Håvard Lismoen. Norske lederlønninger 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håvard Lismoen. Norske lederlønninger 2005"

Transkript

1 Håvard Lismoen Norske lederlønninger 2005

2

3 Håvard Lismoen Norske lederlønninger 2005 Fafo-notat 2007:06

4 Fafo 2007 ISSN

5 Innhold Forord...5 Sammendrag...6 Formål...7 Opplysningsplikt, sanksjoner og personvern...12 Opplysningsplikten...12 Sanksjonsgrunnlaget...14 Personvern...14 Utvalg og avgrensninger...15 Datagrunnlag og problemer knyttet til pålitelighet...18 TBU aggregert lønnsutvikling for store selskaper...23 Tabelloversikt: lederlønnsutviklingen i 24 norske selskaper Utvikling i lederlønn samlet vurdering...29 Tabelloversikt: Lederlønn i 67 store selskaper Vedlegg 2: Toppledernes pensjoner...46 Vedlegg 3: Eksempel på god rapportering...49

6 4

7 Forord Dette er det andre notatet basert på dataene fra Fafos oversikt over lederlønninger i utvalgte store norske selskaper. Notatet beskriver kunnskapsstatus, dataomfang og utvikling i lederlønninger i identifiserbare selskaper i Norge fra og med Det første notatet kom ut i 2005, og beskrev utviklingen fra 1998 til I dette notatet beskriver vi utviklingen ett år frem i tid, fra 1998 til Lederlønnsdatabasen er etablert på oppdrag for Landsorganisasjonen i Norge (LO). Åpenhet og tilgjengelighet av informasjon er viktige demokratiske prinsipper. Innenfor de fleste samfunnsområder stilles det krav til åpenhet rundt forhold som har betydelige samfunnsmessige konsekvenser. I Norge, hvor demokratiet er tuftet på bred deltakelse fra arbeidslivets parter, er det prinsipielt viktig med åpenhet rundt forhold som har betydning for fordelingen av de goder og verdier som produseres i samfunnet. Store private og offentlige selskaper står for en betydelig andel av den økonomiske virksomheten i landet, og har av den grunn stor innflytelse på sysselsetting, verdiskaping og økonomisk utvikling. Disse selskapenes ledere er, i kraft av sine posisjoner, også viktige normsettere og premissleverandører i den økonomiske politikken spesielt, og i samfunnet generelt. Det er derfor avgjørende at man har mulighet til å rette søkelyset mot disse samfunnsaktørenes aktiviteter. Forfatteren ønsker å takke Kristine Nergaard ved Fafo og Helle Stensbak i Samfunnspolitisk avdeling i LO for kvalitetssikring av rapport, og Jørgen Svalund ved Fafo for innhenting og kvalitetssikring av data. 1 Håvard Lismoen: Norske lederlønninger , Fafo-notat 2006:04. 5

8 Sammendrag Dette er det andre notatet basert på Fafos arbeid med å etablere en lederlønnsdatabase for å følge lønnsutviklingen blant toppledere i (identifiserbare) større norske selskaper. Notatet beskriver kunnskapsstatus, dataomfang og utvikling i lederlønninger i identifiserbare selskaper i Norge fra og med I lys av endrede regnskapsregler for rapportering av lederlønn i 2005 vurderer vi utviklingen i lederlønn og rapportering fra 1998 til Fra og med regnskapsåret 2005 gjelder nye bestemmelser som setter krav til såkalt negativ bekreftelse, innført ved lovendring 10. juni Kravet om negativ bekreftelse utgjør nå 7-31 fjerde ledd. For hver kategori ytelser eller avtaler under 7-31 første, andre og tredje ledd skal det gis negativ bekreftelse på om disse ordningene eksisterer for hver kategori leder dersom selskapet ikke har hatt slike utgifter i inneværende år. I 2005 ble det også vedtatt nye bestemmelser som utvider rapporteringskravene i 7-31 for store selskaper, og som gir en mulighet for at store foretak (allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper) kan gi slike opplysninger i egen rapport om godtgjørelse til ledende personer. Disse regelendringene trådte i kraft 1. januar 2006, og vil derfor først være gjeldende for regnskapsåret Til tross for at selskapene for regnskapsåret 2005 var underlagt en plikt til negativ bekreftelse, er det fortsatt store mangler i datagrunnlaget vi har valgt å bruke, og man må derfor være varsom med hensyn til hvordan man tolker og benytter dataene. Mangel på spesifisering av ulike typer lønnskomponenter i selskapenes regnskaper gjør at lønnsbegrepet ofte er uklart, og derfor rapporteres det ofte på en uensartet måte fra ulike selskaper, og også innenfor samme selskap fra år til år. Dette betyr nødvendigvis ikke at totaltallene for lønnskompenasjon i selskapene er gale, men at det er umulig å vurdere i hvilken grad de faktisk er korrekte. Tabell 4 viser den samlede lønnsutviklingen for selskapene i databasen: Tabell 4: Samlet lønnsvekst i utvalget med 24 selskaper (U24) og i utvalget med 67 selskaper (U67) Lederlønnsutvikling (U24) 27 % Lederlønnsutvikling (U67) 20 % Lederlønnsutvikling ( U24) 145 % Lederlønnsutvikling (U67) 269 % Gjennomsnittlig lønn 2005 (U24) Gjennomsnittlig lønn 2005 (U67) Hva den uensartede rapporteringspraksisen skyldes, er uklart, men man kan ikke se bort fra at noen selskaper bevisst utelater informasjon. Det kan være mange grunner til dette, men et viktig poeng kan være at selskaper nedprioriterer lederlønnsrapportering. Dette fordrer at det legges større vekt på overvåkning av lederlønn enn tilfellet er i dag. Men mangelfull rapportering skyldes neppe selskapenes uvilje alene. Like viktig er nok det forhold at lovteksten fortsatt synes uklar på vesentlige punkter. Hovedproblemet synes å ligge i regnskapslovens 7-31 første ledd, som kan leses som om den bare setter krav til opplysninger om de samlede utgifter til lønn, pensjon og andre godtgjørelser for øverste leder. 6

9 Formål Hovedformålet med lederlønnsdatabasen er å følge utviklingen i lederlønninger i en gruppe større norske selskaper. Selskapene er valgt ut på bakgrunn av deres sysselsettingsmessige betydning og deres betydning for verdiskapning og samfunnsøkonomisk utvikling i Norge. Disse bedriftene, og derigjennom deres ledere, er ofte gjenstand for offentlig debatt, og er selv betydningsfulle premissleverandører i den offentlige debatten. I Justisdepartementets høringsnotat fra 2003 med forslag til endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven heter det at: ( ) ledelsens adferd og forhold som knyttes til personene i ledelsen, herunder avlønningssystemene, har betydning som symbol på bedriften og dens verdier, endog som symbol på samfunnets verdier, og denne symbolvirkningen strekker seg langt ut over de gruppene som er direkte knyttet til selskapet. 2 I de fleste land stilles det i dag krav til offentlighet rundt topplederes lønninger. Fra myndighetenes side kan dette være et ønske om å unngå politiske og økonomiske kostnader forbundet med store lønnsforskjeller i samfunnet, eller et uttrykk for at man ønsker å etablere mer oversiktelige prosesser i næringslivet for å forhindre korrupsjon og annen finansiell kriminalitet. 3 Fagbevegelsen ønsker på sin side å sikre at lederes lønnsutvikling holdes på linje med vanlige arbeidstakeres lønnsutvikling. I en tid hvor norske selskaper karakteriseres av et mangfold av små og store eiere vil en slik indeks også gi viktig informasjon til eiere og aksjonærer. Aksjonærer og eiere ønsker sterkere kontroll og oversikt over transaksjoner i sine egne selskaper, slik at man er sikre på at lederne jobber i deres interesse. På den måten kan en også måle lederes lønn opp imot selskapenes resultater. I kjølvannet av en rekke store finansskandaler de senere årene, hvor Enron og Worldcom er de mest kjente, har det i økende grad vært rettet søkelys mot god eierstyring, såkalt Corporate Governance. Dette er også tilfelle i Norge. Kort oppsummert omhandler dette kontroll og ansvarliggjøring av selskapers virksomhet, og Corporate Governance etablerer prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Prinsipper for lederlønnsgodtgjørelse inngår som en del av dette. Fastsettelse av lederlønn er ansvarsområdet til eierne, og til styrene på vegne av eierne. De store finansskandalene nevnt over viser også at det på dette punktet kan oppstå interessekonflikter mellom ledere og eiere av selskaper, spesielt knyttet til noen typer insentivsystemer for godtgjørelse av ledere. I norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse heter det: Retningslinjene (for godtgjørelse av ledende ansatte) bør bygge på at godtgjørelsen til daglig leder og øvrige ledende ansatte, både i form og størrelse, utformes slik at den frem- 2 Justisdepartementets høringsnotat med forslag til endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven. Justisdepartementet foreslår i høringsnotatet krav om at styret i allmennaksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for selskapets lederavlønningspolitikk, som skal vedtas på generalforsamlingen (http://www. regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2003/horingsnotat-okt-aksjonarinnflytelse-oginnsyn-i-fastsettelsen-av-lederlonninger/2.html?id=276581). 3 Regjeringens Handlingsplan mot Økonomisk Kriminalitet (http://odin.dep.no/jd/norsk/ tema/p / /dok-bn.html). 7

10 mer verdiskapningen i selskapet og bidrar til sammenfallende interesser mellom eierne og ledende ansatte. 4 I forlengelsen av dette kan man også tenke seg at denne interessekonflikten kan utvides til også å gjelde ledelse og andre interessenter ( stakeholders ) i selskapet. Videre er det viktig å ivareta godtgjørelse som et rekrutteringsvirkemiddel. Corporate governance og prinsipper for eierstyring er da et forsøk på å etablere systemer for ledelseskontroll blant annet gjennom vektlegging av åpenhet og tilgang til informasjon. Både i USA og Europa har debatten tiltatt etter avdekkingen av systematisk forledelse og misbruk av aksjonærenes tillit i store børsnoterte selskaper, og som følge av dette er det i flere land vedtatt ny selskapsrettslig lovgivning, bl.a. regler om fremgangsmåten ved fastsetting av lederlønninger. 5 Et annet viktig motiv for å følge lederlønnsutviklingen, sett med norske øyne, er dens rolle i lønnsdannelsen. Lederlønninger er en kilde til irritasjon og konflikt mellom partene i arbeidslivet. Dette har blitt forsterket av mangel på etterrettelige data som har gitt ekstreme tilfeller av lederlønnsutbetalinger uforholdsmessig stor betydning. Den direkte sammenhengen mellom ledernes lønnsutvikling og lønnsutviklingen generelt i samfunnet er ikke så langt blitt underlagt nærmere studier, men av erfaring vet man at sterk lederlønnsvekst ofte blir trukket frem i forbindelse med lønnsoppgjørene i Norge. I NOUen En strategi for sysselsetting og verdiskapning blir det uttalt: Sterk vekst i lederlønninger kan gjøre det vanskeligere å få allmenn oppslutning om moderate lønnsoppgjør og bidra til å svekke oppslutningen om det inntektspolitiske samarbeidet. Høye tillegg til lederne kan også gi inntrykk av at bedriftene har større overskudd å fordele i lønnsoppgjørene enn hva som er realiteten. 6 Selv om det i de senere årene har hatt vært et noe mindre innslag av direkte trepartssamarbeid ved de årlige oppgjørene, er denne felles holdningen fortsatt gjeldende. Dette kom klarest til uttrykk i en felles uttalelse fra Regjeringen og alle arbeidslivets organisasjoner foran mellomoppgjøret i 2003: Arbeidsgiversiden i privat og offentlig sektor vil aktivt arbeide for en lønnsvekst hos lederne i virksomhetene som ligger innenfor rammene for det øvrige arbeidslivet. 7 Lønnsforskjeller mellom ulike grupper vil det alltid være i et arbeidsmarked som det norske, og det er både rettferdig og hensiktmessig at det eksisterer slike forskjeller. Byrdene knyttet til lederansvar for et selskap eller en bedrift skal kompenseres, og det er viktig for selskaper å være attraktive hva angår å rekruttere kompetente ledere. Videre finnes det en rekke andre grupper som har hatt en betydelig økning i sine lønninger sammenliknet med vanlige lønnstakere de siste årene, blant dem meglere og advokater. En likelønnsdebatt vil derfor inkludere et bredere spekter av grupper. Viktigere er det å se indeksen i lyset av kravet fra næringslivet selv om at lønnsutviklingen i Norge skal gjenspeile bedriftenes økonomiske bæreevne. Slik sett vil denne 4 Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. November 2006 (http://www. nues.no/). 5 The Directors Remuneration Report Regulations (SI 2002/1986 DRRR) i England og Sarbanes Oxley Act 2002 I USA. 6 NOU 2000:21 En strategi for sysselsetting og verdiskapning. 7 Fra møtet i kontaktutvalget 22. januar 2003 som ledes av statsministeren, og som ellers består av organisasjonene i arbeidslivet og statsrådene i Finans-, Arbeids-, Kommunal- og Næringsdepartementene hentet fra NOU 2003:100 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Rapport nr. 1,

11 indeksen kunne bidra til å legitimere de lønnforskjeller som allerede eksisterer, men også til å ansvarliggjøre ledere på lik linje med andre arbeidstakergrupper. Man har eksempler på liknende statistikk fra andre land. Svensk LO har gjennomført periodevise undersøkelser av lønnsutviklingen blant makteliten i Sverige, som også inkluderer lønnsutviklingen blant toppledere innen næringslivet (Studie av inkomstutvecklingen för makteliten 1950 till 1995, 1950 till 1999, 1950 till 2000). Dette er gjort for å stimulere til diskusjon og gi legitimitet til kravet om større åpenhet omkring disse spørsmålene. Her identifiseres enkelt selskaper fra ett år til et annet, og man får også tilgang til aggregerte tidsserieanalyser. Lederlønnsdatabasen utgjør et bidrag til å etablere mer etterrettelige og riktigere data som kan brukes som grunnlag i den norske debatten. Selv om den er én blant flere kilder til data, er den unik ved at den også identifiserer utviklingen innenfor identifiserbare enkeltselskaper. Åpenhet rundt lederlønninger og prinsipper for fastsetting av disse kan bidra til å skape mer ro rundt disse spørsmålene, og man vil kunne legitimere de forskjeller som eksisterer, og også rette blikket mot ekstreme lønnsutbetalinger som bidrar til å svekke tilliten til selskaper/næringslivet generelt. 8 8 Harald Dale-Olsen: Skaper høyere lederlønninger bedre bedrifter? Aftenposten, 8. juni

12 Tilgjengelig statistikk Det finnes tre kilder til lederlønnsdata i Norge. Det er selskapenes årsregnskaper, Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister og Statistisk Sentralbyrås ordinære lønnsstatistikk som inneholder data over administrative ledere. Lønnsdata fra selskapenes årsregnskaper omfatter i utgangspunktet alle økonomiske ytelser og fordeler gitt av selskapene til definerte ledere, herunder direkte lønnskostnader, andre godtgjørelser (ofte kalt naturalytelser), utgifter knyttet til pensjonsforpliktelser, fordel ved opsjoner og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs. Opplysningene skal gis som noter til regnskapene eller som egen rapport vedlagt selskapets årsberetning. Et problem knyttet til lønnsdata fra regnskapene har vært at mange selskaper ikke følger regnskapslovens krav til lønnsopplysninger for daglig leder. Dette gjelder også for de større selskapene. Videre er opplysningene som blir gitt, i mange tilfeller ufullstendige. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til disse tallene. I 2005 ble regnskapsloven endret for å bøte på mangelfull regnskapspraksis. Vi skal komme tilbake til hvordan utviklingen har vært etter disse endringene. Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret) inneholder opplysninger om alle typer ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker utbetalt på individnivå, også fordel ved kjøp av aksjer til underpris. Data fra skattedirektoratet vil i utgangspunktet være de mest pålitelige med hensyn til opplysninger om en persons individuelle inntekt fra en gitt arbeidsgiver. Gjennom disse dataene er det mulig å identifisere de korrekte størrelsene på lønnsgodtgjørelse fra et selskap til en arbeidstaker, ved at man knytter bedriftens organisasjonsnummer opp mot arbeidstakers personnummer. I tillegg kan man, på bakgrunn av koder, identifisere og skille ut ulike typer lønnskomponenter i et arbeidsforhold. Men også her er det store feilkilder. I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, bare om hvorvidt en person har et arbeidsforhold til selskapet, og hvilke inntekter personen har fra dette arbeidsforholdet. Dette gjør det vanskelig å skille ut daglig leders arbeidsforhold fra andre arbeidsforhold i selskapet. Leder blir derfor definert som den personen i et gitt foretak som har høyest lønn gjennom to år. Her kan feil oppstå ved at det benyttes lønnsdata fra ansatte som gjennom sin spesialkompetanse mottar høyere lønn enn øverste leder i en periode. Et annet problem med LTO-dataene er at foretak under en viss størrelse ikke inngår i statistikken. Det betyr at ledere i store konsern som ledes fra et holdingsselskap, som ofte ikke har mange ansatte, ikke nødvendigvis vil inngå i datamaterialet. Dette berører en god del av de største norske selskapene. Det gjør at LTO-data ikke egner seg til vårt formål, som er å identifisere utviklingstrekk i større identifiserbare selskaper eller konsern. Opplysningene fra LTO er aggregerte data, noe som gjør at feilkildeproblematikken ikke har samme konsekvenser som ved bruk av data på individnivå. Norsk personvernlovgivning, som setter begrensninger på hvilken type persondata som kan offentliggjøres, og 9 I regnskapene skal det gis opplysninger om øverste leder spesielt, men i tillegg også opplysninger for hele ledersjiktet samlet. Regnskapsdataene slik de fremstår i SSBs statistikk, inneholder bare opplysninger om øverste leder. 10

13 ikke minst mulighetene for kopling av ulike typer registre, legger også begrensninger på bruk av LTO-data. Lederlønnsdata er også tilgjengelig gjennom SSBs ordinære lønnsstatistikk. Dette er statistisk materiale som utarbeides årlig og som bygger på utvalgsundersøkelser innenfor alle næringsområder i privat sektor (med unntak av primærnæringene) med bedrifter fra SSBs bedrifts- og foretaksregister. Statistikken gir nivå, fordeling og endring i lønn blant forskjellige yrkesgrupper, utdanningsgrupper, kjønn og alder innenfor de ulike næringene. Lønn i denne lønnsstatistikken er begrenset til kontante vederlag fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter derfor ikke naturalytelser eller forsikringer, og heller ikke trekkfrie godtgjørelser som pensjoner. Statistikken omfatter alle ansatte uavhengig av yrke og arbeidsoppgaver, og lederlønnsgruppen dekkes av såkalte administrative ledere. I tillegg til å være data på aggregert nivå hvor man ikke vil kunne identifisere individuelle ledere, vil lønnsdataene fra den ordinære lønnsstatistikken heller ikke kunne gi noe fullstendig bilde av lønnsutviklingen blant toppledere i norske selskaper. På bakgrunn av forholdene nevnt over, benytter vi i vår indeks data fra selskapenes årsregnskaper. Senere vil vi også benytte oss av eksisterende lederlønnsstatistikk basert på LTO- og regnskapsdata som offentliggjøres én gang i året i tilknytning til de årlige lønnsoppgjørene gjennom det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Tallene vi finner på bedriftsnivå, kan vurderes i lys av disse. 11

14 Opplysningsplikt, sanksjoner og personvern Opplysningsplikten Informasjon om lederlønn i dette notatet er hentet fra notene i selskapenes årsregnskaper. Fra og med 1999 ble bestemmelser om lederlønnsopplysninger hjemlet i lov om årsregnskap, 10 mens de før dette hadde vært hjemlet i aksjeloven. Disse endringene innebar også at kravene til opplysning ble skjerpet. Siden den gang har det kommet en rekke endringer i lovverket rettet mot ytterligere skjerpelser, sist i Alle aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og statsforetak er pliktige til å sende inn regnskap til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Andre regnskapspliktige selskaper kan unngå denne innsendingsplikten ved å unnlate å overstige fastlagte størrelser med hensyn til inntekt, økonomisk balanse eller antall ansatte. Med hensyn til lønn og godtgjørelser til ledende personer krever regnskapsloven at selskaper opplyser om dette i notene til sine regnskaper. Disse kravene gjelder lønn og godtgjørelse til ledende ansatte og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Både forarbeidene 11 til den gjeldende loven og loven selv fastsetter dette som et ubetinget krav. I 2005 ble det innført en mulighet for store foretak (allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper) til å gi slike opplysninger i egen rapport om godtgjørelse til ledende personer. En slik lønnsog godtgjørelsesrapport må fortsatt inngå i selskapenes årsberetning. Denne regelendringen trådte i kraft 1. januar 2006, og vil først være gjeldende for regnskapsåret Kravene til informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte følger av Regnskapslovens 7-31 og 7-32 for store foretak (og 7-44 og 7-45 for små foretak). I tilknytning til lønn og godtgjørelser i større aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og statsforetak er det først og fremst paragraf 7-31 som er viktig. Den sier: Ytelser til ledende personer m.v. Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester. Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret. Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis. Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte LOV nr. 56: Lov om årsregnskap m.v. (http://www.lovdata.no/all/hl html). 11 Ot.prp. nr. 42 ( ) og NOU 1995:30 Ny regnskapslov.

15 I 2005 ble det også innført nye bestemmelser som utvider kravene i 7-31 for store selskaper. Dette ble gjennomført ved at tidligere 7-31 fjerde ledd ble videreført i en egen 7-31b som gjelder rapportering for store foretak (se nærmere beskrivelse i vedlegg 1). Store foretak i defineres denne sammenhengen som børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper. Dette betyr at de fleste av selskapene i vårt utvalg faller inn under de nye bestemmelsene. I store trekk innebærer endringene mer detaljerte og økte krav til store foretak om å gi spesifiserte opplysninger om blant annet totallønn, godtgjørelser og fordeler mottatt fra foretak i samme konsern, overskuddsdeling og bonusordninger samt ytelser knyttet til tjenester utover normale funksjoner. I tillegg skal det gis mer presise opplysninger om pensjoner og aksjer/opsjoner. 12 Mulighetene for å gi opplysninger i form av en lønns- og godtgjørelsesrapport inngår i disse endingene. Disse endringene gjøres gjeldende for regnskapsåret 2006, og vil derfor ikke bli diskutert videre i dette notatet. I henhold til 7-31 skal det gis opplysninger spesifisert for daglig leder og styre. I tillegg til direkte lønnskostnader (grunnlønn) skal tilleggsytelser i tilknytning til lederrollen også oppgis, dette kan for eksempel være naturalytelser i form av fri bolig eller bil. Videre skal den regnskapsmessige verdien av pensjonsytelser også oppgis (og ikke selve premieinnbetalingen). Disse ulike lønnskomponentene skal spesifiseres for øverste leder, mens de kan slås sammen for medlemmer av styret og bedriftsforsamling. 13 Pensjonsytelser gjennom kollektive ordninger (opp til 12G) er selskapene ikke forpliktet å opplyse om. Videre er man i følge Regnskapsloven i utgangspunktet bare forpliktet til å gi opplysninger om godtgjørelse som direkte vedrører lederrollen, det vil si at eventuelle andre godtgjørelser som er knyttet til konsulentaktiviteter i datterselskaper eller liknende, og som ikke er direkte knyttet til rollen som leder, ikke må oppgis. Fremtidige forpliktelser fra selskapenes side med hensyn til sluttvederlag ved opphør (fallskjermer) og bonus- og insentivordninger skal det også opplyses om. Fra og med regnskapsåret 2005 gjelder nye bestemmelser som setter krav til såkalt negativ bekreftelse, innført ved lovendring 10. juni Kravet om negativ bekreftelse utgjør nå 7-31 fjerde ledd. For hver kategori ytelser eller avtaler under 7-31 første, andre og tredje ledd skal det gis negativ bekreftelse på om disse ordningene eksisterer for hver kategori leder dersom selskapet ikke har hatt slike utgifter i inneværende år. Det nye fjerde ledd sier: Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser eller annen godtgjørelse til daglig leder, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, skal det opplyses særskilt om dette. I tillegg til de krav som følger av 7-31, stilles det også krav til opplysninger om lån og sikkerhetsstillelse til ledende ansatte, medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen samt aksjeeiere i regnskapslovens paragraf Regnskapsloven inneholder i tillegg bestemmelser som regulerer krav til opplysninger om aksjer eller andeler i selskapet, samt rettigheter til slike som eies av daglig leder, ledende ansatte (store foretak) og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, jf. regnskapslovens paragraf 7-42 tredje ledd for små foretak og paragraf 7-26 tredje og fjerde ledd for øvrige foretak. For store foretak skal det i tillegg gis opplysninger om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike som eies av nevnte personers nærstående, jf. regnskapslovens paragraf 7-26 fjerde ledd. Hovedvekten i dette notatet vil ligge på de lønnskomponentene som følger av regnskapslovens Ifølge Finansmarkedsavdelingen, Juridisk seksjon, Finansdepartementet. 13

16 Sanksjonsgrunnlaget Fravær av rapportering eller mangelfull rapportering vil i utgangspunktet utgjøre et brudd med regnskapsloven, og sanksjoner knyttet til slike brudd følger av regnskapslovens kapittel 8, 8-3, som gjelder utstedelse av forsinkelsesgebyr, og 8-5, som gjelder straff. Forsinkelsesgebyr gjelder bare hvis regnskapene leveres for sent. Med hensyn til straff trår denne paragrafen i kraft ved vesentlige overtredelser og/eller uaktsomme og forsettlige overtredelser som nødvendigvis ikke er av vesentlig karakter. I forrige notat ble det hevdet at det var uklart om mangelfull lederlønnsrapportering i det hele tatt er straffebelagt. Ved en nærmere gjennomgang av lovverket synes det som om det eksisterer en mulighet for å ilegge straff for manglende rapportering. Strafferammen for overtredelser av vesentlig karakter er bøter eller fengsel inntil tre år, og foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Strafferammen for overtredelser som ikke er vesentlige, er satt til bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Bestemmelsene knyttet til straff i regnskapsloven er gitt en generell utforming, og det er ikke spesifisert hvilke konkrete brudd på lovgivningen som er straffebelagt. Det finnes ingen rettspraksis/tolkning rundt i hvilken grad mangel på lederlønnsrapportering er straffebelagt, og om det utgjør en uaktsom eller forsettelig vesentlig overtredelse eller bare en uaktsom eller forsettelig overtredelse. I tillegg strafferammen i lovverket plikter også revisor å gi påpekninger i revisjonsberetninger i de tilfeller hvor regnskapsreglene ikke etterfølges. Dette er ment å ha en preventiv effekt i seg selv. I tillegg har Oslo Børs egne kontrollrutiner for store foretak. Kredittilsynet har også egne kontrollsanksjoner overfor store børsnoterte foretak, og kan blant annet true med pålegg i de tilfeller man finner at selskapenes rapportering ikke er god nok. Det er ikke klart i hvilken grad dette er gjort i tilknytning til rapportering av lederlønn. Personvern Selskapenes årsregnskaper, årsberetninger og revisjonsberetninger er offentlige dokumenter, noe som betyr at det er åpent for enhver å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene. 14 Alle opplysninger om lønn som direkte eller indirekte kan spores tilbake til enkeltindivider, vil være personopplysninger, og vil derfor være meldepliktige eller konsesjonspliktige overfor Datatilsynet. Lederlønnsindeksen som dette notatet bygger på, faller inn under Lov om behandling av personopplysninger. 15 Prosjektet har derfor vært til vurdering hos Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD), som er datatilsynets personvernombud i saker som omhandler forskning. NSD har godkjent oppføringen av lederlønnsindeksen, og finner at opplysningene som brukes, kan behandles med hjemmel i personvernlovens 8 d. Tatt i betraktning at dataene som brukes, er offentlig tilgjengelig informasjon, har det ikke vært nødvendig å basere registreringen av disse dataene på samtykke fra selskapene i utvalget. NSDs avgjørelse omfatter bruk av opplysninger fra selskapenes regnskaper. 14 Regnskapslovens paragraf

17 Utvalg og avgrensninger Regnskapsdataene er hentet inn ved kjøp av data fra Brønnøysundregistrene, eller de er lastet ned fra selskapenes internettsider. I de fleste tilfeller gjelder dette regnskaper i selskapenes årsrapporter, men i noen tilfeller er det bare regnskapene som er hentet inn. Tidligere ble det forsøkt å få tilgang til regnskapene ved direkte kontakt med selskapene. I de fleste tilfellene ble denne forespørselen avvist fra selskapenes side, ved at de viste til at lederlønnsinformasjonen gjøres offentlig tilgjengelig gjennom Brønnøysund-registrene i august hvert år. Dette betyr at det ikke har vært mulig å etablere oppdaterte tall på lederlønn før denne tid, og at man derfor får et etterslep i tallgrunnlaget. Etterslepet i denne databasen er mindre enn etterslepet som eksisterer i SSBs tallmateriale (se TBU). Lederlønnsdatabasen består nå av lønnsopplysninger fra selskaper som er blant de største i Norge målt i antall ansatte. Selve databasen er ufullstendig, da flere av konsernene har mangelfull rapportering i sine årsregnskaper, og vi trekker derfor ut to utvalg av selskaper fra databasen. I det største utvalget er det nå 67 selskaper. De er plukket ut på bakgrunn av at de gir opplysninger om lederlønn i sine regnskaper over tid. Opplysningene som gis, varierer med hensyn til både detaljnivå og kvalitet, og bare et fåtall gir opplysninger på et slikt detaljnivå at man med sikkerhet kan si at de tilfredsstiller regnskapslovens krav. Videre har vi plukket ut et mindre utvalg på 24 selskaper som oppgir informasjon på et slikt detaljnivå at de i noen grad må sies å tilfredsstille kravene til rapportering. Selskapene i det mindre utvalget er valgt på bakgrunn av sammenliknbarhet med hensyn til rapporteringspraksis, det vil si at rapportering fremstår som relativt standardisert på tvers av selskaper og over tid. De gir tilstrekkelig informasjon til en analyse av lederlønnsutviklingen på mikronivå. Databasen inneholder all informasjon om lederlønninger som selskapene opplyser om i sine årsregnskaper, i tillegg til bakgrunnsvariabler som organisasjonsnummer, navn, morselskap/eier, antall ansatte, adresse og informasjon om hvor opplysningene er hentet fra (kilde). Med hensyn til lønnsvariabler har vi forsøkt å fange opp alle tenkelige godtgjørelser til øverste leder, og vi har også en egen variabel på selskapenes egen definisjon av lønnsbegrepet (det vil si hva lønnsbegrepet inneholder). Følgende komponenter ligger i databasen: totallønn (eller de samlede lønnsutgiftene), basis- eller grunnlønn, andre godtgjørelser, pensjonskostnader, pensjonsgrunnlag, sluttvederlag, bonus- eller prestasjonslønn, aksjer og/eller opsjoner. I tillegg finnes det en restkategori for godtgjørelser som vanskelig lar seg plassere innenfor en av de ovennevnte lønnskategoriene. Bakgrunnsinformasjon om selskapene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, et sentralt register for registrering av næringsvirksomhet. Selskapsdataene er i utgangspunktet hentet inn på foretaksnivå. Et foretak er det samme som en juridisk enhet. En bedrift, derimot, defineres som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Et foretak kan altså bestå av flere bedrifter. Dataene er videre bearbeidet ved Fafo i de tilfeller hvor tallene omhandler en juridisk enhet som utgjør en del av en større gruppe- eller konsernstruktur. Vi har da supplert med data hentet fra Dagens Næringsliv og Kapitals 15

18 fem hundre største bedrifter. 16 Det har vært nødvendig å bearbeide dette materialet selv, da ikke alle konsernrelasjoner er registrert hos SSB (eller i Enhetsregisteret). Dette er gjort for å kunne identifisere den øverste juridiske enheten, morselskapet, som har kontroll over og ansvar for underliggende enheter datterbedrifter. Det har vært et mål i indeksen å få oversikt over den høyeste juridiske enheten i konsernet som har kontrollerende eiermakt over underliggende enheter (eller bedrifter). I de tilfeller hvor det ikke er ett, men flere overordnede kontrollerende morselskaper (ingen med bestemmende aksjemajoritet), blir det underliggende selskapet den juridiske enheten som benyttes i indeksen. Utenlandske selskaper (datterselskaper heleid av utenlandske konsern) eller norske selskaper med utenlandske eiere (tidligere heleide norske selskaper som nå er heleid av utenlandske konsern) er ikke tatt med i indeksen. Det er flere grunner til dette. Først og fremst skyldes det et ønske om å se på norske selskapers godtgjørelse av sine ansatte ledere innenfor en norsk kontekst, hvor lønnsfastsettelsen ses i lys av norske styretradisjoner og normer for eierstyring. Lønnsdannelsen i utenlandske selskaper i Norge vil være basert på andre normer og tradisjoner. Et mer strukturelt problem er det faktum at utenlandske selskaper i all hovedsak har datterselskaper i Norge, mens hovedkontorene og øverste ledelse vil sitte i et morselskap i et annet land. Ledere i datterselskaper vil naturlig nok ha lavere lønn enn ledere i morselskaper, og det vil derfor ikke være naturlig å sammenlikne en toppleder i et norsk selskap med en leder for et datterselskap av et større internasjonalt konsern. Samtidig er det et viktig poeng at utviklingen i lederlønn ikke kan ses isolert fra utviklingstrekk internasjonalt. Vi ønsker ikke å undervurdere viktigheten av å se lederlønninger i et internasjonalt komparativt perspektiv, men utenlandske foretak vil være mindre relevante når det gjelder problemstillinger knyttet til innenlands lønnsutvikling. Det er ganske godt kartlagt at norske lederlønninger er relativt moderate sammenliknet med lederlønninger i andre land, spesielt England og USA. 17 Viktigere er det å sammenlikne lønn mellom grupper/individer i Norge. Tidligere studier av norske lederlønninger viser at det kan være store forskjeller mellom selskaper i ulike næringer. 18 Ekstremt store avlønninger er ofte unntaket, men det er vanskelig å identifisere slike lønnsavvik i den eksisterende lederlønnsstatistikken. Et annet viktig argument for ikke å ta inn data fra utenlandske selskaper er at markedet for lederlønninger, et begrep ofte brukt for å forklare forskjeller i lønnsutvikling mellom ledere og vanlige lønnstakere, først og fremst er et nasjonalt marked, da norske næringslivsledere bare i sjelden grad søker seg til eller får toppjobber i utlandet. Holdenutvalget som la frem sin innstilling i 2000, sier det slik: På noen områder er arbeidsmarkedet for ledere delvis overlappende mellom Norge og andre land. Norske bedrifter som ønsker å rekruttere personer som har lederjobber i andre land som reelle alternativ, må ta hensyn til avlønningen i utlandet. I hovedsak er likevel markedet for ledere nasjonalt, og da er lønnsnivået for ledere i andre land mindre relevant Harald Dale-Olsen: Topplønninger i det norske arbeidsliv store kun i norsk målestokk? Søkelyset på arbeidsmarkedet, ISF, Barth, E. og K. Moene: Er lønnsforskjellene for små? NOU 2000:21 Vedlegg 3. Oslo, Finansdepartementet, Harald Dale-Olsen: Topplønninger i det norske arbeidsliv store kun i norsk målestokk? Søkelyset på arbeidsmarkedet, ISF, Holdenutvalget. En Strategi for Sysselsetting og verdiskapning. NOU 2000:21. 16

19 Videre er kravet om moderasjon i lønnsdannelsen i Norge også først et fremst et nasjonalt anliggende, og et argument for å styrke den nasjonale industrien og sysselsettingen. Det vil derfor være mindre hensiktmessig å benytte data fra utenlandske selskaper for å se på hvilket formål lederlønnsindeksen skal ha, eller for å se på uviklingen i norske lederlønninger innenfor en norsk bedriftskulturell kontekst. Sist men ikke minst er informasjon om godtgjørelse av øverste leder i utenlandske selskaper mindre tilgjengelig. Lederne er valgt ut på bakgrunn av deres rolle som daglig leder eller øverste leder i selskapet, og ikke i egenskap av å være eiere. Derfor inngår ikke norske selskaper hvor daglig leder også er majoritetseier, i denne indeksen. Det er flere grunner til dette. Disse mottar sjeldnere store lønnsgodtgjørelser fra selskapene, da en stor del av inntektene deres kommer fra aksjeutbytte. Aksjeeierskap hos øverste leder er bare interessant så fremt det inngår som del av den årlige lønnskompensasjonen. Det følger da at heller ikke kapitaleiere er med i dette utvalget. Selv om eiernes samfunnsmessige betydning er like viktig som den de har som er satt til å forvalte selskapene, vil de etiske kravene som stilles til eiere, ha en annen innretning enn krav som stilles til dem som er ansatt for å forvalte eiernes verdier (og arbeidsplasser). Debatten rundt kapitaleieres inntekter vil derfor være en annen diskusjon. Det er bare øverste leder i hvert selskap som inngår i lederlønnsdatabasen. Det er flere grunner til at vi har valgt å avgrense dataomfanget på den måten. I utgangspunktet vil det også være interessant å se på lønnsutviklingen hos andre representanter i ledersjiktet innenfor et konsern, men kravene til opplysninger om dette i årsregnskapene er svakere enn for øverste leder. Selskapene er forpliktet til å gi opplysninger på generelt grunnlag, det vil si at de bare behøver å gi opplysninger om samlede beløp til øvrig ledelse. På bakgrunn av disse kriteriene er det å anta at lederlønnsdatabasen fanger opp de fleste store selskaper av denne typen med minst ett tusen ansatte i Norge. Ut i fra kriteriene nevnt over har vi forsøkt å trekke ut et representativt utvalg konsern i Norge. Næringsstrukturen i Norge er kjennetegnet ved et stort antall små og mellomstore selskaper (under hundre ansatte). Av registrerte foretak i 2005 var det bare foretak med hundre eller flere ansatte, eller om lag 0,5 prosent. 20 Alle foretakene i denne indeksen har over tusen ansatte. Det er noe usikkerhet med hensyn til hvor mange norske foretak som har tusen eller flere ansatte, da flere av disse selskapene kan være underlagt samme morselskap i et konsern. Videre er det flere selskaper som ikke identifiseres som store selskaper i gjennom bedrifts- og foretaksregisteret da morselskapet har færre enn tusen ansatte. Kort sagt vanskeliggjøres etableringen av et enkelt og oversiktlig utvalg av konsern av at selskaps- og eierstrukturer ofte er uoversiktlige. Vi antar imidlertid at lederlønnsbasen dekker de fleste norske konsern med tusen eller flere ansatte, og at utvalgene som er trukket ut til denne rapporten, dekker om lag 50 prosent av disse. 20 Statistikkbanken 2005 Statistisk Sentralbyrå (http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/). 17

20 Datagrunnlag og problemer knyttet til pålitelighet I det første notatet om norske lederlønninger ble problemer knyttet til datagrunnlagets pålitelighet diskutert. 21 Videre i dette notatet skal vi ta opp igjen denne diskusjonen på bakgrunn av de endringene som ble gjennomført i lovverket i 2005, og som ble gjort gjeldende for regnskapsåret Endringer som først trådte i kraft for regnskapsåret 2006, inngår ikke i denne diskusjonen. Regnskapsloven har siden den store omleggingen i 1999 hele tiden lagt opp til en relativt omfattende redegjørelse for lederlønnssituasjonen i det enkelte selskap (se tidligere diskusjon under opplysningsplikt, sanksjoner og personvern). Men til tross for dette har det vært en rekke svakheter i lovverket som har gjort det problematisk å benytte slike regnskapsdata til statistiske formål. Bestemmelsene i lovverket på lederlønnsrapportering har vært åpne for stort tolkningsrom, og det rapporteres på en uensartet måte mellom selskaper, og innenfor samme selskap fra ett år til en annet. Mangel på spesifisering av ulike typer lønnskomponenter i regnskapene gjør at lønnsbegrepet som er blitt brukt, ofte er uklart, og det har derfor vært knyttet stor usikkerhet til om selskapene faktisk følger opp kravene i regnskapsloven. Dette betyr nødvendigvis ikke at totaltallene for lønnskompensasjon i selskapenes regnskaper er gale, men at det har vært umulig å vurdere i hvilken grad de faktisk er korrekte. Potensialet for feilkilder i datagrunnlaget gjør at man må behandle resultatene med forsiktighet, spesielt på mikronivå. Krav til negativ bekreftelse Regnskapsloven ble i 2005 endret slik at selskaper nå må gi negativ bekreftelse i de tilfeller hvor man ikke har ordninger i henhold til Kravet om negativ bekreftelse fikk virkning fra og med regnskapsåret Slik negativ bekreftelse forkommer i regnskapene også før regelendringene trådte i kraft, men har vært sporadisk og usystematisk. Etter regelendringene synes det ikke som om forholdene har endret seg i vesentlig grad. Man må anta at rapporteringen er mangelfull på dette området, da det ved ujevne mellomrom gis opplysninger om (årlige regnskapsmessige) utgifter til ordninger som ikke er nevnt i tidligere års regnskaper. Det er derfor ofte vanskelig å vite hvilke ordninger som til enhver tid faktisk eksisterer i selskapene. Der selskaper gir negativ bekreftelse, synes dette å være tilfeldig eller et resultat av selskapets egen praksis (det vil si at negativ bekreftelse er gitt tidligere), og ikke nødvendigvis som et resultat av endrede regnskapskrav. Alt i alt er det grunn til å hevde at selskapene ikke følger opp kravene til negativ bekreftelse i lovverket. Lønn, pensjoner og andre godtgjørelser Regnskapslovens 7-31 første ledd setter krav til opplysninger om grunnlønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse. Alle selskapene i vår database oppgir den totale lønnen gitt 21 Håvard Lismoen: Norske lederlønninger , Fafo-notat 2006:04. 18

Norske lederlønninger 1998 2004

Norske lederlønninger 1998 2004 Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo Håvard Lismoen Norske lederlønninger Fafo-notat 2006:04 1 Fafo 2006 ISSN 0804-5135 2 Innhold Innledning...5 Sammendrag...6 1 Formål... 7 2 Tilgjengelig statistikk...

Detaljer

Jørgen Svalund. Norske lederlønninger 2006

Jørgen Svalund. Norske lederlønninger 2006 Jørgen Svalund Norske lederlønninger 2006 Jørgen Svalund Norske lederlønninger 2006 Fafo-rapport 2008:17 Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-626-5 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto: David Trood / Samfoto Omslag: Fafos

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE VEDLEGG TIL DAGSORDEN SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. Forrige regnskapsårs

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood Group ASA. HOVEDPRINSIPPER

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA torsdag 24. mai 2012 kl. 16.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 025-2012 ERKLÆRING OM LEDERNES ANSETTELSESVILKÅR Forslag til vedtak: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA tirsdag 24. mai 2011 kl. 15.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 25. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 10. mai 2007 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundsgt. 17/19 i Bergen: torsdag den 27. mai 2010

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA onsdag 22. mai 2013 kl. 16.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet og

Detaljer

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder Til aksjonærene i Atea ASA Oslo, 30. mars 2012 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 26. april 2012 kl. 10.00 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Global Geo Services ASA

Global Geo Services ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING i Global Geo Services ASA Den 28. mai 2008 klokken 10:00 i Shippingklubben Haakon VII's gt 1 0112 Oslo Tlf: +47 23 23 98 00 Styrets forslag til dagsorden: 1. Åpning

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GREEN REEFERS ASA. Sted: På selskapets kontor i Ulsmågveien 7, 5224 NESTTUN Dato: 18. april 2012 Kl.: 1200.

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING

ORDINÆR GENERALFORSAMLING ORDINÆR GENERALFORSAMLING Herved innkalles til ordinær generalforsamling i Gyldendal ASA tirsdag 27. mai 2014 kl. 15.00 i Gyldendalhuset, Sehesteds gate 4, 0164 Oslo. Generalforsamlingen vil bli åpnet

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA.

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Styret i Eidesvik Offshore ASA innkaller herved til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA onsdag 20. mai 2015 kl 11.00 i Langevåg

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA.

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Styret i Eidesvik Offshore ASA innkaller herved til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA mandag 14. mai 2012 kl 15.00 i Langevåg

Detaljer

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013

Eika Gruppen Godtgjørelsesordninger og godtgjørelse 2013 og godtgjørelse 2013 Konsernet 1. Retningslinjer for godtgjørelse i er finanskonsernet i Eika Alliansen, som er eid av 75 lokalbanker og OBOS. s strategiske fundament er å styrke lokalbanken. Gruppen leverer

Detaljer

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5)

Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Børssirkulære nr. 8/98 (A4, O5) Oslo, 17. mars 1998 Vår ref: TJF/15208 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner Regnskapsføring og periodisering av arbeidsgiveravgift på opsjoner og frittstående

Detaljer

Møtedato: 29. mars 2012 Arkivnr.: 237 2010/827 Saksbeh/tlf: Erik Arne Hansen, 75 51 29 24 Dato: 16.3.2012

Møtedato: 29. mars 2012 Arkivnr.: 237 2010/827 Saksbeh/tlf: Erik Arne Hansen, 75 51 29 24 Dato: 16.3.2012 Møtedato: 29. mars 2012 Arkivnr.: 237 2010/827 Saksbeh/tlf: Erik Arne Hansen, 75 51 29 24 Dato: 16.3.2012 Styresak 32-2012 Erklæring om lederlønn Formål/sammendrag Formålet med denne saken er å vedta erklæring

Detaljer

Innkalling og agenda til ordinær generalforsamling 2015 for Hafslund ASA torsdag 7. mai 2015 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, 0277

Innkalling og agenda til ordinær generalforsamling 2015 for Hafslund ASA torsdag 7. mai 2015 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, 0277 Innkalling og agenda til ordinær generalforsamling 2015 for Hafslund ASA torsdag 7. mai 2015 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, 0277 Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet

Detaljer

«Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets navn er Aker ASA»

«Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets navn er Aker ASA» FORSLAG TIL GENERALFORSAMLINGENS BESLUTNINGER Sak 4. Endring av selskapets vedtekter. Vedtektenes 1 endres til å lyde som følger: «Selskapet er et allmennaksjeselskap med forretningskontor i Bærum. Selskapets

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Borregaard ASA holder ordinær generalforsamling i Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, 0250 Oslo, onsdag 15. april 2015 kl. 14:00. Til behandling

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. september 2010 SAK NR 066-2010 RETNINGSLINJER FOR STATLIG EIERSKAP - HOLDNINGER TIL LØNN Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

26.6.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 14. desember 2004

26.6.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 14. desember 2004 Nr. 38/445 KOMMISJONSREKOMMANDASJON 2008/EØS/38/55 av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjøring til medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper(*) (2004/913/EF) KOMMISJONEN FOR DE

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Mottatt HV RHF 2 2 JUL 2010. Se vedlagte adresseliste Att: Styrelecler. Retningslinjer for statlig eierskap: Holdninger til lederlønn

Mottatt HV RHF 2 2 JUL 2010. Se vedlagte adresseliste Att: Styrelecler. Retningslinjer for statlig eierskap: Holdninger til lederlønn Mottatt HV RHF 2 2 JUL 2010 HELSE- DET KONGELIGE OG OMSORGSDEPARTEMENT amorr Se vedlagte adresseliste Att: Styrelecler Deres ref Vår ref Dato 200700591-/OS 21.07.2010 Retningslinjer for statlig eierskap:

Detaljer

Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs gate 1, Oslo.

Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs gate 1, Oslo. Til aksjeeiere i Songa Offshore ASA Oslo, 30. april 2007 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Songa Offshore ASA avholdes 21. mai kl 17:00 i Shippingklubben, Haakon VIIs

Detaljer

Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk

Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200305516 EP ASL/bj Oslo, 8. januar 2004 Høring Krav om at allmennaksjeselskaper skal fastsette retningslinjer for selskapets lederlønningspolitikk

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER

VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER VALGKOMITEEN LEGGER FUNDAMENTET FOR SAMMENSETNINGEN AV STYRENDE ORGANER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 2014 Gardermoen, 09.09.2014 Stein Sjølie Om valgkomiteer i forretningsbankloven fbl. Fbl. 9.4

Detaljer

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7

30. Straffebestemmelser...7 31. Ikrafttredelse... 7 Utkast Kap.. Anvendelse av allmennaksjelovens regler for egenkapitalbevis...2. Anvendelsesområde og definisjoner...2 2. Registrering i Verdipapirsentralen...2 3. Overdragelse... 2 4. Utstedelse av egenkapitalbevis...2

Detaljer

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader Egenvurdering fra BKK AS mot den norske anbefalingen om Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) datert 28. nov. 2006 Oppdatert pr. 1. februar 2007 Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling 2015

Innkalling til ordinær generalforsamling 2015 Innkalling til ordinær generalforsamling 2015 Ordinær generalforsamling for Odfjell SE avholdes onsdag 6. mai 2015 kl. 16:00 i Conrad Mohrs veg 29, Minde, 5072 Bergen. Til behandling foreligger: 1. Åpning

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

SOLVANG ASA. Innkalling til Generalforsamling 2015

SOLVANG ASA. Innkalling til Generalforsamling 2015 SOLVANG ASA Innkalling til Generalforsamling 2015 Aksjeeierne i Solvang ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling på Radisson Blu Atlantic Hotel, Olav V s gate 3, Stavanger: Til behandling foreligger:

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning

KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning KLP og KLP-fondenes retningslinjer for stemmegivning KLP og KLP-fondenes eierstyring bygger på beste praksis innenfor corporate governance som nedfelt i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.

Detaljer

WILH. WILHELMSEN ASA

WILH. WILHELMSEN ASA INNKALLELSE TIL GENERALFORSAMLING WILH. WILHELMSEN ASA TORSDAG 8. MAI 2008 KL. 14.00 I SELSKAPETS LOKALER, STRANDVEIEN 20, 1366 LYSAKER Generalforsamlingen åpnes av styrets leder Wilhelm Wilhelmsen. Til

Detaljer

Retningslinjer om pålegg om revisjon

Retningslinjer om pålegg om revisjon Retningslinjer om pålegg om revisjon meldinger SKD 9/12, 6. juli 2012 Rettsavdelingen Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer om pålegg om revisjon når årsregnskap ikke er utarbeidet i samsvar med

Detaljer

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder

2. Valg av en person til å undertegne protokollen sammen med møteleder Til aksjonærene i Atea ASA Oslo, 8. april 2014 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes tirsdag 29. april 2014 kl. 10.00 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Rapportering for forsikringsselskaper i forbindelse med årsregnskapet 2014 og kvartalsregnskapet for 4. kvartal 2014

Rapportering for forsikringsselskaper i forbindelse med årsregnskapet 2014 og kvartalsregnskapet for 4. kvartal 2014 Rundskriv Rapportering for forsikringsselskaper i forbindelse med årsregnskapet 2014 og kvartalsregnskapet for RUNDSKRIV: 17/2014 DATO: 15.12.2014 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Skadeforsikringsselskaper Livsforsikringsselskaper

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i 4. mai 2012 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles herved til ordinær generalforsamling i ( Selskapet ) i Selskapets lokaler på Ruseløkkveien 6, 0251 Oslo den 25. mai

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Remora ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Remora ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Remora ASA Det kalles herved inn til ordinær generalforsamling den 10. mars 2008 kl 13.00 i selskapets lokaler i Jåttåvågveien 7 (Hinna Park) i Stavanger, med

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår som innarbeides i note til årsregnskapet for 2012 som egen sak.

Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår som innarbeides i note til årsregnskapet for 2012 som egen sak. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.13 SAK NR 011 2013 ERKLÆRING OM LEDERNES ANSETTELSESVILKÅR Forslag til VEDTAK: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår som innarbeides i note til årsregnskapet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF)

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF) FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: Oslo fredag, 10. februar 2006 05/2019 FM pcb (e) postmottak@finans.dep.no Vår ref: CZ/Intern/26012006 REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA

GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA GENERALFORSAMLING i Torghatten ASA holdes tirsdag 12.mai 2015 kl. 13:00 på Thon Hotel i Brønnøysund SAKSLISTE 1. Konstituering 2. Godkjennelse av årsregnskap, årsberetning og utbytte for 2014 3. Forslag

Detaljer

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 Oppdatert pr. 15. januar 2008 Dokid 10373470 Kap. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1 REDEGJØRELSE

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til Aksjeeierne i Eitzen Chemical ASA 9. mai 2008 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Eitzen Chemical ASA avholdes 28. mai 2008 kl. 10.00 i selskapets kontorlokaler på

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA. Tirsdag 30. november 2010 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA. Tirsdag 30. november 2010 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA Tirsdag 30. november 2010 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i Spectrum ASA (Selskapet),

Detaljer

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING Til aksjeeierne i Gjensidige Forsikring ASA INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 25. april 2013 kl 17.00 i selskapets hovedkontor på Sollerud ved Lysaker stasjon, Drammensveien 288. Registrering fra kl. 16.30.

Detaljer

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak

Oktober 2013. Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak Aksjerelaterte incentivprogrammer i børsnoterte foretak 3 4 1 Etablerte incentivprogrammer 6 2 Nye insentivprogrammer 14 3 Regnskapsmessige forhold 16 4 Skattemessige forhold 17 5 Beskrivelse av datautvalg

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer