4 / 03. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI. Temanummer OPTIKERENS MEDHJELPERE. Optikeren 04 / 03 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4 / 03. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI. Temanummer OPTIKERENS MEDHJELPERE. Optikeren 04 / 03 1"

Transkript

1 4 / 03 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Temanummer OPTIKERENS MEDHJELPERE Optikeren 04 / 03 1

2

3 Innhold Juni Leder - Inger 6 Uten assistentene stopper praksisen - Inger 10 Fra assistent til key account manager - Inger Hos Mojord & Thoresen Optometri i Fredrikstad har assistentene viktige arbeidsoppgaver og stort ansvar, men også mye kunnskap. side 6 Hva kan en medhjelper brukes til i praksis? 12 - Førstekontakten og sistekontakten med pasienten Av Hege Rød 15 - Faciologi Av Tove Svartberg 16 - Glassvalg - kommunikasjon mellom optiker og assistent Av Haakon Walter Malling 20 - Kontaktlinseopplæring Av Ingvild Gullvåg Wiig 22 - Fjerninnsliping: Presize 2 år etter - Inger 24 - Presize - hva skjer hos optikeren? - Inger Hva bør medhjelperen vite om Smittevern Av Inga-Britt Kjellevold Haugen 30 - Synsundersøkelsen Av Anette Aksland 34 - Synshemmede Av Gaute Mohn Jenssen 38 - Etikk i salget Av Berit Lilleengen 40 - Bruk av laser i øyefaget Av Stein Bruun 37 Medarbeider i optometrisk virksomhet - en juridisk betraktning Av Irene Langeggen 43 HiBu-kurs for medarbeidere - Inger Optikeren vil ofte ha liten tid til mer enn å finne hvilken hovedtype glass som skal velges. Det videre glassvalget bør ivaretas av optikerassistenten, skriver Walter Malling på side 16 Optikerens medhjelper har en svært viktig rolle i arbeidet med å redusere smitteoverføring, da han/hun muligens er den som er i kontakt med flest mennesker, produkter og penger. side 26 Høgskolen i Buskerud planlegger kurs for optikerens medhjelpere fra høsten Flere av leverandørene tilbyr også kurs. Les om dette på sidene Kurstilbud fra leverandørene i bransjen - Inger 14 Aktivitetskalender 14 Navn, adresser og telefonnummer NOF 29 Navn, adresser og telefonnummer SI Forsidebilde: Foto: Gaute Mohn Jenssen 41 Bransjenytt

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Hege rød og Trine Langaas I Skottland: Anneli Demberg I Australia: Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 5/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 2 sider (1000 ord). Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egen interesser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Temanummer: Optikerens medhjelpere Den optiske bransjen står overfor store utfordringer. Stadig flere tradisjonelle brukere av optikernes tjenester går andre steder for å få dekket sitt behov. Vi som vet at en individuelt tilpasset brille kan være mye bedre enn en ferdigbrille, synes kanskje det er underlig. Spørsmålet er bare om kvalitetsforskjellen er så stor at kundene synes den er verdt en god del mer. For slik er situasjonen når man kun sammenligner ett fysisk produkt mot et annet. I en optometrisk praksis forventes det dog at man får noe mer en bare et fysisk produkt. Det forventes at man får kvalifisert veiledning og hjelp med egne synsproblemer. Dette kan høres selvsagt ut, men er kanskje det aller vanskeligste. Ofte kan ikke kunden/pasienten selv sette ord på sine problemer. Ofte vet han ikke at en del av problemene henger sammen med et synsproblem. Og enda oftere vet han ikke hvilke hjelpemidler som finnes på markedet for å løse problemene. Optikeren og hans medhjelpere må bidra til å avdekke problemer og å finne de beste løsningene for denne spesielle personen i hans/hennes livssituasjon. I en optometrisk praksis er optikeren den viktigste personen, men hans/hennes medhjelpere har en nesten like viktig rolle. I de aller fleste praksiser er det medhjelperen som først møter kunden, og dette første møtet er faktisk av stor betydning. I artikkelen Førstekontakten og sistekontakten skriver Hege Rød om viktigheten av å tenke igjennom egen oppførsel og fokus på kunden, og Berit Lilleengen omhandler også dette i artikkelen Etikk i salget. For noen år siden fantes en ettårig utdanning i optisk serviceteknikk på Tinius Olsens Skole på Kongsberg. Etter at denne Inger Lewandowski Redaktør Leder ble nedlagt har det ikke vært noen formell utdanning. Nå planlegges det imidlertid å sette opp flere kortere kurs på Høgskolen i Buskerud fra høsten. Takket være kurstilbud fra leverandørene har medarbeidere i en årrekke kunnet delta på faglige kurs i blant annet grunnleggende optikk og optometri, kontaktlinseopplæring, kundebehandling og produktkunnskap. (En oversikt over kurstilbudene finnes bakerst i denne Optikeren.) Annen opplæring har måttet ivaretas av den enkelte optikerforretning. Et omfattende amerikansk korrespondansekurs ble løsningen for Mojord og Thoresen Optometri. Men dette krever oppfølging og bistand fra optikerne. Forskjellige praksiser har forskjellig filosofi. Mens noen, som Mojord og Thoresen Optometri, velger å satse aktivt på å utdanne medarbeiderne til å kunne ivareta en rekke av praksisen oppgaver, velger andre heller å ansette flere optikere og ha færre medarbeidere. Dette vil ofte være et spørsmål om tilbud på og etterspørsel etter optikere. Når etterspørselen er større enn det antallet som utdannes stimulerer det til opplæring av medarbeidere. Dette temanummeret av Optikeren tar ikke sikte på å ha noen utfyllende gjennomgang av hva en medarbeider/assistent i optometrisk praksis skal ha for kunnskaper. Tanken var heller å fokusere på det brede spekter av oppgaver som en assistent kan ivareta, og på den viktige rollen medhjelperen/- assistenten innehar. Det er også vårt håp at vi har kunnet peke på nytten av å ha kunnskapsrike medarbeidere og at vi har kunnet stimulere optometriske praksiser til å ta seg tid til å lære opp medarbeiderne. Vi er overbevist om at det er en lønnsom investering. 4 Optikeren 04 /03

5 HVILKET BILDE SKULLE DU ØNSKE AT DINE KUNDER MED LAV SYLINDER SER? Sfæriske linser SofLens66 Toric SofLens66 Toric gir en merkbar forbedring av synsskarpheten 1 Lik eller bedre enn 1.0 Lik eller bedre enn SofLens66 Toric Sfæriske SofLens66 Toric Sfæriske Bevist bedre enn sfæriske linser Statistisk signifikant forskjell i synsskarphet og synsfunksjon med SofLens66 Toric Kunder som bruker SofLens66 Toric får i gjennomsnitt en rekke forbedringer i synsskarphet sammenlignet med sfæriske linser 3 ganger så mange kunder med lav sylinder oppnår 1.2 med SofLens66 Toric sammenlignet med sfæriske linser Resultat fra en klinisk sammenlignende studie av SofLens66 Toric og Johnson & Johnson Acuvue sfæriske linser. Totalt 20 pasienter brukte SofLens66 Toric med 0.75 sylinderkorreksjon i 1 uke, og en Acuvue sfærisk linse den andre uken (slumpmessig). Sifrene representerer en gjennomsnittlig måling med begge linsene ved isetting og etter en ukes bruk. *Acuvue er et av Johnson & Johnson & Company, Inc. registrert varemerke MONTHLY REPLACEMENT Det enkle, klare svaret for dine astigmatiske kunder

6 Uten assistentene stopper praksisen I Fredrikstad hos Mojord & Thoresen Optometri AS har assistentene en sentral og meget viktig rolle. Blant annet har de har ansvar for alle forundersøkelser og for at praksisen ikke har dropouts. Noen vil nok spørre om dette er mulig, men det er det! Alt bygger på grundig opplæring av assistentene, jevnlig oppfølging og en god arbeidskultur. Mojord & Thoresen Optometri AS er en travelt opptatt praksis, som er delt i to med brillebutikk i første etasje og optometrisk klinikk i andre etasje. Totalt er det ansatt 3 optikere, Ingebret Mojord, Jon Thoresen og Christian Møller, sistnevnte er også fagansvarlig i Brillebutikken i første etasje sammen med to optikerassistenter. God grunnopplæring Jeg får snakke med to av optometriassistentene fra klinikken, Hilde Johannesen og Kristin Mojord (søster til Ingebret). Hilde har vært ansatt siden desember 1997, mens Kristin steppet inn som vikar i oktober 1996 og har vært der på deltid siden. Den tredje assistenten heter Hege Sofie Jørgensen og er ikke til stede den dagen Optikeren er på besøk. Ingen av de ansatte hadde kunnskaper fra optikerbransjen før de begynte å jobbe hos Mojord & Thoresen, men de forteller at arbeidsgiverne deres er svært interessert i at de skal lære mest mulig. Alle vi tre assistentene som er her nå har gjennomgått 12-modulkurset til CLAO, sier Hilde Johannesen og forteller at alle tok det samtidig. Ingebret Mojord og Jon Thoresen vekslet i å gi støtteundervisning på kveldstid hver annen uke. Her gikk de gjennom modulene sammen med assistentene. De første to månedene var tøffe, forteller Kristin. Det ble brukt en engelsk språkform som var svært fremmed for oss, og vi trodde nesten ikke at vi skulle greie å komme igjennom det, men det gikk bedre etter hvert. Den siste modulen bestod av et selvvalgt prosjekt, sier Hilde. Prosjektene som ble valgt av de tre fra Fredrikstad var henholdsvis vedlikeholdsprosedyrer for kontaktlinser, døgnbruk av kontaktlinser og keratokonus (hva det er og tilpassing av kontaktlinser til personer med keratokonus). Stolt forteller de at de alle skåret over 91 poeng av 100 mulige for sine prosjekt. Noen vil kanskje være interessert i å vite hvordan dere og arbeidsgiver ordnet det økonomiske i forbindelse med et så 6 Optikeren 04 /03

7 Jon Thoresen på et av synsprøverommene. omfattende kurs. - Arbeidsgiver betalte selve korrespondansekurset og lønn for den undervisningen som vi fikk på fritiden, men all lesing måtte vi gjøre i vår egen fritid, forteller de. Hvilken nytte har dere hatt av dette kurset? - Fordi vi tar imot alle henvendelser, både personlig og på telefon, merket vi svært tydelig forskjell. Vi skal jo være problemløsere og takle det meste i første omgang. Vi skal kunne veilede og gi oppdatert informasjon, og vi skal kunne stille de riktige spørsmålene ved henvendelser om problemer, sier Hilde Johannesen, og viser til at de nå ikke lenger har behov for å spørre på langt nær så ofte som før, og at langt flere problemer kan takles. Spørsmål kan være både om akutte synsproblem, om røde vonde øyne eller om briller som ikke fungerer. - Hver onsdag har vi internmøte over 2 timer med en informasjonsdel og en fagdel, forteller Kristin Mojord, - her får vi oppdatering. Hver og en av oss ansatte må lede møtene. I tillegg treffes alle en kveld i måneden hvor vi snakker fag, og kanskje hygger oss med et glass vin etc! Hva synes dere selv om å få så mye opplæring? - Det gjør jobben vår som optometri-assistent mye mer interessant, sier begge i kor. - Vi får mer ansvar og vi avlaster optometristene. Oppgaver Hvilke oppgaver har dere konkret? - Vi har jo den typiske resepsjonsjobben vi er den første som har kontakt med pasienten og som legger grunnlaget for suksessen. Vi gjør alle timeavtaler, innkalling til kontaktlinsekontroller/synsundersøkelser og alle andre oppsettinger av tidspunkter etc, sier Hilde Ingebret Mojord foran biblioteket som er av stor nytte for de ansatte. og forteller at det sendes ut mellom 500 og 700 innkallinger i måneden. - Så tar vi alle forundersøkelser til synsundersøkelsene, synsfelt, trykk, autorefraktor, topografimåling, måling av gamle glass og fargesynstest, sier Kristin, - foruten opplæring av kontaktlinsebrukere og tar første kontroll etter en uke. De forteller at det alltid settes av en hel time til opplæring av nye linsebrukere, hvor alt gjennomgås. Det er ikke alltid at brukeren etter denne gjennomgangen er trygg på å sette linsene på og av, og da må han/hun komme igjen til en ny opplæringsrunde før linsene utleveres. Det er viktig at brukeren er trygg, sier Hilde. Prisen for opplæring er den samme uansett hvor mange ganger de må inn til opplæring. De som har fått utlevert sine linser skal også inn igjen til kontroll hos oss etter en uke, sier hun. Her repeteres det som ble sagt under første gangs opplæring, slik at brukeren skal ha fått med seg alt. Etter tre uker er det kontroll med optometrist. Når det gjelder barn må foreldrene være med på opplæringen. Fra årsalder kan barnet komme alene. - Vi sjekker også mindre kontaktlinseproblem, forteller Hilde og Kristin. Det hender jo at linsa er borte bak øyelokket og da kan vi vanligvis hjelpe til med å få den fram igjen. Og vi kan sile ut hvilke linseproblemer som er av en slik art at optiker må se på dem, eller om vi selv kan gi råd om løsning av problemet. - Vi gir også veiledning om forskjellige typer kontaktlinser, foruten om ortokeratologi og om laseroperasjoner, forteller de og viser meg en flott brosjyre fra Østfold Øyelaser. Vi har sett hvordan en laseroperasjon foregår og kan gi noe informasjoner om dette, foruten at vi kan informere om kostnader og grunnleggende forutset- Optikeren 04 / 03 7

8 ninger. Det finnes også en liten videofilm som vi kan vise i resepsjonen til de som er interesserte. Det blir mye informasjoner som gis i resepsjonen. Det vanskeligste er kanskje å ta opp pengekrav, men også det er helt nødvendig. Ja, og så tar vi naturligvis imot alle telefonene. - Når noen ringer og forteller at det har vondt i ett eller begge øynene har vi en sjekkliste som vi bruker, forteller Hilde Johannesen. Vi spør etter synsproblemer og hvilken linsetype de bruker, og må vurdere hvert enkelt tilfelle for seg. Hvis vi mener det er behov for det får brukeren snakke med optometrist. Problemene kan jo i utgangspunktet skyldes alt fra pollenallergi til hjernesvulst, så det er viktig å følge sjekklista og være våken for symptomer på at det kan være noe farlig. - I tillegg har vi ansvaret for all bestilling og retur av linser og andre varer, forteller de. Jeg forstår at dere har stort ansvar og nok av oppgaver, uten dere stopper vel hele praksisen? Hilde og Kristin ler hjertelig, men innrømmer at de har mange og viktige oppgaver, og at det nok ikke ville gått så bra med praksisen hvis assistentene uteble. - Men jobben er veldig interessant, nettopp fordi vi har lært så mye, og fordi vi har fått ansvar, bedyrer de før de iler tilbake for å sende dagens kontaktlinsebestillinger. Ingen reelle drop-out Dagens ordinære timeavtaler er unnagjort og jeg får to ord med Jon Thoresen før han iler videre til andre oppgaver, mens Ingebret Mojord blir igjen for å fortelle meg litt mer om praksisen og bruken av assistenter. - Assistentene her har meget viktige oppgaver, sier han og peker først og fremst på innkallingen til kontaktlinsekontroller. Av de mellom 500 og 700 innkallingene, både kontaktlinsekontroller og synsundersøkelser av ulik art, som vi sender hver eneste måned, er det bare ca 7 % som ikke møter, forteller han stolt. Og det har han også god grunn til å være stolt av. Vanligvis snakker man i bransjen om en drop-out på rundt 10 %. Men egentlig, fortsetter Mojord, - har vi her i vår praksis ingen reelle drop-out. Våre assistenter har ansvaret for å ringe opp samme dag, eller dagen etter at en pasient ikke har kommet til kontaktlinsekontroll, for å spørre hvorfor han/hun uteble. Se her, sier han og viser meg en liste med ca. 40 navn på. Dette er en liste over personer som ikke lenger betaler vår forhåndsbetalte serviceordning for kontaktlinser. Den er ført siden begynnelsen av oktober, og ved hvert navn er det ført opp hvorfor vedkommende ikke lenger er kunde. Ved de fleste navnene står det faktisk flyttet eller en annen gyldig grunn for å ha falt ut av serviceordingen. - Hvis en person ikke er fornøyd med kontaktlinsene sine, bruker dem lite og derfor ikke kommer til kontroll, ber vi han/henne om å komme til en ny vurdering/- oppsummering slik at vi kan se på alternative løsninger. Ofte kan en annen kontaktlinsetype være bedre egnet, kirurgi, ortokeratologi, briller eller et godt råd. Vi gjør alltid vårt beste for å finne den beste løsningen for pasienten, uansett hvilken dette måtte være. Noen få slutter fordi de rett og slett ikke egner seg for kontaktlinser, og vil gå tilbake til bruk av briller. Men for oss er det viktig å vite hvem dette gjelder og at vi har gjort det vi kan for å finne en god løsning. Derfor følger vi alle vår kontaktlinsebrukere og brillebrukere, eller riktigere sagt pasienter, nøye. - Generelt sett er jeg helt overbevist om at vi ved å bruke optimale produkter, ved å ta oss tid til å se hvem pasienten er (mennesketype) og å kartlegge hans/hennes totale behov, kan finne det synshjelpemidlet som denne pasienten vil bruke. Hos oss får også alle kunder rutinemessig informasjon om laseroperasjon. - Men hvis en kontaktlinsebruker ikke gidder å komme til kontroll, fordi han selv ikke synes det er nødvendig, får han klar beskjed om å finne seg en annen tilpasser, sier Ingebret Mojord og ser streng ut. Vi ønsker ikke å ha kunder som ikke følger våre standarder, som vi tror er sunne både for vår bedrift og for pasientene. Dere ber han ganske enkelt om å forsvinne? - Ja, det gjør vi. Men heldigvis er det få som ikke forstår at det faktisk er nødvendig å komme til rutineoppfølginger og å følge våre anbefalninger. Kurs All denne oppfølgingen er det altså optikerassistentene som gjør? - Ja og bruk av assistenter kan gjøre at optikeren kan gjøre det han er kvalifisert til. Ved å bruke moderne instrumenter og assistenter kan optikerne også få en mye mer interessant hverdag, sier Mojord og peker på nødvendigheten av at assistentene har god opplæring i bunnen. Vi forlanger faktisk at våre assistenter deltar på kurs! Men det koster, sier Mojord, og minner om at de også må gis anledning til å trene på det de har lært bare gjennom trening kan de bli flinke, for vi vet alle at det vi kan er lett. Da våre assistenter deltok på CLAOs 12-modulkurs krevdes det av oss optikerne at vi tok dette på alvor og forberedte oss skikkelig til de kurskveldene som vi hadde med dem. Og dette er faktisk et veldig godt kurs, sier han, - her får de utrolig mye grunnleggende kunnskaper. Kurset er heller ikke dyrt å bestille, mellom 2 og 3000 kroner. Rutiner og kontroller Og så må man ikke glemme å legge opp rutiner for arbeidsoppgavene, sier Ingebret Mojord. - Alle nye pasienter hos oss skal ha svart på et skjema med en rekke spørsmål om hvilke synsproblemer han har, tidligere bruk av synshjelpemidler, øyensykdom, medisinbruk etc. Assistentene skal passe på at dette er gjort. Dessuten skal assistentene foreta forundersøkelser på 8 Optikeren 04 /03

9 alle som vil ha en synsundersøkelse. Resultatene skal foreligge når pasienten kommer inn til optikeren. - Rutiner er en viktig del av kvalitetskontrollen, sier Ingebret Mojord og viser meg en liten folder: Din Synsprofil. Dette er en kvalitetskontroll, som vi fyller ut for pasienten. Her skal hver enkelt medarbeider krysse av for de undersøkelsene og det arbeidet som vedkommende har gjort. Når det gjelder synsundersøkelsen krysses det av for hvilke målinger og undersøkelser som er gjort, det krysses av for så vel PD- og sentreringsmålinger som informasjoner gitt om brillen. Verkstedet har også sin kvalitetskontroll og det informeres om hvilke tilbud praksisen har. Sist men ikke minst foreligger det en bruksanvisning for vedlikehold av brille og glass. - Denne folderen er en kvalitetskontroll for oss, men også en informasjon til pasienten om hva som er gjort på synsundersøkelsen og arbeid utført i forbindelse med det produktet han har fått, sier Mojord. På hver av sidene står det oppført hvem i praksisen som har gjort hva. Onsdagsmøtene Assistentene fortalte meg at dere har et fast møte hver onsdag hvor det også gis informasjoner. Ja, da går møteledelsen på omgang, og møteleder har ansvaret for dagens program. Her må alle bidra. Blant annet må alle rapportere om hva de har lært og holde innlegg for de andre når de har deltatt på noe. Vi har faktisk brukt lang tid på å få disse møtene til å bli bra, men vi tror at dette er viktig for å bygge opp en bedriftskultur. Råd til andre optikere? - Det viktigste er å se pasienten! De ønsker å bli sett og de ønsker et synshjelpemiddel som passer for dem. Vær ikke redd for refraktiv kirurgi. Se det positive. Sørg for at pasientene får det som de trenger, og hjelp dem å ta beslutningen, sier Ingebret Mojord. -Ved å bruke assistenter aktivt, slik vi gjøre det her hos oss kan vi optikere konsentrere oss om vår jobb. Vi kan frigjøre oss fra penger (assistentene har ansvaret for kassa) og vår kompetanse kan brukes mer fornuftig. Vi gjør oss selv mer unike. Ved å utnytte egne ressurser på best mulig måte kan du også øke inntjeningen. Det viktigste er en sunn optometrisk praksis. Jon og jeg er litt fagidioter, og vi har selv et stort fagbibliotek foruten at vi bruker Internett flittig til oppdatering. I tillegg drifter vi ansatte, praksisen og oss selv. Jeg ser personlig 25 pasienter hver dag. Dette ville ikke vært mulig hvis ikke assistentene hadde tatt seg av en masse for- og etterarbeid, sier han, og fortsetter med å fortelle at praksisen totalt har kunder og 3000 aktive kontaktlinsebrukere. Omsetningen er på 12 millioner kroner (eksklusiv mva), hvorav 60 % er fra klinikken, resten fra brillebutikken. 20 % av praksisens kontaktlinsebrukere bruker nå kontaktlinsene på utvidet bruk eller kontinuerlig. Assistentens ansvar: Ingen drop-out - Over 90 % av våre pasienter kommer etter anbefaling fra kjente, sier Mojord og forteller at assistentene får følgende knallharde beskjed: Det er din oppgave å sørge for at denne pasienten blir hos oss. Vi vil ikke ha drop-out. - Og som tidligere sagt, det er viktig å snakke med pasienten og spørre etter hans øyehelse, generelle helse, om han har det bra eller om han eller vil ha en annen produktløsning. Vi spør også om andre løsninger til andre formål, eksempelvis vernebrille og sportsbrille. Det viktigste er å kunne yte det beste for hver enkelt, og det er ikke alltid det du som optiker mener er det beste. Vi må hele tiden se etter forbedringspunkter i tilbudet til hver enkelt, ved hvert enkelt besøk eller ved hver enkelt kontakt, avslutter Ingebret Mojord, før han viser meg en folder som ble laget i forbindelse med praksisens 5 års jubileum tidligere i år. Her feiret man tre dager til ende med informasjoner i butikken, tilbud på og utlodning av briller, fransk løksuppe, minikonserter med lokalt kjente musikere, og sist men ikke minst med foredrag om alt fra laserkirurgi, stæroperasjoner og synsutvikling til Yoga. Opplegget hadde stor suksess. Det gjelder å være kreativ og tenke nytt. Ingenting kommer av seg selv! Tekst og foto: Inger Hilde Johannesen (t.v) og Kristin Mojord Optikeren 04 / 03 9

10 Shera Anjaria Fra assistent til KEY ACCOUNT manager (kjedeansvarlig) for Norden Shera Anjaria er optiker Mojords tidligere assistent (høyre hånd), som gjennom kurs i inn- og utland hadde tilegnet seg så mye kunnskap om kontaktlinser, optometri og den optiske bransjen at hun idag har stillingen som Bausch & Lombs key account manager i Norden. I artikkelen forteller hun om alle kursene, som hun gjerne anbefaler for andre assistenter. Shera Anjaria ble ansatt som sekretær hos Optiker Mojord i Jeg hadde ingen kjennskap til optikerbransjen, forteller hun, - og en av de aller første dagene jeg var på jobb ga Ingebret Mojord meg en ringperm, som han ba meg om å lese. Om tre uker kan du fortelle meg hva du har lest, sa han. - Ringpermen inneholdt diverse informasjoner om optikerfaget, og en del av innholdet forstod jeg rett og slett ingenting av, så jeg måtte be om hjelp, sier Anjaria, men forteller at dette ikke var noe problem. Ingebret var en flink lærer. Senere ble det mange kurs både i innland og utland, og jeg fikk aldri nei til å gå på kurs, men etter hvert eneste kurs måtte jeg avgi rapport om hva jeg hadde lært. 10 Optikeren 04 /03

11 Hvilke kurs deltok du på? - Det begynte med et todagers kurs for assistenter arrangert av Bausch & Lomb i Samme år deltok jeg også på et assistentkurs arrangert av Institut for optometri i Stockholm. Det gikk over 2 ganger 1 uke (vår og høst). I årene gjennomgikk jeg et brevkurs for kontaktlinseassistenter i regi av Contact Lens Association (CLAO), forteller Shera Anjaria. Kurset bestod av totalt 12 moduler. 11 moduler ble lest en og en og avsluttet med en multiple choice prøve. Den 12. modulen skulle omhandle et emne som man selv kunne velge. Anjaria forteller at Ingebret Mojord og Johannes Staberg veiledet henne ved å ha en undervisningskveld med henne hver uke. Jeg brukte 18 måneder på å gjennomføre alle 12 modulene, forteller hun, - men det krevde jevn lesing, og jeg gjorde dette samtidig som jeg hadde mine tvillinger små, så det var ganske slitsomt. Men jeg lærte utrolig mye! Shera Anjaria vil anbefale alle å følge et slikt kurs, og her er adressen hvor man kan melde sin interesse: CLAO, 721 Papworth, Suite 206, Metairie, LA Til tross for dette omfattende brevkurset deltok Optiker Mojords assistent også på flere kurs parallelt: Presbyopikurs arrangert av Essilor, assistentkurs arrangert av Bausch & Lomb i Wien, foruten Kongsbergdager og NOFs landsmøte. Ja, jeg har deltatt på alle leverandørenes kurs, foruten NOFs landsmøter, hvor jeg alltid er, sier hun med et smil. I 1995 deltok hun på et tredagers Basic Contact Lens fitting Course på Aston University, arrangert av British Contact Lens Association (BCLA). Det er også et meget interessant kurs, men for å få noe utbytte av det kreves det at man har en del kunnskaper på forhånd, forteller Anjaria. - I 1996 tok Ingebret en telefon til Optometrist Paul Harris i Baltimore og spurte om jeg kunne få komme dit og se hvordan hans assistenter arbeider med synstrening. Jo da, det var i orden og jeg dro i vei, om enn med hjertet litt i halsen. Men det ble et svært interessant opphold. I Paul Harris sin praksis blir all synstrening foretatt av assistenter, og det var gøy å se hvor god kontakt de fikk blant annet med barna. Jeg er sikker på at dette er et felt som er veldig godt egnet for assistenter å drive med, sier Shera Anjaria. - I perioden gikk jeg på kurs i grunnleggende optikk i regi av Essilor, var på Bausch & Lombs symposium i Praha og deltok på Alcons assistentkurs. Dessuten deltok jeg også på kurs i psykologi, som gikk over 3 x 3 dager. Det var et psykoterapikurs gruppeterapi som var veldig interessant. Det er viktig å se helheten! høyre hånd, ikke minst er det viktig å ha assistentene med på laget for å få flere kunder. Og for assistenten blir hverdagen mye mer interessant og morsom når man kan mer, for bransjen er jo så utrolig spennende, svarer Shera Anjaria, og mener at det ville være enda mindre gjennomtrekk av personell hvis det ble satset på å gi assistentene mer opplæring. Etter hennes mening har assistentene en meget viktig rolle i optikerpraksiser. De kan avlaste optikeren når de har nok faglig kunnskap og de kan bidra til at praksisen går bra og får flere kunder, både brille- og linsekunder. Hun mener at gode optikerassistenter kan bidra til mindre dropout. Assistentene foretar opplæringen i kontaktlinsebruk, og når opplæringen gjøres godt og gir trygghet for kunden, er sjansene større for kunden lykkes, eller at han/hun eventuelt kommer tilbake hvis ikke alt fungerer som det skal. - Hos Mojord gjorde jeg foruten kontaktlinseopplæring, også blant annet en del av anamnesen og en del forundersøkelser, som for eksempel trykkmåling, fargesynsmåling og synsfeltmåling, forteller Anjaria. Men nå er du ikke lenger hos Mojord. - Jeg var ansatt der i 10 år, men året 1999 startet jeg eget konsulentfirma parallellt med jobben hos Mojord. Jeg så behovet for opplæring av optikerassistenter i Norge og ønsket å utvikle kurs og tilbud, men det har ikke blitt tid til dette, sier hun. Årsaken er at hun ganske snart fikk tilbud om jobb hos Bausch & Lomb, hvor hun nå har vært ansatt i 3 år. Der startet hun som salgsrepresentant før hun ble ansvarlig for Norge i 2002 og nå går til enda større utfordringer i Norden Jeg har hjemmekontor i Fredrikstad. På disse tre årene har jeg sammen med to kollegaer fått til en fin økning av Bausch & Lombs omsetning i Norge, sier hun stolt. Likevel har hun ikke lagt hele opplæringsideen på hylla. Jeg holder assistentkurs for Krogh-kjeden, forteller hun, - et kursopplegg som strekker seg over lengre tid med avvekslende teori og praktisk trening. Dette er et område jeg virkelig brenner for. Noen gode råd til assistenter rundt omkring i landet - Rådet må være å gå til optikeren og be om å få være med han/henne en ukes tid be om å få være flue på veggen lytte og lære. Dette er utrolig lærerikt. Ta selv initiativet og be om å få gå på kurs. Selv må jeg innrømme at jeg av og til var livredd for å ta de utfordringene Ingebret ga meg, men jeg gjorde det likevel og vokste utrolig mye på det, avslutter Shera Anjaria. Tekst og foto: Inger Hvilken nytte hadde så optikerpraksisen av at du deltok på så mange kurs? - Jeg tror det er svært viktig for alle optikere å ha en Optikeren 04 / 03 11

12 Førstekontakten og sistekontakten med pasienten kommunikasjon, informasjonsspredning, dialog Å være assistent/medhjelper i en optikervirksomhet betyr at han/hun er den personen som kunden /pasienten oftest møter først, enten pr telefon eller ved oppmøte i optikerforretningen. For å fylle denne rollen på en god og profesjonell måte kreves det gode kommunikasjonsevner, menneskekunnskap, og kunnskap om pedagogikk og veiledning. Av Hege Rød I arbeidet med mennesker stilles det forventinger til å oppnå god kommunikasjon slik at det blir en god dialog. Det kan derfor være fornuftig å reflektere over følgende: Hvordan møter jeg og samtaler med pasienten? Hva er hans/hennes behov for informasjon? Hvilken rolle har jeg nå? Er jeg oppskriftgiver, ekspeditør/selger, veileder/- rådgiver, klientsentrert hjelper? Hvordan får jeg kunden i tale? Hvordan sikrer jeg at beskjeder og informasjon som jeg formidler oppfattes og forstås riktig? Hva får kunden med seg av den informasjonen som blir gitt? Hvilke faktorer påvirker hva som huskes av kunden/- pasienten? Kommunikasjon kommer fra latinsk communicare som betyr gjøre felles, ha felles (med), og kommunikasjon betyr en utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller nonverbal, og omfatter også kroppsuttrykk, såkalt kroppspråk. Eksempler på kilder til nonverbal kommunikasjon er kroppsholdning og stilling, ganglag, blikkontakt, ansiktsuttrykk (miner), tonefall, åndedrett, tårer, smil og latter, gestetikk, nærhet og avstand, berøring, lukt, sminke og smykker, klesdrakt og briller (Weihe, H.J.W, 1997). I førstekontakten med pasienten vil den første fasen være den sosiale fasen. Man blir litt kjent med hverandre, blir vant med utseende og stemmen til den andre, og blir trygge i situasjonen. En vennlig og imøtekommende tone betyr mye for å skape trygghet. Den første fasen i et kontaktforhold kan sammenlignes med et magisk øyeblikk, i følge Ohnstad (1989). Man lager seg et bilde av personen som ofte er basert på subtile (spissfindige) og mer ubevisste inntrykk. Det kan være noe en liker eller noe en misliker. Ofte er det et eller annet en synes å kjenne igjen som skaper førsteinntrykket, dette gjelder både for hjelper og klient. Det første møtet kan bli svært avgjørende for hvordan man vil forholde seg til denne personen fremover. For hjelperen (assistenten eller optikeren) vil det alltid være en utfordring å prøve å skille mellom hvordan han/hun opplever klienten, og det klienten uttrykker om seg selv. Dette handler om hvor godt hjelperen klarer å se klienten. Telefonsamtalen er gjerne det første møtet med hjelperen. I prinsippet er det ikke så mye som skiller seg fra det personlige møtet når det gjelder hvordan en samtale foregår. En viktig forskjell er at det er mindre informasjon å ta stilling til, en ser ikke hverandre, og en kan ikke lese nonverbal kommunikasjon på samme måte. Klangen i stemmen, toneleiet og måten å uttrykke seg på blir det som setter farge på innholdet. Damgaard og Nørrelykke (2001) har i sin bok Den personlige samtalen listet opp noen av de kvalifikasjonsog kompetansekravene som stilles til en profesjonell som skal kommunisere med mennesker. Det forventes at vedkommende kan Fornemme en situasjon Handle rasjonelt Handle i overensstemmelse med forskriftene Fungere på egen hånd, også i uforutsette situasjoner Fungere i samspill med andre Følge med og medvirke til utvikling Disse forventningene bygger på intellektuelle kvalifikasjoner, det vil si rasjonell, systematisk og analytisk tenkning, ferdigheter i vurdering og planlegging, evne til å løse problemer og evne til å skape og følge en argumentasjon. Videre kreves det persepsjonskvalifikasjoner, det vil si iakttakelse og oppfattelse, og selvbeherskelse (ansvarlighet, pålitelighet, utholdenhet, nøyaktighet, konsentrasjonsevne, kvalitets- og serviceorientering). Det forventes også individuelle kvalifikasjoner så som selvstendighet, selvtillit og kreativitet, og sist men ikke minst sosiale kvalifikasjoner (samarbeidsevne, kommu- 12 Optikeren 04 /03

13 nikasjonsevne og omgjengelighet). En strukturert samtale deles gjerne inn i ulike faser: Sosial fase Problemavklaring Løsningsforsøk Vurdering og avtaleetablering I den strukturerte samtalen er det viktig å få fram hva målet er, hvem er mottaker, hva skal budskapet/innholdet være, hvor mye tid har man til rådighet, hva slags formidlingsform skal benyttes (skriftlig i tillegg til muntlig informasjon, praktisk demonstrasjon, video osv.), og til slutt bør man evaluere hvordan samtalen ble gjennomført. Disse faktorene påvirker hverandre gjensidig og er avhengig av hverandre (Lyngsnes og Rismark, 2001). Når man skal formidle et budskap bør man ha gjennomtenkt hvordan rekkefølgen på den informasjonen skal være, at man bruker et tydelig språk uten bruk av sjargong, og at informasjonsmengden presenteres i passe porsjoner ut fra klientens forutsetninger. Føler pasienten seg trygg og komfortabel? Er det kulturforskjeller som skaper spesielle utfordringer, er det for eksempel behov for tolk? Kommunikativ kompetanse i klientsamtalen: Å stille de riktige spørsmålene: Måten en spør på er avgjørende for hva slags svar en får. Utfordringen ligger i å stille åpne spørsmål som kan gi uttømmende svar. Speiling: Å speile den andre vil si ved å ta etter, sitte på samme måte, ta etter en bestemt bevegelse, bruke en del av de samme ordene. Med denne teknikken kan en liksom smake på denne måten å snakke på og hva dette har å si for klienten. Speiling er en måte å tilpasse seg i forhold til den en snakker med, og en oppnår kontakt og får informasjon Dette blir også kalt pacing eller harmonisering. Dersom klienten snakker lavt, og hjelperen bruker skarp stemme tilbake, kan det oppfattes som uvennlig (Ohnstad, 1998). Å nærme seg problemer: Når en skal finne ut hva problemet går ut på, må en tåle å være i det uvisse og det uforståelige. En må tåle å ikke vite, for dersom man blir svært tiltaksorientert, handler man ofte før en har forstått problemet skikkelig. Å avgrense problemet: Hvis det foreligger flere problemstillinger samtidig kan det være nødvendig å avgrense problemene slik en vet hva slags mål en skal arbeide mot. Å snakke om løsninger: Fordelen med å snakke om løsninger er å få klienten til å tenke kreativt om det som er mulig. Denne tilnærmingsmåten legger vekt på ressurser på en systematisk måte. Eksempel: Hva har tidligere vært til hjelp for deg? Hvordan fikk du det til? Å bli kjent med klienten empati: Ved å bli godt kjent med personen og forsøke å sette seg inn i personens problemer så godt som mulig, kan vi få tak i klientens oppfatninger og forsøk på løsninger. Å gi tilbakemelding til klienten: Har klienten hatt liknende problemer tidligere, og hva er i så fall gjort den gangen? Kan klienten ha nytte av disse erfaringene i dag, og hvordan er situasjonen nå forskjellig fra tidligere? Å formidle alternative perspektiv: Hjelperen må gjøre seg opp en mening om hva slags forhold klienten har til problemet sitt, om vedkommende er en gjest, en klager eller en kunde, og ut fra det legge opp en plan på problemløsning. I denne fasen er det viktig at hjelperen kan se problemene på en annen måte enn det klienten gjør. Hjelperen må kunne bruke sine kunnskaper om problemløsning til å formidle andre perspektiv, som gjør at klienten opplever situasjonen sin på en annen måte enn før. Å praktisere aktiv lytting: Det omfatter tre nivåer: 1) Hva handler det om? Hva blir sagt? 2) Hvilke følelsesmessige problemer eller utilfredsstilte behov er det? 3) Hvordan er relasjonen mellom oss? Når vi lytter på alle tre nivåer, kan vi danne oss et helhetsinntrykk. Hvordan en avslutter en klientkontakt En må i den avsluttende samtalen/kontakten sikre at all nødvendig informasjon er oppfattet og forstått, og at klienten har fått svar på sine spørsmål. Det er vanlig å oppsummere det som er gjennomgått tidligere og å oppklare eventuelle misforståelser. Klienten må gjøres oppmerksom på sitt eget ansvar, og det må gis tydelig informasjon hvordan den videre oppfølgingen vil være. Referanser: Optiker Hege Rød, Arendal Damgaard,I. Og Nørrelykke,H.( 2001): Den personlige samtalen. En instruksjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget Lyngsnes,K. og Rismark,M. (2001): Didaktisk arbeid. Gjøvik: Gyldendal Akademisk Ohnstad,A. (1998): Dden gode samtalen. 2.utgava. Oslo: Det Norske Samlaget Weihe, H.J.W. (1997): Relasjonsarbeid og kommunikasjon. Tano Aschehoug Optikeren 04 / 03 13

14 NORGES OPTIKERFORBUND NAVN, ADRESSER, TELEFONER, TELEFAKS, E-POST Sekretariat: Øvre Slottsgate 18/20, 0157 Oslo tlf faks Generalsekretær/Fagsjef: Tore Garaas HOVEDSTYRE: Bjørn Westerfjell - styreleder Veslefrikkvn. 13, H Kristiansand S Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Erik Wøllo nestleder Postboks 1164, 3001 Drammen Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Bente Monica Aakre repr. NKF Gamlegrendåsvn. 29 B, 3610 Kongsberg Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Øyvind Austrheim bedr.repr. Leikvoldgt. 46, 3208 Sandefjord Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Helge J. Stokke bedr.repr. Postboks 73, 5902 Isdalstø Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Hans Torvald Haugo Brendsrød, 3160 Stokke Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Olaug Skrøppa - 1. vararepr. Solbergbekken, 1337 Sandvika Tlf: (A), (P) Faks: Knut-Erik Hansen 2. vararepr. Ole Rølvaagsv. 34, 8021 Bodø Tlf: (A), (P) Faks: E-post: NOFS ETIKKOMITÉ/- KLAGERÅD Stein Bruun Godliavn. 7, 0682 Oslo Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Ragnhild Erlandsen Bergsligt. 3, 7018 Trondheim Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Irene Langeggen Kemner Ruudsvei 17, 3612 Kongsberg Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Hege Anita Teige Kikutvn. 5, 3121 Tønsberg Tlf: (P) Faks: (P) E-post: VALGKOMITÉ Anneli Demberg 20, Dunaskin Street, Flat 6, Glasgow G11 6PG, UK Tlf.: (A), (P) E-post: Rigmor Haarr St. Olavsgt. 9, leil. 57, 4005 Stavanger Tlf.: (A), (P) Faks: E-post: Tore Ness Tubbevegen 3, 3550 Gol Tlf: (A), (P) Faks: E-post: KONTAKTLINSEFORUM Inga Britt K. Haugen Torstein Stenbeksv. 26, 3610 Kongsberg Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Irene Cabanis Munkedamsvn. 72 a, 0270 Oslo Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Kristin Nistad Langerudsvingen 11, 1187 Oslo Tlf: (A), (P) Faks: E-post: Bente Monica Aakre repr. NKF Gamlegrendåsvn. 29 B, 3610 Kongsberg Tlf: (A), (P) Faks: E-post: AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 7. august Global Orthokeratology Symposium 2003 Kontakt: september China International Optics fair 2003 i Beijing, China Kontakt: juni 106th annual congress American Optical Association oktober Silmo, Paris november Nordisk Kontaktlinsekongress Kontakt: DOKS v/peter H. Vestergaard desember American Academy of Optometry Dallas, USA oktober Optometridagarna i Stockholm Kontakt: Optikerförbundet SOR 14 Optikeren 04 /03

15 Faciologi Faciologi, hm hva er egentlig det? Faciologi er et ord som kommer fra ordene Face, facion og LOGIkk, eller med andre ord, ansiktsform, mote og sammensettingen. Av Tove Svartberg Brilleland AS har siden begynnelsen av 90-tallet holdt egne kurs i faciologi for sine ansatte, dette for å gi våre medarbeidere et sterkt hjelpeverktøy, når man nå skal finne den rette innfatningen som passer kunden best. Og kundene liker det! Jeg husker tydelig en av de første ganger hvor jeg skulle ha meg nye briller. Jeg gikk forventningsfull til optikeren, gledet meg kanskje mer til å få nye briller enn jeg tenkte over styrken. Dessverre visste ikke optikeren eller jeg, så veldig mye om faciologi, for når jeg ser tilbake Tove Svartberg på studentbildene mine, lurer jeg veldig på, hvordan det var mulig å velge et par briller som fylte mer enn halvparten av ansiktet mitt. Men slik var det jo den gangen, og derfor har det vært en ekstra fornøyelse å kunne veilede kunden med valg av briller i etterkant, med den viten jeg har fått gjennom Faciologi og årene hos Brilleland. Kursene er populære hos oss. For noen er det å plukke ut en innfatning ikke bare en selvfølge, det gjelder både for oss som jobber i bransjen og kundene våre. Vi ser alle fort når valget av innfatning har tatt feil vei! Derfor legger vi stor vekt på kursene, at vi skal gi ærlige råd til kundene. Det er faktisk lov å si til en kunde at jeg synes ikke den innfatning er så fin til deg fordi... og her kommer vi så med alle de gode argumentene vi har lært. Brillen sitter jo midt i ansiktet, derfor en det viktig å kunne analysere ansiktsformen til personen man står overfor. Har man tettsittende øyne, er nesen lang og ønskes å synes kortere, eller i hvert fall ikke lengre. Man har kanskje et kraftigere kjeveparti enn resten av ansiktet, så er kanskje en bred innfatning med lavt stangfeste ikke det best å anbefale. Vi ser altså på plassering og størrelse av ansiktsdelene og ansiktsfasongen, hvor vi jobber utefra 7 ulike fasonger. Et lite tips kan være det at, hos kvinner anses den ovale ansiktsfasongen som den mest harmoniske. Hos menn er det en mellomting mellom den ovale og den kvadratiske som anses for den mest harmoniske. Menn har generelt mer markerte ansiktstrekk enn kvinner. Men det hele kommer selvfølgelig ikke bare an på det geometriske. Vi trenes i å kunne se og vurde farger. En farges grunntone er enten varm (gylden) eller kald (blålig). I tillegg til dette ser man blant annet også på klarheten i fargen. Ut fra dette kan vi da finne innfatninger som matcher kundens egne farger. Men man kan også gå bort fra dette, og morsomt blir det da å lage kontraster med fargene. Her beveger vi oss over i noe helt annet og det er stilen til kunden. Skal personen vi står overfor uttrykke noe spesielt med brillene som makt eller mykhet? Skal brillen brukes til en spesiell anledning, et spesielt antrekk? Er det en dramatisk eller naturlig person vi står overfor osv. Vi lærer rett og slett å kunne lese og analysere kunden utefra de svarene vi får, de teoretiske fakta og de tingene kunden har på seg, klokke, smykker, sko, veske osv. Man kan fort få sagt noe på feil måte, det er jeg sikker på at vi alle kjenner til, så det å kunne ordlegge seg riktig er klart også et tema under kursene våre. Det høres ikke så pent ut eksempelvis å si til en dame at, jeg ser du har lang nese og firkantet ansikt Det kan fort bli vanskelig å krype utenom den bemerkningen! Det klinger litt bedre med: Du har ansikt med fine rette linjer fra tinningen til kjevepartiet, og for å skape den fineste harmoni til ditt ansikt, anbefaler jeg. Å være ærlig overfor kunden betyr ikke, at det vi lærer er det eneste riktige. Ikke glem at det selvfølgelig finnes kompromisser, men vi kan gi kunden ærlige råd og veiledning slik at det skal bli lettere for kunden og ikke minst oss selv, å treffe det riktige valg utefra ønsker og behov. Og kanskje det viktigste av alt så gir det trygghet! For Brillleland AS Tove Svartberg Optikeren 04 / 03 15

16 Glassvalg kommunikasjon mellom optiker og assistent Av Haakon Walter Malling Valg av innfatning krever sans for form og farge, samtidig som innfatningen må ha korrekt størrelse, sitte godt og være egnet til den glasstypen som velges. 16 Optikeren 04 /03

17 Synsprøverommet En av optikerens viktigste oppgaver foregår i synsprøverommet. Her legges grunnlaget for et godt sluttresultat, som kan være en ny brille. Oppgavene i synsprøverommet er mange: Anamnese, inspeksjon av øyets ytre regioner, objektive målinger, trykkmåling, oftalmoskopi, synsfeltmåling, refraksjonsbestemmelse, behovsanalyse og brilleglassbestemmelse. (Jeg skiller mellom refraksjonsbestemmelse og brilleglassbestemmelse, da jeg med førstnevnte mener fastlegging av øyets faktiske brytningsforhold, mens brilleglassbestemmelsen går ut på å bestemme hvilke dioptriske og eventuelle prismatiske styrker som skal gis i en brille.) Avhengig av hvor omfattende de enkelte oppgavene er, vil det bli liten tid til vurdering av glassvalg, en meget viktig oppgave som etter min mening bør ivaretas av optikerassistenten. Optikerens rolle i denne prosessen bør begrense seg til å komme frem til hvilken hovedtype glass som skal velges, for eksempel enstyrkeglass for avstand, progressive universalglass, arbeidsplassglass eller annen type spesialglass. Glassprogrammet Idet vi forutsetter at arbeidet i prøverommet er samvittighetsfullt utført ligger grunnlaget for en vellykket brille i at de øvrige trinnene også er utført av personer som kjenner glassprogrammet, både med hensyn til muligheter og begrensninger. Med det store utvalget som tilbys fra glassleverandørene i dag er det viktig at den enkelte medarbeider kjenner til hvilke muligheter som foreligger. Eventuelt kan spesialprodukter fra andre enn hovedleverandøren være den beste løsningen. Forholdet til kunden bør veie tyngre enn lojaliteten til hovedleverandøren i slike tilfeller. Innfatningsvalg Etter at hovedtypen glass er bestemt av optikeren er det optikerassistentens første oppgave, sammen med kunden, å finne frem til egnet innfatning. Her er det viktig å huske på at ikke alle typer innfatninger er egnet til enhver korreksjon, spesielt gjelder dette garnityrbriller eller trådbriller, hvor det stilles spesielle krav til glassmateriale og tykkelse. For innfatningsvalget er det viktig at assistenten er fortrolig med betydningen av form og farge, slik at kunden føler at han blir veiledet på en førsteklasses måte. Det ville også være ønskelig at fatningen kunden velger finnes i flere størrelser hos optikeren. Vi mennesker er ikke like, og ofte ser vi at produsentene lager færre størrelser, eller at optikeren kjøper inn bare en størrelse av en brillemodell. Både skivestørrelse, brovidde (avstand mellom glassene) og stanglengde bør passe. Ved progressive- og arbeidsplassbriller er det spesielt viktig å sørge for at det er tilstrekkelig skivehøyde til å få med både glassets nærområde og avstandsområde. Som glassleverandør kan vi oppleve å få progressive briller i retur, der det viser seg at enten nærdelen eller avstandsdelen, enkelte ganger begge områdene, er slipt bort på grunn av for smal skiveform. Da er det ikke til å forbauses over at kunden klager over at brillen ikke fungerer slik han er blitt lovet. I dag tilbys progressive glass beregnet nettopp på smale innfatninger, men fortsatt er det viktig at det minst er 8 mm fra sentreringskrysset opp til øvre glassrand etter at glassene er montert. Glasstype og utførelse Det neste er å bestemme glasstype og utførelse. Som nevnt tidligere forutsetter vi at optikeren i samråd med kunden har angitt hovedtype glass, men i tillegg er det en rekke forhold som må vurderes. Det første spørsmålet er gjerne om kunden skal ha mineralske eller organiske glass. Andelen organiske glass er i Norge i dag 86 % av antall solgte glass, verdien utgjør 90 %. Det er min personlige oppfatning at mineralske glass i mange tilfeller ville gitt mer fornøyde kunder fordi glassene er mer holdbare, som regel tynnere, ofte har bedre optiske egenskaper i tillegg til at prisen som regel er lavere. Vektbesparelsen ved organiske glass er ofte minimal. Argumentet om at de veier bare halvparten er usakelig, idet det er brillens totalvekt som er avgjørende. Kundenes oppfatning om at briller er dyrt ville kanskje også kunne dempes, og få flere til å oppsøke optikeren. Ved valg av overflatebehandling, eventuell farge, fargeskiftende glass er det viktig at optikerassistenten kjenner mulighetene, fordelene og ulempene godt nok til å kunne gi kunden en god veiledning. Ofte opplever vi at kunder blir skuffet over sine fargeskiftende glass fordi optikeren (eller assistenten) har unnlatt å fortelle om ulempene slike glass har, og kun fokuserte på fordelene. Stikkordet er igjen: Kunnskap om produktene er avgjørende! Brytningsindeks Valg av brytningsindeks er neste spørsmål. Her er det en utbredt oppfatning at høyere brytningsindeks er mest fordelaktig. Det er riktig at tykkelsen avtar i takt med høyere brytningsindeks, men ofte kan fordelen Antirefleksbehandling er som regel en selvfølge, mens farge kan være kosmetisk begrunnet eller velges for å øke synskomforten under spesielle lysforhold. Optikeren 04 / 03 17

18 Bildet viser en sammenlikning mellom 10,0 D med indeks n = 1,5 og n = 1,9. være så ubetydelig at den ikke merkes. Når vi vet at brilleglass i dag tilbys fra indeks 1,5 til 1,9 er det derfor viktig at optikerassistenten velger, slik at forholdet mellom pris og ytelse blir korrekt. Økt brytningsindeks fører dessuten alltid til at fargespredningen øker, som igjen kan føre til redusert synskomfort. Glassdiameter Et viktig punkt er bestemming av glassdiameteren. Ved minusglass spiller denne ingen rolle, med ved plussglass er diameteren ofte viktigere enn brytningsindeksen og bør bestemmes så nøyaktig som mulig. Dersom leverandøren tilbyr mindre standarddiameter som passer bør dette velges fremfor RX-slipning, da sistnevnte påfører kunden et betydelig pristillegg. I mange tilfeller vil det allikevel være fordelaktig å bestille spesiell diameter, eventuelt å bestille tykkelsesreduksjon etter glassformen. Dersom det dreier seg om glass til en trådbrille i pluss er det viktig å be om spesiell kanttykkelse, og ved borehullsbriller er det viktig å angi ønsket minimumstykkelse ved det hullet der glasset er tynnest. Sentreringspunktene Når alle detaljer rundt glassvalget er gjort må sentreringspunktenes plassering bestemmes. Dette har fått større og større betydning etter som andelen asfæriske glass, glass med høy brytningsindeks, arbeidsplassglass og progressive glass har steget. Ofte blir glassenes gode egenskaper ødelagt fordi optiker eller assistent ikke tar dette viktige arbeidet på alvor, men nøyer seg med å oppgi PD avstand og/eller PD nær. Sistnevnte verdi eksisterer for øvrig ikke, og bør derfor unngås. Det finnes tre hovedregler for sentrering av brilleglass: En for enstyrkeglass, en for progressive og en for bifokale glass. I tillegg er det ulike sentreringsregler for arbeidsplassglass som må overholdes. For prismatiske glass (uansett type) gjelder også spesielle anbefalinger som absolutt må overholdes for å få et optimalt resultat. Felles for alle metoder er at det er sentreringspunktenes plassering (for høyre og venstre glass separat) som skal bestemmes, altså kan disse verdiene kun måles mens kunden har den nøyaktig tilpassede brillen påsatt. Verdiene oppgis som z og y, hvor z er avstanden fra midtlinjen mellom glassene til sentreringspunktet, og y er høyden fra skivens nedre bokslinje til sentreringspunktet. Utlevering Når glassene er bestilt, brillen montert og er klar for utlevering er det ulik praksis med hensyn til hvem som skal gjøre dette. Dersom det dreier seg om en flerstyrkebrille (progressiv, bifokal/trifokal eller arbeidsplassbrille) er det etter mitt syn riktig at det er den refraksjonerende optikeren som skal levere den ut. Han har best forutsetning for å se om brillen fungerer slik det var tenkt, og har størst kompetanse til å demonstrere og sørge for at kunden har forstått hvordan brillen skal brukes. Spesielt gjelder dette dersom det er samme person som har tatt synsprøven og solgt brillen (altså ikke optikerassistenten). Det må også presiseres hvordan brillen og glassene skal behandles for ikke å skades, og spesielt ved organiske glass er det viktig å peke på alle forhold som er avgjørende for levetiden. Husk at kjøpsloven regulerer reklamasjonstiden til 2 år, og at det må være godtgjort at det var en feil eller mangel med produktet som førte til den eventuelle skaden. Dette bør optikeren også informere om skriftlig sammen med råd om behandlingen. Assistentens kunnskaper Hvordan skal så en optikerassistent (eller butikkmedarbeider) tilegne seg disse kunnskaper som her er beskrevet? For det første må optikeren selv få en tilfredsstillende undervisning i alle de sidene av faget som vedrører forholdet mellom kunden og brillen / brilleglassene. Etter min mening er undervisningssystemet per i dag ikke tilrettelagt med tilstrekkelig vektlegging på disse viktige sidene ved faget vårt, og det ville være ønskelig med litt nytenkning. Kommunikasjonen mellom optiker og assistent kan først foregå når optikeren har noe å kommunisere! Det har tidligere eksistert en ettårig optoteknikerutdannelse i regi av Tinius Olsens Skole. De som fikk anledning til å ta denne skolen har tilegnet seg kunnskap på de fleste områder som er omtalt her (i tillegg til en rekke andre). Dessverre eksisterer dette tilbudet ikke lenger, men noe tilsvarende er under forberedelse. Glassleverandørene har i en årrekke arrangert kurs for både optikere og butikkmedarbeidere, ikke bare relatert til egne produkter, men som faglig oppdatering på generelt grunnlag. Dette er meget populært og benyttes flittig av optikere og medarbeidere i optiske forretninger, men spørsmålet er om dette er leverandørenes oppgave i fremtiden. 18 Optikeren 04 /03

19 Utlevering av brillen bør skje av optikeren, det er hun som er ansvarlig for at alt er korrekt og som skal sørge for at kunden har forstått hvordan den virker. Databaserte glassvalg Et viktig hjelpemiddel for optikere og assistenter er de databaserte glassvalgprogrammene som blir mer og mer utbredt. I tillegg til å gi beskjed om hvilke glass som er leverbare til den aktuelle brillen, vil slike programmer fortelle om tykkelse, vekt og besparelse ved å velge spesialdiameter eller tykkelsesreduksjon etter. Mange optikere mener at de vet alle disse tingene like godt uten slike hjelpemidler, men det er ikke tilfelle. En kuriositet fra egen erfaring: Spør en optiker om hvilket glass som er tynnest og lettest av følgende to: Sfærisk +3,0 og torisk +3,0 1,0. Akseretningen er i første omgang uvesentlig. De fleste vil svare at det sistnevnte glasset er tynnest/lettest, fordi hovedsnittene er +3,0 og +2,0, mens det første er +3,0 i alle retninger. Feil! Det sfæriske glasset på +3,0 er tynt i kanten hele veien rundt, mens det toriske får en økt kanttykkelse på grunn av minuscylinderen. Tykkelsen vil være størst vinkelrett til aksen. Liknende overraskelser får man til stadighet, også i forbindelse med sfæriske progressive glass. De er alltid mer positive (mindre negative) i vertikal retning, og med en normal skiveform blir plussglass unødig tykke oppe og nede. Legg for øvrig merke til at et progressivt glass på 1,0 med addisjon 2,25 tykkelsesmessig er å betrakte som et plussglass på +1,25 D! Om det er fornuftig å velge tykkelsesreduksjon etter skiveformen er umulig å si før datamaskinen får lov til å tenke over problemstillingen. Slike dataprogrammer kan også brukes til å angi hvilken tykkelse et plussglass må ha i sentrum for å gi en bestemt minimumstykkelse ved borehull. En slik beregning vil leverandøren ta betalt for, mens optikerassistenten kan gjøre dette mens kunden ser på. Den psykologiske siden ved dette er åpenbar, i tillegg til at det vil være mulig å gi en riktig pris ut fra hva datamaskinen foreslår. Dataprogrammer som hjelper optikeren med dette kan koste et par tusenlapper, og kan kjøres på en vanlig PC, som allerede finnes i forretningen. Med databasert glassveiledning er det enkelt å selge en mer avansert løsning der dette gir en reell fordel, samtidig som man unngår å selge en unødig avansert og kostbar løsning der dette bare gir en ubetydelig fordel. Uansett er dette en måte å kvalitetssikre optikerens og optikerassistentens salgsarbeide, og bør være et naturlig hjelpemiddel under salgssamtalen. Avslutning Optikerassistentens arbeidsoppgaver i forbindelse med kundebehandlingen forutsetter en stor grad av kunnskap. Kommunikasjonen mellom optiker og assistent er avgjørende for hvilken kvalitet dette arbeidet skal ha, og bør tas på alvor. En forutsetning er at optikeren selv får den nødvendige opplæringen i dette arbeidet, og videreformidler denne kunnskap til sine medarbeidere. Moderne hjelpemidler kan hjelpe til med å kvalitetssikre selve glassveiledningen, men kan bare bli ett element i rekken av suksessfaktorer som gir forretningen en fornøyd brillekunde. Haakon Walter Malling, Bekkestua Databasert glassveiledning gjør det mulig å gi nøyaktig svar på vekt- og tykkelsesforhold ved ulike glasstyper og utførelser. Optikeren 04 / 03 19

20 Kontaktlinseopplæring Av: Ingvild Gullvåg Wiig I over tjue år har en av mine oppgaver som assistent vært å gi opplæring i bruk og håndtering av kontaktlinser. Dette har vært og er fortsatt den mest utfordrende og interessante delen av jobben. Nærkontakten med mennesker i all sin mangfold er nok grunnen. Kontaktlinsebrukere i alle aldere og noen ganger deres pårørende, og med ulik nasjonalitet, språk og utgangspunkt, krever ofte stor kreativitet og initiativ fra assistentens side. Også fra brukerens side ytes ofte det maksimale. Komplikasjonsfri bruk Målet ved kontaktlinseopplæring må være å tilstrebe mest mulig komplikasjonsfri bruk av kontaktlinser. Hvordan gjør vi det? Mange førstegangs kontaktlinsebrukere møter til time for opplæring med spenning og forventninger av forskjellig art. I de fleste tilfeller er løst prat og avspenning lurt å starte med. Første steg i opplæringa tar for seg hygieniske prinsipper og viktigheten av dem. God håndhygiene, dvs. vask av hender før man håndterer kontaktlinsene ved innsetting og uttak. Sørge for et rent miljø rundt kontaktlinsene og utstyret, og ved oppbevaring av dem. Følge anbefaling og råd vedrørende rengjøring og desinfisering av kontaktlinser. Kontaktlinser har angitt brukstid, som 1 dag, 1 mnd osv. Overforbruk når det gjelder bæretid forekommer. Forklare viktigheten av angitt byttefrekvens. Rengjøring og desinfisering av kontaktlinser med levetid på over 1 dag kreves for å unngå belegg på linsene. Belegg av forskjellig art fra indre (tårevæske) og ytre miljø kan føre til inflammatoriske/allergiske reaksjoner og kan forhindres ved å gni linsene. Spesielle rengjøringsvæsker anbefales brukt når det kreves. God linsehygiene forebygger komplikasjoner som ubehag, kløe, svie, infeksjoner etc. Kosmetikk og kontaktlinser Linsene settes på øyet først, - deretter tar man på hudpreparater, øyensminke osv. Linsene taes av før man fjerner sminken. Anbefal vannløselig sminke og sminke som ikke inneholder fibre og skimmer. Ikke benytte oljebasert sminkefjerner. Opplys om kosmetikkserier som er spesielt utviklet for kontaktlinsebrukere og som bl.a. fås kjøpt hos optikere. Håndtering av kontaktlinser Myke kontaktlinser skal oppbevares i væske, da de ellers kan tørke ut. Må ikke utsettes for skarpe gjenstander (negler), rives eller slites i. Instruksjon i innsetting og uttak på en lettfattelig måte. Instruere i bruk av rengjøringsvæsker, skylling og oppbevaringsvæske. Allergier I perioder med store utslag av allergi, forkjølelse eller øyelidelser kan kontaktlinser være ubehagelige å bruke. Ofte brukes øyedråper i behandling av dette. Øyedråper i kombinasjon med kontaktlinser kan brukes, og da helst uten konserveringsmidler. Sove med kontaktlinser Kontaktlinser til døgnbruk foretrekkes av mange i dag. Det frarådes å sove med andre linsetyper. Kontroller Poengtere viktigheten med kontroller. Hvorfor? Tilpasseren vil kontrollere at øye og komfort med kontaktlinser er som det skal. (Belegg, slitasje, tilpasning, styrke osv.) Hvordan er komforten etter at linsen er tatt av? Kontaktlinser kan kamuflere symptomer så lenge de sitter på øyet. Selvkontroll er også viktig. Ser jeg bra? Kjennes det bra? Hvordan ser det ut? Skriftlig informasjon er greit å få med hjem etter endt opplæring. Da kan man sjekke hvis man er usikker etter den muntlige instruksjonen. NOFs instruksjonshefte tar for seg en generell innføring i kontaktlinsebruk. Kontakten som blir etablert i opplæringssituasjonen mellom kontaktlinsebruker og assistent opprettholdes ofte ved senere henvendelser. Forespørsler kan lettere besvares og problemer kanskje løses uten at tilpasser kobles inn. Da er det til slutt bare å ønske lykke til og avtale første kontroll. Ingvild Gullvåg Wiig Trondheim 20 Optikeren 04 /03

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Egenvurdering. Ressurser og muligheter

Egenvurdering. Ressurser og muligheter Egenvurdering Ressurser og muligheter // Egenvurdering Hvilke ressurser har jeg? Hvordan kan jeg best gjøre bruk av min kunnskap og erfaring? Hvordan og når kan jeg komme i ønsket arbeid eller aktivitet?

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Skrive søknad. Trinn: 7 Tidsramme: 3 skoletimer+ lekser. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot

Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Søknadsskjema for TransForm Process Trening med Aseema Gjestad Uglefot Praktisk informasjon Navn Fødselsdato Kjønn Nærmeste pårørende (hvis du er under 18 år) ([ ]) ([ ]) ([ ]) ([ ]) Telefon, privat Mobil/tlf.

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON

SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON 2015 - SALG,FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS SALG ER PROSESS DE 12 SALGS SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE SALG-FORHANDLING-KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #06 Tidsstyring. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #06 Tidsstyring. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #06 Tidsstyring Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Fire måter å «gjøre» noe på... 3 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon God tidsstyring starter med, først,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Floristen januar 2014

Floristen januar 2014 1 Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1 Tilbakeblikk på februar og mars 2 Også i februar har snøen glimret med sitt fravær, så syklene har vært flittig brukt. Likeså har det vært en del aktivitet i sandkassen.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON

2015 - FORHANDLING OG KOMMUNIKASJON NORDIC SALES ACADEMY AS FORHANDLING & KOMMUNIKASJON SALG ER PROSESS DE 12 SALGS - SUKSESS KRITERIENE GODE RESULTATER DIN EVNE TIL Å KOMMUNISERE FORHANDLING & KOMMUNIKASJON Bli en profesjonell forhandler Dette 2 dagers kurset i Salg, forhandling & kommunikasjon

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

og tjenesten "Småjobber" hos FINN.no

og tjenesten Småjobber hos FINN.no og tjenesten "Småjobber" hos 22. januar 2015 Ida Maria Haugstveit SINTEF IKT Innhold Om Småjobber Kartlegging av forventet kundereise Kartlegging av reelle kundereiser Tilbakemeldinger fra Om Småjobber

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår 11.06.14 Fire hovedemner Presentasjonsteknikk med Tekna og CecilieTS as 1. Planlegging. Ta rommet. 2. Dine kommunikasjonsverktøy. 3. Argumentasjon. Spørsmål/kommentarer. 4. Struktur og tidsbruk. Oslo,

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder Ved test og retest på de to siste gruppene ble det anvendt en del fysiske del-tester som ikke er anvendt i Aktiv Hverdag tidligere. Disse anbefales brukt videre i Aktiv Hverdag. Les her kort om testene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Arbeidstilsynets veiledning, Arbeid ved dataskjerm (bestillingsnummer 540), gir en mer detaljert oversikt enn selve forskriften.

Arbeidstilsynets veiledning, Arbeid ved dataskjerm (bestillingsnummer 540), gir en mer detaljert oversikt enn selve forskriften. 5 Databriller (Opprettet 2005, revidert 11.02.15) Arbeidslivets normer og regler for arbeidstakers syn relatert til arbeid ved dataskjerm reguleres i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR-2011-12-06-1355).

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer