NOTAT 1. INNLEDNING 2. METODE

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Børve og Borchsenius AS Konsekvensutredning Solheim, Langangen Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Siv Wiersdalen Oppdrag nr: INNLEDNING I forbindelse med planer om boligområde ved Solheim, Langangen, Porsgrunn kommune er det gjennomført en naturfaglig befaring i planområdet samt naturtypelokalitet BN (Grinneåsen) i planområdets nordøstre hjørne (se Denne naturtypelokaliteten går videre nord ut av planområdet. Utredningen er utført på oppdrag for Siv Wiersdalen fra arkitektkontoret Børve og Borchsenius AS. Tidspunktet for befaring var på grunn av en mild høst akseptabel. Det er lite trolig at spesielt viktige naturverdier er oversett på grunn av et sent befaringstidspunkt. Dette notater er et revidert notat etter kommentarer fra Porsgrunn kommune. 2. METODE Det er gjennomført naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets håndbok 13 (dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for naturmangfold) og konsekvensutredning etter Statens Vegvesen håndbok 712. Reviderte faktaark utarbeidet i 2014 er lagt til grunn. Dette er standard metodikk ved vurdering av naturmangfold i plansaker. Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabankens Artskart er sjekket ut. Utvalgte funn gjort i 2015 er lagt inn i Artskart. Figur 1. To gamle eiketrær som er forskriftseiker etter Naturmangfoldloven ved Langangsvegen 296. Asplan Viak AS Side 1

2 3. NATURFORHOLD OG MENNESKELIG PÅVIRKNING Planområdet er sørvendt og småkupert består av eksisterende boligbebyggelse i sør samt skog og hogstflater på flata og platået i nord. Det er nylig utført hogst av en stor del av de lett tilgjengelige delene av planområdet. Dette har trolig stort sett vært plantefelt og yngre løvskog. Figur 2. Planens avgrensning er vist i grønt. Asplan Viak AS Side 2

3 Resterende skogkledd areal innenfor planområdet består av yngre lyng- og svakt lågurtpreget skog med variert treslagssammensetning. Furu, eik og osp dominerer, men for øvrig forekommer også lind, hassel, spisslønn og bjørk. Det er en i partier en del einer i busksjiktet. I vest (mot grusveg i vest) er det fattige knauser med blant annet noe lind. Feltsjiktet består av blåbær, tyttebær, hårfrytle, gullris, bringebær, sisselrot, einstape og geittelg. I lågurtparti kommer det inn blåveis, hengeaks, markjordbær, knollerteknapp, gjerdevikke, fingerstarr, liljekonvall, lundrapp og skogsvingel etc. Det kan være et potensial for funn av rødlistede arter, for eksempel sopp knyttet til rikere bakkevegetasjon, men trolig er potensialet lavt sammenlignet med andre rike edelløvskoger i regionen. Figur 3.Østvendt del av planområde med skrinn og ung løvskog på fattige til intermediær berg. Asplan Viak AS Side 3

4 3.1 Naturtypelokaliteter Totalt fire naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold, er registrert innenfor planområdet. Av disse er det tre eiketrær. Disse tre eikene er alle utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven da den har en omkrets over 2.00 m samt ikke står i produktiv skog men i hager. I tillegg er det som nevnt i innledningen en eksisterende lokalitet med rik edelløvskog i nord. I faktaarket for store gamle trær står det (Miljødirektoratet 2014) (kildehenvisninger er fjernet): Store gamle trær er viktige livsmiljø for en rekke arter inkludert rødlistearter. Dette gjelder bl.a. en rekke såkalte epifytter (barklevende arter) av lav, sopp og moser, videre arter på/i død ved fra de samme gruppene, og dessuten mange virvelløse dyr knyttet til ulike mikrohabitater, bl.a. vedmold, hulrom og død ved, men også grov bark. Mange av disse artene er sjeldne og spesialiserte, og mange finnes bare på gamle trær med spesielle egenskaper. De kan også være vertsspesifikke (knyttet til ett treslag/én treslekt), eller til og med vertsspesifikke med strenge miljøkrav i tillegg (f.eks. irsk hinnelav Leptogium hibernicum på gammel ask i boreonemoralt, oseanisk klima, eller billearten eremitt Osmoderma eremita som lever i svært gamle og hule eiker, og krever tette bestander av slike for langsiktig overlevelse). I tillegg har en del treslag også tilknyttete sopparter i samliv med røttene (ektomykorrhizasopp), hvorav noen arter synes å foretrekke gamle trær. Store gamle trær har ikke vært vurderingsenheter etter NiN i arbeidet med rødlistede naturtyper, og er derfor ikke med i rødlista for naturtyper. Figur 4. Naturtypelokaliteter (nr 1-4) registrert i planområdet. 5 og 6 er eiker mellom 1.50 og 2.00 m. 3.2 Eiker Utover de tre forskriftseikene er det registrert to eiker med omkrets på hhv 1.74 m og 1.68 m i omkrets. Disse er vist i kartet som punkt 5 og 6. Asplan Viak AS Side 4

5 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG KONSEKVENSVURDERING 4.1 Konsekvenser rik edelløvskog Konsekvensgraden for tiltaket er vurdert som liten negativ konsekvens. Det er stort sett et større område som nylig er hogd samt ordinære naturtyper og skognatur i Langangens-regionen som blir berørt. Dette forutsetter at den verdifulle rike edelløvskogen i nord ikke blir berørt. Forskriftseika på lokalitet 1 er vurdert separat. Figur 5. Tegning som viser prosjekter veg. Og grønne prikker viser innmålte eiker basert på landmåling. 4.2 Konsekvenser for forskriftseiker I planarbeidet er det lagt opp til å unngå å hogge eika på lokalitet 1. Følgende planbestemmelse er lagt inn for eik 1 og 2. Forslag til reguleringsplan viser en avstand mellom veg/grøft og eika på over 4m. Dette er en tilstrekkelig avstand slik at eika ikke hogges. Det er fjell i dagen/fjellknaus mellom dagens veg og eika. Vegframføring og skjæring på vestsiden/nedsiden av eiketre gjør at grunnen på oversiden kan bli Asplan Viak AS Side 5

6 drenert, spesielt hvis VA-grøft skal gå sammen med vegtrasé. Dette vil kunne medføre dårligere vannhusholdning for eika. Både endret vannhusholdning og skade på eikas rotsone vil begrense eikas levetid, men på den andre siden framskynde dannelse av hulheter og død ved som kan være positivt for arter knyttet til hulheter og død ved. For eika som et viktig naturmiljø er det viktigste at eika ikke blir hogd, og siden vegen er prosjektert slik at dette unngås vil eika kunne bevares. Dette forutsettes at enkelte tiltak gjennomføres i anleggsfasen. Det er utarbeidet et eget notat vedrørende hvilke anleggstekniske forhold som må tilfredsstilles for at eika skal ivaretas. Dette notatet utarbeides av Tore Felin i TNT Landskap og er vedlagt saken (Felin 2016). Konsekvensgraden for dette eiketreet er dermed vurdert som liten negativ konsekvens. Det er usikkerhet knyttet til vurderinger av omfanget av skade på eika, men dersom rota ikke får skade (eller kun en mindre skade) vil eika ivaretas. Dersom eika hogges (ved «uhell» og i strid med plan) er konsekvensgraden vurdert som middels til stor negativ konsekvens. Ved hogst er det mulig med avbøtende tiltak, se kapittel 5. Da vil konsekvensgraden reduseres til middels negativ konsekvens. 5. AVBØTENDE TILTAK I eget notat beskrives hvilke anleggstekniske forhold som må tilfredsstilles for at eika på lokalitet 1 skal ivaretas. Dersom den omtalte eika på lokalitet 1 mot formodning hogges (for eksempel av sikkerhetsmessige forhold) bør restene av treet flyttes ut i egnet område for naturlig nedbrytning slik at de artene som er knyttet til eika i dag får leve videre. Dersom naturtypelokaliteten Grinneåsen reguleres som hensynsområde natur med tilhørende reguleringsplanbestemmelser vil det være positivt for naturmangfoldet. Sentralt i planområdet er det et mindre område med svak lågurteike-/furuskog som skiller seg litt ut i positiv forstand uten at dette området kvalifiserer som en naturtypelokalitet. Dersom det kan ivaretas i planen som et grøntområde er det positivt. 6. KONKLUSJON Det forutsettes at den rike edelløvskogen ivaretas. Når det gjelder eik på lokalitet 1 vil den ivaretas og ikke bli hogd. I følge plantegningene er det tilstrekkelig avstand mellom veg/grøft og eiketreet slik at eika ikke hogges. I eget notat det beskrives hvilke anleggstekniske forhold som må tilfredsstilles for at eika skal ivaretas. 7. LITTERATUR Felin, T Supplerende notat omkring eik på lokalitet 1 konsekvensutredning naturmangfold Solheim, Langangen Miljødirektoratet, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok med revidert faktaark fra Statens vegvesen Konsekvensanalyser. V712 i Statens vegvesens håndbokserie. 224 s. Asplan Viak AS Side 6

7 Vedlegg 1. Beskrivelse av naturtypelokalitet Lokalitetsnr Naturtype Utforming Verdisetting 1. Langangsvegen 296 I Store gamle trær Eik Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang ifbm med konsekvensutredning reguleringsplan for boligutbygging Solheim, Langangen. Lokaliteten er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en storvokst og soleksponert eik ved Langangsvegen 296. Eika står i en hage med naturlig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtype store gamle trær av utforming eik. Figur 6. Storvokst og frittstående eik ved lokalitet 1 Langangsvegen 296 I. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert. Det er et potensial for funn av rødlistede og andre sjeldne arter knyttet til hule trær og rødmuld (spesielt insekter) og til gamle og grove trær med død ved og grov bark-struktur (lav, sopp og moser). Dette gjelder både nå og på sikt da treets strukturer videreutvikles. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Asplan Viak AS Side 7

8 Eiketreet er vitalt og har en omkrets på 2.70 m. Eika har ganske grov sprekkebark på opp mot 2,5 cm. Naturlig hulrom/hulheter ble ikke registrert, men på grunn av treets størrelse er det mulig at det er rødmuld inne i treet. Skjøtsel og hensyn: Treet bør ivaretas dersom det ikke utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Treet bør ikke hogges, men kun beskjæres, dersom det er vurdert som strengt nødvendig ut i fra sikkerhetshensyn. Så mye som mulig av stammen bør stå igjen dersom treet beskjæres kraftig. Minimum 4-5 meter av stammen bør stå igjen. Dette gjelder i særdeleshet hule trær eller trær med grov sprekkebark. Å hogge stammen helt ned til bakken er unødvendig. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en storvokst eik i et landskap med flere grove eiker. Lokaliteten oppnår B-verdi på bakgrunn av størrelse og nærhet til andre grove eiker. Det er et potensial for sjeldne og rødlistede arter ved nærmere undersøkelser, for eksempel i treets krone. Lokalitetsnr Naturtype Utforming Verdisetting 2. Langangsvegen 296 II Store gamle trær Eik Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang ifbm med konsekvensutredning reguleringsplan for boligutbygging Solheim, Langangen. Lokaliteten er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en storvokst og soleksponert eik ved Langangsvegen 296. Eika står i en hage med naturlig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtype store gamle trær av utforming eik. Treet er bestemt til vintereik. Artsmangfold: Både eikehårskål og knappenålslaven skjellnål ble registrert på eika. Dette er begge fåtallige arter. Det er videre et potensial for funn av rødlistede og andre sjeldne arter knyttet til hule trær og rødmuld (spesielt insekter) og til gamle og grove trær med død ved og grov bark-struktur (lav, sopp og moser). Dette gjelder både nå og på sikt da treets strukturer videreutvikles. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Asplan Viak AS Side 8

9 Figur 7. Storvokst og frittstående eik ved lokalitet 2 Langangsvegen 296 II. Bruk, tilstand og påvirkning: Eiketreet er flerstammet, vitalt og har en omkrets på 2.80 m. Stammebasis er grov. Eika har muligens tidligere vært styvet. Naturlig hulrom/hulheter ble ikke registrert, men på grunn av treets størrelse er det mulig at det er rødmuld inne i treet. Skjøtsel og hensyn: Treet bør ivaretas dersom det ikke utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Treet bør ikke hogges, men kun beskjæres, dersom det er vurdert som strengt nødvendig ut i fra sikkerhetshensyn. Så mye som mulig av stammen bør stå igjen dersom treet beskjæres kraftig. Minimum 4-5 meter av stammen bør stå igjen. Dette gjelder i særdeleshet hule trær eller trær med grov sprekkebark. Å hogge stammen helt ned til bakken er unødvendig. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en storvokst eik i et landskap med flere grove eiker. Lokaliteten oppnår B-verdi på bakgrunn av størrelse og nærhet til andre grove eiker. Det er et potensial for sjeldne og rødlistede arter ved nærmere undersøkelser, for eksempel i treets krone. Asplan Viak AS Side 9

10 Lokalitetsnr 3. Langangsvegen 292 Naturtype Store gamle trær Utforming Eik Verdisetting Lokalt viktig (C) Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang ifbm med konsekvensutredning reguleringsplan for boligutbygging Solheim, Langangen. Lokaliteten er en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en soleksponert eik ved Langangsvegen 292b. Eika står i gresskledd bakke i bakkant av bolighuset. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtype store gamle trær av utforming eik. Figur 8. Storvokst og frittstående eik ved lokalitet 3 Langangsvegen 292. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er registrert. Det er videre et potensial for funn av rødlistede og andre sjeldne arter knyttet til hule trær og rødmuld (spesielt insekter) og til gamle og grove trær med død ved og grov bark-struktur (lav, sopp og moser). Dette gjelder både nå og på sikt da treets strukturer videreutvikles. Asplan Viak AS Side 10

11 Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Eika er ikke storvokst og har en omkrets på 1.75 m. Eika har et hulrom i en grein som er falt av, og defineres derfor som hul og innenfor forskriften. Skjøtsel og hensyn: Treet bør ivaretas dersom det ikke utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Treet bør ikke hogges, men kun beskjæres, dersom det er vurdert som strengt nødvendig ut i fra sikkerhetshensyn. Så mye som mulig av stammen bør stå igjen dersom treet beskjæres kraftig. Minimum 4-5 meter av stammen bør stå igjen. Dette gjelder i særdeleshet hule trær eller trær med grov sprekkebark. Å hogge stammen helt ned til bakken er unødvendig. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten består av eik med hulrom i et landskap med flere storvokste eiker. Lokaliteten oppnår C-verdi på bakgrunn av hulrom og nærhet til andre grove eiker. Det er et potensial for sjeldne og rødlistede arter ved nærmere undersøkelser. Lokalitetsnr Naturtype Utforming Verdisetting 4. Grinneåsen (Naturbase: BN ) Rik edelløvskog Rasmarkslindeskog; lågurt-eikeskog Viktig (B) Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt av Trond Eirik Silsand i forbindelse med naturtypekartlegging i Porsgrunn kommune. Lokaliteten er igjen kartlagt av Rune Solvang i konsekvensutredning reguleringsplan for boligutbygging Solheim, Langangen. (Lokaliteten er noe overraskende ikke kartlagt som MiS-område). Lokaliteten er utvidet i nord for å inkludere eldre eikeskog med blant annet grov og hul eik. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av den østvendte og nordvendte lisiden av Grinneåsen. Lokaliteten er avgrenset mot et nettinggjerde mot sedimentasjonsbasseng og gamle E18 mot øst, nye hogstflater samt yngre og fattigere eikeskog i nordvest. Overgangene er glidende i nordvest. Det er blokk- og rasmark på hele østsiden med partier med skredjord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming rasmarkslindeskog i den østvendte lisiden samt blåbæreikeskog og lågurteikeskog og i mosaikk på det øvrige arealet. Asplan Viak AS Side 11

12 Figur 9. Bratt østvendt parti med storvokste løvtrær og grov død ved. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av lind, eik og til dels osp. For øvrig opptrer spisslønn, furu, gran (trolig også spredt fra plantefelt), bjørk og rogn. Det er noe hassel i busksjiktet. Feltsjiktet er middels rikt i partier med fingerstarr, gjerdevikke, skogsvingel og noe blåveis i rikere parti. For øvrig opptrer ormetelg, geittelg, hårfrytle og mye smyle. Flere gode indikatorarter som kystnever, lungenever, eikeildkjuke, rødhodenål og hvitringnål er registrert. Det er et klart potensial for funn av rødlistearter med nærmere undersøkelser av flere organismegrupper. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen i den østvendt lia er gammel og urørt, og med mye død ved, spesielt av osp, men også noe edle løvtrær (lind eller spisslønn) samt noen eikelæger og eikegadd i nord. I lia mot sør er det yngre trær. Det er mange hule trær på lokaliteten. Minimum fem hule lindetrær og fem hule eiketrær er registrert. Det er en grov hul eik uten rødmuld med en omkrets på 2.40 m. Største eiketre for øvrig er på 1.85 m. To spisslønn på 1.65 m i omkrets, osp på 1.60 m og lind på 1.20 m. er registrert. Mange trær med betydelig trealder opptrer trolig. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i en region med mange verdifulle skogs- og edelløvskogslokaliteter i det varierte landskapet rundt Langangen. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør være urørt uten hogst. Det er i dag hogd inntil lokaliteten slik at eksisterende skog bør ivaretas. Eventuelle graner som sprer seg inn på lokaliteten kan tas ut. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av rik edelløvskog med betydelige habitat-kvaliteter i form av grove edelløvtrær, noe død ved av store dimensjoner og mange hule trær på et ganske begrenset areal. Det er et klart potensial for funn av rødlistearter. Asplan Viak AS Side 12