Mer turbulens i vente i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mer turbulens i vente i Europa"

Transkript

1 Mer turbulens i vente i Europa 5. september 2011 En krise i Europa rykker nærmere Med kraftig nedjusterte vekstanslag for USA og Europa forverres bank- og statsgjeldsproblemene i Europa. Rentemarkedet priser inn en lang periode med lav vekst og lave renter. Aksjemarkedet har et noe mer optimistisk syn i påvente av at sentralbanken i USA skal begynne en ny runde å trykke penger (QE3). Det er dermed oppstått et spill mellom markedet og sentralbanken der markedet krever mer og mer stimulering. Med svake vekstutsikter og meget svak sysselsetningsvekst kan det derfor ligge an til at sentralbanken vil føle seg presset til å levere QE3 allerede i løpet av september. Det vil i så fall gi en viss lettelse, men som vi så med QE1 og QE2 er faren at det kun blir en ny kortsiktig positiv effekt i aksjemarkedet. Bankene i Europa er i dyp krise siden de eier mye statsobligasjoner fra de kriserammede landene. Tillitskrisen i bankmarkedet i Europa har gitt høyere lånekostnader for banker både i Europa og i Norge. Høyere innlånskostnader tilsier at bankene, om uroen fortsetter, må heve renten ut til kunder selv om Norges Bank skulle holde renten uendret slik som vi tror. Vi ser for oss at uroen internasjonalt gradvis vil føre til dempet vekst og aktivitet også i Norge, noe som reduserer behovet for Norges Bank til å sette opp renten. Vi venter uendret styringsrente i år og neste år. Mot en deling av euroen på sikt? Denne måneden vil det komme viktig informasjon om de kriserammede landene i Europa vil greie å stramme inn nok til å opprettholde markedets tillit. Samtidig vil de rikeste landene anført av Tyskland møtes for å diskutere den videre støtten. Motstanden mot videre støtte er økende i befolkningen, og det er opp til lederne å forklare hvorfor det er riktig å betale for andre lands overforbruk. Realiteten er at noen må ta et tap etter at de svakeste økonomiene har tatt opp for mye gjeld. Den svake veksten i Europa gjør det usannsynlig at de vil greie å få kontroll med gjelden på egen hånd. Tysk høyesterett skal denne måneden avgjøre om det er grunnlovsstridig å gi krisehjelp til Hellas. Merkel driver valgkamp hjemme og vil derfor trolig føre en tøff linje mot Hellas. En vei ut av den fastlåste situasjonen er å dele euroen i 2. Da kan en tillate de svakeste landene å devaluere kontrollert noe som vil gi en rask forbedring av konkurranseevnen. Det ligger an til en måned i Europas tegn med høy sannsynlighet for videre bankuro og videre børsfall. Hellas: Renten for å låne til den greske stat har steget kraftig Elisabeth Holvik Sjeføkonom Sparebank 1 Gruppen Kilde: Sparebank 1 & Macrobonds

2 Utviklingen i august August ble preget av angst for en ny økonomisk nedtur med påfølgende kraftig fall på verdens børser og nedjusterte forventninger til alt fra vekst, inntjening, inflasjon til renter. En lang rekke svake nøkkeltall har ført til en kraftig nedjustering av vekstutsiktene fra de fleste analysebyråer, sentralbanker og analytikere. Risikoen for en resesjon i både USA og Europa har økt, og sentralbankene signaliserer at rentene vil bli holdt uendret i lang tid. Selv Norges Bank er i tenkeboksen og vil trolig måtte justere ned sine ambisjoner om å heve renten tilbake til gamle normale nivåer. Vi holder på vår prognose om at renten vil bli satt ned i Europa som følge av mer turbulens fremover, og at Norges Bank vil holde renten uendret ut året og kanskje hele neste år. Nedgradering og svake utsikter for vekst i USA USA fikk i forrige måned nedgradert sin statsgjeld fra AAA til AA+ av ratingbyrået Standard & Poor, både som følge av manglende politisk styringsdyktighet og som følge av manglende vilje til å redusere den raskt voksende statsgjelden i møte med en aldrende befolkning. Nedgraderingen vil tvinge Obama til å kutte mer og raskere i statens utgifter for å bevare tilliten blant andre ratingbyråer. Dermed vil det være vanskelig å finne rom for nye finanspolitiske stimuleringer. Resultatet vil trolig være en lengre periode med svak vekst og høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i august holdt seg stabil på 9,1. Talende nok ga summen av økte ansatte i privat sektor og reduksjon i antall offentlige ansatte null sysselsetningen i august. Kutt i offentlig sektor vil legge en demper på sysselsetningstallene fremover og bidra til at bedrifter og husholdninger bli mer forsiktige med å investere. Mange vil også miste arbeidsledighetstrygden når den maksimale grensen på 2 år løper ut. Sentralbanken har ikke gitt startsignal om å sette i gang en ny runde med å trykke penger, men markedet håper og regner med at de vil starte i løpet av høsten. En svak dollar hjelper eksportbedriftene i USA og noe lavere olje- og bensinpris gir litt hjelp til bedrifter og husholdninger. Risikoen for at USA vil oppleve en ny nedgangsperiode er klart tilstede. Kraftig børsfall og fall i lange renter Verdens børser opplevde sitt kraftigste fall siden oktober 2008 i august som følge av svake vekstutsikter, statsgjeldskrise og politisk handlingslammelse både i USA og Europa. I Europa falt FTSE Eurofirst med nesten 11% mot et fall i oktober 2008 på nesten 13%. Den brede globale FTSE indeksen falt i august med vel 7%, mens børsene i USA falt vel 5%. Renten på statsobligasjoner i USA og Tyskland falt til det laveste nivået på 60 år i løpet av august, men steg mot slutten av måneden til rundt 2,2%. Gull steg i løpet av august til nye rekordnivåer i likhet med andre flukt til sikkerhet aktiva som sveitser franc og til dels norske kroner og japanske yen. Oljeprisen holder seg stabilt høy og ligger rundt USD pr fat. Dyrere og mindre tigjengelig kreditt Økt risikoaversjon og uro for en ny bankkrise i Europa har ført til en tiltagende kapitaltørke. August er normalt en meget rolig måned siden det er feriemåneden i Europa og USA. Lite volum har forsterket volatiliteten og uroen, og gjort investorer ekstra forsiktige. Det globale markedet for å hente kapital stoppet neste helt opp i august, og i Europa ble det ikke hentet inn penger til et eneste solid (med høy kredittrating, såkalt investment grad) i august. Det er første måned uten slik kapitalinnhenting siden euromarkedet ble etablert i Globalt ble kun 12 high-yield (lån karakterisert av lav kredittrating og derav høy lånerente) obligasjoner utstedt i august, det laveste volum siden november Bankene er helt avhengig av å få tilført likviditet fra sentralbanken for å dekke opp for innlån som forfaller. Markedet regner med mer stimulans fra den amerikanske sentralbanken Mot slutten av august snudde stemningen i finansmarkedet til å bli noe mer optimistisk. Håpet er at den amerikanske sentralbanken skal sette i gang en ny runde med kvantitative lettelser (QE3) og at en skal få en tilsvarende oppgang i aksjemarkedet som vi så etter at QE2 ble annonsert i august Markedet virker nå beroliget for hvert positivt nøkkeltall, og dårlige nøkkeltall fra USA blir møtt med økt tro på at sentralbanken vil annonsere QE3 i løpet av høsten. Sentralbanken har annonsert at de vil utvide sitt septembermøte med en ekstra dag for å kunne foreta en ekstra grundig analyse av økonomien. Mange venter derfor at de vil annonsere QE3 i forbindelse med dette møtet den september. Side 2 av august 2011

3 Hva kan vi vente oss i september? September blir trolig en måned hvor markedet vil få nytt fokus på de fundamentale problemene i Europa samtidig som de fortsetter å håpe på QE3 i takt med svake nøkkeltall fra USA. I Europa vil avgjørelsen om tysk bidrag til redningspakken til Hellas er grunnlovsstridig falle 7. september og det skal stemmes over utvidelse av redningspakken siste uken i september. Begge begivenheter kan skape ny turbulens i markedet. Det er usikkert om de lovede innstrammingstiltakene i Hellas og Italia faktisk blir gjennomført, noe som på ny kan føre til at likviditet til de landene blir holdt tilbake. Sentralbanken i USA skal avholde sitt ekstra lange møte den september, og markedet vil trolig kreve at de annonserer QE3. Vi tror mye negativt allerede er priset inn i markedet. Fortsatt er rentemarkedet langt mer negative i sitt syn på fremtiden enn det aksjemarkedet er. Vi tror rentemarkedet har et mer riktig bilde av utsiktene fremover og at det derfor er en risiko for et videre fall på børsene om uroen i Europa fortsetter. Nedjusterte vekstanslag globalt De fleste analysebyråer har i løpet av sommeren nedjustert prognosene for global vekst kraftig. OECD kommer med oppdaterte økonomiske prognoser 8. september og har varslet at de vil bli kraftig nedjustert. OECD peker på at mange av nedsiderisikoene de så for seg i vår har vist seg å inntreffe, blant annet høye råvarepriser, et meget svakt eiendomsmarked, problemer i banksektoren og mangelen på fremgang i forhandlinger angående internasjonal handel. Svake nøkkeltall fra både USA og Europa de siste ukene øker faren for at de vil falle tilbake i resesjon. IMF har advart om en mulig bankkrise i Europa på grunn av kombinasjonen svak vekst og svakt kapitaliserte banker (se mer om dette på neste side). En svak banksektor vil føre til reduserte utlån. Samtidig varsler flere land om omfattende innstramminger for å få kontroll med statsgjelden. Portugal vil kutte kraftig i offentlig sektor for å overholde avtalen med IMF og EU om å redusere budsjettunderskuddet fra fjordårets 9% av BNP til 6% i år og 3% i Kuttene innebærer at helsesektoren blir kuttet med 15% hvert år mens antall ansatte i offentlig sektor skal reduseres med 2% hvert år. Det blir også innført økt skatt for de med høyest inntekt, noe som også vil skje i Hellas, Irland og Frankrike. Spania vil trolig skrinlegge planen om økt toppskatt, men har innført en rekke tøffe innsparingstiltak og satt et selvpålagt tak på total statsgjeld. Innsparingene i de kriserammede landene vil medføre fallende BNP vekst og dermed økt statsgjeld i % av BNP de neste årene på toppen av økende arbeidsledighet. Trolig vil vekstutsiktene også for de fremvoksende økonomiene bli justert ned som følge av lavere eksport til landene i Europa og USA. Vi tror den europeiske sentralbanken på deres neste møte 8. september vil signalisere at renten vil bli kuttet om vekstutsiktene fortsetter å se så dystre ut. USA få lyspunkt De siste ukene er det kommet en lang rekke svake nøkkeltall fra USA, toppet med den svake arbeidsmarkedsrapporten for august. Den viktige ledende indikatoren som måler stemningen blant bedrifter, kalt ISM, har falt jevnt og trutt til nær 50. Når indeksen er over 50 er det flere bedrifter som vil øke produksjon og sysselsetning enn de som vil redusere. En indeks nær 50 indikerer dermed at aktiviteten blant bedrifter i USA i beste fall vil være stabil i tiden fremover. En tilsvarende undersøkelse blant husholdninger viser en dyster stemning med like lite optimisme som i april Kombinasjonen av høy arbeidsledighet, liten lønnsvekst, fallende boligpriser og dyrere priser for mat og energi gjør at husholdningene har fått betydelig svakere kjøpekraft de siste årene. Den siste tids uro både med hensyn til politisk styringsdyktighet, kraftige børsfall og store fokus på den høye statsgjelden har nok også bidratt til dempet optimisme blant folk flest. Det er vanskelig å se hvor lyspunktene skal komme fra. Når både staten, delstater og husholdninger har stort fokus på å spare og redusere gjeld vil også bedrifter bli forsiktige med å investere til tross for at lånerenten er nær null. Den svake dollaren kan virke positivt for eksportbedrifter og vi venter en viss oppgang i denne sektoren fremover. Med nær null lønnsvekst i USA over mange år har kostnadsulempen mellom USA og de fremvoksende økonomiene krympet, noe som etter hvert kan øke den innenlandske produksjonen. Vi venter ikke en resesjon i USA, heller en lengre periode med svak vekst og høy arbeidsledighet. Faren for et kvartal eller to med negativ vekst har imidlertid økt den siste tiden. Side 3 av august 2011

4 Norges Bank må trolig holde renten lav lenge På forrige rentemøte i august lot Norges Bank renten være uendret og signaliserte at det kan se ut som at vi er i ferd med å nærme oss et lavrente scenario også i Norge. Den siste tids globale uro med påfølgende kraftig fall i renteforventningene ute vil helt klart begrense hvor mye Norges Bank kan sette opp renten uten at det vil føre til en markert renteoppgang. Dermed er Norges Bank igjen i det vanlige dilemmaet hvor de på den ene siden ønsker heve renten for å dempe boligprisveksten men på den andre side ikke vil sette opp renten for å trigge en sterk kronekurs. Norges Bank har kun ett virkemiddel! Norges Bank har et lovpålagt ansvar for å sikre lav og stabil prisvekst over tid. Norges Bank har selv definert denne prisveksten til å være konsumprisveksten justert for avgifter og energi (KPI-JAE). Denne indeksen tar altså ikke hensyn til boligpriser og heller ikke til offentlige avgifter. Utviklingen de siste årene har vist hvor begrenset Norges Banks tolkning av mandatet har vært. Etter at Kina ble med i verdens handelsorganisasjon i 2001 har prisene på importerte varer falt kraftig. Siden importerte varer utgjør 30% av KPI-JAE indeksen har prisfallet fått stor effekt på totalprisveksten i Norge. Samtidig som våre importpriser har falt kraftig har Kinas store importbehov for olje og råvarer bidratt til en kraftig prisoppgang på mange av de varer vi i Norge eksporterer, inklusiv olje. Dermed har vi i Norge nytt ualminnelig godt av Kinas inntreden i verdenshandelen. Ulempen er at vår økonomiske politikk ikke var robust for et slikt Kinasjokk. Statens inntekter steg kraftig, noe som økte offentlig forbruk og sysselsetning kraftig, med påfølgende lønnspress. Den lave importerte prisveksten økte vår kjøpekraft og bidro til å holde renten lav siden Norges Bank styrte etter lav prisvekst. Konkurranseevnen ble gradvis svekket, men det syntes ikke i arbeidsledighetsstatistikken siden mange gikk over i oljebransjen, til offentlig sektor eller over på trygd. De lave rentene bidro til økt gjeldsopptak, både blant husholdninger men også blant kommuner. Gjeldsgraden i husholdninger og kommuner som begge sektorer stort sett har flytende rente er nå på rekordhøye nivåer. På toppen har Norge opplevd en sterk arbeidsinnvandring siden vi har høy aktivitet og høyt lønnsnivå. Dette igjen forsterker presset på boligprisene i de områder flyttestrømmen går, nemlig til større byer knyttet til enten oljeindustrien eller der offentlig sektor vokser. Den økonomiske politikken i Norge er tredelt. Pengepolitikken skal sikre stabil og lav inflasjon over tid. Finanspolitikken skal forsøke å jevne ut svingninger i konjunkturer, og strukturpolitikk skal legge grunnlag for verdiskaping og effektig ressursbruk. Med innføringen av handlingsreglen for bruk av vår oljeformue i 2001 hvor det åpnet for at det hvert år kunne brukes 4% av oljefondet ble imidlertid finanspolitikken satt på kontinuerlig ekspansivt. Selv om fondet vokste langt raskere enn noen kunne tenkt seg så har politikerne brukt om lag max hvert år uavhengig av konjunkturene. Dette har lagt et økt ansvar over på Norges Bank for, i tillegg til å sikre stabil og lav inflasjon, å bidra til å jevne ut konjunkturene. Det er som kjent lett å bidra når konjunkturene er svake, da er det bare å sette ned renten og alle blir glade. Utfordringen kommer nå. Norges Bank skal, om de fortsatt skal se på sitt mandat om stabil KPI-JAE over tid, holde renten uendret for å unngå for lav inflasjon. Hever de renten for å dempe det innenlandske presset på blant annet boligpriser vil det kunne gi en uforutsigbar kronestyrkelse. En annen solid økonomi, Sveits opplever kraftig kapitalinngang og sentralbanken er blitt presset til å sette renten til null og intervenert for å unngå en videre styrking av valutakursen. Utenlandske meglerhus har ved flere anledninger trukket frem den norske kronen som en trykk havn og en god investering på grunn av Norges bunnsolide statsfinanser. Flere virkemiddel for å stabilisere norsk økonomi? Jeg har ved flere anledninger oppfordret Norges Bank til å ta et bredere perspektiv i sin utførelse av pengepolitikken og mer konkret ta et særlig hensyn til pengemengdevekst og gjeldsøkning. Ved å fokusere mer på vekst i pengemengden og gjeldsgraden vil Norges Bank skyve ansvaret for å jevne ut konjunkturene tilbake der den hører hjemme, nemlig hos regjeringen. I hele oppgangsperioden fra 2004 frem til høsten 2008 burde Norges Bank holdt høyere renter og advart skarpere mot den kraftige veksten i pengemengde og gjeld. Dermed ville konsekvensene av den høye bruken av oljepenger ha blitt mer synlig via en sterkere kronekurs, og regjeringen ville trolig ha måttet dempe sin pengebruk (eller brukt den på en annen måte) for å unngå at kronekursen ble for sterk og avskallingen i tradisjonell industri ble for kraftig. Lav rente har vært et svært viktig fordelingspolitisk verktøy i Norge. Det er bakgrunnen for at det er Side 4 av august 2011

5 rentefradrag for gjeldsrenter. Det gjør det svært vanskelig å få politisk vilje til å gjøre noe med de gunstige skatteordningene knyttet til bolig. Den økende utfordringen for Norges Bank med å skulle både stabilisere boligmarkedet og kronekursen for å spissformulere det vil trolig tvinge frem nye virkemidler for å stabilisere norsk økonomi. Her kan det komme noe allerede i forbindelse med statsbudsjettet 6. oktober. Hvis ikke farten i norsk økonomi dempes står vi i fare for å få en særnorsk oppgangskonjunktur med påfølgende høye renter og kraftig kronestyrking. Da vil vi miste mange av våre konkurranseutsatte bedrifter, og enda flere vil ønske å flytte inn til sentrale strøk for å ta høyere utdanning og jobb i enten oljesektoren eller offentlig sektor. Den kraftige boligprisoppgangen vi ser i dag skjer i all hovedsak i de større byene knyttet opp til oljesektoren eller der store offentlige arbeidsplasser er lokalisert. Norges Bank må velge å stabilisere inflasjonen Med kun ett våpen må Norges Bank velge om de skal bidra til å dempe presset i boligmarkedet eller å prioritere det lovpålagte målet om stabil inflasjon. Velger de å sette opp renten for å dempe boligprisene risikerer de at prisvekten de har valgt som operativt mål vil falle videre. I dag er den prisveksten de måler mot kun 1,2% - godt under målet om 2,5%. Sterkere kronekurs gjør at importert prisvekst faller og dermed vil også prisindeksen falle. Norges Bank skal selvsagt se for seg utviklingen fremover i tid og vurdere faren for at prisveksten tar seg opp fremover. Av innenlandske drivere av prisvekst er lønnsveksten den største posten. Med økt aktivitet innen oljesektoren er det et underliggende press på lønninger i Norge. Men, hvis tradisjonen med at konkurranseutsatt sektor fortsatt skal legge rammen for lønnsoppgjøret også i offentlig sektor fremover, taler det for mer moderate oppgjør siden konkurranseutsatte bedrifter vil møte lavere etterspørsel ute som følge av uro og svak vekstutsikter der. En sterk kronekurs svekker dem ytterligere. Av viktige nøkkeltall som er kommet siden rentemøtet i august så er det særlig de store funnene av olje og de sterke utsiktene for oljeindustrien som trekker i retning av høyere renter. Det samme gjør den kraftige prisoppgangen på boliger i sentrale strøk. Svak detaljhandel, mer pessimistiske bedrifter og husholdninger, samt tendens til mindre og dyrere kreditt er argumenter for å holde renten uendret. Norges Bank har neste rentemøte 21. september og jeg tror de vil signalisere at de svake vekstutsiktene globalt og den store uroen som er i banksektoren i Europa vil føre til at Norges Bank vil holde renten uendret en tid fremover. Trolig vil de allikevel vise en rentebane som på noen års sikt peker mot en nær normal rente rundt 4-5%. Det vil være deres bidrag til å dempe boligprisoppgangen ved å minne de som vurderer å gå inn i boligmarkedet på å ta høyde for at renten på sikt skal opp. Jeg tror med den uro som er internasjonalt så vil det være svært vanskelig for Norges Bank å sette opp rentene uten at det vil gi en vesentlig sterkere kronekurs. Det meste taler for at styringsrenten derfor blir holdt uendret lenge. Dyrere innlånskostnader for norske banker vil imidlertid medføre noe økte utlånsrenter for bankkunder uavhengig av om Norges Bank setter opp renten eller ikke. Norge: moderat penge-og kredittvekst Norge: finansuro smitter kredittpåslaget øker Kilde: Sparebank 1, Macrobonds Side 5 av august 2011

6 Krise i Europa Europas valutaunion er i krise. Historisk har valutaunioner vært benyttet som et virkemiddel på veien mot en felles stat. Norge har deltatt i flere runder med valutaunioner, senest den skandinaviske myntunion fra 1875 til Et fellestrekk er at slike unioner enten leder til en full politisk og økonomisk integrasjon eller at de splittes opp slik som det skjedde i Norge i USA har hatt en felles valutaunion for sine delstater siden 1865, som har ledet til en fullt integrert politisk union med føderal politikk og en sentralbank som kan trykke penger. Europa har valgt en modell hvor sentralbanken ikke har mandat til å trykke penger og det er heller ingen integrert føderal politikk. Med svak vekst og krise i mange av landene i Europa vil det tvinge seg frem enten en sterkere integrasjon eller at valutaunionen sprekker opp i en eller flere deler. Jeg tror mest på det siste siden fult sprekk vil kunne føre til økt nasjonalisme, proteksjonisme og ustabilitet mellom landene. Å dele euroen i to kan derfor bli en mulig politisk vei ut av dagens krise for Europa. Valutaunioner kun midlertidig virkemiddel på vei mot felles stat En hovedeffekt av at flere land går sammen i en valutaunion er at en fjerner valutarisiko. Landene som går sammen gir til gjengjeld fra seg et virkemiddel i den økonomiske politikken. Normalt er det slik at land med flytende valutakurs som fører en uansvarlig økonomisk politikk over tid vil bli straffet av markedet og til slutt få en kraftig svekket valutakurs. I en valutaunion kan ikke enkeltlandene trykke penger. Dermed opplever de det samme problemet som du og jeg, at tar vi opp et lån så er det ingen vei utenom å betale lånet tilbake annet enn å slå seg selv konkurs. Uansvarlig politikk skulle derfor føre til at investorer krever en høyere rente for å låne ut til de landene. Kredittmarkedet skulle altså straffe uansvarlige politikere ved å kreve høy lånerente. Slik fungerer det også i USA, der delstater står ansvarlig for sin delstats gjeld og de risikerer å gå konkurs. Lånerenten til de ulike delstatene varierer da også med deres kredittverdighet. Troverdigheten til at de føderale myndighetene ikke vil dekke opp delstaters gjeld har blitt bygd opp gjennom årene siden unionen ble etablert i 1865 og flere presidenter har måtte sende kraftige signaler om at delstatene heller kunne drop dead heller enn å bli reddet av skattebetalere i de andre delstatene. Ulik lånerente var det og for de ulike eurolandene før euroen ble innført, og det er situasjonen i dag. I perioden etter at euroen ble innført falt lånerentene for alle landene i euroområdet ned til om lag det samme nivået som Tyskland. Denne manglende kredittvurdering og feilprisingen av de svakeste landene i euroområdet er bakgrunnen for den krisen vi står overfor i dag. Svakt konstruert Euro-union Når valutaunionen ble innført i Europa var det en lang liste krav til medlemslandene. De viktigste var at medlemslandene maksimalt kunne ha et budsjettunderskudd på 3% hvert år og en maksimal statsgjeld på 60% av BNP. Ingen land skulle svare for andre lands gjeld, og den europeiske sentralbanken skulle ikke kunne trykke penger og understøtte enkeltland i krise. Den viktigste svakheten ved eurounionen var at det ikke var noen sanksjoner mot de som ikke overholdt reglene. Hellas kvalifiserte ikke for deltagelse i unionen i første omgang men fikk være med av politiske grunner. Kravene til budsjettunderskudd og maks statsgjeld ble brutt fra dag 1. Den viktige no-bail out klausulen som var så viktig for at tyskerne skulle akseptere unionen ble brutt ved første korsvei når Hellas søkte om krisehjelp for mer enn ett år siden. Den alvorligste svakheten er at landene er så vidt forskjellige både når det gjelder næringsstruktur, politikk og verdier at det er vanskelig å styre alle landene med kun ett virkemiddel, renten. Ideen om at landene ville vokse seg likere etter hvert har ikke slått til. Tvert imot har de svakere økonomiene ved hjelp av å kunne låne til en tysk rente kunne lånefinansiere både byggeboomer og utbygging av offentlig sektor. På toppen har de svake økonomiene nytt godt av utjevningsmidler som har bidratt til å øke veksten i landene og dermed øke lønnsveksten og derigjennom svekket konkurranseevnen. Det enorme sjokket til verdensøkonomien som Kinas inntreden i verdens handel i 2001 har også påvirket landene i euroområdet svært forskjellig. Mens Tyskland i likhet med Norge har tjent på Kinas inntreden i Side 6 av august 2011

7 form av at de kan eksportere maskinvarer som Kina trenger i oppbyggingen av landet har de sør-europiske landene i langt større omfang blir utkonkurrent av enda billigere vareproduksjon i Kina. Der en før Kinas inntreden kunne bytte varer internt i Europa ble varehandelen gradvis vridd i retning Kina med det som følge at forskjellene i Europa ble større og ikke mindre som tanken var. Daværende tyske kansler, Helmut Kohl, presset gjennom tysk medlemskap til tross for at hele 80% av befolkningen var imot. Det var prisen tyskerne måtte betalte for å kunne forene landet. Tyske velgere har hele tiden blitt beroliget med at euroen skulle være stabil og at de ikke skulle trenge å redd andre land ( no bail-out). De svake økonomiene ble forledet til å tro at de var på en rask reise i velferd opp mot det nordeuropeiske nivået. Det eneste mange i sør-europa nå forbinder med euroen er tap av arbeidsplasser og reduserte velferdsytelser. Ironisk har den felles valutaen som skulle forene de europeiske landene i stedet bidratt til å øke forskjellene og de politiske spenningene i Europa. Tyskere vil ikke betale! Angela Merkel har kansellert en planlagt reise til Russland den 7. september for å være hjemme når høyesterett avgjør om det tyske bidraget til den greske redningspakken er grunnlovsstridig. Det tyske stortinget (Budestag) skal også stemme over hjelpepakken, og Merkel møter økende mistillit blant sin egen koalisjonsregjering. Trolig må hun søke støtte i opposisjonen for å få pakken vedtatt. Den tyske presidenten, Christian Wulff, overrasket stort da han for kort tid siden anklaget ECB for å gå langt ut over sitt mandat når de kjøpte statsobligasjoner fra Spania og Italia. Problemet er at beslutningen om å støtte enkeltland blir fattet av sentralbanken og ikke av demokratisk valgte organer. Tilsvarende kritikk kom fra den tyske sentralbanken da de advarte mot at ECBs kjøpte statsobligasjoner og dermed påførte sentralbanken og dermed indirekte de andre eurolandene kredittrisiko. Som kjent valgte den tyske sentralbanksjefen Axel Weber å trekke seg som kandidat til ny sentralbanksjef i Europa etter Trichet siden han ikke fikk gjennomslag for en tysk sentralbankpolitikk. Bundestag skal stemme over den utvidelsen av krisepakken som ble gjort kjent like før sommeren. Den innebærer at det europeiske krisefondet kan kjøpe statsobligasjoner i andrehåddsmarkedet og til å rekapitalisere banker. Det er ventet at Merkel får støtte fra oposisjonen, men en ytterligere utvidelse av fondet er det svært tvilsomt om tyskerne vil godta. Skulle krisen virkelig smitte over til Italia og Spania snakker en om å øke fondet med ytterligere EUR 2000mrd. Det blir nok en altfor stor kamel å svelge for den tyske velger. Selv om tyskland helt klart har tjent meget godt på den felles euroen, siden den har holdt seg langt svakere enn det en selvstendig tysk mark ville, så er det et vanskelig argument å selge inn til tyske velgere. Som kjent vinner ofte følelser over fornuft når det kommer til valg Hellas og Italia greier ikke å stramme nok inn De siste dager er det blitt klart at de krav som ECB og IMF satte for både Hellas og Italia før sommeren står i fare for å ikke bli gjennomført. Hellas greier ikke å stramme til nok i offentlig sektor og skatteinngangen svikter på grunn av den svake veksten. Dermed er det fare for at IMF vil holde tilbake neste transje på EUR 8mrd av den opprinnelige hjelpepakken fra i fjor på EUR 110mrd. Hvis så skjer må enten Hellas få tilført mer penger fra EU eller det går mot et mislighold. Representanter fra IMF og EU/ECB har vært i Hellas og vil i løpet av en 2 ukers periode bestemme om pengene vil bli utbetalt eller ikke. Like før sommeren begynte ECB å kjøpe italienske og spanske statsobligasjoner mot at Italia og Spania skulle strammer til for å få ned statsgjelden og budsjettunderskuddene. Så langt har Spania fulgt opp det de lovet, mens Italia ser ut til å ikke greier det. Silvio Berlusconi har kun greid å få gjennomslag for noen meget få tiltak og i realiteten satser han på at en bedre skatteinnkreving skal gjøre susen. Dermed er ingen av de upopulære forslagene som økt skatt for de velstående eller økt moms vedtatt. Den manglende gjennomføringskraften i forhold til å stramme inn og få kontroll med statsbudsjettene gjør at investorer vegrer seg for å låne penger til de kriserammede landene. Renten på 2 års lån til den greske stat nærmer seg 50%, mens 10 års lånerente til Italia har steget til 5,13%. Side 7 av august 2011

8 Mot en deling av euroen? Den økende motviljen fra velgerne i Tyskland og andre rike euromedlemmer har ført til økende spekulasjon om at de rikeste landene vil danne sin egen euro en Nordeuro, og la de svakere økonomiene sitte igjen med en Søreuro. Ulempen for de rike landene ved å innføre en egen valuta er at den trolig vil bli ansett som en trygg havn og at den derfor kan styrke seg kraftig. Teoretisk sett mener jeg det er gode argumenter for å dele euroen i to, ikke minst vil områdene med felles valuta være mer like i næringsstruktur og konkurranseevne. Med store eksportoverskudd skal et land få en sterkere valutakurs. Det vil bidra til å balansere global handel og unngå at det bygger seg opp store spareoverskudd som må investeres i finansmarkedene. Jeg tror den indre politiske spenningen vil øke i takt med fallende økonomisk aktivitet og økende arbeidsledighet. Dermed vil presset øke for at hvert land er seg selv nærmest. Det har vært antydet fra flere historikere og statsvitere at det har gått for lang tid siden andre verdenskrig og at de gamle euroentusiastene er borte. Når de som husker hvorfor det var så viktig å forene gamle fiender i et felles økonomisk prosjekt er borte er det få som kan eller vil formidle europrosjektet med entusiasme. Fravær av sterke advokater for euroen kan gjøre det lettere å godta en deling av euroen. Bankkrise i Europa? Som jeg skrev i forrige rapport tror jeg EU vil bli tvunget til å gjøre dramatiske grep for å redde den felles valutaen. Utviklingen så langt tyder på at det ikke er vilje og/eller evne til å gjøre så store grep som er nødvendige. Dermed rykker en bankkrise i Europa nærmere. Den nye IMF sjefen og tidligere franske finansminister, Christine Legard, har uttalt at hun er sterkt bekymret for bankene i Europa og hun oppfordrer innstendig om at de må oppkapitaliseres. Hun brukte sterke ord som We are in a dangerous new phase..banks need urgent recapitalisation. If it is not addressed we could easily see the further spread of economic weakness to core countries, even a debilitating liquidity crisis Sterke ord fra den ferske IMF sjefen. Bakgrunnen er at de stresstestene som er foretatt i europeiske banker ikke har tatt høyde for mislighold av stater. Det vil si at om det skulle skje et mislighold av et land vil det kunne utløse store tap og mulig konkurser i europeiske banker. På bakgrunn av den usikkerhet som er rundt hvor solide bankene i Europa er har interbankmarkedet i Europa i praksis stoppet opp og bankene er helt avhengige av sentralbanken for å få likviditet. Bankene foretrekker å plassere sin overskuddslikviditet i sentralbanken i stedet for å låne ut til hverandre som normalt. Dermed stiger kredittpåslagene i pengemarkedet og alle bli møtt av mindre tilgjengelig kreditt og høyere lånekostnader. Den svake veksten i euroområdet vil øke antall konkurser og mislighold av banklån, noe som ytterligere vil forverre situasjonen for bankene. Resultatet er at bankene vil bli enda mer forsiktige med å låne ut penger, og det er en økt risiko for at kredittflyten stopper helt opp ut mot kundene. Som beskrevet over så var august en rekorddårlig måned når det gjaldt bedrifters mulighet til å låne penger i markedet. Situasjonen minner derfor om opptakten til høsten 2008, og det er all grunn til å følge utviklingen i Europa ekstra nøye i september. Den svake utviklingen i Europa og risiko for bankkrise og resesjon vil trolig føre til at ECB allerede på neste rentemøte i september vil annonsere at de kutter renten. Hellas: 2 og 10 års lånerente stat mot tyskland Europa: KPI, styrings- og pengemarkedsrente Kilde: Sparebank 1, Macrobonds Side 8 av august 2011

9 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 1999 Norge Oslo børs siden årskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 1999 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: Sparebank 1, Macrobonds Side 9 av august 2011

10 Prognoser E (%) Estimater BNP USA 0,0-2,6 2,8 1,4 1,5 Eurosonen 0,5-4,0 1,7 1,2 1,2 Tyskland 1,0-4,7 3,6 3,3 2,3 Sverige -0,2-5,1 5,5 2,5 2,3 Norge Fastland 2,4-1,4 0,0 2,1 2,5 Styringsrente ved årets slutt E 2012E USA 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0-0,25 Eurosonen 2,50 1,00 1,00 1,25 1,00 Norge 3,00 1,75 2,00 2,25 2,25 Valutakurs mot NOK ved årets slutt E 2012E US dollar 6,97 5,78 6 5,2 5 Euro 9,72 8,3 8 7,5 7,4 Britisk Pund 10,17 9,37 9,4 8,6 8,6 Inflasjon E 2012E USA 3,8-0,3 1,1 0,9 1,2 Eurosonen 3,3 0,3 1,9 1,5 1,4 Tyskland 2,8 0,2 1,8 1,4 1,3 Norge - KPI-JAE 2,6 2,6 1,1 1,3 1,8 Arbeidsledighet E 2012E USA 5,8 9,3 9,7 9,6 9,5 Eurosonen 7,6 9,4 10,0 10,0 10,0 Tyskland 7,3 7,5 7,5 7,1 7,0 Norge 2,6 3,2 3,5 3,5 3,5 Side 10 av august 2011

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

Hvis vi er så rike, hvorfor låner vi så mye?

Hvis vi er så rike, hvorfor låner vi så mye? Hvis vi er så rike, hvorfor låner vi så mye? 10. mars 2012 Frykten stiger i Europa, er Spania neste land i trøbbel Spania greide bare å låne EUR 2,6mrd i en auksjon i forrige uke. Dermed øker uroen over

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge

Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge Gjeldskrisen bremser renteoppgang i Norge Gjeldskrisen kan det utvikle seg til en bankkrise? De store statsgjeldsproblemene i USA og Europa og lite styringsdyktig politisk ledelse skaper mistillit og usikkerhet

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Mot rentekutt i Europa

Mot rentekutt i Europa Mot rentekutt i Europa 4. november 2013 Veksten var positiv i tredje kvartal for de fleste land i Europa. De store handelsunderskuddene i kriselandene er borte, og renten på statsgjeld faller. Tyskland

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag 2. juli 2012 Gode intensjoner, men vanskelig å implementere Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat uttalte Albert Einstein. På

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten!

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! 2. november 2011 Kriseløsning med mange uavklarte spørsmål? De europeiske ledere ble på overtid enige om å utvide krisefondet, hjelpe Hellas,

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer