PISA Politikk eller pedagogikk? Nordisk studerandeforum, Oslo 12. okt 2013

Transkript

1 PISA Politikk eller pedagogikk? Nordisk studerandeforum, Oslo 12. okt 2013 Svein Sjøberg Artikler på 1 Internasjonale målinger av skolen Norge er med på alt! Men det er ikke vinnerlandet Finland Side 1

2 International comparisons important, but with pitfalls Positive: Inspiration, learning from others Opening new perspectives, alternative solutions Problems: Trivializing results and rankings Misuse, selective use, misinterpretation by media and politicians Overruling of national curricula and priorities A pressure towards a common, universal, decontextualized curriculum De viktigste internasjonale testene PISA: Programme for International Student Assessment Gjennomføres av OECD, hvert 3. år, 15 årige elever: lesing, matematikk og naturfag, etter eget rammeverk, ikke læreplaner TIMSS: Trends in Math & Science Study Mange studier, med røtter tilbake til 1959, tradisjonell skolekunnskap, flere ulike klassetrinn PIRLS: Progress in International Reading Literacy Study Flere testrunder, elever på 4. trinn (10-åringer), senest 2011 (sammen med TIMSS). TALIS: Teaching And Learning International Survey Gjennomføres av OECD, trivsel, arbeidsforhold, tillit. Første runde av TALIS lærere og skoleledere på ungdomstrinnet i I Norge gjennomføres TALIS både på barnetrinnet, ungdomstrinnet og i videregående skole våren Side 2

3 OECD som aktør OECDs ekspertvurderinger og -råd oppfattes som objektive, verdinøytrale, udiskutable som om det ikke finnes alternative valg OECD s mål: Fremme økonomisk vekst og konkurranseevne Fremme vekst i global handel i en fri markedsøkonomi Utdanning er en sentral dimensjon i et slikt perspektiv (og med math and science som nøkkelen!) (Ikke dannelse, solidaritet, empati, fantasi, kritisk holdning, kreativitet, miljøbevissthet etc.) OECD-prosjektet PISA: Bakgrunn og begrunnelse Økende betydning: Utdanning, Human Resources, spesielt MNT-sektoren Metoder og påvirkning: gjennom analyser, statistikk og ekspertgjennomganger. Problem: OECD hadde gode data på input/ressursbruk, lite på output/ resultat Sterkt ønske fra (noen) økonomer i OECD om slike data Likte ikke IEA/TIMSS, økende ønske om egne data Planer fra 1995, realisert som PISA fra 2000 Side 3

4 Politisk / økonomisk bakgrunn for OECD s PISA: OECDs mandat: fremme økonomisk vekst og konkurranseevne i en global, fri markedsøkonomi Dette forklarer de tre fagene i PISA (Reading, Science and Mathematics) OECD hadde allerede gode data for ressursbruk («input») i skole og utdanning Gjennom PISA fremskaffes også data for «output» som de kan bruke i sine modeller og analyser «efficiency, value for money» PISA-skåre blir en felles «gullstandard», et press mot global standardisering av læreplaner: («harmonize») PISA har gitt et press for mer testing og offentliggjøring av resultater («quality, accountability, transparency») PISA, TIMSS og det målbare legger premissene for skolepolitikken Tre ferske norske eksempler Side 4

5 PISA/OECD står sentralt i utdanningsplitikken OECD forekommer 49 ganger PISA forekommer 32 ganger Det henvises til internasjonale undersøkelser 9 ganger. Meld.St. 22 Mai 2011 Stortingsmelding om norsk skole: PISA : 22 ganger OECDs eksperter anbefaler : 52 ganger Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagraf er nesten fraværende Side 5

6 Meld. St mars 2013 PISA : 55 ganger TIMSS : 32 ganger TALIS :(om arbeidsforhold, trivsel etc.) 3 ganger Dannelse : 0 ganger Unntatt som (ut)dannelse Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagraf er nesten fraværende PISA Most influential study Creates the public image of the school. Provides (and creates) evidence for educational policy (which is also the intention!) Side 6

7 PISA testingen: detaljer Populasjon: alle 15-åringer, Utvalg: stort og representativt, trukket som individer (ikke klasser) 2½ time skriftlig test, identisk likt i alle land Oppgaver basert på PISA framework, laget av internasjonale eksperter ( PISA-læreplan?) Ikke knyttet til landenes læreplaner Oppgaver: Real life situations, real life challenges Basert på Authentic texts Kvalitet i alle ledd Oversatt etter detaljerte kvalitetskriterier PISA (OECD): Programme for International Student Assessment Testing every third year Phase 1, 2000: Reading Phase 2, 2003: Mathematics Phase 3, 2006: Science Phase 4, 2009: Reading again All subjects tested each time, to provide time series PISA 2012 Mathematics (Dec ) PISA 70 countries, nearly 1 million pupils tested Plans for 2015, 2018, 2021 Big Science, like NASA, CERN Key element in educational policy in most participating countries Side 7

8 PISA 2009 rapporter PISA 2009: Nordiske land, i forhold til OECD-snittet Side 8

9 OECD-ranking naturfag 2009 PISA 2009, øvrige land Side 9

10 PISA 2009, kjønnsforskjeller i score, Norden Ulikhet mellom de to kjønn i lesing, PISA2009 Side 10

11 Finland: Largest gender difference in favour of girls, also in science PISA-paradoks: Ulikhet mellom de to kjønn, naturfag (PISA 2009) Denmark: Large gender difference in favour of boys Interessant fra PISA Om ulikhet i resultater mellom skoler og elever Side 11

12 Andre land har små forskjeller mellom skoler (men i Sverige øker de!) Variansen i PISA-skåre innen og mellom skoler Noen land har store forskjeller mellom skoler (og stor ulikhet totalt sett) Finland Island Norge Sverige Polen Spania Danmark Irland Canada Australia New Zealand Storbritannia Mexico Portugal USA Luxembourg Korea OECD gj.snitt Sveits Tyrkia Slovakia Hellas Italia Japan Belgia Nederland Ungarn Østerrike Tsjekkia Tyskland Andre positive trekk fra PISA Spredningen i indikatoren for Familiens økonomiske, sosiale og kulturelle status (ESCS) er mindre i Norden enn det som er typisk i OECD-land. Ogsammenhengen mellom familiebakgrunn og prestasjoner er også svakerei Norden enn den gjennomsnittlige sammenhengen innen OECD-området. Side 12

13 PISA har også data om holdninger, men de har fått lite oppmerksomhet Finland: Highest science score PISA 2006 Science mean score Side 13

14 PISA 2006 Science Interest score Finland: Highest in science score, lowest in interest Colombia Thailand Azerbaijan Mexico Jordan Indonesia Brazil Romania Chile Tunisia Kyrgyzstan Portugal Argentina Uruguay Qatar Montenegro Greece Lithuania Russian Federation Turkey Hong Kong-China Croatia Spain Chinese Taipei Italy Macao-China Serbia Bulgaria Hungary Slovak Republic France Luxembourg Germany Japan Israel Austria Slovenia Liechtenstein Latvia Switzerland Belgium Estonia Poland Czech Republic Korea Ireland United States Norway Canada Iceland Australia United Kingdom Denmark New Zealand Sweden Netherlands Finland PISA endret skoledebatten Sannhetsvitne: Kristin Clemet, Utdanningsminister da PISA kom til Norge Side 14

15 Onsdag 5. desember 2001 "Norge er skoletaper Hermed er det solid dokumentert" - Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet Kristin Clemet på pressekonferanse Krigsoppslag over hele Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 PISA, Nordisk studerandeforum, Oslo, 12 Okt 2013 Svein Sjøberg Jens Dolin november Side 18

19 Sammenheng mellom opplevd arbeidsro og skåre? PISA 2003 Skåre i matematikk vs. arbeidsro 0,5 Lite uro 0,4 0,3 PISA-vinnerne ligger både på topp og bunn i grad av uro Japan 0,2 0,1 Korea -0,1-0, Nedl Mye uro Finl. -0,3 Hellas Norge Høy PISAscore PISA-chock not only in Norway! Side 19

20 Fra tallfobi til tallmagi? Jens Dolin november Side 20

21 Side 21

22 PISA i Tyskland 4. Dec 2007 UK schools slip down global table UK secondary school students have slipped down an international league table of reading and maths standards. "At a time of increasing global competition, the UK cannot afford to be 'average'. We need a renewed sense of urgency in tackling the UK's underperformance in literacy and numeracy" Side 22

23 PISA-tests: Now as IQ-tests in Germany (from Frankfurt airport) Australia, Sept 2012, Prime minister Julia Gillard: - By 2025, Australia should be top five in the world - The government will use PISA to track Australia's progress compared with the rest of the world. Side 23

24 PISA-effekter. NOU-er og læreplaner ble skrevet i PISAterminologi (i Nyspråk: «Entreprenørskapskompetanse»..) PISA-skåre opphøyet til en internasjonal «gullstandard», som en «objektiv» målestokk for skolens kvalitet PISA har gitt et press for standardisering av læreplaner, mer testing, konkurranse og offentliggjøring av resultater («quality, efficiency, accountability, transparency») Nasjonale prøver ble innført i Norge, Sverige, Danmark, Australia etc. Men ikke i Finnland de hadde ikke, og har fremdeles ikke, slike tester Side 24

25 Betydningen av PISA: Sannhetsvitne Helge Ole Bergesen (Clemets statssekretær) Side 25

26 PISA og Kampen om virkeligheten Statsministerens nyttårstale 1. jan 2008 In Norway are used to be on top on international rankings. But now we have received a report that shows that we are far from the top, even below average. This is a serious warning! The Government has received the message! Side 26

27 The Government has received the message! Betydningen av PISA: Erna Solberg (Høyre-leder) valgkamp 2009 Side 27

28 OECD as actor OECD s expert advice often seen as scientific, objective, value neutral, not to be questioned as if there are no alternative choices OECD s mission: Promote economic growth, competiveness and development Promote competition in a global market economy Education is a key dimension in this perspective (and math and science as key contents) (Not bildung, solidarity, equity, poverty reduction, empathy, critical attitudes, care for the environment etc.) PISA: 90 % of the world s economy (but not of its population Side 28

29 OECD is not a conspiracy! Not one voice No formal power, only policy advice Strong influence by numbers, indicators and expert advice ( soft power ) Different and conflicting advice given by OECD economists, educators, social scientists The example of policy advice given to Norway (economical review, 2008) August 2008: New OECD-reports with advice with PISA as main input Side 29

30 OECD s anbefalinger til Norge Øke lønnsforskjellene Minske offentlige utgifter Øke arbeidsledigheten? Redusere de mener er alt for raus sykelønn og for lettvinte uføretrygder OECDs råd til norsk skole (ut fra analyser med PISA som input) Skolen kan gjøres bedre (= more cost effective dvs. flere PISA-poeng!) ved å Legge ned små skoler Gjøre klassene større Mer testing (accountability) Offentliggjøre resultater på skole (og lærer?)-nivå Innføre prestasjonslønn for lærere Klar advarsel: Økte bevilgninger vil ikke gi bedre skole Side 30

31 Oppsummering av OECDs råd: Norge bør bli et annet slags land! Upolitiske ekspertråd? Målstyring (også) i offentlig sektor New Public management «Produksjonsmål» og «bunnlinjetenkning» I helsevesenet I politiet I kulturen I skolen I forskning (telle studenter, tellekanter for vitenskapelig «produksjon» Indikatorer, både nasjonale og (ikke minst) internasjonale Side 31

32 Tester, rapporter og evalueringer i offentlig sektor Side 32

33 PISA og TIMSSranking: Viktig for næringslivet og konkurranse-evnen? Losing Our Edge: Are American Students Unprepared for the Global Economy? National Press Club, Washington, DC, December 4, 2007: PISA Release Conference The lessons learned from PISA results can, and should, be used to inform U.S. education policy so that our students graduate ready to compete, thrive, and lead in the global economy of the twenty-first century. Videos etc on Side 33

34 US statement on TIMSS and PIRLS 2011 U.S. Secretary of Education Arne Duncan: December 11, 2012 A number of nations are out-educating us today in the STEM disciplines and if we as a nation don t turn that around, those nations will soon be out-competing us in a knowledge-based, global economy. Side 34

35 PISA- og TIMSS-skåre: Viktig for konkurranseevne og et dynamisk næringsliv? Common sense, godtas uten videre Men stemmer det? Side 35

36 Education rankings are misleading -The common-sense connection between test scores and future economic success doesn't necessarily hold up. For developed nations, there is scant evidence that TIMSS rankings correlate with measures of prosperity or future success. The same holds for a similar test, the Program for International Student Achievement (PISA). 07 January 2013 by MacGregor Campbell New Scientist Magazine issue PISA-testing for an international market: Missing the target? PISA claims to test: Are students well prepared for future challenges? The voice of employers. Two examples Side 36

37 Fit for the Labour Market: What companies need Dr. Frank Stefan Becker, Siemens AG, Copyright Siemens AG. All rights reserved. Professional competence Vital skills for today s employees Thorough knowledge of one s subject Ability to judge analytically, structure one s work, make plausibility checks, carry out research, evaluate information and identify problems Ability to look beyond one s own area of competence and take other factors into account Independence, initiative, independent learning, work techniques, discipline, frustration tolerance, ability to set priorities Interpersonal skills: communication, feedback, a feeling for situations, capacity for teamwork, fluent English Copyright Siemens AG All rights reserved. Page 74 No.6, 2008, Frank Stefan Becker Corporate Communications Side 37

38 Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter: No surprise: PISA has itself become part of the global economy as actor in the privatized educational market Side 38

39 PISA 2015 outsourced to Pearson Financial Times, and The Economist Penguin Group and Dorling Kindersley A series of testing and assessment businesses, beginning with Knowledge Technologies in 2004, AGS in 2005, and National Evaluation Systems and Promissor in Pearson acquired National Computer Systems (NCS, Inc.) and entered the educational assessment and school management systems market in the United States Pearson won the OECD bid for PISA percent of revenues and 80 percent of Pearson profits come from the education business. PISA 2015 outsorced to Pearson Pearson comprises three units: Pearson Education, Penguin, The Financial Times and The Economist. But 75 percent of revenues and 80 percent of profits come from the education business. Won the OECD bid for PISA 2015 (PISA until now: managed by consortia of academic institutions) Side 39

40 Pearson: key lessons for education reform The global study includes a new Global Index of Cognitive Skills and Educational Attainment drawing on existing data from the international OECD-PISA, TIMMS and PIRLS assessments Finland and South Korea top the table of education 'superpowers' (Pearson Press release Nov 27, 2012) PISA-testing, also for schools Side 40

41 PISA-vinnerne som modeller? PISA-turisme Abu Dhabi vil kjøpe Finlands skolesystem Modellene? Learning from Finland the PISA winner? PISA tourism to Finland (a newcomer for foreign trade..) Pasi Sahlberg is a key actor in Finnish educational policy Finland has remained immune to market-based educational reforms, New Public Management and other neoliberal policies Side 41

42 Sahlberg: GERM : Global Educational Reform Movement Increased competition and choice, standardization of teaching and learning frequent testing, test-based accountability, merit-based payment, ranking of schools and teachers Belief in education as a marketplace: privatization and competition and free choice of schools Finland has remained immune, but other Nordic countries have moved to adopt policies that are close to GERM (Sahlberg, p125) Ulik ungdomskultur og testkultur: En feilkilde? Side 42

43 UNDP: Human Development Index, HDI Fremtiden til nesten sørkoreanske tenåringer avgjøres under en ny timer lang eksamen i dag. Andre studenter får fri, kirkene holder nattåpent med fellesbønn og børsen utsetter åpningen. En best mulig utdannelse betyr alt i Sør- Korea. (DN, 13. nov 2008) 85 Supermarket check-out in Singapore: Math and Science Exam preparations! Painkillers Side 43

44 Rangeringer som lek med tall Pearsons input: PISA, TIMSS, PIRLS Men ikke TALIS, CIVIC etc. Fritt for å velge input-data! Her alternativer TALIS: Teaching And learning International Study Side 44

45 Blant de mindre kjente resultatene Talis Aftenposten 19. juni 2009 KS: Kjapt ute med motforestillingene Side 45

46 Kjapt ute med motforestillingene TALIS: Ved denne skolen kommer lærere og elever godt overens Side 46

47 Til slutt: Norsk skole har fått en ny, fin Formålsparagraf Samfunnets mandat til skolen Ny formålsparagraf for norsk skole (fork.).. opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt... byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.. lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar medansvar og medverknad fremja danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Side 47

48 Men Dannelsen (Bildningen) og skolens samfunnsmandat ble glemt i Pisa (og i Bologna?) Artikler om ROSE, PISA etc. folk.uio.no/sveinsj/ 96 Side 48