blir de ledet ved hjelp av lyspærer med ulike farger. Når den grønne lampen lyser, vet for eksempel Christer at tangentene skal svinge. samme svaret hver gang: Kjærlighet! Ja, så ble det en kjærlighetssang dedikert til kona, Tove. Så var det urfremførelse i Oslo rådhus. Det var feststemning og jubileum. Maximus spilte og Erik Bye sang. I festsalen satt prinsesse Märtha Louise og halve kongerike ; statsråder, beboere fra Signo, ansatte og pårørende. Det var rett og slett stas! Nina Appelqvist tolket sangen til tegnspråk. Hun jobbet mye med den og den ble vakker og poetisk, minnes Jon. En sang for så mangt Mange har et positivt forhold til sangen, det er veldig hyggelig. Den blir brukt i både begravelser og i bryllup. Den gir håp og den er en kjærlighetssang. Og nå har den jo fått en ny vri via NRK sin kampanje, smiler Jon. Versjonen med Marit Larsen synes jeg er veldig fin. Den er så annerledes enn den værbitte versjonen til Erik. Marit synger den på en fin, vár og ung måte, som appellerer til flere. Jeg liker den. Treffer rett i hjertet Marit synes det var kjempespennende å bli utfordret av NRK på dette prosjektet, sier Larsens manager Morten Andreassen til VG - Jeg satte veldig pris på dette glimrende initiativet fra NRK. - Erik Byes originalversjon treffer meg rett i hjertet, sier Larsen til NRK. Marit fikk med Morten Qvenild på piano og som produsent. Mildt sagt en takknemlig oppgave, skrev hun på Twitter. Å høre dårlig er ingen hindring At Maximus er et av Jons hjertebarn, er ikke vanskelig å skjønne. Han forteller med respekt og alvor: Mange spør meg om hvordan døve kan spille i band. For det første er det slik at ca 95 % av alle døve har en hørselsrest. Men det viktigste er at musikk ikke blir til i øret, men ett eller annet rart sted inni hodet. Folk er ulike og noen har musikken i seg, andre ikke. Alle tar inn musikken via det taktile, men vi tenker ikke alltid på at vi føler lyd med hele kroppen. Det er døve flinkere til enn hørende. Dermed kan musikkgleden i Maximus kanskje være større enn i et hørende band? En annen viktig funksjon med dette bandet er hvilken virkning det har på status i et lokalmiljø. Du vet, vi spiller jo både til dans og holder konserter. Av og til sammen med andre lokale musikere. Når både lensmann, lege og prest står og gruer seg bak scenen sammen med deg før alle skal inn på podiet, og begge har den samme mestringsfølelsen etter applausen, så gjør det noe med selvbildet ditt når du møter dem på matbutikken to dager etter. Vår beste dag Tekst: Erik Bye Melodi: Jon Kirkebø Rosslund Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går, er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag. Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag! Hør maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tonen i et fiskevak: Denne dag kan bli vår beste dag. Fjorden vår er like ny og blå og blank. Blikket ditt er fritt og ryggen like rank! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag. Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjerne åser. Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i morgen skal bli vår beste dag! Det viktigste er at musikk ikke blir til i øret, men ett eller annet rart sted inne i hodet. - Jon Kirkebø Rosslund side 20 side 21

12 Arbeidstilbud: Cafe Conrad har ansvaret for kantinedriften på Signo Conrad Svendsen senter. Mange med muligheter Signo er en ideell stiftelse med hovedmål om å legge til rette for et rikt liv. Bli litt mer kjent med to virksomheter i Oslo og Trondheim Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Dagens vaffelsjef: Kahlid Ahmad Fellesskap gir muligheter Kommunikasjon og verdighet er to nøkkelord for Signos drift. Det krever kompetanse og tilrettelegging, som igjen koster penger. Signo er en stiftelse, et bevisst valg av organisasjonsform for å drive et arbeid hvor hovedmålet er å løse oppgaver, ikke å tjene penger. Vår egenkapital brukes til å bygge ut tilbudet, utvikle allerede eksisterende tilbud eller starte noe helt nytt, sier assisterende generalsekretær Ken Davidsen. Signo har en solidarisk oppbygning, det vil si at alle ni virksomhetene innen stiftelsen står felles ansvarlig for driften. Tre av disse er aksjeselskap siden Nav krever dette. Denne solidariteten gir et tettere fellesskap, en bedre helhet og trygghet. Man er del av en større økonomisk sammenheng, og det gjør at virksomhetene isolert sett har bedre muligheter til å utvikle gode tilbud og nye prosjekter som man ikke hadde hatt mulighet til dersom man sto alene, fortsetter Davidsen. Han understreker at samtlige virksomheter er avhengige av at det offentlige kjøper tjenestene, men at Signo-fellesskapet gir bedre kredittvurdering og likviditet, og dermed midler til prosjekter. Vil skape et hjem Fra fysiorommet på Signo Conrad Svendsen senter strømmer smektende, spanske rytmer, og Khalid Ahmad har byttet ut vaffelrøra med en fargerik vifte. Gjennom vibrering i gulvet kjenner han og bovenninne Oddny Kvaleberg rytmene, og er i ferd med å lære seg et danseprogram ved hjelp av fysioterapeut Seref Yardimci og audiopedagog Britt Greve. To besøkende er tilskuere ute i gangen, og smilene er store. Vi vil skape et hjem. Tegnspråk er utrolig viktig, og alle ansatte blir kurset slik at brukerne kan kommunisere med den de måtte ønske. Vi ønsker å se hver enkelt og tilrettelegge på brukernes premisser, fortsetter Cathrine Qvist Aagaard. Nye tilbud ved Signo Conrad Svendsen senter -Vi har et bokollektiv for døve ungdommer i videregående skole, et tilbud som stadig utvides. Det er plass til ti personer, i dag bor det seks personer der. En voksenperson er tilgjengelig for ungdommene etter skole tid, som kan hjelpe til med lekser og det man ellers måtte trenge, sier Cathrine Qvist Aagaard, avdelingssjef for boavdeling habilitering. I dag har bokollektivet ti plasser hvor elevene bor sammen to og to i leilighet med hvert sitt rom og med felles oppholdsrom, stue og kjøkken. De ansatte ved kollektivet er døve og hørende som kan tegnspråk, og viktige oppgaver for de ansatte er oppfølging og samarbeid med skole, foreldre og eventuelt andre. Spanske rytmer og dans: f.v Britt Greve (skjult) Seref Yardimci, Oddny Kvaleberg, Khalid Ahmad. Det skapes og utvikles hele tiden i Signo: nye tilbud, flere aktiviteter eller tegnspråkkurs for alle nyansatte, slik at alle kan kommunisere. Her følger noen glimt fra to Signo-virksomheter hvor nye verdier stadig kommer til. Vi starter på kjøkkenet ved Signo Conrad Svendsen senter i Oslo. Arild Solem skjærer salat. Khalid Ahmad blander sammen vaffelrøre. Stine Guldsvaag Jakobsen lager pai. Arild og Khalid er døve og bor på senteret, Stine er døvblind og er dagklient. Konsentrasjonen er stor, og stemningen god. De kommuniserer med de faste ansatte som følger dem i hverdagen med tegnspråk, haptisk og taktil kommunikasjon. Det som er felles for alle brukerne som er tilknyttet Signo Conrad Svendsen senter er at de er døve, forteller avdelingssjef for en av boavdelingene, Cathrine Qvist Aagaard. Ellers er det ulike tilleggsutfordringer, ulik alder og ulike behov som dekkes. Totalt er det 58 brukere som bor fast på senteret. Ved dagtilbudet er det cirka 40 plasser, 34 av dem er faste beboere, åtte er her bare på dagtid. Brukerne trenger oppfølging i ulik grad. Vårt mål er å gi alle det beste tilbudet. Hun viser frem dagsenteret i kjelleren, hvor døvblindblitte Inge Albrigtsen i dag utfører ulike oppgaver sammen med Therese Grydeland. Det tar tid å formidle oppgaven, hva som skal gjøres, og hvordan han skal kunne gjøre det ved å høre og se kun gjennom fingertuppene. Jeg synes det er fint å utføre arbeidsoppgaver, og jeg får til mye forskjellig, sier Inge via Therese. side 22 side 23

13 FAKTA Cathrine Qvist Aagaard: Avdelingssjef for boavdeling habilitering på Signo Conrad Svendsen senter. Taktil kommunikasjon Hvis du ikke kan motta språklig informasjon via syn eller hørsel, må du støtte deg på taktil kommunikasjon. Begrepet taktil (latin: tactilis ) knyttes til bruk av berøringssansen. Personer med døvblindhet kan bruke hendene til å gi og avlese tegn. Tegnene avleses ved at den ene personen lar sine hender ligge oppå den andres. Haptisk kommunikasjon - som også baserer seg på berøring, brukes ofte som støttefunksjon. Hensikten med haptisk kommunikasjon er å dele visuell og auditiv informasjon fra omgivelsene, ved hjelp av haptiske signaler, parallelt med den ordinære kommunikasjonen. Beskrivelsessytemet består av tegn og symboler som utføres på rygg/skulder/overarm til døvblinde. I tolkesituasjoner brukes Haptisk i tillegg til vanlig tolking. Haptisk gir blant annet mulighet til å beskrive personer og natur, rom med plasseringer, farger, former og høyder, samt angi retningen man skal gå ved ledsaging av døvblinde. Nytt avlastningstilbud Per i dag finnes det ikke et ordentlig avlastningstilbud for døve og døvblinde, men snart starter et tilbud til denne gruppen både for voksne og barn, men hovedsaklig barn. Det finnes bare vanlig avlastning for døvblinde barn i dag, og siden det ikke fungerer optimalt, er det mange som ikke benytter seg av det. Det er et spennende prosjekt, og vi ansetter folk i disse dager, forteller Aagaard. Assisterende generalsekretær Davidsen forteller at siden Signo har spesialisert seg på døve og døvblinde er det svært viktig å fortsette og bygge kompetanse samt utvikle gode tilbud som gjør at kommunene velger å kjøpe tjenester av Signo. Signos virksomheter må sikre en sunn, økonomisk forsvarlig drift. Vi ønsker å være en del av samfunnets tilbud til befolkningen, og har over en periode også bygd opp Signo Midt-Norge for å nå brukere i Trøndelag og i Nord-Norge. Dette er et helt nytt prosjekt hvor vi satser på et botilbud til unge døve i en storby. For mange vil dette fungere som et overgangstilbud etter videregående skole, et trygt bosted i et tilrettelagt tegnspråkmiljø, sier Davidsen. Signo Midt-Norge leiligheter i tegnspråkmiljø Signos virksomhet i Trondheim gir et tilbud til yngre hørselshemmede og døvblinde som har behov for å bo i trygge omgivelser. Søkere i aldersgruppen år blir prioritert. Beboerne er selvstendige leietakere i egne leiligheter, tjenestetilbudet skreddersys ut fra den enkelte beboers behov etter vedtak i hjemkommunen. I tillegg har vi et bofellesskap for hørselshemmede elever ved videregående skole, med ungdommer fra Finmark til Møre og Romsdal. Sissi Urgård: Daglig leder for Signo Midt-Norge. Kommunikasjon og fellesskap er viktig for oss, og hos oss er tegnspråk like naturlig som tale er for de hørende, sier daglig leder i Signo Midt-Norge Sissi Urgård. Enhver har ressurser Tilbudet utformes ut fra vurdering og vedtak i søkers hjemmekommune. Tjenesten kan variere fra minimal enkel praktisk oppfølging i hverdagen, til mer omfattende psykososiale tiltak, gjerne med grunnlag i beboers individuelle plan. Signo Midt Norge har 14 leiligheter. Vår tanke er at enhver har ressurser hvis omgivelsene legger til rette for å bruke dem, men det tar tid før brukerne får vite om tilbudet og til vi får inn søknader. Intensjonen i avtalen med Trondheim kommune var å gi et supplerende og utfyllende tilbud til kommunens brukergruppe som i utgangspunktet hadde udekkede behov. Vi skulle ikke være konkurrent til kommunen. Likevel er det i disse tider ikke helt enkelt å være privat aktør i tjenestemarkedet, men vi håper dette vil løse seg på sikt, sier Urgård. hverdag En verdig Å miste syn og hørsel er ofte en del av det å bli gammel, men det skal likevel tas på alvor. Avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland Å gjøre seg forstått og å motta informasjon er et grunnleggende behov - også i en situasjon hvor man som gammel har krav på hjemmehjelp. Tekst: Gry Hartvigsen Foto: Pål Andreassen Valborg Skjelfjord elsker å synge, og hun gleder seg til den daglige korøvelsen hvor hun fremdeles husker tekstene til barndommens sangperler. På Signo Konows senter i Bergen ivaretar man døve og døvblinde både med sykehjemsplasser og omsorgsleiligheter, med hjemmehjelp og hjemmesykepleier. Felles er tilpasset kommunikasjon for alle. Vi har et godt samarbeid med vår kunde, Bergen kommune, og det er en forutsetning for å kunne tilby sykehjemsplasser. Så har vi et viktig dagtilbud. Og bofellesskap hvor selvstendige leiligheter er tilpasset eldre som er døve eller døvblinde, med ulike grader av både synsog hørselshemming. Det gir utfordringer som krever kompetanse utover det en vanlig hjemmehjelp kan tilby, sier virksomhetsleder, Kjell Frydenlund- Moldestad. Han forklarer at mennesker som tidligere har vært seende side 24 side 25

14 Det handler om kommunikasjon, verdighet og trygghet, og å forhindre isolasjon. Reidun Vatne Moe, gruppeleder FAKTA Sammenheng mellom dårlig hørsel og demens Forskning viser at folk som har dårlig hørsel har større risiko for å utvikle demens. Et forskerteam mener å ha funnet at dårlig hørsel kan være et tidlig tegn på at man får Alzheimers eller andre demenssykdommer. Det skriver CNN, som henviser til en undersøkelse utført ved John Hopkins Hospital i Baltimore i USA. Man har gjennom forskning funnet ut at risikoen for å få demens senere i livet stiger når hørselen svikter. Det kan se ut som om det er en sammenheng mellom mental helse og hørsel uten at forskerne kan si nøyaktig hva dette skyldes. Eldre personer som har vanskelig for å følge med i en samtale når det er mye støy har dobbelt så høy sjanse for å utvikle demens enn normalt hørende. - Hjernen er kanskje nødt til å omfordele sine ressurser når hørselen svikter slik at det går utover personens kognitive evne, sier Frank R. Lin, som har ledet forskerteamet bak undersøkelsen. Forskerne undersøkte 600 personer i alderen år i en periode på 12 år. Ingen av dem hadde demens. Omkring 30 prosent hadde problemer med hørselen da undersøkelsen startet. Ni prosent av deltakerne utviklet Alzheimer eller en annen form for demens, og det var i følge forskerne en klar sammenheng med dårlig hørsel. Forskerne undersøker nå hvilken effekt høreapparat har på utviklingen av demens. Men når det er sagt: Man må være forsiktige med å generalisere resultatene. Det finnes individuelle forskjeller og dette området må det forskes videre på, med en større og mer representativ gruppe. Engasjerte: Edith Solhaug (t.v) i samtale med Reidun Vatne Moe, gruppeleder for tegnspråk. og hørende, som tilfellet er med flere av brukerne, opplever utfordringer som er svært komplekse ikke bare er det to handikapp på toppen av alderdom, men det fører meg seg så veldig mye når helt nye kommunikasjonsformer må etableres. Rester av syn og hørsel - Man blir avskåret fra kommunikasjon med nettverket sitt og bruker mye energi på å orientere seg i rommet. Det oppstår lett misforståelser fordi døvblindblitte, som er gamle, ofte ikke har sjanse til å lære seg hverken tegnspråk eller taktil kommunikasjon. Man må bare finne et språk som fungerer, forteller Janet Søvig Solsvik, leder for sykehjemmets gruppe for døvblinde. Hun sier at det å ha kunnskap om hjelpemidler er svært viktig, og ha mulighet til å finne hva som passer best for den enkelte. - Flere har rester av enten syn eller hørsel eller begge deler, og da må vi aller først kartlegge behov og skreddersy hjelpemidler til den enkelte, fortsetter Solsvik. Hun viser frem senteret sammen med avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland. Når hun setter seg ned med de gamle lyser de opp, skrur på høreapparatene sine og anstrenger seg for å få med seg det som blir sagt. Hundre år gamle døvblinde Anny ligger inne på rommet sitt og hviler, men hun liker godt å være ute eller ta mentale reiser sammen med besøkskontakten sin, Jørgen. Språk er en nøkkel - Det handler om kommunikasjon, verdighet og trygghet, og å forhindre isolasjon. De eldre trenger å få vite hva som skal skje for eksempel i en legekonsultasjon, de trenger å bli forberedt. Kroppskontakt blir veldig viktig, men samtidig skal man være oppmerksom på at alle har ulike grenser. Det krever mye av personalet, sier avdelingssykepleieren. Reidun Vatne Moe er sykepleier ved Signo Konows senter, og hun kan fortelle at behovet for hjemmehjelp med tegnspråkkompetanse og generell viten om utfordringene til denne gruppen har trengt seg på, og at man har varslet kommunen i mange år. - Tilbudet som har vært der har ikke strukket til, selv om de kommunalt ansatte til en hver tid har gjort sitt beste. Språk er en nøkkel, så behovet har ekspandert etter at vi startet tilbudet den 1. mai i fjor med hjemmehjelp og hjemmesykepleier til beboerne i tredje etasje her i senteret. Plutselig kan man gi beskjed om hva man trenger, sier Moe. Endelig gi beskjed Hun forteller at eldre, tegnspråklige døve er mindre kjent med sin egen helse og har en mindre bevissthet rundt hva de trenger enn hørende. Det tar tid å kommunisere med døvblinde, man kan ikke stresse. - Vi opplever at behovene blir større og større, og at beboerne i dag har en livssituasjon som ligner mer på vanlig hørende rett og slett fordi vi kan spørre om ting og kartlegge behov, fortsetter hun. Avdelingssykepleier Øverland sier at det er mange eldre som fremdeles bor hjemme, som har sterkt nedsatt hørsel eller er helt døve og som kun mottar vanlig hjemmehjelp. - Målsettingen vår er å kunne tilby tjenestene våre til andre eldre ute i kommunen som sårt trenger det. Å miste syn og hørsel er ofte en del av det å bli gammel, men det skal likevel tas på alvor, sier hun. Også tekniske hjelpemidler: Kjersti Mossige Øverland bruker hørselshjelp i samtale med beboer når det er nødvendig. Det å ha kunnskap om hjelpe midler er svært viktig. Janet Søvig Solsvik, gruppeleder side 26 side 27

15 FAKTA Fra skrift til tegn Godt forberedt: Når jeg har øvd ferdig går jeg inn i studio for opptak - Knut Bjarne Kjøde For døve kan det være vanskelig å lese norske tekster, og særlig tungt og formelt språk. Signo Rycon AS har eget tegnspråkstudio og tar oversettelsesoppdrag fra for eksempel Statens pensjonskasse eller faglitteratur. Av Elisabeth Moe Produserer tegnspråk Signo Rycon AS ligger på Ryen i Oslo og tilbyr oversetting fra norsk tekst til norsk tegnspråk. De oversetter blant annet ulike teoribøker og hefter, og gir det ut på DVD, men ulike tegnspråkoversettelser på nett er den største satsningen. Døve og lesing Utilgjengelig informasjon, blir raskt et demokratisk problem. Døve kan rask falle utenfor den offentlige debatten eller arbeidslivet. Men hva er problemet? Kan ikke døve lese? Jo, men undersøkelser viser at døve er en lesesvak gruppe. Både nasjonal og internasjonal Det meste av oversettelsene er knyttet til døve i arbeidslivet. Nav sin informasjon til arbeidstakere er komplisert, og arbeidskonsulentene som jobber på Signo Rycon med arbeidsavklaring og veiledning til døve arbeidstakere, erfarer at de må bruke mye tid til å oversette informasjon. Gjør noe med det I Ryensvingen finner vi et studio med den grønne veggen (En green screen lik den som brukes under værmeldingen på tv. Red. anm.) og lydisolasjon. Tekniker Karl Arne Sjøhaug utgjør duoen sammen med Knut Bjarne Kjøde. Knut Bjarne jobber som over forskning viser at lesenivået til døve elever som går ut av grunnskolen ligger på nivå med 9-åringer hos hørende elever. Først i 1997 ble det lovfestet undervisning for døve med opplæring i og på tegnspråk. Mange voksne døve i dag har måttet tilegne seg skriftspråket via munnavlesning. Kanskje ikke så rart at lese og skriveferdighetene i gjennomsnitt ligger under den hørende befolkningen. En stor gruppe av hørende har også lese-og skrivevansker og dermed problemer i yrkeslivet.. (Kilde: Tegnspråk tilgjengelig på nett Gode modeller for hvordan informasjon kan gjøres tilgjengelig av Johan Hjulstad) setter og tegnspråkmodell og farter mellom sitt eget kontor, via sminke speilet og til studio for opptak. Vi henter også inn tolker fra tolke avdelingen vår når det trengs, forteller Karl Arne. Enten som tegnspråkmodeller eller til stemmetolking. Hva koster det? Timepriser justeres ut fra hvilken kunde vi har, forteller Karl Arne. Men i utgagnspunktet koster det kr 1300,- i timen å leie studio, inkludert tekniker. Oversetting er priset til kr 1,75 pr ord. Språkmodell koster kr 700,- pr time, og redigering ligger på kr 750,- for timen. Gode kunder får gode priser, smiler han. Ønsker å legge til rette Svein Garden er daglig leder i Signo Rycon AS. Han forteller at de har satset mye på å bygge opp studioet som er en liten del av Signo Rycon AS, som igjen er en av tre arbeidsvirksomheter i Signo. Vi ønsker å være med på å påvirke samfunnet til å ta ansvar for tilgjengelig informasjon for flere, ved å inkludere tegnspråk som en naturlig del av informasjonsflyten. Tilgjengelighet og universell utforming er to viktig stikkord, påpeker han. Universell utforming Statens Pensjonskasse har forstått problemet og er en god kunde hos oversettelsesavdelingen på Signo Rycon for tiden. Det startet i en periode hvor de jobbet med pensjonsreformen, forteller Knut Bjarne. Statens pensjonskasse var veldig opptatt av universell utforming. Nylig publiserte de en ny webside. Der ligger det blant annet informasjon om forsikringer og lån. Og om tjenestene generelt. De har en egen tegnspråkportal. På samme måte som man får det opp på engelsk og samisk. Alle tre språk på lik linje, det er veldig spennende. Tilpasning til et annet språk Knut Bjarne Kjøde jobber med oversetting av tekstene og forteller at det finnes noen utfordringer. Tegnspråk er jo for eksempel ikke noe skriftspråk. Norsk språk og tegnspråk har helt forskjellig grammatikk og syntaks. Det betyr at jeg må stokke om de norske setningene. I tegnspråk finnes det også tegn som ikke har noen ord, da må jeg lage min egen slags kode. Så øver jeg til jeg er fornøyd, og går inn i studio. Karl Arne styrer tempoet på leseskjermen og redigerer i etterkant. Oppdrag i fremtiden Fremtiden er spennende, fortsetter Knut Bjarne. Man finner masse informasjon på tegnspråk på internett. Det er fantastiske muligheter der. Så blir det interessant å se fremover med tanke på tegnspråk som et offisielt språk i Norge. Vi regner med at oppdragene kommer inn på løpende bånd. Vi har i alle fall både utstyr og kompetanse klart. Nettsted oversatt til tegnspråk: Faksimile fra Statens Pensjonskasse, viser hvordan nettstedet bruker tegnspråk. Vil påvirke samfunnet: Daglig leder Svein Gaarden er opptatt av tilgjengelighet og universell utforming. Godkjent - Karl Arne viser hvordan opptaket ble, og Knut Bjarne er fornøyd. FAKTA Tegnspråk har ikke et eget skriftspråk, og derfor må man feste språket til video via en språkmodell for å ta vare på teksten. Signo Rycon AS er en arbeidsvirksomhet i Oslo og jobber for døve, hørselshemmede og døvblinde som ønsker å komme ut i arbeidslivet. Tegnspråk er arbeidsspråket vårt. Tilbudet til arbeidssøkere er delt i to hovedområder. 1. Faste, tilrettelagte arbeidsplasser for uføretrygdede døve, hørselshemmede og døvblinde. 2. Bistand til personer som ønsker å komme ut i det ordinære arbeidslivet. Vi tilbyr kartlegging av den enkeltes yrkesmuligheter, formidler kontakt med aktuelle arbeidsgivere og følger opp gjennom ansettelsesprosessen. Alle tiltak blir tilrettelagt individuelt, og planer utarbeides sammen med søkeren. side 28 side 29

16 Drømmen om... et helt liv Signos arbeidsmarkedstiltak er populære, og har bidratt til at mange døve allerede er i fast eller tilrettelagt jobb. Av Elisabeth Moe Fra Signo startet med Navs arbeidmarkedstiltak i 1994 og frem til i dag, er innsøkningen av døve arbeidstakere doblet. Med flere plasser fra Arbeidsog inkluderingsdepartementet, kunne de med tegnspråkbehov på arbeidsplassen fått den hjelpen som trengs for å komme i arbeid. På jobben må man kunne kommunisere med kollegaer. Døve Ellen Charlotte Ricci forteller at hun aldri ville ha oppsøkt en arbeidsplass uten tegnspråk, og at uten tiltak ville hun vært å finne i Ufør-statistikken. Ut av isolasjon I Signo har mange døve fått erfare at å kommunisere med tegnspråk i arbeidstiden øker opplevelsen av livskvalitet. Ellen Charlotte bruker tegnspråk i sin kommunikasjon med kollegaer og støtteapparat, og er full sving med både arbeid og selvutvikling. Hun ser utover et stort bord med ark i mange farger. Det er figurer og ord tegnet og skrevet med tusj i ulike nyanser. Jeg driver med kartlegging, forklarer hun. Jeg prøver å finne meg selv, skjønner du. Prøver å finne helheten i livet mitt. Jeg stiller meg grunnleggende spørsmål som: Hvem er jeg? Og hva er min historie? Dette får jeg hjelp til her ved Signo Grantoppen AS. Døve arbeidstakere på Signo Grantoppen AS I et stort nytt bygg i betong, tre og glass ved avkjøringa til Torp flyplass ved E18 ligger Jobbfrukt, en del av arbeidstilbudet til Signo Grantoppen AS i Vestfold. Her finner man Ellen Charlotte av og til. Signo Grantoppen gir både Arbeid med bistand (AB) og et Varig tilrettlagt arbeid (VTA). Det er mange måter å jobbe med døve arbeidstakere på, og en metode som Signo Grantoppen AS bruker for å få folk tilbake i jobb på, ofte etter lange perioder som ufør, er å kartlegge sitt eget liv og finne seg selv og hva man ønsker å oppnå i livet sitt. Alle trodde det var greit Grunnleggende kommunikasjon manglet i oppveksten min. Ellen Charlotte er åpenhjertig og forteller at hun ble døv da hun var 1 ½ år, og husker ikke hvordan det er å være hørende. Da jeg var tre år ble jeg plassert hos fosterfamilie, og etter det ble alle avgjørelser ble tatt over hodet på meg. Jeg måtte bare gjøre det jeg fikk beskjed om. Alle trodde det var greit, men det var det ikke. Det er først nå, i en alder av 36, at jeg begynner å forstå at det kan betegnes som overgrep. I dag har jeg jevnlig og god kontakt med moren min, men jeg kjenner ikke hele den biologiske familien og foster familien min så godt som jeg skulle ønske, ja, slik andre gjør. Signo vil gjøre mer I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet tidligere i år, i forbindelse med revidert statsbudsjett, var det et ønske om flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for døve. I brevet skriver Signo blant annet: Døvepopulasjonen i Norge er en av de mest forsømte fra Nav. Det var ikke uvanlig at døve fikk attføringsvedtak mens de gikk i videregående, fortsatte på attføring i år, før de fikk uføretrygd. Mennesker som ufortjent har fått et slikt livsløp, møter vi igjen i vårt AB-arbeid. Det er tragisk å se at dersom Nav hadde gjort en bedre jobb, kunne livsløpet blitt et annet. Man antar at arbeidsledigheten blant døve er rundt 50 %. Fant det jeg savnet Ellen Charlotte forteller at hun har fått utrolig mye hjelp og støtte på Signo Grantoppen AS. Men det var ikke Nav som formidlet kontakten. Det har jeg funnet ut av selv. Jeg har foreløpig en deltidsstilling ved Signo Grantoppen AS og har et ønske om å kunne jobbe fullt når jeg forhåpentligvis snart er rehabilitert i forhold til selvbilde og ambisjoner. Her på Signo Grantoppen ble jeg tatt på alvor fra første dag, og det var jo nettopp det jeg hadde savnet i livet mitt. Jeg har visst om dette tilbudet til Signo Grantoppen AS lenge, men jeg visste ikke hvor mye de faktisk kunne utrette. Jeg fikk også hjelp til samarbeidet med Nav og til hvordan jeg forholder meg til helsetjenester. Jeg vil si det så sterkt at Signo Gran toppen AS har reddet livet mitt. Det er som en søyle av stabilitet som er helt nødvendig for meg. Det å komme hit, spiller en STOR rolle i livet mitt. Jeg kan si alt jeg vil på mitt eget språk. Og jeg har begynt å leve på ordentlig for første gang! Ikke uten tegn Jeg vet at jeg aldri hadde vurdert en hørende arbeidsplass, uten tegnspråk. Der ville de ikke hatt innsikt i hvordan døve har det. Her bruker vi 100 % tegnspråk hele tiden, og alle forstår meg. Det gjør jeg overfor datteren min på tre også, selv om jeg fikk CI for et par år siden. Nå holder jeg på å venne meg til lyd. Men når datteren min hyler som verst, slår jeg det bare av. Det er utrolig deilig! Et lurt smil kommer frem. Ja, hun skjønner det med en gang, og sier: Jeg ser at du har slått av, mamma! Ellen Charlotte smiler ganske så selvsikkert, hun er sikker på at hun ikke vil bli en del av uførstatistikken når første fase på Signo Grantoppen og rehabiliteringen er over. Drømmen om å realisere et selvstendig liv på egne ben begynner å ta form. I Signo ser man at tegn språk i arbeidstiden gir økt livskvalitet. Mitt navntegn: Ellen Charlotte viser sitt eget navntegn FAKTA Signo driver ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra Nav. Tiltakene er både Varig tilrettelagt arbeid (VTA) basert på uførepensjon, og andre tiltak basert på arbeids avklaringspenger. AB (Arbeid med bistand) og APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Arbeidsdirektoratet ba oss om å opprette varig tilrettelagt tilbud til denne forsømte målgruppen som hadde falt utenfor HVPU-reformen i Tilbudene skulle etableres i Andebu, Oslo og Bergen, og være landsdekkende. Et arbeidstilbud til tegnspråkbrukere fra hele landet er det bare Signo som gir. Vi driver disse tilbudene i tre fylker. 1. Oslo ved Signo Rycon AS 2. Vestfold ved Signo Grantoppen AS 3. Hordaland ved Signo Dokken AS side 30 side 31

17 bevegelse Fra tvang til (t.v) I full sving: Øystein har faste arbeidsdager på snekkerverkstedet. Her i full sving med å kutte sprosser. Rune Nyhus (t.v.) er primærkontakt. å forstå hva som var forventet av ham. Dette førte til vanskelige situasjoner, og hadde mye utagering. Det var ofte nødvendig å holde ham. Det var for å forhindre alvorlig grad av skade både på seg selv og andre, forklarer Rita. På bakgrunn av dette var ansattgruppen rundt ham mannsdominert. Ved å bo alene ble han også skjermet for altfor mange inntrykk fra omgivelsene. Det var først i 2006, da han flyttet til Solstua at det ble søkt om vedtak om bruk av tvang og makt i henhold til sosialtjenestelovens kapittel 4A. Dette har medført at dette holdetiltaket ble satt i system, og de som utfører det følger samme prosedyre. Samtidig stilles det også krav til opplæring og veiledning for å sikre Øystein retten til kvalifisert personale. Rammer ikke tvang Det er to ting som er viktig for en som har autisme, fortsetter Rita. Det ene er rutiner, det andre er rammer. Gjentakelser og trygghet. Øystein vet at ting skjer i en rytme og på hvilken måte det skal foregå. Det gir ham den forutsigbarheten han trenger. Vi lager en dagsplan og en ukeplan, de har bilder og piktogrammer. Øystein forstår hva som skal skje. Han er med i planleggingen, og han har lært seg å vente. Det var han dårlig på før. Vente på middag, vente med å dra på tur, vente med å besøke mor. Sosialtjenesteloven kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming 4A-1. Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte. FAKTA Bestemmer jeg som din veileder at du liker gulrøtter eller skal på tur med danskebåten? Er det jeg som synes det er godt for deg å slappe av litt i sofaen nå? Dette er spørsmål de hele tiden må stille seg på Solstua, en bolig på Signo Vivo. Tvang og makt er tema med beboere med utfordrende adferd. Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen Avdelingsleder Rita Hansen forteller åpent om hvilke vurderinger som må tas på avdelingen med fire beboere og 30 ansatte. Kapittel 4A i Sosialtjenesteloven er høyt oppe i bevisstheten. Historien du skal få høre om Øystein er sann, men navnet hans er fiktivt. Den kan belyse noen av utfordringene. Øystein er døv og har autisme og bor på Solstua. Et stykke opp i skråningen i sola - inne på Signogården i Andebu. På veien opp tok vi turen innom Snekkerverkstedet, der fotografen fanget noe av arbeidsdagen. Øystein var i full sving med å kutte sprosser som skal bli til hagebenker. På et mekanisk vis gjorde han det han fikk beskjed om. Ordet ledsager fikk en ny betydning; Øystein hadde to av dem med seg på jobb. Det har han alltid. I dag er Øystein med i det sosiale bofellesskapet på Solstua. Han går på jobb og drar på utflukter. I dag skader han verken seg selv eller andre, men det har ikke alltid vært slik. Stadig vurderinger Det gir oss en faglig styrke at vi hele tiden stopper opp og gjør vurderinger på hva som er riktig, forteller Rita. Vi må både stoppe opp, men også være i bevegelse i vurderingen på hva som er det beste for våre beboere. Vi har et positivt menneskesyn i bånn, og som en diakonal stiftelse er det de positive verdiene som styrer oss. Fra urolig til harmonisk Øystein kom til Signo da han var 15 år. Da begynte han på skole på Signo kompetansesenter, den gang det het Spesialskolen for døve elever med funksjonshemminger. Tre år senere flyttet han inn i egen bolig på Signo Vivo. Det var to personer sammen med ham hele tiden. Det var ikke alltid mulig å forstå hva Øystein ville, og det var heller ikke enkelt for ham Det gir oss en faglig styrke at vi hele tiden stopper opp og gjør vurderinger på hva som er riktig. Rita Hansen er avdelingsleder på Solstua side 32 side 33

18 I bevegelse I Men faste rammer kan også bikke over til å bli tvang, påpeker Rita. Da må vi spørre oss: Når bestemmer vi og når er det frivillig for Øystein? Hvilke signaler ser vi etter hos ham når vi gjør de ulike aktivitetene? Vi tar opp disse spørsmålene systematisk og jevnlig på avdelingsmøter, og prøver hele tiden å være i bevegelse. Etter hvert blir vi kompetente til å kjenne igjen situasjoner. Slik er vi med på å hindre at det blir brukt mer tvang og makt enn nødvendig. Kommunikasjon Vi må ta oss tid til å vente på at en dialog skal komme i gang. Si at vi for eksempel spør om Øystein har lyst til å gå en tur, og han reagerer med å sette seg i sofaen. Det er da viktig å være tålmodig å vente på respons fra ham, det hender nemlig at han trenger litt ekstra tid til å svare. Han kan da komme etter noen minutter og si tur. Det er en glede å se at Øystein har blitt bedre i tegn de siste årene. Nå kan han for eksempel si fra hvis han har vondt, det kunne han ikke før. Da måtte vi tolke kroppsspråket hans. Det er kjempeviktig for oss at vi rapporterer tilbake til kommunen om hva vi gjør, på samme måte som et kommunalt og offentlig tilbud. Vi vil være åpne og vise hva vi gjør, påpeker Rita. I bevegelse II I dag er Øystein en gladere gutt. Han smiler mer, han er mer våken, åpen og med. Han har utvidet tegnspråket sitt, og sammen med et godt kroppsspråk har det blitt enklere å få til en dialog med ham. Han peker og tar oss med når det er noe han vil. Og viser tydelig om han har det vondt eller er glad. Øystein er en kar med mange muligheter. Han elsker å være på tur, kjøre bil, ta båten. Tegnet for båt er ofte i bruk. Sist høst var han i syden, når flyet landet etter endt tur, viste Øystein at han ville mer ved å ta på seg sikkerhetsbeltet igjen og si mer. Øystein har også tatt en annen reise: fra eneboertiltak til et sosialt og harmonisk liv med en hverdag hvor utagering nesten er fraværende - på Signo Vivo - et stykke opp i skråningen i sola - inne på Signogården i Andebu. Kanskje du treffer ham på Danskebåten? Da er det i så fall danskepølse i kofferten på vei hjem. Nav stolte av Signo Rycon AS Nav i Oslo var særdeles imponert over Signo Rycon sine resultater knyttet til å få døve i arbeid. Nav forvaltning er de som har ansvar for alle arbeidsmarkedstiltakene i Oslo, forklarer daglig leder i Signo Rycon AS, Svein Garden. To ganger i året går vi gjennom tall og statistikk, i tillegg til driftsoppgaver og målsettinger om driften. Det ble et godt møte Først fikk vi skryt for formidling i Arbeid med bistand (AB). AB er det eneste tiltaket hos oss som har store krav til formidling til ordinært arbeid, eller aktive løsninger. Signo Rycon har hatt en formidling på 47 % i fjor. Gjennomsnittet i Oslo var på 37,8 %. Dermed er vi en av de to beste i Oslo! Nav var meget godt fornøy de med det arbeidet vi utfører her på huset. De ville låne og spre vår kompetanse. Når det gjelder Varig tilrettelagt arbeid (VTA), har de lært mye av oss om våre tanker og praksis rundt medbestemmelse. Dette tar de med seg videre i møter med andre bedrifter. De var særdeles imponert, og faktisk litt stolte av, at vi tilhører deres kontor. Vi satt der som noen stolte haner og rødmet lett. Vi har all mulig grunn til å være stolte. Dette er et resultat av god kjeding mellom Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og AB, avslutter den daglige lederen med et smil. Når det gjelder Varig tilrettelagt arbeid (VTA)har Nav lært mye av oss. Svein Garden, virksomhetsleder Signo Rycon AS FAKTA Tolk på arbeidsplass Det er ikke luksus å få tolk når man faktisk trenger det. Signo er svært opptatt av å ha en godt fungerende tolkeordning. Tolk på arbeidsplass er en slik ordning. - En hørende skal fungere godt på sin arbeidsplass sammen med en døv kollega - og omvendt. Kommunikasjon er grunnleggende. Da kan døve delta i møter sammen med hørende som ikke kan tegnspråk, og bli likestilt med den hørende. For at begge skal ha rask og pålitelig tilgagn til tolk, ble Tolk på arbeidsplass opprettet som et prosjekt i Den ble permanent innført i Den er, etter Signos mening, ikke fullfinansiert. Rikstrygdeverket gjorde en evaluering av ordningen i Konkusjonen var klar: Brukerne er meget fornøyd og den bidrar til en bedre og mer effektiv arbeidssituasjon. side 34 side 35

19 Døve og døvblinde trenger spesielle tilrette legginger i boligene sine. Signo Vivo har latt brukerne være med å velge sine egne løsninger i nye boliger i Andebu. Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Slik vil vi ha det! Inspiserer bygningen: Rådgiver Anne Grete Midtbø konstanterer at dette blir bra. Det er ingen tvil Lasse Seder gleder seg veldig til å flytte inn i en ny, tilrettelagt leilighet hvor han selv har vært med på å bestemme hvordan han skal få det. Den nye dusjen har han sammen med primærkontakten funnet på nett og vært med i butikken og bestilt. Lasse trenger fysisk tilrettelegging for å kunne klare mest mulig selv. Derfor er det stor glede i det å få bestemme at den omtalte dusjen har et sete å sitte på og massasje i ryggen, og at det er god nok plass slik at han kan møblere etter egne ønsker og behov. Det at han har garasje med portåpner handler om selvstendighet, og leiligheten hans holder sånn sett livsløpsstandard. - Vi har to nye bygg, Molandveien 55, som er et bofellesskap, og Molandveien 53, som består av selvstendige leiligheter. Byggingen har vært en lang prosess, og i forkant har vi hatt møter med brukerne og teamene for å få innspill om hvilke behov og ønsker de har. På samme måte som andre planlegger oppussing eller bygging av bolig, ønsker vi å gi den samme muligheten til påvirkning her, sier avdelingsleder ved bofellesskapet, Solveig Eidsten. Valgfritt å være sosial Anne Grete Midtbø er enig, og kan fortelle at Signo Vivo legger stor vekt på brukermedvirkning. I forbindelse med en annen flytteprosess har en beboer en drøm om å få ti skap etter hverandre på soverommet, og har sirlig tegnet inn skaprekken i plantegningene. Ønsket blir gjennomført. - Huset er konstruert annerledes enn standard bofellesskap hvor leilighetene ligger inn mot et fellesareal, og felles inngang som igjen leder inn til den ekelte sin leilighet. Her har boligen tre inngangsdører, og ingen må gå gjennom fellesarealet for å komme inn til seg selv. Det gjør det valgfritt å være sosial eller om du vil være for deg selv, fortsetter Eidsten. Også innen møblering av fellesareal har man tenkt bruk og behov - ingen hjørnesofa, men flere enkeltsofaer, sittegrupper med stoler i stedet for langbord med benker. - Det skal ikke være påtvunget sosialt samvær selv om man oppholder seg i fellesarealet. Man skal kunne være tilstede og observere uten å måtte delta. Det går på trivsel for alle, sier Midtbø. I midten av første etasje er personal rommet med vinduer ut til gangene, både for at personalet kan se hva som skjer, og for at de skal kunne være tilgjengelige for beboerne og vinduene gjør at man lett kan kommunisere med tegnspråk. - Vi har også brukt virkemidler som kontrastfarger på vegger, lister og dørhåndtak, ulike fargebruk og struktur på gulv i fellesareal og boareal og lys konsulent som har funnet den beste lyssettingen. Det har også blitt tatt høyde for at bygningene en gang i tiden kan brukes av andre enn de som flytter inn nå. Det har tatt tid å kombinere nødvendige tilpasninger med brukernes ønsker, men resultatet blir veldig bra, og vi håper alle blir fornøyd, sier Midtbø. Tilpasning etter behov Ken Davidsen, assisterende generalsekretær i Signo, sier at den universelle utformingen av denne type bolig er viktig siden man skal kunne bo og benytte seg av en standard som er tilpasset behovene som Signos døve og døvblinde målgrupper har. Stor lykke: Lasse Seder er lykkelig over ny dusj etter eget ønske. Denne har jeg bestilt selv!. - Det er flere aspekter man må ta hensyn til når det gjelder døve og døvblinde - for eksempel akustikk. Mange bruker høreapparat eller har CI, og da er det viktig med gode lydmiljøer med støyisolasjon som gir minimal etterklang. Man må unngå såkalte lydfeller, som oppstår når trykkbølger kommer gjennom betongen eller oppstår i ventilasjonsanlegg, sier han. Han trekker også frem elementer som blinkende lys i stedet for ringeklokke og vibrasjon i senger som varslingsanlegg i tilfelle brann. - Våre brukere trenger også god skjerming mot sollys, og riktig belysning, slik at lysmiljøet i størst mulig grad legges til rette for visuell kommunikasjon. Det er viktig å finne mest mulig støyfrie lysarmaturer og transformatorer, siden dette kan forstyrre høreapparatene. Siden det er vanskelig å finne byggefirmaer med denne konkrete kompetansen, følger vi opp alle byggeprosjekter med egen fagkompetanse, sier Davidsen. side 36 side 37

20 Samlet forskerne: fv: Patrick Kermit, Jane Dullum, Terje Olsen, Eva Simonsen, Jan-Kåre Breivik, Hilde Haualand, Camilla Lundberg. uretten Fritz Moens forskningsfond For at ikke skal skje igjen Signo og Justisdepartementet opprettet i 2008 Fritz Moens forsknings fond for å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med særlig vekt på hørsels hemmede og døve. Flere forskningsprosjekter kan nå vise til resultater. Av Elisabeth Moe De første resultatene fra forskningsprosjektene viser interessante funn. Funksjonshemmede har en utsatt stilling i rettspleien, sier styreleder i Fritz Moens Forskningsfond, Hans Petter Jahre. Med midler fra Fritz Moens forskningsfond synliggjør forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge utfordringer, og belyser behovet for mer forskning. Urett begått mot personer som Fritz Moen må ikke skje igjen. Rammebetingelser og rettssystemet skal også ivareta personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning finansiert med midler fra Fritz Moens forskningsfond er et skritt i riktig retning. Forskningsprosjektene vi har gitt støtte til har undersøkt funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med særlig vekt på hørselshemmede og døve. Forskningen på dette området er fra før av så spinkel, at man har hatt lite forskningsbasert grunnlag for å foreslå forbedringer i systemet. Nå begynner forskningsresultatene å komme, sier Jahre. Fritz Moens forskingsfond ønsker å tydeliggjøre utfordringene vi står overfor i strafferettskjeden og hele rettspleien. Forskningsresultatene viser mange eksempler. Døve risikerer å tilstå uten å vite hva saken dreier seg om hvis de avhøres uten tolk, for eksempel. Tegnspråkbrukere opplever at de ikke har en eneste en å snakke med under soning. Dette er nedslående, og det tydeliggjør behovet for tiltak og mer forskning, legger Jahre til. FAKTA FAKTA Hvem er Fritz Moen Fritz Moen ble uskyldig dømt for 2 drap og sonet 18 ½ år av dommen. Erstatningen han mottok, testamenterte han til Stiftelsen Signo og Conrad Svendsen senter, hvor han bodde i et tegnspråklig miljø de ti siste årene av sitt liv. Fritz Moens forskningsfond Stiftelsen Signo og Justisdepartementet inngikk en avtale i 2008 om å opprette et fond med sikte på at rettspleien får bedre innblikk i funksjonshemmedes, og særlig døves og hørselhemmedes situasjon. 4 millioner ble gitt av Justisdepartementet dette som et forlik i etterkant av Fritz Moens død fordi han aldri fikk erstatning for å ha blitt uskyldig dømt for det siste drapet. Disse har fått midler til å drive forskning: 1. Institutt for kriminologiog rettssosiologi (IKRS) ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), Avdeling for forskning og utvikling ved Skådalen kompetansesenter og Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved UiO. Hørselshemmedes stilling i rettspleien med fokus på rettssikkerhet og likebehandling i strafferetten. 2. Nordlandsforskning, NTNU Samfunnsforskning, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Politihøgskolen avd. Bodø. Rettssikkerhet for døve og hørselshemmede i straffesaker. 3. Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Døve og hørsels hemmede i retts pleien. 4. Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferds forskning. Innsatte med funksjonsnedsettelser en kartlegging av forekomst og tilrettelegging i norske fengsler. 5. Uni Rokkansenteret Retten som produktivt mulighetsrom: arena for anerkjennelse og/eller marginalisering. Døve som tiltalt, anklager og offer i Skandinavia de 10 siste årene. 6. Nordlandsforskning, NTNU Samfunnsforskning ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Lærer- og Tolkeutdanning, Enhet for Tegnspråk og Tolking. Forskerne representerer tolkevitenskap, juss, filosofi og antropologi. Døves erfaringer fra strafferetten Tegnspråk, tolkning og rettssikkerhet. side 38 side 39

K O N T A K T I N F O

K O N T A K T I N F O Returadresse: STIFTELSEN SIGNO POSTBOKS 100, NORDSTRAND 1112 OSLO MagaSigno K O N T A K T I N F O kdntaktinlo Signo døvblindesenter Molandveien 44 3158 Andebu Tlf: 33 43 87 00 Teksttlfefon: 33 43 87 01

Detaljer

www.signoconradsvendsensenter.no Tegnspråklig tilbud til døve og døvblinde

www.signoconradsvendsensenter.no Tegnspråklig tilbud til døve og døvblinde www.signoconradsvendsensenter.no Tegnspråklig tilbud til døve og døvblinde Velkommen til oss Det er lenge siden 1898. Det var da virksomheten for døve her i Solveien på Nordstrand ble åpnet. Mye har forandret

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MagaSigno. Ramize fant veien til fast jobb via Signo. «Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven.» Audun Lysbakken

MagaSigno. Ramize fant veien til fast jobb via Signo. «Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven.» Audun Lysbakken MagaSigno Ramize fant veien til fast jobb via Signo «Vi vil ta tegnspråket inn i den nye språkloven.» Audun Lysbakken MagaSigno INNHOLD HELHETLIG MANGFOLD magasigno M A G A S I G N O Vi ønsker å gi deg

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Hundre tusen hjerteslag

Hundre tusen hjerteslag Hundre tusen hjerteslag Prosjektperiode for Rødgruppa 01.September- 7.Oktober 2015 Presentasjon av prosjektet og barnehagens satsningsområder Å leve i et mangfold gir oss muligheter til et større spenn

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning Åpne r i Norge organisering, bruk og betydning Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset, Trøndelag forskning og utvikling AS Oppdraget: Oppdragsgivers problemstillinger Hvordan er de åpne ne organisert

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013 Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt

Detaljer

Bakgrunn for omstilling av Statped

Bakgrunn for omstilling av Statped Bakgrunn for omstilling av Statped likeverdig tilgang til Statpeds tjenester for kommuner og fylkeskommuner («tettere på») mer enhetlig oppfatning av hvem som er brukere av Statped mer enhetlig strategi

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Om våre kurs og tilbud

Om våre kurs og tilbud Kurskatalog 2010 Om våre kurs og tilbud Målgruppe Vår målgruppe er personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet, pårørende og fagpersoner. Tilpasningskurs Personer med kombinert syns- og hørselhemming/døvblindhet

Detaljer

WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker»

WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker» WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker» Karin Torgerstuen og Elin Austlid Spesialpedagog og rådgiver i Statped SPOT 2014 Lillestrøm

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer